Nasjonal IKT Tiltak 48: Appendiks

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonal IKT Tiltak 48: Appendiks"

Transkript

1 Nasjonal IKT Tiltak 48: Appendiks Appendiks A: Ryggpasient Appendiks B: Kreftpasient Appendiks C: Visualiseringer

2 Appendiks A - Ryggpasient Casebeskrivelse Pasienthistorie ryggoperasjon 1. Pasienten Ole Olsen født i 1936 henvender seg til fastlegen på grunn av smerter i korsrygg, setet og ben. Han opplever også nummenhet og svakhet i bena. Symptomene blir verre når han går og den siste tiden klarer han kun å gå veldig korte distanser. 2. Fastlegen Fastlege Dr. Johansen undersøker pasienten og starter utredning ved å henvise til MR av ryggen. Resultat fra MR viser at pasienten har forsnevring av spinalkanalen (Spinalstenose) over 3 nivå i korsryggen. I samarbeid med pasienten henviser fastlegen til videre utredning hos ryggteamet ved Fysikalsk avdeling på det lokale sykehus. Pasienten får innkalling i løpet av kort tid. 3. Fysikalsk avdeling Det tverrfaglige teamet ved Fysikalsk avdeling undersøker pasienten, ser på resultater av prøver og vurderer sammen med pasienten at det kan være aktuelt med kirurgisk behandling. Pasienten søkes til kirurgisk behandling og får etter noen uker innkalling til Ryggmøte. Sammen med innkalling får pasienten et Skjema med generelle helseopplysninger som skal fylles ut og medbringes til ryggmøtet. 4. Ryggmøte Under det tverrfaglige møtet presenterer Fysikalsk avdeling en oppsummering av sine funn og vurderer røntgenbilder sammen med blant annet nevrokirurg. De beslutter i felleskap at det er indikasjon for operasjon og inviterer pasienten inn i møtet. Pasienten leverer sitt ferdig utfylte skjema for generelle helseopplysninger hvor han blant annet har oppgitt at han har hjerteproblemer, ingen allergier og hvilke legemidler han bruker. Pasienten informeres om anbefalingen ift operasjon, mulige komplikasjoner, prognose ift infeksjon og nerveskader samt pasientfornøydhet for ryggoperasjon ved sykehuset (info fra ryggregisteret). På grunn av pasientens hjerteproblemer er anestesilege med i vurderingen. Anestesilegen mener det er forsvarlig med operasjon og pasienten beslutter å ta imot tilbudet. Pasienten får diagnosen spinal stenose L2 4. Det sendes søknad til operasjon med kopi til fastlegen og pasienten settes opp til operasjon i løpet av en måned.

3 Pasienten får innkalling til forundersøkelse sammen med informasjon om forholdsregler før operasjon (legemidler som ikke skal brukes osv). og et Spørreskjema for pasienter som skal opereres i ryggen fra Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi. Utfylt skjema skal tas med til forundersøkelsen. 5. Forundersøkelse Noen dager før operasjon møter pasienten opp til forundersøkelse ved Nevrokirurgisk avdeling. Pasienten leverer ferdig utfylt spørreskjema med opplysninger om hvordan ryggplagene påvirker dagligdagse gjøremål og hvordan han opplever sin helserelaterte livskvalitet. Legen som tar imot pasienten dokumenterer innkomstjournal og gir pasienten både muntlig og skriftlig informasjon om den forestående operasjon og det videre forløp. Pasienten får tatt blodprøver og anestesilegen er innom for en siste sjekk før operasjon. Alt ser ut til å være klart for operasjon om 2 dager. 6. Operasjon Pasienten møter opp fastende og blir tatt imot av helsepersonell som gjennomfører de siste forberedelser før operasjon. Kirurgen har samtale med pasienten hvor informasjon om operasjonen og det videre forløp gjentas. Operasjonen gjennomføres uten komplikasjoner og pasienten blir observert ift blodtrykk, puls, blødning og sensibilitet/bevegelighet i underekstremiteter. Det tas blodprøver for å følge med infeksjon og evt andre helseproblemer. Kirurgen fyller ut Registreringsskjema for pasienter som opereres i ryggen til Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi. Pasientens utfylte skjema Spørreskjema for pasienter som skal opereres i ryggen sendes også registeret. Dagen etter operasjon starter pasienten med trening og får instruksjon av fysioterapeut. Han får utlevert øvelsesskjema som skal følges opp på sykehuset og i tiden etter operasjon. Pasienten opplever stor bedring av sine ryggsmerter etter operasjonen og etter noen dager reiser han hjem. Han får med seg NAV sykemelding, resept på blodfortynnende legemiddel (Klexane) og beskjed om å hente hjelpemidler (Toalett forhøyer) hos kommunen. 7. Telefonisk kontroll etter 6 uker 6 uker etter operasjonen blir pasienten oppringt av kirurgen som blant annet etterspør pasientens nåværende evne til å gjennomføre dagligdagse gjøremål og hvordan han opplever sin helserelaterte livskvalitet. (Utgangspunkt i spørsmål fra Spørreskjema for pasienter som er operert i ryggen fra Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi) Pasienten er veldig fornøyd etter operasjonen. Både smerter og nummenhet har forsvunnet og gangdistansen har økt betraktelig de siste ukene. Kirurgen ønsker pasienten lykke til videre og anbefaler å ta kontakt med fastlegen om det skulle oppstå noen problemer. Behandlingen er fullført. 8. Oppfølging fra Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi Pasienten får tilsendt spørreskjema fra Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi 3 måneder og 2 år etter operasjonen. (Med samme innhold som Spørreskjema for pasienter som skal opereres i ryggen )

4 Pasient fakta Andre sykdommer: Pasienten har gjennomgått flere hjerteinfarkt og plages med brystsmerter i perioder Medikamenter ikke fullstendig liste: Nitroglycerin Sublingvaltablett: 0,25 0,50 mg under tungen ved anfall eller før aktiviteter som utløser anfall. Selo-Zok 100 mg depottabletter: 100mg x1daglig Zestril 10 mg, tabletter: 10mg x 1 daglig Furosemid 40mg tabletter: 40mgx1 daglig Albyl-E 75 mg enterotablett: 75mg x 1 daglig Blodprøvesvar før operasjon: Hemoglobin 14,2 g/dl CRP: <5 mg/l Hvite: 4,2 x 109/L Natrium: 140 mmol/l Kalium: 4,0 mmol/l Leucocytter: 4,8 x 10 9 /L Trombocytter: Kreatinin: Albumin: ALAT: ASAT: Troponin T: CK-MB: PT-INR: MR resultat: Oswestry score før og etter operasjon: EQ 5D score før og etter operasjon:

5 Arkitekturskisser / arbeidsprosessbeskrivelser «case ryggpasient» Prosessmodellen beskriver dagens situasjon av "ryggoperasjon" hvor opplysninger om pasienten, sykdommen og inngrepet både lagres i pasientjournalen og rapporteres til Kvalitetsregister for Ryggkirurgi. Helfarget blå bokser beskriver aktiviteter knyttet til papirbaserte rygg-skjema. For fullstendig tegnforklaring, se Figur 5. Figur 1 Arbeidsprosess "ryggoperasjon" med bruk av kvalitetsregister, nåsituasjonen Avgrensninger: - "Utredning" som en del av pasientbehandlingsprosessen er utelatt. - "Oppfølging" er beskrevet i egne diagram, Figurene 3 og 4. - Hvordan kirurgen utvikler sine egne kirurgiske ferdigheter er utelatt. Generelt for arbeidsprosessdiagrammene: plassering av delprosesser/aktiviteter gir ingen indikasjon for prioritet eller hva som er i fokus avstander horisontalt gir ikke indikasjon for avstand i tid heltrukne piler viser sekvens mellom delprosesser/aktiviteter stiplede piler viser informasjonsflyt Standard BPMN (Business Process Model and Notation) er benyttet.

6 Prosessmodellen i beskriver framtidig situasjon for "ryggoperasjon" med bruk av kvalitetsregister. Oransje bokser beskriver aktiviteter med ny funksjonalitet. Grønne bokser viser tilgang til informasjon gjennom ulike «portaler». Med «portal» menes her en hensiktsmessig sammenstilling og framstilling av informasjon. Stiplet «boks» rundt klinikers aktiviteter angir en gruppering av aktivitetene, dvs. at aktivitetene ikke nødvendigvis utføres i den tegnede sekvensen. Figur 2 Arbeidsprosess "ryggoperasjon" med bruk av kvalitetsregister, framtidig situasjon

7 Figur 3 Oppfølging av pasient etter "ryggoperasjon" med bruk av kvalitetsregister, nåsituasjonen

8 Figur 4 Oppfølging av pasient etter "ryggoperasjon" med kvalitetsregister, fremtidig situasjon Sekv ens Figur 5 Tegnforklaring Ytterste ramme, «pool», representerer en prosess. En prosess kan ha en eller flere aktører. Innerste ramme/bane (svømmebane), representerer en aktør/rolle.

9 Appendiks B - Kreftpasient Casebeskrivelse Pasienthistorie cancer mamma Pasienthistorie Undersøkelser Prøvesvar lab Bakgrunn: Det er ikke brystkreft i slekten. Hun har 3 barn. Pasienten har ellers vært stort sett frisk, trener og har et moderat alkoholforbruk. Journalen forteller om et forbruk av sigaretter på 3-6 per dag. Hendelse 1 Vedkommende fikk utført bilateral brystreduksjonsplastikk ca 20 år gammel. Hendelse 2 Mammografi Hendelse 3 Kjent kul i brystet Fastlegen henviser til mammografi i mai Hendelse 4 Innleggelse Juni 2008 innlegges pasient for vaktpostlymfeknutebiopsi og reseksjon av venstre mamma. Hendelse Mammografi 2001 u a 2003 ble anført noe tettere vev i venstre bryst ellers uforandret fra Kontrollbilder fra 2003 viser overprojiserende kjertelvev. Trippeldiagnostikk i mai Ved palpasjon oppdages diffus tumor som er malignitetssuspekt i venstre bryst. 2. Mammografi viser malign tumor. Dette bekreftes også ved ultralyd (2,5 cm). 3. Finnålsaspirasjonscytologi viser cancerceller forenlig med infiltrerende carcinom. 1. Histologi biopsi viser en lymfeknute med Ref 1

10 Pasienten opereres Vaktpostlymfeknutebiopsi, venstre bryst fjernet og lymfeknutetoilette utføres. 13 lymfeknuter (inkludert vaktpostlymfeknuten) ble undersøkt og det er metastaser til 2 av disse. Operasjon gikk bra og forløpet var ukomplisert, bortsett fra væskeansamling carcinommetastase. Perinodal infiltrasjon ikke påvist. 2. Røntgen thorax og blodprøver er normale og gir ikke mistanke om metastaser. Hendelse Poliklinikk Tappet væskeansamling i såret på kirurgisk poliklinikk ca 2 uker etter operasjon. Hendelse 7 Indikasjon for adjuvant kjemoterapi etterfulgt av strålebehandling mot brystvegg og lymfeknutestasjoner. 1. Juli 2008 oppstart kjemoterapi/fec kur 2. August 2008 får tredje FEC kur. Pasienten har vært i god form og har ikke hatt feber eller andre tegn på infeksjon. 3. September 2008 får siste og fjerde adjuvante FEC kur. Fortsatt i god form og opplever lite bivirkninger. 4. Senere samme måned startes ukesbehandling med Taxol, samt behandling med Herceptin. Hendelse 8 Henvisning for vurdering av rekonstruksjon venstre bryst sendes. Hendelse Oktober 2008 kardiologisk undersøkelse og vil følges med pro-bnp framover. Eller noe stiv i ledd og en del hetetokter. Hendelse Kontroll poliklinisk Desember 2008 avsluttet kjemoterapi og lokalregional strålebehandling med fraksjonering planlegges fra januar Ref 2 Ref 3 Ref 4 Hendelse 11 Strålebehandling, poliklinisk Januar 2009 oppstart strålebehandling og Tamoxifen (5 år). Ingen symptomer på residiv. Lymfeødem i venstre overekstremitet. Hendelse 12 Kontroll poliklinisk Juni 2009 mammografi høyre bryst upåfallende forhold.

11 Hendelse 13 Kontroll poliklinisk Oktober 2009 plages fortsatt med litt lymfeødem i venstre overekstremitet. Ikke indikasjon for videre utredning av hjertefunksjon. Hendelse 14 Kontroll poliklinisk April 2010 oppstart av behandling knyttet til psykiske plager i stor grad relatert til kreftsykdom. Hendelse 15 Kontroll poliklinisk Hendelse 16 Kontroll poliklinisk Desember 2010 time hos ernæringsfysiolog (pga lymfeødem) og skifter medikament fra Tamoxifen til Femar. Hendelse 17 Kontroll poliklinisk Hendelse 18 Psyk poliklikk Februar 2012 Hendelse 19 Kontroll poliklinisk Hendelse 20 Kontroll poliklinisk Juni 2010 mammografi uendrede og upåfallende forhold i gjenværende bryst. Mars 2011 mammografi framskyndet rutinekontroll pga planlagt brystrekonstruksjon uendrede og upåfallende forhold i gjenværende bryst. April 2012 mammografi høyre bryst upåfallende forhold. Juni 2012 røntgen thorax er negativt November 2012 røntgen thorax og røntgen øvre abdomen med: ikke påvist lymphadenopati eller lungemetastaser. Skjellettscintigrafi Uavklarat lesjon i corpus L3. Desember 2012 røntgen thorax ingen skjelettmetastase. Pasient informeres i brev om at det ikke er spredning til skjelett eller benmarg. Det er bare mindre slitasjeforandringer. Mai 2013 mammografi høyre bryst upåfallende uendrede forhold. Rutinekontroll 5 år Pro-BNP lett forhøyet siden mai Ref

12 etter operasjon- ingen symptomer på residiv. Linker til behandlingslinje ved brystkreft, SSHF, må åpnes for å finne referansene

13 Lab data; se referanse nr i høyre kolonne Ref 1 :

14 Ref 2:

15 Ref 3: Ref 4:

16 Ref 5:

17 Arkitekturskisser / arbeidsprosessbeskrivelser «case kreftpasient» Diagrammet viser overordnet flytskjema for standardisert behandlingslinje for Brystkreft ved Sørlandet sykehus HF, utarbeidet etter behandlingsanbefalinger fra Norsk Brystcancer Gruppe (NBCG), «Blåboka». Norsk Brystcancer Gruppe (NBCG) har utgitt behandlingsanbefalinger (i form av Blåboka ) siden 1981, elektronisk på vår nettside siden Hensikten er å bedre kvaliteten og øke engasjementet innen diagnostikk, behandling og omsorgsarbeid i forbindelse med brystkreftsykdommen i vårt land. Våre anbefalinger oppdateres i tråd med tilgjengelig kunnskap og dokumentasjon ervervet fra forskning og klinisk praksis. Referanse: NBCGs behandlingsanbefalinger (Blåboka), Tilgjengelig fra: (Hentet ) Skjermutklipp tatt: :26 Flytskjemaet viser i utgangspunktet ikke dokumentasjon av behandling eller sending av informasjon til Kreftregisteret. Dette er tydeliggjort i et eget diagram (utsnitt av flytskjemaet). Diagrammet på neste side viser ønsket situasjon sett fra Kreftegisterets side og viser hvor i behandlingslinjen ulike meldinger til Kreftregisteret bør registreres ut fra de meldingstypene som finnes pr i dag.

18 Figur 1 Utsnitt av «flytskjema brystkreft» m/angivelse av hvilke meldinger Kreftregisteret ønsker utfylt. Nummer i figuren viser til beskrivelse i tabellen nedenfor. 1: Patologi LAB svar sendes som melding direkte til Kreftregisteret 2: Lege mottar svar fra trippeldiagnostikk og/eller bildediagnostikk og registrerer kreftmelding med tentativ diagnose 3: Patologi LAB svar sendes som melding direkte til Kreftregisteret (dvs. 1 & 3 er samme type melding, men som kan sendes flere ganger i løpet av forløpet, da det kan gjøres flere undersøkelser) 4: Melding om kirurgi pre og per til Kreftregistret 5: Melding til NPR etter opphold (registreringer knyttet til økonomi/finansiering inkl. diagnoser og prosedyrer). Informasjon sendes videre fra NPR til Kreftregisteret. 6: Meldinger til Kreftregisteret: Kontroll / Postoperativ kirurgi (ca. 3 uker etter kirurgi) 7: Meldinger til Kreftregisteret om behandling 8: Under oppfølging skal det sendes melding til Kreftregisteret ved hver «hendelse». 9: Ingen behandling (ingen funn eller besluttet av pasient) Ref.https://kremt.kreftregisteret.no/_layouts/FormServer.aspx?XsnLocation=%2fFormServerTemplates%2fMamma_ v1_3_demopublished.xsn&defaultitemopen=1, Skjermutklipp tatt: :56

19 I Figur 2 er arbeidsflyt i behandlingslinjen for brystkreft vist i sammenheng med overordnet prosessbeskrivelse. Det har i denne sammenhengen vær hensiktsmessig å plassere pasient og kliniker i samme «svømmebane» siden alle aktiviteter berører pasient og en eller flere klinikere. Aktiviteter som utføres under utredning og behandling av pasienten er detaljert for å vise hvor i prosessen Kreftregisteret ønsker å få informasjon. Alle kreftmeldinger som ønskes rapportert er vist, unntatt kreftmelding fra «hendelser» under oppfølging. Figur 2 Arbeidsprosess for utredning og behandling av brystkreft vist i sammenheng med overordnet prosessbeskrivelse KDOK og Kreftregisteret

20 Appendiks C - Visualiseringer Det har vært utarbeidet en rekke ulike visualiseringer til bruk i forbindelse med tiltak 48. Disse er til dels anvendt i rapporten som illustrasjoner. En samlet oversikt over visualiseringer som prosjektgruppen har lagt til grunn i sine diskusjoner er vist i appendiks c

21 Nedre luftvegsinf Blødning Reoperasjoner Norge Sh 1 Sh 2 Urinvegsinf Postopr blødn Mål Trykksår

22

23

24

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling Helse-Bergen Logistikk henviste pasienter med kliniske funn/symptomer

Detaljer

Bedre behandling og arbeidsflyt

Bedre behandling og arbeidsflyt Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene

Detaljer

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 4 Brystkreft Sist oppdatert 09.04.13 Sørlandet sykehus HF Rapport fra arbeidsgruppen for handlingsprogram for brystkreft ICD10 koder C50

Detaljer

1.6 Flytskjema Nasjonalt)Flytskjema))Pasien1orløp)Lungekre8) )

1.6 Flytskjema Nasjonalt)Flytskjema))Pasien1orløp)Lungekre8) ) KKEFORLØP 1.6 Flytskjema NasjonaltFlytskjemaPasien1orløpLungekre8 Figuren viser gangen i Pakkeforløp for lungekreft. Fastlege Andre sykehusavdelinger/ institusjoner Filter Røntgen thorax og/eller CT-thorax

Detaljer

Om Brystkreft. Hva er brystkreft? Symptomer

Om Brystkreft. Hva er brystkreft? Symptomer Om Brystkreft Hva er brystkreft? Brystkreft er en ondartet sykdom som utgår fra celler (epitelcellene) i melkegangene eller melkekjertlene. Utviklingen skjer som regel trinnvis, ved forandringer (mutasjoner)

Detaljer

Case og problemstillinger med koding. Erfaringsseminar 22. september 2015

Case og problemstillinger med koding. Erfaringsseminar 22. september 2015 Case og problemstillinger med koding Erfaringsseminar 22. september 2015 1. Hvis Sykehuset Innlandet trenger å få utført en PET og/eller en CTveiledet biopsi i OUS, skal Sykehuset Innlandet benytte Overføringskoden

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Pasientforløp Brystkreft

Pasientforløp Brystkreft Pasientforløp Brystkreft Nidaroskongressen 2015 Jarle Karlsen Overlege Kreftklinikken St Olavs Hospital Brystkreft generelt Internt forløp Regionalt forløp Pakkeforløp Pasienthistorie Brystkreft Brystkreft

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 Margreth Grotle, dr.philos/fysioterapeut FORMI, Oslo Universitetssykehus, Ullevål FORMI John-Anker

Detaljer

IKT-prosjekter i Helse Nord - Utfordringer og gevinster. Hilde Rolandsen Anne Pauline Anderssen Tromsø, 31. oktober 2013

IKT-prosjekter i Helse Nord - Utfordringer og gevinster. Hilde Rolandsen Anne Pauline Anderssen Tromsø, 31. oktober 2013 IKT-prosjekter i Helse Nord - Utfordringer og gevinster 1 Hilde Rolandsen Anne auline Anderssen Tromsø, 31. oktober 2013 Anskaffelsen Riksrevisjonens rapport ~420 millioner over 4 år + forutsetninger og

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60 80% av

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller

Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller SØ-9110 Innhold 3 4 5-7 8-9 10-11 12-13 14 15 16 Forord Brystkreftsykdommen Behandlingsformer Mulige komplikasjoner etter operasjonen Oppfølging etter operasjonen

Detaljer

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien K N E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon kneprotese 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 KNEPROTESE Velkommen til 3. avdeling - Betanien Hospital. I forbindelse med kneproteseoperasjon

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Orientering om Operasjon med Kneprotese

Orientering om Operasjon med Kneprotese Orientering om Operasjon med Kneprotese Kneprotese er ett behandlingsalternativ ved artrose i kneet( se eget informasjonskriv ). Artrose-hva er det? Se illustrasjoner nedenfor! Artrose fører til 2 problemer:

Detaljer

PAKKEFORLØP FOR KREFT

PAKKEFORLØP FOR KREFT PAKKEFORLØP FOR KREFT Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger Innhold Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger... 3 A... 3 Avslutning av koding pakkeforløp... 3 B... 4 Biopsi...

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites Frode Reier-Nilsen Overlege Avdeling for Kar/Thorax kirurgi Malign pleuravæske Pasienter

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Møteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg

Møteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Møteplassen 17.3.15 Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Temaer Henvisningsrutiner bedret kommunikasjon fra rtg ved avviste henvisninger Redusere bruk av CT ved lave ryggsmerter. Henvisningsrutiner

Detaljer

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien D A G K I R U R G I Betanien Hospital Skien Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. I forbindelse

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien H O F T E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon hofteprotese Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 HOFTEPROTESE Velkommen til Ortopedisk avdeling Betanien Hospital.

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

Brystkreft og gener. Vårmøtet 2013. Britt Fritzman

Brystkreft og gener. Vårmøtet 2013. Britt Fritzman Brystkreft og gener Vårmøtet 2013 Britt Fritzman Hjelp jeg har fått brystkreft! Hvilken behandling skal jeg ha? Overlever jeg? Det er ingen i familien min som har hatt brystkreft! Hva har jeg gjort galt

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

Cancer Ventriculi. Ola Røkke

Cancer Ventriculi. Ola Røkke Cancer Ventriculi Ola Røkke Maligne svulster i ventrikkel Adenocarcinom: 95% GIST-tumor Carcinoid tumor Lymfom Cancer ventriculi: adenocarcinom Incidens Menn/kvinner Oslo Akershus Totalt ca.500/år 3/2

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5 Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden

Detaljer

Hoftesmerter-hofteproteser

Hoftesmerter-hofteproteser Hoftesmerter-hofteproteser Informasjon og samhandlingsmøte Sykehuset Namsos Primærhelsetjenesten 6.november 2014 Viktig informasjon fra fastlegen Konservativ behandling med fysioterapi kan ved moderate

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

NEVROKIRURGISK AVDELING

NEVROKIRURGISK AVDELING NEVROKIRURGISK AVDELING Til deg som skal innlegges for operasjon VIKTIG INFORMASJON OM FORBEREDELSE, OPPHOLD OG FORLØP St. Olavs Hospital HF www.stolav.no/nkis Nevrokirurgisk avdeling, St Olavs Hospital,

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Neoadjuvant behandling for hvem?

Neoadjuvant behandling for hvem? Kurs i laparoskopisk kirurgi: Neoadjuvant behandling for hvem? Knut Jørgen Labori Seksjon for lever- og pankreaskirurgi Oslo universitetssykehus Disposisjon Forventet gevinst av neoadjuvant kjemoterapi?

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus

Detaljer

CT thorax. Hege Nordlie Lege i spesialisering Avdeling for Bildediagnostikk Bærum Sykehus

CT thorax. Hege Nordlie Lege i spesialisering Avdeling for Bildediagnostikk Bærum Sykehus CT thorax Hege Nordlie Lege i spesialisering Avdeling for Bildediagnostikk Bærum Sykehus Innhold Selve undersøkelsen Henvisninger Indikasjon Oppfølging av lungenoduli Protokoller Pakkeforløp for lungekreft

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Menn som har gjennomgått store vektap, enten som følge av slanking eller etter overvektskirurgi, kan få store nærmest kvinnelignende bryster. Brystutvikling

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kirurgisk behandling av hofteleddsdysplasi hos voksne (periacetabulær osteotomi) Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført kirurgisk behandling av

Detaljer

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGI 24. mai 2002 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene er knyttet

Detaljer

IS-0480. Pakkeforløp for testikkelkreft. Pakkeforløp for testikkelkreft 1

IS-0480. Pakkeforløp for testikkelkreft. Pakkeforløp for testikkelkreft 1 IS-0480 Pakkeforløp for testikkelkreft Pakkeforløp for testikkelkreft 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for testikkelkreft Utgitt: 03/2015 Bestillingsnummer: IS-0480 ISBN-nr. 978-82-8081-371-8 Utgitt av: Helsedirektoratet

Detaljer

Pasientforløp Cholecystitt

Pasientforløp Cholecystitt Cholecystitt For pasient Utredning Behandling Kontroll Oppfølging Kontakter For henviser Administrative opplysninger Mål og resultatoppfølging Cholecystitt For pasient Helsebiblioteket Cholecystitt For

Detaljer

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. August, 2015 Morten Mowe, professor Assisterende klinikksjef (Avdelingsleder

Detaljer

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystreduksjon

Pasientinformasjon: Brystreduksjon Pasientinformasjon: Brystreduksjon Store og tunge bryst kan gi store plager, så vel fysisk som psykisk. Det kan gi smerter i nakke, skulder, rygg og huden kan bli fuktig og sår under brystene. Det kan

Detaljer

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - thoraxkirurgi Fagspesifikk innledning thoraxkirurgi For de fleste pasienter som henvises til

Detaljer

Koordineringsgruppe kreftpakker

Koordineringsgruppe kreftpakker Organisering ved STHF Koordineringsgruppe kreftpakker Ledere, personell fra aktuelle fagmiljø, IKT, brukerrepresentanter, rep fra fastlegene DIPS Analyse Forløpskoordinatorer m/stedfortredere Prosjektleder/Kreftkoordinator

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i en utprøving av medisinsk utstyr

Forespørsel om deltakelse i en utprøving av medisinsk utstyr Forespørsel om deltakelse i en utprøving av medisinsk utstyr EN MULTISENTER RANDOMISERT ÅPEN, FASE II/III-STUDIE, FOR Å SAMMENLIGNE EFFEKT AV NBTXR3, IMPLANTERT SOM INTRATUMORINJEKSJON OG AKTIVERT AV STRÅLEBEHANDLING,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelor i Sykepleie / Bachelor i Sjukepleie : S09 Emnekode og navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter

Detaljer

Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping

Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping Sverre Sörenson Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping Samme sykdom nå som da? Adenocarcinom Plateepitel Småcellet Storcellet og andre typer 2 Samme sykdom nå som

Detaljer

Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi. Degenerativ rygglidelse i LS kolumna Praktisk veileder Versjon 2.1

Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi. Degenerativ rygglidelse i LS kolumna Praktisk veileder Versjon 2.1 Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Degenerativ rygglidelse i LS kolumna Praktisk veileder Versjon 2.1 Design: SKDE, Helse Nord RHF Layout: Hugo Kolstad, Universitetssykehuset Nord-Norge HF Foto:

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Nordlandspasienten 10.februar 2010 Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015 Pakkeforløp for kreft Regional brukerkonferanse 2015 Konteksten Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 Målområder: En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge

Detaljer

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI: Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing Avdelingshelsesøster Mone Tsahai Kildal Grünerløkka Smittevern Oslo kommune Fagdag 6. november

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig

Detaljer

og plan for videreutvikling Sissi Espetvedt, MD/ PhD, Kreftstrategien, Helsedirektoratet

og plan for videreutvikling Sissi Espetvedt, MD/ PhD, Kreftstrategien, Helsedirektoratet Pakkeforløp for krefterfaringer og plan for videreutvikling Sissi Espetvedt, MD/ PhD, Kreftstrategien, Helsedirektoratet Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Tore Solberg Nevrokirurgisk avdeling UNN-HF, SKDE, Helse Nord HELSE NORD RHF

Tore Solberg Nevrokirurgisk avdeling UNN-HF, SKDE, Helse Nord HELSE NORD RHF Tore Solberg Nevrokirurgisk avdeling UNN-HF, SKDE, Helse Nord Rygglidelser Trange og nedslitte rygger, prolaps Ca 52 pasienter opereres årlig ved 47 sykehus Smerter og funksjonssvik Viktig årsak til arbeidsuførhet,

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER Veilederen følger ISPAD`s (International Society for Pediatric and Adolescents Diabetes) kliniske retningslinjer

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Tilgang til pasientens elektroniske journal basert på henvisning. Hallvard Lærum Håkon Haugtomt Aksel Sogstad RR HF september 2006

Tilgang til pasientens elektroniske journal basert på henvisning. Hallvard Lærum Håkon Haugtomt Aksel Sogstad RR HF september 2006 Tilgang til pasientens elektroniske journal basert på henvisning Hallvard Lærum Håkon Haugtomt Aksel Sogstad RR HF september 2006 Tilganger til helseopplysninger i sykehus Behov: Relevante helseopplysninger

Detaljer