TILBAKEGANG AV VENSTRE VENTRIKKEL-REMODELLERING ETTER BORTFALL AV TRYKKOVERBELASTNING.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILBAKEGANG AV VENSTRE VENTRIKKEL-REMODELLERING ETTER BORTFALL AV TRYKKOVERBELASTNING."

Transkript

1 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 209 TILBAKEGANG AV VENSTRE VENTRIKKEL-REMODELLERING ETTER BORTFALL AV TRYKKOVERBELASTNING. Bjørnstad J 1,4, Sjaastad I 2,3,4, Finsen AV 2,4, Nygård S 2,4, Karahasan A 2,4, Christensen G 2,4, Tønnessen T 1,4 1 Thoraxkirurgisk avdeling, 2 Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, 3 Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus, 4 Center for Heart Failure Research, Universitetet i Oslo. Bakgrunn: Ved alvorlig aortastenose (AS) fører trykkoverbelastning av venstre ventrikkel til remodellering av myokard, med økning av muskelmasse (konsentrisk hypertrofi) og fibrose (kollagensyntese). Etter operasjon for AS kan myokard i noen tilfeller normaliseres helt, men redusert funksjon kan bestå dersom forandringene preoperativt er uttalte. Pasienter med betydelig forandret myokard utvikler diastolisk dysfunksjon. Postoperativt løper disse risiko for intraktabel hjertesvikt, ikke sjelden med dødelig utgang. Mediatorer for remodellering av myokard ved AS, og tilbakegang av remodellering etter implantasjon av aortaventil med påfølgende reduksjon av afterload, er dårlig kartlagt. Mål: Etablere en musemodell med reversibel trykkoverbelastning av venstre ventrikkel for å undersøke hvorvidt tilbakegang av remodellering er en aktiv prosess som er underlagt regulerende mekanismer. Metode: Syv uker gamle mus gjennomgikk innsnevring (banding) av aorta ascendens. Stenosen medfører trykkoverbelastning og utvikling av venstre ventrikkelhypertrofi. Etter fire uker ble stenosen fjernet i en debandingoperasjon. Dyrene ble deretter avlivet 3 dager etter debanding. Vi brukte ultralyd for å evaluere stenosegrad, venstre ventrikkel masse og om det var tegn til lungestuvning. Shamopererte dyr ble inkludert som kontroll. Genekspresjon i venstre ventrikkel 3 dager etter debanding ble undersøkt med microarray fra Affymetrix og sammenliknet med genekspresjon i hjerter før debanding og i sham-dyr tre dager etter sham- debanding. Resultater: Av gener var 401 gener oppregulert vs. aorta banding dyr og 537 gener var oppregulert vs. sham- debanding opererte dyr. I tillegg til en rekke enzymer var også bindevevsgener, vekstfaktorer og mediatorer med prohypertrof effekt nedregulert etter debanding. En aktiv mediator for tilbakegang av remodellering vil forventes å være oppregulert både i forhold til aorta banding dyr og sham-opererte dyr. Dette var tilfelle for 101 gener. Dette var i hovedsak gener som koder for enzymer og transkripsjonsfaktorer. Kun et cytokin, visfatin, var oppregulert slik. Konklusjon og videre planer: Vi vil nå verifisere dette funn med RT-PCR og Western blot. Deretter ønsker vi å undersøke hvorvidt visfatin kan påvirke remodellering av myokard. Visfatin er et såkalt adipocytokin, og har en insulinliknende effekt. Visfatin har vært assosiert til forhøyet diastolisk blodtrykk hos overvektige barn, samt akutt lungeskade (ALI) og endotelcelledysfuksjon. Mekanisk strekk og inflamatoriske mediatorer som lipopolysaccharide, interleukin (IL)-1 beta, tumor necrosis factor (TNF)a og IL-6 øker ekspresjonen av visfatin.

2 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 210 VÆSKEOVERSKUDD UNDER TEPID CPB KAN REDUSERES VED TILSKUDD AV HYPERHAES(HSH) I PRIMELØSNINGEN. Kvalheim V.L., Brekke H., O.Haugen, Farstad M., Husby P., Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen. Introduksjon:.Tidligere er det vist at nedkjøling er en betydelig faktor for væskelekkasje under CPB, og at denne kan reduseres ved ulike intervensjoner (1-3). Økende antall pasienter blir operert med kardiopulmonal bypass hvor dyp nedkjøling unngås. I denne studien ønsket vi å undersøke om væskeoverskuddet ved lett hypotermi (34-35 C ) lot seg redusere av et tilskudd av HyperHAES i primen. Materiale og metode: 14 dyr ble randomisert til en kontroll-gruppe (CT) (n=7) eller en gruppe med hyperonkotisk, kolloidal prime (HSH) (n=7).cpb kretsen i CTgruppen ble primet med Ringer s acetate, mens 4ml/kg av primevæsken ble erstattet med HyperHAES i HSH-gruppen. Aktiv nedkjøling ble unngått, mens man tillot drifting av dyrenes temperatur ned til lett hypotermi (34-35 C) ( tepid CPB). Væske ble ved behov tilført CPB-kretsen for å vedlikeholde et fiksert væskenivå på 300 ml i CPB-kretsens venøse reservoir. Væskebalanse (NFB), plasma volum, væske ekstravasjons rate (FER), vanninnhold i vevet og syre-base parameter ble målt eller utregnet. Resultater:Det var en signifikant reduksjon av FER i HSH-gruppen i løpet av CPB sammenlignet med CT-gruppen, henholdsvis / ml/kg/min og / ml/kg/min (p<0.0008). Væske tilskuddet i HSH gruppen var redusert med 59 % av verdiene i CT-gruppen ved avslutning av CPB (p<0.007). Hemodynamikk, diurese, hematokrit og syre-base parametere var like i begge grupper. Se-Na økte til 148 +/- 1.5 mmol/l i HSH gruppen og s-cl til 112 +/- 1.6 mmol/l. Konklusjon: En liten dose HSH i primen under tepid CPB reduserte signifikant væske ekstravaseringen og totalt væsketilskudd. Ingen bivirkninger ble observert. Vi tror at HSH kan være en enkel metode, med liten kostnad, for å redusere væskelekkasje under hjerteoperasjoner. Referanser: 1: Farstad M, Kvalheim VL, Husby P. Cold-induced fluid extravasation during cardiopulmonary bypass in piglets can be counteracted by use of iso-oncotic prime. J Thorac Cartdiovasc Surg 2005; 130: : Farstad M, Haugen O, Kvalheim VL et al., Reduced fluid gain during cardiopulmonary bypass in piglets using a continuous infusion of a Hyperosmolar/hyperoncotic solution. Acta Anaesth Scand. 2006; 50: : Kvalheim Vl, Rynning SE, Farstad M et al., A continuous infusion of dextranhypertonic saline during cardiopulmonary bypass saignificantly reduces fluid overload and myocardial edema. Scand. Cardiovasc J 2007: in press

3 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 211 VENO-ARTERIELL ECLA: ER DEN PERIFERE SIRKULASJONSSVIKT REVERSIBEL? Wester T, Kvernebo TS, Ahmed Z, Salerud G 1, Kvernebo K Sirkulasjonslaboratoriet, Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, 1 Institutionen för medicinsk teknologi, Linköping Universitetet ECLA kan være indisert ved akutt reversibel hjerte- og/eller lungesvikt. Perifer mikrosirkulasjon kan samtidig være kompromittert, men få brukte parametere kan si noe om reversibilitet av denne svikten. Materiale: Fire pasienter i kardiogent sjokk etter åpen hjerte-kirurgi, og en pasient med hjertestans og lungeemboli, ble behandlet med va-ecla. Metode: Hudsirkulasjon på hånd ble undersøkt med komputerassistert videomikroskopi (CAVM). Laser Doppler målinger (LDPM) ble brukt hos 3 av pasientene. Pasient 1: Mann, 41år. SLE med organ-affeksjon. AS + MS og VV hypertrofi gav indikasjon for AVR + MVR. IABP, deretter ECLA. Sentral hemodynamikk og klinikk ble på dag 3 og 6 bedømt som tilfredstillende. Målefunn: Svært lav tetthet av synlige kapillærer, stor spatial heterogenisitet. Uttalte perikapillære blødninger i hud og munnslimhinne. Pasienten døde av sepsis på dag 9. Pasient 2: Mann, 63 år. Tidligere AMI og ICD grunnet VT. A-disseksjon og EF på 15-20%. VV svikt ved maskinavgang, deretter ECLA. Klinisk god perifer sirkulasjon. Målefunn: Makroskopiske småblødninger i hud og mikrotromber i hudkapillærer. Betydelige ødemforandringer. Positiv væskebalanse liter daglig. Dør dag 3. Pasient 3: Mann, 61 år. Pseudoaneurysme etter en A-disseksjon 2 år tidligere. Re.op. samt graft til LAD. Kommer ikke av CPB, anleggelse av ECLA. Anuri. Leverprøver akseptable. Målefunn: Initialt normal hudsirkulasjon uten ødemforandringer. Vellykket avgang av ECLA etter 4 dager. Pas. dør etter 7 uker på lokalsykehus. Pasient 4: Kvinne, 27 år. Status astmaticus, samt kronisk lungeembolisme. Sirkulasjonsstans med HLR utenfor sykehus. ECLA. Målefunn: Halvering av kapillærdensitet i hud, ekstrem spatial heterogenisitet. Betydelige ødemforandringer tross kort sykehistorie. LDPM viser betydelig redusert perfusjon i hud. Angiografi etter 4 timer viser opphevet cerebral sirkulasjon. Behandling avsluttes. Pasient 5: Mann, 56 år. AMI. Etter 4 dager kariogent sjokk med papillemuskel-ruptur. Operert med mitralklaff samt CABG x 2. Kommer ikke av CPB, behandles med ECLA. Blødningsproblemer (Plavix, ASA og Fragmin pre. op.). Diurese, leverprøver og bevissthet akseptabelt før avgang av ECLA. Målefunn: Høy kapillær tetthet. Normal LDPM. Normal spatial heterogenisitet ved både CAVM og LDPM. Normalt flow-mønster. Etter 3 dager seponert ECLA. Pasienten dør av blødning etter 3 timer. Konklusjon: 2 av 5 pasienter kom av ECLA, men døde senere av komplikasjoner. Ingen av dem hadde påvisbar perifer mikrosirkulasjonsskade. Alle de 3 som døde mens de fortsatt lå på ECLA hadde stor perifer skade: Perikapillære blødninger (Pas 1), mikrotromber (Pas 2), samt tidlige, uttalte ødemforandringer ( Pas 2 og 4) og stor spatial heterogenisistet (Pas 1 og 4).

4 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 212 VASOPRESSIN REDUSERER HJERNE, HJERTE OG NYREPERFUSJON I AKUTT HJERTESVIKT MÜLLER S, HOW OJ, HERMANSEN S, MYRMEL T Avd. for hjerte/lunge/karkirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Bakgrunn Arginin Vasopressin (AVP) brukes i økende grad til å øke blodtrykket i sirkulatoriske sjokk tilstander som for eksempel kardiogen sjokk. Den farmakologiske virkning av AVP, økning av perifer vaskulær motstand og reduksjon av hjerte-minutt-volum (CO), er potensiell farlig i en sviktende sirkulasjon. Vi undersøkte derfor effekten av tilført AVP på sirkulasjonen av vitale organer ved akutt hjertesvikt i gris. Metode 9 gris ble instrumentert med blodstrømsmålere på ve. koronararterie, nyrearterien og precerebrale arterie (Arteria carotis), trykk-volumkateter i venstre ventrikkel for kontraktilitetsmålinger, aortatrykk, Swan-Ganz kateter og oksygenmåling i aorta og Sinus coronarius. Venstre ventrikkel ble utsatt for en ischemi-reperfusjonsskade som resulterte i en 18% reduksjon i CO og ett MAP fall fra 87±3 til 67± mmhg. Etter etablert hjertesvikt fikk grisene en terapeutisk U/kg/min AVP infusjon. Resultater AVP infusjonen økte MAP til utgangsverdien før hjertesvikt men forverret den systemiske perfusjonen ytterligere. CO og blodfløde til hjerne, hjerte og nyre falt henholdsvis 29,18,23 og 34%. Den systemiske og organspesifikke karmotstanden i hjerne, hjerte og nyre økte henholdsvis 2, 2.2, 1.9 og 2.1 ganger. Hjertes kontraktilitet ble ikke endret av AVP infusjonen. Den AVP induserte hypoperfusjonen var sannsynligvis årsaken til den observerte plasma laktat økningen og økte oksygen ekstraksjonen. Fallet i oksygen mettning i Sinus coronarius fra 31±1 til 22±3 % og i en gris ned til 10% tyder på at AVP infusjonen fører til vevshypoxi i myokard. Førti minutter etter seponering av AVP infusjonen gikk alle hemodynamiske mål tilbake til verdiene før start av infusjonen. Konklusjon Dette er den første studien som viser en redusert cerebral perfusjon utløst av AVP. Den betydelige reduksjonen i koronar blod fløde indikerer en potensiell farlig effekt av Vasopressin hos postoperative hjertekirurgiske pasienter og pasienter med koronar hjertesykdom.

5 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 213 NOIS-2: POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER AORTOKORONAR BYPASS Seim BE¹, Vengen ØA¹, Woldbæk PR¹, Sorknes NK², Løwer HL², Hauge S² ¹Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus HF, 0407 Oslo ²Avdeling for infeksjonsovervåking, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Pb 4404 Nydalen, 0403 Oslo Bakgrunn Overvåking av sykehusinfeksjoner er en anerkjent del av smittevernet i helse-institusjoner. Studier har vist at opptil 30 % av postoperative sårinfeksjoner kan forebygges. På bakgrunn av dette ble forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) vedtatt av helsemyndighetene i Første overvåkingsperiode (NOIS-1) ble gjennomført samme år. Annen overvåkingsperiode (NOIS-2) ble gjennomført i Metode Syv helseforetak utfører aortokoronar bypass. Pasienter som ble operert mellom og ble inkludert. Infeksjonsstatus ble vurdert innen utskrivelse og opptil 30 dager etter operasjonen. Potensielle risikofaktorer ble registrert, og NNIS* risikoindeks ble brukt til å beregne antall risikopoeng. Pasientene fikk tilsendt spørreskjema med oppfordring til å oppsøke lege for å diagnostisere eventuelle postoperative infeksjoner. Infeksjonsovervåkingen ble utvidet fra 2005 til 2006 ved å overvåke både sternalsår og venehøstingssted. Resultater Fire sykehus leverte overvåkingsdata av infeksjoner etter aortokoronar bypass. Det ble registrert 612 inngrep. Totalt ble 66 infeksjoner diagnostisert. 27 sternuminfeksjoner (eksklusiv høstested) og 43 infeksjoner på vene-høstingsstedet. Insidensandelen var henholdsvis 4,4 % [sternum] (95 % KI: 2,8 % - 6,8 %) og 7,3 % (95 % KI: 5,0 9,1). Sternuminfeksjonene fordelte seg slik (27); 24 overflatiske (22 legediagnostisert og 2 pasientdiagnostisert) og 3 dype sårinfeksjoner (mediastinitt). Infeksjoner på høstested (43); 35 overflatiske (31 legediagnostisert og 4 pasientdiagnostisert) og 8 dype sårinfeksjoner. Fire pasienter hadde infeksjon både i sternum og høstested. 93 % av infeksjonene oppstod etter utskrivelse. Diskusjon Fire av 7 sykehus leverte data til NOIS-2. Dette er en økning fra NOIS-1 hvor bare 2 sykehus deltok. At 93 % av infeksjonene oppsto etter utskrivelse, understreker viktigheten av oppfølging av pasientene også etter (postoperativt) utskrivelse. De fleste infeksjonene var av den minst alvorlige (overfladiske) typen. Et betydelig antall av infeksjonene var i høstested med flere alvorlige infeksjoner. Dette er noe fagmiljøet må vurdere i forhold til infeksjonsforebyggende tiltak. Det er viktig at resultatene av overvåkingen blir rapportert tilbake til de kirurgiske miljøene. Det var få sykehus som overvåket dette inngrepet, og resultatene må derfor tolkes med varsomhet. *National Nosocomial Infection Surveillance system

6 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 214 LIVSKVALITET ETTER IMPLANTASJON AV BIOLOGISK AORTAVENTIL HOS PASIENTER OVER 70 ÅR. Wahba A, Gamlem A, Gjeilo KH, Stenseth R, Astudillo R, Karevold A. St. Elisabeth Avdeling for hjerte- og lungekirurgi, St. Olavs Hospital HF, 7018 Trondheim Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Trondheim Bakgrunn Innsetting av biologiske aortaventiler anses som standardbehandling for aortaklaffesykdom hos eldre pasienter og pasienter med komorbiditet. Over ¼ av pasientene som får biologisk hjerteventil ved St. Elisabeth, Avdeling for hjerte- og lungekirurgi var over 80 år ved operasjonstidspunktet. Den økte risikoen for død og andre postoperative komplikasjoner må veies opp mot forventet gevinst i form av den økte livskvaliteten og forlenget levetid som behandlingen gir. Det finnes lite forskning som kartlegger livskvalitet på lengre sikt hos eldre pasienter som har gjennomgått aortaklaffkirurgi i Norge. Pasienter og metode Studien er tilrådd av REK og alle inkluderte pasienter har samtykket. Vi undersøkte pasienter over 70 år hvor en biologisk aortaventil ble inkludert i tidsrommet til Helserelatert livskvalitet ble vurdert med et standardisert telefonintervju som inkluderte SF-36 og tilleggsspørsmål om komorbiditet og antikoagulasjonsbehandling. Resultater 94 pasienter ble inkludert (median alder ved operasjon 78 år). 35 pasienter døde i follow-up perioden. 59 pasienter ble intervjuet (2/3 kvinner). Median alder ved undersøkelsestidspunkt var 85 år (76 92). 30 % av pasientene sto på Marevan, selv om de fikk implantert biologiske klaffer, oftest pga andre indikasjoner. Hele 44 % klaget over muskel/ skjelett plager. I de forskjellige kategoriene av SF-36 skårer våre pasienter omtrent likt som en kjønnsjustert normalbefolkning med alder over 70 år med unntak av 2 kategorier (role emotional, role physical). Konklusjon Helserelatert livskvalitet er bra hos pasienter som er operert for aortaklaffestenose i forhold til normalbefolkningen. Men aortaklaffeopererte pasienter synes å ha en mer uttalt emosjonell og fysisk rollebegrensning. Mange pasienter har muskel/ skjelett plager. En forholdsvis stor del av pasientene står på Marevan.

7 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 215 AORTAPERFORASJON TO UKER ETTER PACEMAKER-IMPLANTASJON EN KASUISTIKK Mari-Liis Kaljusto, Theis Tønnessen Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus BAKGRUNN Hjertetamponade er en av de alvorligste komplikasjoner etter pacemaker-implantasjon, noe som oftest skjer i umiddelbar relasjon til prosedyren. Heldigvis medfører perforasjon av hjertet forårsaket av en pacemakerelektrode som oftest ikke tamponade. Vi vil belyse en pasienthistorie der en suboptimalt beliggende pacemakerwire forårsaket en livstruende komplikasjon i form av aortaperforasjon. KASUISTIKK En 70-årig mann ble akutt syk med brystsmerter og sirkulatorisk kollaps mens han spilte bridge. To uker tidligere hadde han fått implantert en 2-kammer-pacemaker på grunn av et AV blokk. Han var marevanisert. Klinikken tydet på hjertetamponade og CT thorax viste blod i perikard og langs aorta ascendens. Man hadde mistanke om aortadisseksjon type A. Pasienten ble umiddelbart operert via median sternotomi og bruk av extrakorporeal sirkulasjon via lysken. Tamponaden ble hevet og man observerte en 1 cm stor ulcerasjon med en sentral perforasjon i aorta ascendens, som blødde friskt. En pacemakerwire protruerte gjennom høyre aurikkel og gnaget på aortaveggen i takt med hjerteslagene. Ulcerasjonen ble resesert etter aortaavklemming, og aortotomien lukket med dobbeltsutur. Den protruerende pacemakerwiren ble dekket med en perikardpatch og plikering av høyre aurikkel. Det postoperative forløpet var ukomplisert. Pacemakeren ble kontrollert før utreise den 8. postoperative dagen, og man valgte ikke å justere posisjonen av elektroden. DISKUSJON Symptomene hos vår pasient var hyperakutte, hjertetamponade var til stede, og mistanke om A-disseksjon ble støttet av CT-funnet. Retrospektiv granskning av CT-bildene avslører den skyldige elektroden. Da pasienten var sirkulatorisk ustabil og A-disseksjon ikke kunne utelukkes, ble han operert med vanlig lyskekanylering. Behandlingsmessig kunne man ha prøvd perikard-tapping initialt, men det ville neppe ha vært en endelig behandling i og med at det var frisk blødning fra aorta. Vi vil minne om muligheten for uvanlige komplikasjoner etter pacemakerimplantasjon, som bør overveies ved klinisk mistanke om hjertetamponade i forløpet etter pacemakerimplantasjon.

8 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 216 KIRURGISK BEHANDLING AV A-DISSEKSJON VED ST. OLAVS HOSPITAL Nordhaug D 1,2, Granstrøm D 2, Remmen VM 2, Wahba A 1,2, Astudillo R 1, Karevold A 1, Stenseth R 1,2, Kirkeby-Garstad I 1, Haaverstad R 2 1 Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi, St. Olavs Hospital, og 2 Det Medisinske Fakultet, NTNU, Trondheim Bakgrunn: International Registry of Acute Aortic Dissection (IRAD) har rapportert ca. 25% mortalitet ved kirurgisk behandling av akutt Stanford type A aortadisseksjon. Resultatene ved kirurgi er avhengige av preoperative pasientkarakteristika, diagnostikk, tid før intervensjon og peroperative variabler. Vi ønsket å evaluere den kirurgiske behandling av akutt A-disseksjon ved St. Olavs Hospital. Materiale og metode: I perioden februar 1994 juli 2006 ble 83 pasienter (alder 62±13år, 72% menn) operert for akutt A-disseksjon ved vår klinikk. I alt 134 variabler vedrørende komorbiditet, symptomdebut, diagnostikk og operasjonsteknikk ble innhentet retrospektivt fra pasientjournaler og avdelingens egen database. Hypertensjon var vanligste risikofaktor (66%), etterfulgt av røyking (44%). Også koronarsykdom (26%) og KOLS (19%) var hyppig forekommende. Univariat- og multippel lineær regresjonsanalyse (SPSS 12) ble utført for å identifisere prediktorer for 30 dagers mortalitet. Resultater: Vanligste debutsymptom var smerter i bryst (87%) og rygg (42%). Tegn til malperfusjon som pulsdeficitt (35%), ischemi i EKG (21%), nyresvikt (16%) og hjerneslag (6%) var vanlig. Median tid fra symptomdebut til operasjon var 14 timer. Vanligste modalitet for primær diagnose var CT (57%) etterfulgt av TTE (31%). Vanligste operasjonsteknikk var implantasjon av suprakoronart rørgraft (SCTG, 46%) etterfulgt av SCTG + resuspensjon av aortaklaffen (29%) og Bentall prosedyre (18%). Operasjonstid var 300±128 min, tid i sirkulatorisk arrest var 28±15 min. Retrograd cerebral perfusjon ble brukt på 34 pasienter, antegrad perfusjon på 14 pasienter og hypoterm arrest alene på 9 pasienter. Vanligste kanyleringssted var a.femoralis (92%). Tjueseks pasienter (31%) døde innen 30 dager postoperativt. Dødsårsaker var slag (n=7), multi-organsvikt (n=7), hjerteinfarkt (n=5), aortaruptur (n=3) og hjertesvikt (n=3). En døde av ukjent årsak. Multippel regresjonsanalyse avslørte 5 uavhengige prediktorer for 30 dagers mortalitet: preoperativ nyresvikt, slag, preoperativt rumpert aorta, tid i sirkulatorisk arrest og manglende bruk av peroperativ cerebral perfusjon. Bare 23 pasienter ble operert i den første 6-årsperioden, med en mortalitet på 43%. I den siste 6-årsperioden ble 60 pasienter operert med en mortalitet på 26% (p=0.13). Postoperativ morbiditet var også betydelig med respirasjonssvikt (55%), nyresvikt (49%), hjertesvikt (30%) pneumoni (29%) og hjerneslag (18%) som vanligste komplikasjoner. Tjue-en pasienter (25%) ble reoperert p.g.a. blødning. Konklusjon: Akutt A-disseksjon er assosiert med høy mortalitet og morbiditet tross tidlig kirurgisk intervensjon. Resultatene fra vår klinikk er sammenliknbare med hva andre har rapportert. Studien avslørte 5 uavhengige prediktorer for 30 dagers mortalitet. Preoperative tegn til malperfusjon er assosiert med økt dødelighet. Ved operasjon i sirkulasjonsstans er bruk av selektiv cerebral perfusjon gunstig for utfallet.

9 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 217 STENTGRAFTING AV AORTA DESCENDENS MED ELEPHANT TRUNK Kvitting PM 1, Andersen KS 1, Geisner T 1, Jenssen GL 2, Braaten A 2, Haaverstad R 1 Hjerteavd. Thoraxkirurgi 1 og Radiologisk avd. 2, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Utbredte aneurismer i aorta ascendens, bue og descendens representerer en kirurgisk utfordring som tidligere oftest er blitt behandlet med omfattende operative prosedyrer i to seanser. Vanligvis opereres ascendens og bue først via sternotomi, deretter descendens via lateral torakotomi. Stentgrafting av descendens er de siste årene blitt mulig hos stadig flere pasienter. Diameter i landingsonen for stentgraftet kan ikke være for stor, noe som kan begrense bruken av stentgraft ved bueaneurisme operert på konvensjonell måte. Operasjon med elephant trunk teknikk (rørprotese suturert til distale aortabue med løs, distal ende fri i descendens) sikrer en trygg proximal landingsone, og kan - som denne kasuistikk illustrerer - være en løsning på dette problemet. En 60 år gammel mann ble innlagt med akutte brystsmerter. CT aorta viste omfattende aneurismer med diameter ca. 8 cm i aortarot, ascendens og descendens. Det ble funnet indikasjon for akutt operasjon pga smerter, påvirket almentilstand og store aneurismer. Under første seanse utført reseksjon og rekonstruksjon av aortabuen med 30 mm rørprotese som hemiarch + elephant trunk, reseksjon av aortarot og ascendens, mekanisk aortaventil Medtronic Hall nr. 27 som composite graft. Arteriell tilgang via høyre axillaris, ECC 260 min med dyp hypotermi 20ºC og selektiv cerebral perfusjon (55 min). Aorta avklemming 76 min. Reoperert pga blødning, ellers ukomplisert forløp. Reinnlagt elektivt for 2. seanse etter fire uker. Utført endovasculær stenting av aorta descendens med GORE TAG stentgraft via a. femoralis. Descendens var slynget med svær knekkdannelse like over diafragma (bildet til venstre) som det gikk greit å komme forbi. Pga aneurismets lengde ble det først satt inn et 40/40/200 stentgraft distalt, deretter et nytt 45/45/200 stentgraft proximalt. Sistnevnte ble ekspandert i nivå med avgangen av venstre subclavia inne i elephant trunk graftet (bildet til høyre). Ukomplisert forløp. XXXXXXXXXX Konklusjon: Innsying av elephant trunk graft i bue/descendens under primæroperasjon for ascendens/bue aneurisme er en nyttig prosedyre ved senere behandling av descendens aneurismet, både ved åpen operasjon og som forberedelse til endovaskulær stenting. Stentgraft behandling sparer pasienten for et nytt, stort inngrep med ikke ubetydelig morbiditet og mortalitet. Stentgraft teknologien er under stadig utvikling og forbedring, og selv om langtidsresultater foreløpig mangler, er resultatene så langt lovende. Tett samarbeid mellom kirurg og intervensjonsradiolog i planlegging og utførelse av prosedyrene er av avgjørende betydning for gode resultater i behandlingen av torakale aneurismer.

10 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 218 THORAKOABDOMINAL AORTAKIRURGI ETTER STENT- GRAFTBEHANDLET B-DISSEKSJON MED LEKKASJE OG BAKTERIEMI Lundemoen S 1, Kvitting P 1, Fanneløp T 1, Mongstad A 1, Jenssen GL 2, Haaverstad R 1 1 Thoraxkirurgisk seksjon - Hjerteavdelingen og 2 Røntgenavdelingen Haukeland Universitetssykehus, Bergen Bakgrunn: Endovaskulær behandling er et nytt behandlingsalternativ ved type B aortadisseksjon, i både akutt og kronisk fase med utvikling av thoracoabdominalt aneurysme. En pasient som fikk komplikasjoner med lekkasje og bakteriemi etter innsetting av stentgraft i thoracoabdominalaorta belyses. Kasuistikk: En 64 år gammel mann gjennomgikk aortadisseksjon type B med aneurysmeutvikling på over 10 cm i thoracoabdominalaorta. Primært ble det satt inn et stentgraft (Relay, Bolton medical) i aorta descendens. På grunn av lekkasje distalt ble dette ni måneder senere forlenget med et ekstra stentgraft (Valiant, Medtronic). Etter ytterligere seks måneder forelå en økning i den thoracale del av aneurysmet, samt lekkasje i proximale ende av stentgraftet i aortabuen. Derfor ble det supplert med stentgraft (Valiant ) i aortabuen og aorta descendens. Arteria subclavia på venstre side ble okkludert. Like over truncus coeliacus var lekkasjen vedvarende og betydelig inn i aneurysmesekken (se figur). Etter en prostatabiopsi fikk han en bakteriemi med E-coli påvist i blodkultur. Antibiotikabehandling førte ikke til klinisk bedring eller fall i CRP. Pasienten ble operert med fjerning av alle stentgraftene fra thoracoabdominalaorta samt reseksjon og rekonstruksjon med rørprotese (Vascutec Gelweave 28mm). Med ekstrakorporeal sirkulasjon ble perfusjon av hjerne og viscerale organer sikret via arteriekanyle både i høyre a. subclavia og høyre lyske. Peroperativt ble det påvist pericardvæske uten påvisbare mikrober. Postoperativt forløp var tilfredsstillende bortsett fra respirasjonsproblemer pga. preoperativ atelektase i venstre lunge. Det ble ikke funnet bakteriell oppvekst fra stentgraftet. Antibiotikabehandling ble videreført i åtte uker da en ikke kunne utelukke lavvirulent infeksjon. Postoperativ CT-thorax viste rekanalisering av a. subclavia venstre side. Han ble utskrevet til hjemmet 47 p.o. dag. Diskusjon: Med et økende antall stentgraft-implantasjoner i aorta vil en kunne forvente flere pasienter med mistanke om graftinfeksjon. Spesielt utgjør infeksjon i thorakale stentgraft et betydelig klinisk problem med stor usikkerhet i behandlingsstrategi. Perigraft lekkasje kan ofte behandles med endovaskulære metoder. Imidlertid er thorakoabdominal aortakirurgi med ekstrakorporeal sirkulasjon nødvendig i utvalgte kasus ved alvorlige komplikasjoner etter implantasjon av stentgraft i thorakale aorta.

11 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 219 THORAKOABDOMINAL AORTAKIRURGI. Resultater siste 10 år. Geiran OR, Krohg-Sørensen K, Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet. Pasienter med thorakoabdominale aneurismer har uten kirurgi 20% overlevelse på 3 år. Ved elektiv kirurgisk behandling oppgis 30 dagers mortalitet på 10-20%. Tallene varierer og er usikre. Ulike teknikker for organproteksjon er utviklet, men selv om noen få sentre oppnår svært gode resultater, viser populasjonsstudier fremdeles svært høy morbiditet og mortalitet. Vi presenterer resultater for thorakoabdominal aortakirurgi de siste 10 år fra vår avdeling. Materiale og metode: Fra jan 1997 til juni 2007 ble det gjort 279 thoracoabdominale inngrep for aortasykdom, 89 ble behandlet i perioden , og 190 fra Inngrep på aorta descendens uten å dele diafragma er ikke inkludert i materialet. Median alder var 70 år (28-83) og 187 var menn (67%). Diagnoser: degenerative aneurismer (209), mykotiske aneurismer (10), pseudoaneurismer (8), aortoenterisk fistel (4), organischemi/okklusiv sykdom (10), aortadisseksjon (38). 11 pasienter hadde Marfan eller Loeys-Dietz syndrom. Presentasjon: Ruptur (44, 15,8%), symptomatisk (65, 23,3%), elektivt (170, 60,9%). Crawford type I (24), type II (33), type III (69), type IV (153). 109 pasienter (39,1%) hadde tidligere gjennomgått aortakirurgi, hvorav 67 laparotomi for AAA. Komorbiditet ble funnet hos 268 pasienter; 180 hadde hjertesykdom, 220 ble behandlet for hypertensjon, 116 hadde KOLS og 62 nedsatt nyrefunksjon. 82 hadde tidligere PCI eller CABG, 41 som ledd i forberedelse til aortakirurgi. 85 ble operert med distal aortaperfusjon, hos 48 kombinert også med kanylering i thorax. Lokal kjøling av nyrer med kald Ringers løsning med verapamil ble benyttet, og spinalvæskedrenasje ved symptomer på medullaskade. Resultater: 30 dagers mortalitet (%) Presentasjon Alder Kjønn Crawford Tidligere Elektiv Sympt. Ruptur Totalt 11,8 9,2 31,8 14, , ,6 < ,4 21 M K 11,8 19,6 20,2 11,6 Medullaskade (%) Presentasjon Alder Kjønn Overlevelse >30 dager Elektiv Sympt. Ruptur Totalt 9,4 4,6 6,8 7,9 < ,4 11,2 M K 9,1 5,4 Ja Nei 6,3 17,5 Postoperativ dialyse (%) Presentasjon Alder Kjønn Overlevelse >30 dager Elektiv Sympt. Ruptur Totalt 5,9 6, < ,6 11,2 M K 8,6 9,8 Ja Nei 6,3 25 type I II III IV Protese Y-graft Rørgraft 20,8 30,3 10,1 11,8 6,3 8,2 Preop nedsatt nyrefunksjon Ja 19,4 Nei 6 aortakirurgi Ja 11 Nei 16,5 Crawford type I II III IV 4,2 24,2 10,1 3,9 Crawford type Av 25 pasienter med postoperativ dialyse døde 10 innen 30 dager, av de øvrige 15 hadde 3 vedvarende dialysebehov. Av 22 pasienter med medullaskade døde 7 innen 30 dager, 1 døde etter 328 dager, de øvrige 14 er i live 1-7 år postoperativt. Diskusjon: I løpet av de to 5-årsperioder er volumet doblet og elektiv 30 dagers mortalitet er redusert til 9,6 % i den siste 5 års perioden. Høy alder, ruptur og Crawford type 2 er risikofaktor for død, paraplegi og postoperativ nyresvikt. Mortalitet var 8,2% i et materiale fra Harvard, Boston, og 6,6% i Cosellis materiale fra Houston, men 19% (elektivt) i en populasjonsundersøkelse i California. Våre resultater er sammenlignbare og antyder en sammenheng mellom volum og resultater. I II III IV 8,3 21,2 5,8 7,8

12 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: PÅFØLGENDE AKUTTE OPERASJONER ETTER KOMPLIKASJONER VED VENSTRE HJERTEKATETERISERINGER OG INTERVENSJONER Almdahl SM, Halvorsen P, Rynning S, Veel T Kirurgisk avdeling, Feiringklinikken, 2093 Feiring Studiens hensikt var å kartlegge forekomst, karakteristika og resultater hos pasienter operert akutt etter komplikasjoner ved et invasivt hjertelaboratorium. Formålet var også å anslå hvordan tidlig mortalitet ville vært uten kirurgisk back-up på stedet. Materiale: I perioden juni 1997 til juni 2007 ble alle pasienter som ble operert akutt etter komplikasjoner ved kardiologisk laboratorium ved Feiringklinikken fortløpende registrert (studiegruppen). I tidsrommet ble det totalt utført hjerteoperasjoner, venstresidige hjertekateteriseringer og perkutane koronare intervensjoner (PCI). I studiegruppen var det 68 menn og 32 kvinner med alder 63 (40-86) år. Pasientene ble inndelt i grupper etter klinisk tilstand ved operasjonstart: 1. Normalt blodtrykk med a) EKG forandringer og b) uten EKG forandringer, 2. Kardiogent sjokk, 3. Pågående resuscitering. Intraoperative funn ble klassifisert som disseksjon i koronarer eller aorta, perforasjon/ruptur i koronarer eller hjertekammer og som retinert invasivt utstyr. Resultater: I studiegruppen ble det utført 100 operasjoner (0,97% av 10292), 13 etter diagnostisk angiografi (0,038% av 34193) og 87 etter PCI (0,56% av 15544).De 13 pasientene i diagnostikk gruppen fordelte seg til gruppene 1a (n=3), 1b (n=4), 2 (n=4) og 3 (n=2). Det forelå disseksjon i venstre hovedstamme hos 8, LAD 1, RCA 1, aorta 2 og venstre ventrikkel perforasjon/ruptur hos 3 og retinert invasivt utstyr hos 1. I PCI gruppen var 29 pasienter i gruppe 1a, 36 i gruppe 1b, 20 i gruppe 2 og 2 i gruppe 3. Det var disseksjon i venstre hovedstamme hos 17, LAD 42, CX 19, RCA 19, aorta 2 og perforasjon/ruptur LAD 10, CX 3, RCA 2, venstre ventrikkel 2 og høyre ventrikkel 2 og retinert invasivr utstyr 4. Det ble anlagt bypass til alle koronarer med disseksjon, perforasjoner/rupturer ble suturert, retinert utstyr fjernet og utført aortakirurgi hos 3 (et lokalisert aortavegghematom ble ikke åpnet). Postoperative komplikasjoner (%) i studiegruppen versus totalmaterialet var: 30 dagers mortalitet 1,0 vs 0,9, reoperasjon for blødning 4,0 vs 1,9, hjerteinfarkt 12,0 (11 med preoperative EKG forandringer) vs 1,0, cerebralt insult 2,0 vs 0,9, nyresvikt 2,0 vs 1,2, repirator >24 timer 7,0 vs 1,1 og dyp infeksjon 0 vs 0,4. Uten kirurgisk back-up til stede er bedømmingen at 4 av 4 pasienter i gruppe 3, 13 av 24 (1 død) i gruppe 2 og 1 av 32 i gruppe 1a ikke ville ha overlevd. Konklusjon: Forekomsten av kirurgisk behandlingskrevende komplikasjoner ved en spesialklinikk for hjertesykdommer er 1 på hver 2630 diagnostiske venstre hjertekateterisering og 1 på hver 179 PCI. Komplikasjonene ved back-up kirurgi er stort sett noe høyere enn ved annen hjertekirugi, men kirurgisk intervensjon redder livet hos et betydelig antall pasienter.

13 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 221 KIRURGISK BEHANDLING AV KRONISK AORTAINSUFFISIENS VED ST. OLAVS HOSPITAL Nordhaug D 1,3, Bernseter I G 3, Keilen Å 3, Wahba A 1,3, Astudillo R 1, Karevold A 1, Stenseth R 1,3, Kirkeby-Garstad I 1, Soma J 2, Haaverstad R 3 1 Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi og 2 Hjertemedisinsk Avdeling, St. Olavs Hospital, Trondheim, og Det Medisinske Fakultet, NTNU, Trondheim Bakgrunn: Kirurgisk behandling av kronisk aortainsuffisiens (AI) har vært gjenstand for kontrovers, både i forhold til indikasjonsstilling og operasjonsteknikk. I senere år har nye metoder blitt tatt i bruk, for eksempel klaffebevarende prosedyrer. På bakgrunn av dette ønsket vi å evaluere vår praksis ved slik kirurgi mht indikasjonsstilling, operasjonsteknikk og resultater. Materiale og metoder: I perioden ble 110 pasienter (alder 59±14 år, 75% menn) førstegangs operert for kronisk alvorlig aortainsuffisiens ved St. Olavs Hospital. I alt 90 ulike variabler vedrørende komorbiditet, symptomer, diagnostikk, operasjonsteknikk og komplikasjoner ble innhentet retrospektivt fra pasientjournaler og databaser ved Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi og Hjertemedisinsk avdeling. Resultater: Samtlige pasienter hadde echokardiografisk AI grad 3 eller 4 (h.h.v. 59% og 41%). Femtiåtte (53%) var i NYHA-klasse III eller IV, 35 (32%) var i NYHA-klasse II og 17 (15%) var i NYHA klasse I. EF var angitt kun for 54% av pasientene, og av disse hadde 31 (28% av totalmaterialet) EF<50%. Syttifem pasienter (68%) ble vurdert å ha moderat eller svært dilatert venstre ventrikkel (EDD>70mm og/eller ESD>50 mm). På bakgrunn av symptomer og funn ved utredning ble operasjonsindikasjon holdt opp mot gjeldende retningslinjer. Nittitre pasienter (85%) ble operert på klasse 1 indikasjon, hvor det foreligger svært god dokumentasjon på nytte av kirurgisk behandling, 8 pasienter (7%) ble operert på klasse 2a indikasjon og 8 pasienter (7%) på 2b indikasjon. For en pasient var operasjonsindikasjonen mangelfullt dokumentert. Av 101 pasienter (92%) som fikk gjort AVR, fikk 74 (67%) utført AVR alene. Ni pasienter (8%) fikk AVR og suprakoronart rørgraft og 18 (16%) fikk utført Bentall prosedyre. Det ble brukt 81 mekaniske- og 20 biologiske proteser. De resterende ni pasientene (8%) fikk gjort klaffebevarende kirurgi, fire av disse med suprakoronart rørgraft. Hos 36 av pasientene (33%) ble det utført samtidig koronarkirurgi. ECC var 126±36 min, aorta X-tid 90±26 min. Seks pasienter (5.5%) døde innen 30 dager postoperativt. Denne gruppen skilte seg ut med signifikant høyere alder (72 vs. 58 år), høyere euroscore (9.6 vs. 5.3), lengre ECC (164 vs. 124 min), høyere forekomst av koronarsykdom (67 vs. 27%), preoperativ hjertesvikt (100 vs. 42%), nyresvikt (33 vs. 8%) og kjent cerebrovaskulær sykdom (67 vs. 7%). Vanligste postoperative komplikasjoner var supraventrikulære arrytmier (55%), andre arrytmier inkl blokkeringer (14%), reoperasjon p.g.a. blødning (11%), nyresvikt (9%) og hjertesvikt (6%). Konklusjon: Pasienter med aortainsuffisiens er en heterogen gruppe som krever nøye utredning og individualisert vurdering og behandling. Kirurgi kan utføres med gode resultater og relativt lav risiko. Klaffebevarende kirurgi øker i volum. St. Olavs Hospital følger stort sett internasjonale retningslinjer for kirurgisk behandling av kronisk aortainsuffisiens, og resultatene fra vår klinikk er sammenliknbare med resultater rapportert i litteraturen.

14 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 222 ECMO VED POSTCARDIOTOMISVIKT Svennevig JL, Geiran OR, Fiane A, Seem E, Dragsund M, Karlsen H, Risnes I, Wager K. Thoraxkirurgisk avdeling og Anestesiavdelingen, Rikshospitalet Ved TKA, Rikshospitalet, med overvekt av tung hjertekirurgi, trenger 12% av pasientene inotrop støtte og 4% intraaortisk ballongpumpe (IABP) for å komme av hjerte-lungemaskinen eller tidlig postoperativt. Ved 0,7% av hjerteoperasjoner trenger pasienten mekanisk sirkulasjonsstøtte. Vi har brukt sentrifugalpumper enten i form av ECMO eller som et enkelt ventricular assist device (VAD). Hensikten med dette arbeidet er å evaluere resultatene av cardiac ECMO ved postcardiotomisvikt. Materiale og metode: I perioden 1993 til august 2007 er 49 pasienter, 28 menn og 21 kvinner behandlet med ECMO p.g.a. postcardiotomisvikt. Materialet omfatter 13 nyfødte, 18 barn og 18 voksne i alderen 0 73,5 (mean 20,8 år). Pasientene ble behandlet på ECMO i 1-32 (mean 7,0) dager. Hos 15 pasienter ble kanyleringen fortatt perkutant fra hals eller lyske. ACT ble holdt mellom 150 og 180 sek. og vi har fulgt en detaljert manual for selve ECMO-kjøringen. Resultater: 26 av 49 pasienter kunne tas av ECMO (bridge to recovery), 3 pasienter trengte overgang til langtids VAD (bridge to bridge). 5 pasienter ble hjertetransplantert (bridge to tx). 15 pasienter døde på ECMO. Etter ECMO behandlingen døde 9 pasienter i intensivfasen. 30 dagers overlevelse var 51 %. Overlevelsen var bedre hos nyfødte (69 %) og barn (67 %) enn hos voksne (22 %). De hyppigste komplikasjonene var blødning, nyresvikt, arytmi, infarkt og slag. Etter 8 år er kumulert overlevelse 41 %. Samtlige pasienter gjennomgår en omfattende etterundersøkelse. Konklusjon: Når inotropisk støtte og IABP ikke er tilstrekkelig kan likevel halvparten av pasientene reddes ved bruk av ECMO. Morbiditeten under ECMO-kjøring er betydelig. Senmortaliteten er lav og langtidsoverlevelsen god.

15 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 223 GODE RESULTATER VED BRUK AV MEKANISK VENSTRE VENTRIKKEL- STØTTE (VENTRASSIST LVAD) VED ALVORLIG HJERTESVIKT Arnt E. Fiane, Jan L. Svennevig, Gro Sørensen, Jon Offstad, Kai Andersen, Vidar Y. Andersen, Odd R. Geiran, Thoraxkirurgisk avdeling Einar Gude, Lars Gullestad, Arne Andreassen, Knut Endresen, Bjørn Bendz, Lars Aaberge, Hjertemedisinsk avdeling Arne J. Petersen, Jan F. Bugge, Anestesiavdelingen Vinod Mishra, Vigdis Andresen, Stein Vaaler, Administrasjonen Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, 0027 Oslo Bakgrunn: Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF (RRHF) etablerte i 2005 et nytt nasjonalt behandlingstilbud for svært syke hjertesviktpasienter med bruk av mekanisk venstre ventrikkelstøtte (LVAD). Materiale: RRHF er delaktig i en internasjonal multisenter prospektiv studie for klinisk utprøving av denne nye typen LVAD (Ventrassist ). Pr 1/9-07 har over 140 alvorlig syke hjertesviktpasienter, hvorav syv norske, fått denne behandlingen. Resultater: De internasjonale resultater og våre pasienterfaringer er gode. Økonomiske og administrative forhold vil også bli kommentert. Konklusjon: Nye behandlingsmuligheter med mekanisk venstre ventrikkel støtte (LVAD) for pasienter med alvorlig hjertesvikt gir gode resultater. RRHF har etablert et nytt nasjonalt program for denne pasientgruppen.

16 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 224 KASUISTIKK: IMPLANTASJON AV MITRALKLAFFEPROTESE HOS EN PASIENT MED AVANSERT FORKALKNING I MITRALANNULUS Astudillo R, Wahba A, Dedichen HH, Kirkeby-Garstad I, Tromsdal A, Karevold A St. Elisabeth Avdeling for hjerte- og lunge kirurgi. St. Olavs hospital, Trondheim Kliniske opplysninger: En 62 årig overvektig mann utredes p.g.a. funksjonsdyspnoe. Pasienten hadde aldri synkopert. Funn: EKG: sinus rytme, venstre ventrikkelhypertrofi. RTG: Normal status Spirometri: FVC 2.80 (65 % av forventet), FEV (71 % av forventet) Koronar angio: Normale kar Transtorakal ekko (TTE): alvorlig kalsifisert trikuspid aortaklaff, stenose med max/middel gradient 110/72 mmhg. Estimert klaffeareal 0,8 cm². Aortainsuffisiens grad II. Mitralstenose med gradient 12 mmhg., liten MI. Degenerative forandringer i aorta og mitralklaff. Liten TI og SPAP mmhg. EF a.m Simpson 67 %. VV hypertrofi (tykkelse av bakvegg 1,7 cm). TEE: VV hypertrofi. veggtykkelse opp til 3,5 cm. Utbredte forkalkning fra mitralannulus mot aortaroten, også i venstre ventrikkels myokard og oppover mot venstre atrium. Kirurgi: Fremre mitralseil reseceres, utbredte kalkforandringer umuliggjør dekalsifisering av mitralannulus. En mekanisk mitralventil 29 mm, sys inn i en glutaraldehydbehandlet kalveperikardpatch og patchen sys inn i bunnen av venstre atrium ca. 2 cm over annulus. En 21 mm mekanisk ventil implanteres i aortaposisjon. Teknisk vanskelig prosedyre, aorta okklusjonstid 165 min. Postop. reoperert p.g.a. tamponade. Liten myokardskade (1. dag ; CKMB 76,2 µg/l, Troponin-T 3,82 µg/l). Initialt postop. svikt som behandles med Levosimendan (simdax), noradrenalin og volum. Postop. nyresvikt som krever CVVHD. Langsom bedring. Overflytting til lokalsykehus 4. postop dag. Diskusjon: Utredning med bare TTE ikke synes å ha vært tilstrekkelig. Ved utstrakte forkalkninger som strekker seg inn i myokard kan innsying av klaffen i atriumnivå med patch være et kirurgisk alternativ.

17 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 225 TRAUMATISK AORTAKLAFFE-RUPTUR ETTER STUMPT THORAX TRAUME EN KASUISTIKK Mari-Liis Kaljusto, Øystein A. Vengen, Theis Tønnessen Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus BAKGRUNN Skader på klaffeaparatet er sjeldne etter stumpe traumer. Aortaklaffen er den som skades oftest og spesielt den non-coronare cuspen er utsatt. Klinikken ved klaffeskader varierer fra symptomfrihet til kardiogent sjokk og ser ut å bero mer på den skadedes alder enn på traumets alvorlighetsgrad. Behandlingen av aortaklaffeskader er omdiskutert. Valget står mellom klaffebevarende plastikk og innsetting av aortaventil. Ofte er pasientene unge, og man vil nødig etablere livslang Marevan-behandling. Klaffeskadens kompleksitet kan allikevel nødvendiggjøre behandling med ventil. Pasientgrunnlaget og erfaringen i Norge er liten og ovennevnte betraktinger diskuteres nøye ved nye kasus. Søkelyset på problemet er viktig for å danne et grunnlag å støtte seg til ved situasjoner som krever rask behandling i en akuttsituasjon, ofte med komplekse andre skader. KASUISTIKK En 32 år gammel mann var utsatt for en front-mot-front kollisjon som fører av personbil, føreren i den motsatte bilen døde momentant. Pasienten ble intubert på skadested pga respirasjonssvikt. Ved ankomst var han sirkulatorisk stabil, hadde normal Hb og EKG. Bilateral pneumothorax ble drensbehandlet. CT viste lungekontusjoner, en udislosert sternumfraktur og mindre milt- og leverskade. Hø-sidig femurfraktur ble behandlet initialt med traksjon og pasienten ble observert på intensivavdelingen. Hjerteenzymene var allerede forhøyet initialt og steg videre neste morgen: CK MB U/L (CK U/L), Troponin T µmol/l. EKG var uforandret, men en diastolisk bilyd ble oppdaget. Transøsofageal ecco viste AI grad III med ruptur av den non-coronare cusp. Pasienten fikk først anlagt en extern fiksasjon på sin hø femur og man gikk videre med aortaklaffekirurgi. Den non-coronare cusp viste seg å være revnet noen millimeter fra annulus-tilheftningen og var helt løs. Pasienten ble operert med implantasjon av mekanisk aortaventil. Det var ukomplisert postoperativt forløp. DISKUSJON Vi valgte å utføre ventilimplantasjon til tross for pasientens unge alder pga skadens omfang og behov for definitiv kirurgi i en situasjon med mange, dog ikke livstruende skader. Ved plastikk er det flere muligheter å velge mellom: man kan sy den løse cuspen tilbake mot annulus/aortavegg med pledget-suturer. Dette kan redusere høyden på cuspen og alternativet er å bruke autologt eller bovint pericard patch. Det siste er også å foretrekke ved oppflisede kanter av den skadede cuspen. Plastikk versus ventil er fortsatt kontroversielt; German et al rapporterer opp til 80% aortainsuffisiens residiv ved plastikk, mens Halstead har utmerkede resultater og anbefaler det som standard behandling. Behandlingen må skreddersys til hver enkelt pasient og skadens type, enten man velger klaffeplastikk med fare for residiv av insuffisiens, eller ventilbehandling med ledsagende Marevan-behandling.

18 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 226 KJØNNSRELATERT LUNGEKREFT. EN POPULASJONSBASERT STUDIE AV RESESERTE PASIENTER Rostad H*, Strand TE*, Naalsund A** *Kreftregisteret, 0310 Oslo, ** Lungemedisinsk avdeling, Rikshospitalet Radiumhospitalet HF, Bakgrunn: Forekomsten av lungekreft i Norge har flatet ut hos menn, men øker stadig hos kvinner. Hensikten med denne studien var å klarlegge kjønnsrelaterte forskjeller i klinisk patologiske karakteristika og overlevelse i en populasjonsbasert serie av pasienter operert ved 24 sykehus i Norge. Materiale og metode: Kliniske kreftmeldinger, patologibeskrivelser vedrørende lungebiopsier og operasjonspreparater ble gjennomgått for alle pasienter resesert for lungekreft i perioden Supplerende opplysninger med undersøkelser, komorbiditet og operasjonsbeskrivelser ble innhentet for pasienter, sju journaler var på avveie. TNM klassifisering, klinisk og patologisk stadium, ble foretatt på basis av rapportene fra de kliniske avdelingene og i henhold til beskrivelsen av operasjonspreparatet. Resultater: I aktuelle periode ble lungekreft diagnostisert hos pasienter i Norge, ble operert med reseksjon (16.6%), 614 var kvinner. Preoperative symptomer hadde relasjon til tumors sentrale eller perifere lokalisasjon i lungen. I 1998 var 70% av kvinnene og 66% av mennene daglig-røykere. Mange hadde andre sykdommer, mest kronisk obstruktiv lungesykdom og koronarsykdom. Plateepitelkarsinomer og adenokarsinomer var dominerende pre-og postoperative diagnoser. 29% av pasientene ble operert på mistanke om malignitet uten preoperativ histologisk verifisering. Mer enn halvparten av kvinnene hadde sykdom i stadium Ia mens 60% av mennene i Ib. Hos pasienter under 60 år var reseksjonsfrekvensen 20-30% for begge kjønn i hele perioden, men var meget lav i aldersgruppen over 80 år. Det var flere pneumonektomier hos menn enn hos kvinner, henholdsvis 31% og 21%. Postoperativ mortalitet (<31 dager) var 2.9% for kvinner og 6.2% for menn, de fleste døde av respirasjonssvikt og hjertesykdom. Observert 5 års overlevelse for menn og kvinner var henholdsvis 51% og 35%. For kvinner uten preoperative symptomer på lungesykdom var overlevelsen 54% sammenlignet med 40% hos dem med symptomer. Tilsvarende tall for menn var henholdsvis 37% og 23%. Konklusjon: Flere kvinner enn menn hadde perifere adenokarsinomer. Flere menn gjennomgikk store kirurgiske inngrep. Fem års overlevelse var bedre hos kvinner enn hos menn, spesielt for dem som ikke hadde preoperative symptomer på lungesykdom.

19 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 227 KIRURGISK BEHANDLING AV PRIMÆRE MEDIASTINALE TUMORES Dedichen HH 1,2, Nordahl M 1, Sørensen E 1, Skjåk Nordrum I. 1,3, Berg K. 1, Nesgård K. 4, Haaverstad R 1,2 1 Det Medisinske Fakultet, NTNU, Trondheim, 2 Klinikk for hjerte og lungekirurgi, 3 Avdeling for patologi og medisinsk genetikk, og 4 Klinikk for bildediagnostikk, St.Olavs Hospital, Trondheim Formålet med studien var å analysere det kliniske bilde, diagnostikk, behandling og forløp hos voksne pasienter operert for primære tumores i mediastinum ved St. Olavs Hospital. Materiale og metode: Studien er en monoinstitusjonell retrospektiv studie der alle pasienter over 18 år operert for primær mediastinal tumor i perioden ble inkludert. Informasjon er hentet ut fra pasientjournaler og thoraxkirurgisk database ved St Olavs Hospital. Kun pasienter operert med sternotomi, thoracotomi, thoracoskopi eller via tverrsnitt over jugulum er med i studien. Resultater: I perioden jan des ble 40 pasienter operert for en primær mediastinal tumor. Pasientenes alder varierte fra 19 til 77 år, gjennomsnittsalderen var 53,3 år. Studien omfattet 20 kvinner og 20 menn. Niogtyve pasienter(72,5%) hadde tumor beliggende i anterosuperiore mediastinum, tre (7,5%) medialt i mediastinum og åtte (20%) posteriort. Seks (15%) av pasientene hadde malign sykdom, 33 (82,5%) var benign og en (2,5%) var uklassifiserbar. Fordelingen mellom syptomatiske og asymptomatiske tumores var hhv. 16(40%) og 24 (60%). Av de symptomatiske hadde to (12,5%) malign sykdom, mens 14 (87,5%) hadde benign sykdom. Insidensen av pasienter med symptomer ved diagnosetidspunktet var 33% hos de med malignitet og 42% hos de med benign sykdom (p=1,0). Av de asymptomatiske ble 10 (42%) oppdaget tilfeldig ved rtg. thorax, sju (29,%) ved CT thorax og sju (29%) tilfeldig under operasjon. Histopatologisk forelå det 16 ulike diagnoser. Cyster utgjorde den største gruppen 16 (40%). Thymom var den vanligste solide tumor og ble funnet hos ni (22,5%), fulgt av thymushyperplasi hos tre (7,5%) og nevrogene tumores tre (7,5%).Operativ tilgang var hhv. median sternotomi (26, 65%), seks (15%) ved thorakoskopi, seks (15%) ved thorakotomi og to (5%) med tverrsnitt over jugulum. Postoperative komplikasjoner oppstod hos fire pasienter (10%), hvorav en med intraspinal blødning og inkomplett paraplegi. En annen måtte reopereres for øsofaguslekkasje postoperativf. De resterende fikk en fistel inntil sternumsutureren, mens en ble liggende med dren pga postoperativ pneumothorax. Det var ingen perioperativ mortalitet. Total mortalitet på lang sikt var 2,5%. Konklusjon:De fleste pasientene var asymptomatiske ved diagnosetidspunkt og fikk diagnosen stilt etter tilfeldig funn. Vi fant ingen sammenheng mellom symptom og malignitet. De fleste lesjonene lå i anterosuperiore mediastinum. Thymom var den vanligste diagnosen. Sekstifire prosent ble operert ved median sternotomi. Operativ mortalitet forekom ikke, men en pasient døde senere som følge av aktuelle sykdom.

20 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 228 THORACOTOMIER HOS BARN I PERIODEN JANUAR 2003 JUNI 2007 VED UUS Aksnes G, Hagen OM*. Barnekirurgisk avdeling, *Thoraxkirurgisk avdeling, UUS Bakgrunn: Det er få barn som trenger lungekirurgi eller inngrep i thorax for ekstrapulmonal patologi. Barnekirurgisk og thoraxkirurgisk avdeling ved UUS har regionssykehusfunksjon for Helse Øst, og de aktuelle pasientene har i denne perioden blitt operert i samarbeid mellom barnekirurgisk og thoraxkirurgisk avdeling. Metode: Retrospektiv gjennomgang av journalene på alle barn operert med thoracotomi ved UUS fra januar 2003 til juni 2007, eksklusive barn operert for øsofagusatresi. Resultater: Vi opererte i perioden 11 barn, median alder 11 måneder (6 uker 12år). I samme periode ble en pasient overflyttet fra UUS til RR hvor hun først ble behandlet med drenasje av multiple lungeabscesser og senere med lungereseksjon. Det ble gjort lobectomi hos 6 pasienter. Underliggende patologi var CCAM hos 2, lobært emfysem hos 1, intralobær bronkogen cyste hos 1, emfysembullae hos 1 og kronisk infeksjon med bronkiectasier hos 1. En pasient fikk fjernet et ekstrapulmonalt lungesekvester og en pasient en ekstrapulmonal bronkogen cyste. Det ble gjort åpen lungebiopsi hos en pasient - histologisk abscederende bronkopneumoni med bronkiectasier. Hos en pasient med CF ble det gjort reseksjon av en stor bulla. Den siste pasienten var en multitraumatisert 13 måneder gammel pike med lungelaserasjoner og blødning i thorax, hvor det ble gjort kilereseksjon og hemostase. Pasientene ble operert uten en-lunge ventilasjon. Den multitraumatiserte pasienten døde senere av en stor hjerneskade. Hos de øvrige 10 pasientene var det et ukomplisert per- og postoperativt forløp. Disse pasientene har vært klinisk lungefriske ved senere kontroller. Konklusjon: Hos barn som trenger denne typen kirurgi er det stor variasjon i underliggende patologi, og annen patologi enn hos voksne. De fleste (6) av våre pasienter ble operert for medfødte misdannelser i en lungelapp (4) eller ekstrapulmonalt (2). Hos fire pasienter (en med CF) viste patologien sekvele etter lungeinfeksjon(er). Denne typen kirurgi hos barn gjøres sjelden og egner seg godt for samarbeid mellom barnekirurg og thoraxkirurg.

Hjertekirurgi Norge 2014

Hjertekirurgi Norge 2014 Hjertekirurgi Norge 214 i samarbeid med Thoraxkirurgisk Forening Bakgrunn (NHKiR) er et nasjonalt kvalitetsregister hjemlet i «Hjerte- Kar forskriften» og finansiert av Helse og Omsorgsdept. via Helse

Detaljer

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-29) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-29 viser at infeksjonsforekomst etter de ulike kirurgiske inngrepene som er inkludert i overvåkingen varierer. Blant de

Detaljer

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-4) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-4 (2008) viser at 5,8 % av alle opererte fikk en infeksjon i forbindelse med det kirurgiske inngrepet. Kun 13,3 % av infeksjonene

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Omfang Indikasjoner for kirurgi og preoperativ utredning Kirurgisk teknikk: thoracotomi, lobectomi Postoperativt forløp og

Detaljer

Overlege ZEIAD AL-ANI

Overlege ZEIAD AL-ANI HELSE NORD NORDLANDSSYKEHUSET BODØ STUMP MILTSKADE Overlege ZEIAD AL-ANI 12 år gammel gutt som ble henvist øyeblikkelig hjelp etter at han falt på ski. Han slo venstre skulder og venstre hemithorax, ikke

Detaljer

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk fra høsten 21 (NOIS-6): Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Overvåkingen gjennom Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) viser at forekomsten av sårinfeksjoner

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes.

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes. NOIS Rapportering [Oppdatert 28.02.2013 av Daniel Gjestvang] Formålet med NOIS er å forebygge infeksjoner gjennom en fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner

Detaljer

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Hans Torp Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Det medisinske fakultet NTNU 1 Koronarsykdom

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Kardial ultralyd bare for kardiologer?

Kardial ultralyd bare for kardiologer? Kardial ultralyd bare for kardiologer? Takk for invitasjonen, en ære å få delta som eneste ikke-kardiolog. Spørsmålet arrangøren av symposiet har stilt er åpent og vidtfavnende. Som anesteesiolog er det

Detaljer

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD- behandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD Implantable cardioverter- defibrillator Hjertestarter De første implantasjonene skjedde på slufen av 70- tallet Elektrodene ble sydd

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14 Håndtering av stumpe bukskader Disposisjon Epidemiologi Strategi og ini>al vurdering Diagnos>kk Behandling Skademekanismer - verden Andel stumpe skader: Europa / Canada: 89-99 % Sør- Afrika / Asia / USA:

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre

10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre Hjerteklaffer Klaffesykdom; Årsaker, behandling og rehabilitering 4 klaffer i hjertet Aortaklaffen Mitralklaffen Pulmonalklaffen Trikuspidalklaffen Ellen H. Julsrud, lege v/rehab.avd. Feiringklinikken

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014 Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER Fagseminar 8. november, Gjøvik Nils Einar Kløw INNHOLD Avgrensing av faget Endringer i radiologien Eksempel Hjerte-karradiologisk UUS Endringer

Detaljer

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Rune Kvåle, Avdeling for helseregistre, Folkehelseins0tu5et 17.03.15 Disposisjon Generelt om helseregistre

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom. Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - thoraxkirurgi Fagspesifikk innledning thoraxkirurgi For de fleste pasienter som henvises til

Detaljer

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken I vår hverdag ved sørenden av Mjøsa blandt bønder og sauer består arbeidsdagen mest av koronararterier

Detaljer

Bedre behandling og arbeidsflyt

Bedre behandling og arbeidsflyt Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene

Detaljer

Prinsipper for oppsett av årsaker til død

Prinsipper for oppsett av årsaker til død 1 Prinsipper for oppsett av årsaker til død Ivar Skjåk Nordrum dr. med. Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU Avdeling for patologi og medisinsk genetikk,

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har

Detaljer

Ekkokardiografi i vaktsammenheng

Ekkokardiografi i vaktsammenheng Ekkokardiografi i vaktsammenheng Henrik Schirmer Department of Clinical Medicine Faculty of Health Sciences Department of Cardiology, Univ. Hospital of Northern Norway Du tilkalles på vakt til dårlig

Detaljer

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken Erik Gjertsen Drammen sykehus Kasuis3kk Kvinne, f. 1963 Nedreveggs infarkt i 2007 PCI med to stenter i CX Senere, samme år:hjertestans Vellykket

Detaljer

Heparin indusert trombocytopenia (HIT syndrom). En kasustikk

Heparin indusert trombocytopenia (HIT syndrom). En kasustikk Heparin indusert trombocytopenia (HIT syndrom). En kasustikk Lars Borgen Oskarsson V, Stavis P, Haga C, Myhre K, Fasting K Vestre Viken HF, Drammen sykehus, Avd. for Bildediagnostikk/ Karkirurgisk seksjon.

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus 30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus Generelt Resultatene som presenteres her viser overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres

Detaljer

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet Teknisk utvikling LVAD Pulsatile LVAD Store Mye lyd Kirurgisk traume Infeksjon Fysisk

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

Del 1 - Generell informasjon

Del 1 - Generell informasjon Evaluering av NOIS Det overordnede målet med Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) er å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt har siden

Detaljer

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Høstmøtet 2014, NFAR-sesjonen Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Jarl Åsbjörn Jakobsen, dr.med., MHA. Overlege, Enhet for abdominal radiologi - Rikshospitalet, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin,

Detaljer

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig?

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Johan Ræder Avd for Anestesiologi Oslo Universitets sykehus, Ullevål Oslo mail: johan.rader@medisin.uio.no «Vi har fått henvist en pasient til dagkirurgi

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt Hjelpeark - registrering av NIRopphold MRS se mal for Pasient-ID: forklaringer Har pasienten ligget > 24 t i? 1 = Ja 2 = Nei Har pasienten fått mekanisk respirasjonsstøtte 1 = Ja 2 = Nei noen gang i løpet

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

Norsk forening for intervensjonsradiologi

Norsk forening for intervensjonsradiologi Norsk forening for intervensjonsradiologi Månedens casus desember 2012 Rune Andersen, overlege Intervensjonsenheten Radiologisk avdeling Rikshospitalet KDI, OUS Pulmonal PTA ved kronisk lungeembolisme

Detaljer

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites Frode Reier-Nilsen Overlege Avdeling for Kar/Thorax kirurgi Malign pleuravæske Pasienter

Detaljer

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak Møtedato: 26. februar 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 14.2.2014 Styresak 21-2014 Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

Palliativ endoscopisk behandling av GI canser.

Palliativ endoscopisk behandling av GI canser. Palliativ endoscopisk behandling av GI canser. Palliativ endoscopisk behandling av GI canser Øsofagus/ cardiacanser. Ventrikkel/duodenal-canser. Malign choledochusobstruksjon. Coloncanser. Inoperabel på

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Det akutte hjertet på legevakten

Det akutte hjertet på legevakten Det akutte hjertet på legevakten Stein Ørn Overlege PhD Kardiologisk avdeling SUS 1 På legevakten: 33 år gammel mann Hypertensjon, astma kaldsvett og kvalm Ca. 1 time med klemmende brystsmerter BT 205/148

Detaljer

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ

Detaljer

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt Analyser og notat ved Lise Balteskard, Analyseenheten, SKDE Helse Nord Mai 2010 1 Innhold Liste over figurer...

Detaljer

Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen mellom Sprycel (dasatinib) og pulmonal arteriell hypertensjon (PAH)

Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen mellom Sprycel (dasatinib) og pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) P.O. Box 15200, Gustavslundsvägen 12 SE-167 15 Bromma, Sweden Phone (46) 8 704 71 00, Fax (46) 8 704 89 60 Org. No. 556092-9886 www.bms.se 11 August, 2011 Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen

Detaljer

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC) 1 Umiddelbar vedlikeholdsbehandling med pemetrexed versus observasjon etterfulgt av andrelinjes behandling med pemetrexed ved progresjon av avansert ikke-småcellet lungekreft en nasjonal fase III studie

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

TRANSPLANTASJON AV LEVER OG NYRE

TRANSPLANTASJON AV LEVER OG NYRE TRANSPLANTASJON AV LEVER OG NYRE Bjørn Lien Seksjon for transplantasjonskirurgi Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Organisering av transplantasjonsvirksomheten i Norge Nasjonalt transplantasjonssenter

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Arve Jørgensen, Konst. Overlege Klinikk for Bildediagnostikk og Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk St. Olavs Hospital og NTNU 04.03.16 1 Hensikt Man

Detaljer

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Inndeling Patofysiologi Klinikk Diagnostikk Behandling Monitorering Utfall Patofysiologi The Host Response in Severe Sepsis. Angus DC, van der

Detaljer

NORKAR - NORSK KARKIRURGISK REGISTER EN DEL AV NASJONALT HJERTE- OG KARREGISTER

NORKAR - NORSK KARKIRURGISK REGISTER EN DEL AV NASJONALT HJERTE- OG KARREGISTER NORKAR - NORSK KARKIRURGISK REGISTER EN DEL AV NASJONALT HJERTE- OG KARREGISTER Fellesparametere for alle registreringer Personalia Land Sykehusnummer Fylke Pasient navn Pasient fødselsnummer Adresse Postkode

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Seminar 12.03.12 Fredrik Isachsen, Kst. Overlege NLSH Bodø Forekomst Ca 9000 hoftebrudd i Norge pr år Ca 80% er kvinner Ca 18 % av alle kvinner får lårhalsbrudd i løpet av livet. Menn ca 6 % Gjennomsnittsalder

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Kasuistikk 1, frisk kvinne, 27 år Opereres på HDS med bukplastikk Frisk, ikke

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Forutsetningen for å ta lærdom av feil Komplikasjoner forekommer for

Detaljer