Stabil angina pectoris

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stabil angina pectoris"

Transkript

1 1 Stabil angina pectoris Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Angina pectoris blir definert som anfall med smerter i brystet som varer mindre enn 15 minuttar. Tilstanden skuldast reversibel myokardiskemi. Angina pectoris (smerter i brystet) er eigenleg eit symptom, men blir også bruka som diagnose. Sjukdomsbiletet angina pectoris vart først beskrive av Heberden i Heberden in 1772: "They who are affected with it, are seized while they are walking, more especially if it be uphill, and soon after eating with a painful and most disagreeable sensation in the breast, which seems as if it would extinguish life, if it were to increase or to continue; but the moment they stand still, all this uneasiness vanishes" Karakteristisk for angina pectoris Brystsmerter, eller angina ekvivalente smerter Utløysing av angina ved behov for meir blod til myokard Stenose i koronararterie Myokardiskemi Symptomer Smerter sentralt i brystet er ofte einaste symptom på angina pectoris. Det er karakteristika ved disse smertene som gjer at ein vanlegvis kan stilla ein påliteleg angina pectoris diagnose berre ut frå anamnesen. Brystsmerter: Smertene eller ubehaget i brystet opptrer ved fysisk arbeid eller ved psykisk belastning, og smertene glir over ved kvile. Smertene blir karakterisert som trykk eller press mot brystbeinet som eit lodd på brystbeinet. Pasienten har ofte kjensle av at smertene sit bak brystbeinet (retrosternalt). Smertene er vanlegvis ikkje sterke, og mange pasientar brukar ikkje ordet smerte, men ubehag. Smertene varer mindre enn 15 minuttar, og går vanlegvis bort i løpet av få (1-2 (5)) minuttar når pasienten stoppar opp.

2 2 Utstråling: Enkelte paasientar har berre smerter lokalisert til brystet, men mange kan ha smerter i venstre eller høgre arm, mest venstre arm i ulnarisdermatomet. Smertene er typisk lokalisert midt i brystet med utstråling oppover til hals og kjeve, og utover skuldre og armer, helst venstre side. Smertene kan sitja i overarmen, men også heilt ut i fingrane, helst på ulnarsida. Andre kan ha smerter i underkjeven ( tannverk ), ryggen ( lumbago ) eller i skuldrene som einaste lokalisasjon eller i tillegg til brystsmerter. Utløysing: Angina pectoris blir utløyst ved arbeidsbelastning, eller ved emosjonelle påkjenningar. Det er stor variasjon i arbeidstoleransen. Smertene blir vanlegvis lettast utløyst om morgonen (startsmerter), i kaldt ver med vind og etter stor måltider. Mens pasienten kan ha liten toleranse for belastning ved oppstart av fysisk aktivitet, kan arbeidskapasiteten vera stor når han har blitt oppvarma. Angina ekvivalente symptom: Enkelte pasientar har ingen brystsmerter eller andre smertelokalisasjonar ved myokardiskemi. Funksjonsdyspnoe og redusert arbeidskapasitet er vanlege symptom på angina pectoris. Syncope ved arbeidsbelastning kan vera alvorleg teikn til koronarsjukdom. Effekt av nitroglycerin: God effekt av nitroglycerin 0.5 mg under tunga er så typisk for angina pectoris at det blir brukt diagnostisk. Smertene eller trykket i brystet skal gå bort i løpet av få minuttar. Om effekten kjem etter 10 minuttar eller meir er testen uspesifikk.

3 3 Kliniske funn: Vanlegvis er det normal organstatus og normalt EKG i kvile hos pasientar med stabil angina pectoris. Ved klinisk undersøkelse kan det vera funn som disponerer for koronarsjukdom som høgt blodtrykk, røykefingre, hyperlipemi med lipidknutar langs senar (hælsene, kne), xanthelasmer og arcus lipoides. Hos pasientar som har gjennomgått hjarteinfarkt kan det vera klinisk funn som utrykka ictus cordis (dilatert venstre ventrikkel), systolisk bilyd frå mitralinsuffisiens og funn i EKG etter hjarteinfarkt. Årsaker til angina pectoris Ein kan skilja mellom årsaker der myokardiskemien skuldast forliten tilførsel av blod og årsaker der oksygen-kravet i myokard er spesielt stort. I. For liten tilførsel av blod (oksygen) Koronar aterosklerose Stenose eller kronisk okklusjon i koronararterie Trombe Spasme - i normal arterie eller i område med aterosklerose For liten oksygen-kapasitet i blodet Anemi II. For stort oksygenbehov i myokard Aortastenose Systemisk hypertensjon Hypertrofisk kardiomyopati Koronar aterosklerose med stenose i arterien er den heilt dominerande årsak til myokardiskemi med stabil angina pectoris. Lokal konstriksjon i arterien (spasme) eller generelt auka tonus i arterien kan modifisera stenosegraden og derved terskelen for utløysing av myokardiskemi. Hos enkelte pasientar med stabil angina kan det vera større tendens til spasme enn ellers.

4 4 Mindre toleranse for arbeid om morgonen er typisk ved angina pectoris, likeeins låg toleranse etter større måltider. Kulde vil gjennom alpha-adrenerg påverknad gje auka tonus i koronararterien og bidra til liten arbeidstoleranse. Snømåking i kulde gjev svært lett utløysing av angina med ofte langvarige smerter. Enkelte pasientar får svært lett angina ved psykisk belastning, men kan ha større toleranse for fysisk arbeid. Enkelte kan ha større tendens enn ellers til konstriksjon (spasme) i koronararteriene. Spasme i normale koronararterier er ei sjeldan årsak til angina pectoris ( Spasmeangina ). Pasientar med stort behov for blod - på grunn av stor myokardmasse som ved aortastenose - kan ha heilt typisk angina utløyst vd fysisk arbeid. Årsaka til angina er for liten blodtilørsel for å dekka oksygenbehovet ved arbeid. Former for angina pectoris Stabil angina pectoris Stum iskemi Ustabil angina pectoris Del av akutt koronarsyndrom Variant angina (Prinzmetal angina) Angina med normale koronararterier angiografisk; Syndrom X Stabil angina pectoris: Dette er den vanlegaste formen for angina pectoris. Myokardiskemi med brystsmerter blir utløyst av arbeid med auka oksygen-behov i myokard. Dei aller fleste av disse pasientane har aterosklerose med signifikante stenoser (> 50 % stenose) i ei eller fleire koronararterier. Ein del av disse pasientane vil også ha tendens til spasme i koronararteriane. Stum iskemi er ei form for stabil angina pectoris der det blir påvist myokardiskemi, men pasienten har ingen smerter som ved angina pectoris. Iskemi i myokard blir vanlegvis påvist ved arbeidsbelastning med EKG. Episodar med myokardiskemi utan at pasienten har

5 5 symptomer er relativt vanleg som del av sjukdomsbiletet både ved stabil og ustabil angina. Diagnosen stum ischemi blir brukt hos pasientar som aldri har smerter, men som har påvisbar myokardiskemi f.eks. ved arbeids-ekg, myokard perfusjonsstudie (Thallium-201) eller ved stress-ekkokardiografi. Ustabil angina pectoris: Karakterisert ved angina pectoris utløyst i kvile eller ved minimal belastning. Ustabil angina er del av akutt koronarsyndrom saman med hjarteinfarkt med og utan ST-segment elevasjon i EKG (sjå kapittelet Akutt koronarsyndrom ). Pasientar med nyoppstått angina blir klassifisert som ustabil angina sjølv om angina har karakteristika som stabil angina, og det same gjeld pasientar med sterk progresjon av angina over kort tid (cresjendo angina). Disse pasientane har vanlegvis trang stenose (> 90 % stenose) og stenosen skuldast som regel rift (ruptur) av endotelet som ligg over aterom i arterieveggen, ofte med trombe i veggen. Prognosen ved ustabil angina er langt meir alvorleg enn for stabil form. Variant angina (Prinzmetal angina): Angina pectoris med smerteanfall i kvile med ST-segment elevasjon i EKG og ofte arytmi. Denne forma for angina vart først beskrive av Prinzmetal i 1959, og skuldast spasme i stor epikardiell arterie. Iskemien omfattar heile myokardveggen (transmural). Spasmen kan vera i ei ellers normal arterie eller nær eit aterom. Denne forma for angina er relativt sjeldan. I akuttfasen er variant angina differentialdiagnose til akutt hjarteinfarkt, men smertene og EKG forandringane vedvarer mindre enn 20 min. Angina med normale koronararterier: Atypisk angina eller syndrom X er angina pectoris med smerter i kvile eller ved arbeid med teikn til myokardischemi i EKG, men angiografisk normale koronararterier. Patogenesen er uklar. Redusert vasodilatorisk reserve i små arterier / arterioler er mogleg mekanisme hos ein del av disse pasientane. Pasientar med hypertoni kan ha brystsmerter med same etiologi.

6 6 Angina pectoris hos kvinner Før menopausen har kvinner langt mindre koronar hjartesjukdom, inkludert angina pectoris, enn menn på same alder. Men etter menopausen blir skilnadene utjamna. Koronarsjukdom er om lag like vanleg hos 60 år gamle kvinner som hos 50 år gamle menn. Studiar viser at kvinner ofte får stilt diagnosen angina pectoris seinare enn menn. Smertene blir oftare mistolka som muskel-skjelett plager, fibromyalgi eller nevrose. Det er også vist at den elektrokardiografiske diagnosen i arbeids-ekg oftare er falskt negativ hos kvinner mellom anna pga av bryster og vanskeleg elektrodeplasering. Kvinner kan ha meir overvekt av smerter / ubehag utanom lokalisasjonen sentralt i brystet - som er det som er vanleg hos menn. Men andre symptom enn brystsmerter synest sjeldnare å bli mistolka hos menn enn hos kvinner. Ein mogleg grunn til mistolkning av anamnesen hos kvinner er at vi ikkje ventar at kvinner skal ha koronarsjukdom. En må derfor avliva myten om at kvinner må opp i høg alder før dei kan få koronarsjukdom. Kvinner kan få både stabil angina pectoris og akutt koronarsyndrom både før og etter menopausen, og med typiske brystsmerter eller atypisk lokaliserte smerter eller angina ekvivalente symptomer som hos menn. Progresjon av stabil angina pectoris Hos mange pasienter med stabil angina pectoris vil sjukdomsgraden variera over år. Utvikling av kollateraler vil kunna gje betre blodforsyning og føra til mindre angina. Etter hjarteinfarkt kan angina forsvinna fordi myokard i infarktområdet treng mindre blod. Forverring av stabil angina pectoris kan skuldast fleire forhold: o Progresjon av sjukdomen - utviklingav trangare arteriestenoser o Ustabil angina pga plakkruptur eller erosjon av endotelet i koronararterie o Høgare okygenbehov i myokard Stabil angina pectoris kan progrediere langsomt gjennom kontinuerleg langsom progresjon med avleiring av aterosklerotisk materiale i arterieveggen, eller gjennom plakkruptur/erosjon i endotelet med trombe i arterieveggen (sjå akutt koronarsyndrom). Den mest vanlege progresjonen av stenoser er pga plakkruptur. Dette gjeld også progresjon av stabil angina

7 7 pectoris. Pasientar som har hatt stabil angina og som brått får forverring av sjukdomsbiletet, kan derfor ha fått akutt koronarsyndrom og må behandlast deretter. Alternativt kan forverring av sjukdomsbiletet skuldast at oksygenbehovet i myokard har blitt større. Anemi reduserer den oksygenberande evenen i blodet og vil kunna forverra eller utløyse angina pectoris. Thyreotoxicose aukar stoffskiftet med større oksygenkrav også i myokard. Hypertensjon er vanleg årsak til forverring av angina pectoris i det trykkarbeid i myokard er spesielt oksygenkrevjande. Takyarytmier som atrieflimmer og atrieflutter kan auka oksygenkravet i myokard og gje angina pectoris hos pasientar som har koronarstenoser, men som er asymptomatiske ved normal rytme. Differensialdiagnoser til angina pectoris Ei rekkje tilstandar kan gje brystsmerter som kan forvekslast med stabil angina pectoris. Ein må ut frå anamnesen finna ut om smertesyndromet har dei karakteristika som er typisk for angina pectoris eller ikkje ut frå smertelokalisasjon, utløysing, utstråling, kor lenge smertene vedvarer og om det er effekt av nitroglycerin. Differentialdiagnoser til angina pectoris Angst Thoraxmyalgier Gastrointestinal sjukdom Hiatushernie Gallestein Asthma bronchiale utløyst ved belastning Pulmonal hypertensjon Hyperventilasjon Brystsmerter som er kortvarige (få sekundar), flyktige, og varierer med respirasjonen er vanlegvis ikkje angina. Lette til moderate smerter som er meir eller mindre kontinuerlege, og ikkje let seg påpverka av fysisk aktivitet, er vanlegvis heller ikkje angina pectoris. Fråvær av risikofaktorar for koronar hjartesjukdom er også viktig når ein skal ekskludere angina pectoris som årsak til brystsmerter. Angst eller nervøse brystsmerter er vanleg differensialdiagnose. Smertene er vanlegvis meir langvarie og uavhengig av fysisk aktivitet, kulde og måltider. Ikkje sjeldan går smertene ut i

8 8 armane pga sekundære muskelstramning. Myalgier i intercostalmuskulaturen gjev gjerne intense kortvarige smerter (få sekundar) eller meir langvarige smerter, men utan øvrige karakteristika ved angina. Brystsmertene ved hiatushernie sit lågt i brystet eller i epigastriet, men smertene har relasjon til måltider. Smertene ved reflux øsofagitt blir forverra i flatt leie og lindra ved oppsitting og drikke. Pasientar med astma bronchiale har ofte brystsmerter ved fysisk aktivitet og som kan forvekslast med angina pectoris. Om diagnosen er usikker frå anamnesen, vil ein gå videre i diagnostikken med påvisning av myokardiskemi ved arbeids-ekg eller myokardscintigrafi. Diagnose og utgreiing av angina pectoris Diagnosen angina pectoris kan vanlegvis bli stilt frå anamnesen (sjukehistorien) åleine med karakteriske smerter og effekt av nitroglycerin. Påvisning av reversibel iskemi er spesielt viktig ved usikker diagnose og før valg av behandling. Nøyaktig anatomisk diagnose er føresetnad for behandling med koronar angioplastikk eller operasjon. 1. Karakteristiske brystsmerter Trykkande eller pressande smerter sentralt i brystet Anginaekvivalente symptom Utstråling av smerter til kjeve eller venstre arm Utløyst ved arbeid eller psykisk påkjenning (stabil angina) eller i kvile (ustabil angina) Smertene varer mindre enn 15 minuttar Rask efekt av nitroglycerin 2. Påvisning av reversibel myokardiskemi Myokardiskemi kan påvisast med ulike målemetodar, men mest vanleg er EKG. a. EKG ved anfall med brystsmerter Ved spontant angina anfall i kvile kan det påvisast transitoriske (forbigåande) ST-T forandingar (depresjon ) i EKG.

9 9 A B C Figuren viser ulike typar ST-segment depresjoner. A viser senkning med flatt ST-segment og B ST-segment som går langsamt nedover (descenderande). Både type A og B er typiske for myokardiskemi. C viser langsamt stigande (ascenderande) ST-segment som er uspesifikt funn dvs funnet er ikkje diagnostisk for myokardiskemi. Pila peikar mot J-punktet. Graden av STsegment depresjon blir målt 0.08 sek etter J-punktet. b. Arbeidsbelastning med EKG Arbeidsbelastning blir utført på ergometersykkel eller tredemølle med pasienten tilkopla EKG. Ein registrerer EKG på kvart belastningstrinn eller når pasienten får smerter. Myokardiskemi blir registrert som depresjon av ST- segmentet i EKG (sjeldan som ST elevasjon). Arbeidsbelastning på ergometersykkel gjev også opplysning om grad av belastning ved utløysing av EKG-forandringar og/eller smerter (Watt). A B A. Arbeidsbelastning på ergometersykkel med gradvis aukande belastning. B. Myokardiskemien er subendokardiell og gjev ST senkning i EKG c. Andre metodar Perfusjonsstudie med radioaktiv isotop (Myokardscintigrafi) Måler relativ blodforsyning under belastning til ulike deler av venstre ventrikkel. Studien kan utførast ved arbeidsbelastning på ergometersykkel, men ein kan også gje infusjon av medikamenter som aukar arbeidet til hjarta f eks dobutamin. Fordelen med å gje medikamenter er at ein ikkje er avhengig av at pasienten er i

10 10 stand til å utføre sykkelbelastning. Den radioaktive isotopen (thallium 201 eller analog) vil gå inn i normale myokardceller, men blir ikkje teken opp i cellene der det er iskemi. Myokardområde med iskemi blir framstilt som område utan opptak av isotopen. Stress-ekkokardiografi Måler veggkontraksjon i venstre ventrikkel under belastning med dobutamin eller adenosin. Ved myokardiskemi vil det bli redusert veggbevegelse. 3. Hjartekateterisering med koronar angiografi Selektiv kontrastinjeksjon i koronararteriane vil påvisa koronararterie med eventuelle stenoser / okklusjoner. Dimensjonen (diameter) av arterien og graden av stenose kan bli kalkulert. Koronar angiografi av høgre koronararterie med stenose proksimalt (pil). Det er aterosklerose og ikkje-signifikante stenoser lengre distalt i arterien. Indikasjonane for utføring av koronar angiografi er relativt strenge sidan det er ein viss risiko ved prosedyren sjølv om den er liten. Koronar angiografi blir utført der det er indikasjon for koronar angioplastikk eller operasjon, eller der diagonosen er usikker.

11 11 Behandling av angina pectoris Behandlinga av angina pectoris vil vera avhengig av sjukdomsbiletet og graden av sjukdomen. Graden av sjukdom blir bedømt ut frå klinisk sjukdomsbilete der ein ser kor lett angina blir utløyst, kor ofte pasienter har smerteepisodar, om det oppstår smerter i kvile eller om natta, og forbruk av nitroglycerin. Eit meir objektivt mål for graden av angina får ein ved arbeidsbelastning på ergometersykkel. Ustabil angina har alvorleg prognose og disse pasientane blir vanlegvis innlagt i sjukehus som øyeblikkeleg hjelp sjå kapittelet om akutt koronarshydrom. Stabil angina blir som regel behandla utanfor sjukehus eller ved poliklinikk i sjukehus. Behandlingsprinsipp ved stabil angina pectoris Forandring av levesett Røykestopp, vektreduksjon, fysisk aktivitet, kostforandring Medikamentell behandling Anti-iskemisk: Betablokker, ntroglycerin, Ca-antagonist Blodplatehemmere: Acetylsalicylsyre (klopidogrel) Intervensjonsbehandling Perkutan Coronar Intervensjon (PCI) Aorto-koronar bypassoperasjon Profylakse mot progresjon av sjukdomen 1. Forandring av levesett Røyking vil kunna provosera fram angina gjennom effekten av nikotin på koronarkara og vil også redusera den oksygen-berande evnen i blodet. Røykestopp er også viktig som profylakse mot videre progresjon av sjukdomen. Vektreduksjon vil redusera arbeidet til

12 12 hjarta ved dagleg aktivitet. Auka fysisk aktivitet til smertegrensen vil stimulera utvikling av kollateraler i myokard og kan derved føra til betre blodtilførsel. Kostforandring med bruk av lite animalsk feitt og meir grønnsaker vil senke LDL-kolesterol og redusera progresjonen av sjukdomen. Pasientar med angina pectoris bør unngå store måltider, tunge løft, arbeid i sterk kulde og rask start av arbeidsbelastning. 2. Medikamentell behandling Acetylsalicylsyre, nitroglycerin og betablokker er basismedikasjon til alle angina pasienter der det ikkje er spesielle kontraindikasjonar. a). Anti-iskemiske medikamenter Nitroglycerin eller nitro-preparat med langtidsverknad Nitroglycerin kan brukast ved anfall med anginasmerter eller profylaktisk før arbeid som vanlegvis utløyser angina. Kontinuerleg bruk av nitroglycerin kan gje toleranseutvikling, og det bør derfor vera nitratfrie interval på 8-12 timar. Mekanisme: Dilatasjon av koronararteriane med auka blodtilførsel til myokard. Nitroglycerin reduserer også behovet for oksygen i myokard ved at blodtrykket blir senka og den venøse tilbakestrøyminga til hjarta blir mindre. Preparat: Mest brukt er nitroglycerin mg som sublingual tablett eller munnpray (0.4 mg per dose). Biverkander: Enkelte pasientar får syncopetendens (blodtrykksfall) av nitroglycerin slik at det er gunstig om nitroglycerin vert utprøvd første gang utanom anfall. Hovedverk er vanleg ved oppstart av behandlinga (dilatasjon av cerebrale kar), men gjev seg vanlegvis etter få dagars bruk. Nitroglycerin må ikkje brukast saman med sildenafil (Viagra) pga av risiko for alvorleg blodtrykksfall. Alle pasientar med stabil angina pectoris bør ha nitroglycerin for bruk ved progresjon av sjukdomen.

13 13 Beta-blokker Beta-blokker er basismedikament som blir brukt hos dei aller fleste pasientar med angina med god subjektiv effekt på smertene. Utanom symptomlindring vil bruk av betablokker auka arbeidskapasiteten. Det er ikkje dokumentert livsforlengande effekt av betablokker hos pasientar som ikkje har hatt hjarteinfarkt. Mekanisme: Adrenerge betablokkere reduserer oksygenforbruket i myokard ved å redusere hjartefrekvensen, blodtrykket og kontraktiliteten i myokard. Dessutan vil frisetting av feittsyrer frå feittvev bli hemma og hjarta vil bruka mindre feittsyrer som energi og derved redusere oksygenbehovet. Reduksjon av hjartefrekvensen aukar diastolisk tid og vil betra blodtilførselen til hjarta. Kontraindikasjonar mot beta-blokkere er m a asthma bronchiale og AV-blokk II og III. Ved bradykardi eller lågt blodtrykk må ein vera varsam med dosen av betablokker. Hos pasientar med obstruktiv lungesjukdom av lett grad bør ein bruka selektiv betablokker, men bruk av betablokker er kontraindisert ved alvorleg obstruktiv lungesjukdom. Preparat: Det er mange alternative medikamenter. Ein bør ved dosering sjå på effekten på hjartefrekvens og bør tilpassa dosen slik at hjartefrekvensen i kvile er mindre enn 60 slag/min. Det er vanleg at ein startar med ein liten dose og aukar dosen etter responsen. Calcium-antagonist Det er meir variablel effekt av calcium-antagonistar ved stabil angina enn av beta-blokker. Bør prøvast ved mistanke om spasmekomponent i sjukdomsbiletet. Mekanisme: Dilatasjon av koronararteriane. Enkelte calcium-antagonistar vil også redusera blodtrykket og hjartefrekvensen og derved redusere oksygenbehovet i hjarta. Det er noko ulik verknadsmekansime for calciumantagonistane. Det er graden av angina pectoris og responsen av dei anti-iskemiske medikamenta som avgjer om ein skal bruka eitt eller fleire medikament. Ved lett angina spesielt hos eldre kan nitroglycerin åleine ved brystsmerter vera tilstrekkeleg. Dei fleste med angina treng betablokker i kombinasjon med nitroglycerin med langtidseffekt. Dersom dette viser seg utilstrekkeleg vil ein kunna leggja til calcium-antagonist.

14 14 b). Blodplatehemmere Acetylsalisylsyre (ASA) blir bruka for å hindra danning av tromber i koronararteriane både ved stabil og ustabil angina. ASA er blodplatehemmer som hindrar aktivering av blodplater gjennom inhibering av enzymet cyclooxygenase og derved syntese av thromboxane A2. Det er dokumentert livsforlengande effekt av ASA ved stabil angina pectoris. Kontraindikasjonar: < 1 % har allergi mot ASA, og enkelte har gastrointestinal intoleranse. Ein del pasientar har liten eller ingen blodplatehemmande effekt av acetylsalisylsyre ( nonresponders ). Dose: 75 mg dagleg som Albyl E er mest brukt. Klopidogrel (Plavix) er blodplatehemmer som blir brukt ved stabil angina pectoris dersom det er kontraindikasjonar mot acetylsalisylsyre eller manglande respons. Klopidogrel hemmer ADP indusert blodplateaktivering. Det er dokumentert effekt ved bruk ved ustabil angina, etter hjarteinfarkt, og etter koronar angioplastikk med innsetting av stent. Førebels er det ikkje dokumentert livsforlengande effekt av klopidogrel ved kronisk stabil angina Kontraindikasjonar: Allergi med utslett førekjem. Enkelte pasientar har resistens mot klopidogrel. Alternativt medikament er prasugrel (Efient). Dose: Vanleg vedlikehaldsdose er 75 mg Plavix dagleg. 3. Intervensjonsbehandling Det er indikasjon for koronar angiografi og eventuelt intervensjonsbehandling ved stabil angina pectoris når pasienten har invalidiserande symptom trass i optimal behandling med medikamenter. Hos pasientar som får påvist reversibel iskemi ved liten arbeidsbelastning er det vanlegvis indikasjon for koronar angiografi. Det er videre meir og meir vanleg at alle yngre pasientar med stabil angina pectoris gjennomgår koronar angiografi og eventuelt intervensjonsbehandling. Det er funna ved koronar angiografi som avgjer om pasienten bør behandlast med koronar angioplastikk (= PCI) eller aortokoronar bypasskirurgi. a. Koronar angioplastikk (= PCI= Perkutan Coronar Intervensjon) Ved PCI blir stenoser / okklusjonar i koronararteriane dilaterte (utvida) med ballong og vanlegvis blir det sett inn stent.

15 15 Stenose i koronararterie Utviding av arterien med ballong Innsetting av stent i arterien Figuren viser koronar angioplastikk (PCI) med ballongdilatasjon og innsetting av stent i venstre koronararterie. Indikasjonane for koronar angioplastikk ved stabil angina pectoris er invalidiserande symptom trass i optimal medikamentell behandling, og påvist myokardiskemi ved låg belastning. Pasientar med akutt koronarsyndrom skal som hovedregel ha utgreiing med koronar angiografi og eventuelt koronar intervensjon om det ikkje er kontraindikasjonar. PCI blir brukt der ei, to eller tre koronararterier er affiserte og bruken er aukande. Det er tekniske, anatomiske forhold som i hovedsak avgjer om ein vel PCI eller aortokoronar bypasskirurgi som behandling. Effekten av PCI på smertene er god, og i randomiserte kliniske studier er effekten på symptomer betre enn ved medikamentell behandling. Det er ingen skilnad i overlevelse mellom PCI med bruk av medikamentstentar og bypasskirurgi ved 2- og 3-kar sjukdom der begge behandlingsteknikkane kan brukast. b. Aorto-koronar bypass (ACB) operasjon Ved kirurgisk behandling av angina pectoris blir blodstraumen normalisert ved at vener frå leggen (sjeldan lår, arm) blir sydd inn frå aorta til distalt for stenostisk område i arterien (bypass). Arteria mammaria interna kan også brukast som distal anastomose.

16 16 Arteria mammaria interna Venegraft Figuren viser aorto-koronar bypass operasjon med bruk av a. mammaria interna og to venegraft. Denne behandlinga krev at anatomien er nøye kartlagd på førehand gjennom koronar angiografi. Dei kliniske indikasjonane for aortokoronar bypass kirurgi er som for koronar angioplastikk. Det er anatomiske forhold som avgjer om angioplastikk eller operasjon blir valgt som behandling. I dag vil om lag 20-25% av pasientane bli behandla med kirurgi mot 75-80% med PCI. Pasientane som blir kirurgisk behandla: Stenose i venstre hovedstamme som affiserer delinga til LAD og ramus circumflexus Kronisk okkluderte arterier som ikkje let seg opne med PCI teknikk Langkomen 2- og 3-kar sjukdom med multiple stenoser/okklusjonar Det er dokumentert lengre overlevelse ved kirurgisk behandling samanlikna med medikamentell behandling (ikkje PCI) for enkelte grupper pasientar med stabil angina: Pasientar med stenose i hovedstammen av venstre koronararterie Pasientar med affeksjon av alle tre koronararteriene (høgre koronararterie, LAD og ramus circumflexus) Pasientar med koronararteriestenoser og redusert funksjon av venstre ventrikkel etter hjarteinfarkt.

17 17 Samanlikna med koronar angioplastikk er det ingen forskjell i overlevelse mellom pasientar behandla med bypasskirurgi eller koronar angioplastikk. 4. Profylakse mot progresjon av sjukdomen Intervensjon mot risikofaktorar for koronar aterosklerose har som mål å redusera eller stoppa progresjonen av sjukdomen: Forandring av levesettet med røykestopp, vektreduksjon, auka fysisk aktivitet og omlegging av kosten. Ved stabil angina pectoris er det dessutan vanleg å bruka disse medikamenta som profylakse: a. Acetylsalisylsyre Langtidsbehandling med dose 75 mg dagleg blir brukt som profylakse mot trombotiske komplikasjonar ved sjukdomen hos alle som ikkje har intoleranse eller allergi. Det er dokumentert effekt av slik behandling. Alternativt medikament er klopidogrel. b. Medikament mot høgt kolesterol Statiner blir brukt saman med kostråd for å redusere kolesterolkonsentrasjonen i blodet. Behandlingsmålet er litt uavklart, men vanlegvis vil ein prøva å redusera totalkolesterol til < 5.0 mmol/l. Dosen blir tilpassa responsen på kolesterolnivået. Effekten av statiner ved stabil angina og etter hjarteinfarkt er godt dokumentert med lengre overlevelse enn hos placebobehandla pasientar. Litteratur: Europeiske retningslinjer for utgreiing og behandling av stabil angina pectoris: Eur Heart J 2006; 27: ACC/AHA retningslinjer for utgreiing og behandling av kronisk stabil angina. J Am Coll Cardiol. 2007; 50(23):

Iskemisk hjartesjukdom

Iskemisk hjartesjukdom 1 Iskemisk hjartesjukdom Koronar aterosklerose, stenosefysiologi og myokardiskemi Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Synonym: Iskemisk hjartesjukdom Koronarsjukdom

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

Fasit til tolkning av ukjende EKG I - IV

Fasit til tolkning av ukjende EKG I - IV Fasit til tolkning av ukjende EKG I - IV Fasit til EKG I Nr 1. Akutt forveggsinfarkt Akutt forveggsinfarkt med ST-segment elevasjon i avleiing I, avl, og V 2 -V 6. Resiprok STsenkning i II, III og avf.

Detaljer

Koronarsirkulasjonen

Koronarsirkulasjonen 1 Koronarsirkulasjonen Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Koronarsirkulasjonen har blodårer som fører oksygenrikt blod til hjarta (koronararterier) og som fjerner

Detaljer

Auskultasjon ved klaffefeil

Auskultasjon ved klaffefeil Auskultasjon ved klaffefeil Bilyden ved klaffefeil er ofte så karakteristik at ein kan stilla diagnosen åleine frå anamnese og auskultasjonsfunn. Stetoskopet: Ein kan bruke både membran- og klokkestetoskop.

Detaljer

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014 Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim

Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim 1 Akutt koronarsyndrom Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Definisjon Akutt koronarsyndrom, eller ustabilt koronarsyndrom, omfattar diagnosane: Ustabil angina

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Aterosklerose. Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim

Aterosklerose. Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim 1 Aterosklerose Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Aterosklerose, eller åreforkalkning, er ein sjukdom karakterisert ved avleiring av materiale i veggen til

Detaljer

Hjerte og smerte ikke alltid menn

Hjerte og smerte ikke alltid menn Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte og smerte ikke alltid menn Kjønn og karsykdom Ingrid Os Professor dr.med. Varsellys for kvinnehjerter. Naudsynt med meir forsking og kunnskap om hjerte- og

Detaljer

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Dødsårsaker i Norge Nedgang av totale antallet med kardiovaskulær død og /100 000. 29,6% av alle dødsfall i Norge. Hjertet Coronar

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Diagnose av klaffefeil på primærlegenivå

Diagnose av klaffefeil på primærlegenivå 24 av klaffefeil på primærlegenivå AV TE R J E SK J Æ R P E BAKGRUNNSILLUSTRASJON: SUTO BORBERT Generelt Klaffefeil kan påvisast tilfeldig hos pasient utan symptom på hjartesjukdom, hos pasient med symptom,

Detaljer

Om vestibularisnevritt

Om vestibularisnevritt svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Om vestibularisnevritt Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit. Tilstanden kan bli

Detaljer

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

HJARTEAVDELINGA HJARTEKATETERISERING OG BLOKKING AV KRANSÅRENE

HJARTEAVDELINGA HJARTEKATETERISERING OG BLOKKING AV KRANSÅRENE HJARTEAVDELINGA HJARTEKATETERISERING OG BLOKKING AV KRANSÅRENE m.co ox rb lou co Ill: 1 INNHALD Tema Aktuelle behandlingar 4 Del 1 Hjartekateterisering 4 Førebuande undersøking 4 Undersøkingsdagen 5 Kva

Detaljer

Hilde Bergum-Furuseth. Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud

Hilde Bergum-Furuseth. Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud Disposisjon Normal anatomi/fysiologi Klaffesykdom, hjertesvikt Koronarsykdom Aterosklerose Symptomer Årsaker/risikofaktorer

Detaljer

BPPV/krystallsykje. Behandling med Epleys manøver:

BPPV/krystallsykje. Behandling med Epleys manøver: svimmel - BPPV / krystallsykje BPPV/krystallsykje BPPV eller krystallsykje er ein sjukdom i det indre øyret, og er ei av dei mest vanlege årsakene til svimmelheit. Den førekjem oftare hos eldre, men kan

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om innlegging på sjukehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Det akutte hjertet på legevakten

Det akutte hjertet på legevakten Det akutte hjertet på legevakten Stein Ørn Overlege PhD Kardiologisk avdeling SUS 1 På legevakten: 33 år gammel mann Hypertensjon, astma kaldsvett og kvalm Ca. 1 time med klemmende brystsmerter BT 205/148

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital/ NTNU Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 5/10-15 Disposisjon Invasiv

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Nordlandspasienten 10.februar 2010 Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne faldaren inneheld informasjon for pasientar som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Sjå i tillegg faldar med generell informasjon om innlegging eller

Detaljer

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

SJUKE BARN I BARNEHAGEN SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Innholdsfortegnelse Hva er koronar angiografi 3 Før undersøkelsen 5 Under undersøkelsen 5 Etter undersøkelsen 6 Mulige resultat av

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Hjarteklaffesjukdom. Pulmonalstenose og tricuspidalstenose er relativt sjeldne medfødde tilstandar.

Hjarteklaffesjukdom. Pulmonalstenose og tricuspidalstenose er relativt sjeldne medfødde tilstandar. Hjarteklaffesjukdom Dei 4 hjarteklaffane kan alle ha stenose, insuffisiens (lekasje) eller kombinasjonar av stenose og lekasje. Ein skil mellom medfødde klaffefeil og erverva klaffefeil. Her blir det i

Detaljer

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken I vår hverdag ved sørenden av Mjøsa blandt bønder og sauer består arbeidsdagen mest av koronararterier

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

- vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit

- vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Vestibularisnevritt/ virus på balansenerven Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit.

Detaljer

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående?

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Carl-Johan Fürst, Karolinska Institutet og Krisepsykologi ? Når pasienten kjem til legen har han kanskje fleire bekymringar

Detaljer

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger Johannes Kolnes Prosjektleder Prosjekt Mottaksklinikken Bakgrunn Dagens sykehusfunksjon fra et fugleperspektiv Elektiv strøm 1/3

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk

Detaljer

Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI

Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI INNHOLD Litt sykdomslære 4 Hva er koronar angiografi? 8 Før undersøkelsen 10 Under undersøkelsen 12 Etter undersøkelsen 13 Mulige resultat

Detaljer

Venøse og arterielle sår

Venøse og arterielle sår Venøse og arterielle sår E L D B J Ø R N F U R N E S L E G E I S P E S I A L I S E R I N G K I R. A V D. N L S H B O D Ø VENØSE SÅR Epidemiologi 70% av alle leggsår 30 50% antas å være posttrombotisk

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk

Detaljer

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Atrieflimmer, Hjertesvikt, Hjertesykdommer Angina, Hjerteinfarkt, Atrieflimmer, Hjertesvikt, Lungeødem, ACB/ventil-opr., Pacemaker v/else Aune 1 Angina - AP O2 behovet er større enn tilbudet ischemi Årsak Aterosklerose Trombose

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET

Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET svimmel - til undersøking Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET er eit spesiallaboratorium for utgreiing av sjukdommar i balanseorganet, og får tilvist pasientar frå heile landet. er eit nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10 Kilde: http://www.kith.no/upload/6475/icd102012_fulltekst_120112.txt Passord for å låse opp: ICD-10 Gjelder for uttrekk fra NPR fra og med 1. tertial 2012-09-07. ICD-10 kode Fulltekst Merknad/forklaring

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON. spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus

PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON. spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON Eva Søgnen spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus Kva må ein ta omsyn til? korleis skal vi hantere dette? operasjon, sengeleie,underliggande

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne foldaren inneholder informasjon til pasientar som skal få behandla meniskskade i kne. Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om dagkirurgi på sjukehuset.

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

God barndom = god helse i vaksen alder?

God barndom = god helse i vaksen alder? God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

KVINNEKLINIKKEN TIL deg som skal TIL operasjon av skjede/livmor

KVINNEKLINIKKEN TIL deg som skal TIL operasjon av skjede/livmor KVINNEKLINIKKEN Til deg som skal til operasjon av skjede/livmor VELKOMMEN TIL KVINNEKLINIKKEN Dette er informasjon til deg som skal til operasjon for framfall av skjede/livmor (descensoperasjon) I denne

Detaljer

Vedlegg III. Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget

Vedlegg III. Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget Vedlegg III Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget 22 PREPARATOMTALE 23 4.1 Indikasjoner [Godkjente indikasjoner skal slettes eller erstattes med følgende tekst:] Behandling

Detaljer

Placeboeffekten. Legemiddelindustrien har i over 50 år. Objektive bevis for placeboeffekten?

Placeboeffekten. Legemiddelindustrien har i over 50 år. Objektive bevis for placeboeffekten? 66 Placeboeffekten Magne Arve Flaten Placeboeffekten kjem av forventingar til behandling. Ein person som mottar behandling vil ha ei forventing om at behandlinga er verksam mot den lidinga ein søker behandling

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

Ibuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG

Ibuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG Medlemsland EØS Innehaver av markedsføringstillatelse INN Fantasinavn/ Legemidlets navn Styrke Legemiddelform Administrasjonsvei Storbritannia Medley Pharma Limited Unit 2A, Olympic Way, Sefton Business

Detaljer

Nr. 8/180 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 384/2010. av 5. mai 2010

Nr. 8/180 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 384/2010. av 5. mai 2010 Nr. 8/180 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 384/2010 2016/EØS/8/18 av 5. mai 2010 om godkjenning og avslag på godkjenning av visse helsepåstandar om næringsmiddel

Detaljer

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU Klinisk nytte av kvalitetsregister Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU Klinisk nytte av helseregister Utgangspunkt i arbeidet som kliniker/linjeleiar

Detaljer

Diabetes foten - en helsefaglig utfordring

Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Spesielt dersom blodtilførselen er dårlig SUS 18. april 2013 Frode Johannessen radiologisk avdeling, SUS Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Dårlig blodtilførsel

Detaljer

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Hjertesvikt, hva er det? En tilstand der hjertet pumper for lite blod til å tilfredsstille vevenes behov Et klinisk symptomkompleks

Detaljer

Hypertrofi og hjertesvikt

Hypertrofi og hjertesvikt Hypertrofi og hjertesvikt Stein Olav Samstad Avdeling for Hjertemedisin og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Myocardhypertrofi Primær = kardiomyopati Sekundær til Hypertensjon Systemisk Pulmonal

Detaljer

OPERASJON I MAGE ELLER TARM

OPERASJON I MAGE ELLER TARM OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain

Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain Tone OUS Aker Høstmøtet tet i Ekkokardiografi 15 10 10 Medikamentell stressekko Ischemi-diagnostikk Brystsmerter Indikasjon

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom. Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»

Detaljer

Samtalegruppe for par der den eine har kreft.

Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Familievernkontoret i Molde og Molde sjukehus er i gang med å planlegge gruppe for par der den eine har kreft. Kjersti Tytingvåg Rogne, representerer Familievernkontoret,

Detaljer

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skeivstilling i kneet Kneosteotomier Denne faldaren inneheld informasjon for pasientar som skal få utført osteotomi i kne. Sjå i tillegg faldar med generell informasjon

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Symptomer, diagnostikk og behandling av akutt hjerteinfarkt med fokus på kjønnsforskjeller.

Symptomer, diagnostikk og behandling av akutt hjerteinfarkt med fokus på kjønnsforskjeller. MED-3950 5.års oppgave - Profesjonsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Symptomer, diagnostikk og behandling av akutt hjerteinfarkt med fokus på kjønnsforskjeller. [1] Keth Andersen, MK-10 Veileder:

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

Avdeling for urologi

Avdeling for urologi Avdeling for urologi Informasjon om TUR-blære Kjære pasient I denne brosjyra finn du informasjon om operasjonen du skal til og litt om dei fyrste dagane etterpå. Før du vert operert vil du få ein samtale

Detaljer

Ultralyd i gynekologi og obstetrikk. for almennlegar! Ragnar Kvie Sande Seksjonsoverlege PhD KK SUS

Ultralyd i gynekologi og obstetrikk. for almennlegar! Ragnar Kvie Sande Seksjonsoverlege PhD KK SUS Ultralyd i gynekologi og obstetrikk for almennlegar! Ragnar Kvie Sande Seksjonsoverlege PhD KK SUS Obstetrikk Dersom det er indikasjon for ultralydundersøking av ei gravid kvinne etter 12 veker, er det

Detaljer

ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool

ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool Identifisering av pasientskader I samband med nasjonalt pasienttryggleiksprogram har alle helseføretak sidan 2010, kartlagt pasientskader

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM. Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål

ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM. Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Aterosklerotisk hjertesykdom epidemiologi aterosklerotisk prosess angina pectoris akutt koronar

Detaljer