Formannskapets møterom, Selbu rådhus

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 09:00 Formannskapets møterom, Selbu rådhus Faste medlemmer: Inga Johanne Balstad Jon Bakken Tanja Fuglem Per Røsseth Ingeborg Sandvik Nils-Even Fuglem Johan Marius Bye Setsaas Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Selbu Inga Johanne Balstad ordfører Gerd Fuglem sekretær Side1

2 Saksliste Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Innhold PS 76/14 Godkjenning av protokoll fra møte Arkivsaksnr PS 77/14 RS 82/14 RS 83/14 Referatsaker Kommunestruktur - sak 22/14 i regionrådet Værnesregionen Kommunereformen - Saksdokumenter til KS Fylkesmøte 26. august kl / /1438 RS 84/14 TrønderEnergi offentliggjør halvårsrapport 2008/1093 RS 85/14 Bistand ved salg eller forvaltning av konsesjonskraft 2008/1260 RS 86/14 Forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år 2014/356 PS 78/14 Halvårsrapport 1. halvår 2014, Selbu kommune 2014/933 PS 79/14 PS 80/14 Budsjettjustering pga salg av tomt på taket av ambulansestasjon Søknad om tilskudd til TV aksjonen Kirkens Nødhjelp - Oppfordring om bidrag 2013/ /550 PS 81/14 Gjengs leie ved utleie av kommunale boliger 2008/2876 PS 82/14 PS 83/14 PS 84/14 Ny friluftslivskartlegging for Selbu kommune bruk i arealforvaltningen Forslag til endring i 2 i Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav på eng i Selbu kommune Strategi for anskaffelser i Værnesregionen - Etiske retningslinjer VR Innkjøp 2013/ / /1851 PS 85/14 Skoleskyss og sikringsskyss 2014/905 PS 86/14 Sluttregnskap grunnlovens 200 års jubileumsmarkering. Søknad om tilleggsbevilgning 2013/584 Side2

3 PS76/14Godkjenningavprotokollframøte Side3

4 PS77/14Referatsaker Side4

5 Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Regionrådet Værnesregionen Kommunestyresalen, Stjørdal Rådhus Møtedato: Tidspunkt: 12:30-15:30 Fra sak: PS 21/14 Til sak: PS 49/14 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Ivar Vigdenes Frode Revhaug Johan Petter Skogseth Egil Haugbjørg Terje Granmo Lars Græsli John Paulsby Joar Atle Håve Inga Balstad Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Nils Even Fuglem Bård Langsåsvold Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Bjørn Gunnar Aasvold Jon Marius Bye Setsaas Bård Langsåsvold Nils Even Fuglem Fra administrasjonen møtte: Navn Henrik Vinje Karsten Reitan Kjell Fosse Arne Ketil Auran Lars-Erik Moxness Kari L. Øfsti Marthe A. Strømmen Stilling Rådmann, Meråker kommune Rådmann, Selbu kommune Rådmann, Stjørdal kommune Rådmann, Frosta kommune Rådmann, Tydal kommune Organisasjonssjef, Stjørdal kommune Rådgiver, Sekretariatet for VR Side5

6 Møtet ble ledet av: John Paulsby Merknader: Andre deltakere i møtet: Randi Reese, Regional utviklingskomite, STFK Side6

7 Saksliste for Regionrådet Værnesregionen i møte Utvalgssaksnr PS 21/14 PS 22/14 PS 23/14 Innhold Referatsaker Kommunereform - Grunnlag for diskusjon i felles formansskapsmøte Anskaffelsesstrategi og etiske retningslinjer for kjøp av varer og tjenester i Værnesregionen for perioden U.off. Arkivsaksnr 2013/ /4630 PS 24/14 VR IT (VARIT) - Budsjettforslag /4634 PS 25/14 VR IT (VARIT) - 1. tertialrapport /4634 PS 26/14 VR Skatteoppkreverkontor - 1. tertialrapport /4635 PS 27/14 VR Skatteoppkreverkontor - Budsjettforslag /4635 PS 28/14 VR Lønn/Regnskap- 1. Tertialrapport 2014/4636 PS 29/14 VR Lønn/Regnskap - Budsjettforslag /4636 PS 30/14 VR Personvernombud- 1. Tertialrapport 2014/4637 PS 31/14 VR Personvernombud - Budsjettforslag /4637 PS 32/14 VR Innkjøp 1. tertialrapport 2014/4638 PS 33/14 VR Innkjøp - Budsjettforslag /4638 PS 34/14 VR Sekretariatet - 1. tertialrapport 2014/4639 PS 35/14 VR Sekretariatet - Budsjettforslag /4639 PS 36/14 VR Distriktsmedisinsk Senter (DMS) - 1. Tertialrapport 2014/4641 PS 37/14 VR Distriktsmedisinsk Senter (DMS) - Budsjettforslag /4641 PS 38/14 VR Forvaltningskontor - 1. tertialrapport 2014/4642 PS 39/14 VR Forvaltningskontor - Budsjettforslag /4642 PS 40/14 VR Legevakt - 1. tertialrapport 2014/4643 PS 41/14 VR Legevakt - Budsjettforslag /4643 PS 42/14 VR PPT - 1. tertialrapport 2014/4644 PS 43/14 VR PPT - Budsjettforslag /4644 PS 44/14 VR Barneverntjeneste - 1. tertialrapport 2014/4645 PS 45/14 VR Barneverntjeneste - Budsjettforslag /4645 PS 46/14 PS 47/14 Styringsdata for helse- og omsorgstjenester. Rapport Værnesregionen 2013/2014 Orienteringssaker - Orientering om fylkespiloten innen plan, miljø, 2013/1087 Side7

8 landbruk og næringsprosjektet v/prosjektleder PS 48/14 PS 49/14 Eventuelt - Forslag til møtesteder for regionrådet i Godkjenning av møteprotokoll PS 21/14 Referatsaker Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Ingen saker. Behandling i Regionrådet Værnesregionen PS 22/14 Kommunereform - Grunnlag for diskusjon i felles formannsskapsmøte Forslag til vedtak: Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Kunnskapsalternativet: Regionrådet ber AU om å igangsette en utredning for å belyse fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslåing i regionen, herunder ulike alternativsvurderinger. Dette arbeidet må ferdigstilles innen utgangen av februar 2015 slik at det kan være ferdigstilt i god tid før lokalvalget neste år. Det tas ikke stilling til hvorvidt man ønsker en kommunesammenslåing, men formålet er en utredning med det som siktemål å stå best mulig kunnskapsmessig rustet i den reformen som nå er varslet fra regjeringshold og storting. Særlige problemstillinger som bes utredet nærmere inkluderer: a) Hvilke oppgaver mener man at Værnesregionen som én kommune, eller gjennom det interkommunale samarbeidet, ville vært i stand til å håndtere, som ligger under andres myndighet i dag (stat eller fylkeskommune), og som man hver for seg derimot ikke hensiktsmessig vil kunne ta ansvaret for? Det må her arbeides parallelt med regjeringas ekspertutvalg som vil legge fram sine tanker om oppgaver til kommunene før jul. Videreutvikling av samarbeidet i Værnesregionen fortsatt interkommunalt samarbeid. Hvordan ivareta lokaldemokratiet i en storkommune og i videreutviklingen av det interkommunale samarbeid. b) Hvordan kunne man i Værnesregionen (som én kommune) ha organisert seg slik at oppgaver og beslutningsmyndighet som ikke vil ha fordel av å ligge hos en større regionkommune fortsatt ble underlagt direkte demokratisk kontroll på et lavest mulig nivå? Er det mulig å se for seg at enkelte oppgaver kunne tilligge en folkevalgt kommunedels-/bydels- /grendeutvalg? Oslo kommunes organisering i bydelsutvalg spesifikt kan dette anvendes også i vår sammenheng, kanskje også fylles med mer innhold enn hva tilfellet er der? c) Utredningen må inneholde en kartlegging av tjenestenivå og ressursbruk innenfor ulike tjenesteområder i de enkelte kommunene i Værnesregionen på basis av Kostra-tall for 2012 og Side8

9 d) Utredningen skal basert på NHOs kommune-nm vise til tjenesteområdenes plassering basert på hele landet under ett. e) Utredningen skal basert på felles kvalitetsindikatorer (nasjonale) vise tjenesteområdenes plassering på nasjonalt nivå. f) Økonomi: Kommunegjeld og inntektsgrunnlaget i dag skal fremgå i framlegget fra utredningen. Behandling i Regionrådet Værnesregionen PS 23/14 Anskaffelsesstrategi og etiske retningslinjer for kjøp av varer og tjenester i Værnesregionen for perioden Forslag til vedtak: Værnesregionen Innkjøp anbefaler Arbeidsutvalget i Værnesregionen å fatte et slikt vedtak: 1. Arbeidsutvalget slutter seg til Værnesregionens anskaffelsesstrategi for perioden med følgende overordnede målsetting: Værnesregionen skal være en profesjonell innkjøpsorganisasjon som vektlegger økonomiske effektive anskaffelser med vekt på etiske normer, samfunnsansvar og miljø. 2. Arbeidsutvalget slutter seg til Værnesregionens etiske retningslinjer for anskaffelser Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Regionrådet slutter seg til Værnesregionens anskaffelsesstrategi for perioden med følgende overordnede målsetting: Værnesregionen skal være en profesjonell innkjøpsorganisasjon som vektlegger økonomiske effektive anskaffelser med vekt på etiske normer, samfunnsansvar og miljø. 2. Regionrådet slutter seg til Værnesregionens etiske retningslinjer for anskaffelser. Omformulering på side 2 i regelverket: Under «Gaver og andre ytelser» brukes samme setning som under «Forretningsomgang og sosialt samvær» Perioden endres til Behandling i Regionrådet Værnesregionen Presentasjon lagt frem av innkjøpskoordinator i møtet. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Værnesregionen Innkjøp anbefaler Arbeidsutvalget i Værnesregionen å fatte et slikt vedtak: 1. Arbeidsutvalget slutter seg til Værnesregionens anskaffelsesstrategi for perioden med følgende overordnede målsetting: Side9

10 Værnesregionen skal være en profesjonell innkjøpsorganisasjon som vektlegger økonomiske effektive anskaffelser med vekt på etiske normer, samfunnsansvar og miljø. 2. Arbeidsutvalget slutter seg til Værnesregionens etiske retningslinjer for anskaffelser Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Orientering: Status Fylkesmannens prosjekt om barnevernet. PS 24/14 VR IT (VARIT) - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 25/14 VR IT (VARIT) - 1. tertialrapport 2014 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Side10

11 PS 26/14 VR Skatteoppkreverkontor - 1. tertialrapport 2014 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 27/14 VR Skatteoppkreverkontor - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 28/14 VR Lønn/Regnskap- 1. Tertialrapport Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Side11

12 Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 29/14 VR Lønn/Regnskap - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 30/14 VR Personvernombud- 1. Tertialrapport Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Side12

13 PS 31/14 VR Personvernombud - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 32/14 VR Innkjøp 1. tertialrapport Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 33/14 VR Innkjøp - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Side13

14 Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 34/14 VR Sekretariatet - 1. tertialrapport Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 35/14 VR Sekretariatet - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Side14

15 Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Ønske om at sekretariatet kun skal budsjettere med lønnsøkning. Ikke nødvendig å budsjettere med folkevalgtopplæring denne kostnaden skal tas internt i kommunene. PS 36/14 VR Distriktsmedisinsk Senter (DMS) - 1. Tertialrapport Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen tertial VR DMS innstilles overfor Regionråd. Behandling i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Det jobbes aktivt med St.Olavs for økt bruk av VR DMS, særskilt medisinske pasienter. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 37/14 VR Distriktsmedisinsk Senter (DMS) - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Budsjettforslag 2015 og økonomiplan innstilles overfor Regionråd. Side15

16 Behandling i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 38/14 VR Forvaltningskontor - 1. tertialrapport Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen tertial 2014 VR forvaltning innstilles overfor Regionråd. Behandling i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 39/14 VR Forvaltningskontor - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Side16

17 Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Budsjettforslag 2015 og økonomiplan innstilles overfor Regionråd. Behandling i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Det anmodes om at kompetanse og kvalitet på vedtak videreutvikles («rett vedtak til rett tid»). Vedtak som er fattet må følges opp fortløpende. Det jobbes med å utvikle samarbeid og kommunikasjon mellom forvaltning og utførerenhet. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 40/14 VR Legevakt - 1. tertialrapport Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen tertialrapport VR legevakt innstilles overfor Regionråd. Behandling i Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen Det innarbeides en budsjettkolonne i regnskapsrapporteringen. God budsjettdisiplin. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 41/14 VR Legevakt - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Side17

18 Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen Budsjettforslag 2015 og økonomiplan innstilles overfor Regionråd. Behandling i Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 42/14 VR PPT - 1. tertialrapport Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 43/14 VR PPT - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Side18

19 Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 44/14 VR Barneverntjeneste - 1. tertialrapport Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Det må jobbes politisk mot KS-styret og sentrale myndigheter innen følgende områder: 1. kostnadsøkningen som skjer innen kommunalt barnevern jfr. økte egenandels satser for kommunen til institusjon mv. uten overføringer utover deflator, og de konsekvenser dette har for kommunale budsjett. 2. utviklingen av Bufetat med den konsekvensen at kommunalt barnevern får flere oppgaver og økt ansvar, uten at det det følger med økonomisk midler fra stat til kommune Det må jobbes videre internt med følgende prioriterte områder: 1. Tidlig innsats og forebyggende aktivitet i kommunene. 2. Tiltak i hjemmet foreldreveiledning. 3. Samarbeid/samarbeidsstrukturer tverrsektorielt. 4. Kostnadskontroll og besparelser Regionrådet er bekymret i forhold til den generelle samfunnsutviklingen som får store konsekvenser gjennom negativ utvikling i antall BV-saker i kommunene og videre til den negative utviklingen det gir på økonomien i kommunene. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Innstilling i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen Tertialrapport 1. tertial 2014 innstilles overfor Regionråd med følgende kommentarer: Det må jobbes politisk mot KS styret og sentrale myndigheter innen følgende områder: Side19

20 1. kostnadsøkningen som skjer innen kommunalt barnevern jfr. økte egenandels satser for kommunen til institusjon mv. uten overføringer utover deflator, og de konsekvenser dette har for kommunale budsjett. 2. utviklingen av Bufetat med den konsekvensen at kommunalt barnevern får flere oppgaver og økt ansvar, uten at det det følger med økonomisk midler fra stat til kommune Det må jobbes videre internt med følgende prioriterte områder: 1. Tidlig innsats og forebyggende aktivitet i kommunene. 2. Tiltak i hjemmet foreldreveiledning. 3. Samarbeid/samarbeidsstrukturer tverrsektorielt. Politisk Nemnd er bekymret i forhold til den generelle samfunnsutviklingen som får store konsekvenser gjennom negativ utvikling i antall BV saker i kommunene og videre til den negative utviklingen det gir på økonomien i kommunene. Behandling i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 45/14 VR Barneverntjeneste - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Regionrådet ber AU se på saken på nytt med innspillene som har kommet inn. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Bruk av miljøterapeutstillinger. - Kostnadsøkningen. - Alternativ bruk av midlene. Innstilling Vedtak i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen Budsjettforslag 2015 og økonomiplan innstilles overfor Regionråd med følgende kommentarer: 1. Notat vedrørende rammebetingelsene og kostnadsøkningene for barnevernet som AU skal fremlegge for Regionråd til drøfting og videre arbeid (jfr. AU møte ) støttes av Politisk Nemnd. Side20

21 Nemnda ber om at notatet refereres i Nemndsmøte Politisk Nemnd er bekymret i forhold til den generelle samfunnsutviklingen som får store konsekvenser gjennom negativ utvikling i antall BV saker i kommunene og videre til den negative utviklingen det får for økonomien i kommunene. Behandling i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen I det videre arbeidet med utvikling av VR barnevern og budsjettarbeid må de totale stillingsressursene i hver enkelt kommune vurderes for å sette inn flere effektive tiltak på forebyggende området (tverrfaglig, flerfaglig og tverrsektoriell organisering). Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Diskuterte rammebetingelsene og kostnadsøkningene for barnevernet. Det utarbeides et notat som legges frem for regionrådet. PS 46/14 Styringsdata for helse- og omsorgstjenester. Rapport Værnesregionen 2013/2014 Forslag til vedtak: 1. Rapporten godkjennes og legges sammen med tidligere Prosjektplan for samhandling innen helse- og omsorgstjenester i Værnesregionen til grunn for videre utvikling av det interkommunale samarbeidet innen helse og omsorg i Værnesregionen. 2..kommune stiller med representanter i prosjektgrupper og arbeidsgrupper som nedsettes for videre utredning av og arbeid med de tiltakene som er foreslått iht. tiltaksplan: Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologiprosjekt utvikling/videreutvikling Folkehelsedata (folkehelseoversikt) innhente bedre og mer jevnlig data og utnytte eksisterende data bedre Samfunnsmedisinsk enhet Koordinerende enhet (VR forvaltning) Etablering av interkommunale rehabiliteringsplasser Etablere Korttidsplasser (Stjørdal kommune). Pasientskoler KOLS, kreft, hjerte, Diabetes 2 ganger pr. år i alle kommuner. Samordning av tjenester for barn og unge (barne- og familieenheten?). Kommunepsykolog barn og unge. Styrket oppfølging av barn med overvekt i skolehelsetjenesten. Økt fastlegeinvolvering. Utarbeide informasjonsmateriale på folkehelse og livsstilssykdommer. Etablere forebyggende hjemmebesøk som fast tilbud til alle over 75 år. Side21

22 Interkommunal demensenhet Interkommunalt demensteam I tillegg vil det være nødvendig med arbeidsgrupper for bla. strukturdebatt på ulike nivå, bedre utnyttelse av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp tilbud ved VR DMS og bedre utnyttelse av etterbehandlingssenger, samt drøfting av poliklinisk tilbud ved VR DMS. 3. Fagråd vil fortløpende vurdere og anbefale prioritets rekkefølge i tiltaksplan for AU. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Utsettes til neste møte. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Rapporten godkjennes og legges sammen med tidligere Prosjektplan for samhandling innen helse- og omsorgstjenester i Værnesregionen til grunn for videre utvikling av det interkommunale samarbeidet innen helse og omsorg i Værnesregionen. 2. Kommunene stiller med representanter i prosjektgrupper og arbeidsgrupper som nedsettes for videre utredning av og arbeid med de tiltakene som er foreslått iht. tiltaksplan: Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologiprosjekt utvikling/videreutvikling Folkehelsedata (folkehelseoversikt) innhente bedre og mer jevnlig data og utnytte eksisterende data bedre Samfunnsmedisinsk enhet Koordinerende enhet (VR forvaltning) Etablering av interkommunale rehabiliteringsplasser Etablere Korttidsplasser (Stjørdal kommune). Pasientskoler KOLS, kreft, hjerte, Diabetes 2 ganger pr. år i alle kommuner. Samordning av tjenester for barn og unge (barne- og familieenheten?). Kommunepsykolog barn og unge. Styrket oppfølging av barn med overvekt i skolehelsetjenesten. Økt fastlegeinvolvering. Utarbeide informasjonsmateriale på folkehelse og livsstilssykdommer. Etablere forebyggende hjemmebesøk som fast tilbud til alle over 75 år. Interkommunal demensenhet Interkommunalt demensteam I tillegg vil det være nødvendig med arbeidsgrupper for bla. strukturdebatt på ulike nivå, bedre utnyttelse av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp tilbud ved VR DMS og bedre utnyttelse av etterbehandlingssenger, samt drøfting av poliklinisk tilbud ved VR DMS. 3. Fagråd vil fortløpende vurdere og anbefale prioritets rekkefølge i tiltaksplan for AU, med orientering til og evt. behandling i Politisk Nemnd for helsetjenester. Side22

23 Punktlista under punkt 2 i vedtaket er ikke prioritert rekkefølge og det skal ikke settes ned arbeidsgrupper innenfor alle områdene samtidig. Behandling i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Styringsdatagruppa inviteres inn i kommunestyrene høsten Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Rapporten godkjennes og legges sammen med tidligere Prosjektplan for samhandling innen helse- og omsorgstjenester i Værnesregionen til grunn for videre utvikling av det interkommunale samarbeidet innen helse og omsorg i Værnesregionen. 2. Kommunene stiller med representanter i prosjektgrupper og arbeidsgrupper som nedsettes for videre utredning av og arbeid med de tiltakene som er foreslått iht. tiltaksplan: Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologiprosjekt utvikling/videreutvikling Folkehelsedata (folkehelseoversikt) innhente bedre og mer jevnlig data og utnytte eksisterende data bedre Samfunnsmedisinsk enhet Koordinerende enhet (VR forvaltning) Etablering av interkommunale rehabiliteringsplasser Etablere Korttidsplasser (Stjørdal kommune). Pasientskoler KOLS, kreft, hjerte, Diabetes 2 ganger pr. år i alle kommuner. Samordning av tjenester for barn og unge (barne- og familieenheten?). Kommunepsykolog barn og unge. Styrket oppfølging av barn med overvekt i skolehelsetjenesten. Økt fastlegeinvolvering. Utarbeide informasjonsmateriale på folkehelse og livsstilssykdommer. Etablere forebyggende hjemmebesøk som fast tilbud til alle over 75 år. Interkommunal demensenhet Interkommunalt demensteam I tillegg vil det være nødvendig med arbeidsgrupper for bla. strukturdebatt på ulike nivå, bedre utnyttelse av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp tilbud ved VR DMS og bedre utnyttelse av etterbehandlingssenger, samt drøfting av poliklinisk tilbud ved VR DMS. 3. Fagråd vil fortløpende vurdere og anbefale prioritets rekkefølge i tiltaksplan for AU. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Punktlista under punkt 2 i vedtaket er ikke prioritert rekkefølge og det skal ikke settes ned arbeidsgrupper innenfor alle områdene samtidig. Side23

24 PS 47/14 Orienteringssaker Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Ønske om orientering i kommunestyrene. PS 48/14 Eventuelt Vedtak i Regionrådet Værnesregionen a) Regionrådet stiller seg bak innholdet i brevet. b) Møtesteder for Regionrådet høsten 2014: - Stjørdal 4. september kl Malvik 22. oktober - Meråker 10. desember Behandling i Regionrådet Værnesregionen a) Stjørdal kommune har utformet et brev til KS med anmodning om at barnevern settes tydeligere på sakskartet. b) Forslag til møtesteder for Regionrådet høsten 2014: - Stjørdal 4. september kl Malvik 22. oktober - Meråker 10. desember PS 49/14 Godkjenning av møteprotokoll Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Protokollen godkjennes. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Side24

25 Side25 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/155575_fix.html Side 1 av Fra: Strømmen Marthe Abelsen[Marthe.Abelsen.Strommen@varnesregionen.no] Dato: :05:23 Til: STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; Tyd.Postmottak Tydal kommune; Postmottak Meråker kommune; Postmottak Selbu kommune; 'postmottak@malvik.kommune.no'; FRO.Postmottak.Frosta.kommune Tittel: Møteprotokoll RR i Værnesregionen Protokollen er også tilgjengelig her: Med vennlig hilsen Marthe Abelsen Strømmen Rådgiver, Sekretariatet i Værnesregionen Tlf Mob marthe.strommen@varnesregionen.no

26 Side26 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/158125_fix.html Side 1 av Fra: Eva I. Lauglo[eva.lauglo@ks.no] Dato: :27:24 Til: Anders Johan Krokstad; Are Hilstad; Arne Braut; Arnfinn Astad; Bente Molden; Berit Flåmo; Berit Solem; Bjørg Marit Sæteren; Elin M Andreassen; Elisabeth Paulsen; Erling Lenvik; Frank Aronsen; Geir Waage; Geirmund Lykke; Gunnar Krogstad; Gunnar Hoff Lysholm; Hallgeir Grøntvedt; Hanne Moe Bjørnbet; Hans Vintervold; Henrik Kierulf; Balstad Inga Johanne; Jan H Grydeland; Jan Håvard Refsethås; Paulsby John Lidvar; Jon Gunnes; Jon P Husby; Jorid Jagtøyen; Jørn Nordmeland; Karin Bjørkhaug; Kirsti Leirtrø; Kirsti Tømmervold; Kirsti H Nilsen; Knut Fagerbakke; Knut Magne Sjøvold; Lars Arne Pedersen; Lillian Waaden; Morten Ellefsen; Odd Vårvik; Oddbjørn Bang; Oddvar Indergård; Ola Røtvei; Ola Torgeir Lånke; Olav Huseby; Ole Laurits Haugen; Ove Vollan; Per Kristian Skjærvik; Randi Reese; Rita-Irene Ottervik; Ronny Kjelsberg; Sigmund Gråbakk; Ståle Vaag; Stig Klomsten; Terje Bremnes Granmo; Tore O. Sandvik; Torhild Aarbergsbotten; Vibeke Stjern; Yngve Brox; egil.hestnes@stfk.no Kopi: Aleksander Rønningen; Anita Gilde; Arnfinn Brechan; Bente Estenstad; Bente Kjøsnes; Berit Westrum Johansen; Bjørn Enge; Bjørn Hammer; Bjørnar Dahlberg; Christian Bonvik; Egil Hestnes; Eirik Schrøder; Eli Dahle; Erik Fenstad; Erling Foss; Geir Jarle Sirås; Gudbjørn Singstad; Gudbrand Rognes; Gunn E. Flakne; Gunn I. Stokke; Guro Angell Gimse; Hans Eide; Hans Bernhard Meland; Harald Rognes; Heidi Pawlik Carlson; Hilde Opoku; Jan Arne Bremnes; Jarle Martin Gundersen; Jon Husdal; Joralf Rindli; Kai Nordseth; Knut Ring; Knut Even Wormdal; Knut Ingolf Dragset; Græsli Lars; Latifa Nasser; Lill Harriet Sandaune; Magni Svarstad; Martin Nilsen; Merete Ranum; Mona Lilleberg; Morten Kokaas; Ola Bjørkøy; Per Ervik; Per Røsseth; Per Olav Hopsø; Rakel S. Trondal; Randi Eikevik; Randi B Andersen; Randi Sollie Denstad; Rune Schei; Sissel Trønsdal; Therese Eidsaune; Trygve Gjermstad; Sør-Trøndelag fylkeskommune; Trondheim kommune; Hemne kommune; Snillfjord kommune; Hitra kommune; Frøya kommune; Ørland kommune; Agdenes kommune; Rissa kommune; Bjugn kommune; Åfjord kommune; Roan kommune; Osen kommune; Oppdal kommune; Rennebu kommune; Meldal kommune; Orkdal kommune; Røros kommune; Holtålen kommune; Midtre Gauldal kommune; Melhus kommune; Skaun kommune; Klæbu kommune; Malvik kommune; Postmottak Selbu kommune; Tyd.Postmottak Tydal kommune; Fylke Sør-Trøndelag; Marit Moe Tittel: Saksdokumenter til KS Fylkesmøte 26. august kl Til de valgte representantene fra kommunene i Sør-Trøndelag Vi viser til tidligere utsendt innkalling til fylkesmøte i KS Sør-Trøndelag Tirsdag 26. august kl NB nytt tidspkt Quality Hotel Panorama, Tiller. (Møtet avholdes i fortsettelsen av samlingen om kommunereformen som Fylkesmannen har invitert til.) Vedlagt oversendes saksliste med saksdokumenter til møtet. Saksdokumentene er også publisert her: Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. Med vennlig hilsen Eva Ingebrigtsen Lauglo Rådgiver Epost eva.lauglo@ks.no Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47)

27 Side27 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/158125_fix.html Side 2 av KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

28 FYLKESMØTE I SØR-TRØNDELAG Dato: kl. 15:30-15:30 Sted: Quality Hotel Panorama, Heimdal Medlemmer som kalles inn til møtet: Kommunenes valgte representanter. Meldte forfall til møtet: Tore O Sandvik, Per Olav Hopsø, Elin M Andreassen og Moten Kokaas, Torhild Aarbegsbotten, Geirmund Lykke. Fra administrasjonen møter: Ole Gunnar Kjøsnes, Åse Aspås, Gunnbjørn Berggård og Eva I. Lauglo Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. Informasjon om møtet: Møtet avholdes i fortsettelsen av samlingen som om kommunereformen som Fylkesmann har invitert til 26. august. 1 Side28

29 SAKLISTE Fylkesmøte i Sør-Trøndelag kl. 15:30 Side Saksfremlegg 14/5 12/ Prosjektplan for gjennomføring av arbeidet med kommunereformen i Sør-Trøndelag 3 Eventuelt 2 Side29

30 Saksfremlegg 14/5 Prosjektplanfor gjennomføringav arbeidet med kommunereformeni Sør-Trøndelag Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesmøtei Sør-Trøndelag /5 Forslagtil vedtak Fylkesmøtei KSSør-Trøndelagslutter segtil det framlagteforslagtil prosjektplanfor gjennomføring av kommunereformeni Sør-Trøndelag Saksframstilling Det visestil behandlingeni fylkesstyretsak14/12 og rådmannsutvalgetsak14/16.sakenble altså behandleti fylkesstyretfør behandlingeni rådmannsutvalgetdennegang. Rådmannsutvalget foreslonoenmindre endringer,somer tatt inn i det forslagettil prosjektplansom liggervedlagt.det er ikkeendringersomberørerhovedpunktenei planen.omønskeligredegjøres det for disseendringenei møtet. Det er ingennyevurderingerut over det somer lagt fram for fylkesstyret. Vedlegg: 1. Fylkesstyretsbehandlingi møte Rådmannsutvalgetsbehandlingi møte Forslagtil prosjektplan,versjon Oppdragsbrevtil fylkesmannenav Invitasjontil KSav Vedleggtil sak Fylkesstyret Prosjektplankommunereformen.pdf RUProsjektplan kommunereformen.pdf Prosjektplanver 5.docx Oppdragsbrevfra KMD.pdf Invitasjon til KS.docx Side30 3

31 Saksframlegg Dokumentnr.: 12/ Saksbehandler: Ole Gunnar Kjøsnes Dato: Sak nr. Behandles av: Møtedato Fylkesstyret i Sør-Trøndelag PROSJEKTPLAN FOR GJENNOMFØRING AV ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I SØR- TRØNDELAG Forslag til vedtak 1. Fylkesstyret i KS Sør-Trøndelag slutter seg til det framlagte forslag til prosjektplan for gjennomføring av kommunereformen i Sør-Trøndelag Forslaget legges fram for fylkesmøtet til godkjenning i møte Saksframstilling Bakgrunn: Det vises til tidligere drøftinger i Fylkesgruppa for kommunesamarbeid i Sør-Trøndelag, sist i møte , der det ble fattet følgende vedtak: «Fylkesgruppa anmoder fylkesmannen og administrasjonen i KS om å utarbeide en skisse til videre arbeid med kommunestrukturreformen med utgangspunkt i Stortingets behandling av kommuneproposisjonen og synspunkter framkommet i fylkesgruppa. Det vises for øvrig til vedlagte notat.» Bakgrunn for øvrig for forslaget til prosjektplan er kommunalkomiteens behandling og Stortingets vedtak. Dette gjennomgås ikke på nytt ut over det som framkommer av vedleggene i saken. Forslaget er utarbeidet gjennom felles drøftinger mellom KS og fylkesmannen. Fylkesmannen kaller inn til oppstartmøte for arbeidet med kommunereformen Det er innkalt til fylkesmøte i KS samme dag, etter at konferansen er avholdt. Her legges fylkesstyrets vedtak fram for fylkesmøtet til godkjenning. Landsstyret i KS har anbefalt at «fylkesstyrene ber kommunene gjennom lokale politiske vedtak om å gi fylkesstyrene mandat til å gå inn i et slikt samarbeid om tilrettelegging av lokale prosesser», og at dette «kan bli behandlet av kommunene innen utgangen av september». Vurdering: Saken er håndtert ut fra fylkesgruppas tidligere behandling. Helt grunnleggende er en enighet mellom Fylkesmannen og KS om å følge en omforent prosjektplan for det arbeidet som nå settes i gang. KS har ikke en slik rolle i prosessen at en slik håndtering er obligatorisk. Det er likevel vanskelig å se for seg, fra både KS og fylkesmannen sin side, at prosessen skal kunne håndteres på en konstruktiv måte uten en slik enighet. Det vil være en sterk gjensidig avhengighet mellom Fylkesmannen og KS i det arbeidet som nå settes i gang. Fylkesmannen har det formelle ansvaret, men vil være helt avhengig av det tilretteleggingsarbeidet KS gjør ut mot kommunene. 1 Side31

32 Framlagt forslag skal kunne gi en ryddig organisatorisk ramme for prosessen. KS sin posisjon og innflytelse mener vi skal være godt sikret, jfr spesielt pkt 3 d) om fylkeskoordineringsgruppe og pkt d) og et felles prosjektsekretariat. Gjennomføring av planen vil kreve økonomiske ressurser, kompetanse og ledelse, jfr aktivitetsplanen som er satt opp så langt. Det blir viktig at partene i fellesskap føler ansvar for å sette av nok ressurser. Prosjektplanen inneholder alt fra overordnet organisering til aktiviteter. Det vil naturligvis bli behov for kontinuerlig vurdering av aktivitetsplanen, mens den overordnede organiseringen står fast. Hovedstyrets anbefaling om at fylkesstyret må gå ut til hver enkelt kommune for å kunne gå inn i prosessen som representant for kommunene synes overflødig. Behandling i fylkesstyret og godkjenning i fylkesmøtet burde være tilstrekkelig på dette stadiet. Vedlegg 1. Utkast til prosjektplan, versjon Utkast til dagsorden for møte Oppdragsbrev til Fylkesmannen av Invitasjon til KS av Side32

33 Saksframlegg Dokumentnr.: 12/ Saksbehandler: Ole Gunnar Kjøsnes Dato: Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget i Sør-Trøndelag PROSJEKTPLAN FOR GJENNOMFØRING AV ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I SØR- TRØNDELAG Forslag til vedtak 1. Rådmannsutvalget i KS Sør-Trøndelag slutter seg til det framlagte forslag til prosjektplan for gjennomføring av kommunereformen i Sør-Trøndelag Saksframstilling Bakgrunn: Det vises til tidligere drøftinger i Fylkesgruppa for kommunesamarbeid i Sør-Trøndelag, sist i møte , der det ble fattet følgende vedtak: «Fylkesgruppa anmoder fylkesmannen og administrasjonen i KS om å utarbeide en skisse til videre arbeid med kommunestrukturreformen med utgangspunkt i Stortingets behandling av kommuneproposisjonen og synspunkter framkommet i fylkesgruppa. Det vises for øvrig til vedlagte notat.» Bakgrunn for øvrig for forslaget til prosjektplan er kommunalkomiteens behandling og Stortingets vedtak. Dette gjennomgås ikke på nytt ut over det som framkommer av vedleggene i saken. Forslaget er utarbeidet gjennom felles drøftinger mellom KS og fylkesmannen. Fylkesmannen kaller inn til oppstartmøte for arbeidet med kommunereformen Det er innkalt til fylkesmøte i KS samme dag, etter at konferansen er avholdt. Her legges fylkesstyrets vedtak fram for fylkesmøtet til godkjenning. Hovedstyret i KS har anbefalt at «fylkesstyrene ber kommunene gjennom lokale politiske vedtak om å gi fylkesstyrene mandat til å gå inn i et slikt samarbeid om tilrettelegging av lokale prosesser», og at dette «kan bli behandlet av kommunene innen utgangen av september». Vurdering: Saken er håndtert ut fra fylkesgruppas tidligere behandling. Helt grunnleggende er en enighet mellom Fylkesmannen og KS om å følge en omforent prosjektplan for det arbeidet som nå settes i gang. KS har ikke en slik rolle i prosessen at en slik håndtering er obligatorisk. Det er likevel vanskelig å se for seg, fra både KS og fylkesmannen sin side, at prosessen skal kunne håndteres på en konstruktiv måte uten en slik enighet. Det vil være en sterk gjensidig avhengighet mellom Fylkesmannen og KS i det arbeidet som nå settes i gang. Fylkesmannen har det formelle ansvaret, men vil være helt avhengig av det tilretteleggingsarbeidet KS gjør ut mot kommunene. Framlagt forslag skal kunne gi en ryddig organisatorisk ramme for prosessen. KS sin posisjon og innflytelse mener vi skal være godt sikret, jfr spesielt pkt 3 d) om fylkeskoordineringsgruppe og pkt d) og et felles prosjektsekretariat. 1 Side33

34 Gjennomføring av planen vil kreve økonomiske ressurser, kompetanse og ledelse, jfr aktivitetsplanen som er satt opp så langt. Det blir viktig at partene i fellesskap føler ansvar for å sette av nok ressurser. Prosjektplanen inneholder alt fra overordnet organisering til aktiviteter. Det vil naturligvis bli behov for kontinuerlig vurdering av aktivitetsplanen, mens den overordnede organiseringen står fast. Hovedstyrets anbefaling om at fylkesstyret må gå ut til hver enkelt kommune for å kunne gå inn i prosessen som representant for kommunene synes overflødig. Behandling i fylkesstyret og godkjenning i fylkesmøtet burde være tilstrekkelig på dette stadiet. 2 Side34

35 Versjon pr til behandling på KS fylkesmøte PROSJEKTPLAN FOR GJENNOMFØRING AV KOMMUNEREFORMEN I SØR-TRØNDELAG Et flertall på Stortinget slutta seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden Fylkesmannen har fått i oppdrag å være tilrettelegger og koordinator for prosessene, og KS er forutsatt trukket inn og gitt en viktig rolle i gjennomføringen av reformen. Denne prosjektplanen viser hvilke rammer som reformen i Sør-Trøndelag skal følge. Planen skal forankres på oppstartsmøte med kommunene og i KS fylkesmøte samme dag. Planen vil ved behov bli revidert underveis i perioden i dialog med kommunene. Planen er basert på at det er kommunene som har selv ansvar for lokale prosesser, men det tas et felles fylkesgrep i fylket (koordinert med nabofylkene) for å oppnå en helhet i regionen og hensiktsmessig koordinering på tvers av kommunene av alle prosesser som skal gjennomføres. 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Oppdrag og bakgrunn Regjeringen la 14. mai 2014 fram kommuneproposisjonen 2015, som inneholdt en meldingsdel om kommunereformen. Saken ble behandlet i Stortinget 18. juni, der det ble gitt bred politisk tilslutning til at det er behov for endringer i kommunestrukturen, målene for en reform og økonomiske virkemidler. Prosessene skal startes opp høsten Stortinget slutta seg til at Fylkesmannen skal ha en sentral rolle i gjennomføringen av reformen. Regjeringens oppdragsbrev ble sendt til Fylkesmennene (vedlagt). Fylkesmennene skal være tilretteleggere og koordinator i prosessene. Det er forutsatt at KS trekkes inn i gjennomføringsarbeidet. KS må i tillegg få mandat for sitt arbeid fra sine medlemmer. Side35

36 Versjon pr til behandling på KS fylkesmøte Mål Et bredt flertall på Stortinget har slutta seg til at det er behov for at det skjer endringer i kommunestrukturen. Reformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Følgende overordna mål er fastsatt for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati 1.3 Overordnede rammer: Kommunalreformen består sett fra et nasjonalt perspektiv av fire deler: a) Oppgaver; det ses på muligheten for desentralisering av oppgaver fra fylkeskommunene, fra regional statsforvaltning og interkommunale oppgaver. b) Struktur; det er både kommune- og fylkesinndelingen som er til diskusjon, men også inndelingen av statsforvaltningen. c) Styring; det ses både på modeller/regelverk for intern organisering/styring av kommuner, det ses på lovregulering av oppgaver oppgaver til fylkeskommuner/staten/hovedstaden, det ses på prinsippene for statlig styring av kommunene og det ses på rammene for styring av kommunal forvaltning (kommunelov, særlover). d) Finansiering; Det blir sett på finansiering av kommunene, inntektssystemet skal gjennomgås i 2017 og det er lagt inn flere virkemidler for omstilling/kompensasjon i selve reformgjennomføringen. Dette vil til sammen danne rammene for prosjektet i Sør-Trøndelag. I tillegg er følgende forhold viktige for prosessene i fylket: krav til tidsplan er fastlagt i Stortingets vedtak, jf pkt 4 under. økonomiske virkemidler er fastlagt fra Regjeringen. Fylkesmannen og KS skal samarbeide om opplegget for regionale prosesser. Regionalt må Fylkesmannen og KS sette inn nødvendige ressurser i form av økonomi og personressurser. Det skal leggs til rette for prosesser på tvers av fylkesgrenser der det er ønske om det. Det er ikke ønskelig å gjennomføre tradisjonelle sammenslåingsutredninger. Regjeringen vil tilrettelegge standardiserte faktaoppsett som kommunene kan bruke, og vil ellers tilby også andre verktøy (prosessveileder, spørreskjema) til bruk for å oppnå gode prosesser. Fylkesmennene skal kunne vurdere å støtte utredning av særskilte problemstillinger i et fylke. Side36

37 Versjon pr til behandling på KS fylkesmøte Andre viktige prinsipper som ligger til grunn for kommunalreformen: Videreutvikling av generalistkommunesystem med like grunnoppgaver til alle kommuner. Dersom resultatet av lokale strukturprosesser blir en svært heterogen kommunestruktur med kommuner av svært varierende størrelse, er det sagt at spørsmålet om pålagt interkommunalt samarbeid og oppgavedifferensiering hvor de største kommunene kan få nye oppgaver blir aktualisert. Det er ønskelig med sterkere og mer geografisk funksjonelle generalistkommuner både i distriktet og rundt storbyene Lange avstander og ønske om nærhet kan sikres gjennom lokalstyrer, kommunedelsorganisering, lokale servicekontor og andre interne organisasjonsløsninger. For å finne gode løsninger må det bl.a. tas hensyn til spredt bosettingsmønster, reiseavstander og etablerte identitetsområder. 2. OMFANG OG AVGRENSING - Prosjektet skal sørge for at alle kommunene gjennomfører utredninger i hht til Stortingets vedtak og Regjeringens mandat, og går gjennom prosessen med diskusjon/vurdering/vedtak innen våren Prosjektet varer fra høst 2014 til høst I tillegg til sammenslutning av eksisterende kommuner, kan grensejusteringer og oppdeling av kommuner være aktuelt. Stortinget har også åpna for at fylkesgrensene kan vurderes. - Prosjektet vil danne grunnlaget for fylkesmannens egen oppsummering/anbefaling til Regjeringen som skal gjøres høsten I perioden vil det komme en fase med gjennomføring av selve kommunesammenslutningene, og dette vil kreve et eget prosjektarbeid. 3. ORGANISERING OG ROLLER Kommunereformen forutsetter at hver enkelt kommune lager en prosjektorganisasjon som får ansvaret for lokale prosesser i egen kommune, og som samarbeider med nabokommunene og med fylkesprosjektet. Fylkesprosjektet «kommunereformen i Sør-Trøndelag» har følgende organisering og rollefordeling: a) Oppdragsgiver: Regjeringen ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet - Gir prosjektmandatet til Fylkesmennene, jf. brev av Skal motta underveisrapportering og sluttrapport fra Fylkesmennene og oppsummere dette i en melding til Stortinget. - Ansvar for følgeevaluering av reformen. Side37

38 Versjon pr til behandling på KS fylkesmøte b) Prosjektansvarlig (PA): Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/fylkesmann Jørn Krog - Faglig og økonomisk ansvar for gjennomføring ihht Regjeringens oppdrag. - Påse samsvar mellom prosjektplan og mål/framdrift. - Leder av Fylkeskoordineringsgruppa. - Ansvar for ekstern kommunikasjon om prosjektet. - Sørger for klare rammer for PL. - Ansvarlig for prosjektets oppsummering og endelige anbefaling. c) Prosjektledelse (PL): Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/alf Petter Tenfjord - Har et operativt ansvar for prosjektet. - Ansvar for prosjektplan og oppfølging av denne. - Følger opp kritiske suksessfaktorer. - Sørge for at PA gis et kvalitetssikret underlag ved beslutningspunkter og møter med koordineringsgruppen. - Analysere sterke og svake sider, trusler og muligheter. d) Prosjektmedarbeidere: - Medarbeidere hos Fylkesmannen og KS, som bidrar inn i et prosjektsekretariat ledet av PL. - Klargjøring av tidsressurser som skal bidra inn i sekretariatet, skal skje i et samarbeid mellom Fylkesmannen og KS. - Enkeltressurser kan knyttes til sekretariatet etter behov. e) Fylkeskoordineringsgruppe: Dette er en rådgivende gruppe for PA. Ledes av PA. Koordineringsgruppen består av fylkesstyret i KS, politisk valgte ledere i fylkets regionråd (Trondheimsregionen, Fosen, Orkdal, Værnes og Fjellregionen) og fylkesrådmannen. Gruppa skal bidra til å se helhet, koordinere interesser og samkjøre prosesser fram mot Gruppa skal understøttes av prosjektsekretariatet, og kalles inn skriftlig med sakliste og forslag til vedtak. f) Andre bidragsytere Regjeringen har forutsatt at Kompetansesenteret for distriktsutvikling (KDU) skal kunne bistå prosessveilederne i de enkelte fylkene, både om erfaringer fra tidligere sammenslutninger og om råd når det gjelder organisering av de lokale prosessene. 4. MILEPÆLER Stortinget har slutta seg til følgende tidsplan som Regjeringen har foreslått: Side38

39 Versjon pr til behandling på KS fylkesmøte Disse milepælene danner rammene for prosessene i Sør-Trøndelag. Inndelt i faser blir prosessen slik: Faser i kommunestrukturprosessen 1. Oppstartfase fram til 1. september Dialogfase fra september 2014 til februar Utrednings- og utviklingsfase to spor 4. Beslutningsfase i kommunene 2015/vår 2016 Hovedinnhold - Avklaring av reformens innhold og verktøy. Oppdragsbrev fra Regjeringen - Etablering av prosjektorganisasjon i fylket, dialog med KS og nabofylker - Oppstartskonferanse med ordførere og rådmenn med forankring av prosjektplan og milepæler - Avklaringer av geografiske retningsvalg på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosesser i enkeltkommuner og mellom kommuner - Gjennomføring av avgrensa konsekvensanalyser/utredninger (utfra nasjonale mål og kriterier). - Forberedelse av sammenslåing - To spor; a) kommuner som vil vedta sammenslåing innen høsten 2015 og b) kommuner som vil fatte vedtak våren Etter prosjektets avslutning skjer følgende: a) Oppsummering fra Fylkesmannen og nasjonale vedtak høsten 2016/våren b) Gjennomførings- og iverksettingsfase ihht gjeldende lovbestemmelser om kommunesammenslåinger/grensejusteringer. Side39

40 Versjon pr til behandling på KS fylkesmøte RISIKOANALYSE Følgende faktorer er viktig å ha en løpende vurdering av status for, og kunne sette inn avbøtende tiltak: - Samarbeidet mellom Fylkesmannen og KS må fungere godt for å lykkes. Vi må tilrettelegge gode arenaer for kommunene å diskutere på, og tilby bistand både til kunnskapsgrunnlag og prosesser. Kommunereformen må gis systematisk og gjentatt oppmerksomhet på fellesarenaer. Vi må være tilstede ute i hver enkelt kommune og regionrådene. - Vi må få mobilisert hver enkelt kommuneledelse, og bidra til en god rolledeling mellom politikere og administrasjon. Vi må unngå at det blir «rådhusorientering» og at man heller er opptatt av kvalitet/bærekraft i tjenesteproduksjon, og styrking av kommunenes funksjoner som samfunnsutviklere og som arena for lokaldemokrati. Vi må få fram at dette først og fremst er en politisk oppgave, som krever lederskap, mot og kløkt. Vi må unngå at det blir for stort utredningsfokus. - Det er ønskelig med en åpen og mulighetsorientert debatt. Vi må bidra til at kommunene ser langt nok fram i tid. Løsningene som nå velges skal stå seg og dekke innbyggernes behov minst i de neste 50 åra. Vi må peke på mulighetene og hvordan offentlig forvaltning kan bidra til et slagkraftig og konkurransedyktig Trøndelag. Vi må bidra til å fokusere på samspill og samhandling, heller enn makt og motmakt. - Ansatte i kommunene og aktører innenfor næringsliv og andre sentrale samfunnsaktører regionalt og kommunalt, må trekkes aktiv inn. - Informasjon, formidling og kontakt med media må vies særskilt oppmerksomhet. - Både i hver enkelt kommune og på fylkesnivå, må det settes av nødvendige økonomiske og personellmessige ressurser til å legge til rette for gode prosesser og kunnskapsgrunnlag. - Vi må sikre et helhetlig perspektiv både i eget fylke og sammen med nabofylkene Sikre parallelle løp i kommuneprosessene. Sikre samordning over fylkesgrensene. Prosessen blant kommunene i Trondheimsregionen er en sentral premiss for prosessen/resultatet i de andre kommunene i begge Trøndelagsfylkene. Prosessen som tilrettelegges fra fylkesperspektivet, må hele tiden ha god forankring i kommunen, være kvalitetssikret og ta opp i seg behovet for endring. Side40

41 Versjon pr til behandling på KS fylkesmøte GJENNOMFØRING Kunnskapsgrunnlag og vurderingskriterier Det er ikke mulig å utrede seg fram til et «rett» svar på kommunereformen. Det er imidlertid nødvendig å ha et kunnskapsgrunnlag både for å se utfordringsbildet/behovet for reform, kunne vurdere ulike alternativer for sammenslåing og se konsekvenser/muligheter av dette. Departements/fylkesnivået vil bistå kommunene med verktøy til dette, veiledere til prosessgjennomføring og verktøy til bruk i innbyggerdialog. Fylkesmennene skal vurdere å gi støtte til dette, utover det som stilles til rådighet fra sentralt hold. Et sentralt utgangspunkt for hva man trenger kunnskaper om og hvordan situasjonen i dag og framover konkret skal vurderes i ulike kommuner, er ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur. Disse er viktig for å kunne analysere/vurdere krav til robusthet i befolkningsgrunnlag, kompetanse og kapasitet, og hva som skal til for at en kommune ivaretar sine roller/oppgaveløsning: a) Kriterier for kommunene 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10.Lokal identitet b) Kriterier for staten: 1. Bred oppgaveportefølje 2. Statlig rammestyring Disse kriteriene vil bli mye brukt og blir dermed sentrale i diskusjonene i Sør- Trøndelag. Kriteriene er utdypet i vedlegg 2. Side41

42 Versjon pr til behandling på KS fylkesmøte Aktiviteter i prosjektet Fase 1: Oppstartfase fram til 1. september 2014 Tiltak Beskrivelse Tidspunkt Ansvar Etablere fylkesprosjekt Oppstartskonferanse for reformarbeidet Oppdragsbrev til kommunene Dialog med kommunene Avklare roller ihht oppdragbrev fra Regjeringen Etablere prosjektorganisasjon Prosjektplan inkl. valg av tilnærming, konkretisere rammebetingelser Forberede faktagrunnlag (herunder vurdere et debatthefte og hvilke problemstillinger som ev skal utredes for mange/alle kommuner) og prosessverktøy Dialog med nabofylker om samordning av prosesser (møte med hvert enkelt fylke) Etablering av fylkeskoordineringsgruppe Forankring hos kommunene /KS (KS har styremøte 18.08, rådmannsutvalg og fylkesmøte 26.08) Så mye som mulig før 1. september FM i dialog med KS For rådmenn/ordførere/opposisjonsleder 26. august FM i dialog med KS Konkretisere oppdraget og Sendes ut etter forventningene til lokale/regionale 26. august prosesser og organisering Klargjøre tilbud om støtte fra fylkesnivået til kunnskapsgrunnlag, saksgrunnlag og selve prosessarbeidet Milepæler og framdrift Delta på forespørsel hos alle kommuner og regionråd Særskilt fokus på sikring av samordning med og innad i Trondheimsregionen Møter juniaugust 21-22/8 KS Fase 2 første dialog - fra september 2014 til februar 2015 Tiltak Beskrivelse Tidspunkt Ansvar Etablere lokale/regionale prosesser Støtte til kommunene Hver enkelt kommune forutsettes å ha en prosjektorganisasjon, bredt sammensatt politisk/administrativt og med en forankra mandat/plan for organisering/ressurser/involvering/kommunika sjon. Klargjøring av kunnskapsgrunnlag Prosessen i enkeltkommuner og hos naboer må samkjøres. Diskusjoner/prosesser skal ende ut i kommunestyrevedtak om geografisk retningsvalg, behov for kunnskap mv FM og KS har møter med hver enkelt kommune og vil delta i September Bestilling til kommunene kommer September og oktober Side42

43 Versjon pr til behandling på KS fylkesmøte Forankring og orientering Informasjon og kommunikasjon kommunestyrer/regionråd Klargjøring av kunnskapsgrunnlag og krav til robusthet Klargjøre samarbeid med statsetatene Møte på fylkesplan med fagforeninger Møte med sentrale næringslivaktører Det må lages en kommunikasjonsstrategi inkl innbyggerdialog Eget møte med media på landsdelsnivå (Nrk og Adresseavisen) Snarest etter 26. august Snarest etter 26. august Fase 3 Utrednings- og utviklingsfase Tiltak Beskrivelse Tidspunkt Ansvar Avklaring av oppgaver for kommunene Begrenset utredningsarbeid lokalt og regionalt Avklaring gjennom ekspertutvalg og framlegg fra Regjeringen til Stortinget Utredninger om regionnivå foretas på nasjonalt nivå Gjennomføre analyser/utredninger utfra kommunenes beslutninger om geografisk samarbeidsretning, samt problemstillinger som er fylkesdekkende/dekkende for mange kommuner Forberedelse av sammenslåing for kommuner som ønsker å fatte vedtak om sammenslåing allerede høsten 2015 Våren 2015 Regjeringen Fase 4 Beslutningsfase høsten 2015-våren 2016 Tiltak Beskrivelse Tidspunkt Ansvar Beslutninger i kommunestyrene På grunnlag av framlagt sak om sammenslutning To faser, enten vedtak høsten 2015 eller våren 2016 Høsten 2015 og våren RAPPORTER - Statusrapporter for fylkesprosjektet vil bli utarbeidet til fylkeskoordineringsgruppen og gjort tilgjengelig på Fylkesmannens hjemmeside. - Sluttrapport fra Fylkesmannen høsten Økonomi og ressurser Fylkesmannen får tilført ressurser til en prosessveileder i hvert enkelt fylkesmannsembete i prosjektperioden. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vil ha Side43

44 Versjon pr til behandling på KS fylkesmøte en prosjektleder i dette arbeidet, men vil bruke flere interne ressurser til selve arbeidet. Regjeringen har satt av nasjonale midler til kommunereformen, som KS kan søke om midler fra. Fylkesmannen kan be Kompetansesenteret for distriktsutvikling bistå prosessveilederne. Side44

45 Versjon pr til behandling på KS fylkesmøte Vedlegg 1: Oppdragsbrev til Fylkesmennene Side45

46 Versjon pr til behandling på KS fylkesmøte Side46

47 Versjon pr til behandling på KS fylkesmøte Side47

48 Versjon pr til behandling på KS fylkesmøte Side48

49 Versjon pr til behandling på KS fylkesmøte Vedlegg 2: Ekspertutvalgets kriterier 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene. 2. Relevant kompetanse I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokaldemokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rette for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester i kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder slik som i den overordnede styringen og planleggingen i sektoren. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Små kommuner er mer sårbare enn større kommuner i slike situasjoner, fordi de har et mindre budsjett å omdisponere innenfor. Side49

50 Versjon pr til behandling på KS fylkesmøte Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i byområder gjør behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør vurdere sammenslåing. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planleggingen eller i implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktigere når kommunesammenslåing skal vurderes. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i dag i større grad til rette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analyser viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. 10. Lokal identitet Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det. Side50

51 Versjon pr til behandling på KS fylkesmøte Bred oppgaveportefølje Utvalget mener at det er sentralt at kommunene fortsatt har ansvar for en bred oppgaveportefølje. Utvalget tar til følge signalene fra regjeringen om at nye robuste kommuner skal tilføres flere oppgaver, og mener i utgangspunktet at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. Etter utvalgets oppfatning er imidlertid det sentrale for kommunens ivaretakelse av sin rolle som demokratisk arena at kommunene allerede i dag ivaretar betydningsfulle oppgaver. 12. Statlig rammestyring Etter utvalgets vurdering er det viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale demokratiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte oppgaver ivaretas, og for fordelingen av ressurser mellom ulike oppgaver. En kommunestruktur med større og mer robuste kommuner vil etter utvalgets vurdering redusere dagens behov for detaljert statlig styring. Side51

52 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Kommunereform - Oppdragsbrev til Fylkesmannen Regjeringen la 14. mai 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 som inneholdt en meldingsdel om kommunereformen. I meldingsdelen beskrives viktige utviklingstrekk, mål for reformen, en plan for gjennomføringen av reformprosessen og virkemidler i reformen. Kommunal- og forvaltningskomiteen la 12. juni frem sin innstilling (Innst. 300 S ( )) om kommuneproposisjonen Saken ble behandlet i Stortinget 18. juni. Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en reform. Det er også bred politisk tilslutning til at det er behov for endringer i kommunestrukturen, målene for reformen, og at prosessene skal starte opp til høsten. Det er også enighet om de økonomiske virkemidlene. Statsråden vil over sommeren invitere alle landets kommuner til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannens rolle i kommunereformen Regjeringen ønsker at Fylkesmannen skal ha en sentral rolle i gjennomføringen av reformen, og ser det som ønskelig at Fylkesmannen samarbeider med KS regionalt om gjennomføringen. Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen uttrykker i Innst. 300 S ( ) at de er positive til at Fylkesmennene og KS får viktige roller i reformen. Det er et mål å sørge for gode og lokalt forankrede prosesser. Fylkesmannen har god kunnskap om hvilke utfordringer fylket har og også om de enkelte kommunenes situasjon. Dette gjør at Fylkesmannen vil være godt egnet som tilrettelegger og koordinator i de prosessene som skal gjennomføres lokalt/regionalt. Departementet ønsker at det tidlig blir tatt kontakt med KS regionalt for å drøfte og avklare hvordan samarbeidet skal Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Erna Øren NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no Side52

53 være gjennom reformperioden, og at Fylkesmannen og KS regionalt finner fram til en hensiktsmessig form på og innhold i dette samarbeidet. Noen kommuner har allerede satt i gang prosesser med sine nabokommuner. I disse tilfellene bør Fylkesmannen gjøre seg kjent med prosessene og tilby støtte om det skulle bli uttrykt ønske om det. Fylkesmannens oppgave er å vurdere helheten i regionen og også se til at det legges opp til at de igangsatte prosessene avsluttes innen våren Departementet gjør oppmerksom på at også lokale spørsmål om grensejusteringer må tas opp i de prosessene som nå starter opp, og ikke tas som egne prosessløp slik det har vært vanlig å gjøre. Også deling av kommuner kan komme opp som spørsmål, og departementet vil peke på at grenser kan trekkes på nytt. Fylkesmannen må også legge til rette for prosesser på tvers av fylkesgrenser der det er ønske om det. Det er derfor viktig at Fylkesmennene etablerer kontakt og samarbeider med nabofylkene. Videre må Fylkesmannen i fylker som har kommuner i det samiske forvaltningsommrådet ta kontakt med Sametinget for å orientere om arbeidet og de prosesser som blir satt i gang. Hvordan prosedyrene videre vil bli i de samiske forvaltningsområdene må ses i lys av hvilke sammenslåingsalternativ som etter hvert blir aktuelle. Departementet vil peke på at flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen understreker at det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar knytt til kommunereforma og melder tilbake innan fristen. Videre understreker flertallet at Fylkesmennene må fylgje opp dei kommunane som ikkje på eige initiativ tar nødvendig lokal leiarskap. Embetsoppdraget til Fylkesmannen for 2014 vil bli justert i tråd med dette brevet. Prosessveileder Departementet vil gi økonomisk støtte til en prosessveileder i hvert enkelt fylkesmannsembete fra 1. september Prosessveilederen skal bidra til å god koordinering og tilrettelegging av prosessene. Fylkesmannen vil ha arbeidsgiveransvaret for denne stillingen. Med forbehold om Stortingets godkjenning, vil departementet videreføre støtten til stillingen også i 2015 og For 2014 vil hvert enkelt embete få en bevilgning tilsvarende kr og departementet vil i løpet av august sende fylkesmannsembetene et fullmaktsbrev. Fylkesmannen kan be Kompetansesenteret for distriktsutvikling bistå prosessveilederne med erfaringer fra tidligere sammenslåinger og råd når det gjelder organisering av de lokale prosessene. Verktøy i prosessene Departementet vil legge til rette for et alternativ til de lokale utredningene som vanligvis gjennomføres når kommuner ønsker å vurdere sammenslåing. Det er de siste årene arbeidet med å gjøre informasjon om kommunene tilgjengelig på departementets hjemmesider (regjeringen.no/kommunedata). Denne informasjonen vil departementet arbeide videre med, slik at kommunene her kan finne oversikter over bl.a. befolkningsutvikling, arbeidskraftbehov Side 2 Side53

54 innen ulike sektorer, nøkkeltall for økonomi og tjenesteproduksjon, pendlingsdata for egen kommune og for regionen den tilhører. Med dette som grunnlag, vil kommunene lage et utfordringsbilde for seg og aktuelle sammenslåingskandidater. Disse dataene kan suppleres med informasjon kommunen innhenter om egen virksomhet, som for eksempel hvilke interkommunale samarbeider de inngår i, oversikter over fagmiljøer (kapasitet og kompetanse) mv. Departementet vil lage en veileder til kommunene om hvordan de kan starte opp prosessene med å lage seg et utfordringsbilde, herunder bruk at nettsidene. Veilederne vil også inneholde råd og tips for hvordan en kan tilrettelegge for en god prosess, bl.a. om hvordan en kan involvere innbyggerne. Disse verktøyene vil også være til støtte for arbeidet til prosessveilederen, og vi tar sikte på at dette skal være klart tidlig høsten Departementet vil i løpet av høsten arrangere en samling for prosessveilederne m.fl. Et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen understreket at det er eit utredningsansvar for alle kommunar. Departementet forstår dette slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing, samt gjør vedtak innen våren Departementet mener at verktøyene vi utarbeider vil kunne erstatte de tradisjonelle utredningene og vil fra nå av ikke gi særskilt støtte til nye utredninger. Dersom enkeltkommuner skulle ønske å utrede helt spesielle problemstillinger, kan Fylkesmannen vurdere å gi støtte til dette gjennom skjønnsmidlene. Kommunene vil få dekket kr til utgifter knyttet til informasjon og folkehøring, jf. inndelingslova 10. Kommunene kan selv avgjøre hvordan de vil høre innbyggerne. Departementet vil utarbeide et spørreskjema som kommunene vil få tilbud om å bruke i høringen av innbyggerne. Departementet vil forenkele rutinene og utbetale kr til kommuner som går gjennom prosessen og som gjør kommunestyrevedtak om hvordan kommunen ønsker å gå videre, innen Departementet vil i statsbudsjettet for 2015 beskrive hvordan disse pengene skal utbetales. Fylkesmannens oppsummering og vurdering av prosessene Departementet legger opp til to ulike løp for kommunene. For kommuner som har startet prosessene tidlig og gjør kommunestyrevedtak innen høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå senest i løpet av våren 2016 gjennom en kongelig resolusjon. Et nasjonalt vedtak forutsetter at de kommunale vedtakene er likelydende i de aktuelle kommunene. Dernest må departementet vurdere om den foreslåtte sammenslutningen er i tråd med hovedmålene for reformen. Kommunale vedtak som ikke er i tråd med målene i reformen, eller hvis det er vedtak om sammenslåing som medfører at mer enn en kommune må flyttes til et nytt fylke, kan ikke avgjøres ved konglig resolusjon. Disse vedtakene må da vente til departementet fremmer en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur våren Side 3 Side54

55 Kommunene skal fatte kommunestyrevedtak innen sommeren 2016, og disse skal meldes inn via Fylkesmannen. I tillegg skal Fylkesmannen på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av de samlede kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helheten i regionen og fylket. I Fylkesmannens tilbakemelding til departementet bes det om at det blir gjort en vurdering om vedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen, jf. kap. 4 i kommuneproposisjonen for Rapportering Siden embetsledelsen forutsettes å spille en viktig rolle i reformarbeidet, vil fylkesmannsmøtene være en viktig arena for dialog og erfaringsutveksling mellom embetene om status, utviklingstrekk og virkemiddelbruk mv. Departementet vil også kunne trenge hyppigere oppdateringer om utviklingen gjennom 2015 og våren 2016 enn det årsrapporten for hhv 2014 og 2015 gir uttrykk for og det fylkesmannsmøtene gir anledning til. Departementet arbeider for å få på plass en form for følgeevaluering av prosessene i kommunereformen. Slik kan departementet bli holdt orientert om status og viktige nye utviklingstrekk, bruk av prosessveilederen og nye prosessuelle grep underveis. Samtidig legges det til rette for dialog, læring og erfaringsutveksling underveis i prosessen mellom fylkesmannsembetene og mellom embetene og de mest sentrale aktørene i fylket. En følgeevaluering kan helt eller delvis erstatte rapporteringskrav (jf. Økonomireglementet). Rapporteringskravene i årsrapporten og ivaretakelse av eventuelle løpende rapporteringsbehov må ses i sammenheng med den følgeevalueringen man får på plass. Dette vil kunne ha overføringsverdi til andre områder. Med hilsen Sølve Monica Steffensen e.f. ekspedisjonssjef Hans Petter F. Gravdahl avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 4 Side55

56 Adresseliste Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Fylkesmannen i Østfold Postboks MOSS Fylkesmannen i Hedmark Postboks HAMAR Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN Fylkesmannen i Vestfold Postboks TØNSBERG Fylkesmannen i Telemark Postboks SKIEN Fylkesmannen i Rogaland Postboks STAVANGER Fylkesmannen i Vest-Agder Postboks 513 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen LEIKANGER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Postboks STEINKJER Fylkesmannen i Nordland Statens Hus, Moloveien BODØ Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Fylkesmannen i Finnmark Statens hus, Damsveien VADSØ Side 5 Side56

57 Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 14/ Invitasjon til å delta i reformprosessen Jeg vil med dette invitere kommunesektorens organisasjon KS til samarbeid om kommunereformen, og til deltakelse i de regionale prosessene i reformen. Jeg la 14. mai 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 som inneholdt en meldingsdel om kommunereformen. I meldingsdelen beskrives viktige utviklingstrekk, mål for reformen, reformprosessen og virkemidler i reformen. Kommunal- og forvaltningskomiteen la 12. juni frem sin innstilling (Innst. 300 S ( )) om kommuneproposisjonen Saken ble behandlet i Stortinget 18. juni. Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en reform. Det er også bred politisk tilsutning til at det er behov for endringer i kommunestrukturen, målene for reformen, og at prosessene skal starte opp til høsten. Det er også enighet om de økonomiske virkemidlene. Stortinget er positive til at både fylkesmennene og KS skal ha sentrale roller i reformen. Jeg vil over sommeren invitere alle landets kommuner til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen vil få ansvar for å igangsette disse prosessene. Regjeringen ser på KS som en sentral aktør i kommunereformen, og jeg ønsker at de regionale prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS regionalt. Jeg vil be fylkesmannen legge til rette for innledende samtaler mellom ulike kommunegrupper i fylket. Dette bør skje etter en vurdering av lokale preferanser og i samarbeid med KS regionalt. Jeg vil også be fylkesmannen om tidlig å ta initiativ mot de regionale KS-styrene for å drøfte og avklare hvordan samarbeidet skal være gjennom reformperioden og finne fram til en hensiktsmessig form på og innhold i dette samarbeidet. Hvordan det praktiske samarbeidet vil bli i det enkelte fylke, vil derfor kunne variere. KS kan etter søknad få midler til sitt arbeid med kommunereformen. Disse midlene vil kunne brukes til å styrke KS sitt grunnlag for å kunne arbeide aktivt med de lokale/regionale prosessene. Jeg ser frem til jevnlig kontakt og dialog med KS om kommunereformen, både administrativt og politisk, blant annet gjennom konsultasjonsordningen. Med hilsen Jan Tore Sanner Side57

58 Side58

59 NOTAT KS Fylkesmøte i Sør-Trøndelag Valgte representanter (57) Kommune Funksjon Navn Parti Vara Parti Agdenes Ordfører Oddvar F.l bygdeutv. Hans B Ap Indergård Meland Bjugn Ordfører Arnfinn Astad Ap Hans Eide Sp Frøya Ordfører Berit Flåmo Ap (10.11) Martin Nilsen Hemne Ordfører Ståle Vaag Ap Gudbjørn Singstad H Krf Hitra Ordfører Ole Haugen Ap Per Ervik Pensjonistp Holtålen Ordfører Jan Håvard Refsethås KrF, Sp, V Gudbrand Rognes KrF, Sp, V Klæbu Valgt repr Lillian Waaden H Jarle Martin SP Gundersen Valgt repr Kirsti Tømmervold Ap Kai Nordseth Ap Malvik Ordfører Terje Granmo Ap Randi AP Eikevik Varaordfører Knut Sjøvold Sp Rakel S. SV Trondal Valgt repr Kirsti H Nilsen H Erling Foss H Meldal Ordfører Are Hilstad Ap Ola Bjørkøy Sp Melhus Ordfører Jorid Jagtøyen Sp Joralf Rindli Frp Valgt repr Sigmund Gråbak H Mona H Lilleberg Valgt repr Gunnar Krogstad Ap Bente Estenstad Ap Krf Midtre Gauldal Ordfører Erling Lenvik Ap Bjørn Enge H Valgt repr Odd Vårvik Sp Harald Rognes BL Oppdal Ordfører Ola Røtvei Ap Heidi P. Carlson Krf Side59

60 Valgt repr Bjørg M Sæteren Sp Eli Dahle H Orkdal Ordfører Gunnar H Lysholm Orkdl Berit Westrum Johansen Varaordfører Oddbjørn Bang Sp Ivar K Gangås Valgt repr Berit Solem Ap Knut Even Wormdal Orkdl Krf Ap Osen Ordfører Jørn Nordmeland KRF/V/SP/ BØG/BYS /FRP Astrid Jakobsen KRF/V/SP/ BØG/BYS/ FRP Rennebu Ordfører Ola T Lånke Krf Knut I. Dragset Sp Rissa Ordfører Ove Vollan H Rune Schei H Valgt repr Per Kr Skjærvik Ap Randi S Sp Denstad Roan Ordfører Jan H Grydeland Sp Randi B Andersen Røros Ordfører Hans Vintervold Ap Ole Jørgen Kjellmark Valgt repr Signy Thorsvoll Sp Inga R Evavold Sp H Ap Selbu Ordfører Inga Johanne Balstad AP/SV Per Røsseth Sp/Krf/V Skaun Ordfører Jon P. Husby Sp Bjørn Buvik lista Hammer Valgt repr Lars Arne Pedersen Ap Erik Fenstad H Snillfjord Ordfører Anders Krokstad Sp Oddleif Bakås Trondheim Ordfører Rita Ottervik Ap Sissel Ap Trønsdal Valgt repr Geir Waage Ap Eirik Ap Schrøder Varaordfører Knut SV Latifa Nasser SV Fagerbakke Valgt repr Geirmund Lykke KrF Hilde Opoku, MDG Side60

61 innkalt Valgt repr Yngve Brox H Merethe B Ranum Valgt repr Elin M Andreassen Frp Morten Kokaas, forfall Valgt repr Jon Gunnes V Bente Kjøsnes Tydal Ordfører John Paulsby V/Sp 1.Lars Græsli H Frp, V Ap/Sv V/Sp Ørland Ordfører Hallgeir Sp Knut Ring Ap Grøntvedt Valgt repr Frank Aronsen H Therese Eidsaune H Åfjord Ordfører Vibeke Stjern Ap Jon Husdal Sp Fylkesordfører Fylkeskommunen Fylkesvaraordfører Tore. O Sandvik Arne Braut Kirsti Leirtrø Olav Huseby Hanne Moe Bjørnbet Torhild Aarbergsbotten Henrik Kierulf Morten Ellefsen Randi Reese Karin Bjørkhaug Ronny Kjelsberg Elisabeth Paulsen Stig Klomsten Ap Sp Ap Ap Ap H H Frp SV Krf Rødt V Ap Gunn E Flakne innkalt Egil Hestnes, møter Side61

62 Side62 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/158523_fix.html Side 1 av Fra: Ingrid Aune[ingrid.aune@tronderenergi.no] Dato: :59:12 Til: Tittel: TrønderEnergi offentliggjør halvårsrapport PRESSEMELDING Trondheim, 26. august Aktivt arbeid for effektiv drift Energibransjen står de nærmeste årene overfor en periode med antatt lave kraftpriser og behov for større investeringer. TrønderEnergi har gjennomført et omfattende arb Resultatregnskapet for 1 halvår 2014 viser et driftsresultat på 317 millioner kroner. Dette er en økning på 169 millioner kroner fra samme periode i fjor. Resultat før ska Første halvår 2014 har vært et aktivt for hele konsernet hvor hovedfokus har vært på effektiv drift for å redusere kostnader og gjennomføring av flere viktige strategiske utviklingsprosjekter. Vinteren 2014 var unormalt snøfattig i Midt-Norge hvilket førte til små snøreserver i våre tilsigsområder på vårparten. I tillegg har det vært lite nedbør gjennom våren og sommeren. Til sammen har været ført til unormalt lave vannmagasiner i TrønderEnergis områder ved inngangen til 2. halvår Samarbeid om vindkraft I løpet av første halvår 2014 er det lagt ned et betydelig arbeid knyttet til konsernets vindprosjektportefølje. I Sarepta, der TrønderEnergi Kraft eier 50 %, har man kommet langt i å planlegge trinn 2 av utbygging av Ytre Vikna 2. Denne vindparken vil få en installert effekt på omtrent 130 MW. Videre har TrønderEnergi sammen med NTE, Agder Energi og Statkraft gått sammen om å etablere et selskap som skal bli en av de største vindaktørene i Norge. Dette selskapet råder over en portefølje på Fosen som samlet har 600 MW med rettskraftige konsesjoner. I tillegg har TrønderEnergi Kraft søkt om konsesjon for 2 vindparker i innlandet i Sør-Trøndelag med en samlet effekt på 250 MW. Konsernet er således godt rustet til å realisere betydelig utbygging av fornybar energi forutsatt at lønnsomheten i vindprosjektene blir attraktive. Nytt velfungerende kundesystem Siden 2012 har mange kunder opplevd utfordringer knyttet til avregning av nettleien. Dette har nettselskapet beklaget sterkt overfor kundene. TrønderEnergi Nett har samtidig jobbet aktivt for å få på plass et felles kundeinformasjonssystem og etablerte i mai 2014 et nytt system betydelig før opprinnelig tidsplan. Med det nye systemet ligger det til rette for igjen å betjene kunder på en god måte. Parallelt har nettselskapet arbeidet aktivt for å effektivisere driften for derigjennom fortsatt levere strøm på en sikker og kostnadseffektiv måte. Dette arbeidet er også grunnlaget for en konkurransedyktig nettleie over tid. Strømlinjeformer selskapet I juni 2014 solgte TrønderEnergi sine aksjer i Agua Imara, et selskap som har som forretningsidé å erverve, bygge ut og drifte vannkraftverk i mindre utviklede land. Dette var som et ledd i den pågående prosessen om å samle konsernets aktivitet rundt et fåtall kjerneområder. Eierskap til vannkraft i utlandet er ikke definert som strategisk kjerneområde i Trønderenergis gjeldende strategiplan. Aktiv eierutøvelse I 2013 gikk 20 av selskapets eierkommuner sammen om å gjennomføre en ordinær selskapskontroll av TrønderEnergi i tråd med kommunalt regelverk. Våren 2014 ble selskapskontrollen avsluttet. Konsernet kom godt ut av denne kontrollen og sett fra styrets side er man fornøyd med at eierne har gjennomført denne kontrollen da det øker fokuset på eierskapet i et viktig selskap for landsdelen. Midt-Norges mest attraktive arbeidsplass Videre har hele konsernet i løpet av første halvår 2014 kommet godt i gang med et omfattende leder- og kulturutviklingsprogram. Målsettingen med dette programmet er å skape Midt-Norges beste og mest attraktive arbeidsplass. For nærmere opplysninger, vennligst kontakt: Ingrid J. Aune sjef for samfunns- og myndighetskontakt TrønderEnergi AS ingrid.aune@tronderenergi.no tronderenergi.no Ta miljøhensyn - vurder om du virkelig må skrive ut dette dokumentet. VI HAR FLYTTET VÅRT HOVEDKONTOR TIL ENERGIBYGGET PÅ LERKENDAL. Nå finner du oss i Klæbuveien 118. Mer informasjon kan du lese på våre nettsider

63 TrønderEnergi AS Halvårsrapport Side63

64 TrønderEnergi AS Halvårsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Halvårsberetning... 3 Viktigste hendelser aktivt arbeid for effektiv drift... 3 Redegjørelse for halvårsregnskapet... 4 Finansiell risiko... 5 Framtidsutsikter... 6 Halvårsregnskap TrønderEnergi konsern... 7 Resultat... 7 Balanse... 8 Kontantstrøm Utvidet resultat Endringer i egenkapital Noteoversikt Erklæring fra styret og konsernsjef Side 2 av 20 Side64

65 TrønderEnergi AS Halvårsrapport 2014 Halvårsberetning Viktigste hendelser aktivt arbeid for effektiv drift Kraftbransjen står de nærmeste årene overfor en periode med antatt lave kraftpriser og behov for større investeringer. TrønderEnergi har gjennomført et omfattende arbeid med å omstille sin virksomhet for å tilpasse seg bransjens nye utfordringer og endrede rammebetingelser, og er således godt posisjonert for fremtidas bransjehverdag. Første halvår 2014 har vært et aktivt år for hele konsernet hvor hovedfokus har vært på effektiv drift for å redusere kostnader og gjennomføring av flere viktige strategiske utviklingsprosjekter. Vinteren 2014 var unormalt snøfattig i Midt-Norge hvilket førte til små snøreserver i våre tilsigsområder på vårparten. I tillegg har det vært lite nedbør gjennom våren og sommeren. Til sammen har været ført til unormalt lave vannmagasiner i TrønderEnergis områder ved inngangen til 2. halvår Samarbeid om vindkraft I løpet av første halvår 2014 er det lagt ned et betydelig arbeid knyttet til konsernets vindprosjektportefølje. I Sarepta, der TrønderEnergi Kraft eier 50 %, har man kommet langt i å planlegge trinn 2 av utbygging av Ytre Vikna 2. Denne vindparken vil få en installert effekt på omtrent 130 MW. Videre har TrønderEnergi sammen med NTE, Agder Energi og Statkraft gått sammen om å etablere et selskap som skal bli en av de største vindaktørene i Norge. Dette selskapet råder over en portefølje på Fosen som samlet har 600 MW med rettskraftige konsesjoner. I tillegg har TrønderEnergi Kraft søkt om konsesjon for 2 vindparker i innlandet i Sør-Trøndelag med en samlet effekt på 250 MW. Konsernet er således godt rustet til å realisere betydelig utbygging av fornybar energi forutsatt at lønnsomheten i vindprosjektene blir attraktive. Nytt velfungerende kundesystem Siden 2012 har mange kunder opplevd utfordringer knyttet til avregning av nettleien. Dette har nettselskapet beklaget sterkt overfor kundene. TrønderEnergi Nett har samtidig jobbet aktivt for å få på plass et felles kundeinformasjonssystem og etablerte i mai 2014 et nytt system betydelig før opprinnelig tidsplan. Med det nye systemet ligger det til rette for igjen å betjene kunder på en god måte. Parallelt har nettselskapet arbeidet aktivt for å effektivisere driften for derigjennom fortsatt levere strøm på en sikker og kostnadseffektiv måte. Dette arbeidet er også grunnlaget for en konkurransedyktig nettleie over tid. Et nytt viktig steg i arbeidet med å strømlinjeforme selskapet I juni 2014 solgte TrønderEnergi sine aksjer i Agua Imara, et selskap som har som forretningsidé å erverve, bygge ut og drifte vannkraftverk i mindre utviklede land. Dette var som et ledd i den pågående prosessen om å samle konsernets aktivitet rundt et fåtall kjerneområder. Eierskap til vannkraft i utlandet er ikke definert som strategisk kjerneområde i Trønderenergis gjeldende strategiplan. Fokus på aktiv eierutøvelse I 2013 gikk 20 av selskapets eierkommuner sammen om å gjennomføre en ordinær selskapskontroll av TrønderEnergi i tråd med kommunalt regelverk. Våren 2014 ble selskapskontrollen avsluttet. Konsernet kom godt ut av denne kontrollen og sett fra styrets side er man fornøyd med at eierne har gjennomført denne kontrollen da det øker fokuset på eierskapet i et viktig selskap for landsdelen. I kjølvannet av selskapskontrollen ble det i media satt en god del fokus på kommunenes eierutøvelse i TrønderEnergi. Side 3 av 20 Side65

66 TrønderEnergi AS Halvårsrapport 2014 «Midt-Norges mest attraktive arbeidsplass» Videre har hele konsernet i løpet av første halvår 2014 kommet godt i gang med et omfattende leder- og kulturutviklingsprogram. Målsettingen med dette programmet er å skape Midt-Norges beste og mest attraktive arbeidsplass. Redegjørelse for halvårsregnskapet TrønderEnergi utarbeidet i 2013 sitt første konsernregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Overgangen fra norsk god regnskapsskikk (NGAAP) til IFRS innebærer omfattende endringer i regnskapsprinsipper. Sammenligningstallene for første halvår 2013 er omarbeidet til IFRS, og er ikke direkte sammenlignbare med halvårsrapporten for Driftsresultat Resultatregnskapet for 1 halvår 2014 viser et driftsresultat på 317 millioner kroner. Dette er en økning på 169 millioner kroner fra samme periode i fjor. Forretningsområde energi er preget av lavere kraftpriser men høyere produksjon enn i samme periode i fjor. Disse effektene går i stor grad mot hverandre og forretningsområdet bidrar med et driftsresultat på 104 millioner kroner mot 101 millioner kroner i fjor. Kraftproduksjon hittil i år er på 959 GWh mot 808 GWh i fjor. Gjennomsnittlig oppnådd pris er på 27 øre/kwh som er 1,7 øre/kwh over gjennomsnittlig kraftpris i NO3. For samme periode i fjor var oppnådd pris 30,4 øre/kwh som gir en merverdi over kraftpris i NO3 på 1,1 øre/kwh. Forretningsområde nett har et driftsresultat på 213 millioner kroner etter korrigering for endring i mer/mindreinntekt, mot 135 millioner kroner for samme periode i fjor. Økt nettleie og redusert inntektsramme for året har bidratt til å redusere mindreinntekten med 115 millioner kroner til 162 millioner kroner. Forretningsområde marked leverer gode resultater og bidrar med et resultat på 7 millioner kroner for første halvår, mot -1 millioner kroner for samme periode i fjor. For utdypende segmentinformasjon vises det til note 3. Finansposter Netto finansposter for første halvår ble -44 millioner kroner mot -82 millioner kroner forrige år. Største delen av nedgangen gjelder store urealiserte valutatap i første halvår I tillegg har aktiv kapitalforvaltning bidratt positivt. For mer informasjon angående finansposter vises det til note 5. Andre resultatposter Resultat før skatt ble på 273 millioner kroner mot 66 millioner kroner for samme periode i fjor. Skattekostnaden for første halvår 2014 er preget av høye periodiseringskostnader knyttet til grunnrenteskatt. Totalt er skattekostnaden på 101 millioner kroner som utgjør en effektiv skattesats på 37,1 %, sammenlignet med 22 millioner kroner og 33,2 % for samme periode i fjor. Resultat fra avhendet virksomhet ble på -6 millioner kroner mot 188 millioner kroner for samme periode i fjor. Resultat for første halvdel av 2014 er på 166 millioner kroner mot 232 millioner kroner for første halvdel av Side 4 av 20 Side66

67 TrønderEnergi AS Halvårsrapport 2014 Balanse Eiendelene i konsernet utgjorde millioner kroner per mot millioner kroner per Av dette utgjorde anleggsmidler millioner kroner per og millioner kroner i De største endringene er en reduksjon i finansielle eiendeler hvorav mesteparten kommer fra salg av konsernets aksjepost i Agua Imara. Konsernet har en vedtatt finansstrategi som forutsetter at likviditetsreserven (bankinnskudd, likvide finansielle plasseringer og ubenyttede trekkrettigheter) til enhver tid skal utgjøre minst 20 % av konsernets omsetning. Per var likviditetsreserven på 77 % av siste års omsetning. Sum egenkapital i konsernet utgjorde millioner kroner per mot millioner kroner ved utgangen av Av dette utgjorde ikke-kontrollerende eierinteresser 910 millioner kroner mot 857 millioner kroner per Rentebærende gjeld i konsernet er millioner kroner mot ved utgangen av I konsernet er egenkapitalandelen 43,5 % per mot 42,7 % per Finansiell risiko Finansiell risiko i TrønderEnergi består av både markedsrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko. I tillegg er konsernet utsatt for operasjonell risiko og regulatorisk risiko. Rammer og fullmakter for de enkelte virksomheter gis av styret og det er etablert løpende rapportering på rammeutnyttelse og resultatutvikling. Sentralt i arbeidet med økonomiske risikoer er risikostyringsverktøyet som er utviklet. Dette benyttes i stor grad til å synliggjøre det økonomiske handlingsrom konsernet har gitt ulike scenarier. Modellen fungerer både som langtids prognosemodell og til å simulere konsernets økonomiske utvikling under usikkerhet og ved ulike strategiske veivalg. Styret har forut for avleggelse av årsregnskap en årlig gjennomgang av konsernets viktigste økonomiske risikoområder og tilhørende intern kontroll. I tillegg rapporteres det kvartalsvis økonomisk status og risikokart til styret. Styret har også oppnevnt et eget revisjonsutvalg. Agering i rente- og valutamarkedene er forankret i fullmakter gitt av konsernstyret gjennom finansstrategien som revideres årlig. Konsernets finansfunksjon er gitt ansvaret å handle i kapitalmarkedene. Hovedmålet med finansstrategien er at risikoen fra finansoperasjonene gjennomgående skal være lav og bidra til at den totale eksponeringen for konsernet reduseres. Det overordnede styringsverktøyet er at TrønderEnergi søker å opprettholde en skyggekredittrating som minimum skal være BBB. For mer utdypende om finansiell risiko se note 4 i konsernets årsregnskap for Side 5 av 20 Side67

68 TrønderEnergi AS Halvårsrapport 2014 Framtidsutsikter De økonomiske resultatene fra kjernevirksomheten i TrønderEnergi er påvirket av både markedsbestemte priser, hydrologiske forhold og rammebetingelser gitt av offentlige myndigheter. Det er styrets oppfatning at konsernet har en solid økonomisk plattform som vil bidra til å sikre konkurransedyktige resultater framover. I perioden fram til 2020 legger styret til grunn at kraftprisene vil holde seg relativt lave sammenlignet med de siste 5-10 årene. Dette vil presse resultatene i hele kraftbransjen, noe som også vil gjelde for TrønderEnergi. Noe av den antatte resultatnedgangen vil kompenseres av de kostnadstiltak som er implementert gjennom LØFTEprosjektet. Lønnsomheten i nettvirksomheten påvirkes primært av offentlige myndigheters rammebetingelser. Styret legger til grunn at nettselskapets fokus på effektiv drift vil bidra til at kundene i markedsområdet over tid vil få en konkurransedyktig nettleie og at dette i tillegg vil gi eierne et godt økonomisk bidrag. Myndighetenes fokusering på å effektivisere nettbransjen, senest gjennom rapporten fra Reitenutvalget, vil trolig medføre betydelige endringer i bransjestrukturen i løpet av noen år. Styret antar at TrønderEnergi vil være en attraktiv integrasjonspartner for andre energiverk i regionen. TrønderEnergi har allerede eksternt signalisert at dette ikke nødvendigvis vil forutsette at TrønderEnergi kjøper opp andre nettselskaper, men at fusjoner og andre former for bindende industrielt samarbeid også kan være aktuelle former for å bidra til en mer hensiktsmessig organisering av nettvirksomheten i landsdelen. Deltakelse i strukturelle prosesser som man antar vil komme er definert som et viktig område for nettvirksomheten de nærmeste årene. Konsernet har en samlet portefølje av prosjekter innenfor fornybar energiproduksjon på over 1 TWh. Lønnsomheten i disse kraftprosjektene vil påvirkes av de markedsbestemte kraft- og elsertifikatprisene. I tillegg vil den generelle makroøkonomiske utviklingen og tiltak fra norske og europeiske myndigheter ha betydning for hvilke fornybarhetsprosjekter som vil bli økonomisk forsvarlig å bygge ut. De fleste av konsernets vindprosjekter ligger på Fosen som er et område med noe av Europas beste vindressurser, samtidig som fornybar kraft herfra vil ha lokal anvendelse. Styret ser med bekymring på de skjevheter som eksisterer mellom det norske og svenske skattesystemet. Forskjellene, som vi antar tilsvarer en kraftprisforskjell på 4-5 øre/kwh, er i ferd med å gi betydelige større utbygginger i Sverige enn i Norge og kan fort føre til at det ikke blir bygget ut vindprosjekter i Norge. I tillegg til kraftprisutviklingen vil tilgang til kapital, både fremmed- og egenkapital, være avgjørende for hvor mye ny fornybar kraftproduksjon TrønderEnergi vil investere i. Det vil være mange forhold som avgjør dette og styret legger opp til at eierne får avgjøre spørsmålet gjennom å ta stilling til en emisjon i morselskapet. Et emisjonsforslag for generalforsamlingen vil være betinget av at den forventede økonomiske avkastningen på de nye prosjektene overstiger konsernets avkastningskrav. Side 6 av 20 Side68

69 TrønderEnergi konsern 1 halvår 2014 Halvårsregnskap TrønderEnergi konsern 1000 kr Resultatregnskap Note H H Salgsinntekter Arbeid på egen investeringsanlegg Varekjøp Energikjøp Overføringskostnader Personalkostnader Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Netto andre gevinster/tap Resultatandel tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet Driftsresultat Netto finanskostnader Resultat før skattekostnad og avhendet virksomhet Skattekostnad på ordinært resultat Skattekostnad grunnrenteskatt Resultat fra videreført virksomhet Resultat fra avhendet virksomhet Resultat Resultat tilordnes Aksjonærene i morselskapet Ikke-kontrollerende eierinteresser Side 7 av 20

70 TrønderEnergi konsern 1 halvår kr Eiendeler per Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Utsatt skattefordel grunnrenteskatt Varige driftsmidler Investering i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Derivater Andre fordringer Sum anleggsmidler Omløpsmidler Lager Kundefordringer Andre fordringer Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat Kontanter, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler Side 8 av 20

71 TrønderEnergi konsern 1 halvår kr Egenkapital og gjeld per Note Egenkapital Aksjekapital Egne aksjer Annen innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital - ikke resultatført Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Ikke-kontrollerende eierinteresser Sum egenkapital Gjeld Ansvarlig rentebærende gjeld Annen rentebærende gjeld Utsatt skatt Utsatt skatt grunnrenteskatt Pensjonsforpliktelser Derivater Andre avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Derivater Andre avsetninger for forpliktelser Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Side 9 av 20

72 TrønderEnergi konsern 1 halvår kr Sammendratt kontantstrømoppstilling H H Kontantstrøm fra driften Betalte renter Betalte skatter Netto kontantstrømmer fra driftsaktiviteter Driftsinvesteringer Netto kjøp/salg aksjer Andre investeringsaktiviteter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kapitaltransaksjoner Endring i rentebærende gjeld Utbytte og renter på ansvarlig lån klassifisert som egenkapital Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Endring i kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter pr Kontanter og kontantekvivalenter pr kr Utvidet resultatoppstilling (OCI) netto etter skatt H H Resultat Tilordnes aksjonærene i morselskapet Tilordnes ikke-kontrollerende eierinteresser Poster som kan bli omklassifisert over resultat Verdiregulering av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Omregningsdifferanser Sum utvidet resultat Tilordnes aksjonærene i morselskapet Tilordnes ikke-kontrollerende eierinteresser Totalresultat (resultat + utvidet resultat) Tilordnes aksjonærene i morselskapet Tilordnes ikke-kontrollerende eierinteresser Side 10 av 20

73 TrønderEnergi konsern 1 halvår 2014 Annen egenkapital - ikke Egenkapital tilordnet selskapets 1000 kr Endringer i konsernets egenkapital H Aksjekapital Egne aksjer Annen innskutt egenkapital Opptjent egenkapital resultatført aksjonærer Ikkekontrollerende eierinteresser Sum egenkapital Egenkapital Resultat Utvidet resultatregnskap Verdiendr. finansielle eiend. tilgj. for salg Omregningsdifferanser Sum utvidet resultat Totalresultat Utbetalt utbytte Renter på lån klassifisert som egenkapital Lån klassifisert som egenkapital Andre poster Egenkapital Side 11 av 20

74 TrønderEnergi konsern 1 halvår 2014 Annen egenkapital - ikke Egenkapital tilordnet selskapets 1000 kr Endringer i konsernets egenkapital 2013 Aksjekapital Egne aksjer Annen innskutt egenkapital Opptjent egenkapital resultatført aksjonærer Ikkekontrollerende eierinteresser Sum egenkapital Egenkapital Årsresultat Utvidet resultatregnskap Verdiendr. finansielle eiend. tilgj. for salg Omregningsdifferanser Andre inntekter og kostnader fra TS Estimatavvik pensjon Sum utvidet result Totalresultat Utbetalt utbytte Renter på lån klassifisert som egenkapital Kapitalforhøyelse Kapitalnedsettelse Salg egne aksjer Lån klassifisert som egenkapital Andre poster Egenkapital Side 12 av 20

75 TrønderEnergi konsern 1 halvår 2014 Annen egenkapital - ikke Egenkapital tilordnet selskapets 1000 kr Endringer i konsernets egenkapital H Aksjekapital Egne aksjer Annen innskutt egenkapital Opptjent egenkapital resultatført aksjonærer Ikkekontrollerende eierinteresser Sum egenkapital Egenkapital Årsresultat Utvidet resultatregnskap Omregningsdifferanser Sum utvidet resultat Totalresultat Utbetalt utbytte Kapitalnedsettelse Salg egne aksjer Lån klassifisert som egenkapital Andre poster Egenkapital Side 13 av 20

76 TrønderEnergi konsern 1 halvår 2014 Innholdsfortegnelse noter TrønderEnergi konsern 1 Rammeverk for regnskapsavleggelsen 2 Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader 3 Segmentinformasjon/forretningsområder 4 Netto andre gevinster/tap 5 Netto finanskostnad 6 Avhendet virksomhet 7 Rentebærende gjeld 1 Rammeverk for regnskapsavleggelsen Konsernregnskapet for første halvår 2014 er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomite (IFRIC) som fastsatt av EU og består av TrønderEnergi AS og dets datterselskaper og tilknyttede selskaper. Delårsrapporten er ikke revidert. Delårsrapporten avlegges i henhold til IAS 34 Interim Financial Reporting. Delårsrapporten gir ikke informasjon i samme omfang som et årsregnskap og er ment som et supplemang til, og må derfor ses i sammenheng med, konsernets årsregnskap for Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader Ved årsslutt innhenter TrønderEnergi oppdaterte aktuarberegninger fra aktuar. Aktuarberegningene gir grunnlag for årlig oppdatering av pensjonsforpliktelsen. Ved utgangen av første halvår er det ikke foretatt justering i beregning av pensjonsforpliktelsen. Pensjonskostnader og finanskostnader pensjon periodiseres gjennom året basert på budsjett i aktuarberegningene. De nye uførepensjonsreglene medfører reduserte framtidige utbetalinger av uførepensjonsytelser. Engangsvirkningen av nevnte endring anses som en planendring som skal regnskapsføres i sin helhet i Estimat på planendringen på 27 mill har redusert de periodiserte pensjonskostnader i første halvår. Side 14 av 20

77 TrønderEnergi konsern 1 halvår Segmentinformasjon/forretningsområder TrønderEnergi-konsernet rapporterer forretningsområder i tråd med hvordan konsernledelsen fatter, følger opp og evaluerer sine beslutninger. De operative forretningsområdene identifiseres på bakgrunn av den interne styringsinformasjonen som periodisk gjennomgås av ledelsen og er beslutningsgrunnlag for ressursallokering og måloppnåelse kr Forretningsområde energi Forretningsområde energi omfatter TrønderEnergi Kraft AS som har ansvaret for kraftproduksjon og kraftomsetning i engrosmarkedet, samt Driva Kraftverk og Usma Kraft AS. Daglig leder for TrønderEnergi Kraft AS og ansvarlig for forretningsområde energi er energidirektør Tormod Eggan. Forretningsområde nett Forretningsområde nett omfatter TrønderEnergi Nett AS som har ansvar for energitransport, utbygging, drift og vedlikehold av regionalnettet i hele Sør-Trøndelag, og distribusjonsnettet i 13 kommuner i fylket. Daglig leder i TrønderEnergi Nett AS er nettdirektør Bård Olav Uthus. Forretningsområde marked Forretningsområde marked omfatter selskapene TrønderEnergi Marked AS og TrønderEnergi Service AS. Konstituert markedsdirektør Charlotte Wulff er ansvarlig for forretningsområde marked. TrønderEnergi Marked AS har ansvar for salg av strøm til sluttbrukermarkedet både lokalt og nasjonalt, og ledes av daglig leder Leif Lihaug. TrønderEnergi Service AS leverer kundesentertjenester til konsernets selskaper, og ledes av daglig leder Charlotte Wulff. Øvrig Øvrig omfatter alle andre selskaper i konsernet, blant annet morselskapet, IT-drift og kraftproduksjon i Uganda. eliminering av alle konserninterne transaksjoner. IFRS effekter siden forretningsområdene rapporterer etter NGAAP og ikke IFRS kr Energi Nett Marked Øvrig Konsern Driftsinntekter eksterne Driftsinntekter interne Driftskostnader Driftsresultat Nøkkeltall Gjennomsnittlig kraftpris NO3 (øre/kwh) 25,3 Fysisk merverdi over spot (øre/kwh) 1,7 Kraftproduksjon TEK (GWh) 959 Saldo mer/mindreinntekt UB (1000 kr) Side 15 av 20

78 TrønderEnergi konsern 1 halvår kr Energi Nett Marked Øvrig Konsern Driftsinntekter eksterne Driftsinntekter interne Driftskostnader Driftsresultat Nøkkeltall Gjennomsnittlig kraftpris NO3 (øre/kwh) 30,4 Fysisk merverdi over spot (øre/kwh) 1,1 Kraftproduksjon TEK (GWh) 808 Saldo mer/mindreinntekt UB (1000 kr) Side 16 av 20

79 TrønderEnergi konsern 1 halvår Netto andre gevinster/tap 1000 kr Note H Netto gevinst ved avgang aktivert utstyr/anlegg -112 Aksjeutbytte 667 Realisert gevinst/tap på aksjer Urealisert gevinst/tap på aksjer Gevinst/tap valutaterminer Netto andre gevinster/tap Netto finanskostnad 1000 kr Note H Rentekostnad rentebærende gjeld i TrønderEnergi AS Rentekostnad rentebærende gjeld i TronderPower Ltd AS Annen rentekostnad Sum rentekostnad Renteinntekt knyttet til kapitalforvaltning Annen renteinntekt Sum renteinntekt Netto rentekostnad Netto valutagevinster og tap Gevinst/tap aksjer og obligasjoner knyttet til kapitalforvaltning Verdiendring renteswapper 493 Netto finanskostnad pensjon Annen finansinntekt 219 Annen finanskostnad -374 Sum netto finanskostnad Avhendet virksomhet I juni 2014 ble det heleide datterselskapet Sveberg Eiendom AS solgt. Sveberg Eiendom AS er fra samme tidspunkt tatt ut av konsernregnskapet. I tillegg er en kostnad knyttet til fjorårets salg av Loqal AS regnskapsført som gevinst og tap ved salg av avhendet virksomhet. Side 17 av 20

80 TrønderEnergi konsern 1 halvår Rentebærende gjeld 1000 kr Pålydende Bokført verdi verdi i Langsiktig rentebærende gjeld Note valuta Valuta Forfall Banklån NOK 2016 Obligasjonslån NOK 2022 Obligasjonslån 3 - markedsverdi av renteswap NOK 2022 Eurolån i NOK EUR 2022 Obligasjonslån NOK 2025 Ansvarlig foretaksfondsobligasjonslån 1*) NOK 2110 Ansvarlig foretaksfondsobligasjonslån 2**) NOK 2112 Langsiktig rentebærende gjeld i TrønderEnergi AS Banklån TronderPower Ltd. EAIF USD 2022 Ansvarlig lån - Norfund grant loan ***) USD 2034 Ansvarlig aksjonærlån Norfund USD 2023 Langsiktig rentebærende gjeld i TronderPower Ltd AS Sum langsiktig rentebærende gjeld Markedsverdi av renteswapper gjelder renteswapper som er inngått som verdisikring av lån, dvs at lånene er swappet fra fast rente til flytende rente. Renteswappene bokføres til virkelig verdi i balansen og er klassifisert som anleggsmiddel med motpost på lån. Flere av lånene er underlagt finansielle covenants, bl.a. 30 % bokført egenkapital-andel på konsernnivå, 40 % verdijustert egenkapital-andel på konsernnivå og negativ pledge. Ansvarlige lån teller i denne sammenhengen som egenkapital. *) Obligasjonslånet har 99 års løpetid. Obligasjonene med renter står tilbake for all annen gjeld og forpliktelser utstederen har, dog slik at obligasjonene med renter skal være likestilt og sideordnet med eventuelt andre foretaksfondsobligasjoner, preferanseaksjer eller tilsvarende ansvarlig kapital med samme status. Obligasjonseier har rett til å konvertere obligasjonslånet til 20 % av aksjene i TrønderEnergi Nett AS. Rente på obligasjonslånet følger utbytte betalt av TrønderEnergi Nett AS, men utstederen har plikt til ikke å betale og ikke akkumulere renter på obligasjonslånet hvis rentedekningsgraden målt på konsernnivå faller under 2. Låneforpliktelsen er ved førstegangsinnregning bokført til nåverdien av det sikre tilbakebetalingskravet som er hovedstolen på forfallstidspunkt. I etterfølgende perioder regnskapsføres lånet til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom bokført verdi og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid (amortisert kost). Side 18 av 20

81 TrønderEnergi konsern 1 halvår 2014 **) Obligasjonslånet har 99 års løpetid. Obligasjonene med renter står tilbake for all annen gjeld og forpliktelser utstederen har, dog slik at obligasjonene med renter skal være likestilt og sideordnet med eventuelt andre foretaksfondsobligasjoner, preferanseaksjer eller tilsvarende ansvarlig kapital med samme status. Utstederen har plikt til ikke å betale og ikke akkumulere renter på obligasjonslånet hvis rentedekningsgraden målt på konsernnivå faller under 2. Låneforpliktelsen er ved førstegangsinnregning bokført til nåverdien av det sikre tilbakebetalingskravet som er hovedstolen på forfallstidspunkt. I etterfølgende perioder regnskapsføres lånet til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom bokført verdi og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid (amortisert kost). Ratingbyråer har klassifisert tilsvarende obligasjoner lagt ut av nordiske utstedere som 50 % - 75 % egenkapital. ***) Norfund Grant Loan er et rentefritt lån fra Norfund til TronderPower Ltd. Ved forfall vil lånet konverteres til aksjer i TronderPower Ltd som tilfaller staten i Uganda. Lånet er derfor klassifisert som ansvarlig lån kr Bokført verdi Pålydende Kortsiktig rentebærende gjeld Note verdi i valuta Valuta Forfall Obligasjonslån 1 - reklassifisert til kortsiktig gjeld NOK Obligasjonslån 1 - markedsverdi av renteswap NOK Eurolån i NOK - 1 års avdrag reklassifisert EUR Sertifikat 0 0 Sum kortsiktig rentebærende gjeld Avdragsprofil Deretter Sum NOK EUR USD Sum Ubenyttede trekkfasiliteter Forfall Kassekreditt TrønderEnergi Nett AS i Nordea Kassekreditt TrønderEnergi AS i Danske Bank Trekkrettigheter TrønderEnergi AS i Nordea Sum ubenyttede trekkrettigheter Side 19 av 20

82 TrønderEnergi konsern 1 halvår 2014 Erklæring fra styret og konsernsjef Styret og konsernsjef har idag behandlet og godkjent vedlagte halvårsrapport for TrønderEnergi AS med halvårsberetning og halvårsregnskap per Halvårsrapporten er avlagt i overensstemmelse med kravene i IAS 34. I henhold til verdipapirhandelloven 5-6 med tilhørende forskrifter bekreftes det at halvårsregnskapet for 2014, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretaket og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at halvårsberetningen, etter vår beste overbevisning, gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på halvårsregnskapet, samt de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode. Trondheim 25. august 2014 Per Kristian Skjærvik styreleder Ståle Gjersvold konsernsjef Margrethe Smith Anna Therese Flatmo Oddbjørn Bang Arve Slørdahl Jorid O Jagtøyen Kåre Ytre-Eide Rune Olaisen Roger Harsvik Karin Skogan Holm Side 20 av 20

83 Side83

84 Side84 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/157583_fix.html Side 1 av Fra: Håkon Holm Westad[haakon.holm.westad@lundogco.no] Dato: :21:51 Til: hhw@lundogco.no Kopi: md@lundogco.no Tittel: Bistand ved salg eller forvaltning av konsesjonskraft Til aksjonærkommuner som har solgt kraft gjennom Kommunekraft. Vedlagt oversendes brev med vedlegg fra Kommunekraft av 8. august Med vennlig hilsen Kommunekraft AS Håkon Holm Westad Sekretariatet Advokatfullmektig Kommunekraft AS C/O Advokatfirmaet Lund & Co DA Postboks 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo, Norway Tel: Faks: Mobil: E-post: hhw@lundogco.no

85 Side85

86 Side86

87 Side87

88 Side88

89 Side89

90 Side90

91 Kommunar etter liste Dykkar ref Vår ref Dato 14/ Forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år I brev datert inviterte Kommunal- og moderniseringsministeren kommunene til å søkje om å få vere med på forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år. Det var til saman 124 kommunar som søkte. KRD kunngjorde namnet på dei 20 kommunane som skal få delta i forsøket. Din kommune var diverre ikke mellom dei utvalde. Vi vil likevel takke for innsatsen som de la ned når de søkte om forsøksstatus. Mange av søknadene dokumenterte at mange kommunar legg ned eit verdfullt arbeid når det gjeld å trekkje ungdom med i lokaldemokratiet. Vi vil ønskje dykk lukke til med det vidare arbeidet for å mobilisere unge til å delta. Ønskjer de å følgje med i utviklinga av forsøket, vil vi vise til heimesida vår på under temaet Val og demokrati. Med helsing Siri Dolven (e.f.) Fung. avdelingsdirektør Dag Vestrheim seniorrådgjevar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og blir sendt utan signatur Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelinga Sakshandsamar Postboks 8112 Dep Akersg Dag Vestrheim NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no Side91

92 Side 2 Kommunar: Sarpsborg Trøgstad Rygge Lørenskog Nannestad Hurdal Oslo Åsnes Åmot Rendalen Engerdal Gjøvik Vågå Sel Nord-Aurdal Nordre Land Øystre Slidre Kongsberg Ål Hol Larvik Re Notodden Kragerø Bø Hjartdal Grimstad Arendal Tvedestrand Farsund Flekkefjord Songdalen Søgne Audnedal Sandnes Klepp Time Sola Randaberg Suldal Sauda Sveio Stord Odda Side92

93 Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Kvam Samnanger Aurland Årdal Askvoll Førde Bremanger Eid Gloppen Volda Ørskog Stranda Sula Aukra Averøy Gjemnes Halsa Snillfjord Hitra Ørland Åfjord Osen Røros Malvik Selbu Namsos Verran Snåsa Lierne Høylandet Vikna Bindal Vefsn Hemnes Saltdal Hamarøy Tjeldsund Værøy Flakstad Vestvågøy Hadsel Side 3 Side93

94 Sortland Lavangen Bardu Salangen Lenvik Karlsøy Storfjord Kåfjord Nordreisa Hammerfest Loppa Nordkapp Berlevåg Nesseby Sør-Varanger Side 4 Side94

95 Side 5 Side95

96 Side 6 Side96

97 Side97 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/157886_fix.html Side 1 av Fra: Vestrheim Dag[Dag.Vestrheim@kmd.dep.no] Dato: :55:08 Til: Postmottak Selbu kommune Tittel: Forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år Se vedlagte saksdokumenter.

98 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/933-3 Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 78/ Kommunestyret Halvårsrapport 1. halvår 2014, Selbu kommune Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapporten for 1. halvår 2014 til etterretning. Side98

99 Saksopplysninger Rådmannen skal avlegge skriftlige rapporter til kommunestyret. Dette skjer i 2014 i form av foreliggende halvårsrapport pr 30. juni, en tertialrapport pr 31. august og en samlet rapportering ved årets slutt. Halvårsrapporten omfatter en status for kommunens drift, investeringer og andre tiltak, en økonomisk vurdering for perioden og utsiktene for resten av året. Rådmannens rapporter behandles i formannskapet og kommunestyret. Hovedutvalgene behandler tertialrapport for egen sektor. Disse rapporter behandles før Formannskapets behandling. Rapportene fra sektorene inngår i rådmannens rapport. Vurdering I foreliggende rapport er det lagt opp til rapportering på tre-sifret ansvarsnivå. Siktemålet er å tydeliggjøre enhetsledernes budsjettansvar. I hver ansvarsrapport er også ansvarlig enhetsleder angitt. Hovedutvalgene har behandlet rapport for sine sektorer. Vedtakene følger nedenfor. Vedtak i Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedutvalget vil rå kommunestyret til å fatte følgende vedtak: Selbu Kommunes Halvårsrapport pr 30. Juni 2014 tas til etterretning. Hovedutvalget er bekymret for at sektor SU ikke kommer i balanse i hht til revidert budsjett. Hovedutvalget er innforstått med at administrasjonen kan må ta mer omfattende grep for å oppnå balanse. Vedtak i Hovedutvalg for oppvekst Selbu kommunes halvårsrapport pr 30. juni tas til etterretning. Hovedutvalg Oppvekst forutsetter at de gitte rammene for 2014 holdes. Vedtak i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Hovedutvalget vil rå kommunestyret til å fatte følgende vedtak: Selbu Kommunes Halvårsrapport pr 30. Juni 2014 tas til etterretning Side99

100 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2013/234-8 Saksbehandler: Anne Grete Bakken Stokmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 79/ Budsjettjustering pga salg av tomt på taket av Blålysbygget Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar at netto oppgjør for salg av tomt på Blålystaket tilføres kapitalfond ( ) Side100

101 Saksopplysninger Ved vesentlige endringer i budsjettåret skal kommunestyret foreta nødvendige budsjettjustering, jfr Kommunelovens 47. Vurdering Tomta på blålysbygget er lagt frem for salg til høystbydende over kr, jfr, vedtak i Formannskapet Netto oppgjør foreslås tilført kapitalfond ( ). Side101

102 Selbu kommune Arkivkode: X03 Arkivsaksnr: 2014/550-6 Saksbehandler: Karin Galaaen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 80/ Søknad om tilskudd til TV aksjonen Kirkens Nødhjelp Oppfordring om bidrag Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å innvilge kr 6 000,- til årets TV-aksjon Kirkens Nødhjelp. Utgiftene belastes konto Side102

103 Saksopplysninger Årets TV- aksjon er tildelt Kirkens nødhjelp. Midlene skal gå til arbeidet for å skaffe vann til én million mennesker i 8 forskjellige land. Aksjonen er kalt «Vann forandrer alt». «Tilgang til rent vann dreier seg ikke om å bli utørst, det betyr at mennesker overlever og holder seg friske. Tilgang til vann sikrer avlinger og mat til befolkningen. Kvinner og barn får muligheten til utdanning og arbeid, når de ikke må bruke mange timer hver dag til å gå etter rent vann. Når turen etter vann blir kortere, er de også mindre utsatt for vold og seksuelle overgrep. Kirkens nødhjelp vil også sette opp latriner og gjøre andre tiltak for å bedre sanitære forhold og hygiene.» Aksjonsdagen er satt til 19. oktober. Vurdering Selbu kommune har tidligere år gitt bidrag til TV-aksjonen. Ved fjorårets aksjon ble det bevilget kr 8 000,-. På grunn av den økonomiske situasjonen i kommunen, velger rådmannen å innstille på et litt lavere beløp i år. Utgiftene belastes konto Side103

104 Selbu kommune Arkivkode: F17 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Bjarte Arve Sundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 65/ Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 29/ Formannskapet 81/ Kommunestyret Gjengs leie ved utleie av kommunale boliger Rådmannens innstilling Det innføres gjengs leie på alle typer kommunale boliger. Gjengs leie iverksettes snarest mulig etter bestemmelsene i husleieloven. Behandling i Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedutvalgets forslag til tillegg til rådmannens innstilling: Hovedutvalget forutsetter at det jobbes videre med et system for fordeling av kostnader basert på forbruk av strøm og evt. vann. Resultatet refereres i hovedutvalget. Votering: Rådmannens innstilling, med hovedutvalgets tillegg, vedtas. Enst. Innstilling i Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedutvalget vil rå kommunestyret til å fatte følgende vedtak Det innføres gjengs leie på alle typer kommunale boliger. Gjengs leie iverksettes snarest mulig etter bestemmelsene i husleieloven. Hovedutvalget forutsetter at det jobbes videre med et system for fordeling av kostnader basert på forbruk av strøm og evt. vann. Resultatet refereres i hovedutvalget. Behandling i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Det ble fra Hovedutvalget ved Kolbjørn Uthus fremmet følgende forslag til vedtak: Side104

105 Hovedutvalg for Helsevern og sosial omsorg vil rå kommunestyret til å fatte følgende vedtak: Det innføres gjengs leie på alle typer kommunale boliger/leiligheter. Gjengs leie iverksettes snarest mulig etter bestemmelsene i husleieloven og etter størrelse på boligene / leilighetene. Det utarbeides et system for fordeling av kostnadene for strøm og eventuelt vann, basert på forbruk. Votering: Forslaget fra Hovedutvalget settes opp mot rådmannens innstilling. Forslaget fra Hovedutvalget vedtas. Enst. Innstilling i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Hovedutvalg for Helsevern og sosial omsorg vil rå kommunestyret til å fatte følgende V e d t a k: Det innføres gjengs leie på alle typer kommunale boliger/leiligheter. Gjengs leie iverksettes snarest mulig etter bestemmelsene i husleieloven og etter størrelse på boligene / leilighetene. Det utarbeides et system for fordeling av kostnadene for strøm og eventuelt vann, basert på forbruk. Side105

106 Saksopplysninger Lov om husleieavtaler (husleieloven) Kapittel 4. Leieprisvern: «4-1.Det alminnelige leieprisvern Det kan ikke avtales en leie som er urimelig i forhold til det som vanligvis oppnås på avtaletidspunktet ved ny utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår. 4-2.Indeksregulering Hver av partene kan kreve leien endret uten oppsigelse av leieforholdet med følgende begrensninger: a)endringen må ikke tilsvare mer enn endringen i konsumprisindeksen i tiden etter siste leiefastsetting, b)endringen kan tidligst settes i verk ett år etter at siste leiefastsetting ble satt i verk, og c)den annen part må gis skriftlig varsel med minst én måneds frist før endringen kan settes i verk. 4-3.Tilpassing til gjengs leie Har leieforholdet vart i minst to år og seks måneder uten annen endring av leien enn den som kan kreves etter 4-2, kan begge parter uten oppsigelse sette fram krav om at leien blir satt til gjengs leie på iverksettingstidspunktet ved utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår. Ved leiefastsetting etter første punktum skal det gjøres fradrag for den del av leieverdien som skyldes leierens forbedringer og innsats. Tilpassing av leien etter første ledd kan tidligst settes i verk seks måneder etter at det er framsatt skriftlig krav om det, og tidligst ett år etter at tidligere endring av leien ble satt i verk. Blir partene ikke enige om hva som er gjengs leie, kan hver av dem kreve at den blir fastsatt etter bestemmelsene i Tilbakebetaling av ulovlig leie Den som har betalt høyere leie enn lovlig, kan kreve tilbakebetalt forskjellen mellom det som er betalt og lovlig vederlag, med mindre betaleren i vesentlig grad må anses medansvarlig for overtredelsen. Avtalen for øvrig er bindende selv om tilbakebetaling blir krevd. Kravet etter første ledd forrentes etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 3 fra den dag beløpet ble betalt. 4-5.Unntak fra leieprisvernet Bestemmelsen i 4-2 gjelder ikke for særskilt betaling av en forholdsmessig andel av utgiftene ved forbruk av elektrisitet, brensel, vann eller avløp i eiendommen, jf Dette vederlaget kan reguleres slik at utleieren får dekket de nødvendige omkostningene med ytelsene. Bestemmelsene i 4-2 og 4-3 gjelder ikke for den del av leien som er avtalt i et bestemt forhold til omsetningen i eller resultatet av leierens virksomhet. Side106

107 0 Endret ved lov 16 jan 2009 nr. 6 (ikr. 1 sep 2009 iflg. res. 12 juni 2009 nr. 641). 4-6.Forskrifter Dersom forholdene gjør det nødvendig, kan Kongen for bestemte perioder, bestemte områder eller bestemte leieforhold fastsette leiestopp og maksimalsatser for leie. Kongen kan også gi forskrifter om hva som skal regnes som gjengs leie.» Vurdering Kommunen har i dag et system i forhold til boliger for vanskeligstilte, ansatte ol, hvor det de tre første årene er en forholdsvis lav husleie i forhold til markedsleie. I kommunens husleieavtale står det: «Etter 3 år leietid kan utleier kreve husleia tilpasset gjengs leie, tilsvarende 50 % økning av gjeldende sats». Etablert praksis er at husleien da automatisk har øket med 50 % av gjeldende sats. Noe som gjerne er over markedsleie. Dette kan bl.a. være lovstridig etter 4-1, det alminnelige leieprisvernet. Samtidig har denne etablert praksis med 50 % økning av gjeldende sats, samt tilpassingen til gjengs leie (jfr over), ikke vært gjeldende for omsorgsboliger, trygdeboliger, flyktninger og for mennesker med nedsatt funksjonsevne ol. De har en forholdsvis lav husleie som bare er blitt regulert etter 4-2. Indeksregulering. Selbu kommune følger loven etter 4-2. Indeksregulering. Etter 4-3. Tilpassing til gjengs leie kan begge parter (utleier og leier) uten oppsigelse sette frem krav om at leien blir satt til gjengs leie. Altså må dagens etablerte praksis (med bl.a. 50 % økning) vike for denne bestemmelsen. Leietakere kan etter 4-4. kreve tilbakebetaling av ulovlig leie. Selbu kommune bør innføre en noe høyere startleie, samt innføre gjengs leie på alle sine kommunale boliger. Tilpasning til gjengs leie kan iht. 4-3 tidligst settes i verk seks måneder etter at det er framsatt skriftlig krav om det. I praksis ca./minimum 6,5 måned etter et vedtak i kommunestyret. Litt om beregning av gjengs leie: Gjengs leie dannes ved å sammenligne eksisterende leieforhold: «gjengs leie på avtaletidspunktet ved leie av lignende husrom på lignende avtalevilkår». Jfr. Husleieloven 4-3. Det finnes ikke noe fasitsvar på beregning av gjengs leie. Formelen som de fleste bruker er slik: Gjengs leie = leiebeløpet pr m2 x m2 x justeringsfaktor. Utfordringen i Selbu er at det har vært leid ut for lite sammenlignbare boliger til markedspris. Derfor har vi ikke godt nok grunnlag for å fastsette; leiebeløpet pr m2 i formelen. Her skal det tas utgangspunkt i gjennomsnittlig markedsleiepris i Selbu de tre siste år. For eksempel. Markedsleie 2011 vektes 20 % Markedsleie 2012 vektes 30% Markedsleie 2013 vektes 50% Tallene tas fra en database, vanligvis i FINN. Tall fra SSB brukes vanligvis ikke da de inneholder subsidierte husleier i kommunen, i slektskapsforhold ol. Side107

108 m2 i formelen er boligens areal. Justeringsfaktoren tar hensyn til om boligen har heis, innvendig fellesareal, støy, beliggenhet, standart osv. Normalboligen har faktor 1. Faktorer som er dårligere enn normalen er et tall under 1, (f.eks. 0,9), mens bedre enn normalen er over 1 (f.eks. 1,2). Administrasjonen beregnet ut fra de husleier som en får oppgitt i annonser, ved å ringe utleiere, samtaler med leietakere på det private markedet ol. Det foreslås at gjeng leie pr med justeringsfaktor 1, blir som under kolonne en (Bolig/tekst) i tabellen under. I kolonne to, tre og fire vises effekter av tilpassing til gjengs leie for alle boliger. Kolonne 5 viser antall boliger av den enkelte kategori. Bolig/tekst Leie Leie Økte husleie Antall Gjennomgangsb. Diverse husleie kr kr kr 19 Trygdel. Liten Fra 3263 til kr kr kr 18 Fra 3263 til kr kr 737 kr 1 Trygdel. Stor Fra 4237 til kr kr kr 5 Fra 4237 til kr kr kr 21 Omsorgsb. Stor Fra 5617 til kr kr kr 7 Omsorgsb 2-roms Fra 5002 til kr kr kr 14 And.sagb/Bogstad (Uendret) kr kr (+indeks) 0 kr 2 (3) Total pr mnd kr kr (*ind) kr 87 (88) Totalt pr år kr kr kr 87 (88) Effektene i denne modellen tar ikke hensyn til at boliger står tomme. Som f.eks de boligene som pr i dag står tomme/ledige i påvente av flyktninger. Flere av de kommunale boligene har et etterslep på vedlikehold. Det foreslås at det ved økte husleieinntekter, settes av mer penger til vedlikehold. Forbrukerrådet publiserte den følgende: «Husleien bestemmes når kontrakten inngås. Huseier kan ikke endre husleie i ettertid hvis dette ikke skjer med utgangspunkt i indeksreguleringen eller tilpassing til gjengs leie». «Husleien skal fastsettes til ett bestemt beløp. Det betyr at alle kostnader utleier har med eiendommen og leieforholdet skal være inkludert i beløpet med to unntak. 1. Som leietaker trenger du altså bare å forholde deg til ett beløp. Utleier kan ikke i tillegg ta betalt for eiendomsskatt, renovasjon, feiing, kabel-tv, forsikring, utlevering av nøkler og lignende. 2. Utleier kan heller ikke kreve betalt for utgifter til vedlikehold, reparasjoner og utskifting. Kostnader til opprettelse av depositumskonto skal også dekkes av utleier. Side108

109 Men, det kan avtales betaling av utgifter til: - elektrisitet og brensel - vann og avløp når dette er betalt etter målt forbruk. Er det ikke installert vannmåler, kan det ikke tas betalt for vann og avløp». «Utleier kan ikke komme med krav om betaling for elektrisitet, brensel og vann etter at leieavtalen er inngått, hvis ikke dette framgår av avtalen. Leier kan kreve at utleier årlig legger fram regnskap som viser størrelsen på kostnadene og fordelingen av kostnadene på eiendommens husrom». Dette betyr at leierne av kommunale boliger kan kreve et slik strømregnskap. Derfor kan det bli nødvendig for kommunen å installere undermålere i hver leilighet som pr i dag har fellesmålere. I omsorgsboligene med eget sikringsskap antas det at denne kostnaden bli relativt liten, mens det i trygdeleiligheter som ikke har egne sikringsskap, antas denne kostnaden å bli flere hundre tusen kroner. Strøm gjennom fellesanlegg faktureres pr med 744 kr pr mnd. Det foreslås at strøm fra og med , settes til 800 kr pr mnd. pr leilighet. Trygde- og omsorgsboliger har innlagt basis abonnement på kabel-tv. Pr faktureres dette med 60 kr pr mnd. Med bakgrunn i Forbrukerrådets uttalelser (jfr over), samt andre lignende publikasjoner, må kabel-tv inkluderes i husleien. Kommunen har et lite antall frittliggende carporter til utleie. Det foreslås at utleien av carporter settes til 200 kr pr mnd. Iht. Delegeringsreglementet pkt fastsettes gjengs leie av rådmannen. Det er klageadgang på fastsetting av gjengs leie. Dersom saksbehandler ikke imøtekommer leiers klage, sendes klagen til Formannskapet. Gis ikke klager medhold i Formannskapet, kan han/ hun (leier) kreve tvisten avgjort av en takstnemnd. Jfr. Lov om husleieavtaler (husleieloven) Side109

110 Selbu kommune Arkivkode: K11 Arkivsaksnr: 2013/242-5 Saksbehandler: Rune Garberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 59/ Formannskapet 82/ Kommunestyret Ny friluftslivskartlegging for Selbu kommune bruk i arealforvaltningen Vedlegg: Registreringsskjema Friluftslivskartlegging - områder Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar arbeidet med friluftslivskartleggingen til orientering. 2. Bruk av friluftslivskartleggingen som informasjonsgrunnlag skal innarbeides i kommunens interne saksbehandlingsrutiner. Da kartleggingen er rent faglig fundert, uten avveiing mot øvrige arealinteresser, forutsettes det at slik avveining foretas gjennom kommunens planlegging og enkeltsaksbehandling. 3. For saker som berører områder med verdi for friluftslivet skal det redegjøres for hvordan interessene vil bli berørt og hvordan dette er vurdert og prioritert ved valg av løsninger. 4. Friluftslivskartleggingen skal holdes løpende oppdatert, og skal revideres i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel, og legges til grunn for utforming av plan. Behandling i Hovedutvalg for samfunnsutvikling Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. Innstilling i Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedutvalget vil rå kommunestyret til å fatte følgende vedtak: 5. Kommunestyret tar arbeidet med friluftslivskartleggingen til orientering. Side110

111 6. Bruk av friluftslivskartleggingen som informasjonsgrunnlag skal innarbeides i kommunens interne saksbehandlingsrutiner. Da kartleggingen er rent faglig fundert, uten avveiing mot øvrige arealinteresser, forutsettes det at slik avveining foretas gjennom kommunens planlegging og enkeltsaksbehandling. 7. For saker som berører områder med verdi for friluftslivet skal det redegjøres for hvordan interessene vil bli berørt og hvordan dette er vurdert og prioritert ved valg av løsninger. 8. Friluftslivskartleggingen skal holdes løpende oppdatert, og skal revideres i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel, og legges til grunn for utforming av plan. Side111

112 Saksopplysninger Bakgrunn Selbu kommune har unike friluftslivsområder som er kommunens største ressurs for aktivitet og rekreasjon. For å sikre friluftslivsmulighetene, er det avgjørende å ha kartfestet og verdisatt arealene. Med bakgrunn i dette har Sør-Trøndelag fylkeskommune bedt kommunene i fylket med på et kartleggingsprosjekt. Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder er en faglig basert kartlegging og verdisetting av friluftslivets arealer basert på Miljødirektoratet sin veileder Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder, M (ny). Målet med kartleggingen er å få kartlagt, verdisatt og prioritert arealer for friluftsliv i kommunen, og sikre god tilgang på relevant friluftslivsinformasjon både for kommunens eget arbeide og for eksterne parter. Innholdet i kartleggingen Områdene er avgrenset i kart og kategorisert etter type bruk. Deretter er arealene verdisatt, og det gitt en egen beskrivelse for hvert av områdene i form av et faktaark som klargjør kvaliteter og hvordan det brukes. Verdisetting av friluftslivsområder vil aldri være helt objektiv, men metodikken gjør kartleggingen etterprøvbar og vurderingene er synlige for de som skal bruke kartleggingen. Bruk av en enhetlig metodikk sikrer at resultatet blir mest mulig representativt for dagens friluftslivsbruk. Områdene er verdisatt fra D til A, hvor D er det laveste og A er indrefileten av områder. Av A områder i Selbu kan en nevne Roltdalen og Skarvan nasjonalpark, Selbuskogen Skisenter, Vikaengene og Åsbaret. Prosess Fylkeskommunen har hatt et koordinernde ansvar og har fått kommunene i gang med arbeidet. I Selbu kommune har landbruksavdelingen hatt det lokale prosjektansvaret, og en egen arbeidsgruppe fra administrasjonen ble fastsatt av hovedutvalget i februar Kartleggingen har nå vært ute på en forenklet høring, og anses som ferdig kvalitetssikret. Ingen merknader kom inn i høringsperioden. Vurdering Anvendelse i kommunal saksbehandling Friluftslivskartleggingen gir kommunen et godt verktøy for å vurdere friluftslivsinteressene i areal- og dispensasjonssaker og i andre relevante sammenhenger. Sammen med andre temakartlegginger gir dette god oversikt over viktige ressurser i kommunen. Dette er en rent faglig kartlegging, hvor det ikke er tatt hensyn til andre interesser, administrative forhold eller planer. Avveiningen mot andre interesser må gjøres i kommunens planarbeid, enkeltsaksbehandling, og andre politiske prosesser. I forbindelse med senere revidering av kommuneplanens arealdel etter ny plan og bygningslov vil friluftskartleggingen bli vurdert i forhold til andre interesser med tanke på behov for eventuelt planmessig prioritering og sikring av verdifulle friluftslivsområder. Inntil kommuneplanens arealdel skal revideres, vil kartleggingen i utgangspunktet være likestilt andre interesser og må avveies i den enkelte sak. Friluftslivskartleggingens funksjon vil dermed være et rent faktagrunnlag som grunnlag for beslutninger om arealdisponering. For at kartleggingen skal kunne bli et aktivt verktøy i arealforvaltningen, forutsettes det at den gjøres tilgjengelig internt og eksternt som del av kommunes digitale webkartløsning. Videre bør Side112

113 utsjekk av friluftslivskartleggingen inngå som del av de ordinære rutinene ved oppstart av plan og byggesaksarbeid, og ved behandling av dispensasjonssøknader, planprogram og konsekvensutredninger. Høy score på kartleggingen vil ikke nødvendigvis tilsi at utbygging ikke kan finne sted, men at hensynet til friluftslivet og evt. avbøtende tiltak i denne forbindelse skal være vurdert og begrunnet i saken mht. prioritering og valg av løsninger. En nøyaktig avgrensning i de utbygde områdene er vært svært viktig for at kartleggingen skal ha en framtidig funksjon, og har vært vektlagt i kartleggingsarbeidet. For at kartleggingen skal opprettholde høy presisjon og kvalitet, bør det legges opp til en løpende revisjon av denne. I tillegg bør det foretas en mer grundig gjennomgang av kartleggingen i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Konklusjon og anbefaling Det anbefales at friluftslivskartleggingen tas aktivt i bruk i den kommunale saksbehandlingen gjennom følgende tiltak: - Kartleggingen gjøres tilgjenglig via kommunens digitale kartløsning - Det etableres saksbehandlingsrutiner som sikrer at kartleggingen på et tidlig stadium tas inn som del av beslutningsgrunnlaget, og at det i alle saker som berører friluftslivsinteresser skal redegjøres for hvordan interessene blir berørt og hvilke prioriteringer som er foretatt mht. friluftslivsinteressene ved valg av løsninger. Side113

114 Registreringav kartlagte friluftslivsområder ID Kommunenr Områdenavn Områdetype Verdi Verdsetting Områdebeskrivelse Verdisetting Informasjon_SOSI (maks100tegn) Brukerfrekvens Regionaleog nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Kunnskapsverdier Inngrep Potensiell Utstrekning bruk Tilgjengelighet Lydmiljø RegistrertsomINONområde(DN).Stort sammenhengendesnaufjellområde Rensfjellet,mm TU C RegistrertsomINONområde(DN).Stort Friluftsområdefor tilgrensendehytteområder. sammenhengendesnaufjell-område. Friluftsområdemellomsnaufjellog Sjøbygda AF C Friluftsområdemellomsnaufjellogsjøen. Detteområdeer lite brukt somfriluftsområdei sjøen. Selbu.Deter noefritidsbebyggelsei dette områder. Skogsterrengsomstrekkersegfra Sørungen,Østrungen AF B Skogsterrengsomstrekkersegfra skogrensaognedtil Vikvarvet. Detteområdeer viktigfor lokalbefolkningoghytteeiere. skogrensaognedtil Vikvarvet. Gråfjellet,Bringen,Stokkfjellet. Snaufjellogmyr. Litebrukt turområde Gråfjellet,Bringen,StokkfjeleltTU C Snaufjellogmyr. Bringener populærtturmål. Friluftsområdefor tilgrensendehytteområder. NoemerpåBringen Skogområdemellomfjell ogbygda Vikvarvet,Moslett AF C Skogområdemellomfjell ogbygda.spesiellgjennomfartstrafikk. Mindreviktigutfartsområde,menviktigsomgjennomfart. Spesiellgjennomfartstrafikk FloraSør AF C Bygdenærtskogområde. Mindre viktigutfartsområde,menviktigsomgjennomfart. Bygdenærtskogområde Skarvenogroltdalen TM A Nasjonalpark,ognaturverreservat Viktigturområdemedregionalverdi,viktigekulturhistoriskeverdier,spesiellgeologi Nasjonalpark,ognaturverreservat Skogsterrengmedspredt hyttebebyggelseogutfartsområdefra Hersjøen/Børsjøen AF B Skogsterrengmedspredthyttebebyggelseogutfartsområdefra disse. Lokalverdifor beboereoghytteeiere disse. UtmarksområdepåSelbustrand.Skog UtmarksområdepåSelbustrand.Skogogfjellområdemedspredt ogfjellområdemedspredt Selbustrand AF B hyttebebyggelse Friluftsområdefor hytteområder. hyttebebyggelse Utmarksområdei SolemogDraksten Solem/Draksten AF C Utmarksområdei SolemogDraksten.Noehyttebebyggelse. Friluftsområdefor tilgrensendehytteområder.litebrukt. Noehyttebebyggelse Åsbaret/Holtet NT A Nærturterrengfor sentrumsområde Populærtfriluftsområdefor nærliggendeboligområder Nærturterrengfor sentrumsområde Nærturterrengfor kommunensnest Damøyene NT B Nærturterrengfor kommunensneststørsteboligfelt Populærtfriluftsområdefor nærliggendeboligområder størsteboligfelt,molia Ørretelv.OmfatterNea,samt50 meter Nea SS C OmfatterNea,samt50meter til hversideavelvekanten. Viktigørretelv,stor fisketurisme.regulertelv til hversideavelvekanten. medoppbygdeterskler. Viktigområdefor bygda.årsøyablir brukttil storearrangement. Vikaengeneer viktigbadeogrekreasjonsområde.ogsånoebiologiske ÅrsøyaVikaengene SK A verdier. Populærtfriluftsområdefor nærliggendeboligområder. Tur-,bade-ogarrangementsområde UtmarksområdepåFlønes.Områdefor Flønes AF C UtmarksområdepåFlønes.Endel skogogpopulærtfor bærplukkere. Friluftsområdefor nærliggendeboligområder. tur ogbærplukking Elvestrengfra Selbusjøentil Kjeldstadfossen.Viktigenaturtyperog Elvestrengmedviktigenaturtyperog Garbergelva SS C populærfor fiskere. Friluftsområdefor nærliggendeboliområderogfisketurister. godefiskemuligheter Selbuskogen UO A Regionaltskisenter Sværtpopulærtskianleggoget godtutvikletutfartsområde Regionaltskisenter FloraNord AF C Bygdenærtskogområde. Mindre viktigutfartsområde,menviktigsomgjennomfart. Bygdenærtskogområde. Side114

115 Side 115 Tegnforklaring AF - Andre Friluftsområde NT - Nærturterreng SK - Særlige kvalitetsområder SS - Strandsonen TM - Store turområder med tilrettelegging TU - Store turområder uten tilrettelegging UO - Utfartsområde Målestokk: 1:75 000

116 Selbu kommune Arkivkode: V33 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Rune Garberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 58/ Formannskapet 83/ Forslag til endring i 2 i forskrift om frist for spreing av gjødselvarer av organisk opphav på eng i Selbu kommune Vedlegg: Gjeldende forskrift om frist for spreing av gjødselvarer av organisk opphav på eng i Selbu kommune Rådmannens innstilling Forslag til endring av 2, andre ledd i lokal gjødselforskrift (ikrafttredelsesdato ) vedtas sendt sektormyndigheter og interesseorganisasjoner til uttalelse, samt lagt ut til offentlig høring, jf. FVL 37. Forslag til ny 2, andre ledd lyder som følger: Kommunen kan etter søknad ved vilkår nevnt i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav jf. 23, innvilge tillatelse til senere overflatespredning av gjødselvarer innen 1. oktober og etter 1. oktober jf. 31 ved særlig tilfelle, men dog ikke etter 1. november. Nedmolding av gjødselvarer mv. av organisk opphav er tillatt kun i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke tillat å spre husdyrgjødsel på snødekket eller frossen mark. Behandling i Hovedutvalg for samfunnsutvikling Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. Innstilling i Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedutvalget vil rå Formannskapet til å fatte følgende vedtak: Forslag til endring av 2, andre ledd i lokal gjødselforskrift (ikrafttredelsesdato ) vedtas sendt sektormyndigheter og interesseorganisasjoner til uttalelse, samt lagt ut til offentlig høring, jf. FVL 37. Forslag til ny 2, andre ledd lyder som følger: Side116

117 Kommunen kan etter søknad ved vilkår nevnt i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav jf. 23, innvilge tillatelse til senere overflatespredning av gjødselvarer innen 1. oktober og etter 1. oktober jf. 31 ved særlig tilfelle, men dog ikke etter 1. november. Nedmolding av gjødselvarer mv. av organisk opphav er tillatt kun i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke tillat å spre husdyrgjødsel på snødekket eller frossen mark. Side117

118 Saksopplysninger Lokal forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav på eng i Selbu kommune ble vedtatt av Selbu kommunestyre 20. september Vurdering Iht. gjeldende lokal forskrift for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav på eng i Selbu kommune må brukere søke om spre gjødsel etter 20. september, selv om gjødsla nedmoldes. Dette er en tungvidt og unødvendig praksis som bør endres til fordel for søkere og administrasjonen som forvalter forskriften. Kommunen har etter søknader tidligere år, nesten uten unntak, innvilget utsettelse av fristen for de som har søkt. Antallet søkere har økt sterkt de senere åra, og administrasjonen mener arbeidssituasjonen for både gårdbrukere og forvaltning blir mer forutsigbar. Videre vurderes det at det ikke vil være et forurensningsproblem selv om opptak av næringsstoffer blir mindre utover høsten, nettopp fordi gjødsla nedmoldes og ligger i jorda til veksten på våren starter. Vurdering etter Naturmangfoldloven: 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8 Kunnskapsgrunnlaget Det er ikke framkommet opplysninger i saken som skulle tyde på at arter eller naturtyper berøres av forskriftsendringen. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. 9 føre-var-prinsippet På bakgrunn av vurderingene som er foretatt synes det ikke å være usikkerhet som medfører risiko for vesentlig skade på naturmangfoldet som følge av foreslått forskriftsendring. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Etter naturmangfoldloven 10 skal påvirkning på et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli utsatt for. Konsekvensene av forskriftsendring må ses i sammenheng med andre belastninger for området. Forskriftsendringen innebærer at husdyrgjødsel som nedmoldes søknadsfritt kan spres på eng innen 1. november. Det vurderes at det vil medføre liten ekstra belastning for kommunen. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Naturmangfoldlovens 11 sier at tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Forskriften fritar ikke spreder fra forbudet mot forurensning, dersom det spres under forhold som gir negative konsekvenser for miljøet. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Naturmangfoldlovens 12 sier at for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet Side118

119 vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Ikke relevant. Administrasjonen ønsker å endre forskriften slik at spredning av gjødsel av organisk opphav ikke vil være søknadspliktig etter 20. september dersom den nedmoldes. Frist for spredning med nedmolding er 1. november. Gjeldende 2, andre ledd: I tiden 20. september til 1. november kan spredning bare skje unntaksvis og under spesielle omstendigheter eller værforhold. Det må da søkes tillatelse på forhånd fra kommunen. Ved innvilget tillatelse vil det bli stilt krav om nedmoldning innen 18 timer etter spredning. Det er ikke tillatt å spre husdyrgjødsel på snødekt eller frossen mark, og ikke i perioden fra og med 1. november og til og med 15. februar. Forslag til ny 2, andre ledd: Kommunen kan etter søknad ved vilkår nevnt i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav jf. 23, innvilge tillatelse til senere overflatespredning av gjødselvarer innen 1. oktober og etter 1. oktober jf. 31 ved særlig tilfelle, men dog ikke etter 1. november. Nedmolding av gjødselvarer mv. av organisk opphav er tillatt kun i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke tillat å spre husdyrgjødsel på snødekket eller frossen mark. Side119

120 + 3 # 2 ' 3 '"% 3 3 ' Side :: 3 : # :;< : :! " # # $ % &% ' ( " # # ) * $+, - ) ). / $+, -.. / $ +, ) / ) ) $+, ) / ). $ ) $+, * * ) / ) $+, * * ) / $. *. / $. *. / $. *. /. $+,. 0 ' " ) * 0 # ' "% 2 ' $ 3 # # 4 2 # # " # # " ) ' "% 3 # 3 3 ' 223$ 3 ) # -. # 3 # ' ' # 3 5 ' 3 6 / ) $ 3 3 # -.. # " # # / 3 # ) # # 2 " ' # 4' ' # 3 5# 3 6/ ) ) % $" / ). $ " ' ' 3 # ) $" 3 # * ) # " 5" 36 / ) % $ * #.. # # # 3 3 ' 53 6/. $ ' 3. # ' # 7 3 ' 2, 5 3 ' 3 6 #7 # ## ' "% ## ' ' 3 4' "% ' #3 27 ' $ ' 3 " " 4' "% ' 3 # 3 ' ' ' 3 3 ' ' % ' #2 ' " 8 # "% ' # %' 3 ' "% 2 ' 2 '! 7 # ' ' ' 2 2 4' "% ' ' $ # ' # ' # 2 # 2 2 # 2 # 7 2 ' "% 27) # # 3 ' % ' 7 ' 7 2 ' 27 # 2 2 # 3 # 2 ' " 3 ' 2 # ' 38 #7 % 27 7 ##, 3 ' 3 3 # # ' - 2 ' 7 2 4' "% 27 % # 2 ' # 3 # ' ' # *, ' ' $ 2 ' 2 ' 3 # ' ' 8 # "%$ 2 % ' '

121 + 3 # 2 ' 3 ' "% 3 3 ' ## 27 ' ' 7 #7 $ 2 3 ' 38 ' $ # 3 # ' 4 ' 3 ' ' # "% ' 8 # "% #2, # ' # ' 27 % ' 2 ' $ 8 $4 $ 22 #7 #3 $ 3 2 ' ' "% 2 ' " # % 27 ' ' 3 # $ # 3 $ # # ' # %4 ' 3 ' 8 #, # ' 3 " 3 # 3 ' $ 3 ' #3 3 2 " ' "% # # 2 " " / ' /, 3 ## 27 ' 4 # 0 ' ) 2 3 # 0 ' % ' $ ' 22 4 ' 3 4 % 3 0 ' ## 2 # Side :: 3 : # :;< : :

122 Selbu kommune Arkivkode: 034 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Anne Grete Bakken Stokmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 84/ Kommunestyret Strategi for anskaffelser i Værnesregionen - Etiske retningslinjer VR Innkjøp Vedlegg: Strategi for anskaffelser i Værnesregionen Etiske retningslinjer VR Innkjøp Rådmannens innstilling 1. Selbu Kommune slutter seg til Værnesregionens anskaffelsesstrategi for perioden med følgende overordnede målsetting: Værnesregionen skal være en profesjonell innkjøpsorganisasjon som vektlegger økonomiske effektive anskaffelser med vekt på etiske normer, samfunnsansvar og miljø. 2. Selbu Kommune slutter seg til Værnesregionens etiske retningslinjer for anskaffelser. Omformulering på side 2 i regelverket: Under «Gaver og andre ytelser» brukes samme setning som under «Forretningsomgang og sosialt samvær» Perioden endres til Side122

123 Saksopplysninger 1 Sammendrag og konklusjon I samsvar med samarbeidsavtale for Værnesregionen Innkjøp legger Værnesregionen Innkjøp fram Anskaffelsesstrategi for Værnesregionen for perioden og etiske retningslinjer for anskaffelser. Anskaffelsesstrategien drøfter utfordringer, muligheter, veivalg og mulige tiltak for å møte ambisjoner satt av samarbeidsavtale og andre rammebetingelser. Det legges opp til at Værnesregionen skal være en profesjonell innkjøpsorganisasjon som vektlegger økonomisk effektive anskaffelser. VR som en profesjonell innkjøpsorganisasjon som må ha fokus på etikk i anskaffelsesprosesser og i kontrakt med leverandører. Værensregionens etiske retningslinjer for anskaffelser inneholder etiske retningslinjer, korrupsjonsforebyggende samt etiske krav til aktører i markedet. 2 Bakgrunn for saken. Saksopplysninger Anskaffelser i VR utgjorde i 2012 om lag kroner. I ny regjeringsplattform (okt 2014) påpekes det at offentlige innkjøpsprosesser skal profesjonaliseres og effektiviseres. Effektive offentlige anskaffelser er trukket fram som et viktig virkemiddel for å frigjøre mere ressurser til mer velferd og økt verdiskapning i fremlagt statsbudsjett for Innføring av nytt regelverk de senere år har ført til at offentlige anskaffelser har utviklet seg til å bli stadig mer omfattende, kompetansekrevende og ressurskrevende prosesser. Offentlige anskaffelser utgjør store verdier i den totale økonomien. Konsekvensene av ressursbruken har ført til økende oppmerksomhet rundt hvordan anskaffelsene gjennomføres og styres. Regelverket har til hensikt både å føre til bedre anskaffelser og å sikre tillit til at offentlige midler brukes på en samfunnsmessig god måte. Ulike forer for samfunnsansvar skal realiseres gjennom at det settes krav til de offentlige anskaffelsene. Samtidig er gode anskaffelser på flere måter en forutsetning for at de kommunale virksomhetenes driftsituasjon og fastsatte mål kan oppnås. Anskaffelsesstrategi i Værnesregionen skal legge føringer for overordnet tenking og adferd, slik at kommunenes anskaffelser av varer og tjenester effektivt bidrar til at kommunene når sine mål. Anskaffelser skal være økonomisk effektive og skape tillit som innkjøper og forvalter av offentlige midler. Å tilrettelegge for god anskaffelsesfunksjon er av stor strategisk betydning for kommunene. En erkjennelse av dette, samt om anskaffelsens stadig større betydning og omfang gjør at Værnesregionen Innkjøp nå fremmer en egen sak om anskaffelsesstrategi. Som grunnlag for utarbeidelse er det foretatt analyser og brukt beste praksis. Anskaffelsesstrategien er gjennomgått og forankret av Værnesregionens Anbudsnemd. Den vedlagte anskaffelsesstrategien beskriver nåværende situasjon for anskaffelsesfunksjonen, ønsket fremtidig utvikling, mål og strategiske veivalg samt oppfølging av strategien. Mål og tiltak er drøftet og ordnet ut fra erkjente aspekter ved anskaffelsesfunksjonen. Strategien omhandler derfor anskaffelsesfunksjonens kompetanse og kapasitet, organisering og forankring, prosesser, teknologi og samfunnsansvar. Det skal i strategiperioden jobbes kontinuerlig med implementering av strategien. Det er utarbeidet handlingsplan med ansvarsfordeling. Side123

124 Anskaffelsesstrategi for VR er forankret i ledende føringer som gis av kommuneplaner og økonomiplaner i kommunene. Anskaffelsesstrategi for VR er i samsvar med samarbeidsavtale for VR Innkjøp. Vurdering Saken ble behandlet i Regionrådet Værnesregionen med følgende vedtak: 1. Regionrådet slutter seg til Værnesregionens anskaffelsesstrategi for perioden med følgende overordnede målsetting: Værnesregionen skal være en profesjonell innkjøpsorganisasjon som vektlegger økonomiske effektive anskaffelser med vekt på etiske normer, samfunnsansvar og miljø. 2. Regionrådet slutter seg til Værnesregionens etiske retningslinjer for anskaffelser. Omformulering på side 2 i regelverket: Under «Gaver og andre ytelser» brukes samme setning som under «Forretningsomgang og sosialt samvær» Perioden endres til Side124

125 VÆRNESREGIONEN Tydal, Selbu, Malvik, Meråker, Frosta, Stjørdal STRATEGI FOR ANSKAFFELSER Side125

126 1. Innledning Bakgrunn og formål med strategien Kommunens anskaffelsesfunksjon Strategisk støttefunksjon Redskap for samfunnshensyn Krevende balansering Utfordringer og risikoforhold Effektive anskaffelser Revisjon og kontroll Følger av regelbrudd Rammebetingelser og styrende dokumenter Trender og utviklingstrekk Økende profesjonalisering E-handel Nåværende situasjon for anskaffelsesfunksjonen i Værnesregionen Innkjøpsmønster Anskaffelser utgjør store verdier Generelle anskaffelser Rammeavtaler Sentral anskaffelsesenhet Fragmentarisk organisering Mange bestillere Fragmentariske kjøp og liten oversikt Roller og fullmaktstrukur Kompetanse og ressurser Etikk Kvalitets- og avvikssystem Samfunnsansvar Leverandørutvikling og markedskunnskap Innovasjon Teknologi IKT infrastruktur Konkurransegjennomførings- og kontraktsystem Side126

127 3.6.3 E-handel Regnskap Internkontroll Fakta om anskaffelser i VR Ønsket utvikling Overordnet målsetting Kompetanse og ressurser Organisering og forankring Ledelsesforankring Enhetlig anskaffelsesfunksjon Brukerinvolvering i avtaler Roller og fullmakter Bestillinger og mandater Innkjøpsrådgivere Avtaleeier Prosesser Ensartet gjennomføring av anskaffelser Færre leverandører Flere felles rammeavtaler Teknologi Elektronisk støtte i hele anskaffelsesprosessen Alle avtaler samles på et sted Maler og verktøy Samfunnsansvar Styring, oppfølging og internkontroll Lederansvar må måles Avtaleoppfølging Internkontroll i flere nivåer Innkjøpspolitikk og strategiske veivalg Overordnet målsetting Delmål Oppfølging av strategien Side127

128 1. Innledning Værnesregionen (VR ) anskaffer varer og tjenester for rundt 300 mill pr år. Stortingsmelding 36 Det gode innkjøp gir klare føringer for hvordan offentlige virksomheter skal arbeide målrettet med innkjøp og at det skal utarbeides mål og strategier for dette arbeidet. Det foreligger i dag en samarbeidsavtale for VR Innkjøp. For å ha en overordnet plan for kommunens anskaffelser, er det nødvendig å ha etablert en god anskaffelsesstrategi. De siste års fokus på Lov om offentlige anskaffelser og avdekking av korrupsjonssaker i offentlig sektor, samt antall saker som meldes inn til Klagenemda for offentlige anskaffelser bekrefter dette. Det er nødvendig at VR sørger for å ha et klart innkjøpsfaglig fokus for å sikre en forsvarlig og lovmessig gjennomføring av sine anskaffelser. Anskaffelser er ikke en direkte kjerneoppgave for kommunal virksomhet, men er en forutsetning for virksomhetens drift og god måloppnåelse. Hvordan anskaffelser styres påvirker kvaliteten og kostnadene på de tjenestene som leveres samfunnet. VR må arbeide effektivt for å øke sin økonomiske handlefrihet. Dette kan blant annet gjøres ved å effektivisere kommunenes anskaffelsesarbeid på alle nivåer. Formålstjenelige og kostnandseffektive anskaffelser etterfulgt av effektiv kontraktsoppfølging anses å være av avgjørende betydning for at VR også i kommende år skal kunne yte gode tjenester til kommunenes befolkning. Dette dokumentet inneholder anskaffelsespolitikk, anskaffelsesstrategi og tiltak etter følgende modell: Anskaffelsespolitikk Anskaffelsesstrategi Handlingsplaner/ tiltak Anskaffelsespolitikken, anskaffelsesstrategien og handlingsplanen relateres til følgende tiltakskjede: Vurdere behov Planlegge og organisere Gjennomføre konkurranse Følge opp leveranse og kontrakt Evaluere og lære Strategien skal bidra til at anskaffelser i Værenesregionens regi utføres i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer, bedre organisering og ledelsesforankring av anskaffelsesarbeidet, forankring kommunenes strategier og planer, god forretningsskikk og effektiv ressursbruk. 1 Side128

129 2. Bakgrunn og formål med strategien 2.1 Kommunens anskaffelsesfunksjon Anskaffelser utgjør en meget stor del av kommunens totale utgifter. Om lag en tredjedel av kommunens samlede utgifter består av anskaffelser. En anskaffelse kan for kommunen defineres som all ressursbruk som ikke løses ved direkte lønnet arbeide, kommunal tilskuddsyting eller ren frivillig innsats. Å iverksette kommunenes handlingsprogram / budsjett og å følge opp kommunestyrenes vedtak innebærer ofte at det må iverksettes en eller flere anskaffelser. Kommunens samlede anskaffelsesfunksjon består i helheten av de forhold som påvirker / medvirker til anskaffelsene. Anskaffelsesfunksjonen kan derfor beskrives med aspekter som prosesser, organisering og forankring, kompetanse og ressurser og teknologi. Til anskaffelsesfunksjonen er det også knyttet eksterne aspekter som samfunnsansvar og omdømme. Samfunnsansvar Kompetanse og kapasitet Anskaffelser Prosesser Organisering og fullmakter Teknologi 2.2 Strategisk støttefunksjon Det er viktig å ha som utgangspunkt at kommunens anskaffelser først og fremst iverksettes for å støtte arbeidsprosessene i kommunens definerte kjernevirksomheter. Anskaffelsene har på lik linje med flere andre støttefunksjoner ingen direkte verdi i seg selv som kommunal oppgave. Leveransene som følger av anskaffelser er likevel en kritisk faktor for at tjenesteproduksjon skal fungere som forutsatt. Å gjøre gode anskaffelser og ha en god anskaffelsesfunksjon totalt sett blir derfor av stor strategisk betydning for kommunen tjenesteproduksjon. Bevissthet rundt å ha en god anskaffelseskultur er nødvendig for å sikre virksomhetenes og kommunens måloppnåelse på en effektiv måte. 2 Side129

130 2.3 Redskap for samfunnshensyn Innføring av nye lover og detaljert regelverk har i betydelig grad skjerpet eksterne krav til de offentlige anskaffelsesprosessene de senere årene. Anskaffelsene skal balansere mellom organisasjonens indre krav til effektivitet og eksternt hensynet til ulike samfunnsansvar. Samfunnsansvaret omfatter blant annet krav til å gjennomføre konkurranse slik at markedet benyttes optimalt og at leverandører blir likebehandlet i prosessene. Miljøaspektet med livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser skal ivaretas og miljøkriterier fastsettes. At produkter og løsninger har en universell utforming skal også påses. Prosesser knyttet til offentlige anskaffelser skal også være slik at de motvirker mulighet for korrupsjon og at sosialt ansvar og en god etisk standard blir ivaretatt. 2.4 Krevende balansering Gjennomføring av offentlige anskaffelser har utviklet seg til å bli omfattende og krevende prosesser med økende krav til profesjonalitet der utvikling av kompetanse og mer definerte roller blir stadig viktigere framover. Kravene til god intern kontroll og oppfølging av etiske retningslinjer for å unngå misligheter i kommunal virksomhet og administrasjon blir stadig mer aktuelt. Anskaffelsene er en arena som har særlige utfordringer i forhold til dette. Å videreutvikle en god anskaffelsesfunksjon for hele organisasjonen blir derfor et viktig bidrag til å møte fremtidige interne og eksterne utfordringer. I dette arbeidet blir det viktig å sikre at leveransene er tilpasset å imøtekomme virksomhetens behov med hensyn til å tilfredsstille deres ulike krav. Samtidig skal kommunen ivareta sine stordriftsfordeler ved så langt det er mulig å hensiktsmessig å standardisere og rasjonalisere leveransene. Videre må kommunens profil som seriøs og attraktiv aktør og oppdragsgiver for leverandørmarkedet ivaretas med det samfunnsansvaret som påhviler. Hovedhensikten for en strategi for kommunenes anskaffelser blir derfor å sikre at kommunens anskaffelser er lovlige samt at kostnader reduseres. 2.5 Utfordringer og risikoforhold Effektive anskaffelser Effektive anskaffelser skal understøtte virksomheten. Dårlige anskaffelser gir dårlig økonomi. Det vil alltid være en utfordring å få mest mulig ut av de vedtatte budsjettene. Effektive leveranser er også avhengig av at det avsettes tilstrekkelig med tid og ressurser hos oppdragsgiver til å planlegge anskaffelsene i detalj i forkant av konkurranseprosessene. Dette gjelder for de innkjøpsfaglige sidene av anskaffelsen, men minst like viktig er dette for å avklare detaljert alle behov og forutsetninger virksomheten eller prosjektet har i forhold til leveransen. Dersom dette ikke vektlegges nok vil det være stor risiko for at leveransen ikke blir optimal og dermed mindre effektiv og gi en økt kostnad. Dette krever involvering fra de 3 Side130

131 som skal leve med resultatet av en anskaffelsesprosess og vil heve kvaliteten på anskaffelsesfunksjonen. Innkjøperen må ha en helhetlig oversikt over anskaffelsen ved grundig å kjenne sitt eget behov, sitt konkurransegrunnlag og regelverket. På samme tid må han ha kontroll på at alle detaljene blir fulgt opp ved gjennomføringen av anskaffelsesprosessen. Det er ikke rom for omtrentlighet eller ombestemmelser underveis. Fragmenterte innkjøp uten koordinering og inngåtte avtaler gir lite effektive leveranser for virksomheten totalt sett. Dette gjelder både med hensyn til å oppnå gode priser, gode vilkår for øvrig og effektiv oppfølging. Utad er kommunene en innkjøper, selv om de forskjellige virksomhetene kan ha ulike behov. Det er en utfordring for anskaffelsesfunksjonen å sørge for at den enkelte virksomhet for å få dekket sine behov på best mulig måte samtidig som anskaffelsene skal balanseres mot å utnytte de overgripende stordriftsfordelene så langt som mulig. Det er derfor viktig at de faktiske behov blir sett og forsøkt imøtekommet samtidig som en god anskaffelseskultur innebærer at organisasjonen ser verdien av å gå tilstrekkelig i takt Revisjon og kontroll I tillegg til de eksterne organene blir offentlige anskaffelser fulgt opp av Riksrevisjonen og av kommunene av egne internrevisjoner. Revisjonsarbeidet avdekker ofte at det foreligger regelbrudd ved et eller flere følgende forhold: Mangelfull konkurranse (ulovlige direkteanskaffelser). Manglende dokumentasjon og protokollføring. Kjøp av varer og tjenester gjøres uten gyldig avtale. Manglende sporbarhet mellom avtaler og betalte fakturaer. Feil bruk av inngåtte rammeavtaler. Mangelfull internkontroll og oppfølging av anskaffelser Følger av regelbrudd. Brudd på regelverket for offentlige anskaffelser kan innklages for klageorganet KOFA uten særlig kostnad, kompetanse eller arbeid. Etter regelverksendring i 2012 ser vi også at flere leverandører går rett til Tingretten med sin sak. Dette gir et betydelig merarbeid for ansatte som gjennomfører anskaffelser, og fjerner fokus fra kjerneoppgaver disse skal ivareta. Regelbrudd kan føre til at kommunene må betale erstatninger til tilbydere gjennom tilstått kontraktinteresse eller gebyrer. Saksbehandlingen kan også gi økte utgifter til bistand fra advokater. Det siste året registrert en økning i begjæringer om midlertidige forføyninger samt antall ilagte gebyrer grunnet ulovlige direkteanskaffelser. Dette gebyret kan utgjøre opp til 15 % av total kontraktsum. Regelbrudd kan også føre med seg at hele anskaffelsesprosesser må gjøres om igjen. Dette gir konsekvenser for fremdrift at prosjekter og drift, samt økte følgekostnader og manglende måloppnåelse. Brudd på regelverket gir dårlig omdømme blant viktige interessegrupper i opinionen, innbyggere, politikere, ansatte og ikke minst i leverandørmarkedet. Til samme gir dettekostnader som totalt sett er for dyrt for organisasjonen og for samfunnet ellers. 4 Side131

132 Det har vært relativt få klagesaker i klageapparat og media til nå, men de som kommer opp får gjerne stor oppmerksomhet. Antall saker og avdekkinger av kritikkverdige forhold er økende og vi må forvente en videre økning. Dette skyldes flere forhold, blant annet: Mer oppmerksomme, tøffere og krevende leverandører Mer kritisk mediebilde Innbyggere følger bedre med Ansatte varsler selv om kritikkverdige forhold Internkontroll og revisjoner er mer opptatt av anskaffelse 2.6 Rammebetingelser og styrende dokumenter VRs anskaffelsesarbeid reguleres i utgangspunktet av lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Anskaffelsesstrategien er forankret i ledende føringer som gis av kommuneplaner og økonomiplaner i kommunene, samt samarbeidsavtale for VR Innkjøp. I tillegg kommer politiske vedtak som er bestemmende for hvilke krav som skal stilles og vektlegges i ulike anskaffelser. Ny regjeringsplattform (okt 2014) er også en rammebetingelse for anskaffelsesarbeidet Her påpekes det at offentlige innkjøpsprosesser skal profesjonaliseres og effektiviseres. Det skal videre legges bedre til rette for offentlige- privat innovasjonsarbeid, og bruk av konkurranse som et gjennomgående element i offentlige virksomhet. Effektive offentlige anskaffelser er også trukket fram som et viktig virkemiddel for å frigjøre mere ressurser til mer velferd og økt verdiskapning i fremlagt statsbudsjett for Trender og utviklingstrekk Økende profesjonalisering Som følge av økte kravene til - og den økte oppmerksomheten på offentlige anskaffelser bygges det nå opp en kompetanse og kapasitet ved et stort antall statlige og kommunale foretak og virksomheter. Dette gir fremvekst av en ny profesjon av offentlige innkjøpere som er i sterkt vekst i hele landet og spesielt skjer dette i kommunene. Behovet for nyrekruttering og kompetanseheving er generelt stort. Staten søker å imøtekomme dette ved etableringen og styrkingen av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). Direktoratet skal blant annet være en pådriver for at offentlige virksomheter gjør innkjøpene sine på en realistisk, resurseffektiv og samfunnstjenlig måte og at miljøbelastningen av anskaffelsesarbeidet blir minimalisert. Spesielle innsatsområder er ledelsesforankring og organisering av anskaffelsesarbeidet, bedre innkjøpere i offentlige virksomheter og bedre prosesser og støtteverktøy i anskaffelsesprosessene E-handel Det er innenfor anskaffelsesområdet enorm utvikling av e-handel. Med e-handel menes elektronisk bestilling og ordresystem, elektronisk faktura og elektronisk konkurransegjennomføringsverktøy. E-handel byr på ikke-manuell håndtering av dokumenter. Blant fordelene som oppnås med bruk av e-handel kan nevnes: 5 Side132

133 Lettere å finne fram til riktig leverandør og enklere bestillinger Større kontroll med avvik Større avtalelojalitet og sporbarhet Bedre informasjon om hva som kjøpes oppnås ved bedret statistikk Mer nøyaktig informasjon om forbruk fører til bedre innkjøpsavtaler Vesentlige bedre innkjøpsavtaler gjennom muligheter for standardisering av produkter Færre avvik, purringer og feilkonteringer reduserer arbeid og konstnader Helelektronisk fakturaflyt sparer tid og er kostnadsreduserende Disposisjonsregnskap og bedre likviditetsstyring Innkjøp, fakturering og økonomi kan håndteres i et system Pr tid er det 230 offentlige virksomheter som er aktive på e-handelsplattformen. Undersøkelser viser at for å lykkes med e-handel er suksesskriteriene at det foreligger tilstrekkelig lederforankring og oppfølging, klare mål og retningslinjer samt opplæring og tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre endring og vedlikehold. 3. Nåværende situasjon for anskaffelsesfunksjonen i Værnesregionen 3.1 Innkjøpsmønster Anskaffelser utgjør store verdier Det foretas offentlige anskaffelser i Norge for mer enn 380 milliarder årlig. Av dette kjøper norske kommuner varer og tjenester for over 100 milliarder. Dette er betydelig beløp som representerer stor markedsmakt. Hvordan offentlige anskaffelser håndteres får følgelig stor betydning for hvordan leverandører kan operere og hvordan marked og produksjonsforhold påvirkes VR kjøper varer og tjenester for om lag 300 mill. kroner i året Generelle anskaffelser Generelle anskaffelser gjelder enkeltkjøp og tjenestekjøp. Den enkelte leder er budsjettansvarlig og er eier av anskaffelsene som skjer. I tråd med dette er den enkelte enhetsleder ansvarlig for at alle anskaffelser utføres i tråd med anskaffelsesstrategi og gjennomføres innen for gjeldende budsjettrammer. Leder er også ansvarlig for at enheten har tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre anskaffelser i tråd med regelverket. VR Innkjøp skal gi rådgiving, bistå i å kvalitetssikre anskaffelser samt samordne anskaffelser Rammeavtaler Rammeavtaler inngås der ett eller flere tjenestesteder har gjentatte innkjøp innenfor samme vare / tjenestegruppe. VR Innkjøp og/ eller samarbeidspartnere er eier av rammeavtalene som 6 Side133

134 inngås. Fagpersoner innad i kommunene deltar i de ulike konkurranseutvalg / brukergrupper, og har ansvar for å kvalitetssikre at alle behov blir ivaretatt i anskaffelsen. Enhetsledere er ansvarlig for enhetens avtalelojalitet. En rammeavtale er bindene og skal brukes. Enheter kan rapportere inn behov eller ønske om rammeavtale på nye produkter/ tjenester Sentral anskaffelsesenhet VR Innkjøp er VRs sentrale anskaffelsesenhet, og skal ihht til samarbeidsavtale være en sentral premissgiver i forhold til anskaffelser i kommunene, samt gjennomføre alle anskaffelser over kr innen vare- og tjenestekjøp inklusive IT, eksklusive bygg/ anlegg og forsyningssektoren etter behovsmelding fra innkjøpsansvarlig i den enkelte kommune. VR Innkjøp skal bistå og påse at det er en samhandling / koordinering ut i kommunene. Foruten VR Innkjøp er det andre sentrale innkjøpsaktører i kommunene, da spesielt innenfor tekniske områder. VR Innkjøp har 2 årsverk for anskaffelsesformål. I samsvar med samarbeidsavtale for VR Innkjøp er det opprettet en anbudsnemd som består av innkjøpsansvarlige i de enkelte kommunene og VR Innkjøp. Det er ikke per tid fast sakmøtestruktur for anbudsnemnda Fragmentarisk organisering VR har en fragmentert organisering av økonomiske funksjoner med økonomiske ledere og controllere ansatt i de forskjellige kommunene. Denne organiseringen medfører til dels dårlig forankring og eierskap til anskaffelsesområdet Mange bestillere Tradisjonelt kan enhver ansatt i kommunene forplikte kommunen til kjøp gjennom å ha mulighet til å bestille varer og tjenester. For bedre kontroll og sporbarhet må det søkes å redusere antall bestillere samtidig som det lages fullmaktstrukturer med beløpsgrenser for innkjøp Fragmentariske kjøp og liten oversikt Kommunene har ikke felles elektroniske systemer for å støtte opp om operative innkjøp. Bestillinger gjøres manuelt ved tradisjonelle metoder som besøk av eller hos selger, per telefon eller per e-post. Noen leverandører har egne netthandelsløsninger som benyttes. Dette fører til at kommunene ikke har en fullstendig samlet sentralt oversikt og statistikk over hva som faktisk anskaffes eller hvilke mengder det kjøpes inn. Økonomisystemet gir kun aggregert informasjon om hvilke budsjettposter som berøres og totalt kjøpsvolum pr leverandør. Mer detaljert informasjon må innhentes hos leverandørene i ettertid. Dette fungerer for så vidt greit med etablerte leverandører. I økonomisystemets leverandørreskontro er det mer enn 5000 aktive kontoer. Ved gjennomgang av de enkelte kontoarter finner vi at det kan være mer enn 70 leverandører på noen av de sammen varetypene. 7 Side134

135 Et slik spredt og fragmentarisk innkjøpsmønster gir økte kostnader blant annet ved håndtering av mange leverandører, ulike vilkårssett, manglende rabatter og manglende standardisering. I tillegg mister rammeavtaleleverandører omsetning det kanskje ellers skulle ha hatt, kommunenes statistikk- og kunnskapsgrunnlag for å etterspørre og konfigurere avtaler blir vesentlig redusert. Dette gjelder for eksisterende avtaler og det blir også vanskelig å avdekke områder der det er hensiktsmessig å inngå nye avtaler. I en slik situasjon blir det vanskelig å føre fullgod kontroll med at alle anskaffelser er i henhold til regelverket og i henhold god etisk standard Roller og fullmaktstrukur Det finnes ikke systematiserte fullmaktstrukturer (roller) med beløpsgrenser for innkjøp / bestillinger i kommunene. 3.2 Kompetanse og ressurser Alle som jobber med innkjøp bør ha grunnleggende kunnskap og forståelse for innkjøp innen offentlig sektor. Det er ikke lagt føringer for minimumskompetanse hos innkjøpere, og det eksisterer heller ingen oversikt over ansatte med anskaffelsesfaglig og kontraktsfaglig kompetanse Etikk Alle som foretar offentlige anskaffelser skal opptre i tråd med god forretningsskikk gjeldende lovverk og allmenne etiske normer. Dette tilsier at det hos en offentlig oppdragsgiver som foretar anskaffelser må foreligge retningslinjer for etikk, habilitet som også har fokus på antikorrupsjonsarbeid. Ingen av kommunene i VR har eget etisk reglement for anskaffelser og kontakt med leverandører. VR har som offentlig aktør et vesentlig samfunnsansvar. Det bør i alle anskaffelser foreligge krav til miljø samt etiske krav til aktører i markedet (leverandører). Det foreligger i dag ingen felles retningslinjer for etiske krav (til aktører) samt eksakte krav til miljø. 3.4 Kvalitets- og avvikssystem For å sikre likebehandling, etterprøvbarhet og ensartet utførelse av anskaffelser og kontraktsoppfølging må prosedyrer og maler for anskaffelser forankres i virksomhetens kvalitetssystem. Videre må virksomhetens avvikssystem brukes aktivt både med tanke på forbedring/utvikling av prosedyrer samt under kontraktoppfølging. VR har eget kvalitets og avvikssystem Kvalitet- og avvikssystem brukes per tid ikke på anskaffelsesområdet i VR. 8 Side135

136 3.5 Samfunnsansvar Leverandørutvikling og markedskunnskap Formål for samarbeidsavtale for VR Innkjøp definerer at gjennom samarbeidsavtale skal innkjøpsorganisasjonen stimulere leverandører i regionen til å styrke konkurranseevnen i markedet Det er viktig at kommunene opptrer helhetlig og møter markedet med en felles holdning. Det er i VR ujevn fokus på leverandørutvikling Innovasjon Innovasjon i offentlig sektor har stor betydning både som driver for innovasjon i næringslivet, men ikke minst for et framtidig bærekraftig velferdssamfunn. VR Innkjøp deltar i prosjekter i regi av Innovativ handling - et samarbeid mellom KS, NTFK og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Prosjektet skal legge grunnlag for bedre koordinering og samarbeid innen anskaffelser på tvers av offentlige sektorer, og med spesielt fokus på fylkeskommunal- og kommunal sektor. Prosjektet skal formidle kunnskap, utvikle og innføre løsninger som bidrar til at offentlige virksomheter gjennomfører gode innkjøp både i forhold verdiskapning, omdømme, regelverk og samfunn og miljøansvar. Bedre forståelse for regelverket skal bidra til å utnytte mulighetsrommet for å sikre bedre dialog mellom kunde og leverandørene. Det finnes ingen vedtak eller felles strategi for innovative anskaffelser i VR. 3.6 Teknologi IKT infrastruktur Kommunene har grunnleggende god IKT infrastruktur som sikrer at informasjon, rutiner og hjelpemidler kan gjøres tilgjengelig for ansatte og andre interessenter. Dette med unntak av at Malvik kommune ikke har felles IT- løsning med de andre kommunene samt at Meråker og Frosta ikke har felles lønns- og regnskapssystem med de andre kommunene Konkurransegjennomførings- og kontraktsystem VR Innkjøp har et godt fungerende konkurransegjennomføringssystem og kontraktsystem. Per tid er det få brukere som har tilgang til disse verktøyene E-handel VR har ikke elektronisk bestillingssystem eller elektronisk system for fakturabehandling. 9 Side136

137 3.7 Regnskap Det foreligger ingen samlet oversikt over alle innkjøpsavtaler som er inngått. Regnskapssystem og rutiner er ikke et godt nok styringsverktøy for å få ut nødvendige nøkkeltall på effektiv måte. Egne rapporter må utarbeides for hver kommune og i tillegg må man manuelt ned på fakturanivå for å få ut korrekte data. Det foretas ikke kartlegginger av avtalelojalitet på avtaler. 3.8 Internkontroll Det er per tid ingen faste prosedyrer for interkontroll av anskaffelsesprosesser i VR. 3.9 Fakta om anskaffelser i VR Det er foretatt en gjennomgang av leverandørreskontoer for Stjørdal Selbu, Tydal og Malvik. Frosta og Meråker er ikke hensyntatt da en på analysetidspunktet ikke hadde tilgang til disse kommunenes regnskapssystem. Gjennomgang viser at det er svak avtalelojalitet i alle kommunene. På områder hvor det finnes rammeavtaler er kun 28 % av anskaffelsene hos avtaleleverandør (er) (gjennomsnitt for de 4 kommunene). Dette er kontraktsbrudd ovenfor avtaleleverandør (er), og representerer vesentlige ulovlige direkteanskaffelser. I tillegg er det vesentlige anskaffelser på områder som ikke er konkurranseutsatt (ulovlige direkte anskaffelser). Dette er i størrelsesorden opp til 2 mil pr år hos enkelte leverandører. Anskaffelsene kjennetegnes av stort antall leverandører og et uoversiktlig innkjøpsbilde. 4 Ønsket utvikling 4.1 Overordnet målsetting VR skal være en profesjonell innkjøpsorganisasjon som vektlegger økonomiske effektive anskaffelser med vekt på etiske normer, samfunnsansvar og miljø. 4.2 Kompetanse og ressurser Alle anskaffelser i VR skal foregå ihht til Lov og Forskrift om offentlige anskaffelser. For å sikre mest mulig effektiv ressursbruk og økonomistyring, må anskaffelsene gjennomføres på en effektiv og profesjonell måte og i samspill med leverandørmarkedet. For å oppnå dette, stilles det krav til kompetanse, ledelse og organisering av innkjøpsfunksjonen på alle nivå. Det er lønnsomt å styrke anskaffelsesarbeidet i kommunene. En styrkning vil styrke gjennomføringsevnen av alle aspekter i anskaffelsesfunksjonen. Det er stort kompetansebehov og behov for mer omfattende opplæring av alle som har definerte roller i anskaffelsesfunksjonen. I tillegg er det definert behov for økt kapasitet ved 10 Side137

138 VR Innkjøp. Her må en se ressurser i sammenheng med oppgaver. Økte og mer sammensatte utfordringer gir samtidig større behov for spesialisering. VR som en profesjonell innkjøpsorganisasjon som må ha fokus på etikk i anskaffelsesprosesser og i kontrakt med leverandører. Det må utformes etiske retningslinjer inneholdende korrupsjonsforebyggende tiltak i for alle kommuner. Det bør i alle anskaffelser foreligge krav til miljø samt etiske krav til aktører i markedet (leverandører). 4.3 Organisering og forankring Ledelsesforankring Utviklingen de senere år har vært preget av endringer i lovverket og sterkere fokus på anskaffelser. Dette har sammenheng med at det offentlige står for store verdier hva gjelder anskaffelser. Det å skape forståelse for viktigheten og å se betydningen av helheten innenfor anskaffelsesområdet er avgjørende for at kommunene skal kunne lykkes i sitt arbeide. Det må gjennom eksterne og interne prosesser settes et ledelsesmessig fokus på anskaffelsesområdet - det må sikres at innkjøpsfaget får nødvendig status og en god forankring i ledelsen og at forpliktelsene rundt anskaffelser innarbeides i lederavtaler. Offentlige anskaffelser er et ledelsesansvar Enhetlig anskaffelsesfunksjon Anskaffelsesfunksjonen skal være enhetlig og sikre at kommunene opptrer mest mulig samlet for å sikre effektiv håndtering av ulike krav. Dette fordrer en sentral koordinering og servicefunksjon med overordnet faglig ansvar i anskaffelsesfunksjonen. Innkjøp må ha riktig organisatorisk tilhørighet i virksomheten. En av utfordringene i et interkommunalt samarbeid er fragmenterte roller og til dels uoversiktlig arbeidsbilde. Den mest økonomisk gunstige løsningen for VR er å tilrettelegge for en organisering med en overordnet innkjøpsavdeling for alle anskaffelser i VR. Samarbeid, felles målsetting og bruk felles anskaffelsesprosesser og kontroll/ oppfølgingsprosesser vil gi kommunene en sterkere styring og kontroll innenfor anskaffelsesområdet. I tråd med dette legges det opp til at VR Innkjøp får ansvar med hensyn til implementering og oppfølging av tiltak i anskaffelsesstrategien. Anbudsnemda må være et aktivt råd med faste møter. Anbudsnemden skal implementere og følge opp strategitiltak sammen i samarbeid med VR Innkjøp. Anbudsnemda ledes av VR Innkjøp Brukerinvolvering i avtaler Det er ønskelig med mer brukerinvolvering av anskaffelsesavtalene som igjen gir økt kvalitet på den totale anskaffelsesfunksjonen. Faste brukerråd opprettes for flest mulig vare- og tjenestekategorier. 11 Side138

139 Brukerrådene bistår VR Innkjøp med å sikre at reelle anskaffelsesbehov blir ivaretatt gjennom avtaleprosesser og avtaleoppfølging Roller og fullmakter Arbeidsdeling og spesialisering I en kompleks organisasjon vil det ikke være formålstjenlig at alle skal ha lik og kompetanse på alle områder og kunne utføre alle oppgaver like godt. Det er derfor behov for utvikling av mer definerte roller innen anskaffelsesfunksjonen med tilhørende fullmaktsforhold og kompetansekrav Formalisering av roller og struktur En formalisert struktur over fullmakter og beløpsgrenser vil gi bedre kontroll og etterprøvbarhet. Fullmakter i kommunene må systematiseres. I forbindelse med innføring av e-handel må alle som har rettigheter til å godkjenne en bestilling ha en fullmakt i tråd med kommunenes attestasjon og anvisningsreglement Bestillinger og mandater Ved anskaffelser over EØS terskelverdi bør det foreligge en formell bestilling der viktige avklaringer både i forhold til politisk forankring, behov, marked, gjennomføring av konkurranse, samfunnshensyn og fremtidig eierskap til kontrakten er fastsatt. Ved alle anskaffelser over EØS terskelverdi er det behov for at det lages et mandat som undertegnes av virksomhetsleder. Mandatet skal utarbeides etter mal og registreres under saksnummer i sak og arkivsystem Innkjøpsrådgivere Sentrale innkjøpsrådgivere bør inneha tung anskaffelsesfaglig kompetanse. Herunder prosessuell-, juridisk og prosjektlederkompetanse Avtaleeier Rollen som avtaleeier må tydeliggjøres for alle avtaler. Dette for å sikre god styring, utvikling og kontraktsoppfølging i samsvar med kommunenes kjerneoppgaver. Ansvar i anskaffelsesprosesser er knyttet til den enkeltes ledelsesmessige ansvar for budsjett og handlingsprogram 12 Side139

140 4.4 Prosesser Ensartet gjennomføring av anskaffelser. En profesjonell innkjøpsorganisasjon fordrer en ensartet gjennomføring av alle anskaffelser i organisasjonen. Dette oppnås gjennom fokus på kompetanse blant innkjøpere, men også ved å ha felles maler og prosedyrer for alle anskaffelser. Prosedyrer og maler for alle deler av anskaffelsesprosessen må utarbeides og skal ligge i virksomhetens kvalitetssystem. Disse malene og prosedyrene skal være retningsgivende for alt arbeid innenfor anskaffelser i VR Færre leverandører. Det vil være effektiviserende å redusere antallet leverandører til kommunene. Samtidig bør antall leverandører som kommunene har avtale med økes Flere felles rammeavtaler Bruk av rammeavtaler er en effektiv måte for anskaffelsesfunksjonen å innrette seg der lignende anskaffelser av et vist volum skal gjentas over tid. Regelverket forutsetter at slike anskaffelser blir sett i sammenheng og fordrer derfor ellers at bruk av tunge prosedyrer gjentas av den enkelte innkjøper. Rammeavtaler sikrer at anskaffelsen blir mer effektiv for den enkelte innkjøperen for kommunen som helhet ved at Regelverket for anskaffelsen blir fulgt Leverandøren tilfredsstiller grunnleggende krav Miljøkrav og andre samfunnskrav blir vurdert og inntatt Kvalitativ gode produkter- livsløpsbetraktninger Volumfordeler oppnås Tilpasset servicenivå Betalingsbetingelser og andre vilkår er fastsatt Reduserer antall leverandører Etiske krav og internkontroll er lettere å håndtere Innretning på avtaler bør derfor gå i retning av at det inngås enda flere overgripende avtaler sentralt som gir større dekning av behovet for flere vare- og tjenestekategorier. Dette bør innrettes med eneleverandører så langt som mulig. For enkelte kategorier må det allikevel suppleres med parallelle avtaler for å sikre blant annet leveringsdyktighet. Hvorvidt det etterspørres store leverandører med bredt leveranseaspekter må vurderes for hvert område. Å bruke mindre nisjeleverandører kan også gi fordeler med innsyn i behovstilpasning, kompetanse og betingelser. I tillegg bidrar slike avtaler til å sikre et mangfold og en fungerende konkurranse i markedet. 13 Side140

141 4.5 Teknologi Elektronisk støtte i hele anskaffelsesprosessen Det skal tas i bruk verktøy for håndtering av alle faser i anskaffelsesprosessene E-handel skal være et prioritert område. Både fordi dette er en del av vår digitaliserte hverdag, men også fordi dette effektiviserer innkjøpsarbeidet Alle avtaler samles på et sted Alle avtaler om anskaffelser bør samles på et sted og administreres i eksisterende sentralt kontraktsadministrasjonssystem. VR Innkjøp er systemeier og hovedbruker av systemet. Det vurderes å utvikle systembruken ved at flere brukergrupper inkluderes. Det skal ligge en ajour avtaleoversikt over alle regionens avtaler på VR Intranett Maler og verktøy Beste praksis nedfelles i tilpassede obligatoriske maler og hjelpeverktøy som gjøres tilgjengelig for innkjøpere gjennom Intranettet / kvalitetssystem. 4.6 Samfunnsansvar Leverandørutvikling er samspill mellom offentlige aktører og leverandører, hvor det offentlige tilrettelegger anskaffelsesprosesser som kan utfordre og utvikle leverandørmarkedet. Dette bidrar til mer kostnadseffektive anskaffelser, næringsutvikling og innovasjon. Det er viktig å få til en aktiv leverandørutvikling. Gevinsten vil være bedre utnyttelse av kommunenes ressurser, mer konkurransedyktig næringsliv, samt at en oppnår en helhetlig holdning til leverandørutvikling. Fokus på dette vil støtte opp under at VR fremstår som en profesjonell og krevende kunde og derigjennom bidrar til godt omdømme. VR skal ha fokus på innovative anskaffelser. For å utfordre og stimulere til best mulig løsninger for å dekke kommunenes behov, må det være fokus på innovasjon som metode i anskaffelsesarbeidet. 4.7 Styring, oppfølging og internkontroll Lederansvar må måles Styring og oppfølging av anskaffelser er lederansvar. Det er derfor viktig at dette synliggjøres i styringssystemene. Kjennskap til offentlige anskaffelser, kvalitetssystemets prosedyrer for anskaffelser i VR samt samarbeidsavtale settes som eget pkt i lederavtale. I tillegg bør det utvikles enkle universelle nøkkeltall for anskaffelsesfunksjonen og implementere dette i 14 Side141

142 øvrig rapportering. Etablert av en formalisert kontroll av lojalitet til inngåtte rammeavtaler kan være et slikt nøkkeltall Avtaleoppfølging Det er ikke tilstrekkelig at det inngås gode avtaler. Gjennom god og aktiv oppfølging sikres det at avtalte vilkår i rammeavtaler og andre leveranser følges opp, og at gode avtalerelasjoner kan bli enda bedre Internkontroll i flere nivåer For å sikre effektiv og samtidig etisk god anskaffelsesfunksjon må egenkontroll og internkontroll utvikles og følges opp. Det må i rutinene her skilles mellom ulike former for anskaffelser. Egenkontrollen er virksomhetens løpende driftsansvar, mens internkontrollen er organisasjonens felles lederansvar. Internkontroll og egenkontroll må være dokumenterte prosedyrer i kvalitetssystem. Det vil være behov for enkle rutiner for oppfølging av enkeltkjøp og kjøp på rammeavtaler. Oppfølging av prosjektkjøp/ investeringer og oppfølging av rammeavtaler for varer og støttetjenester krever noe mer formaliserte prosedyrer. Oppfølging av ekstern utsatt tjenesteproduksjon vil være det mest omfattende nivået og vil kreve dedikert faglig oppfølging. For alle typer av anskaffelser er det viktig at eierskap og oppfølging er klart og entydig Prosedyrer for oppfølging må være dokumenterte prosedyrer i kvalitetssystem. 15 Side142

143 5. Innkjøpspolitikk og strategiske veivalg 5.1 Overordnet målsetting Anskaffelser i VR skal være juridisk korrekte, formålseffektive, kostnadseffektive og samfunnsansvarlige. Virksomhetenes gjennomføring av den enkelte anskaffelsesprosess skal stå i forhold til behovets omfang og vesentlighet. Det er leders ansvar å sikre at gjeldende lover og regler, inkludert etiske retningslinjer, følges på alle nivåer i egen virksomhet. Hovedmål: VR skal være en profesjonell innkjøpsorganisasjon som vektlegger økonomiske effektive anskaffelser med vekt på etiske normer, samfunnsansvar og miljø. 5.2 Delmål Delmålene gjenspeiler hovedmålet og er som følger: Delmål 1: Anskaffelser skal skje i henhold til gjeldene lover og regler. Delmål 2: Anskaffelser skal være organisert med klare ansvarslinjer og kontrollmekanismer. Delmål 3:VR skal ha en enhetlig, effektiv anskaffelsesfunksjon med fokus på kvalitet og etterprøvbarhet. Delmål 4: Teknologi utnyttes og utvikles for mest mulig effektiv anskaffelsesfunksjon. Delmål 5: Anskaffelser skal utføres med vekt på samfunnsansvar og innovasjon. Under hvert delmål følger strategiske føringer og hovedtiltak for regionens arbeid med å nå målene. Eget arbeidsverktøy for tiltak, ansvarlig og tidsbruk er utarbeidet. Delmål 1: Kompetanse og kapasitet Anskaffelser i VR skal skje i henhold til gjeldene lover og regler. Strategiske føringer: Alle anskaffelser skal være ihht til lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Alle anskaffelser skal skje ihht til etiske retningslinjer for anskaffelser. Alle som utfører anskaffelser skal ha kompetanse og kapasitet som samsvarer med ansvarsområder og roller. 16 Side143

144 Kommunene skal ha egne interne kontrollsystem for å forebygge muligheter for korrupsjon og mislighold. Folkevalgte skal være kjent med - og bruke sitt handlingsrom i anskaffelsesprosesser Tiltak: Alle anskaffelser over kr skal gjennomføres av kompetente innkjøpere. Det foretas en kartlegging av innkjøpsfaglig kompetanse i VR. Denne må sees i sammenheng med definerte roller i anskaffelsesprosessen VR herunder VR Innkjøp skal videreutvikle differensierte kompetansehevingstiltak rettet mot ulike roller og ansvarsområder. VR Innkjøp skal legge til rette for nettverksbygging og erfaringsutveksling innenfor innkjøpområdet, både internt i kommunen og eksternt. Det gjennomføres årlig gjennomgang av de etiske retningslinjene for anskaffelser AU i samarbeid med VR Innkjøp gjennomgår 1 gang årlig tilrettelegging og oppfølging av innkjøpspolitikk, anskaffelsesstrategi og handlingsplan / tiltak. VR Innkjøps ressurser må vurderes styrket i tråd med oppgavene som inngår i innkjøpspolitikken/ anskaffelsesstrategien Delmål 2: Organisering og forankring Anskaffelser i VR skal være organisert med klare ansvarslinjer og kontrollmekanismer. Strategiske føringer: Offentlige anskaffelser er et lederansvar. Kjennskap til offentlige anskaffelser, VRs anskaffelsesstrategi samt samhandlingsavtale for Innkjøp i VR skal inngå i lederavtale. Roller og beløpsgrenser skal være forankret i arkiverte fullmaktstrukturer. Kommunene skal utføre egenkontroll av anskaffelser. Årlig internkontroll av anskaffelser. Tiltak: Opplæring i anskaffelser skal inngå i lokale og sentrale lederopplæringsprogrammer. Anbudsnemda bistår virksomhetene i en grundigere gjennomgang av deres innkjøpsvirksomhet og organisering av denne. Alle kommuner skal ha en skriftlig, journalført og arkivert fullstendig oversikt over roller (anvisere med stedfortredere, attestanter og bestillere). VR Innkjøp utvikler kontrollsystem for internkontroll av offentlige anskaffelser. Kommunene skal utarbeide en samlet oversikt over roller (bestillere/attestanter og anvisere) Skille mellom VR Innkjøp og bygg/anlegg /teknisk/eiendom defineres. Innføring og bruk av e-handel 17 Side144

145 Delmål 3: Prosesser VR skal ha en enhetlig, effektiv anskaffelsesfunksjon med fokus på kvalitet og etterprøvbarhet. Strategiske føringer: Anskaffelser skal være et strategisk virkemiddel for å nå kommunenes målsetninger. VR Innkjøp skal forvalte den virksomhetsovergripende porteføljen av rammeavtaler ihht til samarbeidsavtale. Virksomheter skal planlegge sine anskaffelser på lang sikt, herunder kartlegge framtidige behov og hva virksomheten trenger av ressurser og kompetanse ved framtidige anskaffelser. Innkjøpsanslyser skal avdekke hvor det kjøpes uten/ utenfor avtale. Brudd på avtalelojalitet og kjøp utenfor avtale rapporteres til overordnet administrativ ledelse som følger opp med tiltak. Kvalitetssystemet er det prefererte verktøy for maler og prosedyrer for anskaffelser i VR. Oversikt over alle inngåtte avtaler og avtaleansvarlige skal ligge på Intranett Standardkontrakter benyttes for å sikre gjennomtenkte og balanserte kontraktsvilkår som er kjent i leverandørmarkedet. Stordriftsfordeler benyttes for å effektivisere og standardisere anskaffelser og innkjøp. Innføring og bruk av e-handel Tiltak: Ved behovsmeldinger skal VR Innkjøp prioritere å koordinere innmeldte behov for å sikre god ressursbruk og effektiv konkurranseeksponering. VR Innkjøp skal tilby opplæring og rådgivning i planlegging av anskaffelser og prosesser. VR innkjøp skal gjennom årlig innkjøpsanalyse avdekke områder hvor det kjøpes utenfor/ uten avtaler. Prosedyrer og maler for anskaffelser legges inn i VRs kvalitetssystem. Intranettsidene utvikles og forbedres Det utvikles en «innkjøpshjelp» på Intranett hvor virksomheten kan sende inn forespørsler Utarbeide rutiner for innkjøpsanalyse / kontroll Det skal etableres faste rutiner i VR kvalitetssystem for oppfølging av kontrakter/avtaler. VR Innkjøp har ansvar for at det blir foretatt nødvendig revisjon av kommunens standardkontrakter. Det etableres et formelt samarbeid med Midt-Trøndelagskommunene. Innkjøpenheten skal delta i eksisterende faglige nettverk hos andre offentlige aktører i Midt-Norge, samt landsdekkende faglige nettverk. Kommunene kan delta i anbudskonkurranser med større naturlige samarbeidsparter, der det finnes landsomfattende leverandører - så fremt dette ikke er markedsødeleggende VR Innkjøp skal bidra til samarbeid med INVEST, Innherred samkommune, NTFK, STFK og andre der dette er hensiktsmessig så fremt dette ikke er markedsødeleggende. 18 Side145

146 VR Innkjøp s ressurser må vurderes styrket i tråd med oppgavene som inngår i innkjøpspolitikken/ anskaffelsesstrategien Delmål 4: Teknologi Teknologi utnyttes og utvikles for mest mulig effektiv anskaffelsesfunksjon i VR. Strategiske føringer Innføring av e-handelsløsning integrert med økonomisystem Alle avtaler om anskaffelser skal administreres i sentralt kontraktadministrasjonssystem (VISMA). Det skal foretas fakturakontroll ned på fakturalinje Det skal benyttes e-læring ved opplæring Tiltak: Implementering av e-handel og elektronisk faktura. 95 % av alle fakturaer skal være e- faktura innen utgangen av Verktøy for e-læring utvikles Elektroniske verktøy for fakturakontroll utvikles / anskaffes. Delmål 5: Samfunnsansvar Anskaffelser i VR skal utføres med vekt på samfunnsansvar og innovasjon. Strategiske føringer: VR skal delta i nettverk og fora som har til formål å arbeide for økt samfunnsansvar i offentlig og privat sektor. Miljø skal vektlegges i den grad dette er målbart og hensiktsmessig for den enkelte anskaffelse. Metodikken innovative anskaffelser skal benyttes når dette er hensiktsmessig. VR skal gjennomføre kontroll av leverandørenes produksjonskjede/distribusjonskjede der det er hensiktsmessig. VR skal stille etiske krav til tilbydere i alle anbudskonkurranser. Tiltak: Ved utarbeidelse av skal krav i maler for anskaffelser skal samfunnsansvar og innovasjon hensyntas VR Innkjøp skal delta i leverandørutviklingsprogram VR Innkjøp skal delta i innovativ handling VR innkjøps skal delta i pilotprosjekt i regi av KS/ DIFI 19 Side146

147 6. Oppfølging av strategien Anskaffelsesstrategien gjennomgås av anbudsnemd og status på tiltak presenteres for AU an gang pr år. 20 Side147

148 ETISKE RETINGSLINJER FOR ANSKAFFELSER I VÆRNESREGIONEN Formål Etiske retningslinjer for Værnesregionen skal bidra til at Værnesregionen opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunns-tjenlig måte, samt forebygge uetisk adferd og korrupsjon i forbindelse med anskaffelser. De etiske retningslinjene ivaretar anbefalinger fra myndighetene om miljø- og samfunnsansvar i offentlig innkjøp, herunder Regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar, samt de forpliktelser Værnesregionen har påtatt seg gjennom medlemskapet i organisasjon «Grønt Punkt» Kravene i Værnesregionens etiske retningslinjer for innkjøp er minimumskrav. Alle skal følge lover, forskrifter, rundskriv, relevante bransjeetiske regler og interne regler som gjelder for Værnesregionen. Alle som gjør innkjøp på vegne av Værnesregionen, er forpliktet til å sette seg inn i Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter. Krav og forventninger til den enkelte ansatte Alle ansatte i Værnesregionen (Tydal, Selbu, Malvik, Frosta, Stjørdal og Tydal) skal når de gjør innkjøp på Værnesregionen sine vegne opptre i tråd med god forretnings- og forvaltningsskikk, i henhold til gjeldende lovverk og allmenne etiske normer. Gjennom Værnesregionens anskaffelser skal den enkelte bidra til økt verdiskapning for Værnesregionen og samfunnet forøvrig. De etiske retningslinjene omhandler Værnesregionenes interne forhold i anskaffelses-prosessen, samt forholdet til leverandører og øvrige deler av samfunnet. Bruk av stilling Ansatte må ikke bruke sin stilling til personlig gevinst, men ved sine handlemåter opprettholde og heve respekten for sin stilling og dermed gi et godt inntrykk av Værnesregionen. Den enkelte skal opptre med stor integritet. Inhabilitet Værnesregionens ansatte skal ikke søke å oppnå fordeler for seg selv eller nærstående personer som gjør at det kan stilles spørsmål ved deres integritet. Værnesregionens ansatte kan heller ikke i den forberedende fasen ta del i eller søke å påvirke en anskaffelse, gjennom beskrivelser og beslutninger av et anskaffelsesbehov som kan oppfattes som, eller forårsake en interessekonflikt. Det kan gjelde en personlig interesse i anskaffelsen, økonomisk eller på annen måte, direkte eller ved nærstående personer. Ansatte må ikke ta del i eller påvirke anskaffelser til Værnesregionen fra eget eller nærstående personers firma. Hvis innkjøp planlegges gjort fra firma hvor innkjøper vet at Værnesregionenansatte har interesser, skal den enkelte fratre anskaffelses-prosessen, samt informere nærmeste overordnede om forholdet. 1 Side148

149 Hvis personlige interesser kan påvirke avgjørelsen i en sak som en har faglig ansvar for, eller at andre med rimelig grunn kan anse dette som sannsynlig, skal saken fremlegges for Værnesregionen Innkjøp og nærmeste leder for å få avgjort spørsmålet om inhabilitet. Forretningsomgang og sosialt samvær Moderate former for gjestfrihet og sosialt samvær hører med til høflig forretningsomgang. Graden av slik oppmerksomhet må imidlertid ikke utvikles slik at den påvirker beslutnings-prosessen, eller kan gi andre grunn til å tro det. Gaver og andre ytelser Ansatte må ikke for seg selv eller andre motta gaver, provisjon, tjeneste eller annen ytelse. Reiser i tjenesten Når leverandører og næringslivet for øvrig tilbyr besøk i private bedrifter, reiser til utstillinger o.l., er det en forutsetning at kommunen dekker utgiftene til reise og opphold. Reiser skal alltid godkjennes av overordnet leder. Privat bruk av rammeavtaler Rammeavtaler med leverandører om levering av varer og tjenester til Værnesregionen skal ikke brukes av ansatte til privat bruk. Ovenstående gjelder også medarbeidernes nærstående dersom fordelen må antas å ha sin bakgrunn i den tilsattes ansettelsesforhold i Værnesregionen. Fortrolig og riktig informasjon Fortrolige opplysninger som mottas i forbindelse med tjenesteforhold skal respekteres og ikke brukes til personlig vinning. Informasjon som er mottatt fra markedet om tilbud og tilbydere skal behandles konfidensielt og ikke misbrukes for eksempel ovenfor konkurrerende tilbydere. Lovens krav om at innkjøpere skal opptre i samsvar med god forretningsskikk og ha høy forretningsetisk standard og opptre med stor integritet gjelder uten unntak. Krav og forventninger til leverandører Værnesregionens leverandører skal overholde Værnesregionens etiske retningslinjer, relevant nasjonalt lovgivning og internasjonale anerkjente konvensjoner. Leveranser til Værnesregionen skal være forenlige i forhold til kravene nedenfor. Kravene angir minimumsstandarder. I tilfeller hvor internasjonale anerkjente standarder og konvensjoner og nasjonal lovgivning og regelverk omhandler samme tema, skal den høyeste standarden alltid gjelde, så langt dette er innenfor gjeldende lands lovgivning. Miljø Leverandøren skal overholde relevante nasjonale og internasjonale miljøstandarder. Leverandøren skal alltid følge føre var-prinsippet knyttet til forurensning, miljørisiko pga andre miljø-og klimautfordringer. I tillegg skal leverandøren fremme en egen ansvarlig miljøpolicy og bidra til bruk av 2 Side149

150 miljøvennlig teknologi, herunder minimering av egne utslipp, samt arbeide med utvikling av egen klimasatsing. Menneskerettigheter Leverandøren skal respektere internasjonale anerkjente menneskerettigheter. Leverandøren skal respektere verdighet, personvern og personlige rettigheter for alle mennesker. Standarder i arbeidslivet Organisasjonsfrihet og rett til kollektive forhandlinger Leverandøren skal sikre og anerkjenne retten til organisasjonsfrihet og legge til rette for kollektive forhandlinger dersom en vesentlig del av arbeidstakerne er enige om dette. Leverandøren skal legge til rette for at fagforeninger og medlemmer fritt kan utføre sine funksjoner på arbeidsplassen. I de tilfeller hvor organisasjonsfrihet og kollektive lønnsforhandlinger er begrenset av nasjonal lovgivning, skal leverandøren tillate ansatte fritt å velge sine egne representanter innenfor det rommet som lovgivningen tillater. Tvangsarbeid Leverandøren skal ikke benytte noen form for tvang i ansettelses- eller arbeidsforhold. Alle ansatte skal stå fritt til å avslutte arbeidsforholdet etter å ha meddelt leverandøren dette i henhold til inngått arbeidsavtale. Leverandøren skal sikre at arbeidsforholdet er basert på frivillighet og uten noen form for trusler. Barnearbeid Leverandøren skal være spesielt varsom i forhold til forekomster av barnearbeid. Barn under 15 år eller i skolepliktig alder skal ikke utføre arbeid som kan være til skade for deres utdanning. Dersom leverandøren allerede har et slikt barnearbeid skal det jobbes med en snarlig utfasing. Diskriminering Leverandøren skal forby direkte eller indirekte diskriminering basert på etnisk tilhørighet, religion, alder, uførhet, ekteskapsstatus, seksuell orientering, fagforeningstilhørighet, politisk tilhørighet og fremme likestilling i ansettelses-forhold. Ansettelsesforhold Leverandøren skal utbetale godtgjørelser som møter enhver nasjonal lovmessig standard for minimumslønn. Lønnen skal være avtalefestet og utbetales den ansatte til avtalt tid. Arbeidsretten og arbeidslovgivningen i landet der produksjonen finner sted skal etterleves. Leverandøren skal sikre at lovpålagte arbeidstidsbestemmelser overholdes og at alle ansatte mottar arbeidskontrakter som beskriver arbeidsforholdet på et språk den ansatte forstår. Helse, miljø og sikkerhet Leverandøren skal sikre at de ansatte har et sunt og sikkert arbeidsmiljø i samsvar med internasjonalt anerkjente standarder og nasjonal lovgivning. Leverandøren skal kontrollere yrkesrisiko og etablere tiltak for å forhindre ulykker og yrkesmessige skader eller sykdommer, herunder tegne lovpålagte 3 Side150

151 forsikringer. Leverandøren skal tilby regelmessig opplæring for å sikre at ansatte har tilfredsstillende kompetanse knyttet til helse- og sikkerhetsspørsmål. For øvrig skal leverandøren følge frem-forhandlede avtaler og konvensjoner jfr. ILO-konvensjonene. Korrupsjon og andre uetiske og ulovlige forretningsmetoder Integritet Leverandøren skal i alle sine forhold til Værnesregionen opptre med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Leverandøren skal overholde lover og regler knyttet til bestikkelser, korrupsjon, bedrageri og all annen form for uetisk eller ulovlig forretningsvirksomhet. Det er naturlig at det utvikles relasjoner mellom ansatte hos Værnesregionen og leverandør ved langvarige avtaleforhold. Disse relasjonene må ikke påvirke beslutninger ved fremtidige anskaffelser. Det må utvises særskilt aktsomhet før og under en anskaffelsesprosess. Lån av utstyr Alle som handler på vegne av Værnesregionen plikter å utvise stor forsiktighet ved tilbud om lån av utstyr fra leverandør. En låneavtale må ikke bryte med andre inngåtte innkjøpsavtaler eller være en utilbørlig fordel som påvirker beslutninger ved framtidige eller relaterte anskaffelser. Det skal alltid medtas forhold om lån av utstyr i konkurransedokumentene og i anskaffelsesprotokoll. Eventuelle økonomiske og andre relevante konsekvenser må alltid vurderes før avtale om lån inngås. Uetisk adferd, smøring og korrupsjon Påvirkningshandel er straffbart. Med påvirkningshandel menes en som for seg selv eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utføringen av stilling, verv eller oppdrag, eller gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utføringen av stilling, verv eller oppdrag. Korrupsjon og påvirkningshandel er straffbart i henhold til straffeloven. Både enkeltindividet og foretaket kan straffes med fengsel eller bøter. Uetisk adferd omfatter ikke bare materielle gjenstander, men også andre fordeler, som for eksempel personlige rabatter ved kjøp av varer og tjenester eller utlån av utstyr uten vederlag til privat bruk. Konkurranse Leverandøren skal ikke forårsake eller være en del av brudd på konkurranselovgivningen som ulovlig prissamarbeid, ulovlig markeds-samarbeid eller annen form for adferd som medfører brudd på konkurranselovgivningen. Det er viktig å opptre med stor varsomhet i forsknings- og utviklingsprosjekter for å unngå at håndteringen av prosjektene blir sammen-blandet med eventuelle senere anskaffelser. Erfaringene fra slike prosjekter kan brukes i utformingen av spesifikasjoner for ordinære anbud, men leverandørene fra utviklings-prosjektene kan da ikke trekkes inn på en måte som diskriminerer, fører til brudd på likehandlingsprinsippet eller på annen måte begrenser eller utelukker reel konkurranse. 4 Side151

152 Oppfølging og sanksjoner Leverandøren er forpliktet til å etterkomme de krav og forordninger som fremkommer i Værnesregionens etiske retningslinjer for anskaffelser, samt bidra til etterlevelse hos eventuelle underleverandører. Værnesregionen kan kreve dette arbeidet dokumentert gjennom, egenerklæring fra leverandør, oppfølgingsmøter eller en egen uavhengig tredjeparts kontroll. Leverandøren kan selv velge å dokumentere oppfølging av kravene gjennom en relevant og godkjent sertifiseringsordning. Værnesregionen forbeholder seg retten til å gjennomføre anmeldte eller uanmeldte kontroller. Ved gjentatte brudd eller ved grove brudd på etiske retningslinjer, vil alltid være og ansees som vesentlig mislighold av kontraktsforholdet. Ved manglende utbedring av mislighold vil Værnesregionen kreve dagbøter med mindre leverandøren kan dokumentere at han ikke kan ansvarliggjøres for misligholdet. Dagbøter settes til 0,1 % av kontraktsummen. Dagbøtene kan samlet ikke overstige 10 % av den totale kontraktsummen. Ved vesentlige brudd på bestemmelsene i disse retningslinjene kan Værnesregionen heve kontrakten. Ved vurdering om vesentlighetskravet er oppfylt skal så vel økonomiske tap som tap eller risiko for tap av omdømme legges til grunn. 5 Side152