OFRER IKKE AFP SIDE 8. Hundreåring fratatt nattevakt 14 Robotene kommer! 16 Stopper alkotesting 28 Ikke bare paroler 36

Transkript

1 Forsidefoto: Bente Bjercke < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK OFRER IKKE AFP SIDE 8 For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 3 mars 2008 Hundreåring fratatt nattevakt 14 Robotene kommer! 16 Stopper alkotesting 28 Ikke bare paroler 36 >

2 INNHOLD > 8 TEMA: Tariffoppgjøret 8 Gir ikke slipp på AFP 10 Retten til heltid viktigst 12 Nei til dyrere pensjon 14 Hundreåring fratatt nattevakt 16 Robotene kommer! 20 PORTRETTET: Tida det tar SAMFERDSEL OG TEKNISK 36 FOTOREPORTASJEN: Ikke bare paroler 42 Den store vandringen 50 Et klokt valg for framtida Foto: Dag G. Nordsveen FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 34 Seksjonslederen 45 Debatt 48 KRONIKK: Den som intet våger Oss 54 Kryssord 55 Tegneserie og Petit 58 JOBBLIV: Sprenger rammer Foto: Marit Bendz Fra øst til vest Håndverkere og kremmere fra tidligere sovjetstater drar vestover på jakt etter bedre betalte jobber. I verste fall hindrer mangelen på kvalifisert arbeidskraft vekst i landene de forlater. 42 > Tilbake til kommunen Det politiske flertallet i Trondheim ønsker å ta renovasjonen tilbake som en kommunal tjeneste. Men ingen vet ennå hva som vil skje med aksjeselskapet som i dag håndterer næringsavfallet i kommunen. 30 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon ISSN MILJØMERKET Trykksak ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Vegard Velle 2 < Fagbladet 3/2008

3 LEDER Torbjørn Løkken Den tidligere verdensmesteren vet det tar tid å bli rusfri, og han tar derfor kraftig til motmæle mot dem som ønsker å konkurranseutsette og kutte ned på behandlingstida i rusomsorgen. TEMA 20 > Foto: Greg Rødland Buick Foto: Bente Bjercke Tragisk amatørskap Sakene til alvorleg sjuke og uføre vert ikkje handsama på Nav-kontora innan rimeleg tid. Dermed står dei på bar bakke utan inntekt når sjukmeldingstida er omme. Mykje av årsaka skuldast at dei tilsette er overarbeidde. Saksmengda veks dei over hovudet, samstundes som dei sit midt oppe i den største omstillingsprosessen i offentleg verksemd vi har hatt her i landet. Meir enn tilsette skal organiserast inn i nye oppgåver og nye rutinar saman med nye kollegaer, på heilt nye kontor og heilt nye sjefar. Sivilombodet har no kome med kraftig kritikk av Nav «I møte med Nav er det mange som kjenner seg mistenkte og handsama med manglande respekt.» AFP-oppgjøret Oslo Sporveiers Arbeiderforening er klare til å kjempe for AFP. Jeg er villig til å streike for å beholde dagens AFP-ordning. På kollegaene mine ser jeg at armer og skuldre ryker på grunn av slitasjeskader. Da må man ha muligheten til å kunne gå av ved fylte 62 år, sier mekaniker Erik Dahl som er avbildet på forsida. 8 > LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo for slett handsaming av brukarar og tenestemottakarar. Verst går det ut over kronisk sjuke med krevjande somatiske lidingar, funksjonshemma og dei som slit psykiske. Dei tilsette må tole kritikk for at dei ikkje møter brukarane på ein «verdig måte». Dei har ikkje naudsynt kompetanse, og dei meistrar ikkje det tverrfaglege samarbeidet. Mange av klagarane har sikkert rett. I møte med Nav er det mange som kjenner seg umenneskeleggjorde, mistenkte og handsama med manglande respekt. Samstundes er det slik at stor arbeidsmengde, ulike lønssystem, ulike kulturar, ulik fagleg ståstad og ulike måtar å arbeide på har gjort kulturbygginga vanskeleg. Næringslivet kan ikkje vitne om særleg mange vellukka fusjonar, men har mange gode røynsler om kva som kan verte mislukka. Dei tilsette sine organisasjonar åtvare mot at manglande kultursmelting og dårleg kommunikasjon kunne lage store vanskar for heile Nav-reforma. Difor bad dei om meir pengar til omstillingsprosessen. Det ville ikkje Bjarne Håkon Hanssen gje, og no er det krise. Politikarane og leiinga i Nav må definere realistiske mål for dei tilsette og få på plass dei naudsynte ressursane til gjennomføringa. I tillegg må det gjennomførast ei truverdig kulturbygging og utvikling av det tverrfaglege samarbeidet. Alternativet er at heile Nav bryt saman. JOHNNY DAUGSTAD ANSV. REDAKTØR Fagbladet 3/2008 < 3

4 NYTT < SIT-DOWN GA ARBEIDSAVTALE 13 latviere har fått arbeidsavtale etter en sit-down i slutten av februar og hjelp fra Oslo Bygningsarbeiderforening. De har blitt presset av arbeidsgiver til å jobbe som enkeltmannsforetak. < STEMMERETT FOR 16-ÅRINGER? AUF mener det er fint at kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa vurderer å la 16-åringer få stemmerett ved kommunevalg, ifølge nestleder Eskil Pedersen. < LO-KONFERANSE OM SAMFERDSEL Statsrådene Liv Signe Navarsete og Helga Pedersen innleder når LO inviterer til samferdselspolitisk konferanse tirsdag 22. april. < MEDLEMMER STRØMMER TIL Fagforbundet har aldri hatt så mange innmeldinger i februar måned tidligere. Det er nå medlemmer totalt, hvorav yrkesaktive. Begge tall er ny rekord. < ETISK ARBEIDSLIV Arbeidstilsynet iverksetter en kampanje mot sosial dumping for å skape et mer etisk arbeidsliv. Blant tiltakene er informasjon for å skape holdninger som forebygger at utenlandsk arbeidskraft får vilkår som strider mot kjørereglene i det norske arbeidslivet. < IKKE REGIONER Regjeringen ønsker ikke å gå videre med planene om å la regioner erstatte dagens fylker. Jeg ser ikke grunnlag for å tegne noe nytt norgeskart, uttaler kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa til NTB. Streik ved Sentrum røntgen Det er en skam at arbeidsgiver Are Løken, som hvert år stapper tre millioner kroner i egen lomme, ikke kan unne de ansatte en skikkelig tariffavtale, sier LOleder Rolf Bersås i Stavanger. Pasientmedarbeiderne ved Sentrum Røntgeninstitutt er i skrivende stund inne i sin tredje streikeuke for å få ordnede lønns- og arbeidsforhold med AFP. Her opplever vi at kolleger blir satt til streikebryterarbeid. Ledelsen flyr til og med inn folk fra Oslo for å utføre streikerammet arbeid, opplyser Dagrunn Løvik, tillitsvalgt for de 25 fagforbundsmedlemmene som er tatt ut i streik i Stavanger, Bergen og Trondheim. Ta bilder med mobilkamera eller vanlig digitalt kamera og vinn et gavekort på en reise til 5000 kroner. AVTALE: Selv med bonus ligger vi under minstelønn, forteller tillitsvalgt Dagrunn Løvik (t.v.) og kolleger ved Sentrum røntgen. Bred støtte Hun framholder at de streikende møter et vell av sympati fra forbipasserende, fra folk som jobber i bygget og ikke minst fra fagorganiserte i byen. Dagrunn Løvik og ivrige streikevakter er glad for fanemarkeringen 3. mars til støtte for kravet om tariffavtale, at politikerne engasjerer seg og for humorist Per Inge Torkildsen som tok arbeidsgiver på kornet: Are Løken tilhører en utdøende rase, og passer på museum sammen med dinosaurene som ikke klarte å tilpasse seg. I vår tid er tariffavtale en selvfølgelig rettighet! Stå på. Dette skal vi vinne! sa Torkildsen til rungende applaus. Vinn reise i vår fotokonkurranse Et vennlig smil? En god samtale? En ekstrarunde slik at folk ikke sklir på islagte fortau? En uventet vaffelplate? En ekstra telefon for å kunne svare på et spørsmål? En engasjert tverrfaglig diskusjon? En skikkelig fin dag på jobb? Fagforbundet er opptatt av å fremme kvalitet i tjenestene. Du er med på å skape denne kvaliteten hver dag. Fotografer kvaliteten. Det beste bildet vinner en reise til 5000 kroner og de nest beste vinner flakslodd. Send bildene på e-post til Husavtale Arbeidsgiver Are Løken forsvarer seg med at Røntgeninstituttet har en lokal tariffavtale som er bedre enn en tariffavtale med AFP. Det tilbakeviser de streikende pasientmedarbeiderne. Selv med bonus har vi ligget under minstelønn. Vi vil heller ha medbestemmelsesrett og tariffavtale med garantert lønn, i stedet for en usikker bonus der arbeidsgiver trekker i bonusen ved sykefravær, sier Dagrunn Løvik til Fagbladet. Støtten vokser EL & IT Forbundet nekter å reparere heis og elektrisk anlegg på Sentrum Røntgeninstitutt så lenge det pågår en lovlig streik Fagforbundets fylkesforening i Rogaland oppfordrer alle til å vise solidaritet og ikke bruke Sentrum Røntgeninstitutt så lenge streiken pågår. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE aaslaug.rygg@fagforbundet.no eller MMS til mobil Foto: Renatha Bjørgo 4 < Fagbladet 3/2008

5 NYTT Kjemper for AFP og lavlønnsprofil Vårens tariffoppgjør er i gang. 5. mars utvekslet LO-leder Roar Flåthen og NHOs Finn Bergesen jr. håndtrykket som markerer startskuddet. For oss er heving av lavlønte, likelønn og AFP de viktigste kravene, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen til Fagbladet. De forbundsvise tilpasningsforhandlingene skjer slag i slag i mars. Fagforbundets medlemmer som er omfattet av NHOoppgjøret, er hovedsakelig pleie- og omsorgspersonell i private sykehjem, ambulansesjåfører, frisører, Oslo Vei, e-verk og transportsektoren. KAMPKLAR: Fagforbundsleder Jan Davidsen er forhandlingsleder for LO i kommunesektoren. Medlemmene på disse områdene er stort sett lavlønte. Økonomien i oppgjøret er derfor viktig. Sentrale elementer i våre krav er heving av lavlønn og likelønn, understreker Jan Davidsen. Regjeringen må trå til Forbundslederen er også opptatt av å komme i mål med avtalefestet pensjon (AFP). Den rødgrønne regjeringen bør legge de nødvendige midler på bordet for at vi skal komme i havn med AFP og unngå streik, sier forbundsleder Jan Davidsen. 7. mars overleverte Fagforbundet sine krav STARTSKUDDET: Vårens tariffoppgjør er i gang. LO-leder Roar Flåthen overleverte LOs krav til NHO-sjef Finn Bergesen jr. mandag 5. mars. Kommunesektoren starter forhandlingene 7. april. for NHO Service (tidligere SBL) som omfatter ansatte i pleie og omsorg i private sykehjem. For private ambulanser vil Fagforbundet be om at forhandlingene utsettes og harmoneres med forhandlingene mellom LO Stat og Spekter som starter 4. april. Mandag 10. mars ble kravene for ansatte i e-verkene overlevert. Og tirsdag 11. mars startet forhandlingene om Transportavtalen og Nettbussavtalen. KS og Spekter Den 7. april starter det store tariffoppgjøret for flertallet av Fagforbundets medlemmer i kommunesektoren. Kravene er ikke tallfestet ennå. Kravene vil avhenge av resultatet i NHO-oppgjøret. Samme dag overleveres kravene til arbeidsgivermotparten Spekter for de ansatte i helseforetakene. Dette er de såkalte A-delsforhandlingene, som omfatter de generelle kravene. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE Domkantor anker dom Kirkelig Fellersråd i Trondheim anker dommen i saken mellom domkantor Oddbjørn Sæbø og arbeidsgiver. I januar vant saken om sin stilling i Nidarosdomen. Trondheim tingrett ga ham medhold i at en tvangsflytting til en annen kirke var en degradering. Fagforbundsadvokat og prosessfullmektig Geir Høin er forundret over anken. Det er ingen feil ved dommen. Å be om fire fem dager til behandling i lagmannsretten er unødvendig sløsing med kirkens midler, og dette er trist for Sæbø. Jeg vurderer en midlertidig forføyning om at han skal få komme tilbake til Nidarosdomen mens saken verserer i rettsystemet, sier Geir Høin til Fagbladet. MoS Fagforbundet med i lederforum Siden desember i fjor har to tillitsvalgte vært med i Ballangen kommunes lederforum. Vi får innflytelse, og får komme med våre innspill på et tidlig stadium. Vi er likeverdige partnere i lederforumet, forteller hovedtillitsvalgt i Ballangen, Jorunn Bakke. Hun er hjelpepleier, men 55 prosent frikjøpt som tillitsvalgt. I forumet sitter to kommunalledere, rådmannen, en utreder og to hovedtillitsvalgte én fra Fagforbundet og en fra Utdanningsforbundet. Unik medbestemmelse Dette har vært lovpålagt i 30 år i aksjeselskapene. At forbundene utgjør en tredel av lederutvalget, tror vi kan bedre samarbeidsklimaet og bygge gode arbeidsvilkår i kommunen, forteller rådmann Svenn Ole Wiik. Bakke er enig, og slår fast at ordningen er unik. Foreløpig er jo dette ganske nytt. Men vi opplever på ingen måte å være gisler og alibi for rådmannen og kommunens avgjørelser. Med i ansettelser Når lederforumet møtes, er det med sakskart, avstemmingsmyndighet og protokoller. Forumet fungerer også som ansettelsesråd i kommunen. På denne måten er de to største fagforeningene direkte involvert i ansettelsene som gjøres i Ballangen kommune. Dette er en ny tidsregning. Organisasjonene har tidligere slitt med å bli hørt. Nå sitter vi rundt samme bord og bruker vår medbestemmelsesrett med beslutningsmyndighet, avslutter hovedtillitsvalgt Bakke. Tekst: THOR-WIGGO SKILLE UNGDOMSKURS Fagforbundet N-Trøndelag, S-Trøndelag og Møre og Romsdal inviterer til GRATIS ungdomskurs med Tema: «ARBEIDERHISTORIE» v/ommund Stokka Rica Hell Hotell, Stjørdal mai 2008 For informasjon kontakt: vegard.granaune@fagforbundet.no Fagbladet 3/2008 < 5

6 NYTT < SER PÅ REVISJONEN Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) vil sette søkelyset på virkningene av Bondeviks-regjeringens privatisering av kommunerevisjonen i 2004, skriver NTB. Hun minner om at de rød-grønne partiene gikk mot endringene. < HELSE VESTS TUR Som siste helseregion i Norge får Helse Vest videreutdanning for ambulansepersonell. Vi skal samarbeide med Helse Bergen og Høgskolen i Lillehammer (HiL) som har utviklet studiet i samarbeid med ulike akuttmedisinske miljøer i Norge, sier May Aasebø Hauken ved Betanien diakonale høgskole. < NÅR IKKE BARNEHAGEMÅL Mange av landets kommuner klarer ikke å nå målet om full barnehagedekning i Blant kommunene som svikter småbarnsforeldrene og regjeringens fagre løfter, er Oslo, Bærum, Bergen, Ålesund, Skedsmo, Halden, Karmøy og Søgne. < AVLYSER KRAFTKRISE Statnett tror ikke lenger på et kraftunderskudd her i landet. Klimaendringer gir mer regn og mildere klima noe som betyr større produksjon og mindre behov for strøm. < PROBLEMER I NAV Midtveis i reformperioden knaker Nav-byggverket i sammenføyningene. Entusiasme og begeistring er i ferd med å bli avløst av frustrasjon og stress. En fredag i februar ble fire ansatte ved Nav-kontoret på Frogner i Oslo sykmeldt på grunn av jobben, skriver Aktuell. Støttegruppe for kurdere Etter ni år i Norge satset Hawre og Bilal på ei framtid her. Nå blir de to tromsøværingene med kurdisk bakgrunn kastet ut av landet. I april 2006 kunne en stolt Hawre Mohammed Ali åpne døren til sitt eget skredderverksted midt i Storgata i Tromsø. Passet var stemplet med lovlig oppholds- og arbeidstillatelse, og framtida så lys ut for kurderen fra Nord-Irak som har vært i Norge siden Neste nummer kommer i mai Fagbladet kommer ikke ut med noen utgave i april. Neste nummer kommer rundt 19. mai. Bagrunnen for dette er at landsstyret i Fagforbundet i desember vedtok å kutte antall utgivelser av Fagbladet fra 11 til 8. De innsparte midlene skal flyttes fra produksjon av Fagbladet til informasjonsprodukter. Så langt er Uten jobb Tromsøværingene strømmet til, og Hawre fikset det meste, enten det var kjoler som var blitt for trange eller bukser som var for lange. Nå er de glade dagene over for Tromsø-skredderen. Før jul fikk han brev fra Utlendingsdirektoratet (UDI) som hadde funnet ut at oppholdstillatelsen fra 2005 var innvilget på feilaktig grunnlag. Dermed ligger det an til at Hawre må forlate både skredderverkstedet og landet. Bilal Gahni Mohammad er i samme situasjon som Hawre. Han jobbet som bussjåfør da brevet fra UDI kom, og måtte slutte på dagen etter at arbeidsgiver fikk telefon fra politiet. At Tromsø trenger bussjåfører betyr ingenting i denne sammenheng. Informasjon til lesere og annonsører: SLUTTSØM: At de er velintegrerte, snakker norsk og har jobb betyr ingenting. Ifølge UDI må Hawre Mohammed Ali (ved symaskinen) og Bilal Gahni Mohammad ut av landet. det heller ikke planlagt noen nye temahefter for Fagforbundets ledelse utreder i samråd med klubbene framtida for Fagbladet og de yrkesfaglige temaheftene. Målet var å være ferdig til 1. mars, men fristen er utsatt flere ganger og ventes nå etter påske. Planen for resten av 2008 er én Støttegruppe Fagforbundet i Tromsø har etablert en støttegruppe for Hawre og Bilal. Slik kan man ikke behandle mennesker er som har vært ni år i Norge, og som har hatt både oppholds- og arbeidstillatelse i orden, sier talsmann for støttegruppa, Helge Hole. Støttegruppa har sendt brev til både integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen og en rekke stortingsrepresentanter der de krever en ny og mer human flyktningpolitikk. Bekymret Hawre Mohammed Ali er dypt bekymret for framtida, og ber politikerne om også å bruke hjertet når de vurderer asylsaker: Jeg har ikke lovlig opphold i Norge, men hvor skal jeg reise jeg har ikke lenger noe hjemland. Ingen kan sendes til Irak slik situasjonen er der. Tekst og foto: SIDSEL HJELME utgivelse i mai og én i juni. Til høsten kommer det tre nummer, mot normalt fem. Redaksjonen vil trolig kunne informere om framtida for Fagbladet og temaheftene i vårt mai-nummer. Tekst: FRODE RØNNING 6 < Fagbladet 3/2008

7 JANS HJØRNE VIDERE: Mange medlemmer er med på et utdanningsprosjekt i offentlig saksbehandling som gir totalt 30 studiepoeng. Rådgiver Kirsten Ramberg Øystad har fått mange gode tilbakemeldinger. Mer videreutdanning I fjor startet et utdanningsprosjekt i offentlig saksbehandling. Den første modulen ble en dundrende suksess. Nå er neste modul i gang, og til høsten begynner den tredje. I fjor kunne mellom 30 og 40 av Fagforbundets medlemmer ta en videreutdanning i prosjektledelse som ga ti studiepoeng. Nå er de i gang med neste modul som er juss. Til høsten starter siste modul som handler om etikk og kommunikasjon. De som fullfører alle tre modulene får totalt 30 studiepoeng. De som begynte på første modul i fjor, får fortrinn til resten av prosjektet. Men hver modul kan leses for seg, og vi fyller opp med nye interesserte hvis det er ledige plasser, sier Kirsten Ramberg Øystad i Kommunal Kompetanse. Hun er rådgiver med hovedansvar for åpne høgskolestudier. Rana blir modellkommune 4. april underskrives avtalen som gjør Rana til modellkommune. Kommunestyret i Rana vedtok at de ville forsøke å få modellkommunestatus allerede på slutten av Prosessen har trekt litt ut, men nå er brikkene på plass, sier Prosjektet er et samarbeid mellom Kommunal Kompetanse. Høgskolen i Bodø og Fagforbundet. Hver modul er et deltidsstudium som går over et halvt år. Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse for å delta. Tilbudet er landsomfattende, og tre klasser studerer parallelt i Tromsø, Bergen og Oslo. Hver modul koster kroner, og Fagforbundet har stipendordning som dekker halvparten av utgiftene i de tilfellene hvor arbeidsgiver ikke betaler alt. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra dem som begynte i fjor. Deltakerne har også levert flotte resultater, og det viser seg at mange bare trenger et lite puff for å komme i gang med videre utdanning. Jeg håper et prosjekt som dette er et slikt puff, sier Ramberg Øystad. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Oddvar Øverbømoen i Fagforbundets omstillingsenhet. Når avtalen underskrives, forplikter kommunen seg til å legge trepartssamarbeidet til grunn for alle omstillingsprosjekter. I første omgang vil avtalen løpe i tre år. Tekst: SANDRA LILLEBØ Utfordringer AFP-diskusjonen og det forestående lønnsoppgjøret har preget samfunnsdebatten de siste ukene. I tida framover blir det neppe mindre. Mange hevder at det ligger an til å bli det vanskeligste oppgjøret på de siste par tiårene, og det er jeg ikke uenig i. Utfordringene er mange. Vi har AFP-kravet, og vi har forventninger om god lønnsmessig uttelling for mange yrkesgrupper. Særlig har lavlønte og ansatte i offentlig sektor et rimelig krav om å komme opp på nivå med ansatte i privat sektor. Vi lover full innsats for at alle medlemmene skal få et godt oppgjør og et skikkelig lønnsløft. Selv om vi står midt oppe i tariffoppgjøret, vil jeg framheve en sak som ikke handler om tariffoppgjør, men som fortjener «Den største sosialpolitiske utfordringen er å sikre de svake og omsorgstrengende en verdig alderdom.» oppmerksomhet. Nok en gang gjelder det tilbudet til eldre, pleietrengende mennesker. Forbundsstyret vedtok i februar at Fagforbundet skal yte økonomisk støtte til prosjektet En verdig alderdom en livsgaranti, som ledes av professor og overlege Stein Husebø ved Bergen Røde Kors sykehjem. Da Husebø la fram prosjektet for forbundsstyret, hevdet han at den største sosialpolitiske utfordringen i Norge og Europa de kommende tiår er å sikre de svake og omsorgstrengende en verdig alderdom. For å bidra til at vi i Norge kan møte utfordringen best mulig, skal prosjektet etablere et internasjonalt senter i Bergen for forskning og kompetanseutvikling som sikrer de gamle god omsorg. Senteret skal bidra til at alle gamle i sin siste livsfase blir møtt med respekt, omsorg, sosial integrasjon og nødvendig kompetanse, uansett alder, diagnose eller oppholdssted. Informasjon, utdanning og opplæring av helsepersonell, pårørende og pasienter, inngår også i prosjektet. Prosjektet griper inn i et av hovedmålene til forbundet; å sørge for et offentlig tilbud av god kvalitet til eldre mennesker. Opplæring og utdanning er en viktig del av prosjektet. Vi ser fram til samarbeidet som vi håper skal gi uttelling i form av økt kompetanse og en verdig alderdom for de eldre. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 3/2008 < 7

8 TEMA TARIFFOPPGJØRET Fagforbundets medlemmer i verkstedhallen hos Oslo Sporveier og på Lillehammer sykehjem er enige: De vil bevare dagens AFP-ordning fordi de trenger den. Tekst: SANDRA LILLEBØ og BENTE BJERCKE Foto: BENTE BJERCKE og GREG RØDLAND BUICK I verkstedhallen på Ryen drar medlemmene i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, OSA, frem storslegga foran årets lønnsforhandlinger. Vi må forsvare dagens AFPordning med alle midler, sier plasstillitsvalgt Per Martinsen (59). På vår arbeidsplass har vi folk som sliter seg fram til de er 62 år gamle, slik at de kan gå av med verdighet i stedet for å leve på uføretrygd. Arbeidsforholdene er knallharde. Å mekke store t-banevogner i årevis sliter ut både skuldre, armer og nakker, sier Martinsen. Det verste er den livsvarige avkortinga vi får, og at vi ikke kan tjene opp pensjonspoeng fra vi er 62 år til vi blir 67 år gamle hvis vi går av med AFP i den nye ordningen. Han har stor støtte i Fagforbundet. Det er et massivt krav fra fylkenes tariffkonferanser at dagens AFP må beholdes og mange ønsker til og med å forbedre den. Martinsen er klar: Bruker vi alle midler, stopper Oslo, sier han. Tøft oppgjør Det er tid for tariffoppgjør igjen. Det er ingen overraskelse hvis forhandlingene vil pågå både dag og natt mot slutten. Og nå er de snart på tv-skjermen igjen, bildene vi kjenner så godt: Forhandlingsledere med slitne drag i ansiktet, meklingsmenn som har måttet løsne på slipset i kampens hete, og journalister med røde øyne etter at natten har blitt tilbrakt på en benk i en korridor. Vil de seg selv vondt? Det er mye som er vanskelig å Gir ikke slipp på AFP skjønne i tariffoppgjøret. Men det er lett å se at det er vi lavlønte som blir igjen hele tida, sier Torill Gjerstad. Hun har fagbrev som renholder, og er ansatt i full stilling ved Lillehammer sykehjem. Som en av ti renholdere ved sykehjemmet, merker hun godt «Nå stiller jeg meg snart på mjølkerampa og roper på mer lønn.» Torill Gjerstad, renholder konsekvensene av at denne yrkesgruppen henger etter lønnsmessig. Det er så å si umulig å få tak i vikarer, og det går ut over oss som er her fra før. Hvis vi skal få flere til å ta denne jobben, er lønna nødt til å bli løftet flere hakk, fastslår hun. Hjemme diskuteres tariffoppgjøret ofte. Mannen min har litt bedre greie på dette. Men jeg vet at pengene må på bordet. Nå stiller jeg meg snart på mjølkerampa og roper på mer lønn, sier hun engasjert. Håper jeg får så jeg klarer meg En av diskusjonene som har vært høyt oppe de siste ukene, er hvor mye fagbevegelsen skal fire på lønnskravene for å beholde AFP-ordningen. Hva er viktigst: høyere lønn eller gode pensjonsordninger? 8 < Fagbladet 3/2008

9 TARIFFOPPGJØRET TEMA KAMPVILLIG: Klubbformann Per Martinsen og de andre medlemmene i Oslo Sporveiers Arbeiderforening er villige til å streike for å beholde dagens AFPordning. > Fagbladet 3/2008 < 9

10 TEMA TARIFFOPPGJØRET VANSKELIG: Hjelpepleier Gunn Elisabeth Volden stoler på at de tillitsvalgte gjør jobben sin. Vernepleier Anne-Lise Enget tar det som det kommer. Jeg vet ikke helt. Det jeg vet, er at jeg ikke orker å jobbe lenger enn til jeg er 62 år. Så håper jeg å få en pensjon så jeg klarer meg. Vi kan jo for Guds skyld ikke få det dårligere. Vi har jo allerede betalt for AFPordningen i tidligere oppgjør. Dette blir en ren forsvarskamp, skyter Helge Galtrud inn i et forsøk på å berolige Gjerstad. Galtrud er leder for Fagforbundet i Lillehammer og sitter i styret for Aksjon forsvar AFP. Under tariffkonferansen for Hedmark og Oppland i november i fjor, var han på talerstolen et utall ganger for å få inn store og små endringer i forslagene som skulle oversendes Fagforbundet sentralt. Hvor mange ganger sto du egentlig bak mikrofonen? Nei, det husker jeg ikke. Men det var en del. Og resultatet ble jo bra, konstaterer han. Men hva er så viktig med alle disse detaljene? Vi tillitsvalgte har vært veldig opptatt av å få de helt rette formuleringene. Det viser seg at detaljene kan ha stor betydning for det endelige resultatet, sier Galtrud, og viser til et eksempel angående det nye tidligpensjonssystemet. Regjeringen sier at alle skal få tidligpensjon, men utelater å nevne at inntektskravene i realiteten gjør at færre vil ha rett til AFP. Og slik er regnestykket: Forslaget var at man skulle ha tjent 4,3 ganger folketrygdens grunnbeløp i 40 år for å kunne gå av ved fylte 62 år. Når vi vet at grunnbeløpet er på kroner, vil det si at man må tjene kroner i 40 år for i det hele tatt å kunne benytte seg av denne ordningen. Dette tallet er høyere enn grunnlønna til en fagarbeider i det offentlige! Vi må kunne mer Vi må altså bak tallene for å finne den oppsiktsvekkende virkeligheten: Med «De som har makt trenger ikke argumenter.» Helge Galtrud, leder, Fagforbundet Lillehammer en slik ordning vil mange av Fagforbundets medlemmer trolig også Gjerstad stå uten rett til tidligpensjon. At selv de som har tatt fagbrev og jobber full tid ikke vil tjene nok til å benytte seg av AFP, dét skjønner folk, og det gjør dem rystet, sier Galtrud. Den mangeårige bystyrerepresentanten for RV vet at det er nødvendig å kunne sakene godt når man skal utfordre de som sitter over ham i makthierarkiet. Hvis du ikke gjør det, er du dømt til å tape. De som har makt trenger ikke argumenter. Hvis du ikke har makt, må du derimot kunne mer enn de andre. Hvorfor kan vi ikke bare stole på Jens Stoltenberg når han sier at vi skal ha en tidligpensjonsordning som er minst like god som i dag? Galtrud ler. Det er mye som blir sagt av politikere som ikke holdes. Det er vi mange som vet. Men når en minister sier at ordningen skal være «minst like god», må vi være i stand til å plukke det fra hverandre. Medlemmene stoler på at vi kan gjøre regnestykkene. Skjønner du at det kan bli oppfattet som flisespikkeri? Ja, jeg skjønner det. Gjerstad sier hun vil stå på krava. At hun er klar til streik om nødvendig. Men forhåpningene er ikke de største. Jeg tror egentlig ikke vi får så mye mer. Aller mest ønsker jeg at vi skal få flere vikarer. Les mer om AFP: altomafp.no LO-fagbladenes felles portal for stoff om AFP Lo.no forsvarafp.no Nettsida til de ivrigste AFP-forkjemperne pensjonsreform.no Regjeringens side om pensjonsreformen og endringene i AFP 10 < Fagbladet 3/2008

11 TARIFFOPPGJØRET TEMA Retten til heltid viktigst Svend Jørgen Martinsen (28) forstår at AFP er viktig, men for den unge kokken ligger tidligpensjon så langt fram i tid at problemstillingen ikke har truffet ham med full tyngde ennå. Jeg er mest opptatt av hva jeg kan få i lommeboka nå. Jeg har akkurat kjøpt hus og trenger pengene i dag, ikke om 30 år, sier Martinsen. Samtidig forstår jeg at AFP er viktig for fagbevegelsen, og jeg jobber jo på samme sted som folk som virkelig har behov for et slikt tilbud. Derfor mener jeg Fagforbundet må bruke tid og krefter på å informere spesielt de unge medlemmene om betydningen av AFP, slik at de forstår hvorfor forbundet prioriterer som det gjør, sier Martinsen. TIL Å LEVE AV: Det er viktig å ha en lønn som det er mulig å forsørge seg på, mener Marianne Hartløfsen, Svend Jørgen Martinsen og Hanne Bjørndal. Selv med gode oppgjør bak oss, har vi sakket etter privat sektor. Det håper vi endrer seg med dette oppgjøret. Men penger er ikke alt. Retten til heltid må tarifffestes, mener Marianne Hartløfsen og Hanne Bjørndal. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Rett til heltid Spesialhjelpepleier Marianne Hartløfsen (61) og hjelpepleier Hanne Bjørndal (45) håper på et oppgjør der noe av forskjellen mellom offentlig og privat sektor kan jevnes ut. Men de vet ikke om de tør håpe på et resultat opp mot seks prosent. > Fagbladet 3/2008 < 11

12 TEMA TARIFFOPPGJØRET Uansett ligger vi såpass lavt at vi blir tapere med prosentvise tillegg, sier de. Penger er dessuten ikke alt. Hvis det er én sak som er viktig under årets forhandlinger, så er det retten til heltid. Den må tariffestes i dette oppgjøret. Det vil i seg selv gjøre noe med lønnsforskjellene mellom kvinneog mannsdominerte yrker, og det vil bidra vesentlig til at kvinner i helsesektoren får muligheter til en lønn de kan forsørge seg på, mener de. Deltidsstillingene kom på en tid da samfunnet så annerledes ut enn i dag. Den gangen var det vanskelig å få barnehageplass, og SFO var ikke oppfunnet ennå. Behovene for å jobbe deltid er ikke lenger de samme, og det er det på tide at både offentlige og private arbeidsgivere tar inn over seg, mener Hartløfsen, som har en 75 prosent stilling og Bjørndal, som har en 85 prosent stilling. Begge mener også at det er på tide å gjøre noe med tilleggene for ubekvem arbeidstid for dem som jobber i pleieog omsorgssektoren. Slik situasjonen er nå, er det vanskelig å fylle opp ekstravaktene på kvelder og helger fordi den ekstra betalingen ikke står i forhold til innsatsen. Bedre for fagarbeidere Alle tre jobber på Solborg bo- og aktivitetssenter i Ski kommune i Akershus. Mange av dem som jobber her har gjort det i år. Det viser vel at pleie- og omsorgssektoren har trivelige arbeidsoppgaver som vi ansatte opplever som meningsfylte, sier alle tre. Selv trives vi godt med arbeidet, men betingelsene er så dårlige at dette ikke er noe yrke vi vil anbefale til andre, sier Hartløfsen og Bjørndal. Med bedre betingelser mener de derimot at yrket er noe mange ville ha funnet seg godt til rette i. «Slik lønnssystemet er nå, synes jeg ikke jeg har fått den uttellingen jeg fortjener etter fire års utdanning.» Svend Jørgen Martinsen, kokk Bedre lønn, høyere ulempetillegg, rett til heltid og karrieremuligheter i form av lønnsmessig uttelling for videreutdanning, er det som skal til, mener de. Det ville hevet statusen og gjort sektoren mer attraktiv. Svend Jørgen Martinsen er også opptatt av at det skal lønne seg å ta en fagutdanning. Som kokk har han to års skole og to års læretid. Etter ti år i yrket vil han tjene mer enn en assistent, og den forskjellen er for liten, mener han. Jeg synes alle bør oppfordres til å ta en utdanning og få et fagbrev, blant annet ved å bruke lønnssystemet som en ekstra motivasjon og gulrot. Slik lønnssystemet er nå, synes jeg ikke jeg har fått den uttellingen jeg fortjener etter fire års utdanning, sier han. Vil ikke stigmatiseres Likelønnskommisjonen har foreslått en pott på tre milliarder kroner for å heve lønnsnivået i kvinnedominerte yrkesgrupper. Et «kvinnefrontfag» er også et forslag som har vært lansert. Hanne Bjørndal og Marianne Hartløfsen mener problemstillingen er viktig, men de er redd for å bli stigmatisert som en gruppe som ikke kan snakke for seg selv. Kanskje det finnes andre muligheter også, mener de. En løsning kan være å jobbe aktivt for å heve alle som jobber med eksempelvis pleie og omsorg. Selv om en og annen mann vil bli med på lasset, vil det absolutt monne på likelønnsstatistikken, mener Svend Jørgen Martinsen. Et godt tiltak kan jo være å fjerne forskjellen mellom skift og turnus, sier han. Selv rakettforskere må jo slite med å skjønne hvorfor de skal ha forskjellig lønn. Illustrasjonsfoto: Ilja Hendel, Scanpix Tariffoppgjøret 2008: 5. mars startet det første tariffoppgjøret i privat sektor. Dette kalles frontfagene. Siste frist for å bli enige i frontfagene er 2. april. Da vil vi vite om det ligger et resultat på bordet eller om det blir streik. 7. april starter forhandlingene i de to store tariffavtalene for Fagforbundets medlemmer: Spekter og KS. Frist for å bli enig i KS-sektoren er 30. april. Det blir som regel brudd i KS-området, og da sendes oppgjøret til mekling. Meklinga finner sted i midten av mai. 12 < Fagbladet 3/2008

13 TARIFFOPPGJØRET TEMA Nei til dyrere pensjon LEVELIG ARBEIDSLIV: Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets arbeidsutvalg krever et mer levelig arbeidsliv hvis den reelle pensjonsalderen skal økes. Skal medlemmene betale mer enn to prosent av lønna for å beholde tjenestepensjonen? Et stort flertall av tariffkonferansene i fylkene svarer klart nei. Tekst: FRODE RØNNING I åra som kommer skal folketrygden gradvis redusere sine ytelser. Dette vil svekke økonomien i de offentlige tjenestepensjonene, med mindre det blir tatt nye grep. Fagforbundet spurte derfor tariffkonferansene i fylkene om det er aktuelt å la arbeidstakerne betale mer enn dagens to prosent av lønna for å sikre at tjenestepensjonene ikke blir dårligere. Ti av Fagforbundets tariffkonferanser avviser økt innbetaling, mens fire er villig til å betale mer under visse forutsetninger. Vest-Agder kan for eksempel være åpen for å diskutere økt egenandel for ansatte hvis de deltidsansatte får bedre pensjonsordninger. De siste fire fylkene i KS-området har ikke svart på spørsmålet, mens Oslo har sin egen tariffavtale. Ikke ferdig i år Folketrygden vil fra 2010 bli endret slik at folk må jobbe lenger for å få den samme pensjonen som før eventuelt kan de ta til takke med lavere pensjon. Stortinget har bedt om at de offentlige pensjonene endres slik at også offentlig ansatte må velge mellom å jobbe lenger eller få mindre pensjon. Årets tariffoppgjør er siste hovedoppgjør før pensjonsreformen trer i kraft i Men Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets arbeidsutvalg ser ikke for seg endringer i tjenestepensjonen i år. «Å forhandle tjenestepensjoner er ikke aktuelt i dette oppgjøret.» Jan Helge Gulbrandsen, Fagforbundets arbeidsutvalg Å forhandle tjenestepensjoner er ikke aktuelt i dette oppgjøret, sier han. Han ønsker først å se den framtidige folketrygden og AFP-ordningen før han går inn i forhandlinger om den offentlige tjenestepensjonen. Mest sannsynlig blir det forhandlinger om tjenestepensjonene ved mellomoppgjøret neste år, uttaler Gulbrandsen, som får støtte fra Fagforbundets viktigste motpart KS: Vi har foreslått for partene at tjenestepensjonene ikke skal forhandles i år, men at det skal gjøres i 2009, sier forhandlingssjef Per Kristian Sundnes i KS. Mulige modeller Fagforbundet må ta stilling til en rekke spørsmål når tjenestepensjonene skal endres. En mulighet er å øke de ansattes egenbetaling fra dagens to prosent av lønna til tre prosent. Dette har et flertall av fylkeslagene sagt nei til. Tilbakemeldingene fra fylkene i dette spørsmålet er delte, sier Gulbrandsen, og minner samtidig om at kostnadene til ordningen øker på grunn av lav rente og stor reallønnsvekst. En annen varm potet er spørsmålet om folk skal måtte jobbe lenger for å beholde samme pensjon hvis levealderen øker såkalt levealdersjustering. Vi ser på mulighetene blant annet om en ikke trenger å ta så stort hensyn til dette prinsippet. Kanskje kan tjenestepensjonen brukes til å dempe virkningen av levealdersjustering? Gulbrandsen stiller seg undrende til at det er så sterkt press på arbeidslinja fra politisk hold. Hvis arbeidslinja skal gjennomføres i så stor grad, må det samtidig være et arbeidsliv som gjør det mulig for folk å stå lenge i arbeid, sier Gulbrandsen. Fagbladet 3/2008 < 13

14 Hundreåring fratatt Ni beboere på Nygårdsjøen eldresenter har de to siste årene ikke hatt bemanning på nettene. Om det oppstår en nødssituasjon, er det bygdas drosjesjåfør som kommer til unnsetning. Tekst og foto: THOR-WIGGO SKILLE Bare en av beboerne på Nygårdsjøen eldresenter i Nordland er under nitti år. Ingeborg Eilertsen fylte nylig hundre. Fortsatt uten nattevakt på tredje året. Det føles ikke helt trygt. I min alder har jeg ikke tid til å vente på neste valg eller neste budsjett, slår 100-åringen lakonisk fast. Uten nattesøvn Sønnen Harald Eilertsen innrømmer at det ikke føles særlig godt å vite at moren er uten tilsyn på nettene. De har jo et fantastisk personale her. Men ingen har det godt med den situasjonen vi nå har, verken jeg, mor eller de ansatte som låser døra når de går om ettermiddagen, og ikke vet hva som venter dem når de kommer på jobb neste morgen. Harald Eilertsen sitter i fellesstua sammen med Sølvi Dahle. Hennes far, Arvid Pettersen, bor på senteret. Daglig leder ved eldresenteret, Herdis Johansen, nikker bekreftende etter < NYGÅRDSJØEN ELDRESENTER I Gildeskål kommune. Plass til 11 beboere. Ubemannet mellom og Hjemmetjenesten kommer innom hver dag, og ved ekstra behov. På få år har helse- og sosialtjenesten i Gildeskål kommune økt fra 30 til 50 prosent av kommunens budsjett. hvert som frustrasjon, argumenter og forskjellige episoder blir referert i samtalen. For bare noen netter siden falt Sølvis far om, og ble liggende på gulvet. Han kom til seg selv, men valgte ikke å trykke på alarmen. Han ville ikke plage noen, forklarer datteren. Bekymret for ansatte De to pårørende og lederen for eldre- 14 < Fagbladet 3/2008

15 ENGSTELIG: Ingeborg Eilertsen fylte nylig 100 år. Om nettene er hun overlatt til seg selv. Sønnen Harald Eilertsen håper politikerne tar til vettet. Taksameterhjelp til sengs Drosjeeier Jan Eilertsen er beboernes redningsmann om de trenger hjelp i sene nattetimer. Jeg mangler medisinsk kompetanse, beklager drosjeeieren som har hatt alarmberedskap for kommunen siden Drosjene blir oppringt når alarmen går fra en beboer ved eldresenteret. Den som er på vakt drar ut for å sjekke hva som egentlig har skjedd. Jan Eilertsen har egentlig sagt opp avtalen for et år siden, men så langt har det ikke kommet på plass noen annen ordning. Så Eilertsen fortsetter å rykke ut når det er behov. Det er et ansvar jeg ikke har lyst til å ha, rett og slett. Denne jobben burde kompetente personer utføre gjennom en kommunal vaktordning, argumenterer Eilertsen. I utgangspunktet hadde Eilertsen bare ansvaret for innbyggere som bodde hjemme i sin egen bolig, men som av ulike årsaker hadde trygghetsalarm. Da nattevaktsordningen ved Nygårdsjøen eldresenter ble fjernet, innlemmet kommunen også alarmene ved senteret i alarmberedskapen. En atskillig eldre, og mer redusert gruppe personer, kom dermed under Eilertsens vern. En tilfeldig drosjesjåfør er jo ikke opplært til å ta slike avgjørelser. Det kan være svært årsaker til at alarmen går. Jeg har møtt pasienter med diabetes som har føling. Jeg har måttet måle blodsukkeret, og forsøkt å få i vedkommende mat for å komme til hektene. nattevakt senteret forteller om flere episoder der folk har ramlet om. Alarmen går på sykehjemmet, som igjen varsler drosjesjåføren. Sykehjemmet ligger 36 kilometer unna. Men hvilken medisinsk vurderingsevne har drosjesjåførene? Skal de bare hjelpe beboeren opp i senga, eller skal de bestille medisinsk hjelp? spør Sølvi. Harald Eilertsen mener situasjonen antakelig er verst for de ansatte. At dere kommer på morgenen og ikke vet hva dere møter om folk har dødd i løpet av natta. Eller om de har rotet seg ut, og vandrer tynnkledd rundt i området. Helseløst medisinsk ansvar Leder Herdis Johansen forteller at når beboere er syke, er det mulig å få inn en nattevakt. Det har også hendt at det har vært så kraftig uvær at hun som jobbet om kvelden ikke ønsket å forlate beboerne, men valgte å ligge over i stedet. Men hvem er det som skal Garantert forsvarlig Både rådmann Øystein Johansen og ordfører Walter Pedersen skjønner at de eldre føler usikkerhet, men må vurdere tjenestetilbudets effekt opp mot kostnadene. Det viktige her er at tilbudet er forsvarlig og det er det, fastslår rådmann Johansen. Kommunen har to eldresentra og fast nattevakt i turnus på begge vil koste én million kroner årlig. Ordførereren viser til at kommunens fagpersoner på helse- og sosialsaker aldri har signalisert bekymringer. vurdere om folk er så syke at de trenger noen til å være her om natta, er det doktoren, de som jobber her, eller drosjesjåføren, undrer Harald Eilertsen. Med eldrebølgen valgte vi å bygge et nytt sykehjem. Nattevaktordningen på Nygårdsjøen eldresenteret var midlertidig, og skulle avvikles når det nye sykehjemmet var ferdig. Det som er kinkig, er at når man har bygd opp en tjeneste, så er føles det alltid urettferdig når man tar bort det som er innarbeidet, forteller Pedersen. Hvis en person ved Nygårdsjøen blir så skrøpelig at han eller hun trenger døgnkontinuerlig tilsyn, må vedkommende flytte til sykehjemmet. Vår kommune har 2050 innbyggere. Det gir seg selv at mer enn ett døgnbemannet sykehjem i kommunen er uaktuelt og for kostbart, sier rådmann Johansen i Gildeskål kommune. Fagbladet 3/2008 < 15

16 Robotene kommer! Spørsmålet vi begynte å stille oss en gang på 1950-tallet er fortsatt ikke besvart: Er robotene svaret på framtidas arbeidskraftbehov? Tekst: SANDRA LILLEBØ Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN For ikke lenge siden skapte Bjarne Håkon Hanssen og Erik Solheim stor oppstandelse da de gikk ut i media med et forslag om å importere helsearbeidere fra utviklingsland de neste årene. Bakgrunnen var den virkeligheten mange kommuneansatte etter hvert kjenner så altfor godt: mangelen på hender, spesielt i eldreomsorgen. Debatten som har rast i etterkant, er ikke unik for Norge. Et av de landene som vil merke eldrebølgen mest, er Japan. Her regner man med at det bare vil være igjen to lønnsmottakere til å betjene tre pensjonister i så nær framtid som Fordi de i tillegg har en svært streng innvandringsregulering, satser japanerne stort på roboter som framtidig arbeidskraft. Washington Post skrev i januar at de nyeste modellene fra Toyota er ment å skulle brukes i eldreomsorgen, og er blant annet programmert til å kunne mate eldre med skje eller å tilkalle pleierne hvis en person ikke vil ta medisinen sin. Gir roboter omsorg? Er dette løsningen på eldrebølgen som er i ferd med å skylle inn over landet? Og vil i tilfelle renholderne, pleieassistentene og portørene bli overflødige? Leder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial, Kjellfrid Blakstad, er skeptisk. Hun mener at sektorer som eldreomsorg både nå og i framtida først og fremst har behov for mennesker som kan yte omsorg, og trekker et skarpt skille mellom enkelte mekaniske oppgaver man trygt kan overlate til maskiner, og mennesker som skal forholde seg til pleietrengende. Tekniske hjelpemidler kan gjøre hverdagen enklere, men omsorg kan ikke erstattes av en maskin. MULTITALENT: Hondas robot Asimo kan servere kaffe, gå i trapper og spille fotball. Kan ikke teknologien være med på å gi omsorgsyrkene høyere status? Jeg håper virkelig ikke at vi kommer dit at det er teknologien som skal høyne statusen til de som jobber med mennesker. Mange av klagene fra misfornøyde pasienter handler om mangel på nærhet og omsorg. KS kinderegg Kommunenes interesseorganisasjon KS og arbeidsgiverorganisasjonen NHO er derimot blant dem som har tro på den nye teknologien. De har Foto: Honda nylig startet en utredning som skal kartlegge hvordan avansert robot- og sensorteknologi skal kunne brukes i framtidas eldreomsorg. 6. februar uttalte seniorrådgiver i KS, Åshild Willersrud, til Kommunal Rapport at den nye teknologien ikke bare skal redusere behovet for arbeidskraft, men også gjøre eldre mer selvhjulpne. Ifølge avisen ønsker Willersrud seg teknologi som gjør at den menneskelige arbeidskraften kan brukes på det som er viktigst, samtidig som de eldre skal kunne bli mer selvhjulpne hjemme. Forhåpentlig skal dette også skape nye verdier i næringslivet, håper KS-rådgiveren. Blakstad vedgår at noe av dette kan være fornuftig. Men vi må forholde oss til denne teknologien slik at den ikke overtar, presiserer hun. Vil vi en dag oppleve at det er roboter som triller oss inn på < 16 < Fagbladet 3/2008

17 «Omsorg kan ikke erstattes av en maskin.» Kjellfrid Blakstad, leder Seksjon helse og sosial Fagbladet 3/2008 < 17

18 FRAMTIDA ER NÅ: Den har ikke så mange menneskelige trekk, roboten som benyttes til transport ved St. Olavs hospital i Trondheim. Men oppgavene den utfører, ble tidligere gjort av portører av kjøtt og blod. Foto: Helsebygg Midt-Norge operasjonsstua, og at det er roboter som opererer oss før andre roboter triller oss ut igjen? Et slikt scenario virker skremmende på meg, sier Blakstad. Erstatter portører Den ser ikke akkurat menneskelig ut, roboten som allerede har vært i bruk i flere år ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Som del av det nye storsykehusets transportavdeling tar den seg av forsyning av forbruksvarer og tøy til rundt halvparten av avdelingene. Når hele sykehuset er ferdigstilt, vil roboten kunne virke ved hele sykehuset, forteller prosjekttillitsvalgt Sigmund Eidem ved St. Olavs Hospital HF. Dette er arbeid som tidligere ble utført av portører, meddeler han. Ingen har foreløpig blitt sagt opp som følge av robotens inntreden. Det er mye turnover blant portørene våre, derfor har det heller ikke vært nødvendig å si opp personell. Men vi merker at behovet for å få inn ny arbeidskraft oppstår sjeldnere enn før, vedgår han. En god Mercedes For ledelsen ved sykehuset er det utvilsomt en fordel at portør-roboten kan arbeide 24 timer i døgnet året gjennom. Men gratis er det ikke. Den koster jo det samme som en Dette kan robotene gjøre god Mercedes, humrer Eidem, og legger til at roboten ikke har vært i drift lenge nok til at man ser holdbarheten i de eventuelle innsparingene. Dessuten har sykehusets tekniske avdeling blitt nødt til å tilegne seg kunnskap om dens ulike funksjoner. Fagforbundets mann mener at det likevel ikke kan være tvil om at motivasjonen for anskaffelsen var økonomisk. På papiret viser det helt klart at det blir billigere, blant annet fordi det øvrige personellet sparer en del tid. Per i dag er det kanskje snakk om at en pleier på en avdeling sparer daglig en halv time, og det er ikke nok til at vi ser umiddelbare resultater. Men det vil muligens endre seg når den kan fungere på sykehuset som helhet, funderer han. Tror du roboter kan løse behovet for arbeidskraft i framtida? Arbeidskraftbehovet går i bølger. Men vallerede nå renholdsavdelinga og til dels transportsektoren problemer med å rekruttere. Og tallene som viser bemanningsproblemene ved sykehjemmene i Trondheim er direkte skremmende, så kanskje blir vi nødt til å automatisere mer. Om vi da ikke oppfordrer folk i større grad til å ta de utdanningene det er behov for. Men om det vil fungere, gjenstår å se, mener Sigmund Eidem. Roboter som utfører enkle oppgaver som å støvsuge, bone gulv eller transportere varer, er allerede i bruk på ulike institusjoner også i Norge. Det japanske firmaet Toyota, som ellers er best kjent som bilprodusent, har utviklet roboter som kan spille fele og trompet. Nyttigere er det kanskje at den kan manøvrere seg selv forbi ulike typer hindre, eller at den kan innstilles på å følge etter en person. Toyotas robot kan også mate eldre med skje, eller tilkalle pleier hvis en pasient nekter å ta medisinen sin. Microsoft jobber med å utvikle roboter som kan dekke bordet eller sette inn i oppvaskmaskinen. De mener disse vil være på markedet om fem seks år. Hondas robot Asimo er den som rent fysisk likner mest på mennesket. Den kan servere kaffe, gå i trapper, løpe og spille fotball, og er programmert til selv å gå til ladestasjonen når batteriene blir svake. Kilder: Washington Post, VG, IDG.no og digi.no. Møte med det ukjente? Det er vanskelig å forestille seg det vi ikke kjenner til. Min far har fortalt meg om de tankene han gjorde seg som liten: Er det virkelig mulig å finne opp mer nå? Er det fortsatt mulig å bygge maskiner eller å utvikle teknologi som kan gjøre ting vi ikke tror kan gjøres på noen andre måter enn ved hjelp av menneskelige hender og hoder? Blant oppfinnelsene som er vokst fram siden min far satt og undret seg et sted på Nordvestlandet på slutten av 1950-tallet, finner vi mobiltelefonen, pc-en, oppvaskmaskinen og el-bilen. Ingen av disse objektene får noen nordmann, heller ikke min far, til å heve øyebrynene det minste i dag. Teknologien og menneskene har en særdeles god evne til å tilpasse seg hverandre, rett og slett fordi teknologien lages av mennesker som bestemmer hvordan de nye oppfinnelsene skal kunne brukes. Noen filosofer mener teknologien er en slags forlengelse av menneskeheten, og at våre tekniske duppeditter er med på å forsterke menneskets særegne plass i naturen. Når ryggmargsrefleksen får oss til å bakke ut i møte med teknologien, hva er vi egentlig redde for? Robotene eller oss selv? Tekst: SANDRA LILLEBØ 18 < Fagbladet 3/2008

19 DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE Sommerferie i svenske Värmland 5 overnattinger + 5 frokoster + 5 middager 6 dager på Norlandia Årjäng Hotel i Årjäng I hjertet av idylliske Värmland, nær grensen til Norge, ligger Årjäng. Her bor dere på det helt nye Norlandia Årjäng Hotell, midt i byens sentrum. Med en populær 6 baners bowlinghall på hotellet og kommunens svømmehall like i nærheten, har dere den beste forutsetningen for et aktivt ferieopphold. Besøk gjerne Årjängs travbane, eller mor dere på byens gokartbane. Avstander: Oslo 120 km og Karlstad 100 km. Gode barnerabatter: 1 barn inntil 12 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn 25% rabatt inntil 15 år. Maks 1 barn per rom. Ankomst 2008: Juni: Juli: Aug.: kr 2.499,- per person i dobbeltrom Mulighet for 3 dager med halvpensjon - ring for mer informasjon! Den Gamle By - Foto. John Sommer En ekte dansk perle! 5 overnattinger + 5 frokoster + 3 to-retters middager/buffeer Fårup Sommerland 6 dager på Comwell Rebild Bakker i Skørping Himmerland er et av Danmarks vakreste områder! På 4-stjerners Comwell Rebild Bakker bor dere blant koselige små hus, flotte gods og herregårder. Øster Hurups barnevennlige strender ligger 30 min kjøretur fra hotellet. Aalborg (30 km) frister med shopping, severdigheter og vertshusgate. Besøk Fårup Sommerland (67 km) og Tivoliland (30 km). Gode golfbaner nær hotellet. Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom. Maks 2 barn per rom. Ankomst: Mandag i perioden kr 1.999,- per person i dobbeltrom Spar kr 1.449,- Sommerferie på danske Fyn 5 overnattinger + 5 frokoster + 3 to-retters middager/buffeer Gratis barneklubb 26. juni - 4. august 6 dager på Comwell Middelfart 4-stjerners Comwell Middelfart, utenfor Middelfart, har store komfortable rom og er et familievennlig alternativ. Området byr på badeliv, severdigheter og shopping. Her er dessuten barneklubb, svømmebasseng og mye moro for barna. Besøk Odense (45 km), Egeskov Slot (71 km) og Legoland (57 km). Gode barnerabatter: 2 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn inntil 12 år halv pris i egen seng. Maks 2 barn per rom. Ankomst 2008: Juni: Juli: Aug.: kr 2.399,- per person i dobbeltrom Spar kr 1.488,- Egeskov Slot - Foto: Bob Krist Foto:Terje Rakke/NTR Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris med forbehold om spesialtilbud. DTF travel hjelper deg med bestil ling av både oppholdet og båtreisen på tlf For bestilling av reisene og mer informasjon: Ring DTF travel, tlf.: Se flere gode reisetilbud på tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre! Fagbladet 3/2008 < 19

20 PORTRETTET «Å kutte i behandlingstida er en hån mot dem som jobber i rusomsorgen.»