HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN DEL 2

Transkript

1 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN DEL 2

2

3 Innhold Politisk 4 Rådmannens stab 5 Arealplan 11 Servicekontoret 15 Opplæring og oppvekst 19 Barnehage 24 Kultur 27 Pleie og omsorg 32 Eiendom 38 Levekår og folkehelse 42 NAV 47 Barn og familie 51 Byggesak og oppmåling 56 Teknisk drift og anlegg inkl oversikt over nybygg og nyanlegg 60 Vedlegg 1: Endret bemanning fra Vedlegg 2: Priser og gebyrer Vedlegg 3: KOSTRA 91 3

4 20 Politisk Økonomiplanramme Endringsforhold fra Kommune og fylkestingsvalg Styrking av budsjett 1. kvartal Totalt Økonomiplanramme Budsjett Konsekvensjustert (teknisk justert) Endringsforhold Økonomiplanramme Endrede forutsetninger Budsjettåret 2011 er et valgår for kommune og fylkestingsvalg, og det er budsjettert med kr til dette formålet. De senere år har det vært underdekning i budsjettet for politisk styring. Dette har sammenheng både med møteaktivitet, møtehonorering og graden av krav om tapt arbeidsfortjeneste. Budsjett for politisk styring ble derfor styrket med 1 mill kr i vedtak pr 1. kvartal Vennskapsbysamarbeidet ble for 2010 styrket med kr ,-. Midtøstenkomiteens henvendelse om eget budsjett stort kr ,- ble finansiert med tilsvarende reduksjon av vennskapsbybudsjettet. Økonomiplanføringene innebærer en reduksjon av dette budsjettet hvoretter Midtøstenkomiteens arbeid og budsjett må finansieres på annen måte. Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2010 til 2011 og konsekvenser av dette Arbeids- og inntektsvilkårene for politikerne er under gjennomgang, og arbeidet vil være utført i løpet av inneværende periode. 4

5 21 Rådmannens stab Mål og tiltak fra kommuneplanen Hamar for barn og unge Barn og unges interesser skal ivaretas gjennom bl.a. deltakelse i kommunal planlegging, og deltakelse i et forsøk med 16 års aldergrense ved kommunevalget i Hamar er medvirkning: Legge til rette for aktiv samfunnsdebatt gjennom god informasjon til innbyggerne. Stabens medvirkning blir gjennom revidering av IKT-strategien i 2011 og utarbeidelse av handlingsplan. Sikre god støtte for politiske prosesser i råd og utvalg gjennom; - økt fokus på utarbeidelse av mandat. - folkevalgteopplæringen etter neste valg. Godt miljø og livskvalitet for alle: Legge til rette for at Klimahandlingsplan følges opp for bl.a. å sikre at klimaperspektivet er førende for kommunens virksomheter. Avslutte miljøsertifiseringen av rådhuset. Skape oppmerksomhet om universell utforming og mangfold i kommuneorganisasjonen og hos andre viktige aktører, samt gi råd og legge til rette for at linjeorganisasjonen etablerer nok kunnskap. Et næringsliv i vekst: Følge opp vedtatt næringsplan med et regionalt perspektiv. Kvalitetssikre rolledelingen med HRU. Legge til rette for god eierstyring av våre næringsselskaper. Gode botilbud og tjenester: Implementere boligplan gjennom boligsosial handlingsplan, deltakelse i langsiktige arealstrategiutforming og regional samordning. Legge til rette for de politiske prosessene ved utarbeidelsen av utviklings- og behandlingsplan for helse- og omsorgstjenester sett i lys av blant annet samhandlingsreformen og eldrebølgen. Senter for kompetanse og utdanning Videreutvikle samarbeidet med Høgskolen i Hedmark, Studentskipnaden og Statsbygg om utviklingen av Campus Hamar i et byutviklingsperspektiv, og for utvikling av kompetanseinstitusjonen fra høgskole til universitet. Innlandets hovedstad Bidra til videreutvikling av Hamar sentrum gjennom bl.a. å følge opp vedtatte strategier. En internasjonal kommune Legge til rette for å understøtte den internasjonale strategien. Kommuneorganisasjonen: Gjennom arbeidet med Hamar 2020 legge til rette for at Hamar kommune framstår som en utviklings-, forvaltnings-, service- og tjenesteorganisasjon som er robust nok til å møte fremtiden. Spesielle utfordringer Etablere sterkere bevissthet på prioritering, gjennomføringsevne og avslutning av prosesser. Avsette tid til ledelse og oppfølging/ etterspørselledelse. Standardisere/organisere/strukturere arbeidet. Omstilling og endring Tiltak på kort sikt (- 2011): Gjennomføre prosesser med målsetting om interkommunalt samarbeid på økonomiområdet med Løten og Stange kommune. Gjennomføre organiseringsprosesser med utgangspunkt i boligsosial analyse. Gjennomføre opplæring i prosjektarbeid med fokus på gjennomføringskraft. Implementering av rekrutteringsstrategi. Implementering av elektronisk sak og arkiv. Tiltak på lengre sikt (- 2014): Følge opp målsettingene i boligplanen gjennom bl.a. å implementere Boligsosialt handlingsprogram. Hamar Kvalitetsstyring. Vurdere stabsorganiseringen. 5

6 Rådmannens stab Samfunn Understøtte kommunens politiske og administrative ledelse i arbeidet med å bygge kreative partnerskap for samfunnsbygging lokalt, regionalt og nasjonalt. Bidra til at det gis et godt inntrykk av Hamar kommune. Det vises for øvrig til prosjektlista. Styringsark Brukere/ tjenester Mål Måleindikator (verdiskala 1-6) God kvalitet Politikertilfredshet totalt 3,9 Ikke spurt 4,2 4,5 enhetens tilfredshet med staben 4,5 Ikke spurt 4,2 4,5 totalt enhetens tilfredshet med 4,6 Ikke spurt 4,1 4,6 samordning Helhet og Tilfredshet: Spørreundersøkelser folkevalgte 4,2 Ikke spurt 4,0 4,6 samordning og resultatenhetslederne God Tilfredshet: Spørreundersøkelser folkevalgte 4,3 Ikke spurt 4,1 4,3 medvirkning og resultatenhetslederne God informasjon RE-undersøkelse sp. m 4 Politikerundersøkelse sp.m 1 og 2 4,0 4,5 2 linjer under kvalitet er tatt ut og overført Servicekontoret. Medarbeidere Mål Måleindikator 2007 Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Læring og Medarbeidertilfredshet: utvikling Læring og utvikling Helhetlige og samordnende tjenester God ledelse Likestilling og mangfold / 2010* Medarbeidertilfredshet totalt 4,6 4,5 4,8 Sykefravær egenmeldt 0,8 0,9 0,9 1,0 Sykefravær legemeldt 5,0 5,5 8,6 5,0 4,5 4,5 4,6 Medarbeidertilfredshet: Helhetlige og samordnende tjenester Medarbeidertilfredshet: Ledelse Antall språk- og arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen 4,4 4,5 4,5 4,6 4,7 5,0 mål mål arbeidsplass 1 stilling *Medarbeiderundersøkelsen er fra Sykefraværstallene er fra 2009 En analyse av medarbeiderundersøkelsen og hvilke indikatorer som best måler det vi vil ha svar på, gjør at vi for området medarbeidertilfredshet totalt og god ledelse har byttet indikator/måletall for Vi har valgt å gjøre dette for 2008 tallene også slik at indikatorene blir sammenlignbare. 6

7 Rådmannens stab Økonomi Mål Måleindikator God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme , , ,1 mål >/= 0,0 Nøkkeltall Gr Antall skjenkebevillinger Antall lønns- og trekksoppgaver (Hamar kommune) ,7 6,7 6, ,6 % 58,8 % 54,0 % Ikke registrert Ikke registrert Ikke registrert Ikke registrert Ikke registrert Restanser utgående faktura ved utgangen av året i prosent Antall regnskapsbilag (Hamar kommune) Antall attføringssaker Andel av driftskostnader på art som er kjøpt over rammeavtaler 7

8 Rådmannens stab Prosjekter Prosjektbeskrivelse Samordning Framdrift/ status Kvalitetsprosjektet - implementere EQS som et kvalitetstyringssystem i Hamar kommune ut i fra anbefaling fra pilotprosjektet. Teste ut LEAN som arbeidsmetode for å vurdere om det skal implementeres i resten av organisasjonen. «ODF Og Det Fungerer!» Praktisk bruk av åpne standarder og fri kontorprogramvare. Revidere IKT-strategi. Samarbeide med aktuelle kommuner der det er hensiktsmessig. Org.pers, Barn og familie, Levekår og folkehelse, Økonomi og TDA. Prosjekt mellom kommunene Asker, Hamar, Stange, Løten, Trysil, Åmot, Engerdal og Stor- Elvdal samt fylkeskommunene Akershus og Møre og Romsdal. Hamar, Stange, Løten og evt. Kongsvinger, Nord-Odal og Grue. Videreutvikling av Agressoløsningen - ta i bruk nye muligheter som effektiviserer arbeidsprosesser gjennom budsjettmodul, e-faktura inn, matching av faktura gjennom e-handel. - Iverksette tiltak fra Rapport fra gevinstkartlegging våren Gjennomgå rutiner og kvalitetssikre opplysninger i Agresso. Prosjektstyring - Vedta nye prosedyrer for oppstart og gjennomføring av prosjekter. - Utarbeide ny prosjektmetodikk og dokumentasjon. - Opplæring i prosjektarbeid. Oppfølging av næringsplan. Politisk styrt prosess av Næringsog kulturkomiteen. Boligsosialt utviklingsprogram. Organisering av funksjoner innenfor eiendomsforvaltningen og det boligsosiale arbeidet. Hamar kommunes identitet og omdømme. Strandsonen. Timeregistreringssystem for ansatte som ikke arbeider i turnus med integrasjon mot Agresso lønn og fravær. Innen 2012 foreta en vurdering av kommuneorganisasjonens strategier for ledelse og oppgaveløsning fram mot Oppstart Pilotprosjekter gjennomført i Implementering i resten av organisasjon fra og med Pilot: Høsten mars Start høsten 2009 og avslutning våren Oppstart vår Hamar, Stange og Løten. Oppstart 2010, fortsetter i Arbeidstittel er Krafttak for boligtilbud til vanskeligstilte Statlig finansiert med kommunal egenandel. Berører flere enheter. Org. pers, Strategi, Eiendom, TDA, Pleie og omsorg, Servicekontoret, Stab, Levekår og folkehelse, NAV. Det er avholdt bl.a. interkommunale treff om tema. Administrativt ansvar er overført Servicekontoret. Fra plan til prosjekt KDF Strandsonen. Politisk styrt prosess av Org.pers. styret. Oppstart Fordele ansvar og roller i forbindelse med oppfølging av planen. Oppstart i Prosjektperiode 3 år. Oppstart oktober Tema inngår i arbeidet med kommunens kommunikasjons- og informasjonsstrategi som har startet opp 2. halvår Oppfølging av KF Strandsonen og reguleringsprosessen på Espern og Hamjern/ godsområdet. Oppstart Oppstart Avsluttes i Prosjekt elektronisk post og arkiv. Administrativt styrt prosess. Oppstart Avsluttes i Papirløse møter. Politisk ønske. Oppstart ikke planlagt. Sluttføres høsten Fremskaffe og tilgjengeliggjøre fakta om Komiteen for barn og unge har barn og unges levekår. startet opp arbeidet. Synliggjøre kommunens helhetlige barneog ungdomspolitikk. Komité for barn og unge. Oppstart etter valget Arbeidet skal være avsluttet i

9 Rådmannens stab Gjennomføre undersøkelser for å skaffe bedre oversikt over innbyggernes tilfredshet med kommunens tjenester. Utvikle og gjennomføre en inkluderingsplan med mål og tiltak for tjenestetilbudet for minoritetsspråklige som gir innvandrerne mulighet for å bidra med sine ressurser i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Pilotkommune universell utforming. Innen 2012 utarbeide utviklings- og strategiplan for barnehagesektoren fram mot Innen 2012 vedta ny utviklings- og handlingsplan for barnevernstjenesten, der tjenesten settes inn i en helhetlig sammenheng i samsvar med nasjonale føringer. Gjennomføre politiske prosesser med tema Levekår for mennesker med redusert funksjonsevne som trenger tjenester fram mot Innen utgangen av 2011 vedta utviklings- og handlingsplan for helseog omsorgstjenester i Hamar. Forrige innbyggerundersøkelse ble gjennomført i Oppdraget er gitt til Mangfoldsutvalget. Sammen med Oppland og Hedmark Fylkeskommune, Løten, Stange, Tynset og Gran kommuner Komitésak Komitésak Komité for velferd vil arrangere et framtidsverksted som bl.a. vil komme med innspill til utviklingsog handlingsplan for helse- og omsorgstjenesten. Komitésak. Arbeidet med samhandlingsreformen og arbeidet med utviklings- og handlingsplan vil berøre hverandre. Prosessene kan kjøres parallelt Arbeidet er delt i 2 faser. I fase 1 gjennomføres en analyse. Deretter skal det fattes en beslutning om det skal utarbeides en egen plan eller at oppfølgingen skal inkluderes i andre planer. Gjennomføres i perioden Delvis finansiert av fylkeskommunene. Framtidsverkstedet gjennomføres i 2010/2011. Planen skal være klar for sluttbehandling i Økonomiplanramme Endringsforhold fra Økte kostnader porto Medarbeiderdag Hamar kommune Stillingsannonsering Hamar rådhus, vedlikehold HIKT flytting bortfall husleieinntekter Bruk av fond Hamar Bedriftshelsetjeneste Totalt Økonomiplanramme Budsjett Konsekvensjustert (teknisk justert) Endringsforhold Økonomiplanramme

10 Rådmannens stab Endrede forutsetninger Ansvaret for informasjonsarbeid er flyttet fra stab til servicekontor, og økonomiske ressurser for 1 stilling er overført. Sammen med kunngjørings- /markedsføringsbudsjett utgjør dette kr. Tilsvarende er ansvaret og budsjett for fasttelefoni med tilhørende annonsering overført fra stab til servicekontor. Dette beløper seg til kr. Det er lagt inn en budsjettstyrking med kr ,- hvorav 50 % er finansiert gjennom bruk av fond. Rådmannen vil gi nærmere føringer for bruken av beløpet inkl. engasjementer knyttet til prosjekt For å møte kravene til ny bedriftshelsetjeneste er denne styrket med kr ,-. Utover dette er det foretatt enkelte justering for å opprettholde dagens aktivitet. I sum utgjør tekniske justeringer (konsekvensjustert budsjett) - 0,82 mill. I tillegg til det ovennevnte er det kompensert for lønnsoppgjør med 0,6 mill. Det er overført 0,36 mill fra IKT-budsjettet til Opplæring og oppvekst som kompensasjon for merutgifter på IKT. Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2010 til 2011 og konsekvenser av dette Endret ansvarsplassering av informasjonsarbeidet innbærer at staben innen dette området endrer status til medvirkende. Staben vil med virkning fra 2011 kjøpe inn kommunens lovpålagte bedriftshelsetjeneste. Stabens oppgave vil med dette endres fra organisering av tjenesten til oppfølging av den avtale som inngås. Når det gjelder oppfølging av prosjektet 2020 vil dette prege stabens og i særdeleshet organisasjons- og personalavdelingens arbeid framover. Det vises for øvrig til egen prosjektoversikt som i seg selv angir stabens fokus i drift og tjenesteproduksjon i

11 22 Arealplan Mål og tiltak fra kommuneplanen Kommuneplanens visjon, barn og unges interesser, medvirkning, ivaretakelse av miljø og livskvalitet for alle og et næringsliv i vekst er grunnlaget for arealplans tilnærming til sine oppgaver. Arealplan vil ta konkret ansvar når det gjelder saks-behandling og prosessledelse på følgende hovedområder: Utviklings- og planleggingsoppgaver i Hamar sentrum, bl.a. evaluere og revidere kommunedelplan for sentrum, prosjektutvikling og regulering av Stortorget, regulering av Vestbyen 2 (Nestle Grønnegata), Fuglsethtomta, forbindelsen Østre torg Hamar stadion. Utvikling av Strandsonen og Hamar stasjon Utviklingsplaner for den sentrumsnære sjøfronten Håndbok for utforming av byrom i Hamar Informere og være pådriver for universell utforming av uteområder og bygg Legge til rette for steds- og boligutvikling på Hjellum og Ingeberg Oppfølging av SMAT vedrørende næringsområdene Trehørningen Olrud Nydalen, regulering av massetak og ny regulering av Midtstranda næringsområde Kommuneplanrevisjon Spesielle utfordringer Generell prioritering mellom nye oppgaver og ressurser til økt aktivitet. Politisk og administrativ prioritering mellom avdelingens oppgaver Oppfølging av vedtatte sentrumsstrategier finne ressurser til planlegging og utredning. Tiltak: Økt bruk av konsulentbistand eller midlertidige engasjementer Hardere prioritering av oppgaver ihht politisk vedtak Sluttføring av planprosessene i Strandsonen. Tiltak: Fortsatt interne ressurser til prosjektledelse og bred samordning med alle aktører Avklare nasjonale interesser i forpliktende samarbeid Omstilling og endring Forbedre administrative rutiner etter ny planlov. Tiltak: Utarbeide prosessbeskrivelser / kvalitetshåndbok for internt og eksternt prosessarbeid etter plan- og bygningsloven. Bedring av interne rutiner. Håndtere prioriteringsutfordringer i avdelingen. Videreutvikle samarbeidskultur med andre avdelinger. Avdelingens utviklerrolle Arealplan har spilt en rolle når det gjelder igangsettingen av flere aktuelle utviklingsprosjekter. I pågående store planutredninger strekker avdelingens rolle seg ut over den tradisjonelle planbehandlerrollen. Forhandling og koordinering av private og offentlige interesser og arbeid med utbyggingsavtaler foregår i større grad enn tidligere. Arealplan ønsker å være sentrale i diskusjonen om Hamar kommune som samfunnsutvikler og gjennomfører av prosjekter. Kompetanseutvikling medarbeiderne er vår viktigste ressurs Bidra til å opprette visningssted for utviklingsprosjekter og byplan. For å engasjere og spre informasjon og skape en god arena for byutviklingsdiskusjoner mellom private, kommunen, organisasjoner og befolkningen. Samfunn Omdømme/ informasjon Økt bruk av mulighetsstudier og visuelle framstillinger i plan- og utviklingsarbeid. Klima og miljø Energi- og transportvurderinger og universell utforming i alle plansaker. Bolig- og sentrumsutvikling Utvikle potensialet for boligbygging i sentrum og eneboliger lenger ut. Fortetting, Hjellum, Ingeberg o.a. 11

12 Arealplan Styringsark Medarbeidere Mål Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Læring og utvikling Helhetlige og samordnende tjenester God ledelse Likestilling og mangfold Måleindikator (verdiskala 1-6) /2010* mål Medarbeidertilfredshet totalt 4,7 4,7 Sykefravær egenmeldt 2,3 % 2,0 % Sykefravær legemeldt 0,7 % 3,5 % Medarbeidertilfredshet: Læring og utvikling Medarbeidertilfredshet: Helhetlige og samordnende tjenester Medarbeidertilfredshet: Ledelse Antall språk- og arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen 4,5 4,6 4,4 4,3 4,8 4,7 0 0 *Medarbeiderundersøkelsen er fra Sykefraværstallene er fra En analyse av medarbeiderundersøkelsen og hvilke indikatorer som best måler det vi vil ha svar på, gjør at vi for området medarbeidertilfredshet totalt og god ledelse har byttet indikator/måletall for Vi har valgt å gjøre dette for 2008 tallene også slik at indikatorene blir sammenlignbare. Økonomi Mål Måleindikator mål God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme +0,3 +0,0-0,2 >/=0,0 Nøkkeltall Gr Korrigerte brutto driftsutgifter plansaksbehandling, per årsinnbygger. Antall reguleringsplaner vedtatt av kommunestyret siste år Av disse fremmet som private forslag Antall kommunedelplaner for areal vedtatt i rapporteringsåret Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL * * Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager). Antall kommunale planer sendt på høring Antall innsigelser fremmet til kommunal planer Hamar har høyere brutto driftsutgifter til planbehandling enn gjennomsnittet i gruppe 13. Saksbehandlingstiden er til gjengjeld noe lavere. Hamar har hatt lave saksbehandlingsgebyr. Her ble det foretatt en justering av regulativet for 2010 etter ny planlov der en også har vurdert nivået mot andre kommuner det var aktuelt å sammenligne seg med. 12

13 Arealplan Prosjekter Prosjektbeskrivelse Samordning Framdrift/ status Reguleringsplan for Martodden, med utbyggingsavtale. Kommuneplanens arealdel , revisjon med KDP grønnstruktur (FSsak 306/04) og utredning av høyhus innarbeidet. Formingsveileder for byutvikling langs Vangsvegen (FS-sak 169/05). Fra kommunedelplan til prosjekt i Strandsonen, inkl konsekvensutredning og koordinering av prosesser fram mot vedtak med utbyggingsavtaler. KDP kulturminner og kulturmiljøer, politisk realitetsbehandling. Oppfølging av KDP Stavsberg-området, prosess fram mot reguleringsplan med utbyggingsavtaler. Reguleringsplan for Midtstranda. Planarbeid/ stedsutvikling Hjellum. Beregnet planvedtak med utbyggingsavtale Beregnet vedtak 1. halvår Innarbeides i kommuneplanen. Konklusjon/ vedtak gjennom kommuneplanens arealdel. Sannsynlig vedtak i Stått på vent en periode. Må konkludere prosessen i Vedtak beregnes vinteren Avventer vedtak om E6 før oppstart. Antas Oppstartet Del av LUK-satsingen gjennom fylkeskommunen. Prosjektleder for 3 år tilsettes for tilskuddsmidler nye boliger i lavblokk og boliger i 2 etasjer (rekkehus, eneboliger, leiligheter). Ny barnehage, utvidelse av videregående skole og tomt for statsarkiv. Oppdatert kommuneplanens arealdel i samsvar med samfunnsdelen. Forutsigbarhet for byutviklingsprosjekter og eiendomsutvikling langs Vangsvegen. Ny bydel iht kommunedelplan for Strandsonen fra 2003 med eventuelle modifikasjoner. Betydelig utviklingsareal, ny skysstasjon og Hamar stasjon. Forutsigbarhet for den mest verneverdige bebyggelsen. Ca 400 nye boliger i lavblokk og rekke i Hamar. Ca 800 til sammen. Videreutvikling og evt omforming av næringsområdet til mer serviceorienterte virksomheter. Utvikle både samfunnsressurser og arealressurser på Hjellum. Detaljregulering og forprosjekt for Stortorget. Beregnet vedtak 1. halvår Ny storstue og møteplass i Hamar med viktig kunstnerisk bidrag. Reguleringsprosess for Nestlekvartalene, Vestre torg med mer, avklaring av parkering og byutvikling for bydelen. Beregnet vedtak 1. halvår Bevaring av den eldste Nestlebebyggelsen med nye næringer, utvikling av 3 kvartaler med næring og bolig. Planarbeid Ingeberg ihht til SMAT. Oppstart i forutsetter vedtak om finansiering. Nye eneboligtomter og styrking av Ingeberg som bomiljø. Evaluering og evt. revisjon av kommunedelplan for Hamar sentrum. Planbehandling av detaljregulering for Hamar stadion. Forberedende arbeider startes 2010 med nye volum- og funksjonsstudier (tilskudd gitt i sentrumsstrategien, kr ) Selve evalueringen og ny plan forutsetter vedtak om finansiering. Plandialog og koordinering. Forventer at privat planforslag innleveres 2. halvår Revidert plan for sentrum vil tydeliggjøre eksisterende utbyggingspotensial og påvise hvor og hvordan sentrum kan styrkes gjennom ny bebyggelse. Kjøpesenter, boliger, friområde og torg, parkering. Mulighetsstudier for styrking av byaksen Østre Torg Hamar stadion inkl Fuglsethtomta. Kan gjennomføres i Forutsetter vedtak om finansiering. Viktigste byreparasjonsprosjekt for Hamar i nær framtid. Visuelle studier for å belyse muligheter og motivere til utvikling. 13

14 Arealplan Utvikling av sentrale strandsone med Skibladnerbrygga og åttemetersplanet. Planarbeid for næringsområdene Trehørningen Olrud Nydalen ihht SMAT. Planlegging av kortsiktige og langsiktige tiltak. Roller og oppgaver må avklares med TDA. Forutsetter vedtak om finansiering. Mulig igangsetting i 2011 hvis vedtak om finansiering. Viktig byutviklingsprosjekt for å gjøre strandsonen mer tilgjengelig for rekreasjon/ besøk direkte fra sentrum og for å ivareta sammenhengende strandpromenade. Viktig planarbeid for å tilrettelegge for næringsutvikling. Håndbok for utforming av byens uterom. Planarbeider som følge av veg- og transportplanen og sykkelbysatsingen. Utredningsarbeid fra kommuneplanen. Forutsetter vedtak om finansiering. Forutsetter muligens vedtak om finansiering. Fastsettelse av standarder og kvaliteter som skal etterstrebes i byrommene blir et godt hjelpemiddel for å videreutvikle Hamar sentrum. Planarbeider kan bli nødvendig for gjennomføring av enkelte av tiltakene i vedtatt plan. Økonomiplanramme Endringsforhold fra Totalt Økonomiplanramme Budsjett Konsekvensjustert (teknisk justert) Endringsforhold Økonomiplanramme Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2010 til 2011 og konsekvenser av dette Flere nye plan- og utviklingsoppgaver er aktuelle å starte opp i 2011, bl.a. som følge av ny kommuneplan og vedtatte sentrumsstrategier. Finansiering av nye oppgaver vil bli tatt opp som tema i forbindelse med oppstart av nye arbeider. Disposisjonsfond for planarbeider bør ha størrelse til å romme de vedtatte bestillinger. 14

15 23 Servicekontoret Mål og tiltak fra kommuneplanen Hamar for barn og unge Være med å tilrettelegge slik at stemmerett for 16-åringer kan gjennomføres fra Medvirkning: Gjennom kommunens informasjons- og kommunikasjonsstrategi Ha hovedansvaret for at innbyggerne har lik tilgang til informasjon og en felles virkelighetsforståelse. Framstå som en tilgjengelig, forutsigbar og samhandlende kommune. Øke deltakelsen i demokratiet. Videreutvikle bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Gode botilbud og tjenester Benytte Husbankens virkemidler slik at flest mulig kan eie egen bolig og følge opp målsettingene i kommunens boligplan. Gode rammer for næringslivet Bidra i markedsføringen av Hamarregionen som bo-, arbeids-, lærings- og næringsregion overfor næringsliv, offentlige institusjoner og samfunnet ellers. Innlandets hovedstad Delta i profilering og synliggjøring av Hamar som senter for handels- og næringsutvikling, kultur og opplevelser, for utdanning, finansforvaltning og offentlig administrasjon. Kommuneorganisasjonen Følge opp kommunens informasjons- og kommunikasjonsstrategi og medvirke til at kommunen driver en aktiv omdømme- og rekrutteringspolitikk. Delta i vurderingen av behovet for nye interkommunale samarbeidsformer i regionen som kan gi bedre løsninger for innbyggerne og kommunene innenfor servicekontorets ansvarsområde. Spesielle utfordringer Rammen for tilskudd fra Husbanken står ikke i forhold til lånerammen for startlån. Dette gir utfordringer i forhold til å nå kommunens mål om 100 % videreformidling av innlånte startlånsmidler og i forhold til at lånetilsagn som effektueres i bolig skal være tilnærmet 100 %. Omstilling og endring Øke kvalitet og ressursinnsats i forhold til kommunens informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Utvikle servicekontorets profil og oppgaveløsning i tråd med kommunes informasjons- og kommunikasjonsstrategi og det boligsosiale utviklingsprogrammet. Tiltak på kort sikt (- 2011): Fornye handlingsplan for kommunens informasjons- og kommunikasjonsstrategi Videreutvikle kommunens websider og ta i bruk sosiale medier. Styrke samarbeidet med fagavdelingen. Benytte informasjons- og kompetansetiltak for å nå flere stønadsberettigede i forhold til Husbankens lån- og tilskuddsordninger. Kvalitetsforbedre rutiner i forhold til det boligsosiale arbeidet i avdelingen. Delta i revidering av IKT-strategien. Tiltak på lengre sikt (- 2014): Iverksette handlingsplan for informasjons- og kommunikasjonsstrategien. Samfunn Omdømme/ informasjon Gjennom kommunens informasjons- og kommunikasjonsstrategi medvirke til at kommunen driver et aktiv omdømmearbeid. 15

16 Servicekontoret Styringsark Brukere/ tjenester Mål Måleindikator (verdiskala 1-6 på brukerundersøkelsen) mål God kvalitet Tilgjengelighet på sentralbordet 17 sek. 13 sek. 13 sek. Tilgjengelighet på Servicekontoret (tlf. nr 210) 10 sek. 10 sek. 10 sek. Brukertilfredshet tilgjengelighet på telefon 5,1 * 5,3 5,3 Brukertilfredshet troverdighet 4,5 * 5,7 5,7 Plassering i Forbrukerrådets test av kommunal service 33. plass * Gjeldsrådgivertj.: 249 SFO: maks score Teknisk sektor: 7 10 eller bedre Internettevaluering norge.no tilgjengelighet 68 % 66 % 81 % 70 % Helhet og samordning Internettevaluering norge.no 68 % 65 % 67 % 70 % brukertilpassing % av innvilgede lån omsatt i boligkjøp 79 % 79 % 79 % 85 % Brukertilfredshet tilgjengelighet på 5,1 * 5,3 5,3 telefon God medvirkning God informasjon Brukertilfredshet troverdighet Brukertilfredshet i forhold til å få løst sine oppgaver i Servicekontoret Internettevaluering norge.no nyttig innhold 4,5 * 5,7 5,7 5,2 * 5,7 64 % 73 % 75 % Medarbeidere Mål Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Læring og utvikling Helhetlige og samordnende tjenester God ledelse Måleindikator (verdiskala 1-6) Medarbeidertilfredshet totalt / 2010* * 5,2 4,9 5,2 mål Sykefravær egenmeldt 1,0 % 1,1 % 0,6 % 0,6 % Sykefravær legemeldt 13,3 % 9,0 % 3,2 % 3,2 % Medarbeidertilfredshet: * 5,1 4,7 5,1 Læring og utvikling Medarbeidertilfredshet: * 4,9 4,7 5,0 Helhetlige og samordnende tjenester Medarbeidertilfredshet: * 5,5 5,3 5,4 Ledelse *Medarbeiderundersøkelsen er fra Sykefraværstallene er fra En analyse av medarbeiderundersøkelsen og hvilke indikatorer som best måler det vi vil ha svar på, gjør at vi for området medarbeidertilfredshet totalt og god ledelse har byttet indikator/måletall for Vi har valgt å gjøre dette for 2008 tallene også slik at indikatorene blir sammenlignbare. 16

17 Servicekontoret Økonomi Mål Måleindikator mål God Avvik i % av vedtatt netto +3,7 +2,1 0,0 >/= 0,0 økonomistyring driftsramme God produktivitet og effektivitet Antall nye søknader om bostøtte til Husbanken Antall innvilgede saker om bostøtte % videreformidling av startlån* 62 * Utlånsrammen inkluderer innlån for inneværende år pluss ubrukte midler fra året før. 79, Nøkkeltall Antall besøk til Servicekontoret pr. dag i gjennomsnitt Antall inngående telefonhenvendelser til Servicekontoret pr dag i gjennomsnitt Antall inngående tlf. i gjennomsnitt pr dag på sentralbordet Antall tapte anrop på sentralbordet 3,8 % 3,5 % Opplysninger til eiendomsmeglere Unike brukere, gjennomsnitt pr måned Prosjekter Prosjektbeskrivelse Samordning Framdrift/ status Portalutvikling. Hamar, Stange, Løten. Oppstart Telefoniutvikling. Hamar, Stange, løten (evt. også Grue, Kongsvinger og Nord-Odal). Oppstart Økonomiplanramme Endringsforhold fra Informasjons - og kommunikasjonsarbeid Totalt Økonomiplanramme Budsjett Konsekvensjustert (teknisk justert) Endringsforhold Økonomiplanramme

18 Servicekontoret Endrede forutsetninger Intern ansvarsendring for informasjonsarbeidet fra stab til servicekontoret innebærer tilsvarende forflytting av økonomiske ressurser. Sammen med kunngjørings- /markedsføringsbudsjett utgjør overføringen kr ,pr. år. Iht. tidligere føringer er informasjons- og kommunikasjonsarbeidet styrket for 2011 med kr ,-. Se tiltak for Oppfølging av fasttelefoni er ansvarsplassert hos leder av servicekontoret. Budsjettet til fasttelefoni har imidlertid vært ført under stab. Det er fra 2011 foretatt korrigering slik at ansvar og ressurser ligger samme sted. Videreformidling av Husbanktilskudd er med henblikk på ryddighet skilt ut som eget ansvar under servicekontoret, men innebærer ingen reell endring. Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2010 til 2011 og konsekvenser av dette Det er ingen vesentlige endringer i servicekontorets grunnkonsept. Overføring av ansvaret for utvikling av kommunens informasjons- og kommunikasjonsarbeid fra medio 2010 vil sammen med den styrking som er lagt inn i budsjettet måtte innebærer at dette arbeidet vil ha fokus både strukturelt og strategisk i I noen utstrekning vil endringen også innebære endring av arbeidsoppgaver for medarbeidere internt i servicekontoret. Det vises for øvrig til tabell innledningsvis og konkrete fokustiltak. 18

19 30 Opplæring og oppvekst Mål og tiltak fra kommuneplanen Hamar et godt sted for barn og unge er en viktig forutsetning i kommuneplanen. Opplæring og oppvekst bidrar til å nå denne visjonen gjennom å sørge for at barn og unge tilbys utdanning som utvikler deres personlighet, teoretiske og praktiske ferdigheter i tillegg til respekt og toleranse for naturen og andre medmenneskers kultur. Hamar kommune skal: Videreutvikle skolen for å oppnå bedre resultater, læringsmiljø og trivsel for alle elevene. Opprettholde kapasiteten i skolefritidsordningen og leksehjelptilbudet så alle som ønsker det, er sikret plass. Godt miljø og livskvalitet for alle: - Økt sykkelbruk - sykle til skolen. Gode tjenester og opplevelsestilbud: - Videreføre arbeidet med den kulturelle skolesekken. Hamarskolen som merkevare: Kunnskap gir styrke Følge opp tiltakene i strategi- og utviklingsplanen Hamarskolen som merkevare. Prioritere arbeidet med lese- og regneferdighetene. Fortsatt fokusere på de lokale satsningsområdene fysisk aktivitet, kosthold og helse, kreativitet og samfunnsengasjement. Styrke lærerkompetansen gjennom satsing på læreren og forskningsbasert endring og utvikling av skolene. Gjennomføre nødvendige utbedringsarbeider ved Ingeberg, Børstad, Prestrud, Rollsløkken, Solvang og Storhamar skoler. Spesielle utfordringer Ressurskrevende brukere: Flere ressurskrevende brukere (spesialundervisning og minoritetsspråklige elever) vil kreve en omfordeling/ prioritering av ressursene og et utvidet tverrfaglig samarbeid. Driftsressurser til skolene: Økt krav om tilgjengelige PC er i læringssituasjonen fører til økte driftsutgifter til skolene. Generell økning av driftsutgifter. Omstilling og endring : Øke læringsutbyttet i Hamarskolen. En helhetlig skoledag på barnetrinnet. Regionalt samarbeid inkludert samarbeid med fylkeskommunen om det 13-årige skoleløpet. Optimal skolestruktur. Rehabilitering av skoler. Ressurstildeling og fordeling. Svømmeopplæring. Rekruttering spesielt på ledernivå. Omdømme. Tiltak på kort sikt (- 2011): Følge opp Hamarskolen som merkevare. Videreføre samarbeidet med Ringsaker kommune ang. Stavsbergområdet Vurdere tiltak ved de andre skolene som har rehabiliteringsbehov. Videreutvikle leksehjelpordningen. Tiltak på lengre sikt (- 2014): Ny gjennomgang av skolestruktur ift. utbygging i kommunen. Fortsette rehabilitering av skoler. Ny evaluering av ressurstildeling og fordeling En helhetlig skoledag for alle. Nye Ankerskogen svømmehall som senter for svømmeopplæringen. Fortsette rekrutteringsarbeidet og kompetansebyggingen den gode lærer og skoleleder. Evaluere Hamarskolen som merkevare. Rehabilitering av skoler: Prioritere ekstraordinære vedlikeholdsmidler til de viktigste utbedringstiltakene 19

20 Opplæring og oppvekst Samfunn Omdømme/ informasjon God informasjon og dialog mellom skolene og elever/foresatte i møter, ved aktiv bruk av elektronisk læringsplattform og via avdelingenes og skolenes nettsider. Profilering av Hamarskolen som merkevare på ulike arenaer. Aktiv bruk av lokalmedia for å markedsføre gode tiltak ute på skolene. Deltagelse i nasjonale og internasjonal prosjekter. Klima og miljø Skolene følger opp generell del og faglige kompetansemål i Kunnskapsløftet. Skolene skal ha klimavennlige tiltak knyttet til rutiner for gjenbruk, søppelsortering, miljøvennlige innkjøp og forbruk av energi. Avdelingen forbereder arbeidet med miljøsertifisering av skolene. Styringsark Brukere/ tjenester Mål Måleindikator mål God kvalitet Elevtilfredshet 4,3 4,3 4,3 4,4 4,4 Helhet og samordning Foreldretilfredshet 4,5 4,4 4,4 4,5 skriftlig eksamen 10. trinn 3,5 3,5 3,5 3,5 3,6 muntlig eksamen 10. trinn 4,25 4,3 4,4 4,3 4,5 Antall resultater under landssnitt på nasjonale prøver Tilfredshet: Støtte og hjelp til barna under skolegang av 15 resultater 6 av 15 resultater (ikke ferdig) 4 av 15 resultater God medvirkning God informasjon Foreldretilfredshet: 3,6 3,7 3,7 3,8 Medvirkning Elevtilfredshet: 3 3,2 3,3 3,3 Foreldretilfredshet: 3,9 4,0 3,9 4,0 Informasjon til hjemmet Elevtilfredshet: Foreldretilfredshet: 2,9 3,3 3,4 4,2 3,4 4,4 20

21 Opplæring og oppvekst Medarbeidere Mål Måleindikator 2007 Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Læring og utvikling Helhetlige og samordnende tjenester God ledelse Likestilling og mangfold / 2010* mål Medarbeidertilfredshet totalt 4,7 4,8 5 Sykefravær egenmeldt 1,0 % 0,9 % 1,04 % 0,9 % Sykefravær legemeldt 5,8 % 5,8 % 7,55 % 5,8 % Medarbeidertilfredshet: Læring og utvikling Medarbeidertilfredshet: Helhetlige og samordnende tjenester Medarbeidertilfredshet: Ledelse Antall språk- og arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen Andel mannlige medarbeidere 4,3 4,5 4,6 4,2 4,4 4,5 4,7 4,9 4, % / 24, 5 % 30 % *Medarbeiderundersøkelsen er fra Sykefraværstallene er fra En analyse av medarbeiderundersøkelsen og hvilke indikatorer som best måler det vi vil ha svar på, gjør at vi for området medarbeidertilfredshet totalt og god ledelse har byttet indikator/måletall for Vi har valgt å gjøre dette for 2008 tallene også slik at indikatorene blir sammenlignbare. Økonomi Mål Måleindikator mål God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme +0,8-0,4-0,9 >/= 0,0 Nøkkeltall Gr Korr. bruttoutgift pr. elev Bruttoutgift pr. elev i SFO Antall elever pr. pc 4,7 4,3 4,5 3,4 Dekningsgrad i kommunale SFO 77,1 76,0 76,1 62,6 Elever pr. årsverk 11,7 11, Elever pr. undervisningsrelatert årsverk 13,3 13, Prosentandel elever med spesialundervisning 3,4 4,0 4,5 6,9 Andel elever med særskilt norskopplæring i % 4,8 5,2 5,6 6,9 Gjennomsnitt gruppestørrelse barnetrinn 14,5 14,8 13,5 14,2 Gjennomsnitt gruppestørrelse ungdomstrinn 16,5 16, Indikatorer som er viktige i forhold til politiske prosesser og drøftinger. Indikatorer som synliggjør status / utviklingstrekk i tjenesteproduksjonen. Andre relevante indikatorer. 21

22 Opplæring og oppvekst Prosjekter Prosjektbeskrivelse Samordning Framdrift/ status Prosjekt Skoletrøkk ; et prosjekt knyttet til gjennomføringen av det 13.-årige skoleløpet. Målgruppe: Elever på 10.trinn. Fokus: Matematikkfaget. Skoleprosjekter relatert til kommunale satsningsområder. Disse prosjektene synliggjøres i hver enkelt skoles virksomhetsplaner. Fylkesrådet har vedtatt Prosjekt Skoletrøkk der ett delprosjekt retter seg mot ungdomstrinnet. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune og kommunene i regionen. Kommunene har søkt Fylkesmannen v/utdanningsdirektøren om midler til lokale tilpasninger av prosjektet. Planleggingsfase høsten Gjennomføringsfase våren Evalueringsprosess avsluttet innen Politisk interessante prosjekter (vurderes av enhetsleder). Prosjekter som samordnes på tvers av resultatenheter og / eller med eksterne samarbeidspartnere/ institusjoner og lignende. Økonomiplanramme Endringsforhold fra Reduserte lønnskostnader Svømming i Ankerskogen kvartal kompensasjon/ tilpasning tertial fullårseffekt, elevøkning elever Totalt Økonomiplanramme Budsjett Konsekvensjustert (teknisk justert) Endringsforhold Økonomiplanramme Endrede forutsetninger Nettorammen for ansvarsområdet er økt med 17,1 mill fra 2010 til Av dette utgjør økte kostnader som følge av sentralt lønnsoppgjør 10,4 mill kr. Redusert premie til Statens Pensjonskasse 2,5 mill kr. Overført ramme fra Levekår og folkehelse til mottaksklasser kr. Økte kostnader i forbindelse med kompetanseforhandlinger utgjør kr. Midler til ressurskrevende barn er styrket med kr. Over statsbudsjettet er det bevilget 1,5 mill for høsten 2010 med årsvirkning på 3,6 mill for 2011 til 8 timer gratis leksehjelp i SFO og 1 time utvidet undervisningstimetall på barnetrinnet. Styrket IKT-budsjett til økning antall PCer kr. Priskompensasjon for skoleskyss er kr ,-. Opprinnelig styrking av ramme, jfr. kommunestyrevedtak 1.kvartal 2010, var 2,9 mill. For 2011 er denne blitt redusert til 2,0 mill til null i Bakgrunnen for vedtaket var utfordringene enheten har blant annet i forhold til å dekke ressursbehovet ved mottaksklasser og spesialundervisning. En reduksjon mot null i 2013 vil påføre RE store utfordringer ettersom behovet for disse tjenestene er økende. Opprinnelig styrking av ramme grunnet økt antall elever fra høsten 2010 var 2,88 mill. Denne har blitt redusert til 2,4 mill. fra

23 Opplæring og oppvekst Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2010 til 2011 og konsekvenser av dette Fra er statlige føringer om 8 timer leksehjelp og 1 time utvidet undervisningstid på barnetrinnet iverksatt. Den ekstra undervisningstimen er lagt inn på 4.trinn. Leksehjelp gis som tilbud til elever på trinn, og ordningen er lagt inn i SFO-tiden. En konsekvens av dette er redusert SFO-deltagelse og betaling. Opplæring og oppvekst har hatt en økning både i antall og behov ift barn med spesielle behov. Dette gjelder minoritetsspråklige elever, spesielt ved Prestrud skole og Børstad ungdomsskole, men også ved andre skoler. Det handler også om elever ved de spesialpedagogiske avdelingene ved Lunden skole og Ener ungdomsskole samt elever ved de øvrige skolene (jf. Opplæringsloven 5.1). Vi har videre registrert en økning av antall barn som får tilrettelagt hjelp i barnehage (jf. Opplæringsloven 5.7). I denne gruppen er det også en økning i antallet minoritetsspråklige barn. Det er lagt inn i 2010 økende til i Dette vil dekke noe av behovet. 23

24 31 Barnehage Mål og tiltak fra kommuneplanen Hamar for barn og unge Oppvekstvilkårene for barn og unge er den viktigste suksessfaktoren for samfunnet. Derfor skal utvikling av tilbudet til barn og unge stå øverst på kommunens politiske dagsorden. Gode botilbud og tjenester Barnehageplass til alle som ønsker det, er et politisk mål i Hamar kommune. Behovet for barnehageplasser har endret seg over tid og etterspørselen etter plass preges i større grad av nærhet, tilgjengelighet og kvalitet på tilbudet. Kommunen skal vurdere sine muligheter og sin egen rolle som driver av barnehager og sitt forhold til de private barnehagene. Det skal utarbeides en utviklings- og strategiplan for barnehagesektoren. Spesielle utfordringer Rett til barnehageplass: I Hamar er forventningene mye større enn den lovfestede retten til barnehageplass. Alle som ønsker plass i løpet av året, forventer et barnehagetilbud. Pr. i dag kan ikke alle søkerne imøtekommes. Dette innebærer krav til kontinuerlig ledighet ved behov for plasser i ulike deler av kommunen. Ledig kapasitet gjennom året er ressurskrevende og må i større grad løses ved utbygging / utvidelse av eksisterende barnehagetilbud. Barn med spesielle behov: Antall søknader knyttet til barn med sammensatte behov er økende for hvert barnehageår. Utfordringen krever økt kompetanse, omfordeling/ prioritering av ressurser, fysisk tilrettelegging og utvidet tverrfaglig samarbeid. Full barnehagedekning innebærer et økende antall familier som trenger ekstra hjelp og støtte Omstilling og endring : Kvalitetsmeldingen med oppfølger NOU Med forskertrang og lekelyst. Opprettholde full barnehagedekning. Omdømme / forventningsavklaring. Samordning av tjenester. Tiltak i 2011 Videre oppfølging av kvalitetsmeldingen gjennom NOU. Avklaring i forhold til private barnehager som har signalisert nedleggelse/endret driftsform/kommunal overtakelse. Etablere beredskap ved eventuell nedleggelse av private barnehageplasser. Prosjektere ny barnehage på Martodden. Overgang fra øremerket tilskudd til rammetilskudd. Utforme retningslinjer for tilskudd til private barnehager. Økonomisk samordning som i større grad ivaretar brukeren. Kvalitetssikre barnehagenes rutiner gjennom arbeid med EQS. Tiltak på lengre sikt (-2014 ): Kontinuerlig fokus på kvalitet, videreutvikle barnehagetilbudet. Innen 2012 skal det utarbeides en utviklings- og strategiplan for barnehagesektoren fram mot Fokus på endring i barnetallet/bosettingsmønster i forhold til barnehagetilbudet. Minoritetsspråklige barn: Et stigende antall barn i barnehagene med minoritetsspråklig bakgrunn krever kompetanseheving hos personalet. Det må fortsatt være fokus på morsmål- og norskopplæring. Et godt tilbud for barn og familier vil være avhengig av et utstrakt tverrfaglig samarbeid. 24

25 Barnehage Samfunn Omdømme/ informasjon Barnehageansatte har daglig kontakt med alle foreldre i barnehagene og er derfor viktige ambassadører for Hamar kommune. Barnehage vil fortsatt ha fokus på omdømmebygging. Måleindikatorene finner vi i innbyggerundersøkelsen, brukerundersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen. Klima og miljø Følge opp de barnehagene som er miljøsertifisert i 2010 og forberede miljøsertifisering av flere barnehager. Styringsark Brukere/ tjenester Mål Måleindikator /2010 mål God kvalitet Antall barn med barnehagerett på venteliste ved oppstart av nytt barnehageår Ingen barn Ingen barn Ingen barn Antall søkere som får innvilget 1. eller % 86 % 85 % ønsket sitt etter hovedopptaket Brukertilfredshet totalt 4,7 4,8 4,8 God medvirkning Antall søkere som skal flytte til Hamar som får barnehageplass innen ønsket barnehagestart Antall styrere/ pedagogiske ledere som har førskolelærerutdanning (eller tilsvarende utdanning iht. til lov) Brukertilfredshet medvirkning Alle Alle Alle Alle Alle Alle 4,3 4,5 4,5 God informasjon Antall gjennomførte barneintervjuer av alle 5- åringer Alle Alle Alle Brukertilfredshet - informasjon 4,6 4,6 4,6 Medarbeidere Mål Måleindikator / 2010* mål Godt Medarbeidertilfredshet totalt 4,8 4,7 4,7 arbeidsmiljø og tilfredse Sykefravær egenmeldt 1,3 % 0,9 % 1,1 % 1,1 % medarbeidere Sykefravær legemeldt 7,6 % 12,2 % 9,0 % 8,5 % Læring og utvikling Helhetlige og samordnende tjenester God ledelse Likestilling og mangfold Medarbeidertilfredshet: Læring og utvikling Medarbeidertilfredshet: Helhetlige og samordnende tjenester Medarbeidertilfredshet: Ledelse Antall språk- og arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen 4,4 4,4 4,4 4,6 4,6 4,6 4,9 4,8 4, *Medarbeiderundersøkelsen er fra Sykefraværstallene er fra En analyse av medarbeiderundersøkelsen og hvilke indikatorer som best måler det vi vil ha svar på, gjør at vi for området medarbeidertilfredshet totalt og god ledelse har byttet indikator/måletall for Vi har valgt å gjøre dette for 2008 tallene også slik at indikatorene blir sammenlignbare. 25

26 Barnehage Økonomi Mål Måleindikator God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme , , ,5 mål >/= 0,0 Prosjekter Prosjektbeskrivelse Increased competance-better preschools. Improving the system of assistants training through exchange and experiences Samordning Leonardo da Vinci Mobilitetsprosjekt. Hamarregionen-barnehageområdet Framdrift/ status Prosjektperiode Økonomiplanramme Endringsforhold fra 2010 Økning ressurskrevende barn Ny barnehage Martodden (oppstart nytt barnehageår 2012) Totalt Økonomiplanramme Budsjett 2010 Konsekvensjustert (teknisk justert) Endringsforhold Økonomiplanramme Endrede forutsetninger Det er bevilget en styrking til ressurskrevende barn på kr ,-. 26

27 32 Kultur Mål og tiltak fra kommuneplanen Kommuneplanens handlingsdel konkretiserer samarbeidsområder og tiltak og kulturavdelingen skal bidra til å: Barn og unge: Videreutvikle ungdomsrådets deltakelse i kommunens virksomhet. Videreutvikle tilbud til barn og unge gjennom kulturskolen, den kulturelle skolesekken, fritidsklubber og støtte til frivillige. Videreutvikle ordninger med ungdomsrabatt på kino, treningsstudio og idretts- og kulturarrangementer gjennom kulturkortet eller tilsvarende. Medvirkning: Øke samhandlingen med personer og miljøer utenfor kommuneorganisasjonen for å finne nye strategier i realiseringen av kommunens mål. Gjennomføre undersøkelser for å skaffe bedre oversikt over innbyggernes tilfredshet med kommunens tjenester. Videreutvikle bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Godt miljø og livskvalitet for alle: Ivareta utvalgte kulturminner og kulturmiljøer som er av lokal, regional og nasjonal betydning. Følge opp Idrettsmeldingen hele Hamar i bevegelse hver dag, og sørge for at arbeidet med å utvikle idrettsanlegg fortsetter. Bygge nytt kulturhus innen Støtte og inspirere til etablering av nye kulturnæringer og kulturprosjekter. Videreføre arbeidet med den kulturelle spaserstokken. Følge opp plan for kulturskolen. Videreføre samarbeidet om det frivillige barne- og ungdomsarbeidet. Følge opp frivillighetsmeldingen og bidra til å stimulere frivillighetsarbeidet. Gode botilbud og tjenester: Videreføre og utvikle nye tiltak for å avhjelpe fattigdom blant barn og unge. Innlandets hovedstad: Profilere og synliggjøre Hamar som senter for handels- og næringsutvikling, kultur og opplevelser, for utdanning, finansforvaltning og offentlig administrasjon. Andre styringsdokumenter som konkretiserer strategier og tiltak for kulturavdelingen: Kulturmelding for Hamar Del 1, vedtatt Strategisk kulturplan for Hamar (Kulturmelding del ). Idretts- og friluftsmelding, vedtatt Mangfoldsplan. Spesielle utfordringer Kulturhus: Realisere kulturhusprosjektet Sikre ekstern medfinansiering Starte byggeprosjektet Utvikle organisasjons - og driftsmodell Idrett: Støtteordninger, driftsmodell og vilkår for idretten (idrettsmelding) Forslag til nye tilskuddsordninger til idrettslag og driftsorganisering av idrettsanlegg. Ny kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Kulturskolen: Oppfølging plan for kulturskolen Tilgjengelig fagkompetanse i forhold til behov. Utvikle nye tilbud og samarbeidskonstellasjoner. Redusere ventelister. Etablere midlertidig base i Strandgata

28 Kultur Omstilling og endring Tiltak i 2011: Utarbeide strategidokument / prosjektbeskrivelse for kulturhus. Utvikle framtidens bibliotek (det moderne bibliotek). Følge utviklingen i omorganisering av fylkesbibliotek. Oppfølging frivillighetsmeldingen i samarbeid med frivillige organisasjoner. Kommunens og regionens rolle i utvikling av Pilegrimssenter Hamar - Domkirkeodden. Etablere ny tilskuddsordning for kulturmidler. Erstatningslokaler for frivillig musikkliv. Tiltak på lengre sikt (- 2014): Etablering og drift av nytt kulturhus. Samfunn Informasjonsarbeid om Kommunens kulturtilbud (brosjyremateriell for skolesekken, spaserstokken og kulturskolen). Ungdomsrådet. Kulturhuset. Kulturhus Bygge nytt kulturhus innen Sentrumsutvikling Utvikle kulturaktiviteter i Hamar sentrum. Plangjennomføring Ny kommunal plan for idretts- og friluftsliv. Rullering kulturmelding. Styringsark Brukere/ tjenester Mål Måleindikator mål God kvalitet Organisasjonenes tilfredshet 5,3 5,3 med servicen ved søknad om kulturmidler Antall brukere av ungdomshus, 164 pr uke 133 pr. uke 15 % 5 % økning fritidsklubber m.m. Antall medieutlån på biblioteket, pr. 8,8 9,1 8,6 9 innbygger pr. år Antall besøk på biblioteket, pr. innb. 7,7 7,0 6,8 7,5 Bruk av publikums-pc i biblioteket Helhet og samordning God medvirkning God informasjon Tilfredshet med fritidsklubbtilbud og tjenester Deltakelse i samarbeidsfora Antall samarbeidstiltak med andre enheter og eksterne aktører Opplevd informasjon 5,2-5,2 Etablere Aktivt forum samarbeid for økt fysisk aktivitet Delta i 10 samarbeidsprosjekter 28

29 Kultur Medarbeidere Mål Måleindikator 2007 Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Læring og utvikling Helhetlige og samordnende tjenester God Ledelse Likestilling og mangfold /2010* Medarbeidertilfredshet totalt 4,7 4,7 4,8 Sykefravær egenmeldt 0,8 % 0,9 % 0,7 % 0,5 % mål Sykefravær legemeldt 2,6 % 3,1 % 8,3 % 3,0 % Medarbeidertilfredshet: 3,7 4,0 4,5 Læring og utvikling Medarbeidertilfredshet: 3,7 4,1 4,5 Helhetlige og samordnende tjenester Medarbeidertilfredshet: Ledelse Antall språk- og arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen 4,9 4,8 5,0 *Medarbeiderundersøkelsen er fra Sykefraværstallene er fra En analyse av medarbeiderundersøkelsen og hvilke indikatorer som best måler det vi vil ha svar på, gjør at vi for området medarbeidertilfredshet totalt og god ledelse har byttet indikator/måletall for Vi har valgt å gjøre dette for 2008 tallene også slik at indikatorene blir sammenlignbare. Medarbeidertilfredsheten er stabil sammenlignet med forrige undersøkelse. Medarbeiderne er fornøyde, men scoren for kulturavdelingen er svært lav på det fysiske arbeidsmiljøet i bibliotekene, ungdomshuset og klubbene. Investeringer i det fysiske miljøet er nødvendig. Relativt få ansatte gjør at få sykemeldinger får store utslag. Erfaring viser at svært lite av fraværet skyldes arbeidsmessige forhold. Målet er å holde dette lavt. Økonomi Mål Måleindikator mål 2011 God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme +1,64 + 0,5 + 3,12 > / = 0,0 Nøkkeltall Gr Netto driftsutgifter i kr. til kultur pr. innbygger Netto driftsutgifter i kr. til idrett i kr. pr. innbygger Netto driftsutgifter i kr. til barn - og ungdomsaktiviteter i kr. pr. innbygger Netto driftsutgifter i kr. andre kulturaktiviteter i kr. pr. innbygger Antall medlemmer under 19 år i organisasjoner Driftstilskudd i kr. til lag og foreninger Bibliotek antall utlån barnebøker pr. innbygger 0-13 år 17, ,1 9,0 Bibliotek antall utlån pr. innbygger 8,8 9,0 8,6 5,4 Bibliotek antall besøk pr. innbygger 7,7 6,9 6,9 4,9 Støttekontakter (antall innvilgede totalt)

30 Kultur Prosjekter Prosjektbeskrivelse Samordning Framdrift Frivillighetsmelding Frivillighetsutvalget Avklaring drift 2011 Den kulturelle spaserstokken Samarbeid med Pleie og omsorg 2011 Dansens dager Dansemiljøer i alle sjangre i Hamar Arrangement Deltakelse i K8 - effektiviseringsnettverk Samarbeid med 8 kommuner og Sykehuset Innlandet 2011 Deltakelse etisk kompetanseheving Kommunenes Sentralforbund Landsomfattende prosjekt hvor Pleie og omsorg, Levekår og folkehelse, Barnehage og Kultur er deltakere Hamar bibliotek, Hamar Katedralskole og Storhamar videregående skole Leseåret 2010 Lese for å mekke bil? Avsluttes skoleåret 2010/2011 (Hindre frafall i videregående skole) Videreføring av dataspillprosjekt Storbymidler til Hamar bibliotek 2011 Leseløft Hamar bibliotek, Ringsaker kommune, den 2011 kulturelle skolesekken 2013 Økonomiplanramme Endringsforhold fra Kulturskole frysing/reduksjon av betalingssatser for salg av tjenester Pilegrimssenter i Hamar Kirsten Flagstadjubileum Bibliotek styrket mediebudsjett Økt festivalstøtte Økt stillingsressurs kulturkontoret (2010) Kulturhus drift Totalt Investering Prestrud Fritidklubb renovering Bibliotek digitalisering/automatisering Totalt Økonomiplanramme Budsjett Konsekvensjustert (teknisk justert) Endringsforhold Økonomiplanramme

31 Kultur Endrede forutsetninger Reduksjon driftstilskudd Hamar stadion kr Økt driftstilskudd Børstad idrettsanlegg/ eventuelt økt istid Vikingskipet kr 3 mill Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2010 til 2011 og konsekvenser av dette Det er forventet at staten vil kreve en lokal og regional medfinansiering fra 2011 for etablering av Pilegrimsenter. Fylkeskommunen har foreslått en 50/50 deling mellom fylkeskommune og kommunene Hamar, Stange og Ringsaker. Videre at Hamar, som vertskommune dekker 50 % av kommunedelen. Dette vil utgjøre kr ,- pr. år. I 2013 er det 100 år siden Kirsten Flagstad debuterte. I den forbindelse er det etablert et samarbeid mellom Kirsten Flagstadmuseet, Ringsaker-operaen og kommunen mht markering av jubileet og derfor behov for en ressurs til planlegging. Andre endringer Kulturkontoret ble i 2010 styrket med 100 % stilling da enheten er tilført flere nye arbeidsoppgaver de siste åra. Dette er bl.a. arbeid med kulturhus, økning i saksmengde innen idrettsfeltet, oppfølging av planer og utviklingsprosjekter, samt nye arbeidsoppgaver som den kulturelle skolesekken/spaserstokken, frivillighetsmelding og overtakelse av kulturskolen. Hamarprisen har lenge vært på kr ,-. I forbindelse med utdelingen av prisen i 2010 har formannskapet ønsket at prisen dobles. Dette blir gjort f.o.m Tiltak som ikke er lagt inn/utfordringer: I kulturskoleutredningen er det lagt opp til en økonomisk opptrappingsplan for å kunne nå målene i planen. Kulturskolebudsjettet ble styrket med kr ,- i I budsjettforslaget er dette videreført, men ikke økt. Festivalaktiviteten i Hamar har økt de siste åra. De ulike festivalene har hver for seg ønsker om en utvikling og forventning om økte kommunale tilskudd. De siste 3 åra har festivalen Stoppested Verden fått et øremerket tilskudd på kr ,-. Dette var i utgangspunktet et 3-årig prosjekt og disse øremerkede midlene er fjernet fra budsjettet i Som en delvis kompensasjon for denne reduksjonen er budsjettposten til festivaler økt med kr ,- slik at den i 2011 budsjettet er på kr ,-. Det forberedes en egen sak om endring av støtte til kulturaktiviteter. Støtte til festivaler vil være en del av denne saken som legges fram jan/feb

32 4 Pleie og omsorg Mål og tiltak fra kommuneplanen Opplevelser og aktiviteter: Videreføre arbeidet med den kulturelle spaserstokken Tilby bredde og kvalitet i kulturtilbudet slik at hele målgruppen ivaretas Aktivt samarbeid med frivillige og venneforeninger for planlegging og gjennomføring av arrangement Involvering og medvirkning fra frivillige og organisasjoner i ulike kulturelle og sosiale tiltak Gode omsorgs- og helsetjenester: Aktivt delta i arbeidet med planlegging og forberedende avklaringer i forbindelse med samhandlingsreformen. Bidra i vurderingen av eldre og funksjonshemmedes levekår i Hamar Bidra i utarbeidelse av utviklings- og handlingsplan for helse- og omsorgstjenestene i Hamar i løpet av 2011 Kontinuerlig arbeid med kompetanseoppbygging og utvikling av gode arbeidsplasser Kvalitetsutvikling av prioriterte områder, blant annet på bakgrunn av brukerundersøkelser Spesielle utfordringer Økt fokus på medisinsk behandling som en konsekvens av samhandlingsreformen Økning i antall eldre Økning i antall yngre med behov for borger styrt personlig assistanse Innføring av verdighetsgaranti med hensyn til sykehjemsplass Omstilling og endring : Etablering av boliger med heldøgns tilsyn for mennesker med psykiske lidelser Rehabilitere Kløverenga omsorgsboliger Ta i bruk 20 nye sykehjemsplasser ved Presterudsenteret sommeren 2011 Bygge samlokaliserte boliger for multifunksjonshemmede Gjennomgang og evaluering av tjenestetilbudet borgerstyrt personlig assistent Kompetanse og kvalifiseringstiltak for å møte nye oppgaver (samhandlingsreformen) Økt bruk av velferdsteknologi og IKT i videre utviling og drift av tjenester og lengre sikt (- 2014): Videreutvikling av sykehjemsplasser på bakgrunn av verdighetsgarantien og samhandlingsreformen Etablering av boliger og tjenester for yngre med omfattende behov Dreining av tjenestetilbudet på bakgrunn av endrede prioriteringer Etablere intermediær avdeling som en del av samhandlingsreformen Samfunn Omdømme/ informasjon Partnerskapsavtale med utdanningsinstitusjoner med spesielt fokus på utdanning av helsefagarbeidere. Hamar er eneste kommune i Hedmark som er tildelt status som undervisningshjemmetjenester, et prosjekt som er etablert i regi av Helsedirektoratet. Arbeidet med utviklingsarbeid og kvalitetsssikring videreføres i Gode tilbakemeldinger på brukerundersøkelser og pårørendeundersøkelse. Dette arbeidet videreføres og utvides med konkrete satsningsområder på bakgrunn av resultater i brukerundersøkelser og nasjonale føringer. Aktiv deltakelse på lokale og nasjonale faglige arenaer, herunder erfaringsdeling som undervisningshjemmetjeneste og helhetlige tjenester til mennesker med demens. Miljø og klima Hjemmebasert omsorg benytter sykler der det er mulig og hensiktsmessig i forhold til tjenesten. Avdelingen skal arbeide for fyrtårnsertifisering. 32

33 Pleie og omsorg Styringsark Brukere/ tjenester Mål Måleindikator (verdiskala 1-4) 2007 God kvalitet Brukertilfredshet totalt HBO: 3,7 Inst: 3, mål HBO: 3,7 Inst: 3,7 Antall klager på personalets Ingen Ingen Ingen Ingen oppførsel som får medhold hos tilsynsmyndighetene Andel årsverk med minimum 1. årig fagutdanning i brukerrettet tjeneste 73 % 68 % 75 % 72 % Helhet og samordning God medvirkning Brukertilfredshet medvirkning HBO: 3,1 Inst: 3,8 Inst: 3,7 God informasjon Brukertilfredshet informasjon HBO: 3,3 Inst: 3,8 Inst: 3,7 Medarbeidere Mål Måleindikator 2007 Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Læring og utvikling Helhetlige og samordnende tjenester God ledelse Likestilling og mangfold / 2010* Medarbeidertilfredshet totalt 4,7 4,7 4,7 Sykefravær egenmeldt 1,2 1,1 1,2 1,0 Sykefravær legemeldt 10,5 12,0 10,0 10,5 Medarbeidertilfredshet: Læring og utvikling Medarbeidertilfredshet: Helhetlige og samordnende tjenester Medarbeidertilfredshet: Ledelse Antall språk- og arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen 4,2 4,3 4,2 4,4 4,4 4,5 4,5 4,6 4,5 9 (mål) 23 (resultat) mål *Medarbeiderundersøkelsen er fra Sykefraværstallene er fra En analyse av medarbeiderundersøkelsen og hvilke indikatorer som best måler det vi vil ha svar på, gjør at vi for området medarbeidertilfredshet totalt og god ledelse har byttet indikator/måletall for Vi har valgt å gjøre dette for 2008 tallene også slik at indikatorene blir sammenlignbare. 9 Økonomi Mål Måleindikator mål God Avvik i % av vedtatt netto 0,02-0,64 0,02 >/= 0,05 økonomistyring driftsramme God produktivitet og effektivitet Totalt antall årsverk i brukerrettet tjeneste per mottaker 0,40 0,44 0,42 0,47 33

34 Pleie og omsorg Nøkkeltall Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år og over, i kroner, pleie- og omsorgstjenesten Gr Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i prosent Antall lærlinger Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over 13,8 13,7 13,1 16,7 Andel av beboere i institusjon under 67 år i prosent 8,7 11,5 12,9 11,0 Andel av beboere i institusjon på tidsbegrenset opphold i prosent 20,6 19,2 23,7 21,0 Legetime pr uke pr. beboer i sykehjem 0,28 0,30 0,29 0,34 Andel netto driftsutgifter hjemmetjenester av netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent Antall ressurskrevende brukere iht. Sosial- og helsedirektoratets definisjon Ikke data Antall brukere som tildeles tjenester fra psykiske helseteam 253 (for hele 2007, 345 brukere) 246 (for hele 2008, 371 brukere Økningen i netto driftsutgifter til hjemmetjenester skyldes i hovedsak økt antall ressursskrevende brukere. 272 (for hele 2009, 400 brukere) Ikke data Prosjekter Prosjektbeskrivelse Samordning Framdrift/ status Undervisningshjemmetjenester Phoniro, elektronisk låssystem som effektiviserer og kvalitetssikrer nøkkelhåndtering i hjemmebasert omsorg Elektronisk informasjonsutveksling, Norsk helsenett Pleie og omsorgsavdelingen, utdanning og forskningssentra og helsedirektoratet Hedmark IKT, leverandør og leverandør av dokumentasjonssystem, Hamar kommune. Samarbeid med Stange kommune, IKT og sentral prosjektleder i Sykepleierforbundet Oppstart fra Pilot under utprøving. Integrering av programvare før full utrulling. Forprosjekt gjennomført i 2009, hovedprosjekt starter fra 2011 pga sentrale forsinkelser. Etisk kompetanseheving Hamar kommune og KS Oppstart januar

35 Pleie og omsorg Økonomiplanramme Endringsforhold fra Redusert antall PU Redusert ramme Økt antall ressurskrevende brukere Drift av nye sykehjemsplasser Drift av boliger for vanskeligstilte Nye omsorgsboliger Videreføring av styrking 1. kvartal Totalt Økonomiplanramme Budsjett Konsekvensjustert (teknisk justert) Endringsforhold Økonomiplanramme Endrede forutsetninger I stortingsmelding nr 47, beskrives ny framtidig kommunerolle som følger: I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). Dette gir klare føringer for økte og utvidede ansvarsforhold for kommunens helse- og omsorgstjeneste og vil kreve en økning av kapasitet og kompetanse i den utøvende tjenesten. En økning av de hjemmebaserte tjenestene er en forutsetning for å kunne ivareta kravene til nye roller i samhandlingsreformen. Kravene til spisskompetanse innen 5 definerte fagområder må legge grunnlag for opptrapping av kommunens helse- og omsorgstilbud. Kommunens institusjonsplasser (sykehjem) må prioriteres til nye oppgaver med større fokus på behandling. De statlige økonomiske insentivene vil bli avgjørende for en dreining av det totale tjenestetilbudet mellom helseforetakene og kommunen. Innføring av verdighetsgarantien, dvs sykehjemsplass som en rettighet, vil stille krav om økt antall institusjonsplasser i Hamar. Det er imidlertid foreløpig noe uklart hva nivået på denne garantien skal være. Hjemmetjenesten langt mer enn eldreomsorg. Som tidligere beskrevet har det vært en sterk økning av ressurskrevende brukere og brukere under 67 år i hjemmebasert omsorg. Dette medfører at over 60% av ressursene går til ca 35 % av brukerne. Dette kan være en helt riktig utvikling, men tjenesten til eldre er ved dette blitt redusert. Dette er situasjonen i Hamar, så vel som i landet for øvrig. Det er en meget presset og arbeidsbelastende situasjon i hjemmebasert omsorg. Det er meget viktig å øke kapasiteten og ikke minst legge til rette for arbeidssituasjoner hvor sykefraværet kan reduseres, gode nok betingelser for rekruttering og videreutvikling av personalet. Dette er også viktig i omdømmearbeidet. 35

36 Pleie og omsorg Figuren under viser antall brukere av hjemmebaserte tjenester under og over 67 år. Dette er en lands oversikt og den uttrykker også situasjonen i Hamar kommune år+ Under 67 år Kilde: Pleie og omsorgsstatistikk, SSB og beregninger ved NIBR 2009 Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2010 til 2011 og konsekvenser av dette 2011 vil medføre utvidelser i tjenestetilbudet for flere med behov for hjelp innen ulike områder. Omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser vil øke kapasiteten fra 5 til 12 leiligheter, den siste sykehjemsavdelingen ved Presterudsentret planlegges tatt i bruk fra august Dette vil medføre et viktig bidrag til økt sykehjemsdrift i Hamar kommune. Erstatningsboligen for mennesker med utviklingshemming vil bli tatt i bruk i overgangen 2010 / 2011 og vil kunne øke kapasiteten noe i forhold til dagens drift. Heldøgnstilbud for barn med store funksjonshemninger og svært store omsorgsbehov vil også bli etablert i siste halvdel av 2011 i midlertidige lokaler inntil ny permanent bolig forventes ferdigstilt Finansiering av ressurskrevende brukere Under forutsetning av at det ikke blir en netto økning av antall brukere, eller økte behov for eksisterende brukere i 2010 er dagens brukere finansiert ved hjelp av økt ramme. Det er imidlertid svært sårbart da erfaringene tilsier en vekst i denne brukergruppen. Eksempelvis vil en ny bruker kreve kr i kommunal egenandel. Dette er det ikke midler til i budsjettet. Generell økning i hjemmebasert omsorg Tabellen under viser mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, dvs hjemmehjelp, hjemmesykepleie og personlig assistent. 36

37 Pleie og omsorg Hjemmeboende mottakere av kjernetjenester i Hamar kommune (Tall fra SSB sine KOSTRA/IPLOS-sider) Antall år 67 år og over Økningen på 345 mottakere av hjemmetjenester uttrykker det kraftige presset som hjemmebasert omsorg opplever. Den samlede økning av antall brukere fra 2008 til 2009 er 61. Heri ligger en nedgang på antall brukere under 80 år på 42 og en økning på antall over 80 år på 103. I gruppen under 80 år er det færre brukere, men de som tildeles tjenester bruker totalt flere timer. Dette på grunn av komplekse og omfattende behov. Denne utviklingen vil fortsette som en del av overføringer av oppgaver til kommunen innenfor alle livsområder. I lys av samhandlingsreformen vil strømmen av brukere/pasienter øke ytterligere. Dette nødvendiggjør en økning av kapasiteten i hjemmebasert omsorg. Dette er det ikke rom for i årets budsjett, utover økningen til allerede ressurskrevende brukere. I sum utgjør tekniske justeringer (konsekvensjustert budsjett) 16,1 mill. I hovedsak er dette kompensasjon for lønnsoppgjøret med 17,1 mill, Priskompensasjon gir et netto inntektskrav på 1,4 mill. Det er i tillegg kompensert for merutgifter knyttet til forsinket boligbygging, 0,3 mill og tidligere manglende kompensasjon til Frivillighetssentralen, 0,1 mill. 37

38 52 Eiendom Mål og tiltak fra kommuneplanen Miljø og livskvalitet: Miljøsertifisere alle kommunale virksomheter innen Utarbeide ENØK-analyse og gjennomføre ENØK-tiltak i kommunale bygg og anlegg, inklusive bygninger som planlegges bygd, innen Legge til rett for ladepunkter for elbiler. Kartlegge kommunens eiendommer med hensyn til universell utforming og definere tiltak som må settes i verk for å oppnå dette. Bidra til utfasing av fossilt brennstoff i oppvarming av kommunale bygninger. Bygge nytt kulturhus innen Gode botilbud og tjenester: Sikre nødvendige boliger for å løse boligsosiale utfordringer. Arbeide for at flest mulig kan eie egen bolig, og gjennom Husbankens - og kommunale virkemidler og i samarbeid med boligbyggelaget, sørge for at målene i den boligsosiale handlingsplanen nås. Gjennomføre utbedringsarbeider ved skolene på Børstad, Rollsløkken og Ingeberg. Spesielle utfordringer Energimerking av kommunale tjenestebygg Energioppfølging/Enøk Oppfølging av langsiktige planer innenfor vedlikehold. Følge opp vedtak fra boligplanen Universell utforming Omstilling og endring Tiltak for 2011 og som vil være sentrale i hele perioden: Endringer i organisasjon som konsekvens av boligsosialt prosjekt. Konsekvenser av eventuell etablering av tomte/eiendomsselskap Økning av prosjektlederkapasitet. Samarbeide med HRU om nærings tomter Økt samarbeid med HOBBL Samfunn Omdømme/ informasjon Eiendom ønsker å fremstå som en servicevennlig avdeling, med kort og god saksbehandlingstid. Eiendom skal ha fokus på etikk på arbeidsplassen og i forbindelse med sine handlinger. Eiendom skal legge til rette for universell utforming i kommunale bygninger Miljø og klima Eiendom vil finne lønnsomme enøktiltak som kan bidra til lavere energiforbruk i kommunens bygninger. Ved rehabilitering og nybygg skal energivennlige løsninger velges. Oljefyring skal utfases. Ha fokus på universell utforming ved nybygg og rehabilitering. 38

39 Eiendom Styringsark Brukere/ tjenester Mål Måleindikator 2007 God kvalitet Helhet og samordning God informasjon Antall solgte næringstomter Antall solgte boligtomter Antall nyervervede flyktningboliger Tekniske anlegg - redusert antall i kategori 2* og 3** i tilstandsrapport Utvendig bygg, redusert antall i kategori 2* og 3** i tilstandsrapport Effekt av enøktiltak (prosentvis 20 % nedgang i energiforbruk der et er iverksatt tiltak) Antall utkastelser Antall klager på informasjon 0 * Kategori 2 = middels kraftige symtomer på skader krever utbedring ** Kategori 3 = kraftige symptomer som krever utskiftingsvedlikehold Medarbeider Mål Måleindikator 2007 Godt Medarbeidertilfredshet arbeidsmiljø totalt og tilfredse medarbeidere Læring og utvikling Helhetlige og samordnende tjenester God ledelse Likestilling og mangfold mål % mål / 2010* ,6 4,8 5 Sykefravær egenmeldt 0,8 % 0,73 % 1,25 % Sykefravær legemeldt 0,4 % 4,75 % 6,5 % Medarbeidertilfredshet: Læring og utvikling Medarbeidertilfredshet: Helhetlige og samordnende tjenester Medarbeidertilfredshet: Ledelse Antall språk- og arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen 4,1 4,4 4,5 4,8 4,7 5 4,7 4, *Medarbeiderundersøkelsen er fra Sykefraværstallene er fra En analyse av medarbeiderundersøkelsen og hvilke indikatorer som best måler det vi vil ha svar på, gjør at vi for området medarbeidertilfredshet totalt og god ledelse har byttet indikator/måletall for Vi har valgt å gjøre dette for 2008 tallene også slik at indikatorene blir sammenlignbare. Økonomi Mål Måleindikator mål God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme Ingen avvik Ingen avvik - 3,7 >/= 0,0 39

40 Eiendom Nøkkeltall Gr Vedlikehold: kr/ m² bygningsmasse (ikke kostra) Ikke kostra Utskiftingsvedlikehold i kr/m² (ikke kostra) Ikke kostra Modernisering i kr/ m² (ikke kostra) Ikke kostra Korrigerte brutto driftsutgifter til vedlikeholdsaktiviteter i eiendomsforvaltningen pr. m² i kr Korrigerte brutto driftsutgifter til eiendomsdrift pr. m² Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 5,3 5,1 4 Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning pr kvadratmeter Netto dr.utg. i kr. til boligformål pr. innb ,1 Antall kommunalt disponerte boliger pr innb Andel kommunalt eide av disponerte boliger. (%) Brutto driftsutg. pr. komm. disp. bolig (kr. per år) Antall avviklete festeavtaler 17 1 Ikke kostra Økonomiplanramme Endringsforhold fra Inndekning av kapitalutgifter i husleie/ flyktningboliger Forskjøvet effekt av enøk bev 15 mill i ( innlagt 1350 fra 2008) Festeavgifter Energimerking Bruk av fond energimerking Midlertidig bolig multifunksjonshemmede Totalt Økonomiplanramme Budsjett Konsekvensjustert (teknisk justert) Endringsforhold Økonomiplanramme

41 Eiendom Endrede forutsetninger Forventning om vedtaksbasert tildeling av boliger. Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2010 til 2011 og konsekvenser av dette Vedtaksbasert tildeling av boliger Tilretteleggingstiltak i tomteområder I forbindelse med oppfølging av kommunale reguleringsplaner er det ofte behov for mindre tilretteleggingstiltak knyttet til tomteområdene. Eiendom har pr i dag ikke noe budsjett for å følge opp slike tiltak. Grunnet tiltakenes størrelse vurderes det som lite hensiktsmessig at finansieringen av hvert enkelt tiltak må legges frem til behandling i formannskap og kommunestyre. Det foreslås derfor at eiendom får en årlig ramme på kr tatt fra tomtefondet, for å for å kunne ivareta kommunens tilretteleggingsforpliktelser. 41

42 60 Levekår og folkehelse Mål og tiltak fra kommuneplanen Godt miljø og livskvalitet for alle: Det skal være enkelt å ha en sunn livsstil og ta positive valg om egen helse Hamar kommune skal være en kommune med mangfold, likestilling og like muligheter for alle og et samfunn uten diskriminering og mobbing Samarbeidet med frivilligheten skal intensiveres Bidra til å videreutvikle Hamar som sykkelby Gode botilbud og tjenester: Bidra til utarbeidelse av en helhetlig utviklings- og handlingsplan for helse- og omsorgstjenester vurdert i lys av blant annet Samhandlingsreformen og eldrebølgen Bidra til å sikre nødvendige boliger for å løse boligsosiale utfordringer Bidra til at de lokale satsingsområdene i skolen; fysisk aktivitet, kosthold, kreativitet og samfunnsengasjement styrkes En internasjonal kommune: Bidra til at Hamar kommune er åpen for arbeidsinnvandring og jobber strategisk med integrering av nye innbyggere for å kunne øke folketallet og sikre rekruttering av arbeidskraft Medvirkning: Forvaltning og innbyggerne skal løse oppgaver sammen når det er naturlig. Spesielle utfordringer Flere flyktninger i jobb, videre skolegang eller i kvalifiserende tiltak etter endt introduksjonsprogram Bedre koordinering på tvers av resultatenheter for mennesker med behov for sammensatte tjenester Omstilling og endring Tiltak i 2011: Levekår og folkehelse leder Hamar kommunes arbeid med Samhandlingsreformen. Bidra til å utvikle kommunens nye rolle innen forebyggende arbeid og helsetjenester gjennom iverksetting av Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Iverksette grunnskoletilbud for voksne Bidra til at tjenestetilbudet innen psykisk helsearbeid opprettholdes og har en tverrfaglig arbeidsform etter at øremerkede midler er lagt inn i rammetilskuddet til kommunen Levekår og folkehelse skal ha fokus på kvalifiseringsprogrammet til NAV og tilby praksisplasser for langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp Tiltak på lengre sikt (- 2014): Vurdere interkommunale løsninger og samarbeid med spesialisthelsetjeneste som følge av Samhandlingsreformen Samfunn Omdømme/ informasjon Gode og oppdaterte nettsider. Sørge for link til andre tjenester som er aktuelle for brukeren slik at både bruker og tjenesteytere lett kan finne informasjon. Deltakelse på nasjonale og lokale arenaer om fagutvikling og kvalitetsarbeid Miljø og klima Tjenester i Levekår og folkehelse skal bidra til tiltak som påvirker hverdagen til å bli mest mulig klimavennlig Det betyr å ha egne rutiner for gjenbruk, transport, søppelsortering, miljøvennlige innkjøp og forbruk av energi Tjenester skal miljøsertifiseres innen

43 Levekår og folkehelse Styringsark Brukere/ tjenester Mål Måleindikator 2007 God kvalitet Prosent av antall flyktninger som er i jobb, skole eller på kvalifiseringstiltak etter endt toårig introduksjonsprogram Prosent av antall personer fra NAV med vedtak om kvalifiseringsprogram på Olsrud som er i jobb, skole eller på videre kvalifiseringstiltak etter endt praksis / Nytt tiltak 75 Brukertilfredshet totalt Ikke målt Ikke målt 4,5 Brukertilfredshet respekt og verdighet Ikke målt Ikke målt 4,5 Antall klagesaker til Fylkesmannen på ansattes oppførsel som får medhold Helhet og samordning Brukertilfredshet helhet og samordning Ikke målt Ikke målt 4,5 God medvirkning Brukertilfredshet medvirkning Ikke målt Ikke målt 4,5 God informasjon Brukertilfredshet informasjon Ikke målt Ikke målt 4,5 mål Medarbeidere Mål Måleindikator 2007 Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Læring og utvikling Helhetlige og samordnende tjenester God ledelse Likestilling og mangfold /2010* Medarbeidertilfredshet totalt 4,5 4,5 5 Sykefravær egenmeldt 1,0 1,0 1,1 1,25 Sykefravær legemeldt 5,6 10,1 9,9 6,5 Medarbeidertilfredshet: Læring og utvikling Medarbeidertilfredshet: Helhetlige og samordnende tjenester Medarbeidertilfredshet: Ledelse Antall medarbeiderne med flerkulturell/ ikke-vestlig bakgrunn Antall språk- og arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen 3,6 3,9 4,5 4,2 4,3 4,5 4,3 4,5 4, ** 5 8 mål *Medarbeiderundersøkelsen er fra Sykefraværstallene er fra **Mål om 10 % andel av ansatte i avdeling Levekår og folkehelse En analyse av medarbeiderundersøkelsen og hvilke indikatorer som best måler det vi vil ha svar på, gjør at vi for området medarbeidertilfredshet totalt og god ledelse har byttet indikator/måletall for Vi har valgt å gjøre dette for 2008 tallene også slik at indikatorene blir sammenlignbare. Økonomi Mål Måleindikator mål God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme 0,0-0,7 >/= 0,0 Avdelingen forskutterte i 2009 utgifter til etablering og drift av bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger som ble refundert fra Bufetat i

44 Levekår og folkehelse Nøkkeltall Gr Legeårsverk per innbyggere 8,8 10,2 10,3 8,6 Fysioterapiårsverk per innbyggere 11,9 11,8 11,4 8,4 Reisevaksinasjon. Interkommunal tjeneste. Antall personer Helsesamtaler til 77-åringer uten kommunale tjenester i % av antall Godkjente barnehager etter tilsyn i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i % av antall barnehager i Hamar Godkjente grunnskoler etter tilsyn i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i % av antall skoler i Hamar Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenester i % av samlede driftsutgifter Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger i kr. Sykkel-, gangveger/turstier mv. m/kommunalt driftsansvar per innbygger * * 4,3 4,7 4,2 4, Mottakere av introduksjonsstønad i % av antall innbyggere 0,32 % 0,23 % 0,18 % 0,22 % Prosentandel flyktninger som får jobb, videre skolegang eller er i kvalifiserende tiltak etter endt introduksjonsprogram 40 % jobb 32 % skole 60 % jobb/kval. program 30 % skole 100 % muntlig 45,2 % skriftlig 77 % muntlig 38,5 % skriftlig 132 K:66 M: K: 60 M: 48 Flyktninger som består norskprøve 2, i % 89 % muntlig 19 % skriftlig Flyktninger som består norskprøve 3, i % 65 % muntlig 33 % skriftlig Antall deltakere Voksenopplæring for innvandrere med 143 tilsvarende norsk grunnskole eller høyere fordelt på kjønn K: 76 M: 67 Antall deltakere Voksenopplæring for innvandrere med 129 lavere utdanning enn tilsvarende norsk grunnskole fordelt K: 57 på kjønn M: 72 *Alle barnehager og grunnskoler har i 2010 hatt tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern 0 % jobb 22 % skole 98 % muntlig 46 % skriftlig 74 % muntlig 43 % skriftlig 95 K:46 M: K: 54 M: 60 Prosjekter Prosjektbeskrivelse Samordning Framdrift/ status Samhandlingsreformen Revidering plan for psykisk helse Etisk kompetanseheving Sykkelbyen Hamar Barn- og familie, Pleie- og omsorg, Strategiavdelingen, Levekår og folkehelse Barn- og familie, Kultur, Pleie- og omsorg, NAV, Levekår og folkehelse, Barnehage, Opplæring og Oppvekst, brukerrepresentanter Pleie- og omsorg, Barnehage, Kultur, Levekår og folkehelse Kultur, TDA, Levekår og folkehelse, Statens Vegvesen, Hedmark Fylkeskommune Kommuneoverlegen leder både kommunal og interkommunal prosjektgruppe Nåværende planperiode går ut i Eksternt konsulentfirma skal kartlegge status på området innen februar 2011 som grunnlag for ny plan Prosjekt som innen våren 2012 skal etablere møteplasser for etisk refleksjon og styrke etisk kompetanse Levekår og folkehelse skal lede prosjektgruppe i 4. årig prosjekt sammen med TDA. Mål å øke bruken av sykkel i Hamar 44

45 Levekår og folkehelse Økonomiplanramme Endringsforhold fra Samhandlingsreformen Videreføring styrking 1. kvartal Økt husleie VO innvandrere Totalt Økonomiplanramme Budsjett Konsekvensjustert (teknisk justert) Endringsforhold Økonomiplanramme Endrede forutsetninger Fra er drift av krisesentrene et kommunalt ansvar og tilskudd til Stiftelsen Hamar krisesenter er innlemmet i rammetilskuddet fra staten. Endringer i drift og tjenesteproduksjon fra 2010 til 2011, med konsekvenser Voksenopplæringen for innvandrere vil i løpet av 2011 flytte fra sine lokaler i Sangens- og Musikkens Hus til rehabiliterte lokaler i Folkets hus. Nye lokaler vil medføre betydelig høyere husleieutgifter. Nytt tiltak; Alternativ til vold, ligger ikke inne i budsjettet. Dersom tiltaket vedtas vil Hamars utgift være i størrelsesorden kr til pr år avhengig av hvor mange kommuner som skal delta i samarbeidet. Avdelingen har i desember 2009 og 2010 bosatt 16 enslige mindreårige flyktninger i 5 bofellesskap. Dette er et statlig barnevernstiltak der driftsutgifter ut over egenandel dekkes av Bufetat. Kommunens egenandel dekkes av integreringstilskuddet. Plan for psykisk helsearbeid - oppdatering av kommunens planer for samlet psykisk helsearbeid Tiltak/ tjenester (1000 kr og årsverk) Personellressurser i Hamar kommune totalt knyttet til psykisk helsearbeid (2008 kroner) Vedtatt budsjett 2010 Kr ,3 årsverk Kr ,3 årsverk Kr ,3 årsverk Kr ,3 årsverk Kr ,3 årsverk Generelle tiltak Hamar, i kr. Vedtatt budsjett Informasjon Bruker- og pårørendeorganisasjoner Kompetanse

46 Levekår og folkehelse Tiltak for voksne, opptrappingsplan Bistand i boliger, boveiledning, miljøarbeid Vedtatt budsjett 2010 Kr ,2 årsverk Kr ,2 årsverk Kr ,2 årsverk Kr ,2 årsverk Kr ,2 årsverk Aktivitetstilbud, dagtilbud Kr årsverk Kr årsverk Kr årsverk Kr årsverk Kr årsverk Støttekontakter Kr 480 1,0 årsverk Kr 480 1,0 årsverk Kr 480 1,0 årsverk Kr 480 1,0 årsverk Kr 480 1,0 årsverk Tilrettelagte behandlingstilbud, veiledning, koordinering Kr årsverk Kr årsverk Kr årsverk Kr årsverk Kr årsverk Psykososial støtte flyktninger Støttekontakter Tiltak for barn og unge, opptrappingsplan Helsestasjon/ skolehelsetjeneste og annet psykososialt forebyggende arbeid Vedtatt budsjett 2010 Kr årsverk Kr årsverk Kr årsverk Kr årsverk Kr årsverk Øremerket tilskudd (i rammen fra 2009) Årsverk finansiert gjennom øremerkede tilskudd Vedtatt budsjett ,2 47,2 47,2 47,2 47,2 Detaljerte tiltak framgår av politisk behandling av Plan for psykisk helsearbeid for perioden i vedtak

47 61 NAV Mål og tiltak fra kommuneplanen Hamar et godt sted for barn og unge Tilby tjenester som sikrer en tilfredsstillende levestandard for barn og unge. Gi barn og unge mulighet til å si sin mening og ha innflytelse. Hamar skal ha gode botilbud og tjenester Følge opp boligplanen og boligsosial handlingsplan for perioden Gjennom Husbankens virkemidler bidra til at flest mulig kan eie egen bolig slik at kommunen når målene i den boligsosiale handlingsplanen. Følge opp intensjonene og målsettingene i Boligsosialt Utviklingsprogram. Spesielle utfordringer Høye sosialhjelpsutgifter i Hamar kommune: Fokus på de ti brukerne med høyest utbetaling Innføring av Målekort som styringsverktøy med måleindikatorer. Forvaltningsrevisjonsrapport som beskriver utfordringer ved NAV Hamar. Videreutvikle Kvalifiseringsprogrammet (KVP) som metodikk Økende utfordringer i forhold gjeldsproblematikk Spesielt krevende brukersaker Omstilling og endring Tiltak 2011: Endringer i arbeidsmetodikk: Bruke oppfølgingsmetodikken i Kvalifiseringsprogrammet (KVP) inn i oppfølging av alle sosialhjelpsmottakere. Produksjonsstyring for å planlegge drift og sikre god flyt. Markedskompetanse som virkemiddel for å få brukere ut i arbeid og/eller aktivitet. Sikre interne rutiner for bedre saksflyt. Lederutvikling: Ledergruppen har startet på lederutvikling som vil pågå utover i 2011 På lengre sikt: (- 2014): Samhandlingsreformen Boligsosialt utviklingsprogram Samfunn Omdømme/ informasjon: Enheten skal jobbe aktivt med generell tilgjengelighet, informasjon og veiledning på en slik måte at brukere får de tjenester de har behov for. Det samme skal gjelde for samarbeidspartnere både eksternt og internt. Flyktninger som ikke mestrer overgang til arbeid og aktivitet: Videreføre og utvikle samarbeidsfora med Voksenopplæring og Bosettings- og inkluderingskontoret (BIK) på system- og brukernivå for å sikre en bedre tiltakskjeding. Usikkerhet rundt samhandlingsreformen, som vil ha betydning for: Samhandling Fullmakter Økonomi 47

48 NAV Styringsark Brukere/ tjenester Mål Måleindikator (antall) God kvalitet Redusere det totale antall sosialhjelpsmottakere, spesielt antall brukere som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt Antall omgjorte klagesaker fra Fylkesmannen NAV har egne brukerundersøkelser med andre indikatorer mål Medarbeidere Mål Måleindikator 2007 Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere NAV har egne medarbeiderundersøkelser med andre indikatorer *Sykefraværstallene er fra / 2010* Sykefravær egenmeldt 0,9 % 1,0 % 0,8 % 1,0 % Sykefravær legemeldt 8,2 % 6,2 % 11,0 % 6,0 % mål Økonomi Mål Måleindikator mål 2009 mål God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme +4,3-1,1 +0,9 >/= 0,0 48

49 NAV Nøkkeltall Gr Sosialhjelpsmottakere, totalt antall i året Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) 6,6 6,9 4,69 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i 6,2 5,6 5,2 4,1 alderen år Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 5,5 5,7 4,1 I tallene ligger også økonomisk sosialhjelp til flyktninger som Levekår og folkehelse har ansvar for (Kilde: KOSTRA). Fra ligger all utbetaling økonomisk sosialhjelp i NAV. Prosjekter Prosjektbeskrivelse Samordning Framdrift/ status 100 % stilling boveileder. Prosjektet skal bidra til at mennesker beholder sin bolig eller bedrer sin mulighet til å skaffe seg bolig. Midler fra Fylkesmannen. En prosjektmedarbeider tilsatt fra som boveileder. Øremerket oppfølging av særlig vankeligstilte. Det skal fremmes søknad om midler til en stilling til fra Fylkesmannen for Søkt om midler til Forebyggende ungdomsarbeid. Videreføring av tidligere Prosjekt ungdom 18 til 24 år. 100% stilling LAR-oppfølging (Legemiddelassistert rehabilitering) Prosjektet skal følge opp brukernes Individuelle Planer. Det å få brukere ut i arbeid og aktivitet, herunder Kvalifiseringsprogrammet, vil ha høy prioritet i oppfølgingen. Prosjektmidler Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR), midler fra Fylkesmannen. For person ansatt som Prosjektmedarbeider øremerket LAR brukere Rus-psykisk oppfølgingsteam Rus-psykisk oppfølgingsteam Nav Hamar Fylkeskommunens oppfølgingstjeneste Rus-psykisk oppfølgingsteam Distrikt psykiatrisk senter (DPS) Kirkens sosialtjeneste Start Varighet inntil 3 år. Videreføres i 2011 Fremme søknad innen januar 2011, planlagt oppstart dersom det innvilges prosjektmidler. Søknaden gjelder for 2011, og er ikke ferdigbehandlet. Oppstart med 2 prosjektmedarbeidere. I 2011 vil prosjektet gå videre med en medarbeider. Videreføres i 2011 med 1 Prosjektmedarbeider 49

50 NAV Økonomiplanramme Endringsforhold fra 2010 Kvalifiseringsprogram fra øremerket til rammetilskudd Totalt Økonomiplanramme Budsjett 2010 Konsekvensjustert (teknisk justert) Endringsforhold Økonomiplanramme Endrede forutsetninger Økt husleie i Triangelgården er lagt i tekniske justeringer (ca kr i 2011, ca kr i 2012, ca kr i 2013 og ca kr i 2014.) kr er overført til stab i 2011 i forbindelse med stilling i arkivet. Kvalifiseringsprogrammet er fra 2011 en del av rammen, og utgjør ca 5,2 mill kr. Dette dekker utgifter til 38 klienter. 50

51 65 Barn og familie Barn og familie består av følgende tjenesteenheter; - Barnevern - Ungdomskontakten - Helsestasjon/Forebyggende team - HIPPT (Hamarregionens Interkommunale Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) - Avlastning/støttekontakt Mål og strategier fra kommuneplanen Hamar et godt sted for barn og unge er en bærende målsetting i kommuneplanen. Barna i Hamar skal sikres en trygg og god oppvekst. Hamar kommune skal tilby tjenester som sikrer en tilfredsstillende levestandard for barn og unge. Spesielle utfordringer Økt behov innenfor barnevern. Situasjonen for ungdom; psykisk helse, rus, og drop-out problematikk i skolen. Økende etterspørsel etter tjenester for barn/unge med nedsatt funksjonsevne. Oppfølging av fremmedspråklige brukere er mer ressurskrevende mht til kommunikasjon. Utprøving av mer helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud i Barn og familie. Lang ventetid i HIPPT. Omstilling og endring Barn og familieavdelingen er i en omstillingsfase hvor de enkelte enhetenes faglige profil tydeliggjøres. Ressursene til ledelse reduseres og omprioriteres til direkte brukerrettet arbeid. Barn og familie vil ha fokus på hensiktsmessig organisering, bruk av mer effektive metoder, god ressursutnyttelse og tidlig intervensjon : Økte behov innen barnevern: Iverksette tiltak i barnevernet med fokus på smartere oppgaveløsning, arbeidsdeling og samarbeid gjennom blant annet LEAN Iverksette tettere samarbeid mellom ungdomsteam/ungdomskontakten/ psykolog. Iverksette hjelpetiltak og forebygge eskalering av problemer, og dermed bidra til færre barnevernssaker. Utvide skolehelsetjenestetilbud, tilby samtalegrupper for barn/familier i konflikt. Økende etterspørsel etter tjenester for barn/unge med nedsatt funksjonsevne: Sikre god saksbehandling, faglig forsvarlighet og utvidet drift ved Furutoppen avlastning. Utvidet bruk av støttekontakter. Jobbe aktivt for at tjenestene skal oppleves som helhetlige og kvalitativt gode. Overta ansvaret for behandling av søknader om Brukerstyrt personlig assistent (BPA) og omsorgslønn. Hippt: Gjennomføre evaluering av interkommunal PPT og lage tiltaksplan for oppfølging av resultatene. Situasjonen med lange ventelister må forbedres i løpet av perioden. Dette krever strategiske valg som må forankres i fagrådet for HIPPT. På lang sikt -2014: Fylkeskommunen vurderer egen fylkeskommunal PP-tjeneste. Dette vil kunne få betydning for HIPPT. Samfunn Omdømme/ informasjon: Ønske om å få til bedre beskrivelser av tjenestene i Barn og familie på kommunes internett og gjennom andre kanaler. Fullføre evalueringen av det interkommunale samarbeidet om HIPPT Miljø og klima: Måle drivstofforbruk på leasingbiler. Økt fokus på tidlig intervensjon i Helsestasjonen/ Forebyggende team: Identifisere og følge opp barn/familier med hjelpebehov så tidlig som mulig. 51

52 Barn og familie Styringsark Brukere/ tjenester Mål God kvalitet Helhet og samordning God medvirkning God informasjon Måleindikator Barnevern: Verdiskala 1-6 Ungdomskontakten: Verdiskala 1-6 Helsestasjonen: Verdiskala 1-5 Barnevern Brukertilfredshet barn Barnevern Brukertilfredshet foreldre Helsestasjon Brukertilfredshet totalt Ungdomskontakten Brukertilfredshet totalt Antall klager som får medhold hos fylkesmannen Barnevern Brukertilfredshet helhetlige og samordnende tjenester barn Barnevern Brukertilfredshet helhetlige og samordnende tjenester foreldre Helsestasjon Brukertilfredshet helhetlige og samordnende tjenester Ungdomskontakten Brukertilfredshet helhetlige og samordnende tjenester Barnevern Brukertilfredshet medvirkning barn Barnevern Brukertilfredshet medvirkning foreldre Helsestasjon Brukertilfredshet medvirkning Ungdomskontakten Brukertilfredshet medvirkning Barnevern Brukertilfredshet informasjon Helsestasjon Brukertilfredshet informasjon Ungdomskontakten Brukertilfredshet informasjon ,5 * 4,6 4,4 4,8 4,8 4,5 5,0 5,4 5,0 5,1 Ingen 4,7 * 4,8 3,8 4,7 4,8 mål ,0 5,0 4,6 4,8 4,3 * 4,5 4,5 4,9 4,8 4,6 5,0 5,3 4,7 5,0 4,4 4,7 4,7 4,4 5,0 5,4 4,7 5,0 * Undersøkelse ikke utført i forhold til barn / pilot u.s. på foreldre i Verdiskala 1-6 i Barnevernet og Ungdomskontakten, verdiskala 1-5 i Helsestasjonen. Dette er en ped.utfordring. Helsestasjonen skal bruke ny undersøkelse med verdiskala fra 1-6 neste gang (KS), dette gjenspeiles i de nye målene. 52

53 Barn og familie Medarbeidere Mål Måleindikator 2007 Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Læring og utvikling Helhetlige og samordnende tjenester / 2010* Medarbeidertilfredshet totalt 4,4 4,4 4,9 mål Sykefravær egenmeldt 1,1 % 1,4 % 1,3 % 1,4 % Sykefravær legemeldt 8,9 % 9,5 % 8,5 % 9,0 % Medarbeidertilfredshet: Læring og utvikling Medarbeidertilfredshet: Helhetlige og samordnende tjenester 4,5 4,4 4,5 4,3 5,0 5,0 God ledelse Medarbeidertilfredshet: Ledelse 4,8 4,7 4,8 Likestilling Antall språk- og arbeidspraksisplasser for Positive ved og mangfold flyktninger i introduksjonsordningen henvendelse *Medarbeiderundersøkelsen er fra Sykefraværstallene er fra En analyse av medarbeiderundersøkelsen og hvilke indikatorer som best måler det vi vil ha svar på, gjør at vi for området medarbeidertilfredshet totalt og god ledelse har byttet indikator/måletall for Vi har valgt å gjøre dette for 2008 tallene også slik at indikatorene blir sammenlignbare. Økonomi Mål Måleindikator mål God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme -1,3 0,0-0,4 >/= 0,0 Nøkkeltall (tomme celler= finnes ikke tall i gruppe 13) Gr Individorientert arbeid PP-tjenesten Nye henvisninger førskole 13* 26 Nye henvisninger grunnskole 44* 82 Nye henvisninger voksenopplæring 2* 8 Saker under arbeid per førskole Saker under arbeid per grunnskole Saker under arbeid per voksenopplæring Jordmortjenesten Antall nyinnskrevede gravide Hele helsestasjonstjenesten Netto driftsutgifter til forebyggende skole- og \ helsestasjonstjeneste 0-20 år Barneverntjenesten Antall brukere totalt Antall meldinger Andel fristoverskridelser på undersøkelser 16 % 23 % 19 % Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak (%) 2,7 3,1 3,8 3,9 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år til barneverntjeneste (kr) Br.dr.utg per barn i opprinnelig familie (kr) Br dr.utg per barn utenfor opprinnelig familie (kr) Antall plasserte barn pr Barn med hjelpetiltak i hjemmet pr Venter på undersøkelse pr

54 Barn og familie Avlastning Antall brukere Antall brukere Furuly (ungdomsbolig som driftes av Pleie 8 9 og omsorg) Antall vedtak nye brukere Gj.snitt antall avlastningsdøgn per bruker/år 42,5 42,5 49,8 Gj.snitt antall avlastningsdøgn per bruker/år Furuly 17,5 71 (ungdomsbolig som driftes av Pleie og omsorg) Støttekontakt Antall brukere Ungdomskontakten Antall brukere totalt Antall nye brukere Antall nye brukere år *Tallene er hentet fra oppstart av ny ppt til Prosjekter Prosjektbeskrivelse Samordning Framdrift/ status LEAN (Barnevern) Pilotavdeling i Hamar kommune Startet 2010, evaluering Forventet å bli normale driftsoppgaver EQS Pilotavdeling i Hamar kommune Startet 2010, evaluering Forventet å bli normale driftsoppgaver Kvik (Helsestasjonen for barn og unge) Skillsmissegrupper/PIS (Helsestasjonen for barn og unge) Home-Start (Forebyggende team) Prosjekt Sommerjobb, prosjekt for risikoutsatt ungdom (Ungdomskontakten) Jentegrupper, prosjekt for risikoutsatt ungdom (Ungdomskontakten) Nasjonalt Kompetansenettverket for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør BLD, Bufdir. Hamar en av fire pilotkommuner Se Eiendomsavd og TDA Ungdomsskoler i Hamar Startet 2010, forventet varighet 3 år. Starter høst 2010, prosjektvarighet til 2011 Startet 2007, pågående driftsprosjekt men utvide tilbud fra 2011 ved nasjonale øremerkede prosjektmidler i 3 år. Storbymiddelprosjekt , fortsetter som driftsprosjekt etter K68/ kr Storbymiddelprosjekt , fortsetter som enklere driftsprosjekt i UK. Økonomiplanramme Endringsforhold fra Økt etterspørsel etter barneverntjenester Økt etterspørsel etter støttekontakt og avlastning Videreføring av Storbysatsing for barn og unge Totalt

55 Barn og famillie Økonomiplanramme Budsjett Konsekvensjustert (teknisk justert) Endringsforhold Økonomiplanramme Endrede forutsetninger Nettorammen til ansvarsområdet er økt med 5,5 mill kr (inklusivt konsekvensjustering, se tabellen over) fra 2010 til Endringene skyldes økt etterspørsel etter tjenester og tiltak i Barnevernet, planlagt økt drift på Furutoppen avlastningsbolig opptrapning tilsynsordning og videreføring av Storbymiddelprosjektet Sommerjobb i Ungdomskontakten. Økning innen barnevern er en tilpasning til driftsnivået i

56 70 Byggesak og oppmåling Mål og tiltak fra kommuneplanen Tilrettelegge for utvikling av næringslivet: Tiltak i kommuneplanen: Ha en rask og fleksibel behandling av saker som angår næringslivet Vi skal utvikle avdelingens bevissthet om sin rolle og sine muligheter for service til næringsetablerere gjennom samordning av arealplanarbeid og byggesaksbehandling slik ny plan og bygningslov legger opp til. Etablere kontakt med Hamarregionen Utvikling om hvordan Byggesak og oppmåling kan bli en nyttig medspiller for næringslivet. Spesielle utfordringer Tettere samarbeid med arealplan, landbrukskontoret og andre kommunale avdelinger, vil resultere i bedre samordning i forbindelse med behandling av bygge- og delesaker. Tettere samarbeid med nabokommuner, vil resultere i en mer enhetlig praksis og lovanvendelse i bygge-, dele-, forurensings- og eiendomsskattesaker. Å arbeide heldigitalt og å gå over til heldigitalt arkiv vil kreve omlegging av mange innarbeidede rutiner, og vil kreve god datakompetanse for alle saksbehandlere. Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) som erstatter Delingsloven, vil kreve at alle landmålere må ha god kunnskap om tingsrett og rettigheter knyttet til fast eiendom. Omstilling og endring Tiltak på lengre sikt ( ): På litt lengre sikt skal vi arbeide for å skape mer robuste fagmiljø gjennom tettere samarbeid eller aller helst ved å slå sammen fagmiljøene innen vårt ansvarsområde med tilsvarende fagmiljø i nabokommunene. Dette kan først skje når det er politisk vilje til samordning av tjenester på tvers av kommunegrensene. Samfunn Omdømme/ informasjon Vi skal bidra til å gi Hamar kommune et godt omdømme ved å være langt framme teknologisk innen kart- og oppmålingsområdet og ved å ha rask byggesaksbehandling av god kvalitet. Byggesaks- og oppmålingsavdelingen skal ha fokus på å gi best mulig informasjon til innbyggerne i Hamar. Bedre og lettere tilgjengelig informasjon på kommunens Inter-/Intranett er ett ledd i dette. Miljø og klima For å ivareta miljø og klima i byggesaksbehandlingen stilles det krav om tilknytting til fjernvarmenett til alle bygninger med oppvarmet bruksareal større enn 500 m² innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Videre stilles det krav om at minst 40 % av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisk og/ eller fossile brensler, og at nye energikrav gjeldende fra ivaretas. For søknadspliktige tiltak skal bygningsmyndigheten påse at de innenfor sin funksjon skal være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Tiltak på kort sikt ( ): Byggesak- og oppmålingsavdelingen skal invitere nabokommunene til nærmere samarbeid. Dette betinger klarsignal fra rådmanns- og politisk nivå. Saksbehandlingen skal bli mer digital når vi starter med skanning av all innkommet post. Alle relevante dokumenter i en byggesak skal legges inn i Sak/arkiv-systemet. Oppfordring til alle profesjonelle aktører om å sende inn byggesøknader gjennom E-byggsøk. 56

57 Byggesak og oppmåling Styringsark Brukere/ tjenester Mål Måleindikator (verdiskala 1-6) God kvalitet Brukertilfredshet 4,7 4,8 4,9 mål Saksbehandlingstid for ett-/ totrinns byggesøknader Antall klager som får medhold av overordnet myndighet totalt 5,8 og 7,3 uker 8,2 og 8,6 uker 6,1 og 6,6 uker 5 og 6 uker Helhet og samordning God medvirkning God informasjon Brukertilfredshet samordning 4,1 4,4 4,8 Brukertilfredshet medvirkning 4,6 4,7 4,7 Brukertilfredshet informasjon 4,4 4,7 4,8 Svarprosenten i 2009 var 26 %, noe lavere enn tidligere år. Medarbeidere Mål Måleindikator 2007 Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Læring og utvikling Helhetlige og samordnende tjenester God ledelse Likestilling og mangfold /2010* Medarbeidertilfredshet totalt 4,8 5,1 5,2 mål Sykefravær egenmeldt 0,6 % 1,25 % 1,4 % 0,5 % Sykefravær legemeldt 7,6 % 6,1 % 12,4 % 3,0 % Medarbeidertilfredshet: Læring og utvikling 5,0 5,2 5,2 Medarbeidertilfredshet: 4,4 4,2 4,6 Helhetlige og samordnende tjenester Medarbeidertilfredshet: 5,2 5,4 5,4 Ledelse Andel kvinner i BOO 27 % 33 % 33 % 33 % Gjennomsnittsalder Antall språk- og 0 0 1** arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen *Medarbeiderundersøkelsen er fra Sykefraværstallene er fra ** I samarbeid med Eiendom og TDA En analyse av medarbeiderundersøkelsen og hvilke indikatorer som best måler det vi vil ha svar på, gjør at vi for området medarbeidertilfredshet totalt og god ledelse har byttet indikator/måletall for Vi har valgt å gjøre dette for 2008 tallene også slik at indikatorene blir sammenlignbare. Økonomi Mål Måleindikator mål God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme +0,4 +0,4-5,8 >/= 0,0 57

58 Byggesak og oppmåling Nøkkeltall , , , Seksjoneringer Antall igangsatte boliger Igangsatt bruksareal til boligformål (m²) Igangsatt bruksareal til næringsformål (m²) Byggesaker (antall vedtak) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i uker for byggesaker (ett- og totrinns) Delingssaker, Målebrev Midlertidige forretninger Registreringsbrev Antall byggesøknader Antall meldinger (mindre byggearbeider) Antall klager Økonomiplanramme Budsjett 2010 Konsekvensjustert (teknisk justert) Endringsforhold Økonomiplanramme

59 Byggesak og oppmåling Endrede forutsetninger Vi har ett års erfaring med ny Matrikkellov. Merarbeid med undersøkelsesplikt for landmåler og mer formell matrikkelføring prøver vi å kompensere med ny proramvare GIS-line oppmålingsforretning. Vi er pilotkunde på denne programvaren som så langt har automatisert noen prosesser i forbindelse med oppmålingsforretning, og som skal automatisere flere oppgaver knyttet til oppmålingsforretning. Endringer i Plan- og bygningsloven har fått konsekvenser for hvordan kommunen skal samordne planprosess og byggesaksbehandling. Dette setter større krav til effektivt samarbeid med Arealplan. Vi har i 2010 også hatt fokus på slikt samarbeid, men må fortsatt ha sterk fokus på dette i Kommunen er pålagt myndighet til å forvalte forurensingsloven. Dette krever kompetanse innen miljøfag for å kunne utføre en riktig og god saksbehandling. Hamar kommune eventuelt i samarbeid med nabokommunene bør ansette en person med en bakgrunn som gjør at han/hun kan eller kan opparbeide seg kompetanse til å ivareta kommunens rolle som forvalter av forurensingsloven. Dette er en oppgave som ikke kan finansieres gjennom gebyrordninger. Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2010 til 2011 og konsekvenser av dette Nye versjoner av EDB Sak/Arkiv og standarder for utveksling av data mellom Sak/Arkiv-systemer, matrikkel og kart (GIS-systemer) vil medføre nye og mer effektive arbeidsmetoder i byggesaksbehandlinger. Dette krever evne og vilje til omstilling for alle som driver med saksbehandling i avdelingen. Oppfølging av avfallsplaner i forbindelse med byggesaker (særlig riving) vil kreve ekstra ressurser. Ny plan- og bygningslov varsler om mer fokus på tilsyn i byggesaker og at det skal utarbeides en årlig rapport om denne virksomheten. Utviklingsprosjekter Etter at alle mottatte byggesaker skannes, ligger det til rette for at alle dokumenter i en byggesak lagres elektronisk. Dette vil på sikt lette gjenfinning av saksdokumenter. Der er derfor aktuelt å tenke på å skanne hele byggesakearkivet. Dette er en omfattende prosess som krever mye rydding og kategorisering av dokumenter i arkivet. Dette er omtalt i prosjekt Elektronisk arkiv, og igangsetting av et prosjekt for skanning av eksisterende eiendomsarkiv bør startes opp i løpet av

60 8 Teknisk drift og anlegg Mål og tiltak fra kommuneplanen Hamar et godt sted for barn og unge Tilby sommerjobb til unge i kommunen Hamar er medvirkning I samarbeid med private gårdeiere få til god framkomlighet på byens fortauer hele året Motivere Statens Vegvesen og NSB til å gjøre innfartsårene attraktive og skjønne Lage brukerundersøkelser på enkelte tjenester der organisasjonen kan medvirke til forbedring Godt miljø og livskvalitet for alle Miljøsertifisere virksomheten innen 2015 Langtidsparkering i parkeringshus Få flere til å sykle ved å gjennomføre vedtatt sykkelprosjekt Kartlegge behov for universell utforming og sette i gang tiltak der det er behov I samarbeid med nabokommunene og Hias utarbeide felles hovedplaner som sikrer miljøvennlige løsninger. Gode botilbud og tjenester Legge til rette infrastruktur der det trengs for nye områder Gode rammer for næringslivet Prioritere rask og fleksibel behandling av saker som angår næringslivet Frigjøre areal til nytt boligområde på Martodden som i dag benyttes av TDA Tydeliggjøre funksjonen som innlandets hovedstad Utnytte muligheten byen har til vannet ved årlig innsats i de bynære urbane strandområdene. Oppruste Gågata og Strandgata Tilrettelegg for inkluderende og aktivitets fremmende møteplasser i nærmiljøet Være en god støttespiller for aktørene som vil bidra i sentrum Kommuneorganisasjonen Vurdere TDA sin organisasjon fram mot 2020 og fremme forslag til nødvendige endringer innen 2012 Fokus på organisasjonens drifts- og gjennomføringsevne Få til ny felles utførerenhet med Stange og Løten Spesielle utfordringer for å nå målene Ta tilstrekkelig vare på den infrastruktur som en har og samtidig søke nye mål. Avsette nok tid for å drive omstilling og utvikling. Finne rett nivå på involvering av brukere og samarbeid med andre aktører. Finne ny stasjonering for felles utførerenhet Beholde og rekruttere kvalifisert personell Omstilling og endring Tiltak på kort sikt (2011): Etablere felles utførerenhet med Stange og Løten Økt involvering av andre for å skape merverdi gjennom våre løsninger Opparbeide kunnskap for å drive universelle forbedringer Utvikle bestiller- og gjennomføringskompetanse Ryddig og god dialog med Hias og nabokommunene for å skape grunnlag for faglig utvikling og faglig godt omdømme i regionen. Tiltak på lengre sikt (- 2014): Gjøre sentrum mer attraktiv Øke sykkelbruken i byen samtidig som bilbruken ikke skal øke. Lage gode brukerundersøkelser Finne areal for parkeringshus i sentrum Internasjonalisering Ha årlig kontakt med en vennskapsby der det er størst nytte av erfaringsutveksling 60

61 Teknisk drift og anlegg Samfunn Omdømme/ informasjon Være en profesjonell prosjektleder med tilstrekkelig avklaring og involvering Større bevissthet på egen atferd og på avdelingsspesifikke fokusområder Gjøre aktivitetsplanen med de viktigste aktivitetene tilgjengelig på nettet Oppdatere informasjonen månedlig på internett Miljø og klima Arbeide for økt bruk av sykkel gjennom sykkelprosjektet i Hamar Utarbeide ENØK-analyser av egen drift og gjennomføre lønnsomme tiltak Bidra til å profilere Hamar kommune sin handling i klimaspørsmålet Måle luftforurensingen i byen Starte arbeid i egen organisasjon for å bli miljøsertifisert Styringsark Brukere/ tjenester enheten arbeider med å avklare brukerundesøkelser Mål Måleindikator / 2010* mål Holde avtalt standard på plenområdene i parkene Holde avtalt standard på gang og sykkelvegene ved snøfall Prosent oppnåelse i forhold til fastsatt standard (måles ved 6 stikkprøver). Gjelder fra Prosent måloppnåelse i forhold fastsatt utrykningsskrav for brøyting (antall riktige utrykninger i fht. antall snøfall). Gjelder fra 2010/ % 100 % Medarbeidere Mål Måleindikator / 2010* mål Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Medarbeidertilfredshet totalt 4,6 4,6 4,7 Sykefravær egenmeldt 0,8 % 0,1 % 1,1 % 1,0 % Sykefravær legemeldt 1,8 % 3,8 % 7,3 % 5,0 % Læring og utvikling Helhetlige og samordnende tjenester God ledelse Likestilling og mangfold Medarbeidertilfredshet: Læring og utvikling Medarbeidertilfredshet: Helhetlige og samordnende tjenester Medarbeidertilfredshet: Ledelse Antall språk- og arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen 4,3 4,2 4,3 4,4 3,9 4,4 4,8 4,8 4,8 Kan bidra ved behov *Medarbeiderundersøkelsen er fra Sykefraværstallene er fra En analyse av medarbeiderundersøkelsen og hvilke indikatorer som best måler det vi vil ha svar på, gjør at vi for området medarbeidertilfredshet totalt og god ledelse har byttet indikator/måletall for Vi har valgt å gjøre dette for 2008 tallene også slik at indikatorene blir sammenlignbare. 61

62 Teknisk drift og anlegg Økonomi Mål Måleindikator 2007 God Avvik i % av vedtatt netto økonomistyring driftsramme God produktivitet og effektivitet mål ,1-3,7 >/= 0,0 % merforbruk Vannlekkasje 33% Avløp, innlekk 45% Nøkkeltall Gr Årsgebyr vann - gjennomsnittsbolig (ekskl. mva.) Årsgebyr avløp - gjennomsnittsbolig (ekskl. mva.) Årsgebyr avfall - gjennomsnittsbolig (ekskl. mva.) Brudd på hovedvannledningene Ikke tall Rapporterte utslipp fra nødoverløp (avløpsnettet) Ikke tall 16 6 Ikke tall Korr. br.to dr.utg. i kr pr. km komm. veg og gate i alt Gatelys kr pr km kommunal veg Ikke tall Belegg på avgiftsbelagte plassene, korttid 52% 52% 51 % Ikke tall Kommuneentreprenøren: Andel innleide private biler/maskiner/mann i 16,8% 17,2% 20 % Kommuneentreprenørens tjenesteleveranse Omsetning i Kommuneentreprenøren 32,5 mill kr 38,9 mill kr 36,2 mill kr korrigert 2008 Andel omsetning fra TDA i Kommuneentreprenøren 89 % 90,6% 88 % Andel omsetning til andre kommunale enheter 8,8 % 1,4% 1,9 % Andre offentlige enheter 2,3 % 1,6% 2,3 % Andel tjenester til private 7,7 % 6,4% 7,8 % Utvikling antall årsverk i Kommuneentreprenøren ved 26,5 29,5 29,5 årets utgang Omsetning pr. årsverk i Kommuneentreprenøren 1,22 mill kr 1,32 mill kr 1,23 mill kr Fondsbeholdning i Kommuneentreprenøren 4,770 mill kr mill kr * 6,308 mill kr ** * Reell saldo etter vedtatt disposisjoner er kr 2,9 mill kr **Reell saldo etter vedtatt disposisjoner til andre formål er 1 mill og ca. kr etter hensyn til ubrukt bevilgning investering maskiner. Prosjekter Prosjektbeskrivelse Samordning Framdrift/ status Deltagelse i sykkelbyprosjektet. Doble sykkelbruken. Felles utførerenhet Mer lønnsom drift og mindre sårbare Felles avfallsplan Gevinst ved samordning av felles mål Felles hovedplan vann og avløp Definert felles utfordringer i Hiaskommunene og egne kommunale ambisjoner Samordnes med Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen Samordne virksomhetene i Stange, Hamar 2010 / januar 2011 og Løten Ringsaker; Løten, Stange og Hamar 2010/ 2011 Samordning mellom Ringsaker, Stange, Løten og Hamar samordnet med Hias. 2011/

63 Teknisk drift og anlegg Økonomiplanramme Endringsforhold fra Økt vedlikehold sykkelveier i 2010 og Økt standard gang- og sykkelveier Stupetårn Koigen, økte driftsutgifter Kommunale veger, universell utforming Økt utvikling av «grønn» Hamar Totalt Økonomiplanramme Budsjett Konsekvensjustert (teknisk justert) Endringsforhold Økonomiplanramme Endrede forutsetninger Det er foreslått økte investeringsrammer med anvisning av finansiering innen veg og parkområdene. Dette som følge av intensjonen i vedtatt veg og transportplan, Hamar som sykkelby, store utfordringer i sentrum, ønske om å få etablert stupetårn og behov for å sikre utbedringer i båthavna.. Se oppsett investeringsplan. Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2010 til 2011 og konsekvenser av dette Hamar som sykkelby: Gang og sykkelvegene må ha en høyere driftsstandard for å nå intensjonene i veg og transportplanen og for å kunne tilpasse oss den standarden som fylkes og riksvegene måtte velge. Økt fokus på universell utforming i det offentlige rom vil medføre økt innsats på dette området. Kommentarer til prisøkning Faktorer som påvirker gebyrene på vann og avløp er prisene fra Hias, kapitalkostnader, tilknytningsavgift, bruk av fond og innlekking. Vi har valgt en prisstrategi som gir jevnest mulig prisutvikling i årene Forbruksgebyret på vann økes med 8 % i 2011 og vi ser for oss denne økningen hvert år frem til Forbruksgebyret på avløp økes med 3 % i 2011 og vi ser for oss en økning på 6-7 % hvert år fra 2012 til Årsakene til økningen er økte priser fra Hias og økte kapitalkostnader pga. stort investeringsbudsjett og en forventning om økt rente. Prisene på renovasjon går opp med 8 % i 2011 fordi prisen fra Hias øker. Prisutviklingen er avhengig av avfallsstratigien. Parkeringsavgift for kortidsparkering øker fra kr 11 til kr 12 pr. time inkl. mva. Dagparkering blir uendret. Avgiftene øker for å finansiere utskiftning av billettautomater for å tilfredsstille nye krav til kortsikkerhet. Frikjøp fra krav om bygging av parkeringsplasser reguleres hvert 3. år etter SSB`s byggekostnadsindeks for blokker. Satsen setter

64 Teknisk drift og anlegg Detaljert oversikt over nybygg og nyanlegg Ans Tjen Prosj Boligformål Totalt Kommunedelplan Stafsberg / Voll 0 (fase 1-2) Holsvegen asfaltering vest for Utfarten Øverhamninga. veg / vann/ avløp 0 (bev. 5,7 mill i 2005) Vangseter III veg / vann/ avløp ( mill) Martodden tiltak 11 og 15. Gang og sykkelveg mellom Strandvegen og Hamar OL-amfi via kulvert under Dovrebanen Martodden tiltak 17: Grunnerverv Martodden tiltak 7a: Omlegging av Nordvikvegen. Martodden tiltak 8 a: Ombygging og forlengelse av Kitbekkgata Martodden tiltak 14: Trafikksikkerhet kryss Nystuveien Furubergen Martodden tiltak 6. Ombygging kryss mellom Vognvegen og Mabel S. veg Rammebevilgninger reguleringsbestemmelser Strandsonen Espern Tjuvholmen????? Sum boligformål Stafsberg/Voll: Privat utbygging vedtatt, og tidligere kommunale belastninger forutsettes tilbakeført i prosessen med utbygningsavtaler. Økonomisk belastning mot kommunen for vann- og avløpstiltak iht utbygningsavtale, vil måtte finansieres over VA-budsjettene i inneværende handlingsplanperiode. Holsvegen: Asfaltering av Holsvegen mellom Utfarten og Hol barnehage var opprinnelig innkalkulert i tomteprisen ved utbyggingen på Hamar Vest generelt. Oppgradering til fullverdig standard på denne delstrekningen legges inn med finansiering over tomtefondet i Øverhamninga: Utbygningen fullfinansiert og avsluttende arbeider gjennomføres Disponibel restramme pr. juni 2010 på prosjektet er 1.2 mill. Vangseter III: Området kan åpnes med 350 m veg og VA i 2011 med budsjettbehov 4.0 mill, som vil gi 8-9 byggeklare tomter. Finasiering i h.h.t. utbygningstakt (totalt 18 mill ). Tidspunkt vurderes i forhold til tomtesalg Kirkebyenga. Allerede lagt inn i budsjettfinansieringen i 2008 med 3.5 mill på Vangseter III, prosjektnr Martodden: Pågående planutredning med prioritering synliggjør bruk av kommunale midler til investering av kommunal infrastruktur. Kommunale og private arealer. Reguleringsplanen og utbyggingsavtale ferdig høsten 2010 og mulig utbygging i Detaljfinansiering vises med kommunal forskuttering, og hvor utbyggerne ved søknad om byggetillatelse innbetaler sin andel. Vann og avløp, samt etablering av ny kulvert under Dovrebanen ved Hamar OL- Amfi vil være første etappe for offentlig infrastruktur. Strandsonen, Espern - Tjuvholmen: Kommunal belastning avhengig av endelig utbyggingsavtale. 64

65 Teknisk drift og anlegg Ans Tjen Prosj Næringsformål Totalt Trehørningen veg / va (pr.508) 0? Midtstranda. Planutredning med 500??? 500 byggeplaner oppstart i Sum næringsformål Trehørningen: Vestre sløyfe (Halsetsvea) utbygd ihht. prioritert plan i perioden med vann og avløp. Ledningstrase mellom Halsetsvea og Elvestubben ble utbygd vinteren parallelt med fremføring av gassledning til postterminalen. Traseen tilknyttet eksisterende VA-nett i Elvesletta og ringledning på vann etablert i dette området. Etterspørsel på tomter i dette området tilsier fullføring av veg med grusvegstandard allerede i Eidsiva krever nå inn EL-anleggstilskudd for nye nettstasjoner. Dette har ført til økte investeringskodstnader for Trehørningen i 2008 på ca. 0,5 mill. Ytterligere oppgraderinger med ny nettstasjon som muligens dekker resterende kraftbehov gir en total merbelastning på prosjektet med ca 1,0 mill, og dette tilsier justering av totalrammen med tilsvarende. Asfaltering resterende del av Engomsvingen i 2011 etter at komplett infrastruktur er etablert mellom Norsk Protein/ Eidsiva og Smiuhagan. Halsetsvea asfalteres etter Midtstranda: Det arbeides med planavklaringer. Når denne foreligger kan det forventes kommunal medvirkning for tilrettelegging av trafikkløsninger. Status i planarbeidet ved Statens Vegvesen tilsier ferdig reguleringsplan høsten Prosjektet ligger inne i E6-utbyggingen og reguleringsplanen som prioriteres ferdig nå innbefatter også ferdig byggeplan fra sør frem til og med kryss med Rv 25 på Midtstranda med komplett ny rundkjøring og av-/ påkjøringsfiler høsten Ans Tjen Prosj Parker og idrettsanlegg Totalt Parker Opprusting av lekepl. (offent. Park) HMS- tiltak Tiltak i Strandgateparken for økt aktivitet Triangelparken samspill med? Torggt.prior (behandlet tidl i sentrumsplanen) Fontene i parker Utbedringer Havneområder og strandområder Koigen bastioner og stupetårn FM sak 109 / 09. Økt ramme Diverse tiltak foreløpig uprioritert Diverse utredning / planlegging Børstad Idrettspark (eget???? saksfremlegg) Ajer kunsgressbaner? (Fylkeskommunen / Hamar kommune) Ansvar for utbedring i båthavna jfr avtale Opprusting av offentlige rom Ajer grusbane lys (bev / 08) 0 Investeringsramme Finansiering: Lån Gave Forskuttering spillemidler, lån Bruk av momskompensasjonsfond

66 Teknisk drift og anlegg Kommentar til investeringer parker og idrettsanlegg Generelt: Forslaget bygger på Hamar kommune, TDA s dokument «Grunnlag for drift og investeringer av de grønne områder i «(1. versjon ). Der forutsetningene er forandret i ettertid, er prioritering/tiltak justert. Likedan er samfunnsmalen for «Styringsark for TDA -2009» hva gjelder «grønt» lagt til grunn. Kommentarer til tiltakene i 2011 Diverse utredninger: For å fange opp nødvendig utredning av tiltak som blir meldt opp. Parker Strandgateparken: Opprusting sees i sammenheng med opprustingen av Strandgata og tiltakene koordineres mot den. Disponible midler fra tidligere budsjettavsetning er pr. august 2010 på 1.02 MILL. Planutredning med utarbeidelse av prioriterte tiltak forutsettes å ligge innenfor bevilgede budsjettramme. Planutredning med prioritering av tiltak gjennomføres Det er et oppmeldt brukerønske at kommunen tilrettelegger for endret arrangementbruk. Saken har kommet opp i forbindelse med Hamar Music Festival arrangementet som vokser i størrelse. Parken er anlagt i 1950-årene som en pryd og promenadepark, og plener og gangveger er ikke beregnet og dimensjonert for slik bruk. Triangelparken: Utredning som grunnlag for politisk prioritering av Triangelparken gjennomføres høsten 2010.Tiltakene koordineres i planutredningen med Triangelplatået hvor byggeplan ferdigstilles høsten Prioritering av ny Triangelpark med «Paviljong» legges inn utenom rammen og med ramme som vurdert i tidligere sentrumsplan. (Prioritert i gjeldene sentrumsplan, hvor prisgrunnlaget oppjusteres til dagens nivå med 30 %. Detaljomfang ny musikkpaviliong ikke vedtatt). Havneområder og strandområder: Koigen - Bastioner og stupetårn: Prosess for utredning av neste tiltak med etappevis utbygging på Koigen igangsatt Bastion og stupetårn vil være naturlig videre trinn i utbyggingen. Omfang og plassering avgjøres politisk i egen saks-utredning 2. halvdel 2010 hvor nødvendig økonomisk ramme for komplett anlegg er en del av utredningen. Revidert tilbudspris fra anbudskonkurranse våren 2010 legges til grunn for prosjektgjennomføringen. Viser for øvrig til egen sak/utredning vedrørende Koigen med prioriteringer for videre etapper. Koigen Tjuvholmen: Opprusting/ny utforming av strandsonen mellom Skibladnerbrygga og Ervoldbygget (8- meteren) er politisk signalisert. Fjerning av dagens mur og etablering av ny strand-promenade krever skisseprosjekt med politisk behandling for beslutning om rammer i prosjektet (grovt anslag 5 mill). Ajer kunstgressbaner: Sammarbeidsprosjekt mellom Fylkeskommunen og Hamar kommune om utbygging/ombygging av to banearealer til to treningsbaner med kunstgress. Politisk vedtak rammebevilgning for området gitt i formannskapsak 08/2948, med forutsetning om at kommunens del innarbeides i budsjettet for 2011/2012. Ajer grusbane lys: Tiltaket er parkert i påvente av utredning om felles utbygging av kunstgressbaner og nærmiljøanlegg på Ajer og Katedralskolen. Midlene her inngår i kommunal finansiering på nytt prosjekt. Bolig og eiendom i Hamar kommune antas å stå for forskuttering av midler til det nye skoleanlegget. Klukhagan: Komplettering av lysløype fra Løypevegen til Stavsbergvegen (utenom ramme). 66

67 Teknisk drift og anlegg Ans Tjen Prosj Vann og avløp Totalt Oppryddingstiltak vannsektoren Pumpestasjoner vann oppgraderinger Vien vegsentral vann (5,9 mill) 1. etappe over Flagstadelva m/ disp bevilgning etappe fra kryssing Flagstadelva til kryssing Flagstadelva ved Vien (pkt D) _ 1200 m. (HK/RK) etappe, Pkt. D til PV3 1200m. (HK/RK) Planer vann (pro. ikke oppmeldt behov for forh.utr) VA Hol gård og Vold/Lund (4.2 mill ) Brugt. fra Enerhaugv. 300m øst (3.45mill) Frognerkjernet, vannledning (4 mill) Olsrudvegen (16.2 mill) Jessnesv. Kåtorpv Gubbestua ( mill) VA Bekkelivegen Chr. Brunsgt (5.2 ) Saneringsplan VA rev VA- Uelandsgt. Fra Hakabekken, m, (1.2mill) Planlegging på avløpssektoren Oppryddingstiltak avløpssektoren Eivind Engens veg fra Furnesvn (3,4 mill) Avløp strakstiltak VA garantikonto privat eiendom Fagerlivn, Kvartsvn Myrvn Torggt. fra Enggt til Vangsvn (0,9?? mill) Fra Birkebeinervn mot Dovrebanen (2,33) M.Sandbergs veg fra Vognvn (1, mill) Stikkveg fra kryss Vognv./Mabel S. 50m S.Morensgt, Hedmarksgt Aluvn Torgny Segerstadsgt fra Fr.Nansensgt (2,1 mill) Utsettes til ny utredning foreligger Åker gartneri fra Kven (5 mill) Rysvea (5.1 mill) Midtstranda (7,6 mill) Strandgt Båthavna (1,95 mill) V/P8 Lille Strandgt Sagatunvn VA Slemsrud v/butikken,110 m (1 mill) Sum vann og avløp

68 Teknisk drift og anlegg Ans Tjen Prosj Områdeprioritering Totalt Økt ramme fra Ener-området (utredning 2007) Seierstedsveg og Bjørkvegen (6, mill) Sælidvegen prosjekt 4 og 5 (2, mill) Granvegen og Sælidvegen prosjekt Vinkelvegen prosjekt Seierstedsv til Sælidvegen prosjekt 0 8 (inkl i prosjekt 90296) Finsalvegen fra kum Ajerområdet (16 mill) Solvang syd (gml 9 før 1965) (9 0 mill) VA Ingeberg 0 Sum vann og avløp økt årlig ramme Ans Tjen Prosj VA - Spredt bosetting Totalt Ingelsrud VA, spredt bosetting (12.8 mill) Østås Lageråvn (anl. 5) (2,6 milll) Anlegg vurderes senere etter evaluering Saneringstiltak/Utbygging 2011: Sikring av vannforsyningen til Trehørningen: Vannforsyningen til Trehørningen er sårbar, da området kun dekkes fra Vendkvern høydebasseng -300 m3. Ved brudd på vannledningen vil det bli tomt for vann etter kort tid. Det er derfor nødvendig å sikre området med en ekstra vannledning. Av praktiske årsaker må denne bygges ut i tre etapper. Gjennomføres ved å etablere ringledning mellom Vien og Trehørningenområdet. Anlegget sees i sammenheng med utredning om egen pumpeledning fra Norsk Protein på Trehørningen til Vien (PV3), samt utbygging av ny E-6. Første etappe gjennomføres ned til Flagstadelva med kryssing av elveløpet våren Sikring av vannforsyningen øvre sone - Hamar by: Hamar by er delt i øvre og nedre vannforsyningssoner. Den øvre sonen er sårbar da den har ensidig forsyning fra Furuberget/Hedmarkstoppen høydebasseng. I tillegg vil utbygging av Voll/Lund Søndre kreve ny vannledning. Ringledningsnett i Holsvegen og Utfarten vil gi sikrere vannleveranse i øvre sone av Hamar by. Ny hovedtrase for vann fra øvre basseng i Furuberget langs Holsvegen frem til og med Vold/Stafsbergområdet, vil gi fremtidsrettet akseptabel vannsikkerhet i området. Sammen med oppgradering av ringledningssystemet i Jessnesvegen bak Furuberget, vil øvre del av Stafsberg og Kårtorp området ha vesentlig større sikkerhet i vannleveransen. Tiltak i Holsvegen sees i sammenheng med forberedelser til utbygging av Vold/Stafsberg. Oppstart i Holsvegen og frem til Vold forutsettes allerede i Tiltak i kryss Holsvegen /Utfarten som ble lagt inn i budsjettet for 2008 koordineres med ny hovedtrase. 68

69 Teknisk drift og anlegg Stafsberg/Voll: Privat utbygging er vedtatt i forbindelse med utbygging av området. Tidligere kommunale økonomiske belastninger forutsettes tilbakeført i prosessen mellom de ulike aktører ved utbygningsavtaler. Økonomisk belastning mot kommunen for vann- og avløpstiltak iht utbygningsavtale vil måtte finansieres over VA-budsjettene i inneværende handlingsplanperiode. Brugata fra Enerhaugvegen: Ledningen må skiftes ut i forbindelse med veg oppgradering i Brugata. Anlegget er prioritet i gjeldene saneringsplan, og er fullfinansiert med en ramme i 2011 og 2012 på kr 3,45 mill. Frognervegen og Olsrudvegen: Det er gammel vannledning med rusthull som forårsaker mange vannlekkasjer samt at ledningen ligger i utstabil grunne. Anleggene har prioritet i gjeldene saneringsplan, og første del av bevilgningen gis over 2011 budsjettet til dekkning av plankostnader. Prosjektene gjennomføres fra 2012 og utover i neste Handlingsplanperiode. Finansieringsbehov totalt i dette området er ca. 20 mill. Jessnesvegen fra Kårtorpvegen Gubbestuv: Dette er ett sårbart ledningsstrekk (ensidig vannforsyning mot Kåtorp/Olrudområdet), samtidig som dette vil gi tosidig vannforsyning til øvre sone (Voll/Lund Søndre). Anlegget har prioritet i gjeldene saneringsplan, og er fullfinansiert med en ramme i på kr 6,0 mill. Utarbeidelse av byggeplan gjennomføres 2011, og anleggsgjennomføring i 2012/2013. VA- Uelandsgate: Anlegget er ett samarbeid med Eidsiva Biovarme som anlegger fjernvarmeanlegg til kommunal barnehage i området. Fjernvarmeanlegget legges i Uelandsgate og det er derfor naturlig at kommunen skifter ut gamle VA-ledninger i gata. Eivind Engens veg: Ledningen i gata er gammel og utett og fører mye regnvann/snøsmeltevann til Hias for rensing. Anlegget har prioritet i gjeldene saneringsplan, og er fullfinansiert med en ramme i 2011 og 2012 på kr 3,4 mill. Fra Birkebeinervegen mot Dovrebanen: Oppgradering/fornying av gammelt ledningsnett er nødvendig i forbindelse med ubygging av Martodden. Prosjektet gjennomføres våren M-Sandbergs veg fra Vognvegen og stikkveg i kryss med Vognvegen: Saneringsprosjekt som oppgraderer og legger til rette for ny utbygging på Martodden Dette anlegget må utføres før ny kryssløsning etableres i Vognvegen/Mabel Sandbergsveg. Torgny Segerstadsgt fra fr. Nansens gt.: Saneringsprosjekt var forutsatt gjennomført Prosjektet forskyves med gjennomføring i siste del av denne handlingsplanperioden grunnet ny revisjon av Saneringsplan VA som beregnes ferdig i Del av gitte bevilgning til dette prosjektet er ombudsjettert til annet prioritert VA- tiltak. Prosjektet finansieres opp igjen iht. plan for gjennomføring. Strandgata - Båthavna: Som en følge av Strandgatas utvidelse, må overvannssystemet fra Bekkegata gjennom Strandgateparken til båthavna sikres mot flom fra Mjøsa. Rysvea: Anlegget har prioritet i gjeldene saneringsplan, og er fullfinansiert med en ramme i på kr 5.1 mill. Oppstart planarbeidet med ferdig utarbeidet byggeplan vil bli utført i

70 Teknisk drift og anlegg Midtstranda: Anlegget har prioritet i gjeldene saneringsplan, og er fullfinansiert med en ramme i på kr 7,6 mill. Oppstart planarbeide med ferdig utarbeidet byggeplan vil bli utført i 2011/2012. VA v/p8 Lille Strandgata: Anlegget har prioritet i gjeldene saneringsplan, og er fullfinansiert med en ramme i 2011 på kr 0,8 mill. Utarbeidelse av ferdig byggeplan koordineres med planarbeidet i Strandgateparken, hvor forholdene med overvann til Mjøsa og flomsituasjoner i Mjøsa skal ivaretas gjennom prioriterte tiltak mot gml. båthavna. Sagatunvegen: Vann og avløpsanlegg som prioriteres iht gjeldene planer for opprusting av historisk alle opp mot Sagatun. Opprusting av alleen er politisk vedtatt skal gjennomføres, og er lagt inn i budsjettet på vegområdet i VA- saneringen må derfor gjennomføres senest vinteren 2011/2012. Saneringstiltak med økt av ramme 2010: Ved økning av rammen på 3 mill pr. år til prosjekter i Vang prioriteres i første omgang Enerområdet. Det er utført kapasitetsberegninger som viser underkapasitet på store deler av ledningsnettet i området. I perioden fra 2010 til 2013 utføres nødvendige tiltak i området Ener. VA - Spredt bosetting: I samsvar med hovedplan vann, utføres vann og avløp i Ingelsrudområdet i 2010/2011. Dette vil gi vannforsyning og avløpsløsning til ca. 45 husstander i området (anlegg nr. 3,4 og 6). Fra Østås - Lageråvegen ved Sagbroen og 300 m nordover Lageråvegen gjennomføres med oppstart i 2012 (anlegg nr. 5). Fra krysset Fv 60 / Ingelsrudvegen og vestover til Korslundkrysset utføres med oppstart i 2013 (anlegg 8). Ans Tjen Prosj Renovasjon Totalt Gålås - fylling Gålås gass til Posten I tilfelle pågående utvidet prøveprogram for deponiområdet fører til ytterligere pålegg fra Fylkesmannen, vil saken bli politisk belyst i egen sak. Årlige inntekter ved salg av gass til postterminalen ligger på ca. kr

71 Teknisk drift og anlegg Ans Tjen Prosj Veger og parkering Totalt Prioriterte tiltak Dekkefornyelse sentrum Strandgt bredt fortau, inkl tiltak i parken Tur / sykkelsti i Strandgateparken Gågata mellom Seminargt og Lierbakken Lierbakken og Seminargt, nedsiden av Gågata Støyskjerming Trafikksikkerhetstiltak Grunnerverv fylkesveger Sagatunalleen fra Folkestadsgt, (F.skap sak 211/03) Planutredning veg (internt og eksternt) Dekkefornyelse utenfor sentrum Distriktsveger Vang Opprustning av Håkonsgt Grønnegt til Hamar stadion Komplettering som følge av annen byggeaktivitet Overvannshåndtering kommunale veger Universell utforming i sentrum, kryss Parkering utvidelse av parkeringssona Fortausutbedringer med gårdeiere, asfalt Standardheving kantstein sentrum Skilting Norvikvegen tipasning Bryggeriundergangen Tilrettelegging parkering, Skappelsgate rundkjøring ved Bryggeriundergangen Pott til egeandeler for å løse ut prosjektmidler, uprioriterte tiltak Oppgradering av p-automater til EMV standard krav til kortsikkerhet P- Hus på Vestre torg Egenandel Brennsætervegen Måling av luftforurensing økt ramme , Utbedre feil i vegsystemet Delsum

72 Teknisk drift og anlegg Ans Tjen Prosj Sykkelprosjekter Hamar som sykkelby Prioritert rekkefølge veg- og transportplanen Generelle tiltak sykkel / sykkelparkering Holdningsskapende tiltak, kampanjer. Prioriteres av styringsgruppen Fv 77 Ringgata g/s-veg Ajer U Vognvn (3.0 mill) Stangevegen, ta i bruk dobbel sykkelbane Fv Aslak Boltsgt g/s-veg Stormyrvn Karl Jemtes gt. (4.5 mill) Brugata g/s-veg - 2. delstrekning. Enerhaugvn Vangsvn (3.0 mill) Stafsbergvn g/s-veg Klukstuen flyplassen (4.0 Mill) Totalt Delsum Totalt foreslåtte tiltak kommunale veger Finansiering av tiltakene: Ramme, lån Ramme asfalt, fond Tilskudd fra fylket, sykkelby Parkeringsfond Dekkes av maskinfondet Måling luftforurensing, egen sak 2010 Sum finansiering av ramme Ans Tjen Prosj Sykkeltiltak Totalt Med eventuelle statlige midler Vangsvegen fra Ringgata Østregt Totalt sykkeltiltak evt. statlige midler Ans Tjen Prosj Sykkeltiltak Totalt Gjennomføres av Statens vegvesen, handlingsplan fylkesveger G/s-veg Oppsal Lunden skole G/s-veg Grubhol Oppsal Totalt sykkeltiltak SVV

73 Teknisk drift og anlegg Grunnlag for investeringer: Prioriterte tiltak parkeringsfondet: Opprusting av sentrumsgater, dekkefornyelse: Gjelder strakstiltak i forhold til reasfaltering av kommunale sentrumsgater. Dette i henhold til registrerte behov. Strandgata, bredfortau: Prosjektet er koordinert i forhold til Statens Vegvesen sine planer for utbygging i Strandgata. Kommunens andel tilsvarer 50 % av kostnadene ved å ruste opp / utvide fortauet på forretningssiden i tråd med den modell for spleiselag som er gjort i Enggata. Finansiering dekker alternativ A, det vil si 5.0 m fortau uten trerekke langs bygningssiden. Kommunen kan forskuttere grunneierandeler til fortau i 4 år. Gågata mellom Seminargata og Lierbakken: Opparbeidelse i tråd med resten av gågata og gårdeiere tilbakebetaler 1/3 av kostnadene. Lierbakken og Seminargata, oppgradering av Lierbakken og Seminargata: Prioritering av disse to gatene i fortsettelsen av gågata for å skape en helhet og en rasjonell opprusting av hele Triangelområdet. Støyskjerming: Utredning og tiltak støyskjerming. Trafikksikkerhetstiltak: Se budsjettliste 2010 og prioriteringer som kommer fram av ny veg- og transportplan. Grunnerverv: I hovedsak knyttet til behov ved samarbeidsprosjekter med Statens Vegvesen, der kommunen er pålagt å betale for grunnerverv ( f.eks. ved framføring av gang- og sykkelveger). Sagatunalleen fra Folkestadgata Kvitmyrvegen: F.skap 211/03. Replanting av den vernede alleen i henhold til den utredning som er gjort sammen med vernemyndighetene i I forkant må man anlegge nye vann- og avløpsledninger på strekningen. Planutredning, ekstern / intern bistand: Innen vegområdet er det helt avgjørende med avsatte midler for å følge opp prioriteringer, særlig rettet mot TS-tiltak hvor andre bidragsytere gir tilsagn om delfinansiering. Gjelder også små utredninger/»avklaringer». Dekkefornying, veger utenom sentrum: Gjelder strakstiltak i forhold til reasfaltering av kommunale veger / gater. Dette i henhold til registrerte behov. Distriktsveger i Vang: Oppgradering av distriktsveger i Vang, d.v.s drenering / grøfting, dekkevedlikehold m.m Håkonsgate fra Grønnegata til Hamar stadion: Opprusting til miljøgate. Komplettering som følge av annen byggeaktivitet: Avsatt økonomi i forhold til eventuelle spleiselag for å videreføre opprusting av veger og plasser ved privat byggeaktivitet. Norvikvegen tilpasning Bryggeriundergangen Tilrettelegging parkering, Skappelsgate rundkjøring ved Bryggeriundergangen Fortausutbedringer: Sammen med gårdeiere foreta reasfaltering, kantsteinsutbedringer, m.m. Standardheving av kantstein sentrum: Utskifting av kantstein i kryssområder med en standard som krever mindre vedlikehold. Pott til egeandeler for å løse ut prosjektmidler, uprioriterte tiltak søkning på midler fra andre krever tilgang på økonomi for å dekke egenandeler inn i slike prosjekter. Potten er ment for en slik bruk. 73

74 Teknisk drift og anlegg Utbedre feil i vegsystemet Midler for å dekke opp feil og lovnader som ikke er blitt fulgt opp eller som utbedres med annen utbygging. Oppgradering av p-automater til EMV standard krav til kortsikkerhet og løsninger knyttet til overvåking. Kravet trer i kraft fra Man foreslår at automater på p-plasser og der man har liten tigjengelighet for mynt oppgraderes med ny kortløsning. På automater i sentrumsgater foreslås det at betaling med kort tas bort. Oppgradering av alle automatene med kortløsning som i dag vil koste 1,5 mill. Egenandel Brennsætervegen dekker foreslått egenandel ved søknad til Statens vegvesen om oppgradering av Brennsætervegen som følge av ny regulering, d.v.s regionalt hoppanlegg. Måling av luftforurensing økt ramme, vedtatt måling av luftkvalitet. Overvannshåndtering i forhold til komm. veger: Utskifting av sluk / slukledninger og forbedringstiltak som samordnes ved utskifting av vann og avløp og annen utbygging. Pålegg når sandfangkummer ikke har sandfang. Universell utforming: Strakstiltak i forhold til utarbeidet plan. Utvidelse av avgiftssona: I tråd med strakstiltak i VTP. Kostnader nye automater og skilting. Sykkelprosjekter Hamar som sykkelby Prioritert rekkefølge i henhold til Handlingsplanen for sykkel og framdrift: Generelle tiltak sykkel, sykkelparkering: Utbedring av mindre hindringer, skilting, kart, informasjon, kampanjer, holdninger m.m Ført opp 1.0 mill til videre oppfølging etter avsluttet sykkelbyprosjekt. Fv. 77 Ringgata, g/s-veg Ajer U. Vognvegen: Manglende strekning med gang- og sykkelveg. Stangevegen: Ta i bruk den indre traseen for gående og forby parkering som tilsier kjøring på eks. g/s-veg nærmest kjørebane. Fv 79 Aslak Bolts gt, g/s-veg Stormyrvegen: Storhamargata og Vognvegen - Kolltjernvegen., manglende strekning med gang- og sykkelveg. Brugata, g/s veg fra Enerhaugvn. Vangsvegen: Manglende strekning med gang- og sykkelveg. Stafsbergvegen, g/s veg fra Klukstuen Flyplassen: Manglende strekning med gang- og sykkelveg. Økonomiske belastninger er revidert i forhold til forsinkelse av fjernvarmeframføring på samme strekning. Ans Tjen Prosj Kommuneentreprenøren Totalt Maskiner og biler Totalt KE Nødvendig årlig utskiftingsyklus for anleggsmaskiner og utstyr er gjennomsnittlig på kr 1,5 mill. 74

75 Teknisk drift og anlegg Ikke prioritert investering nybygg og nyanlegg Ans Tjen Prosj Parker og idrettsanlegg Totalt Utenfor ramme prioritert rekkefølge Parker Triangelparken m/musikkpav og tilpasning til Torggt. Sentrumsutvikling Hamar park. Turstier/beplantning, egenandel Anlegg for lek Bidrag til opprustning av lekeplasser Nye mål til idrettsbaner Havneområder og strandområder Koigen terrengjustering sandvolley og tiltak beplanting Tiltak i stransonen Skibladnerbrygge Tjuvholmen Koigen følge opp intensjoner om lekeomr. jfr FS vedtak Koigen uteservering??? Anlegg for idrett Klukhagan opparb. tur ?? /lysløypetrase, samenknytning av lysløype Turveger, stier og smett opprusting og nye skilt. Friområder Investering utenfor rammen Parker, lek, idrettsanlegg utenom rammen: Sentrumsutvikling: Utvikling av vinterparkene med belysning av trær og vegetasjon med artistisk bruk av uplights. Anlegg for lek: Idrett Utskifting av gamle slitte fotballmål/nye mål: 12 stk 7 er mål til Tjuvholmen, Greveløkka og Ajer 8 stk 5 er mål til Ankerskogen Idrettspark 6 stk 11 er mål på Tjuvholmen, Ajer og Greveløkka. Ankerskogen: Nytt vanningsanlegg på Store Kvitmyra, samt omlegging med nytt drenssystem med terrengjustering forutsetter ekstra bevilgning. Situasjonen på Store Kvitmyra er i dag driftsmessig vanskelig pga dreneringsproblemer. 75

76 Teknisk drift og anlegg Ans Tjen Prosj Veger og parkering Totalt Utenfor opprinnelig ramme, prioritert Dekkefornyelse utenfor sentrum Gatemøbler i sentrum Trafikkskilt utenfor sentrum, utskifting Tilrettelegging for buss, kommunalt vegnett Fornying av veger tilknyttet næring Bays plass, opprustning Gatelys eldre områder, komplettering Høyere undergang ved Maxi kommunal andel Overvannshåndtering kommunale veger Forlengelse av Høyensalsgata Stortorget??? 0 Opprustning av gamle gater, Vestre torg P.Nilsensgt omlegging Opprustning Torggt, Bryggeriet/Nestle Universell utformning Øvingsområde trafikksikkerhet Olav Trygvasons gt ferdigbygging Gatetun Johan Fastings gt Campus Midtbyen Stedsutvikling Vang Stedsutvikling Hjellum Sum veg og parkering utenfor ramma Ans Tjen Prosj Sykkelprosjekter Totalt Utenfor opprinnelig ramme Generelle tiltak sykkel / sykkelparkering Fv 104 Kapp Karset Knut Alvsonsgt g/s-veg Vognvegen Kornsilovegen Hakabekkvegen g/s-veg F.Monsensgt Grønnegt Utfargen g/s-veg Furubergvn Holsvegen Hjellumvegen g/s-veg Ryllikvegen Kjonerudvegen Finsalvegen g/s-veg delstrekninger Kjonerudvegen g/s-veg E6 Hjellumvegen Kappvegen g/s-veg Finsalvegen Midtvangvegen Frognervegen, permanent g/s-veg Sum sykkeltiltak utenfor ramma

77 Teknisk drift og anlegg Andre aktuelle prosjekter utenfor ramma P. Sandviks gate: Etablere ny gateforbindelse mellom Vangsvegen og Håkonsgate, forutsatt endring av reguleringsplanen. Tilrettelegging for buss: Bedre tilrettelegging / busslommer på kommunalt hovedvegnett. Fornying av veger tilknyttet næring: Reasfaltering / oppgradering av veger tilknyttet næringstrafikk. Undergang ved Maxi: kommunal andel av prosjekt for bedre frihøyde ved undergangen. Samarbeid med Statens Vegvesen. Dekkefornying, veger utenom sentrum: Gjelder strakstiltak i forhold til reasfaltering av kommunale veger/ gater. Dette i henhold til registrerte behov. Overvannshåndtering i forhold til kommunale veger: Utskifting av sluk / slukledninger og forbedringstiltak som samordnes ved utskifting av vann og avløp og annen utbygging. Dekkefornying, veger utenom sentrum: Gjelder strakstiltak i forhold til reasfaltering av kommunale veger/ gater. Dette i henhold til registrerte behov. Høyensalsgata: Forlengelse ned til Storhamargata. Stortorget: Forutsettes finansiert ved bygging av Kulturhus. Opprusting av gater rundt Vestre torg: Opprusting av gater i tråd med resten av sentrum. P. Nilsens gate: Omlegging av gata i tråd med reguleringsplanen. Komplettering av vegelementer: Komplettering av elementer knyttet til servicebehov / andre oppgraderingsbehov av vegelementer, kantstein, rabatter, leskur, benker m.m Parkeringstilrettelegging ved rundkjøring ved Bryggeriundergangen: Opparbeidelse av parkeringsarealer i forhold til reguleringsplan / utbyggingsplan. Bays plass: Opprusting i henhold til utarbeidet plan. Torggata, opprusting av gata forbi Bryggeriet / Nestle: Universell utforming: Tiltak knyttet mot utarbeidelse av plan for tiltak i sentrum. Trafikkskilt utenfor sentrum: Utskifting av eksisterende, utslitte skilt. Gatelys i eldre områder: Komplettering av eldre anlegg med behov for nye lyspunkter, utskifting etc. Standardheving av kantstein: Utskifting av kantstein i kryssområder med en standard som krever mindre vedlikehold. Asfaltering av grusgater: Egenandel knyttet til oppgradering og refusjon fra oppsitterne. Øvingsområde for trafikksikkerhet: Lage et anlegg der kommune, Vegvesen og TT kan øve opp barn og unge på god adferd i trafikken. 77

78 Teknisk drift og anlegg Olav Trygvasons gt manglende delstr. bygge O. Trygvasons gt gjennomgående forbi blokkene ved nr i henhold til reguleringsplanen. Gatetun Johan Fastings gt: Bygging av gatetun mellom Hertzbergs gt og Furnesvegen i tråd med reguleringsplanen. Sykkelprosjekter utenom ramma uprioritert: Fv.104 Kapp Karset: Manglende strekning med gang- og sykkelveg med behov rettet mot trygg skoleveg. K. Alvsons gt, g/s veg Vognvegen Kornsilovegen: Manglende strekning med gang- og sykkelveg. Hakabekkvn., g/s veg Fr. Monsens gt Grønnegata: Manglende strekning med gang- og sykkelveg. Utfarten, g/s veg Furubergvn. Holsvegen: Manglende strekning med gang- og sykkelveg. Hjellumvegen, g/s veg Ryllikvn. Kjonerudvn: Manglende strekning med gang- og sykkelveg. Finsalvegen: Manglende strekninger med gang- og sykkelveg. Kjonerudvn - g/s veg E6 Hjellumvn: I Stange kommune, men viktig for et helhetlig sykkelvegnett. Kappvegen, g/s veg Finsalvn Midtvangvegen: Manglende strekning med gang- og sykkelveg. Frognervegen, g/s veg: Permanent tiltak for sikring av skoletrafikk. Sykkeltiltak ved eventuell tilføring av statlige midler: Vangsvegen, fra Ringgata til Østre gate: Ombygging i henhold til ny regulering med ny utforming og sykkelbaner. Sykkeltiltak som gjennomføres av Statens Vegvesen etter handlingsplan fylkesveger: G/S veg Oppsal - Lunden skole: Etablering av gang- og sykkelveg som et tiltak for trygg skoleveg. G/S veg Grubhol Oppsal: Etablering av gang- og sykkelveg som et tiltak for trygg skoleveg. 78

79 Vedlegg 1 Endret bemanning fra 2010 til 2011 Årsverk oversikt Ansvar enheter Budsjett 2009 Budsjet 2010* Budsjett 2011 Endringer Stab 71,3 72,8 71,8-1,0 22 Arealplan 9,6 9,6 10,6 1,0 23 Servicekontor 10,5 10,5 12,6 2,1 30 Opplæring og oppvekst 451,6 468,2 453,3-15,0 31 Barnehager 219,8 216,8 216,0-0,8 32 Kultur 35,3 35,5 49,4 13,9 4 Pleie- og omsorg 663,0 678,0 676,7-1,3 52 Eiendom 7,4 9,4 9,4 0,0 53 Eiendomstjenesten 11,0 10,0 10,0 0,0 60 Levekår og Folkehelse 82,2 115,4 116,9 1,5 61 NAV 35,5 31,9 31,9 0,0 65 Barn og familie 67,7 67,7 72,9 5,1 70 Byggesak og oppmåling 12,0 12,5 12,8 0,3 8 Teknisk drift og anlegg 17,3 17,8 17,9 0,1 85 Utføreravd. TDA 29,5 29,5 30,5 1,0 Sum Hamar kommune 1 723, ,6 1792,4 6,9 * I budsjett 2010 ligger også endringer som er vedtatt i løpet av året. Kommentarer 21 Stilling som informasjonsrådgiver er flyttet til Servicekontoret. Det er ingen estimerte endringer i årsverk fra Økning finansieres over ubrukte lønnsmider, tilskudd og prosjektmidler. 23 Stilling som informasjonsrådgiver overført til servicekontoret fra 1. juni Ny stilling innen informasjon og kommunikasjon fra 1.januar Endringen skyldes ar Kulturskolen lå inne i tallene pr Dette utgjorde ca 12 årsverk. I tillegg har bemanningsnormen i SFO blitt endret. 31 Endringen i antall ansatte skyldes endringer i barnegrupper. 32 Bemanningsendringen i 2010 skyldes at kultur har overtatt ansvaret for kulturskolen, samt styrking av stab med en stilling. 4 Siste halvår 2011 får vi økt bemanning med anslagsvis 20 årsverk på grunn av drift av henholdsvis nye sykehjemsplasser og boliger for vanskeligstilte.(halvårsvirkning) Fra 2012 økes bemanningen anslagsvis med ytterligere 16 årsverk, og det utgjør en økning på 36 årsverk fra I 2010 er det økt med 1 stilling til prosjektledelse. En stilling er overført fra Eiendomstjenesten, denne også øremerket til prosjektledelse. Det er ikke planlagt nye endringer i

80 Endret bemanning I 2010 ble 1 stilling overført fra Eiendomstjenesten til Eiendom. Ingen planlagte endringer for Det er i 2010 etablert 3 bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger med til sammen 16 årsverk. 2 boliger med til sammen 15 årsverk ble etablert i desember I tillegg er også legedekningen økt med 20 % på rehab.avd. Miljørettet helsevern er også styrket med ett årsverk. I 2010 ble avdelingen styrket med 1 stilling i forbindelse med samhandlingsreformen. I 2011 vil det blir opprettet 0,5 stilling for fysioterapeut til barn samt 50 % økning av antall timer tilsynslege ved sykehjem (utgjør 0,97 årsverk). 61 Ingen endringer i bemanningen i Endringer i 2010 økning 1,5 ny stilling på barnevern, 0,5 årsverk økonomimedarbeider. Det resterende 3,12 årsverk er knyttet til Furutoppen, her inngår også overføring av ansvar fra fylkeskommunen vedrørende tilsynsordning for funksjonshemmede ungdom. 70 En stilling ble etablert Var i 50 % stilling. Øker til 100 % fra Har engasjert en person i et prosjekt som vil avsluttes første halvår Utpå vårparten blir bemanningen 12,8 årsverk. 8 Endring fra til skyldes permisjoner, samt at noen sluttet før årsskiftet og nytilsatte starter på nyåret. Det er en som får redusert sin stilling med 40% fra Sammenlignet med 2009 skyldes økningen tilsetting av landskapsarkitekt på teknisk plan og korrigert for fravær og endret organisering i kommuneentreprenøren. Stillinger i kortsiktige engasjement kommer i tillegg. 80

81 Vedlegg 2 GENERELLE OPPLYSNINGER Faktureringsadresse Besøksadresse KOMMUNALE AVGIFTER OG PRISER 2011 Hamar kommune, økonomiavdelingen Postboks Hamar Hamar rådhus, økonomiavdelingen, 2.etg. Vangsveien 51 Bankgirokonto: Postgirokonto: Utsendelse Betalingsfrist Forfallsdato for kommunale årsavgifter: Fakturaer m/ betalingsblanketter sendes vanligvis ut 3 uker før betalingsfrist 2 uker 21. mars og 21. september Renter ved for sen betaling: Morarente kommunale krav (Beregnes hvert halvår) og er pr : 12,25 % Følger styringsrenten til NB og skal ligge 7,0% over denne. Forsinkelsesrente arbeidsgiveravgift 12,25 % Forsinkelsesrente forskuddstrekk 12,25 % Rettsgebyr pr ,00 Gebyr for utleggsbegjæring = Rettsgebyret * 1,85. Ved ikke innfridd betaling for opphold i barnehage og/eller SFO med 2 måneder, kan alle plasser sies opp fra kommunens side med umiddelbar virkning. Det tas ikke betaling for kopier og elektronisk oversendelse som faller under kommunens opplysningsplikt knyttet til lovverk. Nye satser for forsinkelsesrente samt gebyrer avhengig av rettsgybyret legges inn når det foreligger. Rådmannen gis fullmakt til å justere prisingen når resultatet vil virke urimelig. Gebyrer og betalingssatser Mva 2011 Fakturagr.lag Fakturagr.lag 25 % Pris inkl.mva. ØKONOMIAVDELINGEN Innkrevingsgebyrene nedenfor beregnes i forhold til gjeldende rettsgebyr. Legges inn når dette foreligger. Begjæring om -utlegg -anvisning -utkastelse 1 591, , ,00 Gjeldsbrev Tvangsauksjon løsøre -ved begjæring 1 591, , ,00 -etter kunngjøring -avholdt forretning Tvangsauksjon fast eiendom -ved begjæring 1 591, , ,00 -etter kunngjøring -avholdt forretning Skriving av konkursvarsel Eiendomsskatt (i promille) Bunnfradrag pr boenhet større enn 45 m² for boliger, og pr. boenhet for fritidsbolig , , ,00 ALKOHOLAVGIFT OG PRØVEGEBYRER Satser for beregning av avgift for salg av øl og skjening av øl, vin og brennevin Alkoholloven 7-1 og alkoholforskriften kap. 6 gir hjemmel for å kreve avgift fra bevillingshaver. Det skal fastsettes et årlig gebyr på grunnlag av forventet mengde omsatt alkohol. Gebyret skal betales etter følgende satser: Serveringsbevilling Gebyr for etablererpørve for serveringsvirksomhet er gitt i forskrift med hjemmel i serveringsloven. Salg av alkoholholdig drikk: Pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 0,17 0,17 0,17 Skjenking av alkoholholdig drikk: Pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 0,34 0,34 0,34 Pr vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2 0,94 0,94 0,94 Pr vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3 3,07 3,07 3,07 Bevillingsgebyrer Bevillingsgebyr salg min 1200,- 1200, ,00 Bevillingsgebyr skjenking min 3500,- 3500, ,00 Bevillingsgebyr skjenking ved enkeltanledning (avhengig av arr.type, og omfang) 500,- / 3 500,- 500,- / 3 500,- 500,00/3500,00 Ambulerende bevilling pr. avholdt arrangement 250,- 250,- 250,00 Prøvegebyr for skjenkebevilling 300,- 300,- 300,00 Prøvegebyr for serveringsbevilling (etablererprøven) 400,- 400,00 Strategiavdelingen Gebyr miljøsertifisering (pr. bedrift) 4 000, ,00 25 % 6 250,00 81

82 Priser og gebyrer Servicekontor: Startlån og utbedringslån * Etableringsgebyr, lån - 1,25% av lånebeløp, min kr. 625,-, maks kr ,- I tillegg kommer dekning av utgifter til evt. tinglysningsgebyr og besiktigelseserklæring. *Tinglysning av pantedokument, fast eiendom 1 935, , ,00 *Tinglysning av pantedokument, borettslag 430,00 430,00 430,00 Termingebyr 44,00 44,00 44,00 Purregebyr 60,00 60,00 60,00 AREALPLAN GEBYR FOR BEHANDLING AV PRIVATE PLANFORSLAG Etter ny plan og bygninglov av 27.juni 2008 KOMMUNALE AVGIFTER OG PRISER Foreleggelse av planspørsmål (pbl første ledd) Framleggelse med politisk forhåndsvurdering 1 500, , ,00 2. Reguleringsplan Varsel om oppstart med og uten planprogram (pbl ), kunngjøring via kommunens hjemmeside 500,00 520,00 520,00 Fastsettelse av planprogram (pbl tredje ledd) 5 000, , ,00 Behandling av planforslag (pbl ): 2.1 Detaljregulering uten konsekvensutredning (pbl andre ledd) Planareal inntil 5 da der det skal bygges, påbygges eller tilbygges en enebolig eller tomannsbolig , , ,00 Planareal 5-10 da , , ,00 Planareal da , , ,00 Planareal da , , ,00 Planareal over 20 da, tillegg pr påbegynt da 350,00 360,00 360,00 Innenfor områder for sentrumsformål kommer et tillegg i behandlingsgebyret på , , , Detaljregulering med konsekvensutredning (pbl tredje ledd) Planareal inntil 10 da , , ,00 Planareal da , , ,00 Planareal da , , ,00 Planareal over 20 da, tillegg pr påbegynt da 400,00 410,00 410,00 Innenfor områder for sentrumsformål kommer et tillegg i behandlingsgebyret på , , ,00 3. Endring av reguleringsplan Vesentlig endring utarbeides som ny plan med gebyrer i henhold til pk 2. (pbl andre og tredje ledd). Gjelder også bebyggelsesplan som endres til detaljregulering. Dersom endringen er lite omfattende, men allikevel må behandles etter andre og tredje ledd, kan byplansjefen redusere gebyret, jfr. punkt 7 her. Mindre endring (pbl andre og tredje ledd) , , ,00 4. Krav til innlevert planmateriale Planforslag skal foreligge i digital form sist gjeldende sosiversjon for plandata ved første gangs behandling. For planmateriale som innleveres i annen standard eller på papir beregnes et gebyrtillegg på 50% av gebyrsatsen i pkt 2. Det beregnes ikke tillegg for arealer utover planområde på 20 daa. 5. Betalingsbestemmelser Gebyret beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt komplett plan oversendes kommunen til behandling. Gebyret skal innbetales etter regning fra kommunen når planforslaget er behandlet etter pbl første ledd. Dersom hele eller deler av planforslaget forkastes, kan inntil 50% av beløpet returneres. Byplansjefen fastsetter i slike tilfeller endelig beløp. 6. Overskridelse av frister for private planforslag Ved overskridelse av tidsfrister i pbl eller annen frist som er avtalt frafalles krav om innbetaling av gebyr for behandlingen. 7. Urimelig høyt gebyr Byplansjefen kan inngå avtale om lavere gebyr når gebyr etter disse satsene blir urimelig høyt i forhold til planens innhold og ressursbruk til behandling. Gebyrene er fritatt for merverdiavgift. 8. Digitalisering av planer Arealplanavdelingen kan påta seg oppdrag med opptegning av private planforslag i digital form. Pris pr. time: 650,00 670,00 670,00 Minstepris for opptegning av private planforslag i digital form , , ,00 9. Digitale plandata Minstegebyr for levering av slike data 740,00 765,00 765,00 Regulerings-/bebyggelses-/kommunedelplandata - pr km , , ,00 Kommuneplandata - pr km2 120,00 125,00 125,00 82

83 Priser og gebyrer OPPLÆRING OG OPPVEKST, BARNEHAGER UTLEIE AV SKOLELOKALER Følgende priser gjelder utenom ordinær utleietid (se F-skapsak 96/0268) Gymnastikksal m/ gardrobe og dusj pr. time 236,00 243,00 243,00 Svømmehall m/ garderobe og dusj pr. time 236,00 243,00 243,00 Klasserom pr. time 111,00 114,00 114,00 Øvrige rom pr. time 141,00 145,00 145, Overnatting pr. person pr. døgn 53,00 55,00 55,00 Lovisenberg grendehus: Utleie av stor sal med garderobe 321,00 331,00 331,00 Utenom ordinær utleietid kommer i tillegg utgifter til renhold, tilsyn og andre faktiske utgifter BETALING FOR OPPHOLD I BARNEHAGER Betaling i barnehager innkreves over 11 måneder. Juli er betalingsfri. Satsene er inklusive matpenger Helukestilbud inntil 9 t/dag 2 430, , ,00 Inntil 22,5 t/u (1/2 plass) 1 448, , ,00 Inntil 27 t/u (3 dg pr uke) 1 681, , ,00 Inntil 36 t/u (4 dg pr uke) 2 139, , ,00 Ved andre tilbud beregnes det en prosentvis reduksjon i forhold til 1/1 plass Spesifikasjon av matpenger Sagatun barnehage, hel plass 150,00 150,00 150,00 Sagatun barnehage, halv plass 75,00 75,00 75,00 Øvrige barnehager, hel plass 150,00 150,00 150,00 Øvrige barnehager, halv plass 75,00 75,00 75,00 Søskenmoderasjon 30 % til eldste barnet uavhengig av plasstr. 50% moderasjon til barn nr 3. Ingen søskenmoderasjon mot skolefritidsordninger SKOLEFRITIDSORDNINGER Betaling i skolefritidsordningene innkreves over 11 måneder. Juli er betalingsfri. Betaling for 11 mnd. 40% plass 1 108, , ,00 50% plass 1 331, , ,00 60% plass 1 553, , ,00 80% plass 1 885, , ,00 100% plass 2 218, , ,00 + matpenger I tillegg kommer matpenger Søskenmoderasjon 30% Ingen søskenmoderasjon mot barnehage. HAMAR KULTURSKOLE Elevkontingent pr. elev 1 895, , ,00 Musikkped. tjenester 1 t/uke pr. år) 5 453, , ,00 Søskenmoderasjon 50% BILLEDKUNSTSKOLEN Egenbetaling pr. halvår 948,00 948,00 948,00 LEVEKÅR OG FOLKEHELSE KOMMUNALE AVGIFTER OG PRISER 2011 Utenlandsvaksine og øvrige anbefalte vaksinasjoner Egenandel 1. vaksinasjon/rådgivning 218,00 225,00 225,00 Egenandel ved oppfølgning av vaksinasjonsprogrammet 109,00 112,00 112,00 I tillegg betales vaksinens innkjøpspris Influensavaksinasjon Influensavaksinasjon - betaling for arbeidet 121,00 125,00 125,00 I tillegg betales vaksinens innkjøpspris (fritak for risikogrupper) Miljørettet helsetjeneste Egenandel på rådgivning 343,00 353,00 353,00 Gebyr for tjeneste 414,00 426,00 426,00 Hamar Arbeid og Aktivitet, Olsrud Ved i 40 liters sekker - bjørk 47,00 48,00 48,00 Ved i 60 lister sekker - blanding 45,00 46,00 46,00 Honved i 40 liters sekker Reisverk 36 x 148 mm - pris pr m Spikerslag 36 x 68 mm - pris pr m Tennbriketter - poser á 72 stk 26,00 27,00 27,00 Opptenningsved - 30 l sekk 11,00 11,00 11,00 83

84 Priser og gebyrer PLEIE- OG OMSORGSAVDELINGEN Utleie av krykker - Depositum 200,00 200,00 200,00 - Egenbetaling 75,00 75,00 75,00 Betaling for hjemmehjelp Prisfastsettingen gjelder tjenester gitt etter lov om sosial omsorg jfr. forskrift om vederlag for sosiale tjenester KOMMUNALE AVGIFTER OG PRISER 2011 Fra og med Til og med 0 G 2 G (Pris pr. måned) 150,00 160,00 160,00 2 G 4 G (Pris pr time) 78,00 80,00 80,00 4 G og over (Pris pr time) 201,00 207,00 207,00 Når flere "vederlagspliktige" tjenester (korttidsopphold/hj.hj.) ytes innenfor samme kalendermåned, faktureres bare for den tjeneste som har høyest egenbetaling. Betalingen skal ikke overstige kommunens selvkost til tjenesten. Selvkost for hjemmehjelp er beregnet til kr. 235,- pr. time Betalingsavvik delegeres pleie- og omsorgsleder. Parkgården Langtidsopphold max pr døgn 941,00 969,00 969,00 Husleie - stor 3 910, , ,00 Husleie- standard 3 780, , ,00 Husleie - hybel 2 847, , ,00 Husleie - kollektiv 3 108, , ,00 Kåtorp pensjonistsenter Enkeltleiligheter 4 216, , ,00 Dobbeltleiligheter 2 656, , ,00 Finsalsenteret Langtidsopphold max pr døgn 941,00 969,00 969,00 Prestrudsenteret Langtidsopphold max. pr. døgn 941,00 969,00 969,00 Husleie 4 832, , ,00 Solenga 5 500, , ,00 Solhellinga , ,00 Klukstuen omsorgssenter Langtidsopphold max. pr. døgn 941,00 969,00 969,00 Husleie - enkeltleilighet 5 544, , ,00 Kløverenga trygdeboliger Husleie 4 832, , ,00 Kortidsopphold/dagopphold Kortidsopphold pr. døgn 121,00 125,00 125,00 Dagopphold pr. dag (inkl. frokost) 61,00 65,00 65,00 Måltider/kantine/hjemkjørt/ferdigmat Middag pr. mnd. (avtale) 1 400, , ,00 Tørrmat pr. mnd. (avtale) 920,00 948,00 948,00 Middag kantine (vedtak) 60,00 60,00 60,00 Middag kantine (ta med hjem) 54,00 54,00 11 % 60,00 Middag kantine (pensjonister/trygdede) 48,00 48,00 25 % 60,00 Middag øvrige (pårørende / gjester mv) 60,00 60,00 25 % 75,00 Middag hjemkjørt (vedtak) 60,00 60,00 60,00 Øvrige kantinepriser delegeres pleie- og omsorgsleder. Kiosksalg - mva-pliktig Bassengutleie Utleie av basseng Finsal/Kåtorp pr. time 45,00 50,00 Trygghetsalarm Abonnement pr. måned 156,00 160,00 160,00 * Husleiene justeres til gjengs leie, nøyaktig pris vil bli bestemt administrativt i desember KULTURFORMÅL BIBLIOTEK OG BOKSAMLINGER Hamar bibliotek - utleie møterom I spesielle tilfeller kan kultursjefen fastsette billett- og utleiepriser. Gebyr ved manglende tilbakelevering av bøker 1. gangs varsel 20,00 25,00 25,00 2. gangs varsel 50,00 50,00 50,00 LEIEPRISER KOMMUNALE IDRETTS- OG FRILUFTSANLEGG HALLER (leieavgift for lag i Hamar) Hedemarkhallen (Ajerhallen) (Kommunal leieavtale) pr. time jenter/gutter 0-19 år 265,00 270,00 270,00 (Kommunal leieavtale) pr. time senior og bedrift 370,00 380,00 380,00 Prestrudhallen Treningsavgift mandag - lørdag: Hele hallen (M-F) fra kl pr. time 160,00 165,00 165,00 Hele hallen (L) fra kl pr. time 160,00 165,00 165,00 Hele hallflaten (A+B+ C) pr. time jenter/gutter 0-19 år 290,00 290,00 290,00 Hele hallflaten (A+B+ C) pr. time senior og bedrift 465,00 480,00 480,00 Hele hallen (A+B) pr. time, jenter/gutter 0-19 år 265,00 270,00 270,00 Hele hallen (A+B) pr. time, senior og bedrift 370,00 380,00 380,00 1/2 hall (hallenhet A eller B) pr. time, jenter/gutter 0-19 år 200,00 205,00 205,00 1/2 hall (hallenhet A eller B) pr. time, senior og bedrift 340,00 350,00 350,00 Hallenhet C eller D (trimrom) pr. time 145,00 150,00 150,00 Garderober fotball - (dvs. 2 garderober) inntil 3 timer 280,00 290,00 290,00 " 3-6 timer 470,00 485,00 485,00 " over 6 timer (pr dag) 670,00 690,00 690,00 84

85 Priser og gebyrer KOMMUNALE AVGIFTER OG PRISER 2011 Idrettsarrangementer Pris pr. time for leie av Prestrudhallen til idrettsarrangementer og i helgene: Idrettsarrangement og kretskamper senior 620,00 640,00 640,00 (For lag utenfor Hamar gjelder prisen også til trening) Idrettsarrangement og kretskamper for jenter/gutter 0-19 år 340,00 350,00 350,00 (For lag utenfor Hamar gjelder prisen også til trening). 1/2 hall (hallenhet A eller B) 295,00 305,00 305,00 Hallenhet C eller D (trimrom) 190,00 195,00 195,00 (For lag utenfor Hamar gjelder også prisen til trening) Annen utleie Pris pr. time for leie av Prestrudhallen til andre arrangementer: Hele hallen 775,00 790,00 790,00 1/2 hall (hallenhet A eller B) 490,00 505,00 505,00 Hallenhet C 275,00 285,00 285,00 KOMMUNALE IDRETTSBANER Ved vurdering av prisene er banens standard og størrelse vektlagt. Trening er gratis for lag fra Hamar. Videre er aldersbestemte klasser inntil 16 år fritatt for leieavgift til idrettsarr. på grus- og gressbaner. Stevneavgift: Ved billettsalg over kr ,- + spesiell reklame betales det en avgift på 25 % Utleiepriser: Prisene gjelder utleie til idretts- og andre arr. (for lag utenom kommunen gjelder prisene også til trening). Hamar stadion - korttidsleie For hver fotballkamp, skøytestevne og friidrettsstevne for utøvere over 16 år, inntil 3 timer (inkl. garderobe): 685,00 700,00 700,00 Gressbaner Prestrud Leie (pr. bane) inntil 4 timer 510,00 525,00 525,00 Leie (pr. bane) over 4 timer 800,00 825,00 825,00 Treningsfeltene i Ankerskogen pr. bane Store Kvitmyra Leie (pr. bane) inntil 4 timer 340,00 350,00 350,00 Leie (pr. bane) over 4 timer 365,00 375,00 375,00 Lille Kvitmyra Leie (pr. bane) inntil 4 timer 470,00 485,00 485,00 Leie (pr. bane) over 4 timer 730,00 750,00 750,00 Minifelt Øst Leie inntil 4 timer 285,00 290,00 290,00 Leie over 4 timer 460,00 475,00 475,00 Trekanten Leie inntil 4 timer 145,00 150,00 150,00 Leie over 4 timer 215,00 220,00 220,00 Hele området Leie (samlet) inntil 4 timer 1 675, , ,00 Leie (samlet) over 4 timer 2 830, , ,00 Grusbaner Ajer og Tjuvholmen (sommer- og vintertreningsbaner): Leie inntil 4 timer, sommertid 1 mai - 1 november 385,00 395,00 395,00 Leie over 4 timer, " 640,00 660,00 660,00 Leie vinterstid pr. time (minste leietid er 2 timer pr. gang) 435,00 450,00 450,00 Greveløkka Leie inntil 4 timer 385,00 400,00 400,00 Leie over 4 timer 640,00 660,00 660,00 Andre idretts- og friluftsanlegg Lysløype i Furuberget Leie inntil 4 timer Leie over 4 timer Annen utleie Kommunens høyttaleranlegg: Transportabelt høytaleranlegg inntil 4 timer 895,00 920,00 920,00 Tranportabelt høyttaleranlegg over 4 timer Pr. overskytende dag Ved bruk av tekniker, pr. time I spesielle tilfeller kan kultursjefen fastsette billett- og utleiepriser. Mobilscene, utleie til kommunens lag/foreninger, ikke kommersiell virksomhet 5 150, , ,00 Ekstrautstyr 1 000, , ,00 Ellers etter avtale Utleie til øvrige - etter avtale ANNET BARNE- OG UNGDOMSARBEID Prestrud: Leie lokale - halv dag 200,00 205,00 205,00 Leie lokale - hel dag HAMAR KULTURSKOLE Elevkontigent pr. elev 1 840, , ,00 Musikkped. tjenester 1 t/uke pr. år) 5 453, , ,00 Søskenmoderasjon 50% BILLEDKUNSTSKOLEN Egenbetaling pr. halvår 948,00 965,00 965,00 SAMFUNNSHUS Lovisenberg grendehus Se prisliste på oppvekst- og undervisning, ansvar 122 Strandgata 23 Kommunestyresalen pr. dag inkl. vask 1 500, ,00 85

86 Priser og gebyrer Pr. overskytende dag 500,00 500,00 Hjørnesalong pr. dag inkl. vask 1 000, ,00 Pr. overskytende dag 300,00 300,00 Formannskapssal pr. dag inkl. vask 1 000, ,00 Pr. overskytende dag 300,00 300,00 Festiviteten pr. dag inkl. vask 1 500, ,00 Pr. overskytende dag 500,00 500,00 VANGSBOKA Vangsboka I, II, III samlet 1 000, , ,00 Vangsboka I 375,00 375,00 375,00 Vangsboka II 400,00 400,00 400,00 Vangsboka III 500,00 500,00 500,00 MUSIKKVERKSTEDET V/SEASIDE Medlemskontingent pr. halvår 260,00 260,00 260,00 OLSRUD AVIS Abonnement, pr. år 110,00 110,00 110,00 BYGGESAK OG OPPMÅLING KOMMUNALE AVGIFTER OG PRISER 2011 BYGGESAKSBEHANDLING OG TILSYN. Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens Tid til nødvendig tilsyn inngår. Event. tvangsmulkt og overtredelsesgebyr behandles særskilt Difinisjon av bruksareal er i hehold til NS a. Boliger Nybygg/hovedombygging pr. bruksenhet inklusive garasje o.l , , ,00 For søknader med mer enn en boenhet på eiendommen betales pr. boenhet fra og med nr , , ,00 1 b. Fritidsbolig Nybygg/hovedombygging , , ,00 2 a. Andre kategorier nybygg samt tilbygg, påbygg, underbygging, hovedombygging, betales etter bruksareal i hovedetg. Grunnbeløp - inntil 15 m² 930,00 960,00 960, m² - pr. m² 63,00 65,00 65, m² - pr. m² 53,00 55,00 55,00 alt over 600 m² - pr. m² 34,00 35,00 35,00 For hver etasje over eller under betales 50 % av gebyret for hovedetasjens bruksareal. 2 b. Ved bruksendring og ombygging betales 50 % av satsene etter 2a. Ved bruksendring uten ombygging betales 25% av satsen etter 2a. 2 c. Driftsbygninger i landbruket ( p.bl. 81) For bygning med bruksareal mindre enn 1000 m2 betales etter satsene i 2 a, men maksimum kr ,00 3a. Arealuavhengige tiltak på bolig-fritids- og landbrukseiendom: 930,00 960,00 960,00 forstøtningsmurer, brønner, dammer og bassenger, midlertidige tiltak, fasadeendringer,, riving, bygningstekniske intstallasjoner, stikkledninger (separate installasjoner eksklusiv ildsted/skorstein), tilknytning til offentlig nett, gjerde, skilt og reklameinnretninger (alle eindommer), mindre terrenginngrep, p-plasser, oljetanker og spredte avløpsanlegg. 3b. Arealuavhengige tiltak på annen eiendom: 4 650, , ,00 lednings- og kabelanlegg, støyskjerming, fasadeendring, bygningstekniske installasjoner (separat søknad), riving, større terrenginngrep, skiltplaner og p-plasser, tankanlegg, midlertidige tiltak. 3c. Skorstein og ildsteder 460,00 460,00 3d. Private vann- og avløpsanlegg 2 800, ,00 4a. Søknad om dispensasjon av prinsipiell karakter som avgjøres ved politisk behandling. Gjelder også deling , , ,00 4 b.søknad om dispensasjon som avgjøres ved administrativ behandling. 930,00 960,00 960,00 5 a. Søknad om deling av eiendom - ny matrikkelenhet , , ,00 5 b. Søknad om deling av eiendom- tilleggsareal. 930,00 960,00 960,00 ( Eget gebyr for oppmålingsarbeider og kartprodukter). 6 a. For kontroll med søknader som ikke kommer til utførelse, og ved avslag betales 50 % av satsene for gjeldende kontroll. 6 b.ved fornyelse av tidligere godkjent byggesøknad, tilbaketrekking av ferdigattest/brukstillatelse og reviderte søknader som krever ny behandling betales 25 % satsene for gjeldende kontroll. 6 c.ved pålegg betales 2 ganger grunnbeløpet etter pkt. 2a. 7. Behandling av søknad om lokal godkjenning av foretak og ansvarsrett. Lokal godkjenning 1 350, , ,00 Lokal godkjenning i forbindelse med piper, ildsteder, oljetanker og stikkledninger og våtrom betales maks. 650,00 750,00 750,00 Personlig godkjenning 1 350, , ,00 8. Urimelig høyt gebyr Hvis gebyret etter dette regulativ anses å bli urimelig høyt kan fagansvarlig fastsette et passende gebyr. 10. Betalingsbestemmelser Gebyr beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt saken registreres, og betales til kommunekassa etter regningsoppgave fra kommunen. Gebyrene er fritatt for merverdiavgift. OPPMÅLINGSARBEIDER OG KARTPRODUKTER Gebyrer for arbeider etter Lov nr 101: Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) Lovens 32, forskriftene 16 Regulativet inkluderer utgifter til hjelpemannskap, reiseutgifter merkemateriell, adm. o.l. Tinglysningsgebyr kommer i tillegg. 1.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² 6 800, , ,0 areal fra m² , , ,0 areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da , , , Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² 6 800, , ,00 areal fra m² , , ,00 areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da , , ,00 86

87 Priser og gebyrer KOMMUNALE AVGIFTER OG PRISER Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² 4 000, , ,00 areal fra m² 6 000, , ,00 areal fra m² 8 000, , ,00 areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. 600,00 620,00 620, Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra m³ , , ,0 volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m³ 800,00 830,00 830, Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. volum fra m³ 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til 1.1.1, 1.1.2, og I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² 3 000, , ,0 areal fra m² 5 000, , , Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra m³ 7 500, , ,00 volum fra m³ 8 500, , , Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² 7 500, , ,00 areal fra m² 9 500, , ,00 arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på 2 000, , , Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføyning er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ 9 500, , ,00 volum fra m³ , , ,00 volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på 600,00 620,00 620, Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter 2 000, , ,00 For overskytende grensepunkter, pr. punkt 500,00 520,00 520, Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter 4 000, , ,00 For overskytende grensepunkter, pr. punkt 1 500, , ,00 Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde 2 000, , ,00 For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde 500,00 520,00 520,00 Billigste alternativ for rekvirent velges Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid. (minimum 3 timer) 1.8 Timepris Timepris for arbeider etter matrikkelloven 650,00 670,00 670, Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr Betalingsbetingelser Gebyrene fastsettes etter det regulativ som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider 175,00 175,00 175,00 Matrikkelbrev over 10 sider 350,00 350,00 350,00 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen SEKSJONERINGSBEGJÆRING For behandling av begjæring om tillatelse til seksjonering betales 3 ganger det til enhver tid gjeldende rettsgebyr. Der det er behov for befaring betales 5 ganger gjeldende rettsgebyr. Rettsgebyret er pr , kr 860,- I tillegg betales gebyr etter matrikkelloven for oppmåling av uteareal på eierseksjon I tillegg skal det betales gebyr for tinglysning, kr 1 548,- i

88 Priser og gebyrer KOMMUNALE AVGIFTER OG PRISER 2011 KARTKOPIERING 1. Tekniske kart ( målestokk 1:500-1:2000) og temakart f.eks. eiendomskart, adressekart og reguleringsplankart. Papirkopi A4 og A3 : enkeltkopier gratis Papir A2 70,00 70,00 25 % 87,50 Papir A1 80,00 80,00 25 % 100,00 Papir 70*90 90,00 90,00 25 % 112,50 Papir større 100,00 100,00 25 % 125,00 2. Kart fremstilt digitalt Standard kartplott - pris som for kartkopiering Temakart - pris etter anvendt tid pluss kostnad for standard kartplott 3. Digitale kartdata Salg av Geovekst-data reguleres gjennom inngåtte geovekstavtaler. Minstepris pr. ordre 4. Kartsalg Bykart til forbruker 72,00 72,00 25 % 90,00 5. Generelt Det tas ikke betaling for kart som skal følge søknader eller som faller inn under kommunens veiledningsplikt. Skoler og ideelle organisasjoner betaler ikke for enkeltkopier. Utlån av original for kopiering prises som for transparent kopi. SEPTIKRENOVASJON Septiktank med wc 1 300, ,00 25 % 1 687,50 Septiktank uten wc 675,00 700,00 25 % 875,00 Septiktank fritidsbolig 675,00 700,00 25 % 875,00 Tett tank (pr. m3) 300,00 310,00 25 % 387,50 Kontrollgebyr pr år 250,00 260,00 260,00 EIENDOM TOMTEPRISER 1 Næringstomter Gamle Trehørningen- justert til samme pris som for sone 2 og 3 i nye Trehørningen 107,00 107,00 Nye Trehørningen sone I1 133,00 133,00 Nye Trehørningen sone I2+sone I3 107,00 107,00 Nye Trehørningen sone I4 118,00 118,00 I tillegg kommer kostnader knyttet til fradeling og oppmåling av tomta samt skriving av skjøte 2 Boligtomter Priser fåes på kommunens internettsider, eller ved å kontakte eiendom 3 Skriving av skjøte 750,00 750,00 TEKNISK DRIFT OG ANLEGG (TDA) KOMMUNALE VEGER, GATER OG PLASSER Salgsfelt i gågata.- Form.vedtak 202/07 overført Hamar Sentrumsforening Leiepris pr. m2 / mnd. (minimum 4 m2) Leiepris pr. m2 / dag (minimum 4 m2) Foreninger, lag og organisasjoner (formannskap sak 480/80) Torgplasser - Form.vedtak 202/07 overført Hamar Sentrumsforening Avgift faste torgplasser Avgift for småsalg Avgift for ruter fast torgplass som er ledig Sirkusplassen Sirkus (pr.dag/pr. gang) 1 500, ,00 25 % 1 937,50 Andre arrangement pr.dag - under 4 timer (komersielle) 450,00 465,00 25 % 581,25 Andre arrangement pr.dag - over 4 timer (komersielle) 890,00 915,00 25 % 1 143,75 I tillegg kommer utgifter til strøm, vannforbruk og renovasjon, samt eventuelle tjenester. Avgiften for strøm betales til Hamarregionen Energiverk og leietaker må selv ta kontakt med energiverket om dette. Avgiften for vann betales til Hamar kommune. For påsetting og avlesing av vann, må leietaker ta kontakt med Hamar kommune, teknisk etat v/rørleggerformannen. Oppgjør for vannavgift og renovasjon, samt eventuelle andre tjenester betales etterskuddsvis etter regning fra teknisk drift og anlegg Plassleie tivoli Avgift strøm, dette inkluderer fastavgift, strømskap og forbruk: Store arrangementer 1 200, ,00 25 % 1 543,75 Mindre arrangementer 700,00 720,00 25 % 900,00 Ankerskogen idrettspark Avgift strøm, dette inkluderer fastavgift, strømskap og forbruk: Store arrangementer (Fotballturneringer og lignende) 3 000, ,00 25 % 3 875,00 Mindre arrangementer (Hamar løkkecup, paintball og lignende) 500,00 515,00 25 % 643,75 Koigen Avgift strøm, dette inkluderer fastavgift, strømskap og forbruk: Sesongleie (sommersesong kiosk el) 3 500, ,00 25 % 4 500,00 Store arrangementer 1 500, ,00 25 % 1 937,50 Små arrangementer 500,00 515,00 25 % 643,75 - Gebyr for gravearbeider - For behandling og kontroll av grave- og arbeidstillatelser 1 200, , ,00 Forringelsesgebyr ved graving i asfaltert veg inntil 50 m2, pr m2 55,00 56,50 56,50 Tillegg for kabelgrøfter langs veg utover 250 m, pr. l.m. 8,00 8,25 8,25 Bruk av kommunal grunn i grøntområder til rigg, pr. m2 / år 98,00 101,00 101,00 88

89 Priser og gebyrer KOMMUNALE AVGIFTER OG PRISER 2011 PARKERING Korttidsparkering pr. time 8,80 9,60 25 % 12,00 Timeparkering på langtidsplasser, også lørdag 8,00 9,60 25 % 12,00 Dagparkering langtidsplasser også lørdag 16,80 16,80 25 % 21,00 Abonnement beboere pr. år 1 730, ,00 25 % 2 162,50 Abonnement ikke-beboere pr. år 2 920, ,00 25 % 3 650,00 Månedskort - ikke beboere 290,00 290,00 25 % 362,50 Månedskort - beboere 173,00 173,00 25 % 216,25 P-klokke 800,00 800,00 25 % Priset i forhold til prisstigning 1 000,00 fra leverandør. Verdikort til P-klokke Tillegsavgift (fastsettes av samferdselsdep.) 300,00 300,00 300,00 Forhøyet tilleggsavgift (fastsettes av samferdselsdep.) 150,00 150,00 150,00 Gebyr (fastsettes av samferdselsdep.) 500,00 500,00 500,00 Forhøyet gebyr (fastsettes av samferdselsdep.) 250,00 250,00 250,00 P-hus Østre Torg Timeparkering 9,60 25 % 12,00 Døgnparkering 48,00 25 % 60,00 Månedsleie 850,00 25 % 1 062,50 FRIKJØPSORDNING Frikjøp fra krav om bygging av parkeringsplasser Regelverk se kommunestyresak 55/72 og formannskapssak 627/77 Avgiftsbeløpet reguleres hvert 3. år i samsvar med SSB`s byggekostnadsindeks for blokker. Det betales pr frikjøpt plass ,00 - Frikjøp av plass i Strandsonen/Åkersvika ,00 - Siste regulering pr (aug 01-aug 04). Neste regulering pr VANN- OG KLOAKKGEBYR Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. Forskrift for vann- og kloakkavgift vedtatt i kommunestyret , sak 160/ Årsgebyr Abonnementsgebyr vann 200,00 200,00 25 % 250,00 Forbruksgebyr vann 10,25 11,09 25 % 13,86 Abonnementsgebyr kloakk 300,00 300,00 25 % 375,00 Forbruksgebyr kloakk pr. m 3 18,40 18,97 25 % 23,71 Avlesningsgebyr for abonnenter som ikke innleverer måleravlesning to år på rad. 700,00 25 % 875,00 Tilleggsavgift kloakk fra industrien enhetspris som skal benyttes, jfr. sak fm 0264/08 Grunnenhetspris E for KOF og P (kr / kg), korrigeres av rådmannen etter avsluttet regnskap ,07 1,09 25 % 1,36 2. Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for tilnytning vann til boliger og fritidsbebyggelse: Høy sats (> 70 m2 BRA) 8800, ,00 25 % ,00 Lav sats (< 70 m2 BRA) 4000, ,00 25 % 5 000,00 Engangsgebyr for tilnytning kloakk til boliger og fritidsbebyggelse: Høy sats (> 70 m2 BRA) 19000, ,00 25 % ,00 Lav sats (< 70 m2 BRA) 8600, ,00 25 % ,00 For øvrig bebyggelse beregnes engangsgebyret for tilknytning pr. m2 BRA Vann pr. m 2 BRA 72,00 72,00 25 % 90,00 Kloakk pr. m 2 BRA 153,00 153,00 25 % 191,25 For landbruksbygg med mer beregnes engangsgebyr for vann og kloakk med 20% av gebyret for den øvrige bebyggelse 3. Målerleie Husvannmålere (ligger i årsavgiften) 3/5 m 3 måler 265,00 265,00 25 % 331,25 7/10 m 3 måler 316,00 316,00 25 % 395,00 20 m 3 måler 500,00 500,00 25 % 625,00 30 m 3 måler 530,00 530,00 25 % 662,50 50 m 3 måler 2 173, ,00 25 % 2 716,25 80 m 3 måler 2 600, ,00 25 % 3 250,00 >100m3 måler 3 060, ,00 25 % 3 825,00 RENOVASJONSGEBYR Lov om vern mot forurensning. Forskrift for renovasjon vedtatt i kommunestyret Husholdningsrenovasjon. a. Renovasjon betales etter mengde restavfall differensiert i 3 ulike satser : 1. Liten beholder (80 liter) 1 083, ,00 25 % 1 462,50 2. Middels beholder (140 liter) 1 691, ,00 25 % 2 282,50 3. Stor beholder (240 liter) 2 545, ,00 25 % 3 436,25 Beholder 370 liter årsabonnement husholdning 4 064, ,00 25 % 5 486,25 Beholder 770 liter årsabonnement husholdning 8 000, ,00 25 % ,00 89

90 Priser og gebyrer KOMMUNALE AVGIFTER OG PRISER 2011 b. Hjemmekompostering. Ved hjemmekompostering gis det fradrag i prisene under pkt. 1a.. med kr 300,- c. Tilleggsrenovasjon Ekstrasekk 100 lilter 40,00 40,00 25 % 50,00 d. Serviceabonnement: For tilleggsavtale for henting der avstanden til veg er lengre enn bestemt i forskriften: Betales til og med 370 liter, kr pr meter 16,50 19,00 25 % 23,75 Betales for 770 liter, kr pr meter 33,00 38,50 25 % 48,13 d. Frivillig papirinnsamling Beholder 140 l 268,80 280,80 25 % 351,00 Beholder 240 l 356,80 372,80 25 % 466,00 Beholder 370 l 585,60 612,00 25 % 765,00 Beholder 770 l 1 205, ,00 25 % 1 575,00 For tilleggsavtale for henting der avstanden til veg er lengre enn bestemt i forskriften: betales til og med 370 liter, kr pr meter 8,50 19,00 25 % 23,75 betales tfor 770 liter, kr pr meter 16,50 38,50 25 % 48,13 2. Fritidsboliger Lov om vern mot forurensning. Forskrift for renovasjon vedtatt i kommunestyret For fritidsboliger innsamlet langs kommunal rute.( Inkludert 80 l restavfall ) 615,00 615,00 25 % 768,75 Saksbehandlingsgebyr 5 000, ,00 25 % 6 250,00 Tilsynsgebyr pr. år 5 000, ,00 25 % 6 250,00 FEIERVESENET FEIEGEBYR Feiing, 1 pipeløp årlig 330,00 340,00 25 % 425,00 Feiing, 1 pipeløp hvert 2. år 165,00 170,00 25 % 212,50 Feiing, 1 pipeløp hvert 4. år 82,00 85,00 25 % 106,25 Tilsyn av pipe og ildsted 165,00 170,00 25 % 212,50 Beregning av selvkost Vann- Avløp Renovasjon Forkalkyle 2011 forsyning F340 + F345 F350 + F353 F355 + F357 Direkte driftsutgifter Interntjenester Fradrag for andre inntekter Driftskostnader a Avskrivninger Kalkulatoriske renter Kapitalkostnader (Bilag 3) b Gebyrgrunnlaget (a+b) A Gebyrinntekter B Avsetning til fond Bruk av fond Fondsdisponering C SELVKOST = (B+C)/A* ,0 100,0 100,0 Fondsbeholdning pr Fondsdisponering Fondsbeholdning pr Beregning av selvkost Byggesak Målebrev Kartdata Små Forkalkyle 2011 avløpsanlegg F3020 F3030 F3031 F3541 Direkte driftsutgifter Interntjenester Fradrag for andre inntekter Driftskostnader Avskrivninger Kalkulatoriske renter Kapitalkostnader (Bilag 3) Gebyrgrunnlaget (a+b) Gebyrinntekter Avsetning til fond 0 Bruk av fond Fondsdisponering SELVKOST = (B+C)/A* ,5 73,8 27,1 100,0 90

91 Vedlegg 3 Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Harstad 6,4 Lørenskog 14,8 Arendal 223 Sandefjord 65 Bærum Ullensaker Lørenskog 5,6 Asker 9,1 Lørenskog 219 Asker 51 Asker Lørenskog Lier 5,4 Sandefjord 8,2 Ullensaker 211 Tønsberg 50 Harstad Arendal Rana 5,2 Hamar 7 Porsgrunn 210 Gjøvik 49 Rana Tromsø Tromsø 5 Gjøvik 5,8 Harstad 207 Ringsaker 48 Steinkjer Harstad Skedsmo 4,2 Rana 4,5 Ski 202 Porsgrunn 48 Kongsberg Asker Kongsberg 3,8 Harstad 4,2 Tromsø 199 Bærum 43 Larvik Skien Steinkjer 3,6 Bærum 4 Sarpsborg 196 Larvik 40 Molde Porsgrunn Asker 3 Kristiansand 3,8 Skien 195 Sarpsborg 39 Halden Ski Kristiansund 2,8 Tønsberg 3,8 Askøy 194 Bodø 37 Ringsaker Fredrikstad Kristiansand 2,2 Lier 3,3 Bodø 193 Karmøy 28 Sandefjord Bodø Bodø 2 Porsgrunn 3,1 Nedre Eiker 192 Skien 27 Tønsberg Kristiansand Bærum 2 Steinkjer 2,9 Fredrikstad 190 Lørenskog 27 Haugesund Halden Gjøvik 2 Tromsø 2,5 Lier 188 Rana 24 Ringerike Kristiansund Molde 1,9 Skedsmo 2,3 Kristiansand 185 Hamar 24 Kristiansund Lillehammer Askøy 1,8 Gj.sn. k.gr.13 2,3 Lillehammer 184 Gj.sn. k.gr Hamar Tønsberg Arendal 1,1 Larvik 2,1 Asker 183 Askøy 20 Gj.sn. k.gr Askøy Hamar 1 Sandnes 2,1 Kristiansund 182 Kristiansand 20 Gjøvik Bærum Sandefjord 1 Askøy 2 Halden 182 Ski 18 Porsgrunn Lier Gj.sn. k.gr.13 0,9 Oppegård 1,7 Hamar 180 Oppegård 17 Sarpsborg Gj.sn. k.gr Tønsberg 0,9 Ålesund 1,4 Ringsaker 176 Lier 16 Lier Nedre Eiker Oppegård 0,8 Kristiansund 1,3 Gj.sn. k.gr Fredrikstad 16 Fredrikstad Kongsberg Halden 0,6 Skien 1,1 Haugesund 174 Skedsmo 15 Horten Gjøvik Fredrikstad 0,6 Drammen 1 Rana 174 Ålesund 14 Lillehammer Rana Nedre Eiker 0,5 Bodø 1 Oppegård 174 Horten 13 Oppegård Steinkjer Sandnes 0,4 Kongsberg 0,9 Horten 172 Sandnes 12 Skien Haugesund Ullensaker -0 Ringsaker 0,9 Tønsberg 169 Arendal 12 Bodø Sarpsborg Sarpsborg -0 Horten 0,8 Ringerike 168 Haugesund 11 Kristiansand Oppegård Ringsaker -0,1 Lillehammer 0,5 Gjøvik 168 Kongsberg 11 Karmøy Ringerike Ski -0,2 Sarpsborg 0,4 Bærum 162 Nedre Eiker 11 Ålesund Skedsmo Horten -0,2 Molde 0,2 Sandnes 161 Halden 10 Arendal Ringsaker Skien -1,1 Haugesund 0 Steinkjer 161 Steinkjer 10 Drammen Hamar Lillehammer -1,3 Arendal -0,1 Kongsberg 160 Ullensaker 9,9 Sandnes Horten Ringerike -1,7 Nedre Eiker -0,3 Karmøy 156 Kristiansund 9 Tromsø Sandnes Moss -1,8 Karmøy -0,5 Skedsmo 150 Moss 9 Ski Karmøy Haugesund -2,1 Halden -0,6 Larvik 141 Lillehammer 8,7 Moss Larvik Karmøy -2,7 Fredrikstad -0,6 Ålesund 136 Harstad 8,1 Lørenskog Drammen 9345 Larvik -2,8 Moss -1,5 Drammen 131 Tromsø 6,8 Skedsmo Sandefjord 9202 Porsgrunn -2,9 Ringerike -2,3 Sandefjord 121 Molde 5 Askøy Moss 5928 Ålesund -3 Ski -2,4 Molde 121 Drammen 3,7 Nedre Eiker Ålesund 4590 Drammen -5,5 Ullensaker -3,9 Moss 108 Ringerike 0,6 Ullensaker Molde

92 KOSTRA Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring per innb år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorg-tjenesten Haugesund Rana Askøy 2000 Ringerike Oppegård Lillehammer Halden 1913 Hamar Hamar Kristiansand Bodø 1780 Lillehammer Bærum Harstad Bærum 1770 Harstad Asker Porsgrunn Kristiansund 1757 Porsgrunn Horten Sarpsborg Steinkjer 1749 Haugesund Sandefjord Tromsø Molde 1729 Sarpsborg Karmøy Lier Drammen 1717 Tønsberg Arendal Karmøy Asker 1698 Bærum Fredrikstad Skien Harstad 1675 Kristiansund Kongsberg Halden Ski 1659 Halden Tromsø Ålesund Rana 1653 Ringsaker Kristiansand Ringsaker Sarpsborg 1618 Moss Porsgrunn Steinkjer Hamar 1597 Horten Halden Kristiansund Sandefjord 1577 Rana Gj.sn. k.gr Sandefjord Larvik 1533 Kongsberg Larvik Bodø Gj.sn. k.gr Fredrikstad Bodø Larvik Skedsmo 1529 Larvik Ski Drammen Kongsberg 1518 Skien Harstad Fredrikstad Gjøvik 1502 Drammen Gjøvik Gj.sn. k.gr Porsgrunn 1502 Ålesund Ullensaker Gjøvik Haugesund 1502 Molde Kristiansund Moss Ullensaker 1488 Gj.sn. k.gr Drammen Kongsberg Tromsø 1458 Gjøvik Ringerike Haugesund Ringerike 1456 Askøy Lørenskog Hamar Fredrikstad 1445 Karmøy Sarpsborg Asker Kristiansand 1429 Sandefjord Askøy Bærum Moss 1418 Steinkjer Skien Arendal Sandnes 1413 Arendal Skedsmo Ringerike Arendal 1413 Kristiansand Tønsberg Sandnes Lørenskog 1404 Bodø Lillehammer Tønsberg Ringsaker 1379 Nedre Eiker Moss Lørenskog Ålesund 1375 Sandnes Ringsaker Horten Oppegård 1369 Asker Steinkjer Ski Lier 1361 Oppegård Rana Askøy Skien 1356 Ski Nedre Eiker 9942 Oppegård Karmøy 1347 Lier Sandnes 9786 Ullensaker Nedre Eiker 1336 Tromsø 9910 Molde 8297 Skedsmo Horten 1293 Ullensaker 9493 Ålesund 8017 Nedre Eiker Lillehammer 1288 Skedsmo 9391 Lier 6818 Molde Tønsberg 1135 Lørenskog

93 KOSTRA Prioritering Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. Fredrikstad 3812 Ski 7550 Lørenskog 3866 Drammen 3796 Moss 7150 Ringerike 3835 Rana 3742 Kristiansund 6969 Kongsberg 3581 Moss 3454 Haugesund 6844 Lillehammer 3469 Skien 3372 Steinkjer 6784 Lier 3303 Halden 3361 Skien 6683 Haugesund 3276 Ski 3321 Ringerike 6593 Rana 3245 Skedsmo 3246 Drammen 6530 Askøy 3230 Sarpsborg 3165 Fredrikstad 6245 Horten 3161 Kristiansand 3141 Halden 6131 Moss 3152 Tønsberg 3135 Horten 6025 Bærum 3147 Bodø 3105 Kongsberg 5968 Kristiansund 3046 Larvik 3093 Harstad 5918 Skedsmo 2985 Hamar 3021 Tromsø 5899 Hamar 2975 Arendal 2958 Nedre Eiker 5864 Bodø 2970 Sandefjord 2939 Gjøvik 5824 Ringsaker 2924 Gjøvik 2935 Sarpsborg 5731 Tønsberg 2917 Haugesund 2921 Porsgrunn 5501 Asker 2878 Porsgrunn 2887 Kristiansand 5488 Molde 2867 Horten 2885 Tønsberg 5346 Fredrikstad 2834 Kristiansund 2872 Gj.sn. k.gr Harstad 2831 Gj.sn. k.gr Rana 5268 Gj.sn. k.gr Molde 2708 Larvik 5214 Arendal 2800 Ringsaker 2640 Ålesund 5181 Gjøvik 2705 Bærum 2612 Hamar 4949 Halden 2677 Nedre Eiker 2477 Oppegård 4858 Oppegård 2670 Kongsberg 2393 Ullensaker 4851 Tromsø 2666 Ålesund 2353 Asker 4724 Drammen 2649 Ringerike 2278 Lillehammer 4720 Skien 2643 Steinkjer 2228 Arendal 4683 Steinkjer 2633 Sandnes 2139 Askøy 4625 Ålesund 2545 Tromsø 2077 Bodø 4624 Sarpsborg 2545 Lier 2065 Sandnes 4574 Kristiansand 2543 Harstad 1956 Ringsaker 4463 Sandefjord 2542 Lørenskog 1928 Bærum 4425 Ski 2525 Asker 1923 Karmøy 4394 Porsgrunn 2488 Oppegård 1895 Sandefjord 4261 Larvik 2396 Lillehammer 1858 Lørenskog 4135 Nedre Eiker 2371 Ullensaker 1681 Molde 3898 Karmøy 2351 Askøy 1371 Lier 3584 Sandnes 2292 Karmøy 1327 Skedsmo 3329 Ullensaker

94 KOSTRA Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Lørenskog 96,2 Kristiansund 11 Moss 11,3 Gjøvik 12 Molde 95,7 Haugesund 10,2 Hamar 10,7 Molde 12 Ullensaker 94,8 Askøy 9,3 Tromsø 10,1 Hamar 11 Tromsø 93,6 Kongsberg 9,2 Lillehammer 10 Bærum 11 Hamar 93,5 Nedre Eiker 9,1 Porsgrunn 9,9 Kongsberg 11 Lier 92,7 Rana 9 Halden 9,9 Drammen 11 Oppegård 92,7 Lier 8,8 Kristiansand 9,8 Oppegård 11 Bodø 92,7 Ringsaker 8,7 Molde 9,7 Ringerike 10 Lillehammer 92,4 Steinkjer 8,5 Ringerike 9,5 Lillehammer 10 Ski 92,2 Sandefjord 8,3 Larvik 9,5 Ringsaker 9,8 Rana 92,1 Arendal 8,3 Fredrikstad 9,4 Ski 9,6 Kongsberg 91,9 Tønsberg 7,9 Harstad 9,4 Harstad 9,6 Harstad 91,6 Skien 7,9 Oppegård 9,4 Rana 9,6 Ålesund 91,5 Larvik 7,8 Ringsaker 9,4 Asker 9,3 Skedsmo 91,2 Halden 7,6 Gjøvik 9,4 Kristiansund 9 Kristiansund 90,8 Ringerike 7,6 Kongsberg 9,1 Steinkjer 8,9 Haugesund 90,6 Lillehammer 7,5 Bodø 9,1 Lier 8,8 Asker 90,3 Tromsø 7,4 Skedsmo 9 Tønsberg 8,7 Gjøvik 90 Karmøy 7,4 Lørenskog 9 Gj.sn. k.gr.13 8,6 Porsgrunn 90 Porsgrunn 7,2 Drammen 9 Haugesund 8,5 Larvik 90 Bodø 7,2 Rana 8,9 Tromsø 8,3 Steinkjer 89,9 Ski 7 Sarpsborg 8,8 Arendal 8,2 Tønsberg 89,8 Skedsmo 6,9 Ullensaker 8,8 Sandefjord 8,2 Bærum 89,1 Gj.sn. k.gr.13 6,9 Gj.sn. k.gr.13 8,7 Larvik 8,2 Kristiansand 89 Lørenskog 6,7 Kristiansund 8,7 Porsgrunn 8,1 Gj.sn. k.gr Sandnes 6,6 Ski 8,3 Lørenskog 8,1 Skien 88,3 Kristiansand 6,6 Arendal 8,3 Bodø 8,1 Ringerike 87,6 Molde 6,5 Bærum 8,2 Kristiansand 7,9 Horten 87,4 Fredrikstad 6,3 Steinkjer 8,2 Nedre Eiker 7,8 Sandefjord 87,4 Drammen 6,1 Skien 7,9 Ålesund 7,7 Askøy 86,9 Asker 5,6 Lier 7,8 Skedsmo 7,6 Fredrikstad 85,9 Oppegård 5,5 Sandefjord 7,6 Fredrikstad 7,6 Arendal 85,8 Bærum 5,5 Sandnes 7,6 Horten 7,6 Sandnes 85,5 Ullensaker 5,5 Tønsberg 7,5 Moss 7,4 Drammen 85 Gjøvik 5,4 Asker 7,5 Halden 7,2 Ringsaker 84,2 Sarpsborg 5,2 Ålesund 7,4 Skien 6,8 Nedre Eiker 84,1 Harstad 4,9 Haugesund 7,4 Sarpsborg 6,5 Sarpsborg 83,4 Horten 4,8 Horten 7,3 Ullensaker 6,4 Halden 83,3 Moss 4,5 Nedre Eiker 7 Askøy 6,4 Moss 81,1 Hamar 4,5 Askøy 6,6 Karmøy 5,9 Karmøy 80,9 Ålesund 4,3 Karmøy 5,6 Sandnes 5,5 94

95 KOSTRA Dekningsgrad Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andelen sosialhjelpsmottak ere i alderen år, av innbyggerne år Andel barn med barneverntiltak ift. innb år Moss 100 Askøy 17,9 Halden 5,7 Tromsø 5,6 Harstad 100 Drammen 16,7 Moss 5,6 Steinkjer 5,2 Skien 100 Ringsaker 16,4 Arendal 5,2 Kristiansund 5,1 Asker 100 Skien 16,2 Rana 5,1 Skien 5,1 Bodø 100 Harstad 16 Nedre Eiker 5 Ålesund 5 Ullensaker 100 Rana 16 Hamar 5 Haugesund 5 Nedre Eiker 100 Haugesund 15,9 Gjøvik 5 Horten 5 Karmøy 100 Molde 15,8 Fredrikstad 4,8 Rana 4,9 Halden 100 Kongsberg 15 Sarpsborg 4,7 Moss 4,6 Horten 100 Ski 14,7 Horten 4,6 Halden 4,5 Larvik 100 Lørenskog 14,5 Kristiansund 4,6 Fredrikstad 4,4 Askøy 98,8 Oppegård 14,4 Drammen 4,5 Larvik 4,4 Kristiansand 98,7 Karmøy 14,4 Steinkjer 4,4 Ski 4,4 Steinkjer 98,7 Kristiansand 14,1 Ringsaker 4,4 Porsgrunn 4,4 Tønsberg 98,7 Tromsø 13,9 Larvik 4,3 Drammen 4,3 Drammen 98,4 Kristiansund 13,9 Skien 4,3 Nedre Eiker 4,3 Kongsberg 98 Skedsmo 13,8 Sandefjord 4,2 Ringerike 4,1 Gjøvik 97,9 Ullensaker 13,7 Porsgrunn 4,1 Harstad 4 Molde 96,7 Bodø 13,5 Haugesund 4,1 Kristiansand 4 Sandnes 96,7 Arendal 13,4 Skedsmo 4 Gj.sn. k.gr.13 3,9 Bærum 96,1 Bærum 13,4 Ringerike 4 Lier 3,9 Oppegård 95,9 Porsgrunn 13,4 Tønsberg 3,9 Hamar 3,8 Kristiansund 95,8 Asker 13,4 Kongsberg 3,9 Gjøvik 3,8 Ski 95,7 Ålesund 13,4 Gj.sn. k.gr.13 3,8 Karmøy 3,7 Skedsmo 95,3 Lillehammer 13,2 Lillehammer 3,8 Lillehammer 3,7 Fredrikstad 95 Gj.sn. k.gr Molde 3,7 Tønsberg 3,6 Hamar 95 Sarpsborg 12,2 Ullensaker 3,6 Ringsaker 3,6 Ringerike 94,4 Fredrikstad 11,6 Ski 3,5 Kongsberg 3,6 Arendal 94,4 Tønsberg 11,5 Harstad 3,4 Sarpsborg 3,5 Gj.sn. k.gr.13 94,1 Lier 11,1 Kristiansand 3,4 Asker 3,3 Lørenskog 93,6 Hamar 11,1 Bodø 3,4 Arendal 3,3 Rana 93,6 Larvik 10,7 Tromsø 3,3 Skedsmo 3,2 Porsgrunn 93,5 Gjøvik 10,6 Lier 3,3 Sandefjord 3,2 Lier 90,8 Moss 10,3 Ålesund 3,2 Sandnes 3,2 Tromsø 90,6 Halden 10,2 Lørenskog 3 Askøy 3,1 Ålesund 90,4 Steinkjer 9,7 Asker 2,9 Ullensaker 3,1 Lillehammer 89,8 Sandnes 9,7 Bærum 2,7 Bodø 3 Haugesund 86 Sandefjord 9,3 Oppegård 2,5 Molde 3 Ringsaker 82,5 Ringerike 8,9 Sandnes 2,5 Oppegård 2,8 Sandefjord 77,3 Nedre Eiker 8 Karmøy 2,3 Bærum 2,7 Sarpsborg 61,6 Horten 7 Askøy 2,3 Lørenskog 2,6 95

96 KOSTRA Dekningsgrad Lengde kommunale veier og gater i km pr innbygger Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb. Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Steinkjer 13,7 Lillehammer 120 Askøy.. Rana 11,7 Sandnes 58 Steinkjer 37 Harstad 8,7 Lørenskog 42 Sandefjord 33 Karmøy 8,4 Gjøvik 39 Gjøvik 31 Gjøvik 8,2 Drammen 38 Tønsberg 28 Skien 7,9 Tønsberg 36 Kristiansund 27 Ringerike 7,7 Sandefjord 33 Porsgrunn 25 Molde 7,3 Asker 29 Kristiansand 25 Bodø 7,2 Hamar 28 Moss 25 Porsgrunn 7,1 Ullensaker 28 Lillehammer 24 Halden 6,6 Ringsaker 28 Hamar 24 Kongsberg 6,5 Haugesund 27 Sarpsborg 24 Ringsaker 6,4 Gj.sn. k.gr Horten 23 Larvik 6,3 Nedre Eiker 26 Lier 23 Lier 6,2 Fredrikstad 26 Skien 23 Fredrikstad 6,1 Molde 25 Ringerike 23 Sarpsborg 6,1 Kristiansand 25 Halden 23 Kristiansund 6,1 Ålesund 24 Drammen 22 Tromsø 6 Oppegård 24 Larvik 22 Haugesund 5,7 Porsgrunn 23 Nedre Eiker 21 Gj.sn. k.gr.13 5,6 Lier 23 Bodø 21 Hamar 5,6 Larvik 22 Gj.sn. k.gr Arendal 5,5 Kongsberg 22 Ålesund 20 Lillehammer 5,4 Sarpsborg 20 Kongsberg 19 Horten 5,4 Harstad 19 Tromsø 19 Moss 4,9 Moss 17 Molde 19 Sandnes 4,9 Bærum 17 Rana 18 Nedre Eiker 4,7 Ski 16 Harstad 18 Ålesund 4,7 Steinkjer 16 Ringsaker 18 Kristiansand 4,6 Rana 16 Arendal 17 Ullensaker 4,6 Kristiansund 15 Bærum 17 Sandefjord 4,4 Bodø 14 Fredrikstad 17 Oppegård 4,4 Skedsmo 14 Asker 16 Tønsberg 4,4 Ringerike 14 Haugesund 16 Ski 4,3 Arendal 13 Ski 14 Asker 3,7 Horten 12 Skedsmo 14 Drammen 3,6 Karmøy 12 Lørenskog 14 Askøy 3,5 Halden 10 Karmøy 13 Skedsmo 3,5 Skien 10 Oppegård 12 Bærum 3,3 Tromsø 9 Ullensaker 12 Lørenskog 2,2 Askøy 5 Sandnes 12 96

97 KOSTRA Produktivitet/ enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202, 222, 223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn Haugesund Lillehammer Skedsmo 17 Drammen 18,8 Ullensaker Kristiansand Lørenskog 17 Lørenskog 18,6 Fredrikstad Harstad Ski 16 Larvik 18,1 Sandefjord Ringsaker Asker 16 Skien 18 Karmøy Porsgrunn Oppegård 16 Moss 17,9 Askøy Tromsø Nedre Eiker 15 Horten 17,8 Sarpsborg Sarpsborg Haugesund 15 Ullensaker 17,5 Steinkjer Rana Drammen 15 Sandefjord 17,3 Porsgrunn Hamar Ullensaker 15 Askøy 17,2 Kristiansand Karmøy Horten 15 Hamar 17 Hamar Steinkjer Bærum 15 Tønsberg 17 Kristiansund Kristiansund Kristiansand 15 Molde 16,9 Tromsø Sandefjord Sandnes 15 Asker 16,8 Tønsberg Lier Molde 15 Kristiansand 16,5 Lier Halden Arendal 14 Steinkjer 16,5 Asker Gjøvik Larvik 14 Bærum 16,4 Bærum Skien Fredrikstad 14 Skedsmo 16,4 Harstad Bodø Askøy 14 Arendal 16,3 Halden Ringerike Moss 14 Rana 16,3 Bodø Haugesund Tromsø 14 Kristiansund 16,2 Lillehammer Fredrikstad Gj.sn. k.gr Ski 16,1 Lørenskog Gj.sn. k.gr Skien 14 Gj.sn. k.gr Skien Arendal Ringerike 14 Fredrikstad 16 Ski Bærum Ålesund 14 Lier 15,8 Oppegård Sandnes Tønsberg 14 Karmøy 15,8 Larvik Asker Kongsberg 14 Ringerike 15,3 Arendal Askøy Kristiansund 14 Oppegård 15,1 Gj.sn. k.gr Lørenskog Sarpsborg 14 Sarpsborg 15,1 Skedsmo Horten Hamar 14 Lillehammer 15 Horten Kongsberg Sandefjord 13 Tromsø 15 Sandnes Ski Halden 13 Sandnes 15 Gjøvik Oppegård Lier 13 Haugesund 14,9 Nedre Eiker Tønsberg Lillehammer 13 Ringsaker 14,8 Moss Ullensaker Porsgrunn 13 Halden 14,7 Ringerike Nedre Eiker Bodø 13 Nedre Eiker 14,6 Rana Skedsmo Steinkjer 12 Porsgrunn 14,5 Kongsberg Ålesund Gjøvik 12 Kongsberg 14,4 Molde Larvik Karmøy 12 Ålesund 14,2 Ålesund Moss Harstad 12 Bodø 13,8 Ringsaker Molde Ringsaker 12 Gjøvik 13,5 Drammen 1812 Drammen Rana 12 Harstad 12,6 97

98 KOSTRA Produktivitet/ enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning Årsgebyr for avløpstjenesten Horten Sandnes Askøy 3920 Ringsaker 4067 Askøy Asker Ski 2652 Larvik 3784 Tromsø Horten Oppegård 2550 Ringerike 3750 Moss Askøy Ringsaker 2504 Nedre Eiker 3472 Kristiansund Bodø Bodø 2502 Fredrikstad 3399 Ringerike Ringerike Gjøvik 2478 Lillehammer 3198 Sandnes Oppegård Nedre Eiker 2434 Lier 3134 Bærum Haugesund Larvik 2168 Drammen 3094 Molde Drammen Moss 2140 Hamar 3060 Ski Gjøvik Harstad 2128 Skedsmo 2880 Lillehammer Porsgrunn Steinkjer 2030 Askøy 2880 Halden Nedre Eiker Skedsmo 1980 Steinkjer 2878 Skien Skedsmo Tromsø 1980 Moss 2845 Nedre Eiker Lier Lier 1872 Arendal 2814 Karmøy Ullensaker Drammen 1851 Horten 2729 Fredrikstad Bærum Haugesund 1838 Gjøvik 2643 Haugesund Tromsø Bærum 1836 Sarpsborg 2631 Lier Sandefjord Horten 1797 Porsgrunn 2620 Ålesund Lørenskog Skien 1775 Halden 2559 Porsgrunn Gj.sn. k.gr Lillehammer 1768 Ski 2522 Ullensaker Fredrikstad Gj.sn. k.gr Gj.sn. k.gr Kongsberg Karmøy Sarpsborg 1743 Oppegård 2475 Gj.sn. k.gr Kristiansand Hamar 1738 Sandefjord 2422 Sarpsborg Harstad Kristiansund 1573 Tønsberg 2384 Gjøvik Kongsberg Karmøy 1510 Skien 2377 Asker Kristiansund Porsgrunn 1440 Ålesund 2288 Harstad Sarpsborg Tønsberg 1440 Ullensaker 2278 Larvik Molde Fredrikstad 1432 Tromsø 2252 Oppegård Skien Ringerike 1425 Harstad 2237 Hamar Hamar Asker 1424 Kristiansund 2227 Rana Larvik Sandefjord 1402 Bodø 2024 Tønsberg Moss Ålesund 1352 Kristiansand 1943 Sandefjord Ringsaker Lørenskog 1318 Haugesund 1882 Steinkjer Tønsberg Rana 1257 Lørenskog 1846 Bodø Arendal Halden 1242 Kongsberg 1830 Skedsmo Halden Molde 1186 Bærum 1746 Ringsaker Ålesund Sandnes 1056 Sandnes 1608 Kristiansand Ski Kongsberg 1050 Asker 1426 Arendal Lillehammer Kristiansand 1026 Rana 1332 Drammen Rana Arendal 870 Karmøy 1244 Lørenskog Steinkjer Ullensaker 780 Molde

99 KOSTRA Produktivitet/ enhetskostnader Årsgebyr for avfallstjenesten Gj.sn. saksbehandlingst id, byggesaker (dager) Gj.sn. saksbehandlingst id, vedtatte reguleringsplaner (dager) Gjennomsnittlig saksbehandlingsti d, kartforretning (dager) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Tromsø 3446 Ullensaker.. Drammen.. Halden.. Drammen Rana 3281 Halden.. Bærum.. Ringerike 360 Bærum Molde 2889 Asker 159 Ringerike 580 Haugesund 180 Skedsmo Steinkjer 2880 Arendal 86 Oppegård 467 Nedre Eiker 180 Lørenskog Harstad 2822 Sandnes 85 Arendal 430 Bærum 180 Molde Nedre Eiker 2796 Kristiansand 70 Askøy 427 Lillehammer 160 Moss Oppegård 2766 Ålesund 63 Asker 418 Askøy 155 Arendal Ski 2674 Kristiansund 61 Sandefjord 385 Karmøy 150 Askøy Tønsberg 2672 Fredrikstad 60 Sandnes 384 Tromsø 120 Sandefjord Kristiansand 2572 Nedre Eiker 57 Kongsberg 362 Sandefjord 107 Asker Arendal 2495 Bærum 54 Fredrikstad 356 Moss 100 Tromsø Lier 2478 Larvik 53 Karmøy 355 Ålesund 100 Kristiansand Kongsberg 2447 Askøy 52 Tromsø 340 Rana 100 Ski Asker 2415 Horten 49 Skien 335 Sarpsborg 100 Tønsberg Moss 2350 Gj.sn. k.gr Haugesund 332 Arendal 90 Sandnes Kristiansund 2340 Molde 45 Tønsberg 280 Harstad 90 Gj.sn. k.gr Horten 2322 Harstad 42 Gj.sn. k.gr Molde 90 Lillehammer Haugesund 2270 Lier 42 Nedre Eiker 256 Bodø 90 Oppegård Ringerike 2230 Lillehammer 41 Kristiansund 256 Ullensaker 90 Kongsberg Ringsaker 2181 Karmøy 40 Hamar 254 Gj.sn. k.gr Larvik Gj.sn. k.gr Sarpsborg 40 Molde 253 Sandnes 80 Ålesund Ullensaker 2108 Moss 37 Sarpsborg 252 Horten 80 Nedre Eiker Skien 2091 Oppegård 36 Lillehammer 240 Larvik 70 Lier Sandnes 2040 Hamar 36 Skedsmo 240 Drammen 70 Hamar Larvik 1988 Tromsø 35 Ålesund 240 Tønsberg 68 Fredrikstad Ålesund 1951 Porsgrunn 35 Ski 223 Skedsmo 60 Ullensaker Halden 1929 Tønsberg 34 Lier 223 Kongsberg 60 Kristiansund Karmøy 1865 Bodø 34 Kristiansand 219 Kristiansund 60 Porsgrunn Lillehammer 1840 Skien 33 Horten 200 Oppegård 48 Bodø Bodø 1800 Rana 31 Halden 200 Fredrikstad 42 Harstad Drammen 1793 Skedsmo 30 Ullensaker 190 Hamar 42 Sarpsborg Hamar 1691 Drammen 30 Ringsaker 188 Gjøvik 40 Horten Lørenskog 1689 Lørenskog 30 Lørenskog 182 Skien 40 Rana Porsgrunn 1650 Haugesund 29 Rana 180 Kristiansand 38 Karmøy Bærum 1630 Gjøvik 28 Harstad 180 Asker 30 Skien Skedsmo 1600 Ski 28 Larvik 157 Lier 30 Gjøvik Sandefjord 1589 Sandefjord 23 Porsgrunn 155 Ringsaker 30 Halden Askøy 1534 Kongsberg 22 Steinkjer 150 Steinkjer 30 Ringerike Gjøvik 1472 Steinkjer 22 Gjøvik 145 Lørenskog 30 Steinkjer Sarpsborg 1324 Ringerike 22 Moss 120 Ski 20 Haugesund Fredrikstad 1293 Ringsaker 3 Bodø 110 Porsgrunn 14 Ringsaker

100 KOSTRA Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget Karmøy.. Nedre Eiker.. Kristiansund.. Lier.. Sandefjord.. Ringsaker.. Larvik.. Kongsberg.. Halden.. Gjøvik.. Gj.sn. k.gr.13.. Halden.. Sarpsborg.. Ringerike.. Porsgrunn.. Harstad.. Haugesund.. Lillehammer.. Moss.. Haugesund.. Asker.. Ski.. Skedsmo.. Bærum.. Tønsberg.. Asker.. Oppegård.. Skedsmo.. Horten.. Hamar.. Ålesund.. Tønsberg.. Rana.. Skien.. Fredrikstad.. Horten.. Ullensaker.. Lørenskog.. Kongsberg 100 Ullensaker.. Gjøvik 100 Tromsø.. Ringerike 100 Steinkjer 100 Ringsaker 100 Arendal 100 Harstad 100 Rana 100 Sandnes 100 Fredrikstad 100 Lillehammer 100 Oppegård 100 Ski 100 Molde 77 Hamar 100 Kristiansund 67 Drammen 100 Sarpsborg 67 Lier 100 Moss 67 Arendal 100 Bodø 58 Askøy 100 Larvik 56 Molde 100 Sandefjord 50 Lørenskog 100 Askøy 50 Tromsø 100 Ålesund 50 Bodø 97 Gj.sn. k.gr Skien 94 Karmøy 32 Nedre Eiker 92 Kristiansand 26 Steinkjer 82 Drammen 17 Bærum 80 Sandnes 0 Kristiansand 0 Porsgrunn 0 100

101

102 Servicekontoret: E-post: Postboks 4063, 2306 Hamar Besøksadresse: Hamar rådhus, Vangsveien 51