Mobile terminaler den kommunale hjemmetjenesten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mobile terminaler den kommunale hjemmetjenesten"

Transkript

1 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK MASTEROPPGAVE Kandidatens navn: Fag: Oppgavens tittel (norsk): Edny-Beate Karlsen Telematikk Mobile terminaler i den kommunale hjemmetjenesten Denne masteroppgaven bygger videre på en prosjektoppgave som ble gjennomført høsten 2004 og omhandlet hensiktsmessig bruk av IKT i den kommunale hjemmetjenesten. Prosjektet gav et innblikk i dagens informasjons- og kommunikasjonsbehov ved en sone for hjemmetjenesten i Trondheim kommune. Masteroppgaven skal se videre på konsekvenser som innføringen av mobile terminaler i hjemmetjenesten medfører. Oppgaven har en tverrfaglig tilnærming som gjør at dette vil belyses fra både et sosiologisk og et teknisk ståsted. Dette innebærer å se nærmere på møtet mellom mobile terminaler og arbeidspraksis. Dette vil være basert på kvalitative intervju med ansatte i hjemmetjenesten. Innføringen av mobile terminaler er et samspill mellom nasjonale og kommunale initiativ, samt et samspill mellom kunder og systemleverandører. Her skal det ses nærmere på ulike brukere, deres behov og motivasjon for innføring av mobile terminaler. Kandidaten skal se på hvilke krav som må stilles til tjenestene og de mobile terminalene og nettverk som skal levere tjenestene. Disse kravene må imøtekomme behov til de ansatte, og dessuten et ønske om at innføring av IKT skal føre til effektivisering, rasjonalisering og kvalitetsheving. Oppgaven gitt: Besvarelsen leveres innen: Besvarelsen levert: Utført ved: Institutt for telematikk Veileder: Professor Dr. Polit Arne Krokan, SVT, NTNU Professor Dr. Scient Lill Kristiansen, ITEM, NTNU Trondheim, dato Lill Kristiansen Faglærer I

2 Forord Arbeidet med denne masteroppgaven har vært en lang prosess, og markerer slutten på et fem årig studium. Masteroppgaven har gitt meg muligheten til å fordype meg i det som har vært mitt store interesseområde, samspillet mellom teknologi og mennesker. Det har derfor vært et givende arbeid, som har gitt meg ny innsikt i koblingen mellom individer, organisasjoner og ny teknologi. Det har naturligvis vært perioder som har vært mindre lystbetonte, særlig var startfasen hvor jeg formet oppgaven lang og til tider svært frustrerende. I denne forbindelse vil jeg rette en stor takk til min veileder Arne Krokan. Han har bidratt både faglig og med oppmuntrende ord, og vært til en uunnværlig inspirasjonskilde underveis i arbeidet. Deretter vil jeg også takke faglærer og veileder Lill Kristiansen, for tips og hjelp til den tekniske delen av oppgaven, samt for det store engasjement hun viser for sine studenter. Det rettes også takk til professor Svein Knapskog for hjelp med relaterte sikkerhetsaspekt. Jeg vil så rette en takk til NST for muligheten til å delta ved deres brukerforum i Trondheim januar, og for at jeg fikk besøke dem i Tromsø i februar. Dette gav meg innblikk i det telemedisinske arbeidet de har vært og er, involvert i innen pleie- og omsorgssektoren. Her har Gunn-Hilde Rotvold bidratt med litteratur, og kommet med nyttige både ved besøket og underveis, så en spesiell takk til henne. I forbindelse med deltakelse ved NSTs brukerforum, vil jeg også takke Tandberg for påfølgende servering. Så vil jeg takke NSEP for å inkludere studenter både faglig og sosialt, for muligheten til å presentere mitt prosjektarbeid ved onsdagsseminar i januar og for lån av rom til å gjennomføre mine intervjuer. Spesielt vil jeg takke Aksel Tjora for veiledning i startfasen og muligheten å delta på empirisk work shop. Jeg vil i neste omgang takke de som har bidratt til min empiri, og dermed vært med på å danne grunnlaget for oppgaven. Først og fremst vil jeg takke hjemmehjelpssonen i Trondheim kommune, som har bidratt både ved mitt prosjektarbeid høsten 2004 og nå ved mitt masterarbeid. En spesiell takk til de fire som stilte opp til intervjuene. Jeg vil også takke intervjuobjektene fra Harstad kommune. I tillegg vil jeg rette en takk til min kontaktperson i Drammen kommune, som villig har stilt opp til både spørsmål per e-post og intervju. Videre vil jeg takke min kontakt i Norsk Helsenett for bidrag til min forstålse av helsenettet. I denne sammenheng vil jeg også takke KITH og Telenor. Så til slutt en kjempe stor takk til mine venner Karianne Hammervik og Sveinung Hartberg, samt min mor Helga-Marie Karlsen, for uunnværlig hjelp med korrekturarbeidet. Trondheim, 27 juni 2005 Edny-Beate Karlsen II

3 Sammendrag Pasientjournalen er et viktig informasjons- og kommunikasjonsverktøy for helsepersonell. På grunn av hjemmetjenestens mobile karakter, har helsearbeidere her ikke tilgang til dette verktøyet i store deler av sin arbeidshverdag. Overgangen til elektroniske fagsystem, legger derimot til rette for større informasjonstilgjengelighet ved bruk av mobile terminaler. Denne oppgaven omhandler helsearbeidere i hjemmetjenesten sin tilgang til dette arbeidsvertøyet ved bruk av mobile terminaler. Masteroppgaven har en tverrfaglig tilnærming til dette, og målet er å skape en større forståelse for det menneskelige og organisatoriske aspektet ved bruk av ny teknologi, og slik danne grunnlaget for hensiktsmessige løsninger. Jeg starter min behandling av konsekvensene på individnivå, og ser på hvilken holdning helsearbeidere i hjemmetjenesten har til mobile terminaler. Utgangspunktet er at holdninger er avgjørende for faktisk bruk. Dette arbeidet er basert på kvalitative intervju ansatte i hjemmetjenesten. Resultatene viser at mobile terminaler har et godt utgangspunkt. Intervjuobjektene ser nytten fra å ha bedre informasjons tilgang, og at det kan styrke dem i deres møte med tjenestemottaker. Tiltroen til egen mestringsevne og opplæring, kan likevel være utslagsgivende for at noen ikke vil ha mer ny teknologi å forholde seg til. Mobile terminaler gir også forhåpninger om organisatoriske gevinster. Dette er tema i for behandlingen av konsekvensene av mobile terminaler på organisasjonsnivå. Min behandling viser at mobile terminaler ikke innfrir løfter fra systemleverandørene om tidsbesparelser og reduserte kostnader. Det som kan være mest utslagsgivende er at mobile terminaler kan ha en positiv innvirkning på kvaliteten på tjenestene i form av større brukermedvirkning, og ved å sørge for at de ansatte har lett tilgjengelig informasjon og verktøy for sine beslutninger. Gevinstene vil da avhenge av hvor vidt de mobile løsningene legger til rette for dette, og dermed innfrir forventingene på individnivå. Behandlingen på individ- og organisasjonsnivå legger føringer for hvilke tjenester som er ønskelig på mobile terminaler. Nytten på individ nivå er relatert til kjent funksjonalitet slik som informasjonstilgang og rapportering. For å forenkle ekstern kommunikasjon er utvidet bruk av meldinger gunstig. Utvidet muligheter for elektronisk samarbeid er avhengig av god integrasjon mellom ulike systemer, og vil være avhengig av overordnet standardiseringsarbeid. Bruk av mobile terminaler generelt, og da i bruk ved samarbeid med andre aktører i helsesektoren setter høye krav til informasjonssikkerhet. Ut fra en teknisk sikkerhetsvurdering av en nåværende kommersiell løsning, virker nettverksløsningen å være tilfredsstillende. Terminalene derimot være beheftet med enkelte risikoelement. Bruk av kontekst slik som lokasjon, kan være aktuelt for å sørge for støtte både med tanke på kommunikasjon og samarbeid internt. Mine kvalitative intervju viste at dette likevel ikke er ønsket funksjonalitet. Det blir i stor grad er assosiert med overvåkning og større sentral kontroll. Bruk av bilder vil være svært gunstig med tanke på egen dokumentasjon og kommunikasjon med andre aktører i helsesektoren. Med tanke på terminaler og nettverk, er det her overføringshastigheten som kan være hinderet. I dag er EDGE et bedre alternativ enn UMTS, da særlig på grunn av UMTS sin manglende dekningsgrad. For framtiden er det interessant å se på mulighetene fra et nytt digitalt nødnett, som i dag er på et tidlig planleggingsstadium. III

4 Innholdsfortegnelse FORORD... II SAMMENDRAG...III INNHOLDSFORTEGNELSE... IV FIGURLISTE... VI TABELLISTE... VII FORKORTELSER...VIII ORDFORKLARINGER... IX TERMINOLOGI... XI 1. INNLEDNING BAKGRUNN OG MOTIVASJON Fra papir til elektronikk Mobile terminaler i hjemmetjenesten Mobile terminaler for en effektiv arbeidshverdag PROBLEMSTILLING Mikronivå Mesonivå Tjenester, terminaler og nettverk TVERRFAGLIG BIDRAG OPPBYGGING AV MASTEROPPGAVEN TEORETISK GRUNNLAG TEKNOLOGIENS EFFEKTER Automatisering og informatisering Sentralisering og desentralisering Mobile terminaler TEKNOLOGIENS DIMENSJONER Definisjon Teknologiens rolle Mobile terminaler Å BRUKE ELLER IKKE BRUKE METODE SPØRSMÅL PÅ MIKRONIVÅ Tilgang til feltet Intervjuguide Analyse SPØRSMÅL PÅ MESONIVÅ TEKNOLOGISK SPØRSMÅL ANNET METODISK ARBEID METODISK FORHOLD TIL INTERVJUENE KONTEKST FOR PROBLEMSTILLINGEN DEN KOMMUNALE HJEMMETJENESTEN DET ELEKTRONISKE FORSKNINGSPROSJEKT I ALTA KOMMUNE PILOTPROSJEKT I DRAMMEN KOMMUNE ELEKTRONISK FAGSYSTEM I HARSTAD KOMMUNE RESULTATER FRA PROSJEKTBESVARELSE HØSTEN KVALITATIVE INTERVJU I TRONDHEIM KOMMUNE PRESENTASJON AV SONE FOR HJEMMETJENESTEN RESULTAT AV KVALITATIVE INTERVJU IV

5 5.2.1 Endringer Informasjonshverdagen Ekstern kommunikasjon Mobile terminaler SLUTNINGER MOBILE TERMINALER OG ORGANISATORISKE GEVINSTER KVALITET & EFFEKTIVITET OVERGANG TIL ELEKTRONISK DOKUMENTASJON DRAMMEN KOMMUNE Dokumentasjon & rapportering Tidsbesparelse Planlagte gevinster ALTA KOMMUNE SLUTNINGER TJENESTER KONTEKSTBASERTE TJENESTER INFORMASJONSINNHENTING DOKUMENTASJON MELDINGER SLUTNINGER TERMINALER OG NETTVERK NORSK HELSENETT (NHN) Nettverk Tjenester Kommunal tilkobling til NHN Mobile terminaler i elektronisk samarbeid SIKKERHET Nettverket Terminalen BILDER Terminal Nettverk SLUTNINGER DISKUSJON KONKLUSJON FREMTIDIG ARBEID REFERANSELISTE APPENDIKS A REKRUTTERING AV INFORMANTER APPENDIKS B INTERVJUGUIDE TRONDHEIM KOMMUNE APPENDIKS C VISUALISERING AV MOBILE TERMINALER APPENDIKS D INTERVJUGUIDE DRAMMEN KOMMUNE APPENDIKS E INTERVJUGUIDE HARSTAD KOMMUNE APPENDIKS F ELEKTRONISK APPENDIKS G SPESIFIKASJON AV MOBILE TERMINALER APPENDIKS H BRUKERMANUAL GERICAMOBILE APPENDIKS I LIVSKVALITET APPENDIKS J MOBILE TERMINALER & PERSONVERN APPENDIKS K STANDARDISERINGSARBEID VED KITH APPENDIKS K INTRODUKSJON AV MOBILE GENERASJONER V

6 Figurliste Figur 1: Forholdet mellom mikro, meso og makro... 6 Figur 2: Teknologisk Determinsme Figur 3 Sosial konstruktivisme Figur 4 Teknologisk strukturasjon Figur 5 Technology Acceptance Model, TAM Figur 6 TAM brukt ved testing av bruk av PDA i helsesektoren Figur 7: TAM basert analysemodell for behandling av mobile terminaler i hjemmetjenesten22 Figur 8 Forenklet organisasjonskart som viser tjenesteområder innenfor den offentlige helsetjenesten Figur 9: Fujitsu Lifebook B Figur 10: Qtek Figur 11:En undergruppe av sonen slik den er organisert i forhold til brukere, ansatte og hjelpemidler Figur 12: Skjematisk framstilling av de endringsprosessene som ble trukket fram av intervjuobjektene Figur 13: Skjematisk framstilling av momenter som belyser intervjuobjektenes opplevelse av endringer i deres arbeidshverdag Figur 14: Forholdet mellom produktivitetsmål og effektivitetsmål Figur 15: NHN Figur 16: Endring av nettverksstruktur i NHN Figur 17: Kommunal tilkobling til NHN Figur 18: NHNs ansvarsområde ved nettverkstilknytning Figur 19: Nettverksforbindelse mellom de stasjonære og mobile terminalene Figur 20: Arkitektur for Mobil Data Aksess (MDA) VI

7 Tabelliste Tabell 1: Forenklet fremstilling av telematikk og sosiologi som fag... 8 Tabell 2 Teknologi kan ses på som et fysisk artefakt eller det kan også inkludere sosiale faktorer Tabell 3 Stress og IT Tabell 4: Datahastigheter for GPRS, EDGE og UMTS VII

8 Forkortelser AMK Akuttmedisinsk Kommunikasjon CA Certificate Authority EDB Elektronisk Databehandling EDI Electronic Data Interchange EDGE Enhanced Data rates for Global Evolution EPJ Elektronisk Pasient Journal FHSS Frequency Hopping Spread Spectrum GGSN Gateway GPRS Support Node GPRS General Packet Radio Service GRUK Gruppe for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten GSM Global System for Mobile communicationa HER Helse EnhetsRegisteret HEMIT HElse Midt-Norge IT HW Hard Ware IKT Informasjons- og Kommunikasjonsteknologi IP Internet Protocol IPLOS Individbasert PLeie- og OmsorgsStatistikk IPSec IP Security IT InformasjonsTeknologi KITH Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren KOSTRA KOmmune-STat-RApporteringen L2TP Layer 2 Tunnel Protocol LAN Local Area Network NHN Norsk Helse Nett NSEP Norsk Senter for Elektronisk Pasientjournal NST Nasjonalt Senter for Telemedisin PDA Personlig Digital Assistant PLO Pleie og Omsorg QoS Quality of Service SHdir Sosial- og Helsedirektoratet SSP Standardiserings- og Samordningsprogrammet TAM Technology Acceptance Modell TCP Transmission/Transport Control Protocol TETRA TErrestrial Trunked RAdio UMTS Universal Mobile Telecommunication System VPN Virtual Private Network WLAN Wireless LAN VIII

9 Ordforklaringer Dokumentasjonsplikt Helsepersonells plikt til å nedtegne og dokumentere sin virksomhet (Volven.no, 2005). EDI Elektronisk Pasientjournal Epikrise Foreskrift Henvisning Hjemmejournal [B]etegner normalt utveksling av informasjon mellom ulike datasystemer på en strukturert og veldefinert måte (Hofstad m.fl 2002, s.63). Pasientjournal hvor informasjonen er elektronisk lagret på en slik måte at den kan gjenfinnes og gjenbrukes ved hjelp av dertil egnet programvare. En elektronisk pasientjournal kan også inneholde referanse til papirdokumenter, bilder og annen informasjon som er lagret utenfor journalen (Volven.no, 2005). Oppsummerende redegjørelse for en sykdoms årsak, utvikling og behandling til henvisende instans (Volven.no 2005) Det er et hierarkisk forhold mellom lov, foreskrift, rundskriv og veileder. En foreskrift er gitt med hjemmel i en lov og inneholder utfyllende bestemmelser om et rettsforhold som er regulert av lovteksten (SHdir, 2004). Formell forespørsel om at en annen helsefaglig instans skal utrede eller behandle pasientens helseproblem (Volven.no, 2005) Utdrag av journalen som ligger hjemme hos tjenestemottaker der hjemmetjenesten har medisineringsansvar. Inneholder navn, adresse og medisineringsopplysninger, samt informasjon om pårørende og hvilken lege brukeren har. Hjemmetjeneste Integritet av data IPSec Kryptering Pasientjournal Organisatorisk enhet i kommune eller bydel som yter pleie- og omsorgstjenester utenfor institusjon, som oftest i hjemmet (Volven.no, 2005) Protokoll utviklet av IETF for sikker IP-overføring av data. Mye brukt i VPN løsninger. Innebærer å gjøre klartekst uleselig for uvedkommende ved hjelp av en metode/algoritme og nøkkel. Et prinsipp innenfor kryptering er at krypteringsalgoritmen skal kunne være alminnelig kjent, men det er nøkkelen som er hemmelig. Samlet dokumentasjon om en persons sykdom, behandling og pleie og relevante personlige forhold som er nedtegnet av lege IX

10 eventuelt annet helsepersonell i henhold til dokumentasjonsplikt. (Volven.no, 2005). Personlig Digital Assistent Pleie og omsorg Liten håndholdt og mobil datamaskin, med små tastatur og trykksensitiv skjerm. Fra å opprinnelig være et personlig verktøy har de i dag utvidete kommunikasjonsmuligheter for både data og tale. Stell, behandling, tilsyn og bistand på grunn av alder, sykdom eller funksjonshemming (Volven.no, 2005) Redudans Smartphone Sone Telemedisin: Tiltak Virtual Private Network Betegnelse for å karakterisere trådløse telefoner med funksjoner som ikke tidligere er forbundet med telefoner men datamaskiner. Eksempler på slike egenskaper er tilgang til Internet, e-post, overføring av data, LAN-tilkobling, mobil tilgang til elektroniske system (Whatis.com, 2005). Organisatorisk enhet innen hjemmetjenesten. Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten eller relevant informasjon er geografisk plassert (NST, 2002). Omfatter utredning, samtale, behandling, forebygging, helsefremmende arbeid, habilitering, rehabilitering, pleie (Volven.no, 2005). Betegner kombinasjonen av teknologier for tunnelering, kryptering, autentisering og tilgangskontroll for å kommunisere over Internet eller andre IP-nett (Aksnes m.fl. 2002, s.24). X

11 Terminologi Bruker Til forskjell til sykehusets pasienter, er bruker er den termen som i hovedsakelig benyttes for tjenestemottaker innen den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Dette må ses i sammenheng med at tjenestemottakere innen pleie- og omsorg ikke nødvendigvis er like pleietrengende som på et sykehus, samt en utvikling bort fra passive begreper i forbindelse med dem som mottar hjelp. Ettersom denne masteroppgaven omhandler brukere av ny teknologi, kan det lett bli forvirring av brukerbegrepet. Derfor vil jeg i størst grad benytte ordet tjenestemottaker, for brukere av hjemmetjenestens pleie- og omsorgstjenester. En helt konsekvent linje kan likevel være vanskelig da masteroppgaven har et stort innslag av kvalitative intervjuer med ansatte i hjemmetjenesten. Slik som i kapittel 5 som er basert på kvalitative intervju med ansatte i hjemmetjenesten. En konsekvent linje vil her føre til en rotete framstilling. I de sammenhenger hvor det tradisjonelle begrepet benyttes, vil det være klart ut fra sammenhengen hvilken type bruker det er snakk om. Tekniske begreper Mobile terminaler: Generelt begrep som omfavner terminaler slik som bærbar pc, pda og smartphone, og som benyttes for å gi helsearbeidere i hjemmetjenesten tilgang til deres elektroniske fagsystem. IKT: Brukes konsekvent som term, også der annen litteratur benytter betegnelsen IT, og sammenfatter både informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Direkte sitat: Alle direkte sitat er satt i kursiv, samt i hermetegn der de inngår i teksten. XI

12 1. Innledning Vi tror på kvalitetsheving, effektivisering og kostnadsbesparelser ved bruk av informasjonsteknologi. Vi tror også at nytteverdien først blir realisert fullt ut gjennom endringer av rutiner, organisasjonsutvikling, standardisering og styring av endringsprosessene både på nasjonalt og lokalt nivå. Helseminister Dagfinn Høybråten og Sosialminister Ingjerd Schou, 2007 (Sosial- og Helsedepartementet, 2004, s. 2) Helsesektoren er kompleks og består av mange ulike yrkesgrupper og tjenesteområder slik som legekontor, sykehus og kommunale pleie- og omsorgstjenester. De har forskjellige ansvarsområder, og ulike roller i forbindelse med våre helseproblemer. Det er festet stor tro til innføring av IKT innenfor helsevesenet, både når det gjelder kvalitetsheving, rasjonalisering og effektivisering (Sosial- og Helsedepartementet, 2004, 2001, 1996). Målet er at IKTløsninger skal bedre både den interne og den eksterne informasjonsflyten, og at elektronisk samarbeid skal legge til rette for bedre kontinuitet og helhet i behandlingen av pasientene. I denne forbindelse er innføringen av Elektroniske Pasientjournaler (EPJ) sentralt. En gjennomgående innføring av EPJ i helsesektoren er en forutsetning for et utbredt elektronisk samarbeid, og ses på som å ha størst gevinstpotensial av de ulike IKT satsningene (Sosial- og Helsedepartementet, 2004, s. 15). Denne masteroppgaven omhandler bruk av EPJ-systemer i den kommunale hjemmetjenesten, eller rettere sagt tilgangen til disse systemene. Det er nemlig slik at stasjonære EPJ-løsninger ikke støtter oppunder hjemmetjenestens mobile karakter. Det er velkjent at papir og elektronikk har en tendens til å leve side om side etter innføring av EPJ. Det er faktisk slik at det ikke er noen vei utenom ved innføring stasjonære EPJ-systemer i hjemmetjenesten. De fleste ansatte vil ofte være avhengig av å gjøre skriftlige notater underveis i sin arbeidsdag, da de ikke har mulighet til å gjøre rapporteringen før på slutten av dagen. Dermed vil det bli vanskelig å kunne innfri den første forutsetningen som er listet i 2007, for å høste de store gevinstene av IKT: Papiret må fjernes der elektroniske løsninger innføres. (Sosial- og helsedepartementet, 2004, s. 4) Det som likevel utgjør den store forskjellen mellom en papirjournal og EPJ, er at EPJ legger til rette for mobil tilgang til det sentrale systemet, og slike løsninger introduseres i dag på ulike terminaler slik som bærbare pc-er og Personlige Data Assistenter (PDA). Det er disse mobile løsningene som er tema for denne masteroppgaven. Jeg ønsker å skape en større forståelse for: Hvilke konsekvenser har innføringen av mobile terminaler i den kommunale hjemmetjenesten? 1

13 1.1 Bakgrunn og motivasjon I det følgende vil jeg gjennomgå relevante momenter for å belyse hvorfor det er interessant å se nærmere på konsekvenser av innføring av mobile terminaler i hjemmetjenesten Fra papir til elektronikk Alle organisasjoner har det til felles at de består av en arbeidsdeling og et medfølgende behov for koordinasjon (Groth, 1999). Denne koordinasjonen krever både generering av informasjon og kommunikasjon. Pasientjournalen blir sett på som det mest sentrale informasjons- og kommunikasjonsverktøy for helsepersonell i den daglige pasientbehandlingen (Sosial- og Helsedepartementet, 1997). Pasientjournalen defineres som [s]amlet dokumentasjon om en persons sykdom, behandling og pleie og relevante personlige forhold som er nedtegnet av lege eventuelt annet helsepersonell i henhold til dokumentasjonsplikt (Volven.no, 2005) 1. Alle som yter selvstendig helsehjelp som følge av helsepersonelloven som trådte i kraft i 2001, pliktig til å dokumentere sitt arbeid (Lovdata.no, 2005). Dette må ses i sammenheng med at journalen også er et juridisk dokument. Sykepleiedokumentasjonen skal inneholde opplysninger om sykepleiernes vurderinger og handlinger når de yter helsehjelp (Moen m.fl, 2003). Tradisjonelt har Kardex hatt en sentral rolle i det skriftlige dokumenteringsarbeidet i hjemmetjenesten. Dette er en journalmappe som inneholder pasientopplysninger, medisinske data og journalnotater i kronologisk rekkefølge. Kardex er likevel ofte bare en del av den skriftlige dokumentasjonen, og kombineres ofte med ulike beskjedbøker, hjemmejournaler og de ansattes almanakker (Stenvold m. fl, 1999). I tillegg til den skriftlige rapporteringen, er også den muntlige rapporten sentral i sykepleierfaget. Ettersom informasjonen formidles flere steder, kan det føre til at det blir registrert lite informasjon i Kardex, eller at rapportering i Kardex blir nedprioritert fordi den i liten grad brukes senere (Obstfelder m.fl 2001). I dag er Kardex erstattet eller i ferd med å erstattes, av pc-er og elektroniske pasientjournaler (EPJ). Dette gjenspeiler utviklingen vi ser i resten av helsesektoren, en overgang fra papir til elektroniske medium. Den kommunale pleie- og omsorgsektoren henger etter i denne elektroniske innføringsprosessen (Sosial- og Helsedepartementet, 2004), men med tiden vil elektronisk journalføring bli en realitet for alle helsearbeidere også her. Dette kan forhindre den tidligere dobbeltregistrering av informasjon og dermed være med på å forenkle og forbedre den interne informasjonsflyten i hjemmetjenesten. Endring av medium legger i tillegg til rette for endring av funksjonen til journalen. Overgangen fra papir til elektronikk gjør at journalen vil bli et viktig verktøy også på administrasjons- og ledelsesnivå. Funksjonen til journalen vil bli utvidet fra å være kjernen i forholdet mellom pasienten og helsepersonellet, til å bli hovedhjulet i helsetjenestens styringsog virksomhetssystemer (Grimsmo og Brosveet 2002, s. 14). Overgangen til elektronisk journal, gjør at journalen også får en desto viktigere rolle administrativt. Dermed blir journalen et verktøy for automatisk innhenting av informasjon. Det brukes i dag store ressurser for manuell innsamling av data for planlegging innen pleie- og omsorg, mens ved 1 Søkeord: pasientjournal 2

14 bruk av EPJ-systemer kan slik innsamling av data i stor grad automatiseres og utvides (Sosialog Helsedepartementet, 2004, s. 15). Det er blant annet i lys av dette jeg vil se på konsekvensene av bruk av mobile terminaler. Dersom det er flere ulike brukere, vil det også kunne gjenspeile forskjellige behov og forskjellig nytteverdi. Helsearbeidere i hjemmetjenesten trenger et arbeidsverktøy som kan støtte dem bedre i deres arbeidshverdag, mens kommuneadministrasjonen trenger et verktøy for bedre og mer effektiv organisering av hjemmetjenesten Mobile terminaler i hjemmetjenesten Et av de tidligste arbeidene med mobile terminaler fant sted i pleie- og omsorgsektoren i Alta kommune i perioden Her var blant annet Telenor Forskning og Utvikling (FoU)og Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST) sentrale aktører i to sammenkoblete utviklingsprosjekt av telemedisinske tjenester (Ørnes m.fl, 2002, Krogh m.fl, 2002). Økt informasjonstilgjengelighet for helsearbeidere i hjemmetjenesten var en av drivkreftene bak arbeidet. Prosjektet viste at mobile terminaler har en positiv effekt på de ansattes arbeidshverdag med tanke på informasjonsinnhenting og dokumentasjon. Ved å ha tilgang til pasientrelatert informasjon blir det lettere å oppdatere seg. Dette kan være med på å styrke beslutningsgrunnlaget. Det gjør også at de ansatte kan slippe å sette andre i sving eller ta ekstraturer innom sonekontoret, for å lete fram informasjon. Videre blir det sett på som positivt å kunne rapportere mens observasjonene og aksjonene er ferske. Dette gjør at man slipper huskelappsystemer og dermed potensielle feilkilder (Ørnes m.fl, 2002, Krogh m.fl, 2002). Å gjøre seg ferdig med journalskriving før neste bruker kan gi en følelse av å ha avsluttet arbeidet, og kan dermed være med på å sette omsorgsgrenser i en hektisk arbeidshverdag (Obstfelder, 2001). Dette viser at mobile terminaler kan være et arbeidsredskap som har potensial til å integrere pasientjournalen bedre i helsepersonellets arbeidshverdag. I dag har bruken av mobile terminaler beveget seg fra forskningsprosjekt til en tidlig fase av kommersiell utvikling og salg. Dette er løsninger som noen kommuner har tatt i bruk eller vurderer å ta i bruk. I Arendal kommune møtte kommunens planer om innføring av PDAbaserte mobile terminaler motreaksjoner fra de ansatte i hjemmetjenesten (Andersen og Eie, 2004). Mens kommunen ville bruke teknologien for å spare tid og ressurser, fryktet de ansatte at det vil implisere mer stress i form av heftelser med småting på terminalen og at systemet ikke alltid er oppe og går. Reaksjonene i Arendal peker i retning av at de enten ikke ser nytten eller at den uansett ikke blir oppfattet som tilstrekkelig til å overveie de heftelser de forbinder med ny teknologi. Det er likevel naturlig å spørre seg hva som gjør at et redskap som kan ha slik en positiv effekt slik som prosjektene i Alta viste, ikke blir sett på som tilstrekkelig nyttig. Foruten designet på den mobile terminalen er hovedfunksjonaliteten, med lese- og skrivetilgang til rapport, den samme. En ikke-teknisk forskjell er at de mobile terminalene i Alta inngikk i et forskningsprosjekt, mens løsningen i Arendal blir introdusert kommersielt. Utgangspunktet i Alta var først og fremst behovet til mottakerne av hjemmehjelpstjenestene og dessuten behovet til helsepersonellet som brukere av teknologien. Det er et godt eksempel på brukernær utvikling, hvor utvikling og testing av telemedisinske tjenester drives frem i et samspill mellom utviklerne og testpersonene. Det er nærliggende å koble dette til Hawthorne-forsøket som viste at oppmerksomheten fra selve forsøket hadde en motiverende effekt på testpersonene. Når mobile løsninger blir kommersialisert vil muligheten for interaktiv utvikling i langt større 3

15 grad være begrenset, i hvert fall i form av direkte kontakt mellom sluttbruker og utviklere. Slik jeg ser det kan dette være med på å endre forutsetningene for de ansattes holdninger overfor de mobile terminalene, og dermed også for konsekvensene av innføringen. Følt behov og nytteverdi er sentral i min behandling av konsekvensene av innføring av mobile terminaler i hjemmetjenesten. Et eksempel med strekkodelesere i hjemmetjenesten i Danmark kan være med på å poengtere hvorfor. I Danmark er det som følge av lov om fritt valg av leverandør av hjemmehjelpstjenester (Danmark.dk, 2002), blitt større konkurranse mellom kommunale og private tjenesteleverandører. I denne forbindelse har noen kommuner innført skannere som de ansatte skal bruke for å registrere når de ankommer og forlater tjenestemottaker. Målet er å få bedre kontroll på tiden som benyttes ved ulike typer tjenester slik at de kan utregne timeprisen for hjemmehjelptjenester. Dette har skapt sterke reaksjoner hos de ansatte som føler at de blir presset for hardt. Noen har nektet å bruke strekkodere, andre har lagt ned arbeidet i streik (Dr.dk, 2005 og Arbejderen.dk, 2005). Det som for kommuneadministrasjonen er et ønsket verktøy for å automatisere innsamling av data, er ikke ønskelig hos de ansatte som yter tjenesten dersom det ikke medfører annet enn sterkere overvåkning av deres arbeidshverdag. Nå som mobile terminaler er i startfasen til å bli kommersialisert, kan det være interessant å se nærmere på hvilken funksjonalitet som vektlegges, og om helsearbeidere i hjemmetjenesten ser nytten av denne funksjonaliteten Mobile terminaler for en effektiv arbeidshverdag Dette er en teknologi som er helt sentral for de mange hjemmehjelpere og sykepleiere som arbeider ute i felten. Over 185 kommuner som bruker vår løsning Gerica har mulighet for å ta i bruk denne teknologien og mange kommuner har oppnådd store innsparinger. TietoEnators hjemmeside (TietoEnator.no 2005) Rasjonalisering og effektivisering er nok ønsker som henger høyt i kommunal sammenheng. Befolkningsprognosene som viser til både en sterk økning i antall og andel eldre (Statistisk Sentralbyrå, 1999), vil utfordre helsesektoren. Et økt antall eldre vil føre til et økt antall pleietrengende. Videre utfordres det kommunale tjenestetilbudet av opptrappingsplan for psykisk helse, kortere liggetid i spesialhelsetjenesten og økt ansvar for brukere med sammensatte og krevende omsorgsbehov (Sosial- og helsedepartementet, 2004). I Drammen kommune var motivasjonen for et pilotprosjekt med mobile terminaler behov for et effektivt verktøy for å overholde nye krav til dokumentasjon og gevinster i form av bedre effektivitet og tidsbesparelser på personalsiden. Slik håpet kommunen på å oppnå [m]indre tid til planlegging og dokumentasjon, mer tid til pasient (Westby, 2004, s.11). I presentasjoner av pilotprosjektet gitt av systemleverandør og en representant fra Drammen kommune, fremgår det at kommunen kan spare 6.8 millioner ved å spare inn en ½ time per vakt. Dette regnestykket kom jeg over 4

16 i forbindelse med min prosjektbesvarelse høsten Det vakte min interesse til å finne ut mer av mobile terminalers potensial for besparelser. Hvilke gevinster er realistisk å håpe på ved innføring av mobile terminaler i hjemmetjenesten? Kommunale ønsker henger sammen med leverandørenes løfter. Excitor står i samarbeid med Nokia bak smarthphone-løsningen MobileCare som er tatt i bruk enkelte steder i hjemmetjenesten i Danmark. Excitor lover at løsningen vil effektivisere hjemmepleien, og videre at den vil gjøre den økonomiske situasjonen i kommunene bedre og føre til mindre stressede medarbeidere (Excitor.dk 2005). Vi tilbyr dem en mer effektiv hverdag, og kvaliteten på tjenestene til de eldre i kommunene er kraftig forbedret. Lars Gravensen, adm.dir i Excitor (Sjulstad 2004, s.23) Potensialet fra løsningen er at de ansatte ikke trenger å møte på kontoret, men kan reise rett ut til brukerne. De ansatte kan innhente den informasjonen de trenger direkte til deres terminal (Sjulstad 2004). Slik kan mobile terminaler legge til rette for at de ansatte kan jobbe mer selvstendig og løsrevet fra kontoret. Dette er endringer som kan ha effektiviseringsgevinster, og som kan være et bidrag til å møte en fremtidig økning av antallet eldre og pleietrengende. Likevel er dette noe som vil ha stor innvirkning på ansattes arbeidshverdag, og dermed er avhengig av at de ønsker å jobbe mer fristilt fra kontoret. 1.2 Problemstilling Hvilke konsekvenser har innføringen av mobile terminaler i den kommunale hjemmetjenesten? Dette er en tverrfaglig masteroppgave som kombinerer både sosiologi og telematikk som fagfelt. Tverrfagligheten gjør at det rettes oppmerksomhet mot koblingen mellom mennesker, organisasjoner og teknologi. Målet er da å bruke problemstillingen til å skape en større forståelse for det menneskelige og organisatoriske aspektet ved teknologi, og slik danne grunnlaget for hensiktsmessige tekniske løsninger. For å belyse problemstillingen tar jeg utgangspunkt i at det er en gjensidig innvirkningsprosess mellom teknologi og samfunn. Med samfunn kan vi tenke på nasjonen Norge som overordnete enhet, men vi kan videre splitte det opp ved å se på organisasjoner og til slutt det enkelte individ. Dette viser til ulike analysenivå som henholdsvis makro, meso og mikro. Selv om problemstillingen sikter til den kommunale hjemmetjenesten som organisasjon, har innledningen vist at innføringen av mobile terminaler berører samtlige nivåer. Mobile terminaler må ses i sammenheng med digitalisering av informasjonsflyten i helsesektoren og dermed også overordnete føringer. Videre har vi sett at mobile terminaler legger til rette for endringer som arbeidet organiseres på, og at det danner forhåpninger om organisatoriske gevinster. Til slutt vil konsekvensene av implementering av mobile terminaler i hjemmetjenesten være avhengig av at den enkelte sluttbruker ser nytten denne teknologien. Dersom de ansatte ikke endrer måten å jobbe på, vil det heller ikke skje noe på 5

17 organisasjonsnivå. Slik som Figur 1 viser, vil det være et avhengighetsforhold mellom de ulike nivåene. Figur 1: Forholdet mellom mikro, meso og makro Ettersom helsearbeiderne som bruker av teknologien er av avgjørende betydning for en vellykket implementering i organisasjonen, vil jeg starte med å behandle min problemstilling på mikronivå. Deretter beveger jeg meg over til mesonivå, og ser på mobile terminalers innvirkning på hjemmetjenesten som organisasjon. Behandlingen på mesonivå vil være knyttet til de føringer som gis på makronivå. Både ønsker fra ansatte på individnivå, behov på organisasjonsnivå og nasjonale strategier er med på å legge premisser for videre utviklingen av mobile terminaler. De foregående punktene har betydning for den videre utviklingen av teknologien. Målet er at større innsikt på de områdene kan si noe om hva som er ønskelige framtidige løsninger når det gjelder tjenester, terminaler og nettverk Mikronivå Hvilken holdning har helsearbeidere i hjemmetjenesten til mobile terminaler som et arbeidsverktøy? Det er en kjent sak at utvikling av ny teknologi må være tuftet på brukernes behov. Videre vil kjennskap til organisasjonen og hvordan ansatte der samhandler, være en svært viktig faktor med tanke på en vellykket implementering. Et annet moment som spiller inn er brukernes holdninger til teknologien. Det er dette som står i fokus i dette delspørsmålet. Målet er at spørsmålet skal gi innsikt i motivasjon for bruk av mobile terminaler blant helsearbeidere som ikke har erfaring med mobile terminaler. Dette innbærer innsikt i hvordan helsearbeidere oppfatter mobile terminaler med tanke på nytte og brukervennlighet. Slik kan det også være med på å belyse hvilken funksjonalitet som er ønskelig på mobile terminaler for at det skal være et solid arbeidsverktøy som er med på å styrke de ansatte i deres gjøremål og beslutninger. Dette er hva som kalles myndiggjøring av brukeren, og ses i sammenheng med sentralisering og desentralisering. Med sentralisering og desentralisering menes hvordan makt og bestemmelsesrett er fordelt i en organisasjon. Desto mer av bestemmelsesretten som ligger på et bestemt sted og da gjerne på topp, desto mer sentralisert er strukturen. I den grad makten er spredd i organisasjonen vil strukturen heller være desentralisert. En desentralisert struktur vil dermed være knyttet mot myndiggjøring av ansatte. Årsaken til at dette taes med her er for å kunne se sammenhengen mellom ønsket funksjonalitet på individnivå i sammenheng med ønskede konsekvenser på organisasjonsnivå, som er tema ved neste delspørsmål. 6

18 1.2.2 Mesonivå Hvilket potensial har mobile terminaler med tanke på kvalitetsheving, effektivisering og kostnadsbesparelser i hjemmetjenesten? Innføring av IKT i helsesektoren generelt ses i sammenheng med kvalitetsheving, effektivisering og rasjonalisering. Slik innledningen viser er dette noe som også fremheves både av utviklere av mobile terminaler, og kommuner som ønsker å ta dem i bruk. Likevel må argumentene fra utviklernes side ses i forbindelse med deres mål om å selge produkter og løsninger, og de vil dermed være av en subjektiv karakter. Spørsmålet her har dermed som hensikt å gi en overordnet og objektiv redegjørelse av mobile terminalers potensial. Dette innebærer å se nærmere på: Hva som kjennertegner god kvalitet innenfor pleie og omsorg. På hvilken måte kan mobile terminaler føre til ytterligere effektivisering sammenlignet med stasjonære systemer. Organisatoriske kostnader ved innføring av mobile terminaler. Hvilken nytte ut over økonomisk effekter, kan mobile terminaler bidra til? Tjenester, terminaler og nettverk Hvilke tjenester er ønskelige på mobile terminaler, og hvilke implikasjoner har dette for terminaler og nettverk? Ut fra de foregående skal jeg gi noen retningslinjer for hva som er ønskelige tjenester på de mobile terminalene. Utgangspunktet er at mobile terminaler skal kunne være et arbeidsverktøy for både informasjonsbearbeidelse, kommunikasjon og samarbeid. Data innenfor helsesektoren vil i stor grad være data med sensitivt innhold, og bruk av mobile terminaler i hjemmetjenesten innebærer at sensitive data flyttes utenfor det interne nettverkets sikkerhetsmekanismer og dermed gjøres mer sårbar. Slik vil mobilitet ha implikasjoner for sikkerhet og håndtering av data. På nasjonal basis så ses potensialet fra IKT-løsninger i sammenheng med utbredt elektronisk samarbeid. Dette begrenser seg ikke til helsesektoren, men gjelder for offentlig forvaltning generelt. Innenfor helsesektoren innbærer dette blant annet utbredelse av elektroniske løsninger slik som EPJ, samt å få på plass en egnet infrastruktur som legger til rette for elektronisk samarbeid. Norsk Helsenett representerer denne infrastrukturen og er et lukket nettverk for helse- og sosialsektoren. Bruk av EPJ og tilknytning til helsenettet gir nye muligheter for kommunikasjon og samarbeid, men det gir også nye utfordringer som for eksempel i form av standardisering. Løsninger for mobil kommunikasjon og samarbeid med andre aktører i helsesektoren, må dermed ses i sammenheng med overordnete krav til nettverksløsninger og standardisering. 7

19 1.3 Tverrfaglig bidrag Et fag kan bare se det det kan se. Det kan ikke se det det ikke kan se. Det kan heller ikke se at det ikke kan se det det ikke kan se! (Lauvås og Lauvås 2004, s.34 med ref. til Luhman, 1982) Jeg vil nå rette søkelyset mot hva det innebærer å skrive en tverrfaglig masteroppgave. Jeg tar utgangspunkt i Lauvås og Lauvås (2004, s. 34) som sier at et fag kan ses på som en kombinasjon mellom virkefelt, metoder, sannhetskriterier, begreper og teknologi som danner grunnlaget for kunnskapsbasen innenfor faget og som dermed også kan sies å definere faget. Jeg har byttet teknologi med teknologi som studieobjekt ettersom det er mer relevant for min framstilling. Videre har jeg utvidet begreper til terminologi og begreper. Med terminologi menes fagspråket, mens begreper sikter til hvordan en person forstår og tolker terminologien. Tabell 1 viser en oppsummering over hva som er med på å karakterisere fagretningene som inngår i min fordypningsretning. Det er viktig å merke seg at fremstillingen er svært forenklet og dessuten stereotyp. Det eksisterer nyanser og gråsoner som ikke inngår her. Ved å forenkle det kan det være med på å belyse overordnete forskjeller mellom de to ulike fagtradisjonene. Det er disse forskjellene som jeg mener gjør det til en utfordring å lage en god tverrfaglig masteroppgave, og i tillegg utgjør styrken med en tverrfaglig tilnærming. Telematikk Sosiologi Virkefelt Applikasjoner, systemer Menneske & samfunn og nettverk Teknologi som Utvikle ny teknologi Studere bruk av ny teknologi studieobjektet Metoder Systemering og programmering Kvantitative og kvalitative undersøkelser Sannhetskriterier Naturvitenskapelig tradisjon Samfunnsvitenskapelig tradisjon Terminologi og begrep Enhetlig Mangfoldig Tabell 1: Forenklet fremstilling av telematikk og sosiologi som fag Telematikk er sammensatt av ordet telekommunikasjon og informatikk, og er et fagområde som kort sagt kan beskrives som læren om det å lage tjenesteytende systemer (Item.no, 2005). Dette krever kjennskap til nettverk, blant annet dagens konvergens av tele- og datanettverk. Ut fra dette benyttes systemutviklingsmetodikk for å få på plass krav, design og realisering av applikasjoner. Målet her er altså å utvikle ny teknologi. Telematikk inngår i sivilingeniørstudiet innen kommunikasjonsteknologi. Sivilingeniørstudier er tuftet på en naturvitenskapelig tradisjon, og har et betydelig innslag av typiske naturvitenskapelige fag slik som matematikk og fysikk. Naturvitenskapen streber etter sann kunnskap og tidløse fakta uten innbakte sosiale verdier. Det er i stor grad tuftet på observasjon av fenomen i det som oppfattes som en objektiv verden. Terminologien og begrep innenfor en fagretning som 8

20 telematikk, kan sies å være av en enhetlig karakter. Eksempelvis vil du vil ikke finne store faglige diskusjoner og fortolkninger av hva en IP-protokoll egentlig er. Et annet moment med terminologien er at den utvikler seg raskt, i takt med den teknologiske utviklingen. Eksempelvis har dataverktøy gått fra å betegnes som EDB, IT og nå i større grad IKT. Vi har fått sms, mms og instant messaging. Terminologien byttes ut etter hvert som teknologien endres og får nye anvendelsesområder. Sosiologien kan ses på som læren om mennesker og samfunn. Dette innebefatter hvordan mennesker påvirker hverandre, former felleskap, samt hvordan samfunnet utvikles og formes som helhet. Slik som teorikapittelet vil gjøre rede for, er teknologi et sentralt begrep med tanke på samfunnsmessige endringer. For sosiologi vil det være bruken og virkningene av teknologien som er studieobjektet. Typiske metoder her er kvantitative og kvalitative metoder, slik som henholdsvis spørreundersøkelser og intervju. I motsetning til telematikk, tilhører sosiologi den samfunnsvitenskapelige tradisjon. Samfunnsvitenskapen har en større tilbøyelighet til å erkjenne en subjektiv oppfattelse av hverdagen. Dette baserer seg på at det ikke er alt du kan objektivt observere og måle i det sosiale livet, slik som for eksempel stress og kjærlighet. Ingenting er mer subjektivt enn følelser. Kunnskap baserer seg på individets unike opplevelse, og er følgelig sosialt konstruert. Det betyr ikke at det er umulig å forsøke generalisere funn. Det må lages indikatorer som kan benyttes for å undersøke fenomenet og du må ha begreper som kan benyttes til å tolke det. Faget har siden sitt opphav i det 19. århundre forsøkt å gjøre det moderne samfunn forståelig som en historisk enhet, og har i denne forbindelse utarbeidet forskjellige konsepter og teorier (Luhman, 1982). Tilbøyeligheten mot det subjektive og sosialt konstruerte gjør at vi innenfor sosiologien finner et større utvalg av konkurrerende teorier, og dermed også et mer mangfoldig terminologiog begrepsapparat som forsøker å forklare sosiale fenomen. Begrepene vil også kunne skille seg fra telematikk. Eksempelvis så vil ordet nettverk vekke ulike assosiasjoner og knyttes til forskjellige begreper innenfor sosiologi og telematikk. En tradisjonell masteroppgave innenfor telematikk vil stort sett være av praktisk art hvor kandidaten skal utvikle noe selv. Oppgaveteksten spesifiserer hva kandidaten skal utrette og kandidaten jobber som regel ut i fra denne. Den innledende delen setter leseren inn i hva som skal modelleres og utvikles. Som oftest følger et bakgrunnskapittel som gjør leseren kjent med tidligere arbeid innen dette feltet. Det må gjøres rede for metodearbeidet og hvorfor ting gjøres som de gjøres. Den største delen av arbeidet vil likevel innebefatte det som inngår i telematikkens lære, nemlig å spesifisere, designe, realisere, validere og dimensjonere teletjenesteytende systemer med gitte krav til tjenesteinnhold og tjenestekvalitet (Ntnu.no, 2001). En sosiologisk oppgave vil naturligvis som følge av dets virkefelt, være av en helt annen karakter med tanke på problemstilling og metodisk arbeid. Det vil også ligge en mye større teoretisk drøfting til grunn, nettopp fordi at sosiologi som fag innebefatter mange forskjellig konkurrerende teorier. Dette legger grunnlaget og setter rammen for det analysearbeidet som skal gjøres. Dette kan være med på å belyse hvorfor det kan være en utfordring å skrive tverrfaglig. En oppgave som denne må forsøke å spenne over to fag med ulike virkefelt, innfallsvinkeler til teknologi, metodiske tradisjoner, sannhetskriterier og terminologi. Videre har de ulike fagområdene ulike standarder for hvordan en masteroppgave skal skrives. Starten på mitt studium har i hovedsak vært av en teknisk karakter, og jeg har til tross for mitt senere påfyll av samfunnsvitenskapelige fag, ikke det samme grunnlaget for en slik teoretisk drøfting. Det vil i så fall bli en meget ambisiøs og ressurskrevende oppgave. På den andre siden har mitt innslag at samfunnsvitenskapelige fag gjort at jeg i mindre grad har fordypet meg teknisk, og 9

21 at det dermed på samme måte ville bli en meget ressurskrevende oppgave å skulle implementere noe selv. Uten å ende opp med dobbel arbeidsmengde, så vil det være umulig å kunne tilfredsstille det som er normen innen begge fagretningene. Dermed kan man si at en tverrfaglig masteroppgave som denne kan ende opp med å bli litt av begge deler, og dermed, selv om det kan høres ut som en selvmotsigelse, faktisk bli verken eller. Det blir dårlig sosiologi og det blir dårlig teknologi. Likevel er denne typen oppgaver nødvendig, fordi den aktuelle bruken av teknologi bare kan forstås ved å studere samspillet mellom sosiale og teknologiske systemer og systembetingelser. Gjennom mitt studium har jeg gjennomgått litteratur innenfor sosiologi med teknologi som studieobjekt. Felles for den litteraturen jeg har tatt for meg er at den studerer teknologi i en organisatorisk setting. Det kan lede til nyttig lærdom med tanke på samspillet mellom organisasjoner og teknologi, men i form av etterpåklokskap. For å sette det på spissen kan man si at utviklere av teknologi pusher nye løsninger som deretter blir satt under loopen innenfor sosiologi for å studere bruken og virkningen. Målet med en tverrfaglig oppgave vil dermed være å integrere disse prosessene. Sosiologi har i større grad fokus på de menneskelige krav, at teknologien skal være tilpasset mennesket. Telematikk fokuserer på de tekniske krav med tanke på pålitelighet og ytelse. Teknologien svikter sjelden på grunn av at det ikke oppfyller de tekniske krav, men heller at den har sviktet med tanke på de menneskelige krav. Tidligere studier har vist at mange, de fleste hevder noen, systemer innen helsesektoren mislykkes (Heeks m.fl, 1999). En medvirkende årsak her er det som Heeks med flere (1999) kaller det rationality reatlity gap og sikter til at informasjonssystemer utviklet formelt og rasjonelt, ikke bestandig matcher realiteten og oppførselen i helseorganisasjoner. Dette understreker både viktigheten og utfordringene med tverrfaglig arbeid. Det kan nå være på sin plass å slutte sirkelen med å referere tilbake til sitatet i starten av kapittelet: et fag ikke kan se det det ikke kan se. En tverrfaglig masteroppgave vil slik jeg ser det, være å forsøke utvide synsfeltet. En krevende, og kanskje også en lite verdsatt oppgave, ettersom et fag heller ikke kan se at det ikke kan se det det ikke kan se. 1.4 Oppbygging av masteroppgaven Kapittel 1 gir en introduksjon til oppgavens problemområde, motivasjonen for problemstillingen, problemstilingen, avgrensninger og videre oppbygning av oppgaven. Kapittel 2 er et teorikapittel som danner forståelsesrammen for problemstillingen. Kapittel 2.1 belyser generelle effekter av IKT med tanke på arbeidsprosesser og koordinasjon. Videre gjør kapittel 2.2 rede for avhengighetsforholdet mellom teknologi og samfunn. Til slutt blir analysemodellen som ligger grunn for analysearbeidet på mikronivå presentert i kapittel 2.3. Kapittel 3 redegjør for det metodiske arbeidet som ligger til grunn for oppgaven. Kapittel 3.1, 3.2 og 3.3 belyser den empiri som ligger til grunn for behandling av problemstillingen på henholdsvis mikro-, meso- og makronivå. Annet metodisk arbeid inngår i kapittel 3.4, og til slutt mitt metodiske forhold til intervjuene belyst i kapittel 3.5. Kapittel 4 danner konteksten for behandlingen av min problemstillingen. Kapittel 4.1 gir et innblikk i hjemmetjenestens karakter. Innføring av mobile terminaler må ses i sammenheng utbredt digitalisering av informasjonsflyten i helsesektoren, og kapittel 4.2 setter leseren inn i 10

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital 1 Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital Eivind Vedvik Medisinstudent, det medisinske fakultet, NTNU Norsk senter for elektronisk pasientjournal eivindve@stud.ntnu.no

Detaljer

Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide

Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide Tanja Skjevik Rådgiver Helse IKT Værnesregionen IT Iver O. Sunnset Prosjektrådgiver Værnesregionen IT Nasjonale satsninger Mer

Detaljer

Haukeland og Haraldsplass

Haukeland og Haraldsplass Haukeland og Haraldsplass En historie fra virkeligheten Lars Birger Nesje Avdelingssjef dr. med. Medisinsk avdeling Haukeland Universitetssykehus HelsIT, Trondheim 27.09.2006 Agenda: Haukeland og Haraldsplass

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref. Deres dato Vår ref. Vår dato 200903950-/ATG 18.10.2010 010/11ToNy 13.01.2011 Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Hensiktmessig bruk av IKT i den kommunale hjemmetjenesten

Hensiktmessig bruk av IKT i den kommunale hjemmetjenesten Forord Denne prosjektbesvarelsen utført ved institutt for telematikk ved NTNU og er en obligatorisk del av niende semester høsten 2004. Besvarelsen tilhører en tverrfaglig fordypningsretning Teknologi,

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke NSF, Tromsø 22 november 2010 Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder, NST Om NST Formål Framskaffe nye løsninger og ny

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den

Detaljer

Effektiv arbeidsflyt mellom systemer og virksomheter

Effektiv arbeidsflyt mellom systemer og virksomheter Effektiv arbeidsflyt mellom systemer og virksomheter Helsit 25.09.2008 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Hva vil vi med DIPS? Lage innovativ programvare som gjør våre kunder i stand til å drive mer effektivt

Detaljer

Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning

Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning i kompetanseområde alders- og sykehjemsmedisin Lovgrunnlag

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Ny lovgivning nye muligheter Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Helse Vest IKT AS Pasientjournalloven 9 Samarbeid mellom virksomheter

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Etablere driftssenter for elektronisk meldingsutveksling i Nord-Trøndelag (MUNT)

Etablere driftssenter for elektronisk meldingsutveksling i Nord-Trøndelag (MUNT) Etablere driftssenter for elektronisk meldingsutveksling i Nord-Trøndelag (MUNT) KS i Nord-Trøndelag 09.desember 2013 Seniorkonsulent Iver Olav Sunnset Værnesregionen IT Nasjonal koordinator meldingsløftet

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Anbefalt ehelsekompetanse

Anbefalt ehelsekompetanse Anbefalt ehelsekompetanse Anbefalt e- helsekompetanse er publisert men hva trenger helsepersonell av digital kompetanse? 26.oktober 2010 www.kith.no Disposisjon Forventninger og kompetanse I arbeidslivet

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Gardermoen 26. oktober 2009 Vi blir stadig eldre 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 90 år og eldre 80-89 år 600 000 400 000 67-79 år 200 000 00 2000

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i

Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i Roald Bergstrøm Demografisk endring Den demografiske endringen

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Heidi Jacobsen, NST Regionale seminar november 2007

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Ingrid Svagård, forskningsleder Helse og omsorgsteknologi, Avdeling Instrumentering, SINTEF IKT Konferanse for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Prosjektledelse = Endringsledelse?

Prosjektledelse = Endringsledelse? Prosjektledelse = Endringsledelse? Bruk av virksomhetsarkitektur som verktøy for endringsledelse i store IT-prosjekter Dataforeningen Scandic Solsiden 31.01.13 Hemit i front - med effektiv og innovativ

Detaljer

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Formål med foredraget Ta dere med på en visning av morgendagens EPJ og hvordan vi tenker den skal fungere «Dagens

Detaljer

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Per Waardal Bergen kommune okt 2010 per.waardal@bergen.kommune.no IKT /tekn oppgaver Systemkoordinasjon av fagsystemet i helse og omsorg/pasientjorunalen

Detaljer

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no K I T H ~ samhandling for helse og velferd KITH KITH

Detaljer

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet En forutsetning for å nå målene om helhet og samhandling Ålesund 4. september 2009 Hvorfor benytte

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 15.Vedlegg...6 1 1. Parter 1.1. Tjenesteavtale

Detaljer

Hvorfor er det sånn? 19.05.11

Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvordan er det? Hva ønsker pasientene av IT løsninger? Henger politikk og handlingsplaner sammen? Har helsevesenet omstillingsvilje? Hva skjer utenom det etablerte offentlige

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag. 16 september 2008

IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag. 16 september 2008 IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag 16 september 2008 En rådmann liker å ha fokus på seg selv: når det gjelder fornøyde ansatte for å ha skapt begeistring for å ha blitt husket for noe

Detaljer

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...3 2. Bakgrunn...3

Detaljer

S@mspill 2007 går mot slutten - hva nå?

S@mspill 2007 går mot slutten - hva nå? S@mspill 2007 går mot slutten - hva nå? HelsIT 2007 avdelingsdirektør Tone Bringedal avdeling IT-strategi Tema i foredraget Elektronisk samhandling i en helsepolitisk sammenheng Statusvurdering elektronisk

Detaljer

Unique SamPro. En individuell plan som gir resultater

Unique SamPro. En individuell plan som gir resultater Unique SamPro En individuell plan som gir resultater En lønnsom plan Unique SamPro er et web-basert samarbeids- og koordineringsverktøy som dekker de lovpålagte kravene til Individuell plan (IP). Løsningen

Detaljer

Re/organisering av medisinsk og helsefaglig arbeid ved hjelp av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Re/organisering av medisinsk og helsefaglig arbeid ved hjelp av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi Re/organisering av medisinsk og helsefaglig arbeid ved hjelp av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi Kari Dyb, Universitetssykehuset Nord Norge, Nasjonalt senter for telemedisin, Tomsø Susan Halford,

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

KITH og Helsedirektoratet

KITH og Helsedirektoratet Standardisering, utfordrende men nødvendig ehelse 2013 av Vigdis Heimly KITH og Helsedirektoratet KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Ett viktig mål ved overdragelsen var å styrke

Detaljer

Vågan sentral i nordre Nordland

Vågan sentral i nordre Nordland Vågan sentral i nordre Nordland Svolvær Vågan kommune Hadsel kommune Digermulen Hjemmebasert tjeneste Organisert i 3 soner: Svolværsone med 25 årsverk og ca 200 brukere. Kabelvågsone med 20 årsverk og

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Bredbånds-WWAN: hva innebærer dette for mobile databrukere?

Bredbånds-WWAN: hva innebærer dette for mobile databrukere? artikkel Bredbånds-WWAN Bredbånds-WWAN: hva innebærer dette for mobile databrukere? Sømløs høyhastighetstilkobling blir stadig viktigere for enhver vellykket forretningsvirksomhet og effektiviteten til

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk Østre Agder kommunene har gått sammen om å etablere Kommunal øyeblikkelig hjelp KØH. Det er etablert 10 KØH senger på Myratunet og det er under oppstart 2 senger på Frivoltun. Erfaringer hittil viser at

Detaljer

Fra vellykket pilot til nasjonal løsning

Fra vellykket pilot til nasjonal løsning Stavanger Kommune Stavanger Universitetssjukehus Fra vellykket pilot til nasjonal løsning Egil Rasmussen - Ove Nordstokke Det startet med en ide` I 2002 startet sykehuset å sende elektroniske epikriser

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 9 mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Om Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Parter Denne avtalen er inngått mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Bakgrunn Denne tjenesteavtalen

Detaljer

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03 Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03 Helsenett Sør o Helse sør RHF dannet vinteren 2003 Helsenett sør som er et ledd i den nasjonale satsing for å få i stand et landsdekkende informasjonsnettverk

Detaljer

Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor

Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor Standardiseringsrådsmøte 23.-24. november 2011 beslutningssak Bakgrunn Grønn IKT (Hjemmekontor, videokonferanser) Fjernarbeid og distribuert

Detaljer

E-forum 12.04.2013. emeldinger Kommunal utbredelse KomUt. v/trine Hansen

E-forum 12.04.2013. emeldinger Kommunal utbredelse KomUt. v/trine Hansen E-forum 12.04.2013 emeldinger Kommunal utbredelse KomUt v/trine Hansen Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Om elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren Samspill 2.0 (Nasjonal strategi for elektronisk

Detaljer

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving Selskapsinformasjon Etablert 2003 Lokalisert i Lillehammer og 57 ansatte Kunder i hele skandinavia

Detaljer

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenetts formålsparagraf Norsk Helsenett AS er opprettet for å ivareta behovet for et sikkert og enhetlig kommunikasjonsnettverk for

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Utfordringer og behov i spesialisthelsetjenesten Sunil Xavier Raj Overlege/avd.sjef Kreft poliklinikk St. Olavs Hospital Stipendiat, IKM, NTNU September

Detaljer

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger der det trengs, når det trengs Ellen K.Christiansen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed.no

Detaljer

Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios 13.10.09. v/merete Lyngstad spesialrådgiver

Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå innsiden Nokios 13.10.09. v/merete Lyngstad spesialrådgiver Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios 13.10.09 v/merete Lyngstad spesialrådgiver Endringer i pasientrollen Større rettigheter og krav Medvirkning

Detaljer

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme Kommunetilknytninger til helsenett Leif-Petter Strømme Hvem er DGI? I 2004 ble prosjektet Digitale Gardermoregionen gjennomført for å forberede dannelsen av selskapet med følgende viktige milepæler: Et

Detaljer

Overføring av røntgenbilder og røntgensvar mellom institusjoner.

Overføring av røntgenbilder og røntgensvar mellom institusjoner. Kjell Borthne, Ronny Kristiansen Overføring av røntgenbilder og røntgensvar mellom institusjoner. Michael 2005; 2: 137 43. Sammendrag De fleste helseforetak i Norge har innført, eller er i ferd med å innføre

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

Innst. S. nr. 291. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:7 (2007 2008)

Innst. S. nr. 291. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:7 (2007 2008) Innst. S. nr. 291 (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 3:7 (2007 2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse

Detaljer

S WI p2./(s. II 41")-86/ )0 ffi9m. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

S WI p2./(s. II 41)-86/ )0 ffi9m. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale nr. 9 - Samarbeid om 1KT-løsninger lokalt Omforent avtale pr. 16.05.12 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Avdelingssjef, KITH Tema Løsninger for utlevering og tilgang til helseopplysninger Utlevering ved hjelp av web-publisering Samhandlingsarkitektur

Detaljer

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter, mening Framtidas omsorgsutfordringer 9.4.1 Elektronisk handling og samhandling Regjeringen

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Elin-k Meldingsutveksling PLO-fastlege. Drammen kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt

Elin-k Meldingsutveksling PLO-fastlege. Drammen kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Elin-k Meldingsutveksling PLO-fastlege Drammen kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Godkjent av: Side 2 av 9 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Sak 36 16_Tillegg_saksunderlag SamUt 090316.docx Sak 36-16_Vedlegg Begrepet tjeneste adressering med HER id og skisse til ideell prosess.

Sak 36 16_Tillegg_saksunderlag SamUt 090316.docx Sak 36-16_Vedlegg Begrepet tjeneste adressering med HER id og skisse til ideell prosess. Sak 36 16_Tillegg_saksunderlag SamUt 090316.docx Sak 36-16_Vedlegg Begrepet tjeneste adressering med HER id og skisse til ideell prosess.docx Tilleggsinformasjon/Annet saksunderlag Utfordringer med bruk

Detaljer

Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon

Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon SSP Brukerforum Oslo, 24. mars 2011 Ronny Rødsjø Kort om Norsk Helsenett Selskapet opprettet som statsforetak den 1. juli, 2009. Selskapet er heleid av Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret Brukerdokumentasjon Adresseregisteret Om Adresseregisteret FORORD FORORD Adresseregisteret er et felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk

Detaljer

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Hjemmerespiratorbrukere og medvirkning Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Masteroppgave i helse- og sosialfag med

Detaljer

Slik kan Helse-Norge samhandle

Slik kan Helse-Norge samhandle Slik kan Helse-Norge samhandle Helsit 2009 24. september 2009 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Leder Norsk ehelse Forum Selskapet DIPS ehelse løsninger for det norske og nordiske markedet Har avtaler

Detaljer

MEDISINSK SEKRETÆR med Diplom

MEDISINSK SEKRETÆR med Diplom Godkjent i lånekassen MEDISINSK SEKRETÆR med Diplom (Videregående studium) INNHOLD Fagene...................................................................... 3 Mål for utdanningen.......................................................

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring

Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring Tatjana Burkow Eva Henriksen Fri Flyt, 16. juni 2009 Motivasjon Økende antall personer med kroniske sykdommer Helsemessig

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 VELFERDSTEKNOLOGI Innledning Drammen har i sin kommunalplan

Detaljer