Gjeld, tyveri og slaveri

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjeld, tyveri og slaveri"

Transkript

1 Nr. 1 - juni 2014

2 SENTRALPOSTEN Redaktør: Jo Sigurd Aurvoll Tlf I redaksjonen: Kari Solaas Paulsen Marius Helgå Trond Arild Ydersbond Tarald Rike Marianne Moltke-Hansen Hans Arild Holmestrand Tegner: Bjarne Træen Sentralposten som pdf: Facebook: Søk gruppen «NTL Sentralforvaltningen» Forsidefoto: Anders Hauge-Eltvik Layout og trykk: LO Media Opplag: NTL Sentralforvaltningen Postadresse: Youngsgt. 11, 0181 Oslo Besøksadresse: Folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507 (heis til 5. etg.) Telefon: Faks: E-post: Leder: Bjørn Halvorsen Sekretær: Kjersti Barsok Nettredaktør: Kjersti Barsok Hei, vi er tilbake Endelig har du et nytt nummer av Sentralposten mellom hendene! I representantskapsmøtet i mars ble det valgt medlemmer til en ny redaksjon, med mange kjente navn for dere som har vært trofaste leses av bladet i noen år. Redaktør Odd Lund, flogvitet fra Steigen, har pensjonert seg siden sist. Undertegnede skal etter fattig evne forsøke å fylle den gamle redaktørens tøfler. Dette nye nummeret har gjennomgått noen få, men synlige endringer: papirkvaliteten er litt endret, hodet er litt annerledes og trykket er mattere. Redaksjonen skal fortsatt gjøre sitt, men for å få bladet til virkelig å skinne trenger vi ditt bidrag. Vi vil ha din tekst og dine bilder på sidene våre! Sentralposten er en informasjonskanal fra NTL Sentralforvaltningen til medlemmene. Samtidig ønsker vi kanalen skal være navigerbar begge veier. I hvert nummer ønsker vi å presentere medlemmer og arbeidssteder for leserne. NTL er i en unik posisjon som fagforening gjennom at vi er organisert gjennom felles arbeidsgiver og arbeidssteder og ikke gjennom utdanning eller funksjon. Vi står opp for hverandre og vi vil arbeide for at vi skal bli bedre kjent. Her er det dere som er ekspertene, så grip mobilkameraet og la fingrene tromme på tastaturet! Send oss dine bidrag på Sommerlig hilsen, Jo Sigurd Aurvoll (red.) Redaktøren har ordet Gjeld, tyveri og slaveri Hvor stor er all verdens produksjon av varer og tjenester? Ett svar kan være: En tredel av USAs samlede gjeld! Tekst: Tarald Rike, NTL Forsvarsdepartementet Det norske oljefondet har kjøpt ca 350 milliarder av denne gjelden på «$70 trillion», som utgjør dollar. Oljefondets «formue» i amerikansk gjeld lar seg neppe tilbakebetale og det er nok umulig å selge den. Norge er så rikt, så rikt! Denne utregning av den samlede amerikanske gjeld er gjort av California-professoren James Hamilton (kilde: com), som har tatt med alle gjeldsforpliktelser som USA har, både privat og offentlig, og ikke minst, det som kalles «off-balance-sheet liabilities», det som oftest kalles derivater. En smakebit her til lands fikk de såkalte «Terra-kommunene» føle. George Soros har kalt derivater for en «økonomisk atombombe». Når derivatmarkedet kollapser, kan alle verdens valutaer kollapse. Hva gjør så de forgjeldede amerikanske myndigheter og de forgjeldede amerikanske banker og finansinstitusjoner? De hjelper hverandre, og lar befolkningen lide. Amerikanske myndigheter overfører stadig flere hundretalls med milliarder dollar til sine store finanshus. Til sammen angriper de sin egen befolkning, og befolkninger ellers i verden. Huffington Post skriver at et dusin amerikanske banker og hedge funds er de nye skattefuter i Amerika, som kjøper gjeld fra offentlige myndigheter, for manglende betaling av eiendomsskatt. De oppretter selskaper med kreative navn, slik at de selv ikke blir forbundet med å være skatteoppkrever. Tvangssalg gir dem god profitt; å sette folk på gata er god butikk i Amerika i dag. Det finnes ingen «bailout» for vanlige mennesker som strever med å betale sine skatter, skriver Hufftington Post. De store anglo-amerikanske finanshusene skal ha «bailout» når de kommer i trøbbel. I vinter kom Kypros i den internasjonale skuddlinje, da Det internasjonale pengefondet, Den europeiske sentralbank og EU-kommisjonen forlangte «bail-in» for de kypriotiske banker som fikk trøbbel. «Bail-in» er det nye navnet som ble konstruert i anledningen av å stjele folks penger i bankene. Finansoligarkenes venner i finanspressen kaller det «skatt på innskuddene», enten det var 10 eller 20 eller 40 prosent av innskuddene. De store innskudd hadde en del russiske oligarker, så det var de vestlige oligarkers krig mot de russiske. Deutsche Welle s situasjonsrapport fra de spente mars-dagene var en sint og skremt kundemasse hos de kypriotiske banker: «Er dette et slags eksperiment? De sier at Kypros er et lite land som kan tjene som en «test tube» for hele Europa.» London School of Economicsprofessoren Paul De Grauwe sier at «den nye bail-in doktrine er en oppskrift for bankkriser og depresjon innen eurosonen.» Han fortsetter å skrive at «reglene som regulerer løsninger på bankkriser innen eurosonen er blitt omskrevet. I henhold til den nye bail-in-doktrine innført av Tyskland og IMF vil fremtidige bailout-operasjoner involvere innskuddskundene. De som har mer enn euro i banken vet at hvis deres land kommer i økonomiske vanskeligheter og må be om hjelp fra andre eurosoneland, vil de kunne komme til å miste mesteparten eller alt av sine oppsparte midler.» (CEPS Commentary, 4. april 2013). Foto: yayimages.com 2 sentralposten sentralposten 3

3 Vervekampanjen NTL Sentralforvaltningen har hele første halvår 2014 hatt en vervekampanje, og alle som er vervet i denne perioden vil få en spesiell hilsen fra oss i tillegg til de vanlige vervepremiene. Da kampanjen startet var vi 7400 medlemmer hvorav 5650 betalende. For å beholde vår styrke trenger vi flere medlemmer, og det er dere ute i avdelingene som kan verve for å sikre dette. Vi star nå foran den aller siste innspurten på kampanjen, og med en knallinnsats nå de siste dagene kan dere sørge for at deres avdeling får kroner til medlemsrettet aktivitet. Kontakt landsforeningskontoret dersom du har noen spørsmål om kampanjen eller trenger vervemateriell. Foto: Kjersti Barsok Presentasjon av kontoret NTL Sentralforvaltningen har i perioden ,8 årsverk frikjøpte tillitsvalgte fordelt på 6 personer. De frikjøpte tillitsvalgte ble valgt på NTL Sentralforvaltningens representantskap 19. og 20. mars Foto: Sentralposten De 10 avdelingene som har vervet flest helt nye medlemmer i 1. kvartal er: 1. NTL Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2. NTL Domstolene 7 3. NTL Fylkesmannsetaten 6 3. NTL Departementenes serviceog sikkerhetsorganisasjon 5. NTL Utlendingsdirektoratet 4 5. NTL Kirkens Nødhjelp 4 5. NTL Klima- og miljødepartementet 4 5. NTL Brønnøysundregistrene 4 9. NTL Nasjonale biblioteker 3 9. NTL Kunnskapsdepartementet 3 Avdelingene som har vervet flest i forhold til medlemstallet er: 1. NTL Post- og teletilsynet 12,5 % 2. NTL Statens landsbruksforvaltning 9,1 % 3. NTL Kirkens Nødhjelp 8,0 % 4. NTL Justervesenet 6,7 % 5. NTL Klima- og miljødepartementet 6,1 % 6. NTL Vox 5,8 % 7. NTL Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 9 6 4,8 % Fra venstre: Leo Sande Gasnier, Ivar Elstad, Kjetil Mathisen, Cecilie Bratt, Rita Moe, Grete Mikalsen, Judith Wennberg, Bente Iversen, Grethe Strømsnes og Per-Roar Myhre. Styreseminar med NTL Brønnøysundregistrene Tekst: Kari Solaas Paulsen mai arrangerte styret i NTL Brønnøysundregistrene styresamling i Sandnessjøen. Med som innleder hadde de sekretær i NTL Sentralforvaltningen, Kjersti Barsok. Styret hadde satt av tid til å gjennomgå de ulike rollene i styret, og Kjersti supplerte med en gjennomgang av roller og verv i henhold til lov og avtaleverket i staten og våre roller som ansatte. På samlingens dag to var temaet utviklingen av offentlig sektor. Kjersti innledet og det ble god debatt og erfaringsutveksling rundt tema som HR, LEAN og generelle utviklingstrekk vi som tillitsvalgte erfarer i virksomhetene. Programmet i Sandnessjøen ble avsluttet med diskusjon rundt hvordan NTL jobber med disse spørsmålene og hva som kan gjøres ute i virksomhetene. Hjemreisen fra Sandnessjøen til Brønnøysund gikk med MS Finnmarken og på bildet kan dere se styret i NTL Brønnøysundregistrene samlet idet skipet seiler forbi Brønnøysundregistrenes lokaler. Tekst: Kari Solaas Paulsen Bak fra venstre: Leif Kjetil Tviberg, Marius Helgå og Bjørn Halvorsen. Foran fra venstre: Kari Solaas Paulsen, Iren Diana Fjellum og Kjersti Barsok. De frikjøpte tillitsvalgtes primære oppgaver er å yte sørvis til avdelingene som er tilsluttet NTL Sentralforvaltningen, på forespørsel og etter handlingsplanen som også ble vedtatt på representantskapet. Kontoret skal være et bindeledd mellom avdelingene og andre organisasjonsledd i NTL- og LOfamilien. De frikjøpte bistår først og fremst avdelingenes tillitsvalgte der det trengs, enten det dreier seg om tilpasningsavtaler, personalreglement, lokal lønnspolitikk, eller annet. De bistår også enkeltmedlemmer i samråd med lokale tillitsvalgte, og de drøyt 200 som ikke er knyttet til noen lokal avdeling, men som står som direkte tilsluttede medlemmer til landsforeningen. Bjørn Halvorsen er leder av landsforeningen og 100 % frikjøpt. Bjørn er også medlem av NTLs forbundsstyre. En sak som engasjerer Bjørn for tida, også på vegne av LO Stat, er å sikre reell medbestemmelse på alle nivå i prosessen med tilblivelsen av nytt regjeringskvartal. Ellers bistår han i alle typer spørsmål i lov- og avtaleverk og leder arbeidslivsutvalget vårt. Kari Solaas Paulsen er medlem av NTLs sentralstyre og nestleder i landsforeningen, og 100 % frikjøpt. Hun bistår ofte i personalsaker, i tillegg til alle andre typer spørsmål om lov- og avtaleverk. Kari leder også vårt forvaltningspolitiske utvalg. Leif Kjetil Tviberg er kasserer i landsforeningen og 20 % frikjøpt. Leif Kjetil er nestleder i NTL-avdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet, der han jobber de resten av tiden. I tillegg til kassereroppgavene er Leif Kjetil aktiv i landsforeningens klima- og miljøutvalg, og kan bistå i alle typer spørsmål knytta til lov- og avtaleverk. Iren Diana Fjellum er studieleder i landsforeningen og 60 % frikjøpt. Iren bistår avdelingene i alt som har med kurs å gjøre, fra konkretisering av ideer, via søknader om støtte, og til praktiske råd om gjennomføring. Landsforeningens egne kurs har hun naturlig nok også ansvaret for, og hun er aktiv i organisasjonsutvalget vårt. Kjersti Barsok er sekretær i landsforeningen og 100 % frikjøpt. Hun er andre vara til NTLs landsstyre, og nestleder i LO i Oslo. Kjersti gløder for NTLs arbeid med klima- og miljøsaker og hun leder vårt klima- og miljøutvalg. Hun er LO Stats representant i det regionale nettverket for Oslo og Akershus for opplæring i medbestemmelse og samarbeidskompetanse for ledere og tillitsvalgte. Kjersti kan bistå i alle typer spørsmål om lov- og avtaleverk. Marius Helgå er det nyeste tilskuddet til frikjøpt-korpset hos NTL Sentralforvaltningen. Han er sekretær og 100 % frikjøpt. Marius jobber med organisasjonssaker og leder organisasjonsutvalget vårt. Han har lang fartstid som tillitsvalgt forut for vervet i NTL Sentralforvaltningen, og kan bistå i alle typer spørsmål om lov- og avtaleverk. Du når alle de frikjøpte tillitsvalgte på landsforeningens felles e-postadresse eller på telefon Ytterligere kontaktinfo finner du på ntl.no/ sf, under «Om oss». Kurs NTL Sentralforvaltningen skal i slutten av august arrangere to kurs, et for tillitsvalgte som skal ut i lokale lønnsforhandlinger og et for medlemmer som ønsker å vite mer om NTL og fagforeningsarbeid. Begge kursene kjøres parallelt på Folkets hus i Oslo, og noen sesjoner vil foregå felles. Dette er dermed en flott mulighet til å få med flere fra samme virksomhet på kurs, selv om «inngangsnivået» er ulikt. Kursene er 26. og 27. august, og påmeldingsfrist er (Ved ledige plasser tas det fortløpende inn nye deltagere) NTL Sentralforvaltningen dekker reisekostnader for de som får det, og kursene gir rett til permisjon med lønn etter Hovedavtalen i staten 34 eller tilsvarende bestemmelser i de andre avtaleområdene. Les mer om kursene på og meld deg på med epost til Bidra til Sentralposten Etter at de siste tre numrene av Sentralposten beklageligvis ikke har blitt produsert, er vi nå tilbake for fullt. For å kunne sikre at vi klarer å produsere et fremragende medlemsblad framover trenger vi dog hjelp fra dere! Vi kommer til å ha et par sider i hvert nummer satt av til debatt og en side med småstoff fra avdelingene. Vi vil derfor oppfordre både medlemmer og tillitsvalgte i avdelingene til å sende oss bilder og små tekster fra avdelingenes aktiviteter, og å skrive innlegg om aktuelle saker, eller svarinnlegg på saker og innlegg som alt har vært publisert i bladet. Kom gjerne også med tips om større saker som er på gang ute i organisasjonen som dere mener burde følges opp i Sen-tralposten. Send innleggene enten til no eller til redaktør Jo Sigurd Aurvoll på 4 sentralposten sentralposten 5

4 Undertegnede gjennomførte høsten 2013 sin andre modul i den en gang så navngjetne LO-skolen, og har lyst til å dele noen tanker med Sentralpostens lesere om hvorfor jeg mener dette er et svært viktig skoleringstilbud for NTL-tillitsvalgte. Tekst: Marius Helgå LO-skolen er den ene av to kjerner i AOFs toppskoleringstilbud for tillitsvalgte (Arbeidsmiljøskolen er den andre), og nåløyet for å komme med her har tradisjonelt vært ganske trangt. Tidligere ble skolen kjørt som to trinn, ett på seks uker og ett på åtte uker. Dette ble i 2007 endret til en oppdeling av skolen i totalt fem moduler, hvor du må ta fire for å få vitnemål. Modulene er stort sett på to uker, enten samlet eller med noen hjemmelekseuker imellom, bortsett fra én som holdes spredt over tre samlinger à fire dager. De fem modulene man kan velge blant er Samfunn, Solidaritet, Organisasjon, Læring og Arbeidsliv, og i samtlige foregår opplæringen vel så mye gjennom prosjektarbeid mellom elevene som ved forelesninger fra lærerne. Apropos lærerne, jeg har selv bare vært gjennom modulene samfunn og organisasjon, men jeg kan fastslå at AOF til denne skoleringa bare bruker svært flinke folk, og det viser seg at mange tidligere AOFansatte fortsetter å ta enkeltdager på kurset etter at de er blitt pensjonister, nettopp fordi de er blant de fremste ekspertene på de enkelte feltene de underviser i. Som mange av de som kjenner meg og mitt virke i fagbevegelsen vil vite er samarbeid på tvers en av mine kjepphester, og nettopp her mener jeg LO-skolen har en av sine aller største styrker. Gjennom prosjektarbeider, gjennom diskusjoner i klasserommet og gjennom å bli kjent på kveldstid opparbeider man relasjoner med tillitsvalgte i andre forbund enn dem man vanligvis pleier omgang med, og dermed får man også på mange måter en ny og bedre forståelse for hvordan ting i andre bransjer enn ens egen henger sammen. Man får brynet synspunktene sine på en annen måte enn man gjerne får på et kurs hvor alle har en relativt lik bakgrunn, uten at man nødvendigvis må ha LO-skolen LO-skolen modul samfunn samlet deltagere fra NNN, Fellesforbundet, Postkom, NAF, NTL og El&It på Sørmarka i to uker. (Kursleder Arthur Danielsen til høyre). som mål å skape et flertall for sitt syn, slik man gjerne har om man møtes på en kongress eller et lokalt LO-årsmøte. Samtidig mener jeg det er veldig kjekt om man kan være flere fra samme forbund på samme kurs, da det gjerne vil medføre at man har noen å diskutere felles erfaringer fra lignende virksomheter med, og nettopp derfor vil jeg oppfordre oss NTL-ere til å bli flinkere til å søke oss inn på denne skoleringen. Under denne samlingen var vi to NTL-ere, jeg fra NTL Nasjonale Biblioteker og Geir Mathiessen fra NTL UiO, og dermed kunne vi diskutere litt NTL-ting innimellom alt det faglige, og i tillegg til den overordna LO-nettverksbygginga få bygget litt NTLnettverk. Et aspekt med den «nye» modulbaserte LO-skolen er at deltagerne ikke blir like godt kjent og får bygget nettverk med hverandre som man ble under de gamle kursene som varte i mange flere uker, men selv må jeg si at jeg syns man blir ganske godt kjent på to uker. Dessuten er jo alltid sjansen stor for at man møter igjen flere av dem man har vært på kurs med tidligere når man skal ta en ny modul. Da jeg nå tok modul samfunn var det blant de 11 kursdeltagerne en som tok sin femte modul (han hadde fått vitnemål etter forrige modul), en som tok sin fjerde (og dermed fikk vitnemål nå), en som tok sin første, mens resten nå var på sin andre eller tredje. Dette gir en blanding av erfaringer fra kurset som helhet som gjør at man alt fra første modul får et lite innblikk i hva helheten i opplæringen dreier seg om. Da jeg tok LO-skolen modul samfunn nå nylig fikk vi møte seks av de åtte i LO-ledelsen, og der var det flere som poengterte at de hadde tatt LO-skolen mens de enda var tillitsvalgte ute i organisasjonsleddene. Allikevel sitter jeg med et inntrykk av at LOskolen ikke lenger er så kjent som den burde vært ute blant medlemmer og tillitsvalgte i alle forbund, og jeg frykter at den prestisjen som en gang var forbundet med å kunne bære LO-skolenålen i jakkeslaget vil gå tapt om man ikke får løftet skolen fram i lyset igjen, og ikke minst skaper en interesse blant tillitsvalgte som har gjennomført forbundsskoleringen om å bygge videre på kunnskapen sin. Mer om LO-skolen: Fri Fagbevegelse 4. August 2008: no/passive/aktuell/reportasjer/article ece Foto: Sørmarka Bortimot kronisk tillitsvalgt Hvis du er aktiv i NTL-sammenheng, og ikke kommer borti Marius Helgå (37) fra Mo i Rana i løpet av de neste åra, kan det være tegn på uhell. Tekst og foto: Trond Arild Ydersbond Marius er Tromsø-supporter i tykt og tynt, eneste som stilte i full uniform da «slaget om Nord-Norge", cupkampen mellom TIL og Glimt, ble overført på TIL's stampub i Oslo. Politiske kantspillere på venstresida er jo vant med å tape, og Marius var like blid etterpå sjøl om TIL røk ut med Huff da! (Kultivert versjon av det han tenkte). Noen sekunder før pause, i en periode der TIL har sjanse på sjanse og burde hatt minst 2-0, utlikner Trond Olsen ut av ikkenoe for Glimt. Marius slår seg på (brus)flaska. intervjuet Ikke mest fordi du går glipp av et veldig hyggelig og inspirerende bekjentskap (det også), men fordi det kan bety at Marius og NTL-SF ikke har kommet så langt som vi alle ønsker med å få opp aktiviteten, mobilisere potensialene og trekke folk med i organisasjonen vår. Marius, valgt på siste representantskapsmøte, er nyeste kost på foreningskontoret, og som leder av organisasjonsutvalget har han kanskje den vanskeligste, men samtidig mest mulighetsrike, oppgaven foreningen har å by på. NTL-SF er et mini-lo på den måten at vi er nesten overalt, har en fantastisk bredde blant medlemmene både i kvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, og dermed store potensialer. Som ikke er enkle å realisere. Og i likhet med store-lo utnytter vi dem altfor dårlig i dag. Utfordringer i kø! Kanskje det er ganske lurt da, å finne fram til en som sjøl er NTL-mangfoldet på to bein, og bortimot kronisk tillitsvalgt. Den eneste grunnen til at Marius ikke ble tillitsvalgt i barnehagen, skal visstnok være at han aldri gikk der. Seinere har det gått slag i slag: Aktivist i elevråd, korps, fagforeninger. Respektert lokalpolitiker for Rødt, prosjektansatt på lokal organisering og rekruttering i NTL, og nå altså frikjøpt tillitsvalgt. På samme vis med interesser og aktiviteter: Fra seriøs smågutt i Rana zoologiske forening, flere tiår som basstrombonist (jada, han var ute i tog og blåste 200-års-17-maien også), ivrig fotograf, pasjonert bokleser med egen bokblogg, kokk helt uten habilitetsproblemer. Og altså ytterst kultivert fotballsupporter. Tromsø og (sjølsagt) Stålkameratene i Norge, i Europa diverse unevneligheter, samt et erke-katalansk lag, Gimnastic de Tarragona, som faktisk var oppe i La Liga Som menneskekjenneren han er, skjønner Marius at noen til og med kan bli Glimt-supportere. Men Marius avviser kategorisk at han studerte da han lå ved NTNU før han dro til Jegerbataljonen i Porsanger: - Jeg lot som om jeg studerte! Og jeg har ikke noe lyst på å ta noe langt utdanningsløp nå heller. Jeg liker at arbeidet i fagforeningen gir meg store og allsidige utfordringer, ikke minst intellektuelt. Men det er alltid godt å komme tilbake til jobben som filmrestauratør ved Nasjonalbiblioteket. - Så du har en viss forståelse for de som snakker om Master-syken? - Ja, å forlange større kompetanse enn jobben krever, er helt galt. Det er sløsing med ressurser, og bidrar til at det ikke satses nok på de «lavere» spesialiseringene det er behov for. Det er altfor lite satsing på kortere utdanning og tilpassing for de som lett faller utenfor. - Men de som vil holde på, bør vel få lov til det, og en master er jo ofte en form for høy allmennutdanning? Som kan være et godt underlag når arbeidslivet endrer seg? - Joda. Men fokus blir feil når prinsippet er å utdanne folk så høyt at de i praksis blir overkvalifiserte og «er nødt til å finne noe som passer". Det er ikke inkluderende, som er det vi trenger. - Uansett nivå og spesialisering, trenger LO å komme bedre i kontakt med de som utdanner seg, og rekruttere så mange av dem som mulig. Hvordan? - Det er iallfall ikke noe NTL på utdanningsstedene kan ta seg av på egen hånd! På prosjektet jeg jobba på i Nordland fikk vi til noe av dette, så det er mulig. LO sentralt må satse målretta, og så må vi samarbeide masse på tvers sentralposten 7

5 representantskapsmøtet 2014 NTL Sentralforvaltningens 4. ordinære representantskap mars arrangerte landsforeningen sitt fjerde «repskap», med 94 delegater, styremedlemmer og observatører fra 41 av avdelingene våre til stede. Tekst: Marius Helgå KULTUR: Gatas Parlament sørget for underholdningen på representantskapsmøtet Representantskapsmøtet er landsforeningas høyeste organ, og det er her politikken vi skal styre etter den neste toårsperioden blir vedtatt. Foruten å tenke på framtida måtte også oppsummering av perioden vi har lagt bak oss gjøres, og det første som ble gjort etter at møtet var konstituert var å gå raskt gjennom styrets beretning for perioden som var tilbakelagt og ta denne til etterretning. Før behandlingen av handlingsplan for den neste toårsperioden startet hadde møtet satt av tid til sin første gjest, statssekretær Kristin Holm Jensen (Høyre) fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Jensen innledet om regjeringens syn på fornying og målemani, og fikk en rekke reaksjoner, spørsmål og kommentarer fra delegatene etter sin innledning. En av de virkelig store sakene på dette representantskapsmøtet var å oppdatere landsforeningens handlingsplan. Her forelå det foruten styrets forslag et mer eller mindre helhetlig endringsforslag fra NTL Kunnskapsdepartementet, samt flere endringsforslag fra andre avdelinger. I tillegg til de endringsforslagene som var kommet inn på forhånd ble det også lagt fram forslag til forbedringer av planen på møtet, og det ble derfor besluttet å sette ned en redaksjonskomité som skulle se på forslagene til dagen etter. Etter lunsj kom et kulturinnslag med skikkelig trøkk i. Hiphopduoen Gatas Parlament kom og spilte noen låter for oss, før forbundsleder John Leirvaag entret talerstolen. Leirvaag holdt en inspirerende hilsningstale fra forbundet, og møtedeltagerne var på ny klar for tung saksbehandling av flere av forslagene til landsforeningens handlingsplan. Etter at valgkomiteen hadde lagt fram sin innstilling til valgene som skulle gjennomføres dagen etter fikk LO stats leder Tone Rønoldtangen ordet til en innledning om årets tariffoppgjør. Også her kom det gode innspill og støtteerklæringer fra salen etter innledningen. Til uttalelsene, som var det neste som sto på kom det en rekke endringsforslag fra salen, så det ble også her satt ned en redaksjonskomité for å bearbeide forslagene. Se ellers egen undersak om uttalelsene. En lang møtedag gikk mot slutten, men først ble landsforeningens og avdelingenes forslag til NTLs landsmøte behandlet grundig, og disse er nå gått videre i forberedende behandling hos forbundsstyret og landsstyret før de skal endelig behandles på landsmøtet i høst. Etter en hyggelig middag hvor delegatene først ble varmet opp i festsalen på Sørmarka av landsforeningsleder Bjørn Halvorsens band «Salongörkesteret» fortsatte det sosiale samværet utover kvelden, mens redaksjonskomiteene satt og jobbet. All ære til de som gjorde denne krevende jobben! Møtedag to startet med gjennomlesing og voteringer på redaksjonskomiteenes innstillinger, før Grethe Strømsnes fra landsforeningas styre ledet møtet gjennom en revisjon av særvedtektene for NTL Sentralforvaltningen. Her ble det gjort noen mindre endringer, her vil jeg (som tidligere valgkomitéleder) bare nevne at man nå endelig fikk vedtektsfestet prinsippet om at styret innstiller på valgkomité, slik at ikke denne må innstille på om de skal gjenvelges eller ikke selv. Det var nå tid for et av de viktigste punktene på møtet, økonomi. Først gikk kasserer Leif Kjetil Tviberg gjennom årsregnskapene for de to foregående år, før han innledet om landsforeningens økonomi og budsjett for de to kommende år. Et grundig økonomiforslag fra styret ble vedtatt, og siste punkt på programmet sto for døren: valg. Til taktfast applaus fra salen ble Bjørn Halvorsen gjenvalgt som leder for landsforeninga, før også de andre valgkomiteen hadde foreslått ble valgt, med kun mindre endringer fra innstillinga på varaplasser til styret. Etter møtet var det stor enighet om at NTL Sentralforvaltningen er i en utrolig heldig posisjon. Engasjerte medlemmer og avdelinger gjør at vi får et svært godt representantskapsmøte, hvor det både er engasjerende debatter og gode forslag! Vi håper både representasjonen og engasjementet blir minst like bra i 2016! Foto: Anders Hauge-Eltvik Uttalelser fra møtet Foruten en grundig uttalelse om klima og miljø (Trykket i sin helhet annet sted i dette nr av SP) vedtok representantskapsmøtet følgende uttalelser: Tariffuttalelse Her konkretiserte landsforeninga sitt syn på prinsipper for tariffoppgjør, med vekt på samarbeid med UNIO og YS, kamp for én tariffavtale i staten og en påpekning at forbruksveksten ikke kan fortsette inn i det uendelige. Det kan være på tide å ta ut produktivitetsvekst i form av mer fritid og ikke kun reallønnsøkning. Uttalelse om pensjon I denne uttalelsen slo man fast at et pensjonssystem med basis i Folketrygden er selve bærebjelken i velferdsstaten, og at dette må bestå. Landsforeninga erklærte sin støtte til forhandlingsbaserte pensjonsordninger i privat sektor. Til slutt i uttalelsen sies det at man må kjempe for at pensjon fortsatt skal sikre en trygg og verdig alderdom for alle. Uttalelse om forvaltningspolitikk Her ble det mye fokus på medbestemmelse og bedriftsdemokrati. Viktigheten av sterke fagforeninger for å hindre at arbeidslivet skal bevege seg i gal retning ble påpekt, før det avslutningsvis ble fremmet to konkrete krav: At lov- og avtaleverket følges på alle nivåene i forvaltningen slik at medbestemmelsen ivaretas og at partenes felles intensjoner i Hovedavtalen i staten etterleves. At endringer i offentlig forvaltning skjer innenfor rammene av avtaleverket, med de ansatte og deres tillitsvalgte på laget, og med henblikk på offentlig sektors egenart. Internasjonal uttalelse NTL Sentralforvaltningen, og også dens forgjenger NTL Sentraladministrasjonen, har alltid hatt et sterkt internasjonalt engasjement. I uttalelsen fra årets representantskapsmøte ble det satt fokus både på behovet for oppbygging av institusjoner og organisasjoner i fattige land, samt behovet for kamp mot nedbygging av slike i rikere land. Landsforeninga fortsetter samarbeidet med nicaraguansk fagbevegelse i offentlig sektor. Alle uttalelsene kan leses i sin helhet på VALG: Valgene gikk av stabelen ved akklamasjon, her er det Leif Kjetil Tviberg som gjenvelges. Foto: Anders Hauge-Eltvik 8 sentralposten sentralposten 9

6 lønnsoppgjøret Umulig motpart, bra profil til slutt TARIFF: NTL-leder John Leirvaag er oppgitt over en motpart som ikke var villig til å gå inn i en reell dialog om krav og tilbud, men er fornøyd med at meklingsresultatet tross dette har gitt en av oppgjørets beste lavtlønns- og kvinneprofiler. Tekst og foto: Trond Arild Ydersbond - Det så lenge ut til å gå mot streik i staten, igjen. Kan du gi oss litt innblikk i hvorfor dere kom noenlunde i mål likevel? Det er en helhetsvurdering på om man kan forsvare å gå til streik eller om man mener at man har fått ut nok til ikke å gjøre det. Når vi skulle gjøre denne vurderingen, var det avgjørende at vi hadde fått størstedelen av tilleggene som generelle tillegg på lønnstabellen, og at disse tilleggene traff våre medlemmer godt, og hadde en kvinneprofil. Vi hadde også fått enkelte justeringer av lønnsrammer og spenn, og slått tilbake alle angrep på hovedtariffavtalen og de vilkårene vi har avtalt der. - Hva er du mest fornøyd med i oppgjøret? Det var nok at det generelle tillegget på lønnstabellen har en god likelønnsprofil, utgjør hoveddelen av lønnstilleggene for 2014 og er stor nok til å sikre alle medlemmenes kjøpekraft. - Og hva er du mest oppgitt over? Jeg er mest oppgitt over at vi møter en arbeidsgiverpart det ikke er mulig å få til en reell dialog med, hverken i forhandlinger eller i mekling. - Hva ser du som det viktigste som det ikke var mulig å løse denne gangen? Det må være to ting; en avsetning til et justeringsoppgjør som kunne bidratt til at vi fikk justering lønnsplasseringen for en del stillinger og stillingsgrupper, og en bedre profil på lønnstabellen. Diplomatisk NTL-leder: - Det er ikke tvil om at vi har en regjering og en arbeidsgivermotpart som klart ønsker en annen retning enn oss på mange felter, sier John Leirvaag. - Kort om samhold og splid på arbeidstakersida? Jeg opplever at forhandlingssamarbeidet med Unio og YS er godt. Vi har felles forståelse av hva som er utfordringene, og er villige til å samarbeide til felles nytte. Akademikerne er på en helt annen planet, og virker som om det er enig med arbeidsgiversiden i veldig mange saker, blant annet ønsker de å fjerne lønnsrammer, lønnsspenn og lønnstabellen i staten. Systemet deres med å overlate all uenighet om hvilke lønnstillegg som skal gis til en tredjepart er også helt ubegripelig for meg. Hva er da hensikten med å være organisert? - Hvorfor måtte nesten alle spørsmålene gå til mekling? Fordi vi møtte en arbeidsgiver som ikke var villig til å gå inn i reell dialog om krav og tilbud. - Hvor mener du (dere) totalramma burde ligget, og hvorfor? Det er alltid vanskelig å si, fordi lønnsutviklingen (ramma) de avtaler i konkurranseutsatte næringer (dvs. det såkalte frontfaget) alltid er anslag på hva den totale lønnsutviklingen kommer til å bli etter at man har gjennomført de lokale bedriftsvise forhandlingene til høsten. Det samme gjelder også statsoppgjøret, selv om vi i staten bruker mer av pengene i sentrale forhandlinger, og feilmarginen for anslaget om hvor stor lønnsutviklingen kommer til å bli er mindre i staten. Vi har i årets oppgjør derfor fått inn en klausul om at vi skal se hvordan lønnsutviklingen i staten faktisk ble i forhold til frontfaget når lønnsstatistikken for 2014 foreligger, det vil si i februar Dette skal man ta hensyn til i lønnsoppgjøret Dermed kan vi sammenligne lønnsutviklingen basert på faktainformasjon. - Er vi framover i praksis dømt til å drive nesten utelukkende forsvarskamp, slik som i år? Vi er nødt til å evaluere det som har skjedd for å se om vi kan manøvrere oss inn i en mer offensiv rolle fremover, men det er ikke tvil om at vi har en regjering og en arbeidsgivermotpart som klart ønsker en annen retning enn oss på mange felter. Dette gjelder både hvordan lønnstilleggene skal fordeles mellom ulike arbeidstakere i staten, men også på hvordan arbeidsbetingelsene skal være, for eksempel når det gjelder arbeidstid. - Noen råd for de lokale forhandlingene? Vi har flinke og godt skolerte tillitsvalgte. Dette er et godt utgangspunkt. Vår oppgave er å fjerne lønnsforskjeller som skyldes kjønn, etnisk bakgrunn eller tradisjoner. Det er viktig å ha en god dialog med medlemmene om hva dette innebærer på hvert enkelt forhandlingssted, og at man jobber systematisk med forberedelser og prioritering og forankring av kravene. Sjekk også ut veilederen for lokale lønnsforhandlinger som ligger på forbundets nettsider. Denne ble oppdatert etter fjorårets oppgjør og vil bli oppdatert også i år. Fire myter om tariffoppgjør 1. Når den totale ramma er 3.3 %, betyr det at lønna mi øker med omtrent det. Helt feil - i verste fall får du ingen lønnsøkning i det hele tatt, og det som settes av til lokale forhandlinger, ca 1/3 denne gangen, vil svært ofte ende opp hos et fåtall, gjerne de som sjefene liker eller det er rift om. Et viktig mål for NTL er at alle skal beholde, og helst øke, kjøpekraften, men det bryr ikke arbeidsgiversida seg mer om enn det passer den. 2. Arbeidstakerorganisasjonene står sammen mot motparten under forhandlingene. Dessverre helt feil i statsoppgjøret. Det er store forskjeller, særlig i hvor mye det legges vekt på fellesskap og solidaritet. Akademikerne vil ha alt i lokale oppgjør, det garanterer i praksis mer trynetillegg og større forskjeller. NTL vil i utgangspunktet ha minst mulig i lokale oppgjør, for der er det makta som rår, og det er vanskelig å få gjennomslag for å løfte dem som ikke må løftes. Men for å få til et felles opplegg med YS og UNIO, må en jenke seg. 3. Stor avsatt pott til lokale forhandlinger er nødvendig for at lønna kan følge utvikling i oppgaver, kompetanse etc. I prinsippet feil, for arbeidsgiverne kan og må budsjettere med lønnsendringer uavhengig av hvordan det går i de sentrale oppgjørene. Derfor fins det faktisk eksempler på at potten som er satt av til lokale oppgjør deles på alle. Dyktige økonomistyrere ordner nødvendig lønnsdifferensiering sjøl uten hjelp fra det sentrale oppgjøret. 4. Partene i lokale pott-forhandlinger er likeverdige, og det er der jeg blir satt pris på. Derfor må potten i disse forhandlingene være stor. Tror du noe sånt, er du enten helt fremmed for lokale forhandlinger, eller du har en himmelsk arbeidsplass. Det vanlige er at maktforholdet er ganske skeivt, og at ledelsen får svært mye mer gjennomslag enn arbeidstakerne. Noe av grunnen til dette, er at vi i LO helst ikke sier nei til greie, begrunna lønnskrav, så når ledelsen fremmer et i og for seg rimelig lønnskrav for en ansatt, skal det endel til for at vi går imot det, sjøl om det fører til mer skeivhet i forhold til vår medlemsmasse. Og når ledelsen ikke har tilsvarende disiplinerende prinsipper, blir det som det blir. Derfor er dårlig uttelling i lokale forhandlinger mer et uttrykk for at ledelsen plasserer mange foran deg i køen, enn at du ikke settes pris på. I de såkalte forhandlingene er det litt annerledes og mer objektivt, men det krever jo at du har endra ansvar/kompetanse etc. Akademikerne lønnsdannelse et individuelt prosjekt Akademikerne ønsker at mest mulig, gjerne alt, av fordelingen av påslag skjer lokalt. De har vært villige til å streike for dette, noe som en del andre fagorganiserte rister oppgitt på hodet over. Hvorfor? Jo, det er ikke streikerett i lokale forhandlinger, så hvis en streiker for at alle tillegg skal skje der, streiker en for å fjerne streikeretten i mange vesentlige spørsmål! Jo mer lønnsdannelsen avgjøres individuelt, desto mer makt får arbeidsgiversida. Det er bare de ansatte som det er stor rift om, og som kan og vil markedsføre seg og bruke pressmidler, som klart kan tjene på dette. Og etter hvert som det blir overskudd på stadig flere kategorier høyt utdanna arbeidskraft, mister de individuelle pressmidlene stadig mer av sin kraft. Derfor er det ikke så rart at arbeidsgiversida i staten i årevis mer eller mindre konsekvent har stått på Akademikerne sin side i spørsmålet om lokal lønnsdannelse. Og med blåblå tankegang på toppen, er arbeidsgiveren nå en helt pålitelig partner for «individualistene». Som sikkert synes at solidaritet i prinsippet er bra, det må bare ikke koste dem et lønnstrinn eller fem når det fins en pott der det er noe å hente. Frontfaget I år ble ikke minst oppgjøret i offentlig sektor styrt av ramma gitt av det såkalte frontfaget, på 3.3 % tillegg. Hva er dette for noe, og hvorfor ble det fulgt så slavisk? For å hindre at lønnsutviklinga på enkelte områder tar sine helt egne veier, gjøres det mye regning på totalrammer, ulik lønnsutvikling, konkurransesituasjoner etc i forkant av lønnsoppgjørene. Så begynner en hele tariffoppgjøret med konkurranseutsatt industri/næringer. Tanken er at den lønnsveksten som dette området tåler, bør resten også kunne tåle, og de fagene som forhandler først, blir kalt frontfag. Meklingsresultatet på 3.3 % i denne sektoren forelå i begynnelsen av april, og det ga startsignal for de andre. I det ganske så disiplinerte norske systemet gir frontfaget sterke føringer for rammene på andre tariffområder. Arbeidstakerne må ha gode grunner for å kreve mye mer, og arbeidsgiverne gode grunner for å tilby mye mindre. Arbeidsgiverne vil ofte holde igjen med henvisning til frontfaget. Men når det for eksempel har vært bonus- og/eller utbyttefest, slik det dels har vært i finansnæringen, er det vanskeligere å holde igjen. Der ble det generelle tillegget på bare 1.5 %, men ut fra hvor fornøyde forhandlerne fra YS var, er den totale ramma trolig betydelig over frontfagets 3.3 % Arbeidstakerne i offentlig sektor forsøkte å få ut mer enn 3.3 %, men de hadde kanskje for svakt belegg, blant annet brukbare oppgjør forrige gang og endel lønnsglidning, til å få med seg riksmekleren på dette. Ingen kunne si at dette var noe dårlig påslag heller, den internasjonale situasjonen tatt i betraktning. Et grunnleggende problem med frontfagmodellen, er at sektoren består av ulike yrkesgrupper, med til dels betydelige forskjeller i lønnsutviklingen. Flertallet av NTL-medlemmene er det for eksempel naturlig å sammenlikne med funksjonærene i konkurranseutsatte næringer, som ofte har mer påslag enn snittet for frontfaget. 10 sentralposten sentralposten 11

7 hummer & kanari Redaktøren skyter fra hofta Streik, sex og klassisk gresk komedie (NB ikke for sarte sjeler!) Internett gir deg ikke flere venner Dunbartallet 150 Hvor mange mennesker kan du ha en meningsfylt sosialt forhold til? Den engelske psykologen Robin Dunbar (University of Oxford) ønsket å finne ut. Hans første studie tok for seg engelskmenns julekortvaner. Argumentet var at du sender julekort til mennesker du bryr deg om og som du faktisk kjenner adressen til (dette var på begynnelsen av 2000-tallet, før Facebook). Dessuten måtte du investere i forholdet gjennom å velge et pent foto eller kort, skrive noe hyggelig, sette på frimerke og poste det. Det viste seg at summen av mottakere for hvert sett av julekort var i gjennomsnitt 153,5. Det betyr ikke at engelskmenn i snitt sender ut mer enn 150 julekort hver, noen sender ingen kort og andre sender til slakteren, tippekommissæren og folk de møtte på ferie for tre år siden, men at summen av alle menneskene i alle husholdningene du sender kort til er ca 150. Ett hundre og femti er et tall som dukker hyppig opp når man forsker på menneskers sosiale nettverk. Antropologer som studerer jordens siste jeger-sanker samfunn har funnet ut at hver klan gjerne ligger på 150 medlemmer. Gjennom hele den vestlige militærhistorien har den minste selvstendige militære enheten, kompaniet, talt omlag 150 soldater. Religionsforskere har lagt merke til at en sekt som hutterittene (en anabaptistsekt a la amish og mennonittene) alltid splittet seg når de vokste seg større enn 150 medlemmer. Det samme kan 12 observeres i næringslivet der ikke-hierarkiske selskap har en tendens til å danne en filial når antallet ansatte overstiger 150, påstår forskeren. Produktivitetsstudier bekrefter også dette tallet. Robin Dunbar mener å ha vist at dette er en kognitiv begrensning hos menneskene. Hos andre primater ser det ut til å henge sammen med størrelsen på hjernen. Det er som med et fullt glass med vann, heller du oppi en dråpe til må en annen dråpe ut. Det er et nullsumspill. Silicon Valley har trykket funnet til sitt bryst flere nye nettverksløsninger tar utgangspunkt i dunbartallet når de designer nettverk som skal være likest mulig virkelige (organiske) nettverk. Dette har ført til en debatt om hvorvidt datateknologi kan utvide menneskets kapasitet. Om, for eksempel, Facebook kan hjelpe deg å beholde det nære forholdet til dine gamle venner samtidig som du legger til stadig flere nye som krever oppfølging og slik utvide din sosiale sirkel til betraktelig mer enn 150 (Dunbar mener tallet kan variere og at noen kan nå så høyt som 230). Foreløpig er det vedtatte svaret «nei». Tall fra Facebook viser faktisk at modusverdien for antall venner, det vil si det vanligste antallet, ligger mellom 120 og 130. Dunbar kommenterer selv på TED Talks at dette er som forventet, da vi må legge inn en buffer for bestemødre, babyer og andre som ikke er på facebook. «Forhold» er svært vanskelig å definere, men vi vet at det har forbindelse til tiden du investerer. Nære forhold = mye tid investert, det koster å opprettholde forhold. Psykologene mener forhold er som ringer i vannet: i den innerste, tydeligste ringen er det ca fem personer, så er det en ring som inneholder 15, en ring som inneholder 50 og en på 150. Faktisk er det også slik at nære, romantiske forhold er så kostnadskrevende at de senker størrelsen på den indre sirkelen til fire! på Nasjonalbiblioteket Streik er sexy. Streik har alltid vært sexy. Streik får oppmerksomhet. Streik er oppbrudd. Streik koster. I overgangen fra 60 til 70-tall var en standardfrase blant amerikanske fredselskende hippier «What if there was a war and no one showed up?» Dessverre har det aldri vært mangel på menn som vil slåss. I stedet kan vi gå til en av våre eldste klassikere etter en annen fredsskapende streik: Lysistrata handler om hvordan Athens kvinner bruker sexstreik som virkemiddel for å få slutt på Peloponneskrigen. Det er en av Aristofanes' mest kjente komedier og ble uroppført i 411 før Kristus. Det er verd å merke seg at krigen ennå skulle vare i sju år, inntil Athen overga seg til Sparta i 404. Bakgrunnen er en tyve år lang konflikt om herredømmet på Peloponnes. Mannfolka bruker ressurser på status (hvilken polis/bystat som skal være den førende) og konsekvensen er at samfunnet mister ressurser. Det blir pengemangel og mannfolkmangel. Kvinnfolka går lei og får ideen om at sammen er de sterke. De er kanskje en «svak» part, men de har noe mennene vil ha. Kvinnene både fra Sparta og fra Athen går sammen og organiserer sexnekt inntil mennene tar til vettet og avslutter krigen. Sitatene er fra fjerde scene i Ragnar Olsens oversettelse, laget til Hålogaland teaters oppsetning fra LYSISTRATA Jo, her e planen: Vi går hjem og staile oss som fristerinne i en flortynn neglisje, førr øvrig naken, parfymert og nybarbert; sånn skal vi møte mannfolkan, med slørat blikk. Men når dem sikle etter oss med steinhård pikk, da si vi: «Nei takk du, her kommer ingen te før mannfolkan har tadd te vett og slutta fre. Da skal du se at fredsprosessen får et løft! Ka dokker trur om det? Akkurat som i våre streiker krever det organisatorisk talent, det er nemlig ikke lett å bli enige om virkemiddelet. Dessuten skal disiplinen håndheves. Alle medlemmene er ikke like sterke i troen, for streiken går jo også ut over de som organiserer den. I Lysistrata er det slik at også kvinnene savner det seksuelle samkvemet. Her ser vi hvordan streikegeneralen håndterer en potensiell streikebryter: I enden av en korridor i Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana har de ansatte fått et nydelig verk av kuns tneren Dolk å glede seg over. sen t r a lpos t en Lysistrata: Kor skal du? Æ gikk fra ullvask som kan råtne opp, den e så våt. Lysistrata: En ullvask? Har du hørt sånn tull! Det som e vått hos dæ e slettes ikkje ull. Æ trur det e andre ting som står på. Du blir her. Første desertør: Æ må! Æ skal bli snar, æ kommer fort. Æ svær! Æ skal jo bare legge ut en vask med ull te tørk på senga. I stykket ender alt godt, med klassisk «Make love, not war». Etter å ha sett litt på medlemsammensetningen i NTL fikk jeg en strøtanke om at samme taktikk kanskje kunne virke også ved årets oppgjør. For, er det ikke slik, at vi har en medlemsmasse med klar overvekt av kvinner? Og er det ikke slik at kvinner i det offentlige ofte er gift med menn i det offentlige? Og at mannen ofte har høyere lønn og ansvar enn sin kone, at mannen oftere er leder og derved motpart i lønnsoppgjøret? Alt dette er ting vi i NTL ønsker å gjøre noe med, for resten. Men så var det noen som satte meg på plass: Hvis sammenlikningen min skulle fungere måtte kvinnene enten være sexarbeidere, eller så avslørte jeg et svært gammeldags syn på ekteskapet. Og så var det noen som klaget på språket i sitatene. Men, søren heller! Dette er jo kunst og tilhører en klassisk dannelse! Medlemmene våre tåler vel litt grovkornet satire? Dessuten er jeg (en slags) nordlending, så da er vel dette en naturlig tone. Streik kan være fryktelig irriterende og har ofte ubehagelige konsekvenser også for de som streiker. Dette viser at streik faktisk er et sterkt virkemiddel og at arbeidstakerne virkelig har makt. Jeg skjønner ikke at en fagforening skulle være villig til å gi bort denne makten til en nemnd uansett hvor kloke de hodene måtte være. For meg høres det enten ut som et akutt tilfelle av dårlig selvtillit, eller en overdrevet stor tro på autoriteter. Jeg foretrekker å tilhøre et system der vi har frihet til å velge våre egne forhandlingsposisjoner og virkemidler på en demokratisk måte frihet til å gjøre våre egne feil, om man vil. PS - kvinnene i stykket la ikke alle eggene i samme kurv. De beslagla også krigskassen på Akropolis. Sex OG hjerne vinner kampen. Første desertør: Æ må hjem sen t r a lpos t en 13

8 debatt Har du noe på hjertet eller har andre innspill? Send e-post til Klima- og miljøpolitisk uttalelse Apokalypsens fem regelryttere Klimaendringene stiller store krav til omstilling av samfunnet. Forbruks- og produksjonsmønstrene må legges om av hensyn til miljøog klimautfordringene vi står overfor. Vi må etablere et grønt skifte fra en økonomi som er basert på stadig høyere forbruk basert på ikke-fornybare naturressurser til en økonomi som er miljømessig bærekraftig og der vi løser de viktigste oppgavene i fellesskap. Arbeiderbevegelsen har stått i spissen for å drive fram en rekke viktige samfunnsendringer, og vi må også stille oss i spissen for det grønne skiftet som er nødvendig for å omstille oss mot et nullutslippssamfunn. Dette må vi gjøre både ut fra egeninteresse og i solidaritet med framtidige generasjoner. Ansattes engasjement og deltakelse krever at vi får være med i prosessene som skal foregå, at de ansatte får brukt sin kompetanse, og at vi fortsetter å ha trygghet for opparbeidede rettigheter. Vi vet at et fungerende partsforhold er en forutsetning for et grønnere samfunn og en bærekraftig utvikling. En av styrkene ved den norske modellen er at den bidrar til høy omstillingsevne og forutsigbarhet. Norge er en stor produsent av kull, olje og gass, og har bygget mye av vår velstand på eksport av disse produktene. Vi har derfor et særlig ansvar for å gjennomføre utslippsreduksjoner og andre miljøtiltak innenlands. Vi må stadig bidra til å finansiere miljø- og klimatiltak bl.a. i fattige land. Den norske staten er gjennom Statens Pensjonsfond Utland en stor internasjonal investor. Fondet må i sterkere grad investere i infrastruktur og næringsliv basert på lavutslippsteknologi. Samtidig må fondets investeringer i fossilindustri stoppes. Fondet må umiddelbart trekke ut sine investeringer i oljesand, oljeskifer og kull. En dreining av investeringene bort fra fossile energikilder vil også bidra til å gjøre norsk økonomi mindre sårbar. Skal verdenssamfunnet nå målet om begrensning av den globale oppvarmingen må store deler av olje- og kullressursene bli liggende uutnyttet. Norge må ta sin del av ansvaret for dette ved å redusere utvinningstempoet av fossile ressurser og ikke åpne sårbare områder for leting. Dette er viktig også av nasjonaløkonomiske og næringspolitiske grunner. De høye petroleumsinvesteringene bidrar til en usunn todeling av norsk økonomi. Den nødvendige omstillingen gir også muligheter til å skape nye arbeidsplasser. I tillegg til en kraftig omstilling her hjemme, må vi være pådrivere for tilsvarende omlegginger i andre industrialiserte land og slik bidra til fremdrift i det internasjonale klimaarbeidet. For å unngå arbeidsløshet og for å sikre at effekten blir maksimal, må en nedtrapping av oljevirksomheten gå parallelt med en omlegging der Norge ikke bare blir karbonnøytralt, men ender som en storleverandør av fornybare energikilder som blant annet vannkraft, vindkraft, solenergi, bioenergi og nye havbaserte energiformer. Dette er næringer som av natur ligger i distriktene, og kan bidra til en mer balansert regional utvikling. Det er behov for teknologiutvikling for å legge til rette for nye energiformer og renseteknologi. Eksempler på dette kan være neste generasjons biodrivstoff, bølgekraft, tidevannskraft og CO2-rensning. Mange nullutslippsteknologier eksisterer i dag, men de må i større grad tas i bruk, prioriteres og satses på. Det store totalpotensialet av fornybar energi gjør at det er rom for en omfattende utbygging uten at det går på tvers av naturvern og hensynet til biologisk mangfold. Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. Det er viktig at vi bygger ut fornybarenergi samtidig som vi fokuserer på energiøkonomisering. I denne sammenhengen er både mer energieffektive industriprosesser og omlegging til en mer energieffektiv bygningsmasse sentralt. I valget mellom rehabilitering og nybygg må livsløpskostnaden for bygget vurderes, inkludert energiforbruk knyttet til bygningsmaterialer. Målene om passivhusnivå fra 2015, nær nullenergibygg fra 2020 og tilrettelegging for plusshus må ligge fast. Staten må satse og sikre den miljøvennlige industrien mulighet for å vokse. Omfanget og behovet er så stort at bare fellesskapet og staten kan stå for de langsiktige investeringene og gi en forutsigbarhet som markedskreftene aldri kan levere alene. Slik ble jernbanen og oljeindustrien i sin tid bygd, og slik må vi legge om til fornybar energi og oppgradere jernbanen og annen kollektivtrafikk nå. Det er vesentlig billigere for samfunnet å investere i de Foto: yayimages.com nødvendige omstillingene enn å håndtere skadevirkningene av klimaendringene. Statlig finansiering må sikre utbygging og vedlikehold av infrastruktur slik at det økte persontransportbehovet dekkes med kollektivtrafikk. Det er særlig viktig at det investeres mye nok og fort nok der klimagevinsten er størst, det vil si i de største byene og deres omegnsområder samt på intercity-strekninger. Finansieringen må også benyttes til å holde billettprisene nede. Miljøvennlig og energieffektiv transport prioriteres både for personer og gods, dette medfører bl.a. overføring av transport fra vei til sjø og bane. Det må bygges høyhastighetsbane både innen Norge og til kontinentet, der strekningen Oslo København via Gøteborg bør prioriteres. Jernbanestrekninger som fortsatt er basert på dieseldrift må elektrifiseres. I tillegg må det også arbeides for at bilparken legges om til klimabiler som el-, bio- og hydrogenbiler, og at skipsfarten går over til mer miljøvennlig drivstoff. Offentlige virksomheter har ansvar for å gjennomføre omstillinger med sikte på lavere utslipp av klimagasser. Viktige tiltak er lavere energiforbruk, reduksjon av reiser generelt og flyreiser spesielt og tilrettelegging for at de tilsatte bruker kollektivtrafikk, sykkel eller beina til og fra jobb. Miljøsertifisering av offentlige virksomheter kan være et godt virkemiddel, forutsatt at prosessen forankres godt gjennom medvirkning fra de tillitsvalgte. Staten må som eier stille strenge krav til statlige eiendomsselskaper, blant annet Statsbygg SF og Entra eiendom, om å velge klima- og miljøvennlige løsninger. Staten må også stille strenge krav som leietaker, både til statlige og private utleiere. I statlige innkjøp må kvalitet og miljøvennlighet i hele livsløpet vektlegges sterkere enn pris. NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte mars 2014 Vedtatt klima- og miljøpolitisk uttalelse Andre regelrytter saksbehandler: Kjennes godt når vi finner vår prestasjonsrytme La oss vise vår gjennomføringsevne, Bestiller- utførermodellen gjør det hele etisk siden mitt behov er skilt fra din tjeneste Av Bjørnar Olsen Refreng: Wooo-ooo-woooo-oooo-wooo-ooo COITUS CORRUPTUS Apokalypsens fem regelryttere rider igjen Intro: Ut av skjemaveldets mørke kaos kom de ridende Fryktsomt kjent som. Apokalypsens fem regelryttere Første regelrytter kartlegger: Etter fire handlingsrom og cola Er jeg klar for horisontal samhandling på bakrommet Og som jeg skriver i NOUen: «Gjenta etter meg om ferdighet, sexliv og byråkrati» La meg utforske din bunnlinje før jeg benchmarker deg Tredje regelrytter effektiviserer: La meg kvalitetsstyre deg mot din måloppnåelse Gi deg litt omdømmebygging og formativ vurdering Samhandlingskompetansen kjennes på topp; utførerkompetansen ditto! Kjenn min stordriftsfordel implementeres i deg Fjerde regelrytter utforsker: Vis meg dine aldersadekvate ferdigheter Mens du lar meg fylle ditt kunnskapshull Vår læringsaktivitet viser synergieffekt Ingen passive ytelser, kun gjennomføringsevne Femte regelrytter evaluerer Hvordan var min ambulante brukerstyrte tilnærming? Tenkte meg det ja; for best practice det er meg Ingen uønskede samhandlingshendelser Kun kunnskapsbasert avhending av mitt potensial 14 sentralposten sentralposten 15

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 8 Uttalelser

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 8 Uttalelser NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 8 Uttalelser Sentralforvaltningen Forslag 1: Uttalelse om forvaltningspolitikk NTL Sentralforvaltningen mener at viktige samfunnsoppgaver

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Handlingsplan 2014-2016 Vedtatt på NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014

Handlingsplan 2014-2016 Vedtatt på NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Handlingsplan 2014-2016 Vedtatt på NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sentralforvaltningen Innledning NTL Sentralforvaltningen arbeider etter NTLs Prinsipp- og handlingsprogram

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 28. januar 2014, Oslo Til ledere og kasserere i NTLs organisasjonsledd Tid og sted Landsmøtet avholdes i Oslo i uke 45, i tiden 3. 7. november 2014

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

September 2012. Forankring fryder. Bjørn Halvorsen

September 2012. Forankring fryder. Bjørn Halvorsen September 2012 Forankring fryder Bjørn Halvorsen l 900 000 LO medlemmer NTL avdelinger NTL landsforeninger NTL (forbundet) LO Stat LO I desember i fjor publiserte FAFO en studie som dokumenterte at det

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016 Debattnotat Hovedtariffoppgjøret 2016 KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Forord Gjeldende hovedtariffavtale (HTA) på KA-området utløper 30.04.2016. Det vil si at våren 2016 er det som

Detaljer

Hovedtariffavtalen i Staten

Hovedtariffavtalen i Staten Hovedtariffavtalen i Staten Grunnkurs for tillitsvalgte Gabels Hus 9.- 10. september 2015 advokat/ sektoransvarlig stat Anette Bjørlin Basma 1 Hva er Hovedtariffavtalen (HTA)? Regulerer lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Opplæring og skolering

Opplæring og skolering Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Til: INNHOLD: HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Meklingsresultat Sentrale justeringer Lokale forhandlinger Kjøreplan og føringer Kravskjema

Til: INNHOLD: HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Meklingsresultat Sentrale justeringer Lokale forhandlinger Kjøreplan og føringer Kravskjema Til: INNHOLD: HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Meklingsresultat Sentrale justeringer Lokale forhandlinger Kjøreplan og føringer Kravskjema Adresser NTL-kontoret: Høgskoleringen 6B, 7491 TRONDHEIM Telefon: 73

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Handlingsplan 2014-2016

Handlingsplan 2014-2016 NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 5 Handlingsplan 2014-2016 Sentralforvaltningen Innkomne forslag til handlingsplan Vi har mottatt tre innkomne forslag til NTL Sentralforvaltningens

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel:

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 12/1290-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

ÅRSMELDING 2013, FIVH TØNSBERG OG OMEGN

ÅRSMELDING 2013, FIVH TØNSBERG OG OMEGN - Tønsberg og omegn 1 ÅRSMELDING 2013, FIVH TØNSBERG OG OMEGN STYRETS SAMMENSETNING Styret har bestått av: styreleder Kristin M. Ringstad, nestleder Kenneth M Lydersen og økonomiansvarlig Hege Tanding

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2015/250 Klassering: 512 Saksbehandler: Karsten Saugestad DEBATTHEFTET 2015 - UTTALELSE FRA STEINKJER KOMMUNE Trykte vedlegg:

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger TEMASKRIV Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Sist oppdatert januar 2011 For de fleste av NITOs medlemmer avtales lønnen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt ved ansettelse. Den

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Hvordan påvirke lønnsutviklingen?

Hvordan påvirke lønnsutviklingen? kunnskap gir vekst Hvordan påvirke lønnsutviklingen? FAPs seminar15. 16. mars 2012 v/frank O. Anthun Forskerforbundets lønnsstrategi Lønnsgapet skal fjernes. Lønnsutviklingen innen vår sektor skal være

Detaljer

GRATIS NTL KURS MED SØKNADSFRIST I OKTOBER 2015 På Sørmarka studie- og konferansesenter www.sormarka.no

GRATIS NTL KURS MED SØKNADSFRIST I OKTOBER 2015 På Sørmarka studie- og konferansesenter www.sormarka.no GRATIS NTL KURS MED SØKNADSFRIST I OKTOBER 2015 På Sørmarka studie- og konferansesenter www.sormarka.no 9. 11. november Forhandlingskunnskap (NTL-skolen trinn II) (Kun for medlemmer i staten) Søknadsfrist:

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 Handlingsplan

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Forslag nr. 75: FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Nytt: Vedtektene blir delt inn i del A forbundsvedtekter og del B som blir klubb og avdelingsvedtekter. For å få bedre oversikt

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

10.02.2010 09:58 QuestBack eksport - Overenskomstområdet NTL - Abelia

10.02.2010 09:58 QuestBack eksport - Overenskomstområdet NTL - Abelia Overenskomstområdet NTL - Abelia Publisert fra 28.01.2010 til 29.03.2010 19 respondenter (19 unike) 1. Har dere bedriftens pensjonsordning i særavtalen? 15 Pensjon 1 Ja 78,9 % 15 2 Nei 10,5 % 2 3 Vet ikke

Detaljer

Hovedavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hovedavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Hovedavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Innhold i denne presentasjonen 1: Internasjonal forankring i partforholdet 2: Hva er en hovedavtale? 3:

Detaljer

Lønns- og forhandlingssystemet i staten

Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 nr. 2 trådte i kraft 5. september 1958. Loven innførte tariffavtalesystemet i statlig sektor. Lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

Gründertrening. ofte stilte spørsmål

Gründertrening. ofte stilte spørsmål Gründertrening ofte stilte spørsmål SPØRSMÅL OG SVAR OM HVEM GRÜNDER- TRENING PASSER FOR Kan jeg være med selv om jeg ikke er klar til å starte bedriften ennå? JA! Du kan være med hvis du VIL STARTE din

Detaljer

Sak 10-14 211 ERGOTERAPEUTENE 2020. Sikre at forbundet er optimalt organisert, ut fra formål og rammebetingelser. Ansvarlig: Generalsekretær

Sak 10-14 211 ERGOTERAPEUTENE 2020. Sikre at forbundet er optimalt organisert, ut fra formål og rammebetingelser. Ansvarlig: Generalsekretær Sak 10-14 211 ERGOTERAPEUTENE 2020 Sikre at forbundet er optimalt organisert, ut fra formål og rammebetingelser. Ansvarlig: Generalsekretær Side 1 Bakgrunn for saken I handlingsplanen for 2013 heter det

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Retningslinjer for Negotia Ung. Versjon 1.4 Sist endret av Ung-styret, 15.09.2012

Retningslinjer for Negotia Ung. Versjon 1.4 Sist endret av Ung-styret, 15.09.2012 Retningslinjer for Negotia Ung Versjon 1.4 Sist endret av Ung-styret, 15.09.2012 Innhold Om Negotia Ung... 2 Styremøter... 3 Fast agenda på styremøte... 3 Roller i styret... 3 Leder... 3 Nestleder... 4

Detaljer

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Saksnummer: 11/604 Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Hele uttalelsen, datert 23.09.2011 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er ansatt i et offentlig etat X. A er

Detaljer

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen En brosjyre for enkeltmedlemmer Lønnsforhandlinger med sjefen 2 Lønnsforhandlinger med sjefen Denne brosjyren er for enkeltmedlemmer som forhandler lønn på egenhånd. Som enkeltmedlem har man ikke den fordelen

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Arkitektkonkurranse Bodø Rådhus. Opplegg for gjennomføring. Etablering av jury.

Arkitektkonkurranse Bodø Rådhus. Opplegg for gjennomføring. Etablering av jury. Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.02.2013 11037/2013 2012/6849 614 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/18 Komite for plan, næring og miljø 07.03.2013 13/32 Bystyret 21.03.2013 Arkitektkonkurranse

Detaljer

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013 NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap - Sentralforvaltningen Til denne saka ligg desse dokumenta føre: Årsregnskap for (resultatregnskap, balanse og noter) Revisjonsberetning

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Ungdommens dokument 2014-2015

Ungdommens dokument 2014-2015 2014-2015 Dokumentet består av handlingsplan for 2014-2015, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder og en oversikt over utvalgets medlemmer. Ungdomskonferansen

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde

STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde STREIKEBROSJYRE Rettigheter og plikter i en streikesituasjon Statlig tariffområde Rettigheter og plikter i en streikesituasjon Statlig tariffområde Hva er en streik: Streik er arbeidsnedleggelse, og innebærer

Detaljer

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no Agenda - innhold 1. Om Senter for seniorpolitikk 2. Hvorfor seniorpolitikk? 3. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i arbeidslivet? 2 Agenda - innhold 1. Om Senter

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Parats tariffundersøkelse Gjennomført i perioden 28. september 16.

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

NOTAT. NJs tillitsvalgte i Mentor Media har søkt om at klubbene i konsert skal få konsernlagsstatus, jfr. NJs vedtekter 33 4. Søknaden følger vedlagt.

NOTAT. NJs tillitsvalgte i Mentor Media har søkt om at klubbene i konsert skal få konsernlagsstatus, jfr. NJs vedtekter 33 4. Søknaden følger vedlagt. NOTAT Til: NJs landsstyre Fra: Trond Idås Dato: 15.05.2015 Saksnummer: 15-393 Søknad om konsernlagsstatus for NJ i Mentor Media NJs tillitsvalgte i Mentor Media har søkt om at klubbene i konsert skal få

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Samfunnsviterne Trøndelag fylkesavdeling. Årsmøte 2013. Årsmøtedokumenter

Samfunnsviterne Trøndelag fylkesavdeling. Årsmøte 2013. Årsmøtedokumenter Trøndelag fylkesavdeling Årsmøte 2013 Årsmøtedokumenter Medlemstallet i Trøndelag har fra januar 2005 til april 2013 økt fra 348 til 759. Dette er en økning på 411 medlemmer Årsmøte Trøndelag fylkesavdeling

Detaljer

MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III

MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III Bakgrunn for Holden III Lønnsoppgjørene og de påfølgende streikene i 2012 Partssammensatt gruppe med representanter fra alle hovedorganisasjonene og

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalet. Dato: 19.01.2016 kl. 8:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 15/01276 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalet. Dato: 19.01.2016 kl. 8:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 15/01276 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Dato: 19.01.2016 kl. 8:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 15/01276 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast til Ann Elisabeth Nes (31 40 99 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). Vara møter

Detaljer

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne?

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Anne Solheim (hovedstyret) Irene Brønlund Opseth (hovedstyret) Torun Høgvold Enstad (sekr.) Arbeidsgruppe fra hovedstyret

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

Protokoll. NTL Sentralforvaltningen. Representantskapsmøte. 19.-20. mars 2014

Protokoll. NTL Sentralforvaltningen. Representantskapsmøte. 19.-20. mars 2014 Protokoll NTL Sentralforvaltningen Representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sørmarka kurs- og konferansesenter 1 Sak 1 Åpning og konstituering Leder Bjørn Halvorsen åpnet møtet. Innkalling Bjørn Halvorsen

Detaljer

DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret!

DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret! Handel og Kontor i Norge Svarsending 1030 0090 Oslo DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret! Tid for fellesskap og rettferdighet! Nå er det igjen klart for tariffoppgjør mellom

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer