Kan metoden veiledet lesing øke leseferdighetene til. opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg. en elev i uttrykksmiddelgruppen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan metoden veiledet lesing øke leseferdighetene til. opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg. en elev i uttrykksmiddelgruppen?"

Transkript

1 qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Kan metoden veiledet lesing øke leseferdighetene til opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg en elev i uttrykksmiddelgruppen? hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxc Prosjektoppgave av Marianne R. Johnsen og vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ingrid H. Alfsen wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Alternativ og supplerende kommunikasjon opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg Høgskolen i Vestfold hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxc vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmrtyuiopasdfghjklzxcvbn mqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas

2 1. Innledning Bakgrunn for valg av oppgave Presentasjon av problemstilling Begrepsavklaring Teori Alternativ og supplerende kommunikasjon Lese- og skrivevansker ASK Lese- og skriveutviklings modell Skriftspråklig utvikling Avokodingsstrategier Språkutvikling og lesing Veiledet lesing Presentasjon av eleven Kort om eleven Kommunikasjon Kommunikativ kompetanse Lese- og skriveopplæringen for vår elev Metodevalg Gjennomføring Veiledet lesing Resultat Drøfting Oppsummering Litteratur

3 Forord Vi er to studenter ved Høgskolen i Vestfold som tar studiet Alternativ og supplerende kommunikasjon 2. Vi jobber til daglig med personer som er avhengig av alternativ og supplerende kommunikasjon. 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for valg av oppgave Vårt utgangspunkt for valg av oppgave er at vi til daglig arbeider nært med personer som er avhengig av alternativ og supplerende kommunikasjon. I vår oppgave har vi valgt å ta utgangspunkt i en elev på 6.trinn i en ordinær barn- og ungdomsskole. Eleven har ikke talespråk og benytter kommunikasjonshjelpemiddelet Rolltalk. Eleven har knekt lesekoden men står stille på det fonologiske stadiet. Vi ønsker å prøve ut om metoden veiledet lesing kan bidra til at vår elev får bedre leseferdigheter. 1.2 Presentasjon av problemstilling Kan metoden veiledet lesing øke leseferdighetene til en elev i uttrykksmiddelgruppen? Mål: Bedre leseferdigheter for en ASK bruker i uttrykksmiddelgruppen. 1.3 Begrepsavklaring I begrepet leseferdighet inngår begrepene leseflyt og leseforståelse (Høien, 2007). Leseflyt refererer til hvor mange ord eleven leser korrekt pr. minutt. Samt at teksten leses med god prosodi og korrekt stans ved skilletegn. Leseforståelse refererer til om eleven har forstått hva han har lest, f. eks ved at han får spørsmål etter at teksten er lest som han skal svare på. Bliss er et grafisk system der ord og begreper representeres av logiske tegn i stedet for bokstaver. Ved hjelp av ca. 100 grunnsymboler konstruert ut fra et lite antall enkle, geometriske former, kan brukeren i teorien utvikle et symbolforråd av ubegrenset størrelse. Andre sentrale begreper som inngår i oppgaven vil bli presentert der de naturlig hører hjemme i oppgaven. 3

4 2. Teori 2.1 Alternativ og supplerende kommunikasjon Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er et samlebegrep for tilrettelagt kommunikasjon. At en bruker alternativ kommunikasjon betyr at det brukes en annen måte å kommunisere på ansikt til ansikt, når taleevnen mangler. Dette kan være manuelle, grafiske eller materielle tegn, morse og eller skrift. Vår elev tilhører gruppen som er avhengig av alternativ kommunikasjon, han benytter grafiske tegn og skrift i sin kommunikasjon. Supplerende kommunikasjon er en støtte eller hjelpekommunikasjon. Supplerende kommunikasjon brukes for å fremme og støtte personens tale og for å sikre en alternativ kommunikasjonsform hvis personen ikke utvikler evnen til tale (Martinsen, H., Tetzchner, S., 2002). 2.2 Lese- og skrivevansker ASK Å kunne lese og skrive er grunnleggende ferdigheter for å kunne tilegne seg annen kunnskap. Lesing har også stor verdi i seg selv, som kilde til glede, inspirasjon og rekreasjon. For ASK brukere gir det også muligheten for en selvstendig, ubegrenset kommunikasjon. Lesing og skriving hos ASK brukere: - en menneskerett - en metode for ubegrenset kommunikasjon - gir muligheter for selvstendig læring - verktøy for intellektet - mulighet for fritidsinteresser: lese skjønnlitteratur, surfe på nettet, brev/mail. (fra notater, forelesning med Janna Ferreira, ) Å lære å lese med forståelse er vanskelig for ASK brukere, selv om mange lærer å lese enkeltord og forstår tekst når den blir lest for dem. I følge Karen Erickson kan kun 10 % lese over 2.trinns nivå med forståelse. Janna Ferreiras doktorgradsavhandling viser også at ASK barn med CP-skader har store vansker med å knekke lesekoden. I Martine Smiths bok (Smith, 2005) vises det til flere undersøkelser som støttet dette, bl.a. Rutter (1987) som fant at barn med CP skader hadde store lesevansker og 4

5 Schonell (1956) som fant at barn med fysiske funksjonshemninger hadde større lesevansker enn barn generelt. Flere forhold kan ha en innvirkning på lese- og skriveutviklingen for ASK brukere. Forhold som fysisk, perseptuelt, språklig, kognitivt, hjemme og skolemiljø. Deres fysiske begrensninger gjør at de ikke får utforsket verden slik andre barn gjør. De har heller ikke muligheten til og utforske bøker, bla fra side til side, tegne og lekeskrive. I tillegg går det mye tid til dagligdagse aktiviteter som stell, mat, forflytning og trening. Mange av barna som er avhengig av ASK har i tillegg perseptuelle vansker som syn- og hørselsvansker. Det gjør det selvfølgelig ikke enklere å oppnå gode lese- og skriveferdigheter. Barn med språk- og talevansker kan ha vansker med semantikken, syntaksen og fonologien. Det vil si at de har vansker innen ordforråd, ordkunnskap, begreper, grammatisk oppbygging av ord og språklydsanalyse. I følge (Smith, 2005) er det innenfor området fonologisk arbeidsminne de er spesielt sårbare siden de ikke kan uttale lydene. En del barn med språk og talevansker har også kognitive vansker som gjør det enda vanskeligere for dem å lære å lese og skrive. Studier har vist at 60 % til 70 % av alle barn med CP har kognitive vansker (Smith, 2005). Det er også noen ytre forhold som spiller inn når det gjelder lese- og skrivevansker for disse barna. De har ikke muligheter til å delta i samtaler, leke med og utforske språket på samme måte som jevnaldrende. De har ofte en annen erfaringsbakgrunn enn barn på samme alder. For disse barna går det mye tid til dagligdagse aktiviteter, forflytning, trening, tilpassing av utstyr, tekniske problemer og i en opplæringssituasjon vil det si at disse barna har mindre effektiv undervisning enn andre barn på samme alder. En annen faktor som spiller inn er fravær fra skolen grunnet sykdom/sykehusopphold og intensive fysiske treningsopphold på institusjoner. Dette gir avbrudd i undervisningen som det kan være vanskelig å reparere og i beste fall være tidkrevende. 2.3 Lese- og skriveutviklings modell Det finnes mange ulike modeller for lese- og skriveopplæringen, vi har valgt å bruke Martine Smiths modell siden hennes bok er en del av pensum. Martine Smiths modell for lese- og skriveopplæring, viser de ulike delene som må være med for å utvikle lese- og skriveferdigheter. Top - down tar utgangspunkt i helhetspreget tenkning, der helheten går forut for delene. De enkelte delprosessene er gjensidig avhengig av hverandre, og styrt av leserens aktive søken etter tekstens meningsinnhold. Bottom - up karakteriseres av at de enkelte delprosessene arbeider i en bestemt rekkefølge. Den forutsetter at leseren alltid identifiserer det enkelte skrifttegn. Trekanten har tre hovedområder som påvirker hverandre; Læringsmiljøet, Språk og kommunikasjonsmiljøet og Tekstmiljøet. 5

6 Bottom-Up Lärmiljön Tidigare och nuvarande livs upplevelser Förväntan på glädje och fokus på mening Gemensam kunskap Språk/Kommunikationsmiljön Meningen med språk Meningen med text Språk Högre, analytiska processer Top-Down Textmiljön Bokstavsljud Ord mars anpassat från Pumfrey & Reason (1991) Lägre, syntetiska processer 17 M.Smiths modell for lese og skrive opplæring, oversatt av Janna Ferreira (forelesning Hive, ). I forhold til vår elev blir det jobbet innenfor alle tre delene av trekanten. Dette kommer vi nærmere inn på under avsnittet gjennomføring. 2.4 Skriftspråklig utvikling Den normale skriftspråklige utviklingen går fra at små barn lytter og snakker til at de etter hvert lærer å lese og skrive. De klarer å tyde og skape mening i skrevne ord. Det norske skriftspråket bygger på det alfabetiske prinsippet. Det innebærer at språklydene i talespråket kobles sammen med bokstavene. Det er en nær sammenheng mellom språk og lesing. God språkforståelse er en forutsetning for å lese med forståelse. For den som skal lære å lese og skrive i et alfabetisk skriftspråk, er utvikling av bevissthet om at talespråklige ytringer kan analyseres helt ned til den enkelte lyden, svært viktig (Engen, 2007). For å gjøre vår elev leseklar ble det jobbet mye med språklig bevissthet, lytteleker rim setning og ord stavelser framlyd fonem. Ref. Tekstmiljøet i lese- og skriveopplæringsmodellen. 6

7 2.5 Leseutvikling Lesing er ingen naturlig utviklet ferdighet. Det er en sammensatt ferdighet som bygger på en rekke avkodings- og forståelsesprosesser (Høien, 2007). Barnas leseutvikling går som hovedregel gjennom bestemte stadier. Førskolebarnet oppdager at det er en forbindelse mellom skrift og tale og at skrift kan erstatte tale. Ved å lese omgivelsene sine kan førskolebarnet etter hvert kjenne igjen en del logoer i nærmiljøet sitt (logografisk leser). Etter hvert får barna kunnskap om bokstavene og vet hvilke form, navn og lyd bokstavene har. De forstår at ord kan deles opp i språklyder, og at språklyder kan settes sammen til ord (fonologisk leser). Etter mye lesing og erfaring, lærer barna seg deretter å avkode hele ord raskt og effektivt. De vet hvordan ordet uttales og hva det betyr (ortografisk leser). For at elevene skal bli sikre lesere, må de automatisere avkodingsferdighetene og utvikle metakognitive ferdigheter i forhold til egen leseferdighet, tekst og formål. Den sikre leseren er fleksibel når det gjelder valg av lesestrategi og velger den lesestrategien som til enhver tid fungerer best. I tillegg til å mestre avkodingsstrategiene, har han kunnskap om egen lesing og kan målrette egen lesing etter formål og teksttyper. Han skaffer seg oversikt og leser på nytt når det er nødvendig. Han bruker bilder, grafisk framstillinger og slår opp ukjente ord. Han reflekterer over egen leseprosess og kan vurdere egne strategiske valg. 2.6 Avokodingsstrategier Logografisk avkodingsstrategi Logografi refererer til ordets visuelle særtrekk, og den logografiske strategien kjennetegnes ved at hvert ord behandles som en unik stimulus (Høien, 2007). Når barnet kjenner igjen et begrenset antall ord og leser disse som bilder, benytter det den logografiske strategien. Det er gjerne ord barnet møter ofte i sin hverdag, så som REMA, Lego, Tine melk. Barnet kan kjenne igjen flere ord selv om det ikke har lært mange bokstaver. Strategien har klare begrensninger når det gjelder å kunne lese mange ord, men det er et viktig utviklingstrinn, fordi barnet har forstått at et skriftbilde kan representere mening og innhold. 7

8 Vår elev leste en del ord/symboler logografisk på 2. trinn. Det startet med bliss-symboler hvor han støttet seg til symbolet i tillegg til ordbildet. Etter hvert gjenkjente han ord som ble brukt på dagsplanen hans som: lese, friminutt, SFO og leke. Deretter kom ord som RollTalk og McDonalds. Dette er på det nederste nivå i lese- og skriveopplæringsmodellen, hvor det jobbes med bokstavkunnskap som bokstavnavn, bokstavform, bokstavlyd, ordgjenkjenning og enkle tekster. Fonologisk avkodingsstrategi Fonologi refererer til ordets lydmessige representasjonsform (Høien, 2007). Ved fonologisk avkoding blir ordet avkodet ved at barnet tar utgangspunkt i enkeltbokstaver eller bokstavkombinasjoner og omkoder disse til språklyder. Språklydene blir så trukket sammen til en lydmessig helhet. Kunnskap om bokstavene sin visuelle form og om bokstavene sin tilhørende språklyd, er av avgjørende betydning for lese- og skriveutviklingen. Koplingen må gå begge veier; fra språklyd til bokstav og fra bokstav til språklyd. For å bli en rask og sikker leser, må bokstavkunnskapen være automatisert. Leseren har nå forstått det alfabetiske prinsipp. Det alfabetiske prinsipp er ferdigheten til å assosiere språklyder med korresponderende bokstavtegn. Den fonologiske strategien gjør det mulig å lese nye og ukjente ord. Dersom ordene ikke er lydrette, har kompliserte konsonantopphopninger eller inneholder mange bokstaver, er strategien ikke funksjonell. Strategien er også oppmerksomhetskrevende, den tar lang tid og belaster arbeidsminnet. Dette kan i neste omgang gå ut over leseforståelsen. Før vi startet innlæringen av de enkelte bokstavene med vår elev jobbet vi mye med: hva er et ord, hva er en setning, hva er en bokstav. Vår elev lærte forholdsvis raskt alle bokstavnavnene, her benyttet vi bokstavplansjer med og uten bliss og i stor grad rolltalken. Ordkort, memory og parspill ble også benyttet. Bokstavenes form ble lært inn ved hjelp av tavle, svamp og kritt, her var vår elev avhengig av mye støtte siden han ikke kan utføre disse bevegelsene selv. Vår elev kan ikke produsere språklydene til bokstavene. Det var derfor en utfordring å finne måter for å lære han lydene. Her brukte vi bokstavplansjer og gjennomgikk en og en bokstav hvor læreren uttalte lyden og eleven fant igjen bokstaven på tastaturet på rolltalken. Dette ble gjentatt i mange varianter over lang tid. Skrittet videre var at lærer lyderte enkle ord som IS SOL SEL - MUR MUS og lignende og eleven koblet det til riktig bilde. Videre jobbet vi mye med at han skulle ha lyden i 8

9 hodet. Her brukte vi kort med enkelt bokstaver som vi dro sammen til ord og som eleven deretter matchet til riktig bilde. Det ble jobbet parallelt med ortografisk skrift og bliss-symboler. Etter hvert som eleven leste korte ord ble enkle lettlestbøker oversatt med bliss. Eleven valgte å lese blisssymbolene i en lengre periode. Da nye bøker skulle lages valgte vi å lage de litt annerledes nå ble sidene laget slik at blissteksten var på høyre side og den ortografiske teksten var på venstre side. Vår elev valgte å lese den ortografiske skriften, men han støttet seg til bliss-symbolene når han kom til ord det var vanskelig å lese som lange eller sammensatte ord. Vår elev leser fonologisk noe som er svært oppmerksomhetskrevende og tar lang tid, dette kan igjen gå utover leseforståelsen. Ortografisk avkodingsstrategi Ved ortografisk avkoding, gjenkjenner leseren ordet hurtig og korrekt uten å gå veien om en fonologisk omkoding av bokstavsekvensene. Leseren må på forhånd ha lest ordet så mange ganger at det er blitt etablert en ortografisk representasjon av ordet i langtidsminnet. Når ortografisk avkoding mestres, er ordavkodingen automatisert. Leseren kan da lese ordet uten at avkodingen krever kognitive ressurser. For å oppnå god leseflyt er automatisk avkoding en forutsetning. Vår elev leser en del enkle høyfrekvente ord ortografisk. 2.7 Språkutvikling og lesing Språk kan defineres som en felles kode for overføring av ideer, og blir vanligvis delt inn i komponentene innhold (semantikk), form (fonologi, morfologi, syntaks) og bruk (pragmatikk) (Bloom og Lahey, 1978). Semantikken omhandler språkets betydningsside, fonologien omhandler lydsiden, morfologien omhandler bøying av ord, syntaks omhandler setningsbygging og pragmatikk omhandler reglene som styrer bruken av språk i sosial kontekst. Språklig bevissthet er evne til å skifte oppmerksomhet fra språkets innhold til språkets form. Et barns språklige bevissthet utvikler seg gradvis, og den språklige stimuleringen barnet mottar synes avgjørende for om barnet utvikler den grad av språklig kompetanse som er så avgjørende for lese- og skriveutviklingen. Nyere forskning viser at begrepsstimulering og arbeid med språklig bevissthet i førskolealder har positiv innvirkning på barns leseferdighet (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1999). Det er en klar sammenheng mellom språklige ferdigheter og våre forutsetninger for å tolke og skape mening i tekst. 9

10 Som nevnt tidligere er det jobbet mye med språklig bevissthet i forhold til vår elev. Det blir også jobbet kontinuerlig med ordforklaringer, assosiasjoner og begreper. 2.8 Leseflyt og leseforståelse Flytende lesing innebærer at man raskt og sikkert gjenkjenner ordene i teksten. For å oppnå god leseflyt er automatisk avkoding en forutsetning. Eleven kan da lese ordet uten at avkodingen krever kognitive ressurser. Dermed kan mer av den kognitive ressursen brukes på forståelse av teksten. Leseflyt innebærer også at leseren kan gi teksten liv ved å tilpasse intonasjon, trykk og tempo til innholdet, samt legge inn naturlige pauser og variere stemmebruken for å få fram poenger. Leseflyt oppnås gradvis, og må alltid sees i sammenheng med teksten som skal leses. Er teksten for vanskelig for eleven vil han lese sakte og hakkete. Repetert lesing (Klinkenberg, 2005) kan være en måte for å automatisere leseferdighetene. Det kan være å lese tekster med mange repetisjoner, eller å lese en tekst mange ganger. Det kan også være å øve på de mest vanlige ordene, for eksempel lister med de 100 vanligste ordene. Her er det viktig å variere slik at eleven ikke går lei. 2.9 Skrivekompetanse Skriftbevissthet er en grunnleggende forståelse av skriftspråkets kommunikative funksjon, der det å kjenne sentrale begrep som blir brukt i leseopplæringen inngår (Engen, 2007). Dette er begrep som bok, ord, side, øverst, nederst, overskrift, osv. Fonologisk skriving er skriving basert på ordenes lydstruktur. Barna tar her utgangspunkt i hvordan de sier ordene og skriver lydrett. Dette er helt i tråd med normal leseutvikling. Ortografisk skriving er skriving basert på sikker kunnskap om hvordan ordene staves. Å skrive er å skape mening. Barn lager tekster lenge før de kan skrive. De har klare tanker om hva lekeskrivingen under en tegning betyr. Å stimulere til skriving som en måte å uttrykke seg på, er en stor utfordring for den som skal lære elevene å skrive. Vi har i denne oppgaven valgt å konsentrere oss om lesing men siden lesing og skriving går hånd i hånd vil vi i korthet redegjøre for vår elevs skriveutvikling. Vår elev har benyttet rolltalk med talesyntese i sin skriveutvikling. I starten var det lekeskriving på tastaturet og mange morsomme og rare ord ble lest opp. Etter hvert skrev han ord han kunne som IS SOL MUS og navnet sitt. Han ble 10

11 tydelig stolt og fornøyd når ordet ble lest opp riktig. Etter hvert som han kunne skrive flere ord og ikke bare brukte ettords ytringer ble han opptatt av at ordet skulle leses opp riktig. I den forbindelse skrev han ordet slik at trodde det skulle skrives, ble det feil gikk han tilbake og rettet opp, hørte på det på nytt og gjentok dette til det ble riktig. Han kan nå skrive setninger og gjør det når han har behov for det, men det er selvfølgelig tidkrevende selv om han nå bruker ordprediksjon. Skriveutviklingen for vår elev skjøt fart da han fikk muligheten for å skrive og sende SMS fra rolltalken sin. 3. Veiledet lesing Metoden "Veiledet lesing" «Guided Reading» fra New Zealand. Veiledet lesing legger vekt på tilpasset opplæring og differensiering. Metoden legger vekt på at læreren støtter og veileder eleven i leseutviklingen, lærer eleven ulike strategier for å tilegne seg en tekst, eleven tilegner seg lesestrategier som kan anvendes i andre lesesituasjoner. "Veiledet lesing" inneholder fire undervisningsmetoder: høytlesing, felleslesing/fellesskriving, veiledet lesing og selvstendig lesing. Alle undervisningsmetodene vil bli brukt i forhold til vår elev, hver metode gir eleven ulik grad av støtte. Vi vil nå kort redegjøre for hva de fire metodene innebærer. Høytlesing: De aller fleste elever like å bli lest høyt for. Det er en fin måte å bli kjent med skriftspråket på. Målet med høytlesning for vår elev er at han skal få økt kunnskap og erfaring om omverdenen, forstå at språket i bøker er annerledes enn talespråket, forstå mønstre og strukturer i skriftelige tekster, lære nye ord og begreper, utvikle sin lytteforståelse, bli kjent med forskjellige forfattere, lære om ulike sjangere og stiler, lære at tekst er informasjon som kan anvendes i andre fag. Felleslesing: Her vil vi presentere og demonstrere nye tekster, ulike lesestrategier, og diskutere stoffet før under og etter lesingen. Målet med felleslesingen for vår elev vil være at han får oppleve leseglede sammen med andre, bli vant til og kjent med ulike tekster, lære å tolke illustrasjoner og diagrammer, få erfaring med å diskutere innholdet i en tekst, øke ordforrådet, samtale om semantiske, syntaktiske og ortografiske ledetråder, skille mellom skjønnlitteratur og faktatekster. 11

12 4. Presentasjon av eleven 4.1 Kort om eleven. Eleven er en 11 år gammel gutt som går i 6.klasse i en ordinær barn og ungdomsskole. Han går i en klasse med 29 elever, hvorav 5 har behov for spesielle tilrettelegging, klassen har også fremmedspråklige elever. Klassen har hatt mange og hyppige lærerbytter de siste 4 årene. Eleven har hatt samme spesialpedagog og assistent siden han startet på skolen. Eleven har diagnosen: cerebral parese, spastisk guadriplegi og dyskinesi. Eleven har få viljestyrte bevegelser bortsett fra kontroll over hodebevegelsene sine. Eleven har ikke talespråk. 4.2 Kommunikasjon. Da eleven begynte på skolen som 6 åring hadde han en enkel blikkpeketavle som kommunikasjonshjelpemiddel. Den hadde 6 sider og innholdet var bilder av familien, mat og stellesituasjoner. I tillegg kommuniserte han ved hjelp av gester, mimikk, blikk og lyder. Eleven kan produsere to lyder som kan ligne på en P og en A, han kan variere toneleie på disse to lydene. Han var til utredning på Rikshospitalet, kommunikasjonsteamet, og det ble foreslått å søke om rolltalk og starte innlæringen av bliss-symboler. Logopeden på Rikshospitalet mente eleven ikke hadde muligheter til ytterligere lydproduksjon og foreslo derfor ingen videre trening. Det ble en lang og omstendelig prosess med mange utprøvninger og mye feiling før vi endelig var i mål med en kommunikasjonsløsning som fungerte. Eleven har nå i 2,5 år brukt rolltalken som sitt kommunikasjonshjelpemiddel. Rolltalken er festet på rullestolen og eleven betjener den med trådløse hodebrytere. Han bruker to brytere og skanning. I tillegg benyttes en bokstavpeketavle eller automatisk skanning etter hukommelsen som back-up om teknikken skulle svikte eller ikke være tilgjengelig. 4.3 Kommunikativ kompetanse. Janice Light deler kommunikativ kompetanse inn i fire områder, lingvistisk, operasjonell, sosial og strategisk. Vi har jobbet mye og målrettet innen disse områdene med vår elev. Lingvistisk kompetanse: Eleven forstår og bruker symboler, bilder og alfabetet til å uttrykke seg i sosiale sammenheng. 12

13 Operasjonell kompetanse: Eleven har få viljestyrte bevegelser. Han har kontroll over hodebevegelsene og styrer sin rolltalk ved hjelp av to trådløse hodebrytere. Med den ene bryteren flytter han markøren fra felt til felt og med den andre markerer han valg. Han kan også holde den ene bryteren inn til han kommer dit han vil og deretter markere med den andre bryteren. Eleven manøvrerer til de sider, symboler eller tekster han har behov for. Han har meget god oversikt over alt som ligger inne på rolltalken. Han er selv med på å bestemme hva som skal legges inn og hvor det bør ligge. Han har også en del ytringer som er gjemt slik at bare han skal kunne finne de. Dette for å unngå at andre trykker på noe han ikke har lyst skal bli lest opp for alle. Sosial kompetanse: Eleven kan starte en samtale, ta tur i samtalen, rette opp eventuelle feil eller misforståelser, skifte samtaleemne og avslutte en samtale. Vi jobber nå mye med å kommentere i en samtale og litt med hvordan man samtaler med kjente/ukjente og barn/ungdom/voksne. Strategisk kompetanse: Eleven kan si fra om det er noe feil med rolltalken og eventuelt hva som må gjøres (for eksempel bytte batteri, ledninger som har hoppet ut, feil med hodebryterne). Han kan rette opp i missforståelser, be om mer tid, forklare andre at det tar tid for han å svare, påkalle oppmerksomhet ved behov. Eleven bruker i dag rolltalken hele dagen. Han bruker den til kommunikasjon, e-post, internett, mobil, kamera, tv/cd-spiller og døråpner. 4.4 Lese- og skriveopplæringen for vår elev. I hele 1. klasse og delvis i 2. klasse ble det jobbet mye med språklig bevissthet (Lyster, S.A.H., Tingleff, H., 1990) for å gjøre elevene leseklare. Språkleker (Frost, J., Lønnegaard, A., 1996) ble også benyttet. Vår elev deltok med ulike former for tilrettelegging i dette sammen med klassen sin. I tillegg ble det jobbet mye med dette i 1:1 timer. Parallelt med dette ble bliss-symbolene innført. Elevens lese- og skriveopplæring har foregått i en kombinasjon av ortografisk skrift og bliss-symboler, disse to har hele tiden gått hånd i hånd. Etter at eleven fikk sin rolltalk med talesyntese ble denne flittig brukt i lese og skriveopplæringen. Eleven hadde stor bytt av og lekeskrive for så å få lest opp det han hadde skrevet. Etter hvert som han kom videre i skriveutviklingen, hørte han at ord ble skrevet feil og forsøkte å rette opp ved å høre på ulike kombinasjoner. Eleven knakk lesekoden våren i 4. klasse. Alle bøkene han leste har vært tilrettelagt med bliss-symboler og ortografisk skrift. Eleven har selv kunnet velge om han vil lese den ortografiske skriften eller bliss-symbolene, etter hvert brukte han kun bliss-symbolene som støtte når det kom til lange vanskelige ord. Våren i 5.klasse valgte han selv bort bliss-symbolene og leser nå ortografisk skrift. Vedlegg 3 viser ett lite utvalg av bøkene som ble brukt. 13

14 HOA lesetest ble gjennomført desember 08. Hoa lesetester er laget med flervalgsoppgaver i parenteser i teksten. Ved gjennomføringen av testen for vår elev ble flervalgsoppgavene i parentes i teksten fjernet og det ble laget spørsmål til teksten som eleven besvarte etter å ha lest gjennom hele teksten. Leseteksten som ble brukt for eleven er beregnet for elever på 3.trinn (vedlegg 1.). Testen måler lesehastighet og leseforståelse. Resultatene fra denne testen samt løpende observasjoner viser at eleven har en lesehastighet rundt 35 ord pr. min. Eleven har god leseforståelse når han leser enkel tekst. Observasjon gjort ved bruk av småbøker fra Damms leseunivers viser at eleven leser greit tekster på nivå 4. Eleven leser 85 % av teksten sikkert og med god flyt. Det kan virke som eleven har vansker med den fonologiske synteseprosessen, muligens med å binde de fonologiske delene sammen til en lydpakke slik at han kan finne ordets fonologiske identitet i landtidsminnet (spesielt ved lange og sammensatte ord). Eleven har stått stille på dette nivået på tross av iherdig og systematisk trening. Han er engasjert og motivert for å bli en bedre leser, da han ser at dette gir han bedre kommunikasjons ferdigheter. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) ble forespurt om de kunne være behjelpelig med tips, råd eventuelle tiltak i forhold til den videre leseutviklingen for eleven. Ønsket var at de skulle delta i en eller flere leseøkter som observatører og at vi etterpå kunne diskutere elevens ståsted og eventuelle tiltak. Det hadde de ikke anledning til da de ikke hadde kunnskap om alternativ og supplerende kommunikasjon. Jeg ga uttrykk for at jeg hadde behov for en samtalepartner/diskusjonspartner for å diskutere ståsted og videre utvikling, men svaret var at vi bare skulle forsette slik vi gjorde og at det sikkert kunne ta lang tid. De kom heller ikke med noen innspill for eventuell videre henvisning. 5. Metodevalg Det er flere grunner til at vi har valgt å prøve ut metoden veiledet lesing for vår elev. Mange metoder/innfallsvinkler er prøvd ut, for å øke leseferdighetene for vår elev. Som syntetisk (begynneropplæringen), analytisk, (helordsmetoden) og repetert lesing. Disse metodene har ført til at han i dag leser, men utfordringen er å få han over fra det fonologiske stadiet til det ortografiske. Metoden veiledet lesing er valgt fordi den vektlegger ulike strategier for å tilegne seg tekst. Metoden vektlegger muligheten til å snakke, lese og tenke gjennom en tekst på en målbevisst måte. Målet vårt og håpet vårt er at vi gjennom denne metoden kan lære vår elev og lese flytende og selvstendig! Gjennom bruken av veiledet lesing vi sikre at eleven klarer å lese nye tekster, hjelpe eleven til å utvikle en positiv holding til det å lese, gi eleven anledning til å øve opp de lesestrategiene som 14

15 trengs for selvstendig lesing, gi oss en mulighet til å observere hvordan eleven bearbeider nye og ukjente tekster, gi eleven anledning til og utforske hvordan språket brukes i mange slags tekster. Vårt mål er at vår elev skal bli en selvstendig leser. Viktige faktorer i selvstendig lesing er elevens valg av tekster, at det blir avsatt tid til lesing, respons på tekster, samtale med eleven og tid til instruksjon. Martine Smiths modell for lese- og skriveopplæring, viser de ulike delene som må være med for å utvikle lese- og skriveferdigheter. Vi mener alle disse delene dekkes opp i metoden veiledet lesing. Læringsmiljøet: ved at vi tar utgangspunkt i elevens nåværende ståsted og fokuserer på gleden og meningen i tekster ved høytlesing, samtaler om tekstene, kunnskap og erfaringer om omverdenen, forståelse for at tekstene i bøker er annerledes en talespråket, ulike teksttyper som skjønnlitteratur og faktatekster, lære nye ord og begreper og at eleven utvikler sin lytteforståelse. Språk og kommunikasjonsmiljøet: ved at eleven i felleslesing og veiledet lesing lærer ulike lesestrategier og samtaler om den leste teksten før, under og etter lesingen. Tekster: ved at eleven lærer nye måter å angripe tekst på, som ordbilde, forstavelser, endelser og komplekse grafem. Om mine observasjoner av eleven er riktig og han befinner seg på det fonologiske nivået men har vansker innen den fonologiske synteseprosessen kan det være nyttig å rette oppmerksomheten mot ordets ortografiske mønster. Det er mulig ordene kan bli letter å avkode for ham når han tar utgangspunkt i større ortografiske enheter. 6. Gjennomføring 6.1. Veiledet lesing Høytlesing/felleslesing: Det blir lest høyt for klassen daglig. Litteraturen som blir valgt er aktuelle barne/ungdomsbøker som klassen gjerne vil høre. Ved høytlesing oppøver elevene sin evne til å lytte og det skaper en god fellesskapsfølelse. Det gir også elevene kunnskap om ting som skjer utenfor deres egen erfaringsverden. Veiledet lesing: Mandag: Ny bok. Vi ser på bokomslaget, tittel, bilde, baksidetekst og register. Hva forventer vi å få lese om? Vi blar sammen side for side og ser på og snakker om bildene. Erfaring og kjennskap til det aktuelle tema er utgangspunkt for samtalen. Vi fokuserer på teksttype, ord, begreper om bevissthet om lyder, lange ord, sammensatte ord. 15

16 Deretter leser vi boka sammen, eleven bruker veiledet lesing sidene på rolltalken til å gi beskjed om vanskelig ord eller begreper han ikke forstår. Sider på rolltalken som brukes i veiledet lesing. 16

17 Deretter går vi sammen gjennom ordkinoen, den kan ha ulikt fokus etter hva boka inneholder, eks. sammensatte ord, hv-ord, dobbelt konsonant, språklyder som trenger flere bokstaver (ng, nk, nd), språklyder som kan skrives på flere måter (å-lyden å og o), forstavelser og endelser, bøyningsformer som en bil, bilen, biler, bilene. Den aktuelle ordkinoen er lekse til dagen etter. Tirsdag: Boka leses på nytt av eleven. Eleven får et leseoppdrag før han leser boka. Det kan være personskildring, fakta om et bestem dyr, hva tror du forfatteren mener med.etter at eleven har lest boka samtaler vi om leseoppdraget. Vi jobber videre med ulike ordkinoer. Boka leses som lekse til dagen etter med ett eller to spørsmål til teksten. Onsdag: Boka leses på nytt av eleven. Leseoppdrag: finn nøkkelord. Etter at teksten er lest lager eleven tankekart ut fra nøkkelordene han har funnet. Vi jobber videre med ulike ordkinoer, sammensatte ord og finne ord i ord. Aktuelle ordkinoer er lekse til dagen etter. Torsdag: Eleven leser boka på nytt. Leseoppdrag: Gjenfortelle hovedinnholdet i boka. Eleven lager spørsmål fra teksten. Lekse til dagen etter: Eleven svarer på de spørsmålene han har laget. Fredag: Hvordan likte du boka? Hva leste du om? Repetisjon av ord, begreper og de ulike ordkinoene. 7. Resultat Metoden veiledet lesing har blitt prøvd ut i 3 måneder. I denne perioden har eleven hatt ett 3 ukers fravær fra skolen. Det tar minst en uke etter slike fravær før eleven er tilbake der han var før fraværet, det vil si at han har jobbet effektivt med veiledet lesing i 8 uker. Ny HOA lesetest ble gjennomført (vedlegg 2). Ved gjennomføringen av testen ble flervalgsoppgavene i parentes i teksten fjernet og det ble laget spørsmål til teksten som eleven besvarte etter å ha lest gjennom hele teksten. Leseteksten som ble brukt er beregnet for elever på 3.trinn. Denne lesetesten viser nå at eleven har en lesehastighet på 53 ord pr. minutt. Alle spørsmålene ble rett besvart noe som tilsier at han har forstått det han har lest. I tillegg ble det gjort observasjon/kartlegging med kartleggingsprøver fra Damms leseunivers nivå 5. Resultatene her viser at eleven leser tekster med greit. Eleven leser 95 % av tekstene sikkert og med god flyt. Eleven har god leseforståelse når han leser denne type tekst. Disse tekstene inneholder en del sammensatte ord, hv-ord, ord med dobbelt 17

18 konsonant og ord med språklyder som trenger flere bokstaver (ng, nk, nd), forstavelser (mislykket), endelser (vanskelig, regning,), og bøyningsformer (katt, katten, katter, kattene), dette er ord som eleven tidligere har hatt vansker med å avkode. Det kan virke som om trening med ordkinoer på ulike ord har gjort det mulig for eleven å binde de fonologiske delene sammen til lydpakker som han igjen hurtigere kan hente fram fra langtidsminnet. Han har nå en automatisk avkodning på flere av ordene i en tekst enn han hadde tidligere. Dette medfører at han kan bruke mer av sine kognitive ressurser på forståelsen av teksten noe som gir han bedre leseforståelse. Videre har det gjennom metoden veiledet lesning blitt lagt stor vekt på begreps og ordforklaringer samt assosiasjoner ved gjennomgang av alle nye bøker. Dette har nok gitt eleven bedre grunnlag for forståelsen av tekst, da det relativt ofte kom fram at det var ord han ikke forstod betydningen av. Som eksempel kan nevnes hybelkaniner, kattevask og fosterbarn. 7.1 Drøfting Med utgangspunkt i vår problemstilling; Kan metoden veiledet lesing øke leseferdighetene til en elev i uttrykksmiddelgruppen? var vårt hovedmål å prøve ut om metoden hadde en positiv effekt på vår elevs leseferdigheter. For å forsøke å nå målet satt vi oss grundig inn i hva metoden veiledet lesing går ut på. Det ble utarbeidet en del materiell og avsatt god tid til gjennomføring hver dag. Som det fremgår av resultatene har eleven bedret sine leseferdigheter i denne perioden. men om det skyldes metoden veiledet lesing eller er en naturlig del av hans leseutvikling er vanskelig å si. Det har vært et stort trykk på lesing i denne perioden som selvfølgelig kan ha hatt en innvirkning, men siden vi alltid har hatt lesing i fokus er det mindre sannsynlig at det er det som har gjort utslaget. Det kan være at metoden veiledet lesing fordi det er en helhetlig metode (M. Smiths) som ivaretar alle delene ved lese- skrive opplæringen har gjort utslaget. Fokus på høytlesing/felleslesing kan ha bidratt til at eleven har fått økt kunnskap og erfaring om omverdenen (læremiljøet i M. Smiths modell). Han har også lært ulike sjangere (fortelling, eventyr og faktatekster), blitt kjent med ulike forfattere og forstår at talespråket er annerledes enn språket i bøker. Samt at han har utvidet sin begreps/ordforståelse og evnen til å assosiere (Språk/kommunikasjonsmiljøet i M. Smiths modell). Av avgjørende betydning for at eleven nå har tatt ett steg videre i sin leseutvikling har vært at han nå kan avkode lengre og vanskeligere ord. Han har automatisert en del forstavelser, endelser, sammensatte ord, ord med dobbel konsonant og ord med språklyder som trenger flere bokstaver samt en del bøyningsformer(tekstmiljøet i M. Smiths modell). 18

19 Desember Mars 10 0 Lesehastighet % av teksten som leses sikkert og med god flyr Desember Mars 7.2 Oppsummering Vi har hatt en hektisk, men lærerik prosjektperiode. Selv om prosjektperioden nå er over vil vi fortsatt ha fokus på elevens leseferdigheter. Vi vil fortsette arbeidet med veiledet lesing da vi tror det kan være veien å gå for å oppnå at vår elev blir en ortografisk leser. For vår elev vil det bety at han får muligheten til en selvstendig og ubegrenset kommunikasjon. 19

20 Litteratur Høien, T. og Lundberg, I. (2000). Dysleksi. Fra teori til praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk Høien, T. (2007). Logoshåndbok. Stavanger: Gunnarshaug Trykkeri AS Klinkenberg, Jan Erik (2005): Å bedre barns leseflyt. 24 varianter av repetert lesing. Aschehoug. Engen, L. (2007). Lærerens ABC, håndbok i lese- og skriveopplæring. Damm&Søn. Frost, J. og Lønnegaard, A. (1996): Språkleker. Praktisk del. Oslo, Universitetsforlaget. Lyster, S.A.H. og Tingleff, H. (1990). Språkverkstedet. Hønefoss. Tingleff forlag. Å lese for livet. Barn lærer å lese. (2003) Cappelen Akademiske Forlag. Klinkenberg, Jan Erik (2005): Å bedre barns leseflyt. 24 varianter av repetert lesing. Aschehoug. Santa, C. (1999): Lære å lese. Stiftelsen Dysleksiforsking. Light, J. and Binger, C. (2003). Building Communicative Competense with Individuals Who Use Augmentative and Alternative Communication. Paul H. Brookes Publishing Co. Smith, M. (2005). Literacy and Augmentative and Alternativ Communication. Elsevier academic press. Tetzchner, S. og Martinsen, H. (2002). Alternativ og supplerende kommunikasjon. Gyldendal, Akademisk. Kirke,-utdannings- og forskningsdepartementet. (1999). Veiledning L97. Lese- og skrive- opplæring. Notater fra forelesing med Janna Ferreira,

21 Vedlegg 1. FROSKEN OG HANEN. En frosk og en hane møttes en aften ved en elv der de skulle drikke vann. -Hvor skal du hen? spurte hanen -Jeg skal til fjells, jeg, svarte frosken. -Dit har jeg også tenkt meg, sa hanen, - skal vi vedde om hvem som kommer først til seteren? Jo, det ville frosken veldig gjerne. Den la i vei på den lange ferden med veldige hopp. Men i det samme gikk sola ned. Da ble hanen fryktelig søvnig. Han hadde vært tidlig oppe om morgenen for å vekke folk, og hadde ikke hatt blund på øynene hele dagen. -Jeg tar meg en liten blund, tenkte han. Det gjør ingenting, for jeg flyr og flakser meget 21

22 fortere enn den lille, stakkars frosken kan hoppe. Så flakset den opp i et tre og satte seg på en grein. Han sovnet fort. Neste morgen flakset han av sted. Snart var han oppe ved seteren. Der satte han seg oppe på pipa og tok tilå gale i vilden sky. -Velkommen etter, kvekket frosken nede fra bakken. Den hadde hoppet hele natten og var akkurat kommet i hus før hanen. 22

23 Spørsmål til: Frosken og hanen. Hvor møttes frosken og hanen? Hva skulle de gjøre ved elven? Hva veddet frosken og hanen om? Hvem var det som ble søvnig? Hva gjorde hanen når han ble søvnig? Hvem var det som kom først opp til seteren? 23

24 Vedlegg 2. PLOMME-STEINEN. Mor hadde kjøpt plommer. Hun la dem i en skål for å gi barna dem etter middag. Per hadde ikke smakt plommer i år. Han gikk rundt bordet og så på dem. Han luktet på dem og tok på dem med fingeren. Han hadde sånn lyst til å smake på en. Og så kunne han ikke la være. Han tok en plomme og spiste den. Før middag telte mor plommene. Hun så at det var en for lite. Od det sa hun til far. Ved bordet sa så far: - Er det noen som har tatt en plomme? Alle svarte nei. Per svarte nei, men han var ild-rød i ansiktet. Da sa far: - Ja, hvis noen har tatt en plomme er det leit. Men det verste er at hvis en svelger en plomme-stein, kan han bli svært syk. 24

25 - Nei, den kastet jeg ut av vinduet, ropte Per. Alle lo, men Per tok til å gråte da han skjønte at han hadde sagt noe han ikke burde sagt. Hvem tok en plomme? Hva sa far kunne skje om man svelget en plommestein? Hvor hadde Per gjort av plomme-steinen? Hvorfor begynte Per å gråte? 25

26 Vedlegg 3. Lettlestbøker fra Damms leseverksted. Inneholder 18 lettlestbøker beregnet på elever som nettopp har lært å lese. Hver bok inneholder 16 sider og er rikt illustrert. Nivå 1: inneholder tekster som består av korte, lydrette ord. Nivå 2: inneholder noe vanskeligere tekst og har også med høyfrekvente ikke lydrette ord. Nivå 3: gir begynnerleseren litt mer utfordringer. Nivå 1. Alle bøkene er oversatt til bliss og har egen snakketavle (bilde 3). Her leser eleven kun blisssymbolene. 26

27 Nivå 2. Eleven leser fortsatt kun bliss-symbolene. Nivå 3. Eleven leser teksten og bruker bliss-symbolene som støtte. 27

28 Veiledet lesing. Eleven har nå valgt bort bliss-symbolene og leser teksten. Bøkene er hentet fra Damms leseunivers og eleven leser nå bøker på nivå 6. Ordrekker som vist på bilde 2 blir brukt i ordkinoen før boka leses. 28

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier Målgruppe: 1.og 2.trinn Innhold: - Leseutvikling Ajour: skoleåret 2010 - Lesestimulering - Skriveutvikling - Lesestrategier - Læringsstrategier - Kartlegging og tiltak - Materiell - Organisering Inndeling:

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole 1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing

Detaljer

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Karina Verpe, Rocio Paez Rokseth, Judy Guneriussen og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur HALVÅRSPLAN Trinn: 2. Periode: Høst FAG: Norsk Område Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Kompetansemål Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2015-2016

Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk Logografisk lesing: Har ikke knekt koden, men ordene begynner å tre fram. Leser ord ved hjelp av ordets form og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.

Detaljer

Plan lesekartlegging og tiltak

Plan lesekartlegging og tiltak . Plan lesekartlegging og tiltak Levanger kommune Revidert juni 2014 v/ Marieke Scherjon SOL-koordinator og logoped PPT 1 TRAPP FOR UTVIKLING AV FONOLOGISK BEVISSTHET LESEKLAR! FONEM FRAMLYD STAVELSER

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING VEILEDET LESING Hva er lesing? Lesing = avkoding X forståelse Veiledet lesing et helhetlig leseprogram Lytte, snakke, lese og skrive er likeverdige komponenter Veiledet lesing er hjertet i leseprogrammet

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015 ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 2014/2015 untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord,

Detaljer

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering

Detaljer

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 Hurum kommune 4 barneskoler STL+ i den første lese og skrivelæringen STL+ og Helhetslesing med lydstøtte i spesialundervisningen

Detaljer

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE

SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE VEFSN KOMMUNE 1.UTGAVE INNLEDNING Vefsn kommune har gjennom prosjektet Språk i fokus satt i gang med å utarbeide en helhetlig plan for språkstimulering, skriftspråkstimulering

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter

Detaljer

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING ÅRSPLAN I NORSK 3. KLASSE 2015-2016 SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING Systematisk observasjon av lesing (SOL) er en prosess som går ut på å få barn til å lese. Det er et verktøy for å fastslå hvor

Detaljer

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Hvordan øke leseferdigheten?

Hvordan øke leseferdigheten? L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese mer 4. trinn Gøy med norsk 5. trinn Gøy med norsk 6. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Refleksjon. Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere. Systematisk observasjon av lesing

Refleksjon. Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere. Systematisk observasjon av lesing Refleksjon Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere Tekster og tekstvalg. Krav til tekster generelt Lesbarhet Vanskegrad Leselighet knyttneve-regelen Lix Layout og typografi

Detaljer

Tjeldsund kommune. Æ vil bli stor i Tjeldsund SPRÅKPLAN. Barnehagene i Tjeldsund

Tjeldsund kommune. Æ vil bli stor i Tjeldsund SPRÅKPLAN. Barnehagene i Tjeldsund Tjeldsund kommune Æ vil bli stor i Tjeldsund SPRÅKPLAN Barnehagene i Tjeldsund 1 Plan for språkstimulering og lese-/skriveopplæring Bakgrunn for planen Sikre systematisk arbeid med språkstimulering og

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Analyse av elevtekst

Analyse av elevtekst Analyse av elevtekst Beskrivelse av teksten: Teksten er en kort historie om og av ei jente, som forteller om noe selvopplevd.. Historien handler om faren hennes som fikk vondt i foten og i armen, og som

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende

Detaljer

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,

Detaljer

F O R D Y P N I N G S O P P G A V E

F O R D Y P N I N G S O P P G A V E F O R D Y P N I N G S O P P G A V E Utvikling av morfologisk bevissthet og kunnskap hos en elev med dysleksi Utarbeidet av: Malin Nordås Studium: Spesialpedagogikk 3- fordypning i språk, lese- og skrivevansker

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen

Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen Jeg vil også lese og skrive Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen To spørsmål Kan barn og unge med utviklingshemming nyttiggjøre seg PC med talestøtte i lesing og skriving?

Detaljer

Kristiansund kommune Unntatt offentlighet, jfr. Offl. 13, jfr. Fvl. 13

Kristiansund kommune Unntatt offentlighet, jfr. Offl. 13, jfr. Fvl. 13 Individuell opplæringsplan for skoleåret 2013-2014 Navn og fødselsdato Olaus Olsen Gutt Jente Adresse Skole og trinn Utarbeidet på bakgrunn av sakkyndig vurdering, datert: Grip skole, 4. trinn 15. 05.

Detaljer

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.

Detaljer

Hallingby skole. Plan for lese- og skriveopplæring for småskoletrinnet.

Hallingby skole. Plan for lese- og skriveopplæring for småskoletrinnet. Hallingby skole Plan for lese- og skriveopplæring for småskoletrinnet. Hallingby skoles plan for lese- og skriveopplæring bygger på prinsippene om tilpasset opplæring og om å skape et positivt møte med

Detaljer

Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema

Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema Bokmål Introduksjon Elevene som starter i 1. klasse, kommer til skolen med svært ulike utgangspunkt for å ta fatt på lese- og

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger kommune Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger 8.10.2009 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for arbeidet:... 3 1.1 Meldt behov fra lærerne:...

Detaljer

BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN

BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN LÆRE BOKSTAVER De små bokstavene læres parallelt med de store. Bokstavtype, font: Sassoon Primary Rekkefølge bokstavinnlæring: s, i, l, o, r, e, m, a, En bokstav i uka i åtte uker,

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE FORELDREMØTE HØST 2009 LESEOPPLÆRING VED SAKSHAUG SKOLE SPRÅKUTVIKLING

Detaljer

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Utdrag fra Åsne Midtbø Aas - Pedagog, Dysleksi Norge De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å

Detaljer

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk

Detaljer

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok Lesemetoder Instruksjoner og utforming Samtalebilder Ord som inneholder bokstaven Lyttebilder Leseøving Vanskelige lyder Tekster Tekstboka til læreverket Ord

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011

Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Tidlig leseutvikling og leseveiledning Jørgen Frost To kasus fra en vanlig klasse Atle Bjarke Bjarke Atle Jørgen Frost Viktige spørsmål Er læreren

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

Hanefar. Mormor har høner. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

Hanefar. Mormor har høner. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Hanefar Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag

Detaljer

Årsplan i norsk for 1. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009.

Årsplan i norsk for 1. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009. Læreverk som følges dette skoleåret er: ABC en lesebok skrevet av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok A, laget av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok 1 og 2 til ABC

Detaljer

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Fagplan i norsk 2. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til Lese enkle tekster med sammenheng og Setningsoppbygging: Jeg vet når jeg skal bruke stor bokstav og punktum. Jeg husker

Detaljer