Digitale speilreflekskameraers. muligheter

Transkript

1 Digitale speilreflekskameraers mobile muligheter Inf Farah Khan Praveena Moganadas Ingrid Elise Løvlund Rekaa 1

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Innleding... 4 Eksisterende teknologi og Bakgrunn... 4 Det digitale speilreflekskameraet... 4 Overføringsteknologi... 5 Brukere... 6 Metode... 7 Personas... 7 Kvalitative intervju... 7 Personal Inventory... 8 Prototyping... 8 Prototypetesting... 9 Analyse av Intervju... 9 Bakgrunnsinformasjon om intervjuobjektene... 9 Bruker de manuelle eller automatiske innstillinger? Hvordan er det å bruke kameraet? Noe de gjerne skulle brukt kameraet til, som er vanskelig eller umulig? Laster de opp bilder til nettet og hvor ofte? Tas mobilen i bruk for å sende bilder til nettet? Var de positive til ideen om speilrefleksbildeoverføring, og ville de ha tatt det i bruk?. 11 Analyse av Personal Inventory Helhet Hvordan det er å holde i Tyngde Utseende De ulike manuelle innstillingene De ulike automatiske innstillingene Objektiv/Linse Tittehull Meny Knapper Nytteverdi Analyse av Prototypetesting Prototypen Resultat Bilde Bilde Bilde Bilde Bilde Diskusjon Forbedringer Tanker om prosessen og produktet Veien videre

3 Referanser Vedlegg Personas Persona 1: Persona 2: Intervjuer Intervjuguide: Intervju 1: Intervju 2: Intervju 3: Intervju 4: Intervju 5: Intervju 6: Intervju 7: Intervju 8: Intervju 9: Intervju 10: Intervju 11: Intervju 12: Intervju 13: Personal Inventory Personal Inventory - Mal Personal Inventory - Person Personal Inventory - Person Personal Inventory - Person Personal Inventory - Person Personal Inventory - Person Personal Inventory - Person Prototypetesting

4 Innleding Fotografering og bildedeling har blitt en stor del av manges hverdag. Sosiale nettsteder og fotodelingssider som facebook og flickr har henholdsvis omlag 140 millioner(1) og 10 millioner(2) brukere hver. De absolutt fleste av disse bruker sidene til blant annet å dele fotografier med andre brukere. Noen benytter mobiltelefoner til å laste opp bilder. Det finnes også mange bloggere som stadig vekk oppdaterer bloggen sin med både bilder og tekst direkte fra mobiltelefon. Det er ikke bare privat, men også i mange yrker man har behov for fotografering og rask overføring av bilder til nettsider, redaksoner o.l. Nyhetsfotografer/journalister er et eksempel på arbeidsgrupper som kan ha et stort behov for å ta gode bilder og få publisert dem raskest mulig. Vi vil derfor se på muligheten til å overføre bilder direkte fra et digitalt speilreflekskamera til web. Da stadig flere ønsker og har behov for å ta gode bilder og publisere dem, tar vi her utgangspunkt i digitale speilreflekskameraer. Både kameraets brukergrensesnitt og overføringsteknologi skal taes hensyn til og jobbes med i prosessen. Eksisterende teknologi og Bakgrunn Før vi kan begynne å jobbe direkte mot å gjøre endringer og forbedringer i fotoapparatet, er det viktig å kartlegge eksisterende teknologi. Vi vil derfor beskrive kort det digitale speilreflekskameraet, samt oppsummere en del av den dataoverføringsteknologien som allerede eksisterer på markedet. Det digitale speilreflekskameraet Et speilreflekskamera, også kalt digitalt SLR eller systemkamera, er et fotoapparat som bruker et flyttbart speil mellom lukkeren og linsen. Speilet overfører bildet til en matt skive. Et digitalt speilreflekskamera kombinerer denne teknikken med avansert elektronikk. Kameraene har avtakbart objektiv, så dette kan man skifte ut selv om man vil. Man kan også koble til ekstra blits om ønsket. Med analoge SLR stiller man inn blant annet ISO, blender og lukker selv, med digitale SLR kan man velge å gjøre dette eller bruke automatiske innstillinger, hvor kameraet stiller inn disse komponentene selv. ISO er lyssensitivitet og har med kvaliteten på bildet å gjøre. Blender eller blenderåpning er størrelsen på hullet i objektivet der lys slippes inn i kameraet. Lukker refererer til hvor lang tid lyset får slippe inn i kameraet. Når det kommer til digitale SLR finnes det flere ulike typer, beregnet på ulike brukergrupper med ulik grad av kunnskap innen fotografering med SLR. Vi tar utgangspunkt i Nikon D40, som er et kamera mange kjøper uten å ha veldig god kunnskap innenfor foto fra før. Som man kan se fra bilde 1, har kameraet en søker man kan se gjennom under fotograferingen, samt en skjerm hvor bildet vises etter at det er tatt. Denne skjermen kan, når som helst aktiveres, og viser enten bildene man har tatt, en meny for innstillinger eller de gjeldende innstillingene for det bildet du tar. Oppå kameraet finner man et hjul hvor man kan velge fotograferingsmodus. Valgene er delt inn i to, disse er hva vi velger å kalle automatiske og manuelle innstillinger. De automatiske innstillingene kjenner man igjen fra digitale kompaktkameraer, med f.eks. ikon av en blomst, et 4

5 portrett eller en person som løper. Benytter man disse vil kameraet selv bestemme hvilke innstillinger som passer i forhold til ikonvalget som ble gjort. Den andre delen består av 4 ulike valg. Disse er: 1)Fullmanuell, hvor man selv stiller inn ISO, blenderåpning og lukkertid. 2)Blenderåpning, hvor man selv stiller blenderåpningen og ISO, mens kameraet setter lukkertiden. 3)Lukkertid, hvor man selv bestemmer lukkertiden og ISO, mens kameraet setter blenderåpningen. 4)ISO, hvor man kun setter ISO og kameraet bestemmer blenderåpning og lukkertid. Med disse fire ulike alternativene er det mange innstillinger man selv kan sette. Disse finner man enten inne i menyen som vises på den lille skjermen, eller som knapper bak på kameraet. For å komme til menyen klikker man en knapp bak på kameraet som er markert med Menu. Bilde 1: Nikon D40. Et digitalt speilreflekskamera av en relativt lav prisklasse, og som mange nokså uerfarne fotografer skaffer seg. Overføringsteknologi Det finnes flere metoder for å overføre bilder fra speilreflekskamera til PC og nett, og nedenfor vil gi en kort beskrivelse av de forskjellige teknologiene. Overføring via kabel: Med speilreflekskamera følger det med en kabel for overføring av bilder. Den må kobles til pc-en i den ene enden og speilreflekskameraet i den andre for at bildene skal bli overført. Når kameraet skrus på og kabelen er koblet til, vil pc-en oppdage kameraet og et program starter opp som gjør det mulig å begynne 5

6 bildeoverføringen, eller så dukker det opp andre valgmuligheter som også lar deg gjøre det samme. Overføring via kortleser: Det er enkelte maskiner som har innebygde kortlesere, men de fleste kortlesere må kobles til pc-en via en kabel for å kunne overføre bilder. Fordelen her er at det ikke er nødvendig å koble selve kameraet til pc-en for at bildene skal bli overført. I stedet kan man putte minnekortet fra kameraet inn i kortleseren, og overføre på samme måte som med kabel. Kortlesere kan ofte også lese flere typer minnebrikker. Dette er en fordel dersom man har flere kameraer, eller en venn kommer over for å overføre sine bilder, og ikke har med seg usb-kabelen for kameraet sitt. Trådløs overføring: Enkelte speilreflekskameraer har også muligheter for trådløs bildeoverføring. De tre formene er: infrarød overføring, Bluetooth overføring og wlan-overføring (3). Under beskriver vi muligheter for bildeoverføring som vi kan bruke i prosjektet vårt. Trådløs overføring via det mobile nettverket: For å kunne overføre bilder fra kameraet til f. eks en epostadresse, en nettside eller en mobiltelefon fra et hvilket som helst sted i verden (nesten), kan man benytte det mobile nettverket. Her er det flere muligheter, noen raskere og bedre enn andre. Vi vurderer EVDO (Evolution-Data Optimized or Evolution-Data only) som et mulig alternativ til overføring av store bildefiler. Denne standarden er en av to hovedstandarder for 3G trådløs standard (4). EVDO vil i teorien sende 2,4 megabits per sekund. Det vil si at dersom denne hastigheten gjelder, vil det ta omlag 14 minutter å sende et 2GB stort bilde over dette mobilnettet. EVDO har adoptert den samme tilnærming som brukt for internett, de benytter packets, noe som sparer båndbredde. Teknologien er til dagens dato mer utbredt i USA enn i Europa. Brukere I dette prosjektet velger vi å innskrenke brukerne vi designer for inn til to grupper. Den ene er de som kjøper digitale speilreflekskameraer uten å kunne noe særlig om fotograferingsteori på forhånd. Denne gruppen er interesserte i å lære seg hvordan å bruke kameraet, men har ofte vansker med å forstå teori om f. eks. blenderåpning, lukkertid og ISO. De har verken tid eller lyst til å sette seg ned og lese en bruksanvisning, men vil heller finne ut av tingene ved å prøve å feile på egenhånd. Mange av disse ender fort opp med å kun benytte manuelle innstilinger. Denne gruppen er også hyppige brukere av teknologi og legger relativt ofte ut bilder på nett, som for eksempel på facebook. Den andre brukergruppen vi tar hensyn til er fotojournalister. Mange i denne gruppen kan som regel en del om fototeori. Samtidig jobber en del av journalistene i lokalaviser både med tekst og bilde, og har ofte ikke hatt noe særlig opplæring av kamerabruk i forkant. De kan allikevel være interesserte i å 6

7 ta gode bilder, noe som også til en viss grad kreves av dem. Journalistbrukergruppen laster ofte opp bilder til sin avis internettmappe ol. Vi forsker og designer med utgangspunkt i at brukeren ikke kan veldig mye fototeori, men heller mer om teknologi generelt og har erfaring med tidligere kompaktkameraer. Vi designer også med tanke på de som ønsker å dele bildene de tar med andre så fort som mulig. Metode Vi har valgt å bruke kvalitativ forskning, og har tatt i bruk metodene "personas", intervju, "Personal Inventory"(PI) og prototyping med påfølgende testing av prototypen. Målet med intervjuene er å samle inn data om brukergruppen vår, ved hjelp av PI får vi samlet inn data om deres forhold til deres digitale SLR. Personas benytter vi for å spesifisere brukergruppen og for å holde et fokus, mens prototypen og testingen skal gi oss en pekepinn på hvordan et kamera med avstandsoverføringsteknologi bør se ut. Personas Personas er en enkel metode for å presentere data om målgrupper. Metoden gir utviklerne en mulighet til å fokusere på brukernes ønsker og behov. En persona er en hypotetisk person som representerer nøkkelkarakteristikker ved en brukergruppe(5). Personasen er til for å definere målene som systemet må støtte, og for å konkret beskrive evner og begrensninger hos brukerne. Personas inneholder som regel et bilde, navn, alder, personlige detaljer, interesser, mål og behov for den hypotetiske personen. Målet eller behovet kan være, som i vårt tilfelle, et ønske om å ta gode bilder og sende dem direkte til nettsider. Vi har laget to personas, som har vært til stor hjelp under hele prosessen, spesielt for å definere og fokusere på målgruppen vår. Kvalitative intervju Hovedsakelig finnes det tre typer intervju: Ustrukturert Semistrukturert Strukturert I følge Sharp, Rogers og Preece(6) finnes det lukkede og åpne intervjuer, med henholdsvis forhåndsbestemte og ikke forhåndsbestemte svaralternativer. Vi har valgt å bruke semistrukturerte intervjuer med åpne spørsmål slik at brukerne helt fritt kan svare det de vil. Siden vi har innskrenket brukerne til to grupper, har vi derfor valgt å intervjue personer nettopp innenfor disse gruppene. Vi har hovedsakelig tatt kontakt med venner og bekjente som vi vet har speilreflekskamera, er hyppige brukere av teknologi og er aktive på nett. I tillegg har vi også tatt kontakt med journalister som publiserer bilder på nett. I første del av intervjuet stilles spørsmål om alder, kjønn og arbeidstittel. Deretter prøver vi å kartlegge dagens situasjon for de som bruker 7

8 speilreflekskamera og om deres kunnskaper om fotograferingsteori og speilreflekskameraets muligheter. Til slutt prøver vi å finne ut om brukere kan tenke seg å laste opp bilder direkte fra speilreflekskamera til nett dersom de hadde denne teknologien tilgjengelig. Vi har intervjuet brukere ansikt til ansikt, over telefon og via epost. Vi startet med å gi en introduksjon av oss selv og prosjektet, og spurte om de kunne ta seg litt tid til å svare på noen få spørsmål. Intervjuene starter med enkle spørsmål i første del og deretter blir det litt mer spesifikke spørsmål om teknologien mot slutten. For å få brukere til å svare, har vi laget et kort intervju for å ikke ta for mye av deres tid. Vi avsluttet intervjuene med å legge vekt på å uttrykke takknemmelighet for deltagelsen deres i intervjuet. Personal Inventory Jung, Stolterman, Ryan, Thompson og Siegel introduserer begrepet ecology of artefacts, og nevner Personal Ecology of Artefacts, som er et sett av fysiske, interaktive artefakter med digital teknologi, som en person eier, har tilgang til og bruker (7). På bakgrunn av dette begrepet nevner forfatterne to ulike metoder for studie av personlige digitale artefakter. Vi har benyttet oss av en av disse to metodene i vårt prosjekt. Denne metoden er kaldt Personal Inventory, og er en metode for å sette søkelys på hva brukerne synes og føler om sine digitale artefakter. Vi har i vår forskning kun tatt for oss folks forhold til sine digitale speilreflekskameraer. Vi har satt opp en liste med ulike adjektiv brukerne kan benytte for å beskrive deres forhold til de ulike funksjonene eller delene av kameraet. Eventuelt kan de legge til egne adjektiver om de passer bedre. Vi har i alt latt 6 personer gjøre denne aktiviteten, se vedlegg for hvert enkelt svar. Prototyping En prototype er en eksperimentell og uferdig versjon av et produkt. Formålet med å lage en prototype er å demonstrere og teste funksjoner og design. Gruppen vår vil teste ut ideen vår om et speilreflekskamera med bildeoverføring til nett. Det er ikke lett for en bruker å fortelle hva han eller hun ønsker seg i et produkt, men når brukeren er med på å teste det ut, kan han/hun fortere legge merke til produktets positive og negative sider, samt hva har å tilby og om noe er ønskelig eller ikke. Det eksisterer ulike typer prototyper, som "low-fidelity"(lavnivå) som tas i bruk blant annet fordi de er enkle, billige og raske å utvikle, og gir god støtte for utforskning av alternativ design og ideer (8). Det andre valget er "Highfidelity"(høynivå) som er tidskrevende og bruker materiale som forventes i det endelige produktet. "High-fidelity" kan være horisontalt eller vertikalt designet, den førstnevnte metoden har mindre detaljer med flere funksjoner, mens en vertikal prototype har flere funksjoner og mindre detaljer. Vi velger å lage en "low-fidelity" prototype, da vi er tidlig i prosessen til produktet. Low-fideliti er optimalt i startfasen av en produktutvikling, da man ønsker kritiske tilbakemeldinger på produktet. En prototype som tydelig ikke er 8

9 ferdigdesignet vil ofte føre til at testpersonene føler seg mer trygge på å både kritisere produktet og å komme med innspill og forslag til design. Vi har diskutert en del om hvordan vi skal gå fram for å lage dette. Vi har tatt i bruk penn og papir for å lage et utkast for oss selv. Med utgangspunkt i dette har vi produsert prototypen vedhjelp av Adobe PhotoShop og Microsoft PowerPoint. Prototypetesting For oss er det viktig at sluttproduktet oppfyller brukernes krav. Derfor har vi også testet prototypen for å finne ut hva som er gjort bra og hva som bør gjøres annerledes. Testingen kan foregå på flere måter, og vi har valgt å benytte oss av observasjon og notering. Vi lar brukerne utføre noen bestemte oppgaver mens vi observerer og noterer. På den måten ser vi hva brukerne har vanskeligheter med, hvor lang tid han/hun bruker på en oppgave og hva som er intuitivt og ikke. Dette bidrar til at vi får mer informasjon om hvordan brukernes interaksjon med vår prototype er. Fra denne informasjonen kan vi i etterkant gjøre endringer i prototypen. Vi har også bedt brukerne om å tenke høyt og fortelle oss hva de gjør og forventer, og hvordan de reagerer på det som skjer. Under observasjonen er det viktig at vi observerer testpersonen kritisk, og merker oss både hva personen sier og hva han eller hun gjør. Denzin og Lincoln (9) nevner Carspecken, som jobber fra et intersubjektivt ståsted og mener at som en kritisk etnograf må man dokumentere kroppsspråk nøye, da betydningen av en handlig ikke ligger i språket, men i handlingen og personens kroppsspråk. Vi har derfor analysert både det som ble sagt og det som ble gjort under testingen, samt tatt i betraktning reaksjonene til testpersonene. Denzin og Lincoln (10) foreslår tre hovedrettinger innenfor observasjon. Disse er 1)deltagende fra observerers side, 2)i kontrollerte omgivelser og 3)i forhold hvor den observerte ikke er klar over at han eller hun blir observert. I prototypetestingen benytter vi til dels nr 2. Testpersonen vil vite at det foregår en prototypetesting. At personen er bevisst på dette er viktig å tenke over i analysen av prototypetestingen. Analyse av Intervju Bakgrunnsinformasjon om intervjuobjektene Vi har totalt intervjuet 5 menn og 8 kvinner i alderen 23 til 56 år. 11 av de 13 spurte er i 20-årsalderen og medianalderen på intervjuobjektene ligger på 25 år. Mange av intervjuobjektene våre er studenter, og en del av disse jobber i tillegg som journalist og da også fotografer i ulike aviser. Intervjuobjektene studerer ulike fagfelt, deriblant medievitenskap, biologi og medisin, reklame og estetikk. 5 av våre 13 intervjuobjekter jobber med foto i forbindelse med journalistjobber. 3 av disse er også studenter. Vi plukket ut intervjuobjekt som enten legger ut mye bilder på nett eller er aktive brukere av digitale speilreflekskameraer. Av de 13 vi intervjuet var det kun 2 som sa at de i hovedsak ikke benyttet speilreflekskameraer, men da heller digitale kompaktkameraer. Begge disse har prøvd seg på digitalt SLR. De resterende 11 bruker kun, eller i hovedsak, speilreflekskameraer. 9

10 Bruker de manuelle eller automatiske innstillinger? Alle, uten om en, vi snakket med hadde prøvd seg på de manuelle innstillingene ved kameraet. De aller fleste mente de ikke kunne nok om bruken av kameraet til å være komfortable og ta gode nok bilder manuelt, men ønsket å bli bedre på dette. Noen av dem vi snakket med var veldig komfortable med kameraet og benyttet nesten alltid manuelle innstillinger. Dette gjaldt bland annet de to heltidsjournalisetne vi snakket med. Hvordan er det å bruke kameraet? De fleste intervjuobjektene syntes de automatiske innstillingene ikke var noe problem, mens de hadde litt mer problemer med de manuelle. De to heltidsjournalistene vi snakket med, samt en student, hadde ikke noe problemer med kameraet og syntes det meste var lett, greit og brukervennlig. Alle som nevnte noe om fremgangsmåten av læreprosessen sin, sa at de likte å prøve seg frem, isteden for å lese om kamerabruken i manualer ol. Flere nevner at de liker kameraet sitt svært godt, dette gjelder både de som kan bruke de manuelle innstillingene og de som ikke er så gode på det. Det nevnes av flere at det er veldig mange funksjoner i det digitale speilreflekskameraet og at dette kan være litt uoversiktlig og vanskelig å sette seg inn i. Dette er noe vi vil tenke på og ta hensyn til gjennom designprosessen, da ennå en ny funksjon skal implementeres i kameraets design. De aller fleste nevner at de synes noe er litt vanskelig og at de ønsker å lære seg mer om kameraet. Noe de gjerne skulle brukt kameraet til, som er vanskelig eller umulig? Dette spørsmålet ble stilt for å finne ut om brukerne synes det er vanskelig å bruke kameraet, og om de savner noe eller gjerne skulle ha brukt det til noe mer enn det de gjør per i dag. Hovedsakelig svarte de mest erfarne brukerne av kameraet at de ikke savner noe, og ønsker heller ikke å bruke det til noe annet enn de allerede gjør. Det var 6 av de 13 spurte som svarte nei her. Webkonsulenten nevner at han syns ISO er vanskelig å bruke. Mens kvinnen som studerer master i medievitenskap og er journalist, er svært missfornøyd og sier at hun syns det er utrolig vanskelig å bruke sitt kamera. Det er ikke så logisk som hun skulle ønske, og som journalist havner hun ofte i pressede situasjoner som gjør henne stresset siden hun har dårlig tid. Men hun prøver seg likevel frem helt til hun får et godt nok bilde. Det samme er også tilfelle for en av nybegynnerne, som syns det er vanskelig å fokusere på en ting å ta bilde av. En av de andre studentene ønsker seg visuell presentasjon ved kjøp av kamera, og syns det er vanskelig å eksperimentere/lese bruksanvisningen for å finne svar på enkelte spørsmål. Bedre forståelse/øye for hvitbalanse på et bilde er også noe en av intervjuobjektene gjerne vil ha, for det synes hun er vanskelig med kamera hun har nå. Bachelorstudenten i medievitenskap kunne gjerne tenkt seg å ta opp film med kameraet, men det er likevel ikke så stort savn. Til slutt poengterer han selv at kameraet er formet som et fotoapparat, og appellerer derfor til fotografering. 10

11 Laster de opp bilder til nettet og hvor ofte? Av de vi har intervjuet er det ca.11 som laster opp bilder til facebook, noen av disse bruker sosiale nettsteder mye for å publisere bilder og gjøre dem tilgjengelige for venner og familie. Det ble også nevnt andre, litt mindre populære, sosiale nettsteder som flickr, myspace og eurofoto. Fotojournalistene vi snakket med sender bilder direkte til avisens database eller produksjonssystem. Noen av journalistene har behov for å sende bilder til redaksjonen flere ganger om dagen, det er stress for dem å sende dette via datamaskinen. En av journalistene vi snakket med fortalte at han laster opp bilder 3 ganger om dagen, og at det var et stort behov med rask bildeoverføring for han. De fleste av intervjuobjektene som laster opp bilder til nettsteder som facebook, gjør ikke dette like hyppig. Opplastingen skjer som regel når de vil publisere et nytt bilde av seg selv fra fester, eller når de har tatt fine naturbilder. Det var litt varierte svar fra deltagerne om hvor mange ganger de lastet opp bilder, noen lastet opp ukentlig, andre et par ganger i måneden. En av deltagerne lastet opp bilder 1-3 ganger i halvåret. Tas mobilen i bruk for å sende bilder til nettet? Metoden for å sende bilder direkte fra mobiltelefon til nettet er ikke så mye brukt blant våre sosiale nettstedsbrukere. Mange av dem har ikke prøvd dette, andre mente at bildene som ble tatt med mobilkamera var av for dårlig kvalitet, eller de vil se nærmere på bildene de tar, da på datamaskinen, før de publiserer dem. Bare en fotojournalist av de spurte brukerne sender bilder fra mobilen til nett ganske ofte. Han har en mobiltelefon som han kan ta fine bilder med. Denne metoden for bildeoverføring blir som regel brukt når det er snakk om hastesaker. Var de positive til ideen om speilrefleksbildeoverføring, og ville de ha tatt det i bruk? Mange av deltagerne var åpne for ideen om å sende bilder til nett fra speilrefleks kameraet. Det var en som svarte: Har bruk for denne ideen, grunnen til at jeg ikke sender bildene rett fra mobilen er pga kvaliteten. Men, fra speilrefleksen hadde vært noe helt annet. Men, det kan ta tid før dette tas i bruk av sosiale nettstedsbrukere, siden en del av dem ikke har vært bort i mobiloverføring til nett. Noen ville gjerne se bildet på dataskjermen før de lastet det opp, da de mente at bildene opptrer ganske forskjellig på kameraskjermen i forhold til på dataskjermen. Det var noen andre som ville ha redigeringsmuligheter på speilreflekskameraet før man laster opp bilder, andre ville ha med en kort tekst til bildene. De intervjuobjektene som sa at de ikke ville benyttet seg av muligheten til å sende bilder direkte fra speilreflekskameraet til nett, nevnte alle at de ønsket å redigere bildene først som årsak. Vi spurte en av disse om han ville benyttet overføringsteknologien om han også kunne gjøre noe enkel redigering på selve kameraet. Til dette svarte han "Ja, det er det en mulighet for", og virket med en gang mer positiv til ideen. 11

12 Av fotojournalistene mente de fleste at det hadde vært fint med bildeoverføring fra digitalt speilrefleks, spesielt når det gjelder hastesaker. Kvaliteten på bildene blir mye bedre enn med mobilkamera nevnes det. En av dem sa Jo enklere det blir, jo bedre er det, mens en annen fotojournalist virket mer skeptisk. Analyse av Personal Inventory Vi har latt 6 personer gjøre Personal Inventory oppgaven. En av deltagerne er relativt uerfaren (Person 3), 3 av deltakerne har litt erfaring med kameraet og har hatt det i omlag 0,5 1 år(person 1, 4 og 5), mens to av deltagerne er nokså erfarne og har drevet uprofesjonelt med foto i noen år (Person 2 og 6). Figur 1 viser skjematisk bilde av resultatene av oppgaven. Resultatene er også beskrevet i detalj nedenfor. Helhe t Holde i Tyngde Utseende Man. Innst. Auto Innst. Objektiv Tittehull Meny Knapper Person 1 Bra Behageli g Passe Proft Komplise rt Lettfattlig Greit Ukomplis ert Oversikt Gode Person 2 Flott Perfekt Middels Stilfullt Klassisk Det man bruker For pyser Langt For lite Rotete Små Person 3 Funksj onelt Klumpet e Middels Kult Vanskelig e Enkle Stor Morsomt Komplise rt Praktiske Person 4 - Godt Bra Fint Spennend e Enkelt Bra Litt lite Bra Fine Person 5 Spenn ende Stort Tungt Fint Avansert Enkelt Fantastis k Klart Spennen de Lurt Person 6 Elskve rdig Behageli g Lett Fint Spennend e, Barnslig Lett Klart Gammeld agse Avansert Brukerve nnlig Helhet Figur 1: Oversikt over 6 personers svar på vår Personal Inventory. Alle personene i vår studie - utenom en som ikke svarte på akkurat dette punktet - har beskrevet helheten til kameraet med positive adjektiv. Dette forteller oss at deltagerne helhetsmessig er fornøyd med kameraet. Dette uavhengig av om de har god, middels eller lite erfaring med kameraet. Hvordan det er å holde i Her svarte en av personene at vedkommende synes kameraet er stort, mens en annen synes det er klumpete å holde i, mens de resterende personene har svart at de syns det er perfekt, godt og behagelig. Ut i fra resultatene fremkommer det at de spurte personene har forskjellige meninger, men at flertallet likevel syns det er greit å holde i det. 12

13 Tyngde Det er blitt gitt svært forskjellige adjektiver til beskrivelse av tyngden på kameraet. Helt fra adjektiv som Lett til at en annen syns det er Tungt. To av de spurte syns det er middels tyngde, en annen syns det er passe mens den siste personen syns det er bra tyngde på kameraet. Med andre ord er tyngden på kameraet definert forskjellig avhengig av personenes subjektive vurdering, og har ingen relevans til hvor erfarende de er når det kommer til bruken av det. Utseende Alle som tok del i denne aktiviteten var fornøyde med kameraet sitt. Hele 50% svarte "Fint" på spørsmålet om kameraets utseende. De resterende 3 personene svarte "Proft", "Stilfullt og Klassisk" og "Kult". Her ser vi med andre ord ingen ulikheter mellom de som har erfaring og de som ikke har det. De ulike manuelle innstillingene Når det kommer til de manuelle innstillingene, er dette noe ingen av de spurte forbinder med å være enkelt. Person nr. 2, som har mye erfaring med speilrefleks, svarer at de manuelle innstillingene er det man bruker. Dette tyder på at hun benytter seg av dem, men at hu nødvendigvis ikke synes det er veldig enkelt. Person 1, 3, 5 og 6 svarer henholdsvis at de synes disse innstillingene er kompliserte, vanskelige og avanserte. Dette er personer som har noe eller liten erfaring med digitale speilreflekskameraer. To av personene svarer også at de synes disse innstillingene er spennende, noe som kan tyde på at de er interesserte i å lære mer om kamerabruken enn de kan i dag, noe som igjen kan tyde på at de ønsker å ta gode og selvpåvirkede bilder. De ulike automatiske innstillingene Ingen av våre deltagere ser ut til å ha problemer med de automatiske innstillingene. De to erfarne hobbyfotografene våre svarer at de synes disse innstillingene er "For pyser" og "Barnslige", noe som tyder på at de ikke benytter seg av disse selv, men heller bruker de manuelle innstillingene. Person 1 svarer at innstillingene er "Lettfattelige", mens de resterende 3 svarer at de er "Enkle". Dette betyr at 100 prosent av de spurte synes de automatiske innstillingene er enkle, og at 33 prosent ikke benytter seg av disse, da de heller bruker manuelle innstillinger. Objektiv/Linse På punkt 7 om hvor fornøyde de er med objektivet fikk vi litt forskjellige adjektiver til svar fra brukerne vi testet på. Noen mener at det er bra, mens andre mener det er langt og lett å bruke. Det er ingen direkte negative svar om objektivet, det er en bruker som syns det er fantastisk. Tittehull Tittehull har brukerne flere meninger om, noen er misfornøyd med at det er litt for lite, mens andre mener at det er klar å se gjennom. En bruker mener at det er ukomplisert, og virker fornøyd. Det er også en annen bruker som syns det er spennende å se i tittehullet for å ta bilder. 13

14 Meny Menyen til speilreflekskameraene kan være forskjellige med tanke på om det er nikon, canon, sony eller noen andre typer kamera. I oppgaven har vi ikke notert hvilken type kamera de ulike deltagerne benytter, men det er ikke alle brukerne som er fornøyde med menyen. To av brukerne mener den er rotete og komplisert. De fire andre mener at den er oversiktlig, brukervennlig og lett. Grunnen til at en av brukerne ikke er helt fornøyd med menyen kan skyldes at personen ikke har brukt kameraet i så lang periode som de andre. De av brukerne som har brukt speilrefleksmenyen i flere måneder har blitt vant til å kjenne igjen ting og vil etter hvert ikke ha noe problem med det. Knapper Knappene på kameraet er 5 av6 brukere fornøyde med og kommer med positive adjektiver som fine, gode, lurt å ha, brukervennlige og praktisk. Bruker nr. 2 mener at knappene er litt små. En annen bruker syns det er lurt å ha med knapper på speilreflekset, vi antar at vedkommende ikke er interessert i touch screen framfor knapper. Det er også en bruker som mener at knappene er gammeldagse, men samtidig at det er brukervennlig med knapper på kameraet. Ut ifra dette skjønner vi at det er noen brukere som liker å ha knapper på kameraet, ikke bare en skjerm med full touch screen. Nytteverdi Det vi har fått ut av å gjøre en Personal Inventory er at vi har lært litt om hva de involverte brukerne synes om kameraet sitt. Vi har funnet ut at alle liker kameraene de har, og at mange av brukerne i aktiviteten ønsker å benytte seg av de manuelle innstillingene det har. Menyen til kameraet er det varierte meninger om, noen synes den er komplisert, mens andre mener den er oversiktlig. Dette er viktig for oss i forhold til det at vi legger inn en ny funksjon i kameraet. Omlag alle mente at knappene på kameraet var bra. Det er da viktig å tenke over om vår nye funksjon skal legges inn i menyen eller gis tilgang til via en knapp. Med bakgrunn i at flere synes menyen er vanskelig nok som den er, velger vi å legge funksjonaliteten til en egen knapp på kameraet. Skjermen og menystrukturen vil bli benyttet til vår funksjon, og vi vil passe på å tilpasse alt etter kameraets funksjoner i dag. Analyse av Prototypetesting For å få noe ut av prototypetestingen, må testresultatene analyseres. Prosessen med prototyping og påfølgende testing er itterativ, og analysering skal også skje etter hver runde med prototyping og testing. I vårt prosjekt rekker vi imidlertid kun å komme gjennom første sett med prototyping og testing. I analysen er det viktig å ta hensyn til og tenke over hvordan både prototypen og prototypetestingen påvirker testpersonen. Om prototypen er av high-fidelity eller low-fidelity, hvilket materiale den er laget av og lignende er noen av variablene som spiller inn på hvordan brukeren vil oppfatte produktet. En ting vi ser etter i analysen er prototypens affordance. Dette er et begrep som er redefinert av D. Norman til å bety de egenskapene hos et artefakt, spesielt de som avgjør hvordan artefaktet fysisk kan brukes, og som vi mennesker oppfatter 14

15 (11). Det vil si at vi vurderer hvor vidt de ulike stegene av sendingsfunksjonen vi legger til kameraet er intuitive, og gjør brukeren bevisst på hva de er til og hvordan de kan eller skal brukes. Prototypen Bilde 1: Dette er kameraet slik det ser ut i bildevsningsmodus. Nede til høyre har vi lagt til en knapp for sending av det markerte bildet. Bilde 2: Etter send-knapen er trykket, får man dette menybildet. Her ser man hvilket bilde man har valgt å sende. Til høyre for bildet har man to valg: sende det som MMS eller som mail. Pil ned trykkes for å velge mail, mens OK-knappen trykkes for å sende som MMS. Man kan også velge å gå tilbake og velge et nytt bilde. Bilde 3: Her er Pil ned trykket, og man velger OK for å sende som mail. Ønsker man å sende som MMS trykker man pil opp. Man kan også gå tilbake og velge nytt bile. 15

16 Bilde 4: Her har man valgt å sende bildet som MMS. Pilene og OK benyttes for å velge tall og bokstaver fra tastaturet. Etter å ha skrevet inn telefonnummer og, hvis ønsket, melding, trykker man OK eller Sendknappen for å sende bildet til valgt telefonnummer. Bilde 5: Her har man valgt å sende bildet som e-post. Pilene og OK benyttes for å velge tall og bokstaver fra tastaturet. Etter å ha skrevet inn telefonnummer og, hvis ønsket, melding, trykker man OK eller Sendknappen for å sende biledt til valgt e- postadresse. Bilde 6: Det grønne feltet fylles opp mens bildet sendes. Når det er sent gis denne beskjeden. Man kan trykke OK for å komme tilbake til bildevalg. Bilde 7: Her ser vi et bilde av hvordan det vil se ut dersom bildet ikke blir sendt. Man får da en feilmelding. 16

17 En fullstendig versjon av prototypen finnes på denne siden: Resultat Vi har gjort brukertestingen på 6 personer; 2 uerfarne, 3 litt erfarne og en erfaren. Bilde 1 To av de vi testet prototypen på var litt nølende før de fant frem til sendknappen. Ingen av disse fikk øye på knappen med det første. Hun ene var veldig usikker, mens han andre vurderte OK-knappen før han fant knappen hvor det sto "send". Begge disse er veldig uerfarne med digitale speilreflekskameraer. De resterende fire hadde ikke noe problem med å finne send-knappen og forsto med en gang at det var denne som skulle trykkes. Bilde 2 Kun en av deltagerne valgte å prøve å trykke på nedoverpilen for å teste ut dette. De andre vurderte ikke denne muligheten, og trykket heller på OK eller sendknappen. Det var to som valgte å trykke på send. Da skjer ingenting, og de ventet en liten stund før de trykker på OK og ting fungerer som det skal. En av disse var hele tiden litt usikker. Bilde 3 Han som valgte å trykke nedoverpilen og kom til dette skjermbildet, trykket raskt på oppoverpilen igjen, og sa "Jeg velger MMS". Bilde 4 En av de uerfarne brukerne vi testet på var veldig usikker på om hun skulle trykke på den gule send-teksten, send-knappen eller OK-knappen. Prototypen tillater alle disse mulighetene. Hun valgte til slutt å trykke på send-knppen. En av de erfarne brukerne foreslår at man kan ha et lite eksternt tastatur man kan koble opp mot kameraet for å lettere kunne skrive teksten, mens en annen av de litt erfarne brukerne nevner at hun syntes det hadde vært enklere med touch screen for å benytte tastaturet. Ellers virker dette helt greit for de resterende 3 brukerne. 2 av brukerne valgte OK-knappen, mens 3 valgte send-knappen for å sende bildet. En av de erfarne foreslo også at vi kunne legge til funksjon med mulighet for å lagre telefonnummeret som skrives inn. Bilde 6 Når de kommer til dette bildet, føler de fleste seg ferdige og er fornøyde med dette. En av brukerne uttaler at hun liker ideen. En av brukerne kom også med et lite jubel, trykket på OK-knappen, kom til utgangspunktet og sa "ja, da er jeg tilbake igjen". 17

18 Diskusjon De to uerfarne brukerne hadde litt problemer med å se send-knappen, da de var uerfarne med hele brukergrensesnittet. De forsto imidlertid at de skulle bruke send-knappen når du fikk øye på denne. For alle de andre var dette ikke noe problem. For den uerfarne bruker som likte å prøve seg frem til ting (bruker nr 1) virket det som om han følte det trygt å komme tilbake til utgangspunktet etter opperasjonen med å sende bildet. Flere av de vi snakket med var veldig positive til ideen. To av de litt erfarne brukerne med sa for eksempel "Det hadde vært veldig bra hvis det gikk!" og "Å, det er hyperkult! Jeg vil ha det!". Det ble også nevnt at det å ha touch screen for tastaturet ville vært en god ide. Forbedringer Når man er på bilde 2 eller 3, hvor man kan velge å sende et bilde som MMS eller mail, bør det være mulig å trykke både på OK-knappen og send-knappen for å gjøre dette. Slik det er nå er kun OK-knappen "programmert" til å fungere. På en neste prototype ville vi ha endret dette. Under bilde 4, hvor man skal sende MMS, har vi nå et tastatur hvor bokstavene vises. Man kan klikke en tast som heter "SYM-123" for å komme til tall og symboler. I en neste prototype vil vi endre dette til at tallene vises først, og at ved å klikke på denne tasten, da kalt text, kommer man til bokstavtastaturet. Under 4 og 5 er det noen som kan bli frustrert over at det er for mange muligheter til å sende bildet. I dag kan man velge send-teksten, send-knappen og OK-knappen. Vi vil fjerne send-teksten i en neste prototype. Vi vil også vurdere muligheter for touch screen i en neste prototype. Tanker om prosessen og produktet Siden vi stadig blir mer og mer mobile i vår livsstil i den forstand at vi reiser mye, kreves det også at teknologien følger med. Kakihara og Sorensen hevder forøvrig at det å være mobil ikke handler kun om å reise rundt med ulik moderne teknologi, men at man i debatten rundt mobilitet også må se på hvordan mennesker interagerer med hverandre i sine sosiale liv (12). Vi ser at sosiale nettsteder, blogging og lignende blir en stadig større del av manges sosiale hverdag. Vi ser derfor nytteverdien av å kunne kommunisere via disse mediene, deriblant ved hjelp av fotografier, også når man er på reisefot eller andre steder utenfor hjemmet. Howard Rheingold har skrevet en artikkel om det Amish folk og deres forhold til teknologi. I artikkelen kommer det frem at folket legger stor vekt på samhold og hva teknologien gjør med det og med dem som personer. "Does it bring us together, or draw us apart?" er spørsmålet en av sektens biskoper stiller seg selv når en ny teknologi skal vurderes inn i samfunnet (13). På samme måte bør vi tenke nøye over hvilken effekt en ny teknologi eller, i vårt tilfelle, endring i en 18

19 teknologi, vil ha. Derfor har vi stilt oss spørsmålene 1)Er det et behov for denne endringen? og 2)Hvordan vil endringen påvirke brukerne av produktet? I analysen av intervjuene fikk vi svar på vårt første spørsmål: Det er et behov for denne overføringsteknologien. Ikke for alle, men absolutt for noen. Flere av de vi var i kontakt med under intervjuet var positive og interesserte i teknologien, men uten å føle et sterkt behov for den i dag. Under brukertesting fikk vi et svar på vårt andre spørsmål, hvordan endringen i brukergrensesnittet, med en ny funksjon, vil påvirke brukeren. I en annen artikkel, skrevet av Luff & Heath ser de på utfordringene i samarbeidet mellom mennesker når "arbeid" ikke er begrenset til kun skrivebordet. Dette er også relevant til de brukerne i vårt prosjekt som f.eks er fotojournalister og som tar bilder på stedet som fortest mulig må publiseres. For disse journalistene vil det være svært positivt å kunne sende bilder direkte fra speilrefleksen til redaksjonen som kanskje befinner seg på kontoret. På den måten er ikke lenger deres arbeid kun knyttet til skrivebordet deres. I artikkelen fokuserer forfatterne på kommunikasjon og samarbeid og mener dette er forutsetning for å få til arbeid som ikke kun er begrenset til skrivebordet (14). Dette er også journalister avhengig av for å kunne publisere bilder så raskt som mulig i en situasjon som krever det. I Belotti og Bly sin artikkel studerer de også arbeidere som er mobile og ikke fortrekker å sitte på skrivebordet, de konkluderer med at det er meget viktig å designe for mobiliteten og ikke mot den(15). Ved å gjøre det mulig for fotojournalister å ta bilder når de har muligheten og sende til f.eks epostadresse gjør hverdagen enklere for dem. De har ikke behov for å få tak i en datamaskin eller sitte på skrivebordet for å overføre bildene. Journalister kan fritt bevege seg rundt for å ta bilder, uten å tenke at de må komme tilbake for å overføre bildene til nettet dersom det er en hastesak. Med speilrefleksoverføringen kan sosiale nettstedsbrukere også sende over bilder til nett, det er ikke nødvendig for dem å vente med å vise bilder til venner og bekjente. Vi mener at denne type overførsel gjør mennesker mer mobile, og det støtter belotti og bly sin artikkel om å designe for mobiliteten. Veien videre Til nå i prosessen har vi kartlagt brukergruppen ved å benytte oss av intervjuer og Personal Invertory (PI). Dersom vi skulle tatt dette prosjektet videre ville vi hatt en ny runde med PI hvor de gjør same aktiviteten for for andre fotografiteknologier, som kompaktkamera eller mobiltelefonkamera, for å hente inspirasjon og ideer. Vi har også prototypet, testet prototypen og analysert resultatene. Videre i prosessen ville vi ha gjort forbedringene nevnt under overskriften "Forbedringer" i prototypen og tatt en ny runde med testing og analysering, da det er viktig å arbeide i en iterativ prosess. Det er også mer man kan finne ut om, og bestemme seg for, angående teknologien som skal brukes før dette produktet går i produksjon. 19

20 Referanser (1) (2) 3) ece (4) (5) An Introduction To Human Factors Engineering. Christopher D. Wickens, John D. Lee, Yili Liu, Sallie E. Gordon Becker. Pearson Education International p.38 (6) Yvonne Rogers, Helen Sharp and Jeniffer Preece: Interaction Design: beyond human-computer interaction (7) Jung, Stolterman, Ryan, Thompson og Siegel. Toward a Framework for Ecologies of Artifacts: How Are Digital Artifacts Interconnected within a Personal Life? NordiCHI (8) Preece, Jennifer et.al. (2002): Interaction Design-beyond human-computer interaction (9) Denzin & Lincon. The Saga Handbook of Qualitative Research p. 328 (10) Denzin & Lincon. The Saga Handbook of Qualitative Research p. 732 (11) Norman, D. The Design of Everyday Things ) Masao Kakihara & Carsten Sorensen: Expanding the 'Mobility' Concept, SlGGROUP Bulletin December 2001Nol 22, No.3. (13) Rheingold: Look who's talking, Wired magazine 7-01 (14) Luff P and Heath C: Mobility in Collaboration, 1998 (15) Belotti, V. & Bly, S.: Walking away from the desktop computer: distributed collaboration and mobility in a product design team, 1996.ACM 20

21 Vedlegg Personas Persona 1: Navn: Aleksander Kjelland Alder: 26 år Familie: samboer Alex studerer medievitenskap ved UiO, og er hyppig bruker av facebook og egen blogg. Han er også ofte ute og reiser, både innlands og utlands, og liker å oppdatere venner og bekjente med bilder og tekst fra reisene sine. Alex er utålmodig og ønsker å få gjort oppdateringene så fort som mulig. Persona 2: Navn: Amalie Olsen Alder: 35 år Familie: Gift og har en sønn på 2 år. 21

22 Amalie er fotojournalist for nettavisen.no. Hun er ofte ute på oppdrag hvor det haster å få saken på trykk. Hun har et behov for å få sendt bildene hun tar direkte til nettsiden eller til den personen med publiseringsansvar. Intervjuer (13 stk): Intervjuguide: 1. Kjønn 2. Alder 3. Utdannelse/Arbeidstittel 4. Hvordan kamera bruker du (ofte, på fest, i jobb, på tur)? 5. Bruker du manuelle eller automatiske innstillinger når du benytter speilreflekskamera? 6. Hvordan synes du det er å bruke ditt digitale speilreflekskamera? 7. - Er det noe som er spesielt vanskelig/spesielt lett? 8. Er det noe du gjerne skulle brukt kameraet til, som du synes er litt vanskelig å forså eller få til, eller som er umulig med ditt kamera? 9. Laster du opp bilder til et nettsted/nettavis? 10. Hvor ofte laster du opp bilder til et nettsted/avis? 11. Bruker du mobilen til å ta bilder og sende dem direkte til nett? 12. Hvis det hadde vært mulig å laste opp bilder til et nettsted direkte fra speilreflekskameraet, ville du da ha benyttet deg av denne muligheten? Hva synes du om ideen? Noen kommentarer? Intervju 1: 1. M Bachelor i Digitale Medier. Jobber som webkonsulent. 22

23 4. Bruker oftest (nesten bare) kompaktkamera. 5. Han har brukt SLR kamera litt, men kan ikke så mye. Han har prøvd seg på de manuelle innstillingene, men ikke nok til å være komfortabel med dem. Han vil gjerne bli flinkere og mer komfortabel med de manuelle innstillingene Det manuelle innstillingene er vanskelige. Det å stille inn blender og sånn, for da må man kunne teori. Det er så mange funksjoner i kameraet, noe som på en side er bra, men samtidig blir litt uoversiktlig og komplisert. 8. Han sier at han ikke skjønner ISO med en gang. Det er ikke selvforklarende. 9. J a, masse. Til sosiale nettsteder som facebook og myspace. Han bruker også bilder i websider han utvikler, enten som de er eller som en del av designet (i logoer, bakgrunn ol). 10. En samling i måneden. Kanskje et album til facebook i måneden, samt bilder til webside annenhver måned. 11. Nei. Han vet ikke hvordan det gjøres for han har ikke vært så interessert i det. Mobilen synes han tar "rævva" bilder. 12. Det hadde vært veldig kult! (han virker oppglødd over ideen). Han er litt i mot å sende med en tekstreng med bildet, da det kan bli for mye "drit" på kameraet (for mange funksjoner og uoversiktlig). Han synes derimot at mapper som bildene ligger i kan gies navn til, og at dette navnet kan sendes med bildene som sendes til nett. Intervju 2: 1. K år 3. studerer til å bli lærer på høyskolen. Jobber deltid som journalist (tekst og foto) i lokalavisa. 4. bruker oftest mobilkamera eller speilrefleks. Mobilen bruker hun på fester, mens hun ellers bruker speilrefleksen. Hun har et Canon kamera privat, og benytter Nikon på jobben. 5. Det kommer an på, hun prøver seg på manuelle. 7. Hun bruker speilreflekskameraet mye. Hun synes det er vanskelig å få blitsen til å virke sammen med kameraet. Det er også vanskelig med fokus og å vite hvilke innstillinger man skal eller burde bruke. Man må bare trene seg på det. Hun synes det er lettere å prøve seg frem enn å lese bruksanvisning. Hun prøvde å lese den litt, men ga opp. 23

24 8. Nei, hun har ikke savna noe. 9. Privat laster hun opp bilder til facebook. I jobben laster hun opp bilder til avisens fotodatabase som ligger på nett. 10. Hun laster opp bilder til facebook et par ganger i måneden, og til jobbens database ca en gang i måneden. 11. Hun tar noen bilder med mobilen, men har ikke sendt noen bilder direkte fra mobilen til facebook. 12. Ja, dette ville han benyttet seg av. Hun sier det er mye enklere enn å legge inn bilder på dataen først. Hun sider deretter at det er en veldig god ide, og virket ivrig og interessert. Hun sier hun ikke har tenk på det en gang, og at hun hadde helt sikker brukt det. 13. Når det skjer ulykker i lokalmiljøet skal disse sakene på nett så fort som mulig. Da hadde det vært kjempebra å kunne sendt bilder direkte fra kameraet til nettavisens database. "Det er hendig da". Det er også fint hvis man er på konsert sier hun. På spørsmål om hun ønsker å sende takst med bildene eller kun bilder, svarer hun at tekst ville vært bra, spesielt til avisen, da det er viktig med bildetekst. Dette er kun 2-3 setninger. Intervju 3: 1. M Studerer bachelor i medievitenskap. 4. Speilreflekskamera. 5. Manuelle innstillinger Autofokus er veldig intuitivt. Det var lett å forstå at det var to hakk, ett som fokuserte og ett som tok bildet. 8. Skulle gjerne også kunne tatt opp film med det, men det er ikke noe stort savn, da kameraet er formet som et fotoapparat, og derfor appelerer til fotografering. 9. Laster opp til facebook. 10. ca 3-4 ganger i halvåret. 24

25 11. Nei. Hans gamle mobil tok ikke gode nok bilder, men nå har han en ny mobil som tar bedre bilder og da kan det hende det endrer seg. 12. Nei. Han vil ikke legge noe up på facebook før han har redigert bildene. Hvis det var mulig å redigere på kameraet ville han kanskje ha benyttet seg av det. Han sier at han ser på bildene han tar med speilrefleks kamera som mer profesjonelle, og derfor behandler han dem mer "profesjonelt" (redigerer og går nøye gjennom dem). Han tar alle typer bilder med speilreflekskameraet sitt; festbilder, sportsbilder, nettbilder og portrett. De to sistnevnte føler han seg ikke helt sikker på ennå. Dersom han tok noen bilder av nyhetsverdi ville han benyttet seg av muligheten til å sende dem direkte til nett via fotokameraet. Intervju 4: 1. K Studerer reklame, har tidligere grafisk design. Hun jobber også som servitør og har jobb i et reklamefirma. 4. Hun benytter kompaktkamera oftest. Bruker speilrefleks i forbindelse med skolen nokså ofte. 5. Hun bruker kun automatiske innstillinger. 6. Det er ikke så vanskelig Nei 9. Hun laster opp bilder til facebook, ikke noe annet. 10. Hun laster opp bilder til facebook ca annenhver måned. 11. Nei, det gjør hun ikke. Hun lagrer bildene på mobilen. Det har hendt at hun har lagt ut mobilbilder, men hun synes ikke de har bra nok kvalitet. 12. Nei, hun liker å sjekke bildene litt først, så hun ville ikke lagt ut bilder direkte fra kameraet. Hun ønsker også å kunne redigere bilder før hun legger dem ut på nett

26 Intervju 5: 1. Kvinne Masterstudent i medievitenskap. Journalist (foto og tekst for lokalavis) 4. Hun benyttet et digitalt kompaktkamera før, men etter at hun begynte å jobbe som journalist har hun tatt i bruk speilrefleks. Dette kreves i jobben fordi speilreflekskameraer gir mye bedre bilder enn hennes tidligere kompaktkamera. Speilrefleksen fra jobben benytter hun også privat. Hun kommer til å bruke kameraet til å ta bilder av venner eller feriereiser privat, men ville ikke tatt det med på fest eller på stranda, da hun er redd for å ødelegge det. 5. Begge deler. Innendørs, spesielt når det er mørkt, benytter hun automatiske innstillinger. Utendørs i godt lys prøver hun seg på de manuelle innstillingene. Hun har ikke lest noe særlig om kameraet, og kan derfor kun det hun har testet seg frem til. Hun kan ikke noe særlig om fotografiske termer Hun vet ikke hvordan kameraet fungerer, men i jobben kreves det alikevel at hun tar gode bilder. Hun synes det er vanskelig å forstå hvordan de ulike funksjonene virker inn på bildet og hverandre. Hun prøver seg bare litt frem og blir vandt til det kameraet hun bruker. Når hun skal ta bilder av folk som beveger seg, får hun ofte bare en sjanse til å ta et bilde (før objektet er i en annen positur), da er det vanskelig å prøve seg frem. 8. Synes det er vanskelig å forstå hvordan kameraet fungerer. Det er ikke så logisk som hun skulle ønske at det var. Hun blir veldig forrvirra, spesielt i pressa situasjoner hvor hun har dårlig tid. Hun synes det er vanskelig med fototeori, og prøver seg frem til hun får et OK bilde. 9. Hun laster opp bilder til et online arkiv for avisen hun jobber i (avisens hjemmeside). Privat kobler hun kameraet opp til maskinen med kabel. Dette synes hun er litt komplisert, og skulle gjerne gjort det trådløst. Hun laster opp private bilder til facebook og et par andre sosiale nettsteder. 10. Laster opp bilder til jobbens internettmappe etter hver gang hun er på oppdrag (ca 2 ganger i uken). Til facebook laster hun opp bilder noen ganger, ikke like ofte som før. Dersom det skjer noe vil hun laste opp bilder. Dette kan være b.l.a. vennesammenkomster eller turer. 11. Nei, kvaliteten er for dårlig, spesielt når det er mørkt. Hun har en relativt gammel mobiltelefon. 12. Hun ville benyttet seg av det til å laste opp bilder til facebook, da hun mener det ville vært mindre slitsomt og mer tilgjengelig. Synes det ville vært bra å brukt 26