SAMLET SAKSFREMSTILLING - HANDLINGSPROGRAM OG BUDSJETT

Transkript

1 SAMLET SAKSFREMSTILLING - HANDLINGSPROGRAM OG BUDSJETT RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Handlingsprogram datert 1. november 2016 vedtas. 2. Betalingsregulativ 2017 datert 1. november 2016 vedtas med virkning fra 1. januar Betalingsforskrift for plan og byggesaker, datert 1. november 2016 vedtas med virkning fra 1. januar Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på kroner ,- til videreutlån i Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på kroner ,- til finansiering av investeringer i 2017 med en avdragstid på 33 år. Rådmannen gis i tillegg fullmakt til å ta opp avdragsfritt byggelån på inntil 150 millioner kroner i 2017 til dekning av infrastrukturkostnader i Vestby sentrum. 6. Rådmannen gis fullmakt til å saldere netto renteutgift mot rentefond. 7. Rådmannen gis fullmakt til å saldere pensjonsutgifter mot pensjonsfond. 8. Rådmannen gis fullmakt til å fordele lønnsreserven til resultatområdene. 9. Tilskuddssatsene til ordinære private barnehager er ,- kroner for små barn (0-2 år) og ,- kroner for store barn (3-6 år). For kapitaltilskudd til ordinære private barnehager og satser til familiebarnehager benyttes nasjonale satser. Nasjonale satser er publisert på Utdanningsdirektoratets nettside. 10. I medhold av eiendomsskattelovens 2 og 3 d skrives det ut eiendomsskatt på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen for skatteåret Den generelle eiendomsskattesatsen som skal gjelde for skattepliktige eiendommer, settes til 5. I medhold av eiendomsskattelovens 12 b differensieres skattesatsen ved at den sats som skal gjelde for ubebygd næringseiendom, settes til 2. I medhold av eiendomsskattelovens 7 a fritas for eiendomsskatt eiendommer til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten, jf vedlegg 6. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte eiendomsskattevedtekter. Vedlegg: Dokumenter 1. Vedlegg Handlingsprogram Vedlegg 1 til HP Betalingsregulativ for Vestby kommune 3. Vedlegg 2 til HP Befolkningsframskriving

2 SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER I henhold til kommunelovens 44 skal kommunen utarbeide en økonomiplan for de fire neste budsjettår som skal omhandle hele kommunens virksomhet. Planen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Vedlagt følger rådmannens forslag til Handlingsprogram med vedlegg. I denne budsjettprosessen må kommunen forholde seg til mindretallsregjering. Det betyr at handlingsprogrammet er utarbeidet på basis av regjeringens forslag til statsbudsjett, og at utfallet av forhandlingene på Stortinget naturlig nok ikke er innarbeidet. Hvordan rådmannen vil håndtere denne situasjonen omtales i avslutningen av dette saksfremlegget. Befolkning Når det gjelder befolkningsprognoser, har Vestby kommune som tidligere bestilt en fremskriving av dagens befolkning, korrigert med antatt boligbygging, av et eksternt firma. Denne prognosen følger som vedlegg 2 til Handlingsprogrammet. Nytt ved denne rulleringen er at fremskrivingsperioden er utvidet til 30 år. Denne økte perioden gjør naturlig nok at usikkerheten er svært stor mot slutten av perioden. Prognosen vil likevel gi et bilde av befolkningssammensetningen de neste 30 årene, og vil være spesielt viktig med tanke på utviklingen i eldreomsorgen. Kommunen har også mottatt prognoser for antatt befolkningsutvikling i perioden utarbeidet av Akershus fylkeskommune. Prognosene fra Akershus fylkeskommune indikerer at befolkningen vil øke mer enn det som kommunens prognoser viser, og forskjellen er økende. Forskjellene kan illustreres slik: Forskjell mellom AFK og Vestby kommunes prognoser AFK's prognose Vestbys prognose I 2030 vil Vestby kommune bestå av mennesker etter Akershus fylkeskommunes prognoser, men kommunens egne prognoser viser at vi vil ha en befolkning på I 2020 er forskjellen på totalt 661 mennesker.

3 Fylkeskommunens prognoser er ikke brutt ned på skolekrets, men kan brytes ned på alder. For den delen av befolkningen som er over 80 år er forskjellen liten. I 2030 har fylkeskommunen innbyggere over 80 i Vestby, men kommunens prognoser viser For barn i grunnskolealder viser Akershus sine prognoser innbyggere i skolepliktig alder i 2030, men kommunes prognoser viser For 2020 er tallene henholdsvis og Rådmannen er av den oppfatning at disse forskjellene er så små innenfor det tidsrommet handlingsprogrammet lages for at det ikke har noen betydning for skolekapasiteten. For den eldre delen av befolkningen, hvor flyttetilbøyligheten er lavere stemmer prognosene godt overens. Rådmannen har derfor lagt kommunens egne prognoser til grunn i arbeidet med handlingsprogrammet, men vil gå i dialog med Akershus fylkeskommune inn mot neste handlingsprogramperiode for å utrede og avklare forskjellene i prognosene. Hovedessensen i befolkningsutviklingen er at barnehagesituasjonen og skolesituasjonen er under kontroll. Dette var ikke tilfelle ved siste rullering av befolkningsprognosen hvor Grevlingen ungdomsskole viste en klassesprekk mot slutten av planperioden. Endringen på dette bildet skyldes at SSB har nedjustert sine vekstforutsetninger som ligger til grunn for modellen. Om dette stemmer vet man naturlig nok ikke, men dersom Grevlingen skulle få kapasitetsutfordringer ser rådmannen fortsatt for seg at disse bør løses ved enten å bruke deler av Son skole som ungdomsskolelokaler, eller flytte Hølens skolekrets fra Grevlingen ungdomsskole til Vestby ungdomsskole. Når det gjelder antall eldre viser prognosene at kommunen står foran et stort utbyggingsbehov når det gjelder heldøgns omsorgsplasser. 2. VURDERING 2.1 Drift Politisk styring og kontroll Det er ingen store endringer i politisk styring og kontroll, utover kommunevalg i 2019 og Stortingsvalg i Når det gjelder kostnader til kontrollutvalget, har rådmannen ikke forholdt seg til vedtaket i kontrollutvalget om at kontrollutvalget skal ha både fast godtgjøring for å være valgt til kontrollutvalgsmedlemmer, og møtegodtgjøring for hvert møte. Rådmannen er av den klare oppfatning at dette er feil forståelse av kommunens reglement for godtgjøring. Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen står ikke foran store endringer. På grunn av at overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten ikke ble vedtatt som foreslått i statsbudsjettet for 2016 økes overføringene til Kemneren. Det er foreslått å øke bemanningen med en stilling ved felles innkjøpskontor (FIK) i forbindelse med innføring av felles system for e-handel og oppfølging av leverandører. Innkjøpskontoret dekker kommunene Frogn, Nesodden, Ås og Vestby og utgiften deles mellom disse kommunene, i tillegg overføres det midler tilsvarende en 50 % stilling fra felles økonomisamarbeid.

4 Overføringer til kirkelig fellesråd Overføringene til kirkelig fellesråd er økt i henhold til kostnadsveksten. Fellesrådet har i sitt budsjettforslag for de neste fire årene lagt inn en del investeringer. For detaljer om dette viser rådmannen til fellesrådets budsjettforslag som er vedlagt. I tillegg til investering i utvidelse av gravplass har rådmannen lagt inn en investeringsramme på 100 tusen kroner per år, noe som kun vil dekke deler av ønskene fra fellesrådet. RO Skole Risil ungdomsskole (nå Vestby ungdomsskole) ble tildelt øremerkede midler til tre ekstra stillinger på grunn av svake resultater. Tilsagnet er gitt til sommeren 2017, og regjeringen har nå varslet i statsbudsjettet at prosjektet avsluttes. Rådmannen er av den oppfatning at effekten av dette prosjektet har vært så god, at det er riktig å fortsette satsingen med kommunale midler. I første omgang legges det inn midler til ett skoleår ekstra, og det er kun en økonomisk vurdering som gjør at tiltaket er fjernet fra skoleåret Regjeringen har også lagt midlene til økt lærertetthet 1 4 klasse inn i rammen, men med føringer om at midlene fortsatt skal brukes til økt lærertetthet. Rådmannen har derfor videreført dette tiltaket med kommunale midler. Befolkningsprognosene viser at det også for senere år i planperioden vil bli klassesprekker, men disse er det ikke tatt høyde for budsjettmessig. Bakgrunnen for at man ikke har tatt høyde for dette er at man ikke budsjetterer med fremtidige utgifter og inntekter som følge av befolkningsvekst. RO Barnehage Ny barnehage på Pepperstad har åpning 1. februar I handlingsprogrammet er det lagt inn økte lønnskostnader, samt økt foreldrebetaling, som følge av dette. Det er også lagt inn en økning i tilskudd til private barnehager på 1,5 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak at antall barn i de private barnehagene er økende. Brukerundersøkelser har vist at en del av de kommunale barnehagene trenger å oppgradere lekeplasser for å være attraktive for både barn og foresatte. Dette er også viktig med tanke på å få flest mulig søkere til plasser i kommunale barnehager. De to åpne barnehagene, Pepperstad og Deør, foreslås å legges ned ettersom dette tilbudet har vært dårlig benyttet over tid. På Pepperstad har tilbudet som et eksempel i gjennomsnitt hatt 0,5 brukere. RO Helse og barnevern På Ro helse og barnevern er det i hovedsak endringer i kommunale egenandeler som øker utgiftene. Midler til ekstra legetjeneste som er budsjettert på helse og barnevern overføres til sykehjemmet. Det forslås å øke tiltakskonsulenten i barnevernet fra 50% stilling til en 100% stilling. Kommunal ressurs i en slik stiling har medført en klar nedgang i kjøp av tjenester fra eksterne konsulenter. Det forutsettes at stilling finansieres med redusert bruk av konsulenter. RO Rehabilitering For Ro rehabilitering er det i hovedsak konsekvensjusteringer som endrer budsjettet. Det er stadig endring i behov for tjenester på rehabilitering, og enkelte brukere har sammensatte lidelser som forutsetter et høyt omsorgsnivå. Som nytt tiltak er det lagt inn drift av en ny enhet for seks brukere med døgntjeneste i Solerunden.

5 RO Hjemmetjenesten På hjemmetjenesten er det lagt inn helårsvirkning av deling av hjemmetjenesten, som ble vedtatt i forrige handlingsprogram. Follokommunene har inngått tjenestekontrakter med 14 leverandører som tilbyr brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ved fritt valg. Flere av brukerne har valgt å gå over fra kommunalt ansatte assistenter til private leverandører. Under nye driftstiltak er det lagt inn midler i 2017 til prosjekt i velferdsteknologi. Dette er en felles plattform for velferdsteknologi og tiltaket vil berøre hjemmetjenesten, sykehjem, rehabilitering og IKT. Tiltaket vil bestå av kartlegging, planlegging, testing og implementering av tiltak i mindre skala. RO Sykehjem Utgift til fem timer ekstra lege på sykehjemmet har tidligere vært budsjettert på RO helse og barnevern. Dette budsjettet flyttes nå over til sykehjemmet. Sykehjemmet har lagt inn 1,7 millioner kroner på kjøp av spesialplasser som ikke Vestby kommune kan tilby. Vestby kommune har leid ut åtte plasser til Nesodden og Ås kommune fra Nesodden kommune har sagt opp avtalen fra , men Ås kommune skal leie seks plasser i perioden 1. januar til 1. april 2017, og to plasser i hele Det er også lagt inn økte utgifter på 2,7 millioner kroner som skal dekke 1:1 bemanning til beboer. Kommunalt NAV Fra 2017 trappes statstilskuddet til boligsosialt arbeid ned og innlemmes i rammetilskuddet. Nav søker hver år om tilskudd for å dekke en stilling til dette arbeidet, det foreslås å gjøre denne stillingen fast fra 2017, dekket av kommunale midler. RO Kultur På innvandrerkontoret er inntekter og utgifter budsjettert under forutsetning av bosetting av 25 flyktninger per år. IMDi har justert anmodningen om bosetting av flyktninger til 20 personer i Rådmannen anbefaler å opprettholde det kommunale bosettingsvedtaket på personer da det historisk som oftest kommer anmodninger utover det kommunale vedtaket. Dette følges opp i tertialrapportene. På innvandrerkontoret er derfor inntekter og utgifter budsjettert under forutsetning av bosetting av 25 flyktninger per år. Inntekter fra utleie av kultur- og idrettslokaler, samt arrangementer, øker på grunn av økt aktivitet. Statlige midler som tidligere har gått direkte til frivilligsentralene overføres fra 2017 til kommunene gjennom rammetilskuddet. Økt rammetilskudd i denne forbindelse er på 365 tusen. Med dette beløpet vil kultur overføre 1,145 millioner kroner til frivilligsentralen i 2017.

6 RO Plan, bygg og geodata Ro plan, bygg og geodata skal i gang med skanning av eiendomsarkivet. Prosjektet har oppstart i 2017 og forventes å være ferdigstilt i Kostnaden dekkes av tidligere avsatte fondsmidler. RO Kommunalteknikk Kommunen står foran store investeringer i vann og avløp. I perioden er summen av disse investeringene 210 millioner kroner. Behovet skyldes delvis befolkningsveksten som har vært de siste ti-årene, og delvis befolkningsveksten som kommer. I tillegg er mye av kommunens rør og anlegg nådd en alder som gjør det nødvendig å skifte disse ut. Vann og avløp er selvkostområder hvor brukerne selv betaler renter og avdrag på investeringene. Avgiftssatsen for vann har de siste årene vært for lav i forhold til utgiftsnivået. Dette har medført at selvkostfondet for vann ble mer enn brukt opp ved regnskapsavslutningen for I 2017 må vanngebyret må økes med om lag 19%. Det motsatte har tilfellet vært for avløp, hvor gebyret har vært for høyt i forhold til utgiftsnivået. Avløpsgebyret settes ned med om lag 9% i RO Eiendom For 2015 og 2016 ble det bevilget midler til ekstraordinært vedlikehold av kommunale bygg. Midlene ble finansiert ved bruk av fond. Kommunens basis til vedlikehold er fra 2017 på om lag fire millioner kroner. Det foreslås å styrke det faste vedlikeholdsbudsjettet med ytterligere 3,1 millioner kroner hvert år i perioden. I tillegg er det hvert år i perioden foreslått å styrke det variable vedlikeholdet. Forslaget er i samsvar med vedlagte vedlikeholdsplan for Fellesutgifter For budsjettområdet fellesutgifter foreslås det å øke avsetningen til velferdsgoder med 350 tusen kroner. Det er i dag noe ulik praksis i kommunen, og rådmannen ønsker en likeartet praksis uavhengig av arbeidssted når det kommer til velferdsgoder. Avsetningen vil medføre at man kan bruke om lag 300 kroner pr ansatt til julebord, sommeravslutninger og lignende. 2.2 Rentenivå Handlingsprogrammet er lagt opp med et rentenivå som tar utgangspunkt i Norges Banks rentebane slik den fremkommer i pengepolitisk rapport nr 3. Disse tallene er deretter vurdert av Kommunalbanken, og rådmannen har med basis i dette lagt følgende rente til grunn for planperioden: Prosent Renteanslag lån 1,85 1,80 2,05 2,30 Renteanslag innskudd 1,40 1,35 1,60 1,85 Etter rådmannens oppfatning er dette anslaget helt i det nedre sjiktet av forventet rentebane. Anslaget er lagt noe høyere enn det Kommunalbanken anbefaler. Det er kommunes oppbygning av rentefond gjennom de siste årene som gjør det mulig å budsjettere med en så lav rente. I skrivende stund er dette fondet på 37 millioner kroner. En renteøkning medfører denne utviklingen:

7 I 1000 kroner Anslått rentenivå Rente ett prosentpoeng over hvert år Rente lik 4% Rente lik 5% Når rentefondet er tilstrekkelig til å dekke en rente som ligger ett prosentpoeng over budsjettrenten i overkant to og et halvt år, anser rådmannen at summen av budsjettert renteutgift og rentefond er robust nok. Likevel er det grunn til å være ekstremt varsom med investeringer utover det høyst nødvendige. Et rentenivå på fem prosent kan ikke sies å være unormalt høyt i et historisk perspektiv. Et slikt rentenivå gir et kuttbehov på 61 millioner kroner pr år. Rådmannen kan ikke se at dette er mulig ved å redusere driften. 2.3 Gebyrregulativ og prissetting av kommunale tjenester Den kommunale lønns- og prisveksten er anslått til 2,5 prosent neste år. Denne økningen ligger til grunn for de foreslåtte økningene i prisene, men med avvik på flere områder. Gebyrene for plan- og geodataavdelingen er i hovedsak justert opp med 2,5% og avrundet. Selvkost beregninger ligger til grunn for fastsettelsen av gebyrene, og enkelte gebyrer er endret slik at de samsvarer mer med den administrative belastningen. Maksimalsats for foreldrebetaling i barnehagen prisjusteres med 2,8% til kroner fra 1. januar. Prisen for en hel plass øker dermed med 75 kroner for familier med inntekt over kroner. For familier med inntekt under kroner skal maksimalpris for heltidsplass ikke utgjøre mer enn 6% av inntekten. For familier med inntekt lik eller mindre enn 405 tusen kroner (428 tusen kroner fra 1. august 2017) er det innført 20 timers gratis kjernetid for 3-, 4- og 5- åringer. Priskategoriseringen for kulturskolen endres. Med unntak av Bifrost, økes ikke betalingssatsene for kulturskolen. Satsene for utleielokaler er i hovedsak økt med 5 til 10 kroner per time. Betalingssatser for svømmehallen er ikke justert ettersom disse ligger høyt sammenliknet med andre kommuner. En heldagsplass på SFO er justert opp med 2,1%. En heldagsplass inklusive kost vil da koste kroner. Innen selvkostområdene vann, avløp, slam, feiing og renovasjon endres prisene i henhold til selvkostkalkyler. Gebyr for feiing og slam økes med 2,5%. Renovasjonsgebyr øker med 8%. I forbindelse med fornyelsesplanen for avløp vil det samtidig utføres investeringer i vannsektoren. Kommunen har et relativt stort selvkostfond på avløp som bygges ned i perioden. Selvkostfondet på vann ble mer enn brukt opp ved regnskapsavslutningen for For å opprettholde selvkost settes vanngebyret opp med om lag 19% og avløp settes ned med om lag 9%. Tabellen nedenfor viser utviklingen i kommunale avgifter for en «normalhusholdning» fra 2016 til Med de endringer i gebyrene som er foreslått i handlingsprogrammet vil samlet gebyr øke med 521 kroner fra 2016 til 2017.

8 Følgende forutsetninger ligger til grunn for tabellen: For vann og avløp er gebyrene beregnet med utgangspunkt i et vannforbruk på 150 m 3 Renovasjonsgebyret er beregnet ut i fra restavfall, glass og metall og plast på 140 liter og papp/papir på 240 liter Feiing er beregnet med ett pipeløp Tallene er inkludert merverdiavgift Endring i kr Endring i % Vann ,3 % Avløp ,3 % Renovasjon % Feiing ,5 % Samlet ,0 % 2.4 Eiendomsskatt Basert på takstvedtakene til takstnemnd og overtakstnemnd vil skatteinntekten for 2017 bli om lag 26 millioner kroner. Dagens nivå er på 24,8 millioner kroner, men det forventes at dette øker noe når næringsbygg oppført i 2016 blir taksert. 2.5 Skatt og rammetilskudd Rammetilskuddet er budsjettert med utgangspunkt i KS-modellen. Rådmannen har forutsatt at Fylkesmannens tildeling av skjønnsmidler videreføres med 2,7 millioner kroner pr år, selv om dette kan forandres fra år til år av Fylkesmannen. Beregningen av rammetilskudd følger det generelle budsjetteringsprinsippet som man har fulgt i Vestby kommune siden Dette prinsippet går ut på at man budsjetterer infrastrukturkostnadene som følge av økt befolkning og endring i demografi, men ikke økningen i driftsutgifter og driftsinntekter. Når det gjelder anslag på skattenivå har det vært utfordrende. Regjeringens anslag er at skattenivået for Vestby kommune i 2016 vil bli på 469 millioner kroner, og vokse med 2,3% i Kemnerens siste anslag for 2016 er at skatteinngangen vil bli på 484 millioner kroner. Signalene fra sentralt hold er at store deler av merskatteveksten inneværende år skyldes uttak av utbytte for å tilpasse seg skatteendringer. Rådmannen har i sitt forslag valgt å legge seg på gjennomsnittet av regjeringens anslag for skatteinngang 2016 og kemnerens anslag. Dette grepet er i strid med tidligere praksis, og vil øke risikoen for overbudsjettering av skatt og rammetilskudd. Rådmannen mener likevel at dette er innenfor rammene av ansvarlig budsjettering gitt kommunens disposisjonsfond. 2.6 Investeringsprogrammet Igangsatte og nye prosjekter På investeringssiden er det i stor grad videreføring av tidligere vedtatte investeringer. For mange av investeringene er det allerede inngått avtaler og kontrakter, da prosjektene går over flere år. I tillegg er det en del av investeringene som kommunen har bundet seg opp til å gjennomføre gjennom andre avtaler. Eksempler på slike investeringer er IKT, de fleste prosjektene innen vann og avløp, osv.

9 I handlingsprogrammet vises restbudsjettet på allerede vedtatte og igangsatte investeringsprosjekter. Dette er gjort for at kommunestyret lettere skal få se sammenhengen i investeringer som strekker seg over flere år, men allerede vedtatte investeringer kommenteres ikke Vann og avløp I planperioden er det til sammen budsjettert med 210 millioner kroner innenfor vann og avløpssektoren. Disse investeringene inngår i avgiftsgrunnlaget for vann- og avløp og dekkes av kommunale gebyr betalt av abonnentene. Dersom kommunen ikke har full selvkostdekning, vil disse investeringene bli subsidiert av de innbyggerne som ikke har kommunalt vann og avløp. Investeringene er nødvendige for å kunne klare å møte fremtidig utbygging i Vestby Omsorgsboliger Solhøy Kommunestyret har tidligere vedtatt å bruke skoletomta på Solhøy til omsorgsboliger. Gjeldende vedtak er at tomten planlegges utnyttet med 120 omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Prosjektet har en investeringsramme på 383 millioner kroner i første byggetrinn som omfatter om lag 65 omsorgboliger. Tilskudd fra Husbanken delfinansierer prosjektet med 90,5 millioner kroner Innendørs skytebane i Vestby Arena flerbruksrom/kjeller Kommunestyret i juni vedtok at det skal utredes sambruk av rifle og pistol i flerbruksrommet i Vestby Arena. Administrasjonen har vært i kontakt med Det frivillige skyttervesen (DFS). Foreningen har 850 skytterlag og medlemmer. De er arrangør av Landsskytterstevnet hvert år som har hatt inntil 7200 deltagere. DFS har tilbud til alle aldersgrupper og argumenterer for at skyting blir et eget valgfag i skolen (8 10 trinn). Det frivillige skyttervesen har en veileder for innendørs skytebaner. Tegninger og beskrivelse skal forhåndsgodkjennes av politiet i henhold til en egen forskrift. Baneanlegget består av standplass, farlig sone som er avstand fra standplass til skivene (blink) og kulefanger. Kulefanger bak skivene utføres i stål. Elektronisk anvisning anbefales for skivene. Det er laget en foreløpig tegning for flerbruksrommet i Vestby Arena med en lettvegg mellom skytebanen og øvrig areal. Blystøv og kruttrøyk krever avtrekk som ikke må blandes med tilluft som kan skje ved roterende varmegjenvinner i motsetning til en plateveksler. Flerbruksrommet i Vestby Arena har et ventilasjonsanlegg, men det kan bli nødvendig med et separat avtrekk. Ventilasjonskanaler, ledninger og lysarmaturer i farlig sone må beskyttes. Lettvegger må ha stålplater. Det er nødvendig med lydisolering mot tilstøtende rom. Omfang av tiltak er avhengig av hva banen skal brukes til. Pistol krever mer omfattende tiltak enn gevær blant annet ved at kulefanger må være heldekkende på kortveggen. Kulefanger for gevær kan være i skivene. For flerbruksrommet anbefales at ammunisjonen begrenses til kaliber 22 Long Rifle eller mindre som finpistol, luft og CO2-våpen. Dersom ammunisjonen begrenses kaliber 22, vil anlegget bli utført i henhold til krav for en miniatyrskytebane. Anleggssjefen i DFS har hatt en befaring i flerbruksrommet. DFS skal lage en beskrivelse av tiltak som må utføres samt et grovt kostnadsoverslag for en miniatyrskytebane. Skytterlag og foreninger i Vestby vil bli involvert. De som har uttalt seg, er positive til tiltaket. DFS anbefaler å lage en avtale om drift

10 og vedlikehold. Skiver og elektroniske anvisning bør anskaffes av brukerne selv om de skal finansieres av prosjektet. Budsjettet er 2,6 millioner kroner hvis det bevilges 2 millioner kroner i 2017 som rådmannen har foreslått. Det vil bli søkt om spillemidler på 33 % av kostnadene «Kulturhuset» Rådhusgata Vestby sentrums kulturelle grunnmur Den 20. juni 2016 ble det fattet vedtak om kjøp av Rådhusgata Vedtaket punkt 3 lyder: Rådmannen utarbeider skisse for flytting av bibliotek til første etasje, kulturskole inn i bygget, og ser på muligheten for å etablere en ungdomskafe. Skissene forelegges styringsgruppen for sentrumsplan. Skissen ble presentert for styringsgruppen den 27. september Rådmannen oppfattet signalene fra styringsgruppen som svært positive og at det skulle arbeides videre med «Kulturhus» tankene allerede fra De foreløpige skissene legger opp til å bygge på en tredje etasje, som nabobygget - «Bankbygget», og muligens utvide bygget slik at det kommer på linje med «Bankbygget». Videre at Biblioteket skal være kjernen i huset og ligge i første etasje sammen med en kaféfunksjon. Ungdomstilbudet sees som en integrert del av bibliotektilbudet og henter inspirasjon fra «Biblo» på Tøyen i Oslo. Dette vil kunne bli et svært godt, supplerende tilbud til det allerede etablerte tilbudet på Teten. I andre og tredje etasje tas det høyde for å etablere en «Black-Box/Multisal - scene» med sitteplasser, øvingsrom for kulturskolen, samt administrative funksjoner. Rådmannen understreker at dette er skisser. I gjeldende kommuneplan står følgende: Vestby sentrum skal utvikles til et livskraftig kommunesenter med ( ) kulturtilbud og møteplasser. (s.15) Kommunen har derfor en viktig tilretteleggerfunksjon ved å tilby arenaer (s. 34) må det derfor være et eksplisitt fokusområde å tilby funksjonelle og egnede lokaler og arenaer for kulturutøvelse og kulturopplevelser. (s. 35) Rådmannen mener at dette må være førende for den videre tenkningen rundt etablering av et «kulturhus» i Vestby sentrum. Rådmannen vurderer det som vesentlig med tanke på sentrumsplanen og utviklingen av et urbanisert bysentrum at det rettes sterkt fokus på utviklingen av et «Kulturhus» i Vestby sentrum. Det må tas høyde for at dette er et bygg som må vare år inn i fremtiden og at mest mulig areal skal forbeholdes publikum. Rådmannen mener at den muligheten som ligger her nå bør kommunen benytte riktig og at det derfor i første omgang bør settes av midler til et forprosjekt som får inn kvalifiserte arkitekter/firmaer for å finne ut hva som er realistisk og mulig. En foreløpig fremdriftsplan er skissert i forbindelse med kapittel 7. Investeringer, punkt Sosial infrastruktur I rådmannens forslag til handlingsprogram er det ikke lagt inn nye idrettshaller, kunstgressbaner eller svømmehaller.

11 Etter rådmannens oppfatning er kapasiteten på idrettshaller og kunstgressbaner svært god i Vestby kommune. En oversikt utarbeidet av Akershus idrettsråd i 2015, oppdatert med nye befolkningstall gir følgende bilde: Kommune Asker Aurskog-Høla Bærum Eidsvoll Enebakk Fet Frogn Gjerdrum Hurdal Lørenskog Nannestad Nes Nesodden Nittedal Oppegård Rælingen Skedsmo 8 8, Ski Sørum Ullensaker Vestby Ås Akershus 91 91, Flerbrukshall Kunstgress Befolkning 6-18 Kilde for tallene for kunstgress og flerbrukshall er Akershus idrettsråd. Befolkning 6-18 pr hall Som tabellen viser er det bare Hurdal - som er en meget liten kommune -, Nannestad og Ski som har bedre halldekning enn Vestby. For kunstgress er det bare Aurskog-Høland som har bedre dekning. Tar man med andre spilleflater i betraktning ser bildet slik ut: Befolkning 6-18 pr kunstgress

12 Kunstgress 11'er Kunstgress 7+5'er Gressbane Grusbane Flerbrukshaller Gymsaler/akt.rom Innbyggere 6-18 pr hall Innbyggere 6-18 pr fotballbane Vestby Ski Ås Oppegård Frogn Nesodden Kunstgress 7 er, 5 er og gymsaler/aktivitetsrom er vektet med 0,5. Videre viser en oversikt utarbeidet kommunes utleiekontor at det fortsatt er ledige timer i alle haller, gymsaler, aktivitetsrom og grendesentre. Rådmannen viser i denne sammenheng til vedlagte notat fra utleiekontoret. Når det gjelder svømmehall dekker svømmehallen ved Grevlingen kommunens behov for svømmeopplæring. Det er i dag 40 klasser som skal ha åtte timer svømmeopplæring i året. På grunn av en gruppestørrelse på 15 av gangen, blir dette 70 svømmegrupper. Dette tilsvarer 560 timer. Av året 195 skoledager er om lag 190 tilgjengelige for svømmeopplæring. Med fem skoletimer hver dag kan kommunen disponere 950 timer til svømmeopplæring, mens behovet i dag er på 560 timer. Antall timer til svømmeopplæring eller antall klasser kan med andre ord øke med 69% - eventuelt en kombinasjon av dette. Som folkebad har svømmeanlegget i Grevlingen besøk av om lag per år. Dette generer om lag 325 tusen kroner i inntekter, mens lønnsutgiftene til badevaktbetjening beløper seg til om lag 640 tusen kroner. I tillegg kommer noe ekstra utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold. Kommunestyret behandlet i møte 19. september sak fra byggekomiteen for svømmehall i Vestby nord. Saksfremlegget drøftet to alternativer, og konkluderer med at det må tas høyde for 10 millioner kroner i årlig kommunal kostnad. Rådmannen er noe skeptisk til disse beregningene, og viser til at besøkstallene er satt meget høyt, opp mot fem ganger så mange som bruker Grevlingen som folkebad, og med en billettpris som er nær det doble av det som gjennomsnittlig betales i Grevlingen. Rådmannen vil også peke på at det bygges svømmehaller i Ås, Frogn og Ski. Mye tyder derfor på at det ikke vil være mulig å tiltrekke seg besøkende fra nabokommuner. Disse usikkerhetene, kombinert med det manglende behovet for en svømmehall til i Vestby, gjør at rådmannen er av den oppfatning at bygging av en svømmehall i Vestby nord må vente til befolkningsgrunnlaget og økonomien tilsier at det lar seg gjøre Infrastruktur Vestby sentrumsplan Nødvendig infrastruktur i forbindelse med sentrumsplanen i Vestby er beregnet til 587,5 millioner kroner. Fratrukket merverdiavgift vil investeringen bli på 470 millioner kroner. Dette er teknisk infrastruktur utenfor selvkostområdene.

13 Rådmannen foreslår at kommunen forskutterer dette beløpet. Forskutteringen vil dekke de nødvendige investeringene innenfor «fase 1», og deler av investeringene i «fase 2». Tilbakebetalingen vil skje gjennom et anleggsbidrag pr kvadratmeter som blir bygget innenfor sentrumsplanen, og gjennom refusjon fra jernbaneverket, Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune. Det vil også være nødvendig med en kommunal andel, da deler av infrastrukturen vil bli i kommunalt eie. Hvor stor denne andelen vil være avhenger av hvor mye som blir refundert fra andre «offentlige» organer. Den delen som skal dekkes av private utbyggere er beregnet til om lag 375 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift. Dette medfører et anleggsbidrag på om lag kroner per kvadratmeter. Det vil bli fremmet egen sak om ordningen og utbyggingsavtaler etter at kommunestyret har vedtatt sentrumsplanen. Videre vil det bli fremmet egen sak om hvilke investeringer som skal gjøres, og når de skal gjøres. Lånet vil, i motsetning til vanlig rutine i Vestby kommune, bli håndtert som et byggelån. Det medfører at inntil investeringene er gjennomført, og det er avklart hvor stor den kommunale andelen endelig blir, vil det ikke bli betalt ordinære avdrag på lånet. Mottatte anleggsbidrag i investeringsperioden vil likevel bli brukt til å betale ned på lånet. Dette grepet gjøres for at effekten av kommunens forskuttering i minst mulig grad skal gå ut over den vanlige driften av kommunen. 2.7 Buffere I rådmannens budsjettforslag er det satt av to reserveposter. Generell reservepost er på 8,3 millioner kroner i året. Den årlige generelle reserveposten må ta unna for endringer i rammebetingelser, svikt i skatteinngang og andre driftsendringer. Posten er 300 tusen kroner høyere enn tidligere, noe som kommer av at kommunene overtar ansvaret for psykiatrisk døgntilbud. Hvor og hvordan disse utgiftene vil komme vites ikke, og rådmannen foreslår derfor å øke reserveposten med det beløpet rammetilskuddet har økt med for å kompensere for denne oppgaven. Lønnsreserven foreslås uendret på 15,5 millioner kroner. 2.8 Netto driftsresultat Netto driftsresultat skal etter de nye normtallene være på 1,75%. Fylkesmannen i Oslo og Akershus anbefaling er fortsatt at kommunene bør ligge på om lag 3%. Dette begrunnes med at vekstkommuner trenger større buffere. I planperioden utvikler netto driftsresultat seg slik: Netto drift i % med bruk av reservepost 1,07 0,82-0,70-2,19 Netto drift i % uten bruk av reservepost 1,82 1,57 0,05-1, Utfordringer i neste planperiode Befolkningsprognosene viser at kommunen står foran en formidabel vekst i antall eldre. Samtidig har kommunen en restkapasitet innen skole og barnehagesektoren. Inneværende planperiode legger opp til omsorgsboliger med heldøgns omsorg i ALTERNATIVER Kommunestyret har en del alternativer. Kuttmuligheter synliggjort gjennom arbeidet i finanskomiteen våren 2012 er ikke fullt ut utnyttet.

14 Videre kan eiendomsskatten økes fra 5 til 7 promille, noe som vil gi en inntektsøkning på om lag 10 millioner kroner pr år. Det kan også innføres generell eiendomsskatt, eiendomsskatten vil da også omfatte hytter og boliger. Hvor stort inntektspotensialet som ligger i generell eiendomsskatt er ikke vurdert. Kommunen er nå så utsatt for renteøkning at rådmannen mener det ikke er noe realistisk alternativ å øke lånegjelden. En investering vil kommunen «dra med seg» de neste 30 til 40 årene, og er i det tidsrommet ikke mulig å kutte. Dersom kommunestyret ønsker å øke aktivitetsnivået, vil rådmannen på det sterkeste anbefale at man holder seg til driftstiltak. Driftstiltak som er utover lovpålagt standard kan relativt enkelt reverseres dersom kommunen på ny kommer i en situasjon hvor det ikke lenger er samsvar mellom utgifter og inntekter. Det kan man som nevnt ikke dersom man har bundet opp midlene i investeringer. 4. KONKLUSJON Vestby kommune har svært høy gjeld, og står foran store investeringer i døgnbasert eldreomsorg. Kombinasjonen av disse to faktorene gjør at kommunen er svært utsatt for eventuelle renteendringer. Beregninger har vist at dersom lånerenten er «normal» har kommunen et kuttbehov på om lag 61 millioner kroner pr. Etter rådmannens syn er det urealistisk å klare dette ved å kutte utgifter. Slik sett fremstår eiendomsskatt på boliger og hytter som eneste alternativ. På bakgrunn av dette fraråder rådmannen på det sterkeste investeringer som ikke er nødvendig for å løse lovpålagte oppgaver.