Saknr. 61/14 Saksbeh. Geir Andersen Jour.nr 11/2858 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato

Transkript

1 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 61/14 Saksbeh. Geir Andersen Jour.nr 11/2858 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato SAK 61/14: Eiendomsdrift internkontroll Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF Forslag til vedtak: 1. Styret tar redegjørelse om internkontroll arbeidet til orientering. 2. Styret forutsetter at administrasjonen følger opp de rutiner og forskrifter som er tillagt Drammen Eiendom KF som eier av kommunens bygningsmasse. Paul Røland Daglig leder Geir Andersen Teknisk leder

2 Hensikt med saken Formålet er å orientere om DEKFs organisering av eiendomsdrift og internkontrollarbeid knyttet til eiendomsdriften. Det vil i møtet bli gitt en muntlig presentasjon av Drifts- og vedlikeholdsavdelingen. Internkontrollsystemet Et internkontrollsystem skal påse at krav fastsatt i, eller i medhold av lov eller forskrift, overholdes gjennom innføring av systematiske tiltak i virksomheten. Vedlagt følger beskrivelse for våre internkontroll rutiner på brann, elektro, legionella, inneklima, radon, heiser og bygningsmessig kontroll. Basert på DEKFs løpende dialog med tilsynsmyndighetene, alle tilsyn som har vært gjennomført, og egne kunnskaper om lover og forskrifter, er vår konklusjon at Drammen Eiendom KFs internkontrollsystem ivaretar lover og forskrifter i henhold til HMSlovgivningen. /GA Vedlegg: 1. Beskrivelse av DEKF s internkontrollsystem

3 Internkontroll Eiendomsdrift Drammen Eiendom KF vers. oppdatert pr. November 2014 Innhold 1 Generell HMS målsetting Internkontrollsystem for brannsikkerhet Særskilt brannobjekt - 13 bygg i.h.t. forskrift Ordinære boliger Boliger for pleie og helseformål Borettslagenes ansvar Internkontrollsystem elektro Internkontroll legionellabehandling Internkontroll av heisinstallasjoner Internkontroll inneklima (Ventilasjon og varme) Internkontroll for å avdekke radonstråling Generell kontroll av bygning og eiendom Oppsummering Fra Drammen Eiendom KFs strategidokument: Trygghet Trygghet i forhold til helse, miljø og sikkerhet for brukerne er det høyest prioriterte fokusområdet i eiendomsforvaltningen. Dette skal sikres ved et sterkt fokus på løpende internkontroll, og jevnlig revisjon av våre rutiner. Det skal etableres egne mål for gjennomført internkontroll, avvik og dokumentasjon

4 1 Generell HMS målsetting DEKF har som målsetting å holde bygningene og de tekniske anleggene i en slik stand at de ikke kan føre til skade på personer eller eiendom. Det er også lagt vekt på å hindre generelle materielle skader, samt redusere sannsynligheten for avbrudd som kan skape store problemer for våre leietakere. Dette er nærmere beskrevet i internkontrollsystemet nedenunder. For å styrke vårt HMS-arbeid har Finn Laug fra nyttår 2014 hatt som en viktig oppgave å sikre at HMS-systemet er ajourført og enkelt tilgjenglig. Han fungere som en ressurs for de vedlikeholdsansvarliges ansvarsområde, samt styrke HMS- systemet mot de tekniske fag. Overordnet risikovurdering I 2014 ble det gjennomført en risikovurdering av alle bygg Det ble utarbeidet en generell rapport for risikovurdering, der Arbeidstilsynet- og DSBs mal er sentrale for rapporten. Selve risikomatrisen er DSBs mal, der flere punkter er lagt inn slik at risikoanalysen omhandler alle relevante områder. For samtlige bygg er det utarbeidet risikovurdering. Risikovurderingen har, i tillegg til fokus på liv og helse, også en konsekvensvurdering i forhold til materielle skader og konsekvensen ved at våre leietakere ikke kan benytte hele eller deler av bygningene. Fordi vi selv har best kjennskap til våre bygg er risikovurderingen gjennomført med stor involvering fra egen organisasjon. Samtidig sikrer dette økt kompetanse og styrkede holdninger til sikkerhet i avdelingen. For å gjennomgå hvert eneste bygg, og sikre involvering og vurderinger fra samtlige involverte ble det i månedsskiftet mai - juni gjennomført rodedelte møter der man laget rapporter for det enkelte objekt. Disse rapportene er ment som et dynamisk arbeidsdokument som gjennomgås og revideres hvert annet år. Basert rapportene er det videre laget en tiltaksplan for nødvendige utbedringer. Hovedpunktene i planen er: Øke egenkontrollfrekvensen (Internkontroll brann / elektro) på Bo og servicesentre. Etablere systematisk termofotografering av elektrotavler på Bo og servicesentre og andre utvalgte bygg. Installere direkte-overføring av gjenstående 3 skoler og 2 barnehager til brannvesenets alarmsentral slik at alle våre skoler og barnehager har denne funksjonen. Etablere bedre system for sikring mot takras om vinteren. Disse punktene er omtalt videre i dokumentet.

5 2 Internkontrollsystem for brannsikkerhet Generelt Beskrivelse av DEKFs HMS-system for brannsikkerhet. Ansvar Det er eier av bygningen som er ansvarlig for at brannobjektet er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Brukervirksomheten har ansvaret for å sikre sin egen organisering og drift på en slik måte at brann ikke kan oppstå. Denne ansvarsfordelingen gjelder for alle eiendommene, og det er utarbeidet samordningsavtaler for alle særskilte brannobjekt i.h.t krav. I nye bygg er denne samordningsavtalen integrert som en del av DEKFs husleieavtale. 2.1 Særskilt brannobjekt - 13 bygg i.h.t. forskrift. Organisering. Særskilt brannobjekt er bygg hvor det stilles særlige krav til organisatoriske tiltak. DEKF har 76 slike bygg, som omfatter skoler, barnehager, bo og servicesentre, idrettsbygg m.m. I bygninger som er særskilte brannobjekter skal virksomheten ha en lokal brannvernleder. Det skal også være en brannansvarlige hos eier, som for DEKFs vedkommende er vedlikeholdsingeniørene. Vedlikeholdsingeniørene håndterer brannsynsrapporter og følger opp øvrige avvik. I tillegg foretar DEKF løpende tilsyn og internkontroll gjennom de fem driftsansvarlige i hver sin rode. Drammen Eiendom KF har laget et eget system for avdekking, dokumentasjon og lukking av avvik. DEKFs organisasjonskart for internkontroll brann Daglig leder Overordnet ansvar HMS Paul Røland Teknisk leder Systemansvarlig HMS Geir Andersen Brannansvarlig Bygg i rode 1, 2 og 5 Christina Salmon Brannansvarlig Bygg i rode Rode 3 og 4 Vidar Asklund Ambulerende Brannansvarlig 5 driftpersonell med bygg i sine roder. Egen internkontroll De driftansvarlige har i hovedsak daglig tilsyn med byggene og fanger opp feil og mangler som de selv ser, eller som er avdekket og rapportert av leietager / brannvernleder. I tillegg gjennomføres det hvert tertial en spesifikk internkontroll på byggene der de driftsansvarlige kontrollerer og dokumenterer avvik for omgående retting. På bakgrunn av vår risikovurdering i 2014 vil vi øke tilsynsfrekvensen på våre Bo og servicesentere til hver annen måned. Samtidig gjennomføres også termofotografering av el-tavler i forbindelse med fagkontroll elektro. Rutinene for hva som skal kontrolleres er beskrevet i vårt system i henhold til HMS kravene. Mindre avvik utbedres eller bestilles av de driftansvarlige. Større avvik håndteres og bestilles av vedlikeholdsingeniørene.

6 Pålagt fagkontroll For alle brannvarslingsanlegg, sentrale nødlyssystemer, brannslanger / slokkeapparater, brannventilasjon og sprinkleranlegg er det etablert årlige kontroll / serviceavtaler med kvalifiserte firmaer i henhold til krav. Dokumentasjon Dokumentasjonen på de forskjellige tiltak, kontrollavtaler o.l. ligger lagret i DEKFs elektroniske FDV verktøy. Ute på hvert bygg er leietakerne utstyrt med egne brannpermer hvor organisering, ansvarsforhold og teknisk brannsikringsinformasjon er samlet. Det er denne permen som brannvesenet først og fremst kontrollerer ved brannsyn, og den skal være lett tilgjengelig på plassen. For å holde orden på den økende mengden av dokumentasjon m.h.t risikoanalyser, kontroller, samordningsavtaler med virksomhet, osv. videreutvikles DEKFs elektroniske arkiv og internkontrollssystem kontinuerlig. Oppfølging fra brannvesenet Brannvesenet foretar brannsyn på byggene i.h.t egne planer, og innkaller DEKF eller bruker avhengig av type tilsyn. Når det foretas gjennomgang av brannsyn på det som omhandler brukeransvar er det sjelden DEKFs representant deltar. Det er viktig at bruker tar ansvar for egen sikkerhet, og møter brannvesenets tilsynsingeniør uten å kunne støtte seg på DEKFs vedlikeholdsingeniør. Men vi bistår når brannvesenet ønsker det. 2.2 Bygg som ikke er særskilte brannobjekt Ordinære Boliger Boliger er normalt klassifisert i risikoklasse 4 hvor kravet til brannsikkerhetsutstyr kun er røykvarsler og brannslukkingsutstyr, samtidig som kravet til at rømmingssituasjon er tilfredsstillende oppfylt. Siden boliger ofte kan være utsatt for brann, er det opp gjennom årene gjort risikovurderinger som har medført ytterligere sikkerhetstiltak utover forskriftenes krav. På 10 av våre 56 eiendommer er det installert automatisk brannvarslingsanlegg med direkte varsling til brannvesenet. I tillegg ble det gjort en egen risikovurdering i 2012 hvor ytterligere 2 bygg fikk automatisk brannvarsling. Det er fortsatt noen tiltak i den risikovurderingen som bør vurderes m.h.t rømningsveier og bedre varsling. I perioden ble det iverksatt fagmessig internkontroll av el-anlegg og brannsikkerhetsutstyr i alle boenheter der DEKF er gårdeier. For DEKFs eide boliger er det også rutiner for kontroll av brannvarslingsutstyr og slukkeutstyr ved leieboerskifte. Dette medfører at ca. 100 av disse 500 boenhetene blir kontrollert årlig. B.l.a blir det i stor utstrekning byttet til røykmeldere med 10 års levetid på batteriet, da man av erfaring vet at batteriskift, som er leietakers ansvar, ofte blir glemt. 2.3 Boliger for pleie og helseformål DEKF har 15 boliger som i hovedsak er boliger for psykisk utviklingshemmede og andre med spesielle behov. 11 av disse boligene er klassifisert i risikoklasse 4 der det kun er krav om ordinære brannmeldere og enkelt slukkeutstyr. Siden noen av boligene er bebodd med personer hvor det kan være behov for assistert rømning, og disse også er bemannet med kommunens ansatte, har vi behandlet disse som mini-institusjoner. Drammen Eiendom KF derfor valgt å etablere et strengere brannvernregime enn det lovverket krever. Det er blant annet installert brannvarslingsanlegg med direkte varsling til brannvesenet i disse boligene, og i vårt internkontroll system behandles disse som særskilte brannobjekt. Nye bygg av denne art ville normalt også blitt klassifisert som særskilt brannobjekt. 4 av boligene er klassifisert i risikoklasse 6 og er dermed definert som særskilte brannobjekt og behandles deretter.

7 2.4 Borettslagenes ansvar Styret i borettslagene betraktes som eier av bygningen i henhold til brannvernlovgivningen. Styret har dermed ansvar for tekniske brannsikkerhetstiltak i henhold til lov om brann og eksplosjonsvern med forskrifter. Borettslagene må videre betraktes som en virksomhet i henhold til internkontrollforskriften, og styret i borettslaget har ansvar for at borettslaget har et internkontrollsystem. For DEKFs boenheter i borettslag gjennomføres de samme rutinene for kontroll av brannvarslingsutstyr og slukkeutstyr ved leieboerskifte som i våre eide boenheter. Dette medfører at ca.100 av disse 500 boenheter blir kontrollert årlig. Blant annet blir det i stor utstrekning byttet til røykmeldere med 10 års levetid på batteriet, da man av erfaring vet at batteriskift, som er leietakers ansvar, ofte blir glemt. 3 Internkontrollsystem elektro Beskrivelse av DEKF's HMS system for el-sikkerhet. Ansvar Ordlyden i Forskrift for elektriske lavspenningsanlegg med veiledning 9 sier følgende om ansvar: Eier og bruker av anlegg, som omfattes av forskriften, skal sørge for at det blir foretatt jevnlig ettersyn og vedlikehold av de elektriske installasjonene, slik at anlegg til enhver tid tilfredsstiller sikkerhetskravene. I Drammen Kommunes er det eier av bygningen (DEKF) som er ansvarlig for at eiendommens faste elektriske installasjoner er installert og vedlikeholdt i samsvar med gjeldene lover og forskrifter. Flyttbart utstyr og bevegelige ledninger er det virksomhetens / leietakers ansvar å holde i orden. Administrativt system for sikkerhet på elektriske installasjoner og organisering av internkontroll Drammen Eiendom KF har laget et eget system for avdekking, dokumentasjon og lukking av avvik på elektriske installasjoner. DEKF's organisasjonskart for internkontroll elektro: Daglig leder Overordnet ansvar HMS Paul Røland Teknisk leder Systemansvarlig HMS Geir Andersen Fagansvarlig el. tilsyn Fagansv. HMS elektro Trond Haugan Internkontroll på bygg Lekm. kontroll elektro 5 driftsansvarlige Fagkyndig elektrokontroll Gjennom innleide fagfolk med nødvendige kvalifikasjoner foretar Drammen Eiendom KF den lovpålagte kartlegging av avvik på eiendommenes faste elektriske installasjoner. Fagkontrollens frekvens baseres på risikovurdering. Det er gjort en revidert risikovurdering i Denne risikovurdering er primært basert på bygningstype og bruksmønster i.h.t vår underliggende dokumentasjon. Det er utarbeidet en egen beskrivelse for dette, samt en

8 oppfølgingsplan. Planen er tilpasset det enkelte bygg og kontrollfrekvensen baserer seg på bygges bruk samt slitasje og elde. Tertialvis lekmannskontroll elektro Samtidig med tertialvis internkontroll brann, foretar de driftsansvarlige kontroll av de elektriske installasjonene for å avdekke avvik som skyldes slitasje, uhell, hærverk og feilbruk. Dette er avvik som registreres og dokumenteres utover det som daglig oppdages av bruker eller driftsansvarlige, som fortløpende sørger for rask avvikslukking. Tertialvis lekmannskontroll krever ingen formell udannelse, men de fem byggansvarlige i Drammen Eiendom gjennomgår nødvendige årlige kurs i el - sikkerhet i henhold til forskriftenes krav. Avvikslukking Med utgangspunkt i kontrollrapportene fra Drammen Eiendoms egen fagkontroll, eller eltilsynets avviksrapport, blir det utarbeidet en plan for lukking av avvik. Mindre avvik lukkes fortløpende, mens større avvik legges inn i årsplan for retting. Gjennom flere år er det gjennomført betydelige forbedringer på el-installasjoner i vår bygningsmasse. I praksis blir alle avvik lukket meget raskt. Lukking utføres av autorisert elektroinstallatør. Vi her derfor i dag en god forskriftsmessig standard på bygningsmassens elektriske installasjoner. DEKFs dokumentasjon Det er utarbeidet en egen dokumentasjon for internkontroll elektro som beskriver ansvar, organisering og gjennomføring, inkl. avvikshåndtering. Internkontrollen blir dokumentert i DEKFs FDV system. DEKFs dokumentasjon Avviksrapportene for fagkyndig el-kontroll og el-tilsynets rapporter, oppbevares som dokumentasjon for planlagt lukking av avvik. Kopier av disse rapportene benyttes av elektroinstallatør som arbeidsunderlag ved gjennomføring av avvikslukking. Avviksrapporter som dokumenterer utført lukking arkiveres hos Drammen Eiendom KF. Hvert tertial legger de byggansvarlige inn avviksregistreringen i DEKFs Facilit internkontrollsystem for fortløpende bestilling av avvikslukking hos elektroinstallatør. Virksomhetens dokumentasjon Under kapittel 6. i virksomhetens brannperm har Drammen Eiendom KF lagt inn en beskrivelse av hvordan fagkyndig internkontroll elektro er bygget opp og fungerer. Beskrivelsen henviser til dokumentasjonen som er samlet hos Drammen Eiendom KF. Internkontroll elektro i boliger For boliger er det opprettet rutiner for egenkontroll av elektriske anlegg ved leieboerskifte. Etter denne planen vil ca. 200 boliger bli kontrollert i året. I 2008 ble det iverksatt fagmessig internkontroll på alle ordinære boliger gjennom engasjement av ekstern installatør. Boliger for pleie og omsorg er kontrollert tidligere. DEKF må så etablere en ny plan med kontrollfrekvens basert på risikovurdering av den enkelte eiendom. 4 Internkontroll forebygging legionellasmitte Med bakgrunn i Sosial og Helsedirektoratets forskrift av 2008 og reviderte veileder fra desember 2012 som omhandler tiltak for å hindre overføring av legionellabakterier via areosol, har DEKF gjennomført risikovurdering og revidert rutinene for behandling av dusjanlegg. Rutinene baserer seg på en risikovurdering av anleggene i.h.t risikoklasser.

9 Revideringen legger vekt på ytterligere fokus på temperaturer i beredere ( c), og sikre at sirkulasjonsledninger har god sirkulasjon og tilstrekkelig temperatur ( c), samt redusere steder (blindsoner) som kan være utsatt for biofilm med tilhørende legionellaevekst. Legionellabakteriene lever av andre bakterier, og for at de skal eksistere må det være andre bakterier å leve av. Stillestående lunkent vann kan gi gode vekstbetingelser for legionella og det er derfor viktig med god sirkulasjon og tilstrekkelig temperatur i anlegget. Derfor fortas DEKFs byggansvarlige gjennomspyling av dusjene på skolene hver høst før skolestart. Som indikator for kontroll av vekstbetingelsene for legionellabakteriene gjøres det derfor kimtallsprøver. Kimtall står for antall bakterier pr. ml. Med mindre enn 1000 bakterier per. ml. anses faren for oppblomstring av legionellabakterier i dusjanlegget som liten. Nesten alle våre målinger har så langt ligget langt under dette nivået, og ofte på 0. I tillegg vil mikrobiologiske prøver bli benyttet som et grunnlag for evaluering av forbyggende tiltak. DEKF's organisasjonskart for internkontroll legionella Daglig leder Overordnet ansvar HMS Paul Røland Teknisk leder Systemansvarlig HMS Geir Andersen Dokumentasjon og oppfølgingsansvarlig Bygg i rode 1, 2 og 5 Christina Salmon Dokumentasjon og oppfølgingsansvarlig Bygg i rode Rode 3 og 4 Vidar Asklund Prøvetaking Ambulerende Driftpersonell 5 driftpersonell med bygg i sine roder. Dusjanlegg I forbindelse med tertialvis internkontroll brann og elektro foretas det kimtallanalyse på utvalgte dusjer der det tappes vann som sendes til laboratorium for kimtallanalyse. Dersom kimtallet er over 1000 per. ml. iverksettes følgende tiltak: Gjennomspyler med ekstra varmt vann Klorer dusjhoder Foretar ny måling Dersom målingen fortsatt er høy må ytterligere tiltak som kloring av anlegget iverksettes og det blir foretatt grundig sjekk av varmesystemet. Da vil det også følges opp med mikrobiologisk analyse for å verifisere tiltak. Kjøletårnet på Marienlyst Energisentral Kjøletårnet startes først opp når det skal legges is, hvilket vil si medio oktober. Dette er en periode av året hvor utetemperaturen er så lav at det normalt er dårlige vekstvilkår for legionellabakteriene. Men selv om sannsynligheten for spredning er liten, kan konsekvensen ved et uhell være stor. Det er gjort grundige vurderinger og en risikovurdering av ekstern leverandør for å sikre dette. Kjøletårnet utstyrt med et automatisk doseringsanlegg for kjemikaliebehandlig mot groing av biofilm og legionellabakterier. For dette anlegget er det også opprettet en egen serviceavtale med et spesialfirma som følger opp driften året rundt, inkl. rengjøring av kjøletårnet både før oppstart og etter sesongen, samt nødvendige analyser i laboratorium.

10 5 Internkontroll av heisinstallasjoner Fra myndighetenes side er det svært strenge krav til installasjon, driftskontroll og service på alle former for heisinstallasjoner. Alle fastmonterte heiser og løfteramper som er installert i DEKFs bygningsmasse har løpende serviceavtaler i.h.t krav med godkjente heisfirmaer inkl. døgnkontinuerlig utrykningsavtale med det aktuelle firma. Disse servicene har fra 1 til 6 besøk per år, avhengig av bruk. Etter slike tilsynsbesøk får vi rapport om avvik, samtidig som mindre mangler rettes umiddelbart. I tillegg kontrolleres heisene jevnlig av Norsk Heiskontroll, som på hver enkelt heis sender kontrollrapport til DEKF for tilbakemelding og avviksbehandling, med påfølgende melding til, og retting av respektive heisinstallatør. 6 Internkontroll inneklima Inneklimaet i våre bygg påvirker både helse, læringsmiljø og trivsel. Det er et stadig økende fokus på inneklimaet i skoler og barnehager. Drammen Eiendom har iverksatt et eget måleprogram for dette, med fokus på luftskifte og temperatur. Dette er iverksatt for å få verifisert om de eksisterende anlegg leverer tilstrekkelig godt inneklima, samt at det gir oss bedre og ferskere dokumentasjon for rapportering til Helseavdelingen da tidligere dokumentasjon for skoler og barnehager var gammel. Helseavdelingen har også behov for oppdatert dokumentasjon i.h.t. forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Drammen Eiendom etterstreber til enhver tid å følge pålagte forskrifter. De målingene som ereller blir gjort er i forhold til : Statens helsetilsyn. Bilag Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Inneklima - en veileder for kommunehelsetjenesten, Statens helsetilsyn. 4-95, IK-2489 Arbeidstilsynet. Veiledning, best.nr. 444 NS-EN 15251:2007 Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering Samtlige skoler, barnehager, administrasjonsbygg og bo og servicesentre har balanserte ventilasjonssystemer. Såfremt de er i orden, og har tilstrekkelig kapasitet for å ivareta dagens krav, gir de nødvendig grunnlag for å opprettholde et godt inneklima, med riktig energibruk. Bygningsmassens tekniske inneklimainstallasjoner er styrt, regulert og overvåket i DEKFs SD anlegg. På skolene får man blant annet alarmer på uønskede avvik når det gjelder luftmengder, temperaturer og det enkelte roms CO2 innhold. Det er også mulig å avlese løpende logg på den enkelte føler og komponent. Det er opprettet serviceavtale på filterskift og enkel mekanisk service for samtlige ventilasjonsanlegg i hele bygningsmassen. Servicerapportene fra disse servicerundene er en del av internkontrolldokumentasjonen. Årlig utarbeides en egen energi og miljørapport for samtlige anlegg som også vil fange opp avvik. Ved mistanke om fukt og mulig muggsopp problematikk blir det gjennomført målinger. Med dette har vi godt oversikt og kontroll på anleggene, og kan enkelt avdekke og følge opp avvik. Så langt har måleprogrammet kun avdekket mindre avvik som fortløpende rettes. DEKFs dokumentasjon Det er utarbeidet en egen beskrivelse med dokumentasjon for måleprogrammet for inneklima For hvert bygg utarbeides en inneklimarapport som innholder: Beskrivelse av ventilasjon og varmetekniske løsninger. Tabell med oversikt over aggregat med størrelse Tabell med oversikt over målinger som er gjort. Målekurver over anlegg med verdi over grenseverdien, såfremt de har varighet over 15 min.

11 Målingene for skolene er gjennomført, og inneklimarapporter er under utarbeidelse. For barnehager skal målingen gjøre vinteren Planen er at dette skal være ferdig i løpet av Internkontroll for å avdekke radonstråling Radon er en gass som kan sive opp fra grunnen og som kan øke risiko for lungekreft. Med hensikt på å redusere generell radoneksponering ble kravet fra Statens Strålevern halvert fra en tiltaksgrense på 200 Bq/m3 - til en tiltaksgrense på 100 Bq/m3 med en maksimumsgrense 200 Bq/m3 i I løpet av 2014 fullfører Drammen Eiendom KF målinger med påfølgende nødvendige tiltak i skoler og barnehager. For utleieboliger er det også utført målinger, og alle tiltak forventes ferdigstilt i Dette er også tidsfristen i.h.t myndighetskrav. Når nye runder med målinger må gjøres må avklares nærmere med tilsynsmyndighetene. 8 Generell kontroll av bygning og eiendom (takras med mer) Vedlikeholdsingeniørene og de byggansvarlige går befaring en gang i året, der alle bygg gjennomgås nøye i forbindelse med vedlikeholdsplanleggingen. For å vurdere tilstand gjøres det også taksjekk, inkl. rens av takrenner og sikkerhetsvurdering for å forhindre takstein, murpuss og lignende i å falle ned. Om vinteren sjekkes takene rutinemessig for snølast og istapper. DEKF har alltid hatt et stort fokus på dette. Det er gjort betydelige tiltak for å forebygge ras fra tak, selv om det på noen eldre bygg er vanskelig å få gjort helt optimale løsninger. Basert på risikovurderingen i 2014 ble det satt spesielt fokus istapper/snøras problematikk, samt at man fikk utarbeidet et eget system for dette, inkl. bedre merking og avsperring. For risikoutsatte bygg blir egne braketter for rask merking montert. Samtlige av de driftansvarlige er utstyrt med kjegler og sperrebånd som de har i bilen klart til bruk slik at forskriftsmessig merking og avsperring kan skje umiddelbart ved registrering av rasfare. 9 Oppsummering Drammen Eiendom KFs internkontrollsystem ivaretar lover og forskrifter i henhold til HMS lovgivingen. Det er god dialog med myndighetsutøvere og årlig møter med både branntilsyn og helsemyndigheter. Det er alltid detaljer i kontrollsystemene, omfang og metoder som kan vurderes forskjellig avhengig av tilsynsperson og tolking av forskrifter. Dette medfører at et slikt system kontinuerlig må forbedres og videreutvikles.