byrommets tilbakekomst

Transkript

1 Det åpne offentlige rom mellom de to historiske bygningene i Rjukan er ment å fange og reflektere lyset fra speilet. Det er designet for å bli et ny åpnet konsept lre elagt fri dsak viteter, lstelninger, events og ikke minst, være en sosial møteplass. På samme d iden fiserer torget seg med Solspeil på Rjukan fra 1913 og fremstår som en kontemporær og urban møteplass. Hovedringens layout favner det indre området som en lysløype og sam dig er si eområdet og underlaget en del av de e urbane landskapet hvor man kan føle seg hjemme. Materialbruken, fra sement l tre, og grani flisene i ak vitetsområdet gjør det in mt og innbydende. De store trekkene: iden tet og lknytning Bruken av det reflekterte dagslyset er en essensiell del av den foreslå e løsningen. Hovedområdene, Ringen og Løypa en tolkning av de særegne naturomgivelsene og måten lyset, tross sine restriksjoner, beveger seg l hvert enkelt sted. Hvor og hvordan lyset fra Solspeilet blir inkludert, er et resultat av u orsking og u orming av området. Lyset kommer som en gave l det nye torget og lbyr nye opplevelser. Et avansert lys system på utkanten av de to hovedområdene definerer prosjektet og øker bruken i løpet av vinterens mørke dager. 00

2 Retninger i dag Nye forbindelser sittemuligheter plasser plasser 08 Nytt forslag syntetisk utvikling Gjennomføring og funksjonelle forhold: u ordringer og muligheter: Vi har valgt å frigjøre torget fra parkering og returnere det l innbyggerne. På denne måten dobler vi møteplasser i to ulike nivå ( Storstue 1 og 2 ) og torget blir vertskap for over 5000 personer når det er nødvendig. Kapasiteten økes uten å forstyrre de historiske bygningene, og nye 3800m² med åpen plass kan tas i bruk. Når det gelder transport, er det et mål å vektlegge samordningen av torgets bruk og transportbruk. Vi foreslår blant annet sammenhengende gang- og sykkelveier og lre elegging av parkeringsarealer på funksjonelle steder ved transportne et; under det offentlige og sosiale rom slik at bilene kan kjøre inn og ut uten å forstyrre. Vi beholder bussholdeplassene i eksisterende posisjoner, foreslår sykkelparkering bak bygningen Torget 2, i nærheten av Sam Eydes gate og parkeringsplass for 41 biler med inngang fra Månaveien. I llegg beholder vi de fleste parkeringsplassene rundt torget. På samme nivå som Månaveien, ved siden av parkeringen, forslår vi offentlige toale er lre elagt for personer med ulike fysiske u ordringer. På hver side av torget må det være mulighet for at brøytebilene kommer fram og kan kjøre gjennom torget og rydde snø. Statuene på torget: På grunn Sam Eyde og krigshelten Gunnar Sønstebys enorme bidrag l byen Rjukan og Norge, ønsker vi å u orme en plass som er dem verdig, der de står fremtredende plassert både i sentrum og vest for torget. Statuen av Sam Eyde står på en grønn høyde med uhindret blikk utover plassen. Gunnar Sønsteby statuen står foran det grønne området og er u ormet som en invitasjon l stop and relax Begge statuene spiller en stor rolle i torgområdet, også med sine respek ve nabolag oppkalt e er dem, og de e er med på å styrke torgets iden tet og a raksjon. Miljø, Natur og Omgivelser: Det er en u ordring at torget i dag fungerer mer som en parkeringsplass enn et møtested se fra et miljøperspek v og et empirisk este sk perspek v. Men hva slags plassstruktur trenger vi for å ivareta miljø-og bærekra hensyn? Torget bør representere Rjukans særegenhet og inspirere l flere menneskevennlige ak viteter som også inkluderer naturmiljøet ved elva i sin urbane lstand. Det er også behov for å heve det grønne elvebreddområdet fra undersiden slik at den tredje bygningen skjules inne i det grønne området. Den har mange av de samme kvalitetene som de synlige bygningene, men har et mer sensi vt u rykk og de e blir et mer miljøvennlig alterna v. Torget bør få æren av å være en berikelse med sine naturlige element som vann og vegetasjon på en slik måte at det kan bli se og hørt fra alle punkt langs Månaveien og Sam Eydes gate. Prosjektet løser problemet med biltrafikk og parkering ved en sub l integrering i det fellesområde plassen er. De grani nnfelte delene er spesielt posisjonert for å fremheve de ulike bruksområdene på torget og på denne måten differensiere trafikkert område fra fotgjengere og fra naturlige overflater. Vannspillet konfigurerer de ulike seksjonene innenfor samme område, så vel som å skape rolige perspek ver og bringe en følelse av å leve mellom elva og byen. Hvordan kan Rjukan sentrum bli mer ak vt og livlig? Noen forslag l ltak: Hvor bør nye ak viteter lokaliseres? Svaret kommer fra u orming av de e nye ini a vet i seg selv. De fleste hverdagsak vitetene skjer ved de to ringene, Storstue 1 og 2, ulike sosiale arrangement avhengig av ak vitetenes egenart og antall besøkende og lokalbefolkningen. Iden tet og lokal lhørighet oppnås gjennom følgende løsninger. et torg forankret i nordisk sensibilitet 01

3 Byskapende elementer Grønnskapende elementer Grid og elementer Nye syntaktiske koblinger Symbolsk definisjon og romlig morfologi Storstue 1 refleksjonen av lyset Storstue 2 ringen av samhørighet Tilhørighet l byen eller elva? Stedsanalyse se fra metodiske design prinsipper Stedet har mange ulike egenskaper og gode muligheter for å videreutvikles l møteplass, a raksjon og ak vitetsarena. Men den åpne plassen mangler en symbolsk profil og en definert iden tet. Det er også uklart hvordan et byrom kan beny es både l hverdagsbruk og sam dig brukes l store arrangement. Torget har i dag noe begrenset brukbarhet for hverdagsbruk og for store arrangement. Derfor trenger byrommet lre elegging for ak vitet, en a rak v og bærekra ig eksperimentell arena. vegetasjon solspeilsrefleksjonsplassen storstue 1 bevegelse i omkretsfeltet vegetasjon den ytre ringen storstue 2 aktivitetsarena nivå nivå Programmering Det er også et ønske om å øke m u l i g h e t e n fo r b r u k av o m r å d e t m e l l o m d e t o historiske bygningene. Det betyr at en rekke syntak ske avveiinger må gjøres for å realisere disse målse ngene, og skape en u ordrende og sam dig rolig design med definert romlig morfologi. Rjukan torg i trekantformasjon Sam Solspeilet Måna torget i vinterstid med lyset fra solspeilet restaurant / kunst offentlige toaletter parkering kaffe nivå nivå lag-aksonometri kunst, kultur og sommer kino det multifunksjonelle sosiale rom julegrantenning og julemarked solfest hovedområdene, Ringen og Løypa, i bruk på 17.mai En syntak sk lnærming i utvikingen av Rjukans nye torg: Aktørperspek vet er sentralt i de e prosjektet. Aktørenes oppfatninger, opplevelser og deres ulike synspunkter er sentrale elementer i formens konfigurasjon som også representerer nordisk enkelthet. På bakgrunn av særegenhetene fra stedsanalysen vi har iden fisert som vik g, vurderer vi følgende fem designelementer som bidrar l å fange den nordiske tradisjonen og forvandle det l et pulserende, moderne arkitektonisk språk: Nivå-strategi: skråningen og forholdet mellom de ulike mønstrene i forhøyningene gjør at folk kan få opplevelsen av å oppholde seg og bevege seg på ulike nivå. Et vellykket eksempel på denne tokningen er the slope, skråningen, på operabygget i Bjørvika. Forholdet mellom de ulike opphøyde delene gir et interessant spenn, og lbyr uforstyrret utsikt fra denne eksperimentelle promenaden på det nye torget. Observasjons-strategi: satse på elva, historisk arkitektur, solspeilet og lyset herfra som a raksjoner. Ringens strategi: bedre og mer forståelig u orming av den nye plassen ved å etablere en romlig dialog mellom inn og ut, opp og ned, venstre og høyre, parallelt og ver kalt Sirkulær strategi: styrke mulighetene for et sammenhengende gå-felt. Solspeilets strategi: lø e fram lysets unike egenskaper og fortrinn ved bruk av solspeilet som formgivings ressurs. Torget som arrangementsarena: et lbud l alle. Vårt forslag gjør det mulig å samle folk i begge ringene l ak viteter og opplevelser gjennom hele året. Urbane idre sarrangement, skøytebane, snø-skulptur konkurranser og vintermoro for de minste, vann og is-skulpturer, lyd og lys plassen, scene og spiseplasser. Overflaten i den indre ringen har plassens mest karakteris ske u orming og er en kontrast l den rolige og blanke ytre ringen. Behovet for fleksible lyd og lys installasjoner, har ført l at vi se er inn 6 tuber på hver side av den indre ringen. Inni tubene er det lyskoplinger slik at de kan lyse opp de ulike løypene og forhøyningene sam dig som de også inkluderer høytalere l bruk ved større arrangement. Det vil bli et område dedikert l en scene når man ønsker. Lystubene er plassert slik at taket på restauranten kan fungere som et amfiteater. Torget som handelsarena: Ved å invitere ulike aktører kan det utvikles en mer helhetlig strategi for handel og andre virksomheter på torget. Det kan være sosiale møteplasser utendørs og innendørs i den tredje bygningen og annet som trekker folk l det nye byrommet. Torget kan brukes som handelsarena for ulike markedsdager som julemarked, og ukentlig torghandel i følge vår design. Det er ingen permanente torgboder slik at alt er åpent og fleksibelt l å mo a forskjellig type bruk hver gang. Torget som symbol, a raksjon og møteplass: Torget blir beriket med ny bruk som en fleksibel møteplass. Den eksisterende bruk av bygningene Torget 1 og Torget 2 er oppre holdt og plassen blir oppgradert ved å inkludere en tredje bygning, med kafe-restaurant, og muligheter for kunstopplevelser som en påminnelse om det urealiserte forslaget l arkitekt Thorvald Astrup i Vannspillet, lyset fra Solspeilet med observasjonsplassen, nabolagets statuer, lekeplassen, si eområdene, Wifi-områdene, alt bidrar l at torget blir et folkekjært oppholdssted for innbyggerne og for besøkende. motiv Synlighetsanalyse Grafen viser graden av visuelt integrerte områder i vårt forslag. Rødt: sterk visuelt integrert område. Blått: lite visuelt integrert område. hovedidé og de to storstuene 02

4 situasjonsplan målestokk 1:500 03

5

6 snitt a-a storstuen 1 på festdag snitt b-b snitter målestokk 1:200 og 06 07

7 b-b c-c c-c a-a a-a snitt c-c _ målestokk 1:200 b-b nivå +291,75 nivå +295,30 den tredje bygningen: planløsninger målestokk 1:500 08

8 gågata sam eydesgate den shared space d.02 d plan 1.70 storstue 1 _ indre ring 0.75 Eyde: Men det som jeg mest av alt nå ønsker meg, er den kraftigste elektriske utladningen som kan skaffes på jorden. Birkeland: Det kan jeg skaffe Dem, Herr Eyde!" d.01 hvit granitt Et lite utsnitt fra Eydes memoarer, som består av samtalen med fysikkprofessoren Kristian Birkeland nedfelt i fortauene langs Sam Eydesgate (konsept/forslag): vann 0.80 lys grå granitt målestokk 1:50 lys plan 0.75 sykkelparkering plan 0.75 betong 10 spisebord 5 søppelbøtte målestokk 1: d.01 den ytre ringen bevegelse i omkretsfeltet wi-fi spot lys og lyd utsiktspunkt 6.00 storstue 1 vannspill hovedplass målestokk 1: sittebenk møblering og armaturer d snitt 0.10 plan søppelbøtte d.02 09