Arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. Veiledning til læreplanen midlertidig utgave

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. Veiledning til læreplanen midlertidig utgave"

Transkript

1 Arbeidslivsfag på ungdomstrinnet Veiledning til læreplanen midlertidig utgave

2 2

3 Innledning Målet med veilederen er å gi skolene som deltar i forsøket, en innføring i hvordan læreplanen kan tolkes. Videre skal veilederen gi tips og råd i forhold til organisering av opplæringen, arbeidet med lokale planer og undervisningsopplegg. Forsøket begynte på 8. trinn i oktober 2009 ved 16 utvalgte skoler. Læreplangruppen har skrevet veilederen våren 2010, det vil si at forsøkskolene har hatt relativt kort tid på å skaffe seg erfaringer. Eksemplene som vises, er gjennomført på 8. trinn. Veilederen vil bli oppdatert etter hvert som vi skaffer oss erfaringer i faget rundt om på skolene. Det vil være litt avvikende kompetansemål i vedleggene i denne første utgaven av veilederen da den var ferdig før endelig læreplan ble fastsatt. Dette vil bli rettet opp senere. 3

4 Innhold 1. Om arbeidslivsfag Bakgrunn og målsetning Hva er arbeidslivsfag? Arbeidslivsfag versus andre praktisk-estetiske fag og utdanningsvalg Læreplan Forsøkslæreplanen Formål Struktur Beskrivelse av hovedområder Timetall i faget Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Vurdering Tilrettelegging på skolen Forhåndsinformasjon til fremtidige elever og foresatte Timeplan og rombehov Lærerkrefter Utstyr Gruppeinndeling og gruppestørrelse Samarbeid Internt på skolen og i kommunen Videregående skoler/fylkeskommunen Andre samarbeidspartnere Læremidler Pedagogiske eksempler og vurdering Lokale planer Undervisningsopplegg med vurdering Dokumentasjon av elevens arbeid

5 Vedlegg Vedlegg 1: Praksisplasser Vedlegg 2: Nettsteder som kan være nyttige for lærere i arbeidslivsfag Vedlegg 3: Lokale planer Eksempel 1 Undervisningsskisse Eksempel 2 Årsplan for restaurant- og matfag Eksempel 3 Lokal plan i design og håndverk Eksempel 4 Årsplan for bygg og anlegg/ design og håndverk Vedlegg 4: Undervisningsopplegg med vurdering Eksempel 1 Halloween på juniorklubben Eksempel 2 Gjestebud Vedlegg 5: Eksempel på dokumentasjon av elevens arbeid Vedlegg 6: Eksempler på undervisningsopplegg som inngår i lokale planer Eksempel 1 Logo/emblem Eksempel 2 Produksjon av blomsterkasser og benker til uteområde Eksempel 3 Restaurant og matfag Eksempel 4 Lage terrasse Eksempel 5 Salgsmesse, kafé og utstilling Eksempel 6 Loddekurs og vannsøler Eksempel 7 Åpen datalab Eksempel 8 Mekanikk i småbiler Eksempel 9 DVD-skap Eksempel 10 Hygiene Eksempel 11 Modellhus (Bustad ABC) Vedlegg 7: Eksempel på skjema fra en skole i forhold til orientering om valg av språk eller arbeidslivsfag i 8. klasse

6 1. Om arbeidslivsfag Forsøk med utprøving av et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet har sitt utgangspunkt i NOU - 18: Fagopplæring for framtida. Dette blir fulgt opp i Stortingsmelding 44 (2008/2009) - Utdanningslinja - kap : Et mer variert og praktisk ungdomstrinn. 1.1 Bakgrunn og målsetning Arbeidslivsfag skal bidra til å skape et ungdomstrinn som tar bedre hensyn til variasjonen mellom elevene, og som kan gi bedre motivasjon for flere. Det skal gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. Bakgrunnen for at det foreslås forsøk som åpner for at elever skal kunne velge et praktisk fag i stedet for fremmedspråk/språklig fordypning, er tilbakemelding fra skoleledere, lærere og elever som tyder på at mange elever opplever alternativene til fremmedspråk på ungdomstrinnet, norsk/samisk og engelsk fordypning, som særlig problematiske. (Stortingsmelding nr. 44 ( ) Utdanningslinja: 26) Det er et mål at flest mulig elever skal velge frem medspråk. (Stortingsmelding nr. 44 ( : ibid) Erfaringsmessig viser det seg imidlertid at mange av elevene som så langt har valgt engelsk eller norsk/samisk fordypning, mangler motivasjon for faget. Dette kan tyde på at elevene som velger språklig fordypning, er elever som heller ville valgt et mer praktisk alternativ dersom det var mulig. 1.2 Hva er arbeidslivsfag? Arbeidslivsfag er et likestilt alternativ til fremmedspråk og fordypning i engelsk og norsk/samisk. Elevene vil bli vurdert med karakter i faget, og karakteren skal telle ved inntak til videregående opplæring. Elevene kan bli trukket ut til muntlig eksamen med praktisk innslag. At faget er praktisk, betyr at elevene skal produsere et produkt eller en tjeneste. Siden faget bygger på elementer fra læreplanene for yrkesfagene i videregående opplæring, skal de praktiske oppgavene knyttes opp mot ulike yrkesfag og yrker. Skolene skal lage opplegg der praktiske oppgaver kan ligge innenfor ett eller flere yrkesfag. Noen eksempler kan være: Bygg- og anleggsteknikk kan kombineres med service og samferdsel. For eksempel kan elevene lage fuglematere som selges på en kafé for foreldrene. Restaurant- og matfag kan kombineres med naturbruk og service og samferdsel. For eksempel kan elevene lage mat av råvarer fra naturen som selges i elevkantina. I den praktiske arbeidsprosessen er det først en planleggingsfase. Her kan elevene lære å vurdere materialvalg, finne ut hva det vil koste å lage et produkt og utarbeide en plan for det videre praktiske arbeidet. Elevene bør gjennomføre en dokumentasjon av arbeidsprosessen som avsluttes med en vurdering av prosess og resultat. Når elevene arbeider med en praktisk oppgave, vil de få erfaring med bruk av utstyr og materiell innenfor ulike yrkesområder. 6

7 I mange oppgaver er det nødvendig å samarbeide for å få et produkt ferdig. Elevene skal utvikle ferdigheter knyttet til å skape gode relasjoner til personer og virksomheter i og utenfor skolen. Helse, miljø og sikkerhet blir et gjennomgående tema i faget. Arbeidslivsfaget skal gi elevene en kompetanse de andre fagene ikke gir. Faget skal være praktisk og utfordre elevenes praktiske interesser og evner. 1.3 Arbeidslivsfag versus andre praktisk-estetiske fag og utdanningsvalg Arbeidslivsfag har egne kompetansemål som skiller seg fra målene i kunst og håndverk og mat og helse, og det er viktig at fagets egenart blir ivaretatt. Utdanningsvalg er et obligatorisk fag for alle elever på ungdomstrinnet. Faget omfatter både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. I undervisningen skal det bl.a. gis smakebiter fra alle utdanningsprogrammer. Utdanningsvalg er et fag som i større grad gir rom for informasjon i forhold til valg av utdanning og yrke. Arbeidslivsfag skal derimot gi erfaring med de praktiske ferdighetene som tilhører de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Egenarten til faget er fokus på praktiske arbeidsoppgaver knyttet til ulike yrker som rekrutterer fra disse programmene. Undervisningen tilrettelegges med vekt på at elevene får jobbe praktisk, og legger vekt på entreprenørskap og kreativitet. Metoden i faget legger vekt på en planleggingsfase, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av arbeidsprosessen. I mange oppgaver må elevene samarbeide for å få et produkt ferdig. Arbeidslivsfag skiller seg også ut med vekt på produkt- og tjenesteproduksjon som knyttes til samfunnet og et reelt marked. 2. Læreplan Forsøkslæreplanen inneholder alle de hovedområdene som de ordinære læreplanene har. Delene i læreplanen må ses i sammenheng for å få en helhetlig forståelse av faget. Det som er gjennomgående for læreplanen, er at den vektlegger praktisk arbeid og gir mulighet for lokale tilpasninger. 2.1 Forsøkslæreplanen Kunnskapsdepartementet har godkjent forsøkslæreplanen, og den skal til ny vurdering i slutten av forsøksperioden. 2.2 Formål I denne delen av læreplanen gis det en beskrivelse av fagets formål og hensikt. Beskrivelsen gir retninger og premisser for opplæringen i faget. Formålet består av tre avsnitt. Første avsnitt setter faget i et samfunnsperspektiv, andre avsnitt, et individperspektiv, sier noe om hvordan faget skal bidra til elevens læring og mestring, mens det siste avsnittet beskriver hvordan skolen skal jobbe med faget overfor elevene. Selv om faget henter momenter fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, er det viktig at faget er på ungdomstrinnets premisser og nivå. 7

8 Samfunnsperspektiv: Utvikling av produkter og tjenester er sentralt i samfunnet, og praktisk kompetanse i forhold til å drive med dette er nødvendig. Mange elever har behov for en mer praktisk hverdag. Gjennom faget skal de få kunnskap om hvordan deler av arbeidslivet fungerer og de krav som arbeidslivet stiller. Elevperspektiv: Sentralt i denne delen av formålet står stimulering av elevens interesser og mestring. Det betyr at eleven må få valgmuligheter i faget i forhold til hvilke yrkesfaglige utdanningsprogrammer eleven skal bli godt kjent med. Kunnskap om begreper og arbeidsmetoder og praktisk trening skal bidra til mestring, motivasjon og arbeidsglede. Forhåpentligvis vil eleven bringe dette med seg inn i resten av skolehverdagen. Det er sentralt i dette faget at en elev får mulighet til å se at et produkt eller en tjeneste utvikler seg fra planleggingsstadiet til ferdig produkt eller tjeneste. Hvordan skolen skal jobbe med faget: Dette faget skal gi mulighet for faglig utvikling. Ved avslutning på 10. trinn skal elevene ha kompetanse likeverdig med elevene som tar fremmedspråk eller fordypning. Via praktiske arbeidsprosesser oppnår de en kompetanse som er særegen for arbeidslivsfaget. Faget skal være av praktisk art. Faget omfatter de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, og tilnærmingen vil variere mye. Det vil være ulike rammebetingelser på de ulike skolene som påvirker skolenes arbeid med faget. Det kan dreie seg om bygningsmasse, beliggenhet, størrelse på elevgruppen, lærerkrefter og mulige samarbeidspartnere (videregående skoler eller bedrifter/lokalt næringsliv/ kommunale enheter). Et samarbeid med videregående skoler og bedrifter er en fordel. Derfor må man hele tiden jobbe for å trekke bedrifter og videregående skoler inn i undervisningen. Det skal likevel være mulig å gjennomføre opplæringen i faget på den enkelte skole. 2.3 Struktur I faget skal elevene jobbe praktisk med arbeidsoppgaver hentet fra videregående opplæring og tilpasset ungdomstrinnet. Det vil i praksis si at arbeidsoppgavene kan hentes fra: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Naturbruk Medier og kommunikasjon 2.4 Beskrivelse av hovedområder Hovedområdene danner utgangspunktet for formuleringen av kompetansemål i faget, og kan dermed forstås som fagets målområder. 8

9 Faget har to hovedområder: Tjenester og produkter Yrkesetikk og arbeidsmiljø Hovedområdene overlapper hverandre og må ses i sammenheng. De synliggjør videre sammenhengen mellom grunnskole og videregående opplæring på den måten at man kan kjenne igjen disse begrepene fra begreper som er brukt i læreplanene for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. 2.5 Timetall i faget Timetallet i faget er oppgitt i 60-minutters enheter og utgjør 227 timer som det blir opp til den enkelte skoleeier å fordele på de ulike trinnene. 2.6 Grunnleggende ferdigheter Gjennom det praktiske arbeidet skal elevene se nytten av og behovet for å utvikle de grunnleggende ferdighetene. I arbeidslivsfag skal de grunnleggende ferdighetene integreres i kompetansemålene slik at de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. De grunnleggende ferdighetene er naturlige og nødvendige og en forutsetning for måloppnåelse. Fokus skal være på ferdigheter som er avgjørende for utvikling av faglig kunnskap og viten, for å kunne kommunisere og samhandle med andre i et bredt spekter av sammenhenger i arbeidslivsfag. Også innenfor dette området kan man se sammenheng mellom beskrivelsen av grunnleggende ferdigheter i arbeidslivsfag og i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring. 2.7 Kompetansemålene Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på 10. trinn. Målene er formulert på en slik måte at det går klart fram at det dreier seg om hva eleven skal kunne gjøre eller mestre i tilknytning til de kunnskaper eller ferdigheter de har utviklet gjennom arbeidet med faget. Arbeidslivsfag er et praktisk fag. Innlæringen av teori skal gå via praksis. Kompetansemålene kan brytes ned og tilpasses de ulike aldersgruppene og undervisningen på ungdomstrinnet. Målene må uttrykkes slik at de kan relateres til de ulike yrkene i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Det er derfor stor handlefrihet med tanke på hvordan målene skal nås. Man må sikre at elevene i dette faget over en viss tid får konsentrere seg om ett område, det vil si et yrke eller en gruppering av yrkesområder som henger sammen. Dette er sentralt i forhold til at eleven også kan komme opp til muntlig eksamen i faget. Tjenester og produkter Kjernen i dette hovedområdet er det første kompetansemålet som er formulert slik: Planlegge og gjennomføre arbeidsoppdrag etter kvalitetskrav Målet formidler at elevene skal få arbeide med et produkt eller en tjeneste. Utgangspunktet kan være et oppdrag som eleven får, eller en idé eleven har innenfor et gitt yrkesområde. Eleven får så mulighet til følge prosessen gjennom planlegging og utføring til ferdig produkt eller tjeneste. I prosessen må det tas hensyn til de ulike kvalitetskravene som stilles i aktuelle yrker. 9

10 De andre kompetansemålene innen dette hovedområdet sier noe om forhold som er av betydning for å nå det første målet: Velge og begrunne valg av råvarer, materiell og tjenester Utnytte råvarer, materiell og tjenester på en forsvarlig måte Beregne kostnader knyttet til produksjon av tjenester og produkter, samtale om økonomiske forhold knyttet til arbeidsoppdraget og kunne presentere dette for andre også digitalt Ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr Bruke arbeidsteknikk og verktøy eller utstyr tilpasset arbeidsoppgavene Bruke relevante faguttrykk i det enkelte fagområdet Det siste kompetansemålet i dette hovedområdet er: Dokumentere og vurdere kvaliteten av eget arbeid også ved hjelp av digitale verktøy. Eleven bør få mulighet til å opparbeide et språk rundt vurdering for å kunne delta i samtaler om eget og andres arbeid. Det er viktig at man i dokumentasjonsprosessen tenker på at også denne delen av arbeidet kan gjøres praktisk. Eleven kan ta bilder av produktet eller tjenesten mens arbeidet er under progresjon, eller dokumentere ved bruk av film eller intervju. Yrkesetikk og arbeidsmiljø Hovedområdet Yrkesetikk og arbeidsmiljø omhandler noen av rettighetene og pliktene i arbeidslivet. Arbeidslivsfaget gir også stor mulighet for trening av sosiale ferdigheter. Etikk i arbeidslivsfag kan innholde temaer som ærlighet, taushetsplikt, språkbruk, kleskode, inkludering, mobbing, trakassering og konflikthåndtering. Helse, miljø og sikkerhet kan handle om arbeidsmiljøloven, risikovurdering, internkontroll og varsling. Å holde orden på arbeidsplassen handler ikke bare om orden mens arbeidet pågår og når det skal avsluttes, men også om renhold, hygiene og søppelsortering. Å yte service handler både om innstillingen eleven har, og handlinger som eleven utfører i møte med mennesker. Å kommunisere og samhandle i en arbeidssituasjon er sentralt både i forhold til kollegaer, kunder og brukere. 2.8 Vurdering I arbeidslivsfag skal elevene ha underveisvurdering og sluttvurdering på lik linje med andre fag. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring og utvikling og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om nivået til elever ved avslutningen av opplæringen i faget. Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. I vedlegg 4 gis eksempler på undervisningsopplegg med vurdering. 10

11 3 Tilrettelegging på skolen Arbeidslivsfaget er et fag som i sitt særpreg stiller krav til læringsarena, utstyr og lærerkompetanse. Faget er i hovedsak et praktisk fag knyttet til yrkesfaglige utdanningsprogram. Det betyr at skolen sørger for at elevene har rom eller arenaer der de kan utøve det praktiske arbeidet. Det må være tilgang til relevant materiell og utstyr. Ikke minst er det viktig å ha lærere med interesse og kompetanse som kan gi elevene en forsvarlig undervisning. 3.1 Forhåndsinformasjon til fremtidige elever og foresatte Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en brosjyre med informasjon om faget: Arbeidslivsfag forsøk med nytt praktisk fag på ungdomstrinnet. Den kan lastes ned på: Vedlegg 7, eksempel fra en skole på skjema som kan brukes for valg av språk eller arbeidslivsfag på 8. trinn. 3.2 Timeplan og rombehov Det er fastsatt et samlet timetall for faget, og skolene kan fordele timene på de ulike årstrinnene. Faget er et praktisk fag. Det er viktig å skape lengre arbeidsøkter, gjerne ved å samle tid/timer. Siden faget ligger parallelt med språklig fordypning og fremmedspråk, krever dette kreativitet i timeplanleggingen. En mulig løsning kan være å legge timene i ytterkant av skoledagen. Da kan man strekke dagen i én ende, og avspasere overtid i den andre enden. På en skole i forsøket ligger språkfagene først på dagen tirsdag og sist på dagen fredag. Elevene i arbeidslivsfag har sin undervisning sist på fredag og starter dagen senere på tirsdag. En annen løsning kan være å dele faget mot et eller flere andre fag. For eksempel har elevene i arbeidslivsfag på en annen skole kroppsøving og matematikk når språkelevene har språkundervisning. Tilsvarende har de arbeidslivsfag når språkelevene har kroppsøving og matematikk. En tredje løsning kan være å legge noe av undervisningen i arbeidslivsfag på kveldstid, mot at disse elevene avspaserer når språkelevene har språk. Dette er prøvd ut på en tredje skole der elevene i arbeidslivsfag har kafé og salgsmesse for foresatte tre kvelder i løpet av skoleåret. På 9. og 10. trinn kan elevene få mulighet til å møte den praktiske hverdagen på en videregående skole eller en aktuell arbeidsplass. Det må være rom for utplassering av elevene i en sammenhengende periode eller på bestemte dager. En organisering av dette vil måtte løses lokalt. Arbeidslivsfaget krever spesialrom eller rom som enkelt kan gjøres funksjonelle for å løse praktiske oppgaver i faget. Skolene må sørge for rom og utstyr til å gjennomføre de opplegg de presenterer for elevene. Det er vanskelig å utføre praktiske oppgaver i restaurant- og matfag uten å ha tilgang til kjøkken. Skal elevene jobbe praktisk innenfor bygg- og anleggsteknikk, må de kanskje ha tilgang til sløydsal. Mange oppgaver i dette faget kan og vil foregå ute. Det vil for eksempel gjelde mange oppgaver innenfor naturbruk. Der det er mulig kan vanlige klasserom brukes. 11

12 3.3 Lærerkrefter Noen skoler har lærere med bakgrunn i yrkesfag. Andre skoler kan ha lærere med realkompetanse som kan være nyttig i arbeidslivsfaget. Faget er nytt, og hver skole må ut fra de lærerkrefter de disponerer, lage opplegg som de greier å gjennomføre i tråd med læreplanen. Dersom faget blir et fast tilbud til elevene på ungdomstrinnet, kan det være aktuelt for skolene å søke etter lærere med kompetanse i yrkesfag. I oppstartfasen er det viktig å legge til rette for samarbeid mellom lærere som underviser i faget internt på skolen, i kommunen eller mellom kommuner. 3.4 Utstyr Arbeidslivsfag krever en del utstyr og materiell. Noe vil være en engangsinvestering, men det vil også være driftskostnader. Det vil dessuten være forskjell fra skole til skole avhengig av det tilbudet som skolen gir elevene. Skal elevene få et reelt forhold til yrkesfagene, er det viktig at de har tilgang til relevant utstyr som brukes innenfor de ulike fagområdene. Ved å være kreativ kan en skole skape seg økonomisk handlingsrom. Produkter og tjenester som elevene har produsert, kan selges og gi inntekter til videre drift av faget. 3.5 Gruppeinndeling og gruppestørrelse Forsøksskolene mener at en gruppestørrelse på 15 elever er å anbefale. Dette tilsvarer vanlige gruppe størrelser i yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Forsøksskolene har opplevd at dette er en pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse. Det legger til rette for å gi eleven faglig utfordring og gir faglæreren mulighet til å veilede og vurdere den enkelte elev. I dette faget har faglæreren i tillegg et ansvar for sikkerhet og for at de produkter og tjenester gruppen utfører, skal ha et akseptabelt faglig nivå. Det er prøvd ut ulike modeller for organisering og gjennomføring av arbeidslivsfag på 8. trinn. Skolene som har deltatt i prosjektet, har ulike erfaringer med sine opplegg. Læreplanen legger opp til at elevene fram mot siste del av 9. trinn eller 10. trinn bør konsentrere seg om ett programområde eller en kombinasjon av flere. Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag. 3.6 Samarbeid Selv om faget er gjennomførbart på den enkelte skole, kan det være av betydning for eleven å få til et samarbeid med interne og eksterne aktører. Dette vil i første rekke gjelde innad på den enkelte skole og mellom skoler i kommunen. Det gjelder også eksternt i forhold til videregående skoler og lokalt arbeidsliv. Samarbeidet vil kvalitetssikre skolens tilbud til elevene, og få faget integrert i skolen og i nærmiljøet. 12

13 3.6.1 Internt på skolen og i kommunen Erfaringen fra forsøket har vist at det er fruktbart dersom lærere i arbeidslivsfag får tid og ressurser til samarbeid internt på skolen og i kommunen der det er flere skoler med i forsøket. Det er få lærere som underviser i faget. For- og etterarbeidet er tidkrevende i et nytt praktisk fag uten historikk i ungdomsskolen. Erfaringsdeling med hensyn til undervisningsopplegg, vurdering, materiell og læremidler oppleves som en god hjelp for den enkelte lærer. Dette vil også være en ressurs for å utvikle faget videre. I forhold til koordinering av faget har kommunene valgt ulike innfallsvinkler. Det som er viktig, er at noen koordinerer samarbeidet mellom skoler i kommunen som er med i forsøket og internt på skolen Videregående skoler/fylkeskommunen Det er viktig å formalisere samarbeidet mellom skoleeier kommunalt og fylkeskommunalt. Skoleeier driver forsøket, og det er viktig at representanter fra kommunen står ansvarlig for henvendelser om samarbeid. Her må forventninger avklares, og man må komme til enighet om hvordan samarbeidet skal foregå. Her er noen forslag til hva samarbeidet kan dreie seg om: En mentorordning der lærere på videregående skole veileder lærere i arbeidslivsfag (relevante arbeidsoppgaver, vurdering, læremidler etc.) Lærere i arbeidslivsfag inviteres til faglig inspirasjon/hospitering på enkelte fagdager/kurs som de videregående skolene holder for egne lærere. Sambruk av kompetanse, verktøy og lokaler. Elever i arbeidslivsfag kan inviteres til videregående skole for å se på eller delta i aktivitet knyttet til faget. Videregående skole (Vg2) kan legge inn i sine planer at det kommer besøk av elevgrupper i arbeidslivsfag. Elev lærer elev. Elever i videregående skole får i oppdrag å dra ut til ungdomsskolene og drive enkel demonstrasjon eller opplæring i enkle oppgaver de selv har lært. Fagopplæringsavdelingen i fylket inviterer og inkluderer ungdomsskolen i samlinger og kurs som kan være aktuelle for at også de skal få innsikt i hva som er nytt, hva som rører seg på fagområdet. Kommunene i Vestfold og Vestfold fylkeskommune er godt i gang med et slikt formalisert og varig samarbeid på skoleeiernivå. Det samme gjelder i Akershus Andre samarbeidspartnere Det finnes andre aktuelle samarbeidspartnere som kan ha i oppgave å knytte skolen sammen med bedrifter og virksomheter. Det kan for eksempel være Næringsliv i skolen (NIS), opplæringskontorer og Ungt Entreprenørskap. De kan bidra med: Materiell og råvarer fra bedrifter som trenger samarbeidspartnere i sitt rekrutteringsarbeid Informasjon og praksisplasser Kurs og informasjonsmateriell om bedrifter og bransjer Informasjon til sine samarbeidspartnere om arbeidslivsfag Opplæring av lærere Vedlegg 1: Praksisplasser 13

14 3.7 Læremidler Pr i dag er det ikke utviklet lærebøker eller læremidler spesielt til dette faget. Noen lærere har hentet nyttig stoff i lærebøker brukt i yrkesfagene i videregående opplæring. Det finnes også nettsteder som kan være til hjelp for lærere i dette faget. Vedlegg 2: Nettsteder som kan være nyttige for lærere i arbeidslivsfag 4. Pedagogiske eksempler og vurdering Formålet med vurdering er å fremme læring og uttrykke kompetansen til eleven. Det skal være kjent for eleven hva som vektlegges i vurdering av kompetanse. Vurderingsarbeidet i arbeidslivsfag er en naturlig del av faget og gir struktur og retning for læringsarbeidet. 4.1 Lokale planer Læreplanene for de enkelte fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres, og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. Skolene må dermed konkretisere læreplanene gjennom lokale planer som er konsistente med kompetansemålene og de grunnleggende ferdighetene. (NOU: Rett til læring) En lokal plan lages med et sammenhengende treårsløp i tankene, med bevisste valg av undervisningsopplegg og beskrivelser av kriterier og mål som viser progresjon i faget. Se for øvrig lenke til den generelle veilederen i lokalt arbeid med læreplaner Vedlegg 3: Lokale planer Vedlegg 6: Eksempler på undervisningsopplegg som inngår i lokale planer 4.2 Undervisningsopplegg med vurdering For å arbeide godt med vurdering bør skolen jobbe slik at lærer og elev ser elevenes mestringspotensiale, sterke sider og utfordringer. Denne kunnskapen innhentes ved å ta i bruk varierte vurderingsformer. I arbeidslivsfag kan læreren blant annet bruke samtaler, observasjon av utførelse av en tjeneste, muntlige prøver om faguttrykk og begreper, kvalitetsvurdering av produkter, logg, mappe, fremføringer, egenvurdering, hverandrevurdering etc. Forarbeidet kan gjøres i samarbeid mellom faglærere på arbeidslivsfag. En kommune i prosjektet har tatt i bruk følgende modell som kan være et godt verktøy i planleggings- og vurderingsarbeidet. 14

15 Forslag til mal for planlegging av undervisningsopplegg med vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse 1. Gjør et utvalg av kompetansemål fra læreplanen 2. Beskriv undervisningsopplegget (aktivitet/utstyr/lokaler) 3. Formuler vurderingskriterier som hører til aktiviteten. (Vurderingskriterier = beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid eller en oppgave) 4. Formuler beskrivelser av kompetanse knyttet til oppgavens mål 5. Evaluer undervisningsopplegget Vurderingskriterier Oppnåelse av kompetanse knyttet til oppgavens mål Hovedområde: Produkter og tjenester Hovedområde: Yrkesetikk og arbeidsmiljø Vedlegg 4: Undervisningsopplegg med vurdering Eksempel nr. 1: Halloween på juniorklubben Eksempel nr. 2: Gjestebud 4.3 Dokumentasjon av elevens arbeid Med tanke på både underveis- og sluttvurdering i faget bør den enkelte elevs arbeids- og utviklingsprosesser dokumenteres. Dokumentasjonen kan bestå av elevens mappe, logg, beskrivelse av gjennomførte oppgaver per trinn og beskrivelse av praksis/utplassering. Dette skal sikre at elevene får en eksamen tilpasset de fagområder de har arbeidet med, og at sluttvurderingen blir riktig. Vedlegg 5: Eksempel på dokumentasjon av elevens arbeid 15

16 Vedlegg 1 Praksisplasser Det er stort press på å ta imot elever i arbeidspraksis. Det er mange elever det er snakk om, både på ungdomstrinnet og videregående opplæring. En del mindre lokale, private virksomheter og kommunale virksomheter kan ta imot åringer og gi dem et innblikk i og erfaring med et yrke eller en bransje eleven er interessert i. Her en noen forslag på slike virksomheter. Bygg/anlegg mindre entreprenører teknisk etat/oppmåling i kommunen produksjon av betongprodukter trelast- og byggvareforretninger snekkerbedrifter murere Design og handverk aktivitør på eldresentre, dagsenter, SFO, skoler søm: systuer, skredder, teatre frisørsalonger møbelforretninger, byggvareforretninger, interiørarkitekter lokale kunsthandverkere blomsterforretninger Elektrofaget elektriske forretninger elektroinstallasjon datareparatører, IT-bedrifter Helse- og sosial barnehage, barne- og ungdomsskoler eldresentre apotek hudpleiesalonger, salgsavdelinger Naturbruk oppdrettsanlegg anleggsgartnere, gartnerier kommunale parker, idrettsanlegg, tilrettelegging av friområder kennel, dyrepensjonater hagesentre idrettsanlegg 16

17 Restaurant- og matfag bakeri, konditori bedrifter med matvareproduksjon kantiner og kafeer, catering Vedlegg 1 Service og samferdsel reisebyrå, turoperatør resepsjon private og offentlige kontorer/servicetorg bibliotek ulike forretninger, kjøpesentre hoteller Teknikk og industriell produksjon gjenvinningsvirksomheter bilverksteder og servicestasjoner trykkerier båtverksteder mekaniske verksteder motorsykkel, mopedverksteder 17

18 Vedlegg 2 Nettsteder som kan være nyttige for lærere i arbeidslivsfag - hage for grunnskolen. Planlegging av bolig i yrkesfag om byggnæringen i Norge entreprenørskap for miljølære i Lund med bl.a. grønne skoleområder om fuglekasser skoleområder og ideer for kontakt næringsliv om rekruttering til realfag byggeklosser brukt av arkitekter med produkter til bl.a. teknologi home.c2i.net/swan...nettside om skolers utemiljø utemiljø modellbyggesett broer bridgecontest.usma.edu...bygg en bro ved hjelp av pc (engelsk) for digitale læremidler til design og handverk ( Ung husflid ) a. undervisningsmateriell til resturant- og matfag med egg og hvitt kjøtt om planter, fisk, dyr og næringsmidler snekkeryrket bl.a. med spill elfag og oppskrifter om frukt Matordbøker, oppskrifter og hms 18

19 Lokale planer Eksempel 1 Vedlegg 3 Undervisningsskisse Arbeidslivsfag 8. trinn, Eksempel fra en ungdomsskole Høst 2010 Intro Metode Bli kjent med arbeidsrom og utstyr Møteplassen Såpeproduksjon Konfektproduksjon Byggeplassen Julemarked salgsutstilling Barnehage Barneskole Besøk og aktiviteter for å bli kjent Kantine Produksjon og salg fredager Julemarked Felles for alle arbeidslivsfag elever, foreldre inviteres. Kan vi få til et felles julemarked i kommunen? Vår 2011 Byggeplassen Bygge kompostkasser Møteplassen Produsere sjampo/balsam Møteplassen Kompostering Byggeplassen Bygge kompostkasser Barnehage Barneskole Skidag Kantine Produksjon og salg fredager Jobbskygging 1 dag Følger en bekjent på jobb Åpen skole (hobby, prosjekt) Trinnet arrangerer kveld for foreldre, viser frem prosjekt. Arbeidslivsfag har egen stand, og tar ansvar for salg av kaffe og kaker i kantina. Fokus: Å produsere Å kommunisere Å samarbeide Tjenester og produkter - Mål for opplæringen er at eleven skal kunne I gruppe Planlegge, utføre og ferdigstille tjeneste og produkt etter kvalitetskrav Samtale om valg av hensiktsmessige råvarer, materiell og tjenester Samtale om Utnytte råvarer og materiell økonomisk Ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr I gruppe Beregne kostnader knyttet til produksjon av tjenester og produkter Bruke arbeidsteknikk og verktøy tilpasset arbeidsoppgavene Samtale om relevante faguttrykk i det enkelte fagområdet I gruppe Vurdere og dokumentere kvaliteten av eget arbeid Yrkesetikk og arbeidsmiljø - Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Samtale om arbeidslivets etiske normer og retningslinjer Samtale om helse-, miljø- og sikkerhetsregler Holde orden på arbeidsplassen Yte service og gjøre rede for betydningen av service i arbeidslivet Kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon 19

20 Vedlegg 3 Arbeidslivsfag 9. trinn, Eksempel fra en ungdomsskole Høst 2010 Byggeplassen Modellhus - å være lærling Møteplassen Produksjonsoppgaver Barnehage Barneskole Kantine Produksjon og salg Mandager HMS-kurs På en vgs. Elever fra vgs. står for undervisning Julemarked Samme som 8. trinn. Felles julemarked for alle arbeidslivsfags elever. Vår 2011 Byggeplassen Modellhus - Elektro Møteplassen Elevbedrift å starte egen bedrift Praktiske-kurs VGS. Elever fra VGS står for undervisning Kantine Produksjon og salg Mandager Å være ansatt Utplassering Elever har mulighet til utplassering i bedrift. 1 uke Åpen skole (elevbedrift) Trinnet arrangerer kveld for foreldre, viser frem prosjekt. Arbeidslivsfag viser frem arbeider. Muntlig prøve Presentasjon av et prosjekt Fokus: Å være elev Å være lærling Å være ansatt Å starte egen bedrift Tjenester og produkter - Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Planlegge, utføre og ferdigstille tjeneste og produkt etter kvalitetskrav Begrunne valg av råvarer, materiell og tjenester Utnytte råvarer og materiell økonomisk Ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr Foreta enkle kostnadsberegninger knyttet til produksjon av tjenester og produkter Bruke arbeidsteknikk og verktøy tilpasset arbeidsoppgavene Bruke relevante faguttrykk i det enkelte fagområdet Bidra til å Vurdere og dokumentere kvaliteten av eget arbeid Yrkesetikk og arbeidsmiljø - Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske normer og retningslinjer Utføre arbeid i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetsregler Holde orden på arbeidsplassen Yte service og gjøre rede for betydningen av service i arbeidslivet Kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon 20

21 Arbeidslivsfag 10. trinn, Eksempel fra en ungdomsskole Høst/vår Vedlegg 3 Byggeplassen Selvvalgt fordypning Møteplassen Selvvalgt fordypning Kantine Produksjon og salg Mandager Hospitering VGS Eksamen Forberedelse til muntlig eksamen Åpen dag Fokus: Å ta valg Å reflektere Å lede Tjenester og produkter - Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Planlegge, utføre og ferdigstille tjeneste og produkt etter kvalitetskrav Velge hensiktsmessige råvarer, materiell og tjenester Utnytte råvarer og materiell økonomisk Ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr Beregne kostnader knyttet til produksjon av tjenester og produkter Bruke arbeidsteknikk og verktøy tilpasset arbeidsoppgavene Bruke relevante faguttrykk i det enkelte fagområdet Vurdere og dokumentere kvaliteten av eget arbeid Yrkesetikk og arbeidsmiljø - Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske normer og retningslinjer Utføre arbeid i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetsregler Holde orden på arbeidsplassen Yte service og gjøre rede for betydningen av service i arbeidslivet Kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon 21

22 Eksempel 2 Årsplan for restaurant- og matfag 8 trinn, skoleåret 2009/2010 På denne skolen er arbeidslivsfaget to timer i uken, der timene ligger etter hverandre på timeplanen. Uke Emne/ tema Kompetansemål Arbeidsmetoder/arbeidsformer/ grunnleggende ferdigheter/lokale valg 42 Oppstart Bli kjent med hverandre gjennom lek Presentere faget, mål og arbeidsmetoder To retters middag (plan legging) Planlegge produkt etter gitte kvalitetskrav Velge hensiktsmessige råvarer, materiell Kommunisere og samhandle med andre i en arbeids situasjon Gruppearbeid. Hver gruppe får utdelt 100 kr. som de skal lage middag og dessert for til 4 personer. To uker til å planlegge og å gjøre innkjøp. 46 To retters middag (produsere) Utføre og ferdigstille produkt og tjeneste etter gitte kvalitetskrav Utvikle produkter i forhold til økonomiske rammer. Lage og servere to-retters middag. Tidsbruk: 2 timer. Bruke arbeidsteknikker og verktøy som er tilpasset arbeidsoppgaven (funksjonelle) Kommunisere og samhandle med andre i en arbeidssituasjon Hygiene Utføre arbeid i tråd med helse-, miljø- og sikkerhets regler. Følge de normene og reglene som gjelder i arbeids situasjonen Holde orden på arbeids plassen Lære å kunne praktisere regler for god hygiene ved å få en innføring i hvordan en oppvask skal gjennomføres og i å se forskjell på bakterie mengde på hendene før og etter håndvask. Dokumentere og reflektere over prosess Presentere gode og dårlige bakterier Julebakst Planlegge, utføre og ferdigstille produkt etter gitte kvalitetskrav Kommunisere og samhandle med andre i en arbeids situasjon Lage julekaker. Invitere den andre arbeisdlivs sfaggruppen til juleavslutning. Yte service ovenfor medelever 1 Tegning av skolekjøkkenet Velge hensiktsmessige materiell. Bruke verktøy som er tilpasset arbeidsoppgaven. Lære seg hvordan et kjøkken er bygd opp, og hvor de ulike redskapene er og hva det heter og brukes til. Vedlegg 3 Vurderingsformer 22

23 Uke Emne/ tema Kompetansemål Arbeidsmetoder/arbeidsformer/ grunnleggende ferdigheter/lokale valg Kantine Planlegge, utføre og ferdigstille produkt og tjeneste etter gitte kvalitetskrav Velge hensiktsmessige råvarer, materiell og tjenester Bruke arbeidsteknikker og verktøy som er tilpasset arbeidsoppgaven (funksjonelle) Dokumentere, reflektere over og vurdere prosess og produkt/tjeneste Planlegge et sunt og godt tilbud til nistepakke som elevene ved skolen kan kjøpe i kantine. Arrangere kantine. Yte service ovenfor medelever og kunder Kommunisere og samhandle med andre i en arbeids situasjon Følge de normene og reglene som gjelder i arbeids situasjonen Holde orden på arbeidsplassen 6 Juleball Yte service ovenfor medelever og kunder og gjøre rede for betydningen av service og sam arbeid i arbeidslivet. Hjelpe elevrådet med forberedelse til juleball. Kommunisere og samhandle med andre i en arbeids situasjon 10 Film Velge hensiktsmessige råvarer, materiell og tjenester «Super size me.» Reflektere over produkt Elevene skal gjennom arbeid med kantina ha fokus på hva sunn mat er, på denne filmen får de lære om hva ensformig og usunt kosthold kan gjøre med kroppen 11 Kantine Se uke 6 Prøve nytt produkt i kantine Førstehjelp Utføre grunnleggende førstehjelp Få en innføring i førstehjelp Røde kors Matkurs Kommunisere og samhandle med andre i en arbeidssituasjon Gjøre rede for aktuelle arbeidsplasser og yrker i lokalmiljøet Lære å lage thailandsk mat Vurderingsformer Vedlegg 3 23

24 Vedlegg 3 Eksempel 3 Lokal plan Fag: ARBEIDSLIVFAG; design og håndverk Faglærer: Årstrinn: 8.trinn Skole: År: A B C D E F G Emne/ tema Kompetansemål (henvisning til kompetansemål) Arbeidsmetoder/ arbeidsformer/grunnleggende ferdigheter/ lokale valg Vurderings former Lære stoff/ kilder Konkretisering av kompetansemål og øvrige vurderingskriterier Tidsbruk Oppstart Bli kjent - Presentasjon av hverandre, faget, mål og arbeidsmetoder. - Få mappe til oppbevaring av egne arbeider. Dekorere forsida med navn, fag og skolens motto: Samhold gir styrke, kunnskap gir yrke. Alle oppgaver som gis i perioden skal samles i denne mappa og leveres inn ved periodens slutt. Uke 1 24

25 A B C D E F G Komposisjon og produksjon Praktisk arbeid - Planlegge, utføre og ferdigstille produkt og tjenester etter gitte kvalitetskrav - Velge hensiktsmessige råvarer, materiell og tjenester - Utvikle produkter og tjenester i forhold til økonomiske rammer - Bruke arbeidsteknikker og verktøy som er til passet arbeidsoppgaven - Dokumentere, reflektere over og vurdere prosess og produkt/ tjeneste Yrkesetikk og arbeidsmiljø - Utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske retningslinjer - Yte service ovenfor medelever og kunder og gjøre rede for betydningen av service og samarbeid i yrkeslivet - Kommunisere og samhandle med andre i en arbeidssituasjon - Følge de normene og reglene som gjelder i en arbeidssituasjon - Holde orden på arbeidsplassen Mønsterbygging Hva er dekor? Hvor finner vi dekor? Hvordan bygge opp et mønster eller bilde? - Komposisjon - Rytme - Gjentakelse - Forskyving - Overlapping - Balanse - Fargebruk Hva gjør de ulike komponenetene med uttrykket? Bruke dekor på bruksgjenstand Gjøre seg bruk av det de har lært og erfart i prosessen; Materiale: - Farget papir - Linjal - Passer - Blyant - Saks - Lim - Kontaktpapir Viktig gjennom hele prosessen - Orden - Planlegging - Nøyaktighet - Ansvar - Bevisste valg - Ta veiledning - Gjøre sitt beste Intro til arbeidsoppgaver: Mønsterbygging - Samtale, refleksjon, lesing, samt bilde- og produktfremvisning - Gå på dekorjakt i nærmiljøet. Utprøvninger 1) Lage ulike mønsterborder med utg.punkt i firkanter på 4x4 cm. Firkantene kan deles diagonalt og vertikalt/horisontalt. Monteres på A4-ark. * 2) Lag en firkant på 8x8 cm. Firkanten klippes opp i ulike deler slik at den framstår som et slags puslespill, delenes størrelse og form avgjør en selv. Alle delene skal brukes, og plasseres på en slik måte at om man skyver dem mot hverandre skal de danne kvadratet man i utg.punktet hadde. Komposisjonen monteres på A4-ark.* (Ekstra- oppgave: Sirkel og trekant, evt. andre fargekombinasjoner). 3) Lage ulike komposisjoner gjennom å bruke grunnformene (tre-, firkant og sirkel). Figurene klippes i farget papir og settes sammen til ulike komposisjoner lek/eksperimenter med figurative og abstrakte mønster. * * Refleksjon/bevisstgjøring - Etter at hver av de ulike utprøvningsoppgavene er avsluttet, henges produktene opp på veggen. - Lærer og elever går gjennom produktene. Utg. punktet for samtalen er punktene under Mønsterbygging, samt refleksjon om hva fungerer bra/ikke bra og hvorfor? Egen produksjon - Med utg.punkt i det de har lært skal de nå designe innbydende bokomslag. I tillegg til grunnformene, kan også stilliserte figurer eller bokstaver tilføres. Forside og bakside bør ikke være lik, men ha slektskap (farger eller former som går igjen). - Om en får tid til overs kan også andre bruksgjenstander dekoreres på lignende måte, for eksempel bokser, fyrstikkesker, bokmerker, adressebøker osv. Disse bør også ha slektskap med boka. Vurdere kreativitet, flid, nøyaktighet og prosess fra planlegging til slutt-produkt. Vurdere elevens evne til samarbeid, og selvstendig arbeid. Vurdere elevens evne til å sette teori ut i praksis. Akantus s , ( ), Uke 2 Uke 3 Uke 4 Uke 5 6 Uke Vedlegg 3 25

26 Vedlegg 3 A B C D E F G Videreformidling av kunnskap, salg og markedsføring Gjennomføring av bokomslag-verksted: - Dele gjestene inn i passende grupper - Fordele kursledere på de ulike gruppene - Finne fram utstyr - Hvem tar ansvar for hva? - Hvordan oppføre seg som kurs-/veileder for barn? Videreformidling av kunnskap (Gr. 1 og 2) Elevene inviterer barn (fra SFO, barnehager eller lignende) som de skal arrangere bokomslag-verksted for. De må planlegge, organisere og tilrettelegge så alle på gruppa får konkrete arbeidsoppgaver. Salg av produkter (Gr.3) På våren arrangeres det marked på skolen hvor produktene som er produsert gjennom hele året skal selges. Elevene må planlegge, organisere og tilrettelegge så alle på får konkrete arbeidsoppgaver Uke 10 Gjennomføring av bok-salg på marked: - Hvordan beregne pris på varene? - Hvordan markedsføre og presentere produktene? - Hvordan oppføre seg som selger? Merknader: Sted og dato Faglærer/underskrift 26

27 Eksempel 4 Årsplan for bygg og anlegg/design og håndverk, 8 trinn, høst/vår og 2010 Uke Emne/ tema Kompetansemål Konkretisering av kompetansemål/ vurdering Arbeidsmetoder/ arbeidsformer/ grunnleggende ferdigheter/ lokale valg 42 Oppstart Bli kjent med hverandre gjennom lek. Presentere faget, mål og arbeidsmetoder 43 Arkitektur og bygging/ konstruksjon - Planlegge, utføre og ferdigstille produkt og tjeneste etter kvalitetskrav. - bruke arbeidsteknikk tilpasset arbeidsoppgavene. - vurdere og dokumentere kvaliteten av eget arbeid - kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon Gruppearbeid. Konkurranse om å lage det høyeste tårnet av avispapir og maskeringstape Jobbe med målestokk - Planlegge, utføre og ferdigstille produkt og tjeneste etter kvalitetskrav. - bruke arbeidsteknikk tilpasset arbeidsoppgavene - vurdere og dokumentere kvaliteten av eget arbeid - ta vare på- og vedlikeholde verktøy og utstyr - holde orden på arbeidsplassen - forstå og bruke relevante faguttrykk i det enkelte fagområdet Tegne rommet sitt hjemme i målestokk 1: 25 Bygge rommet i målestokk 1:25, med fyrstikker. 47 Gjøre seg kjent med arkitektur i nærmiljøet Bruke relevante faguttrykk i det enkelte fagom rådet Ut i nærmiljøet å studere bygninger. Skrive om, tegne og ta bilder av. Vurderingsformer Vedlegg 3 27

28 Uke > 12 Emne/ tema Planlegge, og gjennomføre bygging av modellhus. Bolig ABC Lage og bruke arbeidstegning. Lese tegningen og lage modell ut i fra det. Velg hustype tegn arbeidstegning Kompetansemål - planlegge, utføre og fredigstille produkt og tjeneste etter kvalitetskrav. - Velge hensiktsmessige råvarer, materiell og tjenester - utnytte råvarer og materiell økonomisk - Bruke arbeidsteknikker og verktøy som er tilpasset arbeidsoppgave (funksjonelle) - ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr - bruke relevante faguttrykk i det enkelte fagområdet - vurdere og dokumentere kvaliteten av eget arbeid - kunne lese og forstå arbeidstegninger - gjøre/regne om ulike måleenheter fra m -> cm - få grunnleggende verktøykjennskap gjennom praktisk arbeid - å kunne regne med målestokk Konkretisering av kompetansemål/ vurdering ??? Keramikk - planlegge, utføre og fredigstille produkt og tjeneste etter kvalitetskrav - Velge hensiktsmessige råvarer, materiell og tjenester - utnytte råvarer og materiell økonomisk - Bruke arbeidsteknikker og verktøy som er tilpasset arbeidsoppgave (funksjonelle) - ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr - bruke relevante faguttrykk i det enkelte fagområdet - vurdere og dokumentere kvaliteten av eget arbeid Presentere ide, produkt eller tjeneste Planlegge og utføre praktisk arbeid etter gitte kvalitetskrav Velge hensiktsmessige råvarer, materiell og tjenester Bruke arbeidsteknikker og verktøy som er tilpasset arbeidsoppgave (funksjonelle) Følge de normene og reglene som gjelder i arbeidssituasjonen bidra til å holde orden på arbeidsplassen kunne kommunisere og samhandle med andre i en arbeidssituasjon forstå og bruke relevante faguttrykk i det enkelte fagområdet Dokumentere, reflektere over og vurdere prosess og produkt/ tjeneste Gjøre seg kjent med fagområder og relevante arbeidsplasser i nærmiljøet beskrive helse-,miljø-, og sikkerhetstiltak på en arbeidsplass kjenne til og kunne utføre grunnleggende førstehjelp drøfte og demonstrere hva det vil si å yte service og begrunne hvorfor dette er viktig i arbeidslivet Arbeidsmetoder/ arbeidsformer/ grunnleggende ferdigheter/ lokale valg - dele opp grupper - planlegge huset. Kikke i huskataloger. Retningslinjer for bygging av huset: - skal bygges i målestokk 1:10 - max 60 cm langt - max 42 cm breit - målene på huset MÅ gå opp i 6-gangen - Bygg så virkelighetsnært som mulig cm mellom hver stender Følge steg 1-1. Vi bygger grunnmur 2. Vi setter inn gulvbjelker 3. Vi bygger vegger 4... Produsere et sevise til faget arbeidslivsfag. - 1 og 2 uke; bli kjent med leire og redskaper. Hvordan lage fat? uke: bestemme et design for serviset og produsere fat til hele gruppen Vedlegg 3 Vurderingsformer Målark Individuell vurdering Målark Individuell vurdering 28

29 Undervisningsopplegg med vurdering Eksempel nr 1 Halloween på juniorklubben Vedlegg 4 (Helse- og sosialfag, restaurant- og matfag, service og samferdsel) 1) Beskrivelse av hvilke kompetansemål fra læreplanen aktiviteten ivaretar: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Planlegge, utføre og ferdigstille tjeneste og produkt etter kvalitetskrav Kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon Holde orden på arbeidsplassen. Utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske normer og retningslinjer. Vurdere og dokumentere kvaliteten av eget arbeid 2) Beskrivelse undervisningsopplegget Arbeidslivsfaglærer tar kontakt med ungdomskontoret i kommunen og et kommunalt fritidstilbud for barn i alderen 9-12 år. De tilbyr seg å ta ansvar for Halloweenfeiring. Det innebærer: valg av ulike typer konkurranser, ansvar for maten og kiosksalg. De skal tilberede pitabrød med fyll på kjøkkenet, arrangere danse- og kostymekonkurranser og diverse selskapsleker, utdeling av premier og rydding. 3) Vurderings kriterier Planlegge halloweenfest i juniorklubb 4) Beskrivelse av kompetanse knyttet til oppgavens mål Hovedområde: Produkter og tjenester Gjør enkle oppgaver etter instruksjon Deltar i planlegging Tar initiativ, kommer med ideer og er aktiv i planlegging Gjennomføre selskapslek i juniorklubb Var til stede og lekte Deltar i ledelsen av konkurransen Leder konkurransen tydelig og rettferdig Holde orden og ivareta hygiene i kafe Hjelper til i kafe/ kiosk Selger og serverer korrekt Holder orden og sørger for god hygiene i kafeen og kiosken Vurdere eget arbeidet Gjenforteller det som skjedde Forstår hva og hvorfor ting gikk bra og mindre bra Hovedområde: Yrkesetikk og arbeidsmiljø Vise punktlighet Kom og deltok Kom til tiden og arbeidet som avtalt Viser vilje og evne til kritisk refleksjon, vurdering og analyse Kommer til avtalt tid og har med seg utstyr som avtalt Kommunisere og samarbeide Var til stede og var hyggelig og hjelpsom Lekte med barna og var bevisst på aldersforskjellen Bruker et språk tilpasset aldergruppa og får barna til å trives 5) Evaluering av undervisningsopplegget Samtale Observasjon 29

Veiledning til læreplanen i arbeidslivsfag 4

Veiledning til læreplanen i arbeidslivsfag 4 Veiledning til læreplanen i arbeidslivsfag 4 Innhold FORORD... 2 1 INNLEDNING... 2 2 FAGETS EGENART... 2 HVA ER ARBEIDSLIVSFAG?... 2 FAGETS FORMÅL... 3 HOVEDOMRÅDER I FAGET... 4 3 PRAKTISKE TIPS OG RÅD...

Detaljer

8.trinn: Aktivitet og programområde: Julemarked

8.trinn: Aktivitet og programområde: Julemarked 8.trinn: Aktivitet og programområde: Julemarked Trearbeid Bygg og anlegg Kompetansemål: Arbeidsmåte: Dokumentasjon og vurdering: Planlegge og lage å kunne uttrykke seg muntlig ved å arbeidstegning. kommunisere,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Kompetansemål for Arbeidslivsfag 8-10 trinn.

Kompetansemål for Arbeidslivsfag 8-10 trinn. Kompetansemål for Arbeidslivsfag 8-10 trinn. Tjenester og produkter Sentralt i hovedområdet er planlegging, utførelse og dokumentasjon av praktisk arbeid etter kvalitetskrav og refleksjon knyttet til egne

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Institusjonskokkfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK?

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? BAKGRUNN FOR UTDANNINGSVALG 2006: Kunnskapsløftet innføres IKT-eksamen Projektorer og datamaskiner i alle klasserom Utdanningsvalg Arbeidslivsfag

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole juni 2008 1 Innhold: Utdanningfag... 1 Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole... 1 Innhold:... 2 Formål:...

Detaljer

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

2011/2012. Utdanningsvalg 9. trinn. Dette dokumentet er ment til informasjon for foreldre, lærere og elever i utdanningsvalg 9. trinn.

2011/2012. Utdanningsvalg 9. trinn. Dette dokumentet er ment til informasjon for foreldre, lærere og elever i utdanningsvalg 9. trinn. Rådgiver Marte S. Karset 2011/2012 Dette dokumentet er ment til informasjon for foreldre, lærere og elever i utdanningsvalg 9. trinn. Kunnskapsløfte Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskingsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Lokal læreplan i utdanningsvalg

Lokal læreplan i utdanningsvalg Lokal læreplan i utdanningsvalg Trinn: 9. og 10. Faglærer: Ole Geir Uthaug Timetall: Til sammen på 9. og 10. trinn 113 timer Fagstoff: Diverse ressurser på nett Timer Emne Merknad 10 Egne valg Presentere

Detaljer

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min)

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017 FROLAND SKOLE Ungdomstrinnet Rådgiver ivar.salvesen@froland.kommune.no Telefon: 37 50 24 20 INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017 VALGMULIGHETER OG TILBUD

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Sande ungdomsskole 2013 (8.35 14.05) 356 elever 54 ansatte v/ rektor, elevrådsrepresentanter og rådgiver Kunnskap gir styrke..

Detaljer

PRAKSISKURS FOR 10. TRINN

PRAKSISKURS FOR 10. TRINN PRAKSISKURS FOR 10. TRINN Kurs i utdanningsprogram i videregående skole Foto: Fredrik Holmin PRAKSISKURS VIDEREGÅENDE SKOLES TILBUD OM PRAKSISKURS INNGÅR SOM DEL AV FAGET UTDANNINGSVALG, JF. LÆREPLANENS

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2014/2015 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

VG1 Restaurant og Matfag

VG1 Restaurant og Matfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING VG1 Restaurant og Matfag Restaurantkokk, institusjonskokk og servitør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR Programfag til valg 8. - 10 TRINN Fra nasjonal fagplan Læreplanene i programfag til valg skal angi: mål og innhold for forberedelsesfasen, der elevene gis mulighet til å skaffe

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/ 10.Trinn 2015-2016 Infomøte fra avd.leder/ 2015-2016 Siste året på Kyren. 10.trinn forplikter Eldst på skolen Forbilder /hilsekampanje Atferd Olweus TL Kantine Gangareal Elevene har tatt utfordringen.

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk eller Arbeidslivsfag Hvorfor mere språk? Hvem bør velge Fremmedspråk?

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer

Detaljer

Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 06. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign

Elevbedrift i valgfaget design og redesign Elevbedrift i valgfaget design og redesign Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere som omsetter ideer til nye virksomheter. Det å benytte og videreutvikle forkastede produkter og

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN LOALT UTABEIDET FAGPLAN FO Programfag til valg 8. - 10 TINN 1 Fra nasjonal fagplan Læreplanene i programfag til valg skal angi: mål og innhold for forberedelsesfasen, der elevene gis mulighet til å skaffe

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK DESIGN OG TEKSTIL 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av

Detaljer

Arbeidslivsfag. - nytt praktisk fag på ungdomstrinnet. Bente Drevland Hundsnes Øystein Viland

Arbeidslivsfag. - nytt praktisk fag på ungdomstrinnet. Bente Drevland Hundsnes Øystein Viland Arbeidslivsfag - nytt praktisk fag på ungdomstrinnet Bente Drevland Hundsnes Øystein Viland Mål for sesjonen: Gi en vurdering av hensikten med arbeidslivsfag på ungdomstrinnet Håvåsen skole Sommer 2010

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Aktivitør (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Design og håndverk Produksjon Kode: DHV1001 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Utvikle

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

FAG: Utdanningsvalg. Lokal rammeplan for Moldeskolen. Kompetansemål. beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring

FAG: Utdanningsvalg. Lokal rammeplan for Moldeskolen. Kompetansemål. beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring Lokal rammeplan for Moldeskolen FAG: Utdanningsvalg Kompetansemål Etter 10. årstrinn Om og arbeidsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i forklare forskjellen

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole 2. fremmedspråk/språklig fordypning/arbeidslivsfag De nye valgfagene Klassesammensetning Nina Ødegård, leder i FAU Å arbeide

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Programfag til valg Karrieremappe

Programfag til valg Karrieremappe Programfag til valg Karrieremappe 8.-10. trinn Navn: (Lim inn bilde av deg selv) 1 Innhold i karrieremappen s. 3 Kjære elev s. 4 Formål med faget Mål for 8. trinn s. 5 Sjekkliste 8. trinn s. 6 Sluttvurdering

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Vassmyra Blomdalen Lindesnes - Marnar

Vassmyra Blomdalen Lindesnes - Marnar - FORORD Skoleeierne i, Mandal og dal gav i mars -07 følgende oppdrag til rådgiverne ved ungdomsskolene: lage læreplaner for programfag til valg med mål, innhold forberedelsesfasen, mål, innhold, organisering

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Restaurant- og matfag

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Restaurant- og matfag Minilæreplan i Restaurant- og matfag Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag Halsen ungdomsskole Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag 1 Fremmedspråk på Halsen: Tysk, Deutsch Spansk, Espanol Fransk, Francaise Fordypning: Engelsk,

Detaljer