Status for nordisk alkoholpolitikk var

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Status for nordisk alkoholpolitikk var"

Transkript

1 Meddelanden Nordisk alkoholpolitikk 2007 en situasjonsbeskrivelse Status for nordisk alkoholpolitikk var tema for NAD:s ekspertmøte i København april Møtet var et forsøk på å oppsummere tilstanden i etterkant av det nordiske alkoholpolitiske samarbeidsinitiativet i Det nordiske samarbeidet kom i en periode med betydelig press mot sentrale alkoholpolitiske virkemidler. Danmark og Finland senket avgiftene, og i Sverige anbefalte Härsted-utvalget at 40 % reduksjon i avgiftene. Utviklingen i de øvrige nordiske landene førte til at en redusering av avgiftene også ble aktuelt i Norge. Samtidig ble Sverige stevnet inn for EF-domstolen på grunn av forbudet mot internetthandel. Det nordiske samarbeidet tok sikte på å påvirke EU til å øke minimumsskattene på alkohol, halvere de indikative innførselskvotene, drive fram EU:s alkoholstrategi og samarbeide innenfor WHO for å bidra til en global alkoholstrategi. Eksperter fra de nordiske landene tegnet et sammensatt bilde av nordisk alkoholpolitikk. Håkan Leifman fra STAD-prosjektet beskrev EU-medlemskapet som et sosialt eksperiment der ulike syn på alkohol møttes. Den nordiske politikken har måttet vike noe, men de sentrale virkemidlene består. Konsumet har økt de siste årene, særlig vinforbruket, og dette gjenspeiler seg i flere dødsfall som følge av forgiftning og leversykdom, samt en økning i somatisk behandling av alkoholskader. Sverige har satset på forebygging, blant annet gjennom å bygge opp en struktur for forebygging gjennom kommunale samordnere. Det har likevel vært et fokus på tiltak som kan redusere etterspørselen. Imidlertid er det en risiko for at slike tiltak treffer best dem som trenger det minst, og derfor kan bidra til polarisering. Gunnborg Brännström fra Alkoholkommittéen i Sverige redegjorde for deres arbeid med den svenske handlingsplanen for alkohol. Komiteen har lagt stor vekt på å stimulere lokalt rusforebyggende arbeid, blant annet gjennom å delfinansiere og skolere lokale samordnere. Alkoholkommittén legges nå ned, og ansvaret for handlingsplanen overføres til Folkhälsoinstitutet. Den årlige bevilgningen på 260 millioner kroner videreføres. Også Island har opplevd økende alkoholkonsum de siste årene, men ungdoms alkoholforbruk har gått ned. Anna Elisabet Ólafsdóttir fra Folkehelseinstituttet i Island pekte på at en rekke sentrale alkoholpolitiske virkemidler nå er under diskusjon. De fleste forslagene i Alltinget går i retning av liberalisering, selv om konsumet går opp. Antall vinmonopol har økt, og mange politikere ønsker øl og vin i dagligvarebutikker. Lettølreklame brukes for å omgå forbudet mot alkoholreklame, og det foreligger et forslag om å tillate alkoholreklame på TV. Det er også foreslått at aldersgrensen senkes fra 20 til 18 år. Manglende politisk støtte er en stor utfordring. Det danske alkoholforbruket steg fram til 1983, men har siden stabilisert seg på rundt 11,5 liter ren alkohol per person over 15 år. Karen Elmeland ved Center for Rusforskning viste til at alkohol er blitt billigere og mer tilgjengelig de siste årene, og fra 2003 er det blitt tillatt å reklamere for alkohol på TV og radio. På den annen side er det innført 0,5 promillegrense i trafikken og 16-års aldersgrense. Hun påpekte at Danmark ikke har en egen alkoholpolitikk, men at alkohollovgivningen er innvevd i andre lover. Det er ikke tradisjon for å diskutere alkohol som et eget tema; det kobles til bestemte grupper og arenaer, for eksempel ungdom, gravide, trafikken, arbeid osv. Informasjon og behandling er hovedelementene i dansk alkoholpolitikk, hevdet Kit Broholm fra Sundhetsstyrelsen. Unntaket for den liberale holdningen er barn og unge, og det er innført aldersgrenser for kjøp av alkohol og en egen Alcopop-avgift. ESPAD-undersøkelsen 1, som viste at danske 428 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

2 ungdommer drakk mest i Europa, har bidratt til denne utviklingen. Holdningen er at folk skal få informasjon til å gjøre sine egne valg, og for dem som ikke klarer det, må behandling være tilgjengelig. Nettopp derfor er sviktende behandlingstilbud, ungdomsdrikking og barn i familier med rusproblemer politisk ømtålige temaer. Ellers er det liten vilje til bruk av kontrollpolitiske tiltak i Danmark, og da Danmark støttet det nordiske alkoholinitiativet så man ikke for seg at det ville få konsekvenser for dansk alkoholpolitikk. En fersk Eurobarometer-undersøkelse viser også at danskene har mer liberale holdninger til alkohol enn EU-gjennomsnittet. Kontrollpolitikk er først mulig når det er bred folkelig forståelse for det. Lilly-Sofie Ottesen fra Helse- og omsorgsdepartementet i Norge understreket at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast, med hovedvekt på regulatoriske virkemidler. Det har imidlertid vært noen justeringer de siste årene, blant annet taxfreesalg ved ankomst til Norge, økte taxfreekvoter, flere vinmonopolutsalg og selvbetjente vinmonopol. Endringene er dels en liberalisering og dels et forsøk på å øke alkoholpolitikkens legitimitet. Endringene kommer ikke nødvendigvis som resultat av ytre press, men for å sikre legitimitet i befolkningen. Den største endringen i alkoholpolitikken skyldes endret praksis i kommunenes håndtering av bevillingsordningen. Stig Erik Sørheim (Sosial- og helsedirektoratet) viste til at antallet skjenkesteder har økt med nesten 300 % siden Selv om det er avdekket omfattende skjenking til berusede personer og mindreårige, er det svært få skjenkesteder som har mistet bevillingen. Marjatta Montonen fra Social- och hälsovårdsministeriet i Finland beskrev det finske alkoholprogrammet som et verktøy for mobilisering og utvikling. Målet er å styrke strukturer og samordning og utvikle partnerskap både med frivillige organisasjoner og industrien. Tiltakspakken omfatter forbud mot alkoholsalg før kl , forbud mot kvantumsrabatt, forbud mot annonsering av kortvarige salg utenfor butikk eller restaurant, helseadvarsler på emballasje og reklameforbud før kl En plan for sluttevaluering av programmet skal foreligge i løpet av Den videre utviklingen vil avhenge av den nye regjeringen. Thomas Karlsson (Stakes) pekte på at den nordiske samarbeidsavtalen etablerte en felles plattform i internasjonal alkoholpolitikk. Målene var å halvere EU:s innførselskvoter, innføre avgifter på vin og øke minimumsskattene, bidra til kunnskapsutvikling og en egen alkoholresolusjon i WHO, og videreutvikle eksisterende samarbeid i Norden. EU:s alkoholstrategi var en viktig seier for Norden. En rekke dommer i EF-domstolen har også støttet folkehelseargumentet. På den annen side pekte Karlsson på nederlaget i spørsmålet om minimumsavgifter og reduksjon av innførselskvotene. Han stilte spørsmålstegn ved om det var realistisk å gjøre noe med kvotene, i og med at dette berører EU:s kjerne. Innenfor WHO var den største seieren at det felles nordiske resolusjonsforslaget ble vedtatt. Arbeidet med å beregne alkoholrelaterte kostnader ligger derimot på is. Innen Norden har NAD koordinert en rekke prosjekter. Siden 2004 har alkoholkonsumet økt, og de nordiske landene har valgt ulike politiske løsninger, blant annet i forhold til avgifter. Landene har fortsatt sitt arbeid uten vesentlig samarbeid. Karlsson mente at dette skaper et troverdighetsproblem utad. I den påfølgende diskusjonen ble det innvendt at målet med samarbeidet ikke nødvendigvis var en felles nordisk alkoholpolitikk, men at erklæringen kan ha vært viktig i den nasjonale debatten for å vise at man ikke står alene. Norden har vært opptatt av at EU påvirker alkoholpolitikken, men det har vært mindre fokus på hvordan medlemsstatene kan påvirke EU. På enkelte områder behandles alkohol som en vanlig vare, men Jenny Cinceros Örnberg (SoRAD) viste til en rekke forandringer innen EU som gir mer handlingsrom: Det sosiale Europa, nye medlemsstater, endrede drikkemønster og økt fokus på alkohol i flere medlemsland. EF-domstolen har latt folkehelsehensyn vinne fram i en rekke saker og åpner for nasjonal handlefrihet. Det NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT V O L

3 er dessuten stor grad av konsensus rundt temaer som vern av barn og unge, alkohol i trafikken, ansvarlig servering og forskning. Cinceros Örnberg understreket at ulike aktører har ulike roller både i Norden og i EU. Målgrupper for påvirkning kan for eksempel være politikere og embetsmenn. Det vil ofte også være mulig å bygge allianser med andre medlemsland. Alkoholpolitikk vil være relevant på en rekke områder, blant annet i forhold til Lisboa-prosessen og den økonomiske samfunnsutviklingen. Alkohol er ikke unikt innenfor EU; problematikken er aktuell også i forhold til andre folkehelsespørsmål, og prosessen påvirkes av generelle trender som globalisering, europeisk integrasjon, liberalisering og harmonisering. Alkoholpolitikk er et prioriteringsspørsmål både på nasjonalt og EU-nivå. Forskernes rolle er å analysere pågående prosesser og fremskaffe fakta som grunnlag for policy. NGO:ene (de frivillige organisasjonene) bør drive lobbyvirksomhet overfor medlemsstatenes representanter, men også overfor nasjonale politikere og opinionen. Esa Österberg (Stakes) reflekterte rundt Nordens bidrag til det felles kunnskapsgrunnlaget på alkoholfeltet. Han pekte på at drikkemønstrene i Europa er blitt mer like, og at alkoholpolitikken også har blitt mer lik de siste 50 årene. Fokus på alkohol i spesifikke sammenhenger, for eksempel ungdom, trafikk og lignende har bidratt til regulering. Det er behov for sammenlignbar informasjon om alkoholkonsum basert på felles monitorering. Enkelte områder peker seg ut, deriblant standardiserte data på konsum og alkoholrelaterte skader, kost-nytte analyser av policy alternativer, regelmessige og sammenlignbare europeiske undersøkelser og mer kunnskap om alkoholrelaterte helsemessige og sosiale skader, årsakene til risikofylt og skadelig alkoholkonsum og alkoholens rolle i forhold til økende sosial ulikhet i helse. Dette vil kreve samarbeid om undersøkelser, og kan muligens føre til at nasjonale tidsserier brytes. Ellers er Norden gode på alderskontroll og kontroll av alkohol i trafikken. Norden har dessuten vært laboratorium for en rekke naturlige eksperimenter. Norden har også mye erfaring med alkoholforskning. Hildigunnur Ólafsdóttir (Reykjavik Academy) fremhevet at det nordiske perspektivet er preget av helhetlig tenkning, fokus på det kollektive drikkemønsteret og alkohol som en risikofaktor. Det er samarbeid mellom enkeltforskere i Norden, og i NAD er det etablert et formelt nettverk. Deltakelse i europeiske prosjekter vil bidra med finansiering, nye kontakter og ideer. Aktuelle temaer kan være drikkevaner, alkoholskader, alkoholpolitiske forandringer og felles skadeindikatorer. Kjønnsperspektivet er også sentralt. Erfaringene med EU og det nordiske alkoholsamarbeidet har vist at det kan gå galt hvis vi ikke samarbeider, og at det går an å påvirke EU hvis det finnes politisk vilje, hevdet Gabriel Romanus (NordAN). EU kan ikke ignorere opinionen i medlemsstatene, men opinionen må skapes. Man må benytte muligheter som byr seg, men også skape muligheter. Målet for nordisk samarbeid bør være både å påvirke EU og beholde nordiske særregler. Da er det nødvendig å bygge allianser med land utenfor Norden. Mange innledere viste til EU som en trussel mot nordisk alkoholpolitikk. Anders Ulsteins (Actis) utgangspunkt var imidlertid at EU/EØS er redningen for alkoholpolitikken. Europeisk integrasjon ses ofte i motsetning til nasjonalstaten, men Ulstein tolket EU som nasjonalstatens strategi for å overleve globaliseringen og finne nytt grunnlag for legitimitet. Denne strategien kan være redningen for den restriktive alkoholpolitikken i møte med global frihandel. Ulstein hevdet at Norden i dag importerer alkoholpolitisk legitimitet fra EU. Ett eksempel på slik import er at den franske reklameloven, Loi Evin, legger grunnlaget for det norske reklameforbudet. Nordisk alkoholpolitikk hviler på EU:s rettsog politikkutvikling. Det nordiske alkoholsamarbeidet var mulig fordi alkohol var på agendaen i EU. Bakgrunnen for bevegelsen i Europa er at EU satte alkohol på agendaen på midten av 90-tallet. EU:s politikkutvikling 430 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

4 formes gjennom konflikt og friksjon. Denne kostnadssiden kan reverseres og oppveies av behovet for en internasjonal arkitektur for å møte sentralisering og globalisering. Man skiller ofte mellom hard law, som bygger på sanksjoner og krever bindende regulering, og soft law, som mangler oppfølgingssystemer, men kan bidra til harmonisering og på sikt også hard law. Ofte brukes en kombinasjon av soft law og hard law, for eksempel EU:s Open method of coordination. Christoffer Tigerstedt (Stakes) pekte på at de viktigste virkemidlene i den nordiske alkoholpolitikken er hard law. EU har derimot brukt hard law for å fremme frihandel. De nordiske landene har blitt sikrere på spillereglene innen EU, men er kanskje ikke like sikre på grunnlaget for den nordiske politikken. Tigerstedt understreket at det nordiske perspektivet er helhetlig og advarte mot å fragmentere alkoholspørsmålet, for eksempel ved å knytte det til barn og unge, graviditet, trafikk eller arbeidsliv. I den etterfølgende diskusjonen ble det imidlertid hevdet at fragmentering kanskje er nødvendig. Politikkutviklingen må ta utgangspunkt i landenes bekymringer, og fokuset på barn og unge har drevet alkoholspørsmålet i mange europeiske land. Det ble understreket at skillet mellom hard law og soft law også er knyttet til EU:s legale basis for å gripe inn. I de tilfeller der det er legal basis brukes hard law, mens soft law brukes på andre områder. Maria Renström (EU-kommisjonen) drøftet kommisjonens videre arbeid med alkoholstrategien. Folkehelsespørsmål har medvind på EU-nivå, og en rekke dommer i EF-domstolen har gått i favør av medlemsstatene og folkehelsehensyn. Health impact assessments er anerkjent som verktøy, og EU:s generaldirektorat for helse og forbrukersaker (DG Sanco) konsulteres oftere på andre politikkområder. Dette henger blant annet sammen med nødvendigheten av å begrense helse- og sosialkostnader og holde folk lenger i arbeid. Med denne strategien er det første gang kommisjonen har anerkjent alkoholens rolle i folkehelse og økonomisk utvikling. Amsterdam-traktaten fastslår at alkoholpolitikk er medlemsstatenes ansvar, men at EU kan bidra. Harmonisering blir først aktuelt dersom ulik alkoholpolitikk utgjør handelshindringer. Et aktuelt eksempel kan være behovet for harmonisering dersom flere medlemsstater innfører merking av alkohol. Økonomiske interessenter har drevet intens lobbyvirksomhet under utarbeidelsen av strategien, men aggressiv lobbyvirksomhet kan ha slått tilbake på dem selv. Det har imidlertid vært viktig for kommisjonen å få støtte fra medlemslandene. Også andre faktorer har påvirket den endelige strategien. Dels har spørsmålet vært om EU-kommisjonen kan gi medlemsstatene anbefalinger om alkoholpolitikk. Dels krever EU:s arbeid for bedre regulering at alle nye forslag skal gjennomgå en konsekvensutredning for å vise at EU-inngrep gir merverdi. Renström anbefalte møtedeltakerne å lese rapporten. EU-strategien implementeres på tre nivåer: Kommisjonen vil bidra til å etablere sammenlignbare undersøkelser av drikkemønster og uregistrert konsum, standardisert metodologi for kost-nytte analyser av policyvalg og best praksis i arbeidslivet. EU:s 7. rammeprogram åpner også for forskning på befolkningsrettede tiltak på alkoholområdet. Medlemsstatene vil håndheve reklamebegrensninger i forhold til ungdom, lokalbaserte intervensjoner, programmer for å styrke beskyttelsesfaktorer, kortvarige intervensjoner i helsetjenesten, håndheving av regelverk og informasjon til forbrukerne. På EU-nivå vil koordineringen av veisikkerheten styrkes. Alkohol- og helseforumet blir en felles plattform for å begrense alkoholskader og styrke kommisjonens strategi. I tillegg til forumet blir det etablert en komité for nasjonal politikk og handling, som skal koordinere statenes politikk for å redusere alkoholskadene. Komiteen vil rapportere tilbake om medlemsstatenes aktiviteter. Det blir også opprettet en egen komité for datainnsamling og indikatorer. Kommisjonen er gjenstand for lobbyvirksomhet, men alle EU-institusjoner er relevante for lobbying. Håkon Riegels fra Actis understreket at man må følge saksmappen i NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT V O L

5 den institusjonen der den befinner seg. Det er også nødvendig å rette lobby-virksomhet mot andre Generaldirektorater enn det som formelt har ansvaret. NGO:er må svare på formelle invitasjoner, men også delta på uformelle arenaer. Selv om Ministerrådet er et lukket forum er det mulig å få tilgang gjennom nasjonale delegasjoner og regjeringer. Parlamentet er en åpen institusjon, og det er lett å få møter med parlamentsmedlemmer. Det er viktig å kunne tilby god, kunnskapsbasert informasjon og lett tilgjengelig forskning. Alkoholpolitisk friksjon mellom Norden og EU var uunngåelig, hevdet Kari Paaso (Social- och hälsovårdsministeriet i Finland). I begynnelsen holdt Norden en forsiktig linje, men etter hvert har EF-domstolen støttet nordisk politikk, og sterke nordiske ledere har gitt Norden en mer aktiv rolle. Frem til 2004 konsentrerte DG Sanco seg om tobakk, men nå har kommisjonen kapasitet til å ta opp alkoholspørsmål også. Alkohol- og helseforumet vil ta mye av kommisjonens oppmerksomhet fremover. Forumet består av NGO: er og industrien, og medlemsstatene er ikke representert. Paaso påpekte at det vil være problematisk dersom medlemsstatene føler at de er underordnet forumet. Det er etablert en felles forståelse for alkoholproblemet og behovet for handling på europeisk nivå. Likevel er det behov for et aktivt Norden. EU er en prosess, og medlemsstatene har mulighet til å påvirke gjennom å støtte kommisjonens arbeid. Bernt Bull fra Helse- og omsorgsdepartementet (Norge) og Karin Nilsson Kelly fra Socialdepartementet (Sverige) oppsummerte diskusjonene: EU:s alkoholstrategi har satt alkohol på agendaen. Det er en felles forståelse av problemet og for behovet for å finne løsninger. Det ble påpekt at forskjellene i alkoholpolitikk dels er knyttet til ulike bruksmønstre. Det nordiske drikkemønsteret har resultert i kontrollpolitikk. Drikkemønstrene i Europa er blitt mer like, men det er fremdeles forskjeller som gir grunnlag for ulik politikk. En sentral ufordring er å få aktørene til å koble alkoholpolitikken til større prosesser, for eksempel Lisboa-prosessen. Et viktig element er koblingen til somatisk helse og debatten rundt somatikk som drives fram av WHO:s Global Burden of Disease-prosjekt. WHO-resolusjonen var en viktig seier for det nordiske initiativet, men det virkelige slaget står på Verdens helseforsamling i mai 2007, og fortsatt nordisk engasjement er nødvendig for å sikre prosessen videre. I 2009 skal Kommisjonen rapportere på EU-strategien til Ministerrådet. Dette blir en anledning til å involvere Rådet, og det vil være fokus på temaet i Kommisjonen. Medlemsstatene må være villige til å finansiere nasjonale eksperter på dette området i Kommisjonen. Bull og Kelly mente at NAD:s bidrag bør være ekspertmøter som samler politikere, administratorer og forskere. En viktig utfordring er å identifisere aktuelle temaer for diskusjon. NAD kan også arrangere møter i de baltiske landene og bidra med informasjon til Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. Nettverksbygging er en sentral strategi, og deltakelse i EU:s forskningsprogrammer er viktig. Det finnes allerede et nordisk NGOnettverk (NordAN), men man bør også støtte NGO:er på europeisk nivå. Norden bør også bidra i de baltiske landene, dels for å skape utvikling og dels av egeninteresse. Norden kan bygge bro til de baltiske landene og Polen. Samarbeid vil gi en bredere plattform i forhold til EU. Det finnes ikke en felles nordisk alkoholpolitikk i hvert fall ikke i form av hard law men det er en felles forståelse av en del tema. Et hovedbudskap fra Norden kan være at i de tilfeller der handel og folkehelse er i konflikt, må ikke alltid handel prioriteres. Stig Erik Sørheim, Prosjektleder Sosial- og helsedirektoratet, Postboks 7000, 0130 Oslo, Norge E-post: Not 1) European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs 432 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Foredrag Nei til EU om alkoholpolitikk og EU

Foredrag Nei til EU om alkoholpolitikk og EU Foredrag Nei til EU om alkoholpolitikk og EU Anne-Karin Kolstad, Actis 26.11.2010 Innlede med presentasjon av Actis og Brusselkontoret (Eurocare) Eurocare -The European Alcohol Policy Alliance ble etablert

Detaljer

Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU. Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012

Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU. Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012 Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012 Disposisjon Norges prioriteringer i WHO Helsepolitikk i EU Norges tilknytning til EU innen helse Helseforvaltningens

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Alkoholkonsum og skader Globalt forårsaker alkohol tap av friske leveår i like stor grad som tobakk I rike vestlige land er alkohol nest viktigste

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Vedr. alkoholavgiftene

Vedr. alkoholavgiftene Særavgiftsutvalget Finansdepartementet v/torhild Martinsen Oslo 3.mai 2007 Vedr. alkoholavgiftene I dette notatet har vi foretatt en kort gjennomgang av tilgjengelig statistikk og fakta knyttet til nivået

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 61/14 Tjenesteutvalget 15.10.2014

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 61/14 Tjenesteutvalget 15.10.2014 Søgne kommune Arkiv: F03 Saksmappe: 2013/3360-31884/2014 Saksbehandler: Vegard Nilsen Dato: 06.10.2014 Saksframlegg Høringsinnspill folkehelsemeldingen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 61/14 Tjenesteutvalget

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Referatsaker HOU 13.06.2012

Referatsaker HOU 13.06.2012 Referatsaker HOU 13.06.2012 111 Helsedirektoratet Landets kommunestyrer ; MOT«TA FEB Deres ref.: Saksbehandler: JON Vår ref.: 11/8137 Dato: 24.01.2012 Kommunestyrets behandling av søknader om fornying

Detaljer

Innst. 252 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:32 L (2012 2013)

Innst. 252 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:32 L (2012 2013) Innst. 252 L (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:32 L (2012 2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

F(NANSDEPANTEPAENTET

F(NANSDEPANTEPAENTET Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO F(NANSDEPANTEPAENTET, R-/- Oslo, 20. oktober2007 RUSFELTETSAMARBEIDSORGAN Arkivnr. ( Z) Høringsuttalelse vedrørende NOU 2007:8 En vurdering av særavgiftene

Detaljer

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012 Nordisk rusmiddelkonferanse København 29. 31. august 2012 Roller og ansvar Nasjonalt Departement og direktorat (alkohol- og narkotikapolitikk, skatter og avgifter, alkohol- og narkotika lovgivning etc.)

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

FRAMTIDENS ALKOHOLPOLITIKK

FRAMTIDENS ALKOHOLPOLITIKK ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) PROGRAM 2016 2020 FRAMTIDENS ALKOHOLPOLITIKK Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 post@arbef.no

Detaljer

Innst. 58 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Prop.

Innst. 58 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Prop. Innst. 58 L (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 127 L (2013 2014) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i alkoholloven (åpningsdager for salg av

Detaljer

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering?

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om god forvaltning av alkoholpolitikken

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Deres ref Vår ref: Dato 2014/3415-3 02.10.2014. Høringsuttalelse - Forslag til endringer alkoholforskriften

Deres ref Vår ref: Dato 2014/3415-3 02.10.2014. Høringsuttalelse - Forslag til endringer alkoholforskriften Frosta kommune Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref Vår ref: Dato 2014/3415-3 02.10.2014 Høringsuttalelse - Forslag til endringer alkoholforskriften Frosta kommune støtter regjeringens hovedsynspunkt,

Detaljer

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 17. oktober 07 NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene På vegne av Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) oversendes høringsuttalelse til NOU

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

Alkoholbruk og skader på tredjeperson

Alkoholbruk og skader på tredjeperson Alkoholbruk og skader på tredjeperson Inger Synnøve Moan Elisabet E. Storvoll FMRs fagdag, 8. november 2013 Disposisjon Elisabet E. Storvoll Oversikt over feltet Egenrapporterte problemer Inger Synnøve

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

Politisk program for Juvente 2012-2014

Politisk program for Juvente 2012-2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse.

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Til partnerskapsmedlemmer Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Samarbeidsavtalen inngås mellom følgende parter:

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Om alkohol og alkoholpolitikk i eu

Om alkohol og alkoholpolitikk i eu OM ALKOHOL OG ALKOHOLPOLITIKK I EU 105 Rusfag nr. 1 2012 Av: Arild Vøllestad, KoRus-Stavanger/Rogaland A Senter I Norge er det en tendens til at folk gir utrykk for litt upresise forestillinger om alkoholkonsum,

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet

Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Måloppnåelse... 3 Mål 1:... 3 Mål 2:... 3 Mål 3:... 3 Målgruppe... 4 Kunnskapsinnhenting...

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder Alkoholbruk i svangerskapet Astri Vikan prosjektleder Restart 15.2. 2011. Diskusjon med Rek-Nord.Hvordan presentere frivillighet i deltagelse på en undersøkelse som er obligatorisk i norsk svangerskapskontroll.

Detaljer

Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting. www.europemsi.org

Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting. www.europemsi.org Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting www.europemsi.org > I prosjektet "Mainstreaming Social Inclusion" undersøkes det hvordan sosial inkludering kan

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Representantforslag 88 S

Representantforslag 88 S Representantforslag 88 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Geir Jørgen Bekkevold, Kjell Ingolf Ropstad og Hans Fredrik Grøvan Dokument 8:88 S (2014 2015) Representantforslag

Detaljer

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende.

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Musikken er høy. En full jente i 20-åra lener seg mot

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Barnet & Rusen Misbrukets konsekvenser for det fødte og ufødte barnet. Prosjektdirektør Mari Trommald

Barnet & Rusen Misbrukets konsekvenser for det fødte og ufødte barnet. Prosjektdirektør Mari Trommald Barnet & Rusen Misbrukets konsekvenser for det fødte og ufødte barnet Prosjektdirektør Mari Trommald 12 10 8 6 4 2 0 Alkohol konsum 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Iceland Denmark

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLREGELVERKET - APNINGSTIDER FOR SALG AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK MV

HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLREGELVERKET - APNINGSTIDER FOR SALG AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK MV Helse- og omsorgsdepartementet Postboks8011 Dep 0030 OSLO MANDAL KOMMUNE Tjenestetorvet DERES REF:VAR REF:SAKSBEHANDLER: 14/1302009/2327-18Tor Mø11,38273052 ARKIVKODE: DATO: 21.03.2014 HØRING OM ENDRINGER

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler

Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, Bergen 11. november 2015 Alkoholbruk,

Detaljer

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU?

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU? Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU? Per Ove Eikeland Presentasjon på CANES avslutningskonferanse: Klimaomstilling av energisystemer: nasjonale,

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Alkoholloven ble endret, stort sett i samsvar med forslaget, den 12. desember 2014.

SAKSDOKUMENT. Alkoholloven ble endret, stort sett i samsvar med forslaget, den 12. desember 2014. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 15/00293-114 Arkivkode: 0, U63 Saksbehandler Tom Kristoffersen Kvernhaugen Saksgang Møtedato Hovedutvalg for helse og omsorg 02.05.2016 FORSLAG TIL ENDRING AV «FORSKRIFT OM ÅPNINGSTIDER

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden.

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Alkoholpolitisk handlingsplan Fauske kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Innhold 1. Bakgrunn,

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA VINMONOPOLET FORSLAG TIL ENDRINGER I ALKOHOLFORSKRIFTENS REKLAMEBESTEMMELSER

HØRINGSUTTALELSE FRA VINMONOPOLET FORSLAG TIL ENDRINGER I ALKOHOLFORSKRIFTENS REKLAMEBESTEMMELSER HØRINGSUTTALELSE FRA VINMONOPOLET FORSLAG TIL ENDRINGER I ALKOHOLFORSKRIFTENS REKLAMEBESTEMMELSER Innledning Helse- og omsorgsdepartementet (departementet) sendte 7. juli 2014 ut høring om endringer av

Detaljer

Høringsnotat. 27. januar 2014

Høringsnotat. 27. januar 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR

I FORELDRENES FOTSPOR I FORELDRENES FOTSPOR NOVEMBER 2015, Te ka slags nøtte Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder HAZARDOUS ALCOHOL USE ACROSS GENERATIONS Parental and offspring hazardous alcohol use

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

EUs nye klima og energipolitikk

EUs nye klima og energipolitikk EUs nye klima og energipolitikk Likheter, forskjeller og forklaringer Jørgen Wettestad Energitinget Stockholm, 17/3 2010 EUs nye klima og energipolitikk: likheter, forskjeller og forklaringer Bakgrunn:

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Politisk program 2014 2016

Politisk program 2014 2016 1 Politisk program 2014 2016 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert på menneskeverd

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Møtested: Møterommet på gammelbygget Møtedato: 09.03.2012 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Alkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO

Alkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO Alkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO Vikingene drakk friskt Det er funnet rester av vin og mjød i graver i Danmark fra 1100

Detaljer

Tømmermenn i Finland

Tømmermenn i Finland Tømmermenn i Finland Debatten om de norske alkoholavgiftene fortsetter. Samtidig analyserer Finland bakfylla som har rammet landet etter avgiftsenkingen på 44 prosent i mars 2004. Tekst: OSSIAN GRAHN Foto:

Detaljer

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge Rusforebygging Oppstartsamling PREMIS 2011 Siri Haugland Kompetansesenter rus Region Midt-Norge 1 2 3 4 Sosialisering I forhold til alkoholbruk starter sosialiseringen ift. tidlig. Det ser ut som barn

Detaljer

Alkoholpolitikken og opinionen

Alkoholpolitikken og opinionen Elisabet E. Storvoll, Ingeborg Rossow og Jostein Rise Alkoholpolitikken og opinionen Endringer i befolkningens holdninger til alkoholpolitikken og oppfatninger om effekten av ulike virkemidler i perioden

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Alkohol og folkehelse PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Todelt fokus I. Allerede publisert forskning, med fokus på konsekvenser av alkoholforbruk og avholdenhet. II. Planlagt videre forskning Todelt

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016 Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk

Detaljer

Nettverkssamarbeid i bypakker

Nettverkssamarbeid i bypakker Nettverkssamarbeid i bypakker sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anders Tønnesen, Transportøkonomisk institutt Fordeler og ulemper ved forskjellig organisering av bypakker Miljøpakken

Detaljer

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Lærings- og Mestringssenter samling Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Omfang av rusproblem: Alkohol Betydelig økning hos vokse Flere ungdom venter med å drikke De som drikker drikker

Detaljer

Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent sammenheng mellom totalforbruk

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04.

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008 Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1.1 Lovens bestemmelse 1.2 Tidligere planarbeid 1.3 Planens

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Rullering av Rusplan. Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012.

Rullering av Rusplan. Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012. Rullering av Rusplan Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012. 5.2Tiltak for å regulere tillgjengeligheten av alkohol. (Bevillingspolitikken) Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989

Detaljer

En praksisfortelling fra Innherred samkommune om utjevning av sosiale helseforskjeller - fokus på strategiutvikling og planlegging

En praksisfortelling fra Innherred samkommune om utjevning av sosiale helseforskjeller - fokus på strategiutvikling og planlegging En praksisfortelling fra Innherred samkommune om utjevning av sosiale helseforskjeller - fokus på strategiutvikling og planlegging 1 Dina von Heimburg Folkehelsekoordinator Innherred samkommune 27.08.2014

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Alle salgs- og skjenkesteder må ha et system og rutiner for å sikre at alkoholregelverket overholdes. God internkontroll gir enklere drift, tryggere ansatte

Detaljer

Referat fra møte under EU-kommisjonen

Referat fra møte under EU-kommisjonen Referat fra møte under EU-kommisjonen 1. Møte/gruppe: Tredje møte i Working Group on Adaptation (WG6), Sted og dato: Brussel, 22 juni 2015 2. Rettsakter (nummer og navn): Ingen. Er knyttet opp mot "The

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008 EUs energipolitikk Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen Fokus i EUs energipolitikk Energiforsyningssikkerhet Klimaendring og bærekraftig energi EUs lederskap, konkurranseevne og industriell utvikling

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre. Rådmannens innstilling Fosnes kommune vedtar høringsuttalelse til endring i tobakksskadelovens.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre. Rådmannens innstilling Fosnes kommune vedtar høringsuttalelse til endring i tobakksskadelovens. Fosnes kommune Fosnes helse og sosial Saksmappe: 2012/2213-2 Saksbehandler: Kari Ø. Bakke Saksframlegg Endring i tobakkskadeloven - høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling

Detaljer

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING Tilgang til informasjon er en grunnleggende rettighet for alle som mottar opplæring, uavhengig av funksjonshemminger og/eller behov for tilrettelagt

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission 1 Struktur - Hva har skjedd siden 2020 rammeverket ble vedtatt? - Plan for Energisikkerhet - 2030: Bakgrunn og virkemidler - 2030 prosess og neste steg 2 2030

Detaljer