Status for nordisk alkoholpolitikk var
|
|
- Tordis Holen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Meddelanden Nordisk alkoholpolitikk 2007 en situasjonsbeskrivelse Status for nordisk alkoholpolitikk var tema for NAD:s ekspertmøte i København april Møtet var et forsøk på å oppsummere tilstanden i etterkant av det nordiske alkoholpolitiske samarbeidsinitiativet i Det nordiske samarbeidet kom i en periode med betydelig press mot sentrale alkoholpolitiske virkemidler. Danmark og Finland senket avgiftene, og i Sverige anbefalte Härsted-utvalget at 40 % reduksjon i avgiftene. Utviklingen i de øvrige nordiske landene førte til at en redusering av avgiftene også ble aktuelt i Norge. Samtidig ble Sverige stevnet inn for EF-domstolen på grunn av forbudet mot internetthandel. Det nordiske samarbeidet tok sikte på å påvirke EU til å øke minimumsskattene på alkohol, halvere de indikative innførselskvotene, drive fram EU:s alkoholstrategi og samarbeide innenfor WHO for å bidra til en global alkoholstrategi. Eksperter fra de nordiske landene tegnet et sammensatt bilde av nordisk alkoholpolitikk. Håkan Leifman fra STAD-prosjektet beskrev EU-medlemskapet som et sosialt eksperiment der ulike syn på alkohol møttes. Den nordiske politikken har måttet vike noe, men de sentrale virkemidlene består. Konsumet har økt de siste årene, særlig vinforbruket, og dette gjenspeiler seg i flere dødsfall som følge av forgiftning og leversykdom, samt en økning i somatisk behandling av alkoholskader. Sverige har satset på forebygging, blant annet gjennom å bygge opp en struktur for forebygging gjennom kommunale samordnere. Det har likevel vært et fokus på tiltak som kan redusere etterspørselen. Imidlertid er det en risiko for at slike tiltak treffer best dem som trenger det minst, og derfor kan bidra til polarisering. Gunnborg Brännström fra Alkoholkommittéen i Sverige redegjorde for deres arbeid med den svenske handlingsplanen for alkohol. Komiteen har lagt stor vekt på å stimulere lokalt rusforebyggende arbeid, blant annet gjennom å delfinansiere og skolere lokale samordnere. Alkoholkommittén legges nå ned, og ansvaret for handlingsplanen overføres til Folkhälsoinstitutet. Den årlige bevilgningen på 260 millioner kroner videreføres. Også Island har opplevd økende alkoholkonsum de siste årene, men ungdoms alkoholforbruk har gått ned. Anna Elisabet Ólafsdóttir fra Folkehelseinstituttet i Island pekte på at en rekke sentrale alkoholpolitiske virkemidler nå er under diskusjon. De fleste forslagene i Alltinget går i retning av liberalisering, selv om konsumet går opp. Antall vinmonopol har økt, og mange politikere ønsker øl og vin i dagligvarebutikker. Lettølreklame brukes for å omgå forbudet mot alkoholreklame, og det foreligger et forslag om å tillate alkoholreklame på TV. Det er også foreslått at aldersgrensen senkes fra 20 til 18 år. Manglende politisk støtte er en stor utfordring. Det danske alkoholforbruket steg fram til 1983, men har siden stabilisert seg på rundt 11,5 liter ren alkohol per person over 15 år. Karen Elmeland ved Center for Rusforskning viste til at alkohol er blitt billigere og mer tilgjengelig de siste årene, og fra 2003 er det blitt tillatt å reklamere for alkohol på TV og radio. På den annen side er det innført 0,5 promillegrense i trafikken og 16-års aldersgrense. Hun påpekte at Danmark ikke har en egen alkoholpolitikk, men at alkohollovgivningen er innvevd i andre lover. Det er ikke tradisjon for å diskutere alkohol som et eget tema; det kobles til bestemte grupper og arenaer, for eksempel ungdom, gravide, trafikken, arbeid osv. Informasjon og behandling er hovedelementene i dansk alkoholpolitikk, hevdet Kit Broholm fra Sundhetsstyrelsen. Unntaket for den liberale holdningen er barn og unge, og det er innført aldersgrenser for kjøp av alkohol og en egen Alcopop-avgift. ESPAD-undersøkelsen 1, som viste at danske 428 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL
2 ungdommer drakk mest i Europa, har bidratt til denne utviklingen. Holdningen er at folk skal få informasjon til å gjøre sine egne valg, og for dem som ikke klarer det, må behandling være tilgjengelig. Nettopp derfor er sviktende behandlingstilbud, ungdomsdrikking og barn i familier med rusproblemer politisk ømtålige temaer. Ellers er det liten vilje til bruk av kontrollpolitiske tiltak i Danmark, og da Danmark støttet det nordiske alkoholinitiativet så man ikke for seg at det ville få konsekvenser for dansk alkoholpolitikk. En fersk Eurobarometer-undersøkelse viser også at danskene har mer liberale holdninger til alkohol enn EU-gjennomsnittet. Kontrollpolitikk er først mulig når det er bred folkelig forståelse for det. Lilly-Sofie Ottesen fra Helse- og omsorgsdepartementet i Norge understreket at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast, med hovedvekt på regulatoriske virkemidler. Det har imidlertid vært noen justeringer de siste årene, blant annet taxfreesalg ved ankomst til Norge, økte taxfreekvoter, flere vinmonopolutsalg og selvbetjente vinmonopol. Endringene er dels en liberalisering og dels et forsøk på å øke alkoholpolitikkens legitimitet. Endringene kommer ikke nødvendigvis som resultat av ytre press, men for å sikre legitimitet i befolkningen. Den største endringen i alkoholpolitikken skyldes endret praksis i kommunenes håndtering av bevillingsordningen. Stig Erik Sørheim (Sosial- og helsedirektoratet) viste til at antallet skjenkesteder har økt med nesten 300 % siden Selv om det er avdekket omfattende skjenking til berusede personer og mindreårige, er det svært få skjenkesteder som har mistet bevillingen. Marjatta Montonen fra Social- och hälsovårdsministeriet i Finland beskrev det finske alkoholprogrammet som et verktøy for mobilisering og utvikling. Målet er å styrke strukturer og samordning og utvikle partnerskap både med frivillige organisasjoner og industrien. Tiltakspakken omfatter forbud mot alkoholsalg før kl , forbud mot kvantumsrabatt, forbud mot annonsering av kortvarige salg utenfor butikk eller restaurant, helseadvarsler på emballasje og reklameforbud før kl En plan for sluttevaluering av programmet skal foreligge i løpet av Den videre utviklingen vil avhenge av den nye regjeringen. Thomas Karlsson (Stakes) pekte på at den nordiske samarbeidsavtalen etablerte en felles plattform i internasjonal alkoholpolitikk. Målene var å halvere EU:s innførselskvoter, innføre avgifter på vin og øke minimumsskattene, bidra til kunnskapsutvikling og en egen alkoholresolusjon i WHO, og videreutvikle eksisterende samarbeid i Norden. EU:s alkoholstrategi var en viktig seier for Norden. En rekke dommer i EF-domstolen har også støttet folkehelseargumentet. På den annen side pekte Karlsson på nederlaget i spørsmålet om minimumsavgifter og reduksjon av innførselskvotene. Han stilte spørsmålstegn ved om det var realistisk å gjøre noe med kvotene, i og med at dette berører EU:s kjerne. Innenfor WHO var den største seieren at det felles nordiske resolusjonsforslaget ble vedtatt. Arbeidet med å beregne alkoholrelaterte kostnader ligger derimot på is. Innen Norden har NAD koordinert en rekke prosjekter. Siden 2004 har alkoholkonsumet økt, og de nordiske landene har valgt ulike politiske løsninger, blant annet i forhold til avgifter. Landene har fortsatt sitt arbeid uten vesentlig samarbeid. Karlsson mente at dette skaper et troverdighetsproblem utad. I den påfølgende diskusjonen ble det innvendt at målet med samarbeidet ikke nødvendigvis var en felles nordisk alkoholpolitikk, men at erklæringen kan ha vært viktig i den nasjonale debatten for å vise at man ikke står alene. Norden har vært opptatt av at EU påvirker alkoholpolitikken, men det har vært mindre fokus på hvordan medlemsstatene kan påvirke EU. På enkelte områder behandles alkohol som en vanlig vare, men Jenny Cinceros Örnberg (SoRAD) viste til en rekke forandringer innen EU som gir mer handlingsrom: Det sosiale Europa, nye medlemsstater, endrede drikkemønster og økt fokus på alkohol i flere medlemsland. EF-domstolen har latt folkehelsehensyn vinne fram i en rekke saker og åpner for nasjonal handlefrihet. Det NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT V O L
3 er dessuten stor grad av konsensus rundt temaer som vern av barn og unge, alkohol i trafikken, ansvarlig servering og forskning. Cinceros Örnberg understreket at ulike aktører har ulike roller både i Norden og i EU. Målgrupper for påvirkning kan for eksempel være politikere og embetsmenn. Det vil ofte også være mulig å bygge allianser med andre medlemsland. Alkoholpolitikk vil være relevant på en rekke områder, blant annet i forhold til Lisboa-prosessen og den økonomiske samfunnsutviklingen. Alkohol er ikke unikt innenfor EU; problematikken er aktuell også i forhold til andre folkehelsespørsmål, og prosessen påvirkes av generelle trender som globalisering, europeisk integrasjon, liberalisering og harmonisering. Alkoholpolitikk er et prioriteringsspørsmål både på nasjonalt og EU-nivå. Forskernes rolle er å analysere pågående prosesser og fremskaffe fakta som grunnlag for policy. NGO:ene (de frivillige organisasjonene) bør drive lobbyvirksomhet overfor medlemsstatenes representanter, men også overfor nasjonale politikere og opinionen. Esa Österberg (Stakes) reflekterte rundt Nordens bidrag til det felles kunnskapsgrunnlaget på alkoholfeltet. Han pekte på at drikkemønstrene i Europa er blitt mer like, og at alkoholpolitikken også har blitt mer lik de siste 50 årene. Fokus på alkohol i spesifikke sammenhenger, for eksempel ungdom, trafikk og lignende har bidratt til regulering. Det er behov for sammenlignbar informasjon om alkoholkonsum basert på felles monitorering. Enkelte områder peker seg ut, deriblant standardiserte data på konsum og alkoholrelaterte skader, kost-nytte analyser av policy alternativer, regelmessige og sammenlignbare europeiske undersøkelser og mer kunnskap om alkoholrelaterte helsemessige og sosiale skader, årsakene til risikofylt og skadelig alkoholkonsum og alkoholens rolle i forhold til økende sosial ulikhet i helse. Dette vil kreve samarbeid om undersøkelser, og kan muligens føre til at nasjonale tidsserier brytes. Ellers er Norden gode på alderskontroll og kontroll av alkohol i trafikken. Norden har dessuten vært laboratorium for en rekke naturlige eksperimenter. Norden har også mye erfaring med alkoholforskning. Hildigunnur Ólafsdóttir (Reykjavik Academy) fremhevet at det nordiske perspektivet er preget av helhetlig tenkning, fokus på det kollektive drikkemønsteret og alkohol som en risikofaktor. Det er samarbeid mellom enkeltforskere i Norden, og i NAD er det etablert et formelt nettverk. Deltakelse i europeiske prosjekter vil bidra med finansiering, nye kontakter og ideer. Aktuelle temaer kan være drikkevaner, alkoholskader, alkoholpolitiske forandringer og felles skadeindikatorer. Kjønnsperspektivet er også sentralt. Erfaringene med EU og det nordiske alkoholsamarbeidet har vist at det kan gå galt hvis vi ikke samarbeider, og at det går an å påvirke EU hvis det finnes politisk vilje, hevdet Gabriel Romanus (NordAN). EU kan ikke ignorere opinionen i medlemsstatene, men opinionen må skapes. Man må benytte muligheter som byr seg, men også skape muligheter. Målet for nordisk samarbeid bør være både å påvirke EU og beholde nordiske særregler. Da er det nødvendig å bygge allianser med land utenfor Norden. Mange innledere viste til EU som en trussel mot nordisk alkoholpolitikk. Anders Ulsteins (Actis) utgangspunkt var imidlertid at EU/EØS er redningen for alkoholpolitikken. Europeisk integrasjon ses ofte i motsetning til nasjonalstaten, men Ulstein tolket EU som nasjonalstatens strategi for å overleve globaliseringen og finne nytt grunnlag for legitimitet. Denne strategien kan være redningen for den restriktive alkoholpolitikken i møte med global frihandel. Ulstein hevdet at Norden i dag importerer alkoholpolitisk legitimitet fra EU. Ett eksempel på slik import er at den franske reklameloven, Loi Evin, legger grunnlaget for det norske reklameforbudet. Nordisk alkoholpolitikk hviler på EU:s rettsog politikkutvikling. Det nordiske alkoholsamarbeidet var mulig fordi alkohol var på agendaen i EU. Bakgrunnen for bevegelsen i Europa er at EU satte alkohol på agendaen på midten av 90-tallet. EU:s politikkutvikling 430 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL
4 formes gjennom konflikt og friksjon. Denne kostnadssiden kan reverseres og oppveies av behovet for en internasjonal arkitektur for å møte sentralisering og globalisering. Man skiller ofte mellom hard law, som bygger på sanksjoner og krever bindende regulering, og soft law, som mangler oppfølgingssystemer, men kan bidra til harmonisering og på sikt også hard law. Ofte brukes en kombinasjon av soft law og hard law, for eksempel EU:s Open method of coordination. Christoffer Tigerstedt (Stakes) pekte på at de viktigste virkemidlene i den nordiske alkoholpolitikken er hard law. EU har derimot brukt hard law for å fremme frihandel. De nordiske landene har blitt sikrere på spillereglene innen EU, men er kanskje ikke like sikre på grunnlaget for den nordiske politikken. Tigerstedt understreket at det nordiske perspektivet er helhetlig og advarte mot å fragmentere alkoholspørsmålet, for eksempel ved å knytte det til barn og unge, graviditet, trafikk eller arbeidsliv. I den etterfølgende diskusjonen ble det imidlertid hevdet at fragmentering kanskje er nødvendig. Politikkutviklingen må ta utgangspunkt i landenes bekymringer, og fokuset på barn og unge har drevet alkoholspørsmålet i mange europeiske land. Det ble understreket at skillet mellom hard law og soft law også er knyttet til EU:s legale basis for å gripe inn. I de tilfeller der det er legal basis brukes hard law, mens soft law brukes på andre områder. Maria Renström (EU-kommisjonen) drøftet kommisjonens videre arbeid med alkoholstrategien. Folkehelsespørsmål har medvind på EU-nivå, og en rekke dommer i EF-domstolen har gått i favør av medlemsstatene og folkehelsehensyn. Health impact assessments er anerkjent som verktøy, og EU:s generaldirektorat for helse og forbrukersaker (DG Sanco) konsulteres oftere på andre politikkområder. Dette henger blant annet sammen med nødvendigheten av å begrense helse- og sosialkostnader og holde folk lenger i arbeid. Med denne strategien er det første gang kommisjonen har anerkjent alkoholens rolle i folkehelse og økonomisk utvikling. Amsterdam-traktaten fastslår at alkoholpolitikk er medlemsstatenes ansvar, men at EU kan bidra. Harmonisering blir først aktuelt dersom ulik alkoholpolitikk utgjør handelshindringer. Et aktuelt eksempel kan være behovet for harmonisering dersom flere medlemsstater innfører merking av alkohol. Økonomiske interessenter har drevet intens lobbyvirksomhet under utarbeidelsen av strategien, men aggressiv lobbyvirksomhet kan ha slått tilbake på dem selv. Det har imidlertid vært viktig for kommisjonen å få støtte fra medlemslandene. Også andre faktorer har påvirket den endelige strategien. Dels har spørsmålet vært om EU-kommisjonen kan gi medlemsstatene anbefalinger om alkoholpolitikk. Dels krever EU:s arbeid for bedre regulering at alle nye forslag skal gjennomgå en konsekvensutredning for å vise at EU-inngrep gir merverdi. Renström anbefalte møtedeltakerne å lese rapporten. EU-strategien implementeres på tre nivåer: Kommisjonen vil bidra til å etablere sammenlignbare undersøkelser av drikkemønster og uregistrert konsum, standardisert metodologi for kost-nytte analyser av policyvalg og best praksis i arbeidslivet. EU:s 7. rammeprogram åpner også for forskning på befolkningsrettede tiltak på alkoholområdet. Medlemsstatene vil håndheve reklamebegrensninger i forhold til ungdom, lokalbaserte intervensjoner, programmer for å styrke beskyttelsesfaktorer, kortvarige intervensjoner i helsetjenesten, håndheving av regelverk og informasjon til forbrukerne. På EU-nivå vil koordineringen av veisikkerheten styrkes. Alkohol- og helseforumet blir en felles plattform for å begrense alkoholskader og styrke kommisjonens strategi. I tillegg til forumet blir det etablert en komité for nasjonal politikk og handling, som skal koordinere statenes politikk for å redusere alkoholskadene. Komiteen vil rapportere tilbake om medlemsstatenes aktiviteter. Det blir også opprettet en egen komité for datainnsamling og indikatorer. Kommisjonen er gjenstand for lobbyvirksomhet, men alle EU-institusjoner er relevante for lobbying. Håkon Riegels fra Actis understreket at man må følge saksmappen i NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT V O L
5 den institusjonen der den befinner seg. Det er også nødvendig å rette lobby-virksomhet mot andre Generaldirektorater enn det som formelt har ansvaret. NGO:er må svare på formelle invitasjoner, men også delta på uformelle arenaer. Selv om Ministerrådet er et lukket forum er det mulig å få tilgang gjennom nasjonale delegasjoner og regjeringer. Parlamentet er en åpen institusjon, og det er lett å få møter med parlamentsmedlemmer. Det er viktig å kunne tilby god, kunnskapsbasert informasjon og lett tilgjengelig forskning. Alkoholpolitisk friksjon mellom Norden og EU var uunngåelig, hevdet Kari Paaso (Social- och hälsovårdsministeriet i Finland). I begynnelsen holdt Norden en forsiktig linje, men etter hvert har EF-domstolen støttet nordisk politikk, og sterke nordiske ledere har gitt Norden en mer aktiv rolle. Frem til 2004 konsentrerte DG Sanco seg om tobakk, men nå har kommisjonen kapasitet til å ta opp alkoholspørsmål også. Alkohol- og helseforumet vil ta mye av kommisjonens oppmerksomhet fremover. Forumet består av NGO: er og industrien, og medlemsstatene er ikke representert. Paaso påpekte at det vil være problematisk dersom medlemsstatene føler at de er underordnet forumet. Det er etablert en felles forståelse for alkoholproblemet og behovet for handling på europeisk nivå. Likevel er det behov for et aktivt Norden. EU er en prosess, og medlemsstatene har mulighet til å påvirke gjennom å støtte kommisjonens arbeid. Bernt Bull fra Helse- og omsorgsdepartementet (Norge) og Karin Nilsson Kelly fra Socialdepartementet (Sverige) oppsummerte diskusjonene: EU:s alkoholstrategi har satt alkohol på agendaen. Det er en felles forståelse av problemet og for behovet for å finne løsninger. Det ble påpekt at forskjellene i alkoholpolitikk dels er knyttet til ulike bruksmønstre. Det nordiske drikkemønsteret har resultert i kontrollpolitikk. Drikkemønstrene i Europa er blitt mer like, men det er fremdeles forskjeller som gir grunnlag for ulik politikk. En sentral ufordring er å få aktørene til å koble alkoholpolitikken til større prosesser, for eksempel Lisboa-prosessen. Et viktig element er koblingen til somatisk helse og debatten rundt somatikk som drives fram av WHO:s Global Burden of Disease-prosjekt. WHO-resolusjonen var en viktig seier for det nordiske initiativet, men det virkelige slaget står på Verdens helseforsamling i mai 2007, og fortsatt nordisk engasjement er nødvendig for å sikre prosessen videre. I 2009 skal Kommisjonen rapportere på EU-strategien til Ministerrådet. Dette blir en anledning til å involvere Rådet, og det vil være fokus på temaet i Kommisjonen. Medlemsstatene må være villige til å finansiere nasjonale eksperter på dette området i Kommisjonen. Bull og Kelly mente at NAD:s bidrag bør være ekspertmøter som samler politikere, administratorer og forskere. En viktig utfordring er å identifisere aktuelle temaer for diskusjon. NAD kan også arrangere møter i de baltiske landene og bidra med informasjon til Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. Nettverksbygging er en sentral strategi, og deltakelse i EU:s forskningsprogrammer er viktig. Det finnes allerede et nordisk NGOnettverk (NordAN), men man bør også støtte NGO:er på europeisk nivå. Norden bør også bidra i de baltiske landene, dels for å skape utvikling og dels av egeninteresse. Norden kan bygge bro til de baltiske landene og Polen. Samarbeid vil gi en bredere plattform i forhold til EU. Det finnes ikke en felles nordisk alkoholpolitikk i hvert fall ikke i form av hard law men det er en felles forståelse av en del tema. Et hovedbudskap fra Norden kan være at i de tilfeller der handel og folkehelse er i konflikt, må ikke alltid handel prioriteres. Stig Erik Sørheim, Prosjektleder Sosial- og helsedirektoratet, Postboks 7000, 0130 Oslo, Norge E-post: Stig.Erik.Sorheim@shdir.no Not 1) European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs 432 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL
INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært
Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske
DetaljerTilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006
Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser
DetaljerAlkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner
Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt
DetaljerNorsk alkoholpolitikk fra moral til forskningsbaserte valg?
Norsk alkoholpolitikk fra moral til forskningsbaserte valg? Ingeborg Rossow Avd Rusmidler og tobakk Folkehelseinstituttet Norge: Best i klassen Brand, Saisana, Rynn et al., 2007. Comparative analysis of
DetaljerAlkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid
Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse
DetaljerAlkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012
Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode
DetaljerStrategi for Helsedirektoratets alkoholforebyggende arbeid
Rapport IS-2220 Strategi for Helsedirektoratets alkoholforebyggende arbeid Publikasjonens tittel: Strategi for Helsedirektoratets alkoholforebyggende arbeid Utgitt: 08/2014 Bestillingsnummer: IS-2220 Utgitt
DetaljerNorsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU. Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012
Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012 Disposisjon Norges prioriteringer i WHO Helsepolitikk i EU Norges tilknytning til EU innen helse Helseforvaltningens
DetaljerFinnmarkskommunene har allerede verktøy til sitt rusforebyggende arbeid/pågående folkehelse satninger
Finnmarkskommunene har allerede verktøy til sitt rusforebyggende arbeid/pågående folkehelse satninger - eksempler og erfaringer med ansvarlig alkoholarbeid Alta 21.juni 2018 Program for folkehelsearbeid
DetaljerIngeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning
Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Alkoholkonsum og skader Globalt forårsaker alkohol tap av friske leveår i like stor grad som tobakk I rike vestlige land er alkohol nest viktigste
DetaljerRusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune
Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen
DetaljerAlkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?
Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor
DetaljerAlkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard
Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense
DetaljerStrategisk internasjonalt arbeid
Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.
DetaljerDen kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege
Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.
DetaljerVedr. alkoholavgiftene
Særavgiftsutvalget Finansdepartementet v/torhild Martinsen Oslo 3.mai 2007 Vedr. alkoholavgiftene I dette notatet har vi foretatt en kort gjennomgang av tilgjengelig statistikk og fakta knyttet til nivået
DetaljerHva er Skjenkekontrollen?
KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,
DetaljerNordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012
Nordisk rusmiddelkonferanse København 29. 31. august 2012 Roller og ansvar Nasjonalt Departement og direktorat (alkohol- og narkotikapolitikk, skatter og avgifter, alkohol- og narkotika lovgivning etc.)
DetaljerEn ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy
En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy Del 1- folkehelsearbeid og rusmiddelpolitikk Legane -Delta i planarbeid - Samtaler om rusmiddelbruk med pasienter Politiet - Ansvarlig for å overholde
DetaljerReferatsaker HOU 13.06.2012
Referatsaker HOU 13.06.2012 111 Helsedirektoratet Landets kommunestyrer ; MOT«TA FEB Deres ref.: Saksbehandler: JON Vår ref.: 11/8137 Dato: 24.01.2012 Kommunestyrets behandling av søknader om fornying
DetaljerAnsvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering?
Ansvarlig alkoholhåndtering Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om god forvaltning av alkoholpolitikken
DetaljerForedrag Nei til EU om alkoholpolitikk og EU
Foredrag Nei til EU om alkoholpolitikk og EU Anne-Karin Kolstad, Actis 26.11.2010 Innlede med presentasjon av Actis og Brusselkontoret (Eurocare) Eurocare -The European Alcohol Policy Alliance ble etablert
DetaljerFlernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal
Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner
DetaljerSaksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 61/14 Tjenesteutvalget 15.10.2014
Søgne kommune Arkiv: F03 Saksmappe: 2013/3360-31884/2014 Saksbehandler: Vegard Nilsen Dato: 06.10.2014 Saksframlegg Høringsinnspill folkehelsemeldingen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 61/14 Tjenesteutvalget
DetaljerRusforebyggende virkemidler som en del av kommunenes folkehelsearbeid
Rusforebyggende virkemidler som en del av kommunenes folkehelsearbeid Hva er kommunenes viktigste virkemidler, og hvordan legge til rette for bred folkelig deltagelse i folkehelsearbeidet? Ole Trygve Stigen,
DetaljerNORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST
PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2013 NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST Jan Erik Grindheim, PhD Ansvarlig redaktør Stat & Styring @JanGrindheim Leder Europabevegelsen 1. Introduksjon 2. Samordning: Enhetsakten
DetaljerMelding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering
Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging
DetaljerInnst. 252 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:32 L (2012 2013)
Innst. 252 L (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:32 L (2012 2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerVelkommen til Ungdata-samling!
Fauske, 28. August 2019 Velkommen til Ungdata-samling! Ei fagsamlingen med fokus på lokalt forebyggende arbeid og trygging av oppvekstforhold i kommunene, med utgangspunkt i Ungdata-resultater - Det systematiske
Detaljeroverholdes når øl bestilles på nettbutikker og leveres ut på døra?
DER DU BOR Ruspolitikk angår mange mennesker i din kommune, og berører flere politiske felt. Du kjenner kanskje til noen som har vokst opp i en familie med alkoholproblemer? Eller kanskje er du selv berørt?
DetaljerInnst. 58 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Prop.
Innst. 58 L (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 127 L (2013 2014) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i alkoholloven (åpningsdager for salg av
DetaljerStrategi for Osloregionens Europakontor OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR. Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017
Strategi for Osloregionens Europakontor 2017-2021 Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017 Osloregionens Europakontor ble etablert som forening 1. januar 2004 og har i dag 21 medlemmer: Kommuner: Oslo, Bærum,
DetaljerNordisk råd. 22. august 2017 Nordisk Råd - Jernbaneforum Øst 1
Nordisk råd Lang historie: Samarbeid mellom Danmark, Finland, Sverige, Norge, Island. Etterhvert Færøyene, Grønland,Åland - Passunion og felles arbeidsmarked etablert i 1952 - Felles utdanningsmarked,
DetaljerJuvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015
1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene
DetaljerUngdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no
Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien
DetaljerRuspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold
Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,
DetaljerMigrasjon og asyl i Europa
Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik
DetaljerSamarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse.
Til partnerskapsmedlemmer Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Samarbeidsavtalen inngås mellom følgende parter:
DetaljerAgenda fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet
Agenda fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet Tid: Onsdag 10. mai 2017 kl. 10.00-14.00 Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, møterom 0201 Ordstyrer: Geir Bukholm, leder av fagrådet Tid Sak Ansvar
DetaljerF(NANSDEPANTEPAENTET
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO F(NANSDEPANTEPAENTET, R-/- Oslo, 20. oktober2007 RUSFELTETSAMARBEIDSORGAN Arkivnr. ( Z) Høringsuttalelse vedrørende NOU 2007:8 En vurdering av særavgiftene
DetaljerDeres ref Vår ref: Dato 2014/3415-3 02.10.2014. Høringsuttalelse - Forslag til endringer alkoholforskriften
Frosta kommune Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref Vår ref: Dato 2014/3415-3 02.10.2014 Høringsuttalelse - Forslag til endringer alkoholforskriften Frosta kommune støtter regjeringens hovedsynspunkt,
DetaljerOpptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen
Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste
DetaljerAlkoholbruk og skader på tredjeperson
Alkoholbruk og skader på tredjeperson Inger Synnøve Moan Elisabet E. Storvoll FMRs fagdag, 8. november 2013 Disposisjon Elisabet E. Storvoll Oversikt over feltet Egenrapporterte problemer Inger Synnøve
DetaljerAlkoholpolitisk handlingsplan
Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE
DetaljerNOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 17. oktober 07 NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene På vegne av Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) oversendes høringsuttalelse til NOU
DetaljerEuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA
EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som
DetaljerHØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLREGELVERKET - APNINGSTIDER FOR SALG AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK MV
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks8011 Dep 0030 OSLO MANDAL KOMMUNE Tjenestetorvet DERES REF:VAR REF:SAKSBEHANDLER: 14/1302009/2327-18Tor Mø11,38273052 ARKIVKODE: DATO: 21.03.2014 HØRING OM ENDRINGER
DetaljerVelkommen til «Ung i Finnmark»!
Hammerfest, 27.-28. februar 2019 Velkommen til «Ung i Finnmark»! Ei fagsamlingen med fokus på lokalt forebyggende arbeid og trygging av oppvekstforhold i kommunene, med utgangspunkt i Ungdata-resultater
DetaljerEU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge
SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
DetaljerAlkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder
Alkoholbruk i svangerskapet Astri Vikan prosjektleder Restart 15.2. 2011. Diskusjon med Rek-Nord.Hvordan presentere frivillighet i deltagelse på en undersøkelse som er obligatorisk i norsk svangerskapskontroll.
DetaljerAlkoholpolitikken er under press: er det så farlig? Willy Pedersen, professor i sosiologi Universitetet i Oslo
Alkoholpolitikken er under press: er det så farlig? Willy Pedersen, professor i sosiologi Universitetet i Oslo Styret i Studentersamfunnet i Tromsø, Våren1973. «Progressiv enhetsfront» Studentliv - 70-tallet
DetaljerInnst. 281 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:42 S ( )
Innst. 281 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:42 S (2015 2016) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerHERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING
HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Møtested: Møterommet på gammelbygget Møtedato: 09.03.2012 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere
DetaljerNARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)
NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på
DetaljerInnvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:
Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Bakgrunn Innvandrerungdom ruser seg mindre enn norsk ungdom (Bergengen, 2009). Varsler om
DetaljerVi ser ikke kra takene
Vi ser ikke kra takene Statsbudsjettet er som forventet. Altfor lite kra visepresident Heidi Tessand. fullt, mener TEKST Nina Strand PUBLISERT 6. november 2017 I SOMMER LANSERTE regjeringen Mestre hele
DetaljerHandlingsplan for Actis
Handlingsplan for Actis 2014-2016 Forord Actis vil bidra til et samfunn uten sosiale og helsemessige problemer som følge av bruk av alkohol, narkotika og pengespill. Denne handlingsplanen beskriver ambisjoner
DetaljerInnlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.
DetaljerEU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Strategi EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet 2018 2021 Helse og mattrygghet Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 1 utgjør grunnmuren for departementets
DetaljerHelsedirektoratet Universitetsgata Oslo 1. februar Søknad om økonomisk støtte til brukermedvirkning i 2017
Helsedirektoratet Universitetsgata 2 0164 Oslo 1. februar 2017 Søknad om økonomisk støtte til brukermedvirkning i 2017 Søker: RIO - Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Postboks 6609 St. Olavs plass 0129
DetaljerFRAMTIDENS ALKOHOLPOLITIKK
ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) PROGRAM 2016 2020 FRAMTIDENS ALKOHOLPOLITIKK Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 post@arbef.no
DetaljerAlkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet
Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Måloppnåelse... 3 Mål 1:... 3 Mål 2:... 3 Mål 3:... 3 Målgruppe... 4 Kunnskapsinnhenting...
DetaljerKS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?
Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU
DetaljerNasjonalt kompetansesenter miljø og helse
Nasjonalt kompetansesenter miljø og helse Miljøet er hovedårsak til 20% av alle dødsfall i Europa. (WHO) Samhandling og tverrfaglige initiativ er avgjørende for å beskytte folkets helse fra farlige og
DetaljerHøringsnotat. 27. januar 2014
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk
DetaljerOversikt som grunnlag for strategier og handling
Oversikt som grunnlag for strategier og handling Oversiktsarbeidets plass i folkehelseloven Åsgårdstrand 30. oktober 2014 Ellen M. Paulssen 1 Tema 1. Oversikt over folkehelsen hva, hvorfor og hvordan?
DetaljerNasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover
Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen
DetaljerHøringsnotat fra Juvente om forskrift om tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende innsats.
Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 19.10.18 Høringsnotat fra Juvente om forskrift om tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende innsats. Tilskuddet til frivillig rusmiddelforebyggende innsats er en
DetaljerPolitisk program for Juvente 2012-2014
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert
Detaljerhttp://keyconet.eun.org
Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk
DetaljerEuropeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv
Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon
DetaljerNordmenn blant de ivrigste på kultur
Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet
DetaljerLevekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2015 77061/2015 2014/5618 X06 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 24.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Levekår og barnefattigdom.
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Kommunestyret
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 11.10.2016 Referanse: 22589/2016 Arkiv: U62 Vår saksbehandler: Line Menes Trysilmatleveranse.no v/ Storsnes - salgsbevilling Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for forvaltning
DetaljerSvolvær: 5. september, 2019 Velkommen til Ungdata-samling!
Svolvær: 5. september, 2019 Velkommen til Ungdata-samling! Fagsamlingen med fokus på lokalt forebyggende arbeid og trygging av oppvekstforhold i kommunene, - med utgangspunkt i Ungdataresultater - Folkehelsearbeid
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT
Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT 2018-2022 2 Innledning Om NAKMI Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI) arbeider for å frembringe
DetaljerDet går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken
Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerEFTA og EØS. Brussel, September Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel
EFTA og EØS Brussel, September 2018 Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel mva@efta.int European Free Trade Association (1960) Medlemmer: Island, Liechtenstein, Norge,
DetaljerSAKSFRAMLEGG ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR RAKKESTAD KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ranveig Hansen Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 15/2389 Saksnr.: Utvalg Helse og omsorgsutvalget Kommunestyret Møtedato ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR RAKKESTAD KOMMUNE 20162020
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV
STRATEGISK PLAN FOR FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV 2019-2023 Forum for natur og friluftsliv (FNF) er et samarbeidsforum for natur- og friluftslivsorganisasjoner på regionalt nivå. Nasjonalt skal FNF ivareta
DetaljerHvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?
Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder
DetaljerBarnet & Rusen Misbrukets konsekvenser for det fødte og ufødte barnet. Prosjektdirektør Mari Trommald
Barnet & Rusen Misbrukets konsekvenser for det fødte og ufødte barnet Prosjektdirektør Mari Trommald 12 10 8 6 4 2 0 Alkohol konsum 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Iceland Denmark
DetaljerForeldremøter kan redusere ungdomsfylla
Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas
DetaljerRusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor?
Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor? Finnmark fylkeskommune Program for folkehelsearbeid i kommunene Marit Andreassen KoRus-Nord Ett av syv regionale kompetansesenter for rusmiddelspørsmål Oppdrag
DetaljerSak 10. Profesjonsetisk råd
Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge
DetaljerBedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting. www.europemsi.org
Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting www.europemsi.org > I prosjektet "Mainstreaming Social Inclusion" undersøkes det hvordan sosial inkludering kan
DetaljerStrategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019
Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke
DetaljerAlkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus
Alkohol og sosial ulikhet Ståle Østhus (stoe@fhi.no) Sosioøkonomisk status og alkoholbruk i Norge Eiendoms-klassen Arbeids-klassen Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum
DetaljerHvordan bruke rusmiddel politisk handlingsplan som forebyggingsverktøy?
Hvordan bruke rusmiddel politisk handlingsplan som forebyggingsverktøy? Kompetansesenteret Rus Nord Norge Tromsø 5. des 2012 Øystein Gravrok KoRus Nord KoRus-Nord: Kompetansesenteret rus, Nord-Norge (KoRus-Nord)
DetaljerHøringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.
Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk
DetaljerLinda Marie Rostad Bodø kommune
Linda Marie Rostad Bodø kommune = Ansvarlig alkoholhåndtering Ansvarlig alkoholhåndtering Ansvarlig alkoholhåndtering er et nasjonalt prosjekt innenfor rusforebyggende arbeid. Det eies av Helsedirektoratet
DetaljerFylksrådsleder Odd Eriksen Innlegg under fylkestinget ang. Nord-Norges Europakontor 28 september 2009
Fylksrådsleder Odd Eriksen Innlegg under fylkestinget ang. Nord-Norges Europakontor 28 september 2009 Fylkesordfører. For litt over ett år siden, i juni 2008 ble Nord Norges Europakontor et permanent tiltak.
DetaljerALKOHOLRELATERTE SKADER I
ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerEr det arbeid til alle i Norden?
Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har
DetaljerStrategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012
Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement Innholdsfortegnelse En verden i rask forandring... 3 1. Vi skal delta i sentrale internasjonale fora... 4 2. Vi skal være en pådriver i det nordiske
DetaljerEFTA, EØS og handlingsrommet
EFTA, EØS og handlingsrommet Brussel, 15. September 2017 Jacqueline Breidlid Officer EFTA-sekretariatet jbr@efta.int 3 Arbeidsområder: 1. Fri personbevegelse, arbeids-og sosialpolitikk 2. Utdanning, fag-og
DetaljerOm alkohol og alkoholpolitikk i eu
OM ALKOHOL OG ALKOHOLPOLITIKK I EU 105 Rusfag nr. 1 2012 Av: Arild Vøllestad, KoRus-Stavanger/Rogaland A Senter I Norge er det en tendens til at folk gir utrykk for litt upresise forestillinger om alkoholkonsum,
Detaljer