Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår Cay Gjerustad Mira Aaboen Sletten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår 1970 2002. Cay Gjerustad Mira Aaboen Sletten"

Transkript

1

2 Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår Cay Gjerustad Mira Aaboen Sletten Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Skriftserie 7/2005

3 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ble opprettet i 996 og er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet er administrativt underlagt Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Instituttet har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Instituttet skal fokusere på problemstillinger om livsløp, levekår og livskvalitet, samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester. Instituttet har et særlig ansvar for å utføre forskning om sosiale problemer, offentlige tjenester og overføringsordninger ivareta og videreutvikle forskning om familie, barn og unge og deres oppvekstvilkår ivareta og videreutvikle forskning, forsøks- og utviklingsarbeid med særlig vekt på utsatte grupper og barnevernets temaer, målgrupper og organisering ivareta og videreutvikle gerontologisk forskning og forsøksvirksomhet, herunder også gerontologien som tverrfaglig vitenskap Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagområder for å belyse problemene i et helhetlig og tverrfaglig perspektiv. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2005 ISSN Desktop: Trykk: Hussein Monfared Allkopi/GCS Henvendelser vedrørende publikasjoner kan rettes til: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Munthesgt. 29 Postboks 3223 Elisenberg 0208 Oslo Telefon: Telefaks: Nettadresse: 2 NOVA Skriftserie 7/05

4 Forord I Norden har det væt gjennomført levekårsundersøkelser i mer enn tretti år. Det gjør at vi vet ganske mye om hvordan innbyggerne i de nordiske landene har det. Eller rettere sagt: vi vet mye om hvordan voksne innbyggerne har det. Barnas levekår har ikke vært undersøkt like systematisk som de voksnes. Det er få levekårsundersøkelser hvor barnas situasjon har hatt en sentral plass. Det er også langt mellom undersøkelser hvor barna selv har besvart spørsmål om sin situasjon. Tradisjonelt har det vært foreldre eller andre i husholdningen som har informert om hvilke forhold barna lever under. Hensikten med dette skriftet er å gi en oversikt over de surveyundersøkelsene i Norden som har fokusert på barns levekår, og å presentere hvilke indikatorer på levekår som har vært benyttet. Både rene levekårsundersøkelser og undersøkelser som berører tema som har med levekår å gjøre blir presentert. Håpet er at det som presenteres i skriftet kan brukes som utgangspunkt for de som ønsker å sammenlikne barns levekår i de nordiske landene. Skriftet er en del av et forprosjekt om barn og unges levekår i Norden, og er støttet av Nordisk Ministerråd. Vi vil takke de mange danske, svenske og finske forskerne som hjalp oss til å finne fram til relevante undersøkelser ved å svare på mail og telefon. Vi vil også takke Elisabeth Backe-Hansen for god hjelp. Mira Sletten og Cay Gjerustad Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår 3

5 4 NOVA Skriftserie 7/05

6 Innhold: Innledning Levekårsundersøkelser Måling av barn og unges levekår Oversiktens avgrensning Hvordan vi har søkt Hva vi har registrert Resultater Innsamlingsmetode, informanter, aldersgruppe og tema Levekårsindikatorer Forskjeller mellom landene Forskjeller etter aldersgruppen som undersøkes Forskjeller over tid Avslutning Referanser Vedlegg Vedlegg Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår 5

7 6 NOVA Skriftserie 7/05

8 Innledning Dette notatet gir en oversikt over nordiske surveyundersøkelser der barn og unges levekår er temaet. Samlingen er en del av et forprosjekt om barn og unges levekår i Norden ledet av Ivar Frønes (Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo) og Elisabeth Backe-Hansen (NOVA) med støtte fra Nordisk Ministerråd (se også Backe-Hansen, 2005). Formålet har primært vært å gi en oversikt over hvilke indikatorer på barn og unges levekår som benyttes i nordiske surveystudier. Hva finnes det allerede data på, hvordan er disse opplysningene innhentet og hva mangler vi fremdeles informasjon om? Sekundært har det også vært et mål å utforske muligheten for å bruke eksisterende studier til å sammenligne barn og unges levekår på tvers av de nordiske landene. Det har ikke vært mulig å presentere hele spørsmålsformuleringer eller svaralternativer i denne oversikten. Dette ville blitt for omfattende. Vi har derfor kun registrert om undersøkelsene har med spørsmål som dekker ulike tema knyttet til barn og unges levekår. Oversikten kan likevel gi tips om hvilke undersøkelser som kan sammenlignes. Skulle sammenligning bli aktuelt må de som ønsker å gjøre dette selv se nærmere på detaljer omkring de spørsmål og svaralternativer som er brukt. I startfasen av prosjektet dukket flere spørsmål opp. Hva er en levekårsundersøkelse? Hvilke temaområder bør være representert i en undersøkelse av barn og unges levekår? Er det riktig å ha med undersøkelser der voksne er informanter? Eller skal vi kun ha med studier der barn og unge selv er informanter? Første del av dette notatet brukes til å avklare slike og andre spørsmål om avgrensning. Deretter gjør vi rede for hvordan vi har søkt etter undersøkelser og hvilken informasjon vi har registrert. I siste del av notatet kommenterer vi resultatet. Vi redegjør for sentrale kjennetegn og hvilke type indikatorer som er hyppigst forekommende i de undersøkelsene vi har funnet fram til. Vi kommenterer også bruk av levekårsindikatorer i forhold til land, hvem som er informanter, hvilken aldersgruppe som undersøkes og tidspunktet for gjennomføring. Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår 7

9 . Levekårsundersøkelser Levekår er en forkortelse for levevilkår, og har å gjøre med rammen rundt eller betingelsene for våre handlingsvalg og vår levemåte (Kari Wærnes 997). Betegnelsen «levekårsforskning» stammer fra en spesiell type velferdsundersøkelser som oppsto i de nordiske landene på slutten av 960-tallet. Flere fellestrekk preget de første nordiske levekårsundersøkelsene. Kjennetegn som kan nevnes er tilknytning til velferdspolitikk og planlegging, store representative surveyundersøkelser, bruk av objektive indikatorer framfor subjektive, og at flere ulike komponenter ble brukt i definisjonen og målingen av levekår. Det nordiske levekårsbegrepet knytter seg til en større internasjonal tradisjon av fattigdoms- og velferdsforskning. To viktige endringer i det internasjonale forskningsfeltet på begynnelsen av 60- tallet hadde særlig betydning for utformingen av de nordiske levekårsundersøkelsene (Ringen 973). Med rot i den britiske sosialliberale tradisjonen dukket det på 960-tallet opp studier som inkluderte et begrep om relativ fattigdom (Hagen & Lødemel 2003). Tidligere ble fattigdom oppfattet som en statisk og absolutt størrelse. Med en relativ tilnærming er fattigdom derimot definert som en levestandard som ikke tilsvarer de gjeldene normene i et samfunn. I dag er en relativ fattigdomsdefinisjon basert på inntekt den mest brukte i vestlige land (Fløtten mfl. 200, Pedersen 2002). Omtrent samtidig med «gjenoppdagelsen» av fattigdom, oppsto det som kalles «The social indicators movement» (Elstad 983). Bevegelsen var orientert mot å undersøke ikke-økonomiske (sosiale) forhold i befolkningen og førte slik med seg en utvidelse av velferdsbegrepet. Utover på 970-tallet utviklet Sosial-indikator-bevegelsen seg i flere retninger (Elstad 983). En gikk mot utviklingen av et samlende sosialregnskap, to andre mot henholdsvis sosial rapportering og livskvalitetsforskning. I empirisk forskning har retningen sosial rapportering i form av en bred innsamling av data om levekårsindikatorer etterfulgt av rapporter om tilstand og utvikling fått størst omfang. De tradisjonelle nordiske levekårsundersøkelsene plasserer seg hovedsakelig innen denne retningen. Den teoretiske basisen for de første levekårsundersøkelsene var noe ulik i Norden. Mens man i Sverige og Norge i all hovedsak la vekt på 8 NOVA Skriftserie 7/05

10 ressurser, hadde den første nordiske studien, ledet av finnen Erik Allart, et bredere fokus. Allart var opptatt av å undersøke behovstilfredsstillelse i en bred betydning av ordet. Et skille mellom individuelle og relasjonelle behov ble foretatt gjennom en inndeling i tre typer av behov; «å ha», «å elske» og «å være» (Allardt 975). Slik inkluderte undersøkelsen i større grad enn de øvrige nordiske, en subjektiv tilnærming til forståelsen av levekår. Den første norske levekårsundersøkelsen ble gjennomført i 973. Denne undersøkelsen var i mindre grad subjektivt orientert, men aspirerte likevel utover en ren beskrivelse av ressurser. Inspirert av James S. Coleman ble det argumentert for et skille mellom «individuelle ressurser» og «arena egenskaper» (Ringen 995). Dette er en tilnærming som fokuserer på mulighetsstruktur i tillegg til ressurser. Ressurser på et tidspunkt i tid kan investeres i forskjellige arenaer (for eksempel skole, arbeidsliv, familien, nabolaget osv), og gi et nytt sett ressurser på et senere tidspunkt (NOU 993: 7. Levekår i Norge). Store landsomfattende levekårsundersøkelser (sosial rapportering) basert på registerdata og utvalgsintervjuer, er i dag en del av den statlige statistikkproduksjonen i mange land. Ambisjonene er stort sett knyttet til å avdekke samfunnsendringer og i mindre grad til analyse av de prosessene som driver endring. Virksomheten er kritisert for å mangle en avklart teoretisk basis (Elstad 985, Grue 987, Ringen 995). Fordi et entydig teoretisk grunnlag mangler er et stadig tilbakevendende spørsmål hvilke komponenter i menneskers liv slike undersøkelser bør dekke. Det er også stor variasjon når det gjelder hvilke indikatorer som brukes til å beskrive de ulike komponentene. Skal hovedvekten ligge på indirekte (f.eks. inntekt) eller direkte (f.eks. forbruk, aktivitet) indikatorer, på bruk av objektive eller subjektive mål?.2 Måling av barn og unges levekår Når levekårsundersøkelser blant voksne har en uavklart teoretisk basis, gjelder dette også for slike undersøkelser blant barn og unge. Det finnes ingen fasit for hvilke sider ved barns hverdagsliv som bør inkluderes eller hvilke typer spørsmål som er best egnet til å måle disse. Nedenfor gir vi kort rede for fire nordiske bidrag til debatten om hvilke spesielle problemer vi står ovenfor i studier av barn og unges levekår og hvilke indikatorer som bør inkluderes. Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår 9

11 Christian W. Beck (984) gjennomførte på midten av 80-tallet en kartlegging av det som var av tilgjengelig data om barn og unges levekår. Her diskuteres blant annet kriterier for valg av ulike datakilder. Beck hevder at både gyldighet og tilgjengelighet styrer faktiske valg av data når barns levekår studeres. Graden av gyldighet og tilgjengelighet vil blant annet være avhengig av hvem som er bærer av data. Både individer og institusjoner kan være bærere av data. På individnivå kan det igjen skilles mellom voksne og barn. Barn som informanter står naturlig nok nærmest sitt eget liv og sin meningsverden, men data fra denne gruppen er samtidig vanskeligere tilgjengelig enn data fra voksne og ulike offentlige registre. Data fra barn vil først og fremst omhandle de uformelle sidene av livet, mens de formelle administrative institusjonene vil ha tyngdepunktet sitt i data om mer formelle sider ved barnas liv. Data der voksne er informanter befinner seg som regel i en mellomstilling. Beck konkluderer med at både data fra offentlige registre og data fra barn og foreldre på individnivå er viktig for å få et helhetlig bilde av barns levekår. Det andre norske bidraget som skal kommenteres her er et notat av Lars Grue (987) med tittelen «Måling av barns levekår. Valg av indikatorer». Notatet var del av et større arbeid for å utvikle gode indikatorer for måling av barns levekår. Grue argumenterer for at valg av indikatorer må forankres i begrepets definisjon. En indikator kan forstås som et sosialt fenomen som med stor grad av sannsynlighet peker tilbake på et eller flere underliggende forhold (Grue 987). Slike indikatorer velges skjønnsmessig ut fra eksisterende kunnskap om fenomenet. Når det er stor grad av samsvar mellom en gitt dimensjon og den eller de variablene man har valgt til empirisk å representere dimensjonen kan vi si at disse er gode indikatorer. Sagt med andre ord har indikatoren høy definisjonsmessig validitet. Ut fra en slik argumentasjon konkluderer Grue med at indikatorer på barns levekår ideelt sett burde være så presise at de kan settes i en kausalsammenheng med barns fakstiske levekårsresultat. Problemet er imidlertid at sikker kunnskap om slike årsakssammenhenger som regel mangler. Valg av indikatorer må derfor bygge på antagelser om sammenheng. Slike antagelser kan både være teoretisk og empirisk begrunnet. 0 NOVA Skriftserie 7/05

12 Grue påpeker videre at både innsamlingsmetode og levekårsindikatorer varierer etter barnets alder. Det er til dels ulike indikatorer som predikerer levekår for barn under tre år, barn mellom tre og seks år og barn i alderen sju til tolv år (hans notat handler ikke om ungdom). Levekårsundersøkelser av voksne gir en viss informasjon om barns livssituasjon, men undersøkelser som mer spesifikt tar utgangspunkt i barns situasjon er å foretrekke. For de minste barna må det innhentes informasjon gjennom foreldrene, med de mulige feilkilder det innebærer Når det gjelder hvilke temaer som bør dekkes mener Grue at en analyse av barns levekår bør ta utgangspunkt i tre dimensjoner; ) oppvekstmiljøets materielle kvalitet, 2) oppvekstmiljøets psykososial kvalitet og 3) oppvekstmiljøets helsemessige kvalitet. Grue foreslår tre kjerneindikatorer innen hvert felt. Når det gjelder materielle forhold inkluderer disse barnefamiliers økonomi, barnehagedekning/tilsyn etter skoletid og utfoldelsesmuligheter ute og hjemme. For psykososiale forhold nevnes samvær med foreldrene, samvær med andre barn og skilsmisser/samlivsbrudd, mens nøkkelindikatorer for helsemessige forhold er trafikkskader, skader ute/inne og fødselsvekt. Grue understreker at de indikatorene han har foreslått som kjerneindikatorer ikke kan gi en fullgod dekning av barns faktiske levekår. De kan derimot fungere som «alarmklokker» og vise endring i barns levekår relativt raskt. I tillegg er dette indikatorer der datatilfanget er godt. I likhet med Beck argumenteres det altså for å ta hensyn til tilgjengelighet når det gjelder valg av indikatorer. Rapporten «Children and Adolescent s Life Conditions in the Nordic Countries Social Preditors of Children s Life Conditions» av den danske forskeren Mogens Christoffersen (999, 200) representerer et nyere bidrag i debatten om indikatorer på barn og unges levekår. Her gis en detaljert redegjørelse for hvilke områder levkårsundersøkelser om barn bør inneholde. Det diskuteres dessuten hvilke indikatorer som er velegnet til å følge utvikling i levekår og muligheter for eventuelt å foreta nordiske sammenligninger. Ifølge Christoffersen bør gode indikatorene være i stand til å advare om uheldig sosial utvikling og avdekke om enkelte grupper er særlig utsatt for dårlige levekår. De bør også fungere som relevant basis for politisk handling. Et slikt utgangspunkt gir likevel ingen klare Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår

13 føringer for hvilke indikatorer som inkluderes i en levekårsundersøkelse av barn. Når indikatorer på barn og unges levekår skal velges kan man ifølge Christoffersen både ha et normativt og et deskriptivt utgangspunkt. Ved bruk av en normativ tilnærming baseres utvelgelsen av indikatorer på hva som vurderes som gode og dårlige levekår i et samfunn. En slik tilnærming er problematisk blant annet fordi det sjelden vil være enighet om hvor grensen går for hva som er gode og dårlige levekår. Slike standarder vil dessuten høyst sannsynlig variere med tid og sted, og er dermed lite egnet til å sammenligne levekår på tvers av landegrenser og i ulike tidsepoker. En annen mulighet er å vurdere indikatorer deskriptivt, etter hva som er positivt eller negativt for barns vekst og utvikling. Dette er i tråd med Grues argument om at indikatorer på barns levekår ideelt sett burde være så presise at de kan settes i en kausalsammenheng med barns fakstiske levekårsresultat. Christoffersen påpeker imidlertid i likhet med Grue, at entydige empiriske svar på hva som er til nytte og skade for barn mangler. Dessuten legges det til at empiriske spørsmål ofte vil innebære normative valg. Christoffersen konkluderer med at både en ren normativ og en ren deskriptiv tilnærming har sine problemer, og at vi i de fleste tilfeller gjør bruk av en blanding av normative og deskriptive begrunnelser når levekårsindikatorer velges. Christoffersen anbefaler en rekke spesifikke indikatorer på barn og unges levekår. Som Grue sorterer han de ulike indikatorer etter barnas alder. Alderskategoriene som brukes er små barn, skolebarn og ungdom. Når det gjelder små barn spenner de anbefalte indikatorene fra helsemessige forhold som spedbarnsdødelighet, amming og mors forbruk av kunstige stimuli til familiens boforhold og forholdet mellom foreldre og barn. Indikatorer ment å måle skolebarns levekår omfatter også forhold til foreldrene, familieliv og samlivsbrudd. For denne aldersgruppen legges det i tillegg større vekt på relasjoner til jevnaldrende og psykosomatiske stressymptomer. Indikatorer som anbefales for ungdoms levekår er en blanding av risikoaktorer knyttet til ungdommene selv og egenskaper ved foreldrene og familien. For ungdommenes vedkommende vektlegges skolegang, problematferd, rusmiddelbruk, psykisk helse og risikoatferd knyttet til seksualitet. Mens egenskaper ved foreldrene blant annet omhandler deres arbeids- 2 NOVA Skriftserie 7/05

14 markedssituasjon og utdanning samt forholdet mellom foreldre og barn. Som en generell forutsetning tar Christoffersen til orde for at levekårsindikatorer bør måles over tid, slik at det blir mulig å overvåke utvikling. Videre bør indikatorene måle faktiske levekår (output). For eksempel er det ikke nok å måle omfanget av plassering av barn og unge utenfor hjemme. Dette er et mål på tiltak ikke på levekår. Til slutt skal vi nevne en kunnskapsoversikt skrevet av Mona Sandbæk (2002) med tittelen «Barn og unges levekår og velferd. Kunnskapsbilder og forskningsbehov». Rapporten er en gjennomgang av tidligere forskning og viser som de tidligere refererte bidragene til at valg av indikatorer for barns levekår fortsatt er et uavklart spørsmål. Sandbæk mener likevel at ulike demografiske aspekter og familieforhold har en sentral plass hos de fleste av bidragsyterne. Rapporten framhever fire hovedområder i beskrivelsen av barn og unges levekår; ) familieforhold (herunder familieøkonomi), 2) barnehager og skole, 3) barns helse og 4) barns sosiale problemer. Til slutt i rapporten diskuteres framtidige forskningsbehov. I denne sammenheng etterlyser Sandbæk blant annet flere undersøkelser der levekår i større grad sees gjennom barn og unges øyne. Et slikt behov kan blant annet ivaretas ved at barn oftere selv er informanter og ved å trekke dem mer med i utformingen av undersøkelsesoppleggene..3 Oversiktens avgrensning Som nevnt ovenfor vil de fleste levekårsundersøkelser omfatte et bredt sett av komponenter. Fordi begrepet er såpass vidt er det vanskelig å trekke klare skillelinjer mellom hvilke opplysninger som beskriver barn og unges levekår og hvilke opplysninger som faller utenfor denne definisjonen. Hensikten med denne oversikten har ikke vært å finne de studiene som gir dekkende informasjon om barns levekår. Hensikten har vært å finne fram til studier som gir relevant informasjon om barns levekår. Samtidig er det av praktiske årsaker viktig å skille såkalte levekårsundersøkelser fra andre typer undersøkelser som inkluderer enkelte spørsmål relatert til levekår. Det bør altså være noen minstekrav til innholdet. Vi har i denne sammenheng valgt å sette grensen ved undersøkelser som innholder flere spørsmål om materielle forhold, helse eller Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår 3

15 relasjonelle forhold. Det vil si at undersøkelsene minst måtte inkludere spørsmål om materielle levekår (som bolig, økonomi eller yrke), helse eller relasjoner for å bli tatt med i denne oversikten. Innholder en undersøkelse flere spørsmål om materielle forhold, helse eller relasjoner oppfyller undersøkelsen kravene for å bli inkludert i oversikten. Vi har ikke satt som krav at ordet levekår nevnes i tittelen eller at undersøkelsene inkluderer et bredt spekter av andre komponenter enn materielle ressurser, helse og relasjoner. Utvelgelsen er blant annet gjort på bakgrunn av den typen indikatorer som er trukket fram i tidligere arbeid om barn og unges levekår (se avsnittet over). I en streng forstand kan det imidlertid diskuteres om barn og unges helse heller beskriver resultater av levekår enn faktiske levevilkår. Samtidig har helse som regel også stor betydning for hvordan barn og unge har det og vi har derfor vurdert dette som en sentral komponent. Hvem kan være informanter i en undersøkelse av barn og unges levekår? Som nevnt tidligere vil mye av den informasjonen som er tilgjengelig om barn og unges levekår komme fra voksne. Barns levekår er i stor grad påvirket av foreldrene. Videre er det som regel mer ressurskrevende å samle informasjon fra barn selv, enn fra deres foreldre. Dette gjelder særlig for de yngste barna. Ved å utelate undersøkelser der voksne er informanter vil vi altså miste ganske mye informasjon om den yngste aldersgruppen. Vi har derfor valgt å inkludere undersøkelser der voksne er informanter. Spørsmålet blir imidlertid hva slag type informasjon voksne gir. Det er forskjell på om en voksen primært gir informasjon om egen økonomisk situasjon og om en voksen gir detaljerte opplysninger om barnets levekår. I denne oversikten er undersøkelser med voksne som informanter der det kun framkommer indirekte informasjon om barns levekår gjennom kjennetegn ved foreldre utelatt. Undersøkelser blant foreldre som også inkluderer spesifikk informasjon om barns situasjon er derimot inkludert. Nedenfor gis en mer detaljert beskrivelse av hvilke avgrensningskriterier som er benyttet. På bakgrunn av de begrensninger som lå i oppdraget og diskusjonen ovenfor har vi disse kriteriene for hvilke undersøkelser som vi ikke har tatt med i oversikten: 4 NOVA Skriftserie 7/05

16 Aldersgruppe: Undersøkelser som utelukkende inkluderer informanter som er eldre enn 20 år, der det ikke gis direkte opplysninger om barn og unges levekår. Tema: Undersøkelser som inkluderer -2 spørsmål om barns relasjoner, helse og materielle levekår, men som hovedsakelig dekker et annet tema. Utdannelses, beskjeftigelses- og arbeidsledighetsforskning er kun tatt med der hvor det også inngår flere indikatorer om barn og unges materielle levekår. Omfang: Undersøkelser med færre enn 500 respondenter. Undersøkelser som kun dreier seg om en kommune. Tidspunkt: Undersøkelser foretatt før 970. Geografi: Undersøkelser foretatt utenfor Norden. Med nordiske undersøkelser menes i denne sammenheng undersøkelser der utvalget er hentet fra Sverige, Danmark (også Grønnland), Finland eller Norge. Island er utelatt fra oversikten. Metode: Undersøkelser som ikke er surveystudier. Praktisk: Undersøkelser som det ikke foreligger informasjon om på norsk, svensk, dansk eller engelsk..4 Hvordan vi har søkt For å finne fram til undersøkelser innenfor avgrensningen ovenfor har vi benyttet flere kilder: ) systematisk søk etter litteratur, 2) søk i statlige dataarkiv, 3) søk etter relevant informasjon på nettet og 4) direkte henvendelser til sentrale forskere i de ulike nordiske landene. ) Søk etter litteratur: Vi søkte på biblioteksbaser i alle landene via internett. Her fikk vi mange henvisninger til litteratur som kunne være aktuell. Søk i de islandske og finske biblioteksbasene var vanskelig på grunn av språket. Den knappe informasjonen i biblioteksbasene gjorde det vanskelig å vite hvilke undersøkelser og bøker som var relevante. Ofte viste det seg at boka eller rapporten vi hadde bestilt omhandlet et temaet som var uaktuelt for dette prosjektet, at den ikke var basert på en surveyundersøkelse eller at utvalget var for lite. Bøker som ikke direkte omhandlet en relevant undersøkelse kunne imidlertid ha nyttige henvisninger til andre undersøkelser. Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår 5

17 Et annet problem var at en del studier mangler samlende publikasjoner som beskriver gjennomføringen og de indikatorene som er brukt. Ofte er det publisert en rekke artikler eller rapporter med resultater, uten at det nødvendigvis gis dekkende opplysninger om undersøkelsen som helhet. I slike tilfeller kunne det være vanskelig å samle tilstrekkelig informasjon til å inkludere undersøkelsen i oversikten. 2) Søk via statlige dataarkiv: Alle de nordiske landene har statlige dataarkiv; Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste (NSD), Dansk dataarkiv (DDA), Sveriges Samhälsvetenskapligt dataarkiv (SSD) og Finlands Samhälsvetenskapliga dataarkiv (FSD). I disse databasene finnes informasjon om registrerte undersøkelser med tilgjengelig data. Flere av disse oversiktene har i tillegg hjemmesider med detaljert informasjon om undersøkelser de har gitt sin godkjenning. Både i det norske og det danske arkivet var det enkelt å finne fram til opplysninger om tema, tidspunkt, antall informanter og så videre på nettet. Dette gjaldt i noe mindre grad for de svenske og de finske sidene på det tidspunktet vi gjennomførte søket. 3) Bruk av internett og de nyeste undersøkelsene: Oversikten inkluderer ikke kun undersøkelser der resultatene allerede var publisert i rapport-, bok eller artikkelform også pågående undersøkelser. I slike tilfeller har vi måttet støtte oss på informasjon fra internett eller personlige kontakter. Når det gjelder større nye undersøkelser ligger spørreskjema gjerne ute på nettet i fullformat. Dette gjorde jobben enklere. 4) Søk etter personer og institusjoner: Gjennom å søke på internett fant vi videre fram til personer og institusjoner som kunne bidra med opplysninger til oversikten. Aktuelle forskere i de ulike landene fikk forespørsler per e-post. De ble bedt om å ta kontakt hvis de kjente til undersøkelser som kunne være relevante for vårt prosjekt (vedlegg 2 viser forespørselen som ble sendt ut). Mange fikk også en annen gangs henvendelse der en liste over de undersøkelsene vi allerede kjente til var lagt ved. Kontakten med disse forskerne ga oss verdifull informasjon, kanskje først og fremst om de store undersøkelsene. 6 NOVA Skriftserie 7/05

18 .5 Hva vi har registrert Som tidligere nevnt har deler av formålet med å lage oversikten vært å danne et grunnlag for mulige sammenligning på tvers av de nordiske landene. I oversikten har vi ikke kunnet notere hvert enkelt spørsmål som er brukt i de ulike undersøkelsene. For å lage et oversiktsbilde av hvilke indikatorer som brukes har vi derfor laget fem hovedgrupper, med 27 underkategorier. Vi har valgt å være særlig detaljert når det gjelder indikatorer på materielle ressurser. Som redegjort for innledningsvis kan det skilles mellom indikatorer brukt til å måle barns levekår etter nærheten til barns virkelighet. Sandbæk (2002) etterlyser spesielt undersøkelsen der levekår sees med barn og unges øyne. Vi har derfor gjort et forsøk på å skille mellom indikatorer på materielle ressurser i husholdet og indikatorer på materielle ressurser som ungdommene selv besitter. Vi tenker oss da at de siste typen indikatorer vil utgjøre en nærmere beskrivelse av barns materielle ressurser, enn de første som sier mindre om fordelingen innad i husholdet. Videre skiller vi mellom indikatorer som viser til objektive forhold og indikatorer som viser til en subjektiv beskrivelse av materielle ressurser. Mål på helse og relasjonelle forhold har fått en mer generell behandling og er slått sammen i en felleskategori. Som nevnt tidligere vil slike indikatorer i større grad måle utfallet av ulike levekårssituasjoner. Det kan imidlertid diskuteres om en slik distinksjon er gyldig når det er barn og unges levekår som måles. Særlig vil for eksempel familiesammensetning og relasjon til foreldrene sannsynligvis heller beskrive et utgangspunkt enn et resultat når det gjelder barn og unges livssituasjon. Følgende tre hovedgrupper brukes til å sortere indikatorer på materielle ressurser; ) objektive beskrivelser av ressurser i husholdet, 2) subjektive beskrivelser av ressurser i husholdet, 3) beskrivelser av ressurser som barn/unge besitter. Videre opererer vi med en hovedkategori som både omfatter barns og unges helse og deres relasjoner. Til slutt har vi laget en samlekategori for andre relevante indikatortyper. I denne kategorien har vi kun registrert spørsmål som beskriver barnas situasjon. Opplysninger om foreldrenes rusmiddelbruk eller gjøremål i fritiden er ikke inkludert her. Nedenfor følger en liste over hvilke betegnelser vi opererer med i oversikten og eksempler på hvilke tema som ligger bak disse betegnelsene: Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår 7

19 INDIKATORER Typer av spørsmål de ulike indikatorgruppene omfatter: Ressurser objektivt hushold Mor/far (egen) inntekt Mors og fars inntekt (som regel pensjonsgivende inntekt i løpet av et år). Opplysninger om egen inntekt der undersøkelsen inkluderer eldre ungdommer. Far/mor (eget) yrke Hva foreldrene arbeider med. Opplysninger om eget yrke når undersøkelsen inkluderer eldre ungdommer. Far/mor (egen) arb.mark.sta. Far/mor (egen) utdann. (bøker) Opplysnigner om at far/mor jobber heltid, deltid, er arbeidsledige, trygdet, studenter. Opplysninger om egen arbeidsmarkedssituasjon når undersøkelsen inkluderer eldre ungdommer. Opplysninger om foreldrenes høyeste udanning, utdanningsfelt, antall bøker i hjemmet, foreldrenes bruk av ulike kulturtilbud. Opplysninger om egen utdanning når undersøkelsen inkluderer eldre ungdommer. Offentlig støtte Opplysninger om at familien mottar sosialhjelp og andre behovsprøvede støtteordninger fra det offentlige. Materielle goder i hjemmet Om familien har ulike materielle goder som bil, pc, kabel TV o.l Boliginformasjon Om familien eier eller leier bolig, om barnet deler rom osv. Forbruk/utgifter/sparing Om familien sparer penger/har mulighet til å spare penger, hvilke utgifter familien har, familiens faktiske forbruk, feriereiser osv. Ressurser subjektiv hushold Økonomisk situasjon Barn eller voksnes vurdering av familiens økonomiske situasjon. Har familien god eller dårlig råd, problemer med å betale regninger, relativ økonomi. Boligvurdering Barn eller voksnes vurdering av boligen de bor i. Har de god nok plass, er boligen i en god forfatning osv. Ressurser objektivt barn Lommepenger/inntekt Om barn om unge får lommepenger og evt. hvor mye de får. Om barn og unge har andre inntekter og evt. hvor mye. Materielle goder - egne Hva ungdommene eier selv. Hovedsakelig hva de har på rommet sitt som egen tv, tv-spill, pc osv. Også klær, mobiltelefon. Ekstrajobb Om barn og unge har en ekstrajobb. Hvor mye de jobber og hvor mye de tjener. Hva de bruker disse pengene til o.l. Forbruk/utgifter/sparing Hva barn og unge selv bruker penger på. Hvilke utgifter de selv må dekke. Om de sparer penger og hva de sparer til. 8 NOVA Skriftserie 7/05 Tabellen fortsetter på neste side

20 Helse/Relasjoner Fysisk helse Spørsmål om barn/unges fysiske helse, skader og kroniske sykdommer Psykisk helse Spørsmål om barn/unges psykiske helse. Subjektive beskrivelser av tilfredshet med livet, depresjon, angst, selvbilde, spiseforstyrrelser osv. Mer objektive beskrivelser av sykdomsforløp og innleggelser. Mor/far (egen) sivilstatus/endring Opplysninger om foreldrenes sivilstatus. Om foreldrene har gjennomgått samlivsbrudd. Bor sammen med Hvem barn/unge bor sammen med, antall søsken. Sosialt nettverk/jevnald. venner Spørsmål om relasjoner til og samvær med jevnaldrende og andre voksne enn foreldrene. Relasjon barn - foreldre Blant annet spørsmål om samvær, kontroll, krangling, hjelp og støtte. Inkluderer rusmiddelbruk blant foreldrene, foreldrenes psykiske helse, omsorgssvikt osv. Andre (barn og unge) Nærmiljøet Spørsmål om nærmiljøet, tilbud for ungdom, risikofaktorer. Barnetilsyn Spørsmål om barnehager og annen barnepass/tilsyn etter skoletid. Skolespørsmål Spørsmål om skolegangen. Alt fra hvordan de barn/unge trives til hvordan de presterer. Fritidsspørsmål Spørsmål om hva de gjør i fritiden. Holdninger/verdier Spørsmål om barn og unges holdninger og verdier Framtidsspørsmål Spørsmål om barn/unges planer og forventninger for framtiden. Rusmidler/problematferd Spørsmål om bruk av rusmidler og deltagelse i ulike typer norm- og regelbrudd, kriminalitet og slåsskamper og vold. Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår 9

21 I tillegg til hvilke indikatorer som inngår har vi for hver av undersøkelsene i oversikten registrert en rekke bakgrunnsopplysninger. Vi har i denne sammenheng lagt særlig vekt på å skille mellom undersøkelser etter aldersgruppen som studeres, hvilken metode som er brukt for å samle inn data og hvem som er informanter. Nedenfor følger en detaljert liste over hvilken type bakgrunnsinformasjon som er inkludert i oversikten. Bakgrunnsinformasjon Tittel År (første gang) Evt. år repetert Land Institusjon web Beskrivelse av innhold Undersøkelsenes offisielle tittel Hvilket år undersøkelsen ble gjennomført første gang Hvilke år undersøkelsen har vært repetert Hvilket land undersøkelsen er gjennomført i Forskningsinstitusjonen e.l. som har gjennomført undersøkelsen Den aktuelle institusjonens webadresse (hvis tilgjengelig) Tema Hva vi oppfatter som undersøkelses hovedtema delt inn i 0 kategorier: ) generell levekårsundersøkelse, 2) helse, 3) fritid/tidsbruk/skole, 4) arbeidsmarked/økonomi, 5) familieliv/barnetilsyn, 6) holdninger/framtid/kultur, 7) rus/problematferd, 8) boligforhold, 9) at undersøkelsen tar for seg et spesialutvalg, 0) ukjent hovedtema. (gjensidig utelukkende kategorier) Informant Hvem som er informant i undersøkelsen: ) barn og unge, 2) foreldre, 2) andre voksne (ikke gjensidig utelukkende kategorier). Alder Hvilken aldersgruppe som undersøkes. Det er også merket av for hvilke av følgende tre kategorier som er representert: ) småbarn (0-5 år), 2) skolebarn (6 til 2 år), 3) ungdom (3 til 8 år) (ikke gjensidig utelukkende kategorier). Antall (ca.) Omtrentlig antall informanter. Tall i parentes i de nordiske undersøkelsene viser antall informanter per land. Omfang For de nordiske undersøkelsene vises det her til hvilke land som er med. Når det gjelder de nasjonale undersøkelsene er det her merket av for om undersøkelsen er nasjonal («landsrepresentativ») eller regional (dekker et mindre geografisk område). Metode Viser til innsamlingsmetoden. Om data er samlet inn ved ) spørreskjema, 2) intervju eller 3) både bruker spørreskjema og intervju. Referanse Til slutt i oversikten er det skrevet opp relevante litteraturreferanser der vi har hatt tilgang på disse. Slik kan leseren selv finne fram til informasjon om undersøkelsene. 20 NOVA Skriftserie 7/05

22 2 Resultater Totalt har vi funnet fram til 87 undersøkelser. I vedlegg viser en liste over alle undersøkelsene med opplysninger om aktuell bakgrunnsinformasjon og indikatorbruk. Noen av disse befinner seg i grenseland når det gjelder å oppfylle de kriteriene vi hadde for hvilke undersøkelser som skulle inkluderes. En del virker dessuten aktuelle, men vi har ikke kunne fremskaffe fullstendig opplysninger om hvilke indikatorer som er bruk. De sistnevnte er likevel inkludert i oversikten. Tanken er at ytterligere opplysninger og kunnskap om nye undersøkelser kan legges til etter hvert. Tabell. Antall undersøkelser med i oversikten etter land. Oversikt etter land Nordiske Danmark Finland Norge Sverige Totalt Alle undersøkelser % av totalt antall 6% 34% 5% 39% 6% 00% Vi har funnet flest norske undersøkelser. Totalt gjelder dette 34 undersøkelser. At vi har kommet opp med flest norske undersøkelser skyldes sannsynligvis at vi kjenner det norske miljøet best. Vi har også fått kjennskap til hele 30 danske undersøkelser. Omfanget av svenske og særlig finske undersøkelser vi har kunnet oppspore er lavere, henholdsvis 4 og 4. Endelig inkludere oversikten 5 nordiske undersøkelser. Nedenfor skal vi gi en beskrivelse av hvilke type undersøkelser som inngår i oversikten etter innsamlingsmetode, hovedtema, aldersgruppen som undersøkes og bruk av indikatorer. Vi ser i denne sammenheng også på forskjeller mellom de nordiske landene. Som nevnt vil resultatet ikke nødvendigvis gi et korrekt bilde av virkelige forskjeller. Ulikhetene kan like gjerne reflektere mangler i vår kunnskap om undersøkelser fra enkelte land. I de fleste sammenhenger er det dessuten liten vits i å kommentere finske og nordiske studier spesielt, i og med at antall undersøkelser i disse gruppene er svært få. Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår 2

23 2. Innsamlingsmetode, informanter, aldersgruppe og tema Når vi har registrert opplysninger om hvordan data er samlet inn har vi skilt mellom intervju og selvutfyllingsundersøkelser. Tabell 2 nedenfor viser en oversikt over antall og andelen undersøkelser per land etter hvilken metode som er brukt for å samle inn data. Tabell 2. Metode etter land. Antall og prosenter. Metode Nordiske Danmark Finland Norge Sverige Totalt Antall Intervjuundersøkelser Selvutfyllingsundersøkelser Intervju og selvutfylling Ukjent Prosent Intervjuundersøkelser 40 % 0 % 75 % 24 % 50 % 26 % Selvutfyllingsundersøkelser 40 % 50 % 25 % 53 % 50 % 49 % Intervju og selvutfylling 20 % 20 % 0 % 0 % 0 % 8 % Ukjent 0 % 20 % 0 % 24 % 0 % 6 % Antall undersøkelser Oversikten viser at vi har funnet fram til flest rene selvutfyllingsundersøkelser. Totalt gjelder dette for 49 prosent av undersøkelsene vi har registrert. Dernest er 23 prosent intervjuundersøkelser, mens 8 prosent både gjør bruk av intervju og selvutfylling. Det er også slik at vi ikke har opplysninger om metode for 4 av undersøkelsene som er med i oversikten. Andelen selvutfyllingsundersøkelser er omtrent like stor blant de danske, norske og svenske undersøkelsene. Tabell 2.2 viser videre antall undersøkelser per land etter hvem som er informanter. Her er det slik at en og samme undersøkelse både kan ha barn og voksne som informanter. Prosentandelene vil derfor ikke kunne summers opp til 00 prosent. 22 NOVA Skriftserie 7/05

24 Tabell 2.2 Type informant etter land. Antall og prosenter. Informant Nordiske Danmark Finland Norge Sverige Totaltlt Antall Barn/Ungdom Foreldre Andre Prosent Barn/Ungdom 00 % 73 % 75 % 56 % 7 % 68 % Foreldre 40 % 20 % 25 % 35 % 29 % 29 % Andre 0 % 3 % 0 % 6 % 0 % 7 % Antall undersøkelser *NB! En undersøkelse kan inkludere flere informanttyper samtidig Tabellen viser at majoriteten av undersøkelsene har barn og unge som informanter, enten alene eller sammen med foreldrene. Dette gjelder 59 undersøkelser totalt, mens det er 25 undersøker hvor foreldrene har gitt opplysninger om barna. Kun 6 undersøkelser gjør i tillegg bruk av andre informanter. Dette gjelder blant annet helsepersonell, lærere og annet pedagogisk personell knyttet til barnehage og skole. Hvem som er informant vil naturlig nok varierer med de unges alder. Dette kommenteres nærmere senere. Når det gjelder forskjeller mellom landene finner vi den største andelen undersøkelser med barn og unge som informanter i Finland, Danmark og Sverige. Mens flere norske undersøkelser i oversikten gjør bruk av foreldre som informanter. Tabell 2.3 Aldersgruppen som undersøkes etter land. Antall og prosenter. Aldersgruppe Nordiske Danmark Finland Norge Sverige Totalt Antall Småbarn (0-5år) Skolebarn (6-2 år) Ungdom (3-20 år) Prosent Småbarn 20 % 7 % 0 % 26 % 29 % 22 % Skolebarn 60 % 40 % 25 % 29 % 64 % 40 % Ungdom 00 % 0 % 75 % 56 % 86 % 45 % Antall undersøkelser *NB! En undersøkelse kan dekke flere aldersgrupper samtidig. Aldersgruppen refererer til den laveste som er med. Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår 23

25 De registrerte studiene er ytterligere inndelt i tre grupper etter alder; ) småbarn (0-5 år), 2) skolebarn (6-2 år) og 3) Ungdom (3-20 år). En undersøkelse kan selvfølgelig dekke flere aldersgrupper samtidig. Dermed vil prosentandelene heller ikke i dette tilfellet kunne summeres opp til 00. Aldersgruppen «ungdom» er representert i flest undersøkelser. Dette gjelder 39 undersøkelser, omtrent like mange inkluderer «skolebarn», mens bare 9 av de registrerte studiene tar for seg barn på fem år eller yngre. Blant de norske og de svenske studiene finner vi den største andelen undersøkelser av barn under skolealder. Dette gjelder henholdsvis 26 og 29 prosent. Mange av de svenske undersøkelsene i oversikten dekker flere aldersgrupper samtidig. Forklaringen er at flere utgaver av den svenske Barn-LNU-en er tatt med. Barn-LNUen inkludere både skolebarn og ungdom. For Finland har vi ikke funnet fram til noen undersøkelser av «småbarn». Tabell 2.4 Andelen undersøkelser som har ulike hovedtema. Prosenter. Tema Nordiske Danmark Finland Norge Sverige Totalt Generell 40 % 20 % 50 % 4 % 50 % 36 % Helse 40 % 37 % 0 % 2 % 4 % 25 % Fritid/tidsbruk/skole 0 % 20 % 25 % 9 % 7 % 3 % Arbeidsmarked/økonomi 20 % 3 % 0 % 9 % 4 % 8 % Familieliv/barnetilsyn 0 % 7 % 0 % 9 % 0 % 6 % Holdninger/framtid/kultur 0 % 3 % 25 % 0 % 7 % 3 % Rus/problematferd 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 3 % Bolig 0 % 0 % 0 % 3 % 7 % 2 % Spesialutvalg 0 % 0 % 0 % 6 % 0 % 2 % Ukjent 0 % 0 % 0 % 3 % 0 % % Totalt 00 % 00 % 00 % 00 % 00 % 00 % Selv om samtlige undersøkelser omhandler levekår gitt vår definisjon har de noe ulik tematisk basis. Vi har delt undersøkelsene i elleve temagrupper som vist i tabell 2.4. Generelle levekårsundersøkelser utgjør den største gruppen. En slik beskrivelse passer for 36 prosent, mens NOVA Skriftserie 7/05

26 prosent er helseundersøkelser og 3 prosent hovedsakelig er designet for å studere fritidsmønstre, tidsbruk eller skole. Den norske og den svenske oversikten inkluderer den største andelen generelle levekårsundersøkelser. Den danske oversikten har med relativt flere undersøkelser der helse eller fritid, tidsbruk eller skole er hovedtemaet. 2.2 Levekårsindikatorer Dette avsnittet omhandler de indikatorene som er brukt for å måle levekår. Som nevnt tidligere har vi registrert spørsmålene som er brukt i følgende fem hovedgrupper; ) objektive mål på ressurser i husholdet, 2) subjektive mål på ressurser i husholdet, 3) mål på ressurser knyttet til barnet, 4) mål på helse og relasjonelle forhold, 5) andre forhold knyttet til barn og unges livssituasjon. I tabell 3. på neste side viser andelen undersøkelser som gjør bruk av ulike typer indikatorer. Vi skal kommentere noen hovedtrekk: ) Ressurser knyttet til husholdet objektive mål: Generelt er det slik at foreldrenes arbeidsmarkedsstatus er hyppigst brukt som indikator på objektive ressurser i husholdet. Dernest sorterer foreldrenes yrke, utdanning (bøker i hjemmet) og ulike spørsmål om boliginformasjoner. Hver og en av disse indikatorene inngår i om lag halvparten av undersøkelsene i oversikten. En av fire undersøkelser har med spørsmål om materielle goder i hjemmet og omtrent like mange inkluderer mål på foreldrenes inntekt. Kun en av ti har med spørsmål om husholdets mottak av offentlige stønader og mer spesifikke spørsmål om forbruk, sparing og utgifter. 2) Ressurser knyttet til husholdet subjektive mål: Vi har kun inkludert to undergrupper av subjektive mål når det gjelder ressurser i husholdet. Dette gjelder beskrivelser av den økonomiske situasjonen og mål som etterspør en subjektiv vurdering av boligen. At denne hovedgruppen kun har to indikatortyper skyldes at vi ikke fant andre typer av subjektive spørsmål knyttet til ressurser i husholdet i vårt materiale. 32 prosent av undersøkelsene i oversikten inkluderer subjektive spørsmål om husholdets økonomi, mens en subjektiv vurdering av boligen kun er etterspurt i 9 prosent av undersøkelsene. Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår 25

27 Tabell 3. Andelen undersøkelser som inkluderer ulike levekårsindikatorer etter land. Prosenter. Indikatorer Nordiske Danmark Finland Norge Sverige Totalt Antall undersøkelser (N) Ressurser objektivt hushold Mor/far (egen) inntekt 80 % 7 % 25 % 24 % 7 % 22 % Far/mor (eget) yrke 80 % 33 % 25 % 35 % 57 % 40 % Far/mor (egen) arb.mark.sta. 80 % 53 % 75 % 53 % 64 % 57 % Far/mor (egen) utdann. (bøker) 60 % 30 % 00 % 38 % 57 % 43 % Offentlig støtte 20 % 3 % 0 % 8 % 0 % 9 % Materielle goder i hjemmet 60 % 7 % 0 % 9 % 7 % 24 % Boliginformasjon 80 % 33 % 50 % 44 % 50 % 44 % Forbruk/utgifter/sparing 20 % 0 % 0 % 6 % 36 % 9 % Ressurser subjektiv hushold Økonomisk situasjon 60 % 7 % 50 % 29 % 57 % 32 % Boligvurdering 0 % 7 % 25 % 2 % 7 % 9 % Ressurser objektivt barn Lommepenger/inntekt ekstrajobb 60 % 23 % 25 % 2 % 29 % 22 % Materielle goder - egne 0 % 0 % 25 % 6 % 29 % % Ekstrajobb 40 % 43 % 0 % 2 % 7 % 26 % Forbruk/utgifter/sparing 0 % 20 % 25 % 5 % 7 % 5 % Helse/Relasjonelle Fysisk helse 80 % 37 % 25 % 35 % 7 % 44 % Psykisk helse 80 % 40 % 75 % 32 % 7 % 46 % Mor/far (egen) sivilstatus/endring 60 % 20 % 0 % 35 % 7 % 25 % Bor sammen med 00 % 57 % 25 % 62 % 64 % 6 % Sosialt nettverk/jevnald. venner 80 % 43 % 25 % 4 % 79 % 49 % Familieliv 40 % 40 % 25 % 38 % 64 % 43 % Andre (barn og unge) Nærmiljøet 40 % 7 % 75 % 2 % 57 % 25 % Barnetilsyn 60 % 3 % 0 % 26 % 0 % 8 % Skolespørsmål 20 % 27 % 0 % 24 % 43 % 26 % Fritidsspørsmål 60 % 60 % 50 % 50 % 79 % 59 % Holdninger/verdier 0 % 3 % 50 % 2 % 7 % 6 % Framtidsspørsmål 40 % 0 % 50 % 8 % 79 % 28 % Rusmidler/problematferd 60 % 37 % 0 % 24 % 7 % 26 % 26 NOVA Skriftserie 7/05

28 3) Ressurser knyttet direkte til barnet/ungdommen: Ulike mål på ressurser som barnet eller ungdommen selv besitter er delt inn i fire typer; lommepenger/inntekt, materielle goder, ekstrajobb, forbruk/utgifter/sparing. Ingen av disse indikatortypene fantes i flere enn en av fire blant undersøkelsene i oversikten. Mål på egen inntekt/ lommepenger og spørsmål om ekstrajobbing forekommer oftest, henholdsvis 22 og 26 prosent blant undersøkelsene har slike spørsmål med. Bare prosent inkluderer spørsmål om hvilke materielle goder ungdommene selv besitter, mens 5 prosent inkluderer direkte spørsmål om deres egen økonomi via sparing, forbruk eller utgifter. 4) Mål på helse og relasjonelle forhold: Analysen viser videre at majoriteten av undersøkelsene i oversikten har med spørsmål om hvem ungdommene bor sammen med. Spørsmål om fysisk og psykisk helse, om sosialt nettverk/kontakt med jevnaldrende og om de unges forhold til foreldrene inngår i om lag halvparten av undersøkelsene i oversikten. Endringer i foreldrenes sivilstatus inngår derimot kun i en av fire undersøkelser. 5) Spørsmål om andre forhold knyttet til barn og unges livssituasjon: Øvrige spørsmål om barn og unges livssituasjon og praksis er samlet i en siste oppsamlingskategori. Den hyppigst forekommende undergruppen blant disse er ikke uventet «fritidsspørsmål». 59 prosent blant undersøkelsene inkluderer slike spørsmål. Deretter sorterer spørsmål om nærmiljøet, framtiden, skolespørsmål og spørsmål om rusmidler eller problematferd. Om lag en av fire blant undersøkelsene inkluderer spørsmål som sorterer i disse indikatorgruppene. Spørsmål om barnetilsyn og holdninger/verdier forekommer noe sjeldnere. 2.3 Forskjeller mellom landene Tabellen 3. viser også forskjeller mellom de nordiske landene. Det er vanskelig å se noe klart mønster etter land i hvilke indikatorer som brukes. Her vil det sannsynligvis også ha en betydning hvilke aldersgrupper som dominerer i undersøkelser fra de ulike landene. Slik det framgår her ser indikatorbruken imidlertid ut til å være mest lik i Danmark og Norge. Den svenske oversikten skiller seg ut ved at flere Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår 27

29 undersøkelser har med spørsmål både om foreldrenes yrke, arbeidsmarkedsstatus og utdanning, materielle goder, boliginformasjon og spørsmål om forbruk/utgifter/sparing i husholdet. Det samme gjelder subjektive indikatorer på husholdets økonomiske situasjon. Samtidig finnes opplysninger om fysisk og psykisk helse, sosialt nettverk, familieliv, nærmiljøet, skole, fritid og framtid relativt oftere i de svenske undersøkelsene i oversikten. De norske undersøkelsene inkludere derimot noe oftere spørsmål om foreldrenes inntekt, om subjektiv boligvurdering, endring i sivilstatus, barnetilsyn og holdninger/verdier. Bare når det gjelder spørsmål om de unges ekstrajobbing og spørsmål om rusmidler/ problematferd dukker disse oftere opp i de danske undersøkelsene enn de svenske og norske. 2.4 Forskjeller etter aldersgruppen som undersøkes I det følgende har vi delt undersøkelsene inn i fire gjensidig utelukkende grupper etter hvor små barn de inkluderer; undersøkelser som studerer småbarn og evt. skolebarn/ungdom (9), undersøkelser som inkluderer skolebarn og evt. ungdom (20) og undersøkelser som kun inkluderer ungdom (35). Tabell 4. Andelen undersøkelser som bruker ulike informanter etter aldersgruppen som undersøkes. Prosenter. Informant Småbarn og eldre Skolebarn og eldre Ungdom Ukjent Barn/Ungdom 2 % 90 % 97 % 5 % Voksne 89 % 30 % 3 % 8 % Andre 0 % 20 % 6 % 0 % N Totalt En nærmere analyse viser ikke uventet at hvem som er informanter varierer avhengig av aldersgruppen som studeres. Når barn under skolealder undersøkes er voksne ofte informanter. Derimot har de fleste studier av skolebarn og/eller ungdom barn og unge som informanter. For en del undersøkelser blant skolebarn bidrar voksne også med opplysninger, mens svært få ungdomsundersøkelser inkluderer informasjon fra voksne informanter. 28 NOVA Skriftserie 7/05

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne

Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne Sammendrag: Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne TØI rapport 1465/2016 Forfattere: Susanne Nordbakke og Kåre Skollerud Oslo 2016 75 sider Basert på data

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Hotell Triaden, Lørenskog 27.-28. januar 2011 Levekårsdata til analyseformål Einar Skjæveland Stavanger kommune FNs utviklingsprogram: Human Development

Detaljer

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Sykefravær blant lærere HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Fra ide til realitet Ide lansert vår 2009 Rask avklaring med Uni-Rokkan senteret Interne diskusjoner h-2009 Politisk

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16 Kapittel 2 Velferd ulike perspektiver... 20 Innledning... 20 Velferd som preferanseoppfyllelse

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

Implementering av Nettungen

Implementering av Nettungen Implementering av Nettungen Evaluering av et arbeid for å bedre samarbeidet omkring barn og unges psykiske helse Cay Gjerustad Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Skriftserie

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016. Sperrefrist til 26. april 2016. #Helsepolitikk

TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016. Sperrefrist til 26. april 2016. #Helsepolitikk #Helsepolitikk TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016 Sperrefrist til 26. april 2016 Innhold Paginering ikke satt, venter forord. 1 Innledning 3 2 Forord 13 3 Helsepolitikk 18 4 Kreftarbeid 45 5 Psykisk

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV?

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Inger Oterholm Diakonhjemmet høgskole Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Nettverkssamling om bomiljøarbeid Husbanken 9. Oktober 2015 1 Temaer i presentasjonen Ungdom

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Likestilling hjemme. Tre innlegg

Likestilling hjemme. Tre innlegg Likestilling hjemme. Tre innlegg 1. Deling av husarbeid og omsorgsoppgaver for barn Ragnhild Steen Jensen, ISF, og Ivar Lima, NOVA 2. Holdninger til likestilling, Tale Hellevik, NOVA 3. Deling av husholdsoppgaver

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015 Tema Levering E-handelen i Norden Q1 2015 Nordisk netthandel for SEK 36,5 milliarder i første kvartal FORORD Netthandelen i Norden er i stadig utvikling. I første kvartal 2015 kjøpte flere enn sju av ti

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Kjør for livet 4. juni 2014 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Sannsynlighetsbegrepet

Sannsynlighetsbegrepet Sannsynlighetsbegrepet Notat til STK1100 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Januar 2004 Formål Dette notatet er et supplement til kapittel 1 i Mathematical Statistics and Data Analysis

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Unge har mer fritid men savner samvær

Unge har mer fritid men savner samvær Unge har mer fritid men savner samvær Dagens 16-19-åringer bruker noe mer tid på utdanning og mye mindre på inntektsarbeid enn hva de unge gjorde for 40 år siden. De har fått mer fritid. Mange bruker den

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen Master i barnevern av Anita Sæther Jensen «Vurderinger av akutte saker i barnevernet» En kvantitativ undersøkelse Geiranger 2015 Problemstilling «Hva vurderer barneverntjenesten som en akutt sak?» Metode

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73598253 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Kort om prosjektet og Menon Prosjektets hovedproblemstillinger Måling av økonomisk

Detaljer

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer?

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Innlegg Nordisk statistikermøte Åbo august 2004 Seniorrådgiver Dag Ellingsen Statistisk sentralbyrå, Norge Jeg skal først si noe om hvilke sosiale indikatorer

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Pengespill og dataspill Endringer over to år blant ungdommer i Norge

Pengespill og dataspill Endringer over to år blant ungdommer i Norge Pengespill og dataspill Endringer over to år blant ungdommer i Norge GEIR SCOTT BRUNBORG, MARIANNE BANG HANSEN & LARS ROAR FRØYLAND RAPPORT NR 2/13 NOVA NORSK INSTITUTT FOR FORSKNING OM OPPVEKST, VELFERD

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer