Spor i Norden. Yrkeskompetanse i små håndverksfag for voksne i Norden Prosjektrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spor i Norden. Yrkeskompetanse i små håndverksfag for voksne i Norden 2006-2008. Prosjektrapport"

Transkript

1 Spr i Nrden Yrkeskmpetanse i små håndverksfag fr vksne i Nrden Prsjektrapprt

2 Prsjektrapprt Spr i Nrden, 1. pplag 2008 Trine Thmmessen Nrdisk Håndverksfrum 2

3 Innhldsfrtegnelse Innledning 5 Bakgrunn 7 Prsjektmål g målgrupper 7 Prsjektgruppe 8 Resultater 8 1. ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER FOR FAGOPPLÆRING I DANMARK, NORGE OG SVERIGE 9 Tiltak CENTERS OF EXCELLENCE 11 Tiltak DATABASE 11 Tiltak Tiltak MOBILITET 12 4a. Kartlegging av eksisterende mbilitet i Nrden 12 Tiltak Tiltak b. Knkrete erfaringer med mbilitetsrdninger 15 Tiltak KARTLEGGING AV SMÅ HÅNDVERKSFAG SOM TRENGER TILTAK PÅ NORDISK NIVÅ 17 5a. Liste ver små håndverksfag sm bør utredes 18 5b. Kartlegging av et utvalg små håndverksfag 31 Tiltak c. Knklusjner etter kartlegging av et utvalg små håndverksfag 62 Tiltak Tiltak POLITISK ARBEID 65 Høring i et utvalg under Kultur g utdanningskmiteen i Nrdisk Råd 65 Tiltak Tiltak ORGANISERING 65 Tiltak Tiltak Frslag til tiltak 67 NORDISK MINISTERRÅD 67 NORDISK HÅNDVERKSFORUM 68 SKOLER, LÆREBEDRIFTER, UTDANNINGSTILBYDERE 69 Vedlegg 69 3

4 4

5 Innledning Prsjekt Spr i Nrden startet etter at Nrdisk Håndverksfrum (takket være finansiering fra Nrdplus Vksen) hadde vært vertskap fr en samling av nrdiske aktører sm arbeider med håndverkspplæring. På samlingen utarbeidet vi et såkalt prblemtre sm knkluderte med at det er vanskelig å finne pplæringstilbud fr vksne i Nrden sm etterspør yrkeskmpetanse i små håndverksfag, både når de etterspør grunnutdanning (fagpplæring) g videreutdanning i et livslangt læringsperspektiv. Prsjektet SPOR I NORDEN har hatt sm ambisjn å bidra til å endre på det. Også dette 2 årige utviklingsprsjektet har blitt realisert takket være støtte fra Nrdplus Vksen. Prsjektgruppa har hatt deltakere fra fire nrdiske land: Danmark, Island, Nrge g Sverige. Dessverre har prsjektet ikke hatt finsk deltakelse. Deltakerne representerer likevel en str bredde i feltet g har hatt str glede g nytte av å utveksle erfaringer. I løpet av prsjektperiden har vi ikke bare møtt hverandre. I mai 2007 hadde vi et møte med Kultur g utdanningskmiteen i Nrdisk Råd der vi la fram våre freløpige knklusjner. I det hele tatt har prsjektet vært møtt med psitiv interesse fra plitikere på nrdisk nivå. Vi håper at prsjektrapprten vil bli like gdt mttatt g at plitikere både på nrdisk g på nasjnalt nivå vil gjøre sitt fr å gjennmføre tiltakene sm vi freslår. Rapprten er strt sett skrevet på nrsk, men enkelte bidrag har kmmet på dansk g svensk, g da er riginalspråket behldt. 5

6 6

7 Bakgrunn Situasjnen fr de små yrkesfagene er karakterisert ved at det er behv fr få yrkesutøvere i de enkelte land g at det derfr kan være vanskelig å ppretthlde yrkeskmpetansegivende pplæring på nasjnalt nivå. Dette fører bl.a. til at det kan være vanskelig å finne g gjennmføre pplæring fr vksne sm etterspør yrkeskmpetanse i små håndverksfag. Fr det første er det få tilbud sm gir yrkeskmpetanse i hvert land. Dernest er det rett g slett vanskelig fr den vksne 1 å finne infrmasjn m tilbudene sm faktisk finnes. De gde tilbudene er lite kjent ut ver egne landegrenser. Også pplæringstilbydere leter etter gde samarbeidspartnere i andre nrdiske land. Nettverket g samarbeidet på tvers av grensene mellm de gde tilbudene sm finnes, må styrkes. En annen prblemstilling er at utdannere g pplæringstilbydere på ulikt nivå i utdanningssystemet samarbeider lite. Sm vi skrev i prsjektsøknaden: Generelt kan vi si at vi tenker fr lkalt g nasjnalt i tillegg til at vi hlder ss på eget utdanningsnivå. Prsjekt Spr i Nrden bygger på erfaringene fra et Nrdisk samarbeid m små yrkesfag sm leverte sin rapprt i Dette prsjektet fresl tiltak knyttet til Frmidling av pplysninger m små håndverksfag Stipendier g studiestøtte Avtalen m nrdisk utdanningsfellesskap Nytt utvalg fr samarbeid m små håndverksfag i Nrdisk Ministerråd Sekretariatsfunksjn fr små g verneverdige fag i hvert nrdisk land Baltisk samarbeid De små håndverksfagene har frtsatt en tendens til å drukne i mengden av infrmasjn sm er rettet mt utdanningssøkende. Behvet fr ekstra studiestøtte til utdanningssøkende i små håndverksfag er gså frtsatt til stede. Likeledes fungerer det nrdiske utdanningsfellesskapet ikke alltid etter hensikten g det er et ubesvart behv fr nrdiske spesialrdninger fr små håndverksfag. Det er stadig et ønske m at andre nrdiske land får sekretariater sm likner på, g kan samarbeide med, Sekretariatet fr små g verneverdige fag i Nrsk Handverksutvikling. Samarbeidet med Baltikum kan gså utvikles videre. Utfrdringene fra 1999 har ikke endret seg vesentlig. Derimt har situasjnen fr mange av de små fagene endret seg. Tiden står ikke stille, utøverne blir stadig eldre g behvet fr å gjøre ne fr de små håndverksfagene før kunnskapen frsvinner, er mer prekært. Prsjektmål g målgrupper Målsettingene fr prsjektet er: 1. Å gjøre det enklere fr vksne sm etterspør yrkeskmpetanse i små håndverksfag i Nrden å finne g gjennmføre pplæring 2. Å styrke nettverket mellm ulike pplæringstilbydere i Nrden 3. Å samrdne tilbud fra pplæringstilbydere 1 Vksne er her definert sm alle ver 18 år. 7

8 Målgruppa er vksne i Nrden sm etterspør yrkeskmpetanse i små håndverksfag. I denne sammenhengen er alle ver 18 år regnet sm vksne. Prsjektgruppe Prsjektgruppen har bestått av t grupper med ulike funksjner: Partnergruppe 1 er utdanningstilbydere g tilretteleggere: Danmark Odense Tekniske Skle Mgens Viktr Andersen Haandarbejdets Fræmmes Seminarium Birgitte Kirstein g Kirsten Klie Island The Occupatinal Cuncil fr Design & Crafts Skulína Kjartansdóttir Nrge Sverige Kulturringen i Akershus Hantverksakademin Marit Sørlie Carina Lindenstam Partnergruppe 2 er primært infrmasjnsinnhentere g spredere, men har vært representert på alle møtene: Island Nrge Handverk & Hönnun Flkekulturfrbundet NHO Håndverk Sunneva Hafsteinsdóttir (har vært representert av Arnbjørn Ólafssn, Selma Ragnarsdóttir g Lárus Gunnsteinssn) Bjørg Vle (har vært representert av Trine Thmmessen fra høsten 2007) Bjørg Hustad (på avslutningsmøtet møtte Mrten Klemp) I tillegg har vi hatt gleden av at Nrsk Handverksutvikling (www.nhu.n)ved Inger Smedsrud fra Sekretariatet fr små g verneverdige fag g TEC ved Karin Köhler, Tnny Munnecke g Slveig Pedersen har tilsluttet seg prsjektet fr egen regning. Krdinatr har vært Trine Thmmessen fra Nrdisk Håndverksfrum, Resultater De planlagte resultatene var: 1. En database ver Centers f Excellence tilbud 2. En database ver aktuelle bedrifter g skler i Nrden vksne på mderne gesellvandring hvja Eurpass 4. Databasen ligger på Nrdisk Håndverksfrums hjemmesider g blir vedlikehldt 5. En prsjektrapprt, på nett g i trykt utgave 8

9 Teksten sm følger går inn på hvert av disse punktene g frteller m hva sm er gjrt i prsjektperiden. Vi beskriver ikke de nrdiske utdanningssystemene i denne rapprten. De er frtsatt svært ulike. Derimt har vi sett nærmere på de øknmiske rammebetingelsene fr fagpplæringen. De er ikke mindre ulike. 1. ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER FOR FAGOPPLÆRING I DANMARK, NORGE OG SVERIGE Innledningsvis hadde vi behv fr å sette ss inn i finansieringsrdningene fr fagpplæring i de enkelte land. Derfr utarbeidet vi denne versikten ver øknmiske rammebetingelser, der vi så på hva lærebedriftene g lærlingene får/ikke får av tilskudd g der vi gså så på hvilke tilbud m etterutdanning/veiledning sm pplæringsansvarlige i bedriftene får. Det er viktig å frstå at både Kulturringens g Hantverksakademins rdninger er spesielle rdninger, dvs. at de bare gjelder fr Kulturringen g Hantverksakademin. Oversikten er utarbeidet i 2006/2007, så vi tar frbehld m at det kan ha skjedd endringer. Tilskudd til lærebedrift Danmark Nrge (generelt) Kulturringen (spesielt) Ikke tilskud til firmaer. Det er kun de gdkendte skler der mdtager tilskud i frm af taksametre, sm er frskellige fr de frskellige uddannelser. Alle arbejdsgivere indbetaler en vis del af den samlede lønsum til AER (Arbejdsgivers Elevs Refusinsfnd). De virksmheder der har lærlinger kan få lønnen gdtgjrt, mens lærlingen er på sklephld. Hvedmdell fr lærlinger under 21 år: Kr pr. mnd. i 24 mndr. (kr fr 1 år pplæring g 1 år verdiskapning g kr i ekstra tilskudd fr små g verneverdige håndverksfag) Hvedmdell fr lærlinger ver 21 år: Kr pr. mnd. i 24 mndr. (kr pr. år i bedrift) Sm fr andre i Nrge Sverige, Hantverksakademi n (speciellt) 40 SKR i timen fr 2-årig eftergymnasial utbildning Tilskudd til lærling Eleverne kan få tilskud, dels sm SU (Statens uddannelsesstøtte) når de begynder på grundfrløbet, hvis de ikke en praktikplads, eller hvis der er vksne, en særlig Vksen Erhvervsuddannelses Støtte. Hvis eleverne har en praktikplads (kntraktansættelse) får de en løn i frhld til verenskmsten. Når lærlingen har skrevet en kntrakt, sm nu kaldes en praktikaftale med en virksmhed, skal plæringsstedet betale løn til eleven. Det gælder både unge g de der er vksne g derfr kan pnå en særlig vksenlærlingeløn. Lønnen Sm regel får lærlingen lønn av bedriften. Lærlinger har anledning til å søke lån g stipend i Statens Lånekasse. Alle lærlingene i Kulturringen får lærlinglønn etter avtalte satser i hele læretiden. Alle lærlinger, uansett fag, har samme lønn. I eftergymnasial utbildning kan lärlingen få studiemedel. 9

10 Opplæring av pplæringsansvarlige i bedriftene varierer fra de frskellige faguddannelser g det er et aftalemråde mellem mesterrganisatiner (arbejdsgiverrganisatiner) g svenderganisatiner(arbejdstagerr ganisatiner). Fagpplæringskntret i hvert fylke arrangerer gratis kurs fr pplæringsansvarlige i bedriftene. Omfanget varierer ne. Innhld: Pedaggisk tenking g metdikk + lver g regler Kulturringen ppfrdrer sine fagansvarlige til å delta i Fagpplæringens kurs g møter. Ellers prøver vi å verbringe pedaggisk tenking i våre samtaler med fagansvarlige g lærling. Vi har ikke råd til å betale tapt arbeidsfrtjeneste, derfr blir ikke deltakelsen så bra sm vi ønsker g sm vi ser behv fr. Ett ickefrmaliserat kncept sm baserar sig på infrmativa sammankmster med handledare ch individuella genmgångar på respektive lärlingsplats. En bk Handledarens bk har tagits fram sm pedaggiskt stöd för handledare. Oversikten viser at det er stre frskjeller i finansieringen av fagpplæringen. Det er m.a.. stre utfrdringer knyttet til samrdning av utdanningstilbud i små håndverksfag i Nrden. Det er behv fr en felles plitikk mht: Støtte til lærebedrifter Lønn til lærlinger Prblemet med å finne lære /praksisplasser er strt i alle nrdiske land. Næringsstrukturen har betydning fr muligheten til å finne lærebedrifter: Sverige har flest mikr eller veldig stre bedrifter, få i mellmsjiktet. Det er i utgangspunktet vanskelig fr mikrbedriftene å ta i mt lærlinger (se pkt 3b fr nærmere beskrivelse av prblemene) g svært vanskelig uten øknmisk gdtgjøring. I Nrge, der bedriftene mttar en gdtgjøring fr lærlinger, er det likevel fte vanskelig å finne lærebedrifter blant mikrbedriftene sm arbeider med de små håndverksfagene. Å få bedrifter til å ta i mt lærlinger er både et spørsmål m øknmi g kultur. Bedriftene må se på seg selv sm viktige aktører i utdanning g rekruttering. Vekselutdannelse, sm i Danmark, gjør det lettere fr bedriften å se sin rlle i pplæringen. Den nrske mdellen (2 år skle g 2 år i bedrift) ser ut til å stimulere et syn på lærlingene sm arbeidstakere sm skal sørge fr bedriftens inntjening mer enn sm lærlinger i en læreprsess. I Danmark kan bedrifter med 1 5 ansatte fte ha 1 3 lærlinger. Kulturen er en annen. Arbeidslivets rganisasjner er gså tettere inne. Lærlingen får betalt (begynnerlønnen er 43 kr i timen). Prsjektgruppen mener at nrske rdningen med å gi lærebedriftene øknmisk kmpensasjn fr merarbeid g ekstra utgifter ved å ha lærlinger bør utvides til å gjelde andre nrdiske land. 10

11 Tiltak 1. Det må utarbeides en felles nrdisk plitikk fr støtte til lærebedrifter g lønn til lærlinger i de små håndverksfagene. 2. CENTERS OF EXCELLENCE De små håndverksfagenes lave status, gså blant utdanningssøkende, skyldes bl.a. at fagene er lite synlige i samfunnet. Idéen bak å utnevne nrdiske Center f Excellence i små håndverksfag er å synliggjøre de gde utdanningsmiljøene sm faktisk finnes. Planen var å etablere en database ver Centers f Excellence. Det viste seg imidlertid at arbeidet med frmulere kriterier fr tildeling av utmerkelsen Center f Excellence tk lenger tid enn frventet. Vi har valgt å priritere å få kriteriene på plass. I tillegg har prsjektgruppen samlet inn frslag til kandidater sm er nminert til utmerkelsen. Fra Danmark, Nrge g Sverige er kandidatene utvalgt av en nasjnal arbeidsgruppe, men Island har levert en liste ver skler sm tilbyr pplæring i håndverksfag uten at kandidater til Center f Excellence er utvalgt. Frslagene g listen er vedlagt rapprten, se vedlegg 1. Kriterier fr utnevning til Center f Excellence: 1. CeO har gjrt en spesiell innsats fr å ta vare på g utvikle håndverkskunnskap 2. CeO utmerker seg med et særlig høyt faglig kvalitetsnivå 3. CeO arbeider med håndverk på en slik måte at ungdm g vksne tilegner seg kunnskap sm gir yrkeskmpetanse 4. CeO arbeider aktivt med infrmasjnsspredning m små håndverksfag Tiltak 2. Ledelsen fr Nrdisk Håndverksfrum må arbeide videre med saken med sikte på at de første Centers f Excellence utnevnes i DATABASE Planen m å utarbeide en database ver nrdiske skler g lærebedrifter gikk vi frt brt fra. Sklesystemene g utviklingen i bransjene er hele tiden i utvikling g det ville bli en umulig ppgave fr Nrdisk Håndverksfrum å hlde en slik database ppdatert. I stedet fr å etablere én database, ønsker vi å bidra til at infrmasjn m skler g lærebedrifter blir gjrt tilgjengelig ved hjelp av lenker til hverandres hjemmesider. Tiltak 3.1. Vi ppfrdrer alle skler, lærebedrifter, utdanningstilbydere g utdanningsmyndigheter til å inkludere infrmasjn m tilbud i andre nrdiske land på sine egne hjemmesider. I tillegg har vi undersøkt m det er mulig å legge ut infrmasjn m pplæring i andre nrdiske land på de nasjnale nettstedene sm ungdm g vksne bruker fr å finne infrmasjn m pplæring. Nettstedene vi har funnet fram til er: 11

12 Danmark Finland Island Nrge Sverige Offentlig uddannelse fr vksne er på Fi Vi har gså tatt kntakt med de eurpeiske databasene g www mveart.rg fr å legge ut infrmasjn m utdanningstilbydere. Plteus har fått ny nettadresse: Der ligger først g fremst linker til nasjnale websidene, så den er mest aktuelt via disse. Mveart svarte på henvendelsen, men la aldri ut infrmasjnen sm ble tilsendt. Det ser m.a.. ut til at disse nettstedene er lite aktuelle å bruke fr den enkelte pplæringstilbyder. Tiltak 3.2. Vi ppfrdrer alle pplæringstilbydere i små håndverksfag m å be m å få infrmasjn m egne tilbud ut på alle de nasjnale nettstedene fr utdanningssøkende slik at gså tilbud i andre nrdiske land blir kjent. 4. MOBILITET Av prsjektgruppens medlemmer arbeider Kulturringen (Nrge) g Hantverksakademin (Sverige) med tilrettelegging av pplæringsløp fr individuelle lærlinger i små håndverksfag g med persnlig ppfølging av lærlinger. Odense tekniske skle er en vanlig skle fr fagpplæring på videregående skles nivå mens Haandarbejdets Fræmmes Seminarium er på et høyere utdanningstrinn idet sklen tilbyr en prfesjnsbachelr. De andre partnerne arbeider ikke med direkte elev/lærling kntakt. 4a. Kartlegging av eksisterende mbilitet i Nrden Vi har valgt å knsentrere ss m mbilitet i Nrden siden Nrden er rammene fr vårt prsjekt, men vil gjerne peke på at mbilitet til resten av Eurpa, g evt. til andre verdensdeler, både er aktuelt g gjennmførbart. Først lette vi fram eksempler på samarbeidsrdninger sm fungerer, eller sm har fungert. Eksempler på samarbeid Island g Danmark Møbeltapetserere har utdannet seg i Skive g skmakere har utdannet seg på TEC, København. 12

13 Eksempler på samarbeid Nrge g Danmark: 1. Nrske pttemakere har gått på skle i Sønderbrg g danske pttemakerlærlinger har fått lærlingeplass i Nrge gjennm Praktik i Udlandet rdningen. Dette er imidlertid histrie da pttemakerutdannelsen i Danmark er brte. I Nrge har faget endret navn til keramiker. 2. Nrske gipsmakere har skletilbud i Haslev. 3. Nrske rgelbyggere har gått på 5 ukers terikurs på København tekniske skle. Nå frlyder det fra fagmiljøet at det hvert år er usikkerhet mht til ppstart av utdanningen på København Tekniske Skle g at utdanningen fr øvrig ikke skal være ptimal. Det er tatt kntakt med sklen fr å bedre frhldene. 4. Nrske gullsmeder har gått på kurs på Gullsmedhøjsklen på København tekniske skle. 5. EUC Ringsted har samarbeidet med Tinius Olsen videregående skle på Kngsberg m deler av urmakerutdannelsen. 6. Tidligere tk en del danske (g nen svenske) statsbrgere trebåtbyggerutdanning på Nrheimsund videregående skle. Avd. Jndal, men denne utdanningen er brte nå. Eksempler på samarbeid Nrge g Sverige 1. Nrske glasshåndverkere går på skle hs Orrefrs g Ksta Bda. 2. Nrske elever har gått på den private salmakersklen i Tärnsjö. 3. Tidligere fantes en samarbeidsavtale med Skandinaviska Gjuterisklan i Jönköping sm innebar at nrske elever kunne få pplæring der. 4. Mange nrdmenn har utdannet seg ved Tilskärarakademin i Götebrg eller Stckhlm. 5. Hantverkscentrum i Tibr har hatt nrske elever på kurs (både krte g lange) i frgylling, møbelsnekring g møbeltapetsering. Eksempler på samarbeid Sverige g Danmark Det er eksempler på at svenske studiemedel har gått til danske skler fr å finansiere svenske elever. Elevene har da hatt praktik i Sverige. Eksempler fra partnere i prsjektet Håndarbejdets Fremmes Seminarium har sett på antall nrdiske elever i periden Dette er elever sm har funnet sklen av seg selv. Til sammen har sklen hatt 6 islandske, 3 nrske g 1 svenske elever fra 2003 til Disse elevene har gjerne funnet praksisplasser i hjemlandet, slik at i samme tidsrm har 6 islandske, 3 nrske g 3 svenske praksissteder vært benyttet. T av de svenske praksisplassene er ved teatre i Malmø sm ligger svært beleilig til fr studenter i København. I løpet av prsjektperiden har krdinatr utarbeidet en liste ver mulige nrske praksissteder, men studentene har funnet andre tilbud. Det er nødvendig med øknmisk støtte til reise g pphld dersm studentene skal ppleve det sm realistisk å reise ut. Odense Tekniske Skle har hatt 6 nrske elever g 1 islandsk elev på den videregående malerskle i periden De fleste har gått flere kurs i en peride på t år. Kulturringen i Akershus har utarbeidet en versikt ver utplasserte lærlinger fra 1998 til Nen lærlinger har vært flere steder, slik at tallet utplasseringer er større enn antall lærlinger. Til sammen 11 lærlinger har tatt deler av utdanningen sin i Nrden g Eurpa: 2 i Danmark, 4 i Sverige, 4 i Strbritannia, 1 i Tyskland, 1 i Belgia g 1 i Frankrike. Kulturringen pplyser at det har vært vel så enkelt å finne partnerbedrifter i Eurpa sm i Nrden. I den senere tid har lærlingene vært lite interessert i å være utplassert i andre land. Grunnene kan være flere: Familie, små barn, hunder, vegring fr å reise fra venner, redsel fr ikke å skjønne språket, generell hjemmekjærhet. 13

14 Eksemplene viser at en viss mbilitet er til stede, men at det gså eksisterer praktiske g følelsesmessige hindringer. Det er sannsynligvis slik at det alltid vil finnes elever g lærlinger sm har gde grunner til å vegre seg fr å ta hele eller deler av utdanningen sin i andre land. Fr de små håndverksfagene blir det derfr ekstra viktig å utvikle utdanningstilbud sm kmbinerer skle, arbeidsplass g nettbasert veiledning, ettersm det kan være vanskelig å finne utdanning i nærheten av bstedet. Arbeidsplasspplæring er nødvendig frdi handlingsbåren kunnskap best verføres i arbeidsfellesskap preget av mesterlære, men arbeidsplasspplæring kan suppleres med øving på egen hånd under nettbasert veiledning. Den nrske pplæringsplattfrmen FIFF er i bruk fr bl.a. frisør g blmsterdekratørfagene g kan utvides til bruk fr små håndverksfag. Tiltak 4.1. Utdanningstilbud sm kmbinerer praktisk yrkesutøvelse g nettbasert individuell øvelse må utvikles. Praktik i Udlandet 2 Den danske PiU rdningen Praktik i Udlandet fungerer slik at elever på danske skler kan gjennmføre (nen av) sine praksisperider i andre land enn Danmark. Ordningen gjelder fr hele verden. Hvert utenlandspphld kan være mellm 1 måned g 3 år. Gjennmsnittlig pphld er 9 måneder. Skledelen av utdanningen må tas i Danmark. Det må gså avsluttende prøver. Utdannelsen avsluttes med dansk sertifisering. PiU rdningen kan være bedriftsbasert eller sklebasert. I det første tilfellet har eleven en arbeidsgiver i Danmark g det er denne arbeidsgiveren sm velger å la sine lærlinger ta deler av pplæringen i et annet land. I det andre tilfellet er det sklen gir elevene anledning til å ta hele eller deler av praksispplæringen i utlandet. Eleven/lærlingen skal mtta lønn. I den bedriftsbaserte frmen fr PiU betales lønnen fte av den danske hvedarbeidsgiveren. I den sklebaserte mdellen må mttakerbedriften betale denne lønnen fr praksisperiden. Eleven/lærlingen får PiU støtte mens han/hun går på sklen. Det er en erstatning fr den lønnen eleven/lærlingen ikke får frdi praksisperidene er i utlandet. En dansk elev/lærling får lønn både på skle g i praksis. De fleste sm deltar i PiU rdningen deltar i den bedriftsbaserte mdellen. 75 % av de ca 1000 elevene/lærlingene sm hvert år reiser ut, arbeider innen htell g restaurant g handel g kntr. Mange reiser da til samarbeidspartnere av hvedarbeidsgiveren. Et fungerende eksempel på at andre nrdiske land kan nyttiggjøre seg rdningen, er at sørsvenske frisører tar frisørutdanning i Danmark, men reiser hjem i praksisperidene g lærer/arbeider der. Fr at PiUrdningen skal gjelde andre nrdiske lands innbyggere, må det finnes et faglig utvalg fr det aktuelle faget i Danmark. Det kan være vanskelig fr mange små fag, sm ikke er representert av faglige utvalg. Sklen/eleven sender en søknad m utenlandspraktikk til de faglige utvalgene. Den bedriftsbaserte PiU rdningen passer dårlig fr de små fagene. De små fagene har sjelden kapasitet til å bygge pp et samarbeid mellm hvedarbeidsgiver i Danmark g biarbeidsgiver/lærebedrift i et 2 Se gså g 14

15 annet nrdisk land. Når det ikke finnes faglig utvalg fr et fag, fungerer rdningen ikke. Det er gså et prblem at bedriften ikke får ne tilskudd fr å ha lærlingen hs seg. Den sklebaserte PiU rdningen egner seg imidlertid gdt fr de små fagene, frutsatt at mttakerbedriftene kan g vil betale eleven/lærlingen lønn, g at det er mulig å finne et faglig utvalg. Det er mulig å tenke seg at det kan utvikles en nrdisk PiU rdning, basert på sklemdellen. En nrdisk PiU rdning fr små håndverksfag bør i utgangspunktet bygge på at sklegangen tas der det finnes et kmpetansemiljø (se nen av miljøene sm er nevnt fr de enkelte fagene senere i rapprten), uavhengig av land. Det kan evt gså etableres et sklesamarbeid mellm skler i Nrden sm gjensidig anerkjenner hverandres skler sm likeverdige. Ordningen bør ikke bare lønne lærlingen, men gi et tilskudd til bedriftene sm tar i mt g gir pplæring. Det bør gså være mulig å bidra til en finansiering av en ren mesterlærerdning der all pplæring tas i en eller flere bedrifter. Tiltak 4.2. Det må igangsettes arbeid med å utrede en mulig nrdisk Praktik i Udlandet rdning. 4b. Knkrete erfaringer med mbilitetsrdninger Innledningsvis infrmerte Kulturringen g Hantverksakademin sine lærlinger m muligheten fr å ta deler av utdanningen sin i et annet nrdisk land. Da støtte vi på hindringer: Det er fte vanskelig fr vksne i å delta på utvekslinger, i sær når de har familie. Dessuten var det (i Nrge) fra bedriftenes side en viss mtvilje mt å slippe lærlingene fra seg av øknmiske hensyn. I tillegg kmmer prblemet med at det øknmiske rammeverket er så frskjellig fra land til land at det er vanskelig å finne fram til tilfredsstillende rdninger fr å finansiere utplasseringer Den sm skal ta deler av utdanningen sin i et annet land, trenger bidrag til reise g pphld utver vanlig studiestøtte. Det er mulig å søke Lenard mbilitet (en gang i året fr minimum t deltakere i grunnleggende yrkespplæring (IVT) fr pphld mellm 2 g 39 uker) g Nrdplus (Junir g Vksen). Nrdplus Junir har tilbud m individuell elevmbilitet sm inkluderar arbetsplatsutbildning för både elever i yrkesutbildningar ch för elever i teretiska prgram 3. Det er sklen sm må stå sm søker, det er ikke anledning til at lærlingen selv søker. Nrdplus Vksen støtter udveksling af elever g kursister i flkeplysning g vksenundervisning 4. Nrdplus rdningene har søknadsfrist en gang i året g åpner fr pphld fra én uke til ett år. Støtten til mbilitetsprsjekter inkluderer reiseutgifter, pphldsutgifter, administrative utgifter g andre utgifter. Tilskudd til mbilitet er basert på fastsatte satser fr reise g pphld. Det er krav m egenfinansiering. Det har visst seg at prsjektets mål m 25 utplasseringer i løpet av prsjektperiden var fr høyt i betraktning av partnernes samlede kntakt med elever/lærlinger. Ingen lærlinger fra Kulturringen eller Hantverksakademin søkte utplasseringer i løpet av prsjektperiden. Prsjektets islandske partner fikk tilsagn på støtte fra Lenard Mbilitet til å sende 6 elever/lærlinger til andre nrdiske land. Tre elever/læringer, alle innen gullsmed/sølvsmed (sm på Island er ett fag), søkte praksisplasser høsten 2008., Freløpig har én har fått praksisplass fr å arbeide spesielt med filigran hs en nrsk gullsmed

16 Nrges Gullsmedfrbund, sm var behjelpelig med å søke praksisplasser, fant ikke plasser til de t andre. Begrunnelsen fra bedriftene er at de er små g verken har tid plass eller tid, g at det er behv fr lang planleggingstid. I Sverige har det vært mulig å få en praksisplass på halvtid i de første tre månedene av utplasseringen g på fulltid resten av tiden. Dette er ikke ptimalt fr lærlingen. Fra Danmark har vår islandske partner ikke fått respns. Disse erfaringene viser bl.a. at behvet fr utplasseringer er vanskelig å frutsi, men gså at utplasseringer trengs når behvene er der. I mange små fag er det behv fr individuelle pplæringsløp g str fleksibilitet i systemene sm bygger pplæringsløpene. Likeledes viser eksempelet fra Island at det er vanskelig å skaffe lære g praksisplasser i små fag. Bedriftenes behv fr planlegging g faste systemer kan kllidere med det faktum at tilgangen på elever/lærlinger er spradisk i de små håndverksfagene. Det er ikke lett fr en mikrbedrift å legge til rette fr en lærling fr deretter å måtte tilpasse seg en arbeidssituasjn uten lærling. Partnergruppen mener at både Nrdplus eller Lenard rdningene er tungrdde når en har behv fr individuelt tilpassede pplegg g str fleksibilitet. Det er i dag langt enklere å rganisere utvekslinger med skleklasser enn med enkeltindivider sm har behv fr et spesialtilpasset pplegg. Etter vår mening fungerer utvekslinger fr små håndverksfag best slik: 1. De(n) ansvarlige fr eleven/lærlingen g pplæringsfrløpet 5 bør først reise på frberedende besøk, etablere kntakt g planlegge samarbeid. 2. Infrmasjn m muligheten fr pphld i andre land må være lett tilgjengelig fr eleven/lærlingen g søknadsprsessen må være så enkel at eleven/lærlingen kan søke selv. 3. Det må likevel være nen sm håndterer frmalitetene g sm veileder eleven/lærlingen i selve søknadsprsessen. Det beste er at disse er eksperter på søknadsprsedyrene. Det må være en øknmisk støtterdning/fnd sm er øremerket fr små håndverksfag der det er mulig å søke m støtte, både til frberedende besøk, til eleven/lærlingen sm skal reise (reise, pphld, frsikring mv) g til evt. bedrifter sm skal ta i mt lærlingen. Fritt sklevalg i Nrden gjør at sklene ikke burde trenge støtte. Det kan etableres et nytt fnd eller den øremerkede støtterdningen kan legges inn i et fungerende system, sm fr eksempel Nrdplus. Tiltak 4.3. Det må etablereres en øknmisk støtterdning/fnd sm er øremerket små håndverksfag der det er mulig å søke m støtte til a. Utvekslinger fr elever/lærlinger (til frberedende besøk, til eleven/lærlingen sm skal reise g til bedrifter sm skal ta i mt) b. Håndverkernettverk (reiser, pphld g tapt arbeidsfrtjeneste) c. Andre tiltak øremerket små håndverksfag Fndet bør frvaltes av et sekretariat sm gså kan gi råd mht søknader g utplasseringer, se tiltak Hvem dette er, varierer fra land til land g fag til fag. 16

17 5. KARTLEGGING AV SMÅ HÅNDVERKSFAG SOM TRENGER TILTAK PÅ NORDISK NIVÅ Vi har blitt enige m å bruke betegnelsen små håndverksfag. Andre navn har vært drøftet, sm kulturhåndverk g tradisjnshåndverk. Små håndverksfag er imidlertid en betegnelse sm alle nrdiske fagmiljø kan enes m. Hvilke fag sm er små vil være tema fr drøfting. Stadige endringer gjør det gså vanskelig å si nøyaktig hvilke fag sm til enhver tid er små. Prsjektgruppa har diskutert seg fram til enighet m nen argumenter fr at små håndverksfag må verleve: Krtsiktige begrunnelser: Det skal være mulig fr den sm tar pplæringen å finne/skape seg et levebrød. Samfunnet tjener på at yrket finnes. Fr eksempel sparer samfunnet utgifter på helsebudsjettene når sukkersyke får tilpassede sk. Langsiktige begrunnelser: Nen verdier g kunnskap ønsker samfunnet å bevare frdi de er en del av kulturen g tradisjnen, dvs. av kulturvernhensyn. Det er ikke mulig i dag å frutse hvilken kunnskap sm trengs i framtiden. Det er behv fr en genbank av kunnskap i samfunnet, bl.a. håndverkskunnskap. Når en skal kartlegge de små håndverksfagene er det viktig å være klar ver følgende: 1. Mange fag har svennebrevsrdninger, men ikke alle. De hører likevel med i bildet. Det kan være flere grunner til at fag ikke fører til et svennebrev; nen fag har falt ut av systemet frdi det, fr eksempel, er få utøvere, andre har aldri kmmet inn i systemet. 2. Nen fag har svennebrev i nen nrdiske land, men ikke alle. Håndveverfaget, fr eksempel, finnes i Nrge g Sverige, men ikke i Danmark g på Island. 3. Nen fag eksisterer i navnet, men er nesten tømt fr håndverkskunnskap. Urmakerfaget i Nrge er et eksempel på dette. Fr å vurdere hvilke fag sm trenger tiltak på nrdisk nivå, er det relevant å se på følgende: Antall utøvere Utøvernes alder Finnes det lærlinger g unge utøvere? Finnes pplæringsbedrifter sm er villige til å ta i mt lærlinger g unge utøvere? Finnes faget sm en del av fagpplæringssystemet i det enkelte land? Hvilket marked finnes fr prduktene g tjenestene sm håndverkerne prduserer? Vi har ikke i dette prsjektet hatt ressurser til å besvare disse spørsmålene fr hvert enkelt fag. Statistikken på mrådet er mangelfull g et slikt arbeid krever en større utredning g mer frskning. 17

18 5a. Liste ver små håndverksfag sm bør utredes I diskusjnen m hvilke håndverksfag vi skulle priritere å kartlegge, ble vi raskt enige m at vi skulle ta utgangspunkt i listen med 36 små yrkesfag sm var brukt i det tidligere nrdiske prsjektet ( Små yrkesfag ). Samtidig ønsket vi å ta utgangspunkt i partnernes egne behv g utarbeidet derfr en versikt ver behvene. I tillegg har vi sett på Förteckning över htade hantverksyrken laget av Stckhlms Hantverksförening i 2004, se Vedlegg 5. Gruppen har på bakgrunn av dette utarbeidet en liste ver små håndverksfag sm bør kartlegges nærmere fr å vurdere hvilke fag sm trenger tiltak på nrdisk nivå. Oversikten sm følger beskriver primært m det finnes frmell utdanning i fagene. I tillegg er det fr enkelte fag g land knyttet nen kmmentarer til rekruttering g markedsmuligheter. Vi tar frbehld m at det kan være feil i versikten. Situasjnen endrer seg, sm gså tidligere nevnt, raskt. Når vi fkuserer på den frmelle utdanningen, skyldes det en ppfatning m at tilgang på frmell utdanning, her svennebrev, er nødvendig dersm fagene skal verleve. 18

19 Fag Danmark Island Nrge Sverige Bkbindare/håndbkbinder/ kirjansitja/handbókbindari/bg binder Uddannelsen er nedlagt , men er erstattet af uddannelse til Grafisk Tekniker, med mulighed fr uddannelse i speciale sm Industri- eller Håndbgbinder. Uddannelsen varer 3 år 6 måneder. Svendebrev Svendebrev Mesterbrev Svennebrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på Leksands flkhögskla. Gesällbrev ch Mästarbrev Brstbindare/børstebinder Findes ikke sm uddannelse Ingen utdanning Ingen utdanning Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Mästarbrev Brdös (rtstypisk)/ Bunadtilvirker Finnes ikke sm uddannelse/svendebrev, men brderi tilbydes bl.a. på Haandarbejdets Fremmes Seminarium g på g Tekstilseminariet i Vibrg sm en del af en 3½ årig PBuddannelse (prfesjnsbachelr) i tekstile fag g frmidling. Man tager eksamen i brderi. Vanskeligt at finde beskeftigelse (muséer, teatre) Findes ikke uddannelse svendebrev í Island men undervises på kurser. Nytt fag (1997) med ver 50 avlagte svenneprøver i alt, 4 nye lærlinger i året i snitt Flest privatistprøver Vanskelig å finne lærebedrifter Dårlig inntjening, men gd beskjeftigelse Deler av pplæringen til svennebrev tilbys av studiefrbund Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning i knstsömnad på Handarbetets Vänners Skla (HV). Gesällbrev ch Mästarbrev Båtbyggare/trebåtbygger/ veneenrakentaja/bátasmiður/bå debygger Findes sm speciale under Maritime Håndværksfag. Uddannelsestid 4 år. Svendebrev Findes ikke mer Svennebrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på flera flkhögsklr till exempel: Skeppshlmen ch Stensund. Mästarbrev 19

20 Dekrasjnsmaler (rsemaler)/dekratinsmaler Findes ikke sm uddannelse Svendebrev Mesterbrev, dekrasjnmaleri er en del af en generel maleruddannelse Ingen frmell utdanning Rsemaling tilbys sm krtere kurs av studiefrbund. Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns även på privat skla i Nrrköping. Krtare kurser i studieförbund Förgyllare/frgyller/ kultaaja/gylling/frgylder Findes ikke sm uddannelse. Malerfagets videregående uddannelse har lidt undervisning i frgyldning. Knservatruddannelsen har lidt undervisning i frgyldning Ingen utdanning Svennebrev Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev Garvare/garver Findes ikke sm uddannelse Ingen utdanning Svennebrev (industrielt fag) Se kartläggning av garvare Gelbgjutare/gjørtler/ messinkivalaja/eirsmiður/gørtle Findes sm speciale under Metalsmed: Gørtler g Gørtler-armatur. Svendebrev 4 år. Ingen utdanning Svennebrev Få utøvere. Utsatt fag. Ingen frmell utdannelse, man må lære faget i bedrift Mulig å gå pp til svenneprøve (gesällprv) Ingen har gjrt det de siste ti år. r Gjutare/støper/valaja/ málmsteypumaður Er nedlagt sm uddannelse i 2008 Findes ikke Utbildningsmöjligheter till knstgjutare finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev Glasblåsare/glasshåndverker/gl asblæser Ikke svendebrev Uddannelse på Glas- g Keramiksklen (videregående, dvs. højere nivå) Findes ikke Svennebrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på Ksta glasbruk ch på Knstfack. 20

21 Gravör/gravør Findes sm speciale under metalsmed. Svendebrev 4 år. Findes ikke uddannelse/svendebrev, men der findes gravör kurser i guldsmedfaget Svennebrev Høy gjennmsnittsalder på utøvere Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gråstensmurare/tørrmurer Findes ikke sm uddannelse Findes ikke Ikke svennebrev Marked fr flere Utbildning saknas Guldsmed/gullsmed/guldsmed Speciale under Ædelsmed. Svendebrev 4 år. Svendebrev Mesterbrev Vanskelig tilgang på lærepladser (guld- g sølvsmed) Svennebrev Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på Guldsmedssklan i Falköping. Gesällbrev ch Mästarbrev Handpressförgyllare Findes ikke sm uddannelse Ingen uddanning Ingen utdanning Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Hvslagare/hvslager/ kengitysseppä/skeifusmiður/ beslagssmed Beslagsmed Uddannelsestid 4 år Svendebrev Ingen uddanning Svennebrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev Kakkelugnsmakare/ kaakeliuunintekijä/fnasmiður/k akkelvnsætter Findes ikke uddannelse Findes ikke Ingen utdanning Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev Knappemaker Findes ikke sm uddannelse Findes ikke Ingen utdanning Utbildning saknas Knstknypplare/knipler Findes ikke sm uddannelse Hrsens Uddannelsescenter tilbyder grundfrløb i klassisk knipling, pdelt i 11 mduler (weekendkurser) á 16 timer med mulighed fr videre selvstudium. Ikke svennebrev, men krte kurser sm bruges til natinaldrakten. Ikke svennebrev eller annet utdanningstilbud, men kurs i studiefrbund, Ikke arbeidsplasser eller egne bedrifter Lite marked Krtare kurser på Vadstena flkhögskla, HV, ch Linköpings Universietet. Gesällbrev ch Mästarbrev 21

22 Kpparslagare/kbbersmed Speciale under metalsmed. Svendebrev 4 år Findes ikke Ikke svennebrev Utbildning saknas Krgmakare/kurvmaker/ krinpunja/körfugerð/kurvema ger Findes ikke sm uddannelse Findes ikke svendebrev, men sm kunsthåndværk Svennebrev Få utøvere Vanskelig å leve av å lage tradisjnelle prdukter. Mer ver mt kurs g kunsthåndverk + kmbinert med hagebruk Markedsgrunnlag i vekst(?) Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Mästarbrev Krsnär/buntmaker/buntmager/ turkkuri/feldskeri Krukmakare/pttemaker/ ruukuntekijä/leirkerasmiður/pt temager Speciale under beklædningshåndværker. Uddannelsestid 3 år 9 måneder Svendebrev Har eksisteret sm uddannelse, men er nu nedlagt. Anerkendt håndværksfag, men ganske få praktiserende buntmakere findes i Island g faget undervises ikke Anerkendt håndværksfag undervises på en kunstskle, helt p til universitetsnivau Mesterbrev Svennebrev Få (g flest eldre) utøvere, utvikling i retning rent salg Mesterbrev Byttet til keramikerfaget, dvs. svennebrev sm keramiker Få utøvere i pttemakerfaget, de fleste har egen bedrift Mesterbrev Utbildning saknas Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på flera flhögsklr ch studieförbund samt på Knstfack. Mästarbrev Listmakare/listemager Findes ikke sm uddannelse Findes ikke Ingen utdanning Utbildning saknas. Utbildning i rammakaryrket finns genm lärlingsutbildning för vuxna. Litgraf Findes ikke sm uddannelse Der findes uddannelser sm grafisk tekniker med specialer sm Serigraf eller Grafisk trykker Uddannelsestid 4 år Medisinsk perukmakare/ maskør- g parykkmaker/parykmager Svendebrev Ikke selvstændig uddannelse Frisøruddannelsen indehlder fremstilling af paryk Findes ikke Nedlagt sm fag Utbildning saknas Findes ikke Svennebrev Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. 22

23 Metalltryckare/Metaltrykker Speciale under Metalsmed Uddannelsestid 3 år Svendebrev Mdist/hattemager/ mdisti/hattagerð Orgelbyggare/ urkujenrakentaja/rgelsmiður/r gelbygger Findes ikke sm selvstændig uddannelse, men det anbefales at tage uddannelse sm Beklædningshåndværker. Uddannelsestid 2 år 8 måneder til 3 år 2 måneder. Speciale under snedkerfaget. Uddannelsestid: 3 år 6 måneder - 3år 9 måneder Svendebrev Findes ikke Ikke svennebrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev Anerkendt håndværksfag Svennebrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev Findes ikke uddannelse Svennebrev Utbildning till musikinstrumentmakare finns (specificerade instrument även rglar) genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev Planglasblåsare Findes ikke sm uddannelse Findes ikke Finnes ikke utdanning Utbildning saknas Prslingsmålare/Prselensmaler/ prselænsmaler Overglasurmaler: Uddannelsestid 4 år. Svendebrev Blåmaler: Uddannelsestid 1 år 6 måneder Svendebrev Figur/vasemaler: Uddannelsestid 2 år 8 måneder Svendebrev Findes ikke Finnes ikke utdanning Saknar uppgifter, utbildning saknas trligen Rigger Findes ikke sm uddannelse Findes ikke Finnes ikke utdanning Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Repslagare/rebslager Findes ikke sm uddannelse Findes ikke Finnes ikke utdanning T repslagere utdannet sm frsøk knyttet til fagpplæring (Lærebedrift Hardanger Fartøyvernsenter), sm gså har lærling nå Mästerbrev Utbildning saknas 23

24 Sadelmakare (hest)/salmaker/ satulaseppä/söðlasmiður/sadelm ager Findes ikke sm uddannelse Svendebrev Mesterbrev Ganske få studerer faget Svennebrev Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på sklan i Tärnsjö. Gesällbrev ch Mästar-brev Segelmakare/seilmaker/ purjeentekijä/seglagerð/ sejlmager Speciale under Maritime Håndværksfag Uddannelsestid 4 år Svendebrev Findes ikke Svennebrev Ikke lærlinger siste fem år. Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Mästarbrev Serigraf Der findes uddannelser sm grafisk tekniker med specialer sm: Serigraf eller Grafisk trykker Uddannelsestid 4 år Svendebrev Findes ikke Svennebrev Utbildning saknas Silversmed/sølvsmed (krpus) Findes sm speciale under Ædelmetal: Krpussølvsmed: Uddannelsestid 4 år, Svendebrev. Bestikssølvsmed: Uddannelsestid 4 år, Svendebrev Findes ikke sm et fag, undervises kmbinert med guldsmedfaget Svennebrev Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på Knstfack, Leksands flkhögskla, Flkuniversitetet samt krtare kurser på flera studieförbund ch sklr. Gesällbrev ch Mästarbrev Skiltmakare/skiltmaler/ skiltemaler Uddannelsen betegnes Skiltetekniker Uddannelsestid 3 år 3-6 måneder Svendebrev Findes ikke Ingen utdanning Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. 24

25 Skmaker/suutari/sksmiður/ Skmager Skräddare/kjle- g draktsyer/ vaatturi/klæðskeri (dame)/skrædder Skräddare/herreskredder/ vaatturi/klæðskeri (herre)/skrædder Ortpædiskmager: Uddannelsestid 4 år, Svendebrev Serviceskmager: Uddannelsestid 3 år, Svendebrev Nådler: Uddannelsestid 2 år 6 måneder, Svendebrev Få der starter udannelsen, svært at skaffe praktikplads. Serviceskmager, beskæftigelsen er gd, men der er stærkt faldende beskæftigelse hs rtpædiskmagerne Uddannelse til beklædningshåndværker Uddannelsestid minimum 3 år maksimum 3 år 4 måneder Svendebrev Få arbejdspladser, må etablere egen virksmhed Uddannelse til beklædningshåndværker Uddannelsestid minimum 3 år maksimum 3 år 4 måneder Svendebrev Få arbejdspladser, må etablere egen virksmhed Svendebrev Mesterbrev Vanskelig tilgang på lærepladser Svendebrev Mesterbrev Få arbejdspladser Svendebrev Mesterbrev Få arbejdspladser Svennebrev Mesterbrev Svennebrev Mesterbrev Svennebrev Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på Tillskärarakademin. Gesällbrev ch Mästar-brev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev 25

26 Smed (brukssmed)/smiður Der findes 8 frskellige specialer Svendebrev, varighed varierer fra 2 år til 4 år afhængig af speciale. Smed (rustfast) svendebrev 4 år. Smed (aluminium) svendebrev 4 år Smed (plade- g knstruktin) svendebrev 4 år Smed (bygning g landbrug) svendebrev, 4 år Svejser, svendebrev 2 år 6 måneder Klejnsmed, svendbrev 4 år VVS-energiteknik svendebrev 4 år Smed Bearbejdning) Gde beskæftigelsesutsigter Svennebrev Mesterbrev Svennebrev Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på Sätergläntan-Hemslöjdens gård, samt på några flkhögsklr. Mästarbrev Snörmakare/pssementmaker/p ssementmager Stenhuggare/kivenveistäjä/ hakkaaja/steinsmiður/stenhugge Findes ikke sm uddannelse Finnes ikke utdanning Utbildning saknas Uddannelsestid 3 år 6 måneder Svendebrev Få udannes, men det matcher fint behvet Anerkendt håndværksfag Ikke utdanning g lærefag. Nidarsdmens Restaureringsverksted gir intern pplæring i faget Utbildning saknas r Stråtakteckare/tækkemand Speciale under Træfagenes Byggeuddannelse Uddannestid 3 år 6-11 måneder Svendebrev Fin balance mellem uddannelse g beskæftigelse Finnes ikke utdanning Finnes ikke Utbildning saknas 26

27 Strikker Strik er en del af en 3½ årig PB-uddannelse (Prfesjnsbachelr) i tekstile fag g frmidling Tekstilseminariet i Vibrg med eksamen i strik. På Designsklen i Klding arbejder man i løbet af uddannelsen med strik. Findes ikke Svennebrev (fra 1997) Få utøvere, liten rekruttering, vanskelig inntjening Mesterbrev Viss utbildning finns på HV ch på Sätergläntan. Gesällbrev ch Mästarbrev för handstickare ch för maskinstickare Stukkatør/gipsmaker/ kipsinvalaja/veggskreytir Uddannelsestid 3 år 9 måneder Svendebrev Uddannes 1 i året, matcher behvet (findes i alt 10) Findes ikke Svennebrev Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Tapetmaker/tapetmager Findes ikke sm uddannelse Findes ikke Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Tapetserare/møbeltapetserer/ møbelplstrer Findes sm speciale under Bligmntering Uddannelsestid 4 år Svendebrev Uddannes 30 m året, matcher behvet Svennebrev Mesterbrev Svennebrev Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på Carl Malmstens-sklan, Hatnverkscentrum i Tibr ch i någn mån på studieförbundens kurser. Teaterskräddare/kstymesyer/ teatetteripukumpelija/ búningahönnuður Ingen uddannelse. Der henvises til uddannelse til beklædningshåndværker Uddannelsestid minimum 3 år maksimum 3 år 4 måneder Svendebrev Finnes ikke utdanning Svennebrev Tas fte på tppen av annen utdanning sm f.eks. kjle- g draktsyer g skredder Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. 27

28 Tegelslagare/teglstenmager Findes ikke sm uddannelse Der er teglværker der fremstiller specialprdukter g står fr plæring. Findes ikke Ingen utdanning Utbildning saknas Tenngjutare/tinnstøper/tinstøbe Vil fremver blive et speciale under ædelsmed, men er ikke specifikt tinstøber Betegnelse Metalstøber Uddannelsestid 2 år Svendebrev Finnes ikke utdanning Utbildning saknas Träbildhuggare/treskjærer/træs kærer-billedskærer Findes ikke sm uddannelse Anerkendt håndværksfag Svennebrev Skletilbudet finnes på Håndverkssklen på Hjerleid Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildnin finns ckså på Hantverkscent-rum i Tibr. Gesällbrev ch Mästarbrev Tresvarvare/tredreier/tredrejer Ikke lenger mulig å få svennebrev, men ne tredrejning finnes i mdelsnedker- eller snedkerfaget Timmerman/lafter, tømrer Speciale under Træfagenes Byggeuddannelse Uddannelsestid 3 år 6 11 måneder Svendebrev Inngår sm en del av pplæringen i trearbeid Svendebrev Mesterbrev Svennebrev Faglærte håndverkere har høy snittalder Mesterbrev Svennebrev i tømrerfaget Lafting med mer må læres gjennm kurs g i bedrift Mesterbrev Utbildning saknas Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på DaCap samt Högsklan på Gtland Trvtaklegger Findes ikke sm uddannelse. Findes ikke Utbildning saknas Tunnbindare/bøkker/ tynnyrintekijä/beykir/bødker Findes ikke sm uddannelse, men der kan ske plæring gennem museer. Kun en faglært utøver i Danmark Findes ikke Svennebrev Kun Arcus sm har faglærte bøkkere (g en lærling). Første lærling på svært mange år Utbildning saknas 28

29 Urmakare (inkl. strurmaker)/ kellseppä/ursmiður/urmager Svendebrev 4 år. Svendebrev Svennebrev Mesterbrev Utbildning finns på Urmakarsklan i Brensberg. Gesällbrev ch Mästarbrev Vagn-/hjulmakare/ vaunun-ja pyöräntekijä/vagnasmiður/hjul mager - karetmager Findes ikke sm uddannelse. Var nrmalt en del af Karetmageruddannelsen, sm er nedlagt. Der kan fregå en plæring gennem museer. Finnes ikke utdanning Utbildning saknas Vapensmed/børsemaker/ aseseppä/byssusmiður/bøssem ager Speciale under Finmekanikeruddannelsen. Uddannelsestid 4 år Svendebrev Finnes ikke utdanning Svennebrev Mesterbrev Utbildning saknas Vilinbyggare/Felemaker/vilin bygger Findes ikke sm uddannelse. Findes ikke i Island T lærlinger under pplæring knyttet til Ole Bull Akademiet, Vss. Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev Vävare/håndvever/håndvæver Findes ikke sm uddannelse. Der undervises i vævning på højskler g håndarbejdsseminarier. Der fregår undervisning i vævning i begrænset mfang på designsklerne. Anerkendt handverksfag, men ganske få praktiserende Kurser i husflidskler Svennebrev fra 1997 Få (eldre) utøvere, svak inntjening, liten interesse blant unge Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns även på Handarbetets Vänners Skla ch på flkhögsklr. Gesällbrev ch Mästarbrev sm handvävare ch knstvävare 29

30 30

31 5b. Kartlegging av et utvalg små håndverksfag Prsjektet har gått dypere inn i nen fag fr å danne seg et bilde av situasjnen g se m det er mulig å kmme med anbefalinger m tiltak sm må til dersm fagene skal verleve. Vi har sett nærmere på fagene: Frgyller Garver Gjørtler Gullsmed Sølvsmed Hvslager Skmaker Teaterskredder/kstymemaker Tredreier Urmaker Håndvever Fagene er ikke valgt tilfeldig, men ut fra hvilke behv fr kunnskap sm partnerne i prsjektet hadde. Et skjematisk ppsett fr hvert av fagene følger på de neste sidene. I dette arbeidet har vi savnet en finsk partner, men vi har etter beste evne prøvd å skaffe fram infrmasjn fra Finland. Fr hvert fag har vi drøftet ss fram til nen knklusjner m hvilke tiltak sm bør igangsettes. Disse er gså ppsummert i pkt 5c. Prsjektgruppa tar frbehld m at det kan være feil i skjemaene. Lesere sm finner feil, bes melde fra til slik at rettelsene kan publiseres. 31

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart Kunnskapsministeren Kmmuner g fylkeskmmuner Grunnskler g videregående skler Deres ref Vår ref Dat 201103688 02.08.11 Håndtering av tragedien på Utøya g i Osl den 22. juli 2011 ved sklestart Vi skal gjenreise

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting Nrges Svømmefrbund Infrmasjn m diverse saker & ting Idrettslederutdanning Endelig en utdanning fr ledere i idrett Samarbeid mellm 29 særfrbund g NIH NSF har 3 veiledere under utdanning Tilbud m utdanning

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Referat møte 1-2015 i Faglig ra d for teknikk og industriell produksjon.

Referat møte 1-2015 i Faglig ra d for teknikk og industriell produksjon. Vår saksbehandler: Olav Reiersen E-pst: lav.reiersen@utdanningsdirektratet.n Vår dat: 12.02.2015 Vår referanse: 2015/90 Deres dat: Deres referanse: Referat møte 1-2015 i Faglig ra d fr teknikk g industriell

Detaljer

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI STATUSRAPPORT JUNI 2012 PROSJEKTET SPR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI Ved prsjektleder Vidar Bjørn Prsjektet løper ver fire år 2010-2013. I tillegg til ne egen finansiering, er prsjektet gjrt mulig

Detaljer

Handlingsplan. Norsk cøliakiforenings ungdom. Formål

Handlingsplan. Norsk cøliakiforenings ungdom. Formål Handlingsplan Nrsk cøliakifrenings ungdm 2014 Frmål NCFU jbber fr at det skal være så leb sm mulig å være ung med cøliaki g DH. Vi skal lage ssiale treffpunkt, hvr erfaringsutveksling g mestring står i

Detaljer

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Nytt fra NOKUT Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven NOKUTs utlandsknferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Agenda Status på dagens aktiviteter g tjenester Nye g kmmende aktiviteter g tjenester Hva kan dere frvente

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling fr fag- g yrkespplæring Ntat Dat: 7.1.2015 Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY g faglige råd Fylkeskmmunene ved Frum fr fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

UTDANNINGSVALG V E L K O M M E N TIL UTPRØVING AV UTDANNINGSPROGRAM I DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I SØR-TROMS

UTDANNINGSVALG V E L K O M M E N TIL UTPRØVING AV UTDANNINGSPROGRAM I DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I SØR-TROMS UTDANNINGSVALG V E L K O M M E N TIL UTPRØVING AV UTDANNINGSPROGRAM I DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I SØR-TROMS IKK Sør-Trms er et frum fr interkmmunalt samarbeid mellm grunnsklene i kmmunene Harstad, Kvæfjrd,

Detaljer

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den...

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den... Arbeidsrutiner fr klassekntakter Vedtatt i FAU-møte den... FORMELT: Klassekntaktene skal være bindeleddet mellm FAU (Freldrerådets arbeidsutvalg) g alle freldrene (Freldrerådet). Se vedtektene fr Freldrerådet

Detaljer

Løfte Håndverket Oslo 12.november 2014

Løfte Håndverket Oslo 12.november 2014 Løfte Håndverket Osl 12.nvember 2014 Tema: Hvr blir håndverket av i fag- g yrkespplæringen Dørstkkmila mellm praksisfeltet g fagpplæringen Jeg tar utgangspunkt i mitt eget fag men jeg vet at mine utfrdringer

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser Rapprt fra Kunnskapssenteret S. Wllscheid & K. Thune Hammerstrøm (2012) Systematisk versikt Effekt av tiltak fr å lette livsverganger fr barn g unge med funksjnsnedsettelser Heid Nøkleby, frsker 2 Frskningsspørsmål

Detaljer

Statens lånekasse for utdanning. Brukerhåndbok Arbeidsflate for lærestedene

Statens lånekasse for utdanning. Brukerhåndbok Arbeidsflate for lærestedene Statens lånekasse fr utdanning Brukerhåndbk Arbeidsflate fr lærestedene Oppdatert ktber 2010 Innhldsfrtegnelse 1 Tilgang til arbeidsflaten... 3 2 Innlgging... 3 2.1 Første gang du lgger inn... 3 2.2 Vanlig

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08)

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08) STUDIEPLAN Årsstudium i landmåling (07/08) (One Year Curse in Land Surveying) 60 studiepeng (ECTS) Fulltid ver 1 år Utarbeidet av: Bjørn Gdager AVDELING FOR INGENIØRFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2.

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

Skåre menighet Den norske kirke Pb.1323 Gard 5507 Haugesund

Skåre menighet Den norske kirke Pb.1323 Gard 5507 Haugesund Skåre menighet Den nrske kirke Pb.1323 Gard 5507 Haugesund Besøksadresse: Kntr g Udland kirke: Austrheimsveien 60. Skåre kirke: Haugeveien 19. Tlf. 52809500 epst: tm.landas@haugesund.kirken.n Bankknt:

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010 Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland

Detaljer

INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell?

INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell? INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en nrsk mdell? Det histriske perspektivet Universiteter del av lkal fyrstemakt g av Kristenheten Ett språk Omreisende studenter Knkurranse (til en viss grad) m prfessrer

Detaljer

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Tilretteleggingssamtale veiledning og skjema

Tilretteleggingssamtale veiledning og skjema Tilretteleggingssamtale veiledning g skjema Del 1: Hensikt g ansvar Hensikten med tilretteleggingssamtalen er å avdekke eventuelle behv en medarbeider har fr å kunne utføre sine arbeidsppgaver. Tilretteleggingssamtale

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

Ingeniørenes hverdag

Ingeniørenes hverdag Ingeniørenes hverdag Ingeniøren Tillegges ppgaver sm: - er diffust frmulerte - fte er en del av en større helhet (flerfaglige av karakter) - skal løses innenfr gitte tids- g kstnadsrammer 1 Ingeniørenes

Detaljer

Idrettsglede for alle, også for døve og tunghørte!

Idrettsglede for alle, også for døve og tunghørte! Oppdatert 12.06.12 HANDLINGSPLAN FOR NORGES DØVEIDRETTSUTVALG 2011-2015 Idrettsglede fr alle, gså fr døve g tunghørte! Nrges idrettsfrbund g lympiske g paralympiske kmité Innledning Nrges Døveidrettsutvalg

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer: Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

Friskolenes Kontaktforum(FK)

Friskolenes Kontaktforum(FK) Frisklenes Kntaktfrum(FK) Sekretariat i 2010: Nrsk Mntessrifrbund: nina@mntessrinrge.n Referat fra møte med Utdanningsdirektratet 22. januar 2010. Tilstede fra privatsklerganisasjnene: Rune Kilander -

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

Veiledning til Comenius mobilitetsprogram for elever

Veiledning til Comenius mobilitetsprogram for elever Veiledning til Cmenius mbilitetsprgram fr elever 1 2 Veiledning til Cmenius mbilitetsprgram fr elever 3 4 Veiledning til Cmenius mbilitetsprgram fr elever Innhld / ppbygning av elektrnisk presentasjn Innledning

Detaljer

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen FREMTID fr Senirnett Nrge. et bakgrunnsntat fr diskusjnen 12.04.2013 BUDSKAP: Senirnett har et sterkt behv fr selv å kunne frme sin egen fremtid! Vi kan vanskelig leve fra år til år med str uvisshet rundt

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?»

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» Laget av: Inger Karin Engdal Rådgiver Oktber 2014 1 Bakgrunn: Varehandelen er Nrges største private arbeidsplass g karrieremulighetene

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Begrepsppgave (20 %) Gi en krt definisjn av 4 av de 8 begrepene. Frslagene til definisjn under er kun veiledende. Mange av begrepene er behandlet flere steder

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

Ettervern og oppfølgingsrutiner nå r student er involvert i ulykke/hendelse eller ved dødsfåll:

Ettervern og oppfølgingsrutiner nå r student er involvert i ulykke/hendelse eller ved dødsfåll: Ettervern g ppfølgingsrutiner nå r student er invlvert i ulykke/hendelse eller ved dødsfåll: Ulykker/hendelser/dødsfall hvr BI student er invlvert må umiddelbart meldes fra m til studenteier Dersm dødsfall

Detaljer

Turbovurdering av utenlandsk høyere utdanning. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven Rådgiver Helen Eckersberg NOKUT

Turbovurdering av utenlandsk høyere utdanning. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven Rådgiver Helen Eckersberg NOKUT Turbvurdering av utenlandsk høyere utdanning Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven Rådgiver Helen Eckersberg NOKUT NOKUT Nasjnalt rgan fr kvalitet i utdanningen Faglig uavhengig rgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole. Energi g miljøprsjekter ved Risør videregående skle. Risør videregående skle er sm første institusjn i Aust Agder fylkeskmmune sertifisert sm Miljøfyrtårn. Arbeidet med å bli sertifisert sm Miljøfyrtårn

Detaljer

ReadIT. Sluttrapport

ReadIT. Sluttrapport ReadIT Sluttrapprt 1 SLUTTRAPPORT Prsjekt: ReadIT Prsjektnr.: Startdat: 06.09.2012 Sluttdat: 16.12.2012 Prsjektleder: Tbias Feiring Medarbeidere: Grennes, Chris-Thmas Lundem Gudmundsen, Eivind Årvik Kvamme,

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Det er tillatt å levere besvarelser både på engelsk g nrsk. En del begreper fra pensum er gså naturlig å skrive på engelsk selv m besvarelsen er skrevet på

Detaljer

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har

Detaljer

Aksjonærbrev nr. 2/2002

Aksjonærbrev nr. 2/2002 88APP APPLIED PLAsMA PHYSICS ASA Aksjnærbrev nr 2/2002 Øknmi Det vises til vedlagte ureviderte halvårsresultat fr selskapet Sm det fremgår her, hadde selskapet msetning i 1 halvår på 5,1 MNK g et underskudd

Detaljer

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Stiftelsen Kirkens Bymisjn, bymisjnstiltak på Haugalandet. VISJON: Ut fra et hus med mange rm g med en frdig hage utenfr, er vår ide g verrdnede hensikt at Tysvær

Detaljer

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

TILLITSVALGTE: Intervjuguide TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

Emne:Menneske/daumaskin-interaksjon ~mnekode: LVa'l3A Faglig veileder: Ann-Mari T orvatn

Emne:Menneske/daumaskin-interaksjon ~mnekode: LVa'l3A Faglig veileder: Ann-Mari T orvatn I Tillatte-hjelpemidler: G h egsklen i sl I Emne:Menneske/daumaskin-interaksjn ~mnekde: LVa'l3A Faglig veileder: I Ann-Mari T rvatn ~ (pruppe(r):3m3ab,3ac, 3A at:21.04.2004 I EksamenSiId: 09.00. - 12.00

Detaljer

Veileder Arrangering av Landsstyremøter Vedtatt: 30.08.2015 av Nasjonalt styre, Norsk medisinstudentforening

Veileder Arrangering av Landsstyremøter Vedtatt: 30.08.2015 av Nasjonalt styre, Norsk medisinstudentforening Veileder Arrangering av Landsstyremøter Vedtatt: 30.08.2015 av Nasjnalt styre, Nrsk medisinstudentfrening Fr å sikre at det er tydelig hvilken planlegging sm er nødvendig fr et møte i Landsstyret etableres

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A. Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier Styringsgruppen fr prsjekt Kvalitet i praksisstudier Deltakere i styringsgruppen: Bente Skulstad, leder (Helsedirektratet), Nina Langeland (medisinutdanning), Pål Barkvll (dntlgiutdanning), Ingunn Skre

Detaljer

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling fr læreplan 1 Vår dat: 05.12.2012 Deres dat: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 3 Høringsntat m endringer i læreplan i naturfag g læreplan i naturfag samisk i

Detaljer

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014 KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedat: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådhuset 08.10.2012 Tid: Eventuelt frfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Innledning: 15-1164 1

Innledning: 15-1164 1 Innledning: Takk skal du ha. Først g fremst vil jeg understreke at vi er glad fr at regjeringen satte i gang arbeidet med å gjøre nødvendige endringer i arbeidsmiljølven. Det er ne sm stadig må gjøres

Detaljer

Statsbudsjettet 2016. Rådmannens foreløpige vurderinger. Sendt formannskapets medlemmer 10. oktober 2015 (Oppdatert 12.10.2015)

Statsbudsjettet 2016. Rådmannens foreløpige vurderinger. Sendt formannskapets medlemmer 10. oktober 2015 (Oppdatert 12.10.2015) Statsbudsjettet 2016 Rådmannens freløpige vurderinger Sendt frmannskapets medlemmer 10. ktber 2015 (Oppdatert 12.10.2015) Kmmunepplegget 2016 Vekst i samlede inntekter 7,3 milliarder krner Vekst i frie

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Barnembudets høringsgruppe på til sammen 10 elever i alderen 10-16 år har sammen laget denne høringsuttalelsen. Elevene kmmer fra kmmuner ver hele landet, g har erfaring

Detaljer

FRIVILLIGHET, EN RESSURS

FRIVILLIGHET, EN RESSURS FRIVILLIGHET, EN RESSURS DEFINISJON: Frivillighet defineres sm: «ikke-bligatrisk arbeid, det vil si den tiden en persn bruker på å utføre en eller flere aktiviteter enten gjennm en rganisasjn, eller direkte

Detaljer

Veien til arbeidslivet. IMDI Indre Østs seminar

Veien til arbeidslivet. IMDI Indre Østs seminar Veien til arbeidslivet IMDI Indre Østs seminar 30 Oktber 2013 Nasjnalt kmpetansesenteret fr utenlandsk utdanning i NOKUT Katarina G. Witek Nasjnalt kmpetansesenteret fr utenlandsk utdanning Kmpetansesenterets

Detaljer

RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE NEDSATT AV NRLU 02.02.15 SLUTTRAPPORT. Sluttrapport. fra. NRLUs arbeidsgruppe om ny praksislæreravtale

RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE NEDSATT AV NRLU 02.02.15 SLUTTRAPPORT. Sluttrapport. fra. NRLUs arbeidsgruppe om ny praksislæreravtale Sluttrapprt fra NRLUs arbeidsgruppe m ny praksislæreravtale 1. februar 2015 1 Innhld Oppnevning g mandat... 3 Oppsummering av arbeidet i gruppen... 5 Gjennmgang av arbeidsgruppens mandat punkt fr punkt...

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER BACHELOR I SYKEPLEIE

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER BACHELOR I SYKEPLEIE HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER BACHELOR I SYKEPLEIE Høgsklen i Gjøvik Seksjn fr sykepleie 2012/2013 INNHOLD PRAKSISSTUDIER 1 RETNINGSLINJER FOR STUDENTENES VAKTPLAN. 2 MAL FOR VAKTPLAN 3 RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Belbinrapport Samspill i par

Belbinrapport Samspill i par Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt

Detaljer

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr Arbeidsprgram studieåret 2015/2016 Studentrganisasjnen StOr Vedtatt av Studentparlamentet 08.05.2015 StudentOrganisasjnen ved Universitetet i Stavanger Arbeidsprgrammet er et styringsdkument sm beskriver

Detaljer

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer