Spor i Norden. Yrkeskompetanse i små håndverksfag for voksne i Norden Prosjektrapport

Transkript

1 Spr i Nrden Yrkeskmpetanse i små håndverksfag fr vksne i Nrden Prsjektrapprt

2 Prsjektrapprt Spr i Nrden, 1. pplag 2008 Trine Thmmessen Nrdisk Håndverksfrum 2

3 Innhldsfrtegnelse Innledning 5 Bakgrunn 7 Prsjektmål g målgrupper 7 Prsjektgruppe 8 Resultater 8 1. ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER FOR FAGOPPLÆRING I DANMARK, NORGE OG SVERIGE 9 Tiltak CENTERS OF EXCELLENCE 11 Tiltak DATABASE 11 Tiltak Tiltak MOBILITET 12 4a. Kartlegging av eksisterende mbilitet i Nrden 12 Tiltak Tiltak b. Knkrete erfaringer med mbilitetsrdninger 15 Tiltak KARTLEGGING AV SMÅ HÅNDVERKSFAG SOM TRENGER TILTAK PÅ NORDISK NIVÅ 17 5a. Liste ver små håndverksfag sm bør utredes 18 5b. Kartlegging av et utvalg små håndverksfag 31 Tiltak c. Knklusjner etter kartlegging av et utvalg små håndverksfag 62 Tiltak Tiltak POLITISK ARBEID 65 Høring i et utvalg under Kultur g utdanningskmiteen i Nrdisk Råd 65 Tiltak Tiltak ORGANISERING 65 Tiltak Tiltak Frslag til tiltak 67 NORDISK MINISTERRÅD 67 NORDISK HÅNDVERKSFORUM 68 SKOLER, LÆREBEDRIFTER, UTDANNINGSTILBYDERE 69 Vedlegg 69 3

4 4

5 Innledning Prsjekt Spr i Nrden startet etter at Nrdisk Håndverksfrum (takket være finansiering fra Nrdplus Vksen) hadde vært vertskap fr en samling av nrdiske aktører sm arbeider med håndverkspplæring. På samlingen utarbeidet vi et såkalt prblemtre sm knkluderte med at det er vanskelig å finne pplæringstilbud fr vksne i Nrden sm etterspør yrkeskmpetanse i små håndverksfag, både når de etterspør grunnutdanning (fagpplæring) g videreutdanning i et livslangt læringsperspektiv. Prsjektet SPOR I NORDEN har hatt sm ambisjn å bidra til å endre på det. Også dette 2 årige utviklingsprsjektet har blitt realisert takket være støtte fra Nrdplus Vksen. Prsjektgruppa har hatt deltakere fra fire nrdiske land: Danmark, Island, Nrge g Sverige. Dessverre har prsjektet ikke hatt finsk deltakelse. Deltakerne representerer likevel en str bredde i feltet g har hatt str glede g nytte av å utveksle erfaringer. I løpet av prsjektperiden har vi ikke bare møtt hverandre. I mai 2007 hadde vi et møte med Kultur g utdanningskmiteen i Nrdisk Råd der vi la fram våre freløpige knklusjner. I det hele tatt har prsjektet vært møtt med psitiv interesse fra plitikere på nrdisk nivå. Vi håper at prsjektrapprten vil bli like gdt mttatt g at plitikere både på nrdisk g på nasjnalt nivå vil gjøre sitt fr å gjennmføre tiltakene sm vi freslår. Rapprten er strt sett skrevet på nrsk, men enkelte bidrag har kmmet på dansk g svensk, g da er riginalspråket behldt. 5

6 6

7 Bakgrunn Situasjnen fr de små yrkesfagene er karakterisert ved at det er behv fr få yrkesutøvere i de enkelte land g at det derfr kan være vanskelig å ppretthlde yrkeskmpetansegivende pplæring på nasjnalt nivå. Dette fører bl.a. til at det kan være vanskelig å finne g gjennmføre pplæring fr vksne sm etterspør yrkeskmpetanse i små håndverksfag. Fr det første er det få tilbud sm gir yrkeskmpetanse i hvert land. Dernest er det rett g slett vanskelig fr den vksne 1 å finne infrmasjn m tilbudene sm faktisk finnes. De gde tilbudene er lite kjent ut ver egne landegrenser. Også pplæringstilbydere leter etter gde samarbeidspartnere i andre nrdiske land. Nettverket g samarbeidet på tvers av grensene mellm de gde tilbudene sm finnes, må styrkes. En annen prblemstilling er at utdannere g pplæringstilbydere på ulikt nivå i utdanningssystemet samarbeider lite. Sm vi skrev i prsjektsøknaden: Generelt kan vi si at vi tenker fr lkalt g nasjnalt i tillegg til at vi hlder ss på eget utdanningsnivå. Prsjekt Spr i Nrden bygger på erfaringene fra et Nrdisk samarbeid m små yrkesfag sm leverte sin rapprt i Dette prsjektet fresl tiltak knyttet til Frmidling av pplysninger m små håndverksfag Stipendier g studiestøtte Avtalen m nrdisk utdanningsfellesskap Nytt utvalg fr samarbeid m små håndverksfag i Nrdisk Ministerråd Sekretariatsfunksjn fr små g verneverdige fag i hvert nrdisk land Baltisk samarbeid De små håndverksfagene har frtsatt en tendens til å drukne i mengden av infrmasjn sm er rettet mt utdanningssøkende. Behvet fr ekstra studiestøtte til utdanningssøkende i små håndverksfag er gså frtsatt til stede. Likeledes fungerer det nrdiske utdanningsfellesskapet ikke alltid etter hensikten g det er et ubesvart behv fr nrdiske spesialrdninger fr små håndverksfag. Det er stadig et ønske m at andre nrdiske land får sekretariater sm likner på, g kan samarbeide med, Sekretariatet fr små g verneverdige fag i Nrsk Handverksutvikling. Samarbeidet med Baltikum kan gså utvikles videre. Utfrdringene fra 1999 har ikke endret seg vesentlig. Derimt har situasjnen fr mange av de små fagene endret seg. Tiden står ikke stille, utøverne blir stadig eldre g behvet fr å gjøre ne fr de små håndverksfagene før kunnskapen frsvinner, er mer prekært. Prsjektmål g målgrupper Målsettingene fr prsjektet er: 1. Å gjøre det enklere fr vksne sm etterspør yrkeskmpetanse i små håndverksfag i Nrden å finne g gjennmføre pplæring 2. Å styrke nettverket mellm ulike pplæringstilbydere i Nrden 3. Å samrdne tilbud fra pplæringstilbydere 1 Vksne er her definert sm alle ver 18 år. 7

8 Målgruppa er vksne i Nrden sm etterspør yrkeskmpetanse i små håndverksfag. I denne sammenhengen er alle ver 18 år regnet sm vksne. Prsjektgruppe Prsjektgruppen har bestått av t grupper med ulike funksjner: Partnergruppe 1 er utdanningstilbydere g tilretteleggere: Danmark Odense Tekniske Skle Mgens Viktr Andersen Haandarbejdets Fræmmes Seminarium Birgitte Kirstein g Kirsten Klie Island The Occupatinal Cuncil fr Design & Crafts Skulína Kjartansdóttir Nrge Sverige Kulturringen i Akershus Hantverksakademin Marit Sørlie Carina Lindenstam Partnergruppe 2 er primært infrmasjnsinnhentere g spredere, men har vært representert på alle møtene: Island Nrge Handverk & Hönnun Flkekulturfrbundet NHO Håndverk Sunneva Hafsteinsdóttir (har vært representert av Arnbjørn Ólafssn, Selma Ragnarsdóttir g Lárus Gunnsteinssn) Bjørg Vle (har vært representert av Trine Thmmessen fra høsten 2007) Bjørg Hustad (på avslutningsmøtet møtte Mrten Klemp) I tillegg har vi hatt gleden av at Nrsk Handverksutvikling ( Inger Smedsrud fra Sekretariatet fr små g verneverdige fag g TEC ved Karin Köhler, Tnny Munnecke g Slveig Pedersen har tilsluttet seg prsjektet fr egen regning. Krdinatr har vært Trine Thmmessen fra Nrdisk Håndverksfrum, Resultater De planlagte resultatene var: 1. En database ver Centers f Excellence tilbud 2. En database ver aktuelle bedrifter g skler i Nrden vksne på mderne gesellvandring hvja Eurpass 4. Databasen ligger på Nrdisk Håndverksfrums hjemmesider g blir vedlikehldt 5. En prsjektrapprt, på nett g i trykt utgave 8

9 Teksten sm følger går inn på hvert av disse punktene g frteller m hva sm er gjrt i prsjektperiden. Vi beskriver ikke de nrdiske utdanningssystemene i denne rapprten. De er frtsatt svært ulike. Derimt har vi sett nærmere på de øknmiske rammebetingelsene fr fagpplæringen. De er ikke mindre ulike. 1. ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER FOR FAGOPPLÆRING I DANMARK, NORGE OG SVERIGE Innledningsvis hadde vi behv fr å sette ss inn i finansieringsrdningene fr fagpplæring i de enkelte land. Derfr utarbeidet vi denne versikten ver øknmiske rammebetingelser, der vi så på hva lærebedriftene g lærlingene får/ikke får av tilskudd g der vi gså så på hvilke tilbud m etterutdanning/veiledning sm pplæringsansvarlige i bedriftene får. Det er viktig å frstå at både Kulturringens g Hantverksakademins rdninger er spesielle rdninger, dvs. at de bare gjelder fr Kulturringen g Hantverksakademin. Oversikten er utarbeidet i 2006/2007, så vi tar frbehld m at det kan ha skjedd endringer. Tilskudd til lærebedrift Danmark Nrge (generelt) Kulturringen (spesielt) Ikke tilskud til firmaer. Det er kun de gdkendte skler der mdtager tilskud i frm af taksametre, sm er frskellige fr de frskellige uddannelser. Alle arbejdsgivere indbetaler en vis del af den samlede lønsum til AER (Arbejdsgivers Elevs Refusinsfnd). De virksmheder der har lærlinger kan få lønnen gdtgjrt, mens lærlingen er på sklephld. Hvedmdell fr lærlinger under 21 år: Kr pr. mnd. i 24 mndr. (kr fr 1 år pplæring g 1 år verdiskapning g kr i ekstra tilskudd fr små g verneverdige håndverksfag) Hvedmdell fr lærlinger ver 21 år: Kr pr. mnd. i 24 mndr. (kr pr. år i bedrift) Sm fr andre i Nrge Sverige, Hantverksakademi n (speciellt) 40 SKR i timen fr 2-årig eftergymnasial utbildning Tilskudd til lærling Eleverne kan få tilskud, dels sm SU (Statens uddannelsesstøtte) når de begynder på grundfrløbet, hvis de ikke en praktikplads, eller hvis der er vksne, en særlig Vksen Erhvervsuddannelses Støtte. Hvis eleverne har en praktikplads (kntraktansættelse) får de en løn i frhld til verenskmsten. Når lærlingen har skrevet en kntrakt, sm nu kaldes en praktikaftale med en virksmhed, skal plæringsstedet betale løn til eleven. Det gælder både unge g de der er vksne g derfr kan pnå en særlig vksenlærlingeløn. Lønnen Sm regel får lærlingen lønn av bedriften. Lærlinger har anledning til å søke lån g stipend i Statens Lånekasse. Alle lærlingene i Kulturringen får lærlinglønn etter avtalte satser i hele læretiden. Alle lærlinger, uansett fag, har samme lønn. I eftergymnasial utbildning kan lärlingen få studiemedel. 9

10 Opplæring av pplæringsansvarlige i bedriftene varierer fra de frskellige faguddannelser g det er et aftalemråde mellem mesterrganisatiner (arbejdsgiverrganisatiner) g svenderganisatiner(arbejdstagerr ganisatiner). Fagpplæringskntret i hvert fylke arrangerer gratis kurs fr pplæringsansvarlige i bedriftene. Omfanget varierer ne. Innhld: Pedaggisk tenking g metdikk + lver g regler Kulturringen ppfrdrer sine fagansvarlige til å delta i Fagpplæringens kurs g møter. Ellers prøver vi å verbringe pedaggisk tenking i våre samtaler med fagansvarlige g lærling. Vi har ikke råd til å betale tapt arbeidsfrtjeneste, derfr blir ikke deltakelsen så bra sm vi ønsker g sm vi ser behv fr. Ett ickefrmaliserat kncept sm baserar sig på infrmativa sammankmster med handledare ch individuella genmgångar på respektive lärlingsplats. En bk Handledarens bk har tagits fram sm pedaggiskt stöd för handledare. Oversikten viser at det er stre frskjeller i finansieringen av fagpplæringen. Det er m.a.. stre utfrdringer knyttet til samrdning av utdanningstilbud i små håndverksfag i Nrden. Det er behv fr en felles plitikk mht: Støtte til lærebedrifter Lønn til lærlinger Prblemet med å finne lære /praksisplasser er strt i alle nrdiske land. Næringsstrukturen har betydning fr muligheten til å finne lærebedrifter: Sverige har flest mikr eller veldig stre bedrifter, få i mellmsjiktet. Det er i utgangspunktet vanskelig fr mikrbedriftene å ta i mt lærlinger (se pkt 3b fr nærmere beskrivelse av prblemene) g svært vanskelig uten øknmisk gdtgjøring. I Nrge, der bedriftene mttar en gdtgjøring fr lærlinger, er det likevel fte vanskelig å finne lærebedrifter blant mikrbedriftene sm arbeider med de små håndverksfagene. Å få bedrifter til å ta i mt lærlinger er både et spørsmål m øknmi g kultur. Bedriftene må se på seg selv sm viktige aktører i utdanning g rekruttering. Vekselutdannelse, sm i Danmark, gjør det lettere fr bedriften å se sin rlle i pplæringen. Den nrske mdellen (2 år skle g 2 år i bedrift) ser ut til å stimulere et syn på lærlingene sm arbeidstakere sm skal sørge fr bedriftens inntjening mer enn sm lærlinger i en læreprsess. I Danmark kan bedrifter med 1 5 ansatte fte ha 1 3 lærlinger. Kulturen er en annen. Arbeidslivets rganisasjner er gså tettere inne. Lærlingen får betalt (begynnerlønnen er 43 kr i timen). Prsjektgruppen mener at nrske rdningen med å gi lærebedriftene øknmisk kmpensasjn fr merarbeid g ekstra utgifter ved å ha lærlinger bør utvides til å gjelde andre nrdiske land. 10

11 Tiltak 1. Det må utarbeides en felles nrdisk plitikk fr støtte til lærebedrifter g lønn til lærlinger i de små håndverksfagene. 2. CENTERS OF EXCELLENCE De små håndverksfagenes lave status, gså blant utdanningssøkende, skyldes bl.a. at fagene er lite synlige i samfunnet. Idéen bak å utnevne nrdiske Center f Excellence i små håndverksfag er å synliggjøre de gde utdanningsmiljøene sm faktisk finnes. Planen var å etablere en database ver Centers f Excellence. Det viste seg imidlertid at arbeidet med frmulere kriterier fr tildeling av utmerkelsen Center f Excellence tk lenger tid enn frventet. Vi har valgt å priritere å få kriteriene på plass. I tillegg har prsjektgruppen samlet inn frslag til kandidater sm er nminert til utmerkelsen. Fra Danmark, Nrge g Sverige er kandidatene utvalgt av en nasjnal arbeidsgruppe, men Island har levert en liste ver skler sm tilbyr pplæring i håndverksfag uten at kandidater til Center f Excellence er utvalgt. Frslagene g listen er vedlagt rapprten, se vedlegg 1. Kriterier fr utnevning til Center f Excellence: 1. CeO har gjrt en spesiell innsats fr å ta vare på g utvikle håndverkskunnskap 2. CeO utmerker seg med et særlig høyt faglig kvalitetsnivå 3. CeO arbeider med håndverk på en slik måte at ungdm g vksne tilegner seg kunnskap sm gir yrkeskmpetanse 4. CeO arbeider aktivt med infrmasjnsspredning m små håndverksfag Tiltak 2. Ledelsen fr Nrdisk Håndverksfrum må arbeide videre med saken med sikte på at de første Centers f Excellence utnevnes i DATABASE Planen m å utarbeide en database ver nrdiske skler g lærebedrifter gikk vi frt brt fra. Sklesystemene g utviklingen i bransjene er hele tiden i utvikling g det ville bli en umulig ppgave fr Nrdisk Håndverksfrum å hlde en slik database ppdatert. I stedet fr å etablere én database, ønsker vi å bidra til at infrmasjn m skler g lærebedrifter blir gjrt tilgjengelig ved hjelp av lenker til hverandres hjemmesider. Tiltak 3.1. Vi ppfrdrer alle skler, lærebedrifter, utdanningstilbydere g utdanningsmyndigheter til å inkludere infrmasjn m tilbud i andre nrdiske land på sine egne hjemmesider. I tillegg har vi undersøkt m det er mulig å legge ut infrmasjn m pplæring i andre nrdiske land på de nasjnale nettstedene sm ungdm g vksne bruker fr å finne infrmasjn m pplæring. Nettstedene vi har funnet fram til er: 11

12 Danmark Finland Island Nrge Sverige Offentlig uddannelse fr vksne er på Fi Vi har gså tatt kntakt med de eurpeiske databasene g www mveart.rg fr å legge ut infrmasjn m utdanningstilbydere. Plteus har fått ny nettadresse: Der ligger først g fremst linker til nasjnale websidene, så den er mest aktuelt via disse. Mveart svarte på henvendelsen, men la aldri ut infrmasjnen sm ble tilsendt. Det ser m.a.. ut til at disse nettstedene er lite aktuelle å bruke fr den enkelte pplæringstilbyder. Tiltak 3.2. Vi ppfrdrer alle pplæringstilbydere i små håndverksfag m å be m å få infrmasjn m egne tilbud ut på alle de nasjnale nettstedene fr utdanningssøkende slik at gså tilbud i andre nrdiske land blir kjent. 4. MOBILITET Av prsjektgruppens medlemmer arbeider Kulturringen (Nrge) g Hantverksakademin (Sverige) med tilrettelegging av pplæringsløp fr individuelle lærlinger i små håndverksfag g med persnlig ppfølging av lærlinger. Odense tekniske skle er en vanlig skle fr fagpplæring på videregående skles nivå mens Haandarbejdets Fræmmes Seminarium er på et høyere utdanningstrinn idet sklen tilbyr en prfesjnsbachelr. De andre partnerne arbeider ikke med direkte elev/lærling kntakt. 4a. Kartlegging av eksisterende mbilitet i Nrden Vi har valgt å knsentrere ss m mbilitet i Nrden siden Nrden er rammene fr vårt prsjekt, men vil gjerne peke på at mbilitet til resten av Eurpa, g evt. til andre verdensdeler, både er aktuelt g gjennmførbart. Først lette vi fram eksempler på samarbeidsrdninger sm fungerer, eller sm har fungert. Eksempler på samarbeid Island g Danmark Møbeltapetserere har utdannet seg i Skive g skmakere har utdannet seg på TEC, København. 12

13 Eksempler på samarbeid Nrge g Danmark: 1. Nrske pttemakere har gått på skle i Sønderbrg g danske pttemakerlærlinger har fått lærlingeplass i Nrge gjennm Praktik i Udlandet rdningen. Dette er imidlertid histrie da pttemakerutdannelsen i Danmark er brte. I Nrge har faget endret navn til keramiker. 2. Nrske gipsmakere har skletilbud i Haslev. 3. Nrske rgelbyggere har gått på 5 ukers terikurs på København tekniske skle. Nå frlyder det fra fagmiljøet at det hvert år er usikkerhet mht til ppstart av utdanningen på København Tekniske Skle g at utdanningen fr øvrig ikke skal være ptimal. Det er tatt kntakt med sklen fr å bedre frhldene. 4. Nrske gullsmeder har gått på kurs på Gullsmedhøjsklen på København tekniske skle. 5. EUC Ringsted har samarbeidet med Tinius Olsen videregående skle på Kngsberg m deler av urmakerutdannelsen. 6. Tidligere tk en del danske (g nen svenske) statsbrgere trebåtbyggerutdanning på Nrheimsund videregående skle. Avd. Jndal, men denne utdanningen er brte nå. Eksempler på samarbeid Nrge g Sverige 1. Nrske glasshåndverkere går på skle hs Orrefrs g Ksta Bda. 2. Nrske elever har gått på den private salmakersklen i Tärnsjö. 3. Tidligere fantes en samarbeidsavtale med Skandinaviska Gjuterisklan i Jönköping sm innebar at nrske elever kunne få pplæring der. 4. Mange nrdmenn har utdannet seg ved Tilskärarakademin i Götebrg eller Stckhlm. 5. Hantverkscentrum i Tibr har hatt nrske elever på kurs (både krte g lange) i frgylling, møbelsnekring g møbeltapetsering. Eksempler på samarbeid Sverige g Danmark Det er eksempler på at svenske studiemedel har gått til danske skler fr å finansiere svenske elever. Elevene har da hatt praktik i Sverige. Eksempler fra partnere i prsjektet Håndarbejdets Fremmes Seminarium har sett på antall nrdiske elever i periden Dette er elever sm har funnet sklen av seg selv. Til sammen har sklen hatt 6 islandske, 3 nrske g 1 svenske elever fra 2003 til Disse elevene har gjerne funnet praksisplasser i hjemlandet, slik at i samme tidsrm har 6 islandske, 3 nrske g 3 svenske praksissteder vært benyttet. T av de svenske praksisplassene er ved teatre i Malmø sm ligger svært beleilig til fr studenter i København. I løpet av prsjektperiden har krdinatr utarbeidet en liste ver mulige nrske praksissteder, men studentene har funnet andre tilbud. Det er nødvendig med øknmisk støtte til reise g pphld dersm studentene skal ppleve det sm realistisk å reise ut. Odense Tekniske Skle har hatt 6 nrske elever g 1 islandsk elev på den videregående malerskle i periden De fleste har gått flere kurs i en peride på t år. Kulturringen i Akershus har utarbeidet en versikt ver utplasserte lærlinger fra 1998 til Nen lærlinger har vært flere steder, slik at tallet utplasseringer er større enn antall lærlinger. Til sammen 11 lærlinger har tatt deler av utdanningen sin i Nrden g Eurpa: 2 i Danmark, 4 i Sverige, 4 i Strbritannia, 1 i Tyskland, 1 i Belgia g 1 i Frankrike. Kulturringen pplyser at det har vært vel så enkelt å finne partnerbedrifter i Eurpa sm i Nrden. I den senere tid har lærlingene vært lite interessert i å være utplassert i andre land. Grunnene kan være flere: Familie, små barn, hunder, vegring fr å reise fra venner, redsel fr ikke å skjønne språket, generell hjemmekjærhet. 13

14 Eksemplene viser at en viss mbilitet er til stede, men at det gså eksisterer praktiske g følelsesmessige hindringer. Det er sannsynligvis slik at det alltid vil finnes elever g lærlinger sm har gde grunner til å vegre seg fr å ta hele eller deler av utdanningen sin i andre land. Fr de små håndverksfagene blir det derfr ekstra viktig å utvikle utdanningstilbud sm kmbinerer skle, arbeidsplass g nettbasert veiledning, ettersm det kan være vanskelig å finne utdanning i nærheten av bstedet. Arbeidsplasspplæring er nødvendig frdi handlingsbåren kunnskap best verføres i arbeidsfellesskap preget av mesterlære, men arbeidsplasspplæring kan suppleres med øving på egen hånd under nettbasert veiledning. Den nrske pplæringsplattfrmen FIFF er i bruk fr bl.a. frisør g blmsterdekratørfagene g kan utvides til bruk fr små håndverksfag. Tiltak 4.1. Utdanningstilbud sm kmbinerer praktisk yrkesutøvelse g nettbasert individuell øvelse må utvikles. Praktik i Udlandet 2 Den danske PiU rdningen Praktik i Udlandet fungerer slik at elever på danske skler kan gjennmføre (nen av) sine praksisperider i andre land enn Danmark. Ordningen gjelder fr hele verden. Hvert utenlandspphld kan være mellm 1 måned g 3 år. Gjennmsnittlig pphld er 9 måneder. Skledelen av utdanningen må tas i Danmark. Det må gså avsluttende prøver. Utdannelsen avsluttes med dansk sertifisering. PiU rdningen kan være bedriftsbasert eller sklebasert. I det første tilfellet har eleven en arbeidsgiver i Danmark g det er denne arbeidsgiveren sm velger å la sine lærlinger ta deler av pplæringen i et annet land. I det andre tilfellet er det sklen gir elevene anledning til å ta hele eller deler av praksispplæringen i utlandet. Eleven/lærlingen skal mtta lønn. I den bedriftsbaserte frmen fr PiU betales lønnen fte av den danske hvedarbeidsgiveren. I den sklebaserte mdellen må mttakerbedriften betale denne lønnen fr praksisperiden. Eleven/lærlingen får PiU støtte mens han/hun går på sklen. Det er en erstatning fr den lønnen eleven/lærlingen ikke får frdi praksisperidene er i utlandet. En dansk elev/lærling får lønn både på skle g i praksis. De fleste sm deltar i PiU rdningen deltar i den bedriftsbaserte mdellen. 75 % av de ca 1000 elevene/lærlingene sm hvert år reiser ut, arbeider innen htell g restaurant g handel g kntr. Mange reiser da til samarbeidspartnere av hvedarbeidsgiveren. Et fungerende eksempel på at andre nrdiske land kan nyttiggjøre seg rdningen, er at sørsvenske frisører tar frisørutdanning i Danmark, men reiser hjem i praksisperidene g lærer/arbeider der. Fr at PiUrdningen skal gjelde andre nrdiske lands innbyggere, må det finnes et faglig utvalg fr det aktuelle faget i Danmark. Det kan være vanskelig fr mange små fag, sm ikke er representert av faglige utvalg. Sklen/eleven sender en søknad m utenlandspraktikk til de faglige utvalgene. Den bedriftsbaserte PiU rdningen passer dårlig fr de små fagene. De små fagene har sjelden kapasitet til å bygge pp et samarbeid mellm hvedarbeidsgiver i Danmark g biarbeidsgiver/lærebedrift i et 2 Se gså g 14

15 annet nrdisk land. Når det ikke finnes faglig utvalg fr et fag, fungerer rdningen ikke. Det er gså et prblem at bedriften ikke får ne tilskudd fr å ha lærlingen hs seg. Den sklebaserte PiU rdningen egner seg imidlertid gdt fr de små fagene, frutsatt at mttakerbedriftene kan g vil betale eleven/lærlingen lønn, g at det er mulig å finne et faglig utvalg. Det er mulig å tenke seg at det kan utvikles en nrdisk PiU rdning, basert på sklemdellen. En nrdisk PiU rdning fr små håndverksfag bør i utgangspunktet bygge på at sklegangen tas der det finnes et kmpetansemiljø (se nen av miljøene sm er nevnt fr de enkelte fagene senere i rapprten), uavhengig av land. Det kan evt gså etableres et sklesamarbeid mellm skler i Nrden sm gjensidig anerkjenner hverandres skler sm likeverdige. Ordningen bør ikke bare lønne lærlingen, men gi et tilskudd til bedriftene sm tar i mt g gir pplæring. Det bør gså være mulig å bidra til en finansiering av en ren mesterlærerdning der all pplæring tas i en eller flere bedrifter. Tiltak 4.2. Det må igangsettes arbeid med å utrede en mulig nrdisk Praktik i Udlandet rdning. 4b. Knkrete erfaringer med mbilitetsrdninger Innledningsvis infrmerte Kulturringen g Hantverksakademin sine lærlinger m muligheten fr å ta deler av utdanningen sin i et annet nrdisk land. Da støtte vi på hindringer: Det er fte vanskelig fr vksne i å delta på utvekslinger, i sær når de har familie. Dessuten var det (i Nrge) fra bedriftenes side en viss mtvilje mt å slippe lærlingene fra seg av øknmiske hensyn. I tillegg kmmer prblemet med at det øknmiske rammeverket er så frskjellig fra land til land at det er vanskelig å finne fram til tilfredsstillende rdninger fr å finansiere utplasseringer Den sm skal ta deler av utdanningen sin i et annet land, trenger bidrag til reise g pphld utver vanlig studiestøtte. Det er mulig å søke Lenard mbilitet (en gang i året fr minimum t deltakere i grunnleggende yrkespplæring (IVT) fr pphld mellm 2 g 39 uker) g Nrdplus (Junir g Vksen). Nrdplus Junir har tilbud m individuell elevmbilitet sm inkluderar arbetsplatsutbildning för både elever i yrkesutbildningar ch för elever i teretiska prgram 3. Det er sklen sm må stå sm søker, det er ikke anledning til at lærlingen selv søker. Nrdplus Vksen støtter udveksling af elever g kursister i flkeplysning g vksenundervisning 4. Nrdplus rdningene har søknadsfrist en gang i året g åpner fr pphld fra én uke til ett år. Støtten til mbilitetsprsjekter inkluderer reiseutgifter, pphldsutgifter, administrative utgifter g andre utgifter. Tilskudd til mbilitet er basert på fastsatte satser fr reise g pphld. Det er krav m egenfinansiering. Det har visst seg at prsjektets mål m 25 utplasseringer i løpet av prsjektperiden var fr høyt i betraktning av partnernes samlede kntakt med elever/lærlinger. Ingen lærlinger fra Kulturringen eller Hantverksakademin søkte utplasseringer i løpet av prsjektperiden. Prsjektets islandske partner fikk tilsagn på støtte fra Lenard Mbilitet til å sende 6 elever/lærlinger til andre nrdiske land. Tre elever/læringer, alle innen gullsmed/sølvsmed (sm på Island er ett fag), søkte praksisplasser høsten 2008., Freløpig har én har fått praksisplass fr å arbeide spesielt med filigran hs en nrsk gullsmed

16 Nrges Gullsmedfrbund, sm var behjelpelig med å søke praksisplasser, fant ikke plasser til de t andre. Begrunnelsen fra bedriftene er at de er små g verken har tid plass eller tid, g at det er behv fr lang planleggingstid. I Sverige har det vært mulig å få en praksisplass på halvtid i de første tre månedene av utplasseringen g på fulltid resten av tiden. Dette er ikke ptimalt fr lærlingen. Fra Danmark har vår islandske partner ikke fått respns. Disse erfaringene viser bl.a. at behvet fr utplasseringer er vanskelig å frutsi, men gså at utplasseringer trengs når behvene er der. I mange små fag er det behv fr individuelle pplæringsløp g str fleksibilitet i systemene sm bygger pplæringsløpene. Likeledes viser eksempelet fra Island at det er vanskelig å skaffe lære g praksisplasser i små fag. Bedriftenes behv fr planlegging g faste systemer kan kllidere med det faktum at tilgangen på elever/lærlinger er spradisk i de små håndverksfagene. Det er ikke lett fr en mikrbedrift å legge til rette fr en lærling fr deretter å måtte tilpasse seg en arbeidssituasjn uten lærling. Partnergruppen mener at både Nrdplus eller Lenard rdningene er tungrdde når en har behv fr individuelt tilpassede pplegg g str fleksibilitet. Det er i dag langt enklere å rganisere utvekslinger med skleklasser enn med enkeltindivider sm har behv fr et spesialtilpasset pplegg. Etter vår mening fungerer utvekslinger fr små håndverksfag best slik: 1. De(n) ansvarlige fr eleven/lærlingen g pplæringsfrløpet 5 bør først reise på frberedende besøk, etablere kntakt g planlegge samarbeid. 2. Infrmasjn m muligheten fr pphld i andre land må være lett tilgjengelig fr eleven/lærlingen g søknadsprsessen må være så enkel at eleven/lærlingen kan søke selv. 3. Det må likevel være nen sm håndterer frmalitetene g sm veileder eleven/lærlingen i selve søknadsprsessen. Det beste er at disse er eksperter på søknadsprsedyrene. Det må være en øknmisk støtterdning/fnd sm er øremerket fr små håndverksfag der det er mulig å søke m støtte, både til frberedende besøk, til eleven/lærlingen sm skal reise (reise, pphld, frsikring mv) g til evt. bedrifter sm skal ta i mt lærlingen. Fritt sklevalg i Nrden gjør at sklene ikke burde trenge støtte. Det kan etableres et nytt fnd eller den øremerkede støtterdningen kan legges inn i et fungerende system, sm fr eksempel Nrdplus. Tiltak 4.3. Det må etablereres en øknmisk støtterdning/fnd sm er øremerket små håndverksfag der det er mulig å søke m støtte til a. Utvekslinger fr elever/lærlinger (til frberedende besøk, til eleven/lærlingen sm skal reise g til bedrifter sm skal ta i mt) b. Håndverkernettverk (reiser, pphld g tapt arbeidsfrtjeneste) c. Andre tiltak øremerket små håndverksfag Fndet bør frvaltes av et sekretariat sm gså kan gi råd mht søknader g utplasseringer, se tiltak Hvem dette er, varierer fra land til land g fag til fag. 16

17 5. KARTLEGGING AV SMÅ HÅNDVERKSFAG SOM TRENGER TILTAK PÅ NORDISK NIVÅ Vi har blitt enige m å bruke betegnelsen små håndverksfag. Andre navn har vært drøftet, sm kulturhåndverk g tradisjnshåndverk. Små håndverksfag er imidlertid en betegnelse sm alle nrdiske fagmiljø kan enes m. Hvilke fag sm er små vil være tema fr drøfting. Stadige endringer gjør det gså vanskelig å si nøyaktig hvilke fag sm til enhver tid er små. Prsjektgruppa har diskutert seg fram til enighet m nen argumenter fr at små håndverksfag må verleve: Krtsiktige begrunnelser: Det skal være mulig fr den sm tar pplæringen å finne/skape seg et levebrød. Samfunnet tjener på at yrket finnes. Fr eksempel sparer samfunnet utgifter på helsebudsjettene når sukkersyke får tilpassede sk. Langsiktige begrunnelser: Nen verdier g kunnskap ønsker samfunnet å bevare frdi de er en del av kulturen g tradisjnen, dvs. av kulturvernhensyn. Det er ikke mulig i dag å frutse hvilken kunnskap sm trengs i framtiden. Det er behv fr en genbank av kunnskap i samfunnet, bl.a. håndverkskunnskap. Når en skal kartlegge de små håndverksfagene er det viktig å være klar ver følgende: 1. Mange fag har svennebrevsrdninger, men ikke alle. De hører likevel med i bildet. Det kan være flere grunner til at fag ikke fører til et svennebrev; nen fag har falt ut av systemet frdi det, fr eksempel, er få utøvere, andre har aldri kmmet inn i systemet. 2. Nen fag har svennebrev i nen nrdiske land, men ikke alle. Håndveverfaget, fr eksempel, finnes i Nrge g Sverige, men ikke i Danmark g på Island. 3. Nen fag eksisterer i navnet, men er nesten tømt fr håndverkskunnskap. Urmakerfaget i Nrge er et eksempel på dette. Fr å vurdere hvilke fag sm trenger tiltak på nrdisk nivå, er det relevant å se på følgende: Antall utøvere Utøvernes alder Finnes det lærlinger g unge utøvere? Finnes pplæringsbedrifter sm er villige til å ta i mt lærlinger g unge utøvere? Finnes faget sm en del av fagpplæringssystemet i det enkelte land? Hvilket marked finnes fr prduktene g tjenestene sm håndverkerne prduserer? Vi har ikke i dette prsjektet hatt ressurser til å besvare disse spørsmålene fr hvert enkelt fag. Statistikken på mrådet er mangelfull g et slikt arbeid krever en større utredning g mer frskning. 17

18 5a. Liste ver små håndverksfag sm bør utredes I diskusjnen m hvilke håndverksfag vi skulle priritere å kartlegge, ble vi raskt enige m at vi skulle ta utgangspunkt i listen med 36 små yrkesfag sm var brukt i det tidligere nrdiske prsjektet ( Små yrkesfag ). Samtidig ønsket vi å ta utgangspunkt i partnernes egne behv g utarbeidet derfr en versikt ver behvene. I tillegg har vi sett på Förteckning över htade hantverksyrken laget av Stckhlms Hantverksförening i 2004, se Vedlegg 5. Gruppen har på bakgrunn av dette utarbeidet en liste ver små håndverksfag sm bør kartlegges nærmere fr å vurdere hvilke fag sm trenger tiltak på nrdisk nivå. Oversikten sm følger beskriver primært m det finnes frmell utdanning i fagene. I tillegg er det fr enkelte fag g land knyttet nen kmmentarer til rekruttering g markedsmuligheter. Vi tar frbehld m at det kan være feil i versikten. Situasjnen endrer seg, sm gså tidligere nevnt, raskt. Når vi fkuserer på den frmelle utdanningen, skyldes det en ppfatning m at tilgang på frmell utdanning, her svennebrev, er nødvendig dersm fagene skal verleve. 18

19 Fag Danmark Island Nrge Sverige Bkbindare/håndbkbinder/ kirjansitja/handbókbindari/bg binder Uddannelsen er nedlagt , men er erstattet af uddannelse til Grafisk Tekniker, med mulighed fr uddannelse i speciale sm Industri- eller Håndbgbinder. Uddannelsen varer 3 år 6 måneder. Svendebrev Svendebrev Mesterbrev Svennebrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på Leksands flkhögskla. Gesällbrev ch Mästarbrev Brstbindare/børstebinder Findes ikke sm uddannelse Ingen utdanning Ingen utdanning Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Mästarbrev Brdös (rtstypisk)/ Bunadtilvirker Finnes ikke sm uddannelse/svendebrev, men brderi tilbydes bl.a. på Haandarbejdets Fremmes Seminarium g på g Tekstilseminariet i Vibrg sm en del af en 3½ årig PBuddannelse (prfesjnsbachelr) i tekstile fag g frmidling. Man tager eksamen i brderi. Vanskeligt at finde beskeftigelse (muséer, teatre) Findes ikke uddannelse svendebrev í Island men undervises på kurser. Nytt fag (1997) med ver 50 avlagte svenneprøver i alt, 4 nye lærlinger i året i snitt Flest privatistprøver Vanskelig å finne lærebedrifter Dårlig inntjening, men gd beskjeftigelse Deler av pplæringen til svennebrev tilbys av studiefrbund Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning i knstsömnad på Handarbetets Vänners Skla (HV). Gesällbrev ch Mästarbrev Båtbyggare/trebåtbygger/ veneenrakentaja/bátasmiður/bå debygger Findes sm speciale under Maritime Håndværksfag. Uddannelsestid 4 år. Svendebrev Findes ikke mer Svennebrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på flera flkhögsklr till exempel: Skeppshlmen ch Stensund. Mästarbrev 19

20 Dekrasjnsmaler (rsemaler)/dekratinsmaler Findes ikke sm uddannelse Svendebrev Mesterbrev, dekrasjnmaleri er en del af en generel maleruddannelse Ingen frmell utdanning Rsemaling tilbys sm krtere kurs av studiefrbund. Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns även på privat skla i Nrrköping. Krtare kurser i studieförbund Förgyllare/frgyller/ kultaaja/gylling/frgylder Findes ikke sm uddannelse. Malerfagets videregående uddannelse har lidt undervisning i frgyldning. Knservatruddannelsen har lidt undervisning i frgyldning Ingen utdanning Svennebrev Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev Garvare/garver Findes ikke sm uddannelse Ingen utdanning Svennebrev (industrielt fag) Se kartläggning av garvare Gelbgjutare/gjørtler/ messinkivalaja/eirsmiður/gørtle Findes sm speciale under Metalsmed: Gørtler g Gørtler-armatur. Svendebrev 4 år. Ingen utdanning Svennebrev Få utøvere. Utsatt fag. Ingen frmell utdannelse, man må lære faget i bedrift Mulig å gå pp til svenneprøve (gesällprv) Ingen har gjrt det de siste ti år. r Gjutare/støper/valaja/ málmsteypumaður Er nedlagt sm uddannelse i 2008 Findes ikke Utbildningsmöjligheter till knstgjutare finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev Glasblåsare/glasshåndverker/gl asblæser Ikke svendebrev Uddannelse på Glas- g Keramiksklen (videregående, dvs. højere nivå) Findes ikke Svennebrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på Ksta glasbruk ch på Knstfack. 20

21 Gravör/gravør Findes sm speciale under metalsmed. Svendebrev 4 år. Findes ikke uddannelse/svendebrev, men der findes gravör kurser i guldsmedfaget Svennebrev Høy gjennmsnittsalder på utøvere Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gråstensmurare/tørrmurer Findes ikke sm uddannelse Findes ikke Ikke svennebrev Marked fr flere Utbildning saknas Guldsmed/gullsmed/guldsmed Speciale under Ædelsmed. Svendebrev 4 år. Svendebrev Mesterbrev Vanskelig tilgang på lærepladser (guld- g sølvsmed) Svennebrev Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på Guldsmedssklan i Falköping. Gesällbrev ch Mästarbrev Handpressförgyllare Findes ikke sm uddannelse Ingen uddanning Ingen utdanning Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Hvslagare/hvslager/ kengitysseppä/skeifusmiður/ beslagssmed Beslagsmed Uddannelsestid 4 år Svendebrev Ingen uddanning Svennebrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev Kakkelugnsmakare/ kaakeliuunintekijä/fnasmiður/k akkelvnsætter Findes ikke uddannelse Findes ikke Ingen utdanning Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev Knappemaker Findes ikke sm uddannelse Findes ikke Ingen utdanning Utbildning saknas Knstknypplare/knipler Findes ikke sm uddannelse Hrsens Uddannelsescenter tilbyder grundfrløb i klassisk knipling, pdelt i 11 mduler (weekendkurser) á 16 timer med mulighed fr videre selvstudium. Ikke svennebrev, men krte kurser sm bruges til natinaldrakten. Ikke svennebrev eller annet utdanningstilbud, men kurs i studiefrbund, Ikke arbeidsplasser eller egne bedrifter Lite marked Krtare kurser på Vadstena flkhögskla, HV, ch Linköpings Universietet. Gesällbrev ch Mästarbrev 21

22 Kpparslagare/kbbersmed Speciale under metalsmed. Svendebrev 4 år Findes ikke Ikke svennebrev Utbildning saknas Krgmakare/kurvmaker/ krinpunja/körfugerð/kurvema ger Findes ikke sm uddannelse Findes ikke svendebrev, men sm kunsthåndværk Svennebrev Få utøvere Vanskelig å leve av å lage tradisjnelle prdukter. Mer ver mt kurs g kunsthåndverk + kmbinert med hagebruk Markedsgrunnlag i vekst(?) Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Mästarbrev Krsnär/buntmaker/buntmager/ turkkuri/feldskeri Krukmakare/pttemaker/ ruukuntekijä/leirkerasmiður/pt temager Speciale under beklædningshåndværker. Uddannelsestid 3 år 9 måneder Svendebrev Har eksisteret sm uddannelse, men er nu nedlagt. Anerkendt håndværksfag, men ganske få praktiserende buntmakere findes i Island g faget undervises ikke Anerkendt håndværksfag undervises på en kunstskle, helt p til universitetsnivau Mesterbrev Svennebrev Få (g flest eldre) utøvere, utvikling i retning rent salg Mesterbrev Byttet til keramikerfaget, dvs. svennebrev sm keramiker Få utøvere i pttemakerfaget, de fleste har egen bedrift Mesterbrev Utbildning saknas Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på flera flhögsklr ch studieförbund samt på Knstfack. Mästarbrev Listmakare/listemager Findes ikke sm uddannelse Findes ikke Ingen utdanning Utbildning saknas. Utbildning i rammakaryrket finns genm lärlingsutbildning för vuxna. Litgraf Findes ikke sm uddannelse Der findes uddannelser sm grafisk tekniker med specialer sm Serigraf eller Grafisk trykker Uddannelsestid 4 år Medisinsk perukmakare/ maskør- g parykkmaker/parykmager Svendebrev Ikke selvstændig uddannelse Frisøruddannelsen indehlder fremstilling af paryk Findes ikke Nedlagt sm fag Utbildning saknas Findes ikke Svennebrev Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. 22

23 Metalltryckare/Metaltrykker Speciale under Metalsmed Uddannelsestid 3 år Svendebrev Mdist/hattemager/ mdisti/hattagerð Orgelbyggare/ urkujenrakentaja/rgelsmiður/r gelbygger Findes ikke sm selvstændig uddannelse, men det anbefales at tage uddannelse sm Beklædningshåndværker. Uddannelsestid 2 år 8 måneder til 3 år 2 måneder. Speciale under snedkerfaget. Uddannelsestid: 3 år 6 måneder - 3år 9 måneder Svendebrev Findes ikke Ikke svennebrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev Anerkendt håndværksfag Svennebrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev Findes ikke uddannelse Svennebrev Utbildning till musikinstrumentmakare finns (specificerade instrument även rglar) genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev Planglasblåsare Findes ikke sm uddannelse Findes ikke Finnes ikke utdanning Utbildning saknas Prslingsmålare/Prselensmaler/ prselænsmaler Overglasurmaler: Uddannelsestid 4 år. Svendebrev Blåmaler: Uddannelsestid 1 år 6 måneder Svendebrev Figur/vasemaler: Uddannelsestid 2 år 8 måneder Svendebrev Findes ikke Finnes ikke utdanning Saknar uppgifter, utbildning saknas trligen Rigger Findes ikke sm uddannelse Findes ikke Finnes ikke utdanning Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Repslagare/rebslager Findes ikke sm uddannelse Findes ikke Finnes ikke utdanning T repslagere utdannet sm frsøk knyttet til fagpplæring (Lærebedrift Hardanger Fartøyvernsenter), sm gså har lærling nå Mästerbrev Utbildning saknas 23

24 Sadelmakare (hest)/salmaker/ satulaseppä/söðlasmiður/sadelm ager Findes ikke sm uddannelse Svendebrev Mesterbrev Ganske få studerer faget Svennebrev Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på sklan i Tärnsjö. Gesällbrev ch Mästar-brev Segelmakare/seilmaker/ purjeentekijä/seglagerð/ sejlmager Speciale under Maritime Håndværksfag Uddannelsestid 4 år Svendebrev Findes ikke Svennebrev Ikke lærlinger siste fem år. Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Mästarbrev Serigraf Der findes uddannelser sm grafisk tekniker med specialer sm: Serigraf eller Grafisk trykker Uddannelsestid 4 år Svendebrev Findes ikke Svennebrev Utbildning saknas Silversmed/sølvsmed (krpus) Findes sm speciale under Ædelmetal: Krpussølvsmed: Uddannelsestid 4 år, Svendebrev. Bestikssølvsmed: Uddannelsestid 4 år, Svendebrev Findes ikke sm et fag, undervises kmbinert med guldsmedfaget Svennebrev Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på Knstfack, Leksands flkhögskla, Flkuniversitetet samt krtare kurser på flera studieförbund ch sklr. Gesällbrev ch Mästarbrev Skiltmakare/skiltmaler/ skiltemaler Uddannelsen betegnes Skiltetekniker Uddannelsestid 3 år 3-6 måneder Svendebrev Findes ikke Ingen utdanning Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. 24

25 Skmaker/suutari/sksmiður/ Skmager Skräddare/kjle- g draktsyer/ vaatturi/klæðskeri (dame)/skrædder Skräddare/herreskredder/ vaatturi/klæðskeri (herre)/skrædder Ortpædiskmager: Uddannelsestid 4 år, Svendebrev Serviceskmager: Uddannelsestid 3 år, Svendebrev Nådler: Uddannelsestid 2 år 6 måneder, Svendebrev Få der starter udannelsen, svært at skaffe praktikplads. Serviceskmager, beskæftigelsen er gd, men der er stærkt faldende beskæftigelse hs rtpædiskmagerne Uddannelse til beklædningshåndværker Uddannelsestid minimum 3 år maksimum 3 år 4 måneder Svendebrev Få arbejdspladser, må etablere egen virksmhed Uddannelse til beklædningshåndværker Uddannelsestid minimum 3 år maksimum 3 år 4 måneder Svendebrev Få arbejdspladser, må etablere egen virksmhed Svendebrev Mesterbrev Vanskelig tilgang på lærepladser Svendebrev Mesterbrev Få arbejdspladser Svendebrev Mesterbrev Få arbejdspladser Svennebrev Mesterbrev Svennebrev Mesterbrev Svennebrev Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på Tillskärarakademin. Gesällbrev ch Mästar-brev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev 25

26 Smed (brukssmed)/smiður Der findes 8 frskellige specialer Svendebrev, varighed varierer fra 2 år til 4 år afhængig af speciale. Smed (rustfast) svendebrev 4 år. Smed (aluminium) svendebrev 4 år Smed (plade- g knstruktin) svendebrev 4 år Smed (bygning g landbrug) svendebrev, 4 år Svejser, svendebrev 2 år 6 måneder Klejnsmed, svendbrev 4 år VVS-energiteknik svendebrev 4 år Smed Bearbejdning) Gde beskæftigelsesutsigter Svennebrev Mesterbrev Svennebrev Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på Sätergläntan-Hemslöjdens gård, samt på några flkhögsklr. Mästarbrev Snörmakare/pssementmaker/p ssementmager Stenhuggare/kivenveistäjä/ hakkaaja/steinsmiður/stenhugge Findes ikke sm uddannelse Finnes ikke utdanning Utbildning saknas Uddannelsestid 3 år 6 måneder Svendebrev Få udannes, men det matcher fint behvet Anerkendt håndværksfag Ikke utdanning g lærefag. Nidarsdmens Restaureringsverksted gir intern pplæring i faget Utbildning saknas r Stråtakteckare/tækkemand Speciale under Træfagenes Byggeuddannelse Uddannestid 3 år 6-11 måneder Svendebrev Fin balance mellem uddannelse g beskæftigelse Finnes ikke utdanning Finnes ikke Utbildning saknas 26

27 Strikker Strik er en del af en 3½ årig PB-uddannelse (Prfesjnsbachelr) i tekstile fag g frmidling Tekstilseminariet i Vibrg med eksamen i strik. På Designsklen i Klding arbejder man i løbet af uddannelsen med strik. Findes ikke Svennebrev (fra 1997) Få utøvere, liten rekruttering, vanskelig inntjening Mesterbrev Viss utbildning finns på HV ch på Sätergläntan. Gesällbrev ch Mästarbrev för handstickare ch för maskinstickare Stukkatør/gipsmaker/ kipsinvalaja/veggskreytir Uddannelsestid 3 år 9 måneder Svendebrev Uddannes 1 i året, matcher behvet (findes i alt 10) Findes ikke Svennebrev Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Tapetmaker/tapetmager Findes ikke sm uddannelse Findes ikke Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Tapetserare/møbeltapetserer/ møbelplstrer Findes sm speciale under Bligmntering Uddannelsestid 4 år Svendebrev Uddannes 30 m året, matcher behvet Svennebrev Mesterbrev Svennebrev Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på Carl Malmstens-sklan, Hatnverkscentrum i Tibr ch i någn mån på studieförbundens kurser. Teaterskräddare/kstymesyer/ teatetteripukumpelija/ búningahönnuður Ingen uddannelse. Der henvises til uddannelse til beklædningshåndværker Uddannelsestid minimum 3 år maksimum 3 år 4 måneder Svendebrev Finnes ikke utdanning Svennebrev Tas fte på tppen av annen utdanning sm f.eks. kjle- g draktsyer g skredder Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. 27

28 Tegelslagare/teglstenmager Findes ikke sm uddannelse Der er teglværker der fremstiller specialprdukter g står fr plæring. Findes ikke Ingen utdanning Utbildning saknas Tenngjutare/tinnstøper/tinstøbe Vil fremver blive et speciale under ædelsmed, men er ikke specifikt tinstøber Betegnelse Metalstøber Uddannelsestid 2 år Svendebrev Finnes ikke utdanning Utbildning saknas Träbildhuggare/treskjærer/træs kærer-billedskærer Findes ikke sm uddannelse Anerkendt håndværksfag Svennebrev Skletilbudet finnes på Håndverkssklen på Hjerleid Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildnin finns ckså på Hantverkscent-rum i Tibr. Gesällbrev ch Mästarbrev Tresvarvare/tredreier/tredrejer Ikke lenger mulig å få svennebrev, men ne tredrejning finnes i mdelsnedker- eller snedkerfaget Timmerman/lafter, tømrer Speciale under Træfagenes Byggeuddannelse Uddannelsestid 3 år 6 11 måneder Svendebrev Inngår sm en del av pplæringen i trearbeid Svendebrev Mesterbrev Svennebrev Faglærte håndverkere har høy snittalder Mesterbrev Svennebrev i tømrerfaget Lafting med mer må læres gjennm kurs g i bedrift Mesterbrev Utbildning saknas Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns ckså på DaCap samt Högsklan på Gtland Trvtaklegger Findes ikke sm uddannelse. Findes ikke Utbildning saknas Tunnbindare/bøkker/ tynnyrintekijä/beykir/bødker Findes ikke sm uddannelse, men der kan ske plæring gennem museer. Kun en faglært utøver i Danmark Findes ikke Svennebrev Kun Arcus sm har faglærte bøkkere (g en lærling). Første lærling på svært mange år Utbildning saknas 28

29 Urmakare (inkl. strurmaker)/ kellseppä/ursmiður/urmager Svendebrev 4 år. Svendebrev Svennebrev Mesterbrev Utbildning finns på Urmakarsklan i Brensberg. Gesällbrev ch Mästarbrev Vagn-/hjulmakare/ vaunun-ja pyöräntekijä/vagnasmiður/hjul mager - karetmager Findes ikke sm uddannelse. Var nrmalt en del af Karetmageruddannelsen, sm er nedlagt. Der kan fregå en plæring gennem museer. Finnes ikke utdanning Utbildning saknas Vapensmed/børsemaker/ aseseppä/byssusmiður/bøssem ager Speciale under Finmekanikeruddannelsen. Uddannelsestid 4 år Svendebrev Finnes ikke utdanning Svennebrev Mesterbrev Utbildning saknas Vilinbyggare/Felemaker/vilin bygger Findes ikke sm uddannelse. Findes ikke i Island T lærlinger under pplæring knyttet til Ole Bull Akademiet, Vss. Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Gesällbrev ch Mästarbrev Vävare/håndvever/håndvæver Findes ikke sm uddannelse. Der undervises i vævning på højskler g håndarbejdsseminarier. Der fregår undervisning i vævning i begrænset mfang på designsklerne. Anerkendt handverksfag, men ganske få praktiserende Kurser i husflidskler Svennebrev fra 1997 Få (eldre) utøvere, svak inntjening, liten interesse blant unge Mesterbrev Utbildningsmöjligheter finns i hela landet genm lärlingsutbildning för vuxna. Utbildning finns även på Handarbetets Vänners Skla ch på flkhögsklr. Gesällbrev ch Mästarbrev sm handvävare ch knstvävare 29

30 30

31 5b. Kartlegging av et utvalg små håndverksfag Prsjektet har gått dypere inn i nen fag fr å danne seg et bilde av situasjnen g se m det er mulig å kmme med anbefalinger m tiltak sm må til dersm fagene skal verleve. Vi har sett nærmere på fagene: Frgyller Garver Gjørtler Gullsmed Sølvsmed Hvslager Skmaker Teaterskredder/kstymemaker Tredreier Urmaker Håndvever Fagene er ikke valgt tilfeldig, men ut fra hvilke behv fr kunnskap sm partnerne i prsjektet hadde. Et skjematisk ppsett fr hvert av fagene følger på de neste sidene. I dette arbeidet har vi savnet en finsk partner, men vi har etter beste evne prøvd å skaffe fram infrmasjn fra Finland. Fr hvert fag har vi drøftet ss fram til nen knklusjner m hvilke tiltak sm bør igangsettes. Disse er gså ppsummert i pkt 5c. Prsjektgruppa tar frbehld m at det kan være feil i skjemaene. Lesere sm finner feil, bes melde fra til trine@nhfrum..rg slik at rettelsene kan publiseres. 31