NORDISK SAMORDNING AV TESTING OG GODKJENNING AV ETTERGIVENDE MASTER I SAMSVAR MED EN 12767
|
|
- Karina Simensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Publikation 2004:83 NORDISK SAMORDNING AV TESTING OG GODKJENNING AV ETTERGIVENDE MASTER I SAMSVAR MED EN Dokumentet är skrivet gemensamt av de nordiska vägmyndigheterna i Sverige, Norge, Danmark och Finland. Mai 2004
2 Titel: Nordisk samordning av testing og godkjenning av eftergivende master i samsvar med EN Författare: Svein A Stigre (Norge) och Tim Larsen (Danmark). Dokumentet är skrivet gemensamt av de nordiska vägmyndigheterna i Sverige, Norge, Danmark och Finland. Kontaktperson: Anders Håkansson, Vägverket Publikation: 2004:83 Utgivningsdatum: maj 2004 Distribution: Dokumentet finns digitalt på Vägverkets webbplats i
3 FORORD EN Passive safety of support structures for road equipment Requirements and test methods er en europeisk standard for testing og godkjenning av ettergivende vegutstyr. Standarden er utarbeidet av CEN/TC 226/WG 10. Den ble ratifisert av CEN 18. februar Dette dokumentet inneholder felles nordiske anbefalinger for testing og godkjenning av lysmaster og skiltmaster i henhold til EN Det er utarbeidet av en nordisk arbeidsgruppe for samordning av arbeidet med testing og godkjenning av ettergivende utstyr i henhold til EN Dokumentet er ment å gi en veiledning til produsenter av ettergivende lysmaster og skiltmaster om hvilke produkttyper som bør testes. Dokumentet er samtidig en innstilling fra samordningsgruppen overfor vegmyndighetene i de nordiske landene over hva som bør testes og godkjennes. Det er ikke forutsatt å være absolutt bindende krav. Vegmyndigheten i hvert enkelt nordisk land står fritt til selv å bestemme egne krav dersom vesentlige grunner tilsier det. Dersom en vegmyndighet velger å bestemme egne krav som avviker fra samordningsgruppens innstilling, bør dette sammen med en kort redegjørelse sendes samordningsgruppen, slik at denne kan vurdere en evt. felles nordisk justering av anbefalingene. Dokumentet vil bli oppdatert med revisjoner eller vedlegg etter hvert som man høster ny kunnskap og erfaring med testing og bruk av ettergivende master. Dokumentet er opdelt i to dele, hvor den første del (kapitel 1 6) er vejledning til EN og den anden del (kapitel 7 14) er tolkning af EN ii
4 BAKGRUNN EN angir felles europeiske retningslinjer for testing og godkjenning av ettergivende vegutstyr. Det er imidlertid mange måter å teste ettergivende vegutstyr på. Samtidig er det meget kostbart å utføre slike påkjøringstester. Prosessen med å gjennomføre og utferdige testrapporter og behandle godkjenningssøknader er også tidkrevende og kostbar. Det er derfor ønskelig å begrense omfanget av påkjøringstester til det aller mest nødvendige. På bakgrunn av dette tok Norge høsten 1998 initiativ til at det etableres en nordisk samarbeidsgruppe for å samordne arbeidet med testing og godkjenning av ettergivende vegutstyr i følge EN Den 29. januar 1999 ble det avholdt et møte i Oslo med vegmyndigheter og testlaboratorier fra de nordiske land. Der ble det besluttet å etablere en nordisk samarbeidsgruppe for oppfølging og samordning av det videre arbeidet med testing og godkjenning av ettergivende vegutstyr i samsvar med EN På et senere møde i Stockholm 22. november 1999 ble man enige om at arbeidsgruppens mandat utvides til også å omfatte nordisk samordning av testing og godkjenning av rekkverk, rekkverksender og støtputer, som en oppfølging av CEN/TC 226/WG 1 (EN ). Det var enighet om at samarbeidsgruppen skulle bestå av representanter for veggmyndighetene i de nordiske landene. Norge påtok seg sekretariatet. Opprinnelig bestod arbeidsgruppen av én representant fra hvert land, men er senere blitt utvidet noe. Følgende deltakere er med i samarbeidsgruppen: Peter Johnsen, Jonhsen Consult, (Vejdirektoratet, Danmark) Tim Larsen, TL Engineering, (Vejdirektoratet, Danmark) Kari Lehtonen, Vägverket, Finland Otto Kleppe, Vegdirektoratet, Norge Svein A. Stigre, for Vegdirektoratet, Norge (sekretær) Anders Håkansson, Vägverket, Sverige Tommy Bäckström, Vägverket, Sverige Samarbeidsgruppen har som formål å utarbeide et dokument for felles nordisk forståelse av EN og EN 1317, bl.a. med det formål i størst mulig grad å redusere antall produkter som må testes. iii
5 INNHOLDFORTEGNELSE 1. EFTERGIVELIGE MASTER HVOR BØR ETTERGIVENDE MASTER BRUKES KLASSIFISERING AV ETTERGIVENDE MASTER: HE, LE OG NE Generelt Energiabsorberende klasser Sikkerhetsklasser Forståelsen av tabell 7a-7c i EN GODKJENNING AV TESTEDE MASTER Søknad om godkjenning Formell godkjenning tillatelse til bruk Godkjenning i Norden Bekreftelse på godkjenning i Norden Overgangsordninger for master som er godkjent tidligere men ikke i henhold til EN Dokumentasjon og produkttegninger Monteringsanvisning Begrænsninger i anvendelse GODKJENNING AV ETTERGIVENDE SKILTMASTTYPER I FORHOLD TIL FARTGRENSER HE-skiltmaster LE-skiltmaster NE-skiltmaster GODKJENNING AV ETTERGIVENDE LYSMASTTYPER I FORHOLD TIL FARTGRENSER MASTER SOM TILHØRER SAMME PRODUKTFAMILIE STANDARD HØYDER SOM BØR TESTES FOR LYSMASTER HE- og LE-lysmaster NE-lysmaster UTLIGGENDE PÅ LYSMASTER STANDARD TESTHØYDE TIL UNDERKANT TRAFIKKSKILT SKILTE MONTERET PÅ TO ELLER FLERE MASTER MAKSIMUM TILLATTE DIMENSJONER PÅ IKKE- PÅKJØRINGSFARLIGE STOLPER ELEKTRISK UTSTYR I TESTMASTER KALIBRERING AV TESTKJØRETØY... 9 iv
6 v
7 1. Eftergivelige master Betegnelsen "ettergivende master" benyttes som en felles nordisk betegnelse for skiltmaster, lysmaster m.m. som er testet og godkjent i samsvar med EN Produkter som ikke er testet og godkjent i følge EN kan ikke betegnes som ettergivende, bortsett fra produkter som er så svake og/eller lette i konstruksjon/dimensjoner at de av den grunn er naturlig ettergivende. Ettergivende master klassifiseres I følge deres energiabsorberende evne som følger: HE: Høyt energiabsorberende (High Energy absorbing) LE: Lavt energiabsorberende (Low Energy absorbing) NE: Non energiabsorberende (Non Energy absorbing) Andre betegnelser som påkjørselsvennlige, trafikksikre, krocksikre, osv. bør unngås i fagterminologien. 2. Hvor bør ettergivende master brukes Anvendelse af de forskellige typer eftergivelige master afhænger af forskellige vej- og trafikforhold. Krav om anvendelse af eftergivelige master bør som hovedregel altid gælde ved: anlæg af nye veje opsætning af nye master langs eksisterende veje systematisk udskiftning af master langs eksisterende veje. Kravene gælder dog ikke, hvis masterne er placeret bag autoværn (uden for autoværnets arbejdsbredde), uden for vejens sikkerhedszone eller på anden måde, således at de ikke kan blive påkørt. Af sikkerhedsmæssige årsager bør der anvendes eftergivelige master til opsætning af vejtavler, lysmaster og signalmaster på veje med stor trafikmængde og hastighedsgrænser på km/h eller højere. Generelt vil det være mest aktuelt at benytte HE-master (høj energiabsorbering) til belysningsmaster og LE-master (lav energiabsorbering) til vejskilte og signalmaster inden for tætbebygget område, hvor fartgrænsen normalt er 50 eller 60 km/h, mens det generelt vil være mest aktuelt at anvende LE-master til lysmaster og NE-master (non energiabsorberende) til vejskilte og signalmaster uden for tæt bebyggede områder, hvor fartgrænsen er 70 km/h eller større. På følgende steder bør anvendes HE-master til belysningsmaster og LE-master til vejskilte og signalmaster: hvor det er særligt vigtigt at fange vildfarne køretøjer, fordi der kan være fare for, at de kan fortsætte mod farlige forhindringer som fx træer, brosøjler, støjskærme. i byområder og andre steder med megen gang- og cykeltrafik. i midterheller uden autoværn som ikke er tilstrækkeligt brede til, at en påkørt belysningsmast, skiltemast eller signalmast ikke rager ud på kørebanen og derved kan blive påkørt af andre køretøjer. 1
8 NE-master bør ikke anvendes i byområder og andre steder med meget gang- og cykeltrafik pga. faren for, at fodgængere og cyklister kan blive ramt af en påkørt mast eller vildfarne køretøjer. Andre steder bør anvendes LE-master eller NE-master til lysmaster og NE-master til vejskilte inkl. steder med lidt fodgænger- og cykeltrafik. Enkelte typer ettergivende master er avhengige av å bli truffet i eller nær et spesielt punkt for at de skal kunne fungere som tiltenkt. Dette gjelder særlig visse typer NEmaster med avskjæringsledd. For slike typer master gjelder følgende begrensninger i anvendelse: De bør ikke brukes bak rekkverk innenfor rekkverkets arbeidsbrede/deformasjonsbredde. Dette gjelder imidlertid ikke for wirerekkverk. For skråninger på fylling/fallende terreng brattere enn 1:4 bør de ikke monteres med avskjæringsleddet lavere enn ca cm under vegbanenivå. 3. Klassifisering av ettergivende master: HE, LE og NE 3.1. Generelt Klassificering af master i de forskellige klasser skal foretages ud fra et fuldskala forsøg med en personbil, hvis totalvægt er ca. 900 kg. Der skal principielt udføres et fuldskala forsøg for hver anvendelsesmulighed for den enkelte mastetype. Således skal en mast principielt gennemgå tre test, hvis den skal anvendes til henholdsvis tavlemontage, belysningsmast og signalanlæg. Den enkelte mastetype skal derudover også testes i den største og mindste dimension samt med den maksimalt forekomne monterede vægt, den er dimensioneret til at bære. I praksis vil det i starten nok være vanskeligt at finde master, der er testet for alle anvendelsesmuligheder. Der er dog muligheder inden for bestemmelserne i EN at reducere antallet af test ved at gruppere masterne i produktfamilier. Hvordan grupperingen skal foretages fremstår imidlertid noget uklart, da det er svært at finde brugbare kriterier for at foretage denne gruppering. Ind til videre må der derfor i hvert enkelt tilfælde foretages en bedømmelse af, hvorvidt en given mast, der fx er testet med monteret tavle, også kvalificerer til den samme kategori, hvis der i stedet monteres et signal eller et belysningsarmatur på masten Energiabsorberende klasser I henhold til EN opdeles eftergivelige master i 3 klasser efter deres energiabsorberende evne. Disse klasser er: HE (Høj Energiabsorbering), der er kendetegnet ved, at et køretøj i forbindelse med en påkørsel nedbremsen og bringes til standsning på en kontrolleret måde. 2
9 LE (Lav Energiabsorbering), der er kendetegnet ved, at et køretøj i forbindelse med en påkørsel nedbremses på en kontrolleret måde. NE (Non Energiabsorbering), der er kendetegnet ved, at et køretøj i forbindelse med en påkørsel ikke nedbremses af betydning. Andre betegnelser for energiabsorberende evne, som f.eks. type 1, 2 og osv. bør ikke benyttes Sikkerhetsklasser Ud over klassificering i de tre forskellige mastetyper er masterne inddelt i sikkerhedsklasser ud fra, hvor stor en risiko masterne udgør ved en påkørsel. Indpasningen i sikkerhedsklasserne er bestemt ud fra de opnåede testværdier for ASI (Accident Severity Index) og THIV (Theoretical Head Impact Velocity). Der opereres med 5 sikkerhedsklasser. Klasse 0 benyttes til master, der ikke er testet, eller ikke kan opfylde kravene til sikkerhedsklasserne. Jo større sikkerhedsklasse jo mindre er risikoen for personskader ved en påkørsel. For godkjenning av skiltmaster og lysmaster vil vegmyndighetene i de nordiske landene inntil videre ikke stille krav om noe spesiell sikkerhetsklasse ("occupant safety level"). For lysmaster har Finland imidlertid valgt en maksimum THIV verdi på 27. Dette tilsvarer følgende sikkerhetsnivåer: HE = sikkerhetsnivå 3, LE = sikkerhetsnivå 3, NE = sikkerhetsnivå Forståelsen av tabell 7a-7c i EN Tabellene 7a, 7b og 7c i EN skal forstås slik at det kun kan utgis godkjenningsattest for den funksjonstype ("performance type") som produktet er testet og godkjent for, dvs. det som er angitt i ruten til venstre under kolonnen "Approval to performance type". Denne funksjonstype vil imidlertid gi automatisk godkjenning for de funksjonstypene som er angitt i ruten direkte til høyre for denne under kolonnen "Includes also approval to performance types". 4. Godkjenning av testede master Retningslinjer som gjøres gjeldende i Norden for søknad om godkjenning av ettergivende master er angitt nedenfor Søknad om godkjenning For en mast som er testet og søkes godkjent i henhold til EN er det ikke påkrevd for produsenten å sende inn søknad om godkjenning til alle de nordiske land. Det er tilstrekkelig å sende søknad om godkjenning til et land. I utgangspunktet vil dette naturlig være hjemlandet til produsenten, men produsenten kan selv fritt velge det land han vil sende søknaden om godkjenning til. Danmark har som det eneste nordiske land ingen godkendelsesordning, men vil i hvert tilfælde vurdere anvendelsesområdet for det enkelte produkt ud fra testrapporten fra det akkrediterede testinstitut. 3
10 4.2. Formell godkjenning tillatelse til bruk Det kan ikke utstedes formelle godkjenninger av testede master så lenge et system/- opplegg for godkjenning ikke er utarbeidet av CEN og innført i hvert land. Det vil sannsynligvis ennå ta noen år før dette er utarbeidet og innført. Inntil videre utstedes tillatelser til bruk av ettergivende master som er testet i henhold til, og som tilfredsstiller sikkerhetskravene i EN Vedkommende instans som skal gi tillatelse til bruk av master skal vurdere om de er testet i henhold til retningslinjene i EN og om de sikkerhetskravene ("performance requirements") som stilles i EN er tilfredsstilt. En tillatelse til bruk gis under forutsetning av at produktene som leveres er av samme konstruksjon og kvalitet som det godkjente produktet. En tillatelse til bruk vil samtidig gjelde for alle de andre nordiske landene, med forbehold om det som er nevnt i kapittel 4.3 om vurdering i et annet nordisk land, samt sikkerhetsklasse, vindlast og snørydding. Det finnes for tiden ikke noen typegodkjennelsesordning for vegutstyr i Danmark Godkjenning i Norden Som nevnt i kapittel 4.2, vil en tillatelse til bruk gitt i et nordisk land samtidig gjelde for de andre nordiske landene, med forbehold om de krav til sikkerhetsklasse, vindlast og snørrydding som gjøres gjeldende i hvert enkelt land. Det er imidlertid anledning for ett annet nordisk land til å be om en vurdering av om en allerede "godkjent test" er utført i samsvar med og tilfredsstiller kravene i EN 12767, i tilfelle landet av forskjellige grunner skulle finne det ønskelig. Denne uavhengige vurderingen skal utføres av en annen faginstans som dette landet selv peker ut. Dersom denne faginstansen bekrefter at testen er utført tilfredsstillende og at masten tilfredsstiller sikkerhetskravene i EN 12767, skal masten aksepteres for bruk i alle de nordiske landene uten ytterligere innsigelser hva gjelder EN 12767, med forbehold som er nevnt i avsnittet ovenfor. Alle testdata fra finsk utførte tester skal foreligge på engelsk eller svensk for de produkter som skal markedsføres i de andre nordiske landene Bekreftelse på godkjenning i Norden Kopi av brevet som bekrefter tillatelse til bruk eller en sammenfatning av dette sendes vegmyndighetene og andre organer i alle de nordiske landene av den vegmyndighet som har "godkjent" produktet. Vedlegget til dette dokumentet inneholder en adresseliste over alle vegmyndigheter og andre organer som en kopi av godkjenningsbrevet/sammenfatningen bør sendes til Overgangsordninger for master som er godkjent tidligere men ikke i henhold til EN Tidligere testresultater kan godkjennes hvis testen er utført i samsvar med testkravene i pren og testresultatene tilfredsstiller sikkerhetskravene ("performance requirements") i EN
11 Master som er godkjent tidligere, men som ikke tilfredsstiller kravene til EN vil falle inn i en av tre følgende kategorier: 1. En eller flere påkrevde tester i henhold til EN mangler (f.eks. kan det være foretatt en "low speed test", men ikke "high speed test"). Det må suppleres med antall påkrevde tester. 2. Godkjenningskravene i følge EN overskrides til en viss grad, men masten har vært godkjent tidligere. Det må foretas en ingeniørmessig vurdering av om avvikene er mindre vesentlige, slik at masten evt. kan godkjennes eller om det må foretas ny påkjøringstest. 3. Påkjøringstesten er ikke utført i samsvar med kravene til testens utførelse i EN (det kan f.eks. ha vært benyttet færre kameraer enn påkrevd). Det må vurderes om testen allikevel kan godkjennes. Hvert land bør innføre et system hvor tidligere testede master vurderes på nytt med hensyn til om de kan aksepteres innenfor den nye EN på tross av mindre vesentlige forskjeller, eller om ny test bør foretas. Det tillates en overgangsordning for master som er godkjent tidligere, men som ikke er testet og godkjent i henhold til EN Det tillates ingen overgangsordning for produkter som ikke er godkjent tidligere Dokumentasjon og produkttegninger Ved påkjøringstesten skal det foreligge korrekte tegninger og annet av testobjektet som inneholder nødvendige opplysninger om materialkvaliteter, dimensjoner, skjøteforbindeleser, skrueforbindelser, utførelsesklasse, korrosjonsbeskyttelse, momenttiltrekningskraft, fuktighet av tre etc. Det tilligger den ansvarlige for utførelse av påkjøringstesten å kontrollere at testobjektet er i overensstemmelse med tegningene. Tegningene skal være av en slik kvalitet at de kan anvendes for produksjon av master med jevn kvalitet og forutsigbare egenskaper. Disse tegningene skal være lett tilgjengelige for kontroll i produksjonslinjen for å sjekke at produktet som leveres er i overensstemmelse med tegningene og det godkjente produkt. Tegningene vil også kunne danne grunnlaget for å bedømme om en evt. konstruksjonsendring er av mindre vesentlig art og ikke vil påvirke produktets funksjon, eller om konstruksjonsendringen nødvendiggjør fornyet testing. Tegningene vil også kunne spille en viktig rolle i bedømmelsen av produktfamilier Monteringsanvisning Leverandøren skal udarbejde en monteringsanvisning, som minimum indeholder en beskrivelse af, hvordan masten skal funderes, og hvilke forholdsregler der er gældende for montering af udstyr på masten Begrænsninger i anvendelse På energiabsorberende lysmaster uden afskæringsled må der ikke monteres skilte eller andet udstyr, med mindre at masten er testet herfor, da eftergiveligheden ofte vil stoppe ved fastgørelsesbeslagene, som i de fleste tilfælde forhindrer masten i at deformere som forudsat. 5
12 På energiabsorberende lysmaster med afskæringsled kan der undtagelsesvist monteres skilte og andet udstyr for så vidt det ligger inden for afskæringsleddets bæreevne. 5. Godkjenning av ettergivende skiltmasttyper i forhold til fartgrenser Det henvises til kapittel 2 for valg av HE-, LE- og NE-skiltmaster HE-skiltmaster Det anses inntil videre ikke aktuelt å utvikle skiltmaster i henhold til HE-kravene fordi skiltmaster er så korte at det vil det være vanskelig for en skiltstolpe å retardere et kjøretøy og samtidig tilfredsstille kravene til maks. THIV og ASI i sikkerhetsklassene LE-skiltmaster Det er behov for LE-skiltmaster som er godkjent for en "high speed" test både i 70 km/t og i 100 km/t. Det kan imidlertid bli vanskelig å tilfredsstille kravene til LE-master, spesielt ved høye fartsnivå. I første omgang bør derfor "high-speed" testen utføres ved 70 km/t. Inntil man har fått mer erfaring med testing av LE-skiltmaster skal derfor følgende gjelde: LE-skiltmaster godkjent i hastighetsklasse 70 km/t aksepteres inntil videre for alle veger da det ikke finnes produkter som kan godkjennes i hastighetsklasse 100 km/t. LE-skiltmaster som er godkjent i hastighetsklasse 50 km/t vil ikke bli godkjent for veger med fartsgrense 50 km/t fordi påkjøringshastigheten i praksis ofte er høyere ved alvorlige ulykker på slike veger NE-skiltmaster NE-skiltmaster godkjent i hastighetsklasse 100 km/t aksepteres for alle veger NE-skiltmaster godkjent i hastighetsklasse 70 km/t aksepteres på veger med fartsgrenser 50 km/t - 80 km/t NE-skiltmaster som er godkjent i hastighetsklasse 50 km/t vil ikke bli godkjent for veger med fartsgrense 50 km/t fordi påkjøringshastigheten i praksis ofte er høyere ved alvorlige ulykker på slike veger. 6. Godkjenning av ettergivende lysmasttyper i forhold til fartgrenser I valget mellom HE-lysmaster og LE-lysmaster skal normalt HE-lysmaster benyttes, fordi HE-lysmastene i større grad fanger opp og stanser et kjøretøy som kjører utfor vegen (lavere eller ingen utgangshastighet). HE-lysmaster og LE-lysmaster må testes og godkjennes hver for seg. Dvs. at godkjenning av den ene mastetypen (f.eks. LE-mast) ikke gir automatisk godkjenning av den andre (HE-mast), og omvendt. Mastetypene kan ikke brukes om hverandre. Lysmaster godkjent i hastighetsklasse 100 km/t aksepteres på alle veger Lysmaster godkjent i hastighetsklasse 70 km/t aksepteres på veger med fartsgrense 50 km/t - 80 km/t Lysmaster som er godkjent i hastighetsklasse 50 km/t vil ikke bli godkjent for veger med fartsgrense 50 km/t fordi påkjøringshastigheten i praksis ofte er høyere ved alvorlige ulykker på slike veger. 6
13 Dersom det skulle vise seg at det ikke blir mulig å tilfredsstille kravene til HE-lysmaster ved høye påkjøringshastigheter (hastighetsklasse 100 km/t), anvendes inntil videre kravene til LE-lysmaster for høyhastighetsveger (fartsgrense km/t). 7. Master som tilhører samme produktfamilie I EN (kapittel 5.1) er det foreskrevet at dersom master finnes i forskjellige størrelser og høyder, men kan betraktes som tilhørende samme produktfamilie med hensyn til konstruksjon, så skal den største og den minste versjonen som velges av produsenten testes. Videre står det at dersom godkjenningsmyndigheten mener at forskjellen i størrelse og høyde ikke vil påvirke mastens adferd ved påkjørsel, kan det bestemme å ikke teste den minste versjonen. Det er meget komplisert å finne brukbare kriterier for klassifisering av master i samme produktfamilie. Det kan til og med skje at en mast av samme type og konstruksjon, men med forskjellige dimensjoner faller inn i forskjellige energiabsorberende kategorier (NE, LE eller HE). Dette medfører at det ofte må foretas en individuell vurdering av hver mastetype mht. klassifisering i produktfamilie. For NE-master bør det normalt være tilstrekkelig å teste den største og tyngste versjonen. Mindre master av samme type eller eksakt samme mast med lettere last vil høyst sannsynlig fungere bedre. 8. Standard høyder som bør testes for lysmaster 8.1. HE- og LE-lysmaster Det bør foretas en "high speed" test for høyeste og laveste aktuelle mastehøyde. I Norden vil dette normalt være 12 m og 8 m (evt. 10 m), men produsenten velger selv høyder. Alle mellomliggende høyder vil automatisk bli godkjent for master som kan sies å tilhøre samme produktfamilie. Dvs at konstruksjon og dimensjoner ellers er tilnærmet like. For HE- og LE-lysmaster vil det være tilstrekkelig å utføre kun én "low speed" test for hver produktfamilie. Dvs. at det ikke vil være påkrevet å foreta "low speed" test både for den høye og den lave masten. "Low speed" testen utføres kun for den største masten NE-lysmaster Den høyeste aktuelle masten bør testes. Normalt vil dette være 12 m, men produsenten velger selv mastehøyder. For NE-lysmaster gjelder generelt regelen om at godkjenning av en mastehøyde automatisk gir godkjenning av kortere mastehøyder for samme type mast, men det gir ikke godkjenning av større høyder. 9. Utliggende på lysmaster Ut fra kriteriet om at master skal testes med maks. vekt som de er konstruert for, skal lysmaster som er designet for utliggerarm testes med maks. utliggerlengde som masten er beregnet for. 7
14 Dersom påkjøringstesten av en mast med utliggerarm tilfredsstiller sikkerhetskravene i EN anses normalt lysmaster med av samme produktfamilie uten utliggerarm samtidig å tilfredsstille sikkerhetskravene. 10. Standard testhøyde til underkant trafikkskilt Standard testhøyde til underkant skilt for vegvisningsstavler og andre store skilttavler skal være 2,0 m. For andre skilttyper som skal monteres vesentlig lavere (ca. 0-1,5 m over vegbanenivå), bør det foretas en tilleggstest ("high speed test") i samsvar med EN kapittel Skilte monteret på to eller flere master Hvis skilte monteres på to eller flere master skal der udføres en ekstra påkørselstest, hvis afstanden mellem de enkelte master er mindre end 1,50 m. Afstanden mellem masterne skal måles ved en vinkel på 20 med kørselsretningen. Se figur ,50 m < 1,50 m Testkøretøj Testkøretøj Figur 1. Er afstanden mellem masterne målt ved 20 påkørselsvinkel 1,50 m påkøres den nærmeste mast. Er afstanden < 1,50 m skal påkørslen foretages midt mellem masterne. 12. Maksimum tillatte dimensjoner på ikke-påkjøringsfarlige stolper Siden dimensjonene på standard skiltstolper som benyttes til enkle oppsett for trafikkskilt er så forskjellige de nordiske landene imellom, er det enighet om at hvert land hver for seg vurderer behovet for testing av skiltstolper for å avklare om enkle stolpeoppsett kan medføre personskade ved påkjøring. Maksimum tillatte diameter for tremaster og fullvoksne trær målt 40 cm over terreng er ca. 100 mm for at de ikke skal utgjøre et farlig sidehinder ved påkjøring. 13. Elektrisk utstyr i testmaster Lysmaster og skiltmaster som skal godkjennes for bruk til belyste skilt, bør være påmontert elektrisk utstyr som armatur og jordkabel eller luftledning, dersom dette kan tenkes å ha innvirkning på testresultatet. For visse typer av ettergivende master, som f.eks. master med avskjæringsledd, hvor det er sannsynlig at en kraftig kabel gjennom 8
15 mastefoten vil kunne påvirke testforløpet, skal masten testes med maksimum aktuell kabelstørrelse. Lysmaster skal være utrustet med armatur ved påkjøringstesten. Det ovennevnte gis normalt ikke tilbakevirkende kraft for master som nylig er godkjent i følge pren 12767, men som har vært testet uten kabler og annet elektrisk utstyr. Dersom det imidlertid er meget sannsynlig at en kraftig kabel gjennom mastefoten vil kunne påvirke testforløpet i nevneverdig grad, skal masten testes på nytt med maksimum aktuell kabelstørrelse. Det gis en overgangsperiode frem til 31. desember 2002 (se kapittel 4.5). Det kan ikke kreves at mastene skal testes med spenning tilkoplet, i og med at dette ikke er nevnt som en mulighet i EN Kalibrering av testkjøretøy Det er ikke angitt i EN (kap ) om test dukken skal være med i kjøretøyet når kalibreringstesten utføres. I følge VTI bør testdukken være med for å oppnå mest mulig like forhold mellom kalibreringstesten og påkjøringstestene. 9
Krav til bruk av ettergivende master
Statens vegvesen Vegkontorene Statens vegvesen Vegdirektoratet Vår saksbehandler - innvalgsnr. Otto Kleppe/Tor J Smebye - 22 07 38 70/36 84 Vår dato Vår referanse 2001-11-06 2001/04733-001 Vårt ark nr.
DetaljerDe 10 sikkerhetsbud. ved moderne skiltmastoppsett. 1 Alle ettergivende master må være godkjent i samsvar med NS-EN 12767
De 10 sikkerhetsbud ved moderne skiltmastoppsett 1 Alle ettergivende master må være godkjent i samsvar med NS-EN 12767 2 Bruk ettergivende master i sikkerhetssonen 3 Ettergivende master krever ikke beskyttelse
DetaljerSikring håndbok 231. Hindre påkjørsel av arbeidere og utstyr. Hindre trafikanter å komme inn i arbeidsområdet
Sikring håndbok 231 Egil Haukås, Vegdirektoratet Hensikten med sikringen Ved hjelp av fysiske hinder å: Hindre påkjørsel av arbeidere og utstyr Hindre trafikanter å komme inn i arbeidsområdet Hindre at
DetaljerE10: Novapoint Vegskilt og Size-aMast Minikurs
E10: Novapoint Vegskilt og Size-aMast Minikurs Marianne Iversen, Lattix AS Svein Erik Holm, Vianova Systems AS Agenda Film Sikkerhet langs med veg De 10 sikkerhetsbud Lattix unike egenskaper Lattix produktsortiment
DetaljerNettkonferanse 2008 Konsekvenser av risikostyring i andre samfunnssektorer
Nettkonferanse 28 Konsekvenser av risikostyring i andre samfunnssektorer Mykgjøring av stolper langs offentlig veg ved Otto Kleppe, Statens vegvesen Vegdirektoratet Det er alvorlig å treffe et tre/mast
DetaljerDen tilgivende, trygge vei. SafeRoad 31/03/2011 Page 1 www.saferoad.com
Den tilgivende, trygge vei SafeRoad 31/03/2011 Page 1 www.saferoad.com 2.600 ansatte i 23 land SafeRoad konsernets hovedkontor SafeRoads selskaper Avdelinger SafeRoad 31/03/2011 Page 2 www.saferoad.com
DetaljerN101 - Ofte stilte spørsmål
N101 - Ofte stilte spørsmål 1. Gyldighet, Testing og godkjenning, Definisjoner 2. Beregning av sikkerhetssoner og behov for rekkverk 3. Kriterier for valg av rekkverk 4. Rekkverkslengder og avslutninger
DetaljerFareskilt Barn. Fareskiltet er slitt og har for dårlig refleks. Fareskiltet skiftes ut med strl. MS, kl. 2 refleks.
Pkt. 2 Rv 241 Hp 01 ca. km 0,170 Prioritet: Fareskilt Barn Fareskiltet er slitt og har for dårlig refleks. Fareskiltet skiftes ut med strl. MS, kl. 2 refleks. Høy MED KILOMETRERINGEN (nordgående kjøreretning):
DetaljerMonteringsanvisning. Ørstafundament.
Monteringsanvisning Ørstafundament www.vikorsta.no Ørstafundament Ørstafundamentet leveres i fem ulike varianter. Produktfamilien består av fire ulike fundamenter til standardmaster og ettergivende master
DetaljerNOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG Heggtoppen 5, Lier DOKUMENTKODE 126686-RIA-NOT-001. EMNE Støyberegninger iht. reguleringsplanskisse TILGJENGELIGHET Åpen
NOTAT OPPDRAG Heggtoppen 5, Lier DOKUMENTKODE 16686-RIA-NOT-001 EMNE Støyberegninger iht. reguleringsplanskisse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Arkitekt Bengt G. Michalsen AS OPPDRAGSLEDER Vidar Støen
DetaljerTS-revisjon ved bruk av 3D-modell
TS-revisjon ved bruk av 3D-modell Nordisk trafikksikkerhetsforum 2018 Dag Johnsen, Sivilingeniør Trafikk Jan Espen Lie Tennvann, Seksjonsleder Trafikk TS-revisjon og inspeksjon kort historie Road Safety
DetaljerMonteringsanvisning Ørstafundament
Monteringsanvisning Ørstafundament www.vikorsta.no 1 Monteringsanvisning Ørstafundament Ørstafundament Ørstafundamentet leveres i fem ulike varianter. Produktfamilien består av fire ulike fundamenter til
DetaljerVedlegg 2 Forslag til ny forskrift
Statens vegvesen Vedlegg 2 Forslag til ny forskrift Høring om forslag til ny forskrift om kontroll av kjøretøy langs veg. Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen 21. desember 2016 Forslag til
DetaljerMonteringsanvisning. Ørstafundament.
Monteringsanvisning Ørstafundament www.vikorsta.no Ørstafundament Ørstafundamentet leveres i fem ulike varianter. Produktfamilien består av fire ulike fundamenter til standardmaster og ettergivende master
DetaljerFelles nordiske regler for godkjenning og kvalitetskontroll av vegmarkering? Et samarbeidsprosjekt i regi av NMF
Felles nordiske regler for godkjenning og kvalitetskontroll av vegmarkering? Et samarbeidsprosjekt i regi av NMF Lillehammer 21. mars 2014 Trond Cato Johansen 1 Prosjekt: felles nordiske regler for godkjenning
DetaljerNye kontrollintervall for bevaringsverdige kjøretøy. ved Ola Undheim, Statens vegvesen
Nye kontrollintervall for bevaringsverdige kjøretøy ved Ola Undheim, Statens vegvesen Dagens ordning for EU-kontroll Biler med tillatt totalvekt 3 500 kg eller mindre: o 4-2-2-2 «Alle» andre o 1-1-1-1
DetaljerVurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy
TØI rapport 79/25 Forfatter: Per G Karlsen Oslo 25, 22 sider Sammendrag: Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy Innledning Statens vegvesen har som målsetting at 95 %
DetaljerAgenda Nordisk veg-geometrigruppe geometrigruppe 14. -15. oktober 2015 Oslo
Nordisk møte 14. 15. oktober 2015 Agenda Nordisk veg-geometrigruppe geometrigruppe 14. -15. oktober 2015 Oslo 14. oktober 1100 1130 Statusrapport Norge 1130-1230 Lunsj 1230 1300 Norge forts 1300-1400 Statusrapport
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4080 Lysmast (ID=181) Datakatalog versjon: 2.03-727 Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Mast i forbindelse med veg/gatebelysning. Kommentar: Oppdateringslogg
DetaljerKOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../2011
NO NO NO KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP Forslag til Utferdiget i Brussel, C KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR..../2011 av [ ] om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2042/2003 om kontinuerlig
DetaljerNr. 54/394 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/112/EF. av 16. desember 2008
Nr. 54/394 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/112/EF 2016/EØS/54/05 av 16. desember 2008 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF, 88/378/EØF, 1999/13/EF
DetaljerKontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll
Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy
DetaljerORYX Collar WR Versjon 1.1, (Norsk)
ORYX Collar WR Versjon., 5-0-07 (Norsk) ORYX, lidenskap for passiv brannsikring ORYX er spesialist innenfor passiv brannsikring av bygninger. Takket være vår ekspertkompetanse på området og vårt brede
DetaljerFG-godkjente trygghetsruter. Informasjon og krav
FG-godkjente trygghetsruter Informasjon og krav Innholdsfortegnelse 1. Forord... 3 2. Omfang... 3 3. Utgivelse... 3 4. Typer glassruter - trygghetsruter... 3 4.1. Hærverkshemmende glassruter... 3 4.2.
DetaljerTEKNOLOGIDAGENE 2015
TEKNOLOGIDAGENE 2015 TRONDHEIM, 22-24.SEPT. 2015 25.09.2015 CE-MERKING AV VEGURSTYR Krav i Norge (SVV Håndbøker) Unntak fra kravet om CE-merking Božidar Stanković, Vegdirektoratet Krav til vegutstyr i
DetaljerAv Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge
Overspenningsvern og hvordan det skal monteres Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge Vi har gjennom de siste utgavene av NEK 400 sett en utvikling fra at det skulle vurderes
DetaljerStatens vegvesen. Rundskriv N A /1 3 Endringer i håndbok N1 01 for motorveg med fartsgrense 110 km/t
Statens vegvesen Likelydende brev se vedlagt liste Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Vegdirektoratet Bozidar Stankovic / 22073224 1 6/8081 9 2 26.05.201
DetaljerHENSIKT OG OMFANG...2
Minste avstand jernbane - vei Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER OG BEGREPER...4 2.1 Jernbanespor...4 2.2 Veier...4 2.3 Avstanden mellom jernbanespor og vei...4 3 MINSTE AVSTANDER SPORMIDT-VEIKANT...6
DetaljerNr. 23/362 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/55/EF. av 18. september 2000
Nr. 23/362 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 20.5.2002 NORSK utgave EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
DetaljerRapport_. Støyutredning, reguleringsplan rundkjøring. Arild Reinertsen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE
Rapport_ Støyutredning, reguleringsplan rundkjøring OPPDRAGSGIVER Arild Reinertsen EMNE DATO: 26. JUNI 2014 DOKUMENTKODE: 312941-RIA-RAP-002 RAPPORT OPPDRAG Støyutredning, reguleringsplan rundkjøring DOKUMENTKODE
DetaljerTS-inspeksjon fv. 564 Salhusvegen. Høyest prioriterte tiltak
Pkt. nr. Tiltak Rekkverk (N2) settes opp sammenhengende fra avkjørselen ved ca. km,55 og frem til km 2,0 hvor det nedføres over 2 m før "portal". På begynnelsen ved avkjørselen fjernes 7 betongrekverket
DetaljerHenvendelsens art = Tekniske spørsmål
Rune.. torsdag. 14.4-11 Drammen Trafikkstasjon Jensvollveien 3, Lier firmapost-sor@vegvesen.no Henvendelsens art = Tekniske spørsmål Innledning Teknisk personale ved Norges trafikkstasjoner har felles
DetaljerNordisk Vegoppmerkingskonferanse Arbeidsvarsling 9. februar 2005
Nordisk Vegoppmerkingskonferanse Arbeidsvarsling 9. februar 2005 Morten Hafting Statens vegvesen Vegdirektoratet S 1 Bakgrunn En mer lik arbeidsvarsling i Norden innen vegoppmerking Et ønske fra vegoppmerkingsentreprenørene
DetaljerA V T A L E. Mellom. Sandnes kommune (SK) Idrettsrådet i Sandnes (IRS)
A V T A L E Mellom Sandnes kommune (SK) Og Idrettsrådet i Sandnes (IRS) 1. OMFANG. 1.1 IRS overtar retten til all fast reklame på de kommunale idrettsanlegg underlagt SK`s ansvarsområde, hvor det er forsvarlige
DetaljerRv 152 ny gang- sykkelvei. Støyutredning
Rv 152 ny gang- sykkelvei Støyutredning Divisjon Engineering Prosjektnummer: 224055 Dok. nr. Rev.: A Dato: 22.10.2009 Utarbeidet av: Svein Klausen Kontrollert av: Janani Mylvaganam Rv 152, ny gang- og
DetaljerDirektiv 2007/46/EF Som senest endret ved forordning EF/678/2011. Ny norsk forskrift for bil og tilhenger til bil
Direktiv 2007/46/EF Som senest endret ved forordning EF/678/2011 Ny norsk forskrift for bil og tilhenger til bil Ny forskrift for bil og tilhenger Presentasjonen er sist revidert 29. mai 2012. Forskriften
DetaljerNorsafe Trafikksikker mast
Norsafe Trafikksikker mast - Lav vekt og hurtig montering - Lave fundamenter - Selvbærende klammer Nullvisjonen Norsafe Trafikksikre skiltmaster Norsafe trafikksikre skiltmaster er fjerde gjenerasjons
DetaljerNr Uldal vinduer og glassvegger
Nr. 1621 bekrefter at Uldal vinduer og glassvegger er brannteknisk klassifisert i samsvar med kravene i NS-EN 13501-2:2007+A1:2009 som angitt for hvert produkt. Oversikt over brannmotstandsklasser og tillatte
DetaljerNORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918
NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1/1992 Klager: A Innklaget: N. A. Jensen
DetaljerSTØYVURDERING GRÅLUMVEIEN 40 SARPSBORG.
STØYVURDERING GRÅLUMVEIEN 40 SARPSBORG. HØNEFOSS, 24.8.2017 1 Forord har fått i oppdrag fra BAS arkitekter å foreta en støyvurdering i forbindelse med reguleringsplan for boliger i Grålumveien 40 i Sarpsborg
DetaljerMengder (antall objekter er grunnlag for tildeling av midler) Grunnlag for beregning av kostnader
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3880 Skiltpunkt (ID=95) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2013-03-06 Definisjon: Skiltpunkt er en sammensetning av skiltplater, stolper
DetaljerRapport Rapport nr.: 655/2009
Minister Ditleffs vei 8 0862 Oslo Rapport Rapport nr.: 655/2009 Til: Nils Haugrud Øvre Slottsgate 12 0157 OSLO Fra: Minister Ditleffs vei 8, 0862 Oslo v/ Eyjolf Osmundsen Telefon: 22 23 79 70 E-mail.:
DetaljerBRUKSANVISNING Fysisk beskyttelse ved arbeid på og nær ved jernbanespor Demonterbare systemer ved sporarbeid
BRUKSANVISNING Fysisk beskyttelse ved arbeid på og nær ved jernbanespor Demonterbare systemer ved sporarbeid A Målet for RSS Systemet Ved arbeid på dobbeltsporet strekning eller ved arbeid nær traffikert
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer
Produktspesifikasjon Datagruppe: 10 Alle Vegobjekttype: 10.212 Fartsgrense, variabel (ID=721) Datakatalog versjon: 2.15-832 Sist endret: 2018-05-31 Definisjon: Kommentar: Høyeste tillatte hastighet på
Detaljer(UOFFISIELL OVERSETTELSE)
NOR/312R1077.ame OJ L 320/12, p. 3-7 COMMISSION REGULATION (EU) No 1077/2012 of 16 November 2012 on a common safety method for supervision by national safety authorities after issuing a safety certificate
DetaljerN o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer
N o t a t 312850-02 Oppdrag: Midtdeler E16 Gile - Botilrud Dato: 5. desember 2012 Emne: Oppdr.nr.: 312850 Til: Statens vegvesen Region sør Ingvild Skaug Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av:
DetaljerKjøreramper, 15.04.2015 14.04 2017
Produktinformasjon Produktoversikten omfatter følgende undergrupper i NS-EN ISO 9999:2011 Hjelpemidler for personer med funksjonsnedsettelse Klassifisering og terminologi: 183015 Bærbare (flyttbare) ramper
DetaljerCOMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1136 of 13 July 2015 amending Implementing Regulation (EU) No 402/2013 on the common safety method for
COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1136 of 13 July 2015 amending Implementing Regulation (EU) No 402/2013 on the common safety method for risk evaluation and assessment 1 2 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING
DetaljerIV. Løfteinnretning og varmtvannskjel
IV. Løfteinnretning og varmtvannskjel Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 IV. Løfteinnretning og varmtvannskjel Innledning Kapittel IV inneholder krav til dokumentasjon og CE-merking
DetaljerMengder (antall objekter er grunnlag for tildeling av midler) Grunnlag for beregning av kostnader
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3920 Variabelt skilt (ID=97) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-01-20 Definisjon: Skilt som kan vise ulike motiv. Motivet kan styres
DetaljerLagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning
DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig
DetaljerUtvalg for Kjøretøy og Transporter Referat fra møte på Færøyene 18. Juni 2013
Utvalg for Kjøretøy og Transporter Referat fra møte på Færøyene 18. Juni 2013 09-09-2013 Bugvi ønsket velkommen og informerte om kveldens seiltur. Presentasjonsrunde Referat fra møtet i Stockholm: Merknader
DetaljerPRODUKTDOKUMENTASJON
PRODUKTDOKUMENTASJON SINTEF AA-003 Med henvisning til Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, med byggeteknisk forskrift av 1. juli 2010 og tilhørende veiledning, bekrefter SINTEF NBL as, med grunnlag
DetaljerRapport_. Støyutredning, Fv. 21 Vestsideveien. Statens vegvesen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE
Rapport_ Støyutredning, Fv. 21 Vestsideveien OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen EMNE DATO: 28. APRIL 2014 DOKUMENTKODE: 813915-RIA-RAP-001 RAPPORT OPPDRAG 206325 - Fv. 21 Vestsideveien Lier, GS DOKUMENTKODE
DetaljerNVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016
1 NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016 1. Innledning Utvalg skal konkretisere sitt tildelte arbeidsområde og lage virksomhetsplan
Detaljer1. Innledning. 2. Revisor og revisjonsprosess. 3. Grunnlagsdokumenter for revisjonen
TRAFIKKSIKKERHETSREVISJON RV. 111 RUNDKJØRING X NAVESTADVEIEN REGULERINGSPLAN 70 % PROSJEKTERT Statens vegvesen Region øst Trafikkteknikk og analyse, 24. november 2011 1. Innledning Etter henvendelse fra
DetaljerInstallasjon IDT 120. Art. nr: 320 454
Installasjon IDT 120 Art. nr: 320 454 1. Installasjon 1.1 Soner IDT 128 installeres på steder der personer må passere når de forlater et rom eller en sone. IDT 128 sender ut et magnetfelt i en viss størrelse
DetaljerBransjenorm for ukantede kledningsbord
Bransjenorm for ukantede kledningsbord Innhold 1. Forord... 2 2. Omfang... 2 3. Normative referanser... 3 4. Måleregler... 3 4.1 Kvistmåling... 3 4.1.1 Flatsidekvist... 3 4.1.2 Bladkvist... 3 4.1.3 Hornkvist...
DetaljerNGU Rapport Kulemøllemetoden Erfaringer fra ringanalyser for bedømmelse av kravspesifikkasjoner til metoden.
NGU Rapport 2011.036 Kulemøllemetoden Erfaringer fra ringanalyser for bedømmelse av kravspesifikkasjoner til metoden. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20
DetaljerLeketøyseminar 2013. Nytt og viktig!
Leketøyseminar 2013 Nytt og viktig! Berit Jaritz, DSB 1 Leketøyforskriften = fellesforskrift To myndigheter å forholde seg til: DSB: Fysiske, mekaniske, brann- og eksplosjon, elektriske og radioaktive
DetaljerEGM-100A SERVOMOTOR. Vær oppmerksom!
BLÅ EGM-100A SERVOMOTOR Vær oppmerksom! Spjeldmotoren EGM-100A MÅ ALDRI ÅPNES OPP. Skjønt at det er mulig å justere grensebryterne til EGM-100A på fremsiden, er det ikke tillatt å prøve å reparere justeringsknappen
DetaljerStillasdagene Bekymringsmeldinger STILLASENTREPRENØRENES FORENING
Stillasdagene 2017 Bekymringsmeldinger 1 Bekymringsmelding om små rullestillaser SEF sendte i 2016 inn bekymringsmelding til Arbeidstilsynet om bruk av små prefabrikkerte rullestillas. Grunnen til bekymringsmeldingen
DetaljerSTØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 04.09.
STØYVURDERING Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 04.09.2013 På forespørsel Larkas AS er det foretatt beregning av støyforhold
Detaljer1.1 Sykkelprioritering i trafikksignaler
1.1 Sykkelprioritering i trafikksignaler 1.1.1 Omfang Prioritering i trafikksignaler gjennomføres først og fremst for å fremme visse kjøretøygrupper i trafikken som kollektivtrafikk, gods eller utrykningskjøretøy.
DetaljerITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen
ITS TOOLBOX Kurs i trafikksikkerhet med ITS Tor Eriksen, Statens vegvesen 1 Innhold ATK Fartstavler Variable fartsgrenser Hendelsesdetektering (AID) Køvarsling Kjørefeltsignaler Dynamisk varsling av fare/hendelse
Detaljer3. UTSTYR OG ELEMENTER
23 4-felts E18 Det foreslåes 11.5 meter høye kone master med ca 50 meters avstand. Høyden er angitt fra overflate kjørebane Mastene skal plasseres sentrisk på vollen i midtrabatten tosidige armaturer.
DetaljerNorsk Knarrklubb Test prosjekt 2012-13: Aluminium mast og bom med kompensasjons vekter
Norsk Knarrklubb Test prosjekt 2012-13: Aluminium mast og bom med kompensasjons vekter 30. oktober 2013 Morten Heldal Haugerud Foto om ikke annet angitt: Morten Heldal Haugerud Vedtak på NKK generalforsamling
DetaljerLattix Montasjebeskrivelse. Lattix. April Montasjebeskrivelse. Prefabrikkert Plass-støpt Fjellfeste. Brokar Mast Skiltklammer
Lattix Montasjebeskrivelse April 2010 Prefabrikkert Plass-støpt Fjellfeste Brokar Mast Skiltklammer Prefabrikkert betongfundament Installasjon av fundament Isolasjon under fundamentet etter behov. For
DetaljerSTØYVURDERING. Trolldalen boligfelt - Herøy Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 27.02.
STØYVURDERING Trolldalen boligfelt - Herøy Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 27.02.2015 På forespørsel Herøy kommune er det foretatt beregning
DetaljerStøyrapport. Niels A. Nielsens veg 1, Gjøvik Revisjon A Støyskjerm Revisjon B Flyttet støyskjerm
Støyrapport Niels A. Nielsens veg 1, Gjøvik 31.05.2017 Revisjon A 24.11.2017 Støyskjerm Revisjon B 06.12.2017 Flyttet støyskjerm Oppdragsgiver: Enklere hus AS Utarbeidet av: MjøsPlan AS Hallgeir Mork Støyrapport
DetaljerBransjenorm for ujusterte kledningsbord
Bransjenorm for ujusterte kledningsbord Innhold 1. Forord... 2 2. Omfang... 2 3. Normative referanser... 3 4. Måleregler... 3 4.1 Kvistmåling... 3 4.1.1 Flatsidekvist... 3 4.1.2 Bladkvist... 3 4.1.3 Hornkvist...
DetaljerEurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg
Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg Roald Sægrov Forskjellig praksis Byggteknisk forskrift Byggteknisk forskrift TEK 10, 10-2: "Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne
Detaljer4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei
4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom
DetaljerRAPPORT. Reguleringsplan E16 Turtnes Øye STATENS VEGVESEN, REGION ØST OPPDRAGSNUMMER STØYVURDERING UTGITT 00 UTGITT FOR KOMMENTARER
STATENS VEGVESEN, REGION ØST Reguleringsplan E16 Turtnes Øye OPPDRAGSNUMMER 6258001 STØYVURDERING 00 FOR KOMMENTARER SWECO NORGE AS OSL AKUSTIKK Kunde: Statens Vegvesen GAUTE VARTDAL HÅKON EIVIND LARSEN
DetaljerTrafikksikkerhetseffekter av bilenes kollisjonssikkerhet, vekt og kompatibilitet
Sammendrag Trafikksikkerhetseffekter av bilenes kollisjonssikkerhet, vekt og kompatibilitet TØI rapport 1580/2017 Forfatter: Alena Høye Oslo 2017, 80 sider Rapporten presenterer resultater fra litteraturstudier
Detaljer31992r1768 392r1768 RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - Engelsk versjon
Page 1 of 7 31992r1768 392r1768 Engelsk versjon DOKNUM: 31992R1768 392R1768 TYPE: Rådsforordning DATO: 1992-06-18 NUMMER: EØF nr 1768/92 TITTEL: RÅDSFORORDNING (EØF) nr. 1768/92 av 18. juni 1992 om innføring
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer
Produktspesifikasjon Datagruppe: 10 Alle Vegobjekttype: 10.3602Rekkverksende (ID=14) Datakatalog versjon: 2.11-788 Sist endret: 2017-12-11 Definisjon: Kommentar: En spesiell konstruksjon i begynnelsen
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/365 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/1136. av 13.
15.11.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/365 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/1136 2018/EØS/76/61 av 13. juli 2015 om endring av gjennomføringsforordning (EU) nr.
Detaljer515 2012 Endringsartikkel 287
Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 Innhold 1 Endringsinformasjon 2 Vurdering av endringen 2.1 R - pålitelighet 2.2 A - tilgjengelighet 2.3 M - vedlikeholdbarhet 2.4 S - sikkerhet 2.5 L - levetid
DetaljerJernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt: 01.07.06
Plattformer og spor på stasjoner Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 PLATTFORMER... 3 2.1 Plattformhøyder og avstand spormidt - plattformkant... 3 2.2 Plattformlengde... 5 2.3 Spor mot plattformer...
DetaljerNOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Planområdet SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Fossegrenda HVS DOKUMENTKODE 4161-RIA-NOT-001 EMNE Støyvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune / Pir II AS OPPDRAGSLEDER Morten Nilsen KONTAKTPERSON Inger Johanne
Detaljerom tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om styreinnretninger for motorvogner og deres tilhengere
370L0311.NOR/1 370L0311.NOR Council Directive of 8 June 1970 on the approximation of the laws of the Member States relating to the steering equipment for motor vehicles and their trailers RÅDSDIREKTIV
DetaljerNorsk bruksanvisning. 2008 R82 A/S. All rights reserved. The R82 logo and the Orca are registered trademarks of R82 A/S. 06.2011
orcatm orsk bruksanvisning 2008 R82 A/S. All rights reserved. The R82 logo and the Orca are registered trademarks of R82 A/S. 06.2011 IHOLDSFORTEGELSE Sikkerhet... 4 Garanti... 4 Vedlikehold... 4 Orca...
DetaljerWeenbo Gruppen AS - klage på vedtak om dispensasjon og rammetillatelse - gnr. 33 bnr. 764
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 12.01.2017 Referanse: 4775/2017 Arkiv: 33/764 Vår saksbehandler: Bjørn Helge Kristiansen Weenbo Gruppen AS - klage på vedtak om dispensasjon og rammetillatelse - gnr.
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/59/EF. av 13. juli 2009
25.8.2016 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 47/29 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/59/EF 2016/EØS/47/03 av 13. juli 2009 om speil for jordbruks- eller skogbrukstraktorer (kodifisert
DetaljerStandardisering stillas
Standardisering stillas Tom Erik Larsen Standard Norge Standardisering er helt naturlig Bilde inn her. tenk deg en verden uten Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Etablert i 2003 En
DetaljerDet er i tillegg utført støyberegninger for alternativ 12900 for ny E18 mellom rundkjøring på Rugtvedt og Bambletunnelen.
R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: E18 Rugtvedt Dørdal E18 Rugtvedt Dørdal, endelig støyberegning Statens vegvesen Region sør Dato: 12. oktober 2012 Oppdrag / Rapportnr. 3 12813 / 01
DetaljerSTØYVURDERING Boliger Smedsrud Terrasse - Nannestad Kommune
STØYVURDERING Boliger Smedsrud Terrasse - Nannestad Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 09.11.2017 På forespørsel fra Fundamantgruppen AS er det
DetaljerCree Edge TM High Output Maste montering
Cree Edge TM High Output Maste montering Dimensjoner i mm LED LED 9 9 8 3 79 Produktbeskrivelse Cree Edge High Output armaturen er utformet for å levere høy lysytelse og presis optisk kontroll. Armaturen
DetaljerSiktkrav i forbindelse med vegoppmerking
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Revisjon av HB N302 Vegoppmerking Terje Giæver Saksbehandler/innvalgsnr: Terje Giæver +47 73954644 Vår dato: 10.04.2013 Vår referanse: Siktkrav i forbindelse med
DetaljerGjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier
Saknr. 15/4818-3 Saksbehandler: Øystein Sjølie Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget
DetaljerSTØYVURDERING. Boligfelt Leirviken Park Lillehammer Kommune
STØYVURDERING Boligfelt Leirviken Park Lillehammer Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 18.05.2013 På forespørsel fra Planråd AS er det foretatt beregning
DetaljerFelleseuropeiske standarder for vegutstyr
September 2015 Felleseuropeiske standarder for vegutstyr NORSK PÅVIRKING I UTVIKLINGEN AV DEM Merete H. Murvold Prosjektleder, Standard Norge Vi er Norges medlem i Standard Norges internasjonale rolle
DetaljerBergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v.
1 Forord Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. Reglene gjelder på all offentlig veg- og gategrunn
DetaljerSKARPNES TAKTEGL RG12
SKARPNES TAKTEGL RG12 Utgave 6 Siste utgave kan lastes ned fra www.skarpnes.com Vakre tak - år etter år 2 INNHOLD Viktige momenter ved lekting...........................................................................
DetaljerTypegodkjenning av. radioterminaler
Typegodkjenning av radioterminaler Prosedyrer og regelverk Versjon 4, 16.10.2015 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Typegodkjenningens hensikt... 3 2. Gjennomføring av typegodkjenning... 3 2.1. Sikkerhetsmessige
DetaljerNr. 29/804 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 593/2012. av 5. juli 2012
Nr. 29/804 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 11.5.2017 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 593/2012 2017/EØS/29/42 av 5. juli 2012 om endring av forordning (EF) nr. 2042/2003 om kontinuerlig luftdyktighet
DetaljerSTØYVURDERING. Boliger Kvilavegen 18 Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:
STØYVURDERING Boliger Kvilavegen 18 Stange Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 27.04.2012 På forespørsel fra ASH Arkitekter AS v/cathrine H. Foss
Detaljer12-20. Vindu og andre glassfelt
12-20. Vindu og andre glassfelt Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.10.2015 12-20. Vindu og andre glassfelt (1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr,
DetaljerStøyutredning. Sletten barnehage. Matrikkel: 1201 Bergen - 160/180
Støyutredning Sletten barnehage Matrikkel: 1201 Bergen - 160/180 Prosjektnummer: Dokumentnummer: T12009000 RAP-RE-RIA-001 Revisjon: 0 Dato: 29.4.2014 Utarbeidet av: Kontrollert av: Troels Nielsen Marius
Detaljer