Anne G. Waage Våkleiven BØNES

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Anne G. Waage Våkleiven 22 5155 BØNES 21.02.2012"

Transkript

1 Anne G. Waage Våkleiven BØNES Gulen kommune Kommunestyret 5966 EIVINDVIK VINDKRAFTUTBYGGING I GULEN KOMMUNE - VINDKRAFTVERKA PÅ DALSBOTNFJELLET, BROSVIKSÅTA OG SANDØY - GULATINGET, KULTURMINNER OG STADNAMN M.M. Viser til brev sendt 2.juni 2011 og kopi av brev til NVE sendt (20.12.)med kopi til Gulen kommune. Gulatinget er meir enn lokal historie. Det er rikshistorie. Dette er orda til E. Bjordø som skreiv "Eivindvik kirke og Gulen historie fra de eldste tider". Gulen kommune og Noreg bør difor ha ei plikt til å take vare på denne historia. Gulen kommune har ei lang og viktig historie med m.a. staden der Gulatinget blei halde. Fornfunn og kulturminner har ein mange av heilt frå steinalderen og fram til notida. Dei fleste av desse funna er lite kjende. Det er også stadnamna og andre muntlege kulturminner om gamle tradisjonar som også bør takast vare på. Ved ei utbygging av vindkraftverk på Dalsbotnfjellet, Brosviksåta og dei andre vindkraftverka vil også områda rundt bli sterkt berørt av utbygginga. Fyrst og fremst må ein tenkje på dei som bur der fast, men også på hyttebuarar og turistar. Kva plager vil ein få av støy og visuell forsøpling? Kva med trivsla og helsa til folk? Kva med framtidig busetnad og moglegheit til lokalt å satse på turisme og andre næringar der arbeidsplassane og pengane går til dei som bur her? Som hyttebuar brukar eg hytta svært ofte, men kor mykje hytta vil bli brukt om det kjem vindmøller på fjella rundt veit eg ikkje no. Verdien av hytta vil nok gå ned, men eg har hus og heim ein annan stad. Dei som bur fast i Gulen og får heimane sine øydelagde av støy og visuell forureining, kva får dei att om dei vil flytte? Kva med dei grunneigarane som er imot utbygging, - utan rett til fri rettshjelp - der utbyggjar med Staten si velsigning tek frå dei råderetten over eigen grunn? Kva hjelp får dei? Kva er odelsretten verd då, - det liknar mest på farne tider då Harald Hårfagre tok odelen frå bøndene. Vindmøllene både på Dalsbotnfjellet og Brosviksåta vil ein sjå frå Opdalsbygda. På fjellet ovanfor Oppdalsøyra vil ein få øydelagt heile turområdet, ein vil herifrå sjå dei aller fleste av dei vindmøllene som evt. vil kome i Gulen og også Solund. Vindmøller på Dalsbotnfjellet og Brosviksåta (m.fl.) vil øydelegge den siste rest av urørd natur vi har i Gulen. Eit anna problem er det også når slike utbyggingar set bygdene opp mot kvarandre. Eg vil her nemne kraftlinja frå Dalsbotnfjellet, der er det fleire alternative traséar konsesjonssøkt. Alternativ 2 b, denne alternative linjetraséen kom med etter eit forslag frå flyklubben på Dalsøyra. Eg har full forståing for at dei ikkje ynskjer ei høgspentlinje der, men frå det og til å foreslå ei kraftlinje over annan manns grunn uten å spørje om deira syn, det er eit godt eksempel på grobunn for bygdestrid. Denne alternative kraftlinja (2 b) vil også medføre at endå eit urørt område blir delt opp. Dette alternativet vil gå midt over Austgulfjorden, over fjellet mellom Varden og Sætrefjellet, over Bufjellet, vidare i lia øst for husa på Kjellby (ei li der det ofte går ras, både snøskred og jordskred), forbi hyttene på Halsane, over Myrdalen mot Sleire og Frøyset. Dette er eit område med raudlista fugl, her er skålegroper,gamal ferdaveg, gamle stølstufter og ein mogleg øydegard. Med andre

2 ord,mange kulturminner og store moglegheiter for fornfunn. Dette trasévalget vil også øydelegge for Kystarvprosjektet "Bygdetur" på Oppdalsøyra og for skuleelevane som brukar området. Sætrefjellet er eit viktig turområde. Opdal er eit namn som ein har fleire stader i landet. På fleire av stadane med namnet Opdal har det gått ferdavegar forbi, der er graver og store gravfelt. Eg kan her nemne Oppdal i Sør-Trøndelag der ein finn dei største gravfelta i Noreg, det har òg vore ting der.1) Vidare kan nemnast Opedal i Ullensvang (Hardanger), der er garden Opedal med Krossvoll og Alvavollen med fleire gravhaugar, og gravfunn heilt frå romertida. Der er nemnd kapell og herberge. Frå Opedal går ein ferdaveg over Hardangervidda. På fjellet ovanfor Opedal er der skålegroper. Alvavollen på Opedal har truleg vore ein kultstad, i nærleiken er Krossvoll, Ullensvang og Frøynes.2) I Gaular er der også Korsvoll med fleire gravhaugar.3) På Oppedal i Brekke er der også fleire gravhaugar der det er gjort fleire funn. Rundt Austgulfjorden er det funne 6 graver med og utan våpen, på Hantveit, i Austgulen og på Nedre Opdal (Uddalen). Det skal òg ha vore ein Bautastein på Øvre Opdal som no er vekke. To steinøkser, ein flintkniv, klebersteinssøkjer og div. flint er også funne i bygda. Vi har sagnet om Uddalsmannen som skal ha eigd heile området rundt Austgulfjorden, frå grensa mot Masfjorden,vest til Glosvik, nord for Hantveit og til grensa mot Takle. 4) Samanliknar ein så stadnamna ser ein at namnet Opdal m.a. kan knytast til stader med viktige ferdavegar. Opdalnamnet kan også truleg knytast til stader med administrativ betydning og kanskje til høvdingsete/ sete for stormannslekter. Opdals skipsreide i Sunnhordland og Ytre Oppedal kan nemnast her. Frå Ytre Oppedal er det kjent at det har vore ein steinkjellar. 5) Den einaste bevarte steinkjellarbygning med trehus over er lagmannsstova på Aga i Hardanger. Høvdingseta låg gjerne i nærleiken av tingstaden og hovet, 6) (og seinare kyrkja). På Oppdalsøyra har vi gardane Nedre Opdal, Øvre Opdal og Krossvoll. Ved Krossvoll deler dalen seg ved Bufjellet mot Kjellby og Alvedalen. Alvedalen går opp på fjellet til Alvedalstjønna. På fjellet ovanfor Oppdalsøyra er det svært mange lokalitetar som har groper i berget som ser ut som skålegroper, også nokre steinar har slike groper. (Namn på Alv- kan kanskje knytast til ein gamal kultstad. I Sverige kallar dei skålegropene for älvkvarnar, i desse gropene blei det lagt offer til alvane.) 7) Samanliknar ein stadnamna her i Gulen med liknande stadnamn andre stader der fornfunn er gjort, ser ein at her vil vere moglegheiter for at her vil kunne finnast liknande funn. Kjellby er eit stadnamn som kanskje kan koma frå å kjella/tjelda - å setje opp telt. 8) Av kjende tingstader med liknande namn har vi Kjelvik i Finnmark. (Kjallarnes på Island kan også ha liknande tyding.) Kan Kjellby ha vore staden der dei som skulle til tings overnatta/budde i tingtida? Biskop F. Birkeli skriv i boka om steinkrossar at det har stått ein kross på Krossvollen. 9) I Transdalen har vi stadnamnet Krossen. Krossar kan ha stått ved gamle gravstader, ved kyrkjer og langs ferdavegar og pilgrimsvegar. I 1665 kan postruta frå Bergen fylgjast over Rødland og Breistein i Åsane, til sjøs til Eikanger og derifrå over Fensfjorden til Risnes i Masfjorden, så til Austgulen, opp Takledalen og til Midt-Takle der den kryssa Sognefjorden. 10) Denne postruta har då truleg kome forbi Sleire, over Myrdalen, forbi Kjelby og ned til Oppdalsøyra og derifrå til Austgulen. Ruta har truleg fylgd ein eldgamal ferdaveg.(dette er ei rute som er eldre enn postvegen lenger vest i Gulen) I Gulen er det i dag kyrkjer i Eivindvik, Brekke og Mjømna, og kapell på Byrknes. I dag er det lett å koma fram med bil og båt i motsettnad til i tidlegare tider. I tidlegare tider (katolsk tid) har det truleg vore mange fleire kyrkjer. Nokre av desse har vi opplysningar om i skriftlege kjelder, andre er berre frå muntlege overleveringar og andre igjen er berre fjerne sagn.dei kyrkjer og kapell som er

3 nemnde i skriftlege kjelder er: Risnafjardar kirkja (Brekke), Haugland kapell, Rutle kyrkje på Kyrkjøy og (Losne kyrkje, Lågøy og Utvær kapell, Bø og Lavik Kyrkjer). I ei arkeologisk avhandling frå 1998 under muleg nedlagde kyrkjer og kapell er også nemnt Slengesol og Molde med ei kyrkje og eit kapell og så Flolid.11) Mellom Molde og Heggelund ligg Gravdalen, der ligg dei begravne som døydde under Svartedauden blir det fortalt. 12) Det skal også ha vore kyrkjer i Høyvik og på Instebøen på Hauge(Austgulfjorden).12) I tingvitne som Dahl tok opp 10. mars 1823 var alle dei spurte enige om at på Hauge hadde det vore kyrkje. Det blir i same tingvitne fortalt om spor etter ei kyrkje på Nesstranda eller Nesstølen på garden Nese. Det er også nemnd kyrkje på Asheim og eit kapell i Ynnesdalen. Dahl nemner også eit kloster med munkar i Eivindvik. 13) Var eit evt. kloster i Eivindvik eller i Eivindvik prestegjeld? Ein ser her at det kan ha vore kyrkjer ved Eidsfjorden, Nordgulfjorden, Austgulfjorden og fleire stader i Brekke. Gustav Indrebø skreiv i Syn og Segn om Gula Tingstad. Dei stadane som er blitt nemnde som Gulatingstad er: Gardane Nordgulen og Austgulen, prestegarden i Eivindvik, Guløy, Flolidstranda, Haveland, Stemnebø og Bjørknes. A. Joleik nemner også Midtunvågen. 14) Kva stad Gulatinget vart halde er ikkje lett å avgjerda. Her må det både fleire arkeologiske undersøkingar og meir historieforsking til. Det er i dag folk ved universiteta som skriv avhandlingar om liknande tema, så om Gulen ikkje har kontakt med slike forskarar så burde dei i framtida knyte slike kontaktar. Ei allmensoge burde kommunen også få skrive. Ein ser at NVE ikkje har kravd arkeologiskeundersøkelser( 9-undersøkelser) før konsesjonssøknaden blei sendt. Undersøkingar som evt. blir gjort etter at konsesjon er gitt vil neppe stoppe ei utbygging, - og vil undersøkingar bli gjort i dei tilstøytande områda? Utbygging av vindkraft i Gulen før ein veit kvar tingstaden ligg vil kunne gjere Gulen mindre aktuell for ein plass på verdsarvlista. Ein plass på verdsarvlista vil truleg gi Gulen mange fleire faste arbeidsplassar enn kva vindkraftutbygginga vil gi. Også formidling av kunnskap om andre fornfunn og kulturminner i heile Gulen vil kunne gi arbeidsplassar. Nye turstiar etter dei gamle vegfara over fjella vil gi både kultur og natur på sitt beste. Mi bøn til kommunestyret er at de stemmer imot all vindkraftutbygging i Gulen, både på Dalsbotnfjellet, Brosviksåta og Sandøy, fordi ei slik utbygging vil bli svært øydeleggjande for folk som bur her og naturinngrepa altfor store. Med helsing Anne G. Waage Kjelder: 1) Ola J. Rise: Oppdalsboka, bd. II (1951), s.27, 31, 99, ) Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid, bd. 1, s. 151, 260 3) Bygdebok for Gaular, bd. 1 4) Segn og Soga frå Opdalsbygdi av Jørgen O. Opdal. (Manuskript) 5) Berit Gjerland: Slottet til Audun: http//da2.uib.no/audun/slottet.htm 6) Viking, bd XX (1956), s. 47 7) P.A. Munch: Norrøne gude- og heltesagn, 3.utg. (1922), s. 9

4 8) KLNM - Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bd. 2, sp. 331, bd. 18, sp ) Fridtjov Birkeli: Norske steinkors i tidleg middelalder (1973), s.78 10) Inger Kellmer: Jordbrukets utvikling i middelalderen. Overgangen til kristendom. Gamle allfarveger. Særtrykk av Soga for Gloppen og Breim (1978), s ) Mona Beate Buckholm: Arkeologiske avhandlinger og rapporter UIB (1998), s. 8, 12 12) Ivar Kleiva: Segner soger og anna frå Gulen. (manuskript), s. 145, 31-32, ) Prost N. Dahl i Budstikken for 1824, sp ) Syn og Segn (1917), s ,

5 Øyvind Lid Ånneland Ånneland Ånneland NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyrings uttale til Sandøy vindkraftverk i Gulen Kommune. Mitt engasjement i denne saka er at eg som samfunnsengasjert person på det sterkaste vil fråråde utbygging av Sandøy Vindkraftverk. Eg er grunneigar i det aktuelle området og er tilbydt grunneigaravtale som vil gje meg inntekt, men mi eigeninteresse blir i dette tilfelle overskygga av dei konsekvensar ei slik utbygging vil ha å seia for samfunnet med folk, dyr og landskap. Bakgrunnen for SAE- vind sine ynskje om utbygging er i all hovudsak knytt opp mot ei eksisterande kraftline som går gjennom området og som vil gje ledig overføringskapasitet om BKK legg om forsyningslinene til Mongstad. Ein annan grunn er overdriven tru på vindresursane i området og den regionale fylkesplan som i mangel på kunnskap i sitt framlegg til regional plan for vindkraft Sogn og Fjordane peika ut området som lite konfliktfylt. I den vedtekne planen er derimot området gradert opp til middels konfliktfylt (12), og konsekvensutgreiinga syner tydeleg at det samla konfliktnivået må opp graderast ytterligare. Vurderingstema (I). Visuelle virkninger. Sandøy er ein del av det opne kystlandskapet i Ytre Gulen og i tillegg er høgdedraga på øya det som skjermar kystlandskapet for å bli eksponert frå industrien både på Mongstad og Sløvåg. Den indre farleia for båt trafikken nord- sør langs kysten vår går langs med Sandøy og det urørde og spesielle kystlandskapet med eit utal av holmar og skjer gjer at det sommars-tid blir mykje rasting langs leia. Dei mange fritidsbustadane i Gulen er for det meste kome i dette øy området, og kommunen har derfor laga ein eigen «hytteplan» for øy området. I kommunal arealplan samanheng er det ein gjennomgåande trend at der det er mulig skal det leggast opp til skjermingssoner mellom industri og busetnad. I dette tilfelle vil ein vindmøllepark bety at man bygger industri på nett det området som er skjermingssone mot industri. Støy. Vindmølleselskapet ville i si melding bygge ut området med 40 vindmøller. På samrådingsmøte la Rambøll fram støysonekart for området. Støysonekartet vart presentert for samrådingsforumet og SAE vind samstundes (dvs. at SAE heller ikkje hadde fått presentert støysonekartet på førehand). På denne smale og langstrakte øya viste støysonekartet uakseptable støysoner for ein stor del av busetnaden, over 45dB. Det som deretter skjer gjer at eg må stille meg svert kritisk til Rambøll som

6 uavhengig konsekvensutgreiar. I samarbeid med vindmølleselskapet blir det no utarbeidt ein plan for vindmølle støy som gjer at tal vindmøller og deira støy blir tilpassa slik at berre ein handfull bygningar kjem over støygrensa på 45dB. Men NVE må merke seg at mesteparten av busetnaden på øya framleis ligg i støysone 40-45dB. I denne sona ligg og fleire byggefelt for fritidsbustader og fast busetnad. Eksempelløsning til SAE vind angir no 25 vindmøller i type støysvake. Kor reelt er dette når dei samstundes søkjer om konsesjon på vindmøller der tilpassing skal skje undervegs? Det er tydeleg at konsekvensutgreiinga om støy ikkje er reell, og NVE bør ikkje tillate konsesjon på slikt grunnlag. Skyggekast. Svenske grenseverdiar set ei grense på 8 timar skuggekast for året, eller maks 30 min for dagen. SAE vind påstår at dei er innanfor svenske grenseverdiar ved at ingen vil få meir enn 30 min skuggekast for dagen. NB konsekvensutgreiinga syner derimot at ein stor del av busetnaden vil få over 8 timar skuggekast for året. Dette er over svenske grenseverdiar. Naturmangfald. Konsekvensutgreiinga syner med all tydelegheit at kunnskaps grunnlag for framlegget til fylkesplanen var heilt uakseptabelt, dette er no bedra i den vedtekne plan. Ein stor del av området er ION område der det mellom anna er fleire raudlista fugleartar. Hubro er observert fleire stader i området og har truleg hekkeområdet sitt her. Vidare er her svartstrupe, tårnskate, vandrefalk og fleire hekkeplassar for havørn. Det er også direkte feil når SAE-vind påstår at trekkfugl rutene ikkje går gjennom området. Den heilt spesielle naturtypen på øya gjer at jaktlag for hjort står i kø for å få kjøpe fellingsløyve, og siste år vart det på denne 30 km2 store øya delt ut 43 løyver. Det store naturmangfallet i dette spesielle og begrensa landskapsområdet vil med vegar og vindturbinar bli borte. Friluftsliv. I eit øyrike er det utanom sjøtilgang ofte begrensa areal til landleg tur og friluftsliv. Sandøy er største øya i kommunen og er etter at bruene kom på plass blitt eit viktig utferdsområde for heile øy området. Her er spanande natur og merka turløyper. Dette er no også oppdaga av friluftsinteresserte i Bergen og Nordhordland som har arrangert turar i området. Eit vindmøllekraftverk på Sandøy vil frata øy folket i Gulen eit for dei viktig og attraktivt utferdsområde. Turisme/reiseliv. Kommunen har som mål at turisme/reiseliv skal vere eit av deira satsingsområder. Øy området er i den samanheng det mest attraktive. Skjerjehamn ligg nord på øya og markedsfører seg spesielt med urørt kystlandskap. Rorbuer er etablert både på Mjømna og Byrknesøy, og dei fleste hyttefelt i kommunen er etablert i øy området. Etter at bruene til øy området kom på plass har det vore ein aukande trafikk med turistbussar på dagsturar der lokale guidar er hyra inn. Eit vindmøllekraftverk på Sandøy vil få svert negative konsekvensar for den satsinga som er gjort opp mot turisme og reiseliv i øy området i Gulen. Vurderingstema (II) og (III). Pr dato er det over søre delen av øya ei kraftline som er reservelinje for Mongstad. BKK har i sine planar tenkt å fjerne denne lina når ny forsyningsline er på plass. SAE-vind ynskjer å nytte denne lina, og det er deira hovudgrunn for å etablere vindkraftverk på Sandøy. SAEvind ynskjer denne utbygginga ut frå økonomiske grunnar. I konsekvensutgreiinga er det ikkje gjort greie for selskapet sin økonomi prognose ang. investering og drift, eller kva kostnaden blir for samfunnet i form av investeringsstøtte og grøne sertifikat. Eit minstekrav til konsekvensutgreiing er at dette må bli framlagt. Ei samfunnsøkonomisk utgreiing må og leggast fram før eit eventuelt ekspropriasjonsløyve blir gjeve.

7 Vindresursane på øya er langt frå så gunstige som SAE-vind la til grunn i si melding. I deira prognoser skulle det vere ein snitt vind på 7,8 m/sek. Vindmålingar syner at dette ikkje er rett, 6,8 m/sek i snitt for året er meir opp mot det reelle. Produksjonsforventningane er også kraftig redusert frå 380 GWh/år til no 220 GWh/år. Med tanke på det som i seinare tid er kome fram andsynes vindmølleselskapa sine prognoser og reel produksjon, vil det ikkje vere urealistisk å tru at SAE vind sine prognoser for produksjon med 25 vindmøller a` 3 MW berre vil ligge på ca % av det dei oppgir. Det vil vere samfunsmessig heilt uakseptabelt å øydelegge natur og levevilkår for eit samfunn for at eit vindmølleselskap skal få vinst ved at dei får ein billig nett-tilknytning. Lokal medverknad. Sandøy som vindkraftområde er blitt vurdert av Gulen kommune i arealplansamanheng. I arealplanen fram til 2008 låg området inne som område eigna for vindkraft, men ved revisjon av arealplan i 2008 vart Sandøy teken ut av arealplanen som område eigna for vindkraft og er no LNF område. Gulen kommune har i sin høyringsuttale til regional vindkraftplan for Sogn og Fjordane (K-sak 040/10) gjeve slik uttale: «Utbygging av vindkraftanlegg skal berre vurderast i område med lite konfliktpotensiale.» I vedteken regional vindkraftplan er Sandøy vurdert som område med middels konfliktpotensiale, og konsekvensutgreiinga syner at det samla konfliktnivået er endå større. Eit vindmøllekraftverk i dette området vil berøre langt fleire enn grunneigarane. Av grunneigarane har eit lite fleirtal inngått avtale med utbyggar. Det som her er å merke seg er at dette fleirtalet geografisk i hovudsak berre eig søre del av øya, fleirtalet av desse grunneigarane ligg utanfor dei høgdedraga som skjermar mot industriområda på Mongstad og Sløvåg (dvs. at dei allereie er eksponert for støy mm frå industri). Grunneigarane som eig midtre og nordre del av øya er i stort fleirtal mot utbygging, sjølv om dei eig høgdedraga der dei beste vindresursane er. Oppsummert: Som det fram går med referanse til konsekvensutgreiingane for Sandøy vindkraftprosjekt vil anlegget komme i konflikt med: Busetnad, fast, fritid og utlagde byggefelt blir eksponert av høge verdiar av støy frå 40dB til over 45dB. Den same busetnad blir og eksponert for uakseptabel skyggekast. Reiseliv /turisme, som er ei betydeleg næring i øy området i Gulen og satsingsområde for kommunen. Friluftsliv, der fjellet på Sandøy er eit viktig utfartsområde. Landskap, der det opne og urørde kystlandskapet blir brote ved at det blir bygd på skjermingssona mot industri område. Naturmangfald, der utbyggingsområdet omfattar ION område, og der det mellom anna er fleire raudlista fugleartar. Med helsing Øyvind Lid. (grunneigar av Gnr og 82.9)

8 Vedrørande konsekvensutgreiing frå Zephyr om Dalsbotnfjellet vindkraftverk Drikkevatn i Breidvik I «Fastsetting av konsekvensutredningsprogram» frå NVE står det spesifikt at verknaden for drikkevatn skal utgreiast. Dette er ikkje gjort for Breidvik sjølv om det var påpeikt i skriv av (feil årstal i skrivet) at vassdraget blir brukt til drikkevatn. Konsekvensrapporten har vurdert konsekvensane for drikkevasskjeldene for Nordgulen/Tveita og Rutledal. Breidvikelva er derimot utelaten i rapporten. Dette er merkeleg då opplysningar om dette blei innsendt skriftleg til NVE. Breidvikelva er drikkevassskjelde for sju husstandar i Breidvik og reservekjelde for ein husstand. Det er ikkje andre vasskjelder som kan erstatte Breidvikelva i denne delen av bygda. Mangel på vurdering av dette er ein feil i rapporten. Nedslagsfeltet til Breidvikelva er heile Breidvikdalen frå Blåfjellet/Skoldalsnåva og til inntaket. Sidedalen Jensdal gjer at nedslagsfeltet også går eit stykke ekstra vestover. Risikoen for forureining av dette drikkevatnet må vurderast tilsvarande dei andre drikkevasskjeldene, pkt 7.1 i rapporten «Konsekvenser for landbruk og kilder til forurensning og avfall» Dette blei også tatt opp munnleg med Ambio på møtet den d.å. utan at vi har fått melding om at det er retta opp. Støy ved fritidshus Viser til dokumentet «Klima, luftforurensning og støy Fakta, TA-nummer 1738/2000» frå SFT. Dette faktaarket gjeld støy frå vindmøller, eller som det står: «I dette faktaarket formidler SFT og NVE informasjon om støy fra vindmøller. Faktaarket gir også veiledning til potensielle utbyggere om utredningskrav og om myndighetenes behandling av slik støy.» Under punktet «Støygrenser og krav til utredning» står det: «Hvis det på bakgrunn av punktene over beregnes støy over 37 dba ved minst en bolig eller hytte, skal tiltakshaver gjøre følgende: Beregne støynivå ved aktuelle bygg. Man kan eventuelt utarbeide støysonekart. Omtale muligheter for å flytte eller fjerne de nærmeste vindmøllene. Dette er ikkje gjort i konsekvensutgreiinga til Dalsbotnfjellet. I området er det i alle fall fem hytter/hytteområde som ikkje er med på støysonekartet og difor heller ikkje er vurderte for støy. To av dei hytteområda som er med på kartet, er raudmerkte utan at det er foreslått avbøtande tiltak. På Breidvikstølen har vi fritidshus. Vi kan ikkje godta at utreiingskrava ikkje er oppfylte. Dei hyttene/hytteområda som ikkje er med på kartet og som eg kjenner til, er: Indre Hjartholmsstølen, Ytre Hjartholmsstølen, Breidalsstølen (Ytre Breidvikstølen), Vetlebotn og Havelandstølen. Desse to punkta må NVE pålegge utbyggar å rette opp slik at konsekvensutgreiinga ikkje underslår risiko/ulemper. Breidvik Kåre Krakhella

9 Klima, luftforurensning og støy Fakta TA-nummer 1738/2000 Støy fra vindmøller I dette faktaarket formidler SFT og NVE informasjon om støy fra vindmøller. Faktaarket gir også veiledning til potensielle utbyggere om utredningskrav og om myndighetenes behandling av slik støy. Støy er ett av mange forhold som vurderes når vindmøller skal settes opp i landskapet. Hvis vindmøller ikke plasseres for nær bebyggelse, vil støy sjelden være et problem ved etablering av vindkraftverk i Norge. Vindforhold, avstand til bebyggelse og terrengformer vil være forhold som kan påvirke lydnivået. Støy er definert som uønsket lyd som kan påvirke menneskets fysiske og psykiske velvære. Vindmøller fører til to typer støy; fra vingenes bevegelse og fra motoraggregatet i vindmøllen. Den støyen som kommer fra vingene på vindmøllen skyldes vingenes bevegelse og er en svisjende lyd (aerodynamisk støy). Støyen som lages av motoraggregatet inni vindmøllen er en lav motordur (mekanisk støy) som noen ganger Figur 1 har hørbare enkelttoner. Den aerodynamiske støyen er vanligvis sterkere enn den mekaniske støyen. Hvis man oppholder seg nær vindmøllen, vil den mekaniske støyen likevel kunne oppfattes som mer forstyrrende fordi lyden er annerledes enn den naturlige vindstøyen. Støy fra vindmøller oppgis vanligvis som lydeffektnivå ved vindstyrke 8 m/s målt i 10 På figur 1 er støy fra vindmøller sammenlignet med andre kjente støykilder.

10 meters høyde og uttrykkes i dba. Lydeffektnivå er en avstandsuavhengig størrelse som beskriver hvor mye lyd som stråles ut fra en kilde (emisjonsmåling). Støynivået er derimot en beskrivelse for et bestemt sted eller i en bestemt avstand fra en støykilde (immisjonsmåling) og tar hensyn til hvordan menneskets øre hører ulike frekvenser. DEL 1 Lydutbredelse Statens Forurensningstilsyn (SFT) har satt retningsgivende grenser for industristøy ved natt-, kveld- og dagsituasjon. Anbefalte grenser ved nærmeste bolighus er: Natt: 40 dba (kl ) Kveld: 45 dba (kl ) Dag: 50 dba (kl ) Ved vindmøllestøy, vil grensen i praksis være 40 dba fordi det ikke er aktuelt å stoppe vindmøllen om kvelden/natten. Fra en enkel vindmølle i flatt terreng med 1,5 MW installert effekt, vil typisk støynivået være 45 dba i 260 meters avstand, 40 dba på 420 meter og 35 dba på 700 meter. For en mindre vindmølle vil lydnivået være noe lavere. Fra en stor vindpark på 30 MW installert effekt, vil støynivået være ca 40 dba ved meter. Fra en liten vindpark på 4 MW vil den være 40 dba ved meter. Lydnivået ved en bygning som ligger i en viss avstand fra et vindkraftverk, fordobles ikke ved en fordobling av antall vindmøller. Hvis det plasseres to vindmøller i en viss avstand til bygningen i stedet for en, øker lydnivået med ca 3 dba. Hvis det plasseres 20 vindmøller på samme avstand, øker lydnivået med ca 13 dba. Vind Vinden bøyer av lydbølgene. Vindhastigheten øker vanligvis med høyden over bakken. Lyden bøyes ned mot bakken i medvindssonen og opp fra bakken i motvindssonen, slik at man får en skyggesone hvor lyden dempes 5-10 db eller mer. Faktorer som påvirker støynivået Det som betyr mest for støynivået, er avstanden og vindforholdene. Andre faktorer som vegetasjon, lokal støy (for eksempel veitrafikk, elvesus), markflate og vindmøllestørrelse, kan også påvirke oppfattelsen av støy fra vindmøller. Avstand Lyd dempes med avstand slik at lydnivået reduseres med 6 db hver gang avstanden fordobles. I tillegg vil noe lyd absorberes i luften og dempes ca 3 db per 1000 meter. Dempingen avhenger av lydfrekvens, temperatur og fuktighet. Maskering Når det blåser, vil det naturlig vindsuset i vegetasjon, bygninger og lignende nær mottakeren kunne overdøve vindmøllestøyen. Lydnivået både fra det naturlige vindsuset og vindmøllen stiger med vindhastigheten, men mye mer for vindsuset. Ved vindhastighet på 15 m/s er vindmøllestøyen typisk 3-4 dba høyere enn ved 7-8 m/s, mens støynivået fra vindsuset øker med dba når vindhastigheten øker fra 10 m/s til 15 m/s. Det betyr at vindmøllestøyen maskeres av vindsuset ved høye vindhastigheter. Det er derfor vanligvis kun ved lave vindhastigheter (4-8 m/s) at støy fra vindmøller vil kunne oppfattes. Vindmøller med variabelt turtall vil ha økende støy med økende vindhastighet. Vindmøller med fast turtall, vil imidlertid kun ha økende støy inntil et fast punkt hvor farten på vingene "stabiliserer" seg. Ved høy vindhastighet, vil derfor støyen fra vindmøller med fast turtall, være lavere enn fra vindmøller med variabelt turtall.ved lave vindhastigheter, vil det være omvendt. Rentonestøy Vindmøller kan lage støy som inneholder tydelige toner, såkalt rentonestøy. Slik støy er mer forstyrrende enn annen støy og vurderes etter de fleste regelverk strengere enn annen støy. Forekomst av rentonestøy kan variere fra vindmølle til vindmølle, og kan være vanskelig å fastslå. Ved fastsetting av støygrenser regnes det derfor ofte med en ekstra margin på 3 dba for å

11 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo Telefon: Telefaks: Internett: Figur 2 Vindskygge kan oppstå når bebyggelser er skjermet fange opp ulempene ved rentonestøy. Vindskygge Hvis en vindmølle står høyt i terrenget i forhold til nærliggende bebyggelse, kan maskeringen fra vindsuset forsvinne helt fordi bebyggelsen er skjermet for vind. I slike tilfeller vil vindmøllestøyen høres bedre enn i normale situasjoner (vindmøllene og bebyggelsen ligger i åpent og lite kupert terreng) der vinden maskerer støy ved høyere vindhastigheter enn 8 m/s. I situasjoner der vindskygge kan forekomme, bør det regnes med en margin på 5 dba for å fange opp ulemper for bebyggelse som ligger i vindskyggen. (Se fig. 2). Støymåling Måling av støy på en entydig og kontrollerbar måte er en krevende og kostbar aktivitet. Derfor er det mest hensiktsmessig å måle støy i kontrollerte former fra hver enkelt vindmølletype. Deretter kan man i de konkrete prosjektene beregne støynivå på basis av standardmålingene, terreng og avstand. DEL 2 Støygrenser og krav til utredning Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statens Forurensningstilsyn (SFT) har i fellesskap utarbeidet krav til beskrivelse av støyproblematikk i søknader og konsekvensutredninger og en felles praksis for hvordan slik støy skal behandles. Utredningskrav Følgende utredningskrav for støy fra vindmøller gjelder for alle konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven, konsesjonssøknader etter energiloven, samt eventuell støyutredning i medhold av forurensningsloven. Tiltakshaver skal: Omtale støytype (aerodynamisk, mekanisk, rentonestøy osv). Oppgi antall dba utstrålt lydeffekt for de aktuelle vindmølletyper. Oppgi støy i dba som funksjon av avstand i flatt terreng. Gjøre en vurdering av støyutbredelse ved aktuelle terrengforhold ved hjelp av kjente beregningsmetoder. Kartfeste nærmeste hus og hytter og angi avstander samt forventet støynivå ved disse. Hvis det på bakgrunn av punktene over beregnes støy over 37 dba ved minst en bolig eller hytte, skal tiltakshaver gjøre følgende: Beregne støynivå ved aktuelle bygg. Man kan eventuelt utarbeide støysonekart. Omtale muligheter for å flytte eller fjerne de nærmeste vindmøllene. Grensen på 37 dba er valgt ut fra SFTs retningsgivende grense på 40 dba for nattestøy ved boliger. For å være sikker på at denne grensen ikke overstiges ved renstonestøy eller vindskygge, er kravet skjønnsmessig økt med 3 dba etter faglige tilrådinger. Støysonekart lages hvis det er mange boliger som faller innenfor grensen på 37 dba. Hvis få boliger/hytter har en beregnet støy over 37 dba vil det være enklere å beregne støy ved hvert enkelt bygg. Når det gjelder kravet om å omtale muligheter for å flytte vind-

12 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, N-0032 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bestilling: turbiner, betyr dette ikke at det automatisk vil bli stilt krav om slik flytting ved nevnte støynivå. Hensikten er at utbygger vurderer spørsmålet i forbindelse med planlegging og utarbeiding av konsesjonssøknad. Praksis for støy fra vindkraft Støynivå under 37 dba ved nærmeste hytte eller bolig anses ikke å være problematisk ved etablering av vindkraftverk. Ved beregnet støy over 37 dba gjøre NVE en konkret vurdering på bakgrunn av blant annet innspill fra SFT. Denne vurderingen baseres på støynivå, antall berørte boliger/hytter, vindskygge, rentonestøy, terrengforhold som kan dempe støy og øvrige fordeler og ulemper ved anlegget. Kan man se bort fra rentonestøy og effekter av vindskygge vil disse vurderingene gjelde støy over 40 dba. Støynivå over 50 dba vil normalt innebære krav om tiltak. For bygninger inntil et vindkraftverk som ikke nyttes til bolig/fritidsformål er støygrensen 50 dba. Det er ingen støygrenser i forhold til friluftsområder. Dette vurderes skjønnsmessig i hvert enkelt prosjekt ut fra blant annet aktuell bruk av området. Konsesjoner etter energiloven for vindkraftverk gis normalt for 25 år.ved fornyelse av konsesjonen vil støyemisjonsbildet gjennomgås for å se om dette har endret seg som følge av aldring, slitasje, endret teknologi med mer. På denne bakgrunn blir det vurdert om oppfølgingstiltak er nødvendige. En utredning av slike forhold skal følge som vedlegg til søknad om fornyelse av konsesjon. Forholdet SFT og NVE SFT vil normalt ikke kommentere melding om utbygging og utkast til konsekvensutredningsprogram, men forutsetter at både støy og skygge/ lysvirkninger utredes på en grundig måte i konsekvensutredningen. NVE vil forelegge alle konsesjonssøknader der støy kan få negative konsekvenser for nærliggende bebyggelse for SFT. SFT vil gi høringsinnspill til NVEs konsesjonsbehandling og også vurdere om et anlegg krever utslippstillatelse etter forurensningslovens 11. Det vil normalt ikke være behov for en slik søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven, men utbyggere bør kontakte SFT med forespørsel om eventuelle søknadskrav når beregnet støynivå er over 40 dba, jfr. 8 tredje avsnitt i forurensningsloven. Fremtidig etablering av nye bygg nær etablerte vindkraftverk Støy fra et etablert vindkraftverk legger begrensninger på ny arealbruk i forhold til generelle retningslinjer for støy. Kommunen er ansvarlig for å sikre at annen arealdisponering ikke kommer i konflikt med støyen fra vindmøllene. Nye vilkår og pålegg til vindkraftkonsesjonæren kan vurderes ved fornyelse av konsesjon etter energiloven. Det anbefales at det ved mulig overskridelse av retningslinjene tas kontakt med SFT for å få en vurdering av støyforhold før utbygging finner sted. I plansaker som innvirker på etablerte elektriske anlegg skal NVE og konsesjonær for anleggene være høringsinstanser. For mer informasjon ta kontakt med: Statens forurensningstilsyn eller Norges vassdrags- og energidirektorat. Fakta om vindmøllestøy er hentet fra rapport R1139 om Støy fra vindmøller fra Kilde Akustikk AS. Rapporten er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom NVE og SFT.

13 INNSPILL FRA GRUNNEIGARLAGET FOR SANDØY VINDPARK Har Gulen kommune råd til å sei nei til vindpark på Sandøy? Vi høyrer stadig at Gulen må stramme inn, og ikkje har råd til tenester vi har krav på. Verda treng meir fornybar energi for å redusere bruken av fossil energi, slik at vi kan redusere utsleppa av klimagassar som bidreg til global oppvarming. For å møta denne utfordringa har Noreg forplikta seg, gjennom EU`s fornybardirektiv til å auka andelen av fornybar energi i Noreg frå 58 til 67,5 % av det totale energibehovet innan Ein vindpark på Sandøy vil være i pakt med den offisielle satsinga på fornybar energi. Sidan Noreg har forplikta seg til å auke produksjonen av fornybar energi, ønsker vi at Gulen kommune og grunneigarane på Sandøy spesielt tek del i denne verdiskapinga. Frå har Noreg og Sverige innførd elsertifikatordning som vil være med å styrke økonomien i vindkraftprosjekt. Denne ordninga fell for Noreg sin del vekk i 2020, og vi har såleis inga tid å miste. Ved ei utbygging på Sandøy ser vi føre oss store inntekter til kommunen i form av skatt av vindparken og fra grunneigarane. Inntektene til kommunen kan nyttast til goder for alle innbyggarne i kommunen. Vi viser til Smøla kommune som t.d. har sikra seg fleirbrukshall, turistsenter og krøllgressbane. Ein vindpark vil gi berørte grunneigarane faste og gode inntekter. Dette kan medføre vidare drift på våre marginale bruk, og ikkje minst være med å sikre at vi får generasjonsskifte på bruka våre. I driftsfasen vil det bli 3 til 7 faste arbeidsplassar på anlegget. I Gulen treng vi nye arbeidsplassar. I anleggsfasen på 2-3 år vil behovet for arbeidskraft vere stor. Dette vil gi store positive ringverknader for det lokale næringslivet i kommunen. Med fleire arbeidsplassar aukar sjansen for fleire innbyggare i Gulen og Ytre Gulen spesielt. Det treng vi og! Infrastruktur. Sandøy vindpark ligg ved Fensfjord bassenget, som allereie i dag er eit område prega av industri. Dette meinar vi taler til fordel for prosjektet vårt. I dag har vi vei som går gjennom vindpark området og der er ein kraftline, som innan parken er ferdig vil være disponibel for transport av produsert energi. Det er og fleire kaier i området som kan nyttast i samband med utbygginga. Bygging av nye vegar gjer at området blir gjort tilgengeleg for fleire, gjennom at vegnett og transportkaier blir tilrettelagd for etterbruk og nytte for lokalmiljøet. Over 2/3 av dei berørte grunneigarane er positive til vindparken og arbeidar for å få vindparken realisert. Etter vår meining er det ikkje stor konflikt om utbygginga lokalt, og det er ikkje registrert kulturminne som vil være til hinder for utbyggingen. Det blåser på toppane, òg i ytre Gulen! Kvifor skal ikke vi i Gulen ta del i inntektene som bles forbi. For grunneigar laget for Sandøy vindpark Arve Osland, Harald Randal og Bjarte Nordanger

14

15 Feil av denne karakter og en rekke andre feil, mangler, unøyaktigheter og svakt funderte konklusjoner i konsekvensutredningen tyder på at kvalitetssikringen har vært for dårlig. Noe av det mest åpenbare er beskrevet i dette dokumentet, men dette må ikke oppfattes som en fullstendig oversikt. Svak kvalitetssikring av et så viktig dokument på dette tidspunkt i konsesjonsbehandlingen er uheldig for det undergraver tilliten til det som kommer fram som konklusjoner og kan gi begrunnet mistanke om at konsekvensutredningen er tilpasset oppdragsgivers ønsker. Opprinnelig konsesjonssøknad er nå endret og den vesentligste endringen er en reduksjon i antall turbiner som nå som et eksempel er oppgitt å skulle bli 25 stk, men for å ha fleksibilitet er antallet oppgitt å kunne bli mellom 19 og 38. I konsekvensanalysen ser det imidlertid ut til at man gjennomgående har benyttet 25 stk (betegnet som eksempel) for analyse og vurdering av konsekvenser. Dette er uheldig for det betyr at i flere sammenhenger er det ikke konsekvensene av "worst case" som det søkes konsesjon for å gjennomføre som er utredet, men kun et tilfeldig valgt eksempel. Det er åpenbart at det på de fleste områder som er konsekvensvurdert vil kunne ha betydning for konklusjonen om antall turbiner økes med over 50% i forhold til det som nå er lagt til grunn. På dette tidspunkt i søkeprosessen bør det være et krav at utbygger konkretiserer antall turbiner i en fast utbyggingsplan og ikke opererer kun med et eksempel med stort slingringsrom. NVE oppfordres derfor til å bevirke at så skjer før endelig beslutning fattes eller som et minimum at "worst case" legges til grunn ved konsekvensberegninger og vurderinger og at disse oppdateres og gjøres kjent. Biologisk mangfall Regionplanen for Sogn og Fjordane I underlagsmaterialet for regionalplanen (inkl. høringsuttalelse fra Gulen kommune) fremgår at største delen av konsesjonsområdet er klassiflsert som å ha regional verdi under henvisning til naturtyper (ref fig 2.5 i regionalplanen med kommentar ). Det viktigste er imidlertid at det til tross for mangelfull registrering både om hekking av rødlistede arter, trekkfugler, trekkveiene og samlingsplassene for trekkfuglene så er det i konsesjonsområdet påpekt åpenbar og stor konflikt. Fra regionalplanen fremgår således at: "Det biologiske mangfaldet i Sogn og Fjordane er framleis ufullstendig kjent. Ytre og midtre delar av Gulen har mange hekkeplassar for kollisjonsutsette artar av rovfuglar. Andre raudlisteartar er relativt dårleg kartlagt, dette gjeld både flora og fauna." Lokalt er det også kjent at bla hubro og havørn hekker i eller nær konsesjonsområdet.. Allerede i 2008 i uttalelse (brev til NVE av ) vedrørende Brossviksåta vindkraftverk i Gulen uttalte Fylkesmannen i Sogn og Fjordane at: " Tilhøvet til hekkande fugleartar på raudlista blir kort omtalt, men vi saknar omtale av konsekvensar for fugletrekket som går langs Vestlandskysten vår og haust." Fylkesmannen tilrår derfor: " Reell kartlegging av fugletrekk er eit anna legitimt krav som må oppfyllast før vi kan seie at avgjerder blir tatt på eit forsvarleg grunnlag. I dag veit vi lite eller ingenting om den nøyaktige fordelinga av fugletrekket i rom og tid. Med forslag om vindkraftanlegg på dei fleste høgdedrag i trelddeia langs kysten kan vi ikkje sjå at det er mogleg å kome utanom ei nøyaktig kartlegging av fugletrekket for å kunne vurdere plassering av, og prioritering mellom, ulike vindkraftanlegg." Samt at: " Sjølv om vi naturleg nok enno ikkje kjenner graden av konflikt mellom vindmøller og fugletrekk her i landet, tyder omfanget av radarstudiar og kartlegging andre stader i verda 2

16 på at problemet vil vere høgst reelt også hos oss. Om det skal påleggast den enkelte utbyggar å gjennomføre trekkundersøkingar eller om staten skal ta på seg å gjere slike data tilgjengelege, overlet vi til NVE å vurdere." Da regionalplanen som nå gjelder ble vedtatt av Fylkestinget i Sogn og Fjordane 8.juni 2011 hadde de undersøkelser og kartlegginger som Fylkesmannen foreslo ennå ikke blitt gjennomført og i regionalplanen fremholdes derfor at: "Innanfor temaet biologisk mangfald vil det til ei kvar tid vere trong for ny oppdatert kunnskap, sidan naturen alltid er i utvikling. Oppdatering av dei eksisterande kartleggingane er derfor sett i gang, men det vil ta fleire år å kome gjennom alle kommunane. I tillegg er det mange forhold som vi berre har svært avgrensa kunnskap om i dag, men som burde utgreiast i samband med alle vindkraftplanar: Trekkvegar for fugl: Det vi veit i dag, er at Vestlandskysten er viktig for fugletrekket, og at mange artar som hekkar i Vest-Sibir, nordlege Russland, Svalbard og Skandinavia følgjer kysten under trekket. Særleg hausttrekket kan vere massivt, med store konsentrasjonar av ungfuglar (årets produksjon) og vaksne pressa saman over tid. Vi veit også at mange fugleartar trekkjer om natta, og det finst ein del generell kunnskap om korleis fuglane flyg i ulike høgder alt etter skydekke, nedbør og vind. Nattrekket går truleg i stor grad langs kysten med lyden av brenningane som viktig rettleiing, og derfor er det overvegande sannsynlig at hovudtrekkruta for mange artar om hausten passerer gjennom dei mest aktuelle områda for vindkraftutbygging. Teknikken for kartlegging av fugletrekk finst, m.a. har Norsk Institutt for Naturforsking ein nyinnkjøpt fugleradar i gang med å kartlegge havørna sine bevegelsar mellom vindmøllene på Smøla. Forekomst av samlingsplassar for kollisjonsutsette fuglar: Mange vassfuglar er store, tunge og lite manøvreringsdyktige (ender, svanar, lomar). Om vinteren samlast dei gjerne på isfrie vatn, men også under trekket vår og haust har enkelte vatn viktige funksjonar for desse artane. Havørn er kjent for at ikkje-hekkande ungfuglar gjerne samlar seg for å overnatte, ofte på skogkledde øyar. Både vaksne og ungfuglar bruker mye tid på bading for å halde fjørdrakta rein, og bruker da små vatn og dammar der fleire individ gjerne er samla. Lutelandet er døme på ein slik lokalitet. Førekomst av viktige samlingsplassar bør kartleggast i ein omkrins på fleire kilometer utanfor planlagde vindkraftverk." Det foreligger også spredte opplysninger fra diverse ornitologiske grupper om trekkveiene og samlingsplassene. Fra disse og lokalt bekreftes at denne delen av Gulen er et meget viktig område for trekkene både vår og høst. Landskapet her innebærer at trekkene for en stor del går mellom de relativt høye fiellformasjonene i indre Gulen/Masfjorden og havet. Ytre del av Gulen får dermed karakter av en flaskehals i trekkene med samlingsplasser av en rekke arter trekkende fugl i myrdrag, lyngheier, på dyrket mark og i ferskvann og sjø. Dette konsesjonsområdet ligger som kjent midt i denne flaskehalsen for trekkene. Konsesjonsutredningen Etter innspill fra flere instanser fastla NVE et omfattende konsekvensutredningsprogram (ref, brev av ) som bla skulle sørge for at konsesjonsbehandlingen kunne bygge på mer solide fakta enn hva som da var kjent. Det vises i denne forbindelse spesielt til avsnittet om Naturmangfold. Med et lite forbehold må det imidlertid nå kunne konstateres at konsesjonssøker bare i mindre grad så langt har skaffet til veie nye opplysninger som vil være av betydning for en faglig solid vurdering av de vesentligste forhold som inngår under betegningen Naturmangfold. 3

17 Forbeholdet referer seg til at det er opplyst at :"Kart med artsopplysninger om sensitive arter. Kartet er oversendt til NVE som del av fagrapport for naturmangfold". Det er videre opplyst at dette kun gjelder havørn. Det fremgår ellers av konsekvensutredningen at "Feltarbeid i slutten av juni og i første delen av juli er en representativ periode for å fange opp hekkende fugl, da tidspunktet faller likevel innenfor hekkeperioden for de absolutt fleste arter. Området er ikke dekket opp om vinteren og under trekktidene, så her er det lagt til grunn andre kilder." Den samlede kildehenvisning knyttet til bla fugletrekk er en meget omfattende henvisning til referanselitteratur. NINA rapportene 413 fra 2008 om forholdet mellom fugler og vindmøller og andre lufthindringer og 620 fra 2010 med fokus på ørn på Smøla har kun begrenset interesse for vurderingen av konsekvenser i det konsesjonssøkte område. Det fremgår av referanselitteraturen at det i lang tid på flere kontinenter er utført kartlegging og undersøkelser av bla turbiner/turbinparkers skader på fugleliv. Disse undersøkelsene dokumenterer overbevisende at vindmøller/vindmølleparker både i anleggsfasen og under drift resulterer i til dels stor skade og annen negativ innvirkning på fuglelivet. Det fremgår at skadeomfang varierer begrunnet i variabler som f eks. topografiske og andre lokale forhold, fuglearter og deres habitat og trekkruter, tidspunkt for trekkene, klima og værforhold osv En gjennomgående advarsel fra de som har utført studiene og publisert resultatene er at man må være ytterst forsiktig med å ekstrapolere og anvende funn og resultater som relevante i andre situasjoner og andre lokaliteter. I konsekvensutredningen er det utover listen over referanselitteratur, ikke gitt konkrete referanser til opplysninger om problemstillingene knyttet til fugletrekkene i det aktuelle området i Gulen utover en referanse til Winkelman Konsekvensanalysen referer heller ingen andre lokale eller nasjonale kilder utover en henvisning til Artskart og Naturbasen på Internet. En kan derfor vanskelig oppfatte dette annerledes enn at man ved utarbeidelsen av konsekvensvurderingen ikke har vært i kontaktet med norsk ornitologisk fagkompetanse og dratet relevant informasjon om disse fugletrekkene i dette området. Man har heller ikke foretatt en selvstendig kartlegging og vurdering av trekkene. AMBIO Miljørådgivning som har utført konsekvensutredningen bekrefter således at de ikke har gjennomført feltarbeid og kartlegging under fugletrekkene. AMBIO konkluderer likevel med at: "Med grunnlag i planområdets beliggenhet og habitater, er det lite som tyder på at området er viktig for rastende og trekkende fugler. Sandøy ligger innenfor den ytterste kystsonen, som må anses å være en ledelinje for kystbundne, trekkende fugl. Dette betyr at mange arter, som kystbundne ender og vadere, samt typiske havfugler, neppe vil opptre i store antall på Sandøy. Planområdet er helt dominert av lyngheier og myr, og dette er ikke naturtyper som normalt huser mye fugler." Utfra foreliggende skrifflig materiale i åpne kilder og lokale observasjoner de senere år er denne konklusjonen åpenbart uriktig og i strid med opplysningene iftlkets regionalplan og horingsuttalelsen til dennefra Gulen kommune. Med referanse til kildematerialet har AMBIO kommentert sin konklusjon om konfliktpotensial ytterligere: 4

18 "Fugler som trekker om natten kan være utsatt for kollisjon med turbiner. Omfanget av dette nattrekket av fugl over planområdet er helt ukjent, men planområdet vil uansett bli berørt av dette trekket. Mange av fuglene vil trekke så høyt at kollisjon med turbinene er en lite aktuell problemstilling, men det vil alltid trekke fugler i turbinhøyde også. Det er vanskelig å vurdere hvilke effekter vindkraftverket kan få for trekkende fugler, da dette trekket er for dårlig undersøkt. Det er lite trolig at utbyggingen vil berøre et viktig trekkområde for dagtrekkende fugler, men grågjess kan bli berørt av utbyggingen. Kulturlandskapet som grenser til planområdet har en viss betydning som nærings- og rasteområde for vadefugler, måkefugler og spurvefugler. Det er derfor å anta at noen av disse kan være utsatt for kollisjoner når de beveger seg inn i planområdet." Lokalt er det de senere år også observert relativt store ansamlinger av Canadagjess i trekkperiodene og det må antas at de vil bli berørt på samme vis som grågjess. Lokale observasjoner tyder også på at trekkene over det høyereliggende nordre konsesjonsområdet til dels skjer i turbinhøyde og at kollisjon derfor vil kunne være en høyst aktuell problemstilling. På tross av mangelfull/manglende relevant infounasjon om disse fugletrekkene søker AMBIO likevel å beregne konsekvensene: "Gjennom et år må det forventes at trekkende fugler kolliderer med turbiner i Sandøy vindkraftverk. Omfanget av kollisjoner er umulig å si noe om uten å kjenne trekkets omfang i dette området. Winkelman (1992a) har i sin gjennomgang av europeiske undersøkelser funnet et spekter på 0,1 17 drepte fugler pr. turbin/år. Det er sannsynlig at Sandøy vindkraftverk samlet vil ha et kollisjonstall som ligger i nedre spekter av dette. Dersom så vil bli tilfelle, vil dette neppe ha særlige negative virkninger for populasjoner av trekkende fugl. Dette begrunnes med at mange ulike geografiske populasjoner og arter vil bli berørt, noe som i stor grad vil fordele virkningene av utbyggingen. Det legges likevel til grunn at utbyggingen vil bidra til å senke bufferevnen for de ulike populasjonene, om enn ikke mye. Uten nærmere opplysninger om artsutvalg- og mengder av fugl som trekker i området, vurderes virkningsomfanget å ligge innenfor spekteret lite middels negativt." Etter 20 års ytterligere erfaring skulle man forvente mer oppdaterte data om forventet skadeomfang enn den refererte begrensede studien fra Det gis imidlertid ingen begrunnelse for å benytte Winkelmans refererte funn fra 1992 og det gis heller ikke opplysninger om hvordan man har kommet fram til at sannsynligheten for at kollisjonstallene i Sandøy vindkraftverk vil ligge i nedre del av det refererte spekter. Forøvrig opplyste nevnte Winkelman i 1994/95 at det da var foretatt 14 studier i Europa som dekket 108 forskjellige lokaliteter. Andelen av fugler som kolliderte i forhold til det totale antall som passerte vindturbinene ble undersøkt ved 13 lokaliteter. Det gjennomsnittlige antall kollisjoner i to mer dyptgående studier ble referert å være 0,04 0,09 fugler/turbin/dag avhengig av lokalitet og sesong. Det vil fremgå av helheten i ovenstående at konklusjonen i konsekvensutredningen er ufullstendig og best kan karakteriseres som svakt basert synsing. Når man poengterer at det er umulig å si noe om omfanget av kollisjoner uten å kjenne trekkets omfang i dette området så skulle man forvente at en seriøs utreder ikke går videre med spekulasjoner rundt dette. Dersom man likevel føler behov for å synse ville det være mer nærliggende at man med utgangspunkt i det refererte kildematerialet, konsesjonsområdets plassering midt i trekkområdet og landskapets utforming i Gulen bør anta at kollisjonstallet kan ligge i det midtre eller høyere området av det refererte spekter. 5

Rambøll Norge AS. StatoilHydro. Haugshornet vindpark. (Rev. 0) 2007-12-03

Rambøll Norge AS. StatoilHydro. Haugshornet vindpark. (Rev. 0) 2007-12-03 Rambøll Norge AS StatoilHydro Haugshornet vindpark (Rev. 0) 2007-12-03 Haug shornet v i ndpa rk StØptredning Cippdragsnr.: 1070554 Oppdragsgiver: StatoiiHydro Oppdragsgivers repr.: Anne Gunnhild Kraggerud

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Korleis skrive ei god høyring? Vindkraftseminar 1. mars 2014. Alvar Melvær Sogn og Fjordane Turlag

Korleis skrive ei god høyring? Vindkraftseminar 1. mars 2014. Alvar Melvær Sogn og Fjordane Turlag Korleis skrive ei god høyring? Vindkraftseminar 1. mars 2014. Alvar Melvær Sogn og Fjordane Turlag Nokre viktige hovudpunkt: Kunnskap: Les konsesjonssøknaden og viktige fagutgreiingar. Skaff/bruk lokalkunnskap.

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK Vedteken i kommunestyret 25.10.11, sak K 87/11. FØRESEGNER 1 GENERELT 1.1 Desse føresegnene gjeld for området innanfor plangrensa på plankartet. Utbygging av området

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Regional plan for vindkraft høyringssvar

Regional plan for vindkraft høyringssvar Regional plan for vindkraft høyringssvar Dokumentet inneheld tre hovuddelar. Ein del er utgreiingar for ulike fagtema og ein del gjer greie for konfliktsituasjonen i delområde av fylket. Den tredje delen

Detaljer

Konsekvensutredninger (KU)

Konsekvensutredninger (KU) Konsekvensutredninger (KU) KU-program for vindparken av 14.10.2002 KU-program for nettilknytning av 14.10.2002 KU-program (tilleggskrav) av 25.04.2005 Landskap Landskapstype Tiltakets påvirkning av landskap,

Detaljer

Kommuneplan Arealdelen 2012 2024 Rapportar frå Kilde Akustikk AS Støyvurdering for bustadområda Bigset vest og Hjørungavåg ved skulen

Kommuneplan Arealdelen 2012 2024 Rapportar frå Kilde Akustikk AS Støyvurdering for bustadområda Bigset vest og Hjørungavåg ved skulen Kommuneplan Arealdelen 2012 2024 Rapportar frå Kilde Akustikk AS Støyvurdering for bustadområda Bigset vest og Hjørungavåg ved skulen Vedlegg 4 til planomtale Godkjent av Hareid kommunestyre 21.06.2012,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Saksnr. Sakshands. Formannskapet 27.08.2015 069/15 IH Avgjerd av: Saksansv.: Inger Hilde Arkiv: K2-S11, K3-&13 Arkivsaknr.: 15/1236 Sigdestad

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av

Detaljer

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre Møteprotokoll Stølsheimen verneområdestyre Utval: Møtestad: Vossestølen Hotell, Voss - Oppheim Dato: 12.11.2014 Tidspunkt: 10:00 13.00 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Hans

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 23.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre Møteprotokoll Stølsheimen verneområdestyre Utval: Møtestad: Kulturhuset, Voss Dato: 17.09.2013 Tidspunkt: 11:00 13:00 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Hans Erik Ringkjøb Nestleder

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

vestavindkraft.no INFORMASJON Okla Vindpark Mellom Kyrnosa og Kjødnosa på Stadlandet Sogn og Fjordane

vestavindkraft.no INFORMASJON Okla Vindpark Mellom Kyrnosa og Kjødnosa på Stadlandet Sogn og Fjordane INFORMASJON vestavindkraft.no Okla Vindpark Mellom Kyrnosa og Kjødnosa på Stadlandet Sogn og Fjordane 1 2 Visualisering av Okla vindpark sett frå vegen opp til fjellet Kjerringa. kvifor vind Dei globale

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN.

SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN. Melding om vedtak Stein Erik Watne Hobbesland 4596 EIKEN DYKKAR REF: VÅR REF: SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: DATO: 2012/597-34 Marit Eiken Direkte tlf.: 38 34 91 04 77 og 78 05.05.2015 SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk Forum for natur og friluftsliv Agder Skippergata 21 4611 Kristiansand (e-post: agder@fnf-nett.no) Kristiansand, 15.12.14 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo (e-post:

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

Møteprotokoll. Ålfotbreen verneområdestyre. Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Ola Tarjei Kroken Bengt Solheim-Olsen Medlem

Møteprotokoll. Ålfotbreen verneområdestyre. Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Ola Tarjei Kroken Bengt Solheim-Olsen Medlem Møteprotokoll Ålfotbreen verneområdestyre Utval: Møtestad: Quality Hotel, Florø Dato: 23.11.2015 Tidspunkt: 10:30 12:30 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Ola Tarjei Kroken Medlem

Detaljer

Kraftverk i Valldalen

Kraftverk i Valldalen Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er

Detaljer

Bremangerlandet vindkraftverk

Bremangerlandet vindkraftverk 1 Bremangerlandet vindkraftverk Bremangerlandet Vindpark AS 2 Bremangerlandet Vindpark AS Bremangerlandet Vindpark AS er eit prosjektselskap eigd av Vestavind Kraft AS og SFE Produksjon AS. Bremangerlandet

Detaljer

Fråsegn til konsekvensutgreiing for eksportløysingar for olje og gass frå feltet Johan Sverdrup i Nordsjøen

Fråsegn til konsekvensutgreiing for eksportløysingar for olje og gass frå feltet Johan Sverdrup i Nordsjøen Sakshandsamar, innvalstelefon Julie Marie Andersen, 5557 2355355 Vår dato 22.12.2014 Dykkar dato 22.09.2014 Vår referanse 2014/2391 421.1 Dykkar referanse Statoil ASA 4035 STAVANGER Fråsegn til konsekvensutgreiing

Detaljer

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune 29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:

Detaljer

Klage på vedtak om konsesjon til etablering av Gilja vindkraftverk, Gjesdal

Klage på vedtak om konsesjon til etablering av Gilja vindkraftverk, Gjesdal Dykkar ref.: Vår dato: 12.08.2013 Vår ref.: 2013/4991 Arkivnr.: 562 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse:

Detaljer

Rapport 4038-3. Kilde Akustikk AS. Hareheia vindpark. Støyvurdering. Arealavgrensning for Hareheia vindpark. for Sarepta Energi AS november 07

Rapport 4038-3. Kilde Akustikk AS. Hareheia vindpark. Støyvurdering. Arealavgrensning for Hareheia vindpark. for Sarepta Energi AS november 07 Kilde Akustikk AS Rapport 4038-3 Hareheia vindpark Støyvurdering Arealavgrensning for Hareheia vindpark. for Sarepta Energi AS november 07 Rapport 4038-3 6 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1 4.1. Overordna mål... 2 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4.2.1. Område 1. Stranda... 3 4.2.2. Område 2. Liabygda... 4 4.2.3. Område 3. Sunnylvsfjorden... 5 4.2.4.

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 02.12.2015 15/28

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 02.12.2015 15/28 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2012/2130 Løpenr.: 20963/2015 Arkivkode: 153/19/153/20/ 151/2 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 02.12.2015 15/28 Sakshandsamar: Lotte

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2015/2374-9 Hildegunn Furdal Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen ehandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è l DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200703860 09/709 1 L MAR2011, Nord-Norsk Vindkraft AS - Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune - klage Innledning Norges

Detaljer

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid

Detaljer

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk

Detaljer

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. Norsk Hydro ASA 0246 Oslo Vår dato: Vår ref.: NVE 200401089-32 kte/toth Arkiv: 912-513.4/Norsk Hydro ASA Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 Norsk Hydro ASA: Karmøy

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune.

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift er gjeve i medhald av 12-6 i forureiningsforskrifta, fastsett av Miljøverndepartementet 15.12.05. 1 Verkeområde og føremål.

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Analysen er utarbeida av administrasjonen i Årdal kommune og høyrer saman med planomtale med føresegner og plankart

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

Vågeveien 27, Fjell kommune

Vågeveien 27, Fjell kommune Kilde Akustikk AS Rapport 5874-1 Vågeveien 27, Fjell kommune Vegtrafikkstøy Kun til illustrasjon for Arkitekt Rolv Eide juni 11 Rapport 5874-1 9 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss

Detaljer

Forord... 4. 1.0 Samandrag... 5. 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga... 6. 3.0 Området... 7

Forord... 4. 1.0 Samandrag... 5. 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga... 6. 3.0 Området... 7 2 Innhald Forord.......... 4 1.0 Samandrag......... 5 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga..... 6 3.0 Området......... 7 4.0 Kulturhistorisk riss........ 8 4.1 Automatisk freda kulturminne...... 8 4.2

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune

Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Vest-Agder fmvapostmottak@fylkesmannen.no 19. februar 2015 Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune Vi viser til vedtak

Detaljer

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Konsekvensvurdering av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Tilleggsvurderingar til 2. gongs høyring Balestrand den 19.11.2009 Innhald Konsekvensutgreiing for utbyggingsområde..

Detaljer

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3 STYRESAK REGIONAL VINDKRAFTPLAN FOR FINNMARK 1. Innledning Finnmark fylkeskommune har utarbeidet utkast til regional vindkraftplan for Finnmark. Planen er nå på høring med høringsfrist 6. august 2012.

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Illustrasjonar til konsekvensutgreiing av vindmøllepark og industriområde Lutelandet, 22.01.09

Illustrasjonar til konsekvensutgreiing av vindmøllepark og industriområde Lutelandet, 22.01.09 4 6 5 Generelt er denne visuelle framstillinga laga i samsvar med retningslinjene for visualisering av vindkraftverk framstilt i rapport frå NVE nr. 05 2007. Kartet viser Lutelandet med nord opp. Det er

Detaljer

Vår ref. 2014/328-7. Særutskrift - Dispensasjon frå LNF - 190/48 - Halsnøy Kloster - Johanne Emmerhoff

Vår ref. 2014/328-7. Særutskrift - Dispensasjon frå LNF - 190/48 - Halsnøy Kloster - Johanne Emmerhoff Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

ÅLFOTBREEN VERNEOMRÅDESTYRE

ÅLFOTBREEN VERNEOMRÅDESTYRE ÅLFOTBREEN VERNEOMRÅDESTYRE Sogn og Fjordane Energi AS Bukta 6823 Sandane SAKSBEHANDLAR: ALF ERIK RØYRVIK ARKIVKODE: 2015/817-432.2 DATO: 24.04.2015 ÅLFOTBREEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE LØYVE TIL LANDING - SNØSCOOTER

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Fv. 7 Lussandberget aust Planprogram FORSLAG TIL PLANPROGRAM Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Dato: 2011-03-19 INNHALD 1 BAKGRUNN... 4 2 FØREMÅL MED PLANEN... 4 3 PLANOMRÅDE...

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Svåheia vindkraftanlegg

Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindpark Innledning Dalane Vind AS ble etablert våren 2005 og eies av Agder Energi AS og Dalane energi IKS. Agder Energi eies av Statkraft Regional Holding AS og de 30 kommunene

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Melding om vedtak. Høyring-Forslag til forvaltingsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane.

Melding om vedtak. Høyring-Forslag til forvaltingsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. Bykle kommune Rådmannsstaben Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane Setesdalsmuseet 4748RYSSTAD Melding om vedtak Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2009/147-122 Sigrid Bjørgum, 37938500 026 30.10.2014 Høyring-Forslag

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

Intervju med hamnemynde i Stord kommune.

Intervju med hamnemynde i Stord kommune. Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.

Detaljer

Rapport 4037-3. Kilde Akustikk AS. Roan vindpark. Støyvurdering. Forhåndmeldt areal for Roan vindpark. for Sarepta Energi AS november 07

Rapport 4037-3. Kilde Akustikk AS. Roan vindpark. Støyvurdering. Forhåndmeldt areal for Roan vindpark. for Sarepta Energi AS november 07 Kilde Akustikk AS Rapport 4037-3 Roan vindpark Støyvurdering Forhåndmeldt areal for Roan vindpark for Sarepta Energi AS november 07 Rapport 4037-3 7 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen

Detaljer

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast

Detaljer

ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE.

ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE. ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE. Utarbeida 29.04.14 av Willy Wøllo, Solem Arkitektur AS Det er ønske om etablering av 6 bustadtomter

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune. Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE

KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE Veteranfiskebåten M/S Nybakk frå Raudeberg i Vågsøy kommune blir sendebod for Gulatinget Tusenårsstaden for Sogn

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Nynorsk. Innhaldsforteikning

Nynorsk. Innhaldsforteikning Nynorsk Rettleiar for utfylling av særskilt søknadsskjema om dispensasjon etter forskrift om drift av akvakulturanlegg 55, 2.ledd (auka individvekt for settefisk av laks, aure og regnbogeaure) Innhaldsforteikning

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn

Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn Rammevilkår for VA sektoren Bergen 24.04.2015 Agenda 1. Geografi og topografi 2. Historikk 3. Vassvegane på Vangsnes 4. Erverv 5. Erfaringar

Detaljer

Protokoll frå møte i Ottadalen Villreinnemnd

Protokoll frå møte i Ottadalen Villreinnemnd Protokoll frå møte i Ottadalen Villreinnemnd Møtedato : Sendt medlemmane for uttale. Møtestad : Møtetid : Frist for merknader 15. september 2010 Sakliste: 14/10 Breheimen nasjonalpark Luster austre statsallmenning

Detaljer

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Sjå adressatar Deres ref. Vår ref. Dato 12/3814-2 10.12.2012 Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Vi viser til vedtak

Detaljer

Forslag Planprogram. Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33

Forslag Planprogram. Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33 Forslag Planprogram Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33 1 Innhald Del I Planens formål, innhald og rammeverk 3 1 Formålet med planen 3 2 Hovudrammer og premisser 7 2.1 Nasjonale retningsliner

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule

Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Rogaland fmropost@fylkesmannen.no 19. desember 2014 Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule Vi viser til vedtak gjort av Fylkesmannen i Rogaland 17.11.2014,

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer