Tilleggsinstallasjon med mulighet for pumping i Tonstad kraftverk Konsekvenser for fisk og vannkvalitet

Transkript

1 Tilleggsinstallasjon med mulighet for pumping i Tonstad kraftverk Konsekvenser for fisk og vannkvalitet

2

3 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Oppdragsnavn: Tonstad kraftverk - tilleggsinstallasjon Kunde: Sira-Kvina Kraftselskap AS Tilleggsinstallasjon i Tonstad kraftverk med mulighet for pumping Konsekvenser for fisk og vannkvalitet Emneord: Fisk, vannkvalitet, aure, røye, kraftverk Sammendrag: har utredet effektene innen fagtemaene fisk og vannkvalitet i forbindelse med Sira-Kvina Kraftselskap AS sine planer om å bygge en tilleggsinstallasjon i Tonstad kraftverk med mulighet til pumping. Planene berører de eksisterende reguleringsmagasinene Sirdalsvatn og Homstølvatn samt deler av Kvina nedstrøms Homstølvatn (Kvina) og indirekte Ousdalsvatn og Tjørhomvatn. Plante- og dyresamfunnene i alle vannene og i Kvina har fått liten verdi etter vurdering basert på DN s kriteriesett. Omfanget av inngrepet forventes å bli lite/intet i Sirdalsvatn, Ousdalsvatn, Tjørhomvatn og Kvina, og middels negativt i Homstølvatn og Ousdalsvatn Konsekvensen for fisk og næringsdyr er samlet vurdert til ubetydelig/ingen i Sirdalsvatn, Tjørhomvatn og Kvina, liten/middels i Homstølvatn og middels negativ i Ousdalsvatn. I alle lokalitetene forventes lite/intet omfang av inngrepet på vannkvalitet og konsekvensen forventes å bli ubetydelig. Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Carsten Jensen og Finn R. Gravem Kontrollert av: Halvard Kaasa Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Kjell Huseby Finn Gravem / Miljørådgiving SWECO GRØNER Postboks LYSAKER Telefon: Telefaks: Org. nr.: NO MVA et selskap i SWECO konsernet e-post: post@sweco.no

4 PROSJEKTNAVN Dokumenttittel Forord har fått i oppdrag av Sira-Kvina Kraftselskap å utrede effektene av den planlagte tilleggsinstallasjon i Tonstad kraftverk med mulighet til pumping på fagtemaene fisk og vannkvalitet. Finn R. Gravem overtok ansvaret for sluttføringen av rapporten etter Carsten Jensen, som sluttet i SWECO Grøner i mars Ivar Skregelid i Sira-Kvina kraftselskap takkes for god hjelp i felt. Espen Enge takkes for verdifulle innspill og bakgrunnsinformasjon om Sira- og Kvinavassdragene. Bunndyr og zooplanktonprøver er analysert av Frøydis Haga. Oppdragsgivers kontaktpersoner har vært Per Olav Haughom og Per Øyvind Grimsby. Vi takker for oppdraget! Finn R. Gravem Lysaker, august 2007 Statkraft Grøner AS

5 INNHOLD 1 SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL INNHOLD OG AVGRENSNING METODE OG DATAGRUNNLAG KONSEKVENSUTREDNING Statusbeskrivelsen Vurdering av verdi Vurdering av omfang Vurdering av konsekvensgrad DATAGRUNNLAG NAVNSETTING ANALYSER OG PRØVETAKING Vannkvalitet Bunndyr Zooplankton OMRÅDEBESKRIVELSE BELIGGENHET OG GENERELL BAKGRUNN Sirdalsvatn Homstølvatn / Øyusvatn og Kvina nedstrøms Homstølvatn Ousdalsvatn Tjørhomvatn TEKNISKE PLANER INNTAK OG TUNNELER ANLEGGSGJENNOMFØRING AREALBESLAG PUMPESCENARIER STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING SIRDALSVATN Fisk og næringsdyr Vannkvalitet HOMSTØLVATN / ØYUSVATN Fisk og næringsdyr Vannkvalitet KVINA NEDSTRØMS HOMSTØLVATN (NED TIL OG MED AUSDALSHYLEN) Fisk og næringsdyr Vannkvalitet OUSDALSVATN Fisk og næringsdyr Vannkvalitet TJØRHOMVATN Fisk og næringsdyr Vannkvalitet KONSEKVENSER AV UTBYGGINGEN - FISK OG NÆRINGSDYR SIRDALSVATN OG HOMSTØLVATN / ØYUSVATN Anleggsfasen Driftsfasen Konklusjon KVINA NEDSTRØMS HOMSTØLVATN (TIL UTLØP AUSDALSHYLEN) Anleggsfasen Driftsfasen Side 1 av 64

6 7.2.3 Konklusjon OUSDALSVATN Anleggsfasen Driftsfasen Konklusjon TJØRHOMVATN Anleggsfasen Driftsfasen Konklusjon KONSEKVENSER AV UTBYGGINGEN - VANNKVALITET SIRDALSVATN Anleggsfasen Driftsfasen Konklusjon HOMSTØLVATN / ØYUSVATN Anleggsfasen Driftsfasen Konklusjon KVINA NEDSTRØMS HOMSTØLVATN Anleggsfasen Driftsfasen Konklusjon OUSDALSVATN Anleggsfasen Driftsfasen Konklusjon TJØRHOMVATN Anleggsfasen Driftsfasen Konklusjon AVBØTENDE TILTAK REFERANSER...55 VEDLEGG...58 Vedleggsliste Vedlegg 1: Vannkvalitetsdata fra Sirdalsvatn og Homstølvatn Vedlegg 2: Metoder, analyser Analycen AS Side 2 av 64

7 1 SAMMENDRAG I forbindelse med planene til Sira-Kvina Kraftselskap AS om utvidelse av Tonstad kraftverk med mulighet for pumping, er engasjert til å utrede effektene innen fagtemaene fisk og vannkvalitet. Planene berører de eksisterende reguleringsmagasinene Sirdalsvatn og Homstølvatn samt deler av Kvina nedstrøms Homstølvatn. Indirekte berører planene også Ousdalsvatn og Tjørhomvatn ved at fisk kan bli overført dit fra Sirdalsvatn og Homstølvatn via tunnelsystemet. Aure og kanadisk bekkerøye finnes i hele Sira- og Kvinavassdraget. I tillegg finnes vanlig røye i Sirdalsvatn. Rapporten inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av tiltaket. Denne rapportens innhold og avgrensning baserer seg på forslag til revidert KU-program oversendt NVE fra Sira- Kvina Kraftselskap den Sirdalsvatn ligger i Sirdal og Flekkefjord kommune i Vest-Agder fylke. Vannet er ca 19,5 km 2, med en maksimaldybde på 165 m. Vannet er regulert 2 meter (47,5-49,5 moh) med et magasinvolum på 38 millioner m 3. Sira-Kvina utbyggingen ble gjennomført i 6 byggetrinn i perioden Sira-Kvina anlegget omfatter 7 kraftverk med tilhørende reguleringsanlegg (Figur 6). Årsproduksjonen er i middel 6000 GWh og samlet installasjon 1760 MW. I løpende kroner er det investert ca 3,5 milliarder gjennom utbyggingsperioden. Strandsonen i Sirdalsvatn er liten da vannet er brådypt over store deler. Vannet er næringsfattig og med få produktive gruntområder. Sirdalsvatn ligger i et område som har vært hardt rammet av forsuring, men det har hele tiden vært en stedegen bestand av aure og røye i vannet. Homstølvatn er 2,9 km 2 og ligger i Kvinesdal kommune i Vest-Agder fylke. Det er stort sett bratte fjellsider rundt vannet og strandsonen er relativt begrenset med få gruntområder. Homstølvatn har vært en del av Sira-Kvina reguleringen siden 1968 og Homstølvatn fungerer som inntaksmagasin for Tonstad kraftverk med utløp i Sirdalsvatn. Det er etablert en dam i sørenden av Homstølvatn. Homstølvatn er regulert 26,6 m ( ,6 moh). Sira-Kvina kraftselskap er i følge konsesjonsbetingelsene pålagt å slippe minstevannføring i Kvinavassdraget fra Homstølvatn. I selve Homstølvatn finnes aure og kanadisk bekkerøye. Ousdalsvatn er 1,05 km 2 og ligger i Sirdal kommune i Vest-Agder fylke. Vannet er inntaksmagasin for Tonstad kraftverk. Reguleringshøyden i Ousdalsvatn er 15,6 m ( ,6 moh). Ousdalsvatn får overført vann fra Handelandsvatn/Tjørhomvatn via en 3 km lang tunnel, som i sin tur får vann via en tunnel fra Gravatn. Vannstanden kan pendle betydelig gjennom døgnet. Strandsonen i Ousdalsvatn er relativt slak. Nedbørsfeltet til Ousdalsvatn er lite og utgjør kun 3% i forhold til overføringen av vann fra Tjørhomvatn (52,4 m³/s). Vannkvaliteten i Ousdalsvatn er derfor sterkt påvirket av denne overføringen av vann. I Ousdalsvatn finnes aure som rekrutteres naturlig. I tillegg settes det årlig ut 1500 én-somrig aurer. Kanadisk bekkerøye kan sporadisk forekomme i sidebekkene til vannet. Tjørhomvatn er 0,56 km 2 og ligger i Sirdal kommune i Vest-Agder fylke. Tjørhomvatn er inntaksmagasin for Tonstad kraftverk. Reguleringshøyden i Tjørhomvatn er 1,6 m og HRV 497,6 m. Tjørhomvatn får overført vann via en tunnel fra Gravatn. Tjørhomvatn er opprinnelig en del av Sira og vannet er generelt grunt. I et smalt sund litt nedenfor midten av vannet er det bygget en terskel for å Side 3 av 64

8 opprettholde et vannspeil ved lav vannstand. Vannet nedstrøms terskelen kalles Handelandsvatn og reguleringshøyden her er 5,6 m. I Tjørhomvatn finnes en overbefolket bestand av aure, mens kanadisk bekkerøye forekommer sjeldnere og sjeldnere i sidebekker. Det settes ikke ut fisk i Tjørhomvatn. Rekrutteringsmulighetene for auren i Tjørhomvatn er meget gode i Sira som renner inn nordøst i vannet. Det er gjennomført en rekke fiskebiologiske undersøkelser i Sirdalsvatn og Sira. Kjente fiskearter i Sirdalsvatn er aure, røye, bekkerøye og ål. Det forekommer to ulike varianter (morfer) av røye i Sirdalsvatn. En normalrøye og en dvergrøye. Tettheten og kondisjonen til fiskebestanden har endret seg i perioden Aurebestanden ble i 2000 vurdert til å være relativt tett i forhold til næringsgrunnlaget. Det ble vurdert som sannsynlig at den naturlige rekrutteringen spilte en vesentlig større rolle enn utsettingen av fisk. Bunndyrsamfunnet i Sirdalsvatn er relativt artsfattig og synes dominert av noen få vanlige hovedgrupper. Zooplanktonprøvene var sterkt dominert av små zooplanktonformer. Det ble imidlertid også funnet større arter. Zooplanktonsamfunnet synes å være relativt godt utviklet og predasjonen fra pelagisk røye synes å være begrenset. I følge de definerte kriteriesett og prioriteringer med tanke på verdivurdering faller ikke Sirdalsvatn inn under noen av disse. Så langt vi kjenner til er det ikke registrert rødlistearter i Sirdalsvatn. Det er heller ikke registrert sjeldne naturtyper knyttet til ferskvann (jfr. DN-Håndbok 15). Når det gjelder kriteriet om prioriterte lokaliteter er Ingen av de artene eller typene som er oppgitt som grunnlag for viktige fiskebestander funnet i Sirdalsvatn så langt vi kjenner til. Basert på de foreliggende kriteriesettene har Sirdalsvatn dermed liten verdi. Sirdalsvatn er karakterisert som en ekstremt næringsfattig (oligotrof) innsjø og har i utgangspunktet en høy resipientkapasitet. Bebyggelsen rundt vannet er relativt sparsom. Tonstad kloakkrenseanlegg har utslipp til Sirdalsvatn ved Tonstad. Resultatene fra tidligere undersøkelser indikerer at utslippene fra renseanlegget ikke påvirker vannkvaliteten i Sirdalsvatn i særlig grad. Selv om datagrunnlaget er noe sparsomt så tyder resultatene på at nordenden av Sirdalsvatn generelt har en god til meget god vannkvalitet. Innløpselva Sira har for de fleste parameterne en dårligere vannkvalitet og havner i tilstandsklasse mindre god til dårlig. Dataene tyder på at vannkvaliteten i selve Sirdalsvatn i liten grad er begrensende for utbredelse av aure og røye. Enkelte tilløpselver særlig på vestsiden av Sirdalsvatn har en vannkvalitet som er for dårlig for stabil reproduksjon av aure. I innløpselva Sira, som er den viktigste gyteelva, er det stabil reproduksjon og god tetthet av ungfisk. Det er begrenset med historiske data om fiskebestanden i Homstølvatn. Data fra prøvefiske i 2005 tyder på en fåtallig aurebestand, men fisken var gjennomgående stor og i god kondisjon. Naturlig reproduksjon ble vurdert til å være lav. Det anses som sannsynlig at aurebestanden i Homstølvatn kan tilføres fisk via tunnelen fra Ousdalsvatn på Sirdalssiden, der det er en tett aurebestand. Bunndyrprøvene fra Homstølvatn tyder på et artsfattig og lite utviklet bunndyrsamfunn. Basert på innsamlede zooplanktonprøver synes zooplanktonsamfunnet i Sirdalsvatn og Homstølvatn å være relativt likt. Samfunnene domineres av små former, men det finnes også større bladføttinger og rovformer. Dette tyder på at fiskebestanden er relativt tynn slik at den ikke klarer å beite ned de større zooplanktonartene. I følge de definerte kriteriesett og prioriteringer med tanke på verdivurdering faller ikke Homstølvatn inn under noen av disse. Så langt vi kjenner til er det ikke Side 4 av 64

9 registrert rødlistearter i Homstølvatn. Det er heller ikke registrert sjeldne naturtyper knyttet til ferskvann (jfr. DN-Håndbok 13). Basert på de foreliggende kriteriesettene har Homstølvatn dermed liten verdi. Homstølvatn er i likhet med Sirdalsvatn en ultraoligotrof innsjø. Det finnes så å si ingen bebyggelse rundt vannet med unntak av noen få hytter, og det er få eller ingen menneskelige utslipp til vannet. Datagrunnlaget er noe sparsomt, men resultatene tyder på at Homstølvatn har en god til meget god vannkvalitet med hensyn på innhold av næringssalter, organiske stoffer, partikkelinnhold og konsentrasjon av tarmbakterier. Dataene tyder på at vannkvaliteten i selve Homstølvatn i liten grad er begrensende for utbredelse av aure, men muligens foreløpig for surt for vanlig røye. Tilløpselvene har fortsatt en vannkvalitet som er for dårlig for stabil reproduksjon av aure. Kvina nedstrøms dammen ved Homstølvatn er sterkt påvirket av regulering ved at vannføringen i Kvina er sterkt redusert. Vannføringen på strekningen rett nedstrøms dammen ned til samløpet med Austdøla er sterkt redusert og substratet her er relativt grovt. Ausdalshylen er den første innsjøen nedstrøms samløpet mellom Kvina og Austdøla. Innsjøen er 0,13 km 2 og relativt grunn. Her er det et utsettingspålegg av bekkerøye. Innsjøen ble prøvefisket i juli Auren i Ausdalshylen var gjennomgående stor med god vekst og god kondisjon. Bestanden synes imidlertid å være tynn. Naturlig reproduksjon var lav og det ble ikke registrert aure i innløpet til Ausdalshylen (Kvina) eller i en annen tilløpsbekk. Bekkerøyebestanden i Ausdalshylen ble karakterisert som passelig tett. Zooplanktonbestanden var dominert av små former. I følge de definerte kriteriesett og prioriteringer med tanke på verdivurdering faller ikke Kvina nedstrøms dammen i Homstølvatn og ned til og med Ausdalshylen inn under noen av disse. Så langt vi kjenner til er det ikke registrert rødlistearter i på strekningen. Det er heller ikke registrert sjeldne naturtyper knyttet til ferskvann (jfr. DN-Håndbok 15). Basert på de foreliggende kriteriesettene har strekningen dermed liten verdi. For Kvina nedstrøms Homstølvatn forventes omfanget av inngrepet for fisk og næringsdyr å være lite/intet ved etablering av en tilleggsinstallasjon i Tonstad kraftverk med mulighet til pumping. Konsekvensen for fisk og næringsdyr vurderes samlet sett til å være ubetydelig / ingen. Kvinavassdraget har vært og er fortsatt påvirket av sur nedbør med ph-verdier ned mot 4,5 (jfr. DN-Håndbok 15). På grunn av at vannkvaliteten var for dårlig til at laks og sjøaure kunne leve og reprodusere i elva ble det satt i gang kalking fra 1994 / 2000 (Hindar & Henriksen, 1992). Kalkdosererne ligger imidlertid lenger ned i vassdraget. ph er imidlertid noe høyere (5,30-5,32) i Ausdalshylen enn i Homstølvatn. Ellers var de andre parameterne relativt sammenfallende med Homstølvatn. Vannprøver fra tilløpsbekker til Ausdalshylen viser en lavere ph (4,75-4,99) og et mye høyere innhold av aluminium enn i hovedvassdraget. For Sirdalsvatn forventes omfanget av inngrepet for fisk og næringsdyr å være lite/intet ved den planlagte utvidelsen av Tonstad kraftverk. Det blir ingen endring med tanke på overføring av arter fra Homstølvatn til Sirdalsvatn. Mulighetene for dette har vært til stede siden dagens regulering trådte i kraft. I Sirdalsvatn vil vannstanden variere med ca 0,5 meter i døgnet. Dette er relativt lite samtidig som Sirdalsvatn har bratte fjellsider og derfor en liten strandsone. Arealet som påvirkes blir følgelig lite. Omfanget av inngrepet på fisk og bunndyr i Sirdalsvatn vurderes å være lite/intet. Faren for stranding av fisk og bunndyr ved døgnvariasjoner i Side 5 av 64

10 vannstand forventes å være liten siden hastighetsendringen kun er ca 5 cm per time og vannstandsvariasjonen er i størrelsesorden 0,5 meter. Det er lite trolig at en vannstandspendling i døgnet på ca 0,5 m vil påvirke reproduksjonsforholdene til fiskebestandene i særlig grad. Anlegging av et kombinert inntak/utløp til tilleggsinstallasjonen i Tonstad kraftverk med mulighet til pumping i Sirdalsvatn kan lokalt forringe gyteområdene til røya hvis disse ligger i umiddelbar nærhet på grunn av fysiske inngrep og endringer i strømninger. Det er usikket om utvasking av aluminium i forbindelse med deponering av sprengstein i Homstølvatn og Sirdalsvatn er et reelt problem fordi effekten av lignede tipper i området har ført til ph > 7. Konsekvensen for fisk og næringsdyr vurderes samlet sett til å være ubetydelig / ingen. For Homstølvatn forventes omfanget av inngrepet for fisk og næringsdyr å være middels negativ ved etablering av en tilleggsinstallasjon i Tonstad kraftverk med mulighet til pumping. Risikoen for å få overført røye til Homstølvatn fra Sirdalsvatn er stor og dette vil sannsynligvis skje. Det er ikke utenkelig at røya kan etablere seg i Homstølvatn. Etablering av røye vil medføre økt konkurranse for aure og bekkerøyebestanden i Homstølvatn. I Homstølvatn vil vannstanden pendle 3-5 meter i døgnet. Sidene rundt vannet er generelt bratte og strandsonen har et lite areal. Reguleringssonen bærer preg av utvasking. De øverste metrene av reguleringssonen, spesielt i sydenden av vannet, fremstår imidlertid som mindre utvasket. I disse områdene kan det forventes en økt erosjon og utvasking av finsedimenter som sedimenterer nedenfor LRV. Bunndyrproduksjonen i Homstølvatn som allerede er lav vil sannsynligvis reduseres ytterligere. Dette kan gi et noe dårligere næringsgrunnlag enn i dag for fiskebestanden. For zooplanktonet forventes det på sikt kun små endringer. Rekrutteringen av aure og bekkerøye i Homstølvatn synes i dag å være begrenset og tilleggsinstallasjonen i kraftverket vil ikke endre dette vesentlig. Det kan forventes en viss stranding i Homstølvatn, men i og med at store deler av har svært bratte sider og grovt substrat / bart fjell vil sannsynligvis omfanget av inngrepet i vannet som helhet være lite/intet. Lokalt ved gruntområder spesielt ved dammen og i nordenden av vannet kan muligheten for stranding være noe større, men bunndyr og fisketettheten er allerede svært lav. Endringen fra dagens situasjon blir dermed sannsynligvis relativt liten. Det er usikket om utvasking av aluminium i forbindelse med deponering av sprengstein i Homstølvatn og Sirdalsvatn er et reelt problem fordi effekten av lignede tipper i området har ført til ph > 7. Konsekvensen for fisk og næringsdyr vurderes samlet sett til å være liten til middels negativ. I følge de definerte kriteriesett og prioriteringer (jfr. DN-Håndbok 15) faller ikke Ousdalsvatn inn under noen av disse. Det vil si at det ikke er kjente registrerte rødlistearter, sjeldne naturtyper, eller arter som danner grunnlag for viktige fiskebestander i Ousdalsvatn. Ousdalsvatn er påvirket av fiskeutsettinger siden 1968, har vært regulert i mange år og reguleringsgraden er langt over 15%. Denne prosentsatsen er satt som øvre grense for om en innsjø har beholdt sitt opprinnelige plante- og dyresamfunn. Innsjøen har således ikke beholdt sitt opprinnelige planteog dyresamfunn. Basert på de foreliggende kriteriesettene har Ousdalsvatn dermed liten verdi. I driftsfasen forventes det at røye kan bli overført fra Sirdalsvatn via Homstølvatn, men det er lite sannsynlig at det etableres noen vesentlig bestand. De ulike pumpescenarioene innebærer at vannstanden i Ousdalsvatn kan endre seg hyppigere og ha større utslag enn i dagens situasjon. På det meste kan det skje en senking i vannstanden på ca. 3 meter pr døgn. Dette innebærer en vannstandsreduksjon på 22 cm per time. Siden strandsona er relativt slak kan dette medføre stranding av fisk. Fiskebestanden i dag betegnes som tett. For Side 6 av 64

11 Ousdalsvatn forventes omfanget av inngrepet for fisk og næringsdyr å være middels negativ ved etablering av en tilleggsinstallasjon i Tonstad kraftverk med mulighet til pumping. Konsekvensen for fisk og næringsdyr vurderes samlet sett til å være middels negativ. I følge de definerte kriteriesett og prioriteringer (jfr. DN-Håndbok 15) faller ikke Tjørhomvatn inn under noen av disse. Det vil si at det ikke kjente registrerte rødlistearter, sjeldne naturtyper, eller arter som danner grunnlag for viktige fiskebestander i Tjørhomvatn. Aurebestanden betraktes som overbefolket og det settes ikke ut fisk. Kanadisk bekkerøye finnes sporadisk i sidebekker. Tjørhomvatn har vært regulert i mange år og reguleringsgraden er over 15%. Innsjøen har således ikke beholdt sitt opprinnelige plante- og dyresamfunn. Basert på de foreliggende kriteriesettene har Tjørhomvatn dermed liten verdi. I anleggsfasen forventes ingen effekt i Tjørhomvatn som følge av anleggsvirksomhet i Homstølvatn. I driftsfasen forventes at røye fra Sirdalsvatn vil kunne spre seg til Homstølvatn, Ousdalsvatn og Tjørhomvatn. Det er imidlertid lite sannsynlig at røya etablerer noen bestand i Tjørhomvatn fordi røya er konkurransesvak i forhold til aure i grunne vann. Siden det ikke forventes endringer i vannstand i Tjørhomvatn i forhold til dagens situasjon vurderes omfanget av inngrepet for fisk og næringsdyr lite / intet. Konsekvensen for fisk og næringsdyr vurderes samlet sett til å være ubetydelig (0). Vannkvaliteten i Sirdalsvatn og Homstølvatn var svært homogen fra 0 20 m og svært lik i de to vannene da målinger ble foretatt i Begge vannene er ultraoligotrofe, med ph under 6, lav konduktivitet, lavt kalsiuminnhold og forholdsvis høyt innhold av aluminium. I Ousdalsvatn er det færre data på vannkvalitet, men siden dette er et blandemagasin er vannkvalitetene her påvirket av vann fra Tjørhom kraftverk, Sira inn i Tjørhomvatn og vann fra Homstøl. Siden vannkvaliteten i Sirdalsvatn og Homstølvatn er så pass lik forventes omfanget av inngrepet i driftsfasen på vannkvaliteten å være lite / intet. Konsekvensen for vannkvaliteten i de to vannene forventes å bli ubetydelig (0). Eventuell overføring av vann til Ousdalsvatn fra Sirdalsvatn og Homstølvatn forventes å ha en positiv effekt. Økt pendling i vannstanden i Ousdalsvatn kan gi økt erosjon som i en overgangsperiode kan gi en endring i vannkvaliteten. Totalt forventes konsekvensen for vannkvaliteten i Ousdalsvatn å bli ubetydelig (0). Det samme gjelder for vannkvaliteten i Kvina nedstrøms Homstølvatn. Avbøtende tiltak for å hindre en eventuell spredning av røye og bunndyr fra Sirdalsvatn til Homstølvatn er vanskelig. Det er ikke lett å hindre at fisk og bunndyr dras inn i inntaket i Sirdalsvatn når kraftverket pumper vann opp til Homstølvatn. Det er vanskelig å etablere mekaniske hindringer som helt sperrer for bunndyr og småfisk. Inntaket og utløpet bør imidlertid utformes slik at det ikke oppstår problemer med tanke på gassovermetning. Fordi det er uklart om det vil oppstå negative effekter av ved deponering av steinmasser i Sirdalsvatn og Homstølvatn utarbeides et miljøoppfølgingsprogram som overvåker den kjemiske og biologiske effekten av arbeidet. Dersom det påvises negative effekter må det igangsettes tiltak. Side 7 av 64

12 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn og formål I forbindelse med planene til Sira-Kvina Kraftselskap AS om bygging av en tilleggsinstallasjon i Tonstad kraftverk med mulighet til pumping (Figur 1) er SWECO Grøner AS engasjert til å utrede effektene innen fagtemaene fisk og vannkvalitet. Planene berører de eksisterende reguleringsmagasinene Sirdalsvatn og Homstølvatn samt Kvina nedstrøms Homstølvatn. Indirekte berører planene også Ousdalsvatn og Tjørhom ved at fisk kan bli overført dit fra Sirdalsvatn og Homstølvatn via tunnelsystemet. Prosjektområdet ligger i Sirdal og Kvinesdal kommune i Vest-Agder. Rapporten inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av tiltaket. Det er utarbeidet forslag til avbøtende tiltak. Utredningen er i hovedsak gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredninger. Figur 1 Plassering av planlagt tilleggsinstallasjon i Tonstad kraftverk med mulighet til pumping. 2.2 Innhold og avgrensning Denne rapportens innhold og avgrensning baserer seg på forslag til revidert KUprogram oversendt NVE fra Sira-Kvina Kraftselskap den Det er tatt utgangspunkt i meldingen for tiltaket når det gjelder de tekniske planene. Områdene som behandles er Sirdalsvatn og Homstølvatn. I tillegg omtales effekter på strekningen av Kvina fra dammen ved Homstølvatn og ned til og med Ausdalshylen (Ausdalstjørni) (Figur 4). Ved nærmere gjennomgang av pumpescenarier ble det Side 8 av 64

13 imidlertid klart at også Ousdalsvatn og Tjørhom indirekte blir påvirket ved at fisk kan bli overført dit fra Sirdalsvatn og Homstølvatn via tunnelsystemet. 3 METODE OG DATAGRUNNLAG 3.1 Konsekvensutredning Formålet med en konsekvensvurdering er å klargjøre virkningene av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Statens vegvesens håndbok-140 (Statens vegvesen, 2006) beskriver en trinnvis metode som innebærer oppdeling i: Statusbeskrivelse Verdisetting Vurdering av omfang Vurdering av konsekvensgrad Statusbeskrivelsen Statusbeskrivelsen er en verdinøytral og faktaorientert omtale som danner grunnlaget for vurdering av verdier og omfang av tiltaket Vurdering av verdi Skala for verdivurderingene følger Statens vegvesen Handbok nr 140 (Statens vegvesen, 2006) verdikategoriene er: Liten Middels Stor Metoder for verdisetting av områder ut fra verdi av naturmiljøet følger kriterier fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). Verdisettingen er basert på følgende kilder for klassifisering av naturen: Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold (DN-Håndbok 13). Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998 (DN 1999). Kartlegging av ferskvannslokaliteter (jfr. DN-Håndbok 15). Vernestatus (Vern med hjemmel i Lov 19. juni 1970 om naturvern) Kilden som gir grunnlag for høyeste verdi blir avgjørende for områdets samlede verdi. Kriterier for verdisetting etter de ulike kilder er oppsummert i Tabell 1. Tabell 1 Kriterier for verdisetting av områder: Liten, middels eller stor i verdi, i relasjon til grunnlagsdokumenter. Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi DN håndbok Nasjonal Rødliste, (DN 1999) DN håndbok Naturtyper som får verdi Svært viktig Arter i kategoriene "direkte truet", "sårbar" eller "sjelden", eller der det er grunn til å tro at slike finnes Nasjonal verdi (svært viktig) Naturtyper som får verdi Viktig Arter i kategoriene "hensynskrevende" eller "bør overvåkes", eller der det er grunn til å tro at slike finnes Regional verdi (viktig) Naturtyper som får verdi Lokalt viktig Arter som står på eventuelle regionale rødlister Lokal verdi Side 9 av 64

14 De arealene som ikke blir gitt verdi Liten, Middels eller Stor er regnet for å være uten relevans for temaet og omfatter i første rekke: Områder som er sterkt menneskepåvirket for eksempel veger og andre sterkt nedbygde areal og intensivt drevne jordbruksarealer. Naturområder uten dokumentasjon på særskilte verdier etter de oppgitte kilder. Når det gjelder verdivurdering av ferskvannslokaliteter er det oppgitt et kriteriesett for å beskrive den relative verdien til en ferskvannslokalitet i et nasjonalt og regionalt perspektiv (jfr. DN-Håndbok 13 og 15): 1. Lokaliteter med forekomst av truede arter (rødlistearter). 2. Sjeldne naturtyper. For ferskvann gjelder dette følgende naturtyper: deltaområder, ikke-forsurede restområder, kalksjøer, kroksjøer og flomdammer, mudderbanker, naturlig fisketomme innsjøer og tjern, rike kulturlandskapssjøer, store sand- og grusører, elveører, dammer, bekker. 3. Prioriterte lokaliteter. Dette omfatter lokaliteter med forekomst av arter som DN prioriterer ut fra nasjonale eller internasjonale forpliktelser. a. Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk som elveniøye, bekkeniøye, havniøye, harr, laks, relikt laks, hornulke, hvitfinnet steinulke, steinulke, sjøørret, storørret, sjørøye og asp. b. Lokaliteter med fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk. c. Lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn. Omfatter alle større uregulerte vannlokaliteter eller vannlokaliteter med liten reguleringsgrad (15 %), som har beholdt sin naturlige plante- og dyresamfunn av ferskvannsarter. Med større vannlokaliteter menes innsjøer over 1 ha eller elver med årsmiddel for vannføring på mer enn 5 m 3 /s. Når det gjelder vannkjemi er det lite hensiktsmessig å verdivurdere de berørte innsjøene ut fra de ovenfornevnte kriteriesett. De beskrives isteden ut i fra SFTs tilstandsklassifisering angitt i SFTs veileder 97:04 (jfr DN-Håndbok 15) Vurdering av omfang For å vurdere omfanget av et tiltak må en vurdere hvor sårbart miljøet og miljøelementene er for tiltaket, og hvor stor verdiendringen antas å bli. Sårbarhet for et tiltak kan variere mye mellom ulike arter og ulike typer naturmiljø, og selve tiltaket trenger ikke alltid å utgjøre den største trusselen. Kilder for vurdering av sårbarhet og omfang er de samme som for verdivurderingen (se Tabell 2). Omfanget av tiltak vurderes etter en 5-delt skala (jfr. Statens Vegvesen håndbok 140). Stort negativt omfang Lite/Intet omfang Stort positivt omfang. Middels negativt omfang Middels positivt omfang Side 10 av 64

15 3.1.4 Vurdering av konsekvensgrad Vurdering av konsekvensgrad innebærer at det berørte områdets verdi for fisk og ferskvannsorganismer blir sammenstilt med omfange av tiltaket i anleggs- og driftsfase. En slik sammenstilling for konsekvensvurdering av vegbygging er illustrert i en figur i Statens vegvesen, Håndbok 140 del IIa, se Vedlegg 1 (Statens vegvesen, 2006). Skalaen er her 9-delt fra meget stor positiv konsekvens (+4) til meget stor negativ konsekvens (-4). Matrisen innebærer for eksempel at for områder med stor verdi vil et stort negativt omfang gi meget stor negativ konsekvens (-4). For område av middels verdi vil stort negativt omfang bare gi stor negativ konsekvens (-3), og for område av liten verdi vil lite/intet omfang gi ubetydelig/ingen konsekvens. 3.2 Datagrunnlag Datagrunnlaget for status- og verdibeskrivelsen i utredningen bygger på feltundersøkelser gjennomført i perioden 28. og 29.september 2005 i tillegg til eksisterende informasjon om de berørte områdene (jfr. referanser i kap. 9). Benyttede metoder under eget feltarbeid er gjengitt i følgende kapittel. 3.3 Navnsetting Ved navnsetting er det som hovedregel brukt navnene på topografisk hovedkartserie Norge M-711 (1:50 000). Omtalte navn kan variere i forhold til det som er lokalt brukt. 3.4 Analyser og prøvetaking Vannkvalitet I tillegg til eksisterende data ble det tatt vannprøver på 5 ulike lokaliteter i Sirdalsvatn og Sira (Figur 2), og på én lokalitet i Homstølvatn. Det ble med to unntak tatt vannprøver på 0, 10, og 20 meters dyp. Vannprøvene ble samlet inn henholdsvis 27. og 28. september De utvalgte analyseparameterne er basert på SFTs veileder 97:04 (Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann) med tillegg av noen ekstra forsuringsparametere. Følgende parametere ble analysert: konduktivitet, alkalitet (ph 4,5), fosfor total, kjemisk oksygenforbruk Mn, Klorofyll a, Nitrogen total, ph, TOC, turbiditet, total Aluminium, jern, mangan, fargetall, kalsium, fosfat og termotolerante koliforme bakterier ved 44,5 C. Prøvene ble analysert av laboratorieselskapet AnalyCen AS. Vanntemperatur og siktedyp ble registrert. En komplett oversikt over prøvetagningstasjonene er gitt i figur 3 og 4. SFT har utarbeidet retningslinjer for inndeling av vannkvalitet i ulike tilstandsklasser med hensyn på virkninger av næringssalter, organiske stoffer, forsurende stoffer, partikler og tarmbakterier (SFT, 1997). Karakteriseringen av vannkvalitet i denne rapporten er basert på dette systemet (Tabell 2). De oppgitte verdiene baserer seg i utgangspunktet på midlere årskonsentrasjoner basert på flere prøvetagninger. Klassifiseringen av tilstanden i Sirdals- og Homstølvatn er basert på 1-2 prøvetagingsrunder fra 2005 samt tidligere års data. Det er også gitt retningslinjer for klassifisering av egnethet av vann til ulike bruksformål. Dette gjelder egnethet for drikkevann, egnethet for bading og Side 11 av 64

16 rekreasjon, egnethet for fritidsfiske og egnethet for jordbruksvanning. For grenseverdier for disse bruksformålene henvises det til SFT Veileder 97:04. Figur 2 De nedre delene av Sira rett før utløpet i Sirdalsvatn. Vannprøvestasjon V5 ligger rett på oversiden av terskelen. Tabell 2 Klassifisering av tilstand i henhold til SFT Veileder 97:04. Virkninger av: Næringssalter Organiske stoffer Forsurende stoffer Tarmbakterier Bunndyr Parametere Total fosfor, μg P/l Klorofyll a, μg /l Siktedyp, m Prim.Prod., g C/m 2 år Total nitrogen, μg /l TOC, mg C/l Fargetall, mg Pt/l Oksygen, mg O 2 /l Oksygenmetn. % Siktedyp, m KOF Mn, mg O 2 /l Jern, μg Fe/l Mangan, μg Mn/l Alkalitet, mmol/l ph Termotol. koli. bakt., ant./100 ml I Meget god <7 <2 >6 <25 <300 <2,5 <15 >9 >80 >6 <2,5 <50 <20 >0,2 >6,5 II God ,5-3, , ,5-3, ,05-0,2 6,0-6,5 Tilstandsklasser III Mindre god ,5-6, , ,5-6, ,01-0,05 5,5-6,0 IV Dårlig , , <0,01 5,0-5,5 V Meget dårlig >50 >20 <1 >150 >1200 >15 >80 <2 <15 <1 >15 >600 >150 0,00 <5,0 < >1000 Bunndyr i strandsonen ble samlet inn med en standard bunndyrhov med en maskevidde på 250 µm for prøvetaking. Et område like stort som hovåpningens areal ble endevendt med foten i ett minutt. Bunndyr på dypere vann ble samlet inn med en Ekman grabb. Prøvene ble oppbevart på sprit. En komplett oversikt over prøvetakningsstasjonene er gitt i figur 3 og 4. Side 12 av 64

17 3.4.3 Zooplankton Det ble benyttet en standard zooplanktonhov med en maskevedde på 25 my til vertikale og horisontale zooplanktontrekk. Lengden på trekkene var 20 meter. Zooplanktonet ble oppbevart på lugols væske. En komplett oversikt over prøvetagningstasjonene er gitt i figur 3 og 4. Figur 3 Oversikt over prøvetagningsstasjoner i Sirdalsvatn og i innløpselva Sira i 2005 med tanke på vannkvalitet, bunndyr og zooplankton. Side 13 av 64

18 Figur 4 Oversikt over prøvetagningsstasjoner i Homstølvatn i 2005 med tanke på vannkvalitet, bunndyr og zooplankton. Dam Homstølvatn og Ausdalshylen (Ausdalstjørni) vises også. Side 14 av 64

19 4 OMRÅDEBESKRIVELSE 4.1 Beliggenhet og generell bakgrunn Sirdalsvatn Sirdalsvatn ligger i Sirdal og Flekkefjord kommune i Vest-Agder fylke (Figur 1 og 5). Vannet er ca 19,5 km 2, med en maksimaldybde på 165 m. Vannet er regulert 2 meter (47,5-49,5 moh) med et magasinvolum på 38 millioner m 3. Elva Sira renner inn i nordenden av vannet der også kommunesenteret Tonstad ligger. Her har også Sira-Kvina Kraftselskap AS sitt hovedkontor. I sørenden av vannet forbinder en ca 4 km lang kanalisert elvestrekning Sirdalsvatn med Lundevatn. Lundevann munner ut i sjøen ved Åna-Sira. Sira-Kvina utbyggingen ble gjennomført i 6 byggetrinn i perioden Sira- Kvina anlegget omfatter 7 kraftverk med tilhørende reguleringsanlegg (Figur 6). Årsproduksjonen er i middel 6000 GWh og samlet installasjon 1760 MW. I løpende kroner er det investert ca 3,5 milliarder gjennom utbyggingsperioden. Sirdalsvatn har vært regulert siden I uregulert tilstand kunne vannstanden variere med 4-5 meter (Jensen, 1967). Sirdalsvatn er langt (26,5 km) og smalt (1,2 km). Strandsonen er liten da vannet er brådypt over store deler. Vannet er næringsfattig og med få produktive gruntområder. Reproduksjonsarealene for fisk er små i forhold til det totale vannarealet (Nordland, 2000). Berggrunnen rundt Sirdalsvatn domineres på østsiden av granittiske gneiser, varierende fin- til middelskornete kvarts- og feltspatrike gneiser (NGU). På vestsiden av Sirdalsvatn dominerer øyegneis, vesentlig omdannede porfyriske granitter og granodioritter med store krystaller (1-20 cm) av alkalifeltspat (databasen Arealis). Figur 5 Sirdalsvatn sett fra nordenden mot syd. Overføringen av deler av Kvina til Sirdalsvatn ( ) medførte en økt vanngjennomstrømning i Sirdalsvatn. Hovedtilløpselven Sira har fått redusert vannføring som følge av at de øvre delene av Sira er overført direkte til Tonstad Side 15 av 64

20 kraftverk ( ). Nedbørfeltet til Sirdalsvatn har økt fra 1532 km 2 til 2341 km 2 som følge av overføringene. Figur 6 Oversikt over Sira-Kvinas reguleringsanlegg i Sira- og Kvinavassdraget. Side 16 av 64

21 Sirdalsvatn ligger i et område som har vært hardt rammet av forsuring, men det har hele tiden vært en stedegen bestand av aure og røye i vannet. Sira-Kvina kraftselskap har siden 1968 blitt pålagt å sette ut aure i Sirdalsvatn. Utsettingspålegget har endret seg flere ganger opp igjennom årene. De siste årene har pålegget vært én-somrige alternativt 5000 to-somrige aurer. Siste utsettingsår var Pålegget er nå muntlig opphevet av Fylkesmannen i Vest- Agder og er til behandling hos DN (pers. medd. Ivar Skregelid, Sira-Kvina Kraftselskap) Homstølvatn / Øyusvatn og Kvina nedstrøms Homstølvatn Homstølvatn er 2,9 km 2 og ligger i Kvinesdal kommune i Vest-Agder fylke. Et smalt sund forbinder Homstølvatn med Øyusvatn (Figur 7). Det er stort sett bratte fjellsider rundt vannet (Figur 7, 8 og 14). Dette medfører at strandsonen er relativt begrenset med få gruntområder. Berggrunnen rundt består hovedsakelig av granittiske gneiser, varierende fin- til middelskornete kvarts- og feltspatrike gneiser. Vest for vannet finnes også områder med båndgneis (databasen Arealis). Figur 7 Homstølvatn med dam. I bakgrunnen skimtes det smale sundet som skiller Homstølvatn fra Øyusvatn. Innsjøen nederst til venstre er Ausdalshylen (Ausdalstjørni) (Foto: Sira-Kvina Kraftselskap). Homstølvatn har vært en del av Sira-Kvina reguleringen siden 1968 og Homstølvatn fungerer som inntaksmagasin for Tonstad kraftverk med utløp i Sirdalsvatn (Figur 6 og 8). Det er etablert en dam i sørenden av Homstølvatn. Homstølvatn er regulert 26,6 m ( ,6 moh). En mer detaljert beskrivelse av innsjøen og Kvinavassdraget er gitt i Enge (2005). Sira-Kvina kraftselskap er i følge konsesjonsbetingelsene pålagt å slippe minstevannføring i Kvinavassdraget fra Homstølvatn. I perioden 1. mai til 30. september skal det holdes en Side 17 av 64

22 minstevannføring ved Rafoss vannmerke som ligger ca 4 mil nedstrøms Homstøldammen, på 3,7 m 3 /s og i tiden 1. oktober 30. april en minstevannføring på 1,3 m 3 /s. Sira- og Kvina-vassdraget har vært sterkt påvirket av forsuring siden 1960-tallet. Flere av vannene på fjellet langs hovedvassdraget ble etter hvert fisketomme (Enge, 2005, Sevaldrud & Muntz, 1980). I selve Homstølvatn finnes aure og kanadisk bekkerøye. Det er ikke utsettingspålegg i Homstølvatn, men det har blitt og settes ut fisk både lenger oppe og nede i vassdraget (Enge, 2005) Ousdalsvatn Ousdalsvatn er 1,05 km 2 og ligger i Kvinesdal kommune i Vest-Agder fylke. Magasinet Ousdalsvatn omfatter Store og Lille Ousdalsvatn, Lomstjørn og Myrstøltjørn. Berggrunnen rundt Ousdalsvatn domineres av øyegneis, vesentlig omdannede porfyriske granitter og granodioritter med store krystaller (1-20 cm) av alkalifeltspat. I tillegg finne mindre felter av båndgneis, stedvis migmatittisk (Amfibolitt, biotittgneis i bånding med lys gneis, stedvis granat-sillimanitt-cordieritt biotitt gneis og tynne lag med kvartsitt) (databasen Arealis). Vannet er inntaksmagasin for Tonstad kraftverk. Reguleringshøyden i Ousdalsvatn er 15,6 m og HRV = 497,6 m og LRV = 482 m. Når vannstanden i Ousdalsvatn ligger på HRV inngår Myrstøltjørn som en del av magasinet, med en reguleringshøyde på 3,6 m (Espen Enge pers. medd.). Ousdalsvatn får overført vann fra Handelandsvatn/Tjørhom via en 3 km lang tunnel, som i sin tur får vann via en tunnel fra Gravatn. I dagens situasjon kan vannstandsendringene i Ousdalsvatn synke med opp til 1,64 meter per døgn, mens den andre døgn kan stige med opp til 1,73 meter pr døgn. Strandsonen i Ousdalsvatn er relativt slak (Grimsby pers. medd.). Nedbørfeltet til Ousdalsvatn er lite og representerer et gjennomsnittlig avløp på 1,6 m³/s gjennom året. Denne vannmengden utgjør kun 3 % i forhold til overføringen av vann fra Tjørhomvatn (52,4 m³/s) (Enge 1997). Vannkvaliteten i Ousdalsvatn er derfor sterkt påvirket av denne overføringen av vann. Målinger som er foretatt av ph ble før 1997 antyder verdier noe over 5 (Enge, 1997). I Ousdalsvatn finnes aure som rekrutteres naturlig via Myrstølåna (Enge 1997) og ved tilførsel av fisk via tunnelen fra Tjørhom. I tillegg settes det årlig ut 1500 énsomrig aurer. Kanadisk bekkerøye forekommer sporadisk i sidebekkene til vannet Tjørhomvatn Tjørhomvatn er 0,56 km 2 og ligger i Sirdal kommune i Vest-Agder fylke. Berggrunnen rundt Tjørhomvatn domineres av øyegneis, vesentlig omdannede porfyriske granitter og granodioritter med store krystaller (1-20 cm) av alkalifeltspat. I tillegg finne store felt av båndgneis, stedvis migmatittisk (Amfibolitt, biotittgneis i bånding med lys gneis, stedvis granat-sillimanitt-cordieritt biotitt gneis og tynne lag med kvartsitt) (databasen Arealis). Tjørhomvatn er inntaksmagasin for Tonstad kraftverk. Reguleringshøyden i Tjørhomvatn er 1,6 m og HRV 497,6 m. Tjørhomvatn får overført vann via en tunnel fra Gravatn. Før oppdemmingen var Tjørhomvatn en del av Sira, og vannet er generelt grunt. I et smalt sund litt nedenfor midten av vannet er det bygget en terskel for å opprettholde et vannspeil ved lav vannstand. I Tjørhomvatn finnes en overbefolket bestand av aure, mens kanadisk bekkerøye sporadisk forekommer i sidebekker (I. Skegelid pers. medd.). Det settes ikke ut fisk i Side 18 av 64

23 Tjørhomvatn. Rekrutteringsmulighetene for auren i Tjørhomvatn er meget gode i Sira som renner inn i den nordøstre enden av vannet. Årsmiddelvannføringen i Sira ligger mellom 9 10 m³/s (Enge pers. medd.). 5 TEKNISKE PLANER De planlagte inngrepene gis her en kort beskrivelse. For utfyllende omtale henvises det til de tekniske planene. Det planlegges en tilleggsinstallasjon til Tonstad kraftverk på 960 MW med reversible Francisturbiner, som til sammen har en slukeevne på 250 m 3 /s og pumpeevne på 200 m 3 /s. Utbygningsplanene er vist i Figur 8. Den nye stasjonshallen plasseres i fjell i tilknytning til eksisterende Tonstad kraftverk ved Tonstad. Utbyggingen krever sprenging av ca 12,5 km ny tunnel mellom Homstølvatn og Sirdalsvatn. Overføringstunnelen vil gå parallelt med eksisterende overføringstunnel noen hundre meter både ved inntakskonstruksjonen på Homstøl og før fordelingsbassenget på Tonstad. Når prisforholdene i markedet tilsier det, vil vann fra Sirdalsvatn bli pumpet opp i Homstølvatn om natta og kjørt ut gjennom kraftstasjonen på dagtid. De to magasinene vil utnyttes innenfor nåværende reguleringsgrenser. Tilleggsinstallasjonen vil ikke øke den samlede netto energiproduksjonen. Overvåking og styring av stasjonen vil skje på samme sted og måte som for nåværende Sira-Kvina anlegg. 5.1 Inntak og tunneler Nytt inntak for tilleggsinstallasjonen planlegges i Homstølvatn, ca 150 m fra eksisterende inntak, under LRV, på samme nivå som eksisterende inntak. Lukesjakt sprenges opp til lukehus i dagen og eksisterende 22-kV linje forlenges bort til lukehuset. Ny tilløpstunnel med tverrsnitt ca.120 m 2 sprenges fra inntak Homstøl og til fordelingsbasseng Tonstad. Fra fordelingsbassenget vil det bli sprengt to sjakter (stålforet), ned til ny stasjonshall og transformatorhall. Hallene vil bli sprengt ut i tilknytning til eksisterende anlegg. Videre sprenges ny avløpstunnel til Sirdalsvatnet. Av driftstekniske årsaker vil det være en åpen forbindelse mellom eksisterende tilløpstunnel til Tonstad kraftverk og den nye tunnelen mellom Sirdalsvatn og Homstølvatn. Dette medfører at vann vil kunne strømme mellom den nye og den gamle tunnelen og noe av vannet vil derfor under pumping kunne nå Ousdalsvatn. Det vil også være en åpen forbindelse mellom eksisterende avløpstunnel fra Tonstad kraftverk og ny avløpstunnel fra planlagt tilleggsinstallasjon. Side 19 av 64

24 Figur 8 Oversikt over eksisterende og planlagte inngrep. Side 20 av 64

25 Figur 9 Eksisterende inntak i Homstølvatn. 5.2 Anleggsgjennomføring Ertsbekken Nedre del av ny tilløpstunnel sprenges via nytt tverrslag nedenfor eksisterende tipp ved Ertsbekken. I anleggsperioden blir det etablert en arbeidsrigg ved/på tippen. Homstøl Utsprengt masse fra inntak og tilløpstunnelen, i alt ca.1,0 mill. m 3 masse (plassert i tipp) deponeres i Homstølvatn ved, eller i nærheten av, eksisterende tipp under HRV. I anleggsperioden blir det etablert en arbeidsrigg ved tverrslaget. Tonstad Den nye stasjonen, tilhørende tunneler og utløpstunnel sprenges via ny adkomsttunnel og hjelpetunneler. Utsprengt masse fra trykksjakter, stasjonshaller og avløpstunnel blir i alt ca. 0,5 mill. m 3 masse (plassert i tipp) som deponeres i Sirdalsvatnet under LRV. I anleggsperioden blir det etablert arbeidsrigg i tilknytning til Sira-Kvinas anlegg på Tonstad. Veger Det vil ikke bli laget noen nye veger i forbindelse med utbyggingen. Noen korte ikke-permanente anleggsveger må påregnes og økte drifts- og vedlikeholdskostnader for enkelte veger må medregnes i anleggsperioden da det blir betydelig massetransport på noen eksisterende veger, om enn over korte distanser. Tyngre elektro-mekanisk utstyr vil bli transportert med båt til Kvinesdal og derfra med trailer til Tonstad. Byggetiden er beregnet til 3 år. Side 21 av 64

26 5.3 Arealbeslag Utbyggingens synlige inngrep i naturen vil være begrenset til utvidelse av eksisterende tipp ved Ertsbekken ovenfor Tonstad og utvidelse av koblingsanlegget på Høgåsen ved Tonstad. Det forutsettes ingen utvidelse av eksisterende linjenett. Koplingsanlegg på Tonstad Eksisterende koblingsanlegg må utvides med to felt for de nye aggregatene. Dette krever et tilleggsareal på ca 30x60 m 2. Fra koblingsanlegget går strømmen ut på sentralnettet. Eksisterende koplingsanlegg ligger ca. 200 m fra eksisterende boligfelt. Ved en utvidelse av koblingsanlegget vil det komme marginalt nærmere dette. For å redusere støy og forskjønne det visuelle inntrykket, foreslås det å bygge en tørrmur og nytt rekkverk rundt hele anlegget. Ertstippen på Tonstad Utsprengt masse fra tilløpstunnel og svingesystem, i alt ca. 1,5 mill. m 3 masse legges ved eksisterende tipp (Ertstippen). Dette vil beslaglegge et nytt areal på 96 daa. Tippen gis en landskapsmessig god utforming, dekkes med jord og tilsås slik at det skjer en rask revegetering. Samtidig dekkes den delen av eksisterende tipp, som ikke er revegetert. Massen legges på en slik måte at ny tipp nesten ikke blir synlig fra Tonstad. Ferdig arrondert og revegetert vil dette inngrepet bedre det visuelle inntrykket av hele området. 5.4 Pumpescenarier Sira-Kvina Kraftselskap har forutsatt noen typiske pumpescenarier, og foretatt simuleringer av disse. Ønske om å pumpe i en gitt situasjon vil være en funksjon av: Prisforskjell dag/natt. Tilstrekkelig forskjell vil gi økonomi til pumping. Tilsig til inntaksmagasinet til Tonstad kraftverk. Stort tilsig til inntaksmagsinene vil gjøre pumping mindre interessant, lave tilsig vil gjøre det mer interessant å pumpe. Ledig plass i inntakmagasin. Ut fra disse momentene er følgende mulige pumpescenarier oppgitt: "Vinterpumping": "Sommerpumping": I dette scenariet skal det kjøres mye på Tjørhom og Solhom for å få ut årlig energimengde fra Sira-Kvina systemet. I dette scenariet har en større lokaltilsig til inntak Tonstad enn i vinteralternativet, men kjøringen av Solhom (og evt. Tjørhom) er begrenset til lokaltilsiget til disse. Sommertilsiget til Solhom (Nesjen + Øyarvann utgjør ca 300 mill.m³ i perioden 1. juli oktober). Sommertilsiget til Tjørhom (Gravann+Hunnevann utgjør ca 320 mill.m³). Dersom en ser for seg at en i sommerperiodene (1. juli - 1. oktober) pumper ca 300 mill.m³ fra Gravann til Svartevann vil det være lokaltilsiget til Nesjen+Øyarvann+Inntak Tonstad som må håndteres i Tonstad kraftverk. Dette vil typisk utgjøre ca 200 MW. Side 22 av 64

27 "Vår/høstflom pumping": I dette scenariet er kjøring fra Tjørhom trolig uaktuelt (pumping Duge), men en har store lokaltilsig til Tonstad og Solhom. Pumping i dette scenariet kan være relevant da en ved stor utbygging av småkraft vil kunne få svært lave natt-priser i typiske flom-perioder. Det er antatt tre forskjellige vinterscenarier, to sommerscenarier og et vår/høstflomscenarie. I et typisk år vil en trolig gjennomgående kjøre en kombinasjon av de forskjellige alternativene. Av driftstekniske årsaker vil det være en åpen forbindelse mellom eksisterende tilløpstunnel til Tonstad kraftverk og den nye tunnelen mellom Sirdalsvatn og Homstølvatn. Dette medfører at i en driftssituasjon vil vann kunne gå mellom den nye tunnelen og den gamle, og medføre at for eksempel under pumping vil noe av vannet bli også pumpet opp i Ousdalsvatn. Siden Ousdalsvatn og Tjørhomvatn har samme HRV vil fisk kunne vandre mellom disse to vannene i gitte situasjoner. For nærmere beskrivelse av pumpescenariene henvises til hydrologirapporten (Magnell et al., 2006). 6 STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING Gjennomgangen av dagens situasjon er basert på resultatene fra egen feltundersøkelse i Sirdalsvatn og Homstølvatn samt resultatene fra prøvefiske i Sirdalsvatn i 2000 (Nordland, 2000) og fra Homstølvatn i 2005 (Enge 2005). I Ousdalsvatn og Tjørhomvatn er vurderingene kun basert på tidligere undersøkelser. Ousdalsvatn har tidligere vært undersøkt i 2003 (Enge, 2004), i 1996 (Enge, 1997) 1978 og 1972 (Gunnerød et al. 1981). Tjørhomvatn ble sist undersøkt i 1993 (Enge 1993). Der det ellers eksisterer data fra tidligere undersøkelser er disse vurdert opp i mot årets resultater. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden til Sirdalsvatn Fisk og næringsdyr Det er gjennomført en rekke fiskebiologiske undersøkelser i Sirdalsvatn og dens nedbørfelt (Gunnerød et al., 1981, Hesthagen & Sandlund, 1995, Hindar et al., 1996, Jensen, 1967, Løkensgard, 1975, Nordland, 2000, Ousdal & Hesthagen, 1984, Vasshaug & Sægrov, 1987). Det er også gjennomført en rekke undersøkelser i Sira (Enge, 1992, 1993, 1994, 1996, 1997, 2000, 2001, 2003, 2004 (alle rapportene har ikke vært tilgjengelige)). Kjente fiskearter i Sirdalsvatn er aure, røye, bekkerøye og ål (Anguilla anguilla). Det forekommer to ulike varianter (morfer) av røye i Sirdalsvatn. En normalrøye og en dvergrøye. Disse morfene har blitt karakterisert genetisk og det er en begrenset genetisk flyt mellom dem (Hindar et al., 1986). Dette indikerer vanligvis at de gyter på ulik tid eller ulike steder og at morfene i begrenset grad blander seg med hverandre. Forekomst av ulike morfotyper av røye er relativt utbredt i store innsjøer (Aass et al., 2004, Hindar, Fleming, Jonsson, Breistein, Sægrov, Karlsbakk, Gammelsæter, & Dønnum, 1996). Det finnes eksempler på at de ulike morfotypene ikke kan skilles genetisk (Vangsvatn på Voss), men i Sirdalsvatn er de to ulike røyetypene genetisk divergerende uten at de kan kalles to arter av den grunn (Hindar, Ryman, & Ståhl, 1986). Side 23 av 64