Hydrografiske og fiskeribiologiske undersøkelser er utfert hvert &r etter reguleringen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hydrografiske og fiskeribiologiske undersøkelser er utfert hvert &r etter reguleringen"

Transkript

1

2

3 Koksvik, Jan Ivar Fiskeribiologiske og hydroqrafiske undersekelser i Nesjøen (Tydal), fjerde &r etter oppdemningen. K. norske Videnrrk. Se Lsk., :!us. Rapport Ser Nesj0en er en demningssj0 i Tydal kommune, Det neddemte omridet ligger mellom kote 700 og 730 innenfor den subalpine og lavalpine sone. Arealet er 6600 ha ved HVR; derav utgjar Essandsjøen 1810 ha. Essandsjflen har vært requlert mellom kotene 722,4 og 729 siden Fylling av startet i mai 1970 o9 nidde i juli 1971 EssandsjØens nivd ved kote Hydrografiske og fiskeribiologiske undersøkelser er utfert hvert &r etter reguleringen i Denne rapporten omhandler undersgkelsene i Vannkvaliteten er tilnærmet lik for Essandsjeen og Nesjaen og har ikke forandret seg merkbart fra ph og tallene for total hardhet, kalsium- og magnesiumhardhet, samt for kloridinnhold, humuspbvirkning og elektrolyttisk ledningsevne ligger nær opp til data en har fra en rekke naturlige Trvindelagsvatn. Ingen stratifisering av temperatur og kjemiske komponenter ble p&vist ved milingene og analysene. Det er sannsynlig at det var kontinuerlig omraring av vannmassene gjennom hele sommeren. Det ble fisket med bunngarn av spunnet nylon i maskestbrrelser omfar i f0lgende perioder: og Antall garnnetter i NesjØen var totalt 82 og i EssandsjØen 96. Resultatene av pr0vefisket viser at det i Nesj0en har skjedd en forskyvning i arts- Balansen i fav0r av r0ye og lake. Gjennomsnittlig fangst av 0rret p5 de forskjellige maskestørreleer var g/garnnatt under sommerfisket og g/garnnatt under hbsteisket, mens tallene for rbye var henholdsvis g/garnnatt og g/garnnatt. Bide sommer og h0st ga 14, 16 og 18 omfars garn st0rste fangster av rbye bade med hensyn pa vekt og antall fisk. Ørreten hadde en mer tilfeldig fordeling p% de forskjellige maskestørrelser. Lake dominerte tildels fangstene i smarnaskede garn. Essandajben synes i ha fatt et betydelig innslag av starre raye, sannsynligvis gjennom innvandring fra NesjØen. I september ble det i gjennomsnitt tatt 7,8 fisk pr. garnnatt i 14 omfars garn, hvilket betydde en vekt pa 4200 g/garnnatt. Magepr0vene av bide Ørret og rgye fra NesjØen inneholdt fa dyregrupper. Etter fyllingsgraden av magene h dbmme hadde fisken likevel rikelig tilgang p: næring i fangstperiodene. Fjærmygglarver og -pupper spilte totalt sett stgrst rolle som næringsdyr for begge arter, men i enkelte perioder var ogsd plankton og overflatedyr (vesentlig imagines av fjzrmygg) av stor betydning for r0ya og linsekreps for Ørreten. I Essandsjmen spilte overflatedyr en langt st0rre rolle som næringsdyr enn i NesjØen. Laken synes langt p81 vei d ha samme nsringsvalg som de to andre artene, idet fjærmygglarver og -pupper ogsd her dominerte som nzringsdyr. Veksten for Ørret etter oppdemning har vzrt særdeles god for alle arsklasser. I 1972 var gjennomsnittlig tilvekst, pr. Ar for henholdcvis 3, 4 og i-hrinqer 94, 07 og 116 mm. Dette er tilnernet dob!>el tllvekst samnrnlignet ved Forhollene i Nca far oppdemning. Tilveksten hos var i qiennomsnitt lavere enn hos Orret (60-00m m). Innvandring av relativt sm:ivokst rdve fra Enqac?!?l:rn vil innvirke p5 vekstkurvene.

4 Bide Ørret og røye i NesjØen har Att gradvis dirligere kondisjon etter Tallene for kondisjonsfaktor ligger likevel høyt sammenlignet med andre TrØndelags- vatn (1,ll i totalmaterialet for Qrret og 1-30 for r0ye). Tallene fra Essandsj0en var 1.02 (~rret) og 1,ZO (r~ye). Samtlige Ørret lengre enn 25 cm hadde rbdfarget kjbtt, mens en for røyas vedkommende fant at andelen av fisk med redfarget kj0tt i lengdegruppene over 20 cm varierte mellom 25 og 88% i NesjØen og 21 og 100% i EssandsjØen. Bendelorm var vanlig bide hos ~rret og røye, men infeksjonsgraden var alltid lav. Gjellelus (Salmincola sp.) forekom hyppig hos r0ye. Angrepene var imidlertid moderate- En meget lav prosent av grreten var kjønnsmodcn, mens de fleste individer av r0ye skulle gyte allerede ved en lengde pi cm i EssandsjØen. I Nesjben var prosentvis færre individer kj0nnsmodne. StQrste andel, 31%, ble funnet i lengdegruppen cm. HØsten 1973 ble det merket tilsammen 450 rqyer fanget i EssandsjØen og NØsteria. Hittil er 7 gjenfangster innrapportert, samtlige fra EssandsjØen pi strekningen Jan Ivar Koksvik, Univereitetet i Trondheim, Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet, Zoologisk avdeling, N-7000 Trondheim. Universitetet i Trondheim, Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet, Laboratoriet for ferekvannsokozogi og innlandsfiske (rapport nr. 24). Unders0kelsen er utfert med midler fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Trondheim, juni 1974.

5 INNHOLD REFERAT... 1 INNLEDNING... 4 BELIGGENHET. STaRRELSE OG REGULERINGER... 5 HYDROGRAF MATERIALE OG METODER... 9 Plantedeler UTBYTTE AV PRgVEFISKET ERNÆRINGSFORHOLD VEKST FISKENS KVALITET Kondisjon Kjcttfarqe Parasittisme REKRUTTERING OG UTSIKTER FOR FISKET MERKING AV FISK LITTERATUR... 41

6 INNLEDNING De fiskeribiologiske undersakelsene i NesjØen ble startet i juli 1970, knappe to maneder etter fyllingen av den nye demningssjaen hadde begynt. UndersØkelsene ble utført etter oppdrag fra Trondheim Elektrisitetsverk. 0gs5 i 1971 ble det foretatt undersøkelser med midler fra TEV. Av Konsesjonsavgiftsfondet ved Norges vassdragn- og elektrisitetsvesen ble det bevilget kr i 1972 og kr i 1973 til viderefgring av unders~kelsene. Trondheim Elektrisitetsverk har helt siden 1970 holdt bat med drivstoff og losji under feltarbeidet. Resultatene fra undersakelsene i 1970 er behandlet i rapport av Jensen (1971) og for 1971 oq 1972 av Haabesland (1973). I Essandsjden, som n; kan betraktes som en del av Nesjgen, foretok professor Sivertsen nesten Arlige i perioden Resultatene fra de fsrste Arene er publisert (Sivertsen 1944 og 1949). Arbeidet er fordvrig presentert i fiskerisakkyndige uttalelser for skjcbnnsretten. I 1968 ble det foretatt prdvefiske i Nedre Broksjd, Store Honktjern og Pikhaugtjernene (Jensen 1969). I denne rapporten vil resultatene fra prbvefiske og hydro- grafiske malinger i 1973 bli presentert. Opplegget til undersdkelsene ble tilrettelagt av amanuensis John w. Jensen i samrad med professor Erling Sivertsen. Undertegnete har hatt ansvaret for feltarbeidet og bearbeidelsen av materialet. Teknisk assistent Johan Nydal har foretatt aldersbestemmelse av fisken.

7 DKNVS, Museets zoologiske avdeling takker Trondheim Elektrisitetsverk og Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen for den finansielle stdtte. Likes5 rettes en hjertelig takk til mannskapet ved anlegget p5 Nedalsfoss kraftverk for klargjøring av bat og motor og hjelp med praktiske problemer. BELIGGENHET, STØRRELSE OG REGULERINGER NesjØen liqger nordvest for Sylene i Tydal kommune, Sdr-Tr6ndelag. Arealet er 6600 ha ved HVR; derav er Essandsj~en 1810 ha. 2 Nedalsfeltet er 696 km2 medregnet Sylsjdens egenfelt p5 285 km. De geologiske forhold i omradet er beskrevet av Haabesland (1973). Det neddemte omradet ligger mellom kote 700 og 730 innenfor den subalpine og lavalpine sone. neddemning besto av store myromrider og delvis skogkledde morenerygger som langs elvene Nea og Esna gikk over i vide moreneflater (ven og Villmo 1969). Arealdelen av gammel sjdbunn i Nesjdbassenget er kun 75 ha. I tillegg kommer elveleiene til Esna og Nea. Essandsjden har vært regulert mellom kotene 722,4 og 729 siden Den 1Øper sammen med Nesjden ved kote 722,4. Under feltarbeidet i 1970 hadde vannstanden i NesjØen n5dd kote 714,l. Arealet var da 1480 ha. I 1971 ble feltarbeidet utfert ved vannstand mellom kotene 716,5 og 726,9. Vannstanden i undersøkelsesperioden juni-desember 1972 varierte mellom kotene 718,s og oq i 1973 mellom kotene 727,7 og 729,O.

8 Vannpravene ble tatt med Ruttner vannhenter med innebyqget termometer. pfi ble bestemt kolorimetrisk med "Helliue" kompa- rator og bromthymolblått som indikator. Total hardhet oq Ca0 ble bestemt ved EDTA-titrering og Mg0 beregnet pa grunnlag av de to analysene. Kloridinnhold ble bestemt ved AgNO -titrering 3 som beskrevet i Standard Methods (1965) og mengden oksyderbare stoffer ved KMn04-titrering (WereSEagin 1931). Spesifikk ledningsevne (KL8) ble milt med et feltinstrument fra Electronic Switchgear, type MC-1. Oksyqeninnhold ble bestemt etter Alsterbergs modifiserte Winkler-metode. Siktedypet ble milt med en rund Secchi-skive, 25 cm i diameter, og fargehe- stemmelsen utfart med skiven i halvt siktedyp. Resultatene er gitt etter Lundquist-Strgms fargeskala (Stram 1943). Hydrografiske data er gitt i tabell 1 og 2. Vannkvaliteten i har ikke forandret seg merkbart fra 1972 (Haabesland 1973) og er tilnærmet Lik for de to sjøene. Ingen av miledatoene kunne det pavises noen sjiktning av temperatur og kjemiske komponenter. Det ser alts; ut til å være en kontinuerlig omraring av vannmassene. ph og innholdet av de målte elektrolytter ligger nær opp til data en har for en rekke naturlige TrØndelags-vatn (Jensen 1974). Begge vatn er svakt sure (ph 6,2-6,9). Laveste ph-verdier ble målt i juni. Total hardhet varierte i den isfrie perioden i 1973 i området 4,O-6,5 mg/l i NesjØen og 3,5-5,O mg/l i Essandsj6en. Verdiene for begge vatn var høyest ved Ørste maling p5 forsommeren og ble gradvis lavere mot hasten. Den spesifikke ledningsevne (Kl8) var ogsi litt høyere i Nesjoen enn i EssandsjØen. Ledningsevnen skyldes nok her i vesentlig grad ioner fra kalsium- og magnesiumforbindelser. Mengden av disse er igjen avhengig av berggrunnen. Kloridinnholdet var som ventet lavt for begge vatn. Klorid er en vanlig bestanddel i regn og snø, men mengden avhenger i stor grad av avstanden fra havet og vindretning for transport av nedboren (Hutchinson 1957).

9 N N N N N N N N N N o o m o o N N d N N m o o m o... N N N N N o m m m m - b -.. m o m m..- d ' m m o m m o m n C a n m.d d -. d o r n o o m a C. m. o. m b i D m w i D i D \O rnidrn O.-i m m m 1 b d ' u m v - m m E P m m W W W ~ r O C. h a P) ei Y.d ffl n m m m m.... b. - P) m m m m m 3.d w i9 W U i D E O i 0 m m k.. m Q W i D (L n 5 P) +J 2L.d VI.n m m a P). - L 3 c n o m.r(

10 ..--. O O O L D N C Q L.... o o m m m c m o m 0 rlodorl r1 I o o m m m o o m m m rlrlrlrlrl 4 rl 4 rl d o m m r m o O ~ N N N Nrlrldrl N N N N N N U) N N r l r l O i. N.. m m m m m $ n.r( d o o o o q drlrlrld

11 Dersom en benytter KMnO -forbruket som et mål pi humusinnholdet, 4 vil NesjØ/~ssand etter Aberg og Rohde (1942) kunne betegnes som oligohumøs, dvs. lite humusholdiq. Etter Secchickive-observa- sjonene er vatnet mesohumøst (middels humusholdig). Det lave KMn04-forbruket kan delvis skyldes utluftingen som finner sted under omrøringene. Vannfargen fdrst i september (grønnlig-gul) indikerer en oppblomstring av phytoplankton. Den ble det i planktonprdvene funnet store mengder AsterioneZZa sp. I følge Lindstrdm (1973) er en kraftig oppblomstring av denne stjerneformete diatomgen pavist ogs5 i Ransaren i Sverige etter regulering. Dette indikerer rik tilgang p5 næringssalter. MATERIALE OG METODER Fisket foregikk med bunngarn av spunnet nylon i maskestørrelser 14, 16, 18, 20, 22, 24, 28 og 32 omfar. Garna ble satt enkeltvis i littoralsonen. Garnplassene er vist i fig. 1. Det ble tilstrebet 5 fiske i nordre del av Essandsjden og sdndre del av NesjØen for at innslaget av fisk som eventuelt vandrer mellom de to vatna eller som nylig hadde skiftet vatn skulle bli minst mulig. Værforholdene gjorde imidlertid at en enkelte netter mstte velge andre garnsett. Delvis oppløste planterester p; bunnen kan i vindperioder drive inn i garna i SA store mengder at de blir ineffektive. En matte ta hensyn til dette under urolige værforhold og sette garna pa lite vindeksponerte steder. Fisket i den isfrie delen av Aret 1973 foregikk i 4 perioder: , , og Siste gang ble det kun fisket i sdndre del av NesjØen grunnet islegging mellom Nedre Broksjd og Esnaoset.

12 Nedre b! (pi khaugt jernene Vessingfoss kr. verk 0 Plankton- og hydrografisk stasjon X Bunrigar nstasjon kr. verk Fig. 1. Omriss av NesjØen med angitte garn- og mjlestasjoner.

13 I juni og juli ble det i tillegg til bunngarn fisket med flytegarn over de dypere partier av bade Essandsjøen og NesjØen. Flytegarna var 4 m dyp og sammensatt av maskeviddene omfar med garnlengder pa 4 m pr. maskevidde. Utbyttet av dette fisket ble svært lavt. Resultatene vil bli behandlet i en senere rapport. I perioden ble dpt fcrct~tt merklnq av tilsammen 450 r8yer fanget under qytevandring i ~ ~steraa og i EssandsjØen pa strekningen Mulen-N0sterAa. Det ble hver preveperiode tatt vertikale planktontrekk i begge vatn i samme lokalitet som de hydrografiske målinger ble ut- Ørt (fig. 1). Fiskeartene i er Ørret ( Saho trutta L.), (SaLvelinus alpinus L.) og lake (Lota l0ta L.). er vist i tab. 3. røye Totalfangstene Tab. 3. Innsats og utbytte for pravefisket i Nesj~en og EssandsjØen Antall Antall Lok. garnnetter Ørret RØye Lake NesjØen EssandsjØen Fisken er veid med kalibrert fjærvekt og vektene er avlest til nærmeste 5 g. Lengdemslene som er brukt ved beregninger og grupperinger er avstanden fra snutespissen til klqafta i halefinnen. I juni- og septembermaterialet ble lengden mslt til spissen av sammenfelt halefinne. Det ble for dette materialet senere foretatt en omregning p& grunnlag av tall en har fra tidligere Ars fiske i NesjØen hvor begge 1enqdemAl er oppgitt. Lengdemålene er avrundet til nærmeste 0,s cm.

14 KjØnnsproduktenes rnodningsgrad ble vurdert etter en skala fra I til V I I, der VI1 betegner utgytt fisk. Aldersbestemmelse og beregning av vekst ble for Brreten gjort pa grunnlag av skjellavlesninger etter Lea-Dahls metode. For å bestemme røyas alder ble i tillegg otolittene benyttet (Nordeng 1956 og 1961). Laken ble ogsa aldersbestemt ved otalittavlesning. Skjellpr~vene ble benyttet som plastavtrykk og otolittene badet i xylol f0r avlesning. Lakeotolittene ble i tillegg slipt. Fisken ble undersøkt for g jelleparasitter (SaZmincola SP.) og bendelormcyster (Cestoda). Tiden tillot ikke at fisken ble undersokt med hensyn på bendelorminfeksjon i blindsekkene. Kondisjonsfaktoren er beregnet etter Fultons formel (SØmme 1941): k = vekt x 100 lengde 3 For Ørret i normalt godt hold blir kondisjonsfaktor etter denne formelen omtrent lik 1,O dersom lengden er m a l t fra snute til forbindelseslinjen mellom halens ytterfliker nar disse er utspilt i naturlig stilling. Lengde snute-halekl6ft vil gi en k-faktor som ligger 0,lO-0,20 enheter høyere. Denne malemetoden er her brukt for å kunne sammenligne resultatene med tidligere fiskeunders~kelser i Fiskens kj~ttfarge er klassifisert som red, lyser~d eller hvit. Ernæringsanalyser er foretatt pd grunnlag av fiskens mageinnhold. Dette ble fiksert separat for hver fisk med 96% etan01 og senere bearbeidet under binokular. Fiskemagenes fyllingsgrad er angitt i prosent av full mage. Andelen av de forskjellige næringsdyr i magepravene er angitt i prosent av totalt volum av mageinnholdet.

15 FØlgende klassifikasjon er benyttet: Plankton (Planktoniske cladocerer og copepoder) Linsekreps (Eurycercus lamellatus) ~Arfluelarver/pupper (Trichoptera l./p.) Fjærmygglarver (Chironomidae 1.) Fjærmyggpupper (Chironomidae p.) Ertemuslinger (Fisidfum spp.) Damsnegler (Lyrnnaeidae) Overflatedyr (Larver og imagines av alle terrestriske insekter, imagines av insekter med larvestadiet i vatn og terrestriske edderkopper.) Fiskyngel (S. alpinus og L. Vannkalver/-larver Meitemark (Lumbricidae) Lota var representert.) (Dytiscidae og muligens Haliplidael Andre akvatiske dyr (Samlegrupper for mindre viktige komponenter Plantedeler b1.a. vannmidd (Hydracarinal, igler (Hirudineal buksv0mmere (Corixidae) og mudderfluelarver (Megaloptera). Betydningen av disse næringskomponentene vil i det fslqende bli uttrykt i frekvensprosent (antall fisk i prosent som har spist vedkommende komponent), dominansprosent (antall fisk i prosent hvor vedkommende komponent hadde størst volumandel) og i p-verdier (p-verdien er den gjennomsnittlige volurnandelen i prosent for en næringskomponent, utregnet p& grunnlag av totalt antall mageprever. Den er saledes avhengig bade av hvor mange fisk som har spist komponenten og hvor mye de har spist av den.) Standardavviket (S) er beregnet etter formelen (Schefler 1969) : n = antall observasjoner X xi 1' X2 ""'... X = observasjonene - n x = aritmetisk middelverdi

16 2000- IOOO- o o I h Sommer hosl Sommer host Sommer hos1 Sommer host Flg. 2. Utbytre av pr0vefleket med bunngarn i Nesjgen gram/garnnatt p& de forskjellige maakrvlddar.

17 UTBYTTE AV PRflVEFIsKE? Fig. 2 viser utviklingen for de tre fiskeartene i NesjØen i Arene etter oppdemningen slik den har gitt seg utslag i garn- fangstene ved prøvef isket. Sommerfangstene representerer gjennomsnittstall for perioden juni-august og h~stfangstene for perioden september-november. Fangsttallene for 1970 er hentet fra J. W. Jensen (1971) og for fra Haabesland (1973). Utbyttet for de enkelte prøve- datoer i 1973 er gitt i tilleggstab. 1. Det gar meget klart framav fig. 2 at det har skjedd en forskyvning i artsbalansen de siste Arene i favør av røye og lake. I 1970 ble det nesten utelukkende tatt Ørret. I juli ble det da fisket best p: omfars garn, mens toppfangstene i oktober hadde forskjavet seg til 20 og 22 omfar. Gjennomsnittsfangster av Ørret for maskestørrelser omfar var i oktober 1970 hele 2133 g/garnnatt (Jensen 1971). Ørretbestanden m: saledes ha vært stor i de neddemte elver og tjern. I 1971 Økte røyas andel i fangstene noe, samtidig som Ørreten ble sterkere representert i de stormaskede garna. Hovedtyngden av arret ble høsten 1971 tatt med garn med maskevidde 20 omfar og større. Selv i 14 omfars garn var gjennomsnittsfangstene over 2000 g/garnnatt. Fra 1972 har fangstene av Ørret gatt sterkt tilbake de mellom 50 og 550 g/garnnatt for de forskjellige maskestørrelsene ved sommerfisket og mellom O og 460 g/garnnatt for hestfisket. Det ser ut for at den største fisken er tatt ut samtidig som rekrutteringen har vært svært dirlig. I 1972 overtok røya som dominerende fiskeart. Sommerfangstene la pa ca g/garnnatt med forholdsvis jevn fordeling pa de ulike omfar. Hasten samme ar ble de største fangstene gjort p;

18 14, 16 og 18 omfar. Tendensen til en forskyvning i røyefangstene mot starre maskevidder ble enda klarere i ~ Ade sommer og høst ga 14, 16 og 18 omfar størst utbytte både med hensyn p: vekt og antall fisk. De hittil største fangster av røye i Nesjflen ble gjort hasten 1973 p; 16 omfars garn da gjennomsnittet var 3360 g/garnnatt. I småmaskede garn dominerte laken fangstene bade i 1972 og Det var vesentlig 2- og 3-Aringer som ble fanget i Inn- slaget av eldre individer var meget beskjedent. Dette antyder atrekrutteringsf~rholdene har vært meget gode etter oppdemningen tok til. Fiskeribiologiske undersakelser i KultsjBn i Sverige (N. -A.Nilsson 1962) tyder pa at lakens andel i fiskebestanden vil Øke etter regulering. I EssandsjØen har det dyensynlig også skjedd forandringer i artsbalanse og størrelsessammensetning etter dannelsen av NesjØen (fig. 3 og tilleggstab. 2). HØsten 1971 besto fangstene hovedsakelig av smbfallen røye tatt i garn med maskevidde omfar. HØstmaterialet fra 1972 viser en Økning i rbyas sterrelse. Mens 28 omfar fanget best i 1971, ga 22 omfar best resultat hasten Innslaget av Ørret i fangstene var betydelig starre i 1972 enn i Sommermaterialet fra 1973 ble beskjedent. For alle 3 fiskearter var gjennomsnittsfangstene for alle qarnstarrelser mindre enn 360 g/garnnatt. Hestfisket ga imidlertid meget gode resultater for røyas vedkommende. StBrst utbytte ga 14 omfars garn med 4200 g/garnnatt. Det ble gjennomsnittlig tatt 7,8 fisk pr. garnnatt med denne maskestørrelsen, hvilket betyr en middelvekt for fisken pa ca. 540 g. Det bør tilisyes at høstfisket foregikk utelukkende først i september, etter at gytevandringen til røya hadde begyn't. Det er mye som tyder pa at en del av fisken som ble tatt kom fra NesjØen. Dette gjelder spesielt den større fisken. grreten var meget fåtallig i 1973-materialet fra EssandsjØen. Det ble totalt tatt 11 Ørret, mens tallet for røye ble 269. Lakens andel i fangstene var også beskjeden (22 stk.).

19 ?iq. 3. utbytte av prevefisket med bunngarn i Essandsjøen i qram/qarnnatt p3 de forskjellige maskevidder.

20 ERNÆRINGSFORHOLD Spekteret av næringsdyr var meget stort i NesjØen i 1970 (Jensen 1971) og 1971 (Haabesland 1973). I 1972 var antall arter i magepravene mindre både for arretens og røyas vedkommende. Resultatene av mageanalysene for 1973 er presentert i tab. 4. Hovedtrekkene er de samme som for 1972: Mageinnholdet er sammensatt av fa grupper som til gjengjeld etter magevolumet ddmme synes å ha vært lett tilgjengelig. arretmaterialet for juli, september og oktobet var så lite (tilleggstab. 1) at analysetallene ikke kan tillegges særlig stor vekt. RØyematerialet skulle derimot være forholdsvis fyldig. Bade for Ørret og røye spilte fjærmygglarver og -pupper stdrst rolle som næringsdyr. Larver og pupper av fjærmygg sett under ett hadde i totalmaterialet en p-verdi p5 66 for Ørret og 59 for røye. De hadde størst volumandel i 64% av qlrretmagene og 58% av røyemagene. For røya spilte ogsa plankton en betydelig rolle som næringsdyr (p-verdi 25 og dominansprosent 26 i totalmaterialet). Fiskens diett varierte noe gjennom sesongen. I juni ble det fisket under en klekkingsperiode for fjærmygg. Kolossale mengder av imagines ble observert ved vatnet i nærheten av damvokterboligen ved Esnaoset. 95% Ørret og 94% røye hadde i denne perioden spist fjærmyggpupper. Volummessig dominerte fjærmygglarver og -pupper i samtliqe maqer av bade Ørret og røye i denne perioden. I julimaterialet var et litt større antall næringskomponenter representert i magene hos begge arter. Fjærmygglarver og -pupper ble ogs; da funnet med høy frekvens, men mengdenevar relativt mindre. Samtlige 0rretmager var i denne perioden volummessig dominert av linsekreps. I røyemagene var ogsi linsekreps meget alminnelig i denne perioden, men overflatedyr dominerte i flest mager (44%). Det var nesten utelukkende imagines av fjærmygg som utgjorde gruppen overflatedyr. Det var saledes fjærmygg i forskjellige utviklingsstadier og linsekreps som dominerte som næringsobjekt i samtlige Ørretog r0yemager i julimaterialet.

21 Tab. 4. Mageanalyser av brret oq rbye fra Nesjq3en F = frekvens s p = p-verdi D = dominans Nrrinqsdyr juni juli F P D F P D Plankton Linsekreps Døgnf luel. virflucl./p. Fjarnyqql. Fjærmygap. Ertemuslinqer Dnmsneqler Overflatedyr Fiskyngel Vannkalvl./inagines Peitemark Andre vanndyr Plantedeler o o n n C O O O O Plankton Linsekreps Daqnfluel. varfluel./p. Fjærmyqql. Fjærmyrlqp. Ertemuslinqer Bamsneqler Overflatedyr ~iskyngel vannkalvl./imaqines Meitemark Andre vanndyr Plantedeler sept. 18. okt. Totalt 1973 F P D F P D F P D

22 Under prøvefisket i september spilte plankton en betydelig rolle iernæringen.det hadde størst volumandel i hele 45% av røyemagene og en p-verdi p5 44. Planktonet i magene besto utelukkende av Cladocerer. F0lgende arter ble registrert: Holopedium gibberurn, Bythotrephes longimanus, Bosmina longispina og Daphnia galeata. B. longimanus og D. galeata forekom i flest mager og gjennomgiende i stdrst antall. I tillegg ble Sida crystallina og Simocephalus vetulus funnet fatallig i enkelte mager. Disse opptrer vanligvis som littoralformer, men ble ikke utskilt som egen naringsgruppe ved analysene. Det er kjent at de fleste cladocerartene har et tetthetsmaksimum p; hdstparten (Flflssner 1972). Etter plankton var fjærmygglarver og linsekreps viktigste komponenter i denne perioden. Fjarmyggpupper ble bare funnet i 14% av magene og i sm; mengder. Ellers spilte varfluepupper og ertemuslinger en starre rolle som næringsobjekter i røyematerialet fra september enn tidligere i sesongen. Ørretmaterialet for september er for lite til 5 kunne si noe sikkert om ernæringsforholdene hos arten. Det samme gjelder ogsd for oktober. N i r det gjelder rdya var ernæringen svart ensidig under prøvefisket i oktober. Samtlige individer med mageinnhold (66 stk.) hadde spist fjarmygglarver, som utgjorde en p-verdi p: 62 og dominerte i 59% av magene. 74% hadde spist plankton, og siden ingen annen naringsgruppe var av betydning fikk det en p-verdi pa 38 og dominerte i 41% av magene. Planktonet besto utelukkende av D. galeata i denne perioden. De fleste individene Hadde ephippier. Av andre næringsdyr ble kun en eneste ertemusling funnet i en mage. I det spinkle Ørretmaterialet pa tre mager ble lakeyngel funnet i to. I den tredje var innholdet fjarmygglarver og en meitemark. FØlgende sammenligning av mageanalyser fra juli hvert ar etter oppdemning skulle vise hovedtrekkene i forandringene i ernaringsforholdene i NesjØen. Viktigste næringsdyr for arreten i 1970 var ddgnfluelarver (p-verdi 41) og meitemark (p-verdi 25). DØgnfluelarvene som da ble spist tilhorte faunaen i det uregulerte vassdraget. De ser ut til 5 ha klart reguleringen darlig og har helt fra 1971 spilt en ubetydelig rolle som næringsdyr. I 1971 tok meitemark over som viktigste nærings-

23 komponent (p-verdi 50%). Dette var terrestriske arter som ble tilgjengelig etterhvert som nye områder ble neddemt. Meitemarken hadde kun betydning som nzringsdyr under førstegangs fylling av bassenget, og i juli 1972 var den nesten borte og fjærmyggpupper hadde overtatt som viktigste næringskomponent (p-verdi 71). I juli 1973 var fjarmygglarver/pupper spist av alle individer, men linsekreps var viktigste nærinqsdyr (p-verdi 53). Dahl (1931) fant at denne arten tallmessig fikk en kraftig oppblomstring ved regulering. Dette skal skylaes at hvileeggene bedre utvikles etter tdrrlegging og innfrysning som vil skje under nedtapping om vinteren. IfØlge Grimas (1972) er dette likevel bare en korttidseffekt som forøvrig ogsa gjelder de planktoniske krepsdyrene. PS lengre sikt vil de sms krepsdyrene 2 mindre tetthet. (Linsekreps ble i 1972 og 1973 overhodet ikke funnet i fiskemager fra EssandsjØen som tidligere er regulert.) For r0ya spilte plankton størst rolle som næringsdyr i juliprevene i 1970, 1971 og (p-verdier var henholdsvis 52, 23 og 32.) I 1973 var det fjærmygglarver/-pupper/-imagines og linsekreps som nesten utelukkende fylte magene (se tab. 4). Plankton var representert i 11% av magene, men i ubetydelige mengder. I september og oktober var qruppen imidlertid meget viktig. De sma tallene for juli kan skyldes en senere utvikling av populasjinene i Ser en pi forholdene for begge arter qjennom hele sommersesongen, viser mageanalysene at fjærmygg var det mest stabile og betydningsfulle næringsobjekt i Nesjden fjerde sommer etter oppdemningen. Tidligere undersøkelser har vist at fjærmyggenes relative andel i totalfaunaen Øker p% lang sikt ved regulering (Grimas op.cit.). Tab. 5 viser at i EssandsjØen spilte overflatedyr en langt st~rre rolle som næringsdyr enn i NesjØen. Det samme var tilfelle ogsi i 1972 (Haabesland 1973). Totalt for 1973 fikk overflatedyr en p-verdi pa 16 for Ørret og 28 for røye i EssandsjØen, mens tallene for NesjØen var henholdsvis 5 oq 4. Gruppen besto

24 Tab. 5. blageanalyser oq rdye fra Essandsjden F = frekvens-% p = p-verdi D = dominans juni juli 3.-7.sept. Totalt 1973 Næringsdyr F P D F P D F P D F P D Plankton O 0 0 O 0 0 Linsekreps O 0 0 O 0 0 Dqlgnf luel. O 0 0 O 0 0 ~Srfluel./p Fjærmyggl. 25 B O Fjærmygw. o o Ertemuslinger O 0 0 O O O Damsneqler O 0 0 O 0 0 Overflatedyr O Fiskyngel Vannkalvl./imagines 50 4 O 25 1 O Mei temark O 0 0 Andre vanndyr 75 7 O 25 1 O Plantedeler O 0 0 O 0 0 o o o Ingen med O 0 0 mageinnhold O O 13 1 O 0 0 o o o o O O O Plankton Linsekreps O 0 O O 0 0 Ddgn f lue l O 0 0 ~arfluel./p Fjærmyggl Fjærmyggp Ertemuslinger Damsneqler O O 0 Overflatedyr Fiskynqel O 9 O Vannkalvl./imagines O O O Mei temark O O O Andre vanndyr 30 4 O O O O Plantedeler O O O O 0 0

25 Tab. 6. Gjennomsnittliq fyllingsgrad i prosent for flrret- oq røyemager i og Escandsjflen Antall Fyllinqsqrad Dato tomme mager mageprcover 25% 50% 7 5 % 100% Nes jøen flrret juni juli sept. 18. okt juni juli sept. 18. okt juni juli sept juni juli sept O

26 T3b, T. Fiskens seleksjon av næringsdyr. Tallene angir antall fisk i prosent som har 40% eller mer, 50% eller mer osv. av en bestemt gruppe næringsdyr i magen. Ln -?~ppe-?ærlnqs- dyr utqj~r L mage-, iqesj~en 1371 NesjØen 1972 NesjØen 1973 Essandsjaen 1972 Essandsj~en 1973 ir~r~~iolde t: I Ant. I % Ant. Ant. Ant. % Ant. % l

27 hovedsakelig av fjærmygg, men stankelben (Tipulidae), steinfluer (Plecoptera), kortvinger (Staphylinidae) oq edderkopper (Araneal, foruten en del uidentifiserte tovinger (Diptera) ble ogsa registrert. Ellers var 09s; plankton og fjærmygglarver/-pu~per viktige komponenter i rdyemagene fra Essandsj~en. I de fa Ørretmagene (totalt 4 stk.) var varfluelarver og -pupper dominerende. Etter fyllingsgraden av magene A dømme, var næringstilgangen større i NesjØen enn i Ecsandsjaen (tab. 6). Prosentvis ble flest tomme mager funnet under septemberfisket i hegge sjøer. Dette kan forklares med at storparten av fisken som ble tatt i denne perioden hadde langt utviklede kjgnnsprodukter. Enkelte røyer hadde til og med gytt. Det er kjent at laksefisk tar lite næring til seg i gyteperioden. UndersØkelsen viste at den enkelte fisk iallfall i korte perioder stort sett holder seg til samme næringsobjekt (tab. 7). Fisken er med andre ord selektiv- Dette stemmer med b1.a. mageanalyser av drret fra Dalsvatn, (Johnsen 1973). I 1973 hadde 98% av røya og 91% av drreten i NesjØen en næringsgruppe som utgjorde 50% eller mer av mageinnholdet. 62% av rdya og 56% av Ørreten hadde en næringsgruppe som utgjorde 90% eller mer av mageinnholdet. Tallene fra Essandsjden ligger enda litt høyere (se tab. 7). IfØlqe Nilsson (SvZirdsson og Nilsson 1964) er det selektive næringsvalg vanligvis rettet mot den komponent som er lettest tilgjengelig og i stdrst mengde. Da det i samme fangst var forskjell fra fisk til fisk med hensyn til den næringsdyrseleksjon som var gjort, skulle dette tyde pa at fisken utnytter bunnen og vannmassene bide horisontalt og vertikalt. Forskjell i næringsvalg for de forskjellige lengdegrupper av fisk vil ogsa være av betydning i denne sammenheng. Haabesland (1973) viste at preferansen for stdrre byttedyr Økte med fiskens stdrrelse i Nesj~/Essand. I tillegg til Ørretog røyemager ble det analysert 33 lakemager fra de forskjellige fangstperioder. Næringsvalget synes langt pi vei A være det samme som for Ørret og røye. Totalt hadde fjærmygglarver og -pupper en p-verdi p; 45 og linsekreps en p-verdi pi 11. Laken er kjent for a være en utpreget bunnform. Plankton manglet siledes ogs& totalt i magene. Derimot ble det funnet forholdsvis store volumandeler av planterester (p-verdi 191, noe som sikkert

28 skyldes at den ofte tar byttedyrene fra bunnsubstratet. ~ndre næringsdyr som ble funnet, men i små mengder i lakemagene var: varfluelarver (Trichoptera) (p-verdi 51, steinfluelarver (Plecoptera) (p-verdi 7), vannkalver og vannkalvlarver (Dytiscidae) (p-verdi 4 ), stankelbenlarver (~upilidae)(p-verdi 31, døgnfluelarver (Ephemeroptera) (p-verdi 31, meitemark (~umbricidae) (p-verdi 2). I september ble det funnet et stort antall rdyerogn i en lakemage i Essandsj#en. Fiskeyngel ble ikke funnet i magene. Da storparten av laken i fangstene var sms individer er det imidlertid vanskelig A si om arten har betydning som predator p& Ørret og Store individer kan tildels ha et annet næringsvalg. VEKST Med unntak av 4 fisk ble det foretatt alders- og tilvekstanal- yser for samtlige Ørret tatt i NesjØen. Resultatene er presentert i fig. 4 og tilleggstab. 3. Overensstemmelsen mellom aldersanalyse pa grunnlag av skjell og otolitter var lav for røyas vedkommende (33%). Dette kan skyldes de spesielle næringaforhold de siste Arene som kan ha fert til at vintersoner ikke er blitt dannet eller er svært utydelige. Vandringen mellom EssandsjØen og NesjQen kan ogs% ha vært medvirkende til : forstyrre vekstbildet. Fig. 5 og tilleggstab. 4 bygger p& et utvalg av fisk fra Nesj0en som uten videre ga full overensstemmelse ved avlesningen av skjell og otolitter. En bør være klar over at et slikt utvalg kan gi et misvisende bilde av tilveksten i bestanden som helhet, i og med at den klare sonedannelsen kan bety at individene har hatt spesielle vekstbetingelser.

29 Antall fisk Fig. 4. Tilvekstkurver for forskjellige brsklasser av Ørret i Nes jøen.

30 Antall fisk Fig. 5. Tilvekstkurver for forskjellige Arsklasser av r6ye i Nes j0en.

31 Skjellprøver tatt i 1973 gir mulighet til A t.0.m. Aret bestemme fiskens vekst Vekstanalyser som omfatter EssandsjØen og som trekker inn resultatene fra tidligere Ars undersekelser vil bli presentert i en senere rapport. Veksten for arret i NesjØen etter oppdemningen har vært særdeles god for alle Srsklasser. Av tilleggstab. 3 gsr det fram at til- veksten for alle aldersgrupper har blitt stadig større i disse Arene. Stfiirst tilvekst har 3-Aringer og eldre fisk hatt. I 1972 var gjennomsnittlig tilvekst pr. A r for henholdsvis 3, 4 og 5-Aringer 94, 87 og 116 mm. I Nea far oppdemning (1368) var tilveksten for disse aldersgruppene rundt 50 mm (Haabesland 1973). En slik tilvekst regnes for middels god. ar lengdetilveksten slik som her Øker til nesten det dobbelte, vil vektforskjellene bli enda mer markert siden tilveksten i vekt skjer etter formelen: vekt = k x lengde 3 Tilveksten hos var i gjennomsnitt lavere enn hos Ørreten, men likevel atskillig bedre enn i materialet fra Nea 1968 (Haabesland 1973). Tallene for Nea 1968 er rundt 50 mm for alle aldersgrupper, mens tilveksten i NesjØen etter oppdemning stort sett ligger i omradet mm. En m2 regne med at en stor del av den røya det fiskes ps i NesjØen er utvandret fra Essandsjøen, hvor veksten er dariigere (cfr. Haabesland op. cit.). Forskjell i tidspunkt for utvandring for de enkelte fisk, fører saledes til stor spredning i materialet med henblikk p3 vekstforlap. smivokst røye med smale vekstsoner i Nesjdfangstene sammen med hurtigvoksende fisk (og ditto for Essandsjfiien) indikerer at vandring finner sted. Av 26 aldersbestemte laker (vilkarlig utvalgt) var 15 individer 3 vintre og 6 var 4 vintre gammel. Eldste individ var 7 vintre.

32 FISKENS KVALITET Kondision. Tab. 8 viser kondisjonsforholdene for cbrret og r0ye i 1971, 1972 og 1973 i NesjØen og Essandsjaen. Da kondisjonen varierer gjennom Aret (tilleggstab. 5 og 6) og lokalitetene ikke har samme pr0vedato, samtidig som antall fisk og størrelsessammensetningen i materialet er forskjellig for de enkelte Ar, vil tallene i tabellen bare kunne antyde tendenser. Tab. 8. Brretens og røyas gjennomsnittlige kondisjon i NesjØen og Essandsjaen 1971, 1972 og k = kondisjonsfaktor, S = standardavvik Qrret R0ye Lokalitet Ant. k S Ant. k S Essands jø ,lO 0, ,17 0, ,l6 0, ,26 O, ,O2 0, ,20 O,008 side Ørret og røye i NesjØen har fatt gradvis darligere kondisjon etter Sammenlignet med andre TrØndelagsvatn hvor det er foretatt fiskeribiologiske nndersøkelser må k-faktor likevel sies å ligge høyt. I Essandsj~en var kondisjonen for begge arter best i Haabesland (1973) anser innvandring av fisk fra Nesjden og en

33 Tab. 3. KjØttfarge og gjennomsnittlig kondisjon i de forskjellige lengdegrupper. Nesjoen Lengde (20,O 20,l-25,0 25,l-30,O 30,l-35,O 35,l-40,O )40,0 cm Gj.sn. k-faktor Ørret Ant. fisk % kj0tt O O % m/r~dt og lyseredt kjott O m/hvitt kjøtt O O O O Kondisjonsfaktor 1,09 1,15 1,12 1,07 1,19 1,lO Standardavvik 0,210 0,167 0,080 0,075 O, 196 0,233 Ant. fisk % m/redt kj0tt O O O % og lyser0dt kjaltt % m/hvitt kj0tt Kondisjonsfaktor 1,22 1,23 1,27 1,35 1,26 1,44 1,30 Standardavvik 0,231 O, 056 0,023 0,017 0,047 O, 240 0,011

34 Tab. 10. Kjettfarge og gjennomsnittlig kondisjon i de forskjellige lengdegrupper. Essandsj6en Lengde <20,0 20,l-25,O 25,l-30,O 30,l-35,O 35,l-40,O >40,0 cm Gj.sn. k-faktor Ant. fisk O O % kjatt - O O O - % og lyser0dt kj0tt O O - % m/hvitt kj0tt - 67 O O O - Kondisjonsfaktor - 1,08 1,12 0,98 O,g8 - Standardavvik - 0,310-0,181 O, Ant. fisk % kjøtt O 1 O O O O % og lyseradt kj0tt l Q 0 % m/hvitt kjøtt O Kondisjonsfaktor 1,09 1,12 1,19 1,41 1,38 1,41 1,20 S tandardavvik 0,043 0,015 0,019 O, 048 O, 214 0,368 O,008

35 reduksjon av Essandsj~bestanden ved utvandring til Nesj6en som hovedårsak til denne kondisjonshevningen. En slik utveksling av fisk foregikk sikkert også i 1973, men siden fisken som da vandret inn i Essandsjden hadde lavere kondisjon enn hva tilfellet var Aret far, vil dette iallfall være en av Arsakene til at kondisjonen for tutalmaterialet fra EssandsjBen ble dsrligere, som tab. 8 viser. Ørretmaterialet fra var s4 lite bade i 1971 og 1973 at det er vanskelig 5 si noe sikkert om kondisjonsforholdene, selv om utviklingen har samme tendens som hos røya. Kondisjonsforholdene for de enkelte lengdegrupper Ørret og røye for hvert enkelt prevefiske er angitt i tilleggstab. 5 og 6. FØrste sommer etter oppdemning (1970) hadde bare 33% av Ørreten i lengdegruppen 25,l-30,O cm rddfarget kjett i NesjØen (Jensen 1971). Alt samme høst fikk halvparten av denne lengdegruppen farget kjqtt. I 1971 og 1972 var disse tallene henholdsvis 97% og 98% (Haabesland 1973). I 1973 hadde all Ørret over 25 cm rødt eller lyserødt kjøtt i bdde NesjØen og EssandsjØen (tab. 3 og 10). RØyene fra prøvefisket i NesjØen 1970 hadde alle klart rødt kjøtt (Jensen op. cit.). I 1971 hadde alle over 20 cm rødt eller lyserddt kjøtt. I 1972 var det kun i lengdegruppene over 35 cm at alle individer var rqdfarget. I lengdegruppene mellom 20 og 35 cm var da mellom 5 og 23% av individene hvite i kjøttet (Haabesland op. cit.). I 1973 hadde ingen lengdegruppe bare fisk med redfarget kjøtt. I lengdegruppene over 20 cm varierte andelen av hvitt kjøtt mellom 12 og 75%. Den røde kjøttfargen hos laksefisk skyldes lagring av et carotenoid i muskulaturen (Steven 1948). Dette er et pigment som blant annet finnes i krepsdyr. For Ørreten i Nesjoen har krepsdyr (linsekreps) spilt en stadig stdrre rolle som næringsobjekt. En hyppigere forekomst av rødfarget kjett er derfor naturlig.

36 For røya i NesjØen er forholdet omvendt. I juli 1970 hadde krepsdyr (planktonkreps og linsekreps) tilsammen en p-verdi lik 63, i totalmaterialet for 1971 var gruppenes p-verdi 51 og for 1972 var p-verdi 57. I 1973 utgjorde gruppene tilsammen bare p-verdi 33. Det er saledes rimelig at denne forandringen i ernæringsforholdene har fart til at røya gjennomgaende har fatt blekere kjdttfarge. Mens bare noen fa røyer hadde radfarget kjøtt i EssandsjØen i 1971, var ca. halvparten rddfarget i 1972 (Haabesland op. cit.). I 1973 hadde 33% av Essand-rØya lyserødt eller rødt kjøtt. For de enkelte lengdegrupper over 20 cm varierte andelen mellom 21 og 100%. Det var ingen markant forandring for planktonets andel i mageprøvene for de to irene, At relativt færre fisk hadde redfarget kjøtt i totalmaterialet fra 1973 enn fra 1972 kan skyldes at en stor del av røya i 1973 ble fanget i gytetiden (75%). Forholdsvis mange av de kjannsmodne individene var da nærmest grafarget i kjøttet. StØrrelsessammensetningen i materialet fra de to ;rene vil selvfølgelig ogss ha innvirkning pa tallene. Den store Økningen av fisk med rddfarget kjøtt etter 1971 kan skyldes innslaget av nyinnvandret fisk fra NesjØen. Tilbakegangen fra 1972 til 1973 kan saledes ogsa til dels skyldes at innvandrerne fra Nesjuien som vist ovenfor var blekere i kjøttet i 1973 enn i 1972.

37 Parasittisme. Tab. 11. Bendelorminfeksjon hos Ørret og i Nesj~en og EssandsjØen ,l- 25,l- 30,l- 35,l- Lokalitet Lengde <20 25,O 30,O 35,O 40,O >40.0 cm Ørret Nes jøen Ant. fisk % infiserte O EssandsjØen Ant. fisk O % infiserte O O O 50 8 O O RØye Nes jøen Ant. fisk % infiserte O EssandsjØen Ant. fisk 26 fl % infiserte O I ovenstaende tabell er kun bendelormangrep som lot seg iaktta som cyster pa innvollene medregnet. Det var sannsynligvis fiskandmarken i slekten Diphyllobothrium man her hadde med 5 gj~re. Tiden tillot ikke at fisken ble undersekt med henblikk på angrep i blindtarmene. Inntrykket en fikk ved tilfeldiqe kutt i tarmveggen under sløying var at bendelormangrep av denne typen (slekten Eubothrium) ogs; var vanlig hos både Ørret og røye. Det ble ikke funnet fisk med s& sterk infeksjon at den syntes A være plaget, slik at den f. eks. var blitt mager. Hos Ørreten var infeksjonen hyppigst hos de større individene. Materialet er for lite til å kunne si noe om hyppighetsgraden for infeksjonen var forskjel1,ig for de to lokalitetene. For røya var infeksjonshyppigheten atskillig større i EssandsjØen enn i NesjØen.

38 Sammenlignet med tallene for 1972 var infeksjonshvppiqheten i 1973 atskillig høyere i begge lokaliteter og hos hegge arter. I 1972 var aldri over 25% av fisken infisert i noen lengdegruppe * Hos røya ble det ogsa funnet parasitter på gjellene og gjellelokkene. Disse tilhørte den parasittiske copepodeslekten Salmincola (gjelleius) og var sannsynligvis arten S. edwardsi (Olsson) (Vik 1968). Angrepene var alltid moderate. Det ble sjelden funnet mer enn 5 individer p; samme fisk. I perioden juni-september var for hvert prøvefiske 26-29% av i infisert, mens tallene for EssandsjØen var 34-46%. Under fisket i oktober i NesjØen ble bare 10% funnet vare infisert. I totalmaterialet for 1972 var 28% av rdya fra Nesj0en og 15% fra EssandsjØen infisert. REKRUTTERING OG UTSIKTER FOR FISKET Tab. 12. KjØnnsmodning hos Ørret og røye i NesjØen og Essandsj~er ,l- 25,l- 30,l- 35,l- Lokalitet Lengde <20 25,O 30,O 35,O 40,O >40 cm Nes jøen Ant. fisk % kjdnnsmodne O O 6 O Nes jøen Ant. fisk % kjonnsmodne EssandsjØen Ant.fisk

39 For Ørretens vedkommende var andelen av fisk som skulle gyte eller hadde gytt meget lav. Av 54 fisk ble det kun funnet 3 kjønnsmodne individer i NesjØen. 2 av disse var lengre enn 35 cm. (se vekst). Ingen av de 11 grretene fra Essandsjflen var kjdnnsmodne. Ved tidligere undersøkelser i EssandsjØen (Sivertsen 1949) ble det funnet kun 8% kjdnnsmodne 6-Arinqer, og sogar Il-aringer som fremdeles var umodne. Resultatene for 1973 stemmer ogsa godt overens med data for de senere års undersøkelser. Haabesland (1973) fant at over 10% kjdnnsmodne erret først ble funnet i lengdegruppen 35,l-40,O cm i hegge vatn. Den sene kjønnsmodningen m& i dette tilfelle ansees som en ulempe for Ørreten selv om det er kjent at veksten er best så lenge fisken ikke er kjbnnsmoden (Alm 1959, Frost and Brown 1972). Med det forholdsvis intense garnfisket med 16 og 18 omfars garn som foregir i NesjØen-EssandsjØen, mi en regne med at en bety- delig del av Ørreten blir fjernet før den nir kjønnsmodning. Den raske tilbakegangen i fangstutbyttet tyder pa at svært mye av den fisken som fantes i de neddemte elver og tjern n; er oppfisket. Da gytingen i tillegg antakelig vanskeliggjdres ved at røya i stor utstrekning gyter i tillapsbekkene i samme tidsrom som det er alminnelig at Ørreten gyter, m& Ørreten sies A ha reduserte reproduksjonsmuligheter. I Essandsjden ble det tidligere antatt at Ørreten kun gytte i utldpsosen (Sivertsen 1944). Denne gyteplassen har etter oppdemningen av NesjØen falt bort. Av 290 fisk fanget for merking i Nbstexia i perioden var det kun en Ørret, og den var ikke kjennsmoden. For røya er forholdene annerledes. Tab. 12 viser at i EssandsjØen var de fleste røyene kjønnsmodne allerede i lengdegruppen cm.. Over denne lengden var i samsvar med resultatene fra (Haabesland op. cit.) mer enn 90% kjønnsmodne.

40 Hos røye fanget i NesjØen var andelen av kjønnsmodne individer lavere i alle lengdegrupper. andel, 31%, ble funnet i lengdegruppen 35,l-40,O cm. Selv om røya ikke skulle finne gunstige gyteplasser i NesjØen, er det trolig at røye som gyter i Essandsjeen med tillepsbekker vil kunne skaffe en rekruttering som er tilstrekkelig til A opprettholde en så stor bestand i bdde NesjØen og Essandsj~en som næringstilgangen i Arene framover vil kunne bære. Hasten 1973 ble det forbvrig observert rcye p5 gytevandring i Nea og mindre bekker som renner ut i denne. Laken gyter pa etterjulsvinteren i stillest5ende vatn. Eggene er halvpelagiske og blir gytt fritt i vannmassene. Rekrutteringen blir saledes lite berørt av fluktuasjoner i vannstanden, og arten er i så henseende meget konkurransedyktig i reguleringsmagasiner. Næringstilgangen i Nesjaen vil imidlertid etter all sannsynlighet avta i arene framover. Det er da naturlig A tro at lakemengden vil g: tilbake og stabilisere seg p: et niva som en n: har i Essandsjden. Normalt regner en at korttidseffekten som neddemning av landomrader gir i form av en kraftig oppblomstring av enkelte dyregrupper grunnet frigjøring av næringssalter oq tilgang p; fade ved nedbrytning av plantemateriale vil være over i lbpet av en 5-Arsperiode. Tiden vil selvfblgelig variere etter de geologiske forhold og etter hvilken hastighet neddemningen av landomrsdene finner sted. De synkende kondisjonstall for bsde Ørret og røye tyder pa at næringstilgangen i NesjØen n6 begynner A avta. Ørreten synes allerede å ha utspilt sin rolle som viktiq fiskeslag. Sannsynligvis vil andelen av 0rret i fangstene i irene framover bli slik de nå er i Essandsj~en (se utbytte) (EssandsjØen var ogsa et meqet godt Ørretvatn far reguleringen startet i 1940-Arene).

41 Grunnet reproduksjonsforhold og næringsvalg er det rimelig anta at det fremdeles i noen Ar vil bli et godt fiske av av fin kvalitet. Utviklingen i Nesj0en ser dermed ogsi for røyas vedkommende ut til i bli en parallell til den som tidligere har funnet sted i Essandsj~en. MERKING AV FISK For om mulig 5 a klarlagt forhold i forbindelse med fiskens vandringer ble det høsten 1973 satt igang et i EssandsjØen. I tiden ble det tilsammen merket 450 røyer. 290 av disse ble fanget under gytevandring i N0sterSa og resten i sj0en pi strekningen Mulen-Nesterga. Fangstredskap var hiv, garn og elektrisk fiskeapparat i elva og garn som ble inspisert med f4 timers mellomrom i sj~en. etter merking og 1 døqns oopbevaring i ruser i elva var ubetydelig. Dette skyldes nok at fisket foregikk i gyteperioden, ved lav vanntemperatur og mens slimlaget pi fisken som kjent er meget tykt og dermed gjor at den lettere unngir skader ved fangst og hzndtering. Fisken ble sluppet i ca. 1 km sor for Nestersa. Av merket fisk er felgende gjenfangster registrert: 4 stk. ble tatt pi garn fl dager etter merking i N~steri-osen. 3 stk. ble tatt under isfiske pisken og varen 1374 p5 strekningen Mulen- an kivi ka. (2 av disse ble tatt av svenske fiskere.) Gjenfangstene er selvfslgelig foreløpig altfor f& til A kunne trekke slutninger om vandringsforhold. Antall merket fisk er ogsa lavt. Det er imidlertid planlagt i viderefare merkingsforsuiket hesten 1974, denne gangen i søndre del av NesjØen.

42 Skjema for utfylling ved gjenfangster er sendt ut for distribu- sjon gjennom kortselgerne i ~ydal, administrasjonen ved anlegget på Nedalsfoss og skogforvalter B. Berger.

43 LITTERATUR Alm, G Connection between maturity, size and aqe in fishes. Hep. Inst. Fresh~rnt. Ren. Drot tninpho Lrn CO: Dahl, K Influence of water storage on food conditions of trout in Lake paalsbufjord. S kr. norske Viden~kabsakademi. I Mat.-Iiaturv. Klasse : Flossiner, D Krebstiere, Crustacea (Kiemen- und RlattfIlsser, Branchiopoda, FischlZuse, Branchiura). in Dahl, M. und Paus, F.: Die Tieruelt DeutscXlands 60: Frost, W. E. a Brown, M. E The Trout. 2. ed. Cllongs, London, 286 s. t rim as, U Reguleringens virkning pa bunnfaunaen. I Elgmork, K. (red.) : Kraft og 7. Liv i regulerte vassdrag: ~utchinson, G. E A treatise on limnolog^^. I. Geography, physics and chemistry. John Wiley a Sons, inc. New York, 1015 s. Haabesland, K Fiskeribiologiske og hydrourafiske i NesjØ, Tydal, andre og tredje år etter oppdemningen. Lab. for ferskvanns~kozogi og innlands fiske, DKNVS, Museet. Stens. rapp. 18, 40 s. Jensen, J. W Fiskeribiologiske unders~kelser i ed re BroksjØ, Store Honktjern og Pikhaugtjernene (~ydal) Ibid 2, 31 s. Jensen, J. W Hydrografiske og fiskeribiologiske i NesjØ (~ydal) fsrste &r etter oppdemningen. Ibid 5, 23 s.

44 Jensen, J. W En hydrografisk og bioloaisk inventerina i Åbjvjravacsdraget, Bindal. K. norske VZJensk. Selsk. flus. Rapport Zool. Ser Johnsen, B Ernsring SaZm0 trutta L. i Dalcvatn, Lub. for ferskvannsokologi 09 innlandsfiske. DKBVS, Museet. Stens. rapp. 14, 87 s. Lindstram, T Life in a Lake Reservoir: Fewer Options, Decreased Production. Ambio 2(5): Nilsson, N.-A Regleringen av Kultsjon och fisket. Svensk Fisk. Ticisskr. 71 (1 ): Nordeng, H Aldersbestemmelse av reyr. Fauna 313!: Nordeng, H On the biologv of char (Salmo atpinus L) in Salangen, North Norway. I. Age and spawning freuuency determined from scales and otoliths. Nytt mag. zooz. 10: Sivertsen, E EssandsjØens regulering sett fra fiskeri- biologisk synspunkt. Trondheim Turistfor. Arb. 1944: Sivertsen, E Fiskehestanden i Essandsjeen etter reguleringen. K. norske Vidensk. Selsk. Arb. 1949: Standard Methods for the examination of water and wastewater, th. ed. New York, Am. Publ. Health Ass. Inc. 769 s. Steven, D. M Studies on animal carotenoids. I. Carotenoides of the brown trout (Salmo trutta L. ). J. exp. Biol. 25: StrØm, K. M Die Farbe der Gewasser und die Lundquist Skala. Arch. Hpdrobiol. 40:

Rapport 2002. Ser. 1974-13.

Rapport 2002. Ser. 1974-13. REFERAT Langeland, Arnfinn 1974. Fiskeribiologiske undersøkelser i Storvatnet i Åfjord kommune far regulering. K. norske Vidensk. SeZsk., Mus. Rapport 2002. Ser. 1974 13. I tiden 2.6. juli og 17.19. september

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner.

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Jan Henrik Simonsen 2000 INNLEDNING... 3 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 METODIKK... 5 FELTARBEID... 5 PRØVETAKING... 5 ALDERSBESTEMMELSE... 5 VEKST...

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk serie 1987-4 STUDIER AV ORRETBESTANDEN I INNERDALSVATNET DE FEM FBRSTE ARENE ETTER REGULERING.

Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk serie 1987-4 STUDIER AV ORRETBESTANDEN I INNERDALSVATNET DE FEM FBRSTE ARENE ETTER REGULERING. Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk serie 1987-4 STUDIER AV ORRETBESTANDEN I INNERDALSVATNET DE FEM FBRSTE ARENE ETTER REGULERING Jan Ivar Koksvik Universitetet i Trondheim Vitenskapsmuseet Laboratoriet

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003 TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 23 FOR RUNDHAUGVATNET, LANGVATNET, STOR-FERJA OG LITL- FERJA 1. Opplysninger Rundhaugvatnet FISKEART: KARTREF: M 711-1623 Il H.O.H: 348m VANNAREAL: ca. 23ha VASSDRAG: Fergelivassdraget

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003 Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Rettighetshavernes virksomhetsplan for perioden 2015-2020 En sommerkveld i Nea, foto N.O.Stokke 1 Planens innhold: Forord Årsaken til utarbeidelsen

Detaljer

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING ,. I. - I,'. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1985-4 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I ØVRE DELER AV STJØRDALSVASSDRAGET I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING Jo Vegar Arnekleiv

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

EN UNDERS0KELSE AV FISK, INVERTEBRATER OG VANNKVALITET I FORBINDELSE MED PLANLAGT OVERF0RING AV FINNKOISJ0EN TIL NESJ0EN

EN UNDERS0KELSE AV FISK, INVERTEBRATER OG VANNKVALITET I FORBINDELSE MED PLANLAGT OVERF0RING AV FINNKOISJ0EN TIL NESJ0EN VITENSKAPSMUSEET RAPPORT ZOOlOGISK SERlE: 2000-4 EN UNDERS0KELSE AV FISK, INVERTEBRATER OG VANNKVALITET I FORBINDELSE MED PLANLAGT OVERF0RING AV FINNKOISJ0EN TIL NESJ0EN Jan Ivar Koksvik NORGES TEK NI

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Evidence of trophic polymorphism in Lake Randsfjorden?

Evidence of trophic polymorphism in Lake Randsfjorden? Evidence of trophic polymorphism in Lake Randsfjorden? Analyses of morphology, stable isotopes and mercury concentrations in Arctic charr (Salvelinus alpinus). Hva var hensikten med prosjektet? Initiativ

Detaljer

Status for ørretbestanden i Store Tallsjøen, Tolga kommune, 36 år etter første observasjon av ørekyte

Status for ørretbestanden i Store Tallsjøen, Tolga kommune, 36 år etter første observasjon av ørekyte Zoologisk rapport 2011-1 Jan Ivar Koksvik Status for ørretbestanden i Store Tallsjøen, Tolga kommune, 36 år etter første observasjon av ørekyte NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet

Detaljer

Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner

Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner Rapportnr. 17 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-029-6 2012 Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner Åge Brabrand, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels og Trond Bremnes

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar 2005 www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver Naturkompetanse

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 24 Foto: Naturkompetanse Naturkompetanse AS, juni 25 Naturkompetanse AS Brugata 5 2321 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser

Detaljer

Fiskeprosjeket 2003-2008

Fiskeprosjeket 2003-2008 Færgeli hytteeierforening Fiskeprosjeket 2003-2008 Litlferja, Storferja, Rundhaugvatnet og Langvatnet Innholdsfortegnelse: 1 Prosjektets bakgrunn... 3 2 Økonomi... 3 2.1 Innkjøp av utfiskingsgarn:... 3

Detaljer

Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 2004

Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 2004 Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 24 Stavanger, februar 25 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i kalkede vann i

Detaljer

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Rapport 1-2009 Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i perioden 2003-2008 Skien 16. mars 2009 Side 2 av 131 Forord Prosjektet FISKERESSURSER I

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

rd.-= I Fiskeundersøkelser i Oppløyvassdraget RAPPORT nr. 1-1987 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN '; " ~:..t '. ~.' \.,. '!

rd.-= I Fiskeundersøkelser i Oppløyvassdraget RAPPORT nr. 1-1987 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN ';  ~:..t '. ~.' \.,. '! '; " ~:..t '. ~.' \.,. '! FYLKESMANNEN I NRD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN RAPPRT nr. 1-1987 va.,n ;avløp ' enov"'~jon.'d~ rd.-= I Fiskeundersøkelser i ppløyvassdraget FYLKESMANNEN I NRD-TRØNDELAG FYLKESMANNEN

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002 Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001 Rapport nr. 4-2002 Arendal 2002 Rapport nummer: 4-2002 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Stavanger, juni 2008 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Undersøkelser

Detaljer

FISIM^T I USTF.VADiN, SLØTFJORD, NfGiØSVANN, BFRGSMULVAPTNT OG PINSEVANN RIDAR BORGSTRØM

FISIM^T I USTF.VADiN, SLØTFJORD, NfGiØSVANN, BFRGSMULVAPTNT OG PINSEVANN RIDAR BORGSTRØM FISIM^T I USTF.VADiN, SLØTFJORD, NfGiØSVANN, BFRGSMULVAPTNT OG PINSEVANN FWSLFG TIL BDSSiATNINGSMl-.TLR RIDAR BORGSTRØM Undersøkelsene er utfart etter oppdrag fra Oslo Lysverker av Laboratorium for forskvannsokologi

Detaljer

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Rapport 4-2012 2010 Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Bilde: Homevatnet i Kristiansand kommune Skien 1. mars 2012 Side 2 av 55 Innledning Øverby skog AS og Gustavsen Naturanalyser utførte

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 190 Nygard pumpekraftverk Fiskeribiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner med spesiell vekt på spredning av røye Arne

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Rapport NP1-2013 2010 Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Skien 14. februar 2013 Side 2 av 57 Innledning Naturpartner AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2012 biologisk oppfølging

Detaljer

Biologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanene for Moksavassdraget i Øyer, Oppland fylke.

Biologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanene for Moksavassdraget i Øyer, Oppland fylke. Biologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanene for Moksavassdraget i Øyer, Oppland fylke. I. Bunndyr og fisk. Sigurd Kjetil Bjørtuft og Åge Brabrand II. Vannkjemi og krepsdyr. Bjørn Walseng

Detaljer

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2001

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2001 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 21 Finn Gregersen FYLKESMANNEN I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT 4, 22 Ref.: Gregersen F. 22. Bedre bruk av fiskeressursene i

Detaljer

Fiskebestandene i Veressjøen i Vera Verdal kommune, Tilstand 2007. Hans Mack Berger Anton Rikstad Jan Erik Asphaug Jardar Sandstad Morten André Bergan

Fiskebestandene i Veressjøen i Vera Verdal kommune, Tilstand 2007. Hans Mack Berger Anton Rikstad Jan Erik Asphaug Jardar Sandstad Morten André Bergan Fiskebestandene i Veressjøen i Vera Verdal kommune, Tilstand 7 Hans Mack Berger Anton Rikstad Jan Erik Asphaug Jardar Sandstad Morten André Bergan Berger FeltBIO Flygata 6 75 STJØRDAL http://www.feltbio.no

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 143 Prøvefiske i Langavatnet og Håvardsvatnet for AS Tyssefaldene, august 2006 Undersøkelse av bestandsstatus og av individmerket,

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5. EN VURDERING AV STORØRRETSTAMMENE I HURDALSSJØEN OG VORMA/GLOMMA I AKERSHUS ÅGE BRABRAND, SVEIN JAKOB SALTVEIT OG PER AASS Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 184 1999 ISSN 333-161x Fiskebestanden i Brusdalsvatnet i Ålesund og Skodje kommuner: Produksjonsforhold, rekruttering

Detaljer

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Rapport 2-2010 Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i Øvre og Nedre Årmotvatn, Kvikkevatn og Våmarvatn august 2009 Skien

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 193 Prøvefiske i magasiner i Tyssedalsfjellene for AS Tyssefaldene, august 21. Undersøkelse av bestandsstatus for aure. Gunnar

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland Rapport 4/24 Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland Fagrapport 23 Side 1 av 72 ADRESSE Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 1, 82 Bodø TELEFON 75 53 15 TELEFAKS 75 53 16 8 E-POST mha@fm-no.stat.no NETTSIDER

Detaljer

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Rapport ØS4-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Skien 29.06. 2011 Side 2 av 40 1.0 Innledning Prøvefiske er utført på oppdrag fra Kragerøvassdraget grunneierforening.

Detaljer

Forprosjekt 2012. for. Rognskogvannet (Storvatnet) i Halsa kommune

Forprosjekt 2012. for. Rognskogvannet (Storvatnet) i Halsa kommune Forprosjekt 2012 for Rognskogvannet (Storvatnet) i Halsa kommune Flyfoto fra www.norgeibilder.no Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 2 2. Beskrivelse av vatnet... 3 3. Målsetting... 4 4. Prøvetaking

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND PROSJEKTADRESSE: Bedre bruk av fiskeressursene i

Detaljer

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Gode råd ved fiskeutsettinger!!! Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse og prøvefiske i Sørungen (Selbu kommune) i 2011 med forslag til tiltak og videre kunnskapsbehov

Fiskebiologisk undersøkelse og prøvefiske i Sørungen (Selbu kommune) i 2011 med forslag til tiltak og videre kunnskapsbehov Fiskebiologisk undersøkelse og prøvefiske i Sørungen (Selbu kommune) i 0 med forslag til tiltak og videre kunnskapsbehov En rapport utarbeidet av Kapittel: Sammendrag: Innholdsfortegnelse Sammendrag:...3

Detaljer

Livet i Stavåsdammen en fersvannsbiologisk undersøkelse utført av 7.klasse ved Hernes Skole

Livet i Stavåsdammen en fersvannsbiologisk undersøkelse utført av 7.klasse ved Hernes Skole Livet i Stavåsdammen en fersvannsbiologisk undersøkelse utført av 7.klasse ved Hernes Skole Livet i Stavåsdammen 2005 1 FORORD. Stavåsdammen ligger cirka 2 km vest for Hernes Barneskole i Elverum Kommune.

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 1 Nygard pumpekraftverk Prøvefiske i Stølsvatnet og Steinslandsvatnet 7 Arne Fjellheim Gunnar Raddum LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

okter med ((G.M. D A N NE VIG,) NR. 7-87 ISSN 0800-7667 d~knr &iola9irbc PER T. HOGNESTAD %is ibor $ire b~ara~~str $Eat,/ors Aninss ins Mu!!

okter med ((G.M. D A N NE VIG,) NR. 7-87 ISSN 0800-7667 d~knr &iola9irbc PER T. HOGNESTAD %is ibor $ire b~ara~~str $Eat,/ors Aninss ins Mu!! ISSN 0800-7667 okter med ((G.M. D A N NE VIG,) PER T. HOGNESTAD NR. 7-87 %is ibor $ire b~ara~~str $Eat,/ors Aninss ins Mu!! d~knr &iola9irbc dkrion qhbobben FORS0KSFISKE (Fig.VI) Pravefiske med garn for

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune. Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk

Fiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune. Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk 1107 Fiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Prøvefiske og utfisking av røye i Hopsvatnet, Masfjorden kommune FORFATTARAR: Cand. scient. Steinar Kålås & Cand. real. Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Grunneigarar

Detaljer

Referat fra Temamøte nr 3. Gansvika

Referat fra Temamøte nr 3. Gansvika Referat fra Temamøte nr 3. Gansvika 19.1.2010. Øystein ønsket velkommen til siste møte i denne møteserien til de 20 fremmøte. Informerte om kveldens foredrag. I kveld kommer vi til å gå enda dypere i materien

Detaljer

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander,

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ØRVIKDAMMEN Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ved å fjerne ulovlig utsatt karpe 01.09.2013 KJELL-HENRIK SEMB Restaurering

Detaljer

Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2076

Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2076 Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2076 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Elvemusling i Lomunda

Elvemusling i Lomunda Elvemusling i Lomunda Forord Denne rapporten ble laget etter oppdrag fra Rindal kommune v/per Inge Aakvik. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge bestanden av elvemusling (Margaritifera margaritifera)

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Rapport 1-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010.

Rapport 1-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010. Rapport 1-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010. Skien 27. mai 2011 Side 2 av 31 Innledning Prøvefiske er

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier Brian Glover Tiltak i regulerte vassdrag Utsettinger Vannstandsrestriksjoner i magasiner Fiskepassasjer (vandring oppstrøms og nedstrøms)

Detaljer

SKJØNN YTT.! R AGERE REGULERING AV NESVATN F I S K E. UTARBEIDLT ETTER OPPDRAG FRA VEST- T LEPIaRii F12=iDSRE^LT AV REIDAR BORGSTRØM

SKJØNN YTT.! R AGERE REGULERING AV NESVATN F I S K E. UTARBEIDLT ETTER OPPDRAG FRA VEST- T LEPIaRii F12=iDSRE^LT AV REIDAR BORGSTRØM SKJØNN YTT.! R AGERE REGULERING AV NESVATN F I S K E UTARBEIDLT ETTER OPPDRAG FRA VEST- T LEPIaRii F12=iDSRE^LT AV REIDAR BORGSTRØM LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE, ZOOLOGISK HUSL3UM,

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 127 Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 Helge Skoglund,

Detaljer

Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010

Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010 Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010 Stavanger, 15. november 2010 Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Utfisking av lagesild og sik i

Detaljer

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

Kart legging av vassdrag med potensielle bestander av sjovandrende laksefisk Andoy, Bo og Flakstad kommuner

Kart legging av vassdrag med potensielle bestander av sjovandrende laksefisk Andoy, Bo og Flakstad kommuner Rapport 2004-3 Kart legging av vassdrag med potensielle bestander av sjovandrende laksefisk Andoy, Bo og Flakstad kommuner Norcinorske Ferskvonnsbio oger Sort land Rapport 2004-3 Kart legging av vassdrag

Detaljer

Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012

Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012 Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012 Stavanger, 31. desember 2012 1 Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Smålaks passerer fisketelleren i Futelva 30. juni 2008 Trondheim 18.05.2009 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS 1 Innledning Det har

Detaljer

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,

Detaljer

ZOQLOGISK SERIE 1975.4

ZOQLOGISK SERIE 1975.4 ZOQLOGISK SERIE 1975.4.. ', -'-,i:-..',..., '... - - -.. 8."... I,.. ~. m '......... -., -. -.~ 'I:.!. I',, ' ' ' I;... t,. '.?... :M'm,..,,

Detaljer

Kanadarøyeog røyei Kvesjøen og Rømmervatnai Lierne

Kanadarøyeog røyei Kvesjøen og Rømmervatnai Lierne Kanadarøyeog røyei Kvesjøen og Rømmervatnai Lierne Arnfinn Langeland NORSK INSTITUIT FOR NA=FORSKNING Kanadarøye og røye i Kvesjøen og Rømmervatna i Lierne Arnfinn Langeland NORSK INSTI= FOR NATURFORSENING

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer