ÅRSMELDING FOR ASSS-SAMARBEIDET SEPTEMBER 2015 SEPTEMBER 2016

Transkript

1 ÅRSMELDING FOR ASSS-SAMARBEIDET SEPTEMBER 2015 SEPTEMBER 2016 ASSS (Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner) er et nettverk for kommunene Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for samarbeidet og samtidig en partner i arbeidet. Samarbeidet skal bidra til effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet i den enkelte kommune, bl.a. gjennom læring og kompetanseutvikling. Nettverket konsentrerer seg særlig om økonomi- og styringsfunksjonen. Nettverket fungerer også som en arena for å øve påvirkning i forkant av statlige reformer og for å videreutvikle KOSTRA som kilde for styringsdata i kommunesektoren. ASSS- arbeidet jobber ut fra følgende struktur: Styringsgruppen (rådmenn) Programkomiteen Nettverkene Makrogruppen Ad hoc-grupper STYRINGSGRUPPEN Styringsgruppen er ASSS-samarbeidets øverste styrende organ. Styringsgruppen består av rådmenn eller andre administrativt ledende personer i kommunene og en representant for KS. Styringsgruppen i ASSS skal bestille konkrete prosjekter/utredninger som ønskes gjennomført gjennom godkjennelse av årlig aktivitetsplan. Det velges en lederkommune for styringsgruppen med funksjonstid på 2 år. Ansvaret sirkulerer blant de deltagende kommuner. Programkomiteen deltar i møtene med styringsgruppen, som avholdes i september hvert år. Oslo kommune v/kommunaldirektør Arild Sundberg har ledet styringsgruppen i perioden september 2015 september september 2015 avholdt styringsgruppen sitt årlige møte i Bergen. Som ramme for møtet hadde man følgende hovedpunkt: - Resultater fra og godkjenning av ASSS-rapportene - Orientering om FOU-rapport om pleie og omsorg fra storbyforskning (PwC og Kristiansand kommuen) - Orientering om forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenester - Forlengelse av avtalen og valg av Oslo som ny lederkommune - Kommuneøkonomi i urolig farvann (Rune Bye) - Årsmelding - Arbeidsoppdrag for kommende periode - Nettverksstruktur og finansiering - God praksis: ASSS Årsberetning September 2015 september2016 1

2 o o Gode økonomiske effekter ved å ha overført hjelpetiltak til egenproduksjon v/silje Nygård, Barnevernleder Sandnes kommune Arbeid med hjelpetiltak for å forbygge omsorgsovertakelser og institusjonsopphold v/lars-konrad Mostad, Seniorrådgiver Trondheim kommune PROGRAMKOMITEEN Kommunenes representanter i programkomiteen har ansvaret for koordinering av arbeidet internt i kommunen. Ledelse av programkomiteen velges for 2 år ad gangen og kommer fra samme kommune som lederen for SG. Lederen har ansvar for å lede og koordinere det løpende arbeidet i nettverket og kontakten med KS. Programkomiteen har ansvar for: Program og innkalling til årlig møte i styringsgruppen Utarbeide forslag til årlig aktivitetsplan Utarbeide en kort årsrapport om aktivitetene i ASSS Å forestå bestillinger til interne arbeidsgrupper på vegne av styringsgruppen Utarbeide en sammenstilling/analyse av utvalgte KOSTRA-data for de 10 kommunene Bestilling av eksterne tjenester/anbud i den grad aktiviteten krever dette Medlemmer Oslo Trondheim Bergen Bærum Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Stavanger Tromsø KS Pål S. Hernæs (leder) Tone Cecilie Ivarsson Ingeborg Sætre-Jørpeland Nina Nilsen Elin Karlsen Ove Myrvåg Roar Paulsen Egil Olsen Terje Fjellvang Anita Steinsland Moi Kjersti Lothe Dahl Thomas Johansen Greetje Refvem Rune Bye Trond Hjelmervik Hansen Siv Irèn Storbekk (sekretariat) ASSS Årsberetning September 2015 september2016 2

3 SAKER OG TEMA Oppdraget fra Styringsgruppen for perioden sep sep SG ga i møtet i september følgende oppdrag til PK: SG ønsker at PK i neste periode har særskilt oppmerksomhet på: 1. God datakvalitet (F120 og PLO) 2. Mer vekt på undersøkelser og forklaring av forskjeller 3. Ulike valg og løsninger i arbeidsprosesser innenfor økonomiområdet 4. Oppmerksomhet på god praksis 1. God datakvalitet (F120 og PLO) Kvalitetene på konserntallene er til kontinuerlig vurdering med grunnlag i opplysninger fra SSB. Tallene viser at utviklingen går i riktig retning og at konserntallene stadig blir av bedre kvalitet. Aktiviteten i nettverket, spesielt i fagnettverkene, har vært stor for å bedre både datakvalitet og utvikle mer relevante styringsindikatorer. Personelldata Det har vært arbeidet i forhold til Samordningsrådet med sikte på å få bedre personelldata og kobling mellom registre. Administrasjon -funksjon 120 og IKT-utgifter. Oslo kommune foretok i 2012 en tilpassing av sin praksis for føring mot funksjon 120 til de nye retningslinjene i kostraveilederen. Det kan nå se ut til at Oslo har en strengere fortolkning enn flere av de andre kommunene. PK har satt ned en arbeidsgruppe bestående av Stavanger, Trondheim og Tromsø som tar ansvar for videre oppfølging. Saken ble diskutert på flere møter i Det ble satt opp oversikter for å illustrere ulikheter. Sammenligningene viser at det antakelig er mindre ulikheter enn først antatt. Det ble likevel besluttet at Bergen og Oslo skulle ta en kontakt om ytterligere avklaring når det gjelder bydeler. Dette er foreløpig ikke gjennomført. IKT-utgifter føres ikke likt. Veileder sier at felles systemer og lisenser mv skal føres på F120 også selv om det føres på ulike ansvar (internfakturering), mens fagsystemer skal belastes på tjenestefunksjon. PK satte ned en arbeidsgruppe bestående av Bærum, Stavanger og Oslo. Bærum har foretatt en enkel kartlegging av hvordan IKT utgiftene blir ført i kommunene, og denne gjennomgangen ble tatt i PK 10. mars. Det omfattet 9 kommuner med en egen gjennomgang for Oslo. Hovedbildet er at føringen er ganske lik i de kartlagte kommunene. Produksjonsindeks Det er fortsatt utfordringer knyttet til om indeksene er nøytrale ifht. organisering av tjenestene. For eksempel andel hjemmetjenester kontra institusjonsplassering. Det er ulike metodikker vekting/gjennomsnitt - pr kommune, eller pr innbygger. Spørsmålene har også vært om indeksene skal sammenlignes med landssnitt eller snitt ASSS. Justering i produksjonsindeks skole KS har utarbeidet et opplegg for hvordan resultatindikatorer kan omskaleres i produksjonsindeksen for grunnskole. PK mener at gevinsten ved en omskalering er usikker, og at effekten først og fremst vil være at det blir mer komplisert å tolke resultatene. Dermed er det ikke blitt foretatt noen omskalering i inneværende års rapport, og det vil heller ikke bli arbeidet mer med saken. Men det er innført en annen endring i produksjonsindeksen for ASSS Årsberetning September 2015 september2016 3

4 grunnskole. Regresjonsanalysene som ligger til grunn for korreksjonen i grunnskolepoeng med hensyn til forskjeller i sosioøkonomiske forhold, er nå basert på tre årganger i stedet for bare ett år, og det er bare tatt med variable som er statistisk signifikante. Dette for å få mer stabile korreksjoner fra år til år. Øvrig utvikling av styringsdata Det har vært vurdert hvorvidt det er mulig å utvikle en metode for å vise om kommunene er i «langsiktig økonomisk balanse». KS har jobbet med et analyseopplegg der man ser på den økonomiske balansen i kommunene tilbake til Det er så langt ikke vurdert om dette bør tas inn i rapportene. Forslaget med å beregne fylkeskommunetall når det gjelder ressursbruk i Oslo er fulgt opp av KS med data for 2015 i årets rapport. Dette vil bli utvidet med en årgang hvert år, slik at i 2018 vil det foreligge beregninger for de siste tre årene for Oslo som fylkeskommune på samme måte som for kommunedelen. Tjenesteprofiler PK er enige om at praksisen i samarbeidsavtalen videreføres. Dette innebærer at veiledere/nettverk foreslår endring i hvilke indikatorer som skal inngå i tjenesteprofilen, og PK godkjenner/vedtar. PK tok stilling til flere forslag om endrede indikatorer fra flere nettverk og sluttet seg til disse, jfr. referat fra PK juni 2016). 2. Mer vekt på undersøkelser og forklaringer på forskjeller Det har vært kontakt med storbyforskningsprogrammet om mulige prosjekter. Det ble konkret diskutert et prosjekt om skole etter mal av det PWC gjorde innenfor pleie og omsorg. Samtidig har Trondheim også spilt enn et prosjekt om skole om tidsbruk på administrasjon/spesialundervisning, og det var enighet om at det ikke var hensiktsmessig med to prosjekter om samme målgruppe. I tillegg ville dette prosjektet ha nytte for alle kommunene selv om de ikke er med. Kristiansand har foretatt en egen analyse forklarer hvor stor andel av utgiftsforskjellene mellom Kristiansand og et utvalg av ASSS-kommuner, skyldes ulik skolestruktur. 3. Ulike valg og løsninger i arbeidsprosesser innenfor økonomiområdet Erfaringsseminar innenfor økonomiprosessene i kommunene ble første gang avholdt i januar 2015 og seminaret ble meget vellykket. SG vedtok derfor at det også i 2016 skulle avholdes et seminar. Seminaret ble avholdt april 2016 i Oslo. Alle kommunene stilte med sin økonomidirektør/sjefer og 2-3 andre nøkkelpersoner innenfor økonomiområdet. Hovedtema for seminaret var: Tema 1: Kompensasjon for lønnsvekst og demografisk utvikling Tema 2: Økonomisk handlingsrom Tema 3: Gjeld og finansiering Tema 4: Budsjettering/Økonomisystem KS hadde lagt opp et godt opplegg og kommunene fikk stort utbytte av erfaringsutvekslingen. ASSS Årsberetning September 2015 september2016 4

5 4. Oppmerksomhet på god praksis Nettverkene har arbeidet godt med å synliggjøre god praksis og gode eksempler. Programkomiteen har understreket at god praksis ikke bare er kvalitet innenfor rammene - men at det også kan innebære at man omstiller og reduserer kostnader uten vesentlige endringer i kvalitet. På møte i SG i 2016 presenterer Kristiansand et prosjekt om «Hvorfor sosialhjelpsmottagere returnerer til sosialhjelp, og Bærum presenterer «Digital hverdag i skolen». Andre saker/tema Nettverksstruktur PK har drøftet nettverksstruktur flere ganger i løpet av det siste året, og samlet sett er det flertall for følgende forslag som fremmes for SG : 1. Barnevern videreføres 2. Barnehage videreføres 3. Sosialtjenesten videreføres 4. Kommunehelse videreføres 5. Pleie og omsorg (PLO) og Tjenester til utviklingshemmede (TTU) videreføres 6. Grunnskole videreføres med en samling i 2017, samt rapport. Etter vårsamling 2017 gjøres en evaluering/vurdering av nettverket, slik at PK kan gjøre en vurdering inn mot SG-møtet høst 2017 og evt oppstart for fullt igjen fra Byggesak justeres. KS fasiliterer en årlig samling med fokus på digitalisering og gevinstrealisering men offentlig rapport utarbeides ikke i 2017 og Eiendom videreføres. Kommunene bør se nærmere på egen representasjon på samlinger, blant annet sikre økonomikompetanse. 9. Samferdsel videreføres i 2016, men uten rapport. Tas opp til ny vurdering i Kulturnettverket fortsatt på pause, ikke rapport Diverse temaer - Revidert nasjonalbudsjett 2016 og kommuneproposisjonen orientering - 10-faktor modellen for medarbeiderundersøkelse - Eiendomsforvaltning - Diskusjon om begrep/bruk/innhold i «netto driftsresultat» vs «handlingsrom» - Trondheim gjennomførte et møte med alle kommunene innenfor finansområdet med nyttig erfaringsutveksling. Det var enighet om å videreføre dette som et «uformelt» nettverk. Det ble diskutert om det skulle være stedfortredere på PK-møtene ved forfall, og det var enighet om at det ville være nyttig. - Det var diskusjoner om formen på SG-møtene og pekt på at det var viktig å få fram at SG bør ha en strategisk og aktiv rolle for utviklingen av ASSS-arbeidet. ASSS Årsberetning September 2015 september2016 5

6 OPPSUMMERING Som det framgår over har det vært et år med stor aktivitet i ASSS og med mange saker og diskusjoner i PK. Arbeidet med å utvikle bedre og mer relevant styringsinformasjon er en kontinuerlig prosess i ASSS-kommunene og KS. Parallelt med dette arbeides det med påvirkning av sentrale instanser for utviklingen av KOSTRA som kilde for styringsinformasjon. Det overordnede målet er hele tiden å utvikle kommunene til å bli mer effektive tjenestetilbydere. Samarbeidet mellom kommunene og KS har fungert godt. KS har gjort en stor innsats med å få frem gode rapporter, forberede og lede nettverkssamlinger og yte støtte til kommunen som leder ASSS. Pål S. Hernæs Oslo kommune Leder av programkomiteen ASSS Årsberetning September 2015 september2016 6

7 MAKROGRUPPA Medlemmer Kristiansand Bergen Bærum Drammen Fredrikstad Oslo Sandnes Stavanger Trondheim Tromsø KS Arne Henrik Lukashaugen Rune Nordtorp Knut Skov Pedersen Alexander Skaane Helge Bangsmoen Arne Kiil Anita Steinsland Moi Vibeke Bø Langeland Einar Spjøtvoll Thomas Johansen Rune Bye, Sigmund Engdal, Ingunn Monsen (sekretariat) Møter Oslo og Oslo Det var åtte kommuner tilstede på møtet høsten 2015 og fem kommuner på møtet våren KS har vært representert med flere personer i møtene. Arbeidsopplegg Følgende tema er retningsgivende for møtenes tidspunkt og agenda: - ASSS-rapporten - Kommunenes budsjetter og regnskaper - Statsbudsjettet og Kommuneproposisjonen - Egne forespørsler fra programkomiteen i ASSS - Tema som spilles inn av KS og de enkelte medlemskommunene Det foreligger følgende mandat for arbeidet i makrogruppa, jf referat fra møtet den : Makrogruppa er en gruppe for diskusjon og innspill om økonomiske konsekvenser for ASSS kommunene. Gruppen rapporterer til programkomiteen. Makrogruppen er en møteplass hvor blant annet KS kan ta opp til diskusjon økonomiske problemstillinger som det jobbes med i KS. Tilsvarende at ASSS kommunene spiller inn temaer til diskusjon i gruppen. Hvis makrogruppa setter ned egne arbeidsgrupper er det viktig at disse arbeidene synliggjøres i rapporteringen til programkomiteen, og at det lages planer om hvordan disse rapportene kan brukes videre. Aktiviteter - møter På møtet 23. november 2015 stod følgende tema på agendaen: Møtet ble holdt i Oslo på Hotel Bristol. Den økonomiske situasjonen høsten hovedbilde - Sterk befolkningsvekst og press på tjenestetilbudet ASSS Årsberetning September 2015 september2016 7

8 - Usikkerhet mht økonomisk utvikling og arbeidsmarkedet. Noen av kommunene nedjusterer befolkningsprognosene. - Skatteinngangen i 2015 utvikler seg bedre enn anslått tidligere på året Budsjett 2016 og økonomiplan Hver kommune presenterte hovedtrekkene fra sine budsjettforslag og økonomiplaner. Fokus på økonomisk bærekraft på lang sikt, bl.a. økt egenfinansiering av investeringene. Flere lager økonomiplaner med langt tidsperspektiv. - Resultatene fra KS budsjettundersøkelse for 2016 ble presentert. På møtet 24. mai 2016 stod følgende tema på agendaen: Møtet ble holdt i KS-bygget i Oslo. - Den økonomiske situasjonen våren hovedbilde - Hver kommune orienterte om den økonomiske situasjonen så langt i 2016, med fokus både på kommunen samlet og på utviklingen innen tjenesteområdene. - Kort erfaringsutveksling om hvordan de enkelte kommuner organiserer bruken av flyktningetilskuddet. - Revidert nasjonalbudsjett 2016, komm.prop 2017 viktige punkter - Nasjonalt skatteanslag satt opp med 700 mill. for kommunesektoren samlet i Investeringsveksten er sterkere enn veksten i frie inntekter, drevet av befolkningsvekst og økende vedlikeholdsbehov. Sårbarhet mht renteoppgang. - Oversikt over sammensetningen av utestående lån viser en økende andel i sertifikatlån og en synkende andel i kredittforetak. - Tiltakspakke til kommunene på Sør- og Vestlandet i 2016 på i alt 250 mill. kr. - Ny ordning for investeringstilskudd for sykehjem innføres gradvis fra 2017, med full effekt i Det nye tilskuddet skal tildeles på grunnlag av netto tilvekst av nye plasser. - Ny plikt fra til øyeblikkelig hjelp for brukere med rus- og psykiatriproblematikk. - Forliket i Stortinget om det nye inntektssystemet. - Mva-kompensasjon på kulturhus og boliger: Rapport levert fra Ernst&Young på oppdrag fra KS. Uenighet om tolkning av regelverket. KS følger opp saken videre. Diskusjon om arbeidsformen i makrogruppa - Diskusjon på bakgrunn av forslag fra Sandnes: Kan makrogruppa fungere som et fagnettverk for den delen av ASSS-rapportene som gjelder regnskapsanalyse og ressursbruksanalyse? Det kan kreve lengre eller flere samlinger. Noe skepsis i gruppa til dette. Forslaget bør evt diskuteres i programkomiteen. Enighet om at gruppa bør bruke mindre tid på rapportering fra den enkelte kommune og mer tid til aktuelle saker og særskilte problemstillinger. En til to deltakere, også KS, gis ansvar for forberedelse av den enkelte sak. Vurdering Makrogruppa er en læringsarena for kommunaløkonomiske spørsmål. Makrogruppa har hatt aktuelle tema på agendaen. Gjennomgangen ovenfor viser at makrogruppa har tatt opp både spesialtemaer og temaer av generell kommunaløkonomisk karakter. ASSS Årsberetning September 2015 september2016 8

9 TJENESTENETTVERKENE Fra september 2015 til september 2016 har tjenestenettverkene omfattet følgende områder: Barnevern Barnehage Sosiale tjenester Kommunehelse Pleie og omsorg Tjenester til utviklingshemmede Grunnskole Byggesak Samferdsel Eiendomsforvaltning Nettverkene gjennomfører som hovedregel 2-dagers-samlinger vår og høst, men grunnskole-nettverket har som i 2015 kun hatt én to dagers-samling våren 2015 og Tjenestenettverkene ledes av i alt 8 ulike rådgivere, med bidrag fra den sentrale faggruppen for utarbeidelse av bakgrunnsinformasjon, koordineringen og noe kvalitetssikring av arbeidet. Tjenesterapportene skrives som regel av rådgiveren som har hovedansvaret for tjenestenettverket. Koblingen mellom KOSTRA arbeidsgruppene i SSB og ASSS-samarbeidet styrker muligheten for relevante indikatorer og pålitelig informasjon i KOSTRA. SSB-representanter som leder de ulike KOSTRA-arbeidsgrupper deltar ofte på samlingene i flere av tjenestenettverkene. Innhold i nettverkene Generelt benyttes nettverkssamlinger til å drøfte økonomisk og faglig styringsinformasjon, men også til diskusjon av felles problemstillinger som berører statlige myndigheter. Forslag om endringer i tjenesteprofilene behandles på vårsamlingene, og disse legges frem for PK til godkjenning. PK fikk i år forslag fra nettverket for grunnskole, kommunehelse og sosialtjenesten og alle endringer ble vedtatt i tråd med nettverkenes ønsker. Nettverkene har også i år brukt god tid på innhenting og deling av praksiseksempler. Dette i henhold til bestilling fra SG som får presentert eksempler fra grunnskole- og sosialtjenestenettverkene. Barnevern ASSS barnevern har brukt tid på å få økt innsikt i utgiftene til barn som er plassert utenfor hjemmet. Arbeidet har da særlig vært fokusert på å skille ut enslige mindreårige, da denne gruppen har en annen finansering enn øvrige plasserte barn og dette gir forskjeller mellom kommunene. Gjennom dette arbeidet har det fremkommet at det er store forskjeller mellom kommunene på hvordan utgiftene til denne gruppen føres, noe som også gir økte forskjeller mellom kommunene. De fleste kommunene har her tatt grep, slik at tallene vil bli noe mer sammenlignbare. KS har konkludert med at å bruke netto driftsutgifter (f 252) fremdeles ser ut til å være det riktige grepet for å skape mest mulig sammenlignbare tall. Den store gruppen «hjelpetiltak» har vært tema for erfaringsutveksling og læring, med utgangspunkt i regnskapstallene i KOSTRA. Sammenligninger mellom kommuner innen barnevern er imidlertid krevende da tjenestene er forskjellige, de har ulike rammebetingelser og ulike virkeområder. Fosterhjemsmeldingen som har vært på høring og Kvalitet og strukturreformen har vært tema på samling; «Hva må gjøres for å være klar til å ta ansvar i 2020 og hvilken kostnadsutvikling kan vi ASSS Årsberetning September 2015 september2016 9

10 forvente». Kommunene er for øvrig nå i gang med å samle inn noen nøkkeltall for å kunne lage en liten benchmarking av fosterhjemsutgiftene. Barnehage Økonomisk tilsyn og Melding til stortinget nr. 19 «Tid for lek og læring» var aktuelle temaer på nettverkssamlingen i vår. Nettverket jobbet med å skape felles forståelse og finne praktiske løsninger knyttet til økonomisk tilsyn. Det er et relativt nytt tilsynsområde for kommunene, hvor rammene fra staten er noe utydelige. «Tid for lek og læring» vil få stor betydning for hvordan barnehageloven, og rammeplanen for barnehage blir utformet. Kommunene fikk informasjon direkte fra Utdanningsdirektoratet, og fikk reflektert og gitt innspill, som KS kan benytte i det interessepolitiske arbeid knyttet til denne meldingen. Sosiale tjenester ASSS nettverket for Sosiale tjenester har fokus på nærmere undersøkelser av og forklaringer på tallmaterialet med utgangspunkt i en bestilling fra PK/SG fra høsten 2014; Sosialtjenester forklaring av forskjeller knyttet til mottak av flyktninger F275. Som en videreføring av drøftinger besluttet nettverket å ta med enkelte indikatorer som viser antall bosatte flyktninger per innbyggere og utgifter på funksjon 275 Introduksjonsordningen i ASSS rapporten/hovedrapporten. De utvalgte tallene viser store forskjeller ASSS kommunene imellom og nettverket har ambisjoner om å gå nærmere inn på feltet flyktninger/introduksjonsordningen. Målet er å få ny kunnskap om sammenhenger med andre tall som sosialtjenestenettverket allerede arbeider med. Nettverket er videre opptatt av å bedre vise resultatet av arbeidet som gjøres i kommunene. På nettverkssamlingen våren 2016 ble det presentert tall som SSB har utarbeidet på oppdrag fra Arbeidsog sosialdepartementet. Disse dataene inneholdt blant annet opplysninger om sosialhjelpsmottakernes høyeste utdannelse, innvandrer- og landbakgrunn, sosialhjelp som hovedinntekt i to påfølgende år, mottakere som var nye i kommunen og ikke hadde hatt sosialhjelp et annet sted året før. Etter gjennomgangen av disse dataene var en klar tilbakemelding fra nettverket at man har ønsker om å se data som viser resultatet av det arbeidet som legges ned. Resultatindikatorer etterlyses, herunder data som belyser hvordan det går med sosialhjelpsmottakerne i tiden etter stønad det være seg ett eller fem år senere. Nettverket ønsker å gå videre med en slik bestilling, og ble i juni 2016 via PK bedt om å kartlegge kostnader ved en slik bestilling slik at ASSS kan ta stilling til om utgiften kan dekkes gjennom ASSS samarbeidet. På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det for rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatoren som er valgt som mål på produktivitet er «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker». Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Etter ønske fra nettverkskommunene er «netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer per innbygger år» med i tjenesteprofilen fra i år. I nettverket har man også mer fokus på analyse av tall/styringsdata og overføring av beste praksis mellom kommunene i nettverket. I Kristiansand kommune har man foretatt en omfattende sosialhjelpsanalyse for å avdekke vekst i mottakere og utbetalinger innenfor en bestemt periode. Analysen avdekket at veksten i perioden skyldtes såkalte «returer» av brukere som hadde mottatt sosialhjelp på et tidligere tidspunkt ASSS Årsberetning September 2015 september

11 Kommunehelse ASSS Kommunehelse mangler gode styringsindikatorer. Det er relativt god oversikt over ressursinnsats på områdene helsestasjon og skolehelsetjeneste, men mindre oversikt over områdene legetjenester, ergoterapi, rehabilitering og forebyggende/helsefremmende arbeid. For å få et mer komplett bilde er det behov for indikatorer for kvalitet, produktivitet og resultateffektivitet. Innenfor fysio- og ergoterapitjenestene er datagrunnlaget spesielt mangelfullt, blant annet fordi det benyttes ulike datasystemer/fagprogram i kommunene. Tjenestenettverket er opptatt av tjenestenes proaktive rolle. Et fellestrekk ved alle deltjenestene som kommunehelsetjenesten omfatter, er at de ved god og riktig bruk av ressurser og virkemidler, kan bidra til å redusere presset på tyngre og mer kostbare deler av kommunens tjenestetilbud.. Søkelyset settes på det helsefremmende/sykdomsforebyggende arbeidet og på tilrettelegging for at alle innbyggere i større grad skal kunne mestre hverdagen lengst mulig i eget hjem. Tidlig innsats, habilitering og rehabilitering er sentrale begreper i denne strategien, og de tre deltjenestene innen kommunehelsetjenesten er sentrale aktører for at kommunene skal lykkes. Dette stiller nye krav til samhandlingen med pleie- og omsorgstjenestene. Både nasjonalt og lokalt får tenkingen rundt hverdagsmestring stadig større gjennomslag. Nettverksamlingene fremover vil bli preget av dette. Kommunene ønsker flere nøkkeltall på et overordnet nivå for kommunehelsetjenesten samlet. Samtidig er de opptatt av at utvikling av nye og bedre styringsindikatorer må gjøres på deltjenestenivå. Utviklingsarbeid gir ofte merarbeid for kommunene, fordi det da må gjøres manuelle tellinger og innrapporing av andre tall, enn de som finnes i KOSTRA. I 2015 er det utarbeidet egne vedlegg med statistikk for helsestasjons- og skolehelsetjenester og for legetjenesten. Pleie og omsorg og Tjenester til utviklingshemmede Generelt for begge nettverkene er at de har arbeidet med å finne indikatorer for TTU som var egnet å ta inn i rapportene. Nettverkene hadde derfor en delvis felles samling våren Indikatorene ble vedtatt i påfølgende PK-møte. ASSS PLO-nettverket har satt ned flere arbeidsgrupper som har arbeidet mellom samlingene med tema som: sammensetning av PLO-tjenester drivere ved institusjonsplasser, 4. siffer i kontostreng hjemmetjeneste og BPA-ordning (kartlegging og analyse). Arbeidet er ikke sluttført. God datakvalitet er viktig for nettverket og det brukes derfor noe tid til å avklare felles registreringspraksis. Dette gjelder særlig den manuelle TTU-rapporteringen til KS. Dette arbeidet vil nok pågå enda en stund fremover. Ved vårsamlingen ble det valgt to forslag til god praksis begge er knyttet til boligarbeid for utviklingshemmede og således et uttrykk for noe nettverket er opptatt av. Grunnskole Hovedtemaene for grunnskolenettverket har vært «tidlig innsats, og sosial utjevning», med innlegg fra Utdanningsdirektoratet, Oslo og Kristiansand kommuner. NIFU har presentert forskning på området. Ressurstildeling og omfordeling mellom skolene har stor betydning for rammebetingelsene for det faglige arbeidet i skolen, og ble drøftet i nettverket. Nå har staten lagt ressurser i økt lærertetthet på 1-4. trinn, «tidlig innsats», og kommunene følger opp. Hvordan organiserer de ulike kommunene det pedagogisk og praktisk for å sikre at det gir bedre undervisning, og økt læring? Og hvordan vil kommunen evaluere innsatsen? Kristiansand har en systematisk tilnærming til hvordan de skal følge ASSS Årsberetning September 2015 september

12 opp den økte innsatsen, og delte sine erfaringer. Kommunene delte erfaringer og ideer til det videre arbeidet i egen kommune. Temaet blir fulgt opp i det videre nettverksarbeidet Byggesak Revisjonen av indikatorsettet har beholdt fokus på produktivitet og løftet fokus på resultatet av arbeidet i et samfunnsperspektiv. Deltakerne har imidlertid reist en debatt om nytten av den store ressursbruken på rapportering, utfordringsnotat og rapport. Dette er også dels relatert til ulik føringspraksis i nettverket. Nettverket ønsker nå å styrke det strategisk faglig samarbeid og dele erfaringer omkring digitalisering og produktivitetsforbedringer og gevinstrealisering, gjennom å møtes i en årlig samling. Samferdsel Nettverket har hatt hovedfokus på kvalitetssikring av regnskapstall, kontering og KOSTRArapportering i samsvar med bestillingen fra PK. De fleste kommunene har fra 2015/16 god nok kvalitet på tallene til at de kan brukes som styringsindikatorer og delgrunnlag for strategiske valg. Drammen som har flere KF-er på området og Oslo som også har Fylkesveier strever med å få god nok kvalitet på konserntallene i KOSTRA uten manuell korrigering, og må nok fortsatt være forsiktig med å bruke bare KOSTRA-indikatorene som styringsverktøy. Alle kommunene har en utfordring når det gjelder å kontere riktig mellom drift- og vedlikeholdsutgifter. Andre konkrete resultater som kommunene har oppnådd i pilotnettverket for ASSS Samferdsel: KS gjennomførte i 2015 FoU-arbeidet «Vedlikeholdsetterslep på kommunale veger», 5 av ASSSkommunene deltok i dette arbeidet og kartla tilstand og vedlikeholdsetterslep. Nettverket tok i bruk resultatene fra FoU-arbeidet og lagde 3 tilstandsindikatorer: Andel adkomst- og GS-veg over akseptabel standard - TG2 eller bedre Andel gate og samleveg over akseptabel standard TG 1 eller bedre Kostnad pr m kommunal veg for å komme over akseptabel standard Eiendomsforvaltning Nettverket måtte dessverre avlyse sin vårsamling i Stavanger som konsekvens av hotellstreiken. Dette har påvirket fremdriften i avklaringer omkring enkelte justerte og nye indikatorer. Nettverket har pekt på problemer ved utvalget til fraværsdata i PAI, særlig knyttet til renholdergruppen og ulikheter mellom kommunene med tanke på internt/eksternt renhold. Nettverket arbeider videre med en sammenlignbar tilstandsindikator for formålsbygg. Det er krevende å finne en felles eller konverterbar metode/datagrunnlag for dette, men nettverket håper å kunne bruke dette ved rapportering i Kommunenes rapportering av renholds ressurser er til nå så ulik at disse ikke kan sammenliknes i offentlig rapport. Deltakernes evaluering Nytteverdien av nettverkssamlingene ligger stabilt høyt gjennomsnittlig. Variasjonen fra samling til samling viser at deltakerne vektlegger og vurderer ulike deler forskjellig. Siden høsten 2014 ble det innført kommunevise evalueringer slik at nytteverdien for organisasjonen vurderes av alle representanter på slutten av hver samling. I de fleste nettverkene deltar representanter fra kommunene i utforming/planlegging av samlingene for å sikre relevante temaer og riktig tidsbruk. ASSS Årsberetning September 2015 september

13 Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Grunnskole 5,1-4,7-5,2 4,9 4,8 4,5 Kultur ,1 5,1 4,9 4,3 Pleie og omsorg 4,9 5,1 4,7 5,1 5,1 5,2 4,8 4,2 TTU 4,9 5,3 4,7 5,4 5,0 5,5 5,3 Sosial 5,4 5,2 5,4 5,0 4,9 5,2 5,2 4,9 Barnevern 5,2 4,8 5,2 5,6 5,4 4,9 5,6 5,1 Kommunehelse 4,0 4,9 4,4 5,0 4,7 5,0 4,5 4,4 Byggesak 5,0 5,6 4,0 5,0 4,3 4,4 4,9 5,1 Barnehage 5,0 4,9 5,1 5,1 5,4 5,2 4,5 4,5 Eiendom 5,0 5,1 5,0 5,3 4,5 4,9 4,9 Samferdsel 5,1 5,2 5,1 5,0 5,0 Gjennomsnitt 4,9 5,0 4,9 5,0 5,0 4,9 5,0 4,8 Sosial høst ,4/5,1 To evalueringer - en dag med Husbanken 5,4 5,1 Sosial høst ,6/5,1 To evalueringer - en dag med NAV Storbynettverket 4,6 5,1 Eiendom vår 2016 Avlyst I år er det Pleie og omsorg og Kommunehelse som får en lavere skår på vårsamlingene, mens byggesak har hatt en stor fremgang fra fjoråret. Kommentarene til PLO tydet på at samling sammen med TTU ga noen problemer med å velge rette personer til ulike deler av samlingen, og de ønsket noe mindre tid til valg av god praksis eksemplene, mens deltagere i Kommunehelsenettverket ønsket tilbake parallelsesjonene for faggruppene og et mer komprimert program. Greetje Refvem Fungerende direktør KS Effektiviseringsnettverkene ASSS Årsberetning September 2015 september

14 ASSS Årsberetning September 2015 september