ESPEN ENGE. (org. nr MVA) Espen Enge (apr. 2009) Fra prøvefisket i Roskreppfjorden. 08_7 Fiskeundersøkelser i Sira og Kvinavassdragene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ESPEN ENGE. (org. nr. 876 793 962 MVA) Espen Enge (apr. 2009) Fra prøvefisket i Roskreppfjorden. 08_7 Fiskeundersøkelser i Sira og Kvinavassdragene"

Transkript

1 ESPEN ENGE (org. nr MVA) 8_7 Fiskeundersøkelser i Sira og Kvinavassdragene sommeren 28 Espen Enge (apr. 29) Fra prøvefisket i Roskreppfjorden

2 ESPEN ENGE (org. nr MVA) SAMMENDRAG/KONKLUSJON I Sira er tetthetene av både yngel (+) og eldre fisk (m1+) økende (p<.5). I 28 var tetthetene av m1+ omtrent som året før. Tetthetene av yngel derimot var vesentlig lavere, uten at det syntes å være noen åpenbar årsak til dette. Med unntak av 23, er det ikke målt så lave tettheter av yngel siden 199-tallet. I Kvina var fisketetthetene lavere enn i Sira for eldre ungfisk, mens tetthetene av yngel var høyere. Det kan se ut som om tetthetene er økende over tid, men observasjonsserien er fortsatt for kort til å si noe sikkert om dette. I Roskreppfjorden var bekkerøyen av dårligere kvalitet enn tidligere. Både vekst og størrelse var redusert, og halvparten av fisken var infisert med bendelorm. Aurebestanden i Roskreppfjorden er økende. Det ble fanget 38 aurer ved prøvefisket, og dette er første prøvefiske etter reguleringen at det er fanget aure i selve fjorden. Også i flere av vassdragene inn i fjorden er aurebestandene økende. I Svartenuttjørn er auren kommet tilbake. Her ble det ikke fanget fisk i 22.

3 ESPEN ENGE (org. nr MVA) INNHOLD SAMMENDRAG/KONKLUSJON INNHOLD FORORD 1 INNLEDNING 2 METODER 2.1 Tetthetsregistreringer av ungfisk 2.2 Prøvefiske med garn 2.3 Plankton 2.4 Kjemiske og fysiske målinger 2.5 Statistiske metoder 3 RESULTATER OG VURDERINGER 3.1 El.-fiske i Sira og Kvina Vannkvalitet Fisketettheter Sira Kvina 3.2 Prøvefiske i Roskreppfjorden, Kverevatn, L. Bossvatn og Svartenuttjørn Vannkvalitet Garnfiske Litle Bossvatn Roskreppfjorden og Kverevatn Svartenuttjørn 4 LITTERATUR VEDLEGG 1-2

4 ESPEN ENGE (org. nr MVA) FORORD De siste 2 årene er forsuringen halvert. Dette har medført at auren har kommet tilbake mange steder i Sirdal. Vann som tidligere hadde tynne bestander, har i dag bestander som er for tette. Dette har fått konsekvenser for Sira-Kvina's konsesjonspålagte utsettinger, som er blitt redusert mange steder. Sira-Kvina har utsettingspålegg på bekkerøye i Roskreppfjord. Fjorden er ikke undersøkt siden 1986, og i mellomtiden er det påvist rekruttering av bekkerøye bl.a. i Gjuvassåni, i tillegg til at det etterhvert fanges mer og mer aure. Tetthetsregistreringer ved el.-fiske er en kostnadseffektiv måte å følge utviklingen i fiskebestander i elver og bekker. I Sira er det gjort tetthetsregistreringer ved el.-fiske siden slutten av 198-tallet (sammenhengende observasjonsserie), og dette er videreført også i 28. Slike lange tidsserier er av stor verdi for å kunne følge utviklingen over tid. Fra og med 24 er også stasjoner i Kvina tatt med i denne rutineovervåkningen. I tillegg er det prøvefisket i Svartenuttjørn. Oppdragsgiver for denne delen av undersøkelsen var Fylkesmannen i Aust-Agder. Feltarbeidet i Sira og Roskreppfjorden er utført av Daniel Finnesand, Espen Jacobsen, Tobias Lima og Espen Enge. Feltarbeidet i Litle Bossvatn er utført av Pål Haugen og Tom Arild Homme. Bekkerøye-otolittene er lest ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og skjellene er lest av Tom Arild Homme. Planktonprøvene er bestemt hos AMBIO Miljørådgiving. Bearbeidelse utover dette og rapportering er gjort av Espen Enge. Odd Kvinen, Per Magne Sinnes og Ivar Skregelid takkes for lånet av hytte, bomnøkler og annen hjelp underveis. Statskog takkes for lånet av hyttene Gråmannen og Krøet.

5 ESPEN ENGE (org. nr MVA) 1 INNLEDNING På slutten av 196- og begynnelsen av 197-tallet ble Sira- og Kvina-vassdragene for alvor rammet av forsuring. En stor del av vannene oppe på fjellet langs hovedvassdragene ble fisketomme i denne perioden (Sevaldrud og Muniz 198). Mens fisken i selve Sira i varierende grad holdt stand mot forsuringen, var det lite fisk igjen i Kvina (Haraldstad og Ousdal 1986). Utbyggingen av Sira og Kvina startet på slutten av 196-tallet. I mange områder ble tilbakegangen i fiskebestandene sett i sammenheng med reguleringene, og Sira-Kvina ble gitt en rekke utsettingspålegg. Mange av disse utsettingene viste seg etterhvert å være mislykket på grunn av for surt vann (Gunnerød et al. 1981). Etter flere år med prøving og feiling ble de fleste av aureutsettingene erstattet med bekkerøye (Salvelinus fontinalis). I noen få lokaliteter ble auren beholdt, men yngelen ble byttet ut med en- eller flersomrig fisk. Fram til midt på 198-tallet ble tilslaget av utsettingene jevnlig kontrollert av DVF-Reguleringsundersøkelsene. Sira-Kvina utbyggingen ble på forhånd antatt å ha betydelige negative effekter på fisk. I en del tilfeller har dette slått til, men det er også mange eksempler på at skadene ikke har blitt så omfattende som antatt. På vannkvaliteten (ph), har effektene vist seg å være positive. Mellquist (1972) påviste at reguleringen bremset forsuringsutviklingen. Enge (1992) har siden vist at vannkvaliteten i Siras restfelt ble bedret ved at store mengder surt ionefattig vann fra høyereliggende strøk ble ledet bort fra hovedvassdraget. Som følge av dette begynte fiskebestandene å ta seg opp igjen i enkelte områder i Sira allerede så tidlig som Bestandsøkningene i Sira og Kvina etter 198 (Enge 1997, 2, 21, 22c, 23a, 24a, 24b, 25a, 25b og 26) skyldes trolig redusert forsuring. For å følge utviklingen i fiskebestandene i selve Sira er det siden slutten av 198-tallet foretatt årlige tetthetsregistreringer ved el.-fiske på opp til 2 stasjoner på strekningen Sirdalsvatn - Grauthellervatn (fig. 1). De første årene (før 1992) var stasjonsantallet noe skiftende (4-12 st.). I 1992 var antallet 2 stasjoner, men dette er siden redusert noe, og har etter 1995 vært 16 faste stasjoner. Halvparten av disse stasjonene følges også opp med vannkjemisk overvåkning med en frekvens på gjennomsnittlig ca. 6 prøver i året. De lengste vannkjemi-seriene er fra Slike lange tidsserier er av stor verdi for å kunne følge utviklingen over tid. Spesielt her er at stasjonsvalget er koordinert med den vannkjemiske overvåkningen slik at det foreligger vannkjemi over året på halvparten av stasjonene. I tillegg er el.-fisket foretatt nesten på samme dato (±1-2 uker). Med unntak av øvre deler av vassdraget, har ikke Kvina-vassdraget hatt samme undersøkelsesomfang som Sira. I 24 ble det gjennomført fiskeundersøkelser i Kvina for å vurdere utsettingspåleggene av aure og bekkerøye i terskeldammene. Tre av el.-fiskestasjonene fra 24 (fig. 2) er i ettertid fulgt opp årlig. I Roskreppfjorden (fig. 3) har Sira-Kvina utsettingspålegg på bekkerøye. Dette magasinet har ikke vært undersøkt siden I tillegg til Roskreppfjorden (og Kverevatn) ble også to innsjøer oppstrøms fjorden undersøkt i 28 (Svartenuttjørn og L. Bossvatn).

6 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Figur 1: Oversiktskart over el.-fiskestasjonene i Sira. Kartgrunnlag: Sira-Kvina.

7 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Figur 2: Oversiktskart over el.-fiskestasjonene i Kvina. Kartgrunnlag: Sira-Kvina.

8 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Figur 3: Oversiktskart over øvre del av Kvina. Lokalitetene for garnfiske er innringet. Kartgrunnlag: Sira-Kvina.

9 ESPEN ENGE (org. nr MVA) 2 METODER 2.1 Tetthetsregistreringer av ungfisk Elvestasjonene i Sira ble overfisket 3 ganger med elektrisk fiskeapparat. Total tetthet ble beregnet etter Zippin (1958). Tettheten for de forskjellige årsklasser er beregnet fra årsklassenes relative andel av fangsten. Nærmere vurdering av denne beregningsmetoden er gitt i Enge (25c). All fisk ble lengdemålt til nærmeste millimeter og artsbestemt. Tilløpene til Roskreppfjorden og L. Bossvatn ble bare overfisket 1 gang. Arealet til el.-fiskestasjonene er beregnet som lengde x middelbredde, hvor "middelbredde" er gjennomsnitt av flere breddemålinger jevnt fordelt langs stasjonens lengdeakse. Lengder og bredder er målt med målebånd til nærmeste.1 m. 2.2 Prøvefiske med garn Det ble fisket med "utvidet" Jensen-serie. Denne består av "standard" Jensen (12, 14, 16, 18, 22, 24 og 2 x 3 omfar) og i tillegg 1 stk. 38 omf. (16 mm) og 1 stk. 46 omf. (13.5 mm) garn. Roskreppfjorden ble fisket med i alt 4 serier (4 garnnetter), mens L. Bossvatn ble fisket med 1 serie (1 garnnetter). I Svartenuttjørn ble det fisket med 3 garn (22, 3 og 38 omf.). All fisk ble lengdemålt til nærmeste mm. Fisken ble veid til nærmeste hele gram. Kjønn, stadium og kjøttfarge (rød, lysrød eller hvit) ble bestemt i felt. I felt ble også "dominerende" mageinnhold bestemt. Det er ikke andel mageinnhold som registreres, men andelen av fisk som hadde de forskjellige næringsemnene som dominerende mageinnhold. Med dominerende menes at volum-andelen skjønnsmessig er > 5%. Hvis to næringsemner tilsynelatende dominerte, ble hvert av disse vektet 1/2 i videre beregninger og grafiske fremstillinger. Det ble tatt skjellprøver av all aure, som ble benyttet til aldersbestemmelse og tilbakeberegning av lengde og vekst (Lea-Dahl). Det ble tatt otolitter av 9 bekkerøyer til forsøk på aldersbestemmelse. Forekomster av synlige makroparasitter ble registrert. 2.3 Plankton Det ble tatt étt 2 m vertikalt planktontrekk over et dypt område i Roskreppfjorden. Littorale krepsdyr ble samlet inn ved étt 2 m horisontaltrekk i strandsonen (<1 m dyp). Håven hadde maskestørrelse 1 µm. Prøvene ble konservert med lugol, og sendt til AMBIO for videre bearbeidelse.

10 ESPEN ENGE (org. nr MVA) 2.4 Kjemiske og fysiske målinger På el.-fiskestasjonene i Sira og Kvina ble temperatur målt med termometeret på konduktivimeteret til nærmeste.1 C. På innsjøprøvene ble temperatur målt med termometeret i vannhenteren til nærmeste.5 C. ph ble bestemt på "feltlab" (ph-meter Orion mod. 221/elektrode Radiometer phc241). Referanse: Standard Methods 45-H +. Fargetall på prøvene fra Sira og Kvina ble bestemt i felt med komparator (HACH CO-1) etter Standard Methods 212B d) "Field method". For lave fargetall er det god overensstemmelse med fargetall bestemt fotometrisk (Enge 22a). På innsjøprøvene ble farge bestemt fotometrisk ved 41 nm. Konduktivitet ble bestemt i felt med konduktivimeter (HACH CO15). Referanse: Standard Methods 251. Alkalitet ble bestemt ved titrering til ph=4.5 med H 2 SO 4, og omregning til ekvivalens-alkalitet, ALK E. Referanse: Henriksen (1982). Kalsium ble bestemt med ioneselektiv elektrode. Referanse: Radiometer (2). Aluminium ble målt fotometrisk med Eriochrome Cyanine R. Referanse: Standard Methods 35-Al (D). Al-verdier bestemt etter metoden ovenfor, gir noe lavere verdier enn RAl. På 2 prøver fra Sirdal ("Al"=3-16 µg/l, ph= ) er det funnet (Enge 1992): RAl (µg/l) = 1.12 x Al (µg/l) + 14 {r 2 =.89} Sulfat ble bestemt turbidimetrisk som BaSO 4. Referanse: Standard Methods 45-SO 4 2- (E). Modifisering for verdier < 1 mg/l er benyttet. Klorid ble titrert konduktometrisk med AgNO 3 på innsjøprøvene. Referanse: Modifisert etter Vogel (1961). Prøvene fra el.-fisket, som hadde høyere kloridverdier ble målt med ioneselektiv elektrode. Referanse: Metrohm (25). Nitrat ble bestemt fotometrisk etter Zn-reduksjon. Referanse: Standard Methods 213 Nitrogen (nitrate). Magnesium ble bestemt fotometrisk med calmagite og EDTA/EGTA. Referanse: Modifisert etter HACH (23). Natrium ble bestemt med ioneselektiv elektrode. Referanse: Metrohm (25). 2.5 Statistiske metoder Test av trender og sammenhenger mellom parametre er utført med regresjonsanalyse og T-test. Testoppsettet var H : 1 = mot H 1 : 1 g, hvor 1 er stigningskoeffisienten til regresjonslinjen. Signifikante trender (p<.5) er på figurene vist med regresjonslinje. Verdier som oppgis med standardavvik skrives på formen verdi ± st.avvik.

11 ESPEN ENGE (org. nr MVA) 3 RESULTATER OG VURDERINGER 3.1 El.-fiske i Sira og Kvina Vannkvalitet Det ble tatt i alt 16 prøver i Sira og 3 i Kvina under el.-fisket (tab. 1). I tillegg ble det tatt 1 prøve i Svartevassmagasinet og 1 under Svartevassdammen. Kvina har en betydelig surere vannkvalitet enn Sira, noe som også er påvist tidligere år. I Sira hadde vannprøvene ph = , mens prøvene fra Kvina hadde ph = (tab. 1). Al-verdiene var 3 ganger høyere i Kvina enn i Sira. Verdiene for ledningsevne var lave, noe som gjør fisken særlig sårbar for surt vann (Sevaldrud og Muniz 198). Bearbeidelse av data fra Sira har i tillegg vist at fangbarheten var avhengig av konduktivitet (Enge 25c). Tabell 1: Resultater av vannprøver tatt under el.-fisket i 28 (stasjonsoversikt: fig. 1 og 2) Vass- nr. Stasjon/lokalitet Dato Temp. ph Kond. Farge Ca ALKe Al Cl SO4 Mg Na drag C µs/cm mg Pt/l mg/l µekv/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l Sira 1 Sira v/grauthellerv ,6 6,2 9, 2, Flatstølåna ,2 5,8 7,1 25, , bekk Ådneram ,4 6,1 11,3 5, , Suleskardbekken ,9 6,3 11,3 3, , Sira Fidjeland ,1 5,5 8,3 25, , Sira Haugen(I) ,8 5,8 8,2 2, , Høna ,6 5,8 1,4 45, , Sira Haugen (II) ,6 5,7 7,9 3, , Nessetbekken ,8 5,5 15,9 11, , Sira Nesset ,4 5,9 8,3 25, , Raudåna , 5,3 11, 15, , Sira Omlid ,5 5,6 13,2 3, , Ousdalselv ,3 5,9 16,1 5, , Sira Lunde ,6 5,7 12,6 35, , Sira Seland ,2 5,4 14,9 45, , Sira v/sirdalsv ,3 5,5 15,9 35, , Kvina - Knabeå ,5 5,2 13, 7, , Kvina v/netland ,7 5,1 13,6 7, , Kvina v/stusvik ,1 5,1 13,3 7, , Sira - Svartevassmag ,4 1,3 4, ,7,9,13 1, - lekkasje - " ,2 88,4 1 11, ,8 21,,69 1,7 Prøvene under Svartevassdammen viste at det manglet alkalitet, i forhold til kalsiumverdiene. Samtidig var sulfatverdiene svært høye. Sulfat balanserte omtrent alkaliteten som manglet. Dette viser at mye alkalitet er nøytralisert av svovelsyre. Syren stammer trolig fra oksydasjon av jernsulfid inne i dammen. Det kan nevnes at slikt misforhold mellom kalsium og alkalitet ikke er påvist i andre damlekkasjer eller i tilknytning til steintippene i Sirdal.

12 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Fisketettheter Det ble fisket på i alt 16 stasjoner i Sira og 3 stasjoner i Kvina (tab. 2). Med et middelareal på omlag 21 m 2 er stasjonene i Sira relativt store, noe som har historiske årsaker. De fleste stasjonene ble valgt ut på slutten av 198-tallet, og da var fisketetthetene lavere enn i dag. Av hensyn til sammenlignbarhet er det valgt å fortsette overvåkningene med akkurat de samme stasjonene og stasjonsarealene, selv om disse med dagens fisketettheter er upraktisk store. Stasjonene i Kvina er av normal størrelse, omlag 1 m 2. Tabell 2: Resultater av el.-fiske i Sira og Kvina i 28 (stasjonsoversikt: fig. 1 og 2) Vass- nr. Stasjon Dato Areal Fangst p Tetthet % + drag m2 n1 n2 n3 Σ n/1 m2 SIRA 1 Sira v/grautellerv , % 2 Flatstølåna ,9 3, % 3 bekk Ådneram ,33 88,9 78% 4 Suleskardbekken ,58 35,8 5% 5 Sira Fidjeland ,42 19, 4% 6 Sira Haugen (I) ,41 55,1 35% 7 Høna ,44 23,3 18% 8 Sira Haugen (II) ,43 69,8 91% 9 Nessetbekken ,55 34,7 1% 1 Sira Nesset ,26 25, 7% 11 Raudåna ,21 34,7 52% 12 Sira Omlid ,55 32,4 23% 13 Ousdalselv ,53 41,3 9% 14 Sira Lunde ,56 44,7 24% 15 Sira Seland ,68 26,2 19% 16 Sira v/sirdalsvatn ,38 77,9 85% Sum Sira (alle) ,44 34,9 35% KVINA - Knabeå ,69 12,6 9% - Kvina v/netland ,63 31,1 5% - Kvina v/stusvik , % Sum Kvina (alle) ,56 55,1 82% Sira I Sira ble det fanget 971 aure, hvorav 336 (35%) var årsyngel (fig. 4a/4b). Samlet tetthet for alle stasjonene er estimert til 34.9 ind./1 m 2, med et 95% konfidensintervall på ± 2.2 ind./1 m 2. Med unntak av Flatstølåna ble det påvist årsyngel på alle stasjoner. Det var tydelig sammenheng mellom lengden på årsyngelen og høyde over havet til el.-fiskestasjonen (fig. 5). Sammenhengen var likevel mindre tydelig enn i 27, trolig pga. at generelt større snømengder har gitt jevnt over lavere vekst i år (fig. 5). Det er også effekter av både snømagasin og lufttemperatur (mai) på lengden til årsyngelen (fig. 5). Tetthetene for både årsyngel og eldre fiskeunger har økt (p<.5) i observasjonsperioden (fig. 6).

13 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Lengdefordeling for aure (Sira >498 m o.h.) Antall Grauth. Flatstøl Ådneram Sulesk. Fidjel. Haugen1 Høna Haugen2 Nessetbk. Sira Nesset Raudå Lengdeklasser (mm) Lengdeklasser=intervallmidtpunkt Figur 4a: Lengdefordeling for aure fanget ved el.-fisket i Sira oppstrøms Tjørhom/Handeland (498 m) sommeren 28

14 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Lengdefordeling for aure (Sira < 498 m o.h.) Antall 1 75 Omlid Ousdal Lunde Seland Tonstad Lengdeklasser (mm) Lengdeklasser=intervallmidtpunkt Figur 4b: Lengdefordeling for aure fanget ved el.-fisket i Sira nedstrøms Tjørhom/Handeland (498 m) sommeren 28

15 ESPEN ENGE (org. nr MVA) 4 HOH og lengde yngel 27 4 Lengde yngel Sira v/haugen I + II Lengde (mm) HOH (m) R-square =.54 # pts = 15 y = x Lengde (mm) Temperatur og lengde yngel (Temp: Sola/mai) 4 Snømagasin og lengde yngel (Snømag: Tonstad/april) Lengde (mm) Lengde (mm) Temp. ( C) R-square =.164 # pts = 17 y = x Snømag. (Mm3) R-square =.27 # pts = 17 y = x Figur 5: Lengde av årsyngel mot andre parametre. Figuren øverst til venstre viser data fra alle el.-fiskestasjonene fra 28. De andre figurene viser data fra årsyngel fanget ved stasjonene på Haugen (I og II). Snømagasin er totalt snømagasin (vannekvivalenter) fra Siravassdraget til Tonstad (data fra Sira-Kvina's snømålinger). Tetthet (n/1 m2) : ikke fisket Fisketettheter i Sira Figur 6: Fisketettheter i Sira ( ). Tallene fra 1987 er omarbeidet etter Larsen et al. (1989)

16 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Kvina I Kvina ble det fanget 149 aure, hvorav 122 (82%) var årsyngel (fig. 7). Samlet tetthet for alle stasjonene er estimert til 55.1 ind./1 m 2, med et 95% konfidensintervall på ± 4.4 ind./1 m 2. Tetthetene av eldre ungfisk var omlag halvparten av i Sira mens tetthetene av yngel var høyere. Stasjonsvalg kan forklare noe av disse forskjellene. Fortsatt er tidsserien for kort til å si noe om trender (fig. 8). 6 5 Lengdefordeling for aure 3 stasjoner i Kvina Antall Knabeåna Netland Stusvik Lengdeklasser (mm) Lengdeklasser=intervallmidtpunkt Figur 7: Lengdefordeling for aure fanget ved el.-fisket i Kvina sommeren 28. Fisketettheter i Kvina Tetthet (n/1 m2) * Figur 8: Fisketettheter i Kvina * I 24 ble det fisket 11 stasjoner, men gjennomsnittet for 24 inkluderer her bare de 3 stasjonene som er videreført.

17 ESPEN ENGE (org. nr MVA) 3.2 Prøvefiske i Roskreppfjorden, Kverevatn, L. Bossvatn og Svartenuttjørn Undersøkelsene har omfattet prøvefiske med garn, el.-fiske i tilløp, planktontrekk og vannprøver. Rådata fra prøvefisket er vist i vedlegg Vannkvalitet Det ble tatt prøver i flere dyp i Roskreppfjorden, Kverevatn, L. Bossvatn og Svartenuttjørn (tab. 3). I tillegg ble det tatt prøver i en rekke av tilløpsbekkene og elvene. Vannet var ikke spesielt surt men ekstremt ionefattig. Det var noe forskjeller mellom innsjøene og tilløpene. Sistnevnte hadde noe høyere ph-verdier, men lavere verdier for konduktivitet. Generelt var marin påvirkning ( sjøsalt ) av større betydning for konduktiviteten enn berggrunnen (kalsium), selv såpass langt inne i fjellet (fig. 9). Fargetallene var svært lave (median: 4 mg Pt/l), noe som indikerer at mye av aluminiumet foreligger på labil ( giftig ) form. Imidlertid var også Al-verdiene svært lave (median: 26 µg/l), så disse vil neppe representere noe problem for aure. Tabell 3: Resultater av vannprøver tatt i Roskreppfjord-området i august 28 i forbindelse med prøvefiske. Lokalitet Sted/dyp Dato Temp. ph Kond Kond* Farge ALKe Ca Mg Na Cl SO4 NO3 Al C µs/cm µs/cm mg Pt/l µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l µg/l Nomelands- innløp nedre tjern ,2 9,4 9, ,4,11,97 1, 1, kvæven utløp nedre tjern ,1 11, 1, ,51,1 1,1 1,3 1, Roskrepp- Ånesund m ,5 5,7 9,3 8,5 3 6,28,11,92 1,2, fjord Ånesund 5 m ,5 5,7 9,2 8,5 2 7,27,11,9 1,3, Ånesund 1 m ,7 9,4 8,7 3 7,26,13,95 1,3, Ånesund 2 m ,6 9,8 8,9 4 6,27,14,94 1,4, Ånesund 4 m ,6 1, 9,1 4 7,32,12,97 1,4, Hellerskvæven ,6 4,1 3,3 4 4,12,4,39,3, Risåna , 6,2 5,8 3 9,3,6,63,8, Skrubbsåna , 6,5 6, ,36,8,58,6 1,2 2 2 Kverevatn m ,8 7,6 7,1 1 8,24,11,78 1,, m ,8 7,6 7, 9 9,23,1,76,9 1, m ,5 5,5 8,5 7,5 13 7,25,13,78 1,1, bekk Buheddertj , 7,5 7, ,41,11,62,7 1, L.Bossvatn m ,9 5,6 6,1 5,1 2 8,14,7,61,8, m ,8 5,6 6, 5,1 2 7,14,6,56,8, m ,3 5,6 5,9 4,9 2 7,14,7,53,7, m ,2 5,6 5,9 5, 3 7,13,9,54,7, bekk Revsdalen ,6 5,7 4,7 3 6,11,1,49,6, bekk sør-vest ,5 4,9 3,9 12 8,12,9,5,4 1, Svartenuttj. m ,5 5,9 7,5 7, 4 12,24,7,77,9 1, m ,9 7,3 6,9 3 13,25,6,73,8 1, 1 15 sideelv Svartenut ,9 5,7 5,2 3 9,19,6,58,7,8 1 18

18 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Kond. (µs/cm) Na (mg/l) Konduktivitet og klorid,,4,8 1,2 1,6 Cl (mg/l) R-square =.814 # pts = 23 y = x Natrium og klorid 1,2 1,,8,6,4,2,,,4,8 1,2 1,6 Cl (mg/l) R-square =.859 # pts = 23 y = x Kond. (µs/cm) Mg (mg/l) Konduktivitet og kalsium,,2,4,6 Ca (mg/l),15,1,5 R-square =.647 # pts = 23 y = x Magnesium og klorid,,,4,8 1,2 1,6 Cl (mg/l) R-square =.55 # pts = 23 y = x Figur 9: Sammenhenger mellom klorid, konduktivitet og andre parametre. Stigningskoeffisientene for Na-Cl regresjonen (.58) og Mg-Cl regresjonen (.6) var ikke signifikant forskjellig (p>.5) fra de teoretiske forholdstallene i sjøvann (.56 &.67). Na og Mg er derfor i stor grad av marin opprinnelse, med et mindre ikke-marint bidrag (Na* =.2 mg/l & Mg* =.4 mg/l). Alkalitet har sin hovedopprinnelse i forvitring av Ca-holdige mineraler. Ikke overraskende ble det funnet sammenheng mellom alkalitet og kalsium (p<.5, r 2 =.52, n=23). Imidlertid viste den relativt dårlige korrelasjonen at det også var andre bidrag til alkaliteten. Noe mer overraskende ble det funnet bedre korrelasjon mellom alkalitet og ikke-marint natrium (p<.5, r 2 =.69, n=23). Natrium-bidraget kan være fra forvitring, eller evt. ionebytte. Det største problemet for fisk i disse fjellområdene er trolig de lave verdiene for konduktivitet. Sevaldrud og Muniz (198) viste at ph måtte være > 5.8 for å unngå skader på fiskebestander ved konduktivitet < 1 µs/cm. 22 av 23 prøver fra Roskrepp-området hadde konduktivitet < 1 µs/cm. Av disse hadde 13 (6%) ph < 5.8, noe som kan medføre skader på fiskebestandene. Imidlertid er området i dag lite påvirket av forsuring, og ph-verdiene nærmer seg en uforsuret tilstand (Enge 28b). Dette viser at lav ionestyrke i seg selv kan være begrensende for fiskebestandene i disse fjellområdene. Vannmassene i Roskreppfjorden var relativt homogene og det ble ikke funnet noen skarpe vannkjemiske gradienter (fig. 1). Selv om temperatur avtok med økende dyp, ble det ikke funnet skarpe gradienter ( sprangsjikt ).

19 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Temperatur ph Konduktivitet* Dyp (m) 2 3 Ros. Kvere Dyp (m) 2 3 Ros. Kvere Dyp (m) 2 3 Ros. Kvere Temp. ( C) 5 5, 5,5 6, ph Kond. (µs/cm) Alkalitet Farge Aluminium Dyp (m) 2 3 Ros. Kvere Dyp (m) 2 3 Ros. Kvere Dyp (m) 2 3 Ros. Kvere ALKe (µekv/l) Farge (mg Pt/l) Al (µg/l) Klorid Natrium Magnesium Dyp (m) 2 3 Ros. Kvere Dyp (m) 2 3 Ros. Kvere Dyp (m) 2 3 Ros. Kvere , 1, 2, Cl (mg/l) 5,,5 1, 1,5 Na (mg/l) 5,,1,2,3 Mg (mg/l) Nitrat Sulfat Kalsium Dyp (m) 2 3 Ros. Kvere Dyp (m) 2 3 Ros. Kvere Dyp (m) 2 3 Ros. Kvere NO3-N (µg/l) 5, 1, 2, SO4 (mg/l) 5,2,4,6 Ca (mg/l) Figur 1: Dybdegradienter for kjemiske og fysiske parametre, Roskreppfjord og Kverevatn. (*: H + -korrigert konduktivitet)

20 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Garnfiske Litle Bossvatn Nord for Roskreppfjord ligger en rekkes større innsjøer, hvorav Bossvatn er den største (5.2 km 2 ). Nord for Bossvatn på samme høyde ligger Nutevatn (1.8 km 2 ), og disse er forbundet med en kort elv/kanal på 1-2 m (Snorrevadi). Rett vest for Bossvatnet ligger Litle Bossvatn (.7 km 2 ), omlag 1 m høyere enn selve Bossvatnet. På grunn av korte avstander og små høydeforskjeller kan fisk vandre fritt mellom disse lokalitetene. Tidligere skal det ha vært fisk i hele vassdraget fra Bossvatn via Litle Bossvatn og i hvert fall opp til Revsvatn. I Revsvatn skal fisken ha forsvunnet i perioden , mens de skal ha vært fisk i begge Bossvatna til (Tollan og Overrein 1977). Ved prøvefisket i 24 ble det fanget fisk i Nutevatn men ikke i Bossvatn (Homme 25). Det ble samtidig påvist noe bedre vannkvalitet i Nutevatn enn i Bossvatn (Enge 24c). Litle Bossvatn ble ikke prøvefisket i 24, men det skal ha blitt observert vak her de seinere år. PRØVEFISKET I 28 Litle Bossvatn ble prøvefisket med 1 garnserie og det ble el.-fisket i hovedtilløpet fra Revsdalen og i utløpet. Dessuten ble en liten bekk ved Krøet også el.-fisket. Det ble ikke fanget fisk eller gjort andre observasjoner som tydet på at det var fisk i vannet. VURDERING Litle Bossvatn er trolig fisketomt. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det kan være spredte enkelteksemplarer av fisk i vannet som har vandret opp fra Bossvatn. Vannkvaliteten i tilløpene (tab. 3) er foreløpig for sur og ionefattig til at naturlig reproduksjon er mulig.

21 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Roskreppfjorden og Kverevatn Roskreppfjorden hadde opprinnelig et areal på omlag 11 km 2 og Kverevatn 2.4 km 2 (Jensen 1966). Etter regulering utgjør Roskreppfjorden ved HRV et samlet vannspeil på 29.8 km 2, og dette inkluderer bl.a. Kverevatn og flere andre vatn på østsiden av fjorden. Det er bare ved vannstander oppunder HRV (inntil 4 m tapping) at Kverevatn inngår i magasinet. I år med generelt lave magasinfyllinger ligger vannstanden i Kverevatn fast på NV. Fra gammelt av var Roskreppfjorden et meget godt fiskevann, og aure på rundt et kilo var vanlig (Jensen 1966). Fjorden ble prøvefisket i 1946 og 195 uten at dette materialet ble bearbeidet ytterligere. På bakgrunn av data fra vedlegg i Jensen (1966) er det laget noen enkle fremstillinger av dette materialet (fig. 11, tab. 4). Lengdefordeling Alderssammensetning Antall 15 1 Ros. -46 Ros. -5 Kvere -46 Antall 3 2 Ros. -46 Ros. -5 Kvere Lengdeklasser (cm) Vekstkurver Årsklasse Kondisjon (Kvere -46) 5 1,5 Lengde (cm) Alder (år) Kondisjon (Ros. -46) 1,5 Ros. -46 Ros. -5 Kvere cm/år Kondisjon 1,25 1,,75, Lengde (cm) 1,5 R-square =.883 # pts = 18 y = x Kondisjon (Ros. -5) Kondisjon 1,25 1,,75 Kondisjon 1,25 1,,75, Lengde (cm) R-square =.165 # pts = 74 y = x, Lengde (cm) R-square =.332 # pts = 42 y = x Figur 11: Prøvefiske i Roskreppfjorden og Kverevatn i 1946 og 195. Bearbeidet etter Jensen (1966).

22 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Tabell 4: Prøvefiske i Roskreppfjorden og Kverevatn i 1946 og 195. Tabellen viser middelverdier av sentrale prøvefiskedata. Bearbeidet etter Jensen (1966). Lokalitet Sted Dato Redskap Lengde (cm) Vekt (g) Kondisjon Kverevatn - jun-46 garn 3, ,8 Roskrepp nord jun-46 garn 29,5 32 1,1 Roskrepp nord jun-46 garn? 33, ,3 Roskrepp S jul-46 garn 35, 57 1,8 Roskrepp - sep-5 garn? 43,5 82,97 Kverevatn ble også prøvefisket i 1972 og Fangstene var lave, 5 og 6 aure pr. garnserie (Gunnerød et al. 1981). Fra 1982 (Kverevatn) og 1984 (Roskreppfjorden) er det satt ut bekkerøye i magasinene. Roskreppfjorden ble prøvefisket i 1984 med 2 garnserier uten at det ble fanget fisk (Møkkelgjerd og Gunnerød 1985). Det ble ikke fisket i Kverevatn pga. lav vannstand. Siste gang Roskreppfjorden ble prøvefisket var i 1986 (Haraldstad og Ousdal 1988). Da ble det heller ikke fisket inne i Kverevatn fordi vannstanden var så lav at det ikke var mulig å komme inn med båt. Det ble totalt fanget 29 bekkerøyer på 4 garnserier. Kondisjonen var omlag.7-.8 for 1-somrig fisk, omlag 1.1 for 2-somrig og for 3-somrig fisk. Det ble ikke fanget aure. Etter dette har det kommet spredte opplysninger om aurefangster, særlig fra Kverevatn. De seinere år synes fangst av aure å ha blitt mer vanlig (Ivar Skregelid pers.medd.). I 22 ble det funnet restbestander av aure på Nomelandskvæven og øverst i Riså (Enge 22b). I 23 ble det el.-fisket i Skrubbsåna uten at det ble fanget fisk (Enge 23b). I tilløpsbekken til Kverevatn (bekk fra Buheddertjørn) ble det samme år funnet bekkerøye, og det ble også fanget 1 aure (1+). PRØVEFISKET I 28 Fangst: Det ble fanget i alt 2 bekkerøye og 38 aurer (tab. 5) på i alt 4 garnserier. Mens bekkerøyen var godt spredt rundt i fjorden, ble nesten all aure fanget i området ved Riså. Størrelse og kondisjon: Størrelsen på bekkerøyen var redusert i forhold til Da var ca. 8% under 3 cm (Haraldstad og Ousdal 1988), mens i 28 var nesten all fisk (99%) under 3 cm (fig. 12). Virkelig stor bekkerøye manglet i 28, og største fisk som ble fanget var 492 g. Dette var bare et enslig eksemplar, og nest største fisk var til sammenligning 384 g. I 1986 var omlag 1% av fisken større enn 5 g. I passelig tette bestander vil kondisjonen til bekkerøye øke med økende fiskelengde (Qvenild 1986), noe som også ble observert i Roskreppfjord i 1986 (Haraldstad og Ousdal 1988) og ved dette prøvefisket (p<.5). Likevel var kondisjonen noe lav. For fisk i lengdegruppen 2-3 cm var kondisjonen i snitt 1.21 (n=99). "For utsettinger med fornuftig utsettingstetthet vil en k-faktor på være normalt i lengdeintervallet 2-3 cm" (Qvenild 1986).

23 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Tabell 5: Data fra prøvefiske i Roskreppfjorden, Kverevatn og Svartenuttjørn aug. 28. Parameter Hellers- Riså Kverevatn Bogetjørn TOTAL Svartenutkvæven Roskreppfj. tjørn Antall garn* Art b.røye aure b.røye aure b.røye aure b.røye aure b.røye aure b.røye aure Antal fisk CPUE fisk/garn 3,7,2 4,1 3,4 6,8,1 6,1,1 5,1 1, - 6, Vekt (g) middel 179 (535) (363) 74 (287) min 55 (247) (-) 15 (-) max 384 (823) (-) 344 (-) Kondisjon middel 1,26 (1,15) 1,16 1,11 1,19 (1,16) 1,5 (,99) 1,15 1,11-1,4 min,94 (1,1),9,94,82 (-),67 (-),67,94 -,95 max 1,89 (1,29) 1,45 1,5 1,52 (-) 1,48 (-) 1,89 1,5-1,19 Kjønn hanner 61% (%) 56% 41% 52% (1%) 61% (%) 57% 39% - 56% Gytefisk total 47% (%) 2% 3% 21% (%) 13% (%) 23% 3% - 6% hanner 64% (%) 35% 7% 34% (%) 22% (%) 36% 7% - 1% hunner 21% (%) % % 7% (%) % (%) 6% % - % Kjøttfarge HV 19% (%) 1% 5% 8% (%) 59% (%) 26% 45% - 56% LR 19% (%) 2% 38% 48% (%) 2% (%) 28% 34% - 33% R 62% (1%) 71% 12% 44% (1%) 21% (1%) 46% 21% - 11% Parasitter 65% (%) 59% 6% 38% (%) 49% (%) 51% 5% - % Deformiteter 11% (%) % % 5% (%) 5% (%) 5% % - % *: 1 garn i Kverevatn (12 omf.) forsvant Auren var jevnstor, og nesten all fisk var i lengdeintervallet cm (fig. 13). Kondisjonen var 1.11 ( ), hvilket er høyt til å være aure (tab. 5, fig. 13). Alderssammensetning og reproduksjon: Bekkerøye kan under gunstige forhold ha meget god vekst (Qvenild 1986). På materialet fra prøvefisket i 1986 (Haraldstad og Ousdal 1988) gav dette seg utslag i at de forskjellige årsklassene viste tydelig på lengdefordelingen som adskilte topper, og dette ble benyttet til aldersbestemmelse. I prinsippet skal bekkerøye kunne aldersbestemmes ved otolitter, men dette har vist seg å være vanskelig i praksis (Møkkelgjerd og Gunnerød 1985). Enge (21) foretok aldersbestemmelser av bekkerøye fra Øyarvatn og Kvivatn i 21, men da lot resultatene seg indirekte verifisere på grunn av endringer i utsettingsstrategien i perioden. I 22 derimot (Enge 23a) ble aldersbestemmelsen vurdert som mer usikker (Svartevassmagasinet og Kilen i Valevatn). På materialet fra 28 ble aldersbestemmelse med otolitter forsøkt på 9 bekkerøyer av forskjellig lengde. Av disse var årsklassen 3+ dominerende (6 av 9). 2 stk. ble bestemt til 2+ og 1 stk. til 4+.

24 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Antall Lengdefordeling Bekkerøye fra Roskreppfjorden Lengdeklasser (cm) Dominerende mageinnhold Bekkerøye fra Roskreppfjorden 1% 53% 6% 32% Boge. Kvere Riså Hell. V-INS PLA TOM FORD. Kondisjon Lengde (mm) 2, 1,75 1,5 1,25 1,,75 Kondisjon og lengde Bekkerøye fra Roskreppfjorden, Lengde (mm) Vekstkurve Bekkerøye fra Roskreppfjorden Årsklasse (el.- og garnfiske, n=18) Figur 12: Grafiske framstillinger av sentrale prøvefiskeparametre (bekkerøye). Lengdefordeling Aure fra Roskreppfjorden Kondisjon og lengde Aure fra Roskreppfjorden Antall Lengdeklasser (cm) Dominerende mageinnhold Aure fra Roskreppfjorden 5% Boge. Kvere Riså Hell. Kondisjon 2, 1,75 1,5 1,25 1,,75, Lengde (mm) 4 Vekstkurve Aure fra Roskreppfjorden 26% 36% V-INS PLA TOM FORD. Lengde (cm) % Alder (år) Figur 13: Grafiske framstillinger av sentrale prøvefiskeparametre (aure).

25 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Endringene i alderssammensetning (2+ dominerende i 1986, 3+ i 28) var også i tråd med funn fra Øyarvatn og Kvivatn i 21, og ble den gang forklart med store endringer i miljøforholdene (Enge 21). Bekkerøyas livsløp er i betydelig grad påvirket av ytre miljøfaktorer (Qvenild 1986). Det ble i utgangspunktet antatt at bekkerøye ikke ville formere seg i Norge (Qvenild 1986). I Roskreppfjorden ble det i 199 gjort undersøkelser for å påvise evt. reproduksjon, men uten at dette ble påvist (Pål Alfred Larsen, pers.medd.). I dag skjer rekrutteringen til fjorden både ved utsettinger og naturlig. Det ble riktignok ikke påvist reproduksjon av betydning i bekker og mindre vassdrag som ble undersøkt som del av denne undersøkelsen (tab. 6), men det var på forhånd kjent at det var reproduksjon i Gjuvassåni (Homme 26, Ivar Skregelid, pers.medd.), så denne ble derfor ikke undersøkt. Tabell 6: Resultater fra el.-fiske i tilløpselver og bekker til Roskreppfjorden og Kverevatn. STASJON AREAL FANGST OBS. Tetthet (n/1m2) m2 aure b.røye aure b.røye aure b.røye bekk fra Buheddertjørn (flere) (flere),8 1,8 Skrubbså 35 1 stk. (25cm),, Hellerskvæven 48? 2 stk. (1+)?,, Riså (I) 23 2,9, Riså (II) 5 2,, TOTAL ,3,4 Alderssammensetningen til auren (tab. 7) viste at 3+ relativt sett var en meget sterk årsklasse. Imidlertid er det vel heller de andre årsklassene som er svake, da aurebestanden i fjorden totalt sett er tynn. Tabell 7: Alderssammensetning for aure fra Roskreppfjorden 28 (garn) Årsklasse SUM Antall På bakgrunn av at det knapt ble påvist naturlig reproduksjon i tilløpene (tab. 6), ble det fanget overraskende mye aure i fjorden. Det meste av auren ble fanget i et område nord-øst i magasinet ( Riså ). Lenger oppe i Riså er det fisk, og denne bestanden har økt kraftig de seinere år (se Svartenuttjørn). Roskreppfjorden rekrutteres trolig ved nedvandring av fisk fra dette vassdraget. I 24 ble det også påvist tette bestander i Tjørndalen (Enge 25a), rett sør for Kverevatn, men dette vassdraget er vesentlig mindre enn Risåna og vil trolig ha begrenset betydning for fjorden som helhet. Roskreppfjorden har også et betydelig uutnyttet reproduksjonspotensiale i Skrubbsåna, men dette vassdraget er fisketomt.

26 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Kjønnsfordeling og kjønnsmodning: Av bekkerøye og aure var henholdsvis 57% og 39% hanner. Ulik fangbarhet av hannfisk og hunnfisk skyldes vanligvis kjønnsbestemt adferd. I strandsonen og i de 2 øvre metrene i pelagialsonen er vanligvis hannaure dominerende, mens hunnaure dominerer ute i pelagialsonen på dyp > 2 m (Borgstrøm og Hansen 1987). Andelen gytefisk av bekkerøye var lav (23%). Dette kan skyldes at undersøkelsen ble utført såpass tidlig på året (august) at gonadeutviklingen ikke var kommet langt nok til at gytefisken med tydelighet kunne identifiseres. En annen mulighet er at endret livsløp har bidratt til økt kjønnsmodningsalder. Ved forlenget livsløp øker kjønnsmodningsalderen (Qvenild 1986). I 1986 var 66% kjønnsmodne (Haraldstad og Ousdal 1988). Andelen gytemoden aure var svært lav (tab. 5). Aure i tynne bestander har ofte høy kjønnsmodningsalder. Vekst: Lengdefordelingen representerte et tydelig visuelt uttrykk for at veksten i 28 var vesentlig dårligere enn i I 1986 viste årsklassene 1-somrig (+), 2-somrig (1+) og 3-somrig (2+) som helt adskilte topper, mens lengdefordelingen i 28 var 1-toppet, med en liten antydning til en 2. topp (fig. 12). Vekstkurven (fig. 12) er laget på bakgrunn av både de aldersbestemte (otolitt) bekkerøyene fra garnfisket (n=9) og i tillegg el.-fisket bekkerøye (n=6). Sistnevnte er aldersbestemt ved lengde (+/1+). I 28 var lengdene* (cm): 1+: 12.5 ±.6 (n=4) 2+: 17.5 ± 1.1 (n=5) 3+: 24.8 ± 3.9 (n=6) *: 4+ (n=1) er ikke tatt med Ved bruk av empirisk sammenheng mellom lengde og kondisjon (fig. 12) ble de tilsvarende verdiene for kondisjon 1.5 (1+), 1.11 (2+) og 1.19 (3+). Utregnet i vekt gir dette 21 g (1+), 59 g (2+) og 182 g (3+). Til sammenligning var en 2+ bekkerøye 483 g i 1986, mot 59 g i 28. Selv om usikkerheten i aldersbestemmelsen er i snitt 1 år, slik at aldersbestemt 2+ egentlig var 3+ er forskjellene meget betydelige: 182 g i 28 mot 483 g i Tilsvarende tall for vekst/vekt ble også funnet i Øyarvatn og Kvivatn (Enge 21). Bekkerøya ble introdusert i Roskreppfjorden på et maksimalt gunstig tidspunkt: Ingen konkurranse med aure, fortsatt demningseffekt og akkumulert næringsoverskudd. Dette har gitt en uvanlig god vekst de første årene. I dag er næringsoverskuddet nedbeitet, reguleringseffekten begrenset og konkurransen med aure tiltagende. Som følge at dette er veksten meget betydelig redusert i forhold til En 2+-bekkerøye veier i dag bare 12% av i Veksten til auren derimot var meget god (fig. 13), og omtrent i samme størrelsesorden som i 1946/5 (fig. 11). Også i Øyarvatn i 21 ble det funnet god vekst på auren, mens bekkerøyen vokste dårlig. Plankton: Det ble ikke påvist forsuringsfølsomme arter (vedlegg 1)

27 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Næringsvalg og kjøttfarge: Dominansen av plankton i bekkerøyemagene var omlag 5%, mens dominansen av vanninsekter var omlag 3% (fig. 12). I 1986 utgjorde plankton 8% (volumprosent) av mageinnholdet, mens resten var vanninsekter (Haraldstad og Ousdal 1988). Til tross for at dominans og volumprosent ikke direkte er sammenlignbart, tyder likevel tallene på at vanninsekter var av større betydning som næringsemne i 28 enn i Andre undersøkelser av reguleringsmagasinene til Sira-Kvina har vist at når aurebestanden øker synes bekkerøyen i større grad å bli presset over på vanninsekter, mens auren stort sett er planktonspiser (Enge 21). Bekkerøye er konkurransesvak i forhold til aure (Qvenild 1986). Den store andelen bekkerøye med rød kjøttfarge har sannsynligvis fysiologiske årsaker. Bekkerøye kan nyttegjøre seg carotenoider i næringsemner bedre enn aure (Qvenild 1986). I tillegg synes kjøttfarge å være avhengig av fiskestørrelse. Småfisk har vanligvis hvit kjøttfarge, mens større fisk oftere har rød kjøttfarge. På prøvefiskematerialet fra Roskreppfjorden i 28 ble det funnet (bekkerøye): Hvit kjøttfarge: Lys rød kjøttfarge: Rød kjøttfarge: 162 ± 16 mm (n=52) 188 ± 23 mm (n=56) 255 ± 33 mm (n=92) Andelen aure med rød kjøttfarge var lavere enn for bekkerøye, men også her ble det funnet sammenheng mellom kjøttfarge og fiskelengde: Hvit kjøttfarge: Lys rød kjøttfarge: Rød kjøttfarge: 187 ± 18 mm (n=17) 214 ± 18 mm (n=13) 287 ± 58 mm (n=8) Dette viser også at rødfarge inntreffer ved kortere kroppslengde hos bekkerøye enn hos aure. Parasitter: Parasittproblemet er betydelig. Halvparten av bekkerøyen (51%) hadde bendelorm, og infiseringsgraden var til dels betydelig. Parasitten ble funnet i tarmen (se bildet neste side). Bare en mindre del av parasitteringen var måkemark. Parasitteringsgraden var omtrent som for Øyarvatn i 21 (56%) og 26 (48%). I Kvivatn, litt lenger sør i Kvina-vassdraget, var parasitteringsgraden i 21 35% (Enge 21). Tall fra Sira-vassdraget i 22 og 23 viste knapt parasittering i det hele tatt (Enge 23a, Enge 24a): Svartevassmagasinet %, Kilen i Valevatn 7%, Valevatn og Gravatn %-4%. I Hunnevatn (Dirdalsvassdraget), lengst vest i Sira-Kvinafeltet, hadde bekkerøyen en parasitteringsgrad på 4% i 26 (Enge 26). I Jensavatn, som ligger i Bjerkreimsvassdraget rett vest for Sira, var parasitteringsgraden for bekkerøye 2% i 28 (Enge 28a). Det synes derfor som parasitteringsgraden til bekkerøyen øverst i Kvina-vassdraget er spesielt høy. Flere bendelorm-arter har plankton som mellomvert, og det ble derfor forsøkt sett etter en mulig sammenheng mellom mageinnhold og parasittering. En enkel sortering av mageinnhold og parasittering antydet at bekkerøye som i varierende grad spiste vanninsekter, hadde lavere parasitteringsgrad (tab. 8).

28 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Tabell 8: Mageinnhold og parasitteringsgrad for bekkerøye i Roskreppfjorden i 28 Mage Ant. infisert Antall totalt Andel inf. Vann-insekter % Vann-insekter/plankton % Plankton % Tom % Fordøyd % SUM % Tabell 9: Kjønn, fiskestørrelse og parasittering for bekkerøye i Roskreppfjorden i 28 Parasittering kjønn n Lengde (mm) Kondisjon Infisert hunner 4 222± ±.14 hanner ±5 1.16±.18 Ikke infisert hunner 45 29± ±.17 hanner ± ±.15 Bendelorm i tarmen hos bekkerøye fra Roskreppfjorden

29 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Det ble også sett på kjønn, kondisjon, fiskestørrelse og parasittering uten at det ble funnet noen sammenheng (tab. 9). Parasitteringen hos auren var lav (5%). Også i de andre nevnte reguleringsmagasinene var parasitteringen vesentlig lavere for aure enn bekkerøye. Siden det er så stor forskjell i parasitteringsgrad på bekkerøye og aure i innsjøene øverst i Kvina, kan det være av interesse å få gjort en nærmere parasittologisk studie. Deformiteter: Det ble funnet deformiteter på 5% av bekkerøyen (tab. 5). Stort sett var dette brystfinne deformasjoner, men det ble også funnet enkelte kjeve-deformasjoner. På utsatt fisk forbindes slike deformiteter med skader som har oppstått i fiskeanlegget. Det ble ikke funnet deformiteter på auren. VURDERING Aurebestanden er i økning, men ser foreløpig ikke ut til å ha spredt seg til hele magasinet. Det meste av auren ble fanget ved Riså. Det ble knapt påvist naturlig reproduksjon av aure, men det antas at bestanden rekrutteres ved nedvandring av aure fra den tette bestanden lenger oppe i Riså. Aurebestanden var ung, men fisken vokste bra og var i meget god kondisjon. Parasitteringsgraden var lav. Foreløpig er ikke rekrutteringen tilstrekkelig til å dekke behovet for hele Roskreppfjorden. Rekrutteringen kan imidlertid økes ved å reetablere aurebestander i Skrubbsåna. Det kan heller ikke utelukkes at mindre småbekker år om annet også kan bidra til rekruttering, men i mange av disse er vannkvaliteten marginal. Evt. videre forbedringer i vannkvalitet er usikre. Bekkerøya er av dårligere kvalitet enn tidligere. Større bekkerøye manglet, og største fisk var bare 492 g. Nest største fisk var 384 g. Til sammenligning var 1% av fisken >5 g i Veksten var svært mye dårligere enn tidligere. En gjennomsnittlig 2+ bekkerøye veide 59 g mot 483 g i Dårligere kvalitet og vekst skyldes at bestanden er blitt for tett, samt konkurranse fra en økende aurebestand. Tilsvarende forhold er tidligere observert i Øyarvatn rett nedstrøms. Parasittproblemet er betydelig. Halvparten av bekkerøyen hadde bendelorm. I dag foregår betydelig reproduksjon av bekkerøye i Gjuvassåni. Dette er trolig av relativt ny dato, og var ikke noen aktuell problemstilling da utsettingspålegget ble utformet. Mengdene som settes ut i dag er alt for store, noe som også den reduserte kvaliteten og dårlige veksten tyder på. Utsettingspålegget må justeres ned i takt med økende naturlig reproduksjon. Når også Skrubbsåni begynner å produsere aure, i tillegg til Risåna, er det ikke utenkelig at disse langt på vei vil kunne forsyne Roskreppfjorden med aure, og da kan bekkerøyen fases ut.

30 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Svartenuttjørn Svartenuttjørn er nærmest en stor lone i Risåna. Arealet er.18 km 2, og maksimaldypet er neppe over 5 m. Under vannprøvehentingen ble det ikke funnet større dyp enn 3-4 m. Kolsvatn, helt øverst i dette sidevassdraget, ble fisketomt trolig før 195 (Enge 23b). I 22 ble det funnet restbestander som hadde overlevd forsuringen i Tordølstjørn og Åmli- Midtfjøddvatn helt øverst i Kolsvassåni, rett under vandringshinderet til Kolsvatn (Enge 22b). Lenger nede i Risåna, inkludert Svartenuttjørn, ble det ikke funnet fisk. Muntlige opplysninger tydet på at det i mellomtiden var kommet fisk igjen i Svartenuttjørn (Svein Haugland, pers.medd.). For å få dokumentert dette, og samtidig få vurdert rekrutteringspotensialet til Roskreppfjorden, ble også Svartenuttjørn prøvefisket i 28. PRØVEFISKET I 28 Fangst: Det ble fanget 18 aurer (tab. 5). På grunn av vannets størrelse ble det kun fisket med 3 garn. I mangel av såkalte oversiktsgarn som vanligvis benyttes i slike situasjoner, ble det benyttet garn med maskestørrelsene 22, 3 og 38 omfar. Det ble tatt 1 fisk på 22 omfar garnet, og resten var fordelt omtrent likt mellom 3 og 38 omfar. Med utgangspunkt i dette fangstutbytte, og at det trolig manglet eldre (=større) fisk i denne relativt nyetablerte bestanden, er det ingen grunn til å tro at fiske med flere grovmaskede garn ville gitt særlige utslag på fangsten. Størrelse og kondisjon: Lengdefordelingen var to-toppet, men en topp i lengdeklassene cm og en topp ved cm (fig. 14). Første toppen representerer trolig årsklassen 2+. Kondisjonen var god, og det ble ikke funnet sammenheng mellom kondisjon og fiskelengde (p>.5). Alderssammensetning og reproduksjon: Yngre årsklasser utgjorde en stor del av fangsten tab. 1). Tabell 1: Alderssammensetning for aure fra Svartenuttjørn august 28 (garnfiske) Årsklasse SUM Antall Kjønnsfordeling og kjønnsmodning: Kjønnsfordelingen var jevn (se kommentarer under ). Andelen kjønnsmoden fisk var lav, noe som er vanlig i tynne bestander. Den eneste fisken som var moden var en 2+ hann. Vekst: Veksten viste tegn på begynnende stagnasjon i 4-5 års alderen. Tidlig vekststagnasjon er vanlig i tette bestander.

31 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Lengdefordeling Aure fra Svartenuttj. Kondisjon og lengde Aure fra Svartenuttj. 15 2, Antall Lengdeklasser (cm) Mageinnhold Aure fra Svartenuttj Kondisjon 1,5 1,, Lengde (mm) Vekstkurve Aure fra Svartenuttj. 4 33% 67% V-INS PLA TOM FORD. Lengde (cm) Alder (år) Figur 14: Grafiske framstillinger av sentrale prøvefiskeparametre (aure). Næringsvalg og kjøttfarge: I Svartenuttjørn hadde en del av auren spist linsekreps, og denne er inkludert i plankton i de grafiske framstillingene. Vann-insekter var dominerende mageinnhold, og hadde omlag dobbelt så høy dominans som i Roskreppfjorden. Trolig er det ikke noe velutviklet planktonsamfunn i Svartenuttjørn på grunn av kort oppholdstid (stor gjennomstrømning). Parasitter: Det ble ikke registrert parasitter. Deformiteter: Det ble ikke funnet deformiteter på noen av fiskene. VURDERING Svartenuttjørn var fisketomt i 22, men har nå fått tilbake aurebestanden, trolig på grunn av nedvandring av fisk fra Tordølstjørn/Åmli-Midtfjøddvatn. Det ble registrert enkelte tegn på at bestanden etterhvert kan bli for tett. Det var tendenser til begynnende vekststagnasjon ved litt over 2 cm. Selv om andelen gytefisk var lav, noe som er positivt, ble det likevel funnet en gytemoden hannfisk som var 2+. Basert på erfaringer fra tidligere undersøkelser i Sira og Kvina opptrer så tidlig kjønnsmodning bare i tette bestander, eller i bestander som er på vei til å bli tette.

32 ESPEN ENGE (org. nr MVA) 4 LITTERATUR Borgstrøm, R. og Hansen, L. P. (1987): Fisk i ferskvann (Landbruksforlaget) Enge, E. (1992): Vannkjemisk overvåkning i Sira-Kvina's konsesjonsområde (aug aug. 1991). Enge, E. (1997): Fiskeribiologiske undersøkelser i Sira Enge, E. (2): Fiskeribiologiske undersøkelser i Sirdal juli 2. Enge, E. (21): Fiskeribiologiske undersøkelser i Sirdal juli 21. Enge, E. (22a): Fiskeribiologiske undersøkelser i Bygland - august 21 Enge, E. (22b): Fiskeribiologiske undersøkelser i Setesdal sommeren 22. Enge, E. (22c): Recovery i Sira og Kvina - "Nu går allting så meget bedre" (i: ph-status 1-22) Enge, E. (23a): Fiskeribiologiske undersøkelser i Sirdal sommeren 22. Enge, E. (23b): Undersøkelser av vassdrag nord og øst for Roskreppfjorden sommeren 23. Enge, E. (24a): Fiskeribiologiske undersøkelser i Sirdal sommeren 23. Enge, E. (24b): Fiskeundersøkelser i Kvina sommeren 24. Enge, E. (24c): Bossvatn og Nutevatn i Valle - Dybdeforhold, vannkjemi og muligheter for kalking. Enge, E. (25a): Fiskeundersøkelser i Sira og i Tjørndalen (Kvina) sommeren 24. Enge, E. (25b): Fiskeundersøkelser i Kvina juli 25 Enge, E. (25c): Fiskeundersøkelser i Sira juli 25 - Lang tidsserie: Enge, E. (26): Fiskeundersøkelser i vassdragene Sira, Kvina og Hunnedal/Dirdal (juni-sept. 26) Enge, E. (28a): Fiskeundersøkelser i Jensavatn, Gjesdal kommune, juli 28. (Fylkesmannen i Rogaland) Enge, E. (28b): Forsuringsstatus og vurdering av behov for kalking i fjellområdene I Agder-fylkene og Rogaland.

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Logn august 2005

Fiskeundersøkelser i Logn august 2005 ESPEN ENGE (org. nr. 876 793 962 MVA) 5_5 Fiskeundersøkelser i Logn august 25 Vannkjemi, restbestander og aktuelle tiltak (Espen Enge, feb. 26) Prøvefiske i Håvestøylvatn ESPEN ENGE - 2 - (org. nr. 876

Detaljer

Prøvefiske i Lyngsvatn (Årdal) 10. - 11. oktober 2014

Prøvefiske i Lyngsvatn (Årdal) 10. - 11. oktober 2014 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) _ Prøvefiske i (Årdal).. oktober Espen Enge (des. ) fra prøvefisket i Adr.: Østhusvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net ESPEN ENGE (org. nr. MVA) Tittel: Prøvefiske i (Årdal)..

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

GARNFISKERAPPORT 1999

GARNFISKERAPPORT 1999 GARFISKERAPPORT 1999 IHALD ILEIIG... 2 MATERIALE OG METODAR... 2 BEARBEIDIG AV MATERIALET... 2 UDERSØKTE VAT... 4 OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE... 4 RESULTATER... HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT,

Detaljer

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003 Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

UNDERSØKELSER AV VASSDRAG NORD OG ØST FOR ROSKREPPFJORDEN SOMMEREN 2003

UNDERSØKELSER AV VASSDRAG NORD OG ØST FOR ROSKREPPFJORDEN SOMMEREN 2003 ESPEN ENGE (org. nr. 876 793 962 MVA) UNDERSØKELSER AV VASSDRAG NORD OG ØST FOR ROSKREPPFJORDEN SOMMEREN 2003 FISKESTATUS, VANNKJEMI OG KALKING (Espen Enge, des. 2003) Kolsvatn (vestkilen) ESPEN ENGE -

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003 TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 23 FOR RUNDHAUGVATNET, LANGVATNET, STOR-FERJA OG LITL- FERJA 1. Opplysninger Rundhaugvatnet FISKEART: KARTREF: M 711-1623 Il H.O.H: 348m VANNAREAL: ca. 23ha VASSDRAG: Fergelivassdraget

Detaljer

Miljønotat nr. 1-2013

Miljønotat nr. 1-2013 Fiskeundersøkelser i Rogaland i Miljønotat nr. Forsuringsovervåkning og biologisk effektkontroll av kalking Av Espen Enge Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelinga Miljønotat nr. Fiskeundersøkelser i

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115 Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2115 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Fiskeundersøkelser i tilknytning til forsuring, restbestander og kalking i Rogaland i 2009

Fiskeundersøkelser i tilknytning til forsuring, restbestander og kalking i Rogaland i 2009 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Fiskeundersøkelser i tilknytning til forsuring, restbestander og kalking i Rogaland i 29 Raudbergtjørnene øverst i Lysedalen MILJØ-NOTAT FYLKESMANNEN I ROGALAND

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 6-2012 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 3; 2012 Skien, 2. oktober 2012 Side 2 av 11 Bakgrunn (kopi fra foregående rapporter) Reguleringsmagasinet

Detaljer

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Rapport NP1-2013 2010 Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Skien 14. februar 2013 Side 2 av 57 Innledning Naturpartner AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2012 biologisk oppfølging

Detaljer

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Forsuringsstatus i Rogaland 2002

Forsuringsstatus i Rogaland 2002 Stavanger, 11. september 2003 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Forsuringsstatus i Rogaland 2002 Kunde: Fylkesmannen i Rogaland,

Detaljer

Tiltak i Oslo og Akershus

Tiltak i Oslo og Akershus Tiltak i Oslo og Akershus Status utbredelse elvemusling Oslo og Akershus Pågående tiltak Kampåa Leira Raudsjøbekken Status utbredelse elvemusling Tiltaksområder Tiltak i Oslo og Akershus Skjøtselstiltak

Detaljer

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Rapport 1-2009 Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i perioden 2003-2008 Skien 16. mars 2009 Side 2 av 131 Forord Prosjektet FISKERESSURSER I

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 2004

Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 2004 Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 24 Stavanger, februar 25 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i kalkede vann i

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008

Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008 Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008 Trygve Hesthagen og Svein Haugland NINA Minirapport 259. Trondheim, juni 2009 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt

Detaljer

Rapport 3-2012 2010. Prøvefiske i fire kalkede vann i Aust-Agder 2011

Rapport 3-2012 2010. Prøvefiske i fire kalkede vann i Aust-Agder 2011 Rapport 3-2012 2010 Prøvefiske i fire kalkede vann i Aust-Agder 2011 Skien 1. mars 2012 Side 2 av 42 Innledning Øverby skog AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2011 biologisk oppfølging av fire

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Rapport 4-2012 2010 Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Bilde: Homevatnet i Kristiansand kommune Skien 1. mars 2012 Side 2 av 55 Innledning Øverby skog AS og Gustavsen Naturanalyser utførte

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Fiskeprosjeket 2003-2008

Fiskeprosjeket 2003-2008 Færgeli hytteeierforening Fiskeprosjeket 2003-2008 Litlferja, Storferja, Rundhaugvatnet og Langvatnet Innholdsfortegnelse: 1 Prosjektets bakgrunn... 3 2 Økonomi... 3 2.1 Innkjøp av utfiskingsgarn:... 3

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Stavanger, juni 2008 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Undersøkelser

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

Vannkjemiske undersøkelser i Lysevassdraget 2010-11

Vannkjemiske undersøkelser i Lysevassdraget 2010-11 v_12e Vannkjemiske undersøkelser i Lysevassdraget 2010-11 Mikal Bredal og Helge Vatsvåg (mai 2011) Krokevann DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET BACHELOROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Kjemi

Detaljer

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001 Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 21 Stavanger, 8. november 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 24 Foto: Naturkompetanse Naturkompetanse AS, juni 25 Naturkompetanse AS Brugata 5 2321 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 193 Prøvefiske i magasiner i Tyssedalsfjellene for AS Tyssefaldene, august 21. Undersøkelse av bestandsstatus for aure. Gunnar

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 2010. Kjallevatn

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 2010. Kjallevatn Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 21 Kjallevatn Stavanger, mars 211 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005 Adr: Postboks 158, 4440 Tonstad Fax: 38 37 03 43 E-mail: jo.ousdal@fokus.naeringsselskap.no Tlf: 38 37 05 63 Mob: 99 57 99

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009. Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård

Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009. Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård 97 Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 29 Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering Plan om opprusting og utvidelse av Skjerkaanlegget i Mandalsvassdraget En analyse av mulige effekter på fisk ved en tilleggsregulering av Langevatn-magasinet Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport

Detaljer

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002 Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001 Rapport nr. 4-2002 Arendal 2002 Rapport nummer: 4-2002 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON

Detaljer

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune Minirapport NP 2-2013 Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune Skien, 21.05.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 11 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Elektrofiskebåt...

Detaljer

Elvemusling i Lomunda

Elvemusling i Lomunda Elvemusling i Lomunda Forord Denne rapporten ble laget etter oppdrag fra Rindal kommune v/per Inge Aakvik. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge bestanden av elvemusling (Margaritifera margaritifera)

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 143 Prøvefiske i Langavatnet og Håvardsvatnet for AS Tyssefaldene, august 2006 Undersøkelse av bestandsstatus og av individmerket,

Detaljer

Fuglestadelva, Hå kommune

Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Rapport 2-2010 Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i Øvre og Nedre Årmotvatn, Kvikkevatn og Våmarvatn august 2009 Skien

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

og innlandsfiske ;ia^oratorium for ferskvannsøkologi ZOOLOGISK MUSEUM .gapport nr 48 1981 ISSN 0333-161X

og innlandsfiske ;ia^oratorium for ferskvannsøkologi ZOOLOGISK MUSEUM .gapport nr 48 1981 ISSN 0333-161X ;ia^oratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske.gapport nr 48 1981 ISSN 0333-161X FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN

Detaljer

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1-26 24.11.26 Oppdragsnavn: Uldalsvassdraget Kunde: Agder Energi Produksjon AS Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg Emneord: bonitering, gyteområder,

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner.

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Jan Henrik Simonsen 2000 INNLEDNING... 3 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 METODIKK... 5 FELTARBEID... 5 PRØVETAKING... 5 ALDERSBESTEMMELSE... 5 VEKST...

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Rapport ØS4-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Skien 29.06. 2011 Side 2 av 40 1.0 Innledning Prøvefiske er utført på oppdrag fra Kragerøvassdraget grunneierforening.

Detaljer

Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet Voss kommune i 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1158

Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet Voss kommune i 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1158 Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet Voss kommune i 28 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 118 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet, Voss kommune, i 28. FORFATTERE:

Detaljer

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,

Detaljer

Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter

Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter Rapport 1-2008 Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter i Aust-Agder 2007 Skien 8. februar 2008 Side 2 av 50 Forord Aust-Agder er et av fylkene i landet som har vært hardest rammet av forsuring, og

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar

Fiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar Fiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar Stavanger, desember 2002 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Fiskeribiologiske

Detaljer

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) 2013. Våsjøen. Kjemisk overvåking og fisk vinteren 2013. Bioforsk Jord og miljø

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) 2013. Våsjøen. Kjemisk overvåking og fisk vinteren 2013. Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) 2013 Våsjøen Kjemisk overvåking og fisk vinteren 2013 Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1430 Ås Tel.: (+47) 40 60 41

Detaljer

Prøvefiske og biologiske undersøkingar i Longeraksvatn, Hovatn, Store Urevatn, Reinevatn og Skargjesvatn 2009.

Prøvefiske og biologiske undersøkingar i Longeraksvatn, Hovatn, Store Urevatn, Reinevatn og Skargjesvatn 2009. Fiskebiologiske undersøkingar i Otravassdraget Rapport 8 / 2010 Aure frå Longeraksvatn. Foto A. Vethe Prøvefiske og biologiske undersøkingar i Longeraksvatn, Hovatn, Store Urevatn, Reinevatn og Skargjesvatn

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i innsjøer i Sogn og Fjordane høsten FORFATTERE: Bjart Are Hellen Erling Brekke Geir Helge Johnsen Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannens miljøvernavdeling

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt.

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt. Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: Kartreferanse, utløp: Areal, nedbørfelt: 031, Rogaland Spesifikk avrenning: 74

Detaljer

Livet i Stavåsdammen en fersvannsbiologisk undersøkelse utført av 7.klasse ved Hernes Skole

Livet i Stavåsdammen en fersvannsbiologisk undersøkelse utført av 7.klasse ved Hernes Skole Livet i Stavåsdammen en fersvannsbiologisk undersøkelse utført av 7.klasse ved Hernes Skole Livet i Stavåsdammen 2005 1 FORORD. Stavåsdammen ligger cirka 2 km vest for Hernes Barneskole i Elverum Kommune.

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

Prøvefiske i Gyvatn 2010

Prøvefiske i Gyvatn 2010 Fiskebiologiske undersøkingar i Otravassdraget Rapport 9 / 2011 Prøvefiske i Gyvatn 2010 Skeiskilen i Gyvatn Arne Vethe Prøvefiske i Gyvatn 2010 av Arne Vethe ISBN 82-993677-7 Fiskebiolog, Bygland, adr.

Detaljer

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 RAPPORT L.NR. 6787-2015 Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Biologiske undersøkelser i Nesheimsvassdraget, Farsund kommune

Biologiske undersøkelser i Nesheimsvassdraget, Farsund kommune Biologiske undersøkelser i Nesheimsvassdraget, Farsund kommune Stavanger, 31. oktober 2004 AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Biologiske undersøkelser

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i fire reguleringsmagasin i Aust-Agder: Reinevatn, Skargjesvatn, Store Urevatn og Hovatn, høsten 2002

Fiskebiologiske undersøkelser i fire reguleringsmagasin i Aust-Agder: Reinevatn, Skargjesvatn, Store Urevatn og Hovatn, høsten 2002 ISSN-8-976 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 26 Fiskebiologiske undersøkelser i fire reguleringsmagasin i Aust-Agder: Reinevatn, Skargjesvatn,

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Jørpelandsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1. Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vassdragsnr, fylke: 03.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-6558, kartblad 113

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen RAPPORT NR. 1 25 Status for fiskebestander i kalka vatn i Buskerud 1999-23. Postboks 164, 37 DRAMMEN Tlf. 32 26 66, Telefax 32 89 64 77 RAPPORT NR. 1-25 ISBN

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer