F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R

Transkript

1 Årgang 13 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R Av innholdet: Vikedalselva Elva er blitt en viktig drivkraft for hele lokalsamfunnet. side 3 Overvåking i Vikedalselva Effektkontrollen viser at kalkingen stort sett fungerer godt. side 6 Lakseførende elver venter på kalk Tretten lakseelver venter på ledige kalkingsmidler. side 7 Utradisjonelt kalkbudsjett Bytter bort pølser med penger til kalking. side 8 Pionérarbeid Prestøygard-Storøygard Fiskelag har kalket i nesten 40 år. side 10 Mye fisk i Åmli Ønsker mer midler til kultiveringstiltak for fisk. side 11 Dypde og gyteareal Innsjødyp og mengden gyteareal er viktig mht. fisketetthet. side 12 Forsuringen endrer plantesamfunn i skog I en ny undersøkelse påvises endringer i barskogens flora, som tilskrives sur nedbør. side 12 Utfasing av tungolje Utfasing av tungolje som drivstoff fra skip skal nå utredes. side 14 Einstape er en av flere bregnerplaner som har hatt en markert tilbakegang. Forsuring gir endringer i skogbunnen Langtransportert forurensning er trolig årsaken til at sammensetningen av planter i skogbunnen i Norge har endret seg. Nedfallet av nitrogen- og svoveloksider fra langtransportert luftforurensninger gir en jordforsuring som påvirker artssammensetningen. Samtidig gir nitrogen en gjødslingseffekter som fremmer vekst av enkelte plantearter. Endringer i plantesamfunnene kan forøvrig også knyttes til klimaeffekter. Dette fremkommer i en ny rapport som sammenfatter overvåkningsresultater gjennom 20 år. Les mer lengre inn i bladet.

2 2 ph-status nr Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund. Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning. Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth. Redaktør: Helge B. Pedersen. Redaksjon: Jorunn Vikan Larsen, DN. Tlf Trygve Hesthagen, NINA. Tlf Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf Trond Erik Børresen, FM Rogaland. Tlf Roar Flatland, Tefa/Teft. Tlf Opplag: Trykk: Prinfo Grenland, Porsgrunn. Trykket på svanemerket papir. Redaksjonens adresse: ph-status Sentrumsgården, 2022 Gjerdrum. Tlf: Fax: e-post: hbp@njff.org Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN Redaktørens spalte Det er så flott å høre folk fortelle hvordan elver, innsjøer og bekker igjen blir fiskeførende etter kalking. Gleden og utstrålingen som dette fortelles med gjør stort inntrykk, i tillegg til selve innholdet. Det levnes liten tvil om hvor mye det betyr lokalt å få livet tilbake til vassdragene. Dette kom veldig tydelig frem på de reportasjereisene vi har hatt i forkant av dette nummeret, og det har vært det samme tidligere. Vann og fisk rører dypt ved den norske folkesjelen. Det som også er verdt å merke seg er poenget til Ola Gjerde. Når elva var uten laks, var den verdiløs. Da ble det slengt mye søppel i elva. Med laksen tilbake fikk elva verdi, og ble tatt vare på. Dette viser hvordan positive resultater blir selvforsterkende og motsatt. De hyggelige nyhetene om mindre surhet i nedbøren har dominert lenge. Det er lett å sitte igjen med et inntrykk av at vi kalker nok, siden behovet stadig blir mindre. Så enkelt er det dessverre ikke. Det har alltid vært et stort udekket behov for å kalke forsurede vassdrag, og det er det fortsatt. I flere lakseelver er vannkvaliteten ustabil, og vassdragene har et faglig behov for kalk. Alt er klart bortsett fra økonomiske midler. De står på en venteliste, og kanskje får de oppleve den positive verdien som Ola Gjerde fortalte om. Flere av disse lakseelvene har mer enn problemer med ustabil og lav ph. Sannsynligvis vil kalking initiere en positive prosess der det også blir større interesse for å ta fatt i elvenes øvrige utfordringer. Da vi besøkte Kviteseid JFF fikk vi også kjennskap til manglen på kalkingsbevilgninger. Her var forøvrig kreativiteten høy. Les mer om dette og den interessante beretningen fra et fiskelag som har stått på i nesten 40 år med kalking og fiskekultivering. Fiskelaget i Åmli setter fokus på et tema som opptar mange. Når det kalkes og forsuringen ikke lenger begrenser fiskens reproduksjon, kan det i enkelte vann bli altfor høy fisketetthet. Fiskelaget etterlyser større satsing på kultiveringstiltak som oppfølgingstiltak etter kalkingene. Vi har i dette nummeret en egen artikkel som nettopp beskriver viktige forhold som påvirker reproduksjonen og dermed hva som kan betegnes som naturtilstanden hos ørret i ulike innsjøer. Forøvrig er det interessant, men ikke hyggelig, at nok en rapport konkluderer med at plantesammensetningen i skogen endrer seg som følge av sur nedbør. Sist, men ikke minst, har vi i dette nummeret opplysninger om at det nå jobbes kraftige med nedskjæringer fra skipsflåten. Tungolje vurderes utfaset. Det er flott at Norge er offensive for å få ned utslippene fra skipsflåten. Det er nødvendig.

3 ph-status nr Vikedal, det er Vikedalselva det Vikedalselva er et av de vassdragene som kalkes nasjonalt. Da ph-status tok turen for å se nærmere på Vikedalselva, ble det levnet liten tvil om elvas betydning lokalt Vikedal, det er Vikedalselva det. Mellom fjordarmer, fjell og berg slynger den vakre Vikedalselva seg gjennom et flatt jordbrukslandskap. Elva gir et rolig, behagelig og avslappende inntrykk. Fire fosser, noen kulper og strykpartier gjør likevel elva variert og mangfoldig på sin mils lakseførende strekning. Vikedalselva har blitt kalket helt siden 1987, og ph-status ønsket å se nærmere på elva, og hva som er oppnådd etter tyve års kalking. Til å veilede meg har jeg avtalt å møte Ola Gjerde. Han er leder i Vikedal Elveeigarlag, noe han har vært i seksten år. Han vet det meste om elva. Han har med seg Kjell Selvaag, mangeårig leder i Vindafjord Jakt og Fiskelag (VJF) og Jostein Hallingstad som er oppsynsmann. Mye død fisk Vikedal elveeigarlag ble starta i Da var det lite fisk i elva, forklarer Ola Gjerde. Vannkvaliteten var blitt dårlig av sur nedbør og forurensning. Når det var så lite laks i elva, så vi at holdningene til den også ble dårligere. Det ble slengt mye rart ned i elva av søppel og skrot, og det rant ting i elva som ikke burde vært der. I 1961 avtalte elveigarlaget og Haugesund og Omegn Jegarog Fiskarforenig at foreningen fikk enerett til fisket i elva i ti år. Motytelse var utarbeidelse av fiskeregler, fiskepleietiltak, usettelse av yngel, oppsyn, mm. Leieavtalen ble forlenget til 1979, da elveeigarlaget overtok hele ansvaret for elva. I 1981 fant vi enorme mengder med død fisk oppover langs hele elva, forklarer Gjerde. Da ble det slått alarm, og vi planla kalking. Seks år senere var kalkingsanlegget i drift. Vikedalselva er en variert og fin fiskeelv. Rask effekt av kalkingen Etter kalkingen har vi ikke sett en eneste død fisk som kan tilskrives sur nedbør eller sykdom, sier Gjerde. Det er klart kalkingen har hatt god effekt. Gjerde påpeker også at effekten var veldig rask fordi det var en og annen laks igjen. Jostein Hallingstad mener at om man ikke hadde startet kalkingen i tide, ville nok laksen vært helt borte fra elva den dag i dag. God tilgjenglighet Fiskekort selges både fra elveeigarlaget og VJL. Enkelte partier Informasjonstavle for fiskere i Vikedal. Fra venstre: Jostein Hallingstad (Oppsynsmann), Ola Gjerde (leder i Vikedal Elveeigarlag) og Kjell Selvaag (tidligere leder av Vindafjord Jakt og Fiskelag). Det er satt opp fiskebuer langs elva der fiskere kan hvile eller søke ly i regnvær.

4 4 ph-status nr er kun for privat fiske. Blant noen av partiene med privat fiske, er det for øvrig fritt fiske for de som bor på områdene med camping/ hytteutleie. Allmennheten har derfor god tilgang til fisket i elva, for en rimelig sum. Totalt selges i underkant av tusen fiskekort, hvorav over nitti prosent er døgnkort. I tillegg kommer grunneiere som fisker på egen grunn og turistfiskere fra overnattingsplassene med eget fiske. Per i dag, får alle som ønsker det kjøpe fiskekort. I forhold til fiskebestanden, reguleres uttaket med fredningstider og fredningssoner. Mandager og tirsdager er fisken fredet. I tillegg er det innført kvoter på maksimalt fem fisk per fisker per døgn. Det er enighet om at dette fungerer godt. De anslår at omkring en av fire fiskere er lokale, resten kommer fra Karmøy, Haugesund, Stord, Tysvær, Bergen og andre steder. Det er bare noen få utlendinger som fisker laks. Sjøørreten En periode var Vikedalselva Rogalands beste sjøørretelv. Nå går diskusjonen om hva som er årsaken til at sjøørretfangstene har gått så mye ned. Kan det være konkurranse med laksen på elva, kan det være lakselus fra oppdrettsanleggene i fjorden, eller andre forhold. Men det er jo god produksjon av ørretyngel i vassdraget, så hva skjer med den når den kommer ut i havet, undrer de seg. En fiskers bekjennelser Da ph-status` utsendte var i ferd med å fordøye dagens inntrykk fra elva, introduserte vertskapet meg for Tor Egil Holmedal. Å beskrive han som en ivrig fisker, er en sterk underdrivelse. Jo, fiske kan nok være som en sykdom, Kl natt til onsdag var Tor Egil Holmedal klar med første kast. Kl satt den første småørreten på. Ingen tvil om at det var mye småørreter. De hoppet og spratt kontinuerlig i nedre del av elva og utløpsosen, og utgjorde et problem for nattfiske etter større fisk. sier han. Men det finnes ingen kur for det og jeg ser ikke noe behov for det heller, legger han raskt til. Han har hytte med terrasse langs bredden av elva. Tirsdag kveld sto fiskeutstyret klart, sammen med en stor termos med kaffe. Nå satt han og ventet på nedtellingen til kl onsdag morgen, og håpet på regn. Holmedal bor på hytta hele sommeren, og har gjort det siden midten av 80-tallet. For meg som fisker spiller det liten rolle om det tas tyve tonn laks i ei elv når det fordeler seg på sytti mil. Jeg klarer ikke å fiske på hele den strekningen uansett. Nei, da er Vikedalselva bedre. Det er ikke noe problem å fylle kvoten sin her. Faktisk er nok sjansen for den enkelte til å få fisk i Vikedalselva større enn i mange av de største lakseelvene, mener Holmedal. Men det er veldig væravhengig her. Elva må ha vann nok for at laksen skal gå opp. I fjor tok jeg fem mellomstore laks i løpet av tre timer. Da var kvoten full, sier han. Nå står det fantastisk mye laks i fjorden og venter på å komme opp, sier han. Jeg var ute i båten i stad, og på vei inn så jeg halefinner, ryggfinner og fisk overalt. Først trodde jeg det var en makrellstim som slo inn mot båten. Men så så jeg at det sto tett med laks, helt oppe i vannflata, forklarer han. Vent til etter det første regnskyllet nå, så kommer laksen innover. Da skal du se at det blir folksomt. Da står det minst 30 mann på hver side av elva rundt oss her og fisker. Tor Egil Holmedal har fulgt utviklingen i elva i over tyve år, og fører fiskedagbok. Det har vært en fantastisk fin utvikling for laksen, forklarer han. Den gang så jeg aldri laks, bare sjøørret. Allerede året etter at kalkingene startet fikk jeg en svidde (smålaks). Etter dette har det bare økt. I dag er det kolossalt med laks til å være ei såpass lita elv, og det ser ut til å bli bare mer og mer. Selv om det var Lakse- og sjøørretfiske i fjordmunningen er betydelig, og kommer i tillegg til fangststatistikken fra elva. Et tyvetalls lakselus satt på denne laksen. Ti lus regnes som dødelig for smolt.

5 ph-status nr litt mindre de to siste årene i følge fangststatistikken. Men det kan også skyldes liten vannføring, for da går ikke laksen opp, selv om den står i elvemunningen. Også Holmedal er bekymret for sjøørreten. I 1992 var vi fire stykker som fisket i fem dager. Vi fikk 500 sjøørreter. Vanlige vekter var omkring 1,2 kg. I dag får vi lite av den. Men det rare er at om en går og sjekker i de mindre gytebekkene, så er det mye sjøørret der. Man kan lure på hva som skjer underveis. Vi har telt over 150 lakselus på en liten sjøørret. Da stoppet vi tellingen. Jeg tror det skjer noe med den mens den er i sjøen. Den kommer i hvert fall ikke tilbake i de mengdene det var. Ellers har jeg fått en storsei ute i fjorden som hadde 13 smolt i magesekken, legger han til med en bekymret mine. Holmedal fortsetter å forkynne sin begeistring for elva. Noe av det som gjør Vikedalselva så fin, i tillegg til at det nå er mye laks her, er tilgjengligheten. Det er god adkomst langs mesteparten av elva. Elva er en perle for oss, mener han. Han synes ikke det er noe problem at elva er stengt for fiske i to dager. Nei det er det nok mang en lakseenke som er glad for, sier han. Imens er kona kommet bort, og skyter raskt inn: ja, det er jo ikke noe problem for deg, du drar jo bare over til Etne for å fisker i et par dager du. Heldigvis for dem begge, er også hun ivrig fisker. Tor Egil Holmedal husker godt hvordan elva var på 80-tallet. Ja, på vårparten husker jeg at vi fylte hele bunnen av ei bøtte med døde lakseyngel. Dagen etter var det akkurat like galt. Da var det mange svarte år. Etter at kalkingen kom i gang, har jeg ikke sett én død yngel. Det er ingen tvil om at kalkingen har hjulpet, sier han ettertrykkelig. Hadde det ikke vært laks i elva, tror jeg mange familier hadde feriert andre steder, sier han. Uten laksen hadde det bare vært igjen noen kantarell- og blåbærplukkende tyskere. Nei, det er liten tvil om at elva betyr mye også for turismen her. Før laksen kom tilbake, var det kun én campingplass. Nå er det fem campingplasser og fire steder med hytteleie, sier han. Store ringvirkninger Nettopp det med ringvirkninger til lokalsamfunnet var også Gjerde, Selvaag og Hallingstad opptatt av. Selv med rimelige fiskekort, blir det pluss i regnskapene. Grunneierne har noe inntekter, og VJF sitter igjen med et lite overskudd. Men alle tre var klare på at hovedgevinsten av fisket tilfaller lokalsamfunnet gjennom ringvirkningene knyttet til turisme, camping og økt handel. Fisk i elva gir turisme som igjen gir en rekke festivaler i lokalsamfunnet. Mange av festivalene går over flere dager, så store deler av sommerhalvåret skjer det spennende ting i Vikedal, reklamerer Selvaag. På Vikedal Gjesteheim treffer jeg Ann Helen Skeie. Hun leier ut husvære. Vikedal, det er jo Vikedalselva det, sier hun bekreftende. Uten fisket, hadde det vært veldig dødt her. Hun er enig i at det er fisket som ligger i bunnen for både turismen, festivalene og det som preger tettstedet. Hos oss vil jeg grovt anslå at omkring halvparten av besøkene er knyttet opp mot laksefiske i elva. Men det gjør også at vi får bedre belegg, fordi fiskeperioden er betydelig lengre enn ferien, påpeker hun. Svein Krokedal driver Joker Vikedal, den ene av to kolonialforretninger. Anslagsvis 5-10 prosent av omsetningen i butikken skyldes ringvirkninger av laksefisket, sier han Det som også er bra med fiskere, er at de gjerne kommer i dårlig vær, når bade- og solturistene uteblir. Ellers blir nok mannfolka rastløse på stranda, sier han, og det gode laksefisket lokker. Dermed blir det et ferietilbud for hele familien. Jo, ringvirkninger av laksefisket er betydelige for oss som driver næring her, slår han fast. Kvilehølen er fredet, og et naturlig laksestudio. Stadig var folk ute for å se på laksen. Når ph-status var på besøk, var det lite vann i elva. Omkring tyve laks og fem sjøørreter sto i Kvilehølen. Flesteparten sto i elvemunningen og ventet på regnet.

6 6 ph-status nr Overvåking i Vikedalselva Effektkontrollen viser at kalkingen stort sett fungerer godt og gir forventede resultater. Likevel registreres en nedgang i fangstene av både laks- og sjøørret de siste årene. Vikedalselva inngår i de nasjonale kalkingsprosjektene. Hvert år publiseres resultatene av overvåkingen fra vassdraget, i regi av Direktoratet for naturforvaltning. Her er et utdrag fra den siste rapporten (for 2005). Kalking Bakgrunnen for kalkingene var at det i flere år fra 1981 og utover ble registrert dødelighet på smolt og presmolt i elva, noe som ble satt i sammenheng med sur avrenning og økning i aluminiumskonsentrasjonen. Elva ble kalket første gang i Kalkforbruket har gått betydelig ned i takt med den naturlige vannkvalitetsforbedringen i vassdraget. I 2005 ble elva kalket med totalt 153 tonn fra dosereren ved Låkafoss og 44 tonn fra anlegget ved Litleelva. Vannkjemi Det har vært en gradvis ph-øking i den ukalkede delen av elva de senere årene. Men i 2005 lå phverdiene under ph 6,0 store deler Midtre del av Vikedalselva. av perioden januar til april. Dette er lavere verdier enn året før. På den kalkede strekningen ble ph-målene for smoltifiseringsperioden i stor grad overholdt, men det forekom mindre avvik. Resultatene fra 2005 viser at vannkvaliteten fortsatt kan svinge mye fra år til år avhengig av værforholdene. Biologiske effekter Undersøkelser av gjeller på fisk bekrefter at vannkvaliteten har vært ustabil i enkelte år i øvre del av vassdraget. Det ble funnet laksyngel på alle stasjonene i 2005, og det var moderat høy tetthet av laksyngel i hele den kalkede del av vassdraget (61 individ per 100 m 2 ). Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel var 14 individ per 100 m 2 i Det var høyere enn de fire siste årene, men lavere enn det som ble funnet på 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet da tettheten i enkelte år var høyere enn 20. Kalkdosereren ved Låkafossen. Det ble ikke gjennomført undersøkelser av bunndyr i forbindelse med effektkontrollen i Vikedalselva i Fangst Fra et fangstutbytte på kg laks på begynnelsen av tallet, økte det til ca 3 tonn i 2000 og Deretter har fangstene gått nedover for både laks og sjøørret. Fakta om Vikedalselva Fylke: Rogaland. Nedbørfelt: 118 km 2 Middelvannføring: 10 m 3 /s Lakseførende strekning til Låkafossen (ca. 10 km) Kalking: Siden Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: Gradvis oppgradering siden Siden 1999: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0. Kalkingsstrategi: Kontinuerlig dosering fra et anlegg oppstrøms Låkafossen. Automatisk styrt etter ph nedstrøms dosering. Fra og med 1999 også en doserer i sidevassdraget, Litleelva. Stoffet er hentet fra: Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter Notat , og fangststatistikk.

7 ph-status nr Lakseførende vassdrag venter på kalkingsmidler Selv om forsuringssituasjonen har bedret seg mye de siste 20 årene, er det enda et betydelig landareal i Sør-Norge som har overskredne tålegrenser for sur nedbør. Det er fremdeles et stort sprik mellom hvor mye midler som årlig bevilges til kalking, og hva som er behovet dersom all sur nedbør skal avsyres utarbeidet Direktoratet I for naturforvaltning (DN) en plan for kalkingsvirksomheten, gjeldene for perioden I planen er det lagt til grunn at de statlige kalkbevilgningene holdes stabilt på 88 millioner kroner. Innenfor dette gis videre drift av eksisterende prosjekter første prioritet. På grunn av redusert surhet i nedbøren, er det lagt opp til at noe midler da kan omdisponeres til nykalkinger eller oppgraderinger av eksisterende kalkingsprosjekter. Omfanget av dette har de siste årene lagt mellom 0 og 5% prosent av kalkingsbudsjettet. Det er tidligere beregnet at bare om lag en tredel av de forsuringsrammede vassdragene kalkes. Så selv om det er mindre surhet i nedbøren, er det fremdeles mange innsjøer, elver og bekker som har store forsuringsskader, og dermed behov for kalk. Nykalkinger Det er behov for nykalkinger innenfor tre områder. Det gjelder flere lakseelver, oppgradering av kalkingsprosjekter og nykalking av innsjøer og bekker. Terrengkalking vil i det alt vesentligste ikke kunne tas i bruk de neste årene på grunn av for lave budsjettrammer. Når det gjelder innsjøkalkinger har ph-status sett nærmere på ett av de mange områdene, se vår reportasje på de to neste sidene. Behovet for optimalisering og rehabiltering av eksisterende prosjekter sto beskrevet i forrige ph-status (side 14). De nasjonale prosjektene i Lygna, Audna og Kvina i Vest- Agder er ført opp i planen med et større kostnadsbehov til optimalisering. Senere undersøkelser har vist at også Jørpelandselva i Rogaland har behov for ytterligere kalkingstiltak. Den siste aktuelle gruppen er kalking av flere hittil ukalka lakseelver. Prioriterte lakseelver Nidelva hadde første prioritet i handlingsplanen for nykalkinger. Deretter skal kalking av Otra, Storåna i Ørsdal, Songdals-, Årdals- og Tysseelva prioriteres. I tillegg til de 6 prioriterte elvene er 7 andre elver aktuelle for kalking. Det er regionalt engasjement for å kalke elvene, men innenfor en ramme på 88 millioner kroner er det ikke mulig å kalke disse vassdragene innen Status i dag Kalking av Nidelva startet i Tidligere i år ble det gitt tilskudd til å bygge ny kalkdoserer i Litleåna i Kvina for å optimalisere kalkingen. Alle de andre elvene står framdeles på venteliste. I Otra, Songdalselva, Tysseelva og Årdalselva pågår nå oppfølgende undersøkelser. Otra er blant de elvene som venter på kalkingsmidler, for å sikre stabil og god vannkvalitet. Foto: Jan Olav Bollmann. Framtidig kalkbehov Beregninger viser at kalkbehovet ikke vil endre seg vesentlig de neste tiårene (se ph-status nr. 1 i 2007). Oversikt over de nasjonale kalkingsprosjektene med et større behov for økonomiske tilskudd. Figuren er hentet fra DNs handlingsplan for kalking. Stoffet er hentet fra: Plan for kalking av vassdrag i Norge Direktoratet for naturforvaltning 2004.

8 8 ph-status nr Kalker med penger fra country-festivaler Det er fremdeles lag og foreninger som bruker av egne midler mens de venter og håper på statlige tilskudd til kalkingene. ph-status har møtt en forening som har tatt høyst uvanlige metoder i bruk for å få kalkingen finansiert. PH-status har besøkt et av de mange vannene som det ikke har vært nok penger fra det nasjonale kalkingsbudsjettet til å få kalket. Vi ble mildt sagt overrasket da foreningens finansieringskilde ble kjent. Reddes av pølsesalg fra country-festivaler Ivrige sjeler i Kviteseid Jegerog Fiskerforening (KJFF) har aldri gitt opp. De har funnet sin egen spesielle løsning. Ved å påta seg dugnadsjobbing med å selge pølser og hamburgere på countryfestivalen i Seljord, klarer de å samle sammen penger nok til å kalke det vannet de helst ønsker. De siste fire årene har de brukt tusen kroner for å få livet tilbake i Sandtjønn. Men det er ikke så lett å få jegere og fiskere til å stå å selge pølser og hamburgere, når det de egentlig ønsker er å jobbe med fiskekultivering og tilrette-legging for allmennheten, sier John Straume. Han er nestformann i KJFF og også leder av fiskeutvalget i foreningen. Motivasjonen ligger i at vi vet at dette var et godt fiskevann i gamle dager, og at vannet har blitt så forsuret at ørreten døde ut, sier Straume. Før kalkingsprosjektet vårt startet målte vi ph om våren så langt ned som 4,2. Da vet vi at det skal mye til for å bøte på de skadene som har skjedd. Samtidig vet vi at det egentlig skulle vært en god bestand av ørret her. Skal vi kunne opprettholde kalkingen i vannet, helst også kalke bekken, trengs mer penger enn vi klarer å skrape sammen på en countryfestival, sier han. Forsuringen er ikke et løst problem Enkelte betrakter forsuringen nærmest som en saga blott. Sandtjønn er et synlig bevis på at det så absolutt ikke er tilfelle. Naturen trenger lang rekonvalisensperiode. Tjernet er ca 30 meter dypt på det dypeste. Det er mye vann som skal avsyres. Og det kommer fremdeles sur nedbør, påpeker Straume, i hvert fall hos oss. I Sandtjønn lever nå fisken i beste velgående etter at det kalkes. Men innløpsbekken er fremdeles altfor sur. Det er ikke penger til å kalke den. Bekken er i utgangspunktet godt egnet for ørretgyting, og det finnes ingen hindringer for fisken på vei opp fra vannet. Vi står på broa og ser nedover bekken. Bunnen er lett å se i det klare vannet. Den består av en blanding av mudder, noen pinner, sand og småstein. Det burde ha vært masse småfisk under oss der vi nå står. Det er ikke noe liv å se. Vi håper naturligvis at det etter hvert kan komme penger slik at også bekken kan kalkes, sier Straume. Vi har gransket historien, og har ikke registrert at noen har satt ut fisk i dette vannet i tidligere tider, selv om det er satt ut i flere andre vann rundt her. Altså er det et naturlig bra ørretvann. Målet er at ørreten igjen skal kunne gyte naturlig også her. Denne bekken burde ha vært full av småørret, mener John Straume. Det er ikke penger til å kalke bekken, som fortsatt er altfor sur for fisken. Lykkes godt med tiltakene I tillegg til at fisken er tilbake i Sandtjønn etter kalking og reetablering av ørret, kalker foreningen også Heivatn. Med sine 600 dekar, er det et forholdsvis stort vann. Men Heivatn inngår i Fylkesmannens kalkingsplan, og finansieres via de statlige kalkingsbevilgningene. John Straume er naturligvis veldig godt fornøyd med utviklingen. Fra å være fisketomt til nå å ha en gjennomsnittsvekt på siste prøvefiske på 450 gram for ørreten, Åge Rudolf Samuelsen viser fram fisk fra Brakandalen. Ørreten er tilbake som et resultat av dugnadskalken. Foto: John Straume.

9 ph-status nr med en kondisjonsfaktor på 1,0. I tillegg til å kalke, passer foreningen på at uttaket av fisk skjer på en riktig måte. Når forsuringen nøytraliseres gjennom kalkingen kommer næringsdyrene tilbake for fullt, og i gode bekker blir det masse yngel. Få vet nok hvor mye som kan hentes ut av et godt fiskevann når det fungerer. Det kan fort bli for mye fisk, forklarer Straume. Han forteller at hos dem kontrolleres dette ved at fiskeutvalget lager retningslinjer for maskevidde på garna og mengden garn som skal brukes i vannet, basert på prøvefisker. De medlemmene som er interesserte får da lov til å fiske med garn etter disse retningslinjene. Interessen er god, og vi gir fortrinn for de som utfører oppgaver for foreningene på dugnad. På den måte belønnes de for sin innsats, og samtidig tas det opp passe mengder fisk. Vi kunne sikkert tatt ut enda mer fisk, og dermed økt gjennomsnittsstørrelsen ytterligere, men det skal også være rimelig lett å få fisk her, slik at hele familien kan finne glede i å fiske. Det er fantastisk artig å bivåne tolv-åringen når han eller henne, drar opp f.eks. en kvartkilos ørret, sier han og ser tankefullt ut i luften. Fra Sandtjønn oppnås en tilleggsgevinst. Det avsyrede vannet renner ned i Klepptjønn, som dermed også indirekte kalkes. Det er også et vann som trenger kalk. regjeringen Bondevik foreslo å redusere kalkbevilgningene fordi de hadde fått bukt med forsuringsproblemet, ville vi gi vårt syn på hvordan det var. Da inviterte vi like godt Statsminister Bondevik til å bli med oss på dugnaden vår, og selge pølser og hamburgere til inntekt for kalkingene. Deretter kunne han få bli med å lesse båten full av kalksekker, ro den ut og så spa kalken ut i vannet. Da ville han gjort seg fortjent til å bli med oss i det festlig laget etterpå. Vi kunne jo ikke gjøre forskjell på folk, selv om han var statsminister. Men vi hørte ikke noe mer enn at brevet var mottatt. Etterlyser kalk Det finnes en god del vann som kunne vært restaurert bare ressursene hadde vært der. Men man kan jo selvfølgelig spørre hvorfor det skal være fisk i f.eks. Sandtjønn, sier Straume. Hvorfor ikke bare la det være halvdødt og fisketomt? Han svarer mer enn gjerne på sitt eget spørsmål. Det har med tradisjon å gjøre. Det er i et fint område, og det har med hele den herlige naturfølelsen å gjøre, sier han ettertenksomt. Når vi ser ringene i vannet av et vak, da tenker vi at jaggu var det verdt å selge pølser for. Vannet er naturskjønt. Det nås lett med bil, og er godt egnet for hele familien. Det som også er fint her, er at det ikke er mobildekning. Her får en være i ro og fred, sier han med et lurt smil. Du verden så fornøyde vi ville vært om vi fikk beskjed om at det nå var penger nok til å kalke Sandtjønn. Da kunne vi brukt dugnadstiden vår på det vi egentlig ønsker, som fiskestell og tilrettelegging for jakt og fiske for allmennheten i området vårt. Tenk om det i tillegg var penger til å kalke Holmevatn, som ligger høyere opp i terrenget. Historien forteller at også det var et godt fiskevann før i tiden. Det er en perle av et vann. Her kunne folk fått store natur- og fiskeopplevelser. Men det ligger et stykke unna vei, og måtte kalkes med helikopter. Det klarer vi i hvert fall aldri uten økonomisk hjelp. Så hvis noen føler at de har for mye kalk bare si ifra. Vi står her med åpne armer, og kan ta imot mange tonn, sier Straume muntert. Foreningen forvalter fisket i syv vann. I tillegg til Sandtjønn, Klepptjønn og Heivatn har de også Brakadalstjern, Store og lille Småtjønna og Svarttjønn. Brakadalstjønna har naturlig god nok ph. Svarttjønn er kun et abborvann. Men i Småtjønna, der skulle de også gjerne hatt noe kalk. Henvendelse direkte til Statsministeren I sin iver etter å sikre kalkingene, har foreningen vært meget kreativ. Jo vi har forsøkt litt av hvert opp gjennom årene, minnes Straume. Det har vært mye opp og ned med kalkingsbudsjettene, til vår store fortvilelse. Vi fikk jo også penger til å kalke Sandtjønn, men det varte bare i ett år. Så da Sandtjønn er et av flere vann vi gjerne skulle hatt offentlig tilskudd til å få kalket, sier John Straume i Kviteseid JFF.

10 10 ph-status nr Prestøygard Storøygard Fiskelag, et pionérarbeid Prestøygard- Storøygard Fiskelag ble etablert i 1970 og er et eksempel på pionérarbeid innen kalking av sure vassdrag i Agder. Fiskelaget med Hans Kalleberg i spissen har lagt ned en enestående dugnadsinnsats gjennom snart 40 år. Lagets arbeid gir et bilde av den sannhet at kalkingsaktiviteten må vedvare over lang tid for å opprettholde reproduksjon av fisk. Av: Anne-Sofie Havstad og Roar Flatland, TEFA. Fiskelagets område ligger i Evje og Hornes kommune i Aust- Agder, nordøst for Evje sentrum. Fiskelaget omfatter i hovedsak disse vannene: Kleppslandsvatnet, Prestøygardsvatnet, Storøygardsvatnet og Einarkilen. Vannene har sitt avløp til Tovdalvassdraget og representerer et totalt vannareal på ca 1 km 2. Vannmassene som gjennomstrømmer vassdraget er 95 mill. m 3 årlig. Nedslagsfeltet er ca 70 km 2 og består av kalkfattig berggrunn med svak buffer og evne til å avsyre sur nedbør. Prestøygard-Storøygard området er bebygget med ca 60 fritidsboliger/hytter som er utgått fra brukene som grenser til vassdraget. Fiskelagets opprinnelse Vannene ble ansett som nærmest totalt fisketomme i Det var et sterkt ønske fra grunneierne om å komme i gang med kultivering og kalking av vassdraget En glad dugnadsgjeng fra Prestøygard-Storøygard Fiskelag. Leder av fiskelaget, Tor Langerak, er nummer 5 fra venstre. Foto: Fiskelaget. for å få fisken tilbake. Drivkraften bak dette foretaket var grunneier Aslak Åvitsland som var sterkt opptatt av skadevirkning av sur nedbør. Våren 1970 ble fiskelaget etablert som et samarbeid mellom grunneierne og hytteeierne i området. Hytteeier Hans Kalleberg har vært leder og pådriver for fiskelaget helt fra oppstarten og til han døde for et par år siden. Leder av fiskelaget er i dag Tor Langerak. Fiskelaget består av ca 55 medlemmer, derav ca 15 grunneiere og resten hytteeiere. Fiskelaget ledes av et styre bestående av fem personer, med tre representanter fra grunneiere og to fra hytteeiere. Lederen skal være representert av en hytteeier. Grunneierne stiller området til rådighet til felles beste, og har ikke dugnadsplikt i fiskelaget. Hytteeierne betaler en fast kontingent i året, samt har dugnadsplikt. Årsmøte bestemmer, etter anbefaling fra styret, arbeidsplan for sesongen, dugnadsinnsats, fiskeregler som justeres i samsvar med en forsvarlig avkastning, fiskekortsalg samt områder for allment fiske. Normann Åvitsland prøver fiskelykken! Han har vært medlem av laget helt siden starten i Foto: Anne-Sofie Havstad. Dugnadsinnsats Alle hytteeiere har dugnadsplikt, og medlemmene har i alle år bidratt med en arbeidsinnsats som må betegnes som enestående. De første krevende årene var arbeidsinnsatsen langt over 12 timer årlig for hvert medlem. Årets dugnad ble gjennomført i mai, og 4-5 tonn granulert kalk ble spredd med traktor og bøtter i nedslagsområdet rundt Kleppslandstjønna. Dugnaden består ellers i å rense opp i gytebekker. Oppmøtet i år samlet omkring 25 personer. Dugnaden organiseres med årsmøte på fredagskvelden kombinert med et godt måltid. Det foretas et prøvefiske med en del garn, natta mellom årsmøte og dugnaden, som trekkes på dugnadsdagen. På den måten får alle som møter på dugnaden et inntrykk av status i forhold til fiskemengde og størrelse. Gjennomsnittlig er fangsten ved prøvefiske ca fisk som fordeles blant de som møter opp på dugnad. Tor Langerak mener at fiskestørrelsen har blitt redusert de 5 siste årene. Samtidig er hans inntrykk at det fiskes mindre enn for 10 år siden. Fiskelaget har i dag røye og ulike stammer av ørret i sine vann.

11 ph-status nr Prinsipp for fiskelagets arbeid Siden 1970-tallet har det vært drevet systematisk og regelmessig kalking og flytting av fisk. Gytebekker og oppvekstområder for ungfisk ble prioritert. Gytebekker ble utvidet og renset. Betydelige mengder skjellsand ble lagt ut både i bekker og i skjellsandbrønner. Fiskelaget var pionerer for disse brønnene. De første årene i perioden fra satset laget på utsetting av villfisk fra områder med overproduksjon. Det ble årevis satt ut ca 5000 villfisk. Siden den første observasjonen av naturlig klekking har laget årevis fått en økning av tilgang og oppvekst av både ørret og røye. Per i dag er årlig gjennomsnittlig kalkmengde i fiskelagets område ca 8 tonn. De siste 5 årene har laget prioritert å kalke kun i nedslagsområdet som gir kalkingen en bedre langtidsvirkning. Fiskelaget tar for seg ett område hvert år, og regner med at om ytterligere 5 år er de viktigste delene av nedslagsområdet dekket. 5-6 gytebekker prioriteres med tanke på å opprettholde tilfredsstillende vannkvalitet, egna gyteplasser samt kvistrydding. Fiskelaget vil i årene framover fortsette kalking med omtrent samme kalkmengde. Fiskelagets leder mener at dersom kalkingsaktiviteten avtar vil fisken slutte å reprodusere. Status i dag Fiskelaget ved Tor Langerak hevder at det ikke fiskes nok i området i dag, og at kvaliteten på fisken forringes. Fiskelaget er bekymra for at det skal bli så mye fisk at det går på bekostning av kvaliteten. De vurderer å leie en kultiveringsnot til neste år. I fjor ble det vedtatt at grunneiere og hytteeiere kan fiske med så mange garn de ønsker, så ofte de vil. Det oppfordres til å fiske med garn med liten maskestørrelse. Fiskelagets leder er foreløpig ikke redd for at folk skal fiske for mye. Det er kun medlemmer som får fiske med garn. Tidligere har det vært restriksjoner på antall garn. Gjennomsnittlig fiskestørrelse i dag tilsvarer ca 5-6 fisk på et kilogram. Mye fiske i Åmli Det er ikke behov for å starte opp nye kalkingstiltak i våre vann, sier Elling Torfinn Tveit i Øvre Nidelv Fiskelag i Åmli. Han forteller at det i Nidelva er veldig mye fisk og til dels mye små fisk. Av: Roar Flatland, TEFA. Åmli er en stor innlandskommune i Aust-Agder med to store vassdrag (Nidelva og Tovdalsvassdraget). I tillegg er det mange skogsvann og heivann. Nidelva og Tovdalselva blir kalket gjennom de store nasjonale prosjektene med tanke på å få tilbake laksen. Øvre Nidelv fiskelag dekker hele Åmli sin del av Nidelva. Det er en kalkdoserer plassert ved Nelaug. I mindre vann i nedfallsområdet til Nidelva er det drevet aktivt kultiveringsarbeid i form av kalking og fiskeutsetting av grunneiere og de lokale jeger- og fiskerforeninger. I mange av vannene har det blitt mye fin fisk. Med enkle metoder som skjellsand på bekken har gytemuligheten blitt forbedret mye nesten for mye enkelte steder. Det har også vært drevet fiskeutsetting over lang tid. Elling Torfinn Tveit i fiskelaget mener det er grunnlag for en analyse av vannkvalitet og fiskens sunnhet i vannene. Han mener at gode fiskevann med stor og fin fisk er et pluss for bygdene. Han håper derfor at det gjennom kalkingsoverføringen kan brukes mer penger til oppfølgende tiltak som fiskekultivering og kvalitetssikring av den kalkingen som er blir gjennomført. Kalken har vært nyttig og helt nødvendig mange steder, men kan nå virke mot sin hensikt mener Tveit. Elling Torfinn Tveit, leder av av fisklaget i Øvre Nidelv i Åmli, mener en må prioritere kultiveringstiltak høyere i mange av de aktuelle vannene som har blitt kalket. Foto: Roar Flatland. Tveit frykter at det vil bli mye småfallen fisk i mange av vannene. Det er muligens kommet så langt at vi må begynne med fysiske stengsler slik at ikke fisken får gyte på bekken, sier Tveit. Han håper Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen vil prioritere kultiveringstiltak i fiskevann høyere slik at dette blir en naturlig oppfølger av kalkingen.

12 12 ph-status nr Dybdeforholdene og tilgjengelig gyteareal er viktig for naturtilstanden hos innsjølevende aure Ulike innsjøer har forskjellig naturtilstand, avhengig av en rekke fakorer som blant annet dybdeforholdene og størrelsen på gytearealene. Når vannkvaliteten bedrer seg pga. kalking eller naturlig gjenhenting, vil fiskebestander etter hvert komme tilbake til sin naturtilstand. I innsjøer med gode gytemuligheter kan det da oppstå tette bestander ved liten eller feil beskatning. Av: Trygve Hesthagen og Ola Ugedal, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Fiskeproduksjonen i en innsjø er bestemt av en rekke fysiske og biologiske faktorer. Blant de fysiske faktorene regnes vannkvalitet, vanntemperatur, dybdeforholdene og tilgjengelig gyteareal som de viktigste. De biologiske faktorene er knyttet til forekomst og produksjon av ulike næringsdyr og hvilke fiskearter som fins. I tillegg vil også beskatingsgrad og beskatningsmåte ha betydning for både fiskemengde og bestandsstruktur (størrelse og alderssammensetning). Summen av disse faktorene gjør at fiskeproduksjonen hos for eksempel aure varierer mye Antall aure pr. 100 m 2 garnflate mellom ulike innsjøer. Følgelig må en forvente at ulike fiskebestander har forskjellig naturtilstand i form av rekruttering og bestandsstørrelse Oppvekstratio Sammenhengen mellom oppvekstratio og fangstutbyttet hos aure i 12 kalkede innsjøer i Agder og Telemark. Store fisk kan ikke forventes i alle vann. Det kreves egnet naturtilstand og/eller rett beskatning. Som regel er det få fisk der det er stor fisk. Foto: Trygve Poppe. Gyteareal i forhold til innsjøareal viktig for aure Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i løpet av de siste åra gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i en rekke kalkede innsjøer med aure. I 12 lokaliteter i Agder og Telemark har vi også sett på hvilke betydning dybdeforholdene (Agder) og tilgjengelig gyte- oppvekstareal på på rennende vann har for fiskemengden. Vi beregnet en oppvekstratio (OR) mellom tilgjengelig gyte- og oppvekstareal (O) i m2 og innsjøens overflateareal (A) målt i hektar: OR = O/A. Dersom forholdstallet er 100 utgjør gyte- og oppvekstområdene 1 prosent av innsjøens overflateareal. Prøvefiske ble gjennomført med Nordiske oversiktsgarn, som ble satt på bestemte dyp. Vi benyttet fangstutbyttet pr. 100 m2 garnareal pr. natt på 0-6 m dyp som mål på mengden fisk (CPUE) i hver innsjø. Vannkvaliteten i de undersøkte lokalitetene blir vurdert som god, slik at variasjonen i fiskemengde i hovedsak skyldes andre faktorer. Aureproduksjonen bestemmes av en rekke fysiske og biologiske faktorer.

13 ph-status nr Mest fisk i grunne innsjøer med gode gyteforhold Oppvekstratioen for de undersøkte innsjøene varierte mellom 3 og 62, altså godt under 1 prosent av lokalitetenes overflateareal. Det var god sammenheng mellom disse tallene og fangstutbyttet, som varierte mellom 1 og 17 individ (CPUE). Flere innsjøer hadde små oppvekstareal (ratio under 14), og her var dominerende fangstutbytte 1-5 individ. Aurebestandene i disse innsjøene synes derfor å være rekrutteringsbegrenset. Oppvekstratioen bør være minst 25 for at en kan forvente god rekruttering og middels høy fisketetthet. Det var betydelig variasjon i fangstutbyttet for innsjøer med nær samme oppvekstratio. Dette kan blant annet skyldes forskjellig kvalitet på gyte og oppvekstarealene, spesielt bunnforholdene. En må også forvente sterke og svake årsklasser på grunn av klimatiske variasjoner, som tørke, snømengde og vanntemperatur. Vi fant også at fangstutbyttet økte med andelen gruntareal (0-6 m dyp) i hver innsjø. Dette skyldes i hovedsak at grunne innsjøer har større produksjon av bunndyr enn dypere lokaliteter. Naturtilstanden tilbake etter kalking og naturlig gjenhenting I forbindelse med driften av et fiskevatn vil det være nyttig med kjennskap til naturtilstanden hos aktuelle fiskebestander. Enkelte klager over at kalkede innsjøer har for mye fisk, men bestanden har trolig bare kommet tilbake til naturtilstanden. Men det blir kanskje ikke fisket så hardt som tidligere. Før ble det ofte drevet et hardt garnfiske, noe som holdt bestanden i balanse. Tettheten av aure øker med størrelsen på gyte- og oppvekstarealet i forhold til innsjøarealet. Tettheten av aure øker med andelen gruntareal i innsjøen. I forbindelse med driften av et fiskevatn vil det være nyttig med kjennskap til naturtilstanden hos aktuelle fiskebestander.

14 14 ph-status nr Forsuringen påvirker plantesamfunnet i skog Langtransportert forurensning er trolig årsaken til at sammensetningen av planter i skogbunnen i Norge har endret seg. Det viser en ny rapport, som dermed bekrefter tidligere undersøkelser. I 1990 startet Program for terrestrisk naturovervåking. Formålet er blant annet å overvåke mulige effekter av endringer i klima og langtransporterte forurensninger som sur nedbør, nitrogengjødsling og bakkenært ozon. Den nye rapporten inkludrerer også tidligere undersøkelser og sammenfatter dermed overvåkningsresultater gjennom tyve år. Undersøkelsene er gjennomført av Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for naturforskning på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. Sur nedbør gir forandringer Endringer i artssammensetningen i skogbunnen kan tyde på at både nitrogengjødsling og langvarig forsuring kan ha en effekt i overvåkingsområdet i sørvestre del av landet. Artssammensetning reflekterer dessuten en mulig effekt av et mildere og fuktigere klima de siste tiårene. Mer gras og alger Eksempelvis er det registrert en klar økning av graset blåtopp, som er kjent for å øke i omfang på bekostning av andre arter ved høy nitrogentilgang. Videre har graset smyle hatt framgang i flere av de sørlige områdene. Framgangen for smyle kan knyttes til en gjødslingseffekt ved nitrogentilførsel i nedbøren. Lignende økninger i mengden smyle er også observert i sør-svenske skoger som også mottar langtransportert nitrogenforurensning. Mengden av alger på trærne har økt kraftig i overvåkingsperioden. En analyse av vegetasjonens totale artssammensetning viste en utvikling mot vegetasjon mer typisk for basefattige voksesteder. Utviklingen er sammenfallende med langsiktige effekter av langtransportert forurensning, i form av forsuring og nitrogengjødsling, og med effekter av et mildere og fuktigere klima. Tilbakegang for enkelte plantearter De noe mer basekrevende artene som blant annet gaukesyre, maiblom, skogstjerne og fugletelg har vist tydelig tilbakegang i sørlige områder, noe som er konsistent med en tidsforskjøvet respons på langvarig jordforsuring og utarming av jorda. For fugletelg har tilbakegangen fortsatt i flere områder også etter 1998, mens gaukesyre har hatt framgang i noen områder. Først etter neste re-analysering i 2008 vil det være mulig å si om trenden for gaukesyre har snudd. Forbedringer Det er registrert en nedgang i skader på lav, samt framvekst av lav generelt og spesielt for forurensningsfølsomme arter som brunskjegg. Det tyder på at reduksjonen i svovelnedfall og forsuring de siste tiårene har hatt en positiv effekt på lavfloraen. Resultatene viser at det fortsatt er nødvendig å følge med på effekter og utviklingstrekk i forhold til sur nedbør. Stoffet er hentet fra: og NINA Rapport 262, Natur i endring. Terrestrisk naturovervåking i Gressarten smyle er blant de artene som har økt i mengde. Bregneplanter som fugletelg (bildet), hengevinge og einstape er blant de artene som har avtatt i mengde.

15 ph-status nr Smånytt FORSURING Vannkjemi Kalking Sur nedbør Notater, rapporter mm. God auretilvekst i kalka innsjøar Prøvefiske i 2006 i Stivla, Årstadtjørn, Djupavatnet og Langevatn i Rogaland syner gode bestandar av innlandsaure. Vatna var ramma av forsuring og har blitt jevnleg kalka sidan tidleg på 90- talet. Ambio Miljørådgivning AS har på oppdrag frå Fylkesmannen gjennomført prøvefiske i fire innsjøar i fylket i Undersøkingane var ein del av oppfølginga av kalkingsverksemda. Kilder: Fylkesmannen i Rogaland/Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland Ambio Miljørådgivning. Mykje lakseungar i Dirdalselva Undersøkingar i sommar syner høge tettleikar av lakseungar i Dirdalselva i Rogaland. I 2003 blei det for første gong sidan tidleg på 1990-tallet gjort registreringar av tettleik av laks og aure i elva. Det blei funne laks på alle 3 målestasjonane. Undersøkingar gjort av Fylkesmannen i juli 2007 syner fortsatt høge tettleikar av lakseungar. Elva blei tidleg ramma av forsuring. I 1920-åra vart det rapportert om fleire tilfelle av massedød av laks. Nesten all auren over ca 400 moh. er utdødd som følge av forsuring. Forsuringa er kraftig redusert dei siste åra, noko som igjen har gitt levelege kår for laksen i elva. Kilde: Fylkesmannen i Rogaland. Dyreplankton tilbake i kalkede sjøer En undersøkelsen av 27 innsjøene på Romeriksåsene i Akershus viste at de fleste nå hadde forsuringsfølsomme dyreplanktonarter tilstede etter kalking. Der hvor slike arter ikke ble funnet, skyldes det betydelig fiskepredasjon fra abbor og karpefisk. Siden mange innsjøer i Oslo og Akershus ikke var kronisk forsurede i mange tiår, er prognosen etter kalking god for å få tilbake dyreplanktonsamfunnet slik det var før forsuring. Kilde: Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Bestandstatus for laks 2007 Av 450 norske lakseelver, er bestanden utryddet i 45, truet i 32 og sårbar i 49 elver. Sur nedbør, parasitten Gyrodactylus salaris, vassdragsreguleringer og hybridisering mellom vill laks og rømt oppdrettslaks er hovedproblemene for laksen i ferskvann, mens lakselus er et problem i flere sjøregioner. Kalking av vassdrag i Sør- Norge har bidratt til at laksen har kommet tilbake i flere elver. Kilde: DN-rapport Tips ph-status om smått og stort! Kalking og reetablering av oter, mink og vannspissmus Betydningen av vassdragskalking og reetablering av fiskebestander er undersøkt i forhold til utbredelse av oter, mink, og vannspissmus. Sterk beskatning av oter ser ut til å ha redusert bestanden kraftig i de første ti-åra av det 20. århundre. Deretter begynte en omfattende fiskedød i innlandet i 1960-åra på grunn av sur nedbør. Da oteren ble fredet i Telemark og Agderfylkene i 1972, var det trolig for seint å redde oterbestanden i sør. Bedret fiskebestand og miljøgifttilstand har foreløpig ikke ført til reetablering av noen kjent oterbestand her. I Sogn og Fjordane, der oteren ikke forsvant helt, har bestanden økt. Villminken spredte seg i en periode da oterbestanden var på det laveste, og dette har trolig gjort det lettere for minken å etablere seg. Bestanden vokste kraftig fram til 1960-årene, men begynte deretter å gå tilbake, særlig i Agderfylkene. Dette kan ha sammenheng med forsuring, fiskedød, miljøgiftbelastning og lite småfisk i sjøen. Men minken er ikke like avhengig av akvatisk næring og kan ha klart seg bedre. Det er ingen tydelig tidstrend for minkbestanden i de seinere åra. Minkbestanden synes å ha gått ned i områder der oteren har etablert seg eller økt i antall, trolig på grunn av konkurranse der oteren er en sterkere part. Resultatene har ikke gitt indikasjon på om vannspissmus er følsom for forsuring, kalking eller miljøgifter. Kilde: NINA Rapport 245, 2007.

16 B-Economique Returadresse: ph-status NJFF - Akershus, Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Utfasing av tungolje som drivstoff for skip En gruppe uavhengige eksperter skal utrede konsekvensene av forslaget om langsiktig utfasing av tungolje som drivstoff for skip. Det er klart etter et møte i miljøkomiteen i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) i London i juli. Forurensning fra skip har vært et sentralt tema. Den internasjonale tankrederorganisasjonen INTER- TANKO har fremmet forslaget om bruk av lette destillatoljer for skipsfarten. Beregninger viser at en overgang til lette destillatoljer kan redusere de globale utslippene av svovel fra om lag 15 millioner tonn til om lag 3 millioner tonn per år, det vil si en reduskjon på prosent. Utslippene av nitrogenoksider (NOx) kan reduseres med prosent. Utredningen som nå settes i gang skal omfatte utslippsreduksjoner, kostnader og tilgjengelighet, og gi et bedre grunnlag for IMOs endelig beslutning. Norge har som foreløpig første land i verden gitt klart utrykk for at dette er den beste, langsiktige løsningen for å redusere forurensningsproblemer i skipsfarten. Norge har dessuten foreslått elementer i et mulig system for bruk av økonomiske virkemidler for å redusere utslippene av klimagasser fra skip. Norge fikk støtte for å utvikle dette videre. Forslaget er offensivt og langsiktig og det vil løse svært mange av skipsfartens forurensningsproblemer, både til luft og sjø. Derfor støtter vi videre arbeid, sier næringsog handelsminister Dag Terje Andersen og miljøvernminister Helen Bjørnøy i en felles uttalelse. Utfasing av tungolje som drivstoff fra skip skal nå utredes. Stoffet er hentet fra: Pressemeldinger fra Miljøverndepartementet, og ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummere hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, send en e-post til hbp@njff.org, eller klipp ut denne slippen og send til: ph-status v/helge B. Pedersen c/o NJFF - Akershus Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...