F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R"

Transkript

1 Årgang 13 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R Av innholdet: Vikedalselva Elva er blitt en viktig drivkraft for hele lokalsamfunnet. side 3 Overvåking i Vikedalselva Effektkontrollen viser at kalkingen stort sett fungerer godt. side 6 Lakseførende elver venter på kalk Tretten lakseelver venter på ledige kalkingsmidler. side 7 Utradisjonelt kalkbudsjett Bytter bort pølser med penger til kalking. side 8 Pionérarbeid Prestøygard-Storøygard Fiskelag har kalket i nesten 40 år. side 10 Mye fisk i Åmli Ønsker mer midler til kultiveringstiltak for fisk. side 11 Dypde og gyteareal Innsjødyp og mengden gyteareal er viktig mht. fisketetthet. side 12 Forsuringen endrer plantesamfunn i skog I en ny undersøkelse påvises endringer i barskogens flora, som tilskrives sur nedbør. side 12 Utfasing av tungolje Utfasing av tungolje som drivstoff fra skip skal nå utredes. side 14 Einstape er en av flere bregnerplaner som har hatt en markert tilbakegang. Forsuring gir endringer i skogbunnen Langtransportert forurensning er trolig årsaken til at sammensetningen av planter i skogbunnen i Norge har endret seg. Nedfallet av nitrogen- og svoveloksider fra langtransportert luftforurensninger gir en jordforsuring som påvirker artssammensetningen. Samtidig gir nitrogen en gjødslingseffekter som fremmer vekst av enkelte plantearter. Endringer i plantesamfunnene kan forøvrig også knyttes til klimaeffekter. Dette fremkommer i en ny rapport som sammenfatter overvåkningsresultater gjennom 20 år. Les mer lengre inn i bladet.

2 2 ph-status nr Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund. Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning. Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth. Redaktør: Helge B. Pedersen. Redaksjon: Jorunn Vikan Larsen, DN. Tlf Trygve Hesthagen, NINA. Tlf Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf Trond Erik Børresen, FM Rogaland. Tlf Roar Flatland, Tefa/Teft. Tlf Opplag: Trykk: Prinfo Grenland, Porsgrunn. Trykket på svanemerket papir. Redaksjonens adresse: ph-status Sentrumsgården, 2022 Gjerdrum. Tlf: Fax: e-post: Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN Redaktørens spalte Det er så flott å høre folk fortelle hvordan elver, innsjøer og bekker igjen blir fiskeførende etter kalking. Gleden og utstrålingen som dette fortelles med gjør stort inntrykk, i tillegg til selve innholdet. Det levnes liten tvil om hvor mye det betyr lokalt å få livet tilbake til vassdragene. Dette kom veldig tydelig frem på de reportasjereisene vi har hatt i forkant av dette nummeret, og det har vært det samme tidligere. Vann og fisk rører dypt ved den norske folkesjelen. Det som også er verdt å merke seg er poenget til Ola Gjerde. Når elva var uten laks, var den verdiløs. Da ble det slengt mye søppel i elva. Med laksen tilbake fikk elva verdi, og ble tatt vare på. Dette viser hvordan positive resultater blir selvforsterkende og motsatt. De hyggelige nyhetene om mindre surhet i nedbøren har dominert lenge. Det er lett å sitte igjen med et inntrykk av at vi kalker nok, siden behovet stadig blir mindre. Så enkelt er det dessverre ikke. Det har alltid vært et stort udekket behov for å kalke forsurede vassdrag, og det er det fortsatt. I flere lakseelver er vannkvaliteten ustabil, og vassdragene har et faglig behov for kalk. Alt er klart bortsett fra økonomiske midler. De står på en venteliste, og kanskje får de oppleve den positive verdien som Ola Gjerde fortalte om. Flere av disse lakseelvene har mer enn problemer med ustabil og lav ph. Sannsynligvis vil kalking initiere en positive prosess der det også blir større interesse for å ta fatt i elvenes øvrige utfordringer. Da vi besøkte Kviteseid JFF fikk vi også kjennskap til manglen på kalkingsbevilgninger. Her var forøvrig kreativiteten høy. Les mer om dette og den interessante beretningen fra et fiskelag som har stått på i nesten 40 år med kalking og fiskekultivering. Fiskelaget i Åmli setter fokus på et tema som opptar mange. Når det kalkes og forsuringen ikke lenger begrenser fiskens reproduksjon, kan det i enkelte vann bli altfor høy fisketetthet. Fiskelaget etterlyser større satsing på kultiveringstiltak som oppfølgingstiltak etter kalkingene. Vi har i dette nummeret en egen artikkel som nettopp beskriver viktige forhold som påvirker reproduksjonen og dermed hva som kan betegnes som naturtilstanden hos ørret i ulike innsjøer. Forøvrig er det interessant, men ikke hyggelig, at nok en rapport konkluderer med at plantesammensetningen i skogen endrer seg som følge av sur nedbør. Sist, men ikke minst, har vi i dette nummeret opplysninger om at det nå jobbes kraftige med nedskjæringer fra skipsflåten. Tungolje vurderes utfaset. Det er flott at Norge er offensive for å få ned utslippene fra skipsflåten. Det er nødvendig.

3 ph-status nr Vikedal, det er Vikedalselva det Vikedalselva er et av de vassdragene som kalkes nasjonalt. Da ph-status tok turen for å se nærmere på Vikedalselva, ble det levnet liten tvil om elvas betydning lokalt Vikedal, det er Vikedalselva det. Mellom fjordarmer, fjell og berg slynger den vakre Vikedalselva seg gjennom et flatt jordbrukslandskap. Elva gir et rolig, behagelig og avslappende inntrykk. Fire fosser, noen kulper og strykpartier gjør likevel elva variert og mangfoldig på sin mils lakseførende strekning. Vikedalselva har blitt kalket helt siden 1987, og ph-status ønsket å se nærmere på elva, og hva som er oppnådd etter tyve års kalking. Til å veilede meg har jeg avtalt å møte Ola Gjerde. Han er leder i Vikedal Elveeigarlag, noe han har vært i seksten år. Han vet det meste om elva. Han har med seg Kjell Selvaag, mangeårig leder i Vindafjord Jakt og Fiskelag (VJF) og Jostein Hallingstad som er oppsynsmann. Mye død fisk Vikedal elveeigarlag ble starta i Da var det lite fisk i elva, forklarer Ola Gjerde. Vannkvaliteten var blitt dårlig av sur nedbør og forurensning. Når det var så lite laks i elva, så vi at holdningene til den også ble dårligere. Det ble slengt mye rart ned i elva av søppel og skrot, og det rant ting i elva som ikke burde vært der. I 1961 avtalte elveigarlaget og Haugesund og Omegn Jegarog Fiskarforenig at foreningen fikk enerett til fisket i elva i ti år. Motytelse var utarbeidelse av fiskeregler, fiskepleietiltak, usettelse av yngel, oppsyn, mm. Leieavtalen ble forlenget til 1979, da elveeigarlaget overtok hele ansvaret for elva. I 1981 fant vi enorme mengder med død fisk oppover langs hele elva, forklarer Gjerde. Da ble det slått alarm, og vi planla kalking. Seks år senere var kalkingsanlegget i drift. Vikedalselva er en variert og fin fiskeelv. Rask effekt av kalkingen Etter kalkingen har vi ikke sett en eneste død fisk som kan tilskrives sur nedbør eller sykdom, sier Gjerde. Det er klart kalkingen har hatt god effekt. Gjerde påpeker også at effekten var veldig rask fordi det var en og annen laks igjen. Jostein Hallingstad mener at om man ikke hadde startet kalkingen i tide, ville nok laksen vært helt borte fra elva den dag i dag. God tilgjenglighet Fiskekort selges både fra elveeigarlaget og VJL. Enkelte partier Informasjonstavle for fiskere i Vikedal. Fra venstre: Jostein Hallingstad (Oppsynsmann), Ola Gjerde (leder i Vikedal Elveeigarlag) og Kjell Selvaag (tidligere leder av Vindafjord Jakt og Fiskelag). Det er satt opp fiskebuer langs elva der fiskere kan hvile eller søke ly i regnvær.

4 4 ph-status nr er kun for privat fiske. Blant noen av partiene med privat fiske, er det for øvrig fritt fiske for de som bor på områdene med camping/ hytteutleie. Allmennheten har derfor god tilgang til fisket i elva, for en rimelig sum. Totalt selges i underkant av tusen fiskekort, hvorav over nitti prosent er døgnkort. I tillegg kommer grunneiere som fisker på egen grunn og turistfiskere fra overnattingsplassene med eget fiske. Per i dag, får alle som ønsker det kjøpe fiskekort. I forhold til fiskebestanden, reguleres uttaket med fredningstider og fredningssoner. Mandager og tirsdager er fisken fredet. I tillegg er det innført kvoter på maksimalt fem fisk per fisker per døgn. Det er enighet om at dette fungerer godt. De anslår at omkring en av fire fiskere er lokale, resten kommer fra Karmøy, Haugesund, Stord, Tysvær, Bergen og andre steder. Det er bare noen få utlendinger som fisker laks. Sjøørreten En periode var Vikedalselva Rogalands beste sjøørretelv. Nå går diskusjonen om hva som er årsaken til at sjøørretfangstene har gått så mye ned. Kan det være konkurranse med laksen på elva, kan det være lakselus fra oppdrettsanleggene i fjorden, eller andre forhold. Men det er jo god produksjon av ørretyngel i vassdraget, så hva skjer med den når den kommer ut i havet, undrer de seg. En fiskers bekjennelser Da ph-status` utsendte var i ferd med å fordøye dagens inntrykk fra elva, introduserte vertskapet meg for Tor Egil Holmedal. Å beskrive han som en ivrig fisker, er en sterk underdrivelse. Jo, fiske kan nok være som en sykdom, Kl natt til onsdag var Tor Egil Holmedal klar med første kast. Kl satt den første småørreten på. Ingen tvil om at det var mye småørreter. De hoppet og spratt kontinuerlig i nedre del av elva og utløpsosen, og utgjorde et problem for nattfiske etter større fisk. sier han. Men det finnes ingen kur for det og jeg ser ikke noe behov for det heller, legger han raskt til. Han har hytte med terrasse langs bredden av elva. Tirsdag kveld sto fiskeutstyret klart, sammen med en stor termos med kaffe. Nå satt han og ventet på nedtellingen til kl onsdag morgen, og håpet på regn. Holmedal bor på hytta hele sommeren, og har gjort det siden midten av 80-tallet. For meg som fisker spiller det liten rolle om det tas tyve tonn laks i ei elv når det fordeler seg på sytti mil. Jeg klarer ikke å fiske på hele den strekningen uansett. Nei, da er Vikedalselva bedre. Det er ikke noe problem å fylle kvoten sin her. Faktisk er nok sjansen for den enkelte til å få fisk i Vikedalselva større enn i mange av de største lakseelvene, mener Holmedal. Men det er veldig væravhengig her. Elva må ha vann nok for at laksen skal gå opp. I fjor tok jeg fem mellomstore laks i løpet av tre timer. Da var kvoten full, sier han. Nå står det fantastisk mye laks i fjorden og venter på å komme opp, sier han. Jeg var ute i båten i stad, og på vei inn så jeg halefinner, ryggfinner og fisk overalt. Først trodde jeg det var en makrellstim som slo inn mot båten. Men så så jeg at det sto tett med laks, helt oppe i vannflata, forklarer han. Vent til etter det første regnskyllet nå, så kommer laksen innover. Da skal du se at det blir folksomt. Da står det minst 30 mann på hver side av elva rundt oss her og fisker. Tor Egil Holmedal har fulgt utviklingen i elva i over tyve år, og fører fiskedagbok. Det har vært en fantastisk fin utvikling for laksen, forklarer han. Den gang så jeg aldri laks, bare sjøørret. Allerede året etter at kalkingene startet fikk jeg en svidde (smålaks). Etter dette har det bare økt. I dag er det kolossalt med laks til å være ei såpass lita elv, og det ser ut til å bli bare mer og mer. Selv om det var Lakse- og sjøørretfiske i fjordmunningen er betydelig, og kommer i tillegg til fangststatistikken fra elva. Et tyvetalls lakselus satt på denne laksen. Ti lus regnes som dødelig for smolt.

5 ph-status nr litt mindre de to siste årene i følge fangststatistikken. Men det kan også skyldes liten vannføring, for da går ikke laksen opp, selv om den står i elvemunningen. Også Holmedal er bekymret for sjøørreten. I 1992 var vi fire stykker som fisket i fem dager. Vi fikk 500 sjøørreter. Vanlige vekter var omkring 1,2 kg. I dag får vi lite av den. Men det rare er at om en går og sjekker i de mindre gytebekkene, så er det mye sjøørret der. Man kan lure på hva som skjer underveis. Vi har telt over 150 lakselus på en liten sjøørret. Da stoppet vi tellingen. Jeg tror det skjer noe med den mens den er i sjøen. Den kommer i hvert fall ikke tilbake i de mengdene det var. Ellers har jeg fått en storsei ute i fjorden som hadde 13 smolt i magesekken, legger han til med en bekymret mine. Holmedal fortsetter å forkynne sin begeistring for elva. Noe av det som gjør Vikedalselva så fin, i tillegg til at det nå er mye laks her, er tilgjengligheten. Det er god adkomst langs mesteparten av elva. Elva er en perle for oss, mener han. Han synes ikke det er noe problem at elva er stengt for fiske i to dager. Nei det er det nok mang en lakseenke som er glad for, sier han. Imens er kona kommet bort, og skyter raskt inn: ja, det er jo ikke noe problem for deg, du drar jo bare over til Etne for å fisker i et par dager du. Heldigvis for dem begge, er også hun ivrig fisker. Tor Egil Holmedal husker godt hvordan elva var på 80-tallet. Ja, på vårparten husker jeg at vi fylte hele bunnen av ei bøtte med døde lakseyngel. Dagen etter var det akkurat like galt. Da var det mange svarte år. Etter at kalkingen kom i gang, har jeg ikke sett én død yngel. Det er ingen tvil om at kalkingen har hjulpet, sier han ettertrykkelig. Hadde det ikke vært laks i elva, tror jeg mange familier hadde feriert andre steder, sier han. Uten laksen hadde det bare vært igjen noen kantarell- og blåbærplukkende tyskere. Nei, det er liten tvil om at elva betyr mye også for turismen her. Før laksen kom tilbake, var det kun én campingplass. Nå er det fem campingplasser og fire steder med hytteleie, sier han. Store ringvirkninger Nettopp det med ringvirkninger til lokalsamfunnet var også Gjerde, Selvaag og Hallingstad opptatt av. Selv med rimelige fiskekort, blir det pluss i regnskapene. Grunneierne har noe inntekter, og VJF sitter igjen med et lite overskudd. Men alle tre var klare på at hovedgevinsten av fisket tilfaller lokalsamfunnet gjennom ringvirkningene knyttet til turisme, camping og økt handel. Fisk i elva gir turisme som igjen gir en rekke festivaler i lokalsamfunnet. Mange av festivalene går over flere dager, så store deler av sommerhalvåret skjer det spennende ting i Vikedal, reklamerer Selvaag. På Vikedal Gjesteheim treffer jeg Ann Helen Skeie. Hun leier ut husvære. Vikedal, det er jo Vikedalselva det, sier hun bekreftende. Uten fisket, hadde det vært veldig dødt her. Hun er enig i at det er fisket som ligger i bunnen for både turismen, festivalene og det som preger tettstedet. Hos oss vil jeg grovt anslå at omkring halvparten av besøkene er knyttet opp mot laksefiske i elva. Men det gjør også at vi får bedre belegg, fordi fiskeperioden er betydelig lengre enn ferien, påpeker hun. Svein Krokedal driver Joker Vikedal, den ene av to kolonialforretninger. Anslagsvis 5-10 prosent av omsetningen i butikken skyldes ringvirkninger av laksefisket, sier han Det som også er bra med fiskere, er at de gjerne kommer i dårlig vær, når bade- og solturistene uteblir. Ellers blir nok mannfolka rastløse på stranda, sier han, og det gode laksefisket lokker. Dermed blir det et ferietilbud for hele familien. Jo, ringvirkninger av laksefisket er betydelige for oss som driver næring her, slår han fast. Kvilehølen er fredet, og et naturlig laksestudio. Stadig var folk ute for å se på laksen. Når ph-status var på besøk, var det lite vann i elva. Omkring tyve laks og fem sjøørreter sto i Kvilehølen. Flesteparten sto i elvemunningen og ventet på regnet.

6 6 ph-status nr Overvåking i Vikedalselva Effektkontrollen viser at kalkingen stort sett fungerer godt og gir forventede resultater. Likevel registreres en nedgang i fangstene av både laks- og sjøørret de siste årene. Vikedalselva inngår i de nasjonale kalkingsprosjektene. Hvert år publiseres resultatene av overvåkingen fra vassdraget, i regi av Direktoratet for naturforvaltning. Her er et utdrag fra den siste rapporten (for 2005). Kalking Bakgrunnen for kalkingene var at det i flere år fra 1981 og utover ble registrert dødelighet på smolt og presmolt i elva, noe som ble satt i sammenheng med sur avrenning og økning i aluminiumskonsentrasjonen. Elva ble kalket første gang i Kalkforbruket har gått betydelig ned i takt med den naturlige vannkvalitetsforbedringen i vassdraget. I 2005 ble elva kalket med totalt 153 tonn fra dosereren ved Låkafoss og 44 tonn fra anlegget ved Litleelva. Vannkjemi Det har vært en gradvis ph-øking i den ukalkede delen av elva de senere årene. Men i 2005 lå phverdiene under ph 6,0 store deler Midtre del av Vikedalselva. av perioden januar til april. Dette er lavere verdier enn året før. På den kalkede strekningen ble ph-målene for smoltifiseringsperioden i stor grad overholdt, men det forekom mindre avvik. Resultatene fra 2005 viser at vannkvaliteten fortsatt kan svinge mye fra år til år avhengig av værforholdene. Biologiske effekter Undersøkelser av gjeller på fisk bekrefter at vannkvaliteten har vært ustabil i enkelte år i øvre del av vassdraget. Det ble funnet laksyngel på alle stasjonene i 2005, og det var moderat høy tetthet av laksyngel i hele den kalkede del av vassdraget (61 individ per 100 m 2 ). Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel var 14 individ per 100 m 2 i Det var høyere enn de fire siste årene, men lavere enn det som ble funnet på 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet da tettheten i enkelte år var høyere enn 20. Kalkdosereren ved Låkafossen. Det ble ikke gjennomført undersøkelser av bunndyr i forbindelse med effektkontrollen i Vikedalselva i Fangst Fra et fangstutbytte på kg laks på begynnelsen av tallet, økte det til ca 3 tonn i 2000 og Deretter har fangstene gått nedover for både laks og sjøørret. Fakta om Vikedalselva Fylke: Rogaland. Nedbørfelt: 118 km 2 Middelvannføring: 10 m 3 /s Lakseførende strekning til Låkafossen (ca. 10 km) Kalking: Siden Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: Gradvis oppgradering siden Siden 1999: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0. Kalkingsstrategi: Kontinuerlig dosering fra et anlegg oppstrøms Låkafossen. Automatisk styrt etter ph nedstrøms dosering. Fra og med 1999 også en doserer i sidevassdraget, Litleelva. Stoffet er hentet fra: Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter Notat , og fangststatistikk.

7 ph-status nr Lakseførende vassdrag venter på kalkingsmidler Selv om forsuringssituasjonen har bedret seg mye de siste 20 årene, er det enda et betydelig landareal i Sør-Norge som har overskredne tålegrenser for sur nedbør. Det er fremdeles et stort sprik mellom hvor mye midler som årlig bevilges til kalking, og hva som er behovet dersom all sur nedbør skal avsyres utarbeidet Direktoratet I for naturforvaltning (DN) en plan for kalkingsvirksomheten, gjeldene for perioden I planen er det lagt til grunn at de statlige kalkbevilgningene holdes stabilt på 88 millioner kroner. Innenfor dette gis videre drift av eksisterende prosjekter første prioritet. På grunn av redusert surhet i nedbøren, er det lagt opp til at noe midler da kan omdisponeres til nykalkinger eller oppgraderinger av eksisterende kalkingsprosjekter. Omfanget av dette har de siste årene lagt mellom 0 og 5% prosent av kalkingsbudsjettet. Det er tidligere beregnet at bare om lag en tredel av de forsuringsrammede vassdragene kalkes. Så selv om det er mindre surhet i nedbøren, er det fremdeles mange innsjøer, elver og bekker som har store forsuringsskader, og dermed behov for kalk. Nykalkinger Det er behov for nykalkinger innenfor tre områder. Det gjelder flere lakseelver, oppgradering av kalkingsprosjekter og nykalking av innsjøer og bekker. Terrengkalking vil i det alt vesentligste ikke kunne tas i bruk de neste årene på grunn av for lave budsjettrammer. Når det gjelder innsjøkalkinger har ph-status sett nærmere på ett av de mange områdene, se vår reportasje på de to neste sidene. Behovet for optimalisering og rehabiltering av eksisterende prosjekter sto beskrevet i forrige ph-status (side 14). De nasjonale prosjektene i Lygna, Audna og Kvina i Vest- Agder er ført opp i planen med et større kostnadsbehov til optimalisering. Senere undersøkelser har vist at også Jørpelandselva i Rogaland har behov for ytterligere kalkingstiltak. Den siste aktuelle gruppen er kalking av flere hittil ukalka lakseelver. Prioriterte lakseelver Nidelva hadde første prioritet i handlingsplanen for nykalkinger. Deretter skal kalking av Otra, Storåna i Ørsdal, Songdals-, Årdals- og Tysseelva prioriteres. I tillegg til de 6 prioriterte elvene er 7 andre elver aktuelle for kalking. Det er regionalt engasjement for å kalke elvene, men innenfor en ramme på 88 millioner kroner er det ikke mulig å kalke disse vassdragene innen Status i dag Kalking av Nidelva startet i Tidligere i år ble det gitt tilskudd til å bygge ny kalkdoserer i Litleåna i Kvina for å optimalisere kalkingen. Alle de andre elvene står framdeles på venteliste. I Otra, Songdalselva, Tysseelva og Årdalselva pågår nå oppfølgende undersøkelser. Otra er blant de elvene som venter på kalkingsmidler, for å sikre stabil og god vannkvalitet. Foto: Jan Olav Bollmann. Framtidig kalkbehov Beregninger viser at kalkbehovet ikke vil endre seg vesentlig de neste tiårene (se ph-status nr. 1 i 2007). Oversikt over de nasjonale kalkingsprosjektene med et større behov for økonomiske tilskudd. Figuren er hentet fra DNs handlingsplan for kalking. Stoffet er hentet fra: Plan for kalking av vassdrag i Norge Direktoratet for naturforvaltning 2004.

8 8 ph-status nr Kalker med penger fra country-festivaler Det er fremdeles lag og foreninger som bruker av egne midler mens de venter og håper på statlige tilskudd til kalkingene. ph-status har møtt en forening som har tatt høyst uvanlige metoder i bruk for å få kalkingen finansiert. PH-status har besøkt et av de mange vannene som det ikke har vært nok penger fra det nasjonale kalkingsbudsjettet til å få kalket. Vi ble mildt sagt overrasket da foreningens finansieringskilde ble kjent. Reddes av pølsesalg fra country-festivaler Ivrige sjeler i Kviteseid Jegerog Fiskerforening (KJFF) har aldri gitt opp. De har funnet sin egen spesielle løsning. Ved å påta seg dugnadsjobbing med å selge pølser og hamburgere på countryfestivalen i Seljord, klarer de å samle sammen penger nok til å kalke det vannet de helst ønsker. De siste fire årene har de brukt tusen kroner for å få livet tilbake i Sandtjønn. Men det er ikke så lett å få jegere og fiskere til å stå å selge pølser og hamburgere, når det de egentlig ønsker er å jobbe med fiskekultivering og tilrette-legging for allmennheten, sier John Straume. Han er nestformann i KJFF og også leder av fiskeutvalget i foreningen. Motivasjonen ligger i at vi vet at dette var et godt fiskevann i gamle dager, og at vannet har blitt så forsuret at ørreten døde ut, sier Straume. Før kalkingsprosjektet vårt startet målte vi ph om våren så langt ned som 4,2. Da vet vi at det skal mye til for å bøte på de skadene som har skjedd. Samtidig vet vi at det egentlig skulle vært en god bestand av ørret her. Skal vi kunne opprettholde kalkingen i vannet, helst også kalke bekken, trengs mer penger enn vi klarer å skrape sammen på en countryfestival, sier han. Forsuringen er ikke et løst problem Enkelte betrakter forsuringen nærmest som en saga blott. Sandtjønn er et synlig bevis på at det så absolutt ikke er tilfelle. Naturen trenger lang rekonvalisensperiode. Tjernet er ca 30 meter dypt på det dypeste. Det er mye vann som skal avsyres. Og det kommer fremdeles sur nedbør, påpeker Straume, i hvert fall hos oss. I Sandtjønn lever nå fisken i beste velgående etter at det kalkes. Men innløpsbekken er fremdeles altfor sur. Det er ikke penger til å kalke den. Bekken er i utgangspunktet godt egnet for ørretgyting, og det finnes ingen hindringer for fisken på vei opp fra vannet. Vi står på broa og ser nedover bekken. Bunnen er lett å se i det klare vannet. Den består av en blanding av mudder, noen pinner, sand og småstein. Det burde ha vært masse småfisk under oss der vi nå står. Det er ikke noe liv å se. Vi håper naturligvis at det etter hvert kan komme penger slik at også bekken kan kalkes, sier Straume. Vi har gransket historien, og har ikke registrert at noen har satt ut fisk i dette vannet i tidligere tider, selv om det er satt ut i flere andre vann rundt her. Altså er det et naturlig bra ørretvann. Målet er at ørreten igjen skal kunne gyte naturlig også her. Denne bekken burde ha vært full av småørret, mener John Straume. Det er ikke penger til å kalke bekken, som fortsatt er altfor sur for fisken. Lykkes godt med tiltakene I tillegg til at fisken er tilbake i Sandtjønn etter kalking og reetablering av ørret, kalker foreningen også Heivatn. Med sine 600 dekar, er det et forholdsvis stort vann. Men Heivatn inngår i Fylkesmannens kalkingsplan, og finansieres via de statlige kalkingsbevilgningene. John Straume er naturligvis veldig godt fornøyd med utviklingen. Fra å være fisketomt til nå å ha en gjennomsnittsvekt på siste prøvefiske på 450 gram for ørreten, Åge Rudolf Samuelsen viser fram fisk fra Brakandalen. Ørreten er tilbake som et resultat av dugnadskalken. Foto: John Straume.

9 ph-status nr med en kondisjonsfaktor på 1,0. I tillegg til å kalke, passer foreningen på at uttaket av fisk skjer på en riktig måte. Når forsuringen nøytraliseres gjennom kalkingen kommer næringsdyrene tilbake for fullt, og i gode bekker blir det masse yngel. Få vet nok hvor mye som kan hentes ut av et godt fiskevann når det fungerer. Det kan fort bli for mye fisk, forklarer Straume. Han forteller at hos dem kontrolleres dette ved at fiskeutvalget lager retningslinjer for maskevidde på garna og mengden garn som skal brukes i vannet, basert på prøvefisker. De medlemmene som er interesserte får da lov til å fiske med garn etter disse retningslinjene. Interessen er god, og vi gir fortrinn for de som utfører oppgaver for foreningene på dugnad. På den måte belønnes de for sin innsats, og samtidig tas det opp passe mengder fisk. Vi kunne sikkert tatt ut enda mer fisk, og dermed økt gjennomsnittsstørrelsen ytterligere, men det skal også være rimelig lett å få fisk her, slik at hele familien kan finne glede i å fiske. Det er fantastisk artig å bivåne tolv-åringen når han eller henne, drar opp f.eks. en kvartkilos ørret, sier han og ser tankefullt ut i luften. Fra Sandtjønn oppnås en tilleggsgevinst. Det avsyrede vannet renner ned i Klepptjønn, som dermed også indirekte kalkes. Det er også et vann som trenger kalk. regjeringen Bondevik foreslo å redusere kalkbevilgningene fordi de hadde fått bukt med forsuringsproblemet, ville vi gi vårt syn på hvordan det var. Da inviterte vi like godt Statsminister Bondevik til å bli med oss på dugnaden vår, og selge pølser og hamburgere til inntekt for kalkingene. Deretter kunne han få bli med å lesse båten full av kalksekker, ro den ut og så spa kalken ut i vannet. Da ville han gjort seg fortjent til å bli med oss i det festlig laget etterpå. Vi kunne jo ikke gjøre forskjell på folk, selv om han var statsminister. Men vi hørte ikke noe mer enn at brevet var mottatt. Etterlyser kalk Det finnes en god del vann som kunne vært restaurert bare ressursene hadde vært der. Men man kan jo selvfølgelig spørre hvorfor det skal være fisk i f.eks. Sandtjønn, sier Straume. Hvorfor ikke bare la det være halvdødt og fisketomt? Han svarer mer enn gjerne på sitt eget spørsmål. Det har med tradisjon å gjøre. Det er i et fint område, og det har med hele den herlige naturfølelsen å gjøre, sier han ettertenksomt. Når vi ser ringene i vannet av et vak, da tenker vi at jaggu var det verdt å selge pølser for. Vannet er naturskjønt. Det nås lett med bil, og er godt egnet for hele familien. Det som også er fint her, er at det ikke er mobildekning. Her får en være i ro og fred, sier han med et lurt smil. Du verden så fornøyde vi ville vært om vi fikk beskjed om at det nå var penger nok til å kalke Sandtjønn. Da kunne vi brukt dugnadstiden vår på det vi egentlig ønsker, som fiskestell og tilrettelegging for jakt og fiske for allmennheten i området vårt. Tenk om det i tillegg var penger til å kalke Holmevatn, som ligger høyere opp i terrenget. Historien forteller at også det var et godt fiskevann før i tiden. Det er en perle av et vann. Her kunne folk fått store natur- og fiskeopplevelser. Men det ligger et stykke unna vei, og måtte kalkes med helikopter. Det klarer vi i hvert fall aldri uten økonomisk hjelp. Så hvis noen føler at de har for mye kalk bare si ifra. Vi står her med åpne armer, og kan ta imot mange tonn, sier Straume muntert. Foreningen forvalter fisket i syv vann. I tillegg til Sandtjønn, Klepptjønn og Heivatn har de også Brakadalstjern, Store og lille Småtjønna og Svarttjønn. Brakadalstjønna har naturlig god nok ph. Svarttjønn er kun et abborvann. Men i Småtjønna, der skulle de også gjerne hatt noe kalk. Henvendelse direkte til Statsministeren I sin iver etter å sikre kalkingene, har foreningen vært meget kreativ. Jo vi har forsøkt litt av hvert opp gjennom årene, minnes Straume. Det har vært mye opp og ned med kalkingsbudsjettene, til vår store fortvilelse. Vi fikk jo også penger til å kalke Sandtjønn, men det varte bare i ett år. Så da Sandtjønn er et av flere vann vi gjerne skulle hatt offentlig tilskudd til å få kalket, sier John Straume i Kviteseid JFF.

10 10 ph-status nr Prestøygard Storøygard Fiskelag, et pionérarbeid Prestøygard- Storøygard Fiskelag ble etablert i 1970 og er et eksempel på pionérarbeid innen kalking av sure vassdrag i Agder. Fiskelaget med Hans Kalleberg i spissen har lagt ned en enestående dugnadsinnsats gjennom snart 40 år. Lagets arbeid gir et bilde av den sannhet at kalkingsaktiviteten må vedvare over lang tid for å opprettholde reproduksjon av fisk. Av: Anne-Sofie Havstad og Roar Flatland, TEFA. Fiskelagets område ligger i Evje og Hornes kommune i Aust- Agder, nordøst for Evje sentrum. Fiskelaget omfatter i hovedsak disse vannene: Kleppslandsvatnet, Prestøygardsvatnet, Storøygardsvatnet og Einarkilen. Vannene har sitt avløp til Tovdalvassdraget og representerer et totalt vannareal på ca 1 km 2. Vannmassene som gjennomstrømmer vassdraget er 95 mill. m 3 årlig. Nedslagsfeltet er ca 70 km 2 og består av kalkfattig berggrunn med svak buffer og evne til å avsyre sur nedbør. Prestøygard-Storøygard området er bebygget med ca 60 fritidsboliger/hytter som er utgått fra brukene som grenser til vassdraget. Fiskelagets opprinnelse Vannene ble ansett som nærmest totalt fisketomme i Det var et sterkt ønske fra grunneierne om å komme i gang med kultivering og kalking av vassdraget En glad dugnadsgjeng fra Prestøygard-Storøygard Fiskelag. Leder av fiskelaget, Tor Langerak, er nummer 5 fra venstre. Foto: Fiskelaget. for å få fisken tilbake. Drivkraften bak dette foretaket var grunneier Aslak Åvitsland som var sterkt opptatt av skadevirkning av sur nedbør. Våren 1970 ble fiskelaget etablert som et samarbeid mellom grunneierne og hytteeierne i området. Hytteeier Hans Kalleberg har vært leder og pådriver for fiskelaget helt fra oppstarten og til han døde for et par år siden. Leder av fiskelaget er i dag Tor Langerak. Fiskelaget består av ca 55 medlemmer, derav ca 15 grunneiere og resten hytteeiere. Fiskelaget ledes av et styre bestående av fem personer, med tre representanter fra grunneiere og to fra hytteeiere. Lederen skal være representert av en hytteeier. Grunneierne stiller området til rådighet til felles beste, og har ikke dugnadsplikt i fiskelaget. Hytteeierne betaler en fast kontingent i året, samt har dugnadsplikt. Årsmøte bestemmer, etter anbefaling fra styret, arbeidsplan for sesongen, dugnadsinnsats, fiskeregler som justeres i samsvar med en forsvarlig avkastning, fiskekortsalg samt områder for allment fiske. Normann Åvitsland prøver fiskelykken! Han har vært medlem av laget helt siden starten i Foto: Anne-Sofie Havstad. Dugnadsinnsats Alle hytteeiere har dugnadsplikt, og medlemmene har i alle år bidratt med en arbeidsinnsats som må betegnes som enestående. De første krevende årene var arbeidsinnsatsen langt over 12 timer årlig for hvert medlem. Årets dugnad ble gjennomført i mai, og 4-5 tonn granulert kalk ble spredd med traktor og bøtter i nedslagsområdet rundt Kleppslandstjønna. Dugnaden består ellers i å rense opp i gytebekker. Oppmøtet i år samlet omkring 25 personer. Dugnaden organiseres med årsmøte på fredagskvelden kombinert med et godt måltid. Det foretas et prøvefiske med en del garn, natta mellom årsmøte og dugnaden, som trekkes på dugnadsdagen. På den måten får alle som møter på dugnaden et inntrykk av status i forhold til fiskemengde og størrelse. Gjennomsnittlig er fangsten ved prøvefiske ca fisk som fordeles blant de som møter opp på dugnad. Tor Langerak mener at fiskestørrelsen har blitt redusert de 5 siste årene. Samtidig er hans inntrykk at det fiskes mindre enn for 10 år siden. Fiskelaget har i dag røye og ulike stammer av ørret i sine vann.

11 ph-status nr Prinsipp for fiskelagets arbeid Siden 1970-tallet har det vært drevet systematisk og regelmessig kalking og flytting av fisk. Gytebekker og oppvekstområder for ungfisk ble prioritert. Gytebekker ble utvidet og renset. Betydelige mengder skjellsand ble lagt ut både i bekker og i skjellsandbrønner. Fiskelaget var pionerer for disse brønnene. De første årene i perioden fra satset laget på utsetting av villfisk fra områder med overproduksjon. Det ble årevis satt ut ca 5000 villfisk. Siden den første observasjonen av naturlig klekking har laget årevis fått en økning av tilgang og oppvekst av både ørret og røye. Per i dag er årlig gjennomsnittlig kalkmengde i fiskelagets område ca 8 tonn. De siste 5 årene har laget prioritert å kalke kun i nedslagsområdet som gir kalkingen en bedre langtidsvirkning. Fiskelaget tar for seg ett område hvert år, og regner med at om ytterligere 5 år er de viktigste delene av nedslagsområdet dekket. 5-6 gytebekker prioriteres med tanke på å opprettholde tilfredsstillende vannkvalitet, egna gyteplasser samt kvistrydding. Fiskelaget vil i årene framover fortsette kalking med omtrent samme kalkmengde. Fiskelagets leder mener at dersom kalkingsaktiviteten avtar vil fisken slutte å reprodusere. Status i dag Fiskelaget ved Tor Langerak hevder at det ikke fiskes nok i området i dag, og at kvaliteten på fisken forringes. Fiskelaget er bekymra for at det skal bli så mye fisk at det går på bekostning av kvaliteten. De vurderer å leie en kultiveringsnot til neste år. I fjor ble det vedtatt at grunneiere og hytteeiere kan fiske med så mange garn de ønsker, så ofte de vil. Det oppfordres til å fiske med garn med liten maskestørrelse. Fiskelagets leder er foreløpig ikke redd for at folk skal fiske for mye. Det er kun medlemmer som får fiske med garn. Tidligere har det vært restriksjoner på antall garn. Gjennomsnittlig fiskestørrelse i dag tilsvarer ca 5-6 fisk på et kilogram. Mye fiske i Åmli Det er ikke behov for å starte opp nye kalkingstiltak i våre vann, sier Elling Torfinn Tveit i Øvre Nidelv Fiskelag i Åmli. Han forteller at det i Nidelva er veldig mye fisk og til dels mye små fisk. Av: Roar Flatland, TEFA. Åmli er en stor innlandskommune i Aust-Agder med to store vassdrag (Nidelva og Tovdalsvassdraget). I tillegg er det mange skogsvann og heivann. Nidelva og Tovdalselva blir kalket gjennom de store nasjonale prosjektene med tanke på å få tilbake laksen. Øvre Nidelv fiskelag dekker hele Åmli sin del av Nidelva. Det er en kalkdoserer plassert ved Nelaug. I mindre vann i nedfallsområdet til Nidelva er det drevet aktivt kultiveringsarbeid i form av kalking og fiskeutsetting av grunneiere og de lokale jeger- og fiskerforeninger. I mange av vannene har det blitt mye fin fisk. Med enkle metoder som skjellsand på bekken har gytemuligheten blitt forbedret mye nesten for mye enkelte steder. Det har også vært drevet fiskeutsetting over lang tid. Elling Torfinn Tveit i fiskelaget mener det er grunnlag for en analyse av vannkvalitet og fiskens sunnhet i vannene. Han mener at gode fiskevann med stor og fin fisk er et pluss for bygdene. Han håper derfor at det gjennom kalkingsoverføringen kan brukes mer penger til oppfølgende tiltak som fiskekultivering og kvalitetssikring av den kalkingen som er blir gjennomført. Kalken har vært nyttig og helt nødvendig mange steder, men kan nå virke mot sin hensikt mener Tveit. Elling Torfinn Tveit, leder av av fisklaget i Øvre Nidelv i Åmli, mener en må prioritere kultiveringstiltak høyere i mange av de aktuelle vannene som har blitt kalket. Foto: Roar Flatland. Tveit frykter at det vil bli mye småfallen fisk i mange av vannene. Det er muligens kommet så langt at vi må begynne med fysiske stengsler slik at ikke fisken får gyte på bekken, sier Tveit. Han håper Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen vil prioritere kultiveringstiltak i fiskevann høyere slik at dette blir en naturlig oppfølger av kalkingen.

12 12 ph-status nr Dybdeforholdene og tilgjengelig gyteareal er viktig for naturtilstanden hos innsjølevende aure Ulike innsjøer har forskjellig naturtilstand, avhengig av en rekke fakorer som blant annet dybdeforholdene og størrelsen på gytearealene. Når vannkvaliteten bedrer seg pga. kalking eller naturlig gjenhenting, vil fiskebestander etter hvert komme tilbake til sin naturtilstand. I innsjøer med gode gytemuligheter kan det da oppstå tette bestander ved liten eller feil beskatning. Av: Trygve Hesthagen og Ola Ugedal, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Fiskeproduksjonen i en innsjø er bestemt av en rekke fysiske og biologiske faktorer. Blant de fysiske faktorene regnes vannkvalitet, vanntemperatur, dybdeforholdene og tilgjengelig gyteareal som de viktigste. De biologiske faktorene er knyttet til forekomst og produksjon av ulike næringsdyr og hvilke fiskearter som fins. I tillegg vil også beskatingsgrad og beskatningsmåte ha betydning for både fiskemengde og bestandsstruktur (størrelse og alderssammensetning). Summen av disse faktorene gjør at fiskeproduksjonen hos for eksempel aure varierer mye Antall aure pr. 100 m 2 garnflate mellom ulike innsjøer. Følgelig må en forvente at ulike fiskebestander har forskjellig naturtilstand i form av rekruttering og bestandsstørrelse Oppvekstratio Sammenhengen mellom oppvekstratio og fangstutbyttet hos aure i 12 kalkede innsjøer i Agder og Telemark. Store fisk kan ikke forventes i alle vann. Det kreves egnet naturtilstand og/eller rett beskatning. Som regel er det få fisk der det er stor fisk. Foto: Trygve Poppe. Gyteareal i forhold til innsjøareal viktig for aure Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i løpet av de siste åra gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i en rekke kalkede innsjøer med aure. I 12 lokaliteter i Agder og Telemark har vi også sett på hvilke betydning dybdeforholdene (Agder) og tilgjengelig gyte- oppvekstareal på på rennende vann har for fiskemengden. Vi beregnet en oppvekstratio (OR) mellom tilgjengelig gyte- og oppvekstareal (O) i m2 og innsjøens overflateareal (A) målt i hektar: OR = O/A. Dersom forholdstallet er 100 utgjør gyte- og oppvekstområdene 1 prosent av innsjøens overflateareal. Prøvefiske ble gjennomført med Nordiske oversiktsgarn, som ble satt på bestemte dyp. Vi benyttet fangstutbyttet pr. 100 m2 garnareal pr. natt på 0-6 m dyp som mål på mengden fisk (CPUE) i hver innsjø. Vannkvaliteten i de undersøkte lokalitetene blir vurdert som god, slik at variasjonen i fiskemengde i hovedsak skyldes andre faktorer. Aureproduksjonen bestemmes av en rekke fysiske og biologiske faktorer.

13 ph-status nr Mest fisk i grunne innsjøer med gode gyteforhold Oppvekstratioen for de undersøkte innsjøene varierte mellom 3 og 62, altså godt under 1 prosent av lokalitetenes overflateareal. Det var god sammenheng mellom disse tallene og fangstutbyttet, som varierte mellom 1 og 17 individ (CPUE). Flere innsjøer hadde små oppvekstareal (ratio under 14), og her var dominerende fangstutbytte 1-5 individ. Aurebestandene i disse innsjøene synes derfor å være rekrutteringsbegrenset. Oppvekstratioen bør være minst 25 for at en kan forvente god rekruttering og middels høy fisketetthet. Det var betydelig variasjon i fangstutbyttet for innsjøer med nær samme oppvekstratio. Dette kan blant annet skyldes forskjellig kvalitet på gyte og oppvekstarealene, spesielt bunnforholdene. En må også forvente sterke og svake årsklasser på grunn av klimatiske variasjoner, som tørke, snømengde og vanntemperatur. Vi fant også at fangstutbyttet økte med andelen gruntareal (0-6 m dyp) i hver innsjø. Dette skyldes i hovedsak at grunne innsjøer har større produksjon av bunndyr enn dypere lokaliteter. Naturtilstanden tilbake etter kalking og naturlig gjenhenting I forbindelse med driften av et fiskevatn vil det være nyttig med kjennskap til naturtilstanden hos aktuelle fiskebestander. Enkelte klager over at kalkede innsjøer har for mye fisk, men bestanden har trolig bare kommet tilbake til naturtilstanden. Men det blir kanskje ikke fisket så hardt som tidligere. Før ble det ofte drevet et hardt garnfiske, noe som holdt bestanden i balanse. Tettheten av aure øker med størrelsen på gyte- og oppvekstarealet i forhold til innsjøarealet. Tettheten av aure øker med andelen gruntareal i innsjøen. I forbindelse med driften av et fiskevatn vil det være nyttig med kjennskap til naturtilstanden hos aktuelle fiskebestander.

14 14 ph-status nr Forsuringen påvirker plantesamfunnet i skog Langtransportert forurensning er trolig årsaken til at sammensetningen av planter i skogbunnen i Norge har endret seg. Det viser en ny rapport, som dermed bekrefter tidligere undersøkelser. I 1990 startet Program for terrestrisk naturovervåking. Formålet er blant annet å overvåke mulige effekter av endringer i klima og langtransporterte forurensninger som sur nedbør, nitrogengjødsling og bakkenært ozon. Den nye rapporten inkludrerer også tidligere undersøkelser og sammenfatter dermed overvåkningsresultater gjennom tyve år. Undersøkelsene er gjennomført av Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for naturforskning på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. Sur nedbør gir forandringer Endringer i artssammensetningen i skogbunnen kan tyde på at både nitrogengjødsling og langvarig forsuring kan ha en effekt i overvåkingsområdet i sørvestre del av landet. Artssammensetning reflekterer dessuten en mulig effekt av et mildere og fuktigere klima de siste tiårene. Mer gras og alger Eksempelvis er det registrert en klar økning av graset blåtopp, som er kjent for å øke i omfang på bekostning av andre arter ved høy nitrogentilgang. Videre har graset smyle hatt framgang i flere av de sørlige områdene. Framgangen for smyle kan knyttes til en gjødslingseffekt ved nitrogentilførsel i nedbøren. Lignende økninger i mengden smyle er også observert i sør-svenske skoger som også mottar langtransportert nitrogenforurensning. Mengden av alger på trærne har økt kraftig i overvåkingsperioden. En analyse av vegetasjonens totale artssammensetning viste en utvikling mot vegetasjon mer typisk for basefattige voksesteder. Utviklingen er sammenfallende med langsiktige effekter av langtransportert forurensning, i form av forsuring og nitrogengjødsling, og med effekter av et mildere og fuktigere klima. Tilbakegang for enkelte plantearter De noe mer basekrevende artene som blant annet gaukesyre, maiblom, skogstjerne og fugletelg har vist tydelig tilbakegang i sørlige områder, noe som er konsistent med en tidsforskjøvet respons på langvarig jordforsuring og utarming av jorda. For fugletelg har tilbakegangen fortsatt i flere områder også etter 1998, mens gaukesyre har hatt framgang i noen områder. Først etter neste re-analysering i 2008 vil det være mulig å si om trenden for gaukesyre har snudd. Forbedringer Det er registrert en nedgang i skader på lav, samt framvekst av lav generelt og spesielt for forurensningsfølsomme arter som brunskjegg. Det tyder på at reduksjonen i svovelnedfall og forsuring de siste tiårene har hatt en positiv effekt på lavfloraen. Resultatene viser at det fortsatt er nødvendig å følge med på effekter og utviklingstrekk i forhold til sur nedbør. Stoffet er hentet fra: og NINA Rapport 262, Natur i endring. Terrestrisk naturovervåking i Gressarten smyle er blant de artene som har økt i mengde. Bregneplanter som fugletelg (bildet), hengevinge og einstape er blant de artene som har avtatt i mengde.

15 ph-status nr Smånytt FORSURING Vannkjemi Kalking Sur nedbør Notater, rapporter mm. God auretilvekst i kalka innsjøar Prøvefiske i 2006 i Stivla, Årstadtjørn, Djupavatnet og Langevatn i Rogaland syner gode bestandar av innlandsaure. Vatna var ramma av forsuring og har blitt jevnleg kalka sidan tidleg på 90- talet. Ambio Miljørådgivning AS har på oppdrag frå Fylkesmannen gjennomført prøvefiske i fire innsjøar i fylket i Undersøkingane var ein del av oppfølginga av kalkingsverksemda. Kilder: Fylkesmannen i Rogaland/Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland Ambio Miljørådgivning. Mykje lakseungar i Dirdalselva Undersøkingar i sommar syner høge tettleikar av lakseungar i Dirdalselva i Rogaland. I 2003 blei det for første gong sidan tidleg på 1990-tallet gjort registreringar av tettleik av laks og aure i elva. Det blei funne laks på alle 3 målestasjonane. Undersøkingar gjort av Fylkesmannen i juli 2007 syner fortsatt høge tettleikar av lakseungar. Elva blei tidleg ramma av forsuring. I 1920-åra vart det rapportert om fleire tilfelle av massedød av laks. Nesten all auren over ca 400 moh. er utdødd som følge av forsuring. Forsuringa er kraftig redusert dei siste åra, noko som igjen har gitt levelege kår for laksen i elva. Kilde: Fylkesmannen i Rogaland. Dyreplankton tilbake i kalkede sjøer En undersøkelsen av 27 innsjøene på Romeriksåsene i Akershus viste at de fleste nå hadde forsuringsfølsomme dyreplanktonarter tilstede etter kalking. Der hvor slike arter ikke ble funnet, skyldes det betydelig fiskepredasjon fra abbor og karpefisk. Siden mange innsjøer i Oslo og Akershus ikke var kronisk forsurede i mange tiår, er prognosen etter kalking god for å få tilbake dyreplanktonsamfunnet slik det var før forsuring. Kilde: Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Bestandstatus for laks 2007 Av 450 norske lakseelver, er bestanden utryddet i 45, truet i 32 og sårbar i 49 elver. Sur nedbør, parasitten Gyrodactylus salaris, vassdragsreguleringer og hybridisering mellom vill laks og rømt oppdrettslaks er hovedproblemene for laksen i ferskvann, mens lakselus er et problem i flere sjøregioner. Kalking av vassdrag i Sør- Norge har bidratt til at laksen har kommet tilbake i flere elver. Kilde: DN-rapport Tips ph-status om smått og stort! Kalking og reetablering av oter, mink og vannspissmus Betydningen av vassdragskalking og reetablering av fiskebestander er undersøkt i forhold til utbredelse av oter, mink, og vannspissmus. Sterk beskatning av oter ser ut til å ha redusert bestanden kraftig i de første ti-åra av det 20. århundre. Deretter begynte en omfattende fiskedød i innlandet i 1960-åra på grunn av sur nedbør. Da oteren ble fredet i Telemark og Agderfylkene i 1972, var det trolig for seint å redde oterbestanden i sør. Bedret fiskebestand og miljøgifttilstand har foreløpig ikke ført til reetablering av noen kjent oterbestand her. I Sogn og Fjordane, der oteren ikke forsvant helt, har bestanden økt. Villminken spredte seg i en periode da oterbestanden var på det laveste, og dette har trolig gjort det lettere for minken å etablere seg. Bestanden vokste kraftig fram til 1960-årene, men begynte deretter å gå tilbake, særlig i Agderfylkene. Dette kan ha sammenheng med forsuring, fiskedød, miljøgiftbelastning og lite småfisk i sjøen. Men minken er ikke like avhengig av akvatisk næring og kan ha klart seg bedre. Det er ingen tydelig tidstrend for minkbestanden i de seinere åra. Minkbestanden synes å ha gått ned i områder der oteren har etablert seg eller økt i antall, trolig på grunn av konkurranse der oteren er en sterkere part. Resultatene har ikke gitt indikasjon på om vannspissmus er følsom for forsuring, kalking eller miljøgifter. Kilde: NINA Rapport 245, 2007.

16 B-Economique Returadresse: ph-status NJFF - Akershus, Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Utfasing av tungolje som drivstoff for skip En gruppe uavhengige eksperter skal utrede konsekvensene av forslaget om langsiktig utfasing av tungolje som drivstoff for skip. Det er klart etter et møte i miljøkomiteen i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) i London i juli. Forurensning fra skip har vært et sentralt tema. Den internasjonale tankrederorganisasjonen INTER- TANKO har fremmet forslaget om bruk av lette destillatoljer for skipsfarten. Beregninger viser at en overgang til lette destillatoljer kan redusere de globale utslippene av svovel fra om lag 15 millioner tonn til om lag 3 millioner tonn per år, det vil si en reduskjon på prosent. Utslippene av nitrogenoksider (NOx) kan reduseres med prosent. Utredningen som nå settes i gang skal omfatte utslippsreduksjoner, kostnader og tilgjengelighet, og gi et bedre grunnlag for IMOs endelig beslutning. Norge har som foreløpig første land i verden gitt klart utrykk for at dette er den beste, langsiktige løsningen for å redusere forurensningsproblemer i skipsfarten. Norge har dessuten foreslått elementer i et mulig system for bruk av økonomiske virkemidler for å redusere utslippene av klimagasser fra skip. Norge fikk støtte for å utvikle dette videre. Forslaget er offensivt og langsiktig og det vil løse svært mange av skipsfartens forurensningsproblemer, både til luft og sjø. Derfor støtter vi videre arbeid, sier næringsog handelsminister Dag Terje Andersen og miljøvernminister Helen Bjørnøy i en felles uttalelse. Utfasing av tungolje som drivstoff fra skip skal nå utredes. Stoffet er hentet fra: Pressemeldinger fra Miljøverndepartementet, og ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummere hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, send en e-post til eller klipp ut denne slippen og send til: ph-status v/helge B. Pedersen c/o NJFF - Akershus Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R. Til tross for en betydelig nedgang

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R. Til tross for en betydelig nedgang 4 2 0 0 8 Årgang 14 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R Av innholdet: Forsuringsstatus Etter flere års klare forbedringer, har utviklingen de siste årene flatet ut. side

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE Blåfjella felles kortområde FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE AVTALEN ER INNGÅTT MELLOM: Åsskard, Surnadal kommune Halsabygda storviltvald, Halsa kommune Betna

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten. Aust-Agder og Vest-Agder Disse fylkene utgjør region Agderkysten. 18 Elv Aust-Agder og Vest-Agder Aust-Agder Nidelva i Arendal: Fisketid 15.06 15.09. Fylkesmannen mener at måloppnåelsen er bedre enn det

Detaljer

Vegårshei kommune bestilte følgende oppgaver av Gustavsen Naturanalyser høsten 2010:

Vegårshei kommune bestilte følgende oppgaver av Gustavsen Naturanalyser høsten 2010: Rapport 2-2011 Side 2 av 42 Forord I Vegårshei startet kalking av bekker og vann på 1980-tallet med raskt økende omfang. Et stort antall fiskebestander er sikret gjennom dugnadsbasert kalking, for det

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Fiske hos Statskog. våre fisketips i Sør-Norge

Fiske hos Statskog. våre fisketips i Sør-Norge Fiske hos Statskog våre fisketips i Sør-Norge FISKE I STATSKOG Innlandsfiske på statens grunn (utenom statsallmenningene i Sør-Norge) er samlet på ett fiskekort, Statskogs Norgeskort. Med dette kortet

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 6-2012 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 3; 2012 Skien, 2. oktober 2012 Side 2 av 11 Bakgrunn (kopi fra foregående rapporter) Reguleringsmagasinet

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R 3 2 0 0 9 Årgang 15 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R Av innholdet: Bjerkreimselva Full effekt av kalkingene, og storfornøyd kommune, grunneiere og fiskere. side 3 Redusert

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF

SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF HVORFOR SJØØRRET? Attraktiv Stor utbredelse Økt popularitet i sjøen Mangelfull kunnskap? Føre var.. Opplevelse Forvaltning og fiskestell Forskning

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A I

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A I 2 2 0 0 5 Årgang 11 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A I Av innholdet: Massedød av laks og ørret Store mengder død laks og sjøørret ble funnet i Søgneelva i våres. side 3 Få skadevirkninger

Detaljer

Drammenselva-Kultivering

Drammenselva-Kultivering Drammenselva-Kultivering Pål Andersen, 2004 Når det skrives 150 år med organisert kultivering, så er det en elv i særklasse som beviser at det nytter, Drammenselva. Drammenselva var en gigant av en lakseelv

Detaljer

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt

Detaljer

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Område beskrivelse. Det vises forøvrig til «Turkart over Svelvikmarka, Østskogen og Røysjømarka» utgitt av Berger og Svelvik o-lag.

Område beskrivelse. Det vises forøvrig til «Turkart over Svelvikmarka, Østskogen og Røysjømarka» utgitt av Berger og Svelvik o-lag. Område beskrivelse Marka som begrenses av Drammensfjorden, Sandebukta og Sandedalen, tilhører kommunene Sande, Svelvik og Drammen. Størsteparten av marka ligger i Vestfold fylke, men et lite område i nord

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 752

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 752 Sammenstilling av resultat fra prøvefiske i Hordaland i perioden 996 - Del : Vurdering av de enkelte kalkingsprosjektene R A O R T Rådgivende Biologer AS 7 Forsidefoto: Fra Vidalsvatnet i Jondal kommune

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

Sportsfiske i Søndre Salen

Sportsfiske i Søndre Salen Overnattingsmuligheter Sportsfiskeområdet Søndre Salen ligger forholdsvis nært Saksen Gård og Hende Gård som begge leies ut på ukebasis til familier og vennegjenger. Begge gårdene tilbyr god standard hva

Detaljer

Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv?

Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv? Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv? - Refleksjoner basert på en undersøkelse blant elveeiere i Norge og sammenligning av norsk og nordamerikansk lakseforvaltning Laks og verdiskaping,

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

GARNFISKERAPPORT 1999

GARNFISKERAPPORT 1999 GARFISKERAPPORT 1999 IHALD ILEIIG... 2 MATERIALE OG METODAR... 2 BEARBEIDIG AV MATERIALET... 2 UDERSØKTE VAT... 4 OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE... 4 RESULTATER... HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT,

Detaljer

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes Notat Dato: 10. juni 2009 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes Peder Fiske og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse midtveis i

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter

Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter Rapport 1-2008 Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter i Aust-Agder 2007 Skien 8. februar 2008 Side 2 av 50 Forord Aust-Agder er et av fylkene i landet som har vært hardest rammet av forsuring, og

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1.2 Kalkingsstrategi 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Forslag Plan for kalking av vassdrag i Norge 2004-2010

Forslag Plan for kalking av vassdrag i Norge 2004-2010 Forslag Plan for kalking av vassdrag i Norge 2004-2010 Forord Miljøverndepartementet har i tildelingsbrevet for 2003 bedt Direktoratet for naturforvaltning (DN) om eit dokument med plan for kalking av

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G DESEMBER. Kalkdoserer ved Brådlandsånå, Frafjord.

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G DESEMBER. Kalkdoserer ved Brådlandsånå, Frafjord. ph-status 4 2011 Årgang 17 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G DESEMBER Av innholdet: Redaktørens spalte side 2 Overvåkingsprogrammet på Birkenes for atmosfæriske tilførsler side 3 Kanadisk

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad Vest-Agder Foto Tormod Haraldstad Foto: Tormod Haraldstad Foto Carl Erik Kilander Foto: Jon Erling Skåtan Foto: Carl Erik Kilander Fylkets vassdragsutfordringer Sur nedbør: Laks og biologisk mangfold i

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Fuglestadelva, Hå kommune

Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Smålaks passerer fisketelleren i Futelva 30. juni 2008 Trondheim 18.05.2009 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS 1 Innledning Det har

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Prosjekt Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget. 14.03.2013 Ole Erik Elsrud

Prosjekt Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget. 14.03.2013 Ole Erik Elsrud Prosjekt Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget 14.03.2013 Ole Erik Elsrud Hva skal prosjektet se på Hovedmål Laks - Fremskaffe underlag for beslutning om tiltak for reetablering av en reproduserende

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A I

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A I 2 2 0 0 9 Årgang 15 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A I Av innholdet: Aure kan erstatte bekkerøye Forsøk har vist at auren nå overlever i sure magasiner der kun bekkerøya klarte seg

Detaljer

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003 Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 2010. Kjallevatn

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 2010. Kjallevatn Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 21 Kjallevatn Stavanger, mars 211 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann

Detaljer