\:>: KMR--0/93 SMR.- /«! UNIVERSITETET I BERGEN SENTER FOR MILJØ- OG RESSURSSTUDIER ISSN MHWW r m mm mwrn fmm HUB WWII

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "\:>: KMR--0/93 SMR.- /«! UNIVERSITETET I BERGEN SENTER FOR MILJØ- OG RESSURSSTUDIER ISSN 0803-7132. MHWW r m mm mwrn fmm HUB WWII"

Transkript

1 \:>:<i'.,;/;<> KMR--0/93 SMR.- /«! UNIVERSITETET I BERGEN SENTER FOR MILJØ- OG RESSURSSTUDIER ISSN MHWW r m mm mwrn fmm HUB WWII

2 ÉÉÉ ^J Q PH C0 2 -injeksjon i havet, ef f ekter på marint liv SMR-rapport 6/93 tf CD av Thorolf Magnesen UNIVERSITETET I BERGEN SENTER FOR MILJØ- OG RESSURSSTUDIER ISSN MASTER ' I K6

3 Side 30 [46J.47 COSMOLUXR5 EA11S100W ( ) ( ) (0.209,0.248) J * 48 COSMOLUX-R EAM4-100W J 1 49,50 COSMOLUX-R EAMM00W/R ) ( ) (0.091,0.092) «I SI.JS2) COSMOLUX RCS XAM5-I00W (0.181,0.196) S3.(M) COSMOLUXCS XA W ( ) (0.080,0.083) (0.044,0.060) (0.261,0.279) S (0.125,0.189) ** 60 WALDMANN F8S/100WUV ORIGINAL WOLFF Dl 100W (0.192,0.209) (0.053,0.055) ( ) M, Tabell 5: Rørgrupper ned spektra 1 foralikhet > 99.5% ± 0.5 og total effektiv irradians innanfor intervall pi 10%, relativt til en faktor valgt til 0.30 W/a 3. Hver rørkategori er gruppert med en bokstav A..M, soa karakteriserer spektralformen, og en indeks 1..10, soa angir kategoriens effektive irradians i intervall på 10 prosent. Systematiseringen av rørspektra, slik de er vist i tabell 5 viser at samme produkt kan ha flere typebetegnelser. Dette må tolkes som ren markedsstrategi blant leverandører av rør. Tabellen viser også at par av rør med lik typebetegnelse kan avvike i spektra1form savel som strålingsutbytte. Eksempelvis gjelder dette to rør av typen Wolff Bellarium S, som awek ± 30% og ±17% med hensyn til effektiv irradians i E-UVB og E- UVA. Dette fører til at den optimale doseringstiden for solariebrukere vil variere tilsvarende, avhengig av hvilken produksjonsserie rørene kommer fra. I forbindelse med utstedelse av godkjenningsdokumenter kan det vere på tide å avkreve rerfabrikantene garantier for at produksjonskvaliteten holder visse toleranser. Det er også interessant å registrere at rørtyper som fabrikantene/leverandørene hevder å vere identiske ikke faller inn under samme rørkategori. Dette gjelder f.eks. Original Wolff Dl 100W, som hevdes vere identisk med Wolff Lifesun s LS W. Mållngene viser at spektra for førstnevnte rørtype er svakt forskjøvet mot høyere bølgelengder (rødforskjøvet), ved sidan av at spektralformen for langbølget UV-stråling er noe slakare. Dette gir 10-20% forskjell i effektiv irradians. En må forvent* at de rørtypene soa Statens strålevern har mottatt for spektralaåling virkelig har vert fabrikknye, og at forskjellar i spektra bare avspeilar tilfeldig* varisjonar 1 produksjonsprosessen. Likefullt lar vi Original Wolff Dl forbli en rørkategori for seg, inntil malinger på flere rar kan dokumenter* at rørtypen faktisk er identisk med Lifesun S.

4 2 INNHOLD FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BAKGRUNN 5 I. BUNNFAUNA I DYPHAVET 5 Inndeling av fauna 5 Dyregrupper 5 Beskrivelse av samfunn i dyphavet 6 Biomasse 6 Artsrikdom 7 Reproduksjon og vekst 7 II. TÅLEGRENSER (ph) FOR MARINE ORGANISMER 9 Normale ph forhold u Betydning av redusert ph 10 Effekter på egg og larver 10 Effekler på fødeopptak og veksl 12 Effekt på overlevelse 13 Effekter på skall 13 Andre effekter 13 Betydning av tidsaspekt 13 Konklusjon ph-effekter 14 III. Skadevirkninger ved injeksjon i norske områder 15 IV. Reduksjon av skadevirkninger 16 V. Følsomme områder 16 VI. Faa- for permanente skadevirkninger 17 VII. LITTERATURLISTE IX

5 Side 36 enkelte spektralt form-ulike rørkategoriene. Ut fra et overslag av usikkerheten i målingene (uer om dette i diskusjonsdelen pkt. 6) har en valgt en toleransegrense på 15%, d.v.s. at sekundærtypen ikke får overstige primærkategoriens middelverdi for effektiv irradians med mer enn 15% i hvert av spektralområdene. x LJ.IJ.XV C x un^ci. itrjfii «/^^v»*i IM«A.kwiu uc w x.inc; *. w symbolsk framstilt som et hierarki av noder og forbindelseslinjer. Nodene symboliserer rørkategorier. Nodene er plassert i nivåer 1..10, bestemt av nodenes effektive irradians, relativt til 0.30W/m 2. Forbindelseslinjene er retningsangitt og peker på de nodene som kan tillates som alternativ. Noder som er markert med dobbeltring kan ikke nås fra andre steder i hierarkiet. For å finne fram til hvilke rortyper som kan tillates brukt (sekundærtyper), lokaliserer man først den noden som inkluderer primertypen (hovednoden). Alle rortyper i hovednoden kan benyttes i tillegg til side- og undernoder (med sine side- og undernoder, igjen) i pilenes retning. Rangeringsmetoden har innebygd den svakhet at måleusikkerheten gir rom for inntil 15 prosent sterkere rørtyper enn primcrtypen, noe som bryter med intensjonene for denne grupperingen. Ukritisk brukt kan systemet føre til at solarier med irradiansverdier nar opp not grenseverdiene, kan komme til å overstige grenseverdiene med opptil 15 prosent med alternativ rørtype.

6 SAMMENDRAG Nyerc eksperimenter og forhedrete innsamlingsmetoder har vist at seiv om tettheten av organismer i dyphavet er luv, så er samfunnene artsrike (høy diversilet). Den henliske fauna helar hovedsakelig av hevegelige ådselspisere (krabber, slangestjerner og Ilsk) og ulike former for filtrere og sedimonlspisere. Dominerende dyregrupper er børstemarker, krepsdyr og skjell. Litteratur viser at marine organismer er megct følsomme ovenfor endringcr i ph. Eksponering lii ph verdier lavere enn det som dyrene normalt lever under fører til markerte effekler både på reproduksjon, vekst og overleving. Skadelige effekler kan oppstå ved reduksjon på kun 0.2 ph-enheler ved at skall begynner å gå i oppløsning, og effekienc øker ved økende ph-reduksjon. Unge (små) -divider er mindre tolerante enn eldre (store) individer. lor å hindre skade på marint miljø har U.S. Environmental Protection Agency anbefalt at maksimalt lillatt avvik i ph i åpne vannmasser ikke må overstige 11.2 ph-enheter. Del påpekes i rapporten at datagrunnlaget er lite, og at det er gjennomført få Iangtidsog livssyklusstudier. I bakgrunnsmaterialet for rapporten er det gill at injeksjon av CO2 vil selte opp en bunnslrøm med ph verdier Ira 4,5 til 6,5. Disse verdienc er langl lavere enn normal ph i sjøvann, og langt lavere enn grenseverdier for skadelige effekler. Del kan derfor forventes skadevirkninger på bunnfauna.

7 5 BAKGRUNN Ved høy-konsenlrcrl opplysning av C(>2 i sjøvann, vil sjøvannet bli tyngre. Fra et injeksjonspunkt vil det derfor kunne settes opp telthetsdrevet bunnslrøm som transporterer COT mut større havdyp. I denne bunnstrømmen vil det nær injeksjonspunktcl være sterkt redusert ph som gradvis øker igjen med dypet etter som del berikete vannet blandes med omkringliggende vann og evt. vekselvirker med CaCOi-rike sedimenter. I ; ølgende ph-verdier er oppgitt som forvernet ved injeksjon: Dybde(m) Øvre grense Nedre grense 200 (utslipp) Dei er ikke niermere hesiemt hvor langs kysten en eventuell injeksjon vil kunne linne sted. Det er heler ikke antydet noe om arealer som vil bli berørt av den oppsatte bunnstrømmen. I. BUNNFAUNAI DYPHAVET Inndeling av fauna Dei er vanlig å inndele bentisk fauna i nrganismer som lever på sedimentet lepibenihos), de som lever på sedimentet og i tillegg i vannsøylen over sedimentet (bemhopelagisk). og de som lever nede i sedimentet (infauna). Fauna kan også inndeles etter størrelse (Valiela 1984) i grupper som: mikrofauna (3-45um), meiofauna ( um) og makrofauna (større enn 450um). Bcgrepet megafauna bruke.s olle om Mørre dyr. som lever oppe på sedimentet og kan ohserveres med foto og langes med tral. Basert pa organismcncs evne til fri bevegelse deles de i bevegehge (erratc) og laslsillende (sessile) organismer (Gage & Tyler 1991). Dyregrupper Den err.iie del av megafaunaen dominercs av 'nippen pigghuder (Echinodennala). og i mindre grad av krepsdyr (Dccapoda) og bunnlevende fisk. Den sessile del av mcjmldunucn dominercs av svampcr (Ponfcra), hydroider. beniiske maneter, sjøfjsr og koraller icoclenier.ua). mosdyr (Bryo/oa)og rankcføttinger(bruchiopoda). M.ikri't.mri.H'n i d>ph.ivel er mindre kieni enn megafauna. men gruppen dominere», av rvr\i«'m.irkcr ilvlurucu' mm k.in uigiorv <'>til 7S >; av totalt mdiudanlall (Gage

8 & Tyler 1991). Deretter folger gruppone leddyr (Arthropoda) og bløtdyr (Mollusea). Blant leddyrene dominerer ulike typer krepsdyr (Crustacea, også inkludert Ainphipnda og i.sopoda), mens dominerende grupper blant bløtdyrcne er snegl (Gastropoda), muslinger og sandskjell (Bivalvia), og sjøtenner (Scaphopoda). Grupper av ormelignende organismer som Nemertina, Sipunculida og Pogonopfora er også tallrike. 6 Gruppen meiofauna er mindre undersøkt enn makrofaunagruppen. Gruppen bestar av hade flereellede dyr og store eneellede organismer som Foraminifera. Svært lite er kjent om de mindre organismene (mikrofauna) i dyphavet. Kn god beskrivelse av fauna som generelt forekommcr i dyphavet og hvilke grupper av bentiske organismer som finnes er giu i Gage & Tyler (1991). Kunnskapen om fauna i dyphavet i norske farvann er mangelfull sammenlignet med tilgrensende grunlområder. En oversikt over organismegrupper funnet ved undersøkelser i norske farvann (Tabell I) viser at de Heste større grupper er representert. Innenfor hver av gruppene kan det være funnet et stort antall arter. El eksempel er inncn gruppen Ami>hipmlu der Buhl-Jensen (1986) fant 149 arter. launagruppene, som er rapportert å være dominerende, er sterkt avhengig av hvilken type redskap som er benyltet. I undersøkelser med trål ps dyp større enn 2000 m påviste Dahl ei al. (1976) flest individer i gruppene sjøpølser (Holothurioidea), børstemarker (Polychaela) og spolormer (Nematoda), mens bruk av epibentisk slede gav Hest individer av skjell (Bivalvia), og deretter fulgte børstemarker og sjøpølser. I ndersi.kelser har visi at ta. Ill* av artene funnel i den dype delen av Atlanterhavet vjr muslinger og sandskjell (Bivalvia), mens i meiobenlhos var spolormgruppcn i Nematoda) dominerende (Allen 1979). Beskrlvels* av samfunn I dyphavet Biomasse Biomassen av bentiske dyr langs Norskekysten og i Norskehavet er relativ høy Miumenlignel med andre havområder. Typiske verdier for v&lvckl av benthos i kvsin.i-re omrader er g m-, mens de i Norskehavet er i størrelsen 1-50 g m- ig.ij!i' A: Tyler IWI i B.1do mein og makrolaunacn viser aviagende biomasse med økende J\p. men trenden kan lorstyrres u\ geografiske lorskieller. Biomassen av snolormer I Nenulod.i) i Norskehavet er funnet i variere fra 1 til 7} mg C7m J. og de høm-ste ^er^lk lv lorekom ved loten *\ konlinentalskramngen (Jensen I9XX)

9 7 Artsrikdom Tidligere mente man at dyphavet representerer el homogent miljø med liten variasjon nåde geografisk og tidsmessig, og dette ville favorisere få spesialiserte arter. Senere undersøkelsor har imidlertid vist al dyphavet hestar av dyresamfunn med stor artsrikdom (diversion). Som eksempel kan nevnes undcrsøkclser i NV Atlanteren hvi.r det totalt ble funnet nesten 1600 makrobenlhosartcr pa dyp ned til 30(10 ni (Gage&Tyler 1991). I Norskehavet gjennomførte Dahl et al. (1976) en større unders0ksl.se med mange typer tedskap. Deres konklusjon var at faunaen i dypbasscnget var fattig med fa arter, men rik med hensyn på tetthet av individer. Undcrsøkelsen viste også store variasjoner mellom geografiske områder, og kunne være forårsaket av produksjonsforhold i overflatelaget og på tilstøtcnde grunlområder. Reproduksjon og veksl Nye undcrsøkclser har visi al det eksisterer tydelige sesongmessige v.iriasjoncr i reproduksjon og følgelig sesongmessig rekruttering til fauna i dyphavet. Veksten til dyrene er ofl: langsom. men dette cr ikke en generell trend. Undersøkelser har visl at mange former for yngelpleie er utpreget, og al dyrene sjeldcn har pelagiske larver (Gage & Tyler 1991).

10 Tnbdl 1. I-'aunasiruppcr tunnet dypere enn 200m (Gage & Tylor 1991). Liltcralurrel'eranser gjelder orgnnismcr påvist \ imdersokelser langs Norskekysten og tilstimende omrader. I NO Dl lni.inniiilrm Ipi-1> lnf;iumi (iléniarec Qvale 19X6 Oschmann 1991 Xennphyopl», HayriMe S H.r../o a A tm v be 1 KKAll Neman riim Dahlotal Dahl el al. 1976, DimM Jensen I98K hi.'.. ]..n.t! >,.,, iili.l.i A 11 IK' Ihi.i I'olychaetti Kpifauna Dahl et al Dinet Glémarecl973. Dycrelal. I9W Ohj-'inhiifU Hrséus 1982 Dant et al Dahl et al Romero-We nei 1987 Dine! I97K I.ndiiruda M.-llll-..! I'nuirhel & Warén Rosenberg et al. 19K7 Buhl- Mortensen & I lomrier (in press) Dahl el al Alten thchmann (ilémarec 1973 Dahl el al Oschmann 1991 Staph*.pi HJJ Dahl ct al Oschmann 1991 AplaorpruKa Pulyplactjihma ('rmutea fhliacmla t 'umaie a lanauiai.ra Vy f. nt>y<>h]e* Amphi oi(lej l«t>.ja IVop>>04 f-pifauna Dahl ei al 1976 Ouhnunn 1991 rtr*negiid&fou»l</9 Dahl et al Dine Dahl el al Dwci 197* Dahl cl al. 197A llahl Dahl ri al 1976 Huhl lensen 9KA, Dahl ei al Dinel I97M. Svivuiiun 9X2 Dytt ti ti 9tW < f* ll il Dahl ei al!v7ft l>ia#t IVJH DaM nal I97h» irr» pr «Ju DahJeial 197A RoKnhtff f rt al I9R7 D)rf rial 19*4 Dahl ri al I* W» <ik*num 1V7I tvrnal 9M Dahl n al 19)*. Khin.<i.t*.» M>'l>'ihMf*>nl««ffeMrial '#M filrmafn Il7> Dahl ri al l7* Dwrtal I'» 4 IWilttil T'Tft ttawnri nal 19*4 DaMrtal )»'*

11 Tabell I forts. launagrupper tunnel dypere enn 2()()m (Gage & Tylor 1991). I.iUeralurrcferanser gjelder orgamsnier påvist i undersokelser langs Norskekysten og i tilstittendi: omrader. Dyer cl al. 1'1«4 l) lll)>"- lolllm.k' ( åkare,! lii-xjciiiu-llnlac Altyimai-ci Antipati) un.i.sreerrslnip * Teiid.il J 9S2 Aclin.in.i Dahl «al. iy?f> Aunt Innar ia I'ciimiiiilacca Scckiruinia Cr i no i doa Scalpellidac MI>../...I llf.ithi"i'>.hl.t lunu.ll.l Oi..n.lri t hihve< Aseittuice.t Mymnikl;ie St Ui<IiJ.te Rajidao Chlt)n< ihlhalmijae Atele*i>iipiilae ("hmiih-riifiie HaKwnuntU- Scuqwniiiai' lienlhapelaguk (Wnihisk Oschimnn 1991 Oschmann 19<»1 Dahl «al A i jf titl ji- AleiHH.V )iialiitac Ss ruphohf jfichidiie ttenihopeiagisk Notjunifiidae Mjiri>uritljc 1.ipantW Ophidndjc Mandat- H)thitida IfKhitifidjf AphyonttW I tf-ttultc Apiiyttnidiw II. TÅLEGRENSER IDH) FOR MARINE ORrtANISMER Normal* ph forhold Normal variasjon i ph i sjtivann ved 35 "AM> er 7,8 8,2 (Knulzen 1981). Rc.spira.sjon kan fore ul al sjovanncls ph blir lavere, mens fotosyntese kan føre til en til.svarcnde hovere ph. Sjovanncis relaiivi konstante ph skyldes den gode bufferkapasiteten i lunets bikarnonalsystcmcl Forcnklcl kan systemet fremstilles som folgcndc likevekt (M-tclnlyre l"7x>. Hid Clho HjOh «=. H+ + HCOy» 2H + + C(h 2 " VVJ m>rnul pfl er boveddelen.iv kjrbnndioksyd tilstede som bikarbonatamoncr. Økt nllorsel.n karbondioksid torer ttl Oki wreinnholil op loleelig lavere ph

12 II) Setydning av redusert ph. tin reduksjon i ph fører lii at sjøvannets kjemi endres, og likeveklen mellom forskjellige komplekse ioner og enkle metallioner forandres. Likeledes påvirkes oppløseligheten av forskjellige stoffer. Den kvantitative betydning av slike reaksjoner er imidlertid lite kjent, men i prinsippet påvirker de forhold som giftighet og akkumulering av metaller i organisk vev og næringskjeder (Knutzen 1981). Hffekter av redusert ph på marine organismer er studert i stort omfang for flora (hiide mikro- og makroalger), mens omfanget av faunaundersøkelser er begrenset. De fleste eksperimentelle undersøkelser (Tabell 2) er knyltel til organismer i grunlomriider, der økt respirasjon kan medføre lavere ph i vannmassene. ResulU:'ene (Tabell 2) synes å vise al en reduksjon i ph ned mol 7,5 medfører hegrensede effekfer. Del finnes imidlerlid eksemplcr på at effekter kan inntre ved luiyere ph. Oppløsning av skall og økt dødelighet hos skjell er observert for både perleøsters og sandskjell ved ph 7,6 (Kuwatani & Nishii 1969, Bamber 1987), Wickins (1984) fant også al den kritiske ph var høycre enn 7,5, og observerte både lap i vekten av skallet og økt innhold av magnesium i reker (Pendens monodon) ved ph 7.6. I ph intervallet 7,5-7,0 er det påvisl unormal larveutvikling og økt dødelighet hos skjellarler som Mmenaria mercenaria og Crassosiiea virginica (Calabrese og Davis I9fi6l. Kn reduksjon i ph lii mellom 6 og 7 gir klare effekter for bløtdyr ved hl.a. redusert lilirering (Loosanoff & Tommers 1947, Bamber 1987), unormal larveutvikling og økt dodelighel (Calabrese & Davis 1966). Sjøvann med ph under 6,0 er blitt bruki eksperimentelt lii opptening av skallet til larver av hl.a. snegl og pigghuder (l>enmiiglon& Hadfield 1989). Mikroorganismer får sterkl redusert veksl ved ph lavere enn og det samme er i.helle for nukroalger (Tabell 2). Effekler på alger er lite relevant for reduksjon av pl 11 ilypvann, men viser samme trend som for manne dyr. t.fftkur på rgg og larver. Svømine.iktiviK-len og respirasjonen hos spermalo/oer (ra krakehollen Hrmitrairniu.i l>ul,lunimu\ er laveie ved ph 6,6 enn ved normal pr I lph=k,2. Mila et al. 199(1) Akrvuli el al i I9X.M ohserverio redusert gamet respir,is on hos hlaskiell ta1uilu\ i /»/;>i ti.tr ph».ir laure enn l.it

13 'I a Ml 2 I-.lkkk'i av u'tlnscrt pli pa marine orgauismer. Kritisk pl I liieen. olk'r tine redusert Itachrach & I.uccicardi H ( >32> '.^.. Iithi.ph.Tid) I.avert delineate, mindre tifvegclig ug Mumping av celler Swift & Taylor 1966 M;-ili.ii!i- Kulena 5(17, redusert vekst Hutton&Zobell(l949) Vi.-l-n hfil-iturofilin 5tr% reduser! veksl Zobell(l94n Kei'usert filtrering og kortete apnings lid av skall f 'ttiktna} hevegelse av skall Loosanoff & Tommers (1947) Normal larve utvikling Oki dndehghet av unge (60 d.) økt divlehghct av larver (18 d.) Gaarder(l932) Bamber 1990 Bamber 1990 Ok! voksen dødelighei Økt vekt lap. skyldt» skall Kuwalani& Nishii (1969) ( r.ni.'w/i'n I'if.i;"'"" Økte liirvenuirulitel Inni be ring av larve utvikling Redusert lane veksl Calbrese* Davis (1966) Bamber (1990) øki lar vemorialilet Inhihering av larve utvikling Redusert lane vekst Calbrcse& Davis (1966) Vekttap av carapace økiinnholdav Mg Minket innhold av Sr WickinS(198JI \t\hlu* nluht Hedusert gajnelrcspirasjon 7,6 Akberalietai.<19B5) økt hjertefrekvens <7.0 Schliepet(l955) Økt dtxlelighei 6.6 Bamber t niptmln. u\»iiht Inhibenng av tudeinniak 70 Bamber (1987) Inhihering av skallveksl 7.0 Redusering av soma 7.0 økt ilullupplnmng 7.5 ) oriindiet adferd 6.0 økt nkituiitet r,...' y.sl SkalloppliMniDg Penninglon & Hadfiel l.m. lht-.m.h Skjllofpltuniog /, lu,!. n SkalloppUnnintf li."». rni, i,ii Nedatt <v«trnmeakti vitet og Mitaetal (1990) ; -' '" """' (eipiraijiwi hm ipermatozoa 6.6 \..inhh,-m.t Økt rnxuliiet <6.7 Hopetal (1977)

14 12 ligg og larveutvikling hos skjellarlene M. mercenaria og C. virginiai ble redusert når ph var lavere enn henholdsvis 6,7 og 7,(1 (Calabrcse & Davis 1966). Normal larveutvikling hos flaløsters {Ostrea eclulis) er observert ned til ph 7,0 (Gaarder 1932), men pavirkning over lengre lid (18 dager) kan øke dødelighetcn (Bamber 199(1). Tijiwr I Hltekl av pli-variasjon pa utvikling av egg, overleving og vekst (%) hos larver av skjeltet Merecnaria mercenaria (Calabrcse & Davis 1966). Utviklingsstadier til dyrpåvirkcs både av økning og av reduksjon i ph i forhold til normaltilstanden. Gradvis reduksjon i ph til under 7.5 gav f.eks. markert reduksjon i utvikling av eggene til skjcllet M. mercenaria, mens yllerligere reduksjon gav redusert larveveksl og økt dødelighet (Fig. I). VJjekter på fødeopptak og vekst. Pumperaten hos voksne østers (Ostrea virginica ) reduseres ved reduksjon av ph. Ved pl I 4.25 var pumperalen bare ca. 109! av normal filtrering (Loosanoff & Tommers 1947) Reduseret filtrering kan medføre al skjellene vil fa en lavere vekst (Winter WS7>

15 Bamher (19X7) fant inhihering av fødeopptak hos sandskjell (Venenipix deciixnta ) ved ph 7,0. Perleøstersen ipinaadafuscula ) fikk nedsatt vekst når ph hie holdt pii ca. 7,5. mens skjell i vann med ph 8 visle god vekst (Kuwatani & Nishii 1969). Effekt på overlevelse. Reduksjon i ph furer lii redusert overlevelse både for unge ng eldre individer. Kuwatani og Nishii (1969) fant oki dødelighel hos voksnc perleøsters (P.fucata) ved ph 7,48. Bamher (1987 og 1990) undersøkte Venerupis decussata og Mytilux edulis, og fant økt mortalitet ved henholdsvis ph 7,0 og ph 6,1-6,4. Små skjell av V. deaixxata påvirkes mer av lav ph enn store skjell (Bamher 1990). Kritisk ph lnr overlevelse hos Craxsoxuea xixax fant Bamher (l*/90) lii å være ph 6. Også planktoniske krepsdyr viser økt dødelighel ved reduksjon i ph, og loracartia tonxa er del blitt observert økt dødelighet ved ph 6,7 (Rose et al. 1977). 13 Effekter på skall. Kalkholdige skall vil oppløses når ph reduscrcs noe under normaltilstanden. Prosessen skjer gradvis og er avhengig både av ph og av tid. Oppløsning av skall er observert hos perleøsters Pinctadafucata ved ph 7,6 (Kuawatani & Nishii 1969) og hos sandskjell Venenipix ilecusaia ved ph 7,5 (Bambcr 1990). Skalloppløsing er også observert hos reker ved ph < 7,6 (Wickins 1984). Prinsippet med oppløsing av skall ble benyttet av Penninglon og Hadficld (1989) som metode for a fjerne skall hos cvenebratlarver. Metoden går ut på å oppbevare larvene i surt vann ph 5-6, til skallet er borte og de indre organer kan dermed sluderes. Andre effekter Reduksjon i ph fører til forandring i åtferd hos marine organsimcr. Økt hjertefrekvens ble observert hos blåskjcll ved ph < 7,0 (Schlieper 1955). Loosanoff og Tommers (1947) observerte østersen O. virginica, og fant unormale bevegelscr ved ph 7,0 og lukking av skall ved ph 6,5. Sjøvannets kjemi påvirkes ved reduksjon i ph og kan føre til økning i mengde og giftighei av ulike stoffer. Teoretisk kan en reduksjon i ph f ra 8 til 7 medføre at den relative mengden av kobberioner øker fra I til 3095, og dette har følger både for hioukkulenng av av melaller og for giflighchknut7.cn 1981). Betydning av tidsaspekt Mange av de giennomførlc effektstudicr har foregått over relativt korte tidsrom (limer til dager) 1-angtid.svirkmnger av lav ph på marine organismcr er en viktig faktor med tanke p.i deponering av C"( )i i dyphavel. og likeledes spørsmålet om deponeringen skal lnrt'g.1 kontinuerlig eller over korlere penoder.

16 Bamher (I'MOi insane slore hla'skjell Myiilus eilulis for sjøvann med forskjellig grad av surliel (Hg. 2). Den lavesle pli (5,X) gav den raskesle dødelighelcn, og eller 15 dager var dødeligheten 25',? og elter 3(1 dager lik 100 %. Skjell utsalt for ph 6,6 hadde 10(1 'X overlcvclse eller 15 dager ogxo V, etter 30 dager. Ligncndc resullaler ble funnet i studier av sandskjell (Venerupis decusata) av Barn her (19X7), som observerte økt dødelighct etter 8 dager ved ph 6,5. Lengre lids eksponering (< 30 dager) ved ph 7,55 førte til økt oppløsing av skallet (Fig. 3). \ PM 5 8 * l-ijjur 2 (Ivcrlcvclsc l'i ) for siorc M. edulis ved fire ph nivåcr (Bambcr 1990). Konklusjon ph-effekter. I.ilteraiur viser at marine organismer er meget følsommc overfor endringer i ph. eksponering lii ph verdier lavere enn del som dyrene normalt lever under fører til markerte effekler bade pa reproduksjon, veksl og overleving. Effcklenc vil øke med økende reduksjon i ph (Fig. 3). Knut/en (I l )X 1) konkludene etter gjennomgang av litteratur al del var få bevis for skadelige effekler ved reduksjon på 0.5 lii 1.0 ph-cnheter. men han påpekte al datagrunnlaget var lite. og al del var gjennomført få langtids- og livssyklussiudier. ll.in påpekte imidlerlid også at enkcllc studiergav absolutt grunnlag for forsiktighei ved pil reduksjoner ut over 0.1 lii 0.2 ph-cnhcler. lnr å hindre skade på marint miljø har U.S. Environmental Protection Agency anhet.ilt ai maksimali lillall avvik i ph i åpnc vannmasscr ikke må overstige 0.2 phenheier if.iw l*>76) Perkins i 1476) salle 0.1 som grenseverdi for åpne farvann. men menle,ii større svingninger burde akseptere* for produktive gruntområdcr og k\ sil.ir\ann

17 15 leedmi; inhibited, llr-sh weigh! infer io.', shell tjrowiii reduced. increasing i shell dissolution activity suppressed, shell oflen closed, hyper-extension S0% or greater "lortalily (small ctanisl 3 ~ ph I ur.v Oppsummering av cffckicr av reduser! pil på sandskjcllct Venerupis decussata veil niindrc Clin 30 dagers eksponering (Ramber 1987). Ill Skadevirkninqer ved injeksjon i norske områder Forventedc skadcvirkninger ved injeksjon som seller opp en tclthetsdrevel bunnslrøm, sum transporterer CO2 mot større havdyp er som følger (ten Hallers-Tjabbes 1992): 1. Forandring i ph eller surhet i sjøvann 2. Dannelsc av C0 2 "innsjøcr" 3. Frigjøring av gass (C0 2 ) bobler som produserer sløy 4. Turbiditctsstrømmcr av C() 2 IXinnelsc av C0 2 -innsjøer kan medføre en langvarig skadevirkning på dyrelivet i området al' - lier ph-slahililcten i "innsjøen". Frigjøring av gass vil produsere støy, som kiin pavirke akustisk kommunikasjon og orienlering av ulike marine organismcr. Stoy Ir.1 bobler vil også kunne skremme fisk bon Ira området, men delte vil ha lokal ellekl Turbiditctsstrømmcr vil kunne skape pulser av vertikal vannbcvegelsc av vanntiuvser med lav ph Dette vil ha innvirkntng i najrområdene over beriket bunnslrøm eller innsjø. Mo\ed\ek.icn 1 denne rapporten er lagi pa effekler av redusert ph pj marin buniil.iuii.i I bakgrunnsmaterialet for rapporten er det oppgin al pm verdier som \t!! -:»-V.-11 iii.- \i-i.l deponering a\ CO; 1 dvph,i\el ul v.irc mellom 4.0 og fi.s tw-il iniek\.':iv»te.l <2 1 "' nn og pa 2IMH> 111 ilvpi DINV verdicne er langt lavere enn del M-rn

18 . p ma helrakles sum grenseverdier for skadelige virkninger. Det mi derfor konkluderes al en eventuell injeksjon vil medføre skadevirkninger pi fauna. Del ma papekes al fa sludier av ph-effekler er gjennomført pi dypvannsarler. Det er imidlertid liten grunn til a tro at dyphavsarter er mur tolerante ovenfor ph endringcr enn gruntvannsarler, da de er tilpasset svært stabile ph forhold. IV Reduksjon av skadevirkninger De nevnte skadevirkningene pi det biologiske miljø vil kunne reduseres om injeksjonen medfører en mindre reduksjon i ph enn forutsatt her. Ut fra konklusjonen om al marine organismcr tåler svært liten leduksjon i ph (< 0,2-0,5 ), må det derfor fortitsetles at ph i vannstrømmen vcd bunncn blir høycre enn 7,5-7,8. Som tidligerc nevnt vil skadevirkningene avhenge både av surhetsgrad og tidsrom for påvirkning. Dersom organismene utsettes for redusert ph i 30 til 40 dager må reduksjonen i ph være mindre (ph > 7,X) for å unngå skade. Ved eksponering over kortcre tid (1-5 dager) kan sannsynligvis lavere ph (ph > 7,5) aksepteres. V Folsomme områder Spesielt lølsomme områder må vurderes ul fra om områdene er særlig viktig å uppretlholde eller om området er spesielt følsomt ovenfor ph endringcr. Områdene kan vare relatert til generelle miljøvemhensyn eller til økonomisk bctydning for Norge. Del sisle gjelder spesiell for fiskerier (gyteområder og fiskevandringcr). liner vir kjennskap er ingen områder langs kysten av Norgc dypere 200 m foreslått regulert ul fra miljøvemhensyn. Vi har heller ikkc grunnlag ul fra faunasammenseliung a hevde al bestemte områder vil være mcr følsom enn andre områder. Ilere liskeartcr gyier dypere enn 200 m, og cggcnc kan være følsomme for endringcr i pm. Lange (A/c/vu molva) er av slor økonomisk bctydning i Norgc. Den er mcsl lallnk mellom Sladt og Vesterålen, og den gyter i tidsramme) april til juni på M«) m dyp i en sjøtempcralur på ft-10 grader. Eggene svever like over bunn og klekkes eller ca 10 døgn (Pelhon 19X5). Kveite im/yir>j,'/rmh> hipi»>i(li>smi.\) gylcr vcd norskekysten på m dyp. cnlen i gionei pa havbunnen eller i f jordene. Gyling foregår i lidsrommei desember lii mai. men med hovcdiynguc pi senvinlcren. Eggene gyies pi eller nær bunn. men stiger oppover i vannrruvsene oller gyling ipilhon 1'JX.S).

19 . p Flere viktige fiskeslag foretar vandringer dypere enn m. Fisk vil mest sannsynlig unnvike områder med lav ph, men vi har ikke funnet referanser som kan smtte eller avkrefte dette. Hvilke reaksjon fisk vil få er avhengig av hvilke areal og dybdeintervall som påvirkesav den oppsalte bunnstrømmen. 17 VI Fare for permanente skadevirkninqer Effekter på marint liv er knyttet til forandringer i både biologisk og fysisk miljø som målte skje som følge av en injeksjon. Dersom en forutsetter at eventuell skadevirkning kun rammer biologisk miljø, så vil delte sannsynligvis være en tidsbegrenset effekt. Kolnniserings- og rekrulleringsmekanismcr til bunndyr vil over lid resultere i nyetablering av dyregrupper i området. Det er karakteristisk for dyplevende organismer at ulike former for yngelplcie er utbredt og at antall avkom er lavi. Rekolonisering til områder vil derfor skje over tid, men det aktuelle tidrommel er vanskelig å forutsi. Eksperimenter i Atlanterhavet har vist at dersom fauna fjernes Ira et område, så er 3 til 5 år ikke tilstrekkelig for at samfunnet skal returnere til opprinnelig form (Grassle & Morse-Porteus 19S7). Etablering av biologiske samfunn i dypel er sterkt knyttet til sedimentets sammensetning og beskaffenhet. Sedimentet fungere både som skjerm mot prcdatorcr og som føde ved at de fleste dyphavsdyr henter føden direkte fra scdimentoverflaten (Gage & Tyler 1991). En permanent forandring av sedimentet vil derfor medføre permanent forandring av biologiske miljø. I praksis vil dette si at etablerte biologiske samfunn vil kunne forsvinne, men de vil sannsynligvis bli erstatte! av andre ari.ssammensctninger over tid. Den faktiske skadevirkning en bunnstrøm med lav ph vil fa på det biologiske og lysiske miljø vil avhenge av geografisk og biologisk omfang av effektene. Dersom delte skal vurderes må vi vite mcr om den bunnstrømmen injeksjonen vil sette opp. både med hensyn til geografisk spredning og areal, og med hensyn lii tidsaspektet.

20 18 VII. LITTERATURLISTE Akberali H.B.. MJ. Earnshaw & K.R.M. Marriolt 19X5. The action ol'heavy on the gametes of the marine mussel. Mytilus etlulis (L.). MAR. ENVIRON. RES. Vol. 16. pp Allen J. A The adaptations and radiation of deep-sea bivalves. SARS1A 64: Bachrach & Luccicardi 1932: Influence de la concentration en ions hydrogene (ph) sur la multiplication de quelques diatomées marines. REV. ALGOL., 6, Bambcr R. N The effects of acidic sea water on young carpet-shell clams Venerupis ilecussata (L.) (Mollusca: Veneracea). J. EXP. MAR. BIOL. ECOL. 108(3): The effects of acidic scawatcr on three species of Lamellibranch mollusc. J. EXP. MAR. BIOL. ECOL.143(3): Basford D, A. Eleftheriou The benlhic environment of the North Sea (56 degree to fil degree N). J. MAR. BIOL. ASSOC. U.K. 68(1): Basford D, A. Eleftheriou & D. Raffaelli The infauna and epifauna of the norlhern North Sea. NETH. J. SEA RES. 25(1-2): Bjerkeng B. & Knutzen J Evaluation of ecological consequences of seawater scrubber effluent from FISkt-hydro sulfur dioxide removal process when applied to a 1200 Mwe coal fired power plant. Report O from Norwegian Institute for water research, Oslo. 81pp Seawater scrubber effluent from flue gas treatment - an evolution of possible ecological conseqences. WAT. SCI. TECH. 15: Buhl-Jensen L The benthic amphipod fauna of the West-Norwegian continental shelf compared with the fauna of five adjacent fjords. SARSIA 71: Buhl Mortensen L. & Htiisavicr T The mollusc fauna along an offshore-ljord gradient. (In press). Bout hel P. & Wan!n A The abyssal molluscan fauna of the Norwegian sea and Ms relation to other faunas. SARSIA 64: Brattegard T. & Fossa J. H Rcplicabilily of an epibenlhic sampler. J. MAR. BIOL. ASSOC. U.K. 71(1): CalubrcM.' A. & Davis II. C The ph tolerance of embryos and larvae of Mmtnurn men entirui and Crassnitrea virginica. Biol. Bull 131: Crjnnur (i J.. Dyer M. F & P D. Fry Funnet results from headline camera Mir>cys in the north va I MAR BIOL ASS UK 64: D.ihl I-. I. I aubier. M Sihuol & J O Sternberg 1976: Some quantitative a'sulls on rvnthu o-mmuniiu-n nl the deep Norwegian sea ASTARTF ,

21 I * Dahl F.. I97y. Amphipoda gammal idae from the deep Norwegian sea a preliminary report. SARSIA 64^7-59. Dighy P. S. B.19X4. Calcification in ihe shore crab. Carcinus maenas (L.): ph and the precipitation of carbonate from sea water and blood. J. MAR. BIOL. ASS. U.K. 64: Dine! A. 197X. A quantitative survey of meiohenthos in th e deep Norwegian sea. AMBIO SPECIAL REPORT. 6: Dyer M.F., G.J. Cranmer, P.D. Fry & W.G. Fry 19X4: The distribution of benthic hydrographic indicator species in Svalbard waters, J.MAR.BIOL. ASS. U.K. 64: Elcfthcriou A. & Basford D. J. 19Xy. The macrobenthic infauna of the offshore northern sea. J. MAR. BIOL. ASS. U.K ErseUs C. iys2. Allanlidrilus. a new genus of deep-sea tubtficidac (Oligochatca). SARSIA 67: Gage J. D. & Tyler P. A. 1 yy I. Deep sea biology: A natural history of organims at the deep-sea floor. Cambridge university press. 504pp. (iaarder iy.32: Unlersuchungen uherdie Produklions- und Lebensbedingungen in norwegischen Auslerpollen. Bergens Museums Årbok Nalurvitenskapclig rekke Nr. 3, Glemarce M The bentiv communities of the European north atlantic continental shell. OCEANOGR. MAR. BIOL. ANN. REV. 11:263-2X9. Gravsle, J.F. & L.S. Morsc-Portcus 19X7: Macrofaunal colonization of disturbed deep-sea environments and the structure of deep-sea benthic communities. DEEP-SEA RES. 34:19' Holt T. & Lindeberg G. B. 1991). Deponering av C()2 i verdenshavene og i ikke olicfttrende geologiske formasjoner. Insliiull for konlinenlalundersøkclser og petroleumsteknologi A/S. Rapport nr I5pp. Mutton W. E. & ZohcllC. E The occurence and characteristics of methaneo*idi/ing bacteria in manne sediments. JOURNAL OF BACTERIOLOGY 5HJ Jcnwn P I9XX. Nematode assemblage* in the deep-sea benthos of the Norwegian Sea DEEP-SEA RES 35(7A);I X4. Knui/cn J I9HI F.flect\ ol decreased pm on manne organisms. Marine Pollution Bulletin Ku» juni V & Nishn T I9ft9 [illcits ol pm of culture waicr on the growth of the Jjpanew r>mrli>)mer BILL JAP SIK - SCI FISH 35(4): (1 loo-sinoit V I. Al- > Tommes 1947 Film «I low ph upon rale of water pumping,. o»mcis(kinv»irgini.j AVUIIMIC RECORD 99fV>Kf>ft9

22 2(1 Maelntyre F 'Inward a Minimal Model of the World C() 2 System. 1. Carbonate-Alkalinity Version. THALASSIA JUGOSLAVIA 14{l-2):63 - yx. Mareone B. M. 19X0. The meiobenlhos of fjords: a review and prospectus. In: Freeland H. J.. D. M. Farmer & C. D. Levings (eds): Fjord ceanograhpy. Plenum Pre.ss. New York. Mclntvre A. D. l l J7X. The benthos of thw western north sea. RAPP. P.-v. RÉUN. ' CONS. INT. EXPLOR. MER. 172: Mir/a F. B. &Gray J. S. I f# 1 The Fauna of Benlhic Sediments From the Organically Enriched Oslofjord, Norway. J. EXP. MAR. BIOL. ECOL. 54 (2): Mita M Ueta N.. Harumi T. & Suzuki N The influence of an egg-associated peptide on energy metabolism in sea-urchin spermatozoa: the peptid stimulates preferential hydrolysis of phosphatidycholinc and oxidation of fatty acid. BIOCHIMICAetBIOPHYSICAACTA. 1035(2) f Kchmann W Ecology and bathymetry of the Late Quaternary shelly macrobenlhos from bathyal and abyssal areas of the Norwegian Sea. SENCKENB. MARIT. 21(5-6): Pearson T. H. 19X0. Macrobenlhos of fjords. Pp in: Frceland H. J, D. M. Farmer & C. D. Levings(eds); Fjord ceanograhpy. Plenum Press. New York. Pennington J. T. & M. G. Hadficld A simple method for the decalcification of living invertebrate larvae. J. EXP. MAR. BIOL. ECOL Perkins 1976: The evaluation og biological response by toxicity and water quality assessments. Pp 505-5X5 in Marine Pollution (R. Johnston, ed.). Academic Press. London. Pethon 19X5: Aschenhougs store fiskebok, H. Aschenhoug & Co. (W. Nygaard) A/S. Oslo. 447 pp. Qvale G 19X6. Distribution of benlhic foraminifcrs in surface sediments along the Norwegian continental shelf between 62" and 72"N. GEOLOGISK TIDSSKRIFT. 66: ReesH L & Elcflheriou A. 19X9.North Sea benthos: A review of field investigations into the biological effects of man's activities. J. CONS. OEM 45(1>: 2X Romero Wel/el M. B 19X7 Sipunculans as inhabitants of very deep, narrow burrows in deep-sea sediment MAR. BIOL 96:87-9! Rose. ( t). Williams. W.G.. RolliMcr. T.A and Pasxish. PR. 1977: Method for determining acute tonicity of an Kid waste and limiting permissible u<nccntralions al boundaries nf an oceanic mixing /one Envir.Sci Technol. III4I Kint-nrvrtf R. Grav J S. Josefton A B & Pea/sun T. H. 19X7. Petersens henlhic «tjiions revisited 2 Islhc (Klof jord and eastern Skagerrak enriched'' J EXP MAK Ril II. I-.COI..105(2 1)

23 21 Rygg B. 19K5. Distribution of spedes along pollution-induced diversity gradients in benlhic communities in Norwegian fjords. MAR. POLLUT. BULL. 16(12): Schlieper 1955: Die Regulation des Herzschlages der Miesmuschel Mytilus edulis L. bei geiiffneten und hei geschlossen Schalen. Kieler Meeresforsch. 11. I39-14X. Skirrow The dissolved gases - caron dioxide. In J. P. Riley and G. Skirrow (eds.) Chemical oceanography Volum 2, Pp Academic. Steenstrup E. & O. S. Tendal The genus Thenea (Porifera, Desmospongia, Choristida) in the Norwegian sea and adjacent waters; an annotated key. SARSISA 67: Sundquist E. T Influence of deep-sea benthic processes on atmospheric C0 2. PHI L. TRA NS. SOC. LOND. A 331: Svavar.sson J. I9S2. Nanmmiscu.s profundus sp. n. and Austronicu.s nnrbi sp.n.flsopoda. Asellola, Nannoniscidae) from the deep Norwegian sea. SARSIA67: Swil'ih 5th E. & W. R. Taylor The cffct of ph on the division rate of the Ooccolithophorid Cricosphaera elongata. J. PHYCOL. 2: Ten Hallers-Tjabbes, C.C Ocean disposal of C0 2 -Carbon dioxide, a greenhouse gas. IUCN paper, LDC/SG 15. Valiela I. 19X4. Marine Ecological Processes. Springer Verlag. 546pp. Wickin.% I. F. 19X4. The effect of reduced ph on carapace calcium, strontium and magnesium levels in rapidly growing prawns (Penaeus monodon Fabricius). AQU ACULTURE.; 41(1 ): Winter J. E. 19X7. A review on the knowledge of suspension - feeding in lamellibranchiate bivalves, with special reference to artifical aquacullurc systems. A(JUACULTURE 13:1-33. /obeli 1941: Studies on marine bacteria. I. The cultural requirements of heterotrophic aerobes. J. MAR. RES. 4,

www.akvaplan.niva.no

www.akvaplan.niva.no Akvaplan-niva NIVA-gruppen Avdelinger Marine Environment Coast and Freshwater Aquaculture consultancy Aquaculture research Ca. 45 ++ ansatte 10 på bentos (identifisering, forskning, overvåking, forvaltning)

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

Resirkulering i marin akvakultur

Resirkulering i marin akvakultur Resirkulering i marin akvakultur Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk, Avd. Marin ressursteknologi To culture fish one has to culture the water kinesisk ordtak 1 Stabilitet - mikrobielt miljø Uttrykk

Detaljer

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet Innledning om mikroplast Utfordringer internasjonalt samarbeid om løsninger v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet Mikroplast utfordringer: produseres enorme mengder plast det meste av marint søppel

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE Øivind Strand Innhold Hva er IMTA? Noen tanker vedrørende muligheter og begrensninger i Norge Betydningen av vannstrøm Et utvidet

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA 1 Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA To kunstige rev-konstruksjoner fra Reef Systems as ble plassert ut på

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Dato for prøvetaking: 24.06.15 Dato for

Detaljer

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 06.01.2014 MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune November 2013 Einar Bye-Ingebrigtsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Miljøundersøkelse. etter MOM-konseptet. av resipienten til Fister smolt A/S. Rapport nr. 9712 26.09.12

Miljøundersøkelse. etter MOM-konseptet. av resipienten til Fister smolt A/S. Rapport nr. 9712 26.09.12 Miljøundersøkelse etter MOM-konseptet av resipienten til Fister smolt A/S Rapport nr. 9712 26.09.12 1 Miljøundersøkelse etter MOM-konseptet av resipienten til Fister smolt A/S Rapport nr. 9712 26.09.12

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

LOKALITET DYRHOLMEN ØST

LOKALITET DYRHOLMEN ØST Rapport nr. 375-2009 RESIPIENTGRANSKING MOM-B LOKALITET DYRHOLMEN ØST Fitjar kommune 23 oktober 2009 Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal Kontaktperson:

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Havforskning i skolen Sluttrapport til Svalbard miljøvernfond

Havforskning i skolen Sluttrapport til Svalbard miljøvernfond Havforskning i skolen Sluttrapport til Svalbard miljøvernfond Eike Stübner, Universitetssenteret på Svalbard Kontakt: Eike Stübner, eikes@unis.no Sammendrag: Norge er et land med en enormt lang kystlinje

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Presentasjon av SERPENT prosjektet med resultater fra 2006 &2007. Forum for offshore miljøovervåking 2007

Presentasjon av SERPENT prosjektet med resultater fra 2006 &2007. Forum for offshore miljøovervåking 2007 Presentasjon av SERPENT prosjektet med resultater fra 2006 &2007 Forum for offshore miljøovervåking 2007 2 SERPENT: Scientific & Environmental Rov Partnership using Existing industrial Technology Samarbeidsprosjekt

Detaljer

MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen

MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen Strategi for best mulig kartlegging av bunnfauna med fokus på fordeling og biodiversitet i forhold til bunnmiljø, fiskeriaktivitet

Detaljer

Maneter i nordnorske kystområder 2015

Maneter i nordnorske kystområder 2015 Maneter i nordnorske kystområder 2015 Tone Falkenhaug og Jan Helge Fosså, Havforskningsinstituttet. Høye tettheter av maneter i nordnorske fjorder har skapt oppmerksomhet i media og forårsaket problemer

Detaljer

Lokalitetstilstand 1

Lokalitetstilstand 1 Miljøovervaking av marine matfiskanlegg Norsk Standard NS 9410 B- undersøkinga Lokalitet: Langholmen Gildeskål Nordland Laks, torsk, aure Prøvetakingsdato: 04.11.2013 Lokalitetstilstand 1 Undersøkinga

Detaljer

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er

Detaljer

Klimaendringer! Climate Change. Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet?

Klimaendringer! Climate Change. Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet? Klimaendringer! Climate Change Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet? 2Laa Sandefjord Videregående Skole Eirik Haraldsen Skjellerud, Hjalmar Andreas Fredriksen, Anette

Detaljer

Fisk og andre dyr i havet

Fisk og andre dyr i havet Nå skal du få lære litt om noen av fiskene og de andre dyrene som lever i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» Hvilke dyr kjente du igjen på filmen? I havet lever det mange forskjellige

Detaljer

(12) Translation of european patent specification

(12) Translation of european patent specification (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2376879 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. G01J 1/0 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published 201.09.07 (80) Date

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2252286 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. A61K 31/357 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2012.01.16 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Biologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen forlenges 150 m ut i sjøen ved Langøra Stjørdal kommune, november 2008

Biologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen forlenges 150 m ut i sjøen ved Langøra Stjørdal kommune, november 2008 Trondheim Lufthavn Værnes Biologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen forlenges m ut i sjøen ved Langøra Stjørdal kommune, november Utarbeidet av Aqua Kompetanse A/S Flatanger tlf: tlf: (mobil) e-post:

Detaljer

Forskningsrådets bruk av bibliometri

Forskningsrådets bruk av bibliometri Forskningsrådets bruk av bibliometri NARMAs vårkonferanse 14.04.2014 Stig Slipersæter Forskningsrådets arbeid med bibliometri Finansierer datainnkjøp, kvalitetssikring og analyser ved NIFU Del av Forskningsrådets

Detaljer

Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2. Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268.

Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2. Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268. Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2 Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268 Fiske-Liv AS Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy Telefon +47

Detaljer

NO/EP2212249. P a t e n t k r a v

NO/EP2212249. P a t e n t k r a v (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2212249 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. C01B 33/037 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published 201.0.11 (80) Date

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

Forvaltningsplanen for kongekrabbe er økologisk uforsvarlig og i strid med internasjonale forpliktelser

Forvaltningsplanen for kongekrabbe er økologisk uforsvarlig og i strid med internasjonale forpliktelser WWF-Norge Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no 15.04.02 Fiskeridepartementet Postboks 8118 Dep, 0030 Oslo Forvaltningsplanen

Detaljer

SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 08.12.2014 MOM B-undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune Oktober 2014 Torben Lode Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

(12) Translation of european patent specification

(12) Translation of european patent specification (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 28448 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. C07D 213/81 (06.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published 1..26 (80) Date of The

Detaljer

Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba

Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba Rapport 2008 Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i brosme, blåskjell og kongesnegl fanget ved Skjervøyskjæret ved vraket av lasteskipet Orizaba Kåre Julshamn og Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for

Detaljer

SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 05.11.2012 MOM B-undersøkelse ved Koløy i Fitjar kommune Oktober 2012 Trond Einar Isaksen Tone Vassdal Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder. Espen Eek, Norges Geotekniske institutt

Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder. Espen Eek, Norges Geotekniske institutt Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder Espen Eek, Norges Geotekniske institutt Innhold Forurensning i sedimenter Når er tiltak aktuelt Effekt av tildekking Tildekking

Detaljer

International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies

International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies Kort oversikt Torgeir Bakke og Ingunn Nilssen Tid: 17-18 oktober Sted:

Detaljer

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator)

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator) Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017 Pål Arne Bjørn (koordinator) grenseverdi tar ikke hensyn til områdebelastning overvåkning

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG Rev. 30.12.15 (med forbehold om endringer) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ANBEFALTE LÆREBØKER... 3 2. ARTIKLER, RAPPORTER

Detaljer

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker Anne-Gerd Gjevre, Duncan Colquhoun, Terje Steinum, Mona Gjessing, Kai-Inge Lie and Anne-Berit Olsen Disposisjon Betydningen av kronisk gjellebetennelse

Detaljer

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410. Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410. Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Langstein Fisk Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune Dato for prøvetaking: 25.6.2010 OPPSUMMERING FRA PRØVETAKINGEN:

Detaljer

Effekter av borreslam: Metaller fra borreslam:

Effekter av borreslam: Metaller fra borreslam: Effekter av borreslam: Er ilmenitt mindre skadelig enn barytt? Metaller fra borreslam: Utlekking fra partikler & opptak i dyr Input til ERMS IRIS-Biomiljø v/renée Katrin Bechmann Exposure system Stirrer

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene Hypoksi hos laks i sjøvann Frode Oppedal, Færøyene o Fisken forbruker oksygen og skaper hypoksi o Hypoksi i merder o Effekter av hypoksi o Avlusing: atferd og oksygen Oksygenforbruk kan kalkuleres V 02

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb Sak 19/215 Orientering om fisket etter breiflabb 1. Sammendrag Den norske totalfangsten av breiflabb har etter 21 hatt en jevn, kraftig nedgang. I 214 var totalfangsten på ca. 2 3 tonn. Det er 4 tonn mindre

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

B-undersøkelse. «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 20.05.

B-undersøkelse. «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 20.05. B-undersøkelse Lokalitet Dyrvikholman «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd Tilstand 1 Dato for feltarbeid 20.05.15 Oppdragsgiver Rapportansvarlig Nekton

Detaljer

Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull?

Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull? Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull? B. Salbu CERAD CoE Environmental Radioactivity Norwegian University of Life Sciences (NMBU) Konsekvenser og risiko Risiko = sannsynlighet x konsekvenser

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK)

FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK) FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK) Incidence of embryonic malformation in herring (Clupea harengus) from a fjord poluted

Detaljer

(12) Translation of european patent specification

(12) Translation of european patent specification (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2190780 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. C01B 33/7 (2006.01) B01J 21/06 (2006.01) B01J 23/26 (2006.01) B01J 23/28 (2006.01) B01J 23/34 (2006.01)

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no

Detaljer

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2 Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN Klassifisering og Miljømål Steinar Sandøy, DN Økologisk tilstand Naturtilstand Miljømål Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg OK Tiltak Innhald Referansetilstand Miljømål Klassifisering Kjemisk og

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012

Detaljer

Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis

Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis Zlatko Petrin (NINA), John E. Brittain and Svein Jakob Saltveit (UiO) NVMK2012, FoUdag

Detaljer

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980:1 STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER av Erling Stranden Foredrag ved Nordisk Selskap for stråleverns temamøte på Geilo

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Vannmerkene. Instruktør- og foreldreveiledning. Norges Dykkeforbund 2008. Page 1 of 8

Vannmerkene. Instruktør- og foreldreveiledning. Norges Dykkeforbund 2008. Page 1 of 8 Vannmerkene Instruktør- og foreldreveiledning Norges Dykkeforbund 2008 1 Page 1 of 8 Biologi Bronse: Å kjenne igjen 15 arter fra hele faunen kan gjøres gjennom ulike aktiviteter. Å gå i fjæra og studere

Detaljer

Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen

Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen BM-samling, Saltstraumen hotell 12.juni 2012 Gunhild Garte Nervold Fylkesmannen i Nordland Amfipode på dødmannshånd, Saltstraumen. Foto: Lill Haugen 2010

Detaljer

MOM-B LOKALITETSUNDERSØKELSE. (jan-14) Your Evaluation Period has Expired BRØNNØYSKJÆRAN HELLIGVÆR BODØ KOMMUNE

MOM-B LOKALITETSUNDERSØKELSE. (jan-14) Your Evaluation Period has Expired BRØNNØYSKJÆRAN HELLIGVÆR BODØ KOMMUNE MOM-B LOKALITETSUNDERSØKELSE licence or redeem your licence certificate. FX ChemStruct. Otherw ise contact Efofex Softw are or one of ou If you have already obtained a registration code, go the Help men

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning?

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Torgeir Bakke NIVA F. Moy SERPENT MAREAN Problemstilling Sjødeponering av gruveavgang, Ikke strandkantdeponi, ikke forurenset sediment Gruveindustrien har behov

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

FORUM 2007 Ekspertgruppen Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen

FORUM 2007 Ekspertgruppen Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen SFTs ekspertgruppe Bakgrunn Evalueringen laget på anmodning av SFT Baserer seg på ekspertgruppens tidligere evalueringer og andre rapporter, primært BECPELAG

Detaljer

Hvordan spore fisk tilbake til settefisk- og sjøanlegg basert på naturlig forekommende geokjemiske sporelement i fiskens skjell.

Hvordan spore fisk tilbake til settefisk- og sjøanlegg basert på naturlig forekommende geokjemiske sporelement i fiskens skjell. Hvordan spore fisk tilbake til settefisk- og sjøanlegg basert på naturlig forekommende geokjemiske sporelement i fiskens skjell Vidar Moen Disposisjon Grunnlaget for en geokjemisk metode Sporelement i

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Betydning av skjul for bæreevne for hummer i havbeite. Ann-Lisbeth Agnalt, Eva Farestveit, Knut E. Jørstad & Ellen S. Grefsrud

Betydning av skjul for bæreevne for hummer i havbeite. Ann-Lisbeth Agnalt, Eva Farestveit, Knut E. Jørstad & Ellen S. Grefsrud Betydning av skjul for bæreevne for hummer i havbeite Ann-Lisbeth Agnalt, Eva Farestveit, Knut E. Jørstad & Ellen S. Grefsrud Havbeite Er det også havbruk? Lov om akvakultur omfatter utsetting og gjenfangst

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001 Avdelig for igeiørutdaig EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Fagr FO 05 K Faglig veileder: Kirste Aarset, Bete Hellum og Ja Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maski, -alme Dato: 17 desember 001 Eksamestid,

Detaljer