lønn viktig for å bli i jobb side 12 17

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "lønn viktig for å bli i jobb side 12 17"

Transkript

1 4 25. februar medlemsundersøkelsen: lønn viktig for å bli i jobb side > klok musikal om klima > vil lage «næringslivets skolesekk» > lettere løft >

2 Utdanning > nr 4/25. februar 2011 leder. Klare signaler fra grasrota i forbundet > Den nye medlemsundersøkelsen til Utdanningsforbundet viser at grasrota i hovedsak er tilfreds med den jobben organisasjonen gjør. Mange medlemmer svarer at de enten er svært eller ganske fornøyd med den hjelpen de har fått av tillitsvalgte i forbundet. Undersøkelsen er gjennomført av Kristine Nergaard og Bård Jordfald i forskningsstiftelsen Fafo, og Jordfald sier til Utdanning at Utdanningsforbundet er i en heldig situasjon, med både oppegående medlemmer og aktive tillitsvalgte. Han peker på at medlemmene går på møter, deltar i diskusjonene og bruker det lokale apparatet. De tillitsvalgte gir også en positiv respons, og mange av dem vil fortsette i vervene sine men noen steder kan det likevel være problemer med rekrutteringen. En så stor undersøkelse blir imidlertid ikke gjennomført for bare å få fram de positive sidene ved medlemskapet og organisasjonens arbeid lokalt og sentralt. Like viktig er det å se på hva medlemmene er mindre fornøyd med og på hva som må gjøres for å snu negative utviklingstrekk. Blant annet svarer tre av ti medlemmer at de har vurdert å melde seg ut i løpet av de siste årene, og klarest er denne tendensen blant lederne. Det er et alvorlig signal. Det er også flere medlemmer i videregående og i barnehage enn i grunnskolen som har vurdert utmelding. Mange av dem som har vurdert å melde seg ut, sier at det er fordi organisasjonen ikke ivaretar deres yrkesgruppe godt nok. Her er lønn et viktig stikkord, naturlig nok. Andre uttrykker misnøye med enkeltsaker eller med uttalelser fra forbundet. For både ledelsen i forbundet og for sentrale og lokale politikere er det også all grunn til å merke seg at én av seks medlemmer ikke tror de kommer til pensjonere seg i det yrket de har i dag. De ser med andre ord for seg en framtid et annet sted enn i barnehage eller skole, og det er alarmerende i en tid hvor det ropes på økt pedagogtetthet begge steder. Det hjelper lite å arbeide for økt rekruttering hvis mange tusen lærere og førskolelærere havner andre steder enn der de trengs aller mest. Ved kommende mellomoppgjør og neste års hovedtariffoppgjør er det gode muligheter for å få gjort noe med den negative utviklingen, hvis signalene fra grasrota blir tatt på alvor. For oss som arbeider i Utdanning og i tidsskriftene til forbundet, er medlemsundersøkelsen i all hovedsak hyggelig lesning. Fire av fem medlemmer sier at papirutgaven av Utdanning er en svært viktig eller ganske viktig informasjonskilde, mens tidsskriftene regnes som viktige for deres faglige virke. Også nettutgaven vår har en sterk stilling blant medlemmene. Vi tar dette en som en tillitserklæring og lover å gjøre det vi kan for både å opplyse, engasjere og gjerne også provosere leserne i tiden som kommer. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Sonja Holterman, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, Randi Skaugrud, Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: I Utdanningsforbundets ferske medlemsundersøkelse sier 12 prosent av medlemmene at de vil fortsette i yrket til de er 67 år eller mer. Fire av ti svarer at høyere lønn kan få dem til å bli. Arkiv/ill.foto: Tom-Egil Jensen Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 4/25. februar 2011 Tema: Medlemsundersøkelsen Lønnspålegg er avgjørende Ønsker seg flere kolleger Lederne minst fornøyde Fungerer best lokalt Står sterkt blant medlemmene SIDE 17 SIDE Aktuelt: 4... Vil fjerne støtten til antimobbeprogrammer 5... Veilederkorpsene kommer 6... Færrest mulig under Rektor trekker seg i protest 8... Ønsker grenseoppgang 9... Behov for mer nasjonal styring Virke og viten: Vil lage «næringslivets skolesekk» Viste Erik Solheim elv og fisk Gjør løftene færre og lettere SIDE 20 SIDE 24 SIDE 48 Rett fram: Innspill: PISA 2009: Etter regn kommer sol Innspill: Per Engene og Klimaklok-kurset Innspill: Refleksjoner etter å ha lest «Fra interaksjon til relasjon» Innspill: Ferskisrådgiver Debatt Rett på sak: Eva Nærby Kronikk: Lærernes profesjonelle utvikling og elevenes læring skolelederens ansvar? Faste spalter: Aktuell profil: Gunnar Stave Litt av hvert Mitt tips: Klok musikal om klima Portrettet: Observerer alvoret Fotoreportasje: Variasjoner i Verdal «Langskudd» Aktuelt teater Lett Gylne øyeblikk Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 63 67

4 Utdanning > nr 4/25. februar 2011 aktuelt. > Mobbing i skolen Vil fjerne støtten til programmene Utdanningsdirektoratet vil stanse millionstøtten til programmer mot mobbing og bruke den annerledes. TeksT: Fred Harald Nilssen og Paal M. Svendsen > De siste ti åra har staten gitt 48 millioner kroner i støtte til anti-mobbe-programmer i skolen. Nå foreslår Utdanningsdirektoratet overfor Kunnskapsdepartementet å knyte igjen pengesekken og bruke pengene annerledes. Godt læringsmiljø Direktoratet konkluderer med at både programmer og kampanjer har en begrenset betydning for varige endringer av læringsmiljøet i skolen. Videre blir det vist til forskning som konkluderer med at et godt læringsmiljø reduserer omfanget av mobbing. Det er blant Utdanningsdirektoratets faglige råd for å bedre læringsmiljøet og bekjempe mobbing i skolen. Direktoratet slår dessuten fast at forskning ikke gir entydige svar på at antimobbeprogrammer har noen effekt i arbeidet for å skape et godt læringsmiljø på skolene. Det blir vist til at Berit Lødding og Nils Vibe i Nifu-rapporten «Hvis noen forteller om mobbing» finner andre forklaringer med lite mobbing enn bruk av ett eller flere av de mange programmene mot mobbing som brukes i norsk skole. Over 1100 skoler har brukt slike programmer de siste åra uten at de skiller seg ut fra de skolene som ikke har brukt programmer. Forskerne konkluderer med at et godt læringsmiljø reduserer omfanget av mobbing. I tillegg viser støtter direktoratet Høyres utdanningspolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker synes det er spennende at Utdanningsdirektoratet vil se på bruken av pengene. Programmene mot mobbing i skolen bidrar ikke med en langsiktig bedring av læringsmiljøet, konkluderer Utdanningsdirektoratet. Ill.foto: SXC > Vi ser dessuten at det i skolene ofte er skippertakstilnærmelser og ikke et vedvarende trykk på dette arbeidet, og da er vi like langt. Hvis vi ikke har mulighet til å gjøre dette hver dag, hver uke, hele årer, taper vi kampen mot mobbing. Antimobbearbeidet er en kamp vi må ta hver dag, sier Aspaker. Jeg har derfor stor forståelse for at Utdanningsdirektoratet vil se på effekten av pengebruken. Vi kan ikke bruke så mye penger på tiltak som ikke virker, sier hun. Mener du mer penger er løsningen? Jeg mener vi må lete dypere. Vi må finne de skolene som oppnår gode resultater mot mobbing og gjøre det de gjør, sier hun. Aspaker mener det finnes flere enn ett svar på dette. Vi må bestemme oss for å finne en standard for omgang med elever et kontant og tydelig språk, og vi må slå ned på mobbing før det blir for store problemer. Tidlig inngripen er viktig, sier hun. forskning at et godt læringsmiljø bidrar til økt læringsutbytte, sosial utjevning, mindre fravær og bedre helse og trivsel for elevene. Utdanningsdirektoratet konkluderer på bakgrunn av dette at programmer mot mobbing ikke egner seg for å oppnå langvarige forbedringer av læringsmiljøet på skolene. Direktoratet mener derfor at sentrale utdanningsmyndigheter ikke bør gi direkte støtte til drift, forskning eller gi annen form for godkjenning eller anbefaling til spesielle antimobbeprogrammer. Videre blir det tatt til orde for at det må være opp til den enkelte skoleeier å bestemme om en ønsker å bruke programmer eller ikke. Statens oppgave bør heller være å oppfordre skolene til i større grad å arbeide forskningsbasert og ha langsiktige strategier for arbeidet med læringsmiljøet. Det kan gjøres gjennom videreføring og videreutvikling av satsinga «Bedre læringsmiljø» fram mot Feil grunnlag Dan Olweus mener direktoratet baserer sin anbefaling på en undersøkelse som «har en rekke problemer». Undersøkelsen gir ikke grunnlag for noen som helst konklusjoner om hva som virker og ikke virker. Den innbefatter brukbare data på kun ett tidspunkt og kan ikke trekke konklusjoner om at den ene eller andre metoden virker eller ikke virker, sier Olweus til Utdanning. Direktoratet ser ut å tro at dersom man legger ut en veileder eller generelle anvisninger, så er det nok for skolene. Noen skoler kan nok jobbe noenlunde bra ut fra dette, men mange lager kun en form for handlingsplan som til slutt havner i en skuff, sier han. Han ønsker seg en bedre tilsynsordning for skolene for å få dem til å arbeide systematisk, langsiktig og forskningsbasert. 4

5 > UnderVisning Veilederkorpsene kommer I disse dager marsjerer 11 veiledningskorps inn i 99 skoler med råd og veiledning om hvordan skolen kan gjøres bedre. Utdanningsdirektoratet står bak. TeksT: Lena Opseth > Et prøveprosjekt har vist at det er nyttig med et eksternt blikk, en kritisk venn, i forhold til eget utviklingsarbeid. Opplegget er i ordinær drift fra januar i år. Veiledningsavtaler av halvannet års varighet er undertegnet. I alt er 49 veiledere i sving i 11 team fordelt på 28 kommuner og én fylkeskommune, informerer prosjektleder i Utdanningsdirektoratet, seniorrådgiver Håvard Lunnan. Det er Utdanningsdirektoratet som administrerer opplegget. Selve ideen kommer fra Kunnskapsdepartementet og Stortingsmeldingen om Kvalitet i skolen ( ). Tanken er at et korps erfarne skoleveiledere skal hjelpe skoler og skoleeiere som har spesielle utfordringer til å utvikle seg i en bedre retning. Skoler som gjør det dårlig i nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller gjennomføringen av det 13-årige skoleløpet, har fortrinnsrett til å få hjelp av veiledningskorpsene. I alt søkte 33 kommuner og 140 skoler om å få bli med i prosjektet. I Veilederjobben går ut på å hjelpe skolene med å kartlegge problemer, bli enig om felles fokus og veilede i implementeringen av prosjektet. Arkiv-/ill.foto: Erik M. Sundt enkelte kommuner er samtlige skoler med i opplegget, sier Lunnan. Den opprinnelige tanken var at veilederkorpsene skulle arbeide ett år med skoler og skoleeiere. Med bakgrunn i erfaringer fra prøveprosjektet er veiledningsperioden utvidet med et halvår slik at det første halvåret kan brukes til å kartlegge problemområdene. Ved skolestart påfølgende høst settes tiltakene i sving. Det er rektorer og skoleeiere med bred erfaring som er valgt til å være skoleveiledere. Det var ca. 140 søkere til de 50 veilederstillingene. Veilederne er frikjøpt 20 prosent fra sine ordinære stillinger. Veilederjobben går ut på å hjelpe skolene med å kartlegge problemer, bli enig om felles fokus og veilede i implementeringen av prosjektet. Tilbakemeldingene fra prøveprosjektet viser at det er særdeles viktig at skoleeier holder hånd om utviklingstiltakene som blir igangsatt. Tiltakene må være forankret hos skoleeier, som har ansvar for å følge opp arbeidet, sier Lunnan, og tilføyer: Utfordringen er å få alle berørte parter motivert og å holde på motivasjonen over tid. Han håper at skoleeiere og skoler blir enige om hvilke utviklingstiltak som skal prioriteres, og at politikerne følger opp med ressurser. en gavepakke Utdanning presiserer Alle de tre barneskolene i Lindesnes har deltatt i prøveprosjektet med veilederkorps, som har vært så vellykket at kommune har fått forlenget det med ett år. > Etter at Lindesnes i Vest-Agder fikk forlenget prosjektavtalen, kom også ungdomsskolen i kommunen med i prosjekt, slik at hele grunnskolen er involvert. Prosjektet har vært en suksess, sier Nina Skjeseth, som er veileder i prosjektet og til daglig leder av pedagogisk senter i Kristiansand. Prosjektet er et nyttig verktøy for skoleutvikling forutsatt at veilederne er kompetente til å forstå hvordan utviklingsprosesser settes i gang, ledes og rundes av på en heldig måte, sier hun videre. Hun opplyser at Lindesnesskolen gjennom prosjektet er kommet langt i å utarbeide systemer, ordninger og rutiner for utviklingsarbeid som involverer alle ledd i kommunen. Skolene er blitt enige om felles praksis i å undervise i grunnleggende ferdigheter, undervise i utvalgte fag, utvikle læringsmiljø og vurderingsarbeid. Det er utarbeidet en felles standard på områdene som politikerne er gjort kjent med. > Under fjorårets nasjonale tilsyn med elevenes psykososiale miljø kunne fylkesmennene gi maksimalt fire pålegg til en og samme skole. Fylkesmennene kunne dermed gi til sammen 396 pålegg. Totalt ble det gitt 235 pålegg. En måte å illustrere omfanget av lovbrudd er da å slå fast at tilsynet avdekket at 60 prosent av de rettslige kravene ikke var oppfylt ved de kontrollerte skolene. Etter å ha fått tilgang til fylkesmennenes rapporter fra det felles nasjonale tilsyn 2010, kunne Utdanning i nr. 3/11 bare identifisere én skole i Trondheim som oppfylte alle lovkrav i tilknytning til elevenes psykososiale miljø. I ettertid er vi blitt kjent med at dette også gjelder Skram skule og Naustdal barne- og ungdomsskule i Sogn og Fjordane. I Utdanningsdirektoratets oppsummering av det felles nasjonale tilsynet med elevenes psykososiale miljø høsten 2011 går det fram at det i nesten samtlige kommuner som det ble ført tilsyn med, er gitt pålegg om retting. Videre heter det at ca. 1 prosent av de 99 kontrollerte skolene oppfylte de samlede rettslige kravene. 5

6 Utdanning > nr 4/25. februar 2011 aktuelt. > Vurdering Ved hjelp av ekstrainnsats for elever på 10. trinn med svake resultater skal så få som mulig avslutte ungdomsskolen med karakterer under 3 på vitnemålet. Ill.foto: Anne Lise Flavik Færrest mulig under 3 Gjennom en intensiv og forsterket opplæring for svake elever vil utdanningsdirektør i Oslo, Astrid Søgnen, at så få elever som mulig skal få karakterer lavere enn 3. TeksT: Paal M. Svendsen > Utdanningsetaten vil at 49 skoler i Oslo umiddelbart skal iverksette en intensiv og forsterket opplæring for elever med svake resultater. Innsatsen rettes mot elever på 10. trinn og gjennomføres våren 2011, og målet med prosjektet er at færrest mulig elever skal ha karakterer lavere enn 3 i basisfag på grunnskolevitnemålet timer per uke I brevet fra utdanningsdirektør Astrid Søgnen til de 49 skolene heter det at hovedutfordringene for osloskolen er at det fremdeles er for store forskjeller i resultatene mellom skoler og mellom skoleklasser på samme skole. Som oppdrag og forpliktelse ønsker Søgnen at alle skoler skal gjennomføre «en forsterket og Takket nei til forelesere Mange videregående skoler takket nei til å få besøk fra en gjesteforeleser fra Universitetet i Oslo. TeksT: Paal M. Svendsen > I forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum tilbød universitetet forelesninger til videregående skoler på Østlandet. Mange takket ja til besøk fra blant andre Thomas Hylland Eriksen, Willy Pedersen, Johan Tønnesson og Liv Finstad, men ifølge Julie Øybø ved UiO takket overraskende mange nei. Vi har tilbudt 150 videregående skoler å få besøk av en foreleser, men bare 50 har vist sin intensivert innsats våren 2011 for elever på 10. trinn med karakterer under 3 i norsk og matematikk ved halvårsvurderingen desember 2010». «Elever som mottar spesialundervisning, skal ikke omfattes av tilbudet, med mindre skolen vurderer dette tilbudet som mer målrettet for eleven enn spesialundervisningen på dette tidspunkt», skriver Søgnen. Når det gjelder organiseringen, har departementet lagt til grunn at opplæringen skal omfatte 8 10 timer per uke. Det kan bli aktuelt å ta timer fra norsk/engelsk fordypning, men i utgangspunktet skal undervisningstimene man har til rådighet, brukes på en annen og forsterket måte. Statlige og kommunale midler Utdanningsetaten i Oslo legger opp til at skolene selv må vurdere omdisponeringer som sikrer ytterligere innsats, og Søgnen skriver at det er flere måter å gjennomføre denne opplæringen på. Det kan gjøres gjennom forsterket opplæring innenfor den vanlige klassen, det kan skje i interesse. Det er jo overraskende, men vi er jo kjempeglade for dem som har sagt ja, sier Øybø, som er ansvarlig for skoletilbud i Jubileumssekretariatet UiO: 200. Hvorfor tror du så mange skoler ikke er interesserte? De har ikke oppgitt noen grunn, men skolene har det jo travelt om dagen og er nøye på hvordan de bruker tiden sin, sier Øybø. Gjesteforelesningene startet allerede i januar og avsluttes 3. mars. Torsdag 10. mars er det åpen dag på UiO, hvor forskerne vil holde sitt foredrag igjen, slik at elevene kan få med seg flere enn det man hadde besøk av på egen skole. Fristen for å få foreleser til skolene har gått ut. nivådifferensierte grupper, det kan gjøres ved å omdisponere bruk av tolærer-ressursen eller ved å benytte leksehjelpressursen gjennom å gjøre den obligatorisk med kvalifiserte lærere. Det åpnes også for å øke det totale ukentlige timetallet for elevene som deltar, dersom lokale prioriteringer gjør det mulig og skolen finner det tjenlig. Denne innsatsen finansieres gjennom avsatte statlige og kommunale midler på 4 millioner kroner. Pengene fordeles ut fra antall elever som er omfattet av ordningen, og sendes ut når skolene har sendt inn en plan for gjennomføring og hvor mange elever som deltar. Tviler på tiltaket Leder i Utdanningsforbundet i Oslo, Terje Vilno, har ikke den helt store troen på opplegget. > Jeg er usikker på hvilken kvalitet det er i dette tilbudet. De ordinære elevene skal jo ha sin undervisning og de andre skal ha sin, og det settes jo ikke inn noe nytt her, sier Vilno. Hva med tidsaspektet? Innsatsen skal gjøres i løpet av vårsemesteret. Er dette en hastejobb? Ja, det kan du si. Dette er et resultat av Ny Giv, hvor Oslo kommune følger opp Kunnskapsdepartementet, men de utvider områder og legger mye byråkrati i det. Jeg har ikke den store troen på dette, sier Vilno. Er det gjennomførbart? Intensjonen er bra, men det er store utfordringer knyttet til dette, og de burde lagt mer penger i det. 4 millioner kroner er forsvinnende lite i den store sammenhengen, sier han og minner om at det er kuttet over 100 millioner kroner i Oslo-skolen i år. Kommunen har ikke anledning til å pålegge lærerne ekstraarbeid, så de må fjerne noe, og da må de fjerne noen fra én type undervisning for å gi til en annen, sier han. 6

7 > MålsTyRing Rektor trekker seg i protest Avdelingslederne i skolene i Sandefjord skal fra neste skoleår vurderes etter elevenes resultater. Knut Søyland trekker seg som rektor ved Framnes skole på grunn av det nye styringssystemet. TeksT: William Gunnesdal > Ifølge den nye styringsmodellen skal avdelingslederne måles etter det resultatet elevene får hos de lærerne som sorterer under den enkelte leder. Jeg er ikke mot at det skjer forandringer i skolen. Det har tidligere skjedd endringer som har grepet inn i lærernes og elevens skolehverdag. Jeg er heller ikke mot politikernes visjon om at de nå vil at læringsutbyttet og læringstrykket i skolen skal økes. Jeg får imidlertid problemer med entusiasmen og lojaliteten når det legges så stor vekt på noen enkelte resultatmålinger. Jeg er også kritisk til selve måten ny styringsstruktur er innført på, sier Søyland til Utdanning. Ifølge Søyland har han etter samarbeid med personalsjefen i kommunen fått en annen kommunal jobb. Dette har vært en ryddig og korrekt personalbehandling, understreker han. Er den generelle læreplanen et fremmedord i den kommunale skolepolitikken i Sandefjord? Det var en interessant spørsmålsformulering. Denne delen av læreplanverket er nevnt i forbindelse med arbeid mot mobbing og tiltak for å redusere frafall i den videregående skolen. Men menneskesynet i den generelle delen av gir mediene skylda Pressen har skapt et unyansert bilde av saken, mener skole- og barnehagesjef Simen Seeberg i Sandefjord kommune. > «Det som vi leser om i avisene, er dessverre basert på antagelser, som ikke nødvendigvis er riktige, eller saken er mer nyanserte eller kompleks enn det som er kommet fram i mediene», uttaler han i et skriftlig svar på Utdannings spørsmål. Hvor i de nasjonale dokumenter som gjelder skolen, fins det belegg for å begrense resultatmålene i skolen til resultatene av de nasjonale prøvene det er jo uttalt at avdelingslederne ved skolene skal måles etter disse resultatene? «Vi begrenser ikke resultatmålene til de nasjonale prøvene. Det er definert seks delmål hvorav ingen nevner nasjonale prøver. Før øvrig anser jeg frykten for nasjonale prøver å være betydelig overdrevet. De er ett av flere verktøy vi har for å vite hvorvidt elever når sine læringsmål eller ikke», skriver Seeberg og henviser til kommunale Rektor knut søylands ønske om å forlate rektorstolen på Framnes skole har skapt stor diskusjon om skoleutviklingen i sandefjord. Foto: Olav Akselsen læreplanen er det lite fokus på, sier Søyland, som sier han har fått støtte både fra enkelte rektorer, mange lærere, foreldre, elever og mange andre. dokumenter som vil nyansere bildet. Hvilke reaksjoner er det kommet fra skolelederne når det i skolene i kommunen satses så ensidig på kunnskapsmål, målt gjennom de nasjonale prøvene? «Noen velger å tro at dette handler om nasjonale prøver, men flertallet innser at det handler om hvorvidt vi stor nok grad evner å gi den enkelte elev mulighet til å kunne foreta reelle valg for sin egen framtid», skriver etatssjefen. Hvilken plass er den generelle læreplanen tenkt å ha i skolene i Sandefjord? Mange vil hevde at den er den viktigste delen av læreplanverket. «Den generelle læreplanen har en like naturlig plass i Sandefjord-skolen som i alle andre skoler i Norge. Vi legger for øvrig til grunn at begrepet «helhetlig menneske» også innbefatter det å kunne ta aktivt del i yrkes- og samfunnslivet når man er ferdig med skolegangen», skriver Seeberg. Motstand under overflaten Mange skoleledere er fortvilet over den nye styringsstrukturen, men ingen andre ville stå fram, ifølge Tine Stendal, leder i Utdanningsforbundet Vestfold. > Hun forteller at Utdanningsforbundet har hatt et møte for rektorer og avdelingsledere, der også representanter fra de ulike nivåene i organisasjonen deltok. Her diskuterte man den foreslåtte styringsstrukturen i Sandefjord-skolen. Mange støttet det utspillet Knut Søyland har kommet med. Vi i Utdanningsforbundet etterlyste noen flere som kunne stå fram og protestere mot nyordningen, men alle vegret seg. Debatten ble imidlertid ivrig, der mange skoleledere uttrykte stor fortvilelse over den foreslåtte styringsformen, resultatorientert målstyring. De ville at hele samfunnsmandatet skulle vektlegges. Heller bør skolelederne vises tillit, for tilliten må være på plass om en skal få til utvikling i skolen. Ikke minst bør en ha en diskusjon om hva som skal ut, hvis en vil ha inn i skolen noe annet som krever tid. Skolelederne var engstelige for hvor utviklingen skal ende, sier Stendal. 7

8 Utdanning > nr 4/25. februar 2011 aktuelt. > Pedagoger og assistenter Utdanningsnytt.no det kan bare kalles undervisning når den utføres av en pedagog, var ett av synspunktene som kom fram i representantskapets debatt om bruk av assistenter. Ill.foto: Marianne Ruud Ønsker grenseoppgang Må rette opp lovbrudd Den norske skolen på Gran Canaria mister ikke godkjenningen, men må gjøre omfattende endringer og tiltak for å få til en lovlig praksis. Det er klart etter at Utdanningsdirektoratet 11. februar sendte det endelige vedtaket og tilsynsrapporten til styret ved skolen. Skolens frist for å rette opp lovbruddene er 2. mai. Dersom skolen ikke overholder fristen, kan ikke direktoratet utelukke at de trekker tilbake godkjenningen. [18.02.] Utdanningsforbundet må ta initiativet i debatten om assistentenes oppgaver i barnehager og skoler, ellers gjør andre det. Det var den klare meldinga fra forbundets representantskapsmøte i Hurdal. TeksT: Harald F. Wollebæk > Andelen assistenter i skoler og barnehager øker, og tendensen er at de i stadig større grad blir satt til pedagogiske oppgaver. Det er bakgrunnen for at Utdanningsforbundet nå vil tydeliggjøre hva som skal være oppgavene til assistentene, og hva førskolelærere og lærere skal ha ansvaret for. Sentralstyremedlem Elin Bellika utfordra representantskapet 11. februar med følgende problemstilling: «Hva gjør vi med at foreldre ikke ser forskjell på en førskolelærer og en assistent?» Hun uttrykte også bekymring for at i skolene får assistentene i økende grad ansvar for undervisning. Dette handler om å sette grenser for profesjonen vår; hva vi skal gjøre og hva vi ikke skal gjøre i kraft av den kompetansen vi har. Dersom noen av oppgavene skal gjøres av andre; hvem skal i så fall bestemme dette, og hvilken kompetanse skal disse ha? Vel 30 prosent av de ansatte i barnehagene er førskolelærere. Rundt 60 prosent av de ansatte har verken utdannelse innen pedagogikk eller som barne- og ungdomsarbeider. I praksis er det dessverre lite skille mellom assistenter og førskolelærere. Det skyldes delvis en flat struktur der alle skal gjøre alt, men også utydeligheter i rammeplanen. Samtidig gjør mangelen på førskolelærere at assistenter er nødvendige for å få alt til å gå rundt. Derfor er det viktig at en debatt om grenser for oppgavene er basert på respekt, sa hun. Økonomiske hensyn Det var Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag som foreslo at spørsmålet om bruk av assistenter skulle behandles i representantskapet. Vi får flere og flere meldinger om at bruken av assistenter i barnehager og skoler skaper problemer i praksis. Derfor er det nødvendig å skape en debatt på arbeidsplassene og reflektere rundt dette. Det er helt tydelig at det er økonomiske betraktninger som er grunnen til at assistenter tas mer i bruk i skoler og barnehager, sa fylkesleder Gunn Lisbeth Nordstrøm. Karin Rørnes eksemplifiserte skvisen skoleledere lett kan havne i når de må navigere i spenningsfeltet mellom pedagogikk og økonomi. En konsekvens kan være at assistenter får ansvar for spesialundervisning. Hvis mye av pengene går til spesialundervisning, blir det mindre til tilpassa opplæring, og dermed risikerer man å ikke bli ansett som en god skoleleder, sa hun. Ikke undervisning Tor Anders Råbu la vekt på at det må gjøres helt tydelig at når ufaglærte settes inn som vikarer, får de ikke undervisning. Jeg kjenner til rektorer som sender melding til hjemmet om at den dagen har elevene fått tilsyn, og ikke undervisning. Denne forskjellen er også svært viktig å få fram i opinionen, sa Råbu, som understrekte poenget med å legge til: Hvis flygeren som skal fly meg hjem til Kristiansand i dag, får influensa, regner jeg med de setter inn en annen flyger som vikar, og ikke en som bare er god til å kjøre bil og godt kjent om bord i flyet. Måler den digitale tilstanden i høyere utdanning En nasjonal spørreundersøkelse på universiteter og høgskoler skal avsløre om bruk av Facebook og annen teknologi hjelper studentene å lære mer. [17.02.] Én av fem forsker ikke Én av fem forskere ved Universitetet i Tromsø leverte ikke resultater i perioden 2005 til Forsker Gunnar Sivertsen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), sier til Aftenposten at det ikke er grunn til å tro at det er annerledes andre steder. [16.02.] Internasjonal konferanse om lærerutdanning Konferansen fokuserer på utfordringer ved undervisning og læring i dagens samfunn, med særlig vekt på språk og realfag. Det er Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo, forskningssatsningen Kunnskap i skolen og Utdanningsforbundet som står bak konferansen «Visions for Teaching and Teacher Education» mai i Oslo. [14.02.] Mer opptatt av pedagogisk innhold Ved siden av barnehagens beliggenhet er foreldre blitt mer og mer opptatt av det pedagogiske innholdet når de skal velge barnehage til barnet sitt. Det forteller kommunikasjonsleder Mette Garmanger i barnehageselskapet Kanvas til Vårt Land. [14.02.] 8

9 > TidsBruk i skolen Behov for mer nasjonal styring Staten fraskriver seg ansvaret med å legge føringer på lærernes tidsbruk, mener Steffen Handal, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. TeksT: Harald F. Wollebæk og Fred Harald Nilssen > Fredag 11. februar innleda han til debatt om temaet i forbundets representantskap. Stortingsmeldinga «Tid til læring» avgrenser de nasjonale myndigheters ansvar og er en understreking av det kommunale selvstyret. Dette skaper frustrasjon blant medlemmene våre, særlig med tanke på at KS ønsker endringer i arbeidstidsavtalen som vi ikke ønsker oss, understreka Steffen Handal da han innleda til saken på Utdanningsforbundets representantskapsmøte i Hurdal i Akershus. Han pekte blant anna på at i rapporten fra Tidsbrukutvalget sto det at skoleeiere bør være tilbakeholdne med å gå utover sentrale forskrifter når det gjelder omfanget av dokumentasjonsarbeidet. Dette punktet ble tatt bort i stortingsmeldinga. Kristin Halvorsen sier med dette at skoleeierne er i sin fulle rett når for eksempel Oslo bygger ut sitt testregime i skolene og kanskje også i barnehagene, poengterte Handal. Han understreka at arbeidet med lærernes tidsbruk vil være en viktig sak for Utdanningsforbundet framover. Stortingsmeldinga er ikke et endelig punktum i kampen om tida, konkluderte han. I sitt innspill til kirke,- utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget legger Utdanningsforbundet vekt på at det må bli tydeligere nasjonale føringer på lærernes tidsbruk og en oppfordring til å stanse det som oppfattes som en byråkratisering av lærerrollen. For å lette lærernes arbeidssituasjon framholder forbundet dessuten at gruppene hver lærer har ansvar for, må være små nok til at individuell oppfølging er mulig. Representantskapet ble delt opp i grupper og Fakta. lærernes tidsbruk det er viktig med nasjonale føringer på lærernes tidsbruk. samtidig er dette også en debatt som må tas på den enkelte arbeidsplass, sier steffen Handal. Foto: Harald F. Wollebæk utfordra til å komme med innspill på hvordan Utdanningsforbundet skal bidra til at lærere kan få konsentrere seg mer om undervisningsrelaterte oppgaver gjennom en framtidsvisjon for Flere trakk fram behovet for å gjøre synlig hva som er god skoleledelse og styrke skolehjem-samarbeidet. Etter sterkt press får vi på plass en norm for ressurser. Vi får fram at lærernes interesser faller sammen med elevenes interesser, sa fylkesleder John G. Torsvik i Hordaland etter at gruppa hans hadde sett i krystallkula fram mot Etterlyser penger I innstillinga til stortingsmeldinga, som kirke-, utdannings- og forskningskomiteen avleverte 17. februar, vil Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre at regjeringa kommer tilbake til Stortinget med en finansiell opptrappingsplan. Partiene synes det er for defensivt at regjeringa nøyer seg med å oppfordre skoleeier og skoleledere til å følge opp anbefalingene fra Tidsbrukutvalgets rapport. Selv om regjeringspartiene og opposisjonspartiene har ulike merknader i innstillinga, er det lite uenighet om oppfølginga av stortingsmeldinga. Stortingspolitikerne peker blant anna på at en sikring av en høy lærertetthet er viktig for lærernes tid til å følge opp elevene. > Tidsbrukutvalget ble satt ned i desember 2008, med kirsti kolle Grøndahl som utvalgsleder. utvalget konkluderte med at lærernes tid må brukes til det som blir definert som kjerneoppgavene: undervisning, vurdering og planlegging av undervisningen. > utredningen er grunnlaget for stortingsmelding nr. 19, «Tid til læring», som ble behandla ferdig av kirke,- utdannings- og forskningskomiteen 17. februar. kort fra kloden > danmark lærer morsmålet senere > Forskere ved Center for Børnesprog ved Syddansk Universitet har funnet ut at danske barn bruker lengre tid på å lære seg språket enn norske og svenske barn, ifølge NRK. Det er de vokaliserte konsonantene som gjør språket så vanskelig, som for eksempel «gade», som høres ut som «geee». Svenske barn på 15 måneder kan ca. 130 ord, mens danske barn på samme alder kan ca. 80. Forskerne ble overrasket over de store forskjellene mellom norske og danske barn, siden bøyingssystemene i språkene er så like. > storbritannia sprayet barn med luftfrisker > En lærer i Swansea i Wales sprayet asiatiske elever med luftrenser fordi hun mente at de luktet karri, ifølge avisa The Mirror. Læreren, som også skal ha gått fra barn som hadde skitnet seg til og tvunget dem til å stå på en avis til foreldrene hentet dem, har mistet retten til å være lærer i to år. De lokale skolemyndighetene kom fram til at hun har oppført seg uprofesjonelt, og at hun viste mangel på respekt for sårbare elever og anger for det hun hadde gjort. Læreren nekter for alle anklagene. > usa demonstrerte for lærerne > Elever ved Appleton East High School i Wisconsin i USA demonstrerte mot guvernør Scott Walkers plan om å frata lærere og mange andre offentlig ansatte retten til kollektive forhandlinger. Hundrevis av elever ropte slagord som «Redd våre lærere, redd vår skole» i friminuttet. Da skoleklokka ringte, gikk de rolig inn igjen. Det har vært liknende protester på andre skoler i Wisconsin, skriver avisen The Post-Crescent. 9

10 Utdanning > nr 4/25. februar 2011 aktuell profil! Foto: Høgskulen i Volda! Kven: Gunnar Stave (64) > Førsteamanuensis ved Møreforsking Aktuell med: Leier arbeidet med ny rammeplan for førskolelærarutdanninga. skal gi førskolelærarane namn Den som spør Gunnar Stave kva som bør vere profesjonstittelen til pedagogane i barnehagen, må vere budd på at han kan svare «nobody knows» med full bass og swingrytme. TeksT: Kirsten Ropeid > Men vi ser for oss at han 20. januar neste år slengjer jazzfoten først av senga og stemmer opp med «My Lord, What a Morning». Eller kanskje han vel å tonesetje den mørke vintermorgonen med «Oh, Freedom» i synkopisk glede. Denne dagen er nemleg jobben gjort. Det tyder mellom anna at han har gitt eit klart svar på kva han meiner om spørsmålet om yrkestittel for dei som i dag kallar seg førskolelærarar. Gunnar Stave er leiar for gruppa som skal leggje fram forslag til ny rammeplan for førskolelærarutdanninga. Blant spørsmåla gruppa skal ta stilling til, er om, og i så fall til kva, førskolelærartittelen bør endrast. Gunnar Stave er ikkje pedagog. Vi kan spekulere i om det var ein viktig årsak til at Kunnskapsdepartementet ville ha akkurat han til å leie utvalet. Departementsfolka kan ha resonnert med at vi ofte ser best på litt avstand. Om det skulle vere slik, er det likevel klart at Stave har fleire kvalifikasjonar enn berre å vere langsynt. Blant dei er: Ti år som rektor ved Høgskulen i Volda, leiar i Universitets- og høgskolerådet og medlem av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (Nokut), for å nemne noe. Han er sosiolog og førsteamanuensis v ved Høgskulen i Volda. Undervisninga som følgjer med stillinga, har i stor grad vore knytt til utdanningane for sosiologar og barnevernspedagogar. Og overfor Utdanning har Stave uttrykt undring over kor lite både desse utdanningane og førskolelærarutdanninga er interessert i å lære av kvarandre. Å framheve kor ulike dei er, framstår som mye viktigare enn å sjå etter likskap. Frå utvalet blir det meldt at Stave berre trong eitt møte for å gjere inntrykk med sitt sterke engasjement for innhaldet i sosialpedagogiske utdanningar. Elles var «inkluderande» og «raus» omgrep som er nytta for å skildre førsteinntrykket han gjorde der. Likevel kan han godt vere solist, til dømes når koret ved Høgskulen i Volda har konsert, og helst om det er kyrkjemusikk på repertoaret. Gunnar Stave er fødd i Ørsta, og som så mange sunnmøringar har han vore korsongar heile livet. I førti år, frå 1967 til 2007, var han andre bass i Freedom Quartet, ei gruppe menn som song spirituals i swing-form. Gruppa har gitt ut fleire CD-ar, sunge på prestisjefylte arrangement både i inn- og utland og spelt saman med dei største av norske jazzmusikarar. Forbildet for gruppa var karane i amerikanske Golden Gate Quartet og musikken deira. Etter kva vi har høyrt, vart det oh what a day, what a happy, happy day da dei song på jazzfestivalen på Kongsberg sist på 1960-talet og Stave fekk høyre heltane live. Så dei som er redde for at dei estetiske faga skal få trongare kår i førskolelærarutdanninga i framtida, kan truleg ta det med ro. Dei bør kunne vere trygge på at dei estetiske faga har ein sterk forsvarar i Stave. Mange meiner mye om barnehagar for tida, og det er diskusjon om kartlegging og målbare kvalifikasjonar. Utvalet skal ikkje ta stilling til dette. Men det må kome fram til rammer for førskolelærarutdanninga som sikrar at førskolelærarane er fagleg sterke sjølv om krava endrar seg. Stave har vore forskar ved Diakonhjemmets sosialhøgskole og har skrive Diakonhjemmet si historie. Religionssosiologi saman med utdanningshistorie står oppført blant faglege interesser på nettsida hans. Så det bør ikkje overraske noen at han er oppteken av at førskolelærarar må ha solid kunnskap om religion for å få ein barnehage med religiøst mangfald til å fungere godt. Men vi må tru at han maktar å setje dette fram i ei formulering som blir akseptert også av dei som ikkje er så personleg engasjert i religion, for «all together now» har alltid vore ei kjær oppfordring både i gospelmusikk og barnehage. «Dei estetiske faga har ein sterk forsvarar i Stave» 10

11 Kursinvitasjon våren 2011 TELL FORLAG Kursinvitasjon våren 2011 IKT-boken 1 2 ANALOG METODE DIGITAL KOMPETANSE v/ forfatterne Randi Bauge Skevik og Kristina Johnsdatter Andreasen. Tuba Luba 1 2 BEGyNNERuNDERvISNING I NORSK MED Ny utgave Av TuBA LuBA v/lærebokforfatter Ebba Sporstøl. PROGRAM Presentasjon av IKT-boken elevbøker og lærerveiledninger Tips og ideer til praktisk organisering av IKTundervisningen Konkrete eksempler på bruk av IKT i ulike fag IKT-boken er et sammenhengende undervisningsopplegg i digital kompetanse for barneskolen. Kunnskapsløftets krav om bruk av IKT i alle fag er utgangspunktet for dette verket. Eleven vil møte krav om bruk av IKT på mange områder i løpet av grunnskolen. Dette er ferdigheter som må utvikles gjennom flere år, og som vil kreve en systematisk opplæring. kurssteder: 21.mars Oslo vest, Akershus 22.mars Oslo øst, Akershus 23.mars Drammen 24.mars Sarpsborg 29.mars Hamar 30.mars Porsgrunn 4.april Kristiansand 5.april Stavanger 6.april Haugesund 7.april Bergen 11.april Trondheim 12.april Bodø 13.april Tromsø PROGRAM Nyheter i Tuba Luba 1-2 den nye utgaven. Tidlig lesestart progresjon Begrepsundervisning og systematisk presentasjon av språklyder og bokstaver. Praktiske tips og bruk av konkreter i undervisningen. Tuba Luba 1-2 ny utgave De fleste enhetene i norskverket Tuba Luba er kommet i nye utgaver for 1. og 2. trinn. De nye utgavene er et sammenhengende opplegg for de to første årene og omfatter til sammen åtte enheter og en felles ressursperm. Læremiddelserien bygger på tidligere utgivelser, men inviterer til en tidligere lesestart og med innlæring av de små bokstavene i sentrum fra begynnelsen. Alle kursene starter kl og varer i 3 timer, inkludert pause og servering av rundstykker og kaffe/te. Alle kursene starter kl og varer i 3 1/2 time, inkludert pause og servering av rundstykker og kaffe/te. Påmelding: på vår hjemmeside ring oss på telefon eller send en mail til Husk å merke mailen med «Påmelding til kurs». Det er viktig å oppgi skolens navn og adresse, deltakers navn og adresse, samt hvilket kurs og kurssted du ønsker å delta på. Påmelding senest to uker før din kursdato. Vi sender bekreftelse på påmelding til kurs og informasjon om kurssted.

12 er avgjøren Medlemsundersøkelsen: Lønnspåle

13 Utdanning > nr 4/25. februar 2010 tema. Ifølge Utdanningsforbundets ferske medlemsundersøkelse vil bare 12 prosent av medlemmene fortsette i yrket til de er 67 år. Høyere lønn, flere pedagoger og bedre muligheter til å konsentrere seg om kjerneoppgaver kan få dem til å bli. Side > gg de Ill.foto: Inger Stenvoll

14 Utdanning > nr 4/25. februar 2011 tema.medlemsundersøkelse Ønsker seg flere kolleger Lønn er viktig, men flere kvalifiserte pedagoger og mer tid til kjerneoppgavene står øverst på ønskelisten til tre lærere på Slattum skole i Nittedal kommune i Akershus. Fakta. TeksT: Marianne Ruud FoTo: Tom-Egil Jensen > I februar fikk Utdanningsforbundet resultatene fra medlemsundersøkelsen for Av 8336 har 3842 medlemmer svart. Svarprosenten er 48. Undersøkelsen er en oppfølging av tidligere undersøkelser i 2007 og Forskningsstiftelsen Fafo har analysert svarene. Utdanning har også besøkt en tilfeldig skole for å finne ut om lærernes og de tillitsvalgtes synspunkter der samsvarer med svarene i medlemsundersøkelsen. Slattum skole har 350 elever fra 1. til 7. trinn og rundt 40 ansatte. Utdannig møter klubbleder i Utdanningsforbundet, Anne-Cesilie Moltzau-Andersen, lærerne Silje Bøkestad og Ingjerd Knutsen i et klasserom for 3. trinn. Fargerike elevtegninger pryder veggene. Ingjerd Knutsen har vært klubbleder på skolen tidligere. Silje Bøkestad er vanlig klubbmedlem som nesten alle pedagogene på Slattum skole. Bare de aller ferskeste har ikke helt bestemt seg for fagforening ennå. Som svarene i undersøkelsen viser, er lojaliteten til Utdanningsforbundet sterk. Støtter lønnspolitikken Klubbmedlemmene støtter i stor grad Utdanningsforbundets lønnspolitikk. Vi synes også forbundet har stått på bra for å Medlemmene ivareta våre pensjonsrettigheter. Unio har jo oppnådd en del, selv om ikke alle krav er innfridd, sier Moltzau-Andersen. En stor andel lærere i medlemsundersøkelsen svarer at de vil gå av med pensjon tidlig og at mange vurderer å pensjonere seg i et annet yrke. Det forstår de tre lærerne. Det er tøft å være med på stadig nye reformer etter å ha fylt 60, sier Bøkestad. Samtidig skjønner hun dem som vil prøve andre yrker. Dokumentasjonskravet kan også være tøft. Elevene skal vurderes skriftlig to ganger årlig. Derfor tenker vi nøye igjennom alt vi formulerer på papir. Vi diskuterer oss fram til det mest korrekte og presise. Dette sendes jo videre og blir stående i årevis, sier Knutsen. Utdanningsforbundets lønnspolitikk sentralt diskuteres i klubben. Det har ikke alltid vært like lett å forstå prioriteringene. Men solidariteten blant lærere er sterk. Får vi vite at en gruppe har sakket akterut i lønn, og denne gruppa er prioritert, har vi forståelse for det, sier Ingjerd Knutsen og får nikk fra sine to kolleger. De siste årene har klubben også diskutert mye rundt lokale forhandlinger. Strategien har vært å legge vekt på objektive kriterier og prioritere funksjoner og grupper framfor enkeltlærere, sier klubblederen. Har dere fått gjennomslag for dette i kommunen? I stor grad. De lokale forhandlingene har > Medlemmene i grunnskolen, lederne unntatt, utgjør nesten halvparten av medlemsmassen og er derfor den største gruppen i undersøkelsen. Med pedagogiske stillinger i barnehagene og i videregående opplæring utgjør de tre firedeler i utvalget. Medlemmer i lederstillinger utgjør åtte prosent av medlemmene. Medlemmer i andre typer stillinger utgjør ni prosent. Pensjonistmedlemmene er ikke med i undersøkelsen. fungert greit her, sier Moltzau-Andersen. Skjermer fritiden Et annet tema er arbeidstidsavtalen, både sentrale og lokale bestemmelser. Mange kvinner jobber i redusert stilling når de har småbarn. Da gjelder det å finne fram til ordninger som fungerer i praksis, sier Knutsen, som akkurat nå jobber 80 prosent. Klarer dere å skjerme fritiden? Hvis man lar være å svare på e-post og sms utenom arbeidstiden, aksepteres det at også lærere har fritid. Men begynner du å svare, får du oftere flere henvendelser, sier Knutsen. Unge lærere uten egne barn kan ha større problemer med å sette grenser, bekrefter den yngste av lærerne, Silje Bøkestad. Jeg har nok hatt litt lett for å jobbe etter arbeidstid, sier Bøkestad som har 1. trinn. Ellers står god tid til kjerneoppgavene og flere kvalifiserte pedagoger høyt på ønskelista. Plassmangel er et problem på Slattum skole. Barnetal- 14

15 skal kunnskapsminister kristin Halvorsen treffe blink i skolepolitikken, bør hun satse på å gi lærerne flere kolleger og bedre tid. Det mener Anne-Cesilie Moltzau-Andersen, Ingjerd knutsen og silje Bøkestad. let stiger i kommunen. På tredje trinn deler tre lærere ansvaret for tre klasser, men disponerer bare to klasserom. Rent praktisk er dette krevende. Det samme gjelder på flere trinn, sier klubblederen. Elevgruppene kontaktlærer har ansvar for ved Slattum skole, varierer fra til 27. Skolen fra 1934 har fått tilbygg i flere faser, sist i Skal vi få flere klasserom, må vi ta heimkunnskaps- og sløydrommet, påpeker Knutsen. Leser Utdanning På spørsmål om hva de synes om forbundets kurs og skolering, vanker det ros. Vi har fått interessante kurstilbud, god skolering av tillitsvalgte og nyttig innføring i lokale forhandlinger. Og kontakten med lokallagsleder og hovedtillitsvalgt er god. Vi får en følelse av at vi gjør en viktig jobb og blir sett, sier klubblederen. Hvor henter dere informasjon fra Utdanningsforbundet? Først og fremst i papirutgaven av Utdanning. Av og til leser vi også forbundets og Utdannings nettsider. Men for oss er PC-en mest et arbeidsverktøy. Når vi kommer hjem, liker vi å lese på papir, sier klubblederen. De to andre er enige. Nettet bruker vi først og fremst til å lete opp ting, sier Knutsen. Temahefter fra forbundet settes i bokser på et sted der alle kan finne dem. De er nyttige som oppslagsverk, mener de tre lærerne. På spørsmål om rekruttering av nye tillitsvalgte blir det stille et kort sekund. Det er ikke alltid så lett å finne noen som vil bruke tid på tillitsverv. Ingjerd Knutsen har en mor som har vært lærer og tillitsvalgt på samme skole, så hun ble tidlig valgt som klubbleder. Moltzau-Andersen etterfulgte henne etter to år og har nå sittet i fire. Silje Bøkestad rister på hodet når vi spør om hun er neste: Jeg tror ikke jeg passer så godt til det. Jeg synes det er litt skummelt, sier hun. Klubbmøtene på Slattum skole holdes en gang i måneden. Oppmøtet er bra. Samarbeidet mellom skoleledelse, lærere og tillitsvalgte fungerer godt, sier klubbleder. De tre lærerne er opptatt av nyrekruttering til yrket og fra i år har skolen en mentor for nyutdannede. På spørsmål om de kunne tenkt seg en mentor da de selv begynte, er svaret et klart ja. Kommunens ordfører tilbyr nyansatte pedagoger skipakke og badering. Det fikk skiesset Odd-Bjørn Hjelmeset til å tilby gratis skikurs. Han har barna sine på Slattum skole. > 15

16 Utdanning > nr 4/25. februar 2011 tema.medlemsundersøkelsen Lederne minst fornøyde Ni av ti medlemmer i Utdanningsforbundet er svært eller ganske fornøyd med den hjelpen de har fått av lokalt tillitsvalgte. Tre av ti medlemmer har imidlertid vurdert å melde seg ut de siste tre årene fordi de synes forbundet har for lite fokus på deres interesser eller fordi de er misfornøyde med lønnspolitikken. TeksT: Liv Skjelbred > Størst er misnøyen blant lederne. Dette kommer fram i den ferske medlemsundersøkelsen utført av forskningsstiftelsen Fafo på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Lønns- og arbeidsvilkår viktigst Sju av ti er medlem av Utdanningsforbundet for å få hjelp ved problemer på arbeidsplassen. Mer enn halvparten er medlemmer fordi forbundet ivaretar deres lønnsinteresser. En av tre mener at man prinsipielt skal være fagorganisert. Svarene viser at forbundet står sterkest i barnehage og skole, men har utfordringer jo høyere opp i utdanningssystemet man kommer, og der det er konkurrerende organisasjoner. På de arbeidsplassene der Utdanningsforbundet har tillitsvalgt, holdes det regelmessige klubbmøter. Mer enn ni av ti medlemmer oppgir at lønns- og arbeidsvilkår er oftest på dagsorden. Tema nummer to er arbeidstid og dernest arbeidsmiljø og trivsel. Misfornøyd med lønna Halvparten av medlemmene ved høgskoler og universiteter og medlemmene uten lederstillinger i barnehagene svarer at de ikke er fornøyde med lønna. Et stort flertall av medlemmene støtter likevel opp om forbundets lønnspolitikk. De mener forbundet framstår som en viktig bidragsyter i faglig-pedagogisk og utdanningspolitisk debatt, at forbundet er en viktig samfunnsaktør og bidrar til økt yrkesstolthet blant sine medlemmer. Likevel sier fire av ti seg enige i at det er stor avstand mellom det de er opptatt av og det forbundet er opptatt av. Høyere lønn for å bli Hvert sjette medlem sier at de ikke tror de kommer til å pensjonere seg i det yrket de har i dag, men i et annet. Kun 12 prosent av medlemmene sier de vil fortsette i yrket til de er 67 år eller mer. Men andelen som sier at de vil gå over i et annet yrke, minker betydelig når de nærmer seg 50 år. De som tenker seg at de vil gå over i et annet yrke, blir spurt om hva som skal til for å bli i yrket. Fire av ti svarer at høyere lønn kan få dem til å bli, bortimot tre av ti svarer å fokusere på kjerneoppgavene i yrket. Blant de barnehageansatte oppgir seks av ti at de kan tenke seg å gå av som 62-åringer. Tilnærmet samme verdier er oppgitt for grunnskole og videregående skole. Blant de universitets- og høgskoleansatte medlemmene oppgir halvparten at de vil gå av som 62-åringer. Medlemmene som har oppgitt at de vil slutte tidlig, blir også spurt om hva som skal til for at de skal fortsette. Fire av ti oppgir at høyere lønn kanskje kan få dem til å bli. Bortimot tre av ti sier at mulighetene til å fokusere på kjerneoppgavene i yrket er det viktigste. Dernest kommer mulighet til etter- og videreutdanning, egen helsesituasjon, mulighet for å fortsette i redusert stilling med full lønn, mindre barne- og elevgrupper og diverse forhold knyttet til arbeidsmiljøet. Tre av ti vurderte utmelding Rundt tre av ti medlemmer svarer at de har vurdert å melde seg ut i løpet av de tre siste årene. Blant ledere og mellomledere har nær fem av ti vurdert dette. Flere i videregående og barnehage enn i grunnskolen har vurdert utmelding. Dette er omtrent det samme resultatet som i 2007 og Særlig på arbeidsplasser med alternative tilbud vurderer flere medlemskap i en annen organisasjon. Over halvparten av dem som har vurdert utmelding, oppgir som årsak at forbundet ikke ivaretar deres yrkesgruppe godt nok, mens hver tredje krysset av for dette i Blant dem som jobber i barnehage oppgir to av tre dette som årsak, blant de ansatte i grunnskolen en av tre. Blant skolelederne krysser seks av ti av for dette. I videregående oppgir nær halvparten dette som grunn. Samlet er nær halvparten av dem som har vurdert å melde seg ut, misfornøyd med lønnspolitikken. Like mange synes kontingenten er for høy og at de får for lite igjen for pengene. Rundt en tredjedel er provosert over enkeltsaker eller uttalelser fra forbundet. Fornøyde med hjelpen Tidligere undersøkelser har vist at medlemmene i stor grad ber tillitsvalgte om hjelp og at det store flertallet er fornøyd med dette. I 2010 oppga rundt fire av ti medlemmer at de har søkt hjelp Mer tid til kjerneoppgaver kan få flere lærere til å bli i skolen. Arkivfoto: Tom-Egil Jensen hos tillitsvalgte, andelen er størst i videregående opplæring. Lokal lønn, andre lønnsspørsmål, rettigheter i arbeidsforhold og arbeidstid er de vanligste årsakene til å søke hjelp. Flertallet er fornøyd med hjelpen. Viktig informasjonskilde Fire av fem medlemmer oppgir at bladet Utdanning er en svært viktig eller viktig informasjonskilde om forbundet. Bladet holder dermed stand fra tidligere undersøkelser. Hvert tredje medlem synes at nettutgaven av Utdanning er viktig, en økning på 11 prosentpoeng fra Sju av ti oppgir allmenn presse, radio og TV-oppslag som viktig. Nesten like mange svarer at skriftlig informasjon og oppslag fra tillitsvalgte er viktig. Gruppen som sier de leser nyheter på forbundets nettside en gang i måneden er doblet fra

17 Fungerer best lokalt Utdanningsforbundet er i en heldig situasjon med oppegående medlemmer og aktive tillitsvalgte, sier forsker Bård Jordfald. > Skuta ligger på rett kjøl. Utdanningsforbundet har all grunn til å være fornøyd, sier Bård Jordfald, forsker i Fafo, som sammen med Kristine Nergaard har utført undersøkelsen. Hva er utfordringene? At såpass mange ledere vurderer å melde seg ut. At ledere og ikke-ledere er i samme organisasjon, og hvordan håndtere dette, er ikke unikt for Utdanningsforbundet. Konkurransen versus de andre organisasjonene varierer også mellom medlemsgruppene. Jo høyere opp i utdanningssystemet, jo sterkere blir konkurransen fra de andre. På litt lengre sikt skal man heller ikke se bort fra sterkere konkurranse om studentmedlemmene. Jordfald mener det lokale arbeidet fungerer godt. Med unntak av de aller minste barnehagene har forbundet en sterk lokal tilstedeværelse. Medlemmene går på møter, deltar og bruker det lokale apparatet. Også de tillitsvalgte trives og de fleste vil fortsette i vervet. Vi ser at bruken av forbundets og Utdannings nettsider øker. Vi vet ikke her om det skyldes at folk har blitt flinkere og mer vant til å bruke nettet eller om kvaliteten på nettsidene er Bård Jordfald. Foto: Privat blitt bedre eller om det er en kombinasjon av dette. Er det noe som overrasker deg? Usikkerheten blant de eldste medlemmene når det gjelder egen pensjonsalder. At de yngre er usikre, er forståelig, men blant medlemmene tidlig i sekstiårene er fortsatt tre av ti usikre på hva de vil velge å gjøre. Trolig tar mange ett år av gangen. Da blir det utfordrende både for forbundet og arbeidsgiver å skape en seniorpolitikk. Han mener forbundet bør være fornøyd med at åtte av ti medlemmer av Pedagogstudentene (PS) sier at de sannsynligvis blir medlemmer etter endt utdanning. Gjennom PS og medlemsbladene får studentmedlemmene innblikk i framtidig yrkesliv og sosialiseres inn i en yrkestilværelse der forbundet spiller en sentral rolle. I videregående skole er det ikke så mange som kommer inn som studentmedlemmer. Her tar man selv kontakt eller blir vervet av tillitsvalgte. God gammeldags verving skal en aldri undervurdere, sier Jordfall til Utdanning. står sterkt blant medlemmene Det viktigste medlemsundersøkelsen viser er at Utdanningsforbundet fortsatt står sterkt blant medlemmene. Det er lite indre uro og stor oppslutning om forbundets politikk. > Slik tolker sentralstyremedlem Hege Valås undersøkelsen. Valås mener undersøkelsen gir et tydelig bilde av at forbundet har et sterkt tillitsvalgtapparat. Fire av ti medlemmer oppgir at de får hjelp av sin tillitsvalgte. Ni av ti oppgir at de blir kalt inn til klubbmøter. Unntaket er barnehagene hvor det er lavere aktivitet. Møter i lokallag og kurs samler mange medlemmer, og dette er arenaer hvor ledere deltar i større grad enn de øvrige medlemsgruppene. Som tidligere undersøkelser også har vist, er det deltakelse i klubb på arbeidsplassen som særlig oppleves som utfordrende for ledermedlemmene. Hun synes det er interessant at studentmedlemskap er den viktigste rekrutteringskanalen for medlemmer i barnehage og grunnskole. I videregående skole og universitets- og høgskolesektoren blir de i større grad vervet av tillitsvalgt eller melder seg inn selv. Det mener hun også er interessant, for det er her forbundet møter konkurrerende organisasjoner. Dette er viktige funn som vi må ta med oss i vårt arbeid med verving. Nytt i denne undersøkelsen er spørsmål rundt hvor lenge folk har tenkt å jobbe. Blant dem over 50 år varierer svarene sterkt. Det er tankevekkende at bare 10 prosent i barnehagene tror de vil fortsette til de er 67, mot 42 prosent i universitets- og høgskolesektoren. Hva ser du som de største utfordringene? 40 prosent av medlemmene oppgir at Hege Valås. Arkivfoto: Kirsten Ropeid de i løpet av de to siste årene har vurdert å melde seg ut. Høyest er andelen blant lederne. Disse funna må vi ta på alvor. De fleste oppgir at manglende ivaretakelse av egen yrkesgruppe er den viktigste grunnen. Ledermedlemmenes situasjon er ikke ukjent for oss. Men vi har gjort og gjør viktige tiltak for å styrke ivaretakelse av denne gruppa. For eksempel vil den sterke profesjonssatsingen vi nå har, gagne lederne. Og forbundet trenger lederne i utviklingen av en sterkere profesjonsorganisasjon, sier Valås. 17

18 Utdanning > nr 4/25. februar 2011 litt av hvert. Norad-statistikk til skolebruk 2011 er FNs internasjonale kjemiår > FNs generalforsamling vedtok for tre år siden at 2011 skal være kjemiens år. FN-organisasjonen Unesco og Iupac (International Union of Pure and Applied Chemistry) skal samarbeide om prosjektet. Norsk kjemisk selskap (NKS) har påtatt seg ansvaret for gjennomføringen av det internasjonale kjemiåret i Norge. Det vil være naturlig at temaer som tas opp i forbindelse med kjemiåret, også får oppmerksomhet i skolen, og da spesielt i naturfag- og kjemiundervisningen. Et viktig mål for NKS er å vise allmennheten i Norge den store betydningen kjemi har for menneskenes materielle og kulturelle utvikling, både historisk og i framtida. Man skal også få fram at det er en direkte sammenheng mellom økt satsing på kjemisk vitenskap og mulighetene for å finne kreative løsninger på verdens ressurs-, helse- og miljøproblemer. Det er i år hundre år siden det internasjonale forbund av kjemiske selskaper ble stiftet forløperen til Iupac. Det er også hundre år siden Marie Sklodowska-Curie fikk Nobelprisen i kjemi. Av William Gunnesdal Samlet inn til Nairobi > Norad har lagt ut en ny statistikkportal som gir enkle oversikter over hva norske bistandskroner går til. Portalen er enkel å bruke, og her kan man laste ned både grafikk og tall til rapporter, presentasjoner og nettsider. Tanken er at både elever, lærere, forskere, journalister, politikere og bistandsfolk kan benytte seg av disse statistikkene. Alle tall og land fra 1960 og til i dag som har fått bistand, er lagt inn i portalen. Som bruker kan man søke seg fram og be om statistikk innenfor de tidsperioder, bistandssektorer og geografiske områder man ønsker. Man kan også få opplysningene visualisert på den måten man ønsker seg, som kart, grafer, grafikk og så videre. Kjapt og enkelt kan man eksempelvis få opp et kart som viser hvilke land som mottok mest norsk bistand innenfor spesifikke områder en bestemt tidsperiode, og man kan få en graf over hvor mye bistand et spesielt land har mottatt de siste 20 årene. Norad ønsker med satsingen å bidra til full åpenhet om norsk bistand og økt innsyn i forvaltningen. All norsk bistand i tall finner du på Av Lena Opseth «Bare en vei fører til lykke, og det er å holde opp å bekymre seg over ting som vi ikke kan beherske med vår vilje.» Epiktetos (ca. 55-ca. 135), gresk filosof Emilie Engstrøm, Ellen Winstrup (rektor), Hannah Elisabeth Berget, Jenny Røste, Trygve Hval Andersen, Erlend Staberg og Gisle Grahl Jacobsen. Foto: Drammen videregående skole > Drammen videregående skole samlet inn kroner, og nå reiser flere elever til Nairobi for å hjelpe. Turen til Pumwani-slummen i Nairobi starter 23. februar. Da reiser fire elever og fire ledere til det afrikanske landet. Turen er første utvekslingsbesøk i et langsiktig solidaritetsprosjekt som skolen etablerte forrige skoleår, skriver Buskerud fylkeskommune på sine nettsider. I mai 2010 fikk Drammen videregående skole besøk av to ungdommer og tre ungdomsledere fra St. John's Community Centre i Pumwani. Besøket resulterte i at det ble undertegnet en samarbeidsavtale mellom Drammen videregående skole og St. John's, og turen som nå planlegges til Kenya, er første gjenbesøk. Dette prosjektet er en del av skolens internasjonaliseringsarbeid, og det handler om solidaritet og utvikling, men også om å dele erfaringer og knytte relasjoner mellom ungdommer i Pumwani og Drammen, sier mellomleder og initiativtaker til prosjektet, Gisle Grahl-Jacobsen. En del av avtalen gikk ut på at de norske elevene skulle utføre en dags solidaritetsarbeid, og her kom det inn kroner. Pengene skal gå til å gi flere ungdommer i Pumwani videregående utdanning. Målet er at dette utviklingsog solidaritetsprosjektet skal følge Drammen videregående skole i mange år framover. Litt av hensikten med besøket nå, er å knytte tettere kontakt og se prosjektene der nede på nært hold, forklarer mellomleder Erlend Staberg, som nå er ansvarlig for prosjektet. 18

19 To nye fag ut på høring Les meir på Utdanningsnytt.no > Mange artiklar i Utdanning kan du fi nne vesentleg lengre versjonar av i Utdanning si nettutgåve, Utdanningsnytt.no. Særleg gjeld dette nyhende og debatt. Nyheitsbiletet i skule og barnehage vert oppdatert dagleg, og med langt fl eire artiklar enn det vi får plass til i bladet. På nettet kan du også følgje med og delta i aktuell debatt. Legg inn Utdanning som startside, så vil du automatisk få nettutgåva opp når du opnar nettlesaren. Korleis du gjer det, er avhengig av nettlesaren du har. Her er oppskrifta for Internet Explorer og Firefox. Explorer: Gå til nettstaden. Klikk på «Verktøy», klikk på «Alternativer for Internett», klikk på «Bruk gjeldende» under fanen «Generelt». Firefox: Gå til nettstaden. Klikk på «Verktøy», klikk på «Innstillinger», klikk på «Bruk åpen nettside» under fanen «Hovedside». Du kan også lagre Utdanningsnytt.no som favoritt. Dette gjer du ved å klikke samtidig på «Ctrl» + «D» medan du er på nettstaden. Dette fungerer i dei aller fl este nettlesarar. Problem? Ta kontakt med nettredaktør Paal M. Svendsen (tlf , e-post > Utdanningsdirektoratet har sendt på høring forslag om etablering av reipslagerfaget og felemaker som nye lærefag, og frist for innsending av høringsuttalelsene er 30. april. Forslaget om reipslagerfaget har sin bakgrunn i en søknad fra Hardanger fartøyvernsenter, men søknaden om felemakerfaget har sin bakgrunn i en søknad om nytt lærefag i videregående opplæring fra Ole Bull Akademiet. Hardanger fartøyvernsenter har Felemakerfaget er foreslått som et eget fag i videregående opplæring. Foto: SXC siden 1999 vært opptatt av å etablere reipslagerfaget som et eget fag ut fra behovet for å ivareta og videreføre kunnskapen i dette håndverket. Søknaden om felemakerfaget har tatt utgangspunkt i en situasjonsrapport om de norske instrumentbyggertradisjonene. (Aksdal, Bitustøyl, Kværne 2009) Hovedkonklusjonen i rapporten skisserer fi re satsingsområder for framtidige tiltak for å stimulere de tradisjonelle instrumentbyggertradisjonene i Norge: Utdanning, spesialisering/ fordypning, prosjektstøtte og informasjon. Utvalget som har utarbeidet rapporten erkjenner at det for en rekke av de tradisjonelle instrumentmakerhåndverkene ikke vil være behov for en egen yrkesutdanning. Derimot vil felemakerfaget være egnet som et eget fag på linje med andre håndverksfag i videregående opplæring. Faget er foreslått å bygge på Vg1 design og håndverk og skal tilbys som særløpsfag, det vil si ett års opplæring i skole etterfulgt av tre år som lærling i bedrift (1+3-modellen). Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Husk søknadsfristen 15. mars! For mer informasjon: 19

20 klok musikal om klim Utdanning > nr 4/25. februar 2011 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om dramatisering av miljøproblemer. På scenen kjemper vindkraft, vannkraft, atomkraft, bølgekraft, solenergi og kullkraft. Elever ved Eide skole øker miljøbevisstheten gjennom pilotprosjektet «Barnas klimakonferanse». TeksT og foto: Marianne Ruud > Miljøengasjementet er levende når 60 elever fra og 7. trinn på Eide skole i Homborsund i Grimstad øver inn miljømusikalen «Barnas klimakonferanse» i gymsalen. Temaer som kan bidra til å løse klimautfordringene, belyses gjennom sang, dans og drama. Det er mye jobb å huske alle replikkene, sier hovedrolleinnehaver Thomas Johan Frigstad (10). Han spiller miljøbevisste Gobi, som sammen med Katla, spilt av Thea Borgen (10), vinner en reise til København som observatører ved en stor klimakonferanse. Ikke rart premierenervene er frynsete denne 20

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO 15.-16.3.2011 Kurs ATV-VGO 24.-25.mars 2010, Tromsø E-post og sikkerhet Seniortiltak Medlemstall og verving Medlemsundersøkelsen Ny e-postløsning

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Ta tak i arbeidet mot mobbing!

Ta tak i arbeidet mot mobbing! Ta tak i arbeidet mot mobbing! Utdanningsforbundet mot mobbing i barnehage og skole Trygghet åpenhet respekt tillit medbestemmelse Økt trivsel og ansvarsfølelse reduserer faren for konflikter og mobbing

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen?

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Presentasjon av Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen v/ekspedisjonssjef Therese Johnsen Kristiansand

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Spørringen høsten 2012

Spørringen høsten 2012 Nils Vibe Spørringen høsten 2012 Noen utvalgte resultater Hotell Bristol 12. april 2013. For Fylkesmannen i Oslo og Akershus NIFU NIFU = Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Rekrutteringsplan 2009-2014

Rekrutteringsplan 2009-2014 Rekrutteringsplan 2009-2014 Farsund trenger de nødvendige brikkene i skole og barnehage 1 INNLEDNING... 2 BAKGRUNN OG UTFORDRINGER... 3 KARTLEGGING AV BEHOV I FARSUND 2009-2014... 4 DEFINISJON AV GRUPPER/OMRÅDE...

Detaljer

KVALITET I SKOLEN, utopi eller oppnåelig virkelighet?

KVALITET I SKOLEN, utopi eller oppnåelig virkelighet? Illustrasjonsfoto: Mali Hagen Røe KVALITET I SKOLEN, utopi eller oppnåelig virkelighet? LEDELSE OG KVALITET I SKOLEN RICA HELL HOTEL, STJØRDAL 10. OG 11. FEBRUAR BERIT WAHL, REKTOR HERNES SKOLE Hva handler

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no Presentasjon Tallin Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold Knut.r.olsen@hive.no Fakta om veiledning av nyutdannede lærere i Norge Nasjonalt tiltak satt i gang i 2003 Tiltaket omfatter alle lærergrupper:

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Porsanger kommune - Lakselv skole Postadresse: Telefon:

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Fjorårets rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) i prosjektet Ressurser og læringsutbytte i grunnopplæringen

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no Skoleleder i Utdanningsforbundet www.utdanningsforbundet.no Kjære skoleleder Utdanningsforbundet ønsker å være en best mulig fagforening for deg som skoleleder. Med 147.000 medlemmer er vi den desidert

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer