N ORSK SLEKTSHISTORISK TIDSSKRIFT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "N ORSK SLEKTSHISTORISK TIDSSKRIFT"

Transkript

1 -ṯ -l a e e a LUHII :III: - :HtIl: ll:hr :!: :til : l:1il:htrl G- - - E Ē- - E N ORSK SLEKTSHISTORISK TIDSSKRIFT UTGITT AV NORSK SLEKTSHISTORISK FORENING -t - =a I l - G l Ē-e- - - REDAKSJON: HARALD GRAM. S. H. FINNE.GRONN t I - Ī - r-- - Ē- - - G E a- - - BIND XI HEFTE + INNHOTD Krambodhandler Johan Rasmussen Roggen. Av Th Bull Biskop 'S. Eiler Hagerups Nordlandske visiias. anno Ved H. FinnerGrsnn 'Per Kvar n.* Jil iu nt"ttgodset? Av larer ilg : : : : Stavangerkjapmannen Ole Smith Ploug. Ved Olä Aurenes Bjornsonslekten og Lomsdalen i S. Land. Ved C. S. Schilbred Fredrikstad'linjen av Stabell,slekten. Ved Eyvin og Eilif Dahl Slekten Bjorn fra Strsmss. Av Sverre M. Halbo.... Drennesund, Aage Finne og hlns familie. Ved M. Rogne. Overrettssakfsrer Trygve Sundt. Av Th. Bull Smästykker Sporsmäl og Svar.. Notiser og anmeldelser.. Norsk slektshistorisk litteratur. Norsk Slektshistorisk Forening Av G ustav E. Raabe Side l0s s t I.Ir' -D O - - e r I I Ḏ - oslo 1e48 EKSPEDERES AV CAMMERMEYERS BOGHANDEL :H:ilH:ilH:ltH:ilH:ltH: :lth:rl e aar -- IṮ -- lr i l : ITILF -**-:l"-+ffr.flh 'a''+-

2 Alle henvendelser til Norsk Slektshistorislc Tidsslcift og alle publikasjoner til Foreningen sendes direkte til sekreo taren, h.r.advokat Anthon Slottsgt. 17, Oslo. Neste hefte av tidsskriftet vil utkomrne omkr" mars mäned L9*9. Eldre ärganger av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. Rentekammerets Norske Bestallinger Kr. 5,04. Ostermann, Iif,, Examinati juris Kr. 3,56. - Norske teologiske kandidater ca *. Kr. 11,20. Fäes i Cammermeyers Boghandel. r8ufiv 6.Mui utfsrei väbensigneter og tegninger av alle slag..kopierer og gir utkast. Pregning pa -Urevpapir. Oblater. Kunsfavtrykk av gamle signeter, egnet til fotogralering. Proftler fra Storebrands ledelse gjennom I00 är 18*7-19*7. Fra forsikringsselskapet Storebrand har vi som gave motr tatt 100 eksemplarer av ovennevnte bok. Den sendej medlemmene gratis sä langt opplaget rekker * mot innsendelse av kr. 1,- til porto og ekspedfiä; ren. Ny slektshistorisk litteratur. Aurenes, O.; Gunleif binarson Saland's att og etterkomarar KragrRonne, C.: Anetavle i listeform GiiTtui. O. i Stattholder Severin Lsvenskiold. lllustr , ib. 19,70. A'iäit"'oS O, A,Grendahl; L Et minneskrift. Av O. M. Sandvik. lllustr lb Hiffnet, V,; Albert Cammermey r. Hans liv oß virke. 194g n&r-än,'., B,- H.i - Slaqtavle^ Tdfte,selvigaHoltenasatten HvEm er hvem? Ib. J2,00' Neumann, H.'H.; Sjaaks slegter lb. 24'20' Slcard, P..' Urtegärdsmenn, podemestre og gartnere i Norge. Fsdt til og med , Studentene - fra Ved 50-'ärs j.tb. 1941, 26,50. Studentene fra ib Studentene fra II. Samlet til 50,ärs jubl Siudentene fra Ib Stoid"hI I.t Tydalsslekten Stuedal med inngiftede slekter. Illustr Ib l/r:äi, 'ääikiis,-irürtha.- ö.;rtro.rs;s miharister 1828-t ,^ih Aalerud,slekten i Kroer. Illustr. 1948' "Ib Th. Bull: Kjobmapn i Bergen Edvard Isach Hambro og hans eftersleki. Tilsalgs hoi sekretaren. Pris kr. 50.). HgIESTERETTSADVOKAT ANTHON BUSCH Prosedyre, Omsetning, Ordninger Ovre Slottsgate nr. 17. Telefon Spesialitet: Bobehandling, Arverett, Navnerett -.<a'rr*raf;qfifu**'"

3 Krambodhandler Johan Rasmussen Roggen. Av Th. Bull. Den mann, hvis navn stär over disse linjer, var en almincl.ljg smähandler i Bergen, som sikkert aldri hadde drlmt o{1, at ha1 sktrlde bli erindret lang tid efter sin d/d. Grunnen til at j.s begynte ä samle oplvsninger om ham var, at hans datter, Johanne Marie Roggen, gjennem sitt ekteskap med kjlbnann i Bergen Edvard Isach Hambro blev stammor til den norske gren av denne slekt, der bäde pä manns- og spinnesiden teller sä mange kjente kvinner og menn. Den ff,rste gang man hprer noget til Johan Rasmussen Roggen er i r77r, da han stär innf/rt i matrosrullen som Johannes Rasmussen, rb är, f/dt i Bergen 1753, ugift; og sä tilflies der <liden af vext, brunt haar, ej faret ffrr>. Leser rnan sä videre, stär det clen 4-mars 1785 om hatn: <udgaar af Rullen efter Collegii Or,Cre; ej faret eller m/dt siden rzzr.> Flans befatnitg med sj/mannslivet mä säledes ha vrert minimal, enten det nu kom zy, at han ikke hadde anlegg for det eller hans hrgjerrighet gikk i en annen retning. Nogen mäneder senere, 2s. aug. r7gs, tok han borgerskap som krambodhandler; og den 14. novbr. s. ä. blev han gift i li. K. med Berte Marie Beyer. I 1786 bodde han tilleie i tvlagnus Olsens enkes hus i zdett rode nr. 26, beliggende pä den nordre side av Strandgaten mellem Toldboden og Nykirkealrnenningen. Han stod da opf f,rt i 4de klasse i ligningen som krambod- og vinhandler: <Den fulde Portion af. i{aring og Brug Den /. aprll 1789 kjf,pte han for 9oo rd. D. C. av Thore Erichsen Aas dennes den z. iun.r78b tilskj/tede hus og grunn i 4de rode nr. 6o, beliggende i Strandgaten like overfor unye Kirkens Taarn> mellem Sr Arnold Montagne pä den ene og enken Petronelle sal. Tangemans pä den annen sicle. 27. mai s. ä. kvitterte Aas for lrottagelsen av salgssummen. I rtgo er taksten pä naring og bruk steqet til r So rd. og hans fulle skatt til 3 rd. 2. rr Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. XI.

4 .l 306 Av en brandtakst fra I7g7 ser man, at 4de rode 1l'r. 60 var: r. En bygning av r etasje 4 fag o = zao rd. z. Et hus av I etasje pä et ildhus rned 2 arker, 8oo ts 8 f"g, 3 Ovnef.o.o.,r....o... Samlet takst : Iooo rd,. Da Roggen i t78g kjlpte 4de rode nr. fu, optok han et r ste prioritetslän i eiendornmen pä 5oo rd. D. C. hos Seminarii Fridericiani Stiftelse. Han kalles da skiftvis Johan og Johannes, men underskriver sig der og fotf,vtig alltid ellers Johan. Ved Nykirkens brand den 14. febr. r8oo strlk ogsä Roggens hus med. Han mä antagelig ha fätt reddet sitt innbo eller iallfall det meste av det, for hans hus brendtef/rst den rg. febr. Man finner' da ogsä kort efter branden et avertissement fra ham, hvor han efterlyser et blylodd til et 8 dagers slagur som bortkommet ved clen anledning. lrtogen mäneder efter branden, den 7. april s. ä., solgte han eienclommen til kirketjener ved Nykirken, Peder Rlsler, for 8oo rd- D. C. I skj/tet henvises til en grunnmälsforretning av 23. juni 1747, hvorav fremgä r, at grunneieren skal betale <udi aarlig Grundefrelse til Manufacturhuuset 2 Ort 4 sk.>. Skjltet blev undertegnet 24e august r 8oo. Endelig fremgär det av panteprotokollen, at obligasjonen til Seminarii Fridericiani Stiftelse blev innl/st r r. desbr. rsor og avlyst 15. s. m. I)en Io. juni rsoo kjlpte Roggen for z 8oo rd. D. C. av kjpbmann Jf,rgen Erich Mlller dennes grunnmurte hus ' 5te. rode nr. r r, <der for Eftertiden bliver benrevnet under l-itr. A, tilligemed zde Brandfrie Kieldere - hvorpaa mit (d..rt. s. Mlllers) eiende og beboende nye tlmrede Vaanhuus er beroende, beliggende i samme Rode og N,ummer under Litr. B. -> Mlller betinget sig, at han, sä lenge han eide og bebodde huset litr. B, skulle ha fri adgang til den fremste og minste kjeller i tilfelle av ildsväde. Av grunnen skulde Roggen svare <hver Michaelii Tiider i Grundfrelse til Slefarendes Fattighuus r Rdlr 3 Ort og til Manufactur Huuset paa lige Maade og til samme Tiid 12 sk.>. I grunnleie

5 3(J-7 av kjellergrunnen skulde Mlller betale Roggen 3 ort 12 sk. ärlig. Skj/tet er undertegnet samme dag, ro. juni r8oo. ste rode nr. r r A lä pä hjftnet av Strandgaten og Kippersmuget og er det nuv&rende Strandgaten nr. rr4, nr. r r B, iä ved siden av A oppe i Kippersmuget mellem Holbergs og Nykirkealmenningen. Som man ser, var det en adskillig stfirre eiendom Roggen her blev eier av. Det skulde tyde pä, at hans forretnittg var i vekst. I dette nyerhvervede hus blev han boende til sin df,d 6. juli r8zr. Samme d"g han fikk skj/tet pä eiendommen i 5te rode, fikk han ifllge resolusjor av 3r. mai s. ä. av overdireksjonen for <De publique Stiftelser> av Det S/efarende Fattighuus S,tiftelsers midler et län pä r 6oo rcl. I). C. ä forrente med 4% pro anno og med forfallsdager r r. juni og r r. desbr. Allerede Z. desbr. r8or betalte Roggen et avdrag pä denne obligasjot pä 5oo rd. Brandtaksten- pä ste rode nr. r r litr. A lf,d i rsoo Et muret hus av 2 etasjer, r ark, 18 fag, 4 ovner Murene pä: r 5oo rd. 500 Ved folketellingen i rsor kalles han kjlbmann og borgerofficer. Ffusstanden bestod foruten av ham og konen, som begge angis ä vare 4Z är, av s/nnen, Ole Beyer Roggen 14 är og datteren Johanne Marie, to är, samt to tjenestepiker, Anne Marthe Clausen, r 3 är, og Marte Flelene Tonsdatter, 30 är. Efter Johan Rasmussen Roggens d/d blev hans enke, Berte Marie Beyer, boende i 5te rode nr. r r til hun dlde 25. mars r9z7. Noget skifte efter ekteparet finnes ikke. Det er derfor ikke mulig ä f.ä nogen oversikt over boets f,konomiske stilling og heller ikke noget innblikk i, hvorledes deres hjem har sett ut eller over Roggens varebeholdning. Hvad man vet r, at 'de ef,terlot sig to arvinger, s/nnen L<:jf,bmann Ole Beyer Roggen og datteren Johanne Marie. Den 23. juni r8z8 solgte hennes mann, kjpbm,ann E. I. Hambro med sin kones samtykke hennes s/sterlodd i 5te rode nr. r r litr. A til svogeren for 8oo spd. efter at de var kommet overens om vänhusets verdi, som blev anslätt til 2 4oo spcl.

6 308 Ellers vet nran bare om Johan Roggens formuesforhold, at hau vecl sllvskattens utligning i 1816 blev ilagt r 50 spd. i skatt. Noget helt sikkert grunnlag for formuens stfrrelse gir dette ikke. Men regner man forsiktig nred at skatten i Bergen har utgjort 2 ä 3 pct. av formuen, skulle han ha eiet mellem 5 ooo og 7 5oo spd' Ifllge velvillig opgave f.ra Norges Bank vet man, at hans aksjer i banken blev tiltransportert svigers/nnen, E. I. Hambro i I denne forbindelse kan det v&re av interesse ä minne offi, at Harnbro var nr. B i rekken av Bergen,s store skattydere i 1816 med 4 5oo spd. i sllvskatt. Der er, som man ser, et stort sprang mellem ham, som er ä finne blandt byens rikmenn, og svigerfaren, som har tilhf,rt den jevne mellemklasse. Det kuncle vrere fristencle pä grunnlag av denne sammenligning ä trekke den,slutning, at Hambro sorx f"ddt jf,de ikke har hatt lett for ä fä innpass i de gamle bergenske rikmannshjetlt, lnen har nrättet velge sin omgang blandt mellemklassen, hvorfra han da ogsä hentet sin kone. Da Johan Rasmussen Roggens efterlatte i rszr averterte hans d4d, opgav de, at han vat 68 är g1. og altsä f/,ü i t7 55. Det stetnmer me6 de Ifi nevnte oplysninger f"ra matrosrullen for r77r. Dessverre finnes kirkeb f,kene for tiden r ikke lenger. Man kan derfor ikke fä kontrollert hans f/dselsär og heller ikke ad den vei fä vite, hvem hans foreldre var. At han vrlr fddt i Bergen opgir borgerboken; og efter navnet ä dlrnme skulcle han v&re sf,nn av ell Rasmus Roggen. Nogen mann av det navn forekommer imidlertid ikke i Bergen pä de tider. Navnet Roggen, Rougen, Rogge, Rogh, Rogg finner 1llan visstnok f/rste gang i Bergen i t6o7, da en Berendt Rogge tok borgerskap som skredder. Hans f/dested opgis ikke. I t648 tok ell Jochum Rogge (?) - navnet er vanskelig ä lese i borgerboken fra Lübeck og i 1653 en Jochem Rogh lra Landsberg borgerskap. Livsstilling opgis ikke for nogen av dem. Den 12. desbr. rtrgz tok Jockumb Roggen fra Bergen borgerskap som bätsrnann; og rb. jnt finner vi Sibolt Roggen fra Bergen som seilingsmann. Disse to har muligens vrert brfidre. Splrsmälet blir da, om der kan la sig pävise nogen forbinclelse mellem nogen av disse persoller og krambodhandler Johan Rasrnussen Roggen' Som fir nevnt forekommer ingen rnann av navuet Rasmus

7 309 Roggen i Bergen i ry5o-ärene. Men der er jo den mulighet, at Johan Roggen kan ha tatt navnet efter sin mors slekt, noget som ofte forekom dengang. Eksempelvis kan nevnes, dt hans svigerfar, OIe Ellingsen, tok slektsnavnet Beyer efter sin m,or. Det ligger derfor noksä nrer ä anta, at Johannes Rasmussen, som han rett og slett het i rnatrosrullen i r77r, har fulgt i svigerfarens fotspor, enten det nu var av praktiske grunner for ikke ä bli forvekslet med andre handlende av navnet Rasmussen, eller han var pävirket av tidens honette ambisjoner. Et utgangspunkt i arbeidet rned ä s/ke efter hans foreldre har 111a11 i däpsprotokollen, hvor det blandt faddere ved hans datter, ohanne Maries däp i ryy er innffrt Gideon og Martinus Roggen. Ved sä ä unders f,ke kirkeb f,kene ff,r rz So og efter 17 SB finner tltan, at ungkarl og matros Rasmus pe,cersen og Gierche Gideons_ datter blev kopul,ert i D. K. 6. j^r. r74g. og 17. aug. s. ä. blev deres s/nn Peder d/pt sarnmesteds. Faddere var: Siri Michelsdatter, Birte Pedersdatter, Peter Meyer, Michel Larsen og Nicol^y }fansen. Videre finner man, at Rasmus Pedersen og Gierche Gideonsdatt'er hadde en sf,nn, Martinus, til däpen 24. juli ry6o. Rasmus kalles da fisker. Fadclere var Poul Monga ard., Christian Mathisen, Thomas Ffansen, Karen (uten angivelse av farsnavn) og Esther Bloch. Den ro. april ry68 blev Gicleon Rasmussen konfirmert i D. K ; og i rnatrosrulle E- nr. 7 stär han innff,rt som nr. ro3 og opgis ä vrere f/dti ry5r. Ved ä gjennenrgä borgerboken finner rnan, at Gideon Rastllussen 13' i^n. rtbg og Martinus Rasmussen 8. mars r4g2 tok borgerskap som hdkere. Ingen av dem benyttet sig da av Roggennavnet' F/rste gang det brukes er i forbindelse *.ä Johanne Marie Roggens däp, hvor det vel er opgitt av hennes f ar. Men det stär ennu tilbake ä bevise, at Gideon og Martinus er Johan Rasmussen Roggens br/dre., Efter hvad der er anf/rt her skulde man i tilfelle ha fire brfdre: Peder f/dt rz4g, Gideon 17 sr, Joha' eiler Johannes rz s3 og Ivfartinus ry6o. Der kan ha vart flere s/sken mellem Joiran og Martinus, men de lar sig ikke pävise. Peder nevnes bare den ene gang ved sin däp. Han mä clerfor antagelig var e dld en gang i ry 5o-ärene, hvor kirkeb /kene mangler : At ivlartinus er sy'nn av Rasmus Pedersen og Gierche Gideonsdatter

8 3ro viser däpsprotokollen. For nu ä prfve ä fastslä brorskapet rnellem ham, Gideon og Johan kan nevnes, ät de har barn med sarnlne fornavn. At Gideon hadde en sf,nn, som het Rasmus, sier ikke sä meget; men bäde Johan og Martinus hadde 'en sf,nn, som het Rasmus Imanuel. Legger man nu sammen, at Gideon og Martinus begge er faddere til Johanne Marie Roggeo, at Gideon sikkert er opkalt efter Gierche Gideonsdatters far, og at Joiran og Nlartintts har sfnner med de samme fornavn, mä man med temmelig stor sikkerhet kunne lievde, at disse tre Rasmuss/nner er brf,dre; og da Martintts ifllge domkirkens däpsprotokoll er sf,nn av fisker, tidligere matros Rasmus pedersen og Gierche Gideonsdatter, mä ogsä Johan Rasmussen Roggen vrere deres sfnn. Men dermed er man jo ikke kommet spdrsmälet,om hvor han har fätt sitt slektsnavn fua noget nrermere. A slke efter Rasmus Ped.ersens foreldre er som ä lete efter en näl i en hlistakk. Der levde sä mange Pedere i Bergen i ärene mellem r1oo og r72o, at utsikten til ä finne den rette nrermest mätte avhenge av om man fant et ektepar, hvor navnene Martinus eller Imanuel gikk igjen. Irormodentlig har vel Rasmus Pedersen vrert en bror,av den Berit Pedersrdatter, som var fadder til hans el,dste sfnn. Det kan kanskje ogsä bety noget. Endelig [rar l1'an navnet Johannes eller Johan, som pä en eller annen nräte mä vrere kommet inn i slekten. Og nettop der finner man som df,pt i N' K' den z6' j"t' ITIo en Rasmus, som sf,nn av Peder Rasmussen og Anne Johannesdatter. Farens livsstilling opgis dessverre ikke' A ffrr,e noget positivt bevis for, at clette er Johan Rasmussen Roggens fafi.ar og farmor, kan sikkert ikke gifites. Men til stltt'e for sannsynligheten av at rnan her har funnet de rette kan fretnholdes, dt i ry84 hadde Gideon Rasmussen,e11 datter til cläpen. og hun fikk navnet Anne Johanne. Det vaf Rasmus Pedersen og Gierche Gideonsdatters eldste barneb arn. Intet lä derfor nerftrere enn ä opkalle henne efter farmoren' Ser vi pä Rasmus pedersens barn, er den eldste sdnn da opkalt efter sin farfar, den neste, Gideon, efter sin morfar, og den tredje, Johannes, efter sin farmors far. Som sagt, noget uomstltelig bevis for at man her har fuunet Rasmus pedersens foreldre, er dette ikke, men det er, sär'iclt jtg

9 3I I kan Se, det eneste ektepar det kan bli tale Pedersen er fpdt i Bergen. Men heller ikke nogen tilknytning til slekten Roggen. offi, forutsatt Rasmus her syntes der ä v&re Om Gierche Gideonsdatter har man sikrere oplysninger. Den 19' alrg fikk nemlig bätsmann Gideon Christoffersen og Zjlle Andersdatter i D. K. d/pt en datter Gierche. Ar,et i forveien, r8. febr. r72r hadde de en annen datter Kirsten til däpen. De mä derfor senest vrere gift en gang i ryzo.. Flvad der hittil er meddelt om Johan Rasmussen Roggens forfedre, tror j.s skal kunne forsvares. Og det kunde i og for sig vrere nok, hvis det ikke var for det antatte slektsnavns sk.ylcl. J.S finner det derfor rimelig ä nevne, hvad jeg der har funnet, som den, som det synes, eneste svake mulighet for en l/sning av problemet. Den 13. aug. 167r blev Christoffer Jonsen av Nordland gift i N. K. med Karen Jochumsdatter Rogg. Christoffer Jonsen h/rer rnan ikke mer til, hvis han cla ikke er identisk med den Christopher bätsmann, som fikk et barn begravet i }tr' K. 5. febr Sä mangl,er kirkeb lkene helt frem til Som f/r nevnt blev Gideon Christoffersen gift senest i r7zo. Sammenligner man dette med 167r, da Christoffer Jonsen blev gift, blir det 49 är mellem disse to ekteskap. Det,er en lovlig lang tid, da Gi'deon, hvis'det er denne Christoffer han er sf,nn?y,kunde ha vrert qb ät, da han blev gift med Zille Andersdatter. Da irnid_ Iertid ikke noget f/dselsär har latt sig finne for ham, er det noksä sannsynlig, at han kan vard-t /dt i tiden mellem ß76 og 16g9, da kirkeb /kene mangler. Det vilde gi/re ham minst 5 är yngre, stik at man skulde kunne regne med, at han iallfall ikke var mer enn h/ist ß ät, da han giftet,ig, ja kanskje enda nogen är vnflre. Teoretisk umulig er clet derfor ikke, at han kan ha vrert en s/nn av Christoffer Jonsen og Karen Jochumsdatter R"gg. IIun er visstnok identisk med den Karen Jochumsdatter Roggen, som df,de som enke i IV. K. sogn 20. mars r4og. Da det synes helt häpllst ä finne andre nogenlunde antagelige oldeforeldre til Johan Rasmussen Roggen, er j.s tilblielig til ä holde pä Christoffer Jonsen og Karen Jochumsrcatter Rogg som de eneste, som med en smule berettigelse kan ha skaffet ham aclgang til Roggennavnet. Hvem Karen Jochumsdatter Rogg er datter äv, lar sig rleppe

10 3 pävise. Som gift i 167r mä hun antas ä v&re f/dt ca. 165o og kan da ha yart datter enten av Jochum Rogge (?) f::a Lübeck eller Jochem Rogh Ira Landsberg. Hun har sikkert vart elr sfster av,den bätsmann Jochumb Roggen, som tok borgerskap i 169z og sorn i 1686 bodde i 3dje rode med sin kone Maritte Olsdatter. Som det fremgär av de foreliggende oplysninger har det ikke lykkes ä gi en sikker forklaring pä, hvor Johan Rasmussen Roggen hadde sitt slektsnavn fra. Men uansett om der finnes en slektskapsforbindelse mellem ham og den slekt, hvis navn han antok, eller ikke, er det kjennsk"p tit ham, som nu er erhvervet, av betydelig interesse, fordi det viser oss en maflfl, sorn kommer fua ukjente ltg i folket, bryter med sine fedres yrke og formär ä bane sig sin egen vei i livet og blir stamfar for en ny slekt. Det rnan nu vet om Johan Rasmussen Roggen, er at han er vokset op i et niljf, hvor mennene gjennem flere slektledd har hatt sitt yrke pä sjlen og hvor deres koner har vert dltre av sjlmenn. Selv rnä han ha vart f/dt til ä gä i sine fedres fotspor. Hvad grunnen er til, at han, sorn det stär i matrosrullen, ikke har f.art si,cen r77r, vet vi ikke. At han var liten av vekst, kan rnuligens tyde pä, at han ikke tälte en sjlmanns strabasi/se liv. Men ett kan man v&re sikker pä, at de lkonorniske forhold i hans hjem har 'art slik, at han har mättet ut og tjene sitt brfrd som ün8,.og da er han rimeligvis kommet til en av byens krambodhandlere. Flittig og sparsom mä han ha vrert, for uten midler vilde han i r78s ikke kunne ha nedsatt sig som handelsmann En viss tillit mä han ogsä ha nydt, siden han ved sine eiendomsk jf,p fikk pantelän av offentlige midler. og at han har ordnet sine forpliktelser tilfredsstillende, viser betalingen av avdragene' Det lille vi vet om hans formuesforhold, viser at han mä ha lratt held med sig i sin forretnitrg. Kanskje man ogsä tf,r slutte av hans f,konomiske stilling, ät han vaf en klok og forsiktig Inann' som kjente sin begrensning og ikke lot sig friste til ä innlate si.g pä mer enn det han forstod sig Pä' Det kan ogsä tjene til ä stille ham i det rette relieff tilslutt ä sammenligne hans og hans brldres skjebne. Som tidligere. nevnt tok bäde Gideon og Martinus Roggen borgerskap no[.r, ä, efter ham, sannsynligvis fristet av hans held. De har b.gg. sikkert ff,r den tid fart til sjls. Resultatet blev for deres vedkommende kummerlig. Allerede i ttgs blev Gideons bo

11 313 tatt under skifterettens behandling som konkursbo. og da han d,pde i tgtz kalles han sjfifarende. om Martinus vet man at han i rgo4 bodde i 9de rode nr.6o og da kalles seilmakerarbeider' Av de to barn, Johan Rasmussen Roggen efterlot sig, er allerede nevnt datterer, johanne Marie, som blev gift med E. I' Hambro, og som er den, som har skaffet ham den stfrste og mest kjente ef,terslekt. Slnnen ole Beyer Roggen blev en innen Bergens for - retningsstand kjent og ansett mann av hvis barn s/nnen, Tohan Roggen, blev bäde prest og prost, mens en annen sfnn' ]Jernhard noig.r, i rb57 konkurrerte om den ved Universitetet nyoprettede stipendiatpost i nordisk litteratur dog uten ä fä den. I 186r blev han bestyrer og flrstelrerer'ved det nyoprettede blindeinstitutt i Christiania. Biskop Eiler Hagerups Nordlandske visitas anno Ved S. H. Finne-Grsllll. Originalen tit efterlllgende visitasberetning finnes i Det kgl. Bibliothek i Klbenhavn, nr. zbss 4to Gamle kgl. Samlinger. I avskriften er sllifet en del setninger, som liten eller irlgen interesse har for tidsskriftets lesere, og disse utelatelser er markert ved..... Gj engivelsen er ordlydende, men ikke bokstavrett. De,ef.terf.f,lgende noter skyldes meddeleren' Anno 1734 den rz. april reiste [j.g] fra Trondhiem og kom den 24., paaske aften, til Lpd,itt'gens prestegaaf'd, den norderste i Salten, som er 6o rnil. Ef tersom f orrige sogneprest li ac ob Szt ends en P or eliu's L] var dfrd, og sukcessor larnold,ws Schyttezl vaf end ikke kommet til stedet, saa forrettet j.g kirketjenesten alle tre paaske -h/itidsclage vecl denne hovedkirke. Fer r r. pasch. lzs. apr.] skede visitationen fior en vakker mrengde almue. Ungdommen kunde lase i bok og oplrese katekismum udenad men faa kunde med forstand Si/te rede for lardomrnen, hvorpaa jeg drev med flid. Finnefolket i Tysfjord var tilstede. deres ungdorn var ingenlunde slettere end de andre. Hver hadcle sin bok, hver sang sin salme, hver lreste op sin katechisme og Davids salmer. Deres skolemester I ens S iwrsen

12 314 og examinerte dem paa sin brukelige maate, hvortil de svarte frerdig, os rnanden var enfoldig god. Missionarius f en's Kild,al s var tilstede og beretttet at blandt bondefolket findes megen signeri med ord at lrese paa alle svakheter - hvorfor jeg anbefalte harn tiltikemed den tilkommende'rogrr.fr.rt derom nf,ie at inkvirere og strabe at overbevise folket rned al flid at faa saadan daarlighet avskaffet... For det /vrige findes paa dette sted god kirkeskik.. Kirken er vel reparert.. Kirkegaarden fandtes i god stand med stengjarde og gr/fter og de fattiies forsorg vel foranstaltet. f)en anbefalte undervisningshi.lp for Finnefolket i Tysfjord er hittil vel befordret og det isrer ved forrige sogneprests gode forstand og omhyggetighet Onsdag den zb. april begav j.g mig paa reisen, kom freclag aften med stormvind til S k i *, v /, som er 25 mil ; disse mil er flux lrengere end andre norske mil. Paa Skjarv,f, blev j.g liggende vrerfast seks dager for snefnug, m/rk luft og forfrerdelig storm, da 'ingen folk kunde komme enten tit eller f.ra land. Presten paa Skjerv/, hr. Rasrnws schjeld,erup a beretter at saadant var og kuldens haar'dhet med sne lang tid paa s,ommeren forlkes aat for aat paa disse steder, hvilket sluttes at foraarsakes av isen fta Spitsbergen, som hvert aar strrekker sig lengere hit til Finmarkens land. Han beretter at ha hftt av de hollandske Gr/nlandsfarere at dienne is gaar nu saa langt ut i havet at det hqlie Spitsberg kan ikke Inere sees av de Äeilende sorn seiler nrer ved isen, da det dog for 3o aar siden var hlit at se. Torsdag den 6. mai reiste j.g tidlig om morgenen fra Skjarv/, kom til L o p p e n ved middag, hvor ingen folk var at faa, reiste med 4 mand derfra, kom ut i en hastig paafaldende storm og om aftenen fik havn udi FI a s v i k; var den dug reist 4 store Finmarksmil. Udi Hasvik laa varfast fredagen over - ingen folk var at f.aa. Lf,r'dag reiste med samme 4 mand og kom til A I t n, som var 5 store Finmarksmil. Ved 'denne min f /rste ankomst i Finmarken befandt j.g straks saa store vaskeligheter : r. stor armod blandt disse indbyggere, som hver d"g maatte ut at sanke fra havet ff,de for sig selv og sine f.aa kreaturer. Naar de skulde reise til saadan flytning, hadde cle lidt klrer, intet br/d at ta med sig; de, som kom til at reise, blev mange dager borte, inden de kom hjem, hvorover deres kreaturer kreperte, hvilket de begrred, saa det var en stor ynk at ta dem paa

13 315 reisen. z. den store distance rnellem de laa indbyggere.. J' de forfardelig lange fjorder, overhode fra en o og land iil andel samt de forfrerdelige blasende vinder, som har en orkans art og egenskap. 4. slette havner... og i de faa, som findes, kan endda vanskeligen en stor baat bjerges og beholdes..av saadan aarsak m,aatte j.g savne flytningsfolk paa hvert sted, fare avsted med faa folk, kotnme sent frem og selv med penger og kost vederkvrege de vansmagtige. Derav rnaatte j.g straks slutte at det vilde ta for megen tid bort at komme omkring yardlhus til vads/en. Endskjlnt mit forbud var cla reist omkring Yardphus til Vads/en, saa lot j.g straks fta Alten en finl ap lf,pe,over fjeldene til Vads/en med brev til provsten lnr. Lwd,ztig christia,n Paws,6 at han vilde reise hjemmefra og tnfte mig i sit naboprestegjeld Klllefjord 22 finmarkske mil hit at reise og like saa langt tilbake, hvor j.g vilde mlte ham. Dorn. II p. Pasch. tq. mail visiterte jeg i Altens hovedkirke, hvor hr. Knwd, LeeycT prredikede forsvarligen. Efter prediken forklarte j.g Evangelium og anstilte en katechetisk examen, da de gamle,i deres stoler og de unge paa gulvet med god lyst og andagt oplaste katechismum og lod sig den forklare. Sognepresten lot h/re sin examensmaate, som var god og opbyggelig. Finnerue, som var tilstede, gav tilkjende at den beskrivelse, som missionarius Sj/r om dem, den var riktig Presten androg at den ene skolemester for Finnerne, I{iels p ed,ersen d. yngre, har paa nogen tid vreret fors/mmelig iblandt sjlfinnerne, men om de anclre skolemestre samt orn missionario vidnet han at de var flittige og redelige Presten med klokkeren samt hosboende sorenskriver Peder And beklaget det f.otf-f,reriske vresen hos de handlende, s,om f.6rer hit og udsrelger brrendevin alle hellige dager i overfl/dighet, hvorved Nordmand og Lapper sin drukkenskap kontinuerer det j.g tilsagde at ville referere. l)er fattedes ikke paa forargelige personer, om hvilke j.g gav mine concilia saavidt ske kunde.alten kirke er en vakker, stor kirke, omtren t zo aar gammel, men av mangel paa bordklredning og taliets konservation er den nu ganske raatnet, saa at den rnaa bygges paany. Natten til den ro. mai reiste j.g fra Alten med godt var [kom sent om kvelden til Hantmerfest, 5 mil ; den r r. tidlig paa morgenen videre til Maasfen, 5 mil; den 12. f.ra Maas/en til K-jelvik. 2 mil; den 13. 1ra Kjevik over havet til Klllefjorcl, og kom til Sverdholt

14 3r6 og Laksefjord], nlen nordosten blev strerk at blase imot, ingensteds var havn at f aa paa denne side, derfor maatte jes holde sjlen og lavere indtil om aftenen kl. rr, da j.s blev tvunget av stornr og sjlgang at seile tilbake til Kjelvik, hvor j.s ankom kl. 2 om natten' Samme nordost storm kontinuerte den s/ndag over, saa jeg kunde ikke komme ind i Klfletjord at visitere. Midlertid blev D'om. 3 p. Pasch. [16. mai] prredike- og kirketjeneste forrettet i K /ll e f j o r,cl av hr. Sigvarct Kild,ahl,z som efter pradiken examinerte almuen og gav mig saadan beretning: ltrordmandene baade gamle,og unge var ganske slette, ganske faa kunde lase i bok, ingen kunde lrese utenad sin katechismum, langt mindre med nogen forstand svare til lrerdommen. Finnerne av Laksefjorden var forsamlede i vakker mrengde tillikemed deres missionario over pstfinmarken p ed,er f) ohn 8 og skolemesteren tr saclc Thomes1n ; de blev examinerte og alle befandtes vel oplrerie, baade at lrese udi danske b/ker, at oplase katechismi lrerdom utenad og at svare mecl forstand paa det som skoletnesteren i det kvanske sprog spurte clenr men de kunde endnu ikke saa vel gi gjensvar i det danske som i det kvrenske sprog... Baade missionarius og skolernester samt alle andre roser Laksevaags Finner for rneget skikkelige, fromme og flielige og kristelige over alt lvlissionarius er selv en forstandig, retsindig og opriktig mand sorn ingen flid sparer. K/llefjord kirke er,ganske forfalclen, maa nedrives og av ny opbygges. Mandag morgen den 24. mai kom mit forbud tilbake fua \'-adslen og bragte brev fra prosten Pa,us 5 at han ved sin hustrus yderlige svakhet, sin aldste datters d/d og legems- mecl sindets svakhet var forhindret at antrrede saa farlig en reise og kunde clerfor ikke komtne... Videre for pst-finmarken ktrnde j.g ikke utrette. Den 2r.mai, store Bededag, visiterte i K j.lviks kirke for en stor almue. Prosten hr. Jen,s Krog e prrediket godt og opbyggeligt. Nordmanclene fandtes frerdige at lrese i bok og svare med forstand, saa der kunde h/res at paa dern var anvendt flid. Finnetolket av deu store Porsaugerfjord var tilstede alle sorrl komme kunde, alle har lrert noget, de fleste saa vel skikkede at oplase katechismum at det var en glade. Porsangers like saa vel som Laksefjorcls Finner holdes for at vare de beste og skikkeligste Finner, hvilket og

15 317 lot sig se av alt deres vasen Al den Finne-almue var fem dager stadig her ved kirken. iliissionarius I ohan Falch, L0 var her tilstede samt og Poisangers skolemester Anders lwrspn, som beviste sin flid at vrere ustraffelig. J.S anbefalte isrer til alle rnissionarier og skolemestre at de holder Finnefolket til det danske sprog baade i daglig samtale og i al undervisning Dom. I\r p.pasch. lzs. mai] skete prestevielse i Kjelviks kirke, da Sigztard Kildal, ordinert sogneprest for Kllleff ord, f oltatr, Folclc.Lo prest for Porsang r, hvor,over Finnerne glredede sig at de fik missionarium ordinatum.o) Intet forargerigt findes i dette distrikt, hvor baade prestene straber at holde menighederne i gocl orden - og handelsbetjentene har beste ros for kristeligt og retsindigste forhold. Kjelvik kirke har 2Z nordmrend, I\faasl kirke 12 og Skarvaag kirke 5 nordmand. Udi Ing/ens prestegjeld er sogneprest hr. Hans Henrih Irgens,LL som har 20 aar tjent i Finmarken rned god flid og frukt' til undervisning og orden i 'renighederne. Udi Haml1lerf est er sogneprest hr. Aron Ped,ersen,L2 en arbeidsom, lrerd og kristelig tnand, hvis menighed er bragt til god undervisning og orden. Udi L o p p e n er sogneprest hr. Claus Schwlt,Ls en stilfar,lig mand, som sylles at mene det vel i sit embede, men har ikke megen geh/righet hos de fleste, han har dog adskillige fronnme og vel oplyste folk, baade ganrle.og unge at fremvise... Den 29. mai kom j.g med beste vrer og vind ut av Finmarken og om aftenen heldig til Sk j rerv /. I)om.5 p.pasch. [So.mai] visiterte Skjarv/ kirke, hvor pr'osten hr. Rast'nws Sclcielderup L+ prediket forsvarligen. Han er forstandig, arbeids,om og duelig mand. Almuen var i stor rnrengde tilstede, baade Nordmand og Finner, hvilke alle var vel oplarte, forstandige og lydige. Missionarius Hans Hauren med sine skolemestre under prestens gode konduite har gjort god frukt. Kirken har ingen indkornst, dog har presten fundet raad at opsatte en vakker, stor, ny kirke, vel indrede,t og forsynt paa alle maater. Fest- Ascens. ts. juni] visiterte i K a rl s / en, hvor presten hr. a) Her er begaat en lapsus, o : hr. Sigaa,rd, Kild,at som nys o,rdinert sogneprest til Ki 4llefjord ordinerte missionarius J ohan F- atch til sogneprest i Alten-Talvik.

16 3r8 Sincon Kildal t5 pra,ciket enfoldigen. Almuen i vakker mengde tilstede baade Nordmand og Finner, men deres oplysnirg var ikke saa almindelig.. Dom. 6 p. Pasch. t6. juni] visiterte i rroms/en, hvor prosten hr. Henning Jwnghans 16 findes en god, vellard og kristelig mand. IJngdommen var passabel og begynder overalt at forbedres. Kirken findes i meget god tilstand. Den 9. juni visiterte i Lenvik kirke, hvor presten hr. Iohan Arnt Meyer'7T pradiket ret godt. Almuen av Lenviken gjorde god rede for katechismi lrerdom. Almuen av Hilles/en var her tilstede og gav god f.ornfiielse. Almuen av Mref jord var her tilstede till'ikemed presten hr. I{iels Morte??,sen,!8 en aldrik og stille tnand, som gjorde god rede for deres lardom. Finnefolket av rylalangen var her tilstede og fik godt vidnesbyrd om deres kristelige forhold, og de var smukt oplyste. Den ro. juni var j.g ved Hevne kirke paa Dyry'en, hvortil og henh/ter Tran/en. Der findes fromrne folk, som er begjrerlige efter Guds ord, beklagede at de nyder kirketjeneste saa sjelden, fordi presten bor saa langt fra dem. De henhfrer til lbbestad. Fer. r Pentecosta [rs. juni] visiterte i I b b e s t a d kirke, hvor presten hr. Clwistian W egner Le prrediket helt maatelig. Almuen, de gamle og de unge fandtes slet oplyste. Missionarius Erilt B erg 20 var tilstede med finnefolket av Astafjord og fremstilte de unge, som har vreret i hans skole, hvilke baade lreste vel og svarte smukt til alle stykker. Men han klager haardt over de gamles ulydighet og gjenstridighet. Saa var denne menighet baade N'ordmand og Finner de sletteste, som j.g fandt paa denne reise, og her var meget at srette til rette. Ibbestad kirke er en skj/n stenkirke, som nu findes i god stand. Fer. 3 Pentec. [t6. juni] visiterte i Evenes kirke, Ofoten, hvor presten lcr. Jochunc Letlc2L pradikede upaaklageligt. En stor almue, baade Nordmrend og Finner, som alle har stlrste fornlielse ved overhf,ringen Finnefolket forfulgte mig av kirken med glad r/st, takket Kongen for sin naade og mig for min n rv&relse, lovet forbedring med rnere og bad mig snart komme igjen, saa at det bevreget meget. Fest. Trinit. lzo. juni] vi,siterte i T ro n d en e s kirke, hvor presten hr. Mathias B onsaclt, prrediket opbyggeligt. Ungdonlmen fandtes at vrere med flid /r'ede.. Klokkeren paa dette sted var

17 3r9 arbeidsom'og duelig til det arbeide. Almuen fra Kvredfjord var tilstede, blev examinert og fandtes vel /vet. Deres prest, hr. Loren'tz Burchardt 23 er en tilforladelig prestemand, som Sj/r sin tjeneste vel. Almuen av S a n d var her tilstede, blev examinert og fandtes vel /vet. Deres prest, lw. Henning Bpdther24 er en god prrcdikant fremfor mange, betjener sin menighet vel. Presten fua Torsken var beordret mecl sin almue atmflte her. Almuen kom ikke. Men presten, Ior. Saend, Peller2S fremkom. Over ham blev f/rt klagemaal isar av Kongens foged, And,reos I'pnder, som i en hel forsamling androg mundtligen - det j.g bad ham at ville gi mig siden skriftlig - hvorledes der i Tnrsken iroldes forargeligt hus med megen drukkenskap, hvortil baade denne pre,st selv og hans sognefolk er forfaldne ; derav findes det saa stor vankundighet, slet kirkeskik og daglig aapenbar Guds f.ortfrnelse han overtydede og presten at han forlede n aar udi Bergen gav forargelse fra sig, da han i sin prestelige habit lot sig satte udi vejesk'aalen paa Garpebryggen tit viclunder for alle. Saadan fogdens andragende blev av de flere nrervar,ende prester og sorenskri l,eren stadfrestet saaledes : at dem er vitterligt et almindeligt rykte om prestens drukkenskap, os hvor de har set ham, der har de ikke andet kunne merke at han var beskjanket og gaar jevnlig med et rus. Dette vilde presten til,dels undskylde, men overbevisningen var for stor, thi faldt han hen til at be vemodelig om medlidenhet og utbe sig end en pr/vetid paa et aar... Alle de tilstedevarende bad for ham, at han i henseende til at han er en ung mand, som har familie paa fattige vilkaar, maatte for denne gang pardonneres paa sit embede og paa en foresat tid endnu prlves. JeS befalte ham derom at Si/re sit l/fte og forsikre mig skriftligen at han erkjender sin daarlighet og velfortjente avsrettelse... J.g tok l/fter av hans naboer, i-srer hr. Henning B/dtker paa Sand og hr. Niels Mortensen i Mrefjord, at de n{ie vil ha tilsyn,med denne prests levemaate.. JeS dikterte ham en mulkt paa 6 riksdl. at gi til de fattige presteenker her i Senjen for denne gang.. pardonnerte ham og forundte 'ham r aars prlvetid. Men hvis han kontinuerer sine fiorseelser - da skal han straks vrere avsat og lide dom som en forargelig, uduelig menedisk prestemand. Den 2?. juni visiterte udi Dverberg hovedlcirke, hvor presten, lcr. Iens Haeding26 pradiket opbyggelig og andaktig. Almuen' saavel de gamle som de unge, var paa beste maate underviste

18 32o. og her var god fornlielse udi kirken. Dverberg kirke er i avvikte vinter knust av torden, saa den maa nybygges. Annexet A n d e n e s kirke blev nu begyndt at opt/mres. Hr. Jens Hveding er en aldrik, sagtmodig, lrer,d og duelig mand. Hans indkomme kan ikke regnes til roo rdl. Derfor er han fattig og burde fremfor nogen anclen promoveres. Efter kirketjenesten tilspurte j.g provsten samt almuen om kapellanen ved Andenes hr. Sz,end, Larsen Rist,2T hvilken har et almindeligt landerykte, at han i mang e aar har levet som en liderlig, fordrukken og forargerlig prest. J.g la det paa enhver's sarnvittighet for Gud at arrsvare om de fordulgte sandhet og ikke nu til mig avla riktig vidnesbyrd herom. r. Hvo rpaa prosten hr. Ilveding med stfrste sagtm,odighet tilstod og beklaget at det var altfor sandt, at d.enne hr. Svend Rist har i mang e aar f/rt et liderligt og forargerligt levnet, at han til overfl/dighet daglig drukkenskap er hengit, 7t han meget letsindig, ulovlig og uforsvarlig sit embede har forvaltet, at han i sit ekteskap med at,slaa sin hustru har ofte forsynclet sig. J.g tilspurte prosten om han ikke troligen har advaret denne kapellan? Han svarte : jo ofte, rnen til denne tid har ingen advarsel fruktet. J.g tilspurte kapellanen selv om han saadant kunde nrekte? Ifan svarte mig: nei, j.g kan det ikke nrekte. 2. Klokkeren paa Andenes, en gammel mand, 8r aar, blev fremkaldt sam't de tvende medhjelper,e Mad,s Hanssen og And,reas Gabrielsen de alle tilstod og beklaget at det onde rykte,om hr. Svend er altfor sandt. 3. pr,ovsten,tilspurte medhjelperne om de vite at der uti Andenes, siden denne kapellan blev mot hans vilje der indsat, er blit saadant uskikkeligt vresen at det snart rnaa kaldes Sodoma, hvilket de alle rnaatte tilstaa sandt at v&re. Paa saadan sakens beskaffenhet forkynclte j.g i II. kgl. M"jestrets navn... at kapellanen hr. Svend Rist skal v&re avsat fra denne sin prestetjeneste og fta denne dtg ikke rnere nogen prestelig forretning enten i denne menighet eller andetsteds foreta, f,ftend,han finder og vinder Kongens allernaadigste opreisning. Den 24. juni visiterte i H a s s e 1s hovedkirke, hvor kapellanen hr. p et er Dr e j e,r 28 prrediket slet, blev korrigert og f'ormanet at bedre sig. IJngdolnmen fandtes smuk og frerdig udi barnelrerdomrnen. Ai-.r.r fra B O var her tilstede, blev examinert og fandtes vel lvet av deres prest hr. Hans Borch,zs som er en fattig og vel intentionert prest. Almuen fra Q ks n e s var her tilstede, blev

19 32r examinert og fandtes vel /vet av deres prest hr. H ans C elius,3o som er en hurtig og vittig (cr forstandig) prest. Sognepresten paa H a s s e l, lcr. t/illad,s BingsL er en aldrik, from og vel meritert mand... Finnefolket av Hassel og Sortland var tilstede; mange av dem gjorde like s:aa god rede for katechismi lrerdom som de norske, nogen var srer forstandige og oplyste. Dom. r p.trinit.lz7. juni] visiterte i Buksnes kirke udi Lofoten, hvor presten hr. Leonhard Sidoniuss2 prrediket slet, blev korrigert; ungdommen fandtes temmelig god i lresnittg og lardom. Almuen fra B o r g e var her tilstede, blev examinert av deres prest, hr. Christopher I{ orynon 33 og fandtes meget vel underviste og fardige at forstaa troens lardom. Almuen fra R lst og V E,r/en var tilsagt at mlte her. Deres prest hr. Sztend, Tostrups4 fremkom og berettet at hans almue var i saa stor armod og trang for brf,d at de kunde ikke t1 re sig nogen dager paa denne reise ind over havet... Fest. Visit. fz. juli] visiterte i V aage n s kirke, hvor der findes baade god prest, hr. Elias Schqning,ss og god menighet. Dom. 2 p.trinit.l4. juli] visiterte Hammer/ kirke, hvor der er god prest, hr. Iüiels Schjelderup,s6 og god menighet, god missionarius ved navn Iacob Pareli%s,3T og velskikket finnealntue. D. 6. jwli visiter.te i S t e g en s kirke, hvor kapellanen hr. I{iels Heggelundss pradiket passabel. Alrnuen laste katechismum, men uten forstand. Finnefolket var bedre end nord,mrendene, og deres missionarius locob PareliussT examinerte dem smukt. D. B. jwli visiterte R f,r stad kirke, hvor der er en god prest, hr. Iohan Ra,sch,3g og en smuk oplyst almue. Miss. Parelius examinerte F o l l o us [Fol'den] finner til stor f.ornfielse, de takket Kongens naade n:red glad rf,st. Donr,. 3 p.trinit. [rr. juli] visiterte i B o d / ens kirke, hvor findes en trofast og god sogneprest, lcr. OIe M eldal, o og en vakker, stor og vel oplyst menighe,t. Finnene udi dette sogn blir ved sogneprestens flid og bekostning vel butjent, og de var alle tilstede. D. 14. jwli visiterte i S k j *tv f, kirke, hvor presten hr. Rosrnus W allund 4r prrediket passable ; hans maate at katechisere paa blev korrigert. Almuen var meget bevregelig, glad ved undervisningen og takket meget. Missionarius Parelius var tilstede med finnealmuen av Skjrerstad og Saltdalen, og de var vel oplyste fik et rosvrcr,digt vi,dnesbyr,d av sine lrerere. Almuen fra S a I t- 2l -- Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. XI.

20 322 d a I e n var her til'stede ; de blev examinert og fandtes villige at exercere sig selv, lare sig selv, men hadde liten hjelp av prest eller klokkeren. Presten er en ulrerd, simpel og ubegavet mand, nren redelig foruten sorg for Gud og sin naste. D. 16. juli vi'silstte i G i t d e s k a a I hovedkirke, hvor hr. P ed,er Brwn,42 en god, duelig og flittig sogneprest findes, og almuen er vel opl&rt... Finnefolket av Be jeren var tilstede, hvis ungdom gav nordmrendene intet efter i lresning... Dorn. If/ p. Trinit. [r8. juli] visiterte i M El/ annexkirke, hvor sognepresten hr. Iacob Munch a3 prrediket slet, katechiserte slet og holdt slet orden. tlngdommen var sle,t baade at lrese og fiorstaa katechismum. Sognepresten har slette egenskaper for saa stor en menighet at forestaa. D en r 3. juli visiterte i R / dfl hovedkirke, hvor kapellanen, Icr. Peder Ghdaa pradiket bedre end sognepresten. Ungdommen befandtes her noget bedre end i Mr-lf,. Dette prestegjelds tre kirker er forleden aat reparert. D en e r. jwli visiterte i I{ & s n e hovedkirke, hvor presten, hr. Rasrnus Raclclpw 45 pradiket godt, katechiserte vel og ungdommen var skj/n. Kirken i fuld stand og al'ting i beste orden. Den 22. var j.g i annexet Mo at bes6 det nye skolehus for finnerne, som var forsvarligen indrettet. Fjel,dlapperne var ankomne ned fra fjeldet med de tvende skolemestre, hvorav nogen kunde katechismum paa" lappisk, nogen paa svensk, nogen paa dansk, de siste var best oplyste D. z3de visiterte annexkirken H e m n S, hvor kapellanen hr. f ens Ang ei ag katechiserte vel, og ungdommen var skjdn i lrerdommen. D'om. V p.trin. lrs. juli] visiterte i Vef sens kirke, hvor presten hr. Spren Spentrup4T prrediket godt, katechiserte vel.. Her ligger mange krohus nest ved kirken til stor f.ofi./relse. Den 22. jwli visiterte i A I s t ahau g kirke, hvor kapellanen hr. Lorentz Dass 48 prrediket forsvarligen. Prosten, mag. Dass,49 katechiser'te med stor flid. ljngdommen var vel exercert. Den 29. var paa V e g/ en at bes6 den nye kirke, som var vakker, 'dygtig og frerdig i alle maater. Denne almu e mf,ter i Br/in/ kirke. D en 30. juli visiterte i B r f, n f, hovedkirke, hvor kapellanen hr. P eder H ersleb 50 pradiket vel. Sognepresten lcr. I ac ob H ersleb 51

21 323 katechiserte med stor flid. Sognefolket var vel exercert. God orclett holdes i d,enne menighet. r. Do'tm,. VI P. Trin. [r. aug.] visiterte i annexkirken Vatsaas.. Almuen fandtes her som i hovedsognet. D. 5. aug.visiterte i annexkirken L e kp, hvor kapellanen hr. I ohan Marclerm,an 52 prrediket passable. Ungdommen var nogenlunde.. D. 6. aug. visiterte i I{ et f, hovedkirke, hvor ungdommen fandtes likedan sorn paa Lek/. Presten hr. konsistorialraad Randulf 53 var bortreist. Dowt,. I/II p. Trin. [8. aug.] visiterte i Fo s n e s hovedkirke. Sognepresten hr. I{iels Thulesius 5a pradiket passable, katechiserte saare slet. Er br/stf.reldig i sin levemaate, lovet forbedring i begge deler. Kapellanen I4r. H ans H elsing e 55 katechiserte bedre, og ved hans flid i faa aar er mange oplrerte, som lot sig kjendeligt hf,re i kirken. D. rr. aug. visiterte Ranums hovedkirke i Overh"llen. Sognepresten hr'. Morten, Lund56 pradiket vel. Han examinerte grundeligen. Kapellan lcr. Peter Anqel 57 examinerte upaaklagelig. Älmuen var vel exercert av disse zde mand. Missionarius hr. Poztl Muus 58 var fra fjeldet ankornmet, bragte overhallslapper med sig... som gjorde vakker rede for barnelardommen. Dorn. VIII. [r5. aug.] visiterte i annexet H a lmf, og indviet kirken paa samme tid. Kapellanen hr. Hans Helsinge 55 examinerte, og ungdommen var godt incipientes. D. t8. aag. visiterte B j frr n p r s hovedkirke. Kapellanen lcr. Otte H elrn 59 prrediket passable. Han examinerte nogenlunde vel. Klokkeren var og vel skikket at examinere. Ungdommen var som gode incipientes. Dotn. IX p. Trin. l"z. aug.] visiterte i A af. j or d hovedkirke, hvor sognepresten, hr. Albert Top 6o prrediket opbyggeligt. Han examinerte vel. flngdommen opleres forsvarligen. Den 25. oltg.visiterte Villems hovedkirke, hvor sognepresten, hr. Eiler W essel 6t prrediket vel. Han examinerte forsvarligen. Han holder en god skolemester. Blandt ungdommen var nogen ser forstandige... D. 27. aug.visiterte annexkirken R i s s e n. Sognepresten, lcr. Mi,ckael Stub 62 prrediket vel. Han katechiserte med god forstand.

22 324 Tre skolemestre holdes, som er ser flittige og duelige. Ungdommen er her den lardeste i det ganske stift. Dovn. X p. Trin. lzg. aug.] visiterte S ta d s byg d hovedkirke. Den ene skolemester katechiserte alle katechismi parter til sttrirste f.ornfielse. Skolemester og ungdom har ikke like i dette stift. Alting er her i god orden. [Biskopens reise frem og tilbake strakte sig over ttzyz rnil.] Den siste del av bispens visitasberetning tilfliet en <Serdeles underretning om missionen udi Nordlandene>. Ilerav kan fllgende meddeles : Missionens r. station i Qstf inmarken: Missionarius Peder Dohns skikker sig redelig og tro med al fromhet og forstand i sin tjeneste. Skolemesteren i Laksfjord, Isak Thornesen, er en vakker og vittig [", klok] mand... De tvende skolemestre i Varanger, ' Iaer Pa.u,lsen og Harald Mathisen har beste vidnesbyrd o. Ped.er Dohn beklaget at pro,sten, hr. Paus,6 ikke kan fordra hans person... z. Vestf inmarken. Missionrcr lohan Falchtt har beste vidnesbyrd... og utrettet al,t hvad ham var muligt. lfan blev nu ordinatus og tilsagt fra r. mai 1734 at nyde lf,n roo rdl. aarlig. Hans skolemester Anders lurqn i Porsanger er en vittig [klok] og hurtig ung mand. Altens skolemester l{iels Pedersen d. reldre er en trofast og flittig mand. Langf jordens skolemester, I{iels P edersen d. yngre, er ung og har nogen stund vreret fors/mmelig... Hr. Knwt Lenr,6 paatok sig dagligt tilsyn med ham. Kvalsunds skolemester lacob Andersen er en aldrig mand, stadig og god, han blev isrer sat under presten, hr. Aron Arctand,ers L2 direktion efterdags : saasom hans distrikt ligger nrest ved Hammerfest, disse to siste skolemestre... er best at forbli under opsyn av prestene, hvilke er saa gode og trofaste i deres embecler, som de nogensinde vere kan. Hr. Iohan Falclcl0 har en liten vakker finnedreng hos sig at oplrere og exercere til en skolernester med tiden, ved navn M elchior P edersen J.g avtalte med drengens forreldre at de skal ingenlunde forlange at ta denne dreng fra dette forsret. Finnefolket i Vestfinmarken er smukt oplys'te, ob de blir end bedre, helst naar de nu v&nnes mere til det danske sprog allevegne, som er avtalt med alle deres lrerere ' 3. statio.n, S k j * r v /. Den forrige missionarius Hans Kaurin 6a er nu ordinert til kapellan hos prosten i Troms/, han har

23 325 arbeidet med flid og bragt folket til god forstand og skik... Skolemesteren Erile Lorch er en vakker, üng person, vel skikket for sin tjeneste. Blev nu tilsagt Wn zo rdl. aarligen. Skolemesteren Mogens Iocobsen blev antat pa;- ny igjen efter prestens raad til at vere skolemester, lovet nu at bli stadigere og blev tilsagt zo rdl. aarlig. Begge disse blev anbefalt at lrere ungdolnmen riktige stavelser Iokke og drage finnefolket til d,et danske sprog (!!)... IIti nogen fjorder findes sladderaktige skjandgjeste og trattefulde finner, som blev andraget og derimot formanet. Oxefjordens og Reisens finner berfmmes for de beste. 4.station: Karls/en eller Lyngetl. Siden Sirnon Kildal75 blev prest i Karlslen har ingen missionarius vreret her, saasom han formente selv at skulle betjene finnerne med en skoletnester. Men det befindes at siden han er kommet til at bo paa Karls/en, er finnerne blit uvillige til at hente ham ind.udi Lyngen, som er 5 mil fra Karls/en til det inderste inden Lyngenfjord. Derav er de blit mere selvraadige og f.orsfmmelige, ja dris,tige og fri til onde laster. Skolemesteren Paul S iwrsen, er en bekvem person, kathechiserte vel og har varet duelig. Nu trrettes og kjedes han av saa mange aars tjeneste og bad om avskjed.. Baade presten og skolemesteren klaget at der var mange vankundige og ulydige folk i Lyngen, som strengelig var befalt at mf,te nu til kirke, men de har ikke villet komme, og likesaa motvillige er de altid. De beretter og her kommer hver,t aar'saa mange onde kvaner og finlapper frä Sverige til T yngeo, hvilke f.ofi.f,rer de andre... Altsaa blir fornf,dent at en missionrer og en god, frisk skolemester sendes hit paa nogen aat. 5. station: T ro m s /,en. Saavel pr'osten hr. Iunghans 76 som hans nuvar'ende kapellan trrr. Hans Kau,rin har beste omsorg for de finners familie, som hit henhf,rer. 6. station: Astaf jord. Missionarius Erih Bergzo er en god, kristelig person, som har gjort sit beste... Skolemester Hans f ensen, er en trofast og velskikket person. De begge overtydet de gamle finner deres 'store utaknemlighet, uviltighet og opsetsighet allevegne mot undervisningen, hvorfor paa dette sted fandtes de sletteste og vankundigste. Stedets prest er ikke heller saa skikket at han har stor gehf,r her i menigheten.. Her beh/ves en missionarius som kan faa frygt og ave i disse mennesker. Alle, som har varet her til denne tid, har vreret frommere og spakfrerdigere end

Rentekammeret Ekstraskatt etter forordning 23.09.1762 Eidsvoll, Hurdal og Feiring

Rentekammeret Ekstraskatt etter forordning 23.09.1762 Eidsvoll, Hurdal og Feiring Rentekammeret Ekstraskatt etter forordning 23.09.1762 Eidsvoll, Hurdal og Feiring Riksarkivet katalognr. 1145/51. Hyllenr. 4a 12742. Øvre Romerike. Riksarkivet. Rentekammeret Fogderegnskap Øvre Romerike.

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Slektsforskning er «in»

Slektsforskning er «in» Slektsforskning er «in» - kildene finnes i arkivene Viggo Eide, f. 1955 ansatt i fylkeskommunen, 1984- lokalhistoriker & slektsgransker Aktiv blogger: Tid & rom Årboka SF er populært i media Folk engasjerer

Detaljer

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Aner til Johanna Magdalena Strand Side 1. Foreldre

Aner til Johanna Magdalena Strand Side 1. Foreldre 1. Johanna Magdalena Strand, f. 11. August 1882 i Alta. Aner til Johanna Magdalena Strand Side 1 Foreldre 2. Johan Erik Strand, f. 24 Februar 1853 i Raipas i Alta, d. 21. Juli 1910 i Alta kirke, Alta.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest )

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Velle Espeland Stortjuven Gjest Baardsen var en habil visedikter, og han hadde en god inntekt av salget av skillingsvisene sine mens han satt i fengsel.

Detaljer

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 skrevet av Harald Sørgaard Djupvik, april 2011 Av overnente kopi fra panteregisteret fra Herøy fra

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

1. Edvard Severin Henriksen, f. 4.3.1871 i Krakenes, Nordreisa, Troms, 1 d. 14.4.1943 i Holmen, Nordreisa, Troms.

1. Edvard Severin Henriksen, f. 4.3.1871 i Krakenes, Nordreisa, Troms, 1 d. 14.4.1943 i Holmen, Nordreisa, Troms. 1. Edvard Severin Henriksen, f. 4.3.1871 i Krakenes, Nordreisa, Troms, 1 d. 14.4.1943 i Holmen, Nordreisa, Troms. Bodde i 1900 på Nyelvholm (Holmen). Drev tjærebruk og fiskeri. Merknad i 1910 tellingen

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

Familierapport for Thore Olsen Reesmoen og Gurru Iversdatter

Familierapport for Thore Olsen Reesmoen og Gurru Iversdatter Familierapport for Thore Olsen Reesmoen og Gurru Iversdatter Ektemann: Thore Olsen Reesmoen Også kjent som: Thore Olsen Aaremmen 1, Thore Olsen Aaremsneset 2 1791 - Meldal, Sør-Trøndelag, Norge Døpt: 2.

Detaljer

Sølvskatten for Tjøme.

Sølvskatten for Tjøme. Sølvskatten for Tjøme. Fordeling af 6800 Speciedaler i Sőlv, som i Főlge den af Laűrvigs Grevskabs Amts Comission gjorte Ligning bliver at űdrede af Sandeherrets Tinglaűg űnder forbe meldte Amt som Indskűdte

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

En gårds og slektshistorie

En gårds og slektshistorie En gårds og slektshistorie Om eiendommen Heimkjær Og familien Kvistad Side 1 Heimkjær ble utskilt fra Spandet ved tinglysing 3/9/1912. Eieren av Spandet, Peder Kvistad, sto for skylddelingsforretningen.

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Familierapport for Nils Olsen Monsets familie

Familierapport for Nils Olsen Monsets familie Familierapport for Nils Olsen Monsets familie Ektemann: Nils Olsen Monset 1727 - Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge Døpt: 14. desember 1727 - Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge 1 Død: 13. juni 1785 - Orkdal, Sør-Trøndelag,

Detaljer

Det er far til kjøparen, kanselliråd og amtmann Erik Must på Moldegård, som gjer opp med Meinche. Innleiinga på dokument nr. 1 i samlinga.

Det er far til kjøparen, kanselliråd og amtmann Erik Must på Moldegård, som gjer opp med Meinche. Innleiinga på dokument nr. 1 i samlinga. Gardshistorie for Årønes Dokumentsamlinga På Årønes finnes det ei rikholdig dokumentsamling som tidligare ikkje har vorte systematisk lest og avskrive. I 1996 og 1997 las og ordna Helge Hovdenak heile

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Vær frimodig på Bibelens grunn! Guds Ord presses fra alle sider, STÅ FAST! Gud har gitt oss bud og regler av kjærlighet fordi han elsker oss! Lovløshet er ikke

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Foreldre. Besteforeldre

Foreldre. Besteforeldre 1. Gjert Lind Hansen, f. 27 FEB 1819 på Ørsnes i Vågan. Fikk barn med med Johanna Kristine Johannesdatter, f. ca 1817/1819 på Rystad i Gimsøy, d. 19 FEB 1895 på Kilan i Flakstad, 1 gravlagt 30 APR 1895

Detaljer

Lars Fredriksen Monset

Lars Fredriksen Monset Lars Fredriksen Monset Ingebrigt Monset (1891-1982) hadde tatt vare på et brev etter onkelen sin, Anders Ingebrigtsen Monseth (1862-1939). Brevet er fra Lars Fredriksen Monseth i Minnesota, og det er skrevet

Detaljer

Gruppehistorien del 1

Gruppehistorien del 1 6. Drammen MS har en lang historie den begynte allerede i 1923 da det ble stiftet en væbnertropp i Metodistkirken. Denne troppen gikk inn i Norsk Speiderguttforbund året etter den 15. november, som regnes

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000

NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000 Høst/haust 2013 Tid: 6. desember kl. 09:00-15:00 (6 timer). Lesesal B Sophus

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag)

Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag) Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag) Jeg har liggende en gammel kontrakt for en tidligere husmannsplass som hørte til mitt hjemsted Østre Åmot. Dokumentet er nesten

Detaljer

Foreldre. Besteforeldre

Foreldre. Besteforeldre 1. Elisabeth Eliasdtr, f. 7.7.1870 i Valnes, Stryn, 1 d. 10.9.1956 i Skåre, Oppstryn. Gift med Ole Pedersen Skåre, 22.4.1895 i Not. Publ. Nordfjordeid (borgerlig gift), 2 f. 22.7.1865 i Skåre, Stryn, 1

Detaljer

Forfedre av Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD. 17 mar 2013. Publisert av Søren H Ødegården Borgenbråten 101 Borgen

Forfedre av Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD. 17 mar 2013. Publisert av Søren H Ødegården Borgenbråten 101 Borgen Forfedre av Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD 17 mar 2013 Publisert av Søren H Ødegården Borgenbråten 101 Borgen Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD 1 Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD ble født Rakkestad i

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

www.skoletorget.no HC Andersen Norsk Side 1 av 5 Tepotten

www.skoletorget.no HC Andersen Norsk Side 1 av 5 Tepotten Side 1 av 5 Tepotten Tekst: Sitert fra samlingen H. C. Andersens Eventyr, Flensteds Forlag, Odense (årstall ikke angitt) Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Falkbergetmesse. I Inngang. 1. mai 2014, Røros kirke. Preludium Bergstadkoret: Brursalme for An-Magritt og Johannes

Falkbergetmesse. I Inngang. 1. mai 2014, Røros kirke. Preludium Bergstadkoret: Brursalme for An-Magritt og Johannes Falkbergetmesse 1. mai 2014, Røros kirke L: Liturg M: Menighet A: Alle I Inngang Preludium Bergstadkoret: Brursalme for An-Magritt og Johannes T: Johan Falkberget; M: Tone Hulbækmo Inngangssalme Salmer

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Songar til julefesten 2014

Songar til julefesten 2014 Songar til julefesten 2014 Tenn lys! Det lyser i stille grender Nå tennes tusen julelys Deilig er jorden Glade jul Et barn er født i Betlehem O Jul med din glede Jeg gikk meg over sjø og land Så går vi

Detaljer

Parasha 3 Brit hadashah

Parasha 3 Brit hadashah Parasha 3 Brit hadashah Apostlenes gjerninger Kapittel 7 Romerbrevet Kapittel 3 Romerbrevet Kapittel 4 Romerbrevet Kapittel 5 Galaterbrevet Kapittel 3 Galaterbrevet Kapittel 5 Kolosserbrevet Kapittel 2

Detaljer

Foreldre. Besteforeldre. Oldeforeldre

Foreldre. Besteforeldre. Oldeforeldre 1. Petronelle Olava Nilsdatter, født 2 mar 1884 i Eltedalen, Trysil, Hedmark, 1 død 28 jan 1914 i Romedal, Hedmark, 2 gravlagt 5 feb 1914 i Romedal, Hedmark. 2 Gift 13 apr 1903 i Romedal, Hedmark, 3 med

Detaljer

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll

Detaljer

Dikt Johann Herman Wessel

Dikt Johann Herman Wessel Side 1 av 13 Smeden og Bageren Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Der var en liden Bye, i Byen var en Smed, Som farlig var, naar han blev vred.

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

Louise Høydahl. med spredte glimt fra nesten 50 års virke i Lenvik.

Louise Høydahl. med spredte glimt fra nesten 50 års virke i Lenvik. Louise Høydahl med spredte glimt fra nesten 50 års virke i Lenvik. Den sjarmerende energibunten fra Nesseby i Finnmark skal forlate Lenvik. Prostinnen, medlem og tillitskvinne i en rekke foreninger, den

Detaljer

Litt om slekta til Ole Paulsen Avkjærn

Litt om slekta til Ole Paulsen Avkjærn Litt om slekta til Ole Paulsen Avkjærn Samlet og nedskrevet av Ole Arild Vesthagen Oslo, februar 1997 Ole Paulsen Avkjærn (1) Ole Paulsen Avkjærn ble født 13.1.1848 på Sørumseie i Gran. Ole ble gift første

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

B - KOPIBØKER, 1864-1884 0001 Kopibok 10.12 1864-1882 X 003 5/5

B - KOPIBØKER, 1864-1884 0001 Kopibok 10.12 1864-1882 X 003 5/5 Arkivskaper: Olsen, Johan W., B - KOPIBØKER, 1864-1884 0001 Kopibok 10.12 1864-1882 X 003 5/5 Protokollen tar primært for seg perioden 10.12. 1864-13.12. 1877. 0002 Kopibok 16.01 1868-21.10 1875 X 003

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ JANUAR 2012 Hei Så var vi allerede kommet godt i gang med et nytt år, og i januar har vi vært så heldige å få oppleve litt snø, og hva det innebærer. Noen syns jo det er veldig

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET!

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! Johannes 4: 6-26 Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. 7 Da kommer en samaritansk kvinne for å

Detaljer

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG 45 Seminar med Åpne Dører 28. febr. 2. mars Ytremisjonsprosjekt Innholdsrik møteaksjon med Steinar Harila En våken disippel www.moldebedehus.no Forsamlingslederen

Detaljer

C 2796 DEMO. Tekst og musikk. Trygve Hoff. Nordnorsk Julesalme. Arrangement Ragnar Rasmussen CANTANDO MUSIKKFORLAG

C 2796 DEMO. Tekst og musikk. Trygve Hoff. Nordnorsk Julesalme. Arrangement Ragnar Rasmussen CANTANDO MUSIKKFORLAG 2796 Tekst og musikk Trygve Hoff Nordnorsk Julesalme Arrangement Ragnar Rasmussen ANTANDO MUSIKKORLAG Nordnorsk Julesalme 5 S A T B 10 c P U c c c A cappella Ooo Ó el Ó - sig - na du dag ov -er for -

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal Gårdene Opsal Den gammelnorske navneformen er Uppsalir. Gårdsnavnet kan bety enten den høytliggende gården eller den øvre gården. Navnet på gården var Uppsal helt til etter 1900-tallet. Opsal ligger der

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Bibelens mannsideal. Mannen mandig og sterk? Mandighet i Bibelen: Våk. Stå faste i troen! Vær mandige! Vær sterke! La alt hos dere skje i kjærlighet.

Bibelens mannsideal. Mannen mandig og sterk? Mandighet i Bibelen: Våk. Stå faste i troen! Vær mandige! Vær sterke! La alt hos dere skje i kjærlighet. Bibelens mannsideal Mannen mandig og sterk? Mandighet i Bibelen: Våk. Stå faste i troen! Vær mandige! Vær sterke! La alt hos dere skje i kjærlighet. 1 Kor 16,13-14 Mandighet er oversatt med tapper. Mandighet

Detaljer

GRODD MOSE PÅ DERES TALENT"

GRODD MOSE PÅ DERES TALENT HARALD HERRESTHAL "IKKE FØRENN DER ER GRODD MOSE PÅ DERES TALENT" MUSIKKPOLITIKKEN 1859-1905 Innhold FORORD 5 INNLEDNING 7 DET NORSKE SELSKAB AV 1859 8 IBSENS DRØM - ET TEATER, UAVHENGIG AV PUBLIKUMS SMAK

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Privatarkiv nr.11, Knoff-familien. Knoff-familien

Privatarkiv nr.11, Knoff-familien. Knoff-familien Privatarkiv nr.11, Knoff-familien Knoff-familien Genealogi og biografi. Annet materiale vedr. familien Knoff: offisielle dokumenter, biographica, fotografier og avisutklipp. Dagbøker. Nidrosiana. Brev.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER Innhold Introduksjon til programmet for grunnleggende enheter 2 Fem elementer i programmet for grunnleggende enheter 3 1. Organisasjon 3 2. Møtesteder

Detaljer

Opplegg for Lysmesse i Røros kapell

Opplegg for Lysmesse i Røros kapell Opplegg for Lysmesse i Røros kapell Dato: 9. desember 2012 Klokkeslett: 11:00; oppmøte 10:00 (NB!) Husk å ta med konfirmantkappe! (Meld fra til Harald prest på forhånd dersom du ikke har fått kappe ennå!)

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG.

KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG. KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG. Foredrag i Norsk Geologisk Forening!ste april 1916. AV CARL BUGGE. et geologiske arbeide som jeg sammen med bergingeniør D A. BuGGE i de senere aar har

Detaljer

Familierapport for Ole Nielsen Monset og Sigrid Iversdatter

Familierapport for Ole Nielsen Monset og Sigrid Iversdatter Familierapport for Ole Nielsen Monset og Sigrid Iversdatter Omtalt i dette dokumentet er familien som bodde på Bortstuggu fra ca 1727, nemlig Ole Nilsen Monset, kona Sigrid Iversdatter, deres sønner Nils,

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Forfedre til: Side 1 av 6 Torgrim Nyland

Forfedre til: Side 1 av 6 Torgrim Nyland Forfedre til: Side 1 av 6 1. Generasjon 1. ble født i Mar. 5, 1917 i 69/44, Vardal, Oppland, Norge og døde i Mar. 29, 1993 i 14/73, Nord Aurdal, Oppland, Norge. Andre begivenheter i livet til Gravlagt

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

Jørgen Andreassen Lie

Jørgen Andreassen Lie Jørgen Andreassen Lie - den første fra vår slekt på Bakken April 2013 Åsmund Solem Dokumentets opplysninger er samlet av Åsmund Solem Sist lagret: 08.04.2013 Innhold Forord... 5 Hvem var Jørgen Andreassen

Detaljer

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham I Allah's navn den barmhjertige den nåderike Profetens ammemor حلمية بنت أيب ذؤيب السعدية ريض هللا عهنا Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham Oversatt av Abu

Detaljer

LITT OM NAVNESKIKKER. Svein Sørlie

LITT OM NAVNESKIKKER. Svein Sørlie LITT OM NAVNESKIKKER Svein Sørlie Navneloven av 9. februar 1923. I Sverige kom tilsvarende navnelov i 1901. FORNAVN/DØPENAVN Kapitel II. Om fornavn 17. Som fornavn må ikke velges: navn, som må befryktes

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1.

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1. Mer om Grensegrenden. Utdrag fra Sandviksgutten, organ for Sandvikens Bataljon nr. 1 1977. Artikkelforfatter Johan Chr. Aarberg. Oppdatert august 2010 av Kjell Lervik. Nå har Sandviksguttenes forening

Detaljer

Oversikt over skoleforholdene i Vega fra 1742 1900

Oversikt over skoleforholdene i Vega fra 1742 1900 Oversikt over skoleforholdene i Vega fra 1742 1900 1 For å lette forståelsen av skolevesenets utvikling i Vega er det nødvendig å ta med en del om skoleforholdene i Norge for øvrig. Det første århundret

Detaljer