INGEN FOR NORGE FRELSE DISTRIKTS- Cape Town voldens nabolag. Bevegende om bevegelse. Studentprotest i Bergen SIDE 12 VENSTRESIDAS DAGSAVIS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INGEN FOR NORGE FRELSE DISTRIKTS- Cape Town voldens nabolag. Bevegende om bevegelse. Studentprotest i Bergen SIDE 12 VENSTRESIDAS DAGSAVIS"

Transkript

1 8. november 1997 Nr 259 Uke 45 Årgang 29 Kroner 15,- VENSTRESIDAS DAGSAVIS INGEN Cape Town voldens nabolag Selv om apartheid er lagt dødt i Sør-Afrika, lever raseskillet og volden videre. Klassekampen har vært på fotoreportasje i et av verdens mest voldelige nabolag, townshipene utenfor Cape Town. Dette er første del i en serie på to. SIDE FRELSE FOR DISTRIKTS- NORGE Bevegende om bevegelse Kjersti Bronken Senderuds debut fremdeles gjør et sterkt inntrykk på vår anmelder uten at han helt forstår hvorfor. Diktsamlingen dreier seg rundt prosessen bevegelse, og bryter med tilvante forestillinger på flere plan. SIDE 32 Studentprotest i Bergen SIDE 12 Prinsippet om lik pris i hele landet blir avskaffa når telemarkedet blir avregulert fra 1. januar Distrikts-Norge vil bli ramma. Samferdselsdepartementet innrømmer at det vil bli prisforskjeller. Teletjenestene vil synke i pris for alle, men synke mest for store kunder og i store byer, sier Arne Jordamo, redaktør i Telecom Revy. Sentrumsregjeringa stopper ikke dette angrepet på distrikts- Norge. Det eneste mottiltaket samferdelsdepartementet kommer med er en maksimalpris på Telenors basistjenester. Men ingenting kan hindre telekomselskapene i å tilby tjenester til langt under maksimalprisen til de store og lønnsomme kundene. Også utviklinga i Posten rammer folk utafor storbyene postansatte holdes på pinebenken i enda tre uker før Posten avgjør hvor mange som må gå. I Sarpsborg lover de 200 ansatte på terminalen full mobilisering for å beholde arbeidsplassene. Sentrumsregjeringas endringer til statsbudsjettet vil ikke redde post- og teletjenestene i distrikts-norge. SIDE 6, 7, 9, 10 De ansatte på postterminalen i Sarpsborg lever på nåde i tre uker til. Posten har utsatt vedtaket om sentralisering til 28. november. Foto: Trond Brubak

2 2 Klassekampen Lørdag 8. november 1997 Utgitt av Klassekampen AS Besøksadresse: Grønlandsleiret 31, Oslo Postadresse: Boks 9257 Grønland, 0134 Oslo Nettadresse: Telefon: Telefaks: Redaksjon: Administrasjon/annonse: E-post: Trykk: Oslo Avistrykkeri AS Ansvarlig redaktør: Jon Michelet Vaktsjefer: Janne Kjellberg og Per Lund Utenriksleder: Peter M. Johansen Disponent: Synnøve Andreassen Abonnement: postgiro Løssalg, annonse og annet: postgiro Bankkonto: Foreninga Klassekampens Venner: Postgiro Bankkonto Telepolitikk for eigarklassen Frå 1. januar 1998 blir det uregulert tevling på telemarknaden i Noreg. Annonsene til telekomkapitalen utgjer storparten av lesestoffet norske aviser bringer om denne historiske hendinga, og skal vi tru reklamen har heile liberaliseringa som føremål at DU skal få billigare teljarsteg. Slik er det ikkje. Når offentlege monopol blir fjerna og privatkapitalen sleppast laus er det viktigaste føremålet nettopp å sleppa til privatkapitalen. For i den knallharde, globale kampen om profitt er det uaktuelt for storselskapa å overlata ein raskt veksande marknad i rivande teknologisk utvikling til politisk styrte verksemder med monopol. Kapitalen må ha auka omsetnad og auka forteneste, og trengjer derfor inn i helse og omsorg, post, tele og andre sektorar der det er noko å henta. Fylgjene av dette er enorme. På område der klassekompromiss, felles interesse av offentleg drift og arbeidarrørslas likskapsprinsipp tidlegare rådde grunnen, blir no striden om forteneste einaste ålment akseptable og ofte einaste lovlege interesse. Marknadsliberalismens presteskap av økonomar, politikarar og overbetalte pressefolk styrer kva som er ålment akseptabelt, EUs indre marknad og EØS tek seg av lovgjevinga. Dei falne telemonopola freistar ta att det dei taper på heimemarknaden ved å satsa internasjonalt. Telenor krev 3 milliardar i auka eigenkapital for å investera i utlandet, utanlandske storselskap kastar seg over godbitane i den norske marknaden. Rikdomen hos dei største veks kraftig. I denne prosessen er det nokon som taper. I Noreg går distriktspolitiske omsyn rett i dass, staten kjem ikkje til å stilla krav om at det blir lik pris over heile landet. Verda over blir dei tilsette i telesektoren pressa i kne av den frie tevlinga; tusenvis mistar jobben, og dei som er att opplever eit knallhardt press mot alle faglege rettar. Dette handlar ikkje om Telia mot Telenor, Noreg mot verda eller sentrum mot periferi. Utviklinga av telesektoren er eit klassespørsmål, og eigarklassen vinn kvart einaste slag no for tida. Senterpartiet røysta mot dereguleringa då saka var oppe i stortinget. No sit Sp i regjering med liberalistane i Venstre og skal administrera dette åtaket på distriktsnoreg. Leiinga i Senterpartiet kjenner seg sikkert pressa, men dei kan framleis velja å bruka denne saka til å føra ideologisk og politisk kamp mot marknadsliberalismen og fylgjene av han. No får vi sjå om Sp-politikarar er noko anna enn politikarar flest, eller om dei òg bukkar og neier berre presset frå Bryssel og «utviklinga» blir sterkt nok. MEM JEG skal ikke spørre hva galt fangene har gjort det har man dommere til men fortjener jævlene virkelig å bli pådytta nye sikkerhetsopplegg og innskjerpinger i et allerede hardt regime, bare fordi myndighetene og fangevoktere mener fengslene skal gires til å takle en forventet flom av ville MC-bander med bombekastere, utenlandske politiske terrorister, nye nazister, gamle satanister, østeuropeisk mafia og fundamentalistiske muslimer innpakket i selvmordsbomber? Grunnen til at jeg spør er at jeg har vært på kriminalpolitisk seminar hos fangevokterne og sosialarbeiderne. Fagforeningskonferansen deres het «De nye kriminelle». Kanskje «Nye trusselbilder vi liker å få» hadde vært et bedre navn, men møtet gjorde et dypt inntrykk. Til tross for min kriminelle bakgrunn for egne meninger på feltet, har jeg sjelden opplevd maken. Det hele begynte riktig så gemyttelig. Arrangørene benyttet anledningen til å vise frem den nye justisministeren. Tilsynelatende nok en hjelpesløs figur på nivå med den forrige, men definitivt underholdende å observere hennes påpasselige politiske rådgiver som fikk et totalt desperat uttrykk i øynene hver gang hun begynte på en ny og uplanlagt setning. Her skulle det nok ikke sies noen ting om mål og mening ut over at hun var glad for å være der, glad for å være justisminister, glad for å møte den ytre etat og tilsynelatende også glad for å få gå igjen. Helt umotivert sang så de 190 menneskekontrollørene «Din tanke er fri», inkludert det underlige verset «Og tvinges vi inn bak jernslåtte dører, da flykter den vind som tankene fører... Vår tanke er fri». Subkulturell kriminalitet Blant innlederne var professor i kriminologi, Joi Bay fra Københavns Universitet. Bay har drevet deltagende observasjon, og kjørte motorsykkel i en femårs periode på åttitallet sammen med noen av de som utviklet seg til Hells Angels i Danmark, i den tiden de var i krig med Bullshit. Bay analyserer MC-klubbene i perspektiv av en teori om subkulturell kriminalitet, hvor feidene mellom klubbene oppstår på basis av klubbenes broderskap (fraterniteter heter det visst på sosiologdansk), solidaritetsfølelse, æresbegreper og omdømme. Ut fra denne forståelsen mener Bay at dagens politimessige forsøk på bekjempelse av MC-konflikten er helt forfeilet. En løsning må ta utgangspunkt i konfliktdempende midler og mekling mellom klubbene, slik man nå også har sett i krigen mellom Hells Angels og Bandidos. Gjennombruddet kom med en advokat som tok meklerrollen seriøst, i motsetning til den opptrappingen av konflikten myndighetene sto for. Bay påpeker den manglende dokumentasjonen på at klubbene er involvert i organisert kriminalitet, og hvordan den mangeårige overvåkning, rom- og telefonavlytting av klubbene i Danmark ikke har kunnet frembringe snev av beviser for deres påståtte mafia-virksomhet eller organiserte narkotikaomsetning. Bay gjennomgikk også Europols karakteristikker for å definere noen som organiserte kriminelle, og påpekte hvor generelle disse kriterier for det organiserte i kriminaliteten er, men som likevel får utløse de sterkeste virkemidler og strengeste sanksjonsmidler. Her hjemme er antagelig Stortingets MC-klubb den klubb som best oppfyller Europols definisjon på organsiert kriminalitet, som for eksempel å være maktorientert, orientert mot utøvelse av innflytelse på politisk plan, overfor medier, justismyndigheter eller samfunnsøkonomiske forhold, samarbeide mellom mer enn to personer med hver sine forut fastsatte oppgaver, i lengre eller på forhånd bestemt tid, under anvendelse av kontroll og internasjonale kontakter... Jo lengre seminaret varte, desto mer restriktive innledere kom på podiet. I sterk kontrast til Joi Bays syn på MC-kriminalitet fikk vi på konferansens andre dag presentert et så tradisjonelt og paranoid syn på bandekriminalitet at det ville vært en fryd for enhver konspirasjonsteoretiker. Trondheim kretsfengsels inspeksjonsbetjent Harald Qvam dundret løs på MC-krig i fengsel ÅPENT FORUM Her har norske fanger hatt mer enn nok med å overleve den intense narkotikakrigen innenfor murene, så begynner norske myndigheter fordundre meg å pusse våpnene til en MC-krig med fengslene som slagmark, skriver Stein Lillevolden. den «nye» type innsatte fra motorsykkelbandene, som han mente har en blind og total disiplin, fullstendig lojalitet til klubben, og hvor reglene i klubben alltid går foran samfunnets regler. Og ikke nok med det, disse fysakkene opptrer deretter som de reneste mønsterfanger! Helt bevisst unngår de å bryte en eneste av fengslets reglement, noe som ellers ville være bra, men når det gjelder MC-folk blir dette til et bevis på hvordan de har underlagt seg resten av fangemiljøet og tvinger det til å danse etter deres pipe, slik at skal noe ulovlig gjøres, tvinges de andre fangene til å utføre det for dem, mens de selv opptrer korrekt og avdempet overfor tjenestemennene. Ikke siden den kalde krigens dager har jeg hørt denslags logiske kast for å påvise at det som ikke kan bevises, er selve beviset på hvor fordekt MC-klubbenes makt er. Qvam fremsto som den reneste Håkon Lie, men hvor krypto-kommunistene er byttet ut med Hells Angels- respektivt Bandidos-sympatisører, hangarounds, medløpere, kaffekokere, vannbærere, vedbærere til bålet og hva han nå kunne finne på å kalle de fordømtes venner. Qvam har hentet det meste av sin «dokumentasjon» fra danske fengselsmyndigheter. I sin konklusjon viste Qvam særlig til hva som skjedde da spesialavdelingen B-3 i Vridsløselille Statsfengsel ble opprettet for å isolere Hells Angels fra de andre fangene. I følge Qvam nesten druknet HA erne da i sin egen skitt, når de ikke lenger hadde svake fanger til å slave for seg. Dette er en oppfattelse som går langt ut over det danske justisministeriet, som faktisk måtte legge ned avdelingen på grunn av massive fangeaksjoner som pågikk i over 2 år, der omtrent alle fanger deltok, og hvor ikke bare B-3, men en rekke andre avdelinger også ble smadra og fløt over av skitt. Qvam og hans allierte i danske fengsler hevder at «svake» fanger i stort omfang går i frivillig isolasjon for å komme vekk fra rockerne/bikerne. Et definitivt ikke-medlem av Hells Angels jeg kjenner (men som til overmål er kommunist..) satt i Vridesløselille på en tiårsdom på den tiden, og har skrevet sin hovedoppgave blant annet om B-3 (Siden hans oppgave ikke er publisert holder jeg hans navn tilbake) hvor han sier: «fængslet havde til stadighed ca. 20 fanger siddende frivillig isolerede. Det er ikke kun fanger der på grund af personlige konflikter og narkogæld har valgt at gå i isolation, men i lige så høj grad fanger, der ikke har kunne klare fængslets hverdag... De fanger som ble anbragt på B-3 var stærke fanger i forhold til personalet og det gav respekt hos medfangerne, ligesom de også drog nytte af den magtbalance mellom fanger og vogtere, som HAerne var med til at skabe... I et fangeperspektiv... er stærk/svag fange-problematikken i lige så høj grad et forhold mellem fangerne og systemet, som mellem fangerne innbyrdes...de fanger, fængslet udnævner til stærke fanger, er som regel de velfungerende fanger.» Lignende ting kunne man se på Ullersmo dengangen sikkerhetsavdelingen «Bunkersen» ble opprettet. De første som røyk i hølet var de som hadde arbeidet fangepolitisk, styrket fangekollektivet og representerte en motmakt mot fengselets undertrykkelse. «Ekstremgrupper» Inspeksjonsbetjent Harald Qvams sabelrasling ble fulgt opp av Justisdepartementets ekspedisjonssjef Erik Lund- Isaksen. Han så også for seg at de vil få inn stadig mer av det han kalte «Ekstremgrupper» større grupper med annen kulturell bakgrunn, med andre æresbegreper og annen voldsbakgrunn. I gruppebegrepet og de «kriminelle organisasjoner» sauser han sammen motorsykkelklubber, trusselen fra politiske og religiøse terrororganisasjoner, organiserte mafiagrupper og andre «terrorister som måtte velge å slå seg ned i Norge». Dette trusselbildet blir så relatert til de fengselsansattes arbeidsmiljø, der han særlig gikk inn på press og vold mot ansatte og deres familie, faren for gisseltaging, bestikkelser og trusler for ikke å utføre sine tjenesteplikter, maktovertagelser, opptøyer og kriminalitet innenfor murene. Disse dystre fremtidsutsikter mente Lund-Eriksen måtte forberedes med bedre informasjonsflyt mellom politi og fengselsvesen, med tilgang til politiets stadig utvidede kriminalitetsetterretning, opprettelse av høyrisikoavdelinger som skal være ennå mer superduper-security enn de eksisterende sikkerhetsavdelinger, og med særskilt saksbehandling for disse høyrisiko-superduperterroristene, slik at deres soningsforhold ikke skal være opp til den lokale fengselsdirektørs skjønn, men overlatt til sentrale strateger som ville besørge stadige transporter av høyrisikoen mellom de ulike anstaltene, slik at de ikke kan etablere seg i ro. Som eksempel nevnte han Sveriges forkjærlighet for å plassere MC-banditter i nord, hvor det er få MC-klubber av klimamessige årsaker. I tillegg kom han med klassikere som skjerpet adgangskontroll og mer besøkskontroll. Hele tiden tok han forbehold om politikernes vurdering av hvor langt samfunnet kan gå for å beskytte seg selv, samtidig som det skal opprettholde «verdiene samfunnet skal være bygget på». Takk for det, og velkommen til Carl I Hagens skjønn. Denne remsa kjenner vi fra før. Det var samme historien dengang det forsterkede regimet mot narkotika skulle innføres. Dengang var det narkotikaomsetterne som var de superduperkyniske trusselvoldsmaniacs. Mange av innstrammingene dengang ble også begrunnet ut fra fangevokternes sikkerhet og arbeidsmiljø. Det er en riktig sympatisk tanke fra en arbeidsgiver å ta mest mulig hensyn til arbeidsmiljøet, men det er faktisk også mennesker på innsiden av den nye og forsterkede jerndøra. I en diskusjon om arbeidsmiljø, farer og trusler, kan det også være grunn til å se på noen facts, som for eksempel de helt forsvinnende antall volds- og trusseltilløp fengselsansatte faktisk er utsatt for, og for ikke å snakke om det totalt fraværende antall skader på ansatte. Faktisk er det mer guts i pensjonistene enn fangene, når de skal ta et oppgjør med sine voktere. Bare se på skadestatistikken for ansatte på pleiehjem, for ikke å nevne hjemmehjelperne. De få hjemmehjelperne det er igjen i Norge er langt mer utsatt for vold og trusler enn fengselsbetjenter i selv de tyngste sikkerhetsfengsler. Som avslutning på den kriminalpolitiske konferansen begynte sosionomen Eivind Elgesem å snakke om fengselet som det perfekte sted for behandling av ekstreme grupper, eller forandringsarbeid som han så pent kalte sin gjeninnføring av en behandlingsideologi i fengslene, hvor det nå skal stilles krav til ekstremistene og sette makt bak kravene... På dette tidspunkt fant jeg det tryggest å komme meg hjem før gitterporten falt, slik at jeg nok ikke kan yte Elgesem noen rettferdighet. Så er vi skuls.

3 Klassekampen Lørdag 8. november EÇEVITS NORGESBESØK Norgesbesøket til Tyrkias visestatsminister Bülent Eçevit viser hvor håpløst til kort en kommer når regjeringa bare snakker om menneskerettigheter mens Nato lar Tyrkia fortsatt få ture fram i Kurdistan med militær støtte. PÅ TEPPET ANKARA har vært nøye med at det ble visestatsminister Bülent Eçevit som tok rundturen i Skandinavia på vegne av den nye tyrkiske regjeringa. Det ligger i måten som Eçevit presenterte seg på under sitt besøk i Norge. Det er han som i årtier har knyttet politiske og økonomiske bånd til Norge og Skandinavia, via Arbeiderpartiet i Norge og gjennom Sosialistinternasjonalen. Med andre ord, Eçevit vet hvordan han skal håndtere den politiske opinionen og ikke minst kritikken mot bruddene på menneskerettighetene som nødvendigvis følger et hvert tyrkisk stats- og politikerbesøk. Men noe fartstid fra tyrkiske fengsler under juntalederen Kenan Evren, general, kan Eçevit vise til egne erfaringer når han bedyrer at den nye regjeringa har gjort vesentlige forbedringer på menneskerettsfronten på grunn av nye lover og at ytterligere forbedringer er å vente bare den samme regjeringa får noen flere lover på plass. Det er en nødvendig del av de korrigeringene i politikken overfor EU som statsminister Mesut Yilmaz har foretatt etter regjeringsskiftet for å finne en annen tilnærming på Tyrkias forsmådde EU-søknad. Men det er samtidig mulig fordi Tyrkia har lært seg at det meget greit går an å opptre som den uskikkelige gutten i Nato-klassen uten at det får negative konsekvenser for landet eller regjeringa. Snarere veit Eçevit å peke på at Tyrkias økte politiske Nei, nei, gutt... og militære strategiske betydning som følge av oljeskvulpene i Kaspihavet og konturene til nye allianser i Midtøsten. Eçevit besøker Norge mens Tyrkia så vidt har avsluttet en tre uker lang offensiv i Nord-Irak, en regelrett intervensjon i et annet land, et Av PETER M. JOHANSEN utenriksleder i Klassekampen FN-medlem. Utenriksminister Knut Vollebæk avleverer en protest. «Tyrkias permanente militære nærvær i det nordlige Irak kan ikke aksepteres. Det er et brudd på internasjonale avtaler, og dette kan vi ikke akseptere,» sier han ifølge NTB. Og Eçevit svarer pliktskyldig at Tyrkia var tvunget til å rykke inn på grunn av «den separatistiske terrororganisasjonen» PKK og at Tyrkia ikke har til hensikt å etablere en permanent sikkerhetssone i Irak, ifølge Aftenposten. Det fins imidlertid mange aber i både kritikken og svaret. For svaret skjuler det faktum at Tyrkia langt på vei har opprettet en «sikkerhetssone» i ly av FN-sanksjonene mot Irak og med Kurdistans Demokratiske Parti (KDP) som nyttige og godt betalte håndtlangere. Under den siste operasjonen i Nord-Irak rettet tyrkerne våpnene sine mer mot KDPs irakisk-kurdiske rival, Kurdistans Patriotiske Front (PUK), enn mot PKK. Protestene er derimot like pliktskyldige ekko. For Tyrkia har gjentatte ganger rykket inn i Nord-Irak siden 1991, med grønt lys fra USA og stilltiende aksept Eçevit besøker Norge mens Tyrkia så vidt har avsluttet en tre uker lang offensiv i Nord- Irak, en regelrett intervensjon i et annet land, et FN-medlem fra Nato-alliansen. Gang på gang, stadig dypere inn i Nord-Irak, nå også med israelske tanks, med utstrakt lidelser for den kurdiske befolkninga som dessuten havner i skuddlinja mellom KDP og PUK på grunn av Tyrkias og USAs renkespill. Derfor har protestene og kritikken utviklet seg til ritualer. Det er nemlig andre ting som Ankara merker seg med atskillig større oppmerksomhet. Det ene er at de vestlige regjeringene alle som en betegner PKK som terrororganisasjon, i tråd med Ankaras framstilling og ønsker og i tråd med USAs katalog over terrororganisasjoner. Det har naturligvis politiske konsekvenser, som forbud i Tyskland og Frankrike, og påvirker sterkt vurderingene av Irak-operasjonene. Det viktigste ordet i Vollebæks uttalelse er derfor trolig «permanent» med hensyn til Irak-operasjonene. Det andre er alle våpenleveransene fra Nato-landa, den militære bistanden fra USA og militæravtalene som blant annet forplikter Norge til å sende en F-16 skvadron og soldater til tyrkisk Kurdistan i «i tilfelle en krisesituasjon» som i nær framtid kan bety å sikre «ro og orden» i det området hvor det er tenkt en oljerørledning fra Aserbajdsjan over Georgia hvor Kværner-selskapet John Brown Engineering allerede er inne med kontrakter. Dette er Statoils nye farvann. Det fins likevel mange måter å følge opp kritikken av menneskerettene og å ta Eçevit på ordet på. Over 150 kongresskvinner og - menn har bedt president Bill Clinton om å kreve den kurdiske parlamentarikeren Leyla Zana og hennes kollegaer løslatt. Det fins kurdervenner på Stortinget i den tidligere opposisjonen som nå burde oppsøke regjeringskontorene med det og andre krav til en langt mer håndfast norsk Tyrkia-politikk. Ikke minst med hensyn til militæravtalene Debatt Debatten om år 0 fortsetter. Vi ber innsenderne begrense seg litt lengdemessig. Ellers, la de hundre blomster blomstre omkring år 0. Her er det forkortede innlegget: Jesus ble ikke født i år 0, men sånn ca. i år 3761, og da naturlig nok ikke e.kr, men etter verdens skapelse (som jødene regner tiden etter, og som fra en kristen tidsregnings perspektiv altså skal settes til 3761 før Kr.) Når jeg sier cirka er det for det første fordi kalendere er justert en smule i årenes løp, og for det andre fordi en i bibelen teller fra-og-med (noe som f.eks gir mening i påstanden om at Jesus hang tre dager på korset. Etter vår tellemåte gjorde han slett ikke det.) Hvis Jesus noensinne red inn i Jerusalem (jeg antar dere sikter til den gangen med palmebladene, den gangen han angivelig skal ha vært 33 år) var heller ikke det i år 33. For det var første i ettertid at man fant det for godt å betrakte Jesu fødsel som en så viktig begivenhet at en ville regne tiden ut fra den. Munken Dionysius Exiguus satte en gang på 500 tallet (526 eller 532, derom strides de lærde) utgangspunktet til 25. desember 753 etter Romas grunnleggelse, som er vårt år 1, eller år + 1 som en eller annen leser har hevdet, har dermed heller aldri eksistert, ikke der og da, men først i ettertid. Så vet vi det. Arne Olav II Mannen til Gro, Arne Olav Brundtland har en navnebror. Som før het Olsen. Men som byttet navn til Brundtland. Du må sørge for at slektsnavnet går videre, sa bestefar til meg da jeg var i 18 års alderen, sier Arne Arne Olav Olav Brundtland II til Dagbladet. Det er vel større sjanse for at slektsnavnet blir stående. Og, skal man først bytte navn slik at man får kjendiser som navnebrødre- og søstre, hvorfor velge Arne Olav Brundtland? Åpenhet Britt Schultz, som inntil nylig var stabssjef ved statsministerens kontor ble i vår, over fire sider i VG hengt ut for slurv, slums og uerfarenhet. I går kunne hun fortelle at hun straks tok opp saken med sine medarbeidere: Etter VGoppslaget tok jeg opp kritikken med hele staben ved Statsministerens kontor. Hvis det var noe galt, ville jeg ha det fram, men ingenting kom fram. Dermed kunne Schultz avskrive kritikken. Til det er det å bemerke at heller ikke VG hadde fått noen til å stå fram. Hele artikkelen var bygget på anonyme kilder.

4 4 Klassekampen Lørdag 8. november 1997 Irak står løpet ut Av ASTOR LARSEN SAMTIDIG la Tareq Aziz vekt på at Irak ønsker en konstruktiv dialog med FNs generalsekretær eller Sikkerhetsrådet om våpeninspeksjonsspørsmålet. Aziz anklaget likevel UNSCOM, som ble opprettet av Sikkerhetsrådet for å overvåke ødeleggelsen av Iraks våpenarsenal etter Golf-krigen, for å være «et amerikansk organ». Lederen for meklergruppa Sikkerhetsrådet har sendt til Bagdad, Lakhdar Brahimi, gjorde det i går klart at de ville forlate landet samme dag. Irakerne har ikke gitt oss signaler om at de vil gå tilbake på vedtaket fra 29. oktober, sa Brahimi. I kofferten har Brahimi et brev fra Saddam Hussein til generalsekretær Kofi Annan, og Tareq Aziz opplyste fredag at også han om få dager vil reise til New York for å tale Iraks sak i FN. FNs generalsekretær Kofi Annan ga Irak en siste advarsel torsdag og sa at Irak må samarbeide med FNs våpeninspektører, hvis ikke vil alle forsøk på å finne en løsning bli innstilt. Skulle Irak velge ikke å svare positivt på budskapet, har generalsekretæren ikke noe annet valg enn å innstille sin inngripen, som begynte med at han sendte av gårde teamet, sa en talsmannen for Annan. Et rakettangrep eller to mot Bagdad vil ha symbolsk betydning, men ikke forandre situasjonen I utgangspunktet var USA mot å sende meklergruppa til Irak, og insisterte på at den ikke skulle forhandle, bare overlevere et ultimatum til Saddam Hussein. Det som har gått opp for meklerne, FN og stormaktene er imidlertid at de har få muligheter til å presse Irak til å samarbeide. Hva skulle i så fall reaksjonen bli. Sanksjonene er allerede på plass og kan bare symbolsk utvides, for eksempel ved å innføre reiseforbud for irakiske tjenestemenn. Det som gjenstår er militære aksjoner. En sånn styrkedemonstrasjon vil bare være helt midlertidig. Et rakettangrep eller to mot Bagdad vil ha symbolsk betydning, men strengt tatt ikke forandre situasjonen, sier diplomatiske kilder til den britiske avisa Financial Times. I tillegg vil en militær aksjon ikke bli sett på med blide øyne av Frankrike, Russland og Kina og vil gi USA diplomatiske problemer på Irak vil ikke omgjøre sin beslutning om å nekte amerikanske våpeninspektører adgang til landet og til å utføre oppdraget sitt. Vi leker ikke, sa Iraks visestatsminister Tareq Aziz under en pressekonferanse i Bagdad fredag morgen. Tareq Aziz, visestatsminister i Irak, åpner for «konstruktiv dialog» med FN, men vil ikke gjøre om sin beslutning om å nekte amerikanske våpeninspektører adgang til landet, sa han på en pressekonferanse i Bagdad fredag. Foto: NTB den fronten. Det britiske tidsskriftet The Economist påpeker helt riktig at stormaktene står sammen om at Irak må tillate alle våpeninspektørene å gjøre jobben sin, men sier at enigheten vil sprekke i det øyeblikket det blir snakk om militære aksjoner mot Irak. Det vil med sikkerhet bli møtt med veto i Sikkerhetsrådet, hevder tidsskriftet. I så fall må USA handle på egen hånd, og uten å få gjennom noe som helst, bortsett fra å skaffe seg fiender. I de arabiske landene rundt Golfen er det full enighet om at en militær aksjon bare vil bety trøbbel, politisk og økonomisk. Unntaket fra denne politikken er bare Kuwait, som i motsetning til alle andre land i området fortsatt ser på Irak som en militær trussel. Qatar og De forente arabiske Emirater (UAE) er blant de fremste kritikerne av en militæraksjon, og begge vil forbedre forholdet til Irak. UAE sender en delegasjon til handelsmessa i Bagdad med det første. Det har ikke skjedd siden I vedtaket til Den arabiske liga om situasjonen heter det at Ligaen «totalt avviser enhver militær aksjon mot Irak», og underhånden har arabiske diplomater sagt at dette standpunktet vil bli stående også om Sikkerhetsrådet skulle gå inn for maktbruk. Det Irak har vist med den siste konflikten er at den nåværende politikken har spilt fallitt, og at FN med det første må legge om kursen og det jobbes derfor på spreng for å finne et kompromiss. Irak har av den grunn ikke iverksatt utvisninga av de amerikanske våpeninspektørene som befinner seg i Irak, selv om de ikke får delta i inspeksjonene. Japanske storselskaper diskuterer utpressere Av PETER M. JOHANSEN I GÅR kom de japanske storselskapene sammen for å diskuterer hvordan de skal håndtere utpressingene som har vært en del av japanske næringsliv siden 50-tallet. Bak utpressingene står helstuderte røvere, de såkalte sokaiya, som i dag har få felles yre trekk med de tatoverte sluggerne i den japanske yakuza (mafiaen) som tidligere tok seg av butikken. Foranledningen for at storselskapene nå finner grunn til å diskutere en praksis som alle har visst har vært der i årtier, er en rekke skandaler som har kommet i kjølvannet av avsløringene av slike utbetalinger i det mektige forretningshuset Nomura Securities. Selskapet hadde punget ut med vel 2,1 millioner kroner il en sokaiya, en herr Y. En tredel av ledelsen gikk, inkludert selskapets president. Like etter var matvarekjeden Ajinomoto og detaljhandleren Takashimya ute i samme uføre. I slutten av oktober gikk toppledere i Mitsubishi og Toshiba, og Hitachi er under gransking, deretter... Foreløpig har vel 20 direktører blitt arrestert, mer enn 65 har gått av og en har begått sjølmord. Dermed kunne ikke lenger storselskapene, de japanske keiretsu, unngå å ta opp problemet; de var nødt til å bryte tausheten. Men det skal tydelig skje i ordnede former, for dette er virkelig delikate saker som omfatter både eliten i næringslivet og politikkens innerste vesen. En sokaiya er en utpresser. Navnet er lånt fra den japanske betegnelsen på et aksjonærmøte, kabunishi sokai. Langt fra tilfeldig, for en sokaiya opererer nemlig overfor aksjonærene. De skaffer seg opplysninger om bedriftenes lysskye affærer, enten av forretningsmessig eller privat art. Og tar seg betalt for å holde kjeft overfor aksjonærene. På 50- og 60-tallet var det tradisjonelle tatoverte gorillaer fra yakuzaen som brautet seg vei til kontorene. De fins fremdeles i dag, men sokaiyaene er nå oftest høyst skolerte Treighet truer Nord-Irlandprosessen Av PETER M. JOHANSEN LEDEREN for det irske republikanske partiet Sinn Féin, Gerry Adams, avstår fra å kommentere spekulasjonen i media om en eventuell splitt i IRA. I stedet rettet han kritikken mot «den planlagte treigheten» i forhandlingsprosessen fra unionistpartienes side og mot den britiske regjeringas «sikkerhetsdagsorden». For ledelsen i Sinn Féin har det hele tida vært en kalkulert risiko å gå inn i en prosess som kan vise seg å bli en labyrint. BBC meldte i går at 12 SF-medlemmer i «grensebyen» Dundalk hadde gått ut av partiet i protest mot forhandlingslinja med bakgrunn i meldinga om at seks eller tjue IRA-medlemmer angivelig har brutt ut av den republikanske hæren. Ifølge opplysningene som verserer i Dublin har IRAs kvartermester, som har ansvaret for våpenforsyningene, gått ut sammen med et ukjent antall medlemmer etter et møte i IRAs militære råd i Donegal i det nordvestre hjørnet av Irland nylig. Det er intet som tyder på at de vil gå over til Continuity Army Council (CAC) som er knyttet til det lille utbryterpartiet Republican Sinn Féin. CAC har foretatt noen ubetydelige aksjoner etter IRAs våpenhvile. IRAs generalstab har resevert seg mot de seks såkalte Mitchellprinsippene om å avstå fra vold som SF har underskrevet. IRA vil ikke levere inn våpen og vil først avstå fra vold når det foreligger en politisk løsning på konflikten i Nord-Irland. Meldinga om en eventuell IRAsplitt har vakt bekymring for våpenhvilen hos Irlands statsminister Bertie Ahern og i London. Men uroen er mest påtakelig i de nasjonalistiske områdene i Nord-Irland fordi det ikke er noen framdrift i forhandlingene. Høyst forståelig, mener SFs internasjonale sekretær, Bairbre de Brun. Nasjonalistene spør hvor det blir av de tillitsskapende tiltaka som statsminister Tony Blair har utlovet. Men prosessen er en bra prosess; mulighetene er der, mener de Brun. Adams retter ikke skytset mot den britiske regjeringa, men mot «de som har sikkerhetsdagsordenen i det britiske maktapparatet» for å bremse forhandlingsprosessen. Det fins en økende uro for angrep fra de lojalistiske gruppene etter at har oppstått splittelser i unionistenes militære kommando CMLC som i praksis er satt ut av spill. Dersom folk i Creggan, i Crossmaglen, i Ballymurphy og i Coalisland, og særlig unge folk, ikke ser noen reelle forandringer på bakken, så må de jo spørre seg: Hvilken fredsprosess? spør Adams. fagfolk innen økonomi og data. De snoker høyt og lavt etter opplysninger og oppsøker gjerne det aktuelle selskapets forretningsforbindelser og andre lands børser som vanlige forretningsfolk og de selger fortsatt sine tjenester til yakuzaen eller andre som er interessert i å hyre dem. Fram til 1982 var faktisk virksomheten ikke ulovlig; den liksom bare ikke eksisterte. Nå har skredet kommet, og det kommer samtidig med debatten rundt politiske reformer og framlegg for å gjøre de japanske selskapene noe mer tilgjengelige for offentligheten enn hittil, som de amerikanske. Gårsdagens sammenkomst kunne bare skje fordi det framstår som et allment problem, ikke bare i en og annen keiretsu, hvor de andre gjorde klokest i holde munn og til og med kunne tjene på det. På sett og vis er en sokaiya som en utro ansatt, en aksjonær, som vet for mye om familiehemmelighetene til å få sparken. Deres tjeneste består i at aksjonærmøtene som regel aldri varer over halvtimen, uten ubehagelige spørsmål fra små eller større aksjonærer. Mange selskaper har hatt egne ledere til å ta seg av utpresserne og forsøkt å dra nytte av dem i stedet. På slutten av 80-tallet var det anslagsvis 7000 sokaiyaer; i dag er det under 2000 tilbake. De er også blitt rammet av den økonomiske krisa.

5 Klassekampen Lørdag 8. november CHINA INDIA NGLADESH Man-aung galkta Rangoon Hainggyi oco island BURMA Kina ser det som strategisk viktig å få adgang til Det indiske hav, og bygger en forbindelse fra Junnan-provinsen gjennom Burma til havet. Kina på vei til Det indiske hav Av ASTOR LARSEN TAKKET være vennskapet med Burma er Kina på full fart inn som en viktig makt i Det indiske hav. Kina er i ferd med å bygge handelsforbindelse mellom provinsen Junnan og burmanske havner i Bengal-bukta. Handelsforbindelsen vil blir en kombinasjon av veijernbane og elvetransport. Kinas uttalte mål med den nye forbindelsen er at den vil føre til økt handel og utvikling. En del av nabostatene frykter med god grunn at planen er et ledd i Kinas planer for å spille en viktig rolle i Det indiske hav. Spesielt er India urolig. Landet ser på seg selv som den ledende makta i nettopp dette området og har flere ganger advart mot kinesisk nærvær. India er spesielt bekymret over den teknisk-militære støtten som Kina gir og som har ført til at Burma har satt opp fire lytteposter i Bengal-bukta og Andman-havet. Disse lyttepostene er ideelle for å følge med i Indias militære bevegelser, både i lufta og på sjøen. Desmond Ball, en australsk forsvarsekspert, påpeker dessuten at lyttestasjonene kan brukes til å overvåke den sivile skipstrafikken i Det indiske hav og Malakka-stredet. Malakkastredet er av spesiell interesse siden all skipstrafikk fra for eksempel Midtøsten til Det fjerne østen går den veien. Den som har kontrollen over stredet har kontrollen over alle oljetrafikken til Japan og Sør-Korea. Burma bygger også ut en stor havn i byen Kyaukpyu. Regjeringa i Rangoon hadde opprinnelig planlagt å gi oppdraget til Kina, men to byggefirmaer i Singapore skal ha kapret kontrakten. For Kina spliller ikke dette den store rollen, landet vil uansett være det som får fordel av utbygginga, sier militære eksperter i Sørøst-Asia til Far Eastern Economic Review. Avtalen med Burma ble om en handelsforbindelse ble første gang omtalt i mars i år, og 5. mai kom den offisielle beskjeden. Men det ligger en langsiktig kinesisk strategi bak prosjektet, i form av en storstilt jenbane- og veiutbygging på kinesisk side av grensa til Burma. Kina har de siste årene vært den viktigste støttespilleren for militærregimet i Burma, (Slorc). Det er sendt store mengder våpen til landet og disse har blitt brukt til å slå ned den militære mostanden til de etniske minoritetene i Burma. Kinas økende innflytelse i Sørøst-Asia er spesielt interressant fordi USAs stjerne er fallende, ikke minst etter valutakrisa som har ridd og rir regionen. Flere land i området, som Thailand og Malaysia, har med irritasjon sett på at Washington står fullstendig på sidelinja og ikke har tilbudt økonomisk assistanse for stabilisere situasjonen. Dette i motsetning til Kinas linje, som midt under krisa i Thailand sendte en delegasjon til Bangkok for å undersøke investeringsmuligene i landet. EU slår ned på streiken i Frankrike EU-kommisjonen truer den franske regjeringen med søksmål og har bedt fagforeningene om å stanse lastebilstreiken. Som medlem av det indre marked plikter Frankrike å holde veiene åpne, mener kommisjonen. En dansk EUjurist mener kommisjonens opptreden er rettsstridig. Lastebilstreiken i Frankrike har ført til kilometerlange køer i Dover. Splittelse om Bosnia-politikken Av ASTOR LARSEN soldatene skulle være ute av FORSVARSMINISTER William Bosnia innen desember Cohen blottla torsdag ue- nighet i regjeringen i Washington da han sa det ikke er noen samstemmighet om at amerikanske soldater bør bli stående i Bosnia. Men etter valgseieren i november 1996, forlenget Clinton oppholdet fram til juni neste år. Uenighet om Bosnia-politikken er ikke noe nytt i Clintonadministrasjonen. Onsdag uttalte utenriksminister Sammen Madeleine Albright at det var enighet om å forlenge oppholdet utover juni 1998, stikk motsatt av Cohens versjon. Om et framtidig militært nærvær i Bosnia uttalte Cohen: Det er ikke truffet noen avgjørelse, og det er ingen samstemmighet med sikkerhetsrådgiver Samuel Berger har Albright ivret for fortsatt amerikansk militært nærvær, mens Cohen var motstander av å sende amerikanske soldater til Bosnia i Da han overtok som forsvarsminister i år slo han kontant fast at soldatene skal hjem i juni om hvilken form Utenriksminister Albright dette nærværet bør ha, hvorvidt USA bør delta i det og i tilfelle hvordan: Med etterretning, logistikk, støttefunksjoner eller militært. President Bill Clinton sa opprinnelig at de amerikanske blir sett på som Europa-orientert, mens Cohen ønsker å sette fokus på Asia. Han skal med det aller første legge ut på en rundreise i Asia, inkludert Kina og Japan. Clinton har ikke bare pro- Foto: NTB blemer innad i regjeringa, han er også på kant med Kongressen når det gjelder Bosnia. Den republikanske Kongressen har sagt at Clinton i løpet av mai neste år formelt må fremme et forslag dersom troppene skal bli utover juni. Militære eksperter sier en avgjørelse må tas lenge før dette tidspunktet. Krangelen med Kongressen er en innerikspolitisk sak. Mange republikanere frykter at et fortsatt nærvær i Bosnia vil gå på beskostning av utvikling av nye våpensystemer og opprettholdelsen av militære baser i USA. Dette er viktigere spørsmål når en er ute etter å sanke stemmer amerikanske soldater deltar i den NATO-ledete SFOR-styrken i Bosnia. Amerikanerne har vært i Bosnia siden partene i landet undertegnet Dayton-avtalen i Av LINE SCHOU FORSØK på å få til et forlik har strandet og arbeidskonflikten i den franske transportbransjen kan bli langvarig. Mesteparten av tungtrafikken mellom nord og sør i Europa går gjennom Frankrike, og flere naboland har også protestert overfor den franske regjeringen. Veisperringene har irritert EU-kommisjonen kraftig. Den har truet Jospins regjering med søksmål og mener det er alle medlemslandenes plikt å sørge for at flyten av varer går uhindret på veinettet. Som en del av det indre markedet er Frankrike juridisk bundet til å sørge for fri flyt av varer og tjenester, mener kommisjonen. Den har også sendt brev direkte til de involverte franske fagforeningene og forklart dette. I den danske avisa Arbejderen torsdag, reagerer juristen Christian Harlang på denne tolkningen, og mener det strider mot all rett at kommisjonen blander seg så direkte inn i en arbeidskonflikt internt i et medlemsland. Det finnes simpelten ikke noe belegg i Maastricht-traktaten for EUkommisjonens krav Christian Harlang, jurist Det finnes simpelten ikke noe belegg i Maastricht-traktaten for det, uttaler Harlang. Dette må sees som et forsøk på å forandre rettspraksis, sier han til avisa. Lars Johnsen i Norsk Transportarbeiderforbund kjenner heller ikke til at det har skjedd tidligere, selv om EU la press på partene også under lastebilkonflikten i Frankrike i fjor. I følge Johnsen er imidlertid ikke dette presset i år jevnt fordelt mot begge partene i konflikten, men sterkest mot arbeidstakerne. Det pågår en debatt i EU om behovet for såkalte mer velregulerte ordninger i arbeidskonflikter. Enkelte tar til orde for å begrense streikeretten, men det har enda ikke kommet noen konkrete forslag. Dersom kommisjonen gjør alvor av sine trusler om å stevne Frankrike for EU-domstolen og får medhold, vil resultatet bli at EU har rett til å overstyre arbeidskonflikter i nasjonalstatene. Forhandlingene om en løsning på sjåførstreiken endte med brudd natt til fredag. Arbeidsgiversiden forlot møtet og sa at forhandlingene var over. Representanten for det største transportarbeiderforbundet, CFDT, holdt døra på gløtt for en løsning og sa de ville spørre medlemmene til råds. Men det mer militante forbundet, Force Ouvriere (FO) sa at utkastet til løsning var uakseptabelt. FO-talsmannen Robert Poletti oppfordret medlemmene til å bli ved sperringene. Han anbefalte samferdselsminister Jean-Claude Gayssot å innkalle til nye forhandlinger senere på dagen, og da på et mer seriøst grunnlag. De viktigste kravene for arbeiderne er utbetaling av en bonus på franc (3.600 kroner), som partene ble enige om under forrige streik, men som endel sjåfører fortsatt ikke har fått utbetalt. Andre krav er senkning av pensjonsalderen til 55 år for de med mer enn 25 år bak rattet, samt at ambulansesjåfører skal få spesialbehandling i en eventuell avtale om bedre lønns- og arbeidsvilkår.

6 6 Klassekampen Lørdag 8. november 1997 Budsjett uten dist Noen milliarder i budsjettpåplusninger er ikke farlig. Offentlige investeringer kan brukes offensivt og effektivt til å forebygge og bekjempe presstendenser i økonomien, sier Senterpartiets stortingsrepresentant, John Dale. Budsjettframlegget tyder dessverre på at Sps nye kurs har blitt stø kurs mot Aps mål. Bondevik og Restad høres ut som light- utgaver av Jens Stoltenberg som snakker seg varm om presset i den norske økonomien, sier RV-leder Aslak Sira Myhre. Men Øystein Djupedal, finanspolitisk talsmann i SV kaller tilleggsbudsjettet for småborgerlig pusleri. Når påplussingane til kommune og fylkeskommunene nesten utelukkende begrenser seg til sjukehus og psykiatri kan det vanskelig kalles større kommunesatsing! I den grad man kan snakke om sosial profil, går dette feil vei i forhold til Jagland budsjettframlegg. Av TORGNY HASÅS TILLEGGS-proposisjonen som finansminister Gudmund Restad på vegne av Bondevik-regjeringa la fram for Stortinget i går, er det ikke lagt inn tilskudd for å bedre tjenestetilbudet i Utkant-Norge. Tilskuddet til grendeskoler som undervisningsminister Lillethun varsla på Lærerlagets landsmøte tirsdag er ikke kommet med. Det er små eller ingen tegn til at post- og teletilbudet i distriktene opprettholdes. Bondevik-regjeringa øker aksjeutbytte på Telenor-aksjene med 175 millioner kroner. Disse pengene må tas enten ved å øke inntektene eller kutte utgiftene. I budsjettet økes statens portoutgifter, men det er ikke satt av penger til å opprettholde eller redusere avviklinga av Av ANNA HEEN JOHN Dale hører så avgjort ikke til dem som lar seg skremme av Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenbergs advarsler om at noen milliardpåplusninger på budsjettet fører til at Norge går utfor stupet. Derfor skjønner han heller ikke at Høyre som har adoptert forslaget til balansepunkt mellom inntekter- og utgifter som Ap har lagt fram i sitt statsbudsjettforslag som «hellig» og ufravikelig. Den sindige hordalendingen viker ikke tilbake for å hevde at Norge kan bruke flere milliarder. Og de vil han bruke på nettopp det som Ap-lederne er reddest for av: nemlig offentlig sektor. Vi har en sterk økonomisk vekst i dette landet. Ingen kan påstå at vi har spesielt store offentlige utgifter sammenlignet med andre. 20,5 prosent av bruttonasjonalprodukt er ikke mye, særlig når man har i mente at det på grunn av kommunikasjonsmessige og klimatiske forhold er dyrt å stille med et godt offentlig tilbud i Norge. Jeg tror derfor ikke det er mulig å kritisere den nye regjeringen for å øke de offentlige utgiftene noe. Det er velkomne påplusninger, men svært forsiktige påplusninger, sier Dale til Klassekampen. Da tenker han primært på de varslene Bondevik-regjeringen har gitt i sin erklæring, og mindre på den tilleggsproposisjon til Aps statsbudsjett som finansminister Gudmund Restad i går la fram. Denne gangen er det ikke rom for de store forandringene. Stoltenberg la nemlig igjen et svært stramt budsjett, særlig med tanke på utgiftssida. Men neste gang, når regjeringen skal lage sitt eget budsjett, forventer jeg mer. Da kan vi flytte flere milliarder. Det er ikke bare mulig, men ønskelig og nødvendig dersom vi skal forebygge de presstendenser i økonomien som Ap og Høyre er så bekymret for, sier Dale. Sp-politikeren er ikke grunnleggende uenig i de trusselbildene som Ap og Høyrepolitikere holder fram. postkontornettet i Norge. Ingen særskilte tilskudd skal dempe avviklinga av tjenestetilbudet i Utkant-Norge. Veibevilgningene øker med 90 millioner. Dette skal først og fremst gå til veivedlikehold. I vår foreslo sentrumspartiene å øke bevilgningene til veiutbygging med fem milliarder over fire år. Hvis en skulle holde følge med en sånn investeringsplan måtte bevilgningene til veiene i hvert fall ha økt med én milliard i forhold til Jaglands forslag. På pressekonferansen fredag ettermiddag beklaget finansminister Restad at det ikke var rom for å opprettholde dette investeringstempoet. Omlegging av flyavgiftene fra å betale avgift for hver passasjer til avgift for hvert sete vil føre til færre avganger og fullere fly. Altså et dårligere kollektiv tilbud for de som er avhengig av å bruke fly, men en avgift som vil føre til mer effektiv utnyttelse av flyene. Er du fornøyd med den distriktsprofilen budsjettet har fått? Tatt i betraktning de ti dagene vi har fått til å lage budsjettet på er jeg rimelig fornøyd, sier kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad. Det viktigste på sikt er den samordningsfunksjonen som mitt departement har fått i distriktspolitiske saker. Kommunene har fått en økt bevilgning på 745 millioner kroner i forhold til Jaglands budsjett. Mesteparten av dette går til fylkeskommunene for å håndtere helsekøene. Politisk rådgiver Atle Hamar hos samferdselsminister Dørum synes de både har fått til en brukbar distrikts- og miljøprofil sett i sammenheng med hvordan det var underbudsjettert fra Jagland-regjeringas hånd. Men det er ikke satt av noen midler til å stoppe nedlegginger av postkontorer og omstrukturering av postkontornettet? Nei, men vi står fast på at Voksenåsenerklæringa om at det ikke skal bli et dårligere servicetilbud som følge av omstruktureringer i Posten. Regjeringa foreslår å øke utbytte fra Telenor med 175 millioner kroner. Vil ikke det bety at det enten blir høyere priser eller dårligere service? Nei, det vil ikke bety dårligere service, slår Hamar fast, men kan ikke svar på om det vil bety et høyere prisnivå. Sps stortingsrepresentant John Dale punkterer en, mener han. Jaglands budsjettbalans Denne gangen er det ikke rom for de store forandringene. Stoltenberg la nemlig igjen et svært stramt budsjett, særlig med tanke på utgiftssida. Men neste gang, når regjeringen skal lage sitt eget budsjett, forventer jeg mer Sps stortingsrepresentant John Dale Pøser man for mye penger ut i systemet, det være seg til offentlig eller private formål vil det ganske riktig føre til en overoppheting av økonomien. Med EØS-avtalen ga Norge opp kontrollen med pengeforflytninger over landegrensene. Med det er muligheten for kapitalflukt enorm. Slik vi nå har stelt oss kan kortsiktige kapitaltransaksjoner ha ødeleggende kraft på hele det økonomisk systemet. Det er ingen tvil om at faren er reell. Jeg er likevel overbevist om at vi har langt større marginer å gå på enn det Ap og Høyre politikerne sier. Følger man litt med i utenlandske aviser framgår det klart at de som ser Norge litt utenfra har et langt mer avslappet og nyansert bilde av hvor truende de økonomiske faresignaler er, enn man kan få inntrykk av ved å høre på våre egne politikere fra Ap og Høyre, hevder Dale. Han tillater seg derfor noen ironiske kommentarer: Et vektig argument for disse folkene er at vi ikke må miste troverdigheten i det internasjonale finansmiljøet. De de i realiteten snakker om er spekulantene og pengeflytterne. Spekulantene er altså det Høyre og Ap lar være deres øverste domstol; det er børsen de er opptatt av å tilfredstille. Sp-politikeren synes egentlig det er utrolig merkelig at vi i det rike Norge klarer å få «en stor diskusjon om rikets vekst og fall innenfor så små marginer som det her er snakk om». Norge har en utrolig sterk økonomi. Veksten er på nærmere 4 prosent. Både olje- Norge og fastlands- Norge går godt. I en slik situasjon kan det være helt riktig å bruke mer penger. Hvorvidt dette vil øke inflasjonen og skape presstendenser i økonomien avhenger av hva vi investerer i. Sånn sett vil større investeringer i deler av offentlig sektor kunne bidra til å forhindre økt inflasjon, dvs. ha en forebyggende effekt, sier Dale. Han konkretiserer dette til særlig å gjelde investering i utdanning og helse. Så knipne som myndighetene gjennom flere år har vært med investeringer på disse områdene, er mangelen på fagfolk blitt et akutt problem. Ved siden av å måtte importere utenlandsk arbeidskraft, har dette gitt åpninger for at den mest ettertraktede arbeidskrafta kan presse opp lønningene. Lønnskampen skjerpes når arbeidsmarkedet blir så stramt som nå, påpeker Dale. Han advarer sterkt mot at man av frykt for høye lønnskrav, fortsetter Ap-regjeringens rigide linja om at offentlige utgifter for enhver pris må holdes nede. Tvert i mot bør innsatsen og investeringene øke på visse områder. Spørsmålet er hva slags utgifter vi øker. Her gjelder det å tenke dynamisk, nyansert og klokt, sier Sp-politikeren. Sp-politikeren gir den nye regjeringen følgende råd: Start budsjettdrøftingene til våren med å bli enige om virkelighetsoppfatningen. Det er nemlig helt avgjørende hva slags økonomisk virkelighetsoppfatning en regjering baserer seg på. Uten en slik tilstandsvurdering blir man sittende som bokholdere. Vi må bort fra den sjablongmessige tenkningen, blant annet av inflasjonsfaren, som lå til grunn for forgjengeren, sier Dale. I denne forbindelse mener han regjeringen må gå inn på essensielle problemstillinger som hva en nasjonalstat som Norge kan utrette innenfor en internasjonalisert økonomi. Slik utviklingen har gått, kan intet enkelt land bryte ut. Det man derimot kan og må gjøre er sammen med andre land å finne ut hva slags regulerings- og styringsmekanismer som skal sikres for at regjeringene og parlamentene i de enkelte land kan ivareta sine innbyggeres interesser. Dale nevner et forslag han sjøl er med på å fremme og som kommer opp i Nordisk Råd til våren; den såkalte Tobinskatten, dvs. å legge avgift på valutatransaksjoner. I seg sjøl betyr ikke dette så mye, men det gir en anledning til å få drøftet; og dermed og anerkjent problemene som følger av markedsliberalismen, sier han. Hvordan vår tids økonomiske utfordringer håndteres og hva slags styringsmekanismer man tar i bruk anser Dale som helt avgjørende for hva slags framtidsamfunn vi får. Han sier det slik: Regjeringene og parlamentene må ha virkemidler i forhold til det ansvar de har. Uten det bryter demokratiet sammen. Slik det nå ser ut er det bare med et nødrop at demokratiet kan overleve særlig langt ut i det neste tusenåret.

7 Klassekampen Lørdag 8. november riktsprofil Nordavind fra alle kanter Av ANNA HEEN FINANSMINISTER Gudmund Restad hadde knapt fått framført finanstalen sin før hele Stortingsopposisjonen hakket løs. Om ikke på statsråden direkte, så var de umiddelbare reaksjonene på Bondevik-regjeringens tileggsproposisjon til statsbudsjettet, overveiende negative. I går opplevde den nye regjering hva det vil si å få nordavind fra alle kanter. Dette er ankepunkter opposisjonen kom med: Øystein Djupedal Øystein Djupedal, finanspolitisk talsmann i SV: Dette kaller jeg småborgerlig pusleri. Det er ikke noe til miljø, heller ikke til utdanning. Det er vel og bra at regjeringen vil redusere oljeutvinningen og at de hever stipendandelen litt. Men dette monner lite. Når påplussingane til kommune og fylkeskommunene nesten utelukkende begrenser seg til sjukehus og psykiatri kan det vanskelig kalles større kommunesatsing! I den grad man kan snakke om sosial profil, går dette feil vei i forhold til Jagland budsjettframlegg. Økt trygdeavgift rammer flatt, og dermed alle. Næringslivsgutta får derimot fortsatt aksjerabatt og den delingsmodellen de ønsker seg. glands hellige budsjettbalanse: Å flytte noen milliarder den ene eller andre veien rokker det ikke ved troverdigheten til den norske økonomi- Foto: NTB e er ikke hellig HVA SIER DE: LÆRERLAGET: Økt privatisering DET ER tydelig at økt støtte til privatskolene er viktigere for regjeringen enn etterutdanning for lærere, sier leder Helga Hjetland i Norsk Lærerlag. Hjetland mener også at regjeringens overføringer til kommunene er for beskjedne til at grunnskolen kan få et løft. Hun antyder at overføringene er blitt ofret til fordel for kontantstøtteordningen for småbarnsforeldre og privatskolene. Lærerlagets leder synes økningen av stipendandelen for studenter er det mest positive ved Bondevik-regjeringens budsjett-proposisjon. Også Lærerforbundet og elevorganisasjonene NEO og NGS er skuffet over at regjeringens ikke har satset mer på etterutdanning av lærere. Lærerforbundets leder Anders Folkestad etterlyser øremerkede midler til innkjøp av datautstyr til skolene. NTB STUDENTENE I: Krever boliger NORSK Studentunion (NSU) er skuffet over at Bondevik-regjeringen ikke går inn for et skikkelig løft når det gjelder bygging av studentboliger. Mens den forrige regjeringen foreslo bygging av 450 nye studentboliger i budsjettforslaget for 1998, har Bondevik-regjeringen plusset på 50 i sin tilleggsproposisjon. Selv om den nye regjeringen har lagt til noen boliger fra Arbeiderpartiets budsjettforslag vil det ta mange år før vi igjen har en brukbar dekning av studentboliger, sier NSU-leder Anne Rygg. NSU har krevd nye studentboliger i neste års statsbudsjett og i løpet av kommende fireårsperiode. I hele sommer var det krise på boligmarkedet for studentene. Dessverre har heller ikke den nye regjeringen tatt hensyn til dette, sier Rygg. NTB STUDENTENE II:Nei til økt stipend STUDENTENES Landsforbund sier nei til økt stipendandel. De vil heller bruke pengene til å styrke høgskoleøkonomien. Vi kan ikke si ja takk til forslaget om økt stipendandel når utdanningen vår forfaller, sier studentleder Cecilie P. Øyen. Studentenes Landsforbund organiserer høgskolestudenter. NTB KIRKENS NØDHJELP:Tynn bistand BISTANDSBUDSJETTET øker med knapt 73 millioner kroner neste år, ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett. Et lite skritt i riktig retning, sier Kirkens Nødhjelp, som mener 400 millioner hadde vært mer realistisk dersom sentrumsregjeringen skal holde sine løfter om opptrapping. Bondevik-regjeringen har frigjort 73 millioner mer til bistandsformål neste år, ved omdisponeringer på Utenriksdepartementets budsjett. Budsjettpostene utgifter for flyktninger i Norge og tilskudd til globale miljøtiltak er løftet ut av bistandsbudsjettet. Dette er en etterlengtet opprydning. Disse budsjettpostene har aldri hørt hjemme på bistandsbudsjettet, kommenterer generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp. Han er også positiv til regjeringens varslede gjennomgang av næringsutvikling i utviklingsland. NTB Aslak Sira Myhre Siv Jensen Per Kristian Foss Hill-Marta Solberg Aslak Sira Myhre; RV-leder: Budsjettframlegget tyder dessverre på at Sps nye kurs har blitt stø kurs mot Aps mål. Bondevik og Restad høres ut som light- utgaver av Jens Stoltenberg som snakker seg varm om presset i den norske økonomien. De bekrefter at forskjellene blir små når politikerne havner i posisjon. Forskjellene mellom dette og Aps budsjett er helt ubetydelig. Bare ett av de mange valgløftene følger sentrums-regjeringen opp; støtten til minstepensjonistene. I løpet av valgkampen ble det lovet mer til gratis lærerbøker, bedre skoletilbud og økt satsing på høyere utdanning. Hverken Jaglands eller Bondeviks budsjettforslag tar opp i seg noe av dette. Det må bli mange flere protestaksjoner fra studenter og andre grupper for at valgløftene skal få noe som helst verdi for regjeringen! Siv Jensen, finanspolitisk talskvinne i Frp: Dette var skuffende. Budsjettet frir til Ap, og av regjeringspartiene er det Sp som har fått gjennomslag for sine hjertesaker; som mer til distriktene. Alt for lite er avsatt til helse, eldre og justis. Denne regjeringen er jo nesten like opptatt av den hellige budsjettbalansen som Ap! I Frp er vi ikke redd for å bruke noen flere milliarder. Det tåler norsk økonomi. Ikke engang Frps forslag om innkjøp av sjukehus- og annet utstyr fra utlandet er tatt inn, til tross for at dette ikke engang kan kritiseres for å være inflasjonsdrivende. Ille er også de skatte- og avgiftsøkningene som regjeringen legger fram: de vil ramme vanlige folk. Det gjelder formuesbeskatning og heving av trygdeavgiften. At en regjering som er opptatt av å få ned alkoholbruket øker avgiften på alkoholholdige drikker er helt utrolig! Her var det mye dårlig. Men vi er likevel villig til å forhandle før vi stempler forslaget som uspiselig. Per Kristian Foss; Finanspolitisk talsmann, H: Det er tydelig at Sponheim-Venstre har hatt ferie når denne tilleggsproposisjonen ble til. Her er det ikke mye som går i retning hans ønsker for næringslivet. Riktignok har ikke regjeringen begitt seg på den omkamp om AMS og rederibeskatningen som Ap ønsker. Men utvidelsen av arbeidsgiveransvaret i forhold til sjuketrygd med tre dager vil ramme hardt. Grepet for å gi mer til minstepensjonistene ved å øke trygdeavgiftene kan heller ikke Høyre gå inn på. Økning i trygdeavgiften rammer helt blindt den! Alle minstepensjonister er ikke fattige. Den generelle økningen av minstepensjonen som Bondevik legger opp til er derfor ikke veien å gå. Dette er latterlig fordelingsprofil! Kom tilbake med forslag etter at vi har fått den bebudede Stortingsmeldingen om likheter og ulikheter. Da kan vi legge inn påplussinger som treffer de som virkelige er fattige. Kontantstøtten derimot er vi i Høyre villig til å gå inn på. Vi avviser ikke diskusjon, og noe kan vi etter på. Men skal regjeringen få gjennom noe budsjett må de nok gi seg på mye av det de her har presentert. Hill-Marta Solberg, finanspolitisk talskvinne i Ap: Dette er et budsjett for mer høyrepolitikk. Den sosiale profilen går i feil retning. Det er næringslivslederne og aksjespekulanter som nå blir fornøyd. Aksjerabattene vi i Ap ville fjerne, beholder Bondevik-regjeringen, og rederiene får fortsatt skattefritak. Delingsmodellen favoriserer også de med høye inntekter. Skatte- og avgiftsskjerpelsene regjeringen legger inn rammer først og fremst vanlige arbeidstakere med vanlige inntekter. Dette er en omfordeling vi i Ap ikke kan støtte. På toppen kommer kontantstøtten. Nei. Dette er et budsjett vi i Ap ikke har mye til overs for. Heldigvis tror jeg ikke dette blir resultatet. Mye blir nok forandret når vi i finanskomiteen går løs på budsjettet.

8 8 Klassekampen Lørdag 8. november 1997 Samfunnsforskere ut mot brystkreftforskning I forkant av årets tvaksjon «Krafttak mot kreft» reises det skarp kritikk fra flere samfunnsforskere mot forskningsmetoder brukt av Kreftregisteret. Av SISSEL HENRIKSEN DET ER forsker og kriminolog Wenche Blomberg som i et brev til Kreftregisteret klager på et spørreskjema som er sendt til en del av kvinnene som deltar i Kreftregisterets mammografi-screeningprosjektet. Blomberg mener spørreskjemaet ikke holder forskningsmessig mål. Hun får støtte fra 1.amanuensis Hedda Gjertsen og vitenskapelig assistent Marit Elise Aune ved Institutt for kriminologi ved Universitetet i Oslo. Pilotprosjekt Steinar Ø. Thoresen ved Kreftregisteret står som avsender av spørreskjemaet. Han sier til Klassekampen at spørreundersøkelsen er et pilotprosjekt i tilknytning til Kreftregisterets mammografiscreening-prosjekt. Mammografiprosjektet tilbyr røntgenundersøkelse av brystene (mammografi) til kvinner i prøvefylkene Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. De aktuelle spørreskjemaene, som tar sikte på å kartlegge eventuelle sammenhenger mellom kreft og fysisk aktivitet, er sendt ut til av de kvinnene. Utgangspunktet for undersøkelsen var at en forsker ved Universitetet i Tromsø i sitt doktorgradsarbeid påviste sammenhenger mellom fysisk aktivitet og kreft generelt, og at dette var mest uttalt når det gjaldt brystkreft, sier han. Hun henvendte seg til oss for å få sende ut spørreskjema til noen av kvinnene i mammografiprosjektet. Spørsmålene er utarbeidet av Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, og godkjent av Datatilsynet, understreker han. Blomberg mener at Kreftregisteret som står som ansvarlig avsender av hensyn til sitt eget omdømme bør trekke tilbake skjemaet. Thoresen Ted Hanisch bør vurdere sin stilling Turid Lilleheie, nestleder i Norsk Tjenestemannslag, mener direktøren i Arbeidsdirektoratet bør vurdere sin stilling. sier imidlertid at pilotprosjektet vil gå som planlagt. Metodeproblemer Det er først og fremst metodeproblemene i denne type forskning Wenche Blomberg ønsker å rette søkelyset mot. Det er ingenting som tilsier at medisinere også skulle være gode samfunnsforskere, påpeker Blomberg, som mener at skjemaene som er sendt ut er et skoleeksempel på dårlig samfunnsforskning. Hennes kritikk rettes særlig mot spørsmålene som omhandler fysisk aktivitet opp gjennom livet. Hun mener spørsmålene er altfor detaljerte, og umulig å få et korrekt svar på. Spørsmålet om aktivitetsnivå i arbeid opp gjennom livet er begrenset til å gjelde fra klokka 08 til 16, noe Blomberg mener tar lite hensyn til kvinners virkelige liv. Hva med alle som har hatt to jobber, jobbet skift, eller vært heldøgns hjemmearbeidende det meste av livet eller i perioder? spør Blomberg. Hedda Gjertsen deler hennes skepsis fullt ut. Når spørsmålene blir så detaljerte som her, blir det vanskelig å få korrekte svar, sier hun, og peker på at det er utopisk for en sekstiåring å svare korrekt på spørsmål om man trente mye eller lite som åring, eller si noe om hvorvidt man ble andpusten og svettet mye eller lite ved trening som åring. Problemet blir å huske slike detaljer lang tid etterpå, og da blir det ofte til at folk krysser for det de tror. Svarene kan gi inntrykk av en større grad av eksakthet enn det faktisk er belegg for, sier Gjertsen, og mener at for å få realistiske svar på folks tidsbruk og aktivitet burde man heller kjørt et prosjekt over en del år. Mitt hovedargument mot spørreskjemaet er at det er provoserende å forvente at kvinner skal bruke så mye tid og energi på fylle ut et skjema, sier kriminolog Marit Elise Aune. Det er vanskelig å se den helt store meningen med denne voldsomme aktivitetsmålingen. Den måler hvor flink du er å fylle ut et skjema, og lite annet. Det er så lett å argumentere for å sende ut slike skjemaer ved å vise at det er den gode sak man jobber for. På den måten kan man tillate seg å prøve ut svært mange hypoteser, så lenge man har tillatelse fra datatilsynet. Man burde heller satt av tid til å snakke med folk, sier Aune. Ikke all forskning er god forskning, og ingen kvinner har bedt om et dårlig spørreskjema, konkluderer Blomberg, og oppfordrer kvinnene til å kaste hele skjemaet i søpla. Av STEINAR ALSOS LILLEHEIE mener vi ikke er tjent med en arbeidsdirektør som bruker enhver anledning til å undergrave egen etat. Bakgrunnen for utspillet er Hanisch uttalelse om å oppheve arbeidsmarkedsetatens monopol på arbeidsformidling. Hanisch er dermed på linje med Høyre og FrP i deres krav om å slippe private formidlere til i kampen om arbeidskraften. Han mener forbudet mot privat arbeidsformidling har blitt svært uthulet, og at arbeidsmarkedsetaten ikke trenger monopol på arbeidsformidling. Utspillet har vakt sterke reaksjoner, ikke minst blant de ansatte i arbeidsmarkedsetaten som nå er svært frustrerte over å ha en direktør som ikke tror etaten klarer å gjøre jobben sin. Lilleheie mener arbeidsdirektørens oppgave er å sørge for et best mulig fungerende arbeidsmarked. Til det trenger vi en sterk arbeidsmarkedsetat som kan tenke helhetlig og ikke private formidlingsbyråer som bare tenker profitt. OECD har pekt på den norske Det er ingenting som tilsier at medisinere også skulle være gode samfunnsforskere, mener forsker Wenche Blomberg. Foto: Håvard Houen modellen som et eksempel til etterfølgelse for andre land nettopp på grunn av helhetstenkningen, at både formidling, opplæring og oppfølging skjer under ett. Lilleheie frykter at privat formidling vil føre til A- og B-lag blant de arbeidsløse. De private vil kun drive formidling, og dermed ikke trekke til seg den delen av de arbeidsløse som trenger opplæring og videre oppfølging. Dermed vil de private kun skumme fløten av arbeidsmarkedet. Lilleheie peker på at det fortsatt er viktig med en helhetlig politikk, selv i en situasjon med lav ledighet. Skal systemet fungere, må etaten kunne formidle de personene den kvalifiserer gjennom arbeidsmarkedstiltak og attføring, avslutter hun. Sterk lege-kritikk mot Likestillingsombudet Av Skjalg Fremo/NTB LIKESTILLINGsombud Anne Lise Ryel får kraftig kritikk fra legehold etter at hun har blandet seg inn i striden mellom leger og sykepleiere om hvem som skal kunne lede sykehusavdelinger. Det er uetisk å gjøre dette til en likestillingsdebatt, sier lederen for Yngre legers forening, Grethe Aasved, til NTB. Hun er også visepresident i Den norske lægeforening. Grethe Aasved reagerer kraftig på en uttalelse Likestillingsombudet har gitt om forslaget til ny lov om helsepersonell. Uttrykket «uetisk» begrunner hun med at «pasienten skal settes først, og ledelse må velges ut fra det aspekt». Derfor mener hun at dette ikke har noe med likestillingspolitikk å gjøre. Likestillingsombudet har i sin uttalelse om lovforslaget støttet sykepleierne i striden om lederstillinger i helsevesenet. En erfaren sykepleier med lederutdanning må kunne lede sykehusavdelinger, heter det i uttalelsen til Sosial- og helsedepartementet. Anne Lise Ryel støtter departementets forslag om en felles helsepersonellov. Hun mener at en felles lov «som ikke binder ledelse til profesjon», vil gi kvinnedominerte yrkesgrupper større muligheter til lederposisjoner enn de har i dag.

9 Klassekampen Lørdag 8. november Usikkerhet i Sarpsborg Posten utsatte i går dødsdommen for 28 post-terminaler. Klubben ved Sarpsborg Post-terminal har håp om å snu Postens styre før neste styremøte. Av FRODE RØNNING TJUEÅTTE post-terminaler rundt om i landet må vente i usikkerhet i tre uker til før Postens styre svinger øksa. Hvor mange terminaler som blir lagt ned er dermed fortsatt uvisst. Sarpsborg er en av terminalene som henger i en tynn tråd. 10. oktober fikk de ansatte ved postterminalen i Sarpsborg sjokkmeldinga på Østlandssendinga: Posten planla å rasjonalisere bort tre av fire arbeidsplasser. Dagen derpå slo ledelsen ved terminalen fast at dette ikke var tilfelle, og at terminalen var redda. To dager senere igjen ble det innkalt til allmøte for de ansatte. Her kunne terminalledelsen fortelle at 150 av 200 arbeidsplasser likevel skulle bort. Planen er å overføre oppgavene til en ny, stor terminal i Oslo. Denne våren ble prosjektet Logistikk 2000 lansert. Som så mange andre prosjekt i næringslivet med etternavnet 2000 handler det om slanking av arbeidsstokken. Så seint som i begynnelsen av oktober fikk de postansatte vite at 52 terminaler skulle bli til tre eller tretten i løpet av de neste to åra. Deretter var det forhandlinger mellom fagforeningene og ledelsen. Resultatet ble så presentert 10. oktober. Post-ledelsen har seinere blitt kritisert fra klubber rundt om i landet for ikke å ha tatt i mot innspill på hvordan rasjonaliseringa skulle gjøres og hvilket omfang de skulle få. Nintendo ga gevinst Det er for dumt når Postledelsen tar sine avgjørelser etter datasimuleringsprogrammer som beregner gevinsten, sier Vidar Larsen. Disse «Nintendo-spillene» tar ikke med miljøkostnadene ved å sende enda flere lastebiler til Oslo for sortering og så tilbake igjen til Østfold etterpå. Dessuten er det en stor fare for at de med størst kompetanse får seg andre jobber i distriktet, og at Posten dermed svekkes. Rigmor Kvalheim (t.v.) kan risikere å få en oppsigelse i hånda etter 25 år i Posten. Både hun og Benthe Jensen kan bli overtallige. Det er kretsstyret i Postforbundet i Østfold som har kjørt kampanjen for å bevare arbeidsplassene i Sarpsborg. Postforbund-ledelsen har underskrevet på at de er med på å kutte de 2000 jobbene, og er derfor bundet opp i dette. Larsen sier at det har vært en full forståelse mellom toppen i Postforbundet og kretsstyret om at kretsen må kjøre sin egen sak. Ny postfabrikk i Oslo Det er få herfra som vil pendle tre fire timer for å jobbe i Oslo. KrF har framheva seg sjøl som et familieparti, og det er merkelig om de nå går med på en løsning som gjør at folk må bruke «halve dagen» på å reise. Dette sier Rigmor Kvalheim jobber med brevsortering. Hun ble med i en arbeidsgruppe som skulle prøve å redde terminalen. Kvalheim kan ikke tenke seg å søke jobb i Oslo, og vet heller ikke om det blir bruk for henne på den nye, slankere terminalen i Sarpsborg. Det er fare for at jeg kun får deltidsjobb her nå, kanskje med arbeidstid fra 16 til 20. Hvordan er arbeidsledigheten i distriktet? Den er relativt lav, Arbeiderpartiet har gjort en god jobb, sier Larsen. Hoderisting fra Rigmor Kvalheim viser at hun ikke er helt enig i Larsens politiske analyse. Begge innrømmer at de har begynt å tenke på andre jobber. Posten har en omstillingspakke for de som sies opp, men folk i Sarpsborg får ikke dra nytte av denne pakken. Dette har de fått høre av forbundsledelsen, og grunnen er at Sarpsborg postterminal ikke blir lagt ned før tidligst 2000 og der med veit man ikke hvor mange som blir overtallige nå. I omstillingspakken ligger pendlerstøtte, flyttestøtte og anna. Ukas postkort Denne ukas største postkort ble Foto: Trond Brubak sendt av de ansatte på terminalen i Sarpsborg til Postledelsen. Klassekampen tok jobben med å frakte kortet på 120 x 100 cm til hovedpostkontoret i Oslo. Der ble vi først møtt med hevede øyebryn. Har du tenkt å poste den der? spurte postfunksjonæren. Ja, og jeg har ikke tenkt å betale porto for den. Unnskyld?! Da vi fikk forklart at kortet var en protest mot planene om nedleggelse av Sarpsborg-terminalen, var postfunksjonæren helt med og tok i mot kortet: Ja, men det støtter jeg. Nå er det på tide at de gutta i etasjene over her får klar beskjed! Demonstrer mot nazismen 9. november Av MAGNUS E. MARSDAL NATT TIL 9. november 1938 vart jødiske butikkar og synagogar i Tyskland knuste og sette i brann. Eit hundretal jødar vart drepne og mange tusen sendt i konsentrasjonsleirar. Krystallnatta har vorte eit symbol på den massive jødeutryddinga som naziregimet i Tyskland gjennomførte. På austlandet har striden mot nazismen vorten aktualisert den siste veka, gjenom auka aktivitet frå valdelege nazistar. Sist helg gjekk omlag 25 nazistar frå Akershus laus på antirasistar på Strømmen. To ungdomar vart banka så kraftig at dei hamna på sjukehus og måtte sy mange sting i hovudet. Ein annan antirasist i bil vart pressa av vegen og bilen hans ramponert. Antirasistar frå Akershus og Oslo samlar seg på Strømmen både fredag og laurdag for å dela ut flygeblad om naziterroren og mobilisera til 9. november-demonstrasjonen i Oslo. Også i Halden laga uniformerte nazistar bråk i byen sist helg, fleirtalet av dei 11 høgreekstremistane var utanbys frå. Det blir markering i Busterudparken laurdag, oppmøte er utanfor Tista-senteret kl Representantar for Humanetisk Forbund, kommuneleiinga, studentane, kyrkja og fleire vil halda korte appellar. SOS Rasisme er arrangør. Oslo SOS Rasisme har samla støtte frå 12 ulike fagforeiningar til si markering av Krystallnatta. Antifascistisk Aksjon er òg tilslutta arrangementet. Fakkeltoget startar på Jernbanetorget kl søndag, og marsjerer til Youngstorget under hovudparolene Vi husker Krystallnatta, Aldri mer nazisme og Nei til utestenging av mennesker på flukt. Landsforeningen for Lesbisk og Homofil Frigjøring og Krigsinvalideforbundet stiller med appellantar Den tillyste konserten på Rockefeller er avlyst. SOS Rasisme i Asker opner dørene for antirasistisk konsert på Club 3 kl laurdag kveld. Dei lokale banda Cosmo, Waste og Obi- Won speler. Asker SOS Rasisme har òg ei punktmarkering framfor demonstrasjonen i Oslo søndag kveld, kl på stasjonstorget i Asker. SOS Rasisme i Asker sine lokale vart påtente av nazistar i juli i år. I Haugesund har SOS Rasisme eit tredelt program for heile familien. Barneaktivitetar i Gamle Slaktehuset kl. 13, fakkeltog kl med oppmøte i Byparken og kulturkafe frå kl. 19 i Gamle Slaktehuset. Antirasistar i Trondheim har teke initiativ til eit demonstrasjonstog som går frå Katedralskulen laurdag kl Hovudparola er Aldri mer nazisme, og både Bosnisk forening og Norske Samers Riksforbund er tilslutta og vil halda appellar. Det blir antirasistisk konsert med Gatas Parlament på UFFA-huset laurdag kveld. 150 elevar samla til Målstrid 97 Av MAGNUS E. MARSDAL OVER 150 ungdomar samlar seg denne helga til Målstrid 97, ein konferanse skipa av Norsk Målungdom på Dønski skule i Bærum. Deltakarane kjem frå 16 av fylka i landet, og er dobbelt så mange som Målungdomen hadde reikna med. Grunnen til at det kjem så mange ungdomar er at det har vore eit oppsving for målstriden i år, seier nestleiar i NMU Magnus Bernhardsen til Klassekampen. Fyrst var det streiken mot opplæringslova i mai, der elevar deltok. Så kom Nynorsk Elevgerilja og kampen for skulebøker på nynorsk, og den vann vi. Departementet nekta for fyrste gong å gje forlaga dispensasjon frå kravet om at alle lærebøker skal finnast på begge målformer, og det er ein viktig siger for oss, seier Bernhardsen. Alle deltakarane er elevar i vidaregåande skule, mange er elevrådsrepresentantar og engasjerte ungdomar, i fylgje Bernhardsen. Dei skal høyra sidemålsdebatt mellom Målungdomen og Unge Høgre, læra om korleis skulebøkene lyg om målsoga i Noreg, diskutera amerikanisering og ungdomskulturelle ideal, og det blir paneldebatt om den store kampsaka: Nynorske lærebøker til same tid og same pris som bokmålsbøkene. Leiarane i elevorganisasjonane NEO og NGS, NMU-leiar Håkon Kolmannskog og representantar for Forleggarforeininga og Nasjonalt Læremiddelsenter braker saman i panelet i dag klokka 16.

10 10 Klassekampen Lørdag 8. november 1997 Inge Myrvoll: Der blingsa vi SOSIALISTISK Venstreparti stemte for liberaliseringa av telemarkedet i Stortinget, bare Senterpartiet og RV var mot. Det virker som om SV har hatt overdreven tro på snakket om konsesjonsvilkår for storselskapene, for når Klassekampen forteller samferdselspolitisk talsmann Inge Myrvoll at det ikke blir noe utjevningsfond i 1998 blir han svært overraska og mener departementet ikke kan ha fulgt stortingets vedtak. Men ved å finlese stortingsproposisjon 70 om deregulering av telemarkedet finner Myrvoll følgende setning: «Det legges til grunn at departementet skal vurdere ordningen (at Telenor bærer ekstrakostnadene, red.anm) på nytt senest i 1998, med tanke på innføring av kostnadsfordelingsordninger fra 1999». Er makspris for Telenor og utredning av et USO-fond tilstrekkelige tiltak for å hindre at avreguleringa rammer mindre bedrifter og distriktsnorge? Dersom det fins politisk mot til å bruke utjevningsfondet skikkelig, altså ta tilstrekkelig med penger fra selskapene, kan det fungere, sier Inge Myrvoll. Vil det ikke være for seint å komme med et slikt tiltak etter at de har etablert seg på markedet? Jo, jeg tror det. Men vi kan håpe at den nye regjeringa har andre siktemål enn den forrige, og at de vil etablere et slikt fordelingsfond før 1999, helst fra 1. januar neste år. Er du sikker på at det var riktig av SV å stemme for dereguleringa av telemarkedet? Ja, det tror jeg. Men jeg skal innrømme at dette med at USOfondet ikke kommer fra 1. januar skulle vi oppdaga før. Der blingsa vi, sier Inge Myrvoll. Sp: Kan få skadevirkninger SAMFERDSELSpolitisk talskvinne for Senterpartiet Jorunn Ringstad ser at dereguleringa 1. januar kan få skadevirkninger for bedrifter utafor storbyene, ikke minst når det ikke foreligger tiltak som vil hindre storselskapene i å skumme fløten av markedet uten å ta samfunnsmessige hensyn. Hun vil ikke holde den sittende regjeringa ansvarlig. Det er grenser for hvor mye en ny minister får tid til på et par måneder. Dette er i stor grad en arv fra den forrige regjeringa, sier Ringstad til Klassekampen. Betyr det at Senterpartiet er villig til å sitte i regjering og administrere angrep på distriktsnorge som dere ville kritisert ei Ap-regjering sønder og sammen for? Det går ikke an å gjøre alt på en gang. Nå har vi jobba hektisk med statsbudsjettet, og det er nå framover regjeringa kan ta fatt på andre oppgaver, sier Ringstad. Hun håper det kan finnes ordninger som bøter på noen av skadene som følger av dereguleringa. Tror du Sponheim og Dørum fra det liberalistiske Venstre er interessert i å innføre begrensninger på teleselskapenes frie konkurranse? Det tror jeg Dørum og Sponheim må svare på sjøl. Fra 1. januar 1998 kan internasjonal og privat telekapital helt fritt skumme fløten av de lønnsomme delene av telemarkedet. Staten og Telenor blir sittende igjen med ansvar for det som ikke er lønnsomt. Telefrislipp ramm Av MAGNUS E. MARSDAL og STEINAR ALSOS FRA 1. januar blir det slutt på at telefonabonnenter over hele landet skal ha tjenestene levert til samme pris. Når internasjonal telekapital slippes løs på det norske markedet etter nyttår vil det ikke finnes regelverk som hindrer telekomselskapene i å tilby kraftig reduserte priser til store kunder i store byer, mens mindre bedrifter og privatabonnenter ikke får nyte godt av priskrigen i like stor grad. De største selskapene i Norge har allerede kvantumsrabatter på sine tjenester, men den uregulerte konkurransen vil føre til kraftig økte forskjeller. Onsdag ville ikke samferdselsminister Odd Einar Dørum svare på spørsmål fra Klassekampen om hva som skjer med prinsippet om lik pris over hele landet, men det synes nå klart at regjeringa ikke vil innføre tiltak som sikrer lik pris. Teletjenestene vil synke i pris for alle, men de vil synke mest for store kunder og i store byer, sier Arne Jordamo til Klassekampen. Han er redaktør i ukeavisa Telecom Revy, Europas eneste ukentlige spesialmagasin for tele- og datakommunikasjon. Det er mulig at basistjenestene til privatkundene vil få lik pris over hele landet, på grunn av distriktenes sterke politiske posisjon i Norge, men når det gjelder mer avanserte tjenester og bedriftskundene kan du bare glemme det. Små og mellomstore bedrifter utafor de store byene får svi. Utviklinga i telesektoren vil bli enda et argument for å legge bedriften din til Oslo, og det er ikke så mye å gjøre med, sier Jordamo. Tidligere har det statlige telemonopolet finansiert ulønnsom utbygging og drift gjennom kryssubsidiering. Det vil si at de lønnsomme delene av Telenor kunne subsidiere de ulønnsomme, dette ble styrt av de folkevalgte på grunnlag av hensyn til sysselsetting, bosetning osv. Gjennom EØS er kryssubsidiering forbudt, og som EØS-medlem er Norge forplikta til å åpne for fri konkurranse også på taletelefoni og drift av linjenett fra 1. januar neste år. Mange har stilt spørsmål om hva som vil skje med distriktspolitikken og andre samfunnsmessige hensyn når konkurransen slippes løs, tilhengere av frislippet har vist til at staten kan sette konsesjonsvilkår som tvinger alle teleselskapene til å være med å finansiere også de mindre lønnsomme delene av telenettet. Nå viser det seg at det ikke blir slike vilkår. Samferdselsdepartementet ved departementsråd Per Sanderud kan melde om to tiltak: Det blir fastsatt en maksimalpris for Telenor, for å hindre «politisk uakseptable prisforskjeller». Dette vil bety at ingen legger seg over denne maksprisen, men det hindrer ingen i å tilby Oslo-bedrifter tellerskritt til for eksempel 50 prosent under maksprisen. Det kan opprettes et utjevningsfond, men dette skal utredes i løpet av I utlandet kalles slike fond USO-fond, USO står for Universal Service Obligations (universelle service-forpliktelser). Hvis for eksempel Telenor må bære utgiftene ved å levere basistjenester i hele Norge, kan andre operatører pålegges å betale inn til USO-fondet og dermed dele på ekstrakostnadene. I hele 1998 skal Telenor bære ekstrakostnadene som følger med selskapets leveringsplikt, stortingsflertallet vedtok i sin tid dette med henvisning til at de internasjonale selskapene som kommer inn fra 1. januar i 1998 ikke vil ha store nok markedsandeler til å betale til noe USO-fond. Sanderud innrømmer at avreguleringa vil åpne for ulikt prisnivå til ulike kunder. Der kostnadsgrunnlaget ligger til rette for det er det mulig å gi rabatter. Jeg ser ikke bort fra at dette vil bli gjort, også fra de nye aktørenes side, sier departementsråden til Klassekampen. Arne Jordamo i Telecom Revy tror et USO-fond vil kunne brukes til å finansiere basistjenester til ulønnsomme privatkunder, men regner det som uaktuelt at det kan brukes til å finansiere den utbygginga som skal til for at distriktene skal kunne få de samme mer avanserte tilbudene som allerede er på vei inn i Oslo. Det finnes kabel og infrastruktur i Oslo som ikke finnes i Troms. Skal det lages likt tilbud på disse områdene tror jeg staten blir nødt å betale det, sier han. Vil ikke det bety at staten må ta ansvar for alt det som ikke er lønnsomt, mens privatkapitalen slåss om profitten og godbitene i markedet? Jo, det er de harde fakta. Det kan jeg desverre ikke nekte for, sier Jordamo. Arne Jordamo regner med at de økte prisforskjellene vil merkes omkring midten av 1998, når de private og utenlandske selskapene har fått utvikla sine tilbud og inngått kontrakter. På grunn av sin dominerende stilling skal Telenor i 1998 sjøl betale alle ekstrakostnader som følger med plikten til å levere til hele Norge. De fleste regner med at eventuelle endringer av dette vil være at de andre selskapene må bidra til et såkalt USO-fond. Men hva om Hermansen i Telenor sier «Nei, Telenor kan ikke bære disse forpliktelsene når vi er i hard konkurranse med storselskapene» og storselskapene sier «Greit for oss», og resultatet blir at ingen har ansvar for å levere ulønnsom telefoni? Så får folk i distriktene rett og slett betale det det koster sjøl? Nja, det er virkelig et worst case scenario, sier Jordamo. For hvem? For de som bor i distriktene. Samferdselsdepartementet vil innføre m prisøkning, men det hindrer ingen i å tilby O for eksempel 50 prosent under maksprisen utrede muligheten for et utjevningsfond. De etter at de internasjonale aktørene allerede

11 Klassekampen Lørdag 8. november ksimalpriser for å hindre lo-bedrifter tellerskritt til Departementet vil også te vil imidlertid først skje er etablert på markedet. Små og mellomstore bedrifter utafor de store byene får svi. Utviklinga i telesektoren vil bli enda et argument for å legge bedriften din til Oslo, og det er ikke så mye å gjøre med, sier redaktør i Telecom Revy Arne Jordamo. er distriktene Avventende holdning fra departementet STATSSEKRETÆR Torild Skogsholm i samferdselsdepartementet er svært skeptisk til en utvikling hvor de nye, internasjonale aktørene utelukkende tar for seg av den mest lukrative delen av det norske telemarkedet. Det er jeg ikke for. Vi kan ikke få en situasjon hvor Telenor sitter igjen med kostnadene, mens de andre skal skumme fløten av det norske markedet. Skogsholm viser til USOfondet, som etter planen skal utredes i løpet av Tanken er at nye aktører som ikke har landsomfattende dekning skal bidra til et utjevningsfond, som skal gå til drift av de ikke fullt så lønnsomme teletjenestene i landet. Dette systemet skal altså utredes etter at de nye aktørene er inne på markedet. Skogsholm syns ikke det er merkelig å slippe aktørene inn på markedet før man klargjør retningslinjene de skal operere under. Først må vi se hva de nye aktørene gjør, hvor de kommer inn og i hvor sterk grad de går inn. Det aner vi ikke noenting om på forhånd, sier Skogsholm. Vi vet vel at de kommer til å rette seg mot de mest lønnsomme delene av markedet? Ingenting her er ett hundre prosent sikkert. Vi vet ikke akkurat hvilke deler av markedet de går løs på, sier Skogsholm. Går ut over distriktene Pressetalsmann i Telenor, Dag Melgaard, mener konkurransen om de største kundene kan bli så hard at bedriftene i utkant-norge kan få svi. Oss bekjent finnes det ingen krav til at de andre aktørene må tilby landsdekkende tjenester, sier Melgaard. Dermed kan situasjonen bli priskrig i de større byene, med påfølgende prisfall, mens distriktene må forholde seg til maksimalprisen. Statssekretær Skogsholm er ikke så redd for at dette vil føre til færre nyetableringer i distriktene. Hun har stor tro på at ordningen med maksimalpris vil forhindre de verste utslagene av frislippet. Vi vil føre en politikk som skal sørge for at det blir levelige forhold i distriktene. Maksimalprisen blir med på å sørge for at det ikke blir urimelige prisforskjeller. Hun viser også til at maksimalprisen skal hindre prisøkninger. Ingen skal få realprisøkninger på teletjenester. Dermed vil teleprisen på sikt bli likere, fordi andre priser synker og teleprisen blir en stadig mindre del av bedriftens totalkostnad. Skogsholm mener det vil være helt andre ting enn prisen på teletjenester som avgjør hvor nye bedrifter etableres, og at det bare blir spekulasjoner å si at en forskjell på telepris vil gjøre det lettere å etablere seg i sentrale strøk. Vi vet ikke helt hvordan markedet vil fungere. Storforbrukere i distriktene vil også være interessante for de nye teleleverandørene. Telenor vil utenlands Pressetalsmann i Telenor, Dag Melgaard, er opptatt av at konkurransevilkårene må være så like som mulig, og at Telenor ikke må bli pålagt veldig mye strengere krav enn de nye aktørene. Selv om Telenor er mye større enn de andre i Norge. Vi må huske at mange av de andre aktørene er dominerende på det europeiske markedet, noen av dem er blant de største aktørene i verden. Det er viktig å ikke se Norge isolert. Faren for Telenor ligger i at de mister inntekter på sine mest lukrative kunder, enten ved at de mister dem eller ved at de uansett er nødt til å tilby dem mye bedre vilkår enn før for å holde på dem. Dette vil bety inntektstap, samtidig som maksimalprisen hindrer Telenor i å ta dette inn igjen hos andre kunder i Norge. Et aktuelt svar for Telenor kan være å øke satsingen utenlands, for å tjene inn de pengene de taper hjemme. Telenor har søkt om å få øke egenkapitalen med tre milliarder til denne økte satsingen. Søknaden ligger nå til vurdering i departementet. Ifølge Arne Jordamo i Telecom Revy regner Telenor med å ha 40 prosent av omsetningen sin i utlandet i løpet av få år. Dagens totalomsetning på 20 milliarder årlig skal etter planen økes til 30, og all ekspansjonen skal skje utenlands. Vedtakene bak tele-liberaliseringen Fotomontasje: Klassekampen LIBERALISERINGEN av det norske telemarkedet begynte i 1988, ved at Televerket mistet monopolet på salg av telefoner. 1. januar 1998 forsvinner de siste begrensningene, monopolet på linjenett og taletjenester. Det viktigste vedtaket var stortingsproposisjon 70, vedtatt våren 1996, som fastsatte retningslinjene for frislippet. Denne har blitt fulgt opp med en rekke forskrifter, blant annet forskrift om konkurranse på mobilnettet, som trådte i kraft 1. november Denne høsten blir det lagt fram endringer til teleloven, for å tilpasse avviklingen av Telenors enerett på taletjenester. Teleloven ble vedtatt våren 1995 og trådte i kraft 1. januar Liberaliseringen har gått parallelt med lignende utvikling i EU. Fram til 1993 lå Norge i forkant av utviklingen i EU, siden da har vi ligget på omtrent samme liberaliseringstempo i forhold til de direktivene EU har kommet med. Men det er ikke alle EU-landene som har kommet like langt i prosessen, blant annet har Hellas, Portugal og Luxembourg bedt om utsettelse til etter årtusenskiftet.

12 12 Klassekampen Lørdag 8. november 1997 Studenter i sørgemarsj Av TONE FOSS ASPEVOLL NATURHISTORISK Museum i sentrum av Universitetsområdet i Bergen var torsdag iført et mange meter langt, svart sørgebånd på samme måte som mange av de vel 3500 oppmøtte studentene fra både Universitetet og høyskolene utenfor Bergen. Vi holder en minnestund over Universitetet vi tapte, sa Erlend Danielsen fra aksjonsledelsen. Vi holder ikke bare minnestund over Universitetet, men vi holder også en høytidelig avslutning for Jagland regjeringas rasering av høyere utdanning. Studentene stiller med en god del forventninger til den nye regjeringas utdanningspolitikk. Sentrumsregjeringa har kommet med store lovnader om økt satsing på høyere utdanning. Blant anna satt nåværende Undervisningsminister Jon Lilletun som leder i undervisningskomitéen under Ap regjeringa. Lilletun markerte seg som opposisjonspolitiker, og talte studentenes sak. Hvor går du nå? spør studentene. Vi forventer at Bondevik regjeringa bekrefter sitt eget slagord om at kunnskap er nøkkelen til framtida, sa Hege Lothe, leder for Norsk Studentunion (NSU) i Bergen, i sin appell, og la til at studentene kommer til å følge nøye med hva som skjer framover med statsbudsjettet. Bergen har som vanlig gått foran som et godt eksempel, sa en fornøyd Stine Akre, studentpolitiker for Radikale og Sosialistiske Studenter (ROSSO), etter demonstrasjonstoget var over. Det ventes at, med mindre Bondevik og hans disipler legger fram et budsjett studentene kan se seg fornøyd med, kommer demonstrasjonene til å spre seg over hele landet, slik det gjorde ved framlegginga av budsjettet i Mange tusen studenter over hele landet sa da sterkt fra om sin misnøye, og fikk til slutt gjennom deler av krava de stilte. Vi er den studentgenerasjonen som har opplevd at alle de viktige verdiene universitetet har stått for, har falt, sa Danielsen til studentene som etter hvert fylte opp hele Muséplass. Danielsen mente Stortinget i altfor stor grad bruker begreper som passer bedre på en bedrift enn på universitetet når de bruker ord som gjennomstrømming og vekttallsproduksjon om studentene. Studentene trenger mulighet til modning, selvstendig arbeid og kritisk tilnærming til kunnskapen, slo han fast. Med en rasering av undervisningstilbudet hindrer man den kritiske tanke å utvikle seg, fortsatte han. Samfunnet taper på at vi er A4-studenter, men tjener på at vi får modne oss, utvikle og forandre gammel kunnskap, appellerte Danielsen, og høsta stor applaus fra de ellers sørgende studentene på Muséplass. Flere tusen studenter i Bergen demonstrerte mot det foreslåtte statsbudsjettet dagen før sentrumsregjeringa la fram sin tilleggsproposisjon. Med aksjonene sier studentene «Vi følger med deg Bondevik». Studenter landet over varsler nye aksjoner. DemoBG1: Studentene krever en gjenreising av heltidsstudenten. Høyskolestudentene frykter først og fremst en redusering i mulighetene til praksis og oppfølging fra de ansatte. Foto: Ørjan Solheim Foto: Ørjan Solheim Etter appellene gikk studentene i sørgemarsj gjennom Bergens regntunge gater. Paroler som bad om flere og bedre tilbud for å sikre studiekvaliteten var gjennomgående. Studentene krever også en gjenreising av heltidsstudenten. I dag arbeider om lag halvparten av alle studenter, samtidig som det stilles større og større krav til karakterer, og oppfølginga fra Universitetets ansatte tvinges til å minskes på grunn av økonomi. Rektor ved Universitetet i Bergen, Jahn Fridjof Bernt, støtter studentene i krava de stiller om mer midler til høyere utdanning. Studentene er glade for støtten, men er allikevel skeptiske til hva Universitetet velger å bruke pengene til hvis de skulle få de. Ulven kan også være universitetsledelsen, som gjerne prioriterer forskning framfor studenter, og som ikke forstår at kunnskapen Vi forventer at Bondevik regjeringa bekrefter sitt eget slagord om at kunnskap er nøkkelen til framtida Hege Lothe Leder for Norsk Studentunion i Bergen oppstår i samspillet mellom studenter og forskere, mener Danielsen. Leder for Studentenes Landsforbund, Cecilie P. Øyen, var også tilstede i Bergen på torsdag. Hva er det med oss som gjør at vi ikke får samme vilkår som andre i samfunnet, spurte hun, og fokuserte spesielt på studiefinansiering. Jaglandregjeringa gav løfter om økt stipendandel, et løfte de ikke holdt. Derimot beslutta de at renta på studielån skal være markedsstyrt. Dette blir sterkt kritisert, spesielt når bankrenta er venta å gå opp igjen om ikke lenge. Ikke bare skal renta være markedsstyrt, men det skal legges på en prosent til administrative utgifter og betaling for de som misligholder låna sine. Vi må med andre ord betale for andre, i tillegg til at staten tjener på vår svakhet, sa en oppgitt Øyen. Elleve busser hadde brakt høyskolestudentene fra høyskolene utenfor Bergen inn til sentrum. Selvom de fleste høyskolene ligger utenfor selve bykjernen av Bergen, var det mange av disse som også møtte opp for å vise at de følger med Bondevik regjeringa, og slett ikke vil ta til takke med hva som helst. Sentralt for høyskolestudentenes kritikk av budsjettet er reduksjonens følger for oppfølging av studenter, og en mindre mulighet til praksis. Studentopprør mot budsjettet Av MAGNUS E. MARSDAL NORSK Studentunion (NSU) ser ikkje anna råd enn å blåsa i luren for studentopprør mot statsbudsjettet. Onsdag 12. november blir det demonstrasjonar i Oslo, Trondheim, Tromsø og truleg fleire stadar studentar demonstrerte i Bergen torsdag. NSUleiar Anne Rygg seier til Klassekampen at studentbustadar som ikkje blir bygde er det største problemet. Regjeringa har auka med 50 bustadar frå det Jagland la fram, det vil seia 500 nye bustadar i laupet av neste år. Når det trengst nye husvere er dette heilt uansvarleg. Det går ikkje an å ta inn så mange studentar utan å gje dei høve til å skaffa seg ein plass å bu, seier Rygg. I år måtte mange studentar i Oslo busetja seg i telt, og fleire har no reist heim frå Oslo fordi dei ikkje får tak i husvere. Studentorganisasjonen er heller ikkje nøgd med at regjeringa opprettheld kuttet på studieplassar, ikkje bygger meir enn 30 nye studentbarnehageplassar og held fast på at studielånsrenta skal vera marknadsstyrt. Det er ille at renta ikkje skal vera politisk styrt. Men det verste i år er at dei går inn for at studentane sjølve skal betala gjeldsforsikringa på lånet, dette har staten garantert for fram til no. Dette fører til aukte kostnader på studielånet, i lag med aukte gebyr. Ein kan snart like godt refinansiera lånet i ein vanleg bank, seier Anne Rygg. I Oslo blir demonstrasjonen i Spikersuppa klokka onsdag 12. november.

13 Klassekampen Lørdag 8. november Legalisering av «verdens eldste yrke» Av SISSEL HENRIKSEN I DAGENS Norge er det ikke forbudt eller straffbart å prostituere seg. Kvinnebevegelsen har aldri ønsket å kriminalisere prostituerte, men debatten om kriminalisering av horekunder har til tider gått høyt. Hallikvirksomhet er forbudt i den nåværende loven, i og med at det er forbudt å organisere eller tjene penger på andres prostitusjon. I 1996 ble dette utvidet til også å omfatte utleie av husvære til formål som man måtte forutsette var prostitusjon/bordellvirksomhet. Kirsten Frigstad i Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge, (PION) sier til Klassekampen at PION er fornøyd med det gjeldende lovverket, men skeptisk til hvordan det blir praktisert, fordi de mener det rammer kvinnene ensidig. Det nye forslaget til seksuallovbruddutvalget legger opp til en forenkling av hallikparagrafen som vi er fornøyd med, fordi vi mener at det nye forslaget i større grad fokuserer på at det er to parter i prostitusjonen, sier Frigstad. Frigstad sier at PION ikke er for legalisering av prostitusjon i den forstand at de er for offentlige bordeller, men at de ønsker at prostituerte skal kunne registrere seg som selvstendige næringsdrivende. Vi synes at skattemyndighetene har inntatt en fornuftig holdning der, sier Frigstad. Tidligere i år uttalte de at prostituerte som vil betale skatt kan gjøre det, men de vil ikke gå aktivt ut og kreve skatt fra prostituerte. Pia Friis Jensen i den danske avisen Information skrev i midten av oktober at det nå er utsikt til at danske prostituerte skal få lov til å betale skatt. Ifølge Jensen jobbes det med et lovforslag som vil bety at prostituerte kan arbeide full tid, og få supplerende arbeidsløshetstrygd hvis de ikke tjener nok på gaten. Hun mener en omdefinering av prostitusjon til skattebelagt arbeid vil bidra til å øke de prostituertes verdighet og livskvalitet. Agnete Strøm, internasjonal ansvarlig i Kvinnefronten, innledet om temaet prostitusjon på «Kvinne er kvinne best i vest»-konferansen i Bergen sist helg. Hun sa at Kvinnefronten støtter alle krav om avkriminalisering av prostituerte i de landene der de blir straffeforfulgt, men ønsker kriminalisering av horekundene. Når det snakkes om å legalisere prostitusjon, så går det mye lenger Debatten om synet på prostitusjon som yrke har gått lenge i den internasjonale kvinnebevegelsen. Denne ukes lansering av Nils Johan Ringdals bok «Verdens vanskeligste yrke», prostitusjonens verdenshistorie, satte fart i debatten i Norge. Bør prostitusjon være et legalisert yrke? Prostitusjonen har vokst eksplosivt i Moskva. Et fritt valg? KOMMENTAR Av SISSEL HENRIKSEN I DET postmoderne Norge er det blitt en stadig mer etablert sannhet at man må respektere andres valg. Hvis man stiller seg kritisk til andres valg, er man fordumsfulle og sneversynte. Men betyr det at feminister kritiserer prostitusjon at vi stempler prostituerte som mindreverdige og annenrangs? Eller at vi er mot sex? Det er faktisk slik at vi vet svært mye om skadevirkningene av å være prostituert. Vi vet at mange prostituerte er eller blir rusmisbrukere, vi vet at mange av dem er tidligere incestutsatte.vi vet at de færreste klarer å leve med det å være prostituert over tid uten å få psykiske og følelsesmessige skader av det. Vi vet at stadig flere kvinner og barn over hele verden lever som sex-slaver, mange mer eller mindre tvunget inn i prostitusjon, enten direkte med fysisk tvang eller mer indirekte fordi alternativet er skrikende fattigdom og ren nød. Og vi vet at noen høster svimlende profitt av denne stadig økende sex-industrien. Og at disse noen ikke er de fattige kvinnene og barna. I media konfronteres vi med myten om den lykkelige prostituerte, og feminister som påpeker prostitusjonens skadevirkninger blir beskyldt for å frata de prostituerte deres verdighet og ikke Foto: Sipa/NTB godta deres valg. Men hva slags valg? Hvilke valgmuligheter er det som får kvinner til å bli prostituerte? Hvor mange sitter og avveier kaldt og rolig om de skal bli lege, jurist eller prostituert? Man kan ikke se på spørsmålet om prostitusjon uten å se på spørsmålet om makt, og spørsmålet om profitt. Sterke krefter tjener penger på å opprettholde og øke den verdensomspennende handelen med kvinner og barn som sex-industrien representerer. Vi oppfordres i dag til godta kvinners rett til å velge å bli prostituerte. Men tidligere prostituerte har fortalt mange historier om hvordan de må sette seg sjøl til side og skru av følelsene sine for å kunne selge kroppen. Når de enn å avkriminalisere. Å legalisere betyr å anerkjenne, godta, og legalisering er en forutsetning for det neste skrittet, å anerkjenne prostitusjon som arbeid. Tvungen og «frivillig» prostitusjon er sentrale begreper i debatten, sa Strøm, og siterte Coalition Against traficking in Women (CATW): «I den internasjonale debatten om prostitusjon snakkes det om å legalisere den såkalte «frivillige» prostitusjonen. CATW mener at det ikke er noe skille mellom tvungen og frivillig prostitusjon. Begrepet «frivillighet» står i grell kontrast til den virkelighet mange kvinner befinner seg i. I en virkelighet der valgmulighetene og alternativene er svært dårlige, kan prostitusjon føles som den minste av to onder. CATWs standpunkt er at prostitusjon er vold mot kvinner uansett om kvinnene er fra første eller fra tredje verdens land, uansett om den er tvungen eller såkalt frivillig. CATW vil heller ikke godta noe skille mellom barn og voksne. Skal man redde barn fra prostitusjon bare for å si at det er OK når de er 14, 16, 18 eller 20 år?» Norske kvinneforskere har vært blant de første til å påvise hvilke skadevirkninger det gir å prostituere seg. Best kjent her er Cecilie Høygård og Liv Finstad med boka «Bakgater», som nylig er utgitt i USA. I den reviderte engelske utgaven av boka kommenterer forfatterne legaliseringskravet. De oppsummerer der sine argumenter mot legalisering i åtte punkter (oversatt av Agnete Strøm): 1. Legalisering gir menn den selvsagte retten til å være horekunder. 2. Å legalisere prostitusjon og anerkjenne prostitusjon som normalt yrke vil bety å anerkjenne den delingen av arbeid som menn har skapt. En deling av arbeidet hvor kvinners virkelige yrkesvalg er langt færre enn menns. 3. Legalisering av prostitusjon vil ikke fjerne de skadevirkningene så igjen skal leve sitt eget liv får de problemer, for da blir det vanskelig å skru på følelsene igjen. Hvis man argumenterer for retten til å velge å bli prostituert må man også forholde seg til det faktum at den som «velger» å bli prostituert kanskje ikke vet hva hun står i fare for å miste før hun faktisk har mistet det. Når et menneske reduseres til en kropp, gjøres til et objekt for seksuelt å tjene andre, så er det en krenkelse av det mennesket uansett om hun samtykker eller ikke. Seksualitet er noe av det mest personlige et menneske har. Å få lov til å ha et seksualliv som er frivillig, livsbejaende og fokusert også på egen nytelse, ikke bare på å som blir påført kvinnene. Kvinner vil fremdeles være tvunget til å beskytte seg selv mot den massive invasjonen av fremmede menn og mot fysisk vold. 4. Legalisering vil gjøre det lettere å dekke til menns enorme undertrykking av prostituerte og fjerne perspektivet fra den prostituerte som offer. 5. Å legalisere prostitusjon vil medføre økning av og bevaring av lokale og nasjonale markeder som er en forutsetning for den internasjonale handelen med kvinner. 6. Legalisering betyr at den prostituerte vil måtte betale skatt, dvs. den prostituerte må betjene flere kunder for å få nok penger. 7. Legalisering betyr at flere menn vil bli horekunder, og flere kvinner trengs som prostituerte, og flere kvinner, spesielt fattige kvinner vil bli tvunget ut i prostitusjon. 8. Legalisering av prostitusjon vil tjene menn, ikke kvinner. I den internasjonale kvinnebevegelsen har debatten om legalisering gått lenge. Janice Raymond, leder for Coalition Against traficking in Women (CATW) er uenig i at profesjonalisering av prostitusjon gir økt verdighet eller profesjonalitet til prostitusjonen, men tvert imot bare bidrar til å gi økt verdighet og profesjonalitet til sex-industrien. Konsekvensen av å omdefinere prostitusjon til «sex-arbeid», er at man omdefinerer halliker til arbeidsledere. På et internasjonalt Konsekvensen av å omdefinere prostitusjon til «sex-arbeid», er at man omdefinerer halliker til arbeidsledere Janice Raymond, CATW nivå betyr det at man omdøper og aksepterer prostitusjon som kommersielt sex-arbeid at man fremmer målene til internasjonale pengeinteresser, skriver Raymond i CATW arbeider nå for å få tilslutning til et forslag om ny FN-konvensjon mot utnyttelse av kvinner. CATWs forslag slår utvetydig fast at alle former for sexhandel og prostitusjon er brudd på kvinners menneskerettigheter. Den eksisterende konvensjonen setter ikke prostitusjon inn i en slik sammenheng. tilfredsstille en kunde, er en menneskerett det er verdt å slåss for. Det at noen kvinner prostituerer seg, at kvinners seksualitet ses på som en salgsvare som menn skal ha rett til å kjøpe, bidrar også til å skape et kvinnesyn som rammer alle kvinne, også de som ikke prostituerer seg. Spørsmålet feminister som blant annet Janice Raymond har stilt er klinkende klart: Hvor lenge skal vi godta at menns rett til å kjøpe sex skal være overordna kvinner og barns rett til å slippe å selge seg? Hvor lenge skal vi godta at hallikene og sex-mafiaens behov for å tjene penger skal være overordna kvinner og barns rett til verdige liv?

14 14 Klassekampen Lørdag 8. november 1997 DEBATT LØRDAG Vi ber om at innlegg blir sendt som e-post (adresse: på diskett (alle formater) eller som vanlig brev. Telefaks bør unngås. Skift fokus Wikan og Storhaug TVANGSekteskap blant innvandrere har vært mye omtalt i media i det siste. NRK Dagsrevyen har brukt en hel uke sammenhengende på denne saken. Også Aftenposten og andre medier har brukt mye plass på denne problemstillingen. Vi er den første til å ta avstand fra tvangsekteskap. Bruk av tvang i ekteskap er for eksempel ikke forenelig med Islam. Når vi reagerer på medias voldsomme engasjement og fokusering på tvangsekteskap så er det flere grunner til det. For det første mener vi at bruken av tvang i ekteskap i innvandrerfamilier er et relativt lite problem når vi ser på omfanget av ekteskap som inngås. Det er på plass å skille mellom tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. Det er vanlig med arrangerte ekteskap i mange land og det forekommer også i Norge. Det er ingenting som tyder på at ekteskap inngått på denne måten har elementer av tvang eller de er mindre vellykkede enn kjærlighetsekteskap snarere tvert imot. For det andre reagerer vi på de såkalte norske ekspertene på innvandrererkulturer. Norske eksperter som for eksempel Unni Wikan, Hege Storhaug og endel andre er som vanlig i slike spørsmål rask ute med sine bastante uttalelser. Det gjør de også i denne saken. Vi mener at Unni Wikan, Hege Storhaug med andre er verken eksperter eller representanter for innvandrermiljøer i Norge. Det er vi innvandrere selv som er eksperter på vår kultur og hvilke problemer som oppstår i møte med det norske samrunn. Det er innvandrere selv som må bestemme hvor stor del av sin kultur de ønsker å bevare og om det er noe de kan lære av det norske samfunn. Det er det en vellykket integrering innebærer. Det er innvandrerne selv som må gjennom dialog løse uenigheter eller konflikter som måtte oppstå mellom den såkalte førstegenerasjons innvandrere og unge som vokser opp i Norge. Det disse norske ekspertene kanskje kan bidra med er å fokusere på innvandrerens situasjon som minoritet i Norge og hva det norske samfunn kan gjøre. Det er dessverre slik at Wikan, Storhaug og så videre, sjelden har engasjert seg i innvandrerens problemer i det norske samfunn. De har for eksempel aldri tatt på norsk flyktning- og asylpolitikk og praktisering av utlendingsloven. De snakker ikke om arbeidsmarkedet som stenger innvandrere ute til tross for høye kvalifikasjoner. De har aldri støttet kravet om retten til morsmålsundervisning til tospråklige barn. De er ikke opptatt av at endel ungdom med innvandrerbakgrunn som etter å ha sonet en straffet i Norge blir utvist til foreldrenes hjemland. De er like mye norsk ungdom som de som blir tvangsgiftet i foreldrenes hjemland. Det er et område som også media generelt sett forsømmer. De er kun opptatt av å granske kulturer og de er helt upåvirket av de ytre forhold. Dersom norsk media og disse såkalte ekspertene på innvandrerkulturer virkelige er engasjerte i minoriteter så bør de engasjere seg i noen av de spørsmål nevnt ovenfor. Kulturelle problemstillinger klarer vi å takle stort sett selv. ATHAR ALI, KHORSHED AHMED Norsk innvandrerforum/- Flerkulturell liste Svik I LOJALITET med den tidligere redaksjonen skrev jeg for noen uker under på at jeg ikke ville fortsette å bidra med artikler til avisa om AKP tviholdt på å sparke og innsette redaktører etter eget forgodtbefinnende. Dette må jeg stå ved. Men jeg tror det er riktig å bidra til debatten. Et par dager før den ble stoppet skrev jeg et: «Åpent brev til redaktøren. Hastige beslutninger skal tas langsomt og besindig. På den annen side er det nødvendig å markere når grenser blir overtrådt. I hvertfall når det gjelder grenser for anstendighet. Jeg vet at jeg ikke står alene når jeg skriver at en sånn grense har styreformannen i Klassekampen ganske enkelt ignorert. Jeg beklager sterkt at avisas nye redaktør ikke innså dette, og at han ikke i siste instans betakket seg for å bli votert inn ved hjelp av en dobbeltstemme som bare skriker høyt om dobbeltmoralen i det såkalte akjemajoritetestyranniet. Jeg er lei for det, Jon Michelet, men jeg fatter ikke handlemåten din. Når du har gjort noe jeg må betrakte som et endelig valg, stiller du meg og ganske sikkert mange andre individer som på en eller annen måte har funnet spalteplass i Klassekampen til stoff som ellers blir fortiet eller sensurert overfor en jævlig lojalitetskonflikt. Hvordan jeg skal løse den, må jeg vente med å vurdere til jeg er mindre forbanna. Men jeg håper du forstår, at folk som meg ikke kan lure på annet enn om det er nå vi blir nødt til å begynne kampen eller å begynne på`n igjen. Hvis jeg finner ut at det er sånn, så vil det bli en kamp for ytringsfrihet. I disse åra etter den store seieren i 1994 skulle vi ha gitt mange blomster muligheten til å folde seg ut. Vi skulle hatt ei rik tid, med mangfold av idèer; mye prøving og feiling, i trygghet om et større samhold. At nettopp du bidrar til at det ikke blir sånn, går over min fatteevne. For hva du sier, så er dette du oppnår, når du på død og liv skal krøsse et livlig og levende redaksjonskollektiv.» Dette innlegget kom ikke på trykk, men via nettet fikk jeg svar fra den nye redaktøren: Hei, Ola Lars. Jeg fikk endelig opp brevet ditt, som på en eller annen måte var kommet på villspor i cyberspace. Når du får brent ut raseriet, håper jeg inderlig å se deg tilbake på KK-laget. Med hilsen Jon M. Jeg er klar over at et par av formuleringene i det sensurerte debattinnlegget mitt ble vanskelige å lese. Men det jeg skreiv var ikke annet enn at avisas eiere har opptrådt sånn at jeg må vurdere om det er nødvendig å starte avisa Klassekampen en gang til. Samtidig var innlegget et siste og vennlig forsøk på å få Jon M. til å ty til det som jeg betrakter som fornuft. Visst ble det skrevet forgjeves. Det ble ikke trykt. Debatten ble lagt død. Og så åpner Jon M. debatten igjen med å spørre om hva han skal med fiender (når han har venner som meg)? Svaret er enkelt: Let ikke etter dem! (Oss). Redaktøren av avisa Klassekampen gikk til jobben med en erklæring om at han ønsket å bli brubygger mellom redaksjon og eiere, og det burde være en grei oppgave etter at de fleste journalistene i den gamle staben har sagt opp jobben. Hvis avisa Klassekampen fortsatt tar mål av seg til å gi rom for ytringsfrihet, blir dette debattinnlegget satt på trykk. Vi som støttet den avtroppende redaksjonen og den forrige redaktøren vil allikevel ha et problem med spørsmål om lojalitet og solidaritet, for vi har opplevd et svik. «Kameratslig hilsen» kan jeg ikke skrive. OLA LARS ANDRESEN Ikke mangelfullt fra Fafo Under overskriften «Mangelfullt fra Fafo» presenterer Klassekampen 4. november et intervju med Gry Opsahl, som var Oslo kommunes prosjektleder for forsøket med sekstimers dag. I dette intervjuet kommer det en rekke feilaktige påstander om Fafos evaluering av forsøket. For det første påstås det at Fafos beregning av sykefraværet er feil. Fafo har beregnet sykefraværet på basis av kommunens offisielle sykefraværsregister, og i henhold til vanlig praksis. Det innebærer at man benytter antall sykedager i forhold til antall mulige arbeidsdager som mål på sykefraværet. I henhold til dette målet har ikke sykefraværet i forsøksenhetene utviklet seg særlig annerledes enn i kontrollenhetene, bortsett fra rett etter prosjektstart hvor sykefraværet i forsøksenhetene var meget stort, og like før prosjektslutt hvor økningen i korttidsfraværet var noe mindre i forsøksenhetene enn i kontrollenhetene. For det andre påstås det at positive resultater fra prosjektet forties. Det er feil. På første side av rapportens sammendrag (side 7 i rapporten) heter det: «De ansatte i forsøksenhetene gir uttrykk for at de trives bedre etter innføringen av seks timers dag. De sier også at de samarbeider bedre med kolleger, har bedre kontakt med pasientene, og de sier at mulighetene for å bestemme arbeidstempo er bedre etter innføringen av seks timers dag.» Disse effektene er for øvrig grundig dokumentert gjennom tabeller og figurer i rapportens kapittel 4. TORKEL BJØRNSKAU Ka vil «venstresideforeninga»? «Foreningen & fondet for venstresidas dagsavis» blei presentert på fredag. Eg har finlese plattforma deira og intervjua med representantar for foreninga. Her er mye interessant å lese både på og mellom linjene, og eg er sikkert ikkje einaste lesaren som står igjen med ei mengde spørsmål. Derfor vil eg med dette utfordre initiativtakarane til foreninga til å gjøre ein del ting klarare. «Redningsaksjon». Foreninga omtalar seg som ein redningsaksjon. Da må eg spørre, ka er det Klassekampen skal reddas frå? Økonomiske vanskar har avisa hatt sidan starten i Like lenge har avisa hatt ein postgirokonto eller fleire der dei som vil støtte opp kan betale inn. Denne støtten har vore gitt utan vilkår, men det er altså no ikkje godt nok. Altså må det vere snakk om ein politisk, ikkje økonomisk redningsaksjon, men med pengar som pressmiddel. Pengane skal betalas inn på eit eige fond og utbetalas til avisa bare dersom redaktøren og styret gjør det foreninga ønsker. Dei samme kreftene som i harde ordelag har fordømt styreleiaren for å blande seg inn i det som er redaktøren sitt ansvar, nøler no ikkje med å bygge opp ein økonomisk maktbasis for å kunne styre avisa sin politikk. Hørte vi noko om redaktørplakaten? Ka er det så avisa skal reddas frå? Avisa skal reddas frå AKP. Det skal ein gjøre med eit signal til AKP at om dokker selger ut aksjene dokkers, så tar vi over dei. Eg har alltid vore tilhengar av at AKP skulle selge seg ut, men etter dette initiativet er eg neimen ikkje så sikker lenger. Avisa skal tydeligvis reddas frå Jon Michelet, redaktøren som i motsetning til forgjengarane sine frå første augneblink har synt at han ønsker kontakt og dialog med lesarane, som ikkje har sett lesarane sitt engasjement for ei betre avis som eit trugsmål, men som ei utfordring. Avisa skal reddas frå alle dei journalistane, vikarane og skribentane rundt om i landet som no strøymer på og druknar redaktøren med stoff. Alternativet? Ka er så foreninga sitt alternativ? Så langt eg kan sjå er det her snakk om folk som aldri har kritisert den retninga som avisa tok under Sigurd Allern sine siste år i redaktørstolen eller i Paul Bjerke si regjeringstid. Det kjem vel klarast fram gjennom at Allern sjølv er ein av initiativtakarane. Når dei ikkje kritiserte da, men meiner avisa må bergas no, må vi kunne ha lov å gå ut ifrå at det dei ønsker å få tilbake er: Ein kulturpolitikk for snevre hy-

15 Klassekampen Lørdag 8. november perintellektuelle miljø i Oslo-gryta (Ka med å invitere anti-kommunisten Røssaak tilbake?) Ei avis der ingen utanom utanriksredaksjonen ser ut over Oslogryta. Ein redaktør som konsekvent nektar å diskutere med lesarane. Ei redaksjonell linje for å halde alle avgjerder i Klassekampen sine styrande organ skjult for lesarane. For ka anna er det dokker har mista? Kem er venstresida? Klassekampen har dei siste åra kalla seg sjølv «Venstresidas dagsavis». Alle synas å like, eller i alle fall godta, dette omgrepet etter som Klassekampen er einaste dagsavisa i Noreg til venstre for det nybakte uoffisielle regjeringsorganet Nationen. Derimot er det ikkje semje blant Klassekampen sine lesarar om ka vi meiner med venstresida. Omgrepet er høgst uklårt og har hatt svært mange tolkingar. Eg vil bare nemne nokre få moment: Mens striden mellom NKP og AKP var på det hardaste for nokre år sidan, sa begge partia at dei ikkje rekna det andre til venstresida men til den ekstreme høgresida. I dag vil dei trulig godkjenne kvarandre på venstresida. Anders Ekeland har servert sin enkle versjon av venstresida: SV og RV. Andre vil legge hovudvekt på fagopposisjonen og ikkje-partipolitiske organisasjonar som Nei til EU, Natur og Ungdom, SOS Rasisme, Blitz og så videre når dei tenker på venstresida. Uansett kan vi slå fast at det er eit mangslungent omgrep og at venstresida i vid tyding omfattar ei mengde forskjellige meiningar og retningar som tildels står i skarp motstrid til kvarandre. Her finst ingen skarpe grenser fordi folk og organisasjonar som er venstreside i ein samanhang er høgreside i ein annan. Biskopane er eit godt eksempel, dei sto for ein flyktningepolitikk og miljøpolitikk klart til venstre for Jagland-regjeringa. Men venstresida? På andre sida har vi NATO- og skap-eu-tilhengaren Erik Solheim som sikkert vil rekne seg sjølv til venstresida. Ka betyr det å vere ei dagsavis på/av/for denne venstresida? I Klassekampen onsdag 22. oktober uttaler Walter Neeven at «avisa skal kunne bli heile venstresida si avis, med tillit frå heile ventresida.» Kristen Nygård har på laurdag servert si utgåve: «Eg har i fleire år meint at Klassekampen må bli ei avis for sentrum - venstre i norsk politikk. Klassekampen må bli ei avis for oss som står for samhalds-noreg.» Eg ønsker i likheit med Kristen Nygård at Klassekampen skal vere ei avis som folk frå heile sentrum-venstre skal lese med stor interesse. Men det store spørsmålet er: Skal Klassekampen stå for noko meir enn det som måtte vere å finne av minste felles multiplum innafor «sentrum-venstre»? Om einaste målet blir å nå breiast mogleg ut kan taktikken bli å legge seg mot høgre, ettersom det ikkje er nokon utfordrar til venstre for Klassekampen. Da kan ein ende med å redigere avisa ut frå hovudmålet å støtte politikken til sentrumsregjeringa. Eg veit dette er å tolke dokker i verste meining, men eg gjør det fordi dokker ikkje har avgrensa dokker på nokon måte mot slike tolkingar, og i von om å få dokker å gjøre det klart ka slags politisk grunnlag som dokker meiner Klassekampen bør stå på. Tidligare kulturredaktør Røssaak fikk i lang tid undergrave Klassekampen sin føremålsparagraf før han endelig slapp katta ut av sekken. Det han ville var å endre føremålsparagrafen og avisnamnet og nytte Klassekampen sine ressursar til å lage ei borgarlig istaden for ei sosialistisk avis. Eg trur i det lengste at dette ikkje er målet til dei fleste som står bak den nye foreninga. Men så lenge dokker ikkje avgrensar dokker mot det, er eg ikkje trygg. Klassekampen skal vere ei avis for venstresida, der alle som reknar seg til venstresida, og mange som ikkje gjør det, både finn lesestoff dei treng og likar, og ting som irriterer dei. Klassekampen skal vere ei avis der alle på venstresida kan bidra med stoff. (Ka slags anna avis ville brukt 4 sider på Aina Edelmann sin fantastiske artikkel om matvaresikkerhet?). Men samtidig skal avisa redigeras etter det grunnsynet som er uttrykt i føremålsparagrafen, ein paragraf som visst ikkje kan gjentakas for ofte i disse tider: «Klassekampen skal drive en seriøs, kritisk journalistikk med allsidige, politiske og økonomiske avsløringer av alle former for utbytting, undertrykking og miljøødeleggelser, samt inspirere og bidra til ideologisk kritikk, organisering og politisk kamp mot slike forhold ut fra et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn.» Kan vi få eit klart svar: Er dokker for eller mot at Klassekampen skal redigeras etter denne føremålsparagrafen? SVEIN LUND Hvilke innvandrere vil vi ta imot? Jeg har lenge vært meget positiv til innvandrere og har delt Jon Michelets syn på at det ikke er noe problem å få mange flere til Norge. (Om da kanskje ikke en million over natten). Etter å ha jobbet med innvandrere i 20 år og etter å ha gjennomført en undersøkelse om innvandrerjenter, samtidig som at jeg har lest aktuelle bøker om innvandrerjenter, har jeg begynt å endre oppfatning om hvor store innvandrergrupper vi makter å ha. De bøkene jeg henviser til er Nasim Karim: «Izzat, Mah- Rukh Ali: Den sure virkeligheten» og Loveleen Kumar: «Mulighetenes barn». Undersøkelsen jeg var med på viser for eksempel at 85 prosent av innvandrerjentene ikke er med i organiserte fritidsaktiviteter (undersøkelsesgruppa er 85 innvandrerjenter fra år). 35 prosent vet ikke hvilket yrke de skal velge, 65 prosent snakker bare morsmål hjemme, 65 prosent leker ikke eller er sammen med norske barn, 43 prosent er ikke med på hytteturer, 85 prosent får ikke lov til å ha kjærester, 90 prosent må inn i ordnet ekteskap og 4 prosent føler seg norske. Andre kulturer som velger å komme til Norge må til en viss grad tilpasse seg det norske samfunnet. Med en viss grad av tilpassing så mener jeg at barna integreres i skolen, slik at det er samsvar mellom det de lærer på skolen og hjemme. I mange muslimske hjem praktiseres en direkte motkultur til hva de lærer på skolen. Far er sterk og bruker religion og kultur aktivt til å tviholde på sin posisjon. Barn som er født og oppvokst i Norge må få tilnærmet den samme oppdragelsen hjemme og på skolen som norske barn. Velger innvandrerfamilier ikke å ta hensyn til norsk barne- og ungdomsoppdragelse, kan det sees på som en form for omsorgssvikt. Det jeg vil si er at vi nå snarest bør sette igang en debatt, om ikke bare hvor mange som skal komme til Norge, men også hvilke kulturer vi er i stand til å ta imot. Ghettodannelser med «sære» innvandrermiljøer er vi ikke tjent med. Det blir problemer for alle. Det kan ikke legges skjul på at det er stor forskjell på muslimske og ikke- muslimske kulturer. Til idag har innvandrere blitt satt i felles bås om de er afrikanere, vietnamesere, arabere eller tyrkere. Men nå vet vi at forskjellene er enorme. ROLF RUNE SOLBERG Nytt fra redaksjonen TRYKKET mot redaksjonen av ivrige søkere til journaliststillinger er stadig formidabelt. Vi er nå rimelig godt forspent med vikarer og kan ikke ansette fler. Nye, faste stillinger vil bli utlyst så snart vi har fått oversikt over hva som trengs. Forhåpentlig vil stillingsannonsene komme på trykk i månedsskiftet november/desember. Folk som allerede har søkt behøver ikke søke på ny. At de kontakter redaksjonen og legger et visst press på redaktøren, er bare hyggelig. Mange unge herrer har meldt seg som heftige søkere på feltet sport. Kvinnelige sportsjournalister vil bli sterk foretrukket, ikke bare grunnet den innførte kjønnskvoteringen, men fordi de kanskje kan ta et særegent grep om Klassekampens sportsdekning. At det trengs grep om sporten, er vel ingen av leserne i tvil om. Så mange vil frilanse særlig på kultur at vi har den fulle hyre med å holde unna for strømmen. Nina Stensrud Men fatt håp, potensielle frilansere, vi skal nok få rydda plass til noen nye skribent-stjerneskudd. Ukas nye ansikt Nina Stensrud er ansatt som fungerende magasin/ feature-leder. Hun sier om sin egen person:«25 fylte år, alle levd i Oslo by, med tilfeldige avbrekk når utferdstrangen ble for stor. Innledet etter et par år med frilansjobbing i avis og radio et intenst kjærlighetsforhold til verdens eldste kvinneradio, radiorakel. Der endte jeg noen år senere opp som redaktør, og har nå tatt med meg all min erfaring med å hamle opp med kaos inn i Lørdagsmagasinet i Klassekampen. Hva jeg ellers har gjort? Sunget i femi-pønk-band, samla på keramikk-høns, tegna i mange år, ridd en del turer i skogen, blitt ganske god på japansk stable-spill og ikke minst action-lyrikk.» Vi ønsker den urbane Nina velkommen til gards! Nytt fra opplagsavdelinga GATESALGET begynner å ta seg skikkelig opp nå. Lørdag 1/11/97 ble det solgt over 700 aviser på 45 steder rundt i landet. Av disse er nesten 30 faste salgssteder med salg hver lørdag. På resten av stedene vil det være salg 1-2 ganger i måneden. I Oslo ble det solgt aviser på 12 forskjellige steder! Det er mange år siden vi har hatt fast salg på så mange steder. Trofaste selgere kan være sikre på at de ikke er alene, og at arbeidet de gjør betyr noe for avisa. Ukas salgssted I steden for å peke ut en selger har vi denne uka bestemt oss for å trekke fram salgstedene. Ukas salgssted er Sandane i Sogn og Fjordane. Etter at Klassekampen salget har ligget nede en stund har nå venner av avisa bestemt seg får å ta opp igjen salget. Det er ikke bare i de store byene aktivister står på for avisa. Sandane og steder som det er sørger for at Klassekampen er en virkelig riksdekkende avis. Vi takker og bukker. Hvis du vil være med på å få spredd Klassekampen kan du bestille aviser på tlf (spør etter Ole-Jørgen Borg), eller på e- post til Erik Ness 900 abonnenter Summen av Klassekampens salgsavdeling og aktivister som står på for avisa er 900. Det er det antallet abonnenter vi har vervet de siste fire ukene. Resultatet av dette er at Klassekampen ikke har fått et lavere opplag, det øker derimot noe. Og mer skal det øke. Kampanjen for flere abonnenter er ikke over. Aktivistene som de siste ukene har vervet nesten 400 abonnenter må verve 500 til. Vi er ikke fornøyd før opplaget Ny disponent MARGA van der Wal (46) er ansatt som ny disponent i Klassekampen. Hun tiltrer 1. januar I mellomtida, månedene november-desember, er Klassekampens regnskapsfører gjennom mange år, Synnøve Andreassen, fungerende disponent. Toril Brekke som var disponent i godt og vel fem år, sluttet 31. oktober for å gå over i ny stilling. Hun takkes herved varmt for betydelig innsats for Klassekampen. Marga van der Wal kommer til Klassekampen fra en stilling som leder for Studieforbundet Ny Verden. Mest kjent er hun nok for Klassekampens lesere fra sitt mangeårige virke for Operasjon Dagsverk, som organisasjons- og prosjektsekretær fra 1987 til Hun var nestleder og leder i Afghanistankomiteen i årene Marga er utdannet bioingeniør fra hjemlandet Nederland. I Norge har hun tatt mellomfag i U-landskunnskap. Hun har hatt en omfattende reisevirksomhet i Den tredje verden. Med sin solide organisasjonserfaring er Marga en person avisa vil ha stor nytte av. Velkommen på laget! Marga van der Wal, ny disponent i Klassekampen. Her fotografert mens hun arbeidet for Operasjon Dagsverk. stiger mye. Klassekampen burde hatt mange flere lesere. Det er mange der ute som ville hatt stor nytte av avisa, men som ikke abonnerer fordi de ikke er blitt spurt. Vår utfordring til aktivistene er å verve enda flere abonnenter sånn at Klassekampen kan bli enda viktigere. For å delta i vervekampanjen kan du kontakte Jo Ryste på tlf: Gi gaver til Klassekampen Det har så langt vært god respons på oppfordringen om å gi gaver til avisa, og vi oppfordrer folk til å fortsette å gi gaver. Dette kan sendes til: KS Klassekampen Postboks 9257 Grønland 0134 Oslo Konto:

16 16 Klassekampen Lørdag 8. november 1997 Påstand om fem og et halvt års fengsel for pedofilitiltalt Av KETIL BJÆRKE, NTB AKTOR la fredag ned påstand om fem og et halvt års fengsel for 37- åringen fra Oslo som denne uken har stått tiltalt for seksuelle overgrep mot til sammen ti smågutter. 37-åringen tilsto å ha hatt utuktig omgang med sju gutter i alderen sju til ti år da rettssaken mot ham startet i Oslo byrett tirsdag. I tiltalen likestilles den utuktige omgangen med samleie. Videre vedgikk 37-åringen å ha begått utuktige handlinger mot tre gutter i seks-sjuårsalderen. Flere av guttene er blitt seksuelt misbrukt av oslomannen en rekke ganger. Aktor, statsadvokat Lars Frønsdal, la også ned påstand om inntil fem års sikring for 37- åringen. De psykiatrisk sakkyndige i saken har konkludert med at mannen har mangelfullt utviklede sjelsevner. Det ble også lagt ned påstand om økonomisk erstatning på mellom til kroner til guttene som er blitt utsatt for seksuelle overgrep. 37-åringens forsvarer, advokat Harald Stabell, ba retten om å anse hans klient på mildeste måte. Dom i saken faller i løpet av neste uke. De fleste overgrepene han har stått tiltalt for fant sted i perioden sommeren 1993 til våren Opprullingen av saken startet 15. april i fjor, etter at en av guttene fortalte sine foreldre at han var blitt befølt av oslomannen. 37-åringen ble varetektsfengslet 16. april, og i tiden som fulgte meldte stadig flere gutter fra om at han hadde begått seksuelle overgrep mot dem. 37-åringen kom i kontakt med guttene i nærheten av hjemstedet sitt, og senere tok han noen av dem med på ulike turer. Overgrepene fant sted både på disse turene og hjemme i 37-åringens leilighet. Oslomannen er også tidligere dømt for seksuelle overgrep mot barn. Dårlig stelt med skolebibliotekene 40 PROSENT av skolene mangler eget lokale til skolebiblioteket. Tilfluktsrom, klasserom, kantiner, skap, ganger og kroker brukes som bibliotek, viser en kartlegging fra Nasjonalt Læremiddelsenter. Ved en tredel av skolene er bibliotekenes åpningstid begrenset, mens nærmere 70 prosent av skolene har biblioteket åpent hele dagen, skriver Nationen. Den som er ansvarlig for skolens boksamling har i gjennomsnitt 40 minutter daglig til å arbeide i biblioteket. Nærmere en tredel av de som er ansvarlige for skolebibliotekene har en halvtime eller mindre til bibliotekarbeid. Ved over 10 prosent av skolene får elevene ingen opplæring i å bruke biblioteket, og ved halvparten av bibliotekene skjer opplæringen helt tilfeldig. En tredel av ungdomsskoleelevene sier at skolebiblioteket i liten eller ingen grad stimulerer til leseglede og fritidslesning. Læreplanene legger vekt på at skolebibliotekene skal utvikles som informasjonssentre for elevene. Samtidig mangler bibliotekene både fagbøker og andre medier. Bare 11 prosent av landets skoler er tilknyttet internett, skriver Nationen. NTB Annonsér på Klassekampen Telefon STILLING LEDIG Utdanningssenteret for kriminalomsorga (KRUS) skal gi kunnskap og kompetanse til tilsatte i kriminalomsorgsetatane. Senteret er under leiing av ein direktør og har ansvar for grunnutdanning av fengselsbetjentar (Fengselsskolen). etter- og vidareutdanning og leiarutvikling for tilsette i kriminalomsorga. Senteret har også ein FOU-avdeling. Ved KRUS er det ledig følgjande stillingar: UNDERVISNINGSINSPEKTØR Vår nåverande undervisningsinspektør har gått over i anna leiarstilling ved KRUS, og ny undervisningsinspektør skal tilsetjast snarast mogeleg. Utdanninga ved Fengselsskolen er toårig med eit praktisk/teoretisk år i ulike fengsel og eit teoriår ved utdanningssenteret i Oslo. Det er p.t. 175 aspirantar i etatsopplæringa. Inntakskravet er i hovudsak generell studiekompetanse. Undervisningsinspektøren har ansvar for den daglege leiinga og drifta av undervisninga og for pedagogisk og fagleg utviklingsarbeid. Dessutan må det påreknast arbeid med kompetanseutvikling for ulike personalgrupper i kriminalomsorga og sakshandsaming innan ansvarsområdet. Søkjarane må ha embetseksamen av høgare grad, helst med ped.sem./pedagogikk i fagkrinsen og innsikt i IT. Eigenskapar som fleksibilitet og samarbeidsevne er viktige. Inspektøren inngår i leiarteamet ved KRUS. Innhaldet i stillinga kan bli endra samband med pågåande organisasjonsutviklingsprosjekt. Lønskode 0955, lønssteg KONSULENT FAST STILLING Det er ledig fast stilling som 1. konsulent. Vedkomande vil ha medansvar for kursverksemda ved KRUS og skal m.a. tilretteleggje leiarutvikling på ulike nivå, planleggje og administrere etterutdanningskurs, organisere, utvikle og evaluere ei rekkje spesialkurs, seminar og konferansar. Det er ein føresetnad med nært samarbeid med andre opplæringsansvarlege i utdanningssenteret og kriminalomsorga. Vi ønskjer ein person med høgare utdanning og kompetanse frå relevante fagområde (sosialfag, pedagogikk, leiing og organisasjonsutvikling). Søkjarar må vere mål- og resultatbevisste og ha god munnleg og skriftleg framstillingsevne. Lønskode 1067 lønssteg KONSULENT ÅRSENGASJEMENT Det er også ledig eit årsengasjement for 1. konsulent. Arbeidsområdet vil vere knytta til oppfølging av eit kompetanseutviklingsprosjekt innafor arbeidsmiljø i fengselsvesenet og friomsorga. Vi ønskjer eir person med kompetanse frå arbeidsmiljø, personal- og leiarutvikling, t.d. arbeidshelsekandidat. Røynsle frå prosjektarbeid vert vektlagt. Andre oppgåver innafor etter- og vidareutdanning må påreknast. Lønskode 1067, 1ønssteg KRUS står framfor store utfordringar, og arbeidet ved senteret kan til tider vere hektisk og krevjande. Til gjengjeld kan vi tilby eit godt arbeidsmiljø, triveleg omgivnad og høve til fagleg og personleg utvikling. Nærare opplysningar om alle tre stillingane far du i tlf v/fung. direktør Tor Kristen Grindaker eller personalkonsulent Gerd Rekaa. Søknader med attestar og vitnemål sendast Utdanningssenteret for kriminalomsorga, p b Etterstad, Oslo innan 28.-i KURS T`ai Chi Ch`uan Helse - meditasjon - kampkunst Undervisning v/arnkjell Joleik Nordisk T`ai Chi Ch`uan Forening Ring etter informasjon: DANS echo dans MUSEUM ADVOKATER ADVOKATEN for «folk flest» - Rask og rimelig. Velkommen! Jacob Aars-Rynning. tlf BOLIG SØKES For ungt par som venter barn. 2-3 roms leilighet i Oslo. Uten luksus, men med trivsel. Tlf: VENTETID en uhøytidlig fabulering over menneskets utålmodighet nov. kl Scenehuset, Bogstadvn. 49 v/majurstua T Bill. best Nasjonalgalleriet UNIVERSITETSGT. 13. TLF Tullinløkka plass for museum! En presentasjon av vinnerutkastet for museumsutbyggingen på Tullinløkka. Utstillingen er et sama beid med Statsbygg og Universitetet i Oslo. Torsdag 6. november kl : Åse Kleveland om visjonene for museene på Tullinløkka. Museumsdirektør Tone Skedsmo presenterer Nasjonalgalleriet. Fri entré. Åpningstider: Man., ons., fre , tir. stengt, tor , lør , søn Abonnér på Klassekampen Telefon NY UTGAVE AV KLASSEKAMPEN PÅ CD! En ny utgave av Klassekampen på CD er på markedet. CDen inneholder en komplett utgave av Klassekampen 2. halvår 1996 og 1. halvår Med CDen følger det programvare som gir deg mulighet til å bla igjennom hvert nummer, søke på titler, på artikkelforfattere, samt på all annen tekst som har stått i avisen. Du har også mulighet til å skrive ut hele sider. PROGRAMVAREN FUNGERER BÅDE PÅ PC OG MAC Jeg vil kjøpe Klassekampens CD-rom 2. halvår ,- 1. halvår ,- 2. halvår 1996/1. halvår ,- ALLE TRE TILSAMMEN 615,- (Prisene er inkludert merverdiavgift) Jeg vil abonnere på Klassekampens CD-utgivelser Navn:... Adresse:... Postnr:...Sted:... Telefon:... Dato:...Sign:... Kan sendes ufrankert i Norge. vil betale portoen SVARSENDING Avtale nr /16 Grønland N-0133 Oslo

17 Klassekampen Lørdag 8. november Bjørneskuddsak avvist HØYESTERETTS kjæremålsutvalg har avvist påtalemyndighetens anke i bjørneskudd-saken i Engerdal. Dermed er dommen fra lagmannsretten rettskraftig. Den gir sauebonde Odd Nerhagen medhold i at han skjøt mot en bjørn i nødverge under sauesankinga i fjor høst. Odd Nerhagen har hardnakket hevdet at han handlet i nødverge da han løsnet skudd mot fredet vilt i Rødalen i Engerdal. Selv om skuddet trolig ikke traff bjørnen, eller i verste fall skadet den ubetydelig, ble Nerhagen tiltalt og dømt i herredsretten. I lagmannsretten ble han derimot trodd og frifunnet. Spørsmålet det nå knytter seg stor interesse til, er hva som skjer i en annen bjørneskudd-sak fra Engerdal. I juni i år ble to andre sauebønder overrasket av en bjørn i det samme skogsområdet. I dette tilfellet ble bjørnen skutt. NTB Gratis enøksjekk til huseiere I LØPET av november vil 1,3 millioner huseiere motta tilbud om gratis analyse av energiforbruket i boligen. Rådgivere i Norges vassdrags- og energiverk som står bak enøk-kampanjen, mener at norske boliger kan redusere energiforbruket med opptil 10 prosent ved å endre litt på de daglige vanene ved bruk av «av- og på-brytere». Ved å skifte til sparedusj og sparelyspære, tette luftlekkasjer rundt dører og vinduer samt investere i rimelige, men effektive styringssystemer for ventilasjon og varme, kan sparegevinsten bli opptil 20 prosent. For mange vil dette utgjøre flere tusen kroner i året, hevder rådgiverne. NTB UNDERHOLDNING REISELIV Vi skreddersyr din tur til/fra Amerika. Rundreiser Mexico, Cuba, Peru, Chile etc. Latin-Amerika Reiser AS Tlf: Fax: Ikke glem KLASSEKAMPENS Julemesse 29.november Sted: BUL-salen, Rosenkrantzgate 8 i Oslo Tid: kl Annonsér på Klassekampen Telefon Klassekampens julemesse er et årlig tiltak for å styrke Klassekampens økonomi. Julemessa blir laga av venner av avisa og innektene går til Klassekampens Venner. Pengene blir brukt til å kjøpe abonnement til militærleire, biblioteker og lignende Gift, skilt og gift igjen? Dobbelt - Gi den ekstra TVen til Klassekampens Julemesse Klassekampens julemesse går av stabelen lørdag 29.november i BUL-salen, Rosenkrantzgate 8 Gaver kan leveres til oss i Grønlandsleiret 31, 6 etg. Eventuelle spørsmål kan rettes på tlf: til Jo Ryste kino COLOSSEUM BILL.SALG FRA KL (1565) Salige er de som tørster (no år) kl og 21. (1503) Min beste venns bryllup (am. - tillatt for alle) Kl og 21. (1563) Pippi Langstrømpe (sv. tegnefilm m/norsk tale - tillatt for alle) Kl (1475) Shooting fish (brit. - 7 år, anbef. ungdom) kl (1360) Den engelske pasienten (am år) kl. 20. EDDA, KALDBAKKEN BILL.SALG FRA KL (1580) Mer moro i Bakkebygrenda (sv. - tillatt for alle) Kl (1503) Min beste venns bryllup (am. - tillatt for alle) Kl. 20. ELDORADO BILL. SALG FRA KL. 12. (1563) Pippi Langstrømpe (sv. tegnefilm m/norsk tale - tillatt for alle) Kl. 14 og 16. (1559) Air Force One (am år) kl , og (1565) Salige er de som tørster (no år) kl , 15.45, 18.15, og (1476) Bean - Den store katastrofefilmen (brit. - 7 år) kl. 13, 15, 17.10, 19.10, og teater tlf fax hjemmeside: opera/ e-post: Billettluka åpner kl Ønsker du å bestille abonnent? Ønsker du å få gratis tilsendt vårt generalprogram? Ring (kl.10-14). Oktober: 29. kl : Svanesjøen 30. kl : Svanesjøen 31. kl : Svanesjøen November: 01. kl : Svanesjøen (Matiné) Bill.ktr. åpent: , lør. kl , søn.stengt. Forsalg t.o.m. 31/12. Tidspunkt for forest. kan variere, vennligst kontroller billetten. Ledige bill. til kveldens forest. selges til 50% rabatt to timer før forest.start. Hovedscenen Arkitekten av D. Greig. I aft. kl og 8., 11., 12 og 13/11. NB! Siste 5 ganger. Trollspeilet en familieforestilling av C.M. Amundsen. Sp.10., /11 og i des.få bill. Billett priser: kr 50.-/75.- NB! Ekstraforest , 28/11, 15, og 16/12. BILETTSALG: Billetter til alle filmer kan kjøpes på alle kinoer. Formiddagssalg i Saga, samt fre./lør./søn. også i Eldorado. Unngå kø - kjøp billetter på forhånd! KINOFONEN : Bilettreservasjon til alle filmer/kinoer. (Kr 3,-/min.) AUTOMATISK TJENESTE: alle dager - hele døgnet. MANUELL TJENESTE: mellom kl og kl Redusert telefonservice på den manuelle tjenesten ved kø foran kassene. Reserverte bill. må hentes senest 40 min. før forest. INFORMASJON: Filminformasjon tlf Internett: film/kino.htmlhttp://www.aftenposten.no/kul_und/film/dagens.html (1463) Lady og Landstrykeren (Disney tegnefilm m/norsk tale - tillatt for alle) kl. 13, 15 og (1439) Men in Black (am år) kl , 16.45, 18.55, 21 og FELIX BILL.SALG FRA KL (1576) Tatt på senga (am.-11år) Kl og 21. Irma Vep (fr. - 7 år, anbef. ungd./voksne) Kl (1571) Twin town (brit år)kl. 21. FILMTEATERET BILL. SALG FRA KL (1582) Sling blade (am år, anbef. voksne) Kl. 18 og FROGNER BILL. SALG FRA KL , LØR. OG SØND. KL. 13. (1563) Pippi Langstrømpe (sv. tegnefilm m/norsk tale - tillatt for alle) Kl Mrk! Bokkafe søndag kl. 14: Ingeborg M. Andresen innleder om «Pippis verden». Deretter vises «Pippi Langstrømpe». (1562) Barbara (da./no./sv år) kl Mrk! Bokkafe lørdag kl. 14: Trygve Skomdal innleder: Om den færøyske bakgrunnen for Jørgen Frantz Jacobsens bok «Barbara». Deretter vises «Barbara» Dødsdansen av A. Strindberg. Premiere 20/11. Kunst av Y. Reza. NB! Ekstraforestillinger 14., 15., 28. og 29/11. Bill. i salg nå! Festforestilling for Wenche Foss: 5/12 kl Alt uts. Amfiscenen Krøplingen en komedie av M. McDonagh. I aft. kl Sp. 8., , 21., 22., 24., 25., 28., 29/11 og i des. Dommen av B. Collins. Sp. 10, 18-20, 26, 27/11. Vildanden av Henrik Ibsen. Sp. 4., 6., , , 22., 29.og 30/12. Torshovteatret Vogtsgt. 64. Bill.best.tlf Komedie i tykk tåke av T. Firth. I aft. kl NB! Siste 7 ganger. «Fluekongen» Fortellerteater for barn. I dag kl og /11. NB! Siste 5 ganger. Stemmer av i dag Massemorderen og vennene hennes av G. Tabori, m/laila Goody. Sp , 26., 27/11 og i des. Ondskapen av Jan Guillou, m/christian Skolmen. Premiere 28/11. Natt, rett før skogene av B-M. Kolte s, m/bjarte Hjelmeland. Gjenopptagelse 29/11. GIMLE, BYGDØY ALLÉ BILL. SALG FRA KL. 10, SØNDAG KL. 11. Gimlematine lørdag og søndag: (1586) Hennes Majestet Fru Brown (brit år) Kl. 14. Regi: Jhon Madden. (1556) I blanke messingen (brit. - 7 år) Kl og 21. KLINGENBERG BILL. SALG FRA KL Mrk! førpremiere lørd. og sønd.: (1586) Sammensvergelsen (am år) Kl Regi: Richard Donner. (1574) Fredsmegleren (am år) Kl og Regi: Mimi Leder. Kjolen (ned år) Kl 19 og Forfilm: O-lle (no.) (1570) A brother`s kiss (am år) Kl. 19 og Regi: Seth Rosenfeld. (1461) Palassets stillhet (tun./fr år) kl (1364) Budbringeren (no år) kl SAGA BILL. SALG FRA KL (1573) L.A. Konfidensielt (am år) Kl og Nattkino fredag og lørdag: (1587) The Fighteners (am./new-zeal år, frarådes barn under 11 år) Kl Regi: Peter Jackson. (1503) Min beste venns bryllup (am. - tillatt for alle) Kl. 12, 14.15, 16.30, og 21. (1463) Lady og Landstrykeren (Disney tegnefilm m/norsk tale - tillatt for alle) kl. 13 og 15. (1556) I blanke messingen (brit. - 7 år) kl. 17, 19, 21 og 23. (1563) Pippi Langstrømpe (sv. tegnefilm m/norsk tale - tillatt for alle) Kl. 14 og 16. (1560) Karrierekvinner (brit. - 7 år, anbef. ungd./voksne) Kl og (1455) Adam & Eva (sv år, anbef. Bill. luka open kl Laurdag kl Bistroen open frå kl Søndag stengt. Rabatt til grupper. Honnør, elevar og studentar ca. halv pris. Framsyningstidspunkt kan variere; kontroller billetten! IR-anlegg for høyreveike. Dørene blir stengde presis. Hovudscenen Kristian IV s gt. 8 Tlf: Guten og stjerna - eit musikalsk sirkus for heile familien av Barbro Lindgren og Georg Riedel: I dag kl (-20.00). November: , 14., , kl , 8., 15. kl kl Forsal t.o.m. 30/12. Ein seljars død av Arthur Miller: Premiere 13/11. Forsal t.o.m. 29/11. Scene 2 Onkel Vanja av Anton Tsjekhov: I dag kl (-20.50). Siste gong. Alt. uts. Fuglane av Tarjei Vesaas: Ekstraframsyningar /12, 2-29/1.(Uts. t.o.m. 19/12.) Forsal t.o.m. 29/1. Gjestespel. Manus for ikke eksisterende men muligens instrumentell skuespiller av B. Schaffer: Monolog m/lars Øyno: /11. Forsal no. Prøvesalen Knivar i høner av David Harrower: I dag kl (-19.00). November: 7., 8., , , Forsal t.o.m. 28/11. Lunsj & lyrikk i Bistroen kl : «Eldgammel gull frå Island» Hjalti Røgnvaldsson les. voksne) Kl.12, og (1487) Hunden og delfinen - et utrolig vennskap (am år) Kl. 12, og (1366) Byens lys (am. - 7 år) Kl , og (1475) Shooting fish (brit. - 7 år, anbef. ungdom) kl og Siste 7 dager:(1357) Kolya (tjek.-tillatt for alle) kl og SORIA MORIA 1-2 BILL.SALG FRA KL (1472) Astreix erobrer Amerika (ty. m/norsk tale - 7 år) Kl. 17. (presis - uten reklame) (1565) Salige er de som tørster (no år) kl og 21. (1424) Lenge leve Dronningen (ned. - tillatt for alle) Kl (1480) Brent av frost (no år) Kl. 20. SYMRA BILL.SALG FRA KL (1481) Den tapte verden - Jurassic Park (am år, anbef. ikke barn under 11 år) Kl og 20. CINEMATEKET Filmens hus. Bill. fra kl. 17, ingen best. Program søndag: The seven year itch (Wilder) Kl. 18. Star Trek: First contact (Frakes) Kl.19. Berlin, en storbysymfoni (Ruttmann) Kl. 20. Troll i eske (overraskelsesfilm) Kl. 21. Hovedscenen Bill. lukene åpen ma. - lør. fra kl Robin Hood - en familiemusical av David Wood og Dave og Toni Arthur. Nov: I dag, 10., 11., 13., 14., 15., 17., 18., 20. og 21. kl , 27. og 28. kl Siste forest. nyttarsaften. 3 herrer på besøk - en lett fordøyelig cabaret. Nov: 12 og 19 kl Des: 1., 2., 4. og 5. kl Dampen en komedie av Nell Dunn. Premiere 26/11. Centralteateret Akersgt. 38 Thomas Giertsen tar pirattaxi, men er likevel levende - Nov: I aft., 11., 12., 13., 14., 15., 27. Hvd. Kl Lø. kl Sånn passe panisk av Claire McIntyre. Ma. kl Siste forest. De Hellig Tre Narrer av Tor Åge Bringsværd. Premiere 1/12 kl Formiddags - og kveldsforest. Fra 4 år. Dukketeatret Jul med Prøysen og snekker Andersen - Ma., ti., kl , on. kl , to., fre. kl Fra 4 år. Alt utsolgt. Trollets hjerte av Veslemøy Haslund. Tilbake i februar Fra 4 år.

18 18 Klassekampen Lørdag 8. november 1997 RADIO PÅ TV LØRDAG 8. NOVEMBER Dagsnytt hver hele time 06.03: Sent og tidlig 07.03: Morgenstunden 07.30: Dagsnytt 07.45: Programinformasjon 07.50: Spør presten! 08.03: Værmelding 08.05: Distriktsnyheter 08.08: Morgenstunden 09.03: Nitimen 10.03: Distriktsnyheter 10.06: Nitimen 10.30: Friluftsmagasinet 11.03: Distriktsprogram 12.30: Ukeslutt 13.30: Nostalgia 14.03: Radioteatret: «Sort messe» 14.50: Værmelding med varsler for fiskebankene 14.55: Programinformasjon 15.03: Norsktoppen 16.03: VM-kvalifisering ishockey: Norge Polen 16.30: Dagsnytt 16.40: Norge Polen fortsetter 18.05: Været 18.09: Den vil jeg høre igjen! 19.03: P1-musikken 22.05: Været med varsler for fiskebankene 22.15: På dansetoppen 00.05: Nattradioen Dagsnytt hver hele time 05.45: Været med varsler for fiskebankene 06.03: Klassisk morgen 07.03: P2-Akademiet Kare Elgmork: Synet på 07.30: Dagsnytt 07.45: Radioransj hos Frank Nordli i Bestefarstua 08.03: Været 08.05: Verdibørsen 09.03: Ring inn musikken ! 10.30: Verdt å lese 11.03: Verden på lørdag 12.03: Lutter øre 12.30: Ukeslutt 13.30: Norsk presse statsmakt eller avmakt? (1:3) 14.05: Jungeltelegrafen etnomusikk i P : Hallo i uken 15.40: Ut i verden 16.03: Kritikertorget 16.30: Dagsnytt 16.40: Korrespondentbrevet 16.50: Lytterposten 17.00: Lørdagsbarnetimen fra Radioransj 18.05: Været 18.10: Språkteigen 18.30: P2-Akademiet Hva er fundamentalisme? 19.03: Swing & sweet 20.03: Verdibørsen 21.03: Halvbror til reven 21.30: Klar en klassiker! 22.05: Blåtoner 22.30: Verden på lørdag 23.03: Hallo i uken 23.40: Ut i verden 00.05: Klassisk nattradio 06.00: Dagsnytt 06.03: Plysch. Dagsnytt hver time 07.03: Pysch 10.03: Marit Parit 12.03: Transit 16.10: VG-lista Topp : Tipp Topp 19.03: DJ Strangefruit 21.03: Abstract 24.00: Dagsnytt. Nattradioen i samsending med P1 Slutt ca Nyheter hver hele time 06 24, hver halvtime og : Morgenstemning 07.30: Over en åpen bibel 08.00: Revehiet 09.00: P4s Radiofrokost 10.00: Rundt i Norge 11.00: Ukens Media Molbo 12.00: Casablanca 13.00: Norsk Artist Spesial 14.00: Musikkbadet 16.00: Sport & Musikk 18.00: Dårekisten 19.00: Før festen 20.00: Fire x Fire 24.00: Mens andre sover 08.00: Kykelikokos 10.00: Det skjer (10) (r) 10.15: NRQ-film (10) (r) 10.45: Trimkvarteret (r) 11.05: Migrapolis (r) 11.50: Hjem, skole og Reform 97 (r) 12.15: Fjernsynskjøkkenet (r) 12.30: Schrödinger spesial (th) (r) 13.00: Brennpunkt: Peter den store (th) (r) 13.30: Utenriksmagasinet (r) Til ca : Michael Crawford musikalens ukronede konge (r) 17.20: Trav: V75 fra Drammen travbane 18.00: Barne-TV «Helmut Olsens WC». «Emil i Lønneberget» : Midt i smørøyet (t.tv) (7) 19.25: Lotto-trekning 19.30: Lørdagsrevyen (t.tv) 20.15: Fredrikssons fabrikk: Jackpot (t.tv) (8:14) Situasjonskomedie skrevet av Ronald Wolfe og Ronald Chesney Tore på sporet (8:10) Tore Strømøy leter etter personer og steder og sporet kan føre ham hvor som helst på kloden : Extra-trekning Ukens Extra-trekning fra Norsk Tippings studio på Hamar : Fakta på lørdag: For resten av livet (t.tv) (24) Idet filmen starter, er det seks uker siden Camilla på 29 år opererte bort begge brystene. Nå venter et halvår med intensiv behandling for å slå ned mulige tilbakefall av kreften : Kveldsnytt 23.10: Nattkino: «Gode, gamle dager» (Best of Times) Amerikansk komedie fra I rollene: Robin Williams, Kurt Russell, Holly Palance og Pamela Reed. Regi: Roger Spottiswoode. Slutt ca : Halvbror til reven 18.45: Deadline 19.15: Hovedscenen. Ved Sølvi Foseide og Arild Erikstad 22.00: Siste nytt fra Dagsrevyredaksjonen : Bombay Surprise Nesten et helt program med Anne-Kat. Sendt tidligere : Red Dwarf Britisk komiserie med kultstatus. Langt ute i verdsrommet kjem romskipet Red Dwarf ut for ei ulykke. Dei einaste som er igjen til å føre skipet vidare, er den irritable datamaskina Holly, hologrammet av ein inkompetent, men svært pertentleg vedlikehaldsoffiser, den rotete romkameraten hans og Cat ein «funky» mutant i silkedress Sendt tidligere : U: Musikk U:Musikk denne uken gir deg en Morten Abel-special. Programleder er Hans Christian Andersen. Sendt tidligere : VG-lista Topp 20 Norges offisielle singel-liste. I tillegg får du sladder, premierevideoer, musikkreportasjer og konkurranser. Programleder er Hans Christian Andersen. Sendt tidligere. Slutt ca : Barnas TV : En bit av kunsthistorien (r) 10.00: Lassie (81) 10.25: Harry og familien Henderson 10.55: Bonanza (20) 11.40: Vi seiler i medvind fra NOR (r) 12.45: God kveld, Norge! (r) 13.15: Grønt lys (r) 13.45: Dokument 2: Tikkende bomber (r) 14.15: TV 2 hjelper deg (r) 14.45: Ishockey: Calgary Flames Anaheim Mighty Ducks 15.45: Tippekampen 18.00: Vi seiler i medvind fra NOR Vi følger den norske Whitbreadbåten og de andre deltakerne i verdens hardeste regatta: Whitbread Round The World Race : Nyhetene 18.45: Magasinet 19.10: Været 19.15: Sporten 19.30: Hollywood Love Nyhet! Amerikansk dokumentar. Et dybdedykk inn i filmbyens intrikate kjærlighetsliv Familiesagaen De syv søstre (49) Norsk dramaserie. I kveldens episode dukker en mystisk mann opp i Solbekk : Nyhetene og været 21.10: Familiesagaen De syv søstre (50) Norsk dramaserie : Rebusløpet Tom Sterri gir kjendiser intrikate oppgaver og sender dem ut på ukjente veier i Norges tre største byer : Håndball: Drammen Prosesa Ademar Leon Champions League kamp, menn : «Beyond Therapy» Amerikansk komedie fra I rollene: Julie Haggerty, Jeff Goldblum og Tom Conti. Regi: Robert Altman. (Anb. aldersgrense: 16 år) : Været 00.55: The Knock (11) (r) Slutt ca : Morgensending 12.35: De lärde i Lund (r) 13.05: Musik Sverige Runt (r) 14.00: Segling: Whitbread Round the World Race 14.30: Veckans NHL 15.00: Tipslördag 15.05: Vinnare! 15.30: Tipslördag 16.00: Engelsk ligafotboll 16.45: Tipslördag 17.00: Engelsk ligafotboll 17.45: Tipslördag 18.00: Vinnare! 18.20: Tipslördag 18.23: Keno 18.30: Nyheterna med vädret 18.45: Bingolotto 19.45: Inför Meloditävlingen : Bingolotto, forts 20.20: Inför När & Fjärran 20.25: Bingolotto, forts 21.00: «Mambo Kings» 22.00: Nyheterna med vädret 22.15: Filmen «Mambo Bings», forts 23.15: Slaget om Tellus 00.05: Sun Hills polisstation 00.35: Dolda kameran: Playboy 01.15: Kvinnofängelset Slutt ca Hollywood Love Så langt har barna, kvinnene og mennene fortalt om det beinharde livet i Hollywood. Nå er tiden inne for et dybdedykk inn i filmbyens intrikate kjærlighetsliv. Blant dem som skal fortelle oss om sine kjærlighetsgleder og -sorger er superstjernene Bette Midler, Goldie Hawn, Sharone Stone, Denzel Washington og NYPD Blue stjernen Dennis Franz. TV2 kl : Siste nytt fra Hollywood 13.15: Disneymatiné: «Minerva Den Freidige» (You Ruined My Life) Amerikansk familiefilm fra I rollene: Soleil Moon Frye, Paul Reiser og Mimi Rogers. Regi: David Ashwell. (Anb. aldersgrense: 7 år) : NBA Basketball 15.50: Star Trek: The Next Generation (92) 16.45: Mr. Rhodes (12) (r) 17.10: Balki & Larry (61) (r) 17.40: Cooper og gjengen (10) 18.10: Steg for steg (81) (r) 18.40: Beverly Hills (185) (r) 19.30: Fresh Prince i Bel Air (24) Am. komiserie. Sendt tidligere : Spinn Knut Borge leder oss gjennom spontan og lekende teatersport. Sendt tidligere : Renegade (13:22) Amerikansk actionserie. Dusørjegeren Reno er på flukt fra loven, mistenkt for en forbrytelse han ikke har begått Lørdagsfilm: «Massemor» (Serial Mom) Amerikansk svart komedie fra Beverly Sutphin er den perfekte husmor med en lykkelig familie. Men idyllen skjuler noen små, dystre hemmeligheter. Styrt av irrasjonelt raseri begynner Beverly å hevne seg på naboer, lærere og alle andre som forsurer familiens tilværelse. I rollene: Kathleen Turner, Ricki Lake og Sam Waterston. Regi: John Waters. (15 år) : Aktuelt og været 23.05: Lørdagsfilmen «Massemor», forts 23.50: Nådeløs kveldskos med Tom Mathisen & Herodes Falsk (r) 00.20: Høy risiko (22) 01.10: Star Trek: The Next Generation (92) (r) 02.00: Været Slutt ca : Funsport: Jump the Bus Sesongsammendrag (r) : Ekstremsport Ekstreme leker i San Diego, USA (r) : Seiling: Whitbread Round the World Race for the Volvo Trophy Tilbakeblikk : Tennis Kreml cup direkte fra Moskva i Russland : Seiling: Whitbread Round the World Race for the Volvo Trophy (r) 16.00: Tennis Scania Stockholm fra Stockholm i Sverige (r) : Bob Verdenscupkonkurranse fra Kanada (r) : Ridning Verdencupkonkurranse direkte fra Belgia : Supercross VM 1997 fra Paris-Bercy i Frankrike : Sumobryting Grand Sumo Tournament fra Paris i Frankrike (r). Slutt ca «Beyond Therapy» TV2s nattfilm er en amerikansk komedie fra 1986 med Jeff Goldblum og Julie Haggerty. På en fransk restaurant i New York venter Bruce nervøst på kvinnen som svarte på hans personlige annonse. Når kvinnen endelig ankommer, går ikke alt slik som ventet. Deres konversasjon blir mer og mer merkelig, og det ender med at Prudence forsvinner fra stevnemøtet. TV2 kl : Barnetreer n 09.45: Den sorte hingsten (49) (r) 10.15: TV-Shop 11.35: Par i hjerter (65) (r) 12.30: Motorsport : Sportrettet: Hanne Haugland Sendt onsdag : NFL Touchdown 14.30: Fangene på fortet (r) 15.30: Simpsons (r) 16.00: Familien Monroe (7) (r) 16.55: Melrose Place (142) (r) 17.50: Det beste fra Ricki Lake (r) 18.45: Naturens herskere: Attenboroughs verden Naturdokumentar : Superstars Våre beste idrettsutøvere møtes til dyst for å konkurrere om tittelen «Årets Superstar». Sendt tirsdag 21.00: Komplottet Programleder Leif Erik Forberg og co. lurer norske kjendiser opp i utrolige situasjoner med skjult kamera og mikrofon. Sendt tidligere «Med rett til å drepe» Britisk action fra James Bond forfølger en narkotikakonge for å hevne angrepet på sin beste venn. I rollene: Timothy Dalton, Carey Lowell og Robert Davi. Regi: John Glen. (15 år) : «Forbudt» (Forbidden) Amerikansk krigsdrama fra 1985 basert på en sann historie. I rollene: Jacqueline Bisset, Jurgen Prochnow og Irene Worth. Regi: Anthony Page. (Anb. aldersgrense: 16 år) : «Lovens bøddel» (Q & A) Amerikansk thriller fra En forbryter blir drept av en politimann. For den unge anklageren virker saken opplagt politimannen skjøt i selvforsvar. I rollene: Nick Nolte, Timothy Hutton og Armand Assante. Regi: Sidney Lumet. (Anb. aldersgrense: 15 år). Slutt ca : Terra X: Faraoenes forbannelse. I 1922 ble Tut-anch-Amons grav avdekket. Kort tid etter døde mange av egyptologene på mystisk vis (N) 18.30: På leting: Mumisering. Mennesket anstrenger seg til det ytterste for å bevare sitt legeme etter døden (N) 19.00: Historiens mysterier: Sfinksen og pyramidenes gåte (N) 20.00: Store egyptere: Tut-Anch- Amon (N) 21.00: Discovery nyheter 21.30: Værets undere: Vind og bølger (N) 22.00: Kloden raser: Snøras (N) 23.00: Krigens våpen: Hangarskip i krig. De amerikanske hangarskipene unnslapp Pearl Harbour og ble senere avgjørende under hele Stillehavskrigen (N) 24.00: Arthur C. Clarke: Spøkelser, gjenferd og hjemsøkte hus (N) 00.30: Arthur C. Clarke: Huldrer, gjengangere & fantastiske fotografier (N) 07.35: Undervisningsprogram 08.00: 100 kilo godis 09.30: Hjärnkontoret 10.15: Meahcce Vulle med nya märkliga upptåg 10.30: För barn på finska: Juttu 10.45: Hej små knattar! 11.15: Sisu-TV 11.30: Världens geografi 12.30: Språka för invandrare 13.40: Tango 14.10: Robert Bro- berg & dalbana 15.10: Mosaik 16.00: Videodagboken: Erik ett egensinnigt liv 17.00: Månadens konsert 17.50: Lakme Delibes musikk i en vakker opera av Pascal Roulin : Fem myror är fler än fyra elefanter Barneprogram : Stjärnhuset Mytha og Astro forteller stjernebildenes historie. Sendt tidligere : På Zoo Naturserie. Safari langs Sarapiqui-elva gjennom regnskogen i Costa Rica : Duschsnack Kortfilm fra Norge : Kenny Starfighter (6:6) Svensk eventyrserie. I kveld: «Kenny kommer tilbake» : Expedition Robinson Lagkonkurranse på Tengah : Aktuellt 21.15: Ella Fitzgerald The First Lady of Song Året 1985 opptrådte Ella Fitzgerald på Gröna Lund i Stockholm med Paul Smith s trio. Sendt tidligere : Regnbågsbarnen Dokumentar. Sangeren Josephine Bakers 12 adoptivbarn forteller om sitt liv etter at de forsvant ut av rampelyset da moren døde i : Scali (17:22) Amerikansk serie om den sympatiske politisjefen Tony Scali. I kveld: Rachel havner i gisseldrama i en bank : Musikspegeln Med bl.a. Martin Fröst og Karl Ove Mannberg. Sendt tidligere : Bildjournalen Om kunst og kunstnere. Sendt tidligere. Slutt ca : Livslust 08.30: Gröna rum 09.00: Aspegren mitt i maten 09.30: Plus 10.00: Mitt i naturen 10.30: Äventyr 11.00: På teckenspråk 12.00: Norra magasinet 13.00: På spåret 14.00: Dokument utifrån: Jevgenij Chaldej fotograf under Stalin 15.00: Tennis: Stockholm Open 17.45: Lotto 17.55: Helgmålsbön 18.00: Aktuellt och väder 18.15: Svenska Ljus 19.10: Extraljus ettertanker 19.15: Sportnytt 19.30: Rapport med väder 20.00: Mordet, huset och arvet 20.55: Anslagstavlan 21.00: «V.I. Warshawski kvinna med rätt att döda» Amerikansk thriller fra Kjæresten til privatdetektiven Victoria omkommer i en mystisk eksplosjon, og hun overtar ansvaret for hans datter. Victoria får mistanke om at eksplosjonen ikke var en ulykke, og bestemmer seg for å undersøke saken nærmere. I rollene: Kathleen Turner og Jay O. Sanders. Regi: Jeff Kanew : Rapport 22.35: Let s go Talkshow med Erik Haag : Skärgårdsdoktorn (4:6) Svensk dramaserie. Sendt tidligere. Slutt ca Naturens herskere Kveldens program handler om hvor farlig selve oppveksten er for nesten alle dyrearter. Ungene er svært sårbare når de er små, flere blir også overlatt til seg selv når de bare er noen få uker gamle. Elefantene derimot, holder sammen hele livet. Noen dyrearter synkroniserer også fødslene sine slik at de kan dra nytte av hverandre i jakten på føde. TV3 kl

19 Klassekampen Lørdag 8. november RADIO PÅ TV SØNDAG 9. NOVEMBER Dagsnytt hver hele time 06.03: Sølvsuper 07.03: Været med varsler for fiskebankene 07.10: Lirekassen 08.03: Sangtimen 08.55: Været 09.03: Naturens verden 10.03: Titimen 11.02: Høymesse i Nidarosdomen 11.57: Programinformasjon 12.03: På kirkebakken 12.30: Dagsnytt 12.32: Artist på søndag 13.03: Timen er din 14.03: Norsk på norsk 14.50: Været med varsler for fiskebankene 14.55: Programinformasjon 14.59: Trafikkradio 15.03: Musikk på bølgelengde 15.59: Trafikkradio 16.03: VM-kvalifisering ishockey: Norge Kasakhstan 16.30: Dagsnytt 16.40: Norge Kasakhstan forts : Været 17.07: Ønskekonserten 18.03: Norge Kasakhstan forts : Helgeslutt 20.03: På kirkebakken 20.30: Salmer til alle tider 21.03: Lirekassen 22.05: Været med varsler for fiskebankene 22.15: Melodiradio 22.30: Rapport fra Sameland 23.03: Bare Erik 00.05: Nattradioen Dagsnytt hver hele time 06.03: Norsk på CD 07.03: Møte med filmskaperen Jan Troell 07.30: Visebølgen 08.03: Laudes 08.18: På livet løs med Solveig Bøhle 09.05: Klar en klassiker! 09.30: Morgenkonserten 11.02: Søndagsavisa 12.05: Verdt å vite 12.40: Språkteigen 13.03: Søndagsposten 14.03: På sporet Nytt på CD 15.05: Radiodokumentaren 15.50: Lytt på radio! 16.03: Musikkantikk 16.30: Dagsnytt 16.40: Mørkets opplevelser P2s filmmagasin 17.00: Radioransj med SnerrK! 18.03: Været 18.10: Valdreskveld 19.03: Ønskediktet 19.30: Klang i katedralen 20.00: Opera! 22.30: Kjærligheten vår tids sekulariserte 23.03: Søndagsposten 00.05: Klassisk nattradio 06.03: Plysch. Dagsnytt hver time 09.03: Pysch 12.03: XXL 14.03: Knebel 16.03: Hybel 18.03: Albin. Tlf: : Roxrevyen konsert: Death In Vegas 24.00: Dagsnytt. Deretter Nattradioen i samsending med P1 Nyheter hver hele time 06 24, hver halvtime og : Morgenstemning 07.30: Over en åpen bibel 08.00: Revehiet 09.00: P4s Radiofrokost 11.00: Ditt ønske 12.00: Tigergutt 13.00: De beste til 14.00: Norsk Artist Spesial 15.00: Skeive Skiver 16.00: Trafikk og Musikk 17.00: Sport og Musikk 20.00: Trafikk og musikk 21.00: Hit : Nyheter m/sport 22.05: Hit 40, forts 23.00: Sen Søndag 01.00: Mens andre sover 08.00: Barnas morgenstund 09.00: Disneytimen (t.tv) 09.55: Mánid-tv (r) 10.10: Snurre Sprett & Co 10.15: Fra St. Petersburg til Drammen (r) 10.30: Nordisk dokumentar: Med vikingbåt i vesterveg: Under norskekysten (t.tv) (2:2) 11.00: Gudstjeneste fra Det norske Radiumhospital : Ut i naturen (r) 13.00: «Krafttak mot kreft» 14.00: «Danny og den store fasanjakten» Br. spillefilm fra 1989 med Jeremy Irons og Samuel Irons : Pakket og klart: Det ukjente Kreta (r) 15.45: Natur og kultur: Vannveien i Akershus (t.tv) (7:8) 16.00: «Krafttak mot kreft» forts : Barne-TV «Lillys butikk». «Teddybjørnens vise» : Heia Norge 19.00: «Krafttak mot kreft» fort : Dagsrevyen (t.tv) Offshore (34) Norsk dramaserie. Oljeplattformen Huldra rommer kollegialt samarbeid, intriger, gleder og maktkamp. Huldra stopper ikke i Nordsjøen, hun strekker seg inn i oljearbeidernes privatog familieliv langs hele norskekysten. (t.tv) 20.30: «Krafttak mot kreft» fortsetter 21.00: Sportsrevyen 21.30: «Krafttak mot kreft» forts : Kveldsnytt 23.10: «Krafttak mot kreft» forts : Lars-Jonas Ung og same, musiker og leilighetsarbeider. Svensk produksjon : Det tenkjande auge (t.tv) Funksjonell keramikk av Elisa Helland-Hansen og Gunnar Thorsen. Slutt ca : «Fest i Florida» Amerikansk romantisk musikal fra : Limbo 19.45: Agenda: Toscana-reisen 20.15: Puck: Spesial 21.00: Dameavdelingen 21.30: Filmkontrollen (t.tv) Kinopremierer, reportasjer og kortfilmer presentert og kvalitetskontrollert av Filmredaksjonen. Du får ukens premierer slik Filmredaksjonen i NRK2 ser dem. Programleder er Lars Gudmestad. Sendt tidligere : Kristoball Den norske regissøren Arild Kristos andre kortfilm. Den er rå, poetisk og moderne selv om den er over tredve år gammel. Sendt tidligere : Siste nytt fra Dagsrevyredaksjonen : Gilbert og George (1:2) Om to avantgarde-kunstnere som lever og samarbeider i Londons East End. Fra å være misforstått eller ikke forstått i det etablerte kulturliv, vekker deres kunst i dag stor internasjonal interesse. Slutt ca : Barnas TV : Lassie (82) 10.25: Harry og familien Henderson 10.55: Bonanza (21) 11.50: Party of five (r) 12.40: Vi seiler i medvind fra NOR (r) 13.10: Stjerner i sikte (r) 14.05: Matinè: «Shag» Tysk ungdomsfilm fra I rollene: Phoebe Cates, Scott Coffey og Bridget Fonda. Regi: Zelda Barron. (10 år) : Babylon 5 (79) 16.40: Party of five (55) 17.30: Goal! 18.00: Syng ut! med Tore og koret 18.30: Nyhetene og sporten 18.55: Været 19.00: Globus 2: Flaggermusens hemmelige liv Naturdokumentar. Det finnes nesten tusen arter rundt om i verden, og nesten en firedel av alle pattedyr er flaggermus. De er uvurderlige i opprettholdelsen av den økologiske balansen og likevel er mange arter truet av utrydning Gutta på tur Noen av landets mest populære gutter legger ut på Norges mest populære gutteturer : Nyhetene 21.25: Været 21.30: Filmguiden 21.50: «Mrs. Doubtfire» Amerikansk komedie fra I rollene: Robin Williams, Sally Field og Pierce Brosnan. Regi: Chris Columbus. (10 år) : Været 00.05: Det gode liv i Alaska (10) Amerikansk komiserie. Den unge og nyutdannede legen Joel Fleishman flytter til Alaska for å gjøre unna plikttjenesten sin. Dette byr på forviklinger, overraskelser og morsomme situasjoner : Goal! Sendt tidligere. Slutt ca : Lattjo Lajban 10.00: Disneytimmen 11.00: Vann du på Bingolotto? 11.10: Tre Kronor (r) 12.05: Sikta mot stjärnorna (r) 13.00: När & Fjärran (r) 13.30: Det var här det hände 13.40: Bibeln 15.15: Galashow från Caesars Palace 16.30: Tipsbingo 17.00: Keno 17.10: Gänget i Hollyoaks 17.40: Dr Quinn 18.30: Nyheterna 18.50: Vädret 18.55: FilmXtra 19.10: Säsongsstart: Beverly Hills : Sporten 20.30: Meloditävling : Nyheterna med Vädret 22.20: Bakom kulisserna: Martin Beck, 22.50: Den ryska oppositionens kvinna 23.50: Segling: Whitbread Round the World Race 00.20: Helgonet 01.15: Charlies änglar Slutt ca Hjelp min dinosaurus er stjålet! Gjemt i skjelettet til en dinosaur ligger en mikrofilm med en internasjonal hemmelighet. Det blir et lystig kappløp mellom en bataljon britiske barnepiker og kinesiske etterretningsagenter for å finne filmen. Amerikansk komedie fra 1975 med Peter Ustinov og Helen Hayes. TVNorge kl : Huset på prærien (10) (r) 14.25: Søndagsmatiné: «Hjelp, min dinosaurus er stjålet!» Amerikansk komedie fra I rollene: Peter Ustinov, Helen Hayes og Clive Revill. Regi: Robert Stevenson. (12 år) : NBA Action 16.35: Mr. Rhodes (13) (r) Siste del : Balki & Larry (62) (r) I dag: «Forsvunnet» : Cooper og gjengen (11) I dag: «Julenissens nye bag» : Steg for steg (82) (r) «Man kan ikke kjøpe kjærlighet» : Steve (136) (r) I kveld: «Pistolen» : Fresh Prince i Bel Air (25) (r) I kveld: «Store ringvirkninger» : Beverly Hills (188) I kveld: «Aloha! del 1» : Høy på pæra (23) (r) Britisk komiserie om den snobbete og overklassefikserte Hyacinth Bucket Gjennom Nøkkelhullet Knut Borge inviterer til en kikk inn i kjente, norske hjem : Aktuelt og været 22.10: Wesenstund Norsk talkshow : Lokale sendinger/cosby Med en fot i graven (16) (r) «...og alle hjerter gleder seg» : «Cobra» Amerikansk thriller fra Politimannen Cobra skal finne en grusom seriemorder. Opererer morderen på egen hånd, eller er det flere involverte? I rollene: Sylvester Stallone, Birgitte Nielsen og Reni Santoni. Regi: George P. Cosmatos. (Anb. aldersgrense: 18 år) : Siste nytt fra Hollywood Underholdningsnyheter. Sendt tidligere : Været Slutt ca : Ridning Nations Cup i Washington, USA (r) : Standarbiler BTCC-serien, sesongsammendrag (r) : Supercross VM 1997 fra Paris-Bercy i Frankrike (r) : Tennis Kreml Cup direkte fra Moskva i Russland : Gt-biler: China Zhuhai International Race 97 (r) 15.00: Tennis Scania Stockholm Open fra Stockholm i Sverige : Ridning Verdenscupkonkurranse fra Belgia (r) : Bob Verdenscupkonkurranse i Kanada (r) : Supercross VM 1997 fra Paris-Bercy i Frankrike (r) : Boksing Internasjonal proffkamp (r) : Fotball VMs drømmelag : Seiling Whitbread Round the World Race for the Volvo Trophy : GT-biler China Zhuhai International Race 97. Slutt ca Fest i Florida Julie, stjernen i vannballett-showet på Cypress Gardens, mangler ikke beundrere. «Alle» er forelsket i henne bortsett fra sjefen, Ray Lloyd. Han er så opptatt av å utnytte hennes sjarm, at han glemmer at den skjønne også er et menneske. Da Julie truer med å gifte seg med Hank, sin vannskipartner, klarer Ray å avlede henne med en tur til New York NRK2 kl : Barnetreer n 09.45: Brødrene Roman (15) (r) 10.15: Den sorte hingsten (50) (r) 10.45: TV-Shop 11.25: Par i hjerter (68) (r) 12.20: Rett i baret (r) 12.50: Tarzan (17) (r) 13.20: På lufta med George Wendt (7:8) Sendt tidligere : Latterkula (r) 14.15: Serie A: Italiensk fotball Direkte fra en av kampene : Vi prøver igjen (12) (r) 17.05: Heksen Sabrina (13) Amerikansk ungdomsserie : «Kvinnen i rødt» Am. komedie fra 1984 med Gene Wilder, Charles Grodin og Joseph Bologna. Regi: Gene Wilder. (12 år) : Akutten (39) (r) Amerikansk serie : Moloney (14:22) Amerikansk actionserie. I kveld: Nick forsøker å overtale en stripperske til å offentliggjøre at hun som tenåring ble seksuelt misbrukt av en nåværende mektig dommer Søndagsfilmen: «Innen rekkevidde» Amerikansk action fra I jakten på en seriemorder blir politimannen Tom Hardys far drept. Noen år senere er drapene i gang igjen og Hardy er overbevist om at det er en politimann som står bak drapene. I rollene: Bruce Willis og Sarah Jessica. Regi: Rowdy Herrington. (15 år) : Sammen er vi kaos (14) 23.30: Miami Vice (12) (r) 00.25: «Zelig» Amerikansk film fra 1983 av og med Woody Allen. Filmen handler om en celebritet fra 20-årene, Leonard Zelig, som er så ivrig etter å skli inn i alle miljøer at han nærmest blir en menneskelig kamelon. (12 år) 01.45: 48 timer (76) (r) Amerikansk dokumentarserie. Slutt ca : Ekstreme maskiner: Superfly. Hvordan vil flyene utvikle seg i det 21. århundre? (N) 19.00: Topp instruksjon: Store katter (N) 20.00: Det overnaturlige: Havslangen. Historier fra australske farvann (N) 20.30: Arthur C. Clarke: Å bryte koder (N) 21.00: Discovery Show: Verdens farligste dyr (N) 22.00: Discovery Show: Husfluen. Å spise og å bli spist er en integrert del av fluens livssyklus (N) 23.00: Discovery Show: Verdens farligste dyr. Konsekvenser av menneskets overdrevne vennskap med farlige dyr (N) 24.00: Discovery Magazine: Født til å drepe? 08.00: OppåHoppa 09.00: Anima-dårpippi 09.20: TopHit 09.30: Lilla sportspegeln 10.00: Hippo 10.30: Lasses & Morgans sopshow 11.00: Bullen 11.45: Musikbyrån 12.30: Kenny Starfighter (6:6) Svensk eventyrserie i seks deler. I dag: «Kenny kommer tilbake». Sendt tidligere : Expedition: Robinson Lagkonkurranse på øya Tengah. Sendt tidligere : Svenska Ljus (6:6) Serie om lysende idéer, oppfinnsomme mennesker og Sveriges utvikling. I dag: «Fra kaos vokser framtiden fram». Sendt tidligere : Extraljus ettertanker Sendt tidligere : Tennis: Stockholm Open Direkte fra finalen : Lilla Teaterkompaniet (10:11) Dukketeaterserie : Söndagsöppet Familieunderholdning : Röda rummet Programmet der litteraturen står i sentrum : Aktuellt 21.15: Speciellt Et program om ukene som gikk og dagene som kommer : 8 dagar Utenriksmagasin : Elbyl Samfunnsprogram for unge : Rederiet (156:162) Svensk dramaserie. I kveld: «Løst prat og harde ord». Sendt tidligere : Detta har hänt Et program for nyhetshungrige. Sendt tidligere. Slutt ca : Undervisningsprogram 10.00: Högmässa 11.00: Landet runt 11.30: Skytte Til ca : Undervisningsprogram 15.10: Trafikmagasinet 15.40: Packat och klart 16.10: Striptease Programmet som speiler, gransker og avslører. Sendt tidligere : URsvenska Låt språket flöda Svensk for videregående skole. Sendt tidligere : Nordens historia Vannvei maktvei : Aktuellt och väder 18.15: På ren svenska Ordenes betydning, historikk og folkelige ord og vendinger får sin forklaring : Veckan med Gunnel Werner Aktuelle gjester kommenterer nyhetene i uka som gikk : Regionala nyheter 19.30: Rapport med väder 20.00: Snacka om nyheter Aktualitetsmagasin : Sportspegeln 21.15: E-fekt I dag blant annet om arven etter Tsjernobyl. Vi besøker også Berlin som bygges om i rasende tempo : Regionala nyheter 21.50: Uppdrag mord (1: 22) Amerikansk kriminalserie om etterforskere ved drapsavdelingen i Baltimore. Etter en mordbrann på et bryggeri, konfronteres Frank Pembleton med en ny kollega, Kellerman : Rapport 22.45: Livsviktigt: Mörker och ljus Hvor mye skal man fortelle barna når noe vanskelig hender? Hva gjør vi når barna stiller viktige spørsmål? Sendt tidligere : Nike Aktuelle mennesker og nye fenomener i kulturens verden. Sendt tidligere. Slutt ca Danny og den store fasanjakten Far og sønn Irons, Jeremy og Samuel, spiller far og sønn i spillefilmen etter Roald Dahls bok. Handlingen utspiller seg i England på femtitallet. Danny og faren hans bor i en gammel husvogn like ved bensinstasjonen og verkstedet som faren driver. Danny hjelper til i verkstedet og vet alt om biler. NRK1 kl 14.00

20 20 Klassekampen Lørdag 8. november 1997 Hvem har kjøpt Ronaldo? Hvem er det egentlig som betaler når storklubbene kjøper nye spillere? STEINAR ALSOS Journalist OG NÅ SPORT NÅR gode fotballspillere skifter klubb er det mye penger inne i bildet. Henning Berg ble solgt fra Blackburn til Manchester United for 60 millioner Ukelønna han får er vel litt bedre enn det en gjennomsnitts industriarbeider har. 60 millioner er rekord når det gjelder norske fotballspillere. De beste internasjonale spillerne er enda dyrere. Da Ronaldo gikk fra Barcelona til Inter, kostet det den italienske storklubben godt over 200 millioner kroner. Alan Shearer har den engelske rekorden, med 150 millioner fra Blackburn til Newcastle i fjor. 200 millioner for et par bein som skal putte en lærball mellom noen metallstenger er egentlig ganske vilt. Enda villere er det at dette ikke er en utgift, men en investering. Det lønner seg faktisk. Ikke bare i flere mål, bedre tabellplassering, flere tilskuere, høyere reklame- og TV-inntekter. Selv om også dette er gode penger å ta med når man skal vurdere hvor mye man kan betale for en ny spiss. Inter hadde sannsynligvis tjent inn Ronaldo før den italienske sesongen ble sparket igang i høst. På salg av drakter og annet såkalt supporterutstyr til fansen. Sånn blir det mannen i gata som betaler innkjøpet av Ronaldo. Sønnen på åtte må selvfølgelig ha drakt med «9-Ronaldo» på ryggen. For det har alle de andre gutta i gata. Uten drakt får man neppe spille spiss, kanskje får man ikke engang være med. Hadde det ikke vært for industriarbeider Alfonsos fotballidenskap, som har gått i arv til sønnen Roberto, så hadde neppe Inter hatt råd til en så dyr spiss. Derfor er det ikke tilfeldig at engelske klubber stadig lanserer nye drakter. Med litt andre mønstre enn i fjor. Eller forrige måned. Og selvfølgelig skal man ha egne bortedrakter. Tre sett. Nye for året. Det er dyrt å følge med TIDEN. Og Utviklingen. Men mange gjør det. Ikke fordi de forventer Effektivitet. Men fordi alle de andre gjør det. Og derfor er det selvfølgelig heller ikke tilfeldig at man har fått faste numre på draktene, at Solskjaer har nummer 20 og Leonhardsen 8, med navn og det hele. Da kan alle gutta ha drakten til sin spesielle favorittspiller. Eller til sine tre spesielle favorittspillere. Istedenfor å bare ha en drakt. Uten navn. Fordi numrene går på omgang, etter hvem som spiller akkurat den kampen. Heldigvis godtar ikke tilhengerne hva som helst lengre. Supporterklubber i England klager til klubbene sine, når det kommer nok en ny fargenyanse sånn at alle gutta i gata skal ha nye numre. De har etterhvert forstått hvem som betaler regninga for stadig dyrere spillere. Forhåpentligvis klarer de å bli mange nok som er sinte nok til å presse klubbene litt i riktig retning. Men selv om klubbene skulle bli presset til å bare komme med to nye draktsett årlig, har de nok av inntektsmuligheter allikevel. Roar Strands mål to minutter før slutt i Mesterligakampen mot Porto onsdag var alene verdt to millioner, som er belønningen UEFA gir for uavgjorte kamper. Skulle Rosenborg klare å komme seg til kvartfinalen, vanker det 15 millioner bare i premie. Reklameinntekter kommer i tillegg. Hvor kommer disse pengene fra? Næringslivet. I form av diverse reklameavtaler. Og de vet hva de gjør. For hver krone Nintendo PlayStation legger ned for å få lov til å presentere mesterligakampene på TV3, og det er ikke småtterier, vil de få penger igjen. Det er bare aldersbestemte lag som sponses av veldedighet. Ingen skal få meg til å tro at Kjell Inge Røkke hadde kjøpt opp Molde og Wimbledon hvis han ikke hadde tjent på det. Hvem er det da som betaler regningen? Hvis ikke klubbene gjør det, og ikke næringslivet, hvem er det da? Er det kanskje oss? Vanlige folk? Kan det være mannen i gata som betaler for for hele sirkuset? I form av at vi kjøper mer av visse merkevarer enn andre, etter at vi har sett på fotballkamp? Er vi så lett påvirkelige for reklame? Det er Alfonso som har kjøpt Ronaldo. LØRDAG Asker: SOS rasisme arrangerer konsert på Club 3, klokka Trondheim: Aldri mer nazisme! Demonstrasjon fra Katedralskolen, klokka Konsert på UFFA klokka SØNDAG Krystallnatten, markeringer over hele landet. Asker: Punktmarkering på Asker stasjon med appeller og kulturelle innslag. Oslo: Fakkeltog til minne om Krystallnatten, oppmøte på Jernbanetorget klokka AKTIVISTKALENDEREN UKE QUINO NOVEMBER Oslo: «Trenger verden EU?» Ungdom mot EU arrangerer konferanse om internasjonal politikk på Oppsal skole. Ring for program. Norsk Målungdom skiper til «Skulemålskonferansen målstrid 97». Mellom anna debatt mellom NMU og Unge Høgre lørdag klokka Dønski vgs., Bærum. Gå av på Hauger T-stasjon. Ring for program. MANDAG Oslo: Hva skjer med kjønn når kvinner seirer over menn i maskuline prestisjesfærer? Helga Engs hus, Universitetet, Blindern, klokka Oslo: «Kina mellom tradisjon og modernisering». Amnesty Internasjonal arrangerer Kinakveld i sine lokaler Øvre Vollgt. 13, klokka ONSDAG Oslo: Markering utenfor den indonesiske ambassaden i protest mot okkupasjonen av Øst-Timor. Klokka i SAIH-regi FREDAG Stavanger: Kvinnefronten arrangerer møte med Chiku Ali. Kjønnslemlestelse kultur eller tortur. Foredrag, video og debatt. Kulturhuset, klokka LØRDAG Stavanger: Kvinnefronten arrangerer møte om seksuallovbruddutvalgets innstilling. Kulturhuset, klokka TIRSDAG Oslo: Androgyn: frigjøring eller ny stereotypi? Paneldebatt med blant andre Wencke Muhleisen. Helga Engs hus, Universitetet, Blindern, klokka

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 26. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer DN 05.02.2016 Schengen eller EØS? EØS-avtalen (trådte i kraft 1994): Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Fri etablering

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen FRI FLYT Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU SVs faglige / EØS-konferanse, november 2016 Saken som ikke fantes Case 189/14 Bogdan Chain

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

St.prp. nr. 8 ( )

St.prp. nr. 8 ( ) St.prp. nr. 8 (2001-2002) Om humanitær bistand i forbindelse med krisen i Afghanistan Tilråding fra Utenriksdepartementet av 12. oktober 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kap 191, 195 Kapittel 1 St.prp.

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Til riktig person: God dag mitt navn er NN og jeg ringer fra Opinion. Kunne du tenkte deg å delta i meningsmålingen vår, det tar ca 8-9 minutter?

Til riktig person: God dag mitt navn er NN og jeg ringer fra Opinion. Kunne du tenkte deg å delta i meningsmålingen vår, det tar ca 8-9 minutter? Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 5 Mai 2013 (uke 19) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Perduco med start 7. mai INTRO - Fastlinje God dag mitt navn er NN og jeg ringer

Detaljer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Geelmuyden Kiese legger herved ved følgende vedlegg til klagen mot KOMM-medlemmet First House, datert 19. juni, for brudd på KOMMs etiske retningslinjer.

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Bakgrunn: Irans atomprogram

Bakgrunn: Irans atomprogram Bakgrunn: Irans atomprogram Irans atomprosjekt strekker seg flere tiår tilbake i tid, og involverer en lang rekke stater både direkte og indirekte. Her kan du lese en forenklet historisk oppsummering.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav

Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Oslo Militære Samfund, 10.10.2011 Professor dr.philos Janne Haaland Matlary, Statsvitenskap, UiO, og Forsvarets Høgskole Strategi: Interaktiv logikk

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

EU-grunnloven. Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge. April Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU

EU-grunnloven. Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge. April Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU EU-grunnloven Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge April 2008 Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU http://www.neitileu.no «EU-fegisar» «I den digitale verden bruker programoppdateringer

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, august 2016 OPPDRAGSGIVER METODE Folk og Forsvar Kvantitativ webundersøkelse Anne Marie Kvamme FORMÅL

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Metoderapport for saken Thon sparker brune dørvakter

Metoderapport for saken Thon sparker brune dørvakter Metoderapport for saken Thon sparker brune dørvakter Journalist: Fredrik Solvang Sannergata 5c 0557 OSLO Redaksjon: NRK Dagsnytt Bj. Bjørnsonsplass 1 0340 OSLO Publisert: NRK Dagsnytt, NRK Alltid Nyheter,

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

God kommunikasjon en forutsetning for å lykkes med HMS og sikre et godt arbeidsmiljø Innlegg på HMS-faglig forum Bergen 4/2 2015 Nils Sortland

God kommunikasjon en forutsetning for å lykkes med HMS og sikre et godt arbeidsmiljø Innlegg på HMS-faglig forum Bergen 4/2 2015 Nils Sortland God kommunikasjon en forutsetning for å lykkes med HMS og sikre et godt arbeidsmiljø Innlegg på HMS-faglig forum Bergen 4/2 2015 Nils Sortland Først: en liten advarsel Deler av innholdet i dette foredraget

Detaljer

ORGANISASJON Servicetorvet. Prikktildeling. Kristiansand kommunes erfaringer med innføring av nytt regelverk

ORGANISASJON Servicetorvet. Prikktildeling. Kristiansand kommunes erfaringer med innføring av nytt regelverk ORGANISASJON Servicetorvet Prikktildeling Kristiansand kommunes erfaringer med innføring av nytt regelverk Kristiansand inngikk sommeren 2013 et samarbeid med utelivsbransjen Aktørene som var med i avtalen

Detaljer