INGEN FOR NORGE FRELSE DISTRIKTS- Cape Town voldens nabolag. Bevegende om bevegelse. Studentprotest i Bergen SIDE 12 VENSTRESIDAS DAGSAVIS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INGEN FOR NORGE FRELSE DISTRIKTS- Cape Town voldens nabolag. Bevegende om bevegelse. Studentprotest i Bergen SIDE 12 VENSTRESIDAS DAGSAVIS"

Transkript

1 8. november 1997 Nr 259 Uke 45 Årgang 29 Kroner 15,- VENSTRESIDAS DAGSAVIS INGEN Cape Town voldens nabolag Selv om apartheid er lagt dødt i Sør-Afrika, lever raseskillet og volden videre. Klassekampen har vært på fotoreportasje i et av verdens mest voldelige nabolag, townshipene utenfor Cape Town. Dette er første del i en serie på to. SIDE FRELSE FOR DISTRIKTS- NORGE Bevegende om bevegelse Kjersti Bronken Senderuds debut fremdeles gjør et sterkt inntrykk på vår anmelder uten at han helt forstår hvorfor. Diktsamlingen dreier seg rundt prosessen bevegelse, og bryter med tilvante forestillinger på flere plan. SIDE 32 Studentprotest i Bergen SIDE 12 Prinsippet om lik pris i hele landet blir avskaffa når telemarkedet blir avregulert fra 1. januar Distrikts-Norge vil bli ramma. Samferdselsdepartementet innrømmer at det vil bli prisforskjeller. Teletjenestene vil synke i pris for alle, men synke mest for store kunder og i store byer, sier Arne Jordamo, redaktør i Telecom Revy. Sentrumsregjeringa stopper ikke dette angrepet på distrikts- Norge. Det eneste mottiltaket samferdelsdepartementet kommer med er en maksimalpris på Telenors basistjenester. Men ingenting kan hindre telekomselskapene i å tilby tjenester til langt under maksimalprisen til de store og lønnsomme kundene. Også utviklinga i Posten rammer folk utafor storbyene postansatte holdes på pinebenken i enda tre uker før Posten avgjør hvor mange som må gå. I Sarpsborg lover de 200 ansatte på terminalen full mobilisering for å beholde arbeidsplassene. Sentrumsregjeringas endringer til statsbudsjettet vil ikke redde post- og teletjenestene i distrikts-norge. SIDE 6, 7, 9, 10 De ansatte på postterminalen i Sarpsborg lever på nåde i tre uker til. Posten har utsatt vedtaket om sentralisering til 28. november. Foto: Trond Brubak

2 2 Klassekampen Lørdag 8. november 1997 Utgitt av Klassekampen AS Besøksadresse: Grønlandsleiret 31, Oslo Postadresse: Boks 9257 Grønland, 0134 Oslo Nettadresse: Telefon: Telefaks: Redaksjon: Administrasjon/annonse: E-post: Trykk: Oslo Avistrykkeri AS Ansvarlig redaktør: Jon Michelet Vaktsjefer: Janne Kjellberg og Per Lund Utenriksleder: Peter M. Johansen Disponent: Synnøve Andreassen Abonnement: postgiro Løssalg, annonse og annet: postgiro Bankkonto: Foreninga Klassekampens Venner: Postgiro Bankkonto Telepolitikk for eigarklassen Frå 1. januar 1998 blir det uregulert tevling på telemarknaden i Noreg. Annonsene til telekomkapitalen utgjer storparten av lesestoffet norske aviser bringer om denne historiske hendinga, og skal vi tru reklamen har heile liberaliseringa som føremål at DU skal få billigare teljarsteg. Slik er det ikkje. Når offentlege monopol blir fjerna og privatkapitalen sleppast laus er det viktigaste føremålet nettopp å sleppa til privatkapitalen. For i den knallharde, globale kampen om profitt er det uaktuelt for storselskapa å overlata ein raskt veksande marknad i rivande teknologisk utvikling til politisk styrte verksemder med monopol. Kapitalen må ha auka omsetnad og auka forteneste, og trengjer derfor inn i helse og omsorg, post, tele og andre sektorar der det er noko å henta. Fylgjene av dette er enorme. På område der klassekompromiss, felles interesse av offentleg drift og arbeidarrørslas likskapsprinsipp tidlegare rådde grunnen, blir no striden om forteneste einaste ålment akseptable og ofte einaste lovlege interesse. Marknadsliberalismens presteskap av økonomar, politikarar og overbetalte pressefolk styrer kva som er ålment akseptabelt, EUs indre marknad og EØS tek seg av lovgjevinga. Dei falne telemonopola freistar ta att det dei taper på heimemarknaden ved å satsa internasjonalt. Telenor krev 3 milliardar i auka eigenkapital for å investera i utlandet, utanlandske storselskap kastar seg over godbitane i den norske marknaden. Rikdomen hos dei største veks kraftig. I denne prosessen er det nokon som taper. I Noreg går distriktspolitiske omsyn rett i dass, staten kjem ikkje til å stilla krav om at det blir lik pris over heile landet. Verda over blir dei tilsette i telesektoren pressa i kne av den frie tevlinga; tusenvis mistar jobben, og dei som er att opplever eit knallhardt press mot alle faglege rettar. Dette handlar ikkje om Telia mot Telenor, Noreg mot verda eller sentrum mot periferi. Utviklinga av telesektoren er eit klassespørsmål, og eigarklassen vinn kvart einaste slag no for tida. Senterpartiet røysta mot dereguleringa då saka var oppe i stortinget. No sit Sp i regjering med liberalistane i Venstre og skal administrera dette åtaket på distriktsnoreg. Leiinga i Senterpartiet kjenner seg sikkert pressa, men dei kan framleis velja å bruka denne saka til å føra ideologisk og politisk kamp mot marknadsliberalismen og fylgjene av han. No får vi sjå om Sp-politikarar er noko anna enn politikarar flest, eller om dei òg bukkar og neier berre presset frå Bryssel og «utviklinga» blir sterkt nok. MEM JEG skal ikke spørre hva galt fangene har gjort det har man dommere til men fortjener jævlene virkelig å bli pådytta nye sikkerhetsopplegg og innskjerpinger i et allerede hardt regime, bare fordi myndighetene og fangevoktere mener fengslene skal gires til å takle en forventet flom av ville MC-bander med bombekastere, utenlandske politiske terrorister, nye nazister, gamle satanister, østeuropeisk mafia og fundamentalistiske muslimer innpakket i selvmordsbomber? Grunnen til at jeg spør er at jeg har vært på kriminalpolitisk seminar hos fangevokterne og sosialarbeiderne. Fagforeningskonferansen deres het «De nye kriminelle». Kanskje «Nye trusselbilder vi liker å få» hadde vært et bedre navn, men møtet gjorde et dypt inntrykk. Til tross for min kriminelle bakgrunn for egne meninger på feltet, har jeg sjelden opplevd maken. Det hele begynte riktig så gemyttelig. Arrangørene benyttet anledningen til å vise frem den nye justisministeren. Tilsynelatende nok en hjelpesløs figur på nivå med den forrige, men definitivt underholdende å observere hennes påpasselige politiske rådgiver som fikk et totalt desperat uttrykk i øynene hver gang hun begynte på en ny og uplanlagt setning. Her skulle det nok ikke sies noen ting om mål og mening ut over at hun var glad for å være der, glad for å være justisminister, glad for å møte den ytre etat og tilsynelatende også glad for å få gå igjen. Helt umotivert sang så de 190 menneskekontrollørene «Din tanke er fri», inkludert det underlige verset «Og tvinges vi inn bak jernslåtte dører, da flykter den vind som tankene fører... Vår tanke er fri». Subkulturell kriminalitet Blant innlederne var professor i kriminologi, Joi Bay fra Københavns Universitet. Bay har drevet deltagende observasjon, og kjørte motorsykkel i en femårs periode på åttitallet sammen med noen av de som utviklet seg til Hells Angels i Danmark, i den tiden de var i krig med Bullshit. Bay analyserer MC-klubbene i perspektiv av en teori om subkulturell kriminalitet, hvor feidene mellom klubbene oppstår på basis av klubbenes broderskap (fraterniteter heter det visst på sosiologdansk), solidaritetsfølelse, æresbegreper og omdømme. Ut fra denne forståelsen mener Bay at dagens politimessige forsøk på bekjempelse av MC-konflikten er helt forfeilet. En løsning må ta utgangspunkt i konfliktdempende midler og mekling mellom klubbene, slik man nå også har sett i krigen mellom Hells Angels og Bandidos. Gjennombruddet kom med en advokat som tok meklerrollen seriøst, i motsetning til den opptrappingen av konflikten myndighetene sto for. Bay påpeker den manglende dokumentasjonen på at klubbene er involvert i organisert kriminalitet, og hvordan den mangeårige overvåkning, rom- og telefonavlytting av klubbene i Danmark ikke har kunnet frembringe snev av beviser for deres påståtte mafia-virksomhet eller organiserte narkotikaomsetning. Bay gjennomgikk også Europols karakteristikker for å definere noen som organiserte kriminelle, og påpekte hvor generelle disse kriterier for det organiserte i kriminaliteten er, men som likevel får utløse de sterkeste virkemidler og strengeste sanksjonsmidler. Her hjemme er antagelig Stortingets MC-klubb den klubb som best oppfyller Europols definisjon på organsiert kriminalitet, som for eksempel å være maktorientert, orientert mot utøvelse av innflytelse på politisk plan, overfor medier, justismyndigheter eller samfunnsøkonomiske forhold, samarbeide mellom mer enn to personer med hver sine forut fastsatte oppgaver, i lengre eller på forhånd bestemt tid, under anvendelse av kontroll og internasjonale kontakter... Jo lengre seminaret varte, desto mer restriktive innledere kom på podiet. I sterk kontrast til Joi Bays syn på MC-kriminalitet fikk vi på konferansens andre dag presentert et så tradisjonelt og paranoid syn på bandekriminalitet at det ville vært en fryd for enhver konspirasjonsteoretiker. Trondheim kretsfengsels inspeksjonsbetjent Harald Qvam dundret løs på MC-krig i fengsel ÅPENT FORUM Her har norske fanger hatt mer enn nok med å overleve den intense narkotikakrigen innenfor murene, så begynner norske myndigheter fordundre meg å pusse våpnene til en MC-krig med fengslene som slagmark, skriver Stein Lillevolden. den «nye» type innsatte fra motorsykkelbandene, som han mente har en blind og total disiplin, fullstendig lojalitet til klubben, og hvor reglene i klubben alltid går foran samfunnets regler. Og ikke nok med det, disse fysakkene opptrer deretter som de reneste mønsterfanger! Helt bevisst unngår de å bryte en eneste av fengslets reglement, noe som ellers ville være bra, men når det gjelder MC-folk blir dette til et bevis på hvordan de har underlagt seg resten av fangemiljøet og tvinger det til å danse etter deres pipe, slik at skal noe ulovlig gjøres, tvinges de andre fangene til å utføre det for dem, mens de selv opptrer korrekt og avdempet overfor tjenestemennene. Ikke siden den kalde krigens dager har jeg hørt denslags logiske kast for å påvise at det som ikke kan bevises, er selve beviset på hvor fordekt MC-klubbenes makt er. Qvam fremsto som den reneste Håkon Lie, men hvor krypto-kommunistene er byttet ut med Hells Angels- respektivt Bandidos-sympatisører, hangarounds, medløpere, kaffekokere, vannbærere, vedbærere til bålet og hva han nå kunne finne på å kalle de fordømtes venner. Qvam har hentet det meste av sin «dokumentasjon» fra danske fengselsmyndigheter. I sin konklusjon viste Qvam særlig til hva som skjedde da spesialavdelingen B-3 i Vridsløselille Statsfengsel ble opprettet for å isolere Hells Angels fra de andre fangene. I følge Qvam nesten druknet HA erne da i sin egen skitt, når de ikke lenger hadde svake fanger til å slave for seg. Dette er en oppfattelse som går langt ut over det danske justisministeriet, som faktisk måtte legge ned avdelingen på grunn av massive fangeaksjoner som pågikk i over 2 år, der omtrent alle fanger deltok, og hvor ikke bare B-3, men en rekke andre avdelinger også ble smadra og fløt over av skitt. Qvam og hans allierte i danske fengsler hevder at «svake» fanger i stort omfang går i frivillig isolasjon for å komme vekk fra rockerne/bikerne. Et definitivt ikke-medlem av Hells Angels jeg kjenner (men som til overmål er kommunist..) satt i Vridesløselille på en tiårsdom på den tiden, og har skrevet sin hovedoppgave blant annet om B-3 (Siden hans oppgave ikke er publisert holder jeg hans navn tilbake) hvor han sier: «fængslet havde til stadighed ca. 20 fanger siddende frivillig isolerede. Det er ikke kun fanger der på grund af personlige konflikter og narkogæld har valgt at gå i isolation, men i lige så høj grad fanger, der ikke har kunne klare fængslets hverdag... De fanger som ble anbragt på B-3 var stærke fanger i forhold til personalet og det gav respekt hos medfangerne, ligesom de også drog nytte af den magtbalance mellom fanger og vogtere, som HAerne var med til at skabe... I et fangeperspektiv... er stærk/svag fange-problematikken i lige så høj grad et forhold mellem fangerne og systemet, som mellem fangerne innbyrdes...de fanger, fængslet udnævner til stærke fanger, er som regel de velfungerende fanger.» Lignende ting kunne man se på Ullersmo dengangen sikkerhetsavdelingen «Bunkersen» ble opprettet. De første som røyk i hølet var de som hadde arbeidet fangepolitisk, styrket fangekollektivet og representerte en motmakt mot fengselets undertrykkelse. «Ekstremgrupper» Inspeksjonsbetjent Harald Qvams sabelrasling ble fulgt opp av Justisdepartementets ekspedisjonssjef Erik Lund- Isaksen. Han så også for seg at de vil få inn stadig mer av det han kalte «Ekstremgrupper» større grupper med annen kulturell bakgrunn, med andre æresbegreper og annen voldsbakgrunn. I gruppebegrepet og de «kriminelle organisasjoner» sauser han sammen motorsykkelklubber, trusselen fra politiske og religiøse terrororganisasjoner, organiserte mafiagrupper og andre «terrorister som måtte velge å slå seg ned i Norge». Dette trusselbildet blir så relatert til de fengselsansattes arbeidsmiljø, der han særlig gikk inn på press og vold mot ansatte og deres familie, faren for gisseltaging, bestikkelser og trusler for ikke å utføre sine tjenesteplikter, maktovertagelser, opptøyer og kriminalitet innenfor murene. Disse dystre fremtidsutsikter mente Lund-Eriksen måtte forberedes med bedre informasjonsflyt mellom politi og fengselsvesen, med tilgang til politiets stadig utvidede kriminalitetsetterretning, opprettelse av høyrisikoavdelinger som skal være ennå mer superduper-security enn de eksisterende sikkerhetsavdelinger, og med særskilt saksbehandling for disse høyrisiko-superduperterroristene, slik at deres soningsforhold ikke skal være opp til den lokale fengselsdirektørs skjønn, men overlatt til sentrale strateger som ville besørge stadige transporter av høyrisikoen mellom de ulike anstaltene, slik at de ikke kan etablere seg i ro. Som eksempel nevnte han Sveriges forkjærlighet for å plassere MC-banditter i nord, hvor det er få MC-klubber av klimamessige årsaker. I tillegg kom han med klassikere som skjerpet adgangskontroll og mer besøkskontroll. Hele tiden tok han forbehold om politikernes vurdering av hvor langt samfunnet kan gå for å beskytte seg selv, samtidig som det skal opprettholde «verdiene samfunnet skal være bygget på». Takk for det, og velkommen til Carl I Hagens skjønn. Denne remsa kjenner vi fra før. Det var samme historien dengang det forsterkede regimet mot narkotika skulle innføres. Dengang var det narkotikaomsetterne som var de superduperkyniske trusselvoldsmaniacs. Mange av innstrammingene dengang ble også begrunnet ut fra fangevokternes sikkerhet og arbeidsmiljø. Det er en riktig sympatisk tanke fra en arbeidsgiver å ta mest mulig hensyn til arbeidsmiljøet, men det er faktisk også mennesker på innsiden av den nye og forsterkede jerndøra. I en diskusjon om arbeidsmiljø, farer og trusler, kan det også være grunn til å se på noen facts, som for eksempel de helt forsvinnende antall volds- og trusseltilløp fengselsansatte faktisk er utsatt for, og for ikke å snakke om det totalt fraværende antall skader på ansatte. Faktisk er det mer guts i pensjonistene enn fangene, når de skal ta et oppgjør med sine voktere. Bare se på skadestatistikken for ansatte på pleiehjem, for ikke å nevne hjemmehjelperne. De få hjemmehjelperne det er igjen i Norge er langt mer utsatt for vold og trusler enn fengselsbetjenter i selv de tyngste sikkerhetsfengsler. Som avslutning på den kriminalpolitiske konferansen begynte sosionomen Eivind Elgesem å snakke om fengselet som det perfekte sted for behandling av ekstreme grupper, eller forandringsarbeid som han så pent kalte sin gjeninnføring av en behandlingsideologi i fengslene, hvor det nå skal stilles krav til ekstremistene og sette makt bak kravene... På dette tidspunkt fant jeg det tryggest å komme meg hjem før gitterporten falt, slik at jeg nok ikke kan yte Elgesem noen rettferdighet. Så er vi skuls.

3 Klassekampen Lørdag 8. november EÇEVITS NORGESBESØK Norgesbesøket til Tyrkias visestatsminister Bülent Eçevit viser hvor håpløst til kort en kommer når regjeringa bare snakker om menneskerettigheter mens Nato lar Tyrkia fortsatt få ture fram i Kurdistan med militær støtte. PÅ TEPPET ANKARA har vært nøye med at det ble visestatsminister Bülent Eçevit som tok rundturen i Skandinavia på vegne av den nye tyrkiske regjeringa. Det ligger i måten som Eçevit presenterte seg på under sitt besøk i Norge. Det er han som i årtier har knyttet politiske og økonomiske bånd til Norge og Skandinavia, via Arbeiderpartiet i Norge og gjennom Sosialistinternasjonalen. Med andre ord, Eçevit vet hvordan han skal håndtere den politiske opinionen og ikke minst kritikken mot bruddene på menneskerettighetene som nødvendigvis følger et hvert tyrkisk stats- og politikerbesøk. Men noe fartstid fra tyrkiske fengsler under juntalederen Kenan Evren, general, kan Eçevit vise til egne erfaringer når han bedyrer at den nye regjeringa har gjort vesentlige forbedringer på menneskerettsfronten på grunn av nye lover og at ytterligere forbedringer er å vente bare den samme regjeringa får noen flere lover på plass. Det er en nødvendig del av de korrigeringene i politikken overfor EU som statsminister Mesut Yilmaz har foretatt etter regjeringsskiftet for å finne en annen tilnærming på Tyrkias forsmådde EU-søknad. Men det er samtidig mulig fordi Tyrkia har lært seg at det meget greit går an å opptre som den uskikkelige gutten i Nato-klassen uten at det får negative konsekvenser for landet eller regjeringa. Snarere veit Eçevit å peke på at Tyrkias økte politiske Nei, nei, gutt... og militære strategiske betydning som følge av oljeskvulpene i Kaspihavet og konturene til nye allianser i Midtøsten. Eçevit besøker Norge mens Tyrkia så vidt har avsluttet en tre uker lang offensiv i Nord-Irak, en regelrett intervensjon i et annet land, et Av PETER M. JOHANSEN utenriksleder i Klassekampen FN-medlem. Utenriksminister Knut Vollebæk avleverer en protest. «Tyrkias permanente militære nærvær i det nordlige Irak kan ikke aksepteres. Det er et brudd på internasjonale avtaler, og dette kan vi ikke akseptere,» sier han ifølge NTB. Og Eçevit svarer pliktskyldig at Tyrkia var tvunget til å rykke inn på grunn av «den separatistiske terrororganisasjonen» PKK og at Tyrkia ikke har til hensikt å etablere en permanent sikkerhetssone i Irak, ifølge Aftenposten. Det fins imidlertid mange aber i både kritikken og svaret. For svaret skjuler det faktum at Tyrkia langt på vei har opprettet en «sikkerhetssone» i ly av FN-sanksjonene mot Irak og med Kurdistans Demokratiske Parti (KDP) som nyttige og godt betalte håndtlangere. Under den siste operasjonen i Nord-Irak rettet tyrkerne våpnene sine mer mot KDPs irakisk-kurdiske rival, Kurdistans Patriotiske Front (PUK), enn mot PKK. Protestene er derimot like pliktskyldige ekko. For Tyrkia har gjentatte ganger rykket inn i Nord-Irak siden 1991, med grønt lys fra USA og stilltiende aksept Eçevit besøker Norge mens Tyrkia så vidt har avsluttet en tre uker lang offensiv i Nord- Irak, en regelrett intervensjon i et annet land, et FN-medlem fra Nato-alliansen. Gang på gang, stadig dypere inn i Nord-Irak, nå også med israelske tanks, med utstrakt lidelser for den kurdiske befolkninga som dessuten havner i skuddlinja mellom KDP og PUK på grunn av Tyrkias og USAs renkespill. Derfor har protestene og kritikken utviklet seg til ritualer. Det er nemlig andre ting som Ankara merker seg med atskillig større oppmerksomhet. Det ene er at de vestlige regjeringene alle som en betegner PKK som terrororganisasjon, i tråd med Ankaras framstilling og ønsker og i tråd med USAs katalog over terrororganisasjoner. Det har naturligvis politiske konsekvenser, som forbud i Tyskland og Frankrike, og påvirker sterkt vurderingene av Irak-operasjonene. Det viktigste ordet i Vollebæks uttalelse er derfor trolig «permanent» med hensyn til Irak-operasjonene. Det andre er alle våpenleveransene fra Nato-landa, den militære bistanden fra USA og militæravtalene som blant annet forplikter Norge til å sende en F-16 skvadron og soldater til tyrkisk Kurdistan i «i tilfelle en krisesituasjon» som i nær framtid kan bety å sikre «ro og orden» i det området hvor det er tenkt en oljerørledning fra Aserbajdsjan over Georgia hvor Kværner-selskapet John Brown Engineering allerede er inne med kontrakter. Dette er Statoils nye farvann. Det fins likevel mange måter å følge opp kritikken av menneskerettene og å ta Eçevit på ordet på. Over 150 kongresskvinner og - menn har bedt president Bill Clinton om å kreve den kurdiske parlamentarikeren Leyla Zana og hennes kollegaer løslatt. Det fins kurdervenner på Stortinget i den tidligere opposisjonen som nå burde oppsøke regjeringskontorene med det og andre krav til en langt mer håndfast norsk Tyrkia-politikk. Ikke minst med hensyn til militæravtalene Debatt Debatten om år 0 fortsetter. Vi ber innsenderne begrense seg litt lengdemessig. Ellers, la de hundre blomster blomstre omkring år 0. Her er det forkortede innlegget: Jesus ble ikke født i år 0, men sånn ca. i år 3761, og da naturlig nok ikke e.kr, men etter verdens skapelse (som jødene regner tiden etter, og som fra en kristen tidsregnings perspektiv altså skal settes til 3761 før Kr.) Når jeg sier cirka er det for det første fordi kalendere er justert en smule i årenes løp, og for det andre fordi en i bibelen teller fra-og-med (noe som f.eks gir mening i påstanden om at Jesus hang tre dager på korset. Etter vår tellemåte gjorde han slett ikke det.) Hvis Jesus noensinne red inn i Jerusalem (jeg antar dere sikter til den gangen med palmebladene, den gangen han angivelig skal ha vært 33 år) var heller ikke det i år 33. For det var første i ettertid at man fant det for godt å betrakte Jesu fødsel som en så viktig begivenhet at en ville regne tiden ut fra den. Munken Dionysius Exiguus satte en gang på 500 tallet (526 eller 532, derom strides de lærde) utgangspunktet til 25. desember 753 etter Romas grunnleggelse, som er vårt år 1, eller år + 1 som en eller annen leser har hevdet, har dermed heller aldri eksistert, ikke der og da, men først i ettertid. Så vet vi det. Arne Olav II Mannen til Gro, Arne Olav Brundtland har en navnebror. Som før het Olsen. Men som byttet navn til Brundtland. Du må sørge for at slektsnavnet går videre, sa bestefar til meg da jeg var i 18 års alderen, sier Arne Arne Olav Olav Brundtland II til Dagbladet. Det er vel større sjanse for at slektsnavnet blir stående. Og, skal man først bytte navn slik at man får kjendiser som navnebrødre- og søstre, hvorfor velge Arne Olav Brundtland? Åpenhet Britt Schultz, som inntil nylig var stabssjef ved statsministerens kontor ble i vår, over fire sider i VG hengt ut for slurv, slums og uerfarenhet. I går kunne hun fortelle at hun straks tok opp saken med sine medarbeidere: Etter VGoppslaget tok jeg opp kritikken med hele staben ved Statsministerens kontor. Hvis det var noe galt, ville jeg ha det fram, men ingenting kom fram. Dermed kunne Schultz avskrive kritikken. Til det er det å bemerke at heller ikke VG hadde fått noen til å stå fram. Hele artikkelen var bygget på anonyme kilder.

4 4 Klassekampen Lørdag 8. november 1997 Irak står løpet ut Av ASTOR LARSEN SAMTIDIG la Tareq Aziz vekt på at Irak ønsker en konstruktiv dialog med FNs generalsekretær eller Sikkerhetsrådet om våpeninspeksjonsspørsmålet. Aziz anklaget likevel UNSCOM, som ble opprettet av Sikkerhetsrådet for å overvåke ødeleggelsen av Iraks våpenarsenal etter Golf-krigen, for å være «et amerikansk organ». Lederen for meklergruppa Sikkerhetsrådet har sendt til Bagdad, Lakhdar Brahimi, gjorde det i går klart at de ville forlate landet samme dag. Irakerne har ikke gitt oss signaler om at de vil gå tilbake på vedtaket fra 29. oktober, sa Brahimi. I kofferten har Brahimi et brev fra Saddam Hussein til generalsekretær Kofi Annan, og Tareq Aziz opplyste fredag at også han om få dager vil reise til New York for å tale Iraks sak i FN. FNs generalsekretær Kofi Annan ga Irak en siste advarsel torsdag og sa at Irak må samarbeide med FNs våpeninspektører, hvis ikke vil alle forsøk på å finne en løsning bli innstilt. Skulle Irak velge ikke å svare positivt på budskapet, har generalsekretæren ikke noe annet valg enn å innstille sin inngripen, som begynte med at han sendte av gårde teamet, sa en talsmannen for Annan. Et rakettangrep eller to mot Bagdad vil ha symbolsk betydning, men ikke forandre situasjonen I utgangspunktet var USA mot å sende meklergruppa til Irak, og insisterte på at den ikke skulle forhandle, bare overlevere et ultimatum til Saddam Hussein. Det som har gått opp for meklerne, FN og stormaktene er imidlertid at de har få muligheter til å presse Irak til å samarbeide. Hva skulle i så fall reaksjonen bli. Sanksjonene er allerede på plass og kan bare symbolsk utvides, for eksempel ved å innføre reiseforbud for irakiske tjenestemenn. Det som gjenstår er militære aksjoner. En sånn styrkedemonstrasjon vil bare være helt midlertidig. Et rakettangrep eller to mot Bagdad vil ha symbolsk betydning, men strengt tatt ikke forandre situasjonen, sier diplomatiske kilder til den britiske avisa Financial Times. I tillegg vil en militær aksjon ikke bli sett på med blide øyne av Frankrike, Russland og Kina og vil gi USA diplomatiske problemer på Irak vil ikke omgjøre sin beslutning om å nekte amerikanske våpeninspektører adgang til landet og til å utføre oppdraget sitt. Vi leker ikke, sa Iraks visestatsminister Tareq Aziz under en pressekonferanse i Bagdad fredag morgen. Tareq Aziz, visestatsminister i Irak, åpner for «konstruktiv dialog» med FN, men vil ikke gjøre om sin beslutning om å nekte amerikanske våpeninspektører adgang til landet, sa han på en pressekonferanse i Bagdad fredag. Foto: NTB den fronten. Det britiske tidsskriftet The Economist påpeker helt riktig at stormaktene står sammen om at Irak må tillate alle våpeninspektørene å gjøre jobben sin, men sier at enigheten vil sprekke i det øyeblikket det blir snakk om militære aksjoner mot Irak. Det vil med sikkerhet bli møtt med veto i Sikkerhetsrådet, hevder tidsskriftet. I så fall må USA handle på egen hånd, og uten å få gjennom noe som helst, bortsett fra å skaffe seg fiender. I de arabiske landene rundt Golfen er det full enighet om at en militær aksjon bare vil bety trøbbel, politisk og økonomisk. Unntaket fra denne politikken er bare Kuwait, som i motsetning til alle andre land i området fortsatt ser på Irak som en militær trussel. Qatar og De forente arabiske Emirater (UAE) er blant de fremste kritikerne av en militæraksjon, og begge vil forbedre forholdet til Irak. UAE sender en delegasjon til handelsmessa i Bagdad med det første. Det har ikke skjedd siden I vedtaket til Den arabiske liga om situasjonen heter det at Ligaen «totalt avviser enhver militær aksjon mot Irak», og underhånden har arabiske diplomater sagt at dette standpunktet vil bli stående også om Sikkerhetsrådet skulle gå inn for maktbruk. Det Irak har vist med den siste konflikten er at den nåværende politikken har spilt fallitt, og at FN med det første må legge om kursen og det jobbes derfor på spreng for å finne et kompromiss. Irak har av den grunn ikke iverksatt utvisninga av de amerikanske våpeninspektørene som befinner seg i Irak, selv om de ikke får delta i inspeksjonene. Japanske storselskaper diskuterer utpressere Av PETER M. JOHANSEN I GÅR kom de japanske storselskapene sammen for å diskuterer hvordan de skal håndtere utpressingene som har vært en del av japanske næringsliv siden 50-tallet. Bak utpressingene står helstuderte røvere, de såkalte sokaiya, som i dag har få felles yre trekk med de tatoverte sluggerne i den japanske yakuza (mafiaen) som tidligere tok seg av butikken. Foranledningen for at storselskapene nå finner grunn til å diskutere en praksis som alle har visst har vært der i årtier, er en rekke skandaler som har kommet i kjølvannet av avsløringene av slike utbetalinger i det mektige forretningshuset Nomura Securities. Selskapet hadde punget ut med vel 2,1 millioner kroner il en sokaiya, en herr Y. En tredel av ledelsen gikk, inkludert selskapets president. Like etter var matvarekjeden Ajinomoto og detaljhandleren Takashimya ute i samme uføre. I slutten av oktober gikk toppledere i Mitsubishi og Toshiba, og Hitachi er under gransking, deretter... Foreløpig har vel 20 direktører blitt arrestert, mer enn 65 har gått av og en har begått sjølmord. Dermed kunne ikke lenger storselskapene, de japanske keiretsu, unngå å ta opp problemet; de var nødt til å bryte tausheten. Men det skal tydelig skje i ordnede former, for dette er virkelig delikate saker som omfatter både eliten i næringslivet og politikkens innerste vesen. En sokaiya er en utpresser. Navnet er lånt fra den japanske betegnelsen på et aksjonærmøte, kabunishi sokai. Langt fra tilfeldig, for en sokaiya opererer nemlig overfor aksjonærene. De skaffer seg opplysninger om bedriftenes lysskye affærer, enten av forretningsmessig eller privat art. Og tar seg betalt for å holde kjeft overfor aksjonærene. På 50- og 60-tallet var det tradisjonelle tatoverte gorillaer fra yakuzaen som brautet seg vei til kontorene. De fins fremdeles i dag, men sokaiyaene er nå oftest høyst skolerte Treighet truer Nord-Irlandprosessen Av PETER M. JOHANSEN LEDEREN for det irske republikanske partiet Sinn Féin, Gerry Adams, avstår fra å kommentere spekulasjonen i media om en eventuell splitt i IRA. I stedet rettet han kritikken mot «den planlagte treigheten» i forhandlingsprosessen fra unionistpartienes side og mot den britiske regjeringas «sikkerhetsdagsorden». For ledelsen i Sinn Féin har det hele tida vært en kalkulert risiko å gå inn i en prosess som kan vise seg å bli en labyrint. BBC meldte i går at 12 SF-medlemmer i «grensebyen» Dundalk hadde gått ut av partiet i protest mot forhandlingslinja med bakgrunn i meldinga om at seks eller tjue IRA-medlemmer angivelig har brutt ut av den republikanske hæren. Ifølge opplysningene som verserer i Dublin har IRAs kvartermester, som har ansvaret for våpenforsyningene, gått ut sammen med et ukjent antall medlemmer etter et møte i IRAs militære råd i Donegal i det nordvestre hjørnet av Irland nylig. Det er intet som tyder på at de vil gå over til Continuity Army Council (CAC) som er knyttet til det lille utbryterpartiet Republican Sinn Féin. CAC har foretatt noen ubetydelige aksjoner etter IRAs våpenhvile. IRAs generalstab har resevert seg mot de seks såkalte Mitchellprinsippene om å avstå fra vold som SF har underskrevet. IRA vil ikke levere inn våpen og vil først avstå fra vold når det foreligger en politisk løsning på konflikten i Nord-Irland. Meldinga om en eventuell IRAsplitt har vakt bekymring for våpenhvilen hos Irlands statsminister Bertie Ahern og i London. Men uroen er mest påtakelig i de nasjonalistiske områdene i Nord-Irland fordi det ikke er noen framdrift i forhandlingene. Høyst forståelig, mener SFs internasjonale sekretær, Bairbre de Brun. Nasjonalistene spør hvor det blir av de tillitsskapende tiltaka som statsminister Tony Blair har utlovet. Men prosessen er en bra prosess; mulighetene er der, mener de Brun. Adams retter ikke skytset mot den britiske regjeringa, men mot «de som har sikkerhetsdagsordenen i det britiske maktapparatet» for å bremse forhandlingsprosessen. Det fins en økende uro for angrep fra de lojalistiske gruppene etter at har oppstått splittelser i unionistenes militære kommando CMLC som i praksis er satt ut av spill. Dersom folk i Creggan, i Crossmaglen, i Ballymurphy og i Coalisland, og særlig unge folk, ikke ser noen reelle forandringer på bakken, så må de jo spørre seg: Hvilken fredsprosess? spør Adams. fagfolk innen økonomi og data. De snoker høyt og lavt etter opplysninger og oppsøker gjerne det aktuelle selskapets forretningsforbindelser og andre lands børser som vanlige forretningsfolk og de selger fortsatt sine tjenester til yakuzaen eller andre som er interessert i å hyre dem. Fram til 1982 var faktisk virksomheten ikke ulovlig; den liksom bare ikke eksisterte. Nå har skredet kommet, og det kommer samtidig med debatten rundt politiske reformer og framlegg for å gjøre de japanske selskapene noe mer tilgjengelige for offentligheten enn hittil, som de amerikanske. Gårsdagens sammenkomst kunne bare skje fordi det framstår som et allment problem, ikke bare i en og annen keiretsu, hvor de andre gjorde klokest i holde munn og til og med kunne tjene på det. På sett og vis er en sokaiya som en utro ansatt, en aksjonær, som vet for mye om familiehemmelighetene til å få sparken. Deres tjeneste består i at aksjonærmøtene som regel aldri varer over halvtimen, uten ubehagelige spørsmål fra små eller større aksjonærer. Mange selskaper har hatt egne ledere til å ta seg av utpresserne og forsøkt å dra nytte av dem i stedet. På slutten av 80-tallet var det anslagsvis 7000 sokaiyaer; i dag er det under 2000 tilbake. De er også blitt rammet av den økonomiske krisa.

5 Klassekampen Lørdag 8. november CHINA INDIA NGLADESH Man-aung galkta Rangoon Hainggyi oco island BURMA Kina ser det som strategisk viktig å få adgang til Det indiske hav, og bygger en forbindelse fra Junnan-provinsen gjennom Burma til havet. Kina på vei til Det indiske hav Av ASTOR LARSEN TAKKET være vennskapet med Burma er Kina på full fart inn som en viktig makt i Det indiske hav. Kina er i ferd med å bygge handelsforbindelse mellom provinsen Junnan og burmanske havner i Bengal-bukta. Handelsforbindelsen vil blir en kombinasjon av veijernbane og elvetransport. Kinas uttalte mål med den nye forbindelsen er at den vil føre til økt handel og utvikling. En del av nabostatene frykter med god grunn at planen er et ledd i Kinas planer for å spille en viktig rolle i Det indiske hav. Spesielt er India urolig. Landet ser på seg selv som den ledende makta i nettopp dette området og har flere ganger advart mot kinesisk nærvær. India er spesielt bekymret over den teknisk-militære støtten som Kina gir og som har ført til at Burma har satt opp fire lytteposter i Bengal-bukta og Andman-havet. Disse lyttepostene er ideelle for å følge med i Indias militære bevegelser, både i lufta og på sjøen. Desmond Ball, en australsk forsvarsekspert, påpeker dessuten at lyttestasjonene kan brukes til å overvåke den sivile skipstrafikken i Det indiske hav og Malakka-stredet. Malakkastredet er av spesiell interesse siden all skipstrafikk fra for eksempel Midtøsten til Det fjerne østen går den veien. Den som har kontrollen over stredet har kontrollen over alle oljetrafikken til Japan og Sør-Korea. Burma bygger også ut en stor havn i byen Kyaukpyu. Regjeringa i Rangoon hadde opprinnelig planlagt å gi oppdraget til Kina, men to byggefirmaer i Singapore skal ha kapret kontrakten. For Kina spliller ikke dette den store rollen, landet vil uansett være det som får fordel av utbygginga, sier militære eksperter i Sørøst-Asia til Far Eastern Economic Review. Avtalen med Burma ble om en handelsforbindelse ble første gang omtalt i mars i år, og 5. mai kom den offisielle beskjeden. Men det ligger en langsiktig kinesisk strategi bak prosjektet, i form av en storstilt jenbane- og veiutbygging på kinesisk side av grensa til Burma. Kina har de siste årene vært den viktigste støttespilleren for militærregimet i Burma, (Slorc). Det er sendt store mengder våpen til landet og disse har blitt brukt til å slå ned den militære mostanden til de etniske minoritetene i Burma. Kinas økende innflytelse i Sørøst-Asia er spesielt interressant fordi USAs stjerne er fallende, ikke minst etter valutakrisa som har ridd og rir regionen. Flere land i området, som Thailand og Malaysia, har med irritasjon sett på at Washington står fullstendig på sidelinja og ikke har tilbudt økonomisk assistanse for stabilisere situasjonen. Dette i motsetning til Kinas linje, som midt under krisa i Thailand sendte en delegasjon til Bangkok for å undersøke investeringsmuligene i landet. EU slår ned på streiken i Frankrike EU-kommisjonen truer den franske regjeringen med søksmål og har bedt fagforeningene om å stanse lastebilstreiken. Som medlem av det indre marked plikter Frankrike å holde veiene åpne, mener kommisjonen. En dansk EUjurist mener kommisjonens opptreden er rettsstridig. Lastebilstreiken i Frankrike har ført til kilometerlange køer i Dover. Splittelse om Bosnia-politikken Av ASTOR LARSEN soldatene skulle være ute av FORSVARSMINISTER William Bosnia innen desember Cohen blottla torsdag ue- nighet i regjeringen i Washington da han sa det ikke er noen samstemmighet om at amerikanske soldater bør bli stående i Bosnia. Men etter valgseieren i november 1996, forlenget Clinton oppholdet fram til juni neste år. Uenighet om Bosnia-politikken er ikke noe nytt i Clintonadministrasjonen. Onsdag uttalte utenriksminister Sammen Madeleine Albright at det var enighet om å forlenge oppholdet utover juni 1998, stikk motsatt av Cohens versjon. Om et framtidig militært nærvær i Bosnia uttalte Cohen: Det er ikke truffet noen avgjørelse, og det er ingen samstemmighet med sikkerhetsrådgiver Samuel Berger har Albright ivret for fortsatt amerikansk militært nærvær, mens Cohen var motstander av å sende amerikanske soldater til Bosnia i Da han overtok som forsvarsminister i år slo han kontant fast at soldatene skal hjem i juni om hvilken form Utenriksminister Albright dette nærværet bør ha, hvorvidt USA bør delta i det og i tilfelle hvordan: Med etterretning, logistikk, støttefunksjoner eller militært. President Bill Clinton sa opprinnelig at de amerikanske blir sett på som Europa-orientert, mens Cohen ønsker å sette fokus på Asia. Han skal med det aller første legge ut på en rundreise i Asia, inkludert Kina og Japan. Clinton har ikke bare pro- Foto: NTB blemer innad i regjeringa, han er også på kant med Kongressen når det gjelder Bosnia. Den republikanske Kongressen har sagt at Clinton i løpet av mai neste år formelt må fremme et forslag dersom troppene skal bli utover juni. Militære eksperter sier en avgjørelse må tas lenge før dette tidspunktet. Krangelen med Kongressen er en innerikspolitisk sak. Mange republikanere frykter at et fortsatt nærvær i Bosnia vil gå på beskostning av utvikling av nye våpensystemer og opprettholdelsen av militære baser i USA. Dette er viktigere spørsmål når en er ute etter å sanke stemmer amerikanske soldater deltar i den NATO-ledete SFOR-styrken i Bosnia. Amerikanerne har vært i Bosnia siden partene i landet undertegnet Dayton-avtalen i Av LINE SCHOU FORSØK på å få til et forlik har strandet og arbeidskonflikten i den franske transportbransjen kan bli langvarig. Mesteparten av tungtrafikken mellom nord og sør i Europa går gjennom Frankrike, og flere naboland har også protestert overfor den franske regjeringen. Veisperringene har irritert EU-kommisjonen kraftig. Den har truet Jospins regjering med søksmål og mener det er alle medlemslandenes plikt å sørge for at flyten av varer går uhindret på veinettet. Som en del av det indre markedet er Frankrike juridisk bundet til å sørge for fri flyt av varer og tjenester, mener kommisjonen. Den har også sendt brev direkte til de involverte franske fagforeningene og forklart dette. I den danske avisa Arbejderen torsdag, reagerer juristen Christian Harlang på denne tolkningen, og mener det strider mot all rett at kommisjonen blander seg så direkte inn i en arbeidskonflikt internt i et medlemsland. Det finnes simpelten ikke noe belegg i Maastricht-traktaten for EUkommisjonens krav Christian Harlang, jurist Det finnes simpelten ikke noe belegg i Maastricht-traktaten for det, uttaler Harlang. Dette må sees som et forsøk på å forandre rettspraksis, sier han til avisa. Lars Johnsen i Norsk Transportarbeiderforbund kjenner heller ikke til at det har skjedd tidligere, selv om EU la press på partene også under lastebilkonflikten i Frankrike i fjor. I følge Johnsen er imidlertid ikke dette presset i år jevnt fordelt mot begge partene i konflikten, men sterkest mot arbeidstakerne. Det pågår en debatt i EU om behovet for såkalte mer velregulerte ordninger i arbeidskonflikter. Enkelte tar til orde for å begrense streikeretten, men det har enda ikke kommet noen konkrete forslag. Dersom kommisjonen gjør alvor av sine trusler om å stevne Frankrike for EU-domstolen og får medhold, vil resultatet bli at EU har rett til å overstyre arbeidskonflikter i nasjonalstatene. Forhandlingene om en løsning på sjåførstreiken endte med brudd natt til fredag. Arbeidsgiversiden forlot møtet og sa at forhandlingene var over. Representanten for det største transportarbeiderforbundet, CFDT, holdt døra på gløtt for en løsning og sa de ville spørre medlemmene til råds. Men det mer militante forbundet, Force Ouvriere (FO) sa at utkastet til løsning var uakseptabelt. FO-talsmannen Robert Poletti oppfordret medlemmene til å bli ved sperringene. Han anbefalte samferdselsminister Jean-Claude Gayssot å innkalle til nye forhandlinger senere på dagen, og da på et mer seriøst grunnlag. De viktigste kravene for arbeiderne er utbetaling av en bonus på franc (3.600 kroner), som partene ble enige om under forrige streik, men som endel sjåfører fortsatt ikke har fått utbetalt. Andre krav er senkning av pensjonsalderen til 55 år for de med mer enn 25 år bak rattet, samt at ambulansesjåfører skal få spesialbehandling i en eventuell avtale om bedre lønns- og arbeidsvilkår.

6 6 Klassekampen Lørdag 8. november 1997 Budsjett uten dist Noen milliarder i budsjettpåplusninger er ikke farlig. Offentlige investeringer kan brukes offensivt og effektivt til å forebygge og bekjempe presstendenser i økonomien, sier Senterpartiets stortingsrepresentant, John Dale. Budsjettframlegget tyder dessverre på at Sps nye kurs har blitt stø kurs mot Aps mål. Bondevik og Restad høres ut som light- utgaver av Jens Stoltenberg som snakker seg varm om presset i den norske økonomien, sier RV-leder Aslak Sira Myhre. Men Øystein Djupedal, finanspolitisk talsmann i SV kaller tilleggsbudsjettet for småborgerlig pusleri. Når påplussingane til kommune og fylkeskommunene nesten utelukkende begrenser seg til sjukehus og psykiatri kan det vanskelig kalles større kommunesatsing! I den grad man kan snakke om sosial profil, går dette feil vei i forhold til Jagland budsjettframlegg. Av TORGNY HASÅS TILLEGGS-proposisjonen som finansminister Gudmund Restad på vegne av Bondevik-regjeringa la fram for Stortinget i går, er det ikke lagt inn tilskudd for å bedre tjenestetilbudet i Utkant-Norge. Tilskuddet til grendeskoler som undervisningsminister Lillethun varsla på Lærerlagets landsmøte tirsdag er ikke kommet med. Det er små eller ingen tegn til at post- og teletilbudet i distriktene opprettholdes. Bondevik-regjeringa øker aksjeutbytte på Telenor-aksjene med 175 millioner kroner. Disse pengene må tas enten ved å øke inntektene eller kutte utgiftene. I budsjettet økes statens portoutgifter, men det er ikke satt av penger til å opprettholde eller redusere avviklinga av Av ANNA HEEN JOHN Dale hører så avgjort ikke til dem som lar seg skremme av Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenbergs advarsler om at noen milliardpåplusninger på budsjettet fører til at Norge går utfor stupet. Derfor skjønner han heller ikke at Høyre som har adoptert forslaget til balansepunkt mellom inntekter- og utgifter som Ap har lagt fram i sitt statsbudsjettforslag som «hellig» og ufravikelig. Den sindige hordalendingen viker ikke tilbake for å hevde at Norge kan bruke flere milliarder. Og de vil han bruke på nettopp det som Ap-lederne er reddest for av: nemlig offentlig sektor. Vi har en sterk økonomisk vekst i dette landet. Ingen kan påstå at vi har spesielt store offentlige utgifter sammenlignet med andre. 20,5 prosent av bruttonasjonalprodukt er ikke mye, særlig når man har i mente at det på grunn av kommunikasjonsmessige og klimatiske forhold er dyrt å stille med et godt offentlig tilbud i Norge. Jeg tror derfor ikke det er mulig å kritisere den nye regjeringen for å øke de offentlige utgiftene noe. Det er velkomne påplusninger, men svært forsiktige påplusninger, sier Dale til Klassekampen. Da tenker han primært på de varslene Bondevik-regjeringen har gitt i sin erklæring, og mindre på den tilleggsproposisjon til Aps statsbudsjett som finansminister Gudmund Restad i går la fram. Denne gangen er det ikke rom for de store forandringene. Stoltenberg la nemlig igjen et svært stramt budsjett, særlig med tanke på utgiftssida. Men neste gang, når regjeringen skal lage sitt eget budsjett, forventer jeg mer. Da kan vi flytte flere milliarder. Det er ikke bare mulig, men ønskelig og nødvendig dersom vi skal forebygge de presstendenser i økonomien som Ap og Høyre er så bekymret for, sier Dale. Sp-politikeren er ikke grunnleggende uenig i de trusselbildene som Ap og Høyrepolitikere holder fram. postkontornettet i Norge. Ingen særskilte tilskudd skal dempe avviklinga av tjenestetilbudet i Utkant-Norge. Veibevilgningene øker med 90 millioner. Dette skal først og fremst gå til veivedlikehold. I vår foreslo sentrumspartiene å øke bevilgningene til veiutbygging med fem milliarder over fire år. Hvis en skulle holde følge med en sånn investeringsplan måtte bevilgningene til veiene i hvert fall ha økt med én milliard i forhold til Jaglands forslag. På pressekonferansen fredag ettermiddag beklaget finansminister Restad at det ikke var rom for å opprettholde dette investeringstempoet. Omlegging av flyavgiftene fra å betale avgift for hver passasjer til avgift for hvert sete vil føre til færre avganger og fullere fly. Altså et dårligere kollektiv tilbud for de som er avhengig av å bruke fly, men en avgift som vil føre til mer effektiv utnyttelse av flyene. Er du fornøyd med den distriktsprofilen budsjettet har fått? Tatt i betraktning de ti dagene vi har fått til å lage budsjettet på er jeg rimelig fornøyd, sier kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad. Det viktigste på sikt er den samordningsfunksjonen som mitt departement har fått i distriktspolitiske saker. Kommunene har fått en økt bevilgning på 745 millioner kroner i forhold til Jaglands budsjett. Mesteparten av dette går til fylkeskommunene for å håndtere helsekøene. Politisk rådgiver Atle Hamar hos samferdselsminister Dørum synes de både har fått til en brukbar distrikts- og miljøprofil sett i sammenheng med hvordan det var underbudsjettert fra Jagland-regjeringas hånd. Men det er ikke satt av noen midler til å stoppe nedlegginger av postkontorer og omstrukturering av postkontornettet? Nei, men vi står fast på at Voksenåsenerklæringa om at det ikke skal bli et dårligere servicetilbud som følge av omstruktureringer i Posten. Regjeringa foreslår å øke utbytte fra Telenor med 175 millioner kroner. Vil ikke det bety at det enten blir høyere priser eller dårligere service? Nei, det vil ikke bety dårligere service, slår Hamar fast, men kan ikke svar på om det vil bety et høyere prisnivå. Sps stortingsrepresentant John Dale punkterer en, mener han. Jaglands budsjettbalans Denne gangen er det ikke rom for de store forandringene. Stoltenberg la nemlig igjen et svært stramt budsjett, særlig med tanke på utgiftssida. Men neste gang, når regjeringen skal lage sitt eget budsjett, forventer jeg mer Sps stortingsrepresentant John Dale Pøser man for mye penger ut i systemet, det være seg til offentlig eller private formål vil det ganske riktig føre til en overoppheting av økonomien. Med EØS-avtalen ga Norge opp kontrollen med pengeforflytninger over landegrensene. Med det er muligheten for kapitalflukt enorm. Slik vi nå har stelt oss kan kortsiktige kapitaltransaksjoner ha ødeleggende kraft på hele det økonomisk systemet. Det er ingen tvil om at faren er reell. Jeg er likevel overbevist om at vi har langt større marginer å gå på enn det Ap og Høyre politikerne sier. Følger man litt med i utenlandske aviser framgår det klart at de som ser Norge litt utenfra har et langt mer avslappet og nyansert bilde av hvor truende de økonomiske faresignaler er, enn man kan få inntrykk av ved å høre på våre egne politikere fra Ap og Høyre, hevder Dale. Han tillater seg derfor noen ironiske kommentarer: Et vektig argument for disse folkene er at vi ikke må miste troverdigheten i det internasjonale finansmiljøet. De de i realiteten snakker om er spekulantene og pengeflytterne. Spekulantene er altså det Høyre og Ap lar være deres øverste domstol; det er børsen de er opptatt av å tilfredstille. Sp-politikeren synes egentlig det er utrolig merkelig at vi i det rike Norge klarer å få «en stor diskusjon om rikets vekst og fall innenfor så små marginer som det her er snakk om». Norge har en utrolig sterk økonomi. Veksten er på nærmere 4 prosent. Både olje- Norge og fastlands- Norge går godt. I en slik situasjon kan det være helt riktig å bruke mer penger. Hvorvidt dette vil øke inflasjonen og skape presstendenser i økonomien avhenger av hva vi investerer i. Sånn sett vil større investeringer i deler av offentlig sektor kunne bidra til å forhindre økt inflasjon, dvs. ha en forebyggende effekt, sier Dale. Han konkretiserer dette til særlig å gjelde investering i utdanning og helse. Så knipne som myndighetene gjennom flere år har vært med investeringer på disse områdene, er mangelen på fagfolk blitt et akutt problem. Ved siden av å måtte importere utenlandsk arbeidskraft, har dette gitt åpninger for at den mest ettertraktede arbeidskrafta kan presse opp lønningene. Lønnskampen skjerpes når arbeidsmarkedet blir så stramt som nå, påpeker Dale. Han advarer sterkt mot at man av frykt for høye lønnskrav, fortsetter Ap-regjeringens rigide linja om at offentlige utgifter for enhver pris må holdes nede. Tvert i mot bør innsatsen og investeringene øke på visse områder. Spørsmålet er hva slags utgifter vi øker. Her gjelder det å tenke dynamisk, nyansert og klokt, sier Sp-politikeren. Sp-politikeren gir den nye regjeringen følgende råd: Start budsjettdrøftingene til våren med å bli enige om virkelighetsoppfatningen. Det er nemlig helt avgjørende hva slags økonomisk virkelighetsoppfatning en regjering baserer seg på. Uten en slik tilstandsvurdering blir man sittende som bokholdere. Vi må bort fra den sjablongmessige tenkningen, blant annet av inflasjonsfaren, som lå til grunn for forgjengeren, sier Dale. I denne forbindelse mener han regjeringen må gå inn på essensielle problemstillinger som hva en nasjonalstat som Norge kan utrette innenfor en internasjonalisert økonomi. Slik utviklingen har gått, kan intet enkelt land bryte ut. Det man derimot kan og må gjøre er sammen med andre land å finne ut hva slags regulerings- og styringsmekanismer som skal sikres for at regjeringene og parlamentene i de enkelte land kan ivareta sine innbyggeres interesser. Dale nevner et forslag han sjøl er med på å fremme og som kommer opp i Nordisk Råd til våren; den såkalte Tobinskatten, dvs. å legge avgift på valutatransaksjoner. I seg sjøl betyr ikke dette så mye, men det gir en anledning til å få drøftet; og dermed og anerkjent problemene som følger av markedsliberalismen, sier han. Hvordan vår tids økonomiske utfordringer håndteres og hva slags styringsmekanismer man tar i bruk anser Dale som helt avgjørende for hva slags framtidsamfunn vi får. Han sier det slik: Regjeringene og parlamentene må ha virkemidler i forhold til det ansvar de har. Uten det bryter demokratiet sammen. Slik det nå ser ut er det bare med et nødrop at demokratiet kan overleve særlig langt ut i det neste tusenåret.

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Bakgrunn: Irans atomprogram

Bakgrunn: Irans atomprogram Bakgrunn: Irans atomprogram Irans atomprosjekt strekker seg flere tiår tilbake i tid, og involverer en lang rekke stater både direkte og indirekte. Her kan du lese en forenklet historisk oppsummering.

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Geelmuyden Kiese legger herved ved følgende vedlegg til klagen mot KOMM-medlemmet First House, datert 19. juni, for brudd på KOMMs etiske retningslinjer.

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

- Har et tannlegehelvete etter Tyrkia-behandling

- Har et tannlegehelvete etter Tyrkia-behandling Side 1 av 6 Publisert Dagbladet onsdag 10.10.2012 kl. 10:26 Tanntrøbbel: May Britt Dale tok tannlegebehandling i Tyrkia. Dette fikk alvorlige konsekvenser. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet - Har et tannlegehelvete

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015.

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. 1 BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. Professor emeritus og medlem av Politisk Utvalg i KROM, Thomas Mathiesen Kjære venner,

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

Metoderapport for saken Thon sparker brune dørvakter

Metoderapport for saken Thon sparker brune dørvakter Metoderapport for saken Thon sparker brune dørvakter Journalist: Fredrik Solvang Sannergata 5c 0557 OSLO Redaksjon: NRK Dagsnytt Bj. Bjørnsonsplass 1 0340 OSLO Publisert: NRK Dagsnytt, NRK Alltid Nyheter,

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

God kommunikasjon en forutsetning for å lykkes med HMS og sikre et godt arbeidsmiljø Innlegg på HMS-faglig forum Bergen 4/2 2015 Nils Sortland

God kommunikasjon en forutsetning for å lykkes med HMS og sikre et godt arbeidsmiljø Innlegg på HMS-faglig forum Bergen 4/2 2015 Nils Sortland God kommunikasjon en forutsetning for å lykkes med HMS og sikre et godt arbeidsmiljø Innlegg på HMS-faglig forum Bergen 4/2 2015 Nils Sortland Først: en liten advarsel Deler av innholdet i dette foredraget

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

dagsavisen intro Produktet førsteleser profil hovedstrategi

dagsavisen intro Produktet førsteleser profil hovedstrategi dagsavisen intro produktet Dagsavisens sterkeste sider som produkt; Troverdig intellektuell. På leserens nivå. Personlig/subjektiv, har faktisk sterke meninger. Starter debatter, setter i gang tanker,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE?

TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE? 1 Oslo, februar 2011 Til Presteforeningens forhandlingsutvalg, stiftsstyrer og lokale lag. TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE? På generalforsamlingen i 2009 ble det vedtatt at

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer