InterCollegas Årgang 42

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "InterCollegas. 1-2010 - Årgang 42"

Transkript

1 InterCollegas Årgang 42 1

2 InterCollegas Innhold 2 Medlemsblad for Den norske kirkes presteforening Rådhusgata 1-3 Pb 437 Sentrum 0103 OSLO Tlf Fax Kontonr Ansvarlig utgiver: Den norske kirkes presteforening Redaktør: Anders Øen 03 Leder 04 Intervju Jan-Olav Henriksen 06 Kontingentsystemet 07 Kompetansekatalogen 30 Lov og rett 32 Impuls: kultursidene 34 Informasjon om nytt medlemssystem Denne utgåva av Inter Collegas handlar mykje om kompetanse og det arbeidet som særskilt kompetanse-avdelinga i PF arbeider med. Det er sagt : «Kompetanse er noko anna er erfaring. Kompetanse er ikkje summen av dine erfaringar, men summen av det du har gjort med dine erfaringar.» Nokre meiner det er eit paradoks og kanskje ei avsporing at ei fagforeining skal bruke så store ressursar på kompetansearbeid. I lovene til Presteforeningen 1: står det: «Foreningen skal ivareta medlemmenes faglige, økonomiske og sosiale interesser og arbeide for å fremme kollegialt samhold og samarbeid.» Design og layout: Fred Manskow Nymoen, eyego.no Trykk og ekspedisjon: Flisa Trykkeri «Papir: 115g Silveroffset Omslag: 200g Silveroffset Opplag: ISSN (online) ISSN X (trykt utgave) Neste utgave: Neste utgave kommer Bidrag må være redaksjonen i hende 21.3.

3 Leiar Foto: Anders Øen Dei siste åra har det vore gjennomført og presentert fleire vitskaplege undersøkingar av korleis det er å vere kyrkjelydsprest i den norske Kyrkja. I 2009 har «Stiftinga kirkeforskning» (KIFO) presentert tre viktige dokument som analyserer stoda for kyrkjelydsprestar i Noreg. To av desse handlar om rekruttering til prestetenesta og den tredje vart grundig presentert på Presteforeininga si generalforsamling i Kristiansand i september, og formidlar i detalj korleis arbeidssituasjonen for kyrkjelydsprestane er. I desember 2009 presenterte KIFO undersøkinga: «I gode og vonde dagar», «på ein konferanse i regi av kyrkje- Kyrkjelydsprestar» fortel om eit arbeid som er spennande og utfordrande på ein god Det faktagrunnlaget som no er presentert bør resultere i konkrete endringar. måte. Nett no gjeld det særleg rammevilkåra for å kunne ta etter- og vidareutdanning sjølv med ein krevjande budsjett- departementet. Denne undersøkinga er del to av grunnlagsarbeidet med rekrutteringsutfordringar til prestetenesta, og prostar, biskopar/ bispedømeråd og situasjon. Undersøkingane utfordrar blir følgd opp i ei arbeidsgruppe nedsett departement. av kyrkjedepartementet der Presteforeininga er med. Undersøkingane dokumenterer på vitskapleg grunnlag både dei sidene ved kyrkjelydstenesta som er gode og dei utfordringane vi står overfor. Eit gjennomgåande trekk er at storparten av kyrkjelydsprestane er glade i arbeidet sitt som prestar. Få kyrkjelydsprestar opplever konfliktar på arbeidsplassen. Kyrkjelydsprestar fortel om eit arbeid som er spennande og utfordrande på ein god måte. Ein prest dreg ein parallell mellom ei reise jorda rundt og det å vere prest. Ein får oppleve utruleg mykje. Det er spennande og alltid noko nytt og krevjande. Men om det er lurt med tanke på økonomi og arbeidsvilkår er ei anna sak. Undersøkingane dokumenterer at det enno er eit stykke igjen før dei arbeidsvilkåra som kyrkjelydsprestane har samsvarar med arbeidslivet elles i samfunnet. Ein del kyrkjelydsprestar har for stor arbeidsbelasting og ein urovekkande stor del av dei vurderer å byte arbeid. Eit viktig moment som vert vektlagd er høve til å ta etter- og vidareutdanning for fagleg påfyll og fornying. I denne samanhengen vert arbeidet i Presteforeininga viktig. Gjennom våre tillitsvalde på ulike nivå kan vi på ein konstruktiv måte arbeide for å forbetre arbeidsvilkåra der det trengst. Eg vil difor oppfordre alle tillitsvalde til å setje av tid til å studere undersøk- ingane grundig. Verdidokumentet som vart vedteke på generalforsamlinga, og arbeidet med strategiplanen, er viktige steg på denne vegen. Det er avgjerande viktig at ulike nivå i organisasjonen vår kjem med tydelege tilbakemeldingar på den strategiplane som no er ute til høyring. Vi har også mange medlemmer som ikkje er kyrkjelydsprestar og som difor ikkje er omfatta KIFO sine undersøkingar. Det er difor svært viktig at vi som arbeider sentralt i foreininga får gode innspel til kva som er felles utfordringar og kva som er særskilde for dei ulike samanhengar prestar gjer teneste i. Det er når vi står saman at vi kan vere sterke og tydelege på dei sidene med prestetenesta som må forbetrast. 3 Foto: Anders Øen

4 Intervju Hvordan knytte kristen tro og menneskelige Anders Øen 4 Professor Jan-Olav Henriksen har to doktorgrader, en i teologi og en i filosofi. Kunnskapen om de to feltene bruker han sammen i en bokserie om de store temaene i kristen tenking. Her snakker vi med ham om hans andre bok i serien. Hva var utgangspunktet for prosjektet ditt? -Den siste boken er en del av et større prosjekt hvor jeg tar for meg de tre store temaene i kristen tenking. Dette gjør jeg uten å bruke den tradisjonelle dogmatiske formen. Første bok heter Imago Dei, og omhandler kristen menneskesyn. Denne andre boken, som vi nå snakker om, heter Desire, Gift, and Recognition: Christology and Postmodern Philosophy. Denne omhandler Jesus, og min neste bok vil handle om Gud. Bøkene i serien kan leses hver for seg, men de er likevel en del av et samlet prosjekt. I denne siste boken forsøker jeg å knytte kristen tro til menneskelige erfaringer, slik som fortellingene om Jesus gir mulighet for det. Jeg mener kristen tenkning og lære skal tyde erfaringene i menneskelivet. Det er også dette som får temaene i boken til å henge sammen. Gave, begjær og anerkjennelse er tre fenomener som er ordinære, men viktige erfaringer for mennesker. I møtet med dem og hva disse fenomenene gjør med oss, kan det fort skje ting som forandrer oss og gjør at vi endrer oppfatningen av både oss selv og andre. Dersom vi ser poenger fra klassisk kristologi i lys av de samme fenomenene, kan det gi en større erfaringsnærhet og en ny betydning til gamle lærestykker. Det er jo saftige og spennende fenomener som kommer til uttrykk. Jeg har forsøkt å ta tak i et problem med klassisk kristologi, som er at den har bestemt at det som skal sies om Jesus, hentes fra den siste uken av livet Hans. Dette synet tar ikke på alvor Jesu liv og virke, og hva som var foranledningen til den siste uken. Jeg mener at temaene i boken kan belyse sammenhengen mellom Jesu liv, og det som skjer i og med hans død og oppstandelse. Det gjør at fortellingene om Jesus blir noe mer enn et vorspiel til påsken. Slik kan vi også få uttrykt den gamle læren om Jesus som sann Gud og sant menneske på en måte som er i stand til å holde fast ved at Jesus viser oss hvem Gud er, når Gud er menneske. Hvor kommer postmoderne filosofi inn i bildet? Postmoderne filosofi er et oppgjør med moderne filosofis fokus på hvordan det selvstendige individet er dannet

5 erfaringer sammen? i kraft av å være rasjonelt og fornuftsbasert. Den postmoderne filosofien står paradoksalt nok nærmere den eldre filosofi, som hadde øye for at menneske både er fornuft og begjær, kropp og avhengig av fellesskap med andre. Jeg bruker filosofien som et verktøy. 5 Det som er så spennende med filosofien er at den skaper fruktbare temaer. De tre temaene jeg behandler i boken er noen av dem. I den postmoderne filosofien er det i dag en stor debatt rundt temaet gave. En annen er tanken om anerkjennelse. Her bruker jeg Hegels kjente anerkjennelsesbegrep. Han har sagt noe om hva vi er i kraft av fellesskapet, og hvordan vi er avhengig av gjensidig anerkjennelse for å danne vår identitet. Og dette har jeg koblet opp mot Jesu identitet, og det som skjer med han: den er ikke gitt også hans identitet er avhengig av hvem som anerkjenner ham, både Gud og andre mennesker. Det tredje temaet jeg tar opp i boken min er begjær, et tema som har blitt diskutert for lite. Begjær er grunnleggende for menneskene. Det har vært tider hvor man har diskutert dette, og leser man de synoptiske tekstene, så er det interessant å se hvordan det gjemmer seg der. Går man til tekstene fra antikken, så finner man det der også. Å isolere begjær til bare det seksuelle begjæret, slik det som oftest er omtalt, fanger ikke inn hele den betydning begjæret har for menneskelivet. Hva har de tre temaene i boken med hverandre? De er ikke tilfeldige, og hensikten med boken er både å vise hvordan de henger sammen, og hvordan de kan hjelpe oss å få et større syn for hva Jesus kan bety i dag. Jeg er overbevist om at teologi ikke kan stå alene uten samtale med andre fag. Det er krevende, men det gjør at vi kan klare å plassere det vi driver med midt i en større sammenheng, som i beste fall kan la oss forstå mer av hva det er å leve som troende og tenkende. Det er målet mitt. Foto: Anders Øen

6 Presteforeningen Justert kontingentsystem Martin Ole-Johs Enstad Huuse 6 Representantskapet vedtok på sitt møte i november å endre noe på Presteforeningens kontingentstruktur. Etter mange år uten noen helhetlig gjennomgang hadde noen benevnelser «gått ut på dato», og noen grupper var plassert lite logisk i forhold til andre. Fagforeningsideen er at kontingenten både er en avgift for å være representert overfor arbeidsgiver i alle typer forhandlinger, og samtidig en slags forsikringspremie for å ha et kompetent apparat i ryggen hvis en skulle trenge særlig hjelp i en vanskelig situasjon. I tillegg har Presteforeningen brukt ressurser for at prester skal ha et godt etter- og videreutdanningstilbud. Men en betaler altså ikke stykkpris for de tilbud en til enhver tid benytter, men står solidarisk sammen for å opprettholde kompetansen, det politiske arbeidet, tillitsvalgtsopplæringen og mye mer. Før var kontingenten ulik avhengig av om en var A eller B medlem. Videre var B medlemmene delt inn i ulike grupper. Nå tok vi utgangspunkt i at alle er normalmedlemmer, og så har vi vurdert gruppe for gruppe om det er noen grunn til at de ikke skulle betale ordinær kontingent og om begrunnelsen holder overfor fellesskapet. For eksempel er det slik at studenter, pensjonister og de med dobbeltmedlemskap betaler en annen sats. Også prester i utenlandstjeneste behandles på en annen måte fordi lønnssystem og skattesystem er annerledes. For de som Presteforeningen ikke har forhandlingsrett for er det blitt mulig å velge både et nivå uten og med tilgang på juridisk veiledning. Se prest.no for fullstendig oversikt. Inge Westly er tilsatt som ny rektor i Presteforeningen. Han kommer fra stillingen som kirkefagsjef ved Oslo bispedømmekontor og er 53 år gammel. Tidligere har han vært menighetsprest i Asker, og senterleder, prest og programsjef i KFUK/M. Vi ønsker Inge velkommen i PF, og gleder oss til å arbeide sammen med ham! Han tiltrer i løpet av april/ mai. Foto: Anders Øen Det er et bærende prinsipp i kontingentstrukturen at alle betaler like mye eller %-vis etter inntekt for å være medlem. Presteforeningens normalkontingent er 1,3% av bruttolønn. Jan Ove Fjelltveit Fellesskapet trenger en god begrunnelse hvis noen skal betale mindre enn dette. Èn begrunnelse har vært at for noen medlemmer har presteforeningen ikke forhandlingsrett er altså ikke part i forhandlinger med arbeidsgiver. Da er kontingenten redusert.

7 kompetansekatalogen Rektors leder 09 Stipender og 7 kompetansekartet 10 Spiritualitet og pastoralt lederskap i kinesisk kontekst 12 Kunsten å snekre en preken 14 Sakramenter og språk 16 Pastoralklinisk utdanning 17 Grønt håp blå klode 18 Store ting 20 Kirken som samfunnsaktør i lokalsamfunnet 22 Rapporter fra fagrådene 25 Oversikt over fullførte kurs i Om kompetanseplanen for Agder og Telemark

8 kompetansekatalogen 2010 Rektor Skuffelser som ikke 8 Ved avslutningen av min tid som rektor i Presteforeningen har jeg behov for å si takk: Takk til Presteforeningen for spennende arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø, for lærerike møter med prestekollegaer på kurs, for godt samarbeid med fagrådene, Kompetanserådet, med arbeidsgiverne i Det sentrale etterutdanningsutvalg og mange andre. Mitt arbeid, som jeg betrakter som en støttefunksjon for alle som utøver den daglige tjenesten som prester, har jeg opplevd som viktig og givende. innfris I disse 8 årene har jeg møtt mange prester som både ser behov for, og har lyst til å lære mer for å gjøre en bedre tjeneste. «Lysten driver verket» er et ord av Grundtvig som jeg har stor tro på, ikke minst når det gjelder presters kompetanseutvikling. Denne lyst vil nok også bli vekket i enda sterkere grad om arbeidsgivere bedre makter å sikre presteskapets kompetanseutvikling. Jeg drømmer fortsatt om at faglig kompetanse vil bli styrket i arbeidsgivers tankegang. Samtidig krever dette at den enkelte prest aktivt synliggjør og deler sin kompetanse i ulike sammenhenger. I flere år har jeg deltatt i en europeisk komité hvor vi utveksler erfaringer om situasjonen for prester. I Komitéen for europeiske presteforeninger (KEP), hvor protestantiske majoritets- og minoritetskirker fra Øst- og Vest-Europa møtes jevnlig, har jeg hørt mange fortellinger om hvordan prester har begynt å organisere seg. Det synes å handle mye om de samme behovene, ofte i denne tilblivelsesmessige rekkefølge: 1. En prestekollega er blitt urimelig behandlet av sin overordnede kirkeleder eller av sitt menighetsråd. Da må noen kollegaer komme sammen og trå støttende til. 2. Prester opplever et sterkt behov for å komme sammen for å reflektere over sin tjeneste og fornyes teologisk og åndelig. 3. Dårlig lønn- og boligforhold. 4. Behovet for avklaring av status for eventuelt nye prestegrupper, særlig kvinner og homofile. 5. Strukturelle problemer i forholdet mellom embete og råd. For eksempel ansettes i én fransk kirke presten kun for 3 år om gangen, og menighetsrådet avgjør om presten får fortsette en ny periode. Jeg har altså kommet til at faglig fellesskap og fornyelse er et av disse grunnleggende behov som en fagforening for prester må ivareta. Som prester har vi mye å være glad for i vår kirke, ikke minst med tanke på etter- og videreutdanning. Men noen fremtidsbekymringer har jeg likevel: - Den ene bekymring er at når økonomien strammes inn, rammer det først og fremst etter- og videreutdanning. I dag synes det å være behov for en policy som bedre sikrer mot dette. - Den andre bekymring er prestene blir ansatt og får arbeidsgivere på lokalt nivå, f. eks. på fellesrådsnivå. I diskusjonen om arbeidsgivernivå er hensynet til etter- og videreutdanning er et klart argument for større arbeidsgiverenheter. - Den tredje bekymring er vel den minst sannsynlige av alle, men bør likevel nevnes: At nye generasjoner av prester mister lysten på faglig teologisk arbeid og ikke finner dette interessant, verken karrieremessig eller åndelig. Men jeg er stadig optimist og tror, i likhet med Johannes Møllehave, at vi ofte bekymrer oss over «skuffelser som ikke innfris»! Foto: Siv-Elin Nærø

9 Frie internasjonale stipend 2010 Presteforeningen utlyser med dette «Frie internasjonale stipend» for Stipendene har en samlet verdi på kr ,- (maks. støttebeløp per stipendiat kr ,-). Målsetting/krav Stipendene skal benyttes til formål som på ulike måter bidrar til at impulser fra andre kirker beriker pastoralteologi/ pastoral praksis i Norge, enten det dreier seg om studieopphold, studiereiser, utvekslingsprogrammer el.l. Søkerne må legge ved prosjektbeskrivelse og budsjett for opplegget. Når søknaden gjelder prosjekter som inngår i studieopplegg forventes bekreftelse fra veileder. Stipendmidlene skal benyttes innen 1. juli Stipendet kan brukes i forbindelse med studier innen rammen av SPP/erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi. Søkere må være medlem av PF. Etter gjennomført prosjekt sendes en kortfattet rapport til Presteforeningen. Søknad Søknadsfrist En kan søke gjennom Statsansatte prester som også søker permisjon/støtte fra arbeidsgiver må bruke kompetansekartet. Andre velger om de bruker Kompetansekartet eller vanlig søknadsskjema for kurs på prest.no/skjema. Søknaden bør inneholde kort om motivasjon/begrunnelse, opplegg/program, evt. kontakter/faglige ressurser, opplysninger om en søker støtte til samme prosjekt fra andre instanser. Oppgi kontonummer og ønsket tidspunkt for utbetaling. Informasjon Spørsmål kan rettes til rådgiver John Kaufman, tlf , epost: Studentstipendet 2010 Har du et spennende prosjekt på gang? Lyst på teologisk konferanse eller studietur? Skal du skrive avhandling/spesialoppgave og vil på ekskursjon eller studieopphold? Presteforeningen lyser ut studentstipend til en samlet verdi av kr ,- (maks beløp per stipendiat kr ,-). Stipendet skal styrke den faglige forberedelse til prestetjeneste under grunnutdanningen, men skal fortrinnsvis gå til aktiviteter utover det løpende studietilbudet. I år, på samme måte som i fjor, gjør vi oppmerksom på at det er mulig å bruke stipendet til deltakelse på Unge Voksne-konferanse i regi av Sabeel, palestinsk ressurssenter i Jerusalem og Nasaret (se prest.no/student). Søknadsfrist: 15. mars Søknaden sendes Presteforeningen på e-post: Påse at du får bekreftelse på at den er mottatt. Søkere må være medlem av PF. Søknaden bør inneholde: a) En kortfattet redegjørelse for hvordan stipendet tenkes brukt, og din motivasjon for prosjektet b) Faglig innhold og faglige kontakter i forbindelse med opplegget c) Opplysninger om du søker om støtte til samme formål fra andre instanser d) Kontonummer og ønsket tidspunkt for evt. utbetaling av stipend Etter at prosjektet er gjennomført sendes en kortfattet rapport til PF Nærmere informasjon om stipendet og krav til søknad, kontakt rådgiver John Kaufman på tlf eller e-post: KOMPETANSE- KARTET Noen momenter når du skal søke via Kompetansekartet: Trenger du å få passordet på nytt? Send e-post til Kompetansekartets sekretariat, eller ring PF på tlf Sekretariatet tar imot alle spørsmål i forbindelse med søknadsprosedyre og registrering, så ikke nøl med å ta kontakt. Husk å sjekke personaliaopplysninger, at din adresse og nåværende stilling stemmer. Les utlysningsteksten nøye, spesielt alt som vedrører foreskrevne vedlegg. Dette gjelder særlig PKU, men er også relevant for flere kurs. Aktuelle utlysninger finnes i menymargen på ditt eget kompetansekart, under stikkordet «søknader» i venstre menymarg. Der kan du også se dine tidligere søknader, som ligger lagret der. Du kan gå inn og ut av søknaden helt fram til fristens utløp. Selv om du trykker «lagre», kan du hente den opp, endre eller supplere opplysninger. Hver gang du gjør dette, lagres det du skriver. Det er derfor ikke en egen boks for å «sende». Programmet er operativt for de brukergrupper som har tilgang til det, i den orden som prosedyren har lagt opp til. Etter søknadsfristens utløp lukkes tilgangen for søkerne og åpnes for prostene, som gir utfyllende kommentarer og påtegner. Deretter går REU inn og foretar sluttbehandlingen. Du kan skrive ut søknaden og/eller lagre den som et vanlig dokument. Dette må du gjøre hvis utlysningsteksten krever at en kopi av søknaden skal sendes det sekretariat som foretar opptak. Når det gjelder PKU, skal kopi av søknaden sendes til veileder ved prioritert studiested. 9

10 kompetansekatalogen 2010 Spiritualitet og pastoralt lederskap i kinesisk kontekst Professor Thor Strandenæs 10 Har norske prester noe å lære av den kinesiske kirke om kristen spiritualitet og pastoralt lederskap som vi kan anvende inn mot vår prestetjeneste i Den norske kirke? Spørsmålet er utgangspunktet for å inviterer norske prester på en studietur til Hong Kong, med Tao Fong Shan Christian Centre som base. Senteret ble grunnlagt av Karl Ludvig Reichelt for ca 80 år siden og opererer i dag med fokus på kristen spiritualitet, dialog og religionsstudier. menigheten blir forstått både som en utvidet familie og et rituelt fellesskap, blir derfor av betydning for utformingen av kristen spiritualitet og pastoralt lederskap i den kinesiske kirke. Som prester i en folkekirke kan vi lære noe om hvordan kinesiske frikirker (lutherske, anglikanske, katolske) forholder seg aktivt, så vel kulturbekreftende som kulturkritisk, til folkelige, filosofiske og religiøse strømninger i sin kontekst. For det andre kan vi lære noe om hvordan uavhengige kirker i en minoritetssituasjon fremstår med stor tydelighet og frimodighet. Til tross for at samfunnet preges av sekularisering og materialisme, spiller buddhisme, daoisme og folkereligiøsiteten fortsatt en viktig rolle i befolkningen. I Hong Kong representerer kristenheten ca 10 % av befolkningen, og kirken forholder seg derfor til mennesker i et Ut i fra mine erfaringer som prest og prestelærer i en kinesisk luthersk kirke gjennom mange år vil jeg svare et ubetinget ja. Vi har noe å lære på en rekke områder, men jeg begrenser meg til å tematisere tre. For det første påvirker kinesisk filosofi og spiritualitet synet på hva menigheten er. Som kinesisk kristent fellesskap blir menigheten forstått som en kombinasjon av rituelt fellesskap og utvidet familie. Her forenes konfutsiansk relasjonstenkning og kollektivistiske verdier med Det nye testamentes forståelse av menigheten som Kristi legeme og som en ny, utvidet familie. Samtidig er menigheten et rituelt fellesskap som viderefører folkereligiøsitetens vektlegging av ritualene. For ritualene, forstått som hellige handlinger og dramatisert religion, står nemlig sterkt både i kinesisk kultur og kirke. Det gjelder overgangsritualer, kalenderritualer, utvekslings- og kommunionsritualer, beskyttelsesritualer og festritualer. At Foto: Marianne Torp

11 multireligiøst og materialistisk storbysamfunn. Vi kan lære noe om hvordan kirken i denne situasjonen makter å fremstå som et motkulturelt alternativ til annen religiøsitet, samtidig som den er et attraktivt og relevant trossamfunn preget av kinesiske kulturverdier. Her har vi noe å lære av hvordan kristen tro innlæres og praktiseres i rammene av gudstjeneste og menighetsfellesskap og preger de kristnes liv i lokalsamfunnet og hjelper dem til livsmestring. For det tredje kan vi lære noe av hvordan kristen spiritualitet og deres forståelse av egen lederrolle gjør kinesiske prester i stand til å lede menigheter til vekst og videreutvikling i en sammensatt kulturkontekst i konkurranse med andre strømninger både åndelige og materialistiske. Samtidig kan vi lære noe om hvilke utfordringer pastoralt lederskap i Hong Kong står overfor og hvilke problemer prester og kirkens øvrige lederskap sliter med. Også dette med overføringsverdi for norsk prestetjeneste. Studietur og studiemodul inviterer deltakerne til å bruke alle sanser for å lære om kristen spiritualitet og pastoralt lederskap i rammen av kinesisk filosofi og religiøst fromhetsliv. Sammen og enkeltvis utfordres deltakerne til å reflektere over hvilken overføringsverdi dette har i forhold til egen prestetjeneste. Ekskursjoner til templer og gravplasser, deltakelse i gudstjenester og spennende forelesninger vil kunne fordøyes sammen med gode kinesiske måltider. Vi ser frem til en læringsøkt med variert program, under kyndig veiledning og i rammen av et godt sosialt og åndelig fellesskap. Misjonshøgskolen utlyser i samarbeid med Presteforeningen og Areopagos Spiritualitet og pastoralt lederskap i kinesisk kontekst 10 studiepoeng Periode: Høst og vinter 2010/11 Kompetanse: Studiemodulen gir 10 studiepoeng og inngår i Mastergrad i praktisk teologi. Opptakskrav er cand.theol. og minst 2 års presteerfaring. Kursbeskrivelse: Misjonshøgskolen inviterer i samarbeid med Presteforeningen og Areopagos til et kurs om kristen spiritualitet og pastoral ledelse i kinesisk kontekst. Hoveddelen av kurset blir en studietur på 12 dager til Tao Fong Shan Christian Centre i Hong Kong. Målsettingen er å gi grunnleggende forståelse for hvordan innsikt i kinesisk kristen spiritualitet og pastoralt lederskap kan anvendes inn mot den kirkelige tjeneste i Norge som deltakeren står i; hvilke filosofiske og religiøse strømninger som påvirker spiritualitet og pastoralt lederskap i en kinesisk kontekst; hvordan kinesisk kristen spiritualitet og pastoralt lederskap kommer til uttrykk og forholder seg til kinesisk kontekst kulturkritisk og kulturbekreftende. Emnet vil gi innføring i hvordan kinesisk kultur og religion, inklusive folkelig religiøsitet, preger kristen spiritualitet og pastoralt lederskap i et kinesisk storbysamfunn. Dette omfatter også forståelsen av menighetene, som utgjør en kombinasjon av rituelle fellesskap og utvidete familier. Møte med og studium av kinesisk filosofi, religion, kristne og ikkekristne ritualer vil gi slik innføring. Emnet vil også fokusere på hvilken overføringsverdi dette har med henblikk på prestetjeneste i norsk kontekst. Studieturen vil inneholde ekskursjoner til kirker/menigheter, daoistiske og buddhistiske templer samt kirkegårder/gravplasser. Samlinger Kursoppstart høsten 2010, med en 12 dagers studietur til Hong Kong (fredag 29. oktober til tirsdag 9. november) og et oppgaveseminar på Himmel og Hav kurs- og misjonssenter (Sola se ) i januar 2011 (11. og 12. januar). Deltakerne vil bli innkvartert på enerom. Kurset er på 10 studiepoeng og vurderes til 6-7 ukers fulltidsstudium. Det anbefales å søke om 5-6 ukers studiepermisjon. Innleveringer Et essay på 4000 ord (+/- 10 %). Oppgaven vurderes med bestått / ikke bestått. Litteratur Ca. 750 sider litteraturpensum. Økonomi Kurset som helhet koster kr pr person. Dette inkluderer flyreise Sør-Norge Hong Kong t/r, overnatting, helpensjon og lokale reiser i Hong Kong, samt et oppgaveseminar med overnatting og måltider i Norge (ikke reise t/r seminaret). Prisen inkluderer også undervisningsopplegg og semesteravgift ved MHS. Utgifter til litteratur, pass, vaksine og reiseforsikring kommer i tillegg. Søknad En registrerer søknad om opptak på www. kompetansekart.no innen Kursledelse: Professor Thor Strandenæs, , thor. For mer info kontakt: Misjonshøgskolen v/rådgiver Rune Skagestad, Misjonsmarka 12, 4024 Stavanger, eller Kursutlysning 11

12 kompetansekatalogen 2010 kursutlysning 12 Det teologiske Menighetsfakultetet utlyser i samarbeid med Presteforeningens Fagråd for homiletikk: Kunsten å snekre en preken med prostiet som verksted 10 studiepoeng Vi gjentar suksessen og utlyser ny kursrunde: Periode: Høsten våren 2011 Målsettinger: «Kunsten å snekre en preken» er et prostibasert kurs med prekenen som tema: Målet er både å utvikle bedre prekener og utvikle læringsmiljøet i prostiet! Kurset ble gjennomført for ett år siden med rekordmange deltakere og særs gode evalueringer. Bedre prekenpraksis Ved hjelp av metodikk for beskrivelse og utvikling av prekener vil kurset gi verktøy for å: Analysere og forstå egen prekenpraksis: Hva slags språklig og retorisk preg har mine prekener? Hvilken teologi formidler jeg? Hvordan fremstår jeg som predikant? Utvikle prekener med vekt på god struktur og frihet fra manuskript. Bedre læringsmiljø Prostiet er kursets læringsarena, og en melder seg på kurset som prosti. De aller fleste undervisningsøktene skjer i ordinære (men litt utvidede) prostisamlinger. Midtveis samles prostiene i en felles kurssamling (tirsdag fredag). Kompetanse Gjennomført kurs gir 10 studiepoeng. Deltakere kan velge å gjennomføre kurset som et «ordinært» prostilagskurs, uten studiepoeng og med lavere studiekrav. og fire på våren) og en fellesamling på Granavolden fra januar Innleveringer og prøvingsformer I løpet av kurset leverer deltakerne tre refleksjonsnotater. De to første leveres av alle, det siste av deltakere som tar kurset med studiepoeng. Kurset avsluttes med en gruppevis mappesamtale. Litteratur Alle leser ca. 300 sider litteratur i løpet av kursperioden. De som tar kurset med studiepoeng leser i tillegg ca. 200 sider. Koordinatorer Prost og lokallag utpeker i fellesskap to lokale «kurskoordinatorer». Koordinatorene trenger ingen spesielle forkunnskaper i pedagogikk eller homiletikk, men bør være interesserte i temaet. Det vil bli holdt et eget, kort kurs for koordinatorene på MF. Økonomi Kursavgift kr 4 100,- per deltaker. Dette inkluderer kost/losji på Granavolden, besøk i lokallag, litteratur og semesteravgift. Prost må beregne kostnader til lokallagsamlinger, transport t/r Granavolden samt transport for koordinatorene til MF. Søknad Påmelding gjøres på av prost/lokallagsleder innen Send også en e-post direkte til MF: NB! Før en melder seg på må en lese fullstendig utlysningstekst på prest.no/ utlysninger. Struktur Kursoppstart skjer i det lokale prostilag i september 2010, med representant for kursledelsen til stede. Det er lagt opp til sju prostilagssamlinger (tre på høsten Spørsmål: Kontakt EVU-leder ved Det teologiske Menighetsfakultet; Hallvard Olavson Mosdøl (e-post: mobil ).

13 Anders Øen Prost på Tingvoll Gerd Anne Aarset har gjennomført det første kurset i Kunsten å snekre en preken, og deler litt av sine opplevelser med oss. 13 Hvorfor valgte dere å delta med hele prostiet på et kurs som dette? -Vanlige kurs hvor folk deltar individuelt har et generelt problem. Når en drar av gårde alene for å kurse seg, er det ikke alltid lett å få til forandring når en kommer hjem. Jeg tenkte at hvis vi kan få til et kurs hvor alle deltar, er det større sjanse for optimalt utbytte. -Videreutdanning er viktig. Jeg som prest og prost tenker at vi må leve i fornying. Skal en være aktiv yrkesutøver innen alle fagområder i dag så holder det ikke med kun grunnutdanning, selv om den er aldri så god. Vi må være oppdaterte, fornye oss og holde oppe kvaliteten på det vi gjør. Hvordan fungerte selve kurset? - Vi hadde en leseplan for hvert møte, slik at hvis vi fulgte den, kom vi greit gjennom pensum. Ut fra det vi leste der om retorisk teori, tok vi så for oss våre egne prekener. Det var en del spørsmål som gikk bl.a. på struktur, tema og sjanger slik at det ble en deskriptiv samtale over en gitt tekst. Dette førte til at det ble mer en analyse enn en vurdering av det vi hadde gjort. Det var viktig i denne sammenhengen. For det førte til at det ikke ble noe «jeg er bedre enn deg». Kurset la opp til at vi snakket sammen på en annen måte og det var strålende. Det var mer en «å ja, har du gjort det slik» eller «er det det jeg har gjort?» -opplevelse. Det ble veldig spennende. grunn til at vi tør det. Vi har blitt mindre redde for hverandre. -Jeg kunne også godt ha tenkt meg at vi hadde denne type kurs hvert 3-5 år, med nye tema hver gang. For dem som synes det er vanskelig å reise bort, er dette en bedre måte å kurse seg på. Det letter tilgjengeligheten, slik at flere kan delta. Og ikke minst tror jeg det er viktig for fellesskapet. Var det vanskelig å få nok studietid? -Alle fikk to ukers studieperm fra REU. De fleste fikk tatt den sammenhengende, noe jeg vil anbefale. Denne ble tatt ut etter midtsamlingen på Gran. Skal en få jobbet med dette ordentlig, så er det viktig med litt sammenhengende arbeidsro. Har du som prost et annerledes syn på kurset? -Både ja og nei. Perspektivet på prekenen er det samme for alle. Prester trenger et godt kollegialt fellesskap, hvor vi kan snakke åpent med hverandre. Kurset har bidratt til det. Jeg ser dette også som en del av vårt HMS-arbeid, at dette fører til et bedre forhold blant kollegene. Dette opprettholder og utvikler oss sosialt. Folk blir sett, og det løfter oss sammen. Som prost er jeg opptatt av at vi skal ha et bevisst forhold til etter- og videreutdanning for alle prestene i prostiet. Vi må hele tiden tenke at vi skal gjøre ting bedre i morgen enn vi gjorde i går. I dette perspektivet er et slikt kurs viktig. Hva mener du er fruktene av dette? -Vi har drøftet dette og mener at det har gjort noe med samarbeidsklimaet vårt. Vi har oppdaget mer om hvordan vi er forskjellige, og det har blitt en berikelse. Som prost har det vært gøy å se at det har forandret kollegiet. Det har lagt et nytt grunnlag for samarbeidet. - Vi forsøker å fortsette kurset på egen hånd nå i etterkant. Vi er kommet til det stadiet at vi nå forsøker å få med video av en preken, slik at vi også får sett på hvordan framføringen er, og ikke bare ordene vi bruker. Jeg tror at kurset er en viktig

14 kompetansekatalogen 2010 Sakramenter og språk Videreutdanningskurs i liturgikk Merethe Thomassen 14 Fram mot ny liturgisk ordning I skrivende stund er arbeidet med gudstjenestereformen i Den norske kirke i en avgjørende fase. Kirkerådet bearbeider for tiden høringssvarene og utformer nye forslag til endelig ordning. Først på Kirkemøtet høsten 2010 vil et eventuelt forslag til endelig ordning for hovedgudstjenesten fastsettes. Selv om vi ennå ikke vet hvordan den endelige ordningen vil se ut, har utprøvingen og høringen av det liturgiske materialet klargjort to brennbare temata som det uansett utfall vil være viktig å utvikle større kompetanse på. Disse temaene handler om sakramentsteologi og liturgisk språk. Sakramentsteologi Høringsprosessen og den teologiske debatten som for tiden føres i fagfora og dagspresse, viser at det er behov for en gjennomgang av luthersk sakramentsteologi. Forslagene til nattverdliturgi og dåpsliturgi har aktualisert problemstillinger som viser at vi trenger en fornyet drøfting av hva en luthersk nattverdfeiring og dåp skal være. Hvordan vektlegger vi den klassiske forsoningslære i forhold til den objektive forsoningslære? Medfører skapelsesteologien at soteriologien svekkes? Må nattverdliturgiens eneste fokus være Jesu sonoffer for å være en klassisk luthersk nattverdliturgi? Kan dåpsliturgien på samme tid ivareta den umiddelbare ærbødigheten og takknemligheten for det nyfødte livet og arvesynden som livsbetingelse? Og hva hvis den liturgiske praksisen forskyver de tradisjonelle teologiske tyngdepunktene? Liturgisk språk Det andre temaet som har blitt tydeliggjort gjennom høringsprosessen, er liturgisk språk. Noen liturgiske tekster kan være utformet som dikt, andre kan være rene oppramsinger av fakta om Gud og mennesker, andre kan bestå av overopphopninger av metaforer og andre språklige virkemidler. Og mange tekster inneholder elementære språklige feil. Noen tekster ligner mest på beskrivelser av hva vi gjør når vi ber, andre inneholder en rekke beskrivelser og påstander om Gud. Hvordan skal dette forstås? Liturgisk språk viser seg å være en genre det er knyttet mye usikkerhet til, både stilistisk og innholdsmessig. Ikke

15 bare i gudstjenesteforslaget, men også i annet liturgisk reformarbeid, viser det seg at språket spriker genremessig og innholdsmessig. Liturgisk praksis og luthersk dogmatikk Den økumeniske liturgiske bevegelse og ulike kontekstuelle teologier har fått bred innflytelse i de lutherske kirkene i form av variert liturgisk praksis. Skal praksis få utfordre dogmatikken, eller må praksis justeres etter dogmatikken? Disse problemstillingene vil vi belyse på ulike måter den første kursuka. Bønn og bønnespråk Vi vil bruke den andre kursuka til å fordype oss i liturgisk språk som tekstlig og teologisk genre. Aktuelle spørsmål er: Hva er bønn? Hva kjennetegner liturgisk bønnespråk? Hvordan kan vi utvikle teologiske og språklige kriterier for gode liturgiske tekster? Hvilke språklige virkemidler kan vi gripe til? Gudstjenestereformen legger opp til stor grad av lokal utforming av tekster til gudstjenesten, og for mange prester vil en stor del av gudstjenesteforberedelsene fra nå av bestå i å skrive forbønner og andre liturgiske tekster, eller veilede andre i menigheten som skriver liturgiske tekster. Derfor trengs det større teologisk og filologisk innsikt. Foredrag og praksis Vi vil benytte oss av nordiske foredragsholdere som har særlig kompetanse på sakramentsteologi og liturgi og som innehar god litteratur- og skrivekunnskap. Vi vil også arbeide i grupper og plenum, og det vil bli godt tilrettelagt for samtaler. Dessuten vil vi gjennom kurssamlingene arbeide parallelt med liturgiske øvelser, der hver av deltakerne vil få veiledning. Her vil vi legge vekt på å utvikle teologisk konsistente gudstjenester som viser en teologisk og estetisk refleksjon over de ulike valgmulighetene forslaget gir. Samarbeid med kirkemusikere vil få stor plass gjennom begge kursuker. Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo utlyser i samarbeid med Liturgisk senter og Fagråd for liturgikk SAKRAMENTER OG SPRÅK. Gudstjenestereform i Den norske kirke. 20 studiepoeng Bakgrunn Nemnd for gudstjenesteliv avsluttet sitt arbeid med gudstjenestereformen våren 2008, og høringen av Forslag til ny ordning for hovedgudstjenesten er nå under oppsummering. To temata skiller seg allerede ut som særlig relevante for kompetanseutvikling: Sakramentsteologi og liturgisk språk. Både nattverdliturgien og dåpsliturgien har tydeliggjort sakramentsteologiske problemstillinger som det er nødvendig å arbeide videre med. Liturgisk språk viser seg å være en genre det er knyttet mye usikkerhet til, både stilistisk og innholdsmessig. Siden forslaget legger opp til stor grad av lokal utforming av tekster til gudstjenesten, er det viktig å utvikle teologiske og språklige kriterier for gode liturgiske tekster. Målet med kurset er å utvikle større teologisk innsikt og praktisk-liturgisk kompetanse til å feire lokale gudstjenester som er teologisk velbegrunnede og formmessig konsistente. Omfang, arbeidsform og faglig innhold Kurset gir 20 studiepoeng og gjennomføres som ukessamlinger på Granavolden Gjestgiveri høsten 2010 (uke 42) og våren 2011 (uke 12). Kursavgiften er på kr ,- Den første samlingen holder hovedfokus på sakramentsteologi, den andre på liturgisk språk. Det anbefales å søke totalt 10 uker studiepermisjon. Lesepensum har et omfang på ca sider. Kurset vil benytte ulike arbeidsformer: 1. Foredrag som knyttes til sentrale sider ved reformen spesielt og liturgisk tenkning og praksis generelt, så som «Luthersk sakramentsteologi», «Liturgisk reformarbeid som dogmatisk utfordring», «Liturgisk språk og utforming av liturgiske tekster», «Kjønnsinkluderende språk», «Liturgisk musikk og helhetlige gudstjenester», «Involvering i liturgi og preken» og lignende. 2. Praktisk arbeid med å utforme gudstjenester etter reformens intensjoner, med særlig vekt på utforming av liturgiske tekster. 3. Fordypningsverksteder som fokuserer på overnevnte temata. 4. Veiledning på gudstjenester og liturgiske tekster. Arbeidskrav Det er obligatorisk frammøte på de to undervisningsukene. Deltakerne forbereder enten en del av gudstjenesten eller forslag til en gudstjeneste med særlig fokus på egenskrevne bønner/liturgiske tekster. I tillegg forutsettes det at deltakerne arbeider med ulike typer refleksjonsnotat og mindre essays. Dette materialet samles i ei mappe. Avsluttende mappeevaluering finner sted i juni Arrangør Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Liturgisk senter og Fagråd for liturgikk. Faglig ansvarlig er førstelektor Merete Thomassen. Søknad En registrerer søknad om opptak på www. kompetansekart.no innen Kopi av søknad sendes Det praktisk-teologiske seminar, Pb Blindern, 0316 Oslo. Deltakerne vil få beskjed om opptak i løpet av mai måned og må deretter skriftlig bekrefte mottatt plass. For nærmere informasjon, ta kontakt med kontorsjef Rigmor Smith- Gahrsen på e-post kursutlysning 15

16 kompetansekatalogen 2010 kursutlysning Det teologiske Menighetsfakultet arrangerer i samarbeid med godkjente kurssteder PASTORALKLINISK UTDANNING (PKU) 11 UKER våren 2011 avholdes på Lovisenberg Diakonale Sykehus PKU MED UTVIDET TIDSRAMME høsten 2010 våren 2011 avholdes på Institutt for Sjelesorg, Modum Bad Miljøteologi på randen Hildegunn Hennum Høeg 16 For begge kurs gjelder: Kursavgift: kr Søknadsfrist: 15. mars 2010 Søkere registrert i Kompetansekartet søker via dette. Øvrige søkere sender søknad på eget skjema tjenestevei til Presteforeningen, Pb. 437 Sentrum, 0103 Oslo. Kopi av søknaden sendes kursleder ved prioritert kurssted. Godkjent søknadsskjema og mer informasjon fås ved henvendelse direkte til utdanningsstedene v/ kursleder eller evt. Menighetsfakultetet / Presteforeningens utdanningsavdeling. Utdanningen retter seg spesielt mot prester og diakoner, men også andre kirkelige medarbeidere kan søke. Ved stor søkertilgang blir søkere i utøvende tjeneste normalt prioritert. PKU er sjelesorgfaglig prosesslæring via praksis, refleksjon, teoretisk studium og veiledning. En vesentlig del av utdanningen er utøvende (klinisk) tjeneste. PKU- emnene inngår med 20 studiepoeng i MFs videreutdanningsprogram Master i klinisk sjelesorg, 120 stp. Emnene kan også inngå med 20 stp. i videreutdanningsprogrammet Master i praktisk teologi, 90stp. PKU kan også inngå som element 1 og 2 i SPP programmet. LOVISENBERG DIAKONALE SYKEHUS, OSLO 10. JANUAR 25. MARS 2011 Kursledere: Sykehjemsprest Tor Magne Handeland, godkjent veilederkandidat i PKU under veiledning av hovedprest Kirsti Mosvold, godkjent veileder i PKU Klinisk læringspraksis: Lovisenberg Diakonale Sykehus Bolig: Rimelig hybel på stedet Adresse: LDS, 0440 OSLO For mer informasjon: tlf eller via e-post: INSTITUTT FOR SJELESORG, MODUM BAD høsten våren 2011 NB! Utvidet tidsramme på ukesbasis. Tre innføringsdager i uke 43. Fem hele kursuker i ukene 47, 5, 10, 18, 23. Til sammen gir dette 28 kursdager + 14 dager til for/etterarbeid. Kursleder tar forbehold om endring av kursuker før endelig opptak. Kursleder: Instituttprest Gunnar Fagerli, godkjent veileder i PKU Bolig: Tilbud om rimelig hybel på stedet. Kost etter nærmere avtale. To små steder ved kysten, Tingvoll på Nord-Møre og Lindisfarne i Nord-England danner rammen om kurset «Grønt håp blå klode. Keltiske impulser til miljøbevisst teologi og spiritualitet». Bare havet, som i sin tid brakte en keltisk preget kristendom hit til landet, ligger mellom. Den keltiske spiritualiteten er formet i tett samliv med sterk kystnatur. På kurset håper vi å få en smak av dette. Ikke bare snakke og lese om skaperverket, men merke det, sier Korsvei-prest Knut Grønvik, som er en av kurslederne. På «Holy Island», som pilegrimsmålet Lindisfarne også kalles, er det i dag fornyet liv i keltiske tradisjoner. På Tingvoll ligger det, som navnet sier, gammel norsk historie. Nyere der på stedet er Bioforsk Økologisk, det nasjonale kompetansesenteret for økologisk jordbruk. Bioforsk skal hjelpe oss å stikke fingeren i jorda og oppdatere oss på miljøutfordringer i Norge i dag, sier Grønvik. Adresse: Institutt for Sjelesorg, Modum Bad, 3370 VIKERSUND For mer informasjon: tlf eller via e-post: Foto: Jan Høeg

17 kurs: kirke og forsoning Kurset arrangeres av Menighetsfakultetet, med professor Gunnar Harald Heiene og førsteamanuensis Jan Schumacher som lærerkrefter. De keltiske kristne var fremmede for Romerrikets mer bypregede livsformer. Det ga deres spiritualitet et forhold til naturen som har bevart sin appell fram mot vår tid. Det dreide seg om en kristen kultur i sivilisasjonens «utkant», i daglig kamp med elementene. Keltisk kristendom oppsto og utviklet seg langs «randsonen» av datidens verdensbilde med alt det innebar av avhengighet til jorden, havet og luften, fremhever Schumacher. Også de særegne formene for kristne fellesskap som ble utviklet i denne sammenhengen, vekker interesse i dagens «post-kristne» samfunn, påpeker han, men bemerker samtidig at ikke all interesse for keltisk tradisjon har vært nøktern nok i forhold til de reelle historiske forhold, og at det ligger betydelige tolkningsmessige utfordringer i å lese denne tradisjonens tekster. Nettopp det skal kurset gi hjelp til, både i undervisning, litteraturstudium og ikke minst gjennom besøket på Lindisfarne, ett av klostrene som i tidlig middelalder sprang ut av den keltiske tradisjonen. Men vi skal ikke forbli i gamle tekster og randfenomener, kommenterer Grønvik. Målet er at impulsene fra «randen» skal slå inn midt i vår tro og teologi og øke miljøbevisstheten i menighetenes liv og gudstjeneste. Det teologiske Menighetsfakultet tilbyr videreutdanningsemne for kirkelig ansatte Grønt håp blå klode Keltiske impulser til miljøbevisst teologi og spiritualitet 10 studiepoeng Miljøengasjement og spiritualitet Kirkens engasjement for miljøet har fått stor oppmerksomhet de senere år, senest i forbindelse med klimatoppmøtet i København desember Prester og kirkelige ansatte utfordres på hvordan dette engasjementet kan komme til uttrykk i menighetenes daglige liv. Keltiske impulser Miljøengasjement og spiritualitet henger nært sammen, og dette kurset vil fokusere på de impulser som ligger i keltisk spiritualitet i fortid og nåtid. Denne tradisjonen danner bakteppet for kurset, hvor også nyere økoteologi blir tematisert. I tillegg vil første kurssamling på Tingvoll (høsten 2010) bidra til å se hvordan miljøengasjement kan forankres i lokalsamfunnet og i menighetenes daglige liv og gudstjenestefeiring. Målet for kurset er å gi kursdeltakerne en forståelse av skaperverket i lys av troen på den treenige Gud, drøfte sammenhengen mellom tro, spiritualitet og miljøspørsmål og fokusere på hvordan miljøengasjement kan integreres i menighetens liv og gudstjenestefeiring. Tingvoll og Lindisfarne Kurset går over to semestre, høsten 2010 og vår 2011 med en fellessamling i hvert semester. Den første holdes på Tingvoll i (uke 37). Den andre samlingen tas sikte på å gjennomføres på Lindisfarne på østkysten av England (våren 2011). Undervisningen er organisert som forelesninger, seminarer og verkstedarbeid. Litteratur Obligatorisk litteratur ca. 350 sider. Valgfri litteratur ca. 350 sider som velges ut fra et foreslått utvalg i samråd med veileder. Kursledere Jan Schumacher, Gunnar Heiene og Knut Grønvik. Studiekrav Studenten skal - ha godkjent oppmøte på emnets to samlinger (75 % frammøte) - skrive et kort notat om personlige læringsmål - skrive en bokrapport på 1000 ord - skrive et essay på ord - delta i evalueringen av studietilbudet Avsluttende vurdering Emnet vurderes til «bestått» / «ikke bestått». Økonomi og permisjon Kursavgiften er kr ,-. Avgiften inkluderer undervisning, veiledning og vurdering, kurs-/semesteravgift, samt oppholdet på Tingvoll og i Lindisfarne. I tillegg til kursavgiften kommer utgifter til litteratur, reiseutgifter til kursuken på Tingvoll, samt tilslutningsreise innenlands. Det anbefales å søke totalt 5-6 uker med permisjon for å gjennomføre kurset. Søknad Søknad registreres på no innen 15. mars Informasjon Hildegun H. Høeg (MF - kurskoordinator) eller Gunnar Heiene (faglig ansvarlig) kursutlysning 17

18 kursutlysning 18 kompetansekatalogen 2010 Det teologiske Menighetsfakultet utlyser STORE TING: Kristent ungdomsarbeid som sted for forandring 10 studiepoeng Kristent ungdomsarbeid er et sted der enkeltmennesker og fellesskap kan forandres. For mange har erfaringene de fikk gjennom kristent ungdomsarbeid også vært en viktig spire til å skape forandring - i verden og i kirken. Kurset ønsker å gi en innføring i kristent ungdomsarbeid både teologisk og metodisk. Samt dyktiggjøre kursdeltakerne til å legge til rette for utviklende prosesser i arbeide de er engasjert i. Temaområder Kurset går over to semester, og har to fellessamlinger. Kurset vil gjennom foredrag, seminar, verksteder, gruppesamtale, gudstjenesteliv og eget faglig arbeid gi fordypning i hva det betyr at kristent ungdomsarbeid kan være et sted for forandring. Noen av de viktige spørsmålene blir: - Hvordan forholder kristent ungdomsarbeid seg til forandringer i ungdomskultur? - Hvordan forholder kristent ungdomsarbeid seg til de fysiologiske og psykologiske forandringer ungdomstiden bringer? - Hva er det som gjør at noen blir forandret gjennom kristent ungdomsarbeid? Fellesskapet? Det å være frivillig medarbeider? Lederkurs? Gudstjenstelivet? - Hvordan skal «forandring» forstås teologisk - i forhold til tro og personlig utvikling, dåp og kristent hverdagsliv, engasjement i den verden vi lever i? - Hvordan tolker vi som ungdomsledere vårt oppdrag som forvaltere av forandringsprosesser? Arbeidsform og organisering Første samling, oktober 2010, er lagt til Oslo (MF). Her vil vi delta på konferansen «STORE TING: Kristent ungdomsarbeid som sted for forandring. En fagkonferanse om ungdom, kultur og tro» oktober. Første dagen av konferansen er vi sammen med Trosopplæringskonferansen som blir arrangert på Norges Varemesser i Lillestrøm. Andre samling (våren 2011) går også over fire dager og vil bli arrangert utenfor Oslo. Litteratur Litteraturen til emnet har et omfang på ca 700 sider Studiekrav For å få godkjent kurset med 10 stp må studentene ha avlagt følgende studiekrav: - Delta på minimum 75% av undervisningen - Levert og få godkjent et individuelt refleksjonsnotat på ord - Levert og få godkjent et essay på ord. Det enkelte arbeide vurderes til bestått/ikke bestått. Økonomi Kurset koster kr. Dette inkluderer oppstartsamling og konferansen, kost og losji ved andre samling og semesteravgift ved MF. Det anbefales å søke om 5-6 uker permisjon. Søknad Søknad registreres på no innen 15. mars Kopi av søknad sendes til Det teologiske Menighetsfakultet v/ Vibeke Wilhelmsen, P.B.5144 Majorstuen 0302 OSLO. Mer informasjon Kontakt universitetslektor Astrid Sandsmark, tlf /mob eller e-post: Se for øvrig for kursbeskrivelse og mer informasjon om konferansen oktober 2010 Høsten 2010 arrangeres den tredje UKT-konferansen om kristent ungdomsarbeid på MF. Årets konferanse «Store ting kristent ungdomsarbeid som sted for forandring» inngår som en del av kurset med samme navn. Hvorfor tittelen «Store ting»? spør jeg programansvarlig på UKT Astrid Sandsmark. Selv er hun utdannet diakon med hovedfag i diakoni, og har i mange år vært ansatt som ungdomsdiakon i Oppegård utenfor Oslo.

19 Store ting Tone Stangeland Kaufman - I likhet med de foregående konferansene «La riket ditt komme» og «Brant ikke våre hjerter?», har også denne fått en overskrift som henspiller på en bibeltekst, nemlig Marias lovsang: «Store ting har Herren gjort mot meg». Denne fortellingen vil sette en grunntone for konferansen, forteller Sandsmark. Maria var en tenåring som ble møtt av Herrens kall og som fikk livet sitt totalt forandret. Hennes eksempel kan være til inspirasjon for kristent ungdomsarbeid også i dag. Nøyaktig hvilken rolle denne teksten skal spille på kurset og konferansen gjenstår enda å se, men vi vil tilstrebe en tverrfaglig tilnærming til stoffet, understreker Sandsmark. Ungdomsarbeid som akademisk fagfelt De siste ti årene har kristent ungdomsarbeid eller ungdomsteologi også på våre breddegrader utviklet seg til å bli et akademisk fagfelt i tillegg til den praksis som har foregått i kristne organisasjoner og kirker i en årrekke. Internasjonalt heter dette fagfeltet Youth Ministry (YM), og en hovedtilnærming er refleksjon over praksis. -MF har de senere år knyttet en rekke kontakter med fagpersoner ved seminarer og universiteter i andre land, ikke minst i USA, forteller Sandsmark. Kenda Dean Hovedforedragsholder ved UKT-konferansen på MF er Kenda Creasy Dean. Til daglig arbeider hun som Associate Professor of Youth, Church, and Culture (førsteamanuensis i Ungdom, kirke og kultur) ved Princeton Theological Seminary i USA. For dem som har litt kjennskap til YM-litteraturen, er hun forfatter av «Godbearing life» og «Practicing Passion». Hun har også to nye bøker på trappene. Dean skal også delta på Trosopplæringskonferansen. -Kenda Dean har tidligere vært i Norge i 2001 og er derfor en kjent figur for flere ungdomsledere her til lands. Til konferansen vil hun ha med seg noen stipendiater som også kommer til å bidra med seminarer innenfor sine forskningsområder, forteller Sandsmark. Forandring Hvorfor forandring som tema? -Ungdomstida er en tid der det skjer store forandringer i livet til tenåringer; både fysisk, emosjonelt, sosialt, religiøst og i forhold til livsstil. Vi tror at kristent ungdomsarbeid kan være et viktig sted for forandring, både for individet og fellesskapet, sier Sandsmark. Dessuten kan kristent ungdomsarbeid være et sted der ungdom motiveres til å skape forandring i verden. Kurset vil belyse både hvilken type forandring dette gjelder, på hvilke arenaer forandring kan finne sted og på hvilken måte slik forandring kan styres eller ledes. Fordi forandring i denne sammenheng også handler om strukturer og organisasjon, vil temaet forandringsledelse knyttet til ungdomsarbeid også inkluderes i kurset. Konferanse Sandsmark har store forventninger til UKT-konferansen. -Til konferansen kommer det internasjonale bidragsytere som vi tror vil gjøre et slikt kurs enda bedre enn vi kunne fått til bare ved hjelp av egne ressurspersoner. Det vil bli både forelesninger og seminarer i tillegg til at kursdeltakerne også skal samles i mindre grupper under konferansen. Med den store trosopplæringskonferansen, den mindre UKT-konferansen på MF og gruppesamlinger tror vi at det vil bli en god variasjon i input og mulighet til å reflektere over egen tjeneste og prosesser. Kurssamlingen våren 2011 kommer også til å inneholde både faglige foredrag og gruppesamtaler, der man i større grad tar utgangspunkt i egne erfaringer, avslutter Astrid Sandsmark. 19 Foto: Linda Cartridge

20 kompetansekatalogen 2010 Har kirken et ansvar Øystein Lund 20 De fleste vil på en eller annen måte svare ja på et slikt spørsmål. For oss i Norge har det vært spennende og utfordrende når utfordringen kom fra Romania om å være med på å lage et felles kurs der kirkens rolle som lokal samfunnsaktør står i fokus. Forskjellene mellom Norge og Romania er temmelig store, og legger man til de øvrige deltagerlandene Estland, Italia og Bulgaria tydeliggjøres en rekke utfordringer. Gjennom dette kurset ønsker vi å la prester/ diakoner fra fem land i Europa få en mulighet til å å utveksle kunnskap, erfaringer, metoder og refleksjoner for å fremme god samfunnsutvikling.. I Romania er Diana Radut-Seliste ved Universitetet i Craiova ansvarlig for å koordinere programmet. Hun legger vekt på at Romanias inntreden i EU har gitt den ortodokse kirken i Romania mange positive utfordringer når det gjelder å søke nye måter å tilpasse aktiviteten til ortodokse prester når det gjelder økonomiske, sosiale og kulturelle problemer i de samfunn hvor de tjener. «Ortodokse prester er viktige aktører i rumenske bygdesamfunn, med stor innflytelse på livsstil, atferd og beslutninger i landsbyen», sier Diana. «Derfor kan presten være en ressurs for å hjelpe lokalsamfunnet i fattige områder med å utvikle effektive måter å bekjempe fattigdom på. Problemet er å etablere kunnskap og konkrete ideer for hvordan dette kan gjøres.» I Romania oppfattes Norge som et velstående land, som har klart å bygge opp et balansert og effektivt sosialt og økonomisk system. Diana Radut Seliste er opptatt av at norske prester og diakoner kan være med på å gi rike impulser til hvordan prester i utkantstrøk i Romania kan arbeide for bedre lokalsamfunn. Hun legger heller ikke skjul på at hun gjerne ser at norske og rumenske prester fortsetter kontakten etter kurset. Samtidig, sier Diana, er det viktig at prestene og diakonene fra Norge engasjerer seg i å analysere sitt eget samfunn, og at de arbeider aktivt for å hjelpe ulike grupper som faller utenfor i et av verdens rikeste land. Kirken må alltid arbeide for de svakeste, og kirkens kall er å være Kristi tjenere for de som trenger det mest. I Italia er prosjektets samarbeidspartner lokalisert i en liten by, Reggio Emilia, i nærheten av Bologna, og med steder som Parma og Piacenza i nærområdet. Området er en del av det rike og ganske flate Nord-Italia, og utfordringene er ganske annerledes enn i Romania. Området består av både byområder og utkantstrøk i fjellene.

Reformasjon nå. Periode Høst 2016 vår 2017

Reformasjon nå. Periode Høst 2016 vår 2017 Det teologiske Menighetsfakultetet, Det teologisk fakultet UiO, Praktisk-teologisk seminar, VID vitenskapelige høgskole, NLA Høgskolen og Presteforeningen tilbyr i samarbeid med Bispemøtet: Reformasjon

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN ÅRSSTUDIUM I DIAKONI Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 Studiets fagforståelse og profil... 3 Målgruppe og opptakskrav... 4 Planens struktur...

Detaljer

Presentasjon av Gunn Ågot Leite

Presentasjon av Gunn Ågot Leite Presentasjon av Gunn Ågot Leite Gunn Ågot Leite, F. 25.04.1968. Bosatt på Jøa i Fosnes kommune, ei perle ut mo= havet, nord for Namsos. Kateket i Midtre Namdal kirkelige fellesråd/daglig leder i Fosnes

Detaljer

Institutt for Sjelesorg Einar Lundbys Stiftelse Modum Bad. Et sted for hvile og vekst

Institutt for Sjelesorg Einar Lundbys Stiftelse Modum Bad. Et sted for hvile og vekst Institutt for Sjelesorg Einar Lundbys Stiftelse Modum Bad Et sted for hvile og vekst Et sted for hvile og vekst Institutt for Sjelesorg er en selvstendig, økumenisk, diakonal institusjon med kristen sjelesorg

Detaljer

Arbeidsveilederutdanning (AVU) i den kristne folkehøgskolen 2005/2006

Arbeidsveilederutdanning (AVU) i den kristne folkehøgskolen 2005/2006 Til NKFs lokallagsleder Rundskriv L 03-2005 Oslo, 17. februar 2005 J.nr.: 029.05/A.1.10 Arbeidsveilederutdanning (AVU) i den kristne folkehøgskolen 2005/2006 NKFs prinsipprogram for 2003-2007 har mange

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet Utenlandske prester Regelverk og rollefordeling ved tilsetting Bispemøtet Problemstillinger ved tilsetting Det er flere utfordringer knyttet til tilsettingsprosedyrene for utenlandske prester: Stadig

Detaljer

Spørreundersøkelse om etter- og videreutdanning og arbeidsveiledning 2012. Oppsummerende rapport.

Spørreundersøkelse om etter- og videreutdanning og arbeidsveiledning 2012. Oppsummerende rapport. Spørreundersøkelse om etter- og videreutdanning og arbeidsveiledning 2012. Oppsummerende rapport. Per Kristian Aschim, rådgiver i Presteforeningens utdanningsavdeling Oktober 2012 1 Innledning Presteforeningen

Detaljer

Høring Strategiplan for samisk kirkeliv (del 1) og Plan for samisk trosopplæring (del 2)

Høring Strategiplan for samisk kirkeliv (del 1) og Plan for samisk trosopplæring (del 2) Høring Strategiplan for samisk kirkeliv (del 1) og Plan for samisk trosopplæring (del 2) Høringssvar fra Navn på høringsinstansen: Det teologiske Menighetsfakultet Adresse: Gydas vei 4, pb 5144 Majorstuen

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet Utenlandske prester Regelverk og rollefordeling ved tilsetting Bispemøtet Problemstillinger ved tilsetting Det er flere utfordringer knyttet til tilsettingsprosedyrene for utenlandske prester: Stadig flere

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

Praksisnær ph.d- utdanning

Praksisnær ph.d- utdanning Praksisnær ph.d- utdanning I februar blir det høytidelig åpning av Diakonhjemmet Høgskoles egen ph.d- utdanning. Denne forskerutdanningen har som formål å gi et egenartet bidrag til møtet med helse og

Detaljer

Arbeidsveilederutdanning AVU 2009-2012

Arbeidsveilederutdanning AVU 2009-2012 Arbeidsveilederutdanning AVU 2009-2012 Historikk Behov for nye veiledere Faglige valg Studiet 1 Historikk veilederutdanning AVU i Den norske kirke 1980-årene: Pionerprosjekter veiledning 1990 Kirkemøtevedtak:

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer

Det er ikke noe alle kan gjøre!

Det er ikke noe alle kan gjøre! 10 Rektor 9 11 Mastergrad og spesialisering 12 Barnetro 14 Krise 16 Liturgi 18 Preken 20 PKU 21 Åndelig veiledning 22 Tyskland 23 Andre utlysninger 24 Fagrådene 27 Godkjenninger 28 Stipend Rektor Foto:

Detaljer

Emnebeskrivelse tverrfaglig prostibasert viderutdanningskurs i trosopplæring - masternivå

Emnebeskrivelse tverrfaglig prostibasert viderutdanningskurs i trosopplæring - masternivå 1 Emnebeskrivelse tverrfaglig prostibasert viderutdanningskurs i trosopplæring - masternivå EMNE Program: Erfaringsbasert Mastergrad i Praktisk Teologi (MPT) Bokmål: Tverrfaglig samarbeid om trosopplæringen

Detaljer

Referat fagråd for arbeidsveiledning (FABV), 19. oktober 2015

Referat fagråd for arbeidsveiledning (FABV), 19. oktober 2015 DEN NORSKE KIRKE Bispemøtet Referat Til: Fagråd for arbeidsveiledning Kopi til: Vår ref: 15/453-7 (15/38895) - INW Dato: 3.11.2015 Sak: 15/453 FAGRÅD FOR ARBEIDSVEILEDNING (ABV) Referat fagråd for arbeidsveiledning

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

Selvpresentasjon; Paul Erik Wirgenes

Selvpresentasjon; Paul Erik Wirgenes Selvpresentasjon; Paul Erik Wirgenes Personalia: Navn: Paul Erik Wirgenes Adresse: Grevlingåsen 36, 1362 Hosle Født: Drøbak 10.11.1959 Sivil Status: Gift med Mari W, tre voksne barn Utdanning: Utdanningssted:

Detaljer

1. Stillingsstruktur og kompetansekrav for kirkelige undervisningsmedarbeidere

1. Stillingsstruktur og kompetansekrav for kirkelige undervisningsmedarbeidere UNDERVISNINGSTJENESTEN I DEN NORSKE KIRKE HØYRINGSUTTALING FRÅ DET TEOLOGISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO. 1. Stillingsstruktur og kompetansekrav for kirkelige undervisningsmedarbeidere. a) Ivaretar

Detaljer

Selvpresentasjon; Anne-May Grasaas

Selvpresentasjon; Anne-May Grasaas Selvpresentasjon; Anne-May Grasaas Personalia: Anne-May Grasaas* P. A. Holmsvei 25 B, 1164 OSLO Født 24.06.1955 Skilt, (2 voksne barn, f.1982 og 1985) * (Tidligere Stavenes. Endret etternavn desember 2008)

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 19.01.2011 PROGRAMSKISSE 2011.doc 58535. Kirkemøtet 2011 - Program og saksliste

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 19.01.2011 PROGRAMSKISSE 2011.doc 58535. Kirkemøtet 2011 - Program og saksliste DEN NORSKE KIRKE KR 18/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Klækken, 06.-08. februar 2011 Saksbehandler: Gerd Karin Røsæg Referanser: Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 19.01.2011 PROGRAMSKISSE

Detaljer

InterCollegas. 1-2009 - Årgang 41

InterCollegas. 1-2009 - Årgang 41 InterCollegas 1-2009 - Årgang 41 1 InterCollegas Innhold 2 Medlemsblad for Den norske kirkes presteforening Rådhusgata 1-3 Pb 437 Sentrum 0103 OSLO Tlf 23 08 16 00 Fax 23 08 16 01 ic@prest.no www.prest.no

Detaljer

Kristine Sandmæl. Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn

Kristine Sandmæl. Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn Kristine Sandmæl 45 år Sivilstatus: Ugift Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn Utdanning: Utdanningssted: Det teologiske menighetsfakultet Ordinert til prestetjeneste:

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning

Videreutdanning i praksisveiledning Videreutdanning 10 studiepoeng Videreutdanning i praksisveiledning Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Målgruppe Studiet er et tilbud til de som fungerer som veileder,

Detaljer

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner

Detaljer

RETNINGSLINJER OG RAMMEPLAN FOR VEILEDERUTDANNINGEN I PASTORALKLINISK UTDANNING

RETNINGSLINJER OG RAMMEPLAN FOR VEILEDERUTDANNINGEN I PASTORALKLINISK UTDANNING Håndbok for PKU i Norge. Dokument nr.8 Eier: Fagråd for sjelesorg Den norske kirkes presteforening 2011 RETNINGSLINJER OG RAMMEPLAN FOR VEILEDERUTDANNINGEN I PASTORALKLINISK UTDANNING Med retningslinjer

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:

Detaljer

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

DET PRAKTISK-TEOLOGISKE SEMINAR LANGSIKTIG PLAN FOR PERIODEN 2015-2018

DET PRAKTISK-TEOLOGISKE SEMINAR LANGSIKTIG PLAN FOR PERIODEN 2015-2018 DET PRAKTISK-TEOLOGISKE SEMINAR LANGSIKTIG PLAN FOR PERIODEN 2015-2018 Vedtatt av styret ved Det praktisk-teologiske seminar den 27. februar 2015 Det praktisk-teologiske seminar Seminarets hovedmål er:

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Innføringsprogram for nye prester høring fra Det praktisk-teologiske seminar

Innføringsprogram for nye prester høring fra Det praktisk-teologiske seminar Innføringsprogram for nye prester høring fra Det praktisk-teologiske seminar Innledning Det praktisk-teologiske seminar (PTS) har vært engasjert av tiltak for nyutdanna prester siden tidlig 2000-tall,

Detaljer

Retningslinjer UTDANNINGSSTIPEND EIGERSUND KOMMUNE

Retningslinjer UTDANNINGSSTIPEND EIGERSUND KOMMUNE Retningslinjer UTDANNINGSSTIPEND EIGERSUND KOMMUNE Retningslinjer stipend Eigersund kommune Formål Eigersund kommune tilbyr stipend for å støtte jobbrettet kompetanseutvikling i kommunen. Utdanningsstipendordningen

Detaljer

Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke.

Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke. Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke. Å konfirmere seg i kirken betyr at du deltar i et konfirmantprogram som varer fra november 2010 til juni 2011. I løpet av 8

Detaljer

Rutiner for Hamar biskops visitaser: Forberedelser, gjennomføring og oppfølging av visitasene

Rutiner for Hamar biskops visitaser: Forberedelser, gjennomføring og oppfølging av visitasene Rutiner for Hamar biskops visitaser: Forberedelser, gjennomføring og oppfølging av visitasene 1. Formål og definisjon Bispevisitas er biskopens besøk til ett eller flere sokn i den hensikt å utøve kirkelig

Detaljer

InterCollegas. 3-2010 - Årgang 42

InterCollegas. 3-2010 - Årgang 42 InterCollegas 3-2010 - Årgang 42 1 InterCollegas Innhold 2 Medlemsblad for Den norske kirkes presteforening Rådhusgata 1-3 Pb 437 Sentrum 0103 OSLO Tlf 23 08 16 00 Fax 23 08 16 01 ic@prest.no www.prest.no

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud?

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud? VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise Hva er lykke? Hvorfor er livet.. er?..så kjipt iblant? Vad skjer etter Duger jeg? Jeg Døden? Er jeg alene om å være redd? Om Gud finnes hvorfor er

Detaljer

Senter for etter- og videreutdanning. Friluftsliv deltid 2013-2014

Senter for etter- og videreutdanning. Friluftsliv deltid 2013-2014 Senter for etter- og videreutdanning Friluftsliv deltid 2013-2014 Kroppsøving og Friluftsliv 2013-14 Felles informasjon og praktiske opplysninger for deltidsstudiene VARIGHET n Kroppsøving deltid, del

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato:18.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger MULIGE SPØRSMÅL I KOLOSSAI - OG I DAG Er det nok bare å tro på Jesus? Finnes det flere veier til Gud? Hvorfor kan ikke alle religioner være like riktige? Hvordan

Detaljer

KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer

KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for kantorer

Detaljer

Lokal grunnordning - innledende kommentarer til høring i menighetsmøtet

Lokal grunnordning - innledende kommentarer til høring i menighetsmøtet Til: Menighetsmøtet Østenstad menighet 26. august 2012 Fra: Menighetsrådet Lokal grunnordning - innledende kommentarer til høring i menighetsmøtet Bakgrunn Den nasjonalt organiserte gudstjenestereformen

Detaljer

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Etter- og videreutdanninger 2013-2014 Skolen er i stadig endring. Tilbudene til etter- og videreutdanning for TFK s pedagogiske personale speiler et mangfold

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Dette notatet redegjør for Kirkerådets behandling av tekstboken i lys av Bispemøtets uttalelse av 17.juni 2010.09.28

Dette notatet redegjør for Kirkerådets behandling av tekstboken i lys av Bispemøtets uttalelse av 17.juni 2010.09.28 KM 07.1.4/10 Notat om tekstboken, Bots og bededag Sammendrag Dette notatet redegjør for Kirkerådets behandling av tekstboken i lys av Bispemøtets uttalelse av 17.juni 2010.09.28 Kirkerådet har behandlet

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

InterCollegas. 1-2013 - Årgang 45. Kompetansekatalog Organisasjonskultur

InterCollegas. 1-2013 - Årgang 45. Kompetansekatalog Organisasjonskultur InterCollegas 1-2013 - Årgang 45 1 Kompetansekatalog Organisasjonskultur InterCollegas Innhold 2 Medlemsblad for Den norske kirkes presteforening Rådhusgata 1-3 Pb 437 Sentrum 0103 OSLO Tlf 23 08 16 00

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Kursguide til

Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Kursguide til Foto: Bo Mathisen Kursguide til Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Utdanningsforbundet Østfold Quality Hotel Sarpsborg 24. og 25. november 2011 Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Detaljer

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS 1 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Forord NNN har utarbeidet denne veiledningsbrosjyren med retningslinjer for alle klubber, avdelinger og fylker som

Detaljer

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS 1 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Forord NNN har utarbeidet denne veiledningsbrosjyren med retningslinjer for alle klubber, avdelinger og fylker som

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Senter for etter- og videreutdanning. Friluftsliv deltid 2012-2013

Senter for etter- og videreutdanning. Friluftsliv deltid 2012-2013 Senter for etter- og videreutdanning Friluftsliv deltid 2012-2013 Kroppsøving og Friluftsliv 2012-13 Felles informasjon og praktiske opplysninger for deltidsstudiene VARIGHET n Kroppsøving deltid, del

Detaljer

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6)

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6) Tanja 21. juni 2005 MEVIT 4000 HØSTEN 2006 KOKEBOK Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6) Emneansvarlig:

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emne/studiepoeng: KRL 101 Bibelen (10 studiepoeng) Dato: onsdag 25.mai 2011 KL: 09:00 Redegjør for tekst- og kanonhistorien til Det gamle Testamente

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer