Erotikk, takk SIDE 26 Forbyr livreddende forskning SIDE 4 NTNU er miljøversting SIDE 9 Massiv motstand mot 7-eleven SIDE 34

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erotikk, takk SIDE 26 Forbyr livreddende forskning SIDE 4 NTNU er miljøversting SIDE 9 Massiv motstand mot 7-eleven SIDE 34"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 24. FEBRUAR - 9. MARS Erotikk, takk SIDE 26 Forbyr livreddende forskning SIDE 4 NTNU er miljøversting SIDE 9 Massiv motstand mot 7-eleven SIDE 34

2 LEDER Når ideologi kveler forskningen Bioteknologiloven Stortinget vedtok i høst er blant verdens mest konservative. Loven forbyr forskning på såkalte stamceller tatt fra embryoer. Cellene kan føre bioteknologien et kvantesprang videre, men å bruke menneskelige embryoer i medisinsk øyemed bryter med den kristne tanken om at livet starter ved befruktningen. Ideen om at forskning på embryonale stamceller vil lede hen til Aldous Huxleys Vidunderlige nye verden der menneskekloner produseres på løpende bånd, har ingenting med virkeligheten å gjøre. Resultatene fra kloning av sauer, kyr og griser har om noe vist at vellykket kloning av pattedyr er nær umulig. Selvsagt er praksisen også etisk betenkelig og ikke minst: kommersielt lite lukrativt. Det er for få søkkrike, eksentriske galninger i verden til å utgjøre noe virkelig marked for menneskekloning. Det embryonal stamcelleforskning derimot kan bety, er kurer for sykdommer som Alzheimers og Parkinsons, sikker transplantasjon av beinmarg som vil redde utallige liv fra kreft, regenerering av hjerneceller for å behandle slagrammede, og kunstige insulinproduserende celler som kan kurere diabetes. Alle de nevnte eksemplene er foreliggende prosjekter basert på forskning som i dag ikke kan utføres i Norge. De har potensial for å redde talløse liv. De praktiske følgene av Stortingets teknologivegring vil nok ikke være at liv går tapt. Europeiske land som Sverige, Finland, Nederland og Storbritannia tillater den omstridte forskningen, og vil kunne tilby behandling også for nordmenn når tiden er moden. At norske pasienter krysser landets grenser i søken etter tilbud de ikke får i Norge, er ikke noe nytt. Om Norges beste bioteknologer tvinges utenlands er det imidlertid grunn til å tenke seg om. Når norske forskere alt sitter på flyet til London eller Singapore er det for sent å snu. God politikk bør være fundert i ideologi, og Under Dusken mener ikke at regjeringen skal gi alle sine verdier på båten for å skape avanserte forskningsmiljøer og derigjennom økonomisk vekst. Men forskningen myndighetene nå har forbudt vil øke livskvaliteten for tusener av nordmenn, uten å bære i seg kimen til noe dystopisk sorteringssamfunn eller devaluering av menneskeverd, slik Dagfinn Høybråten hevder. Det er trist å se at norske myndigheter har ødelagt en sjanse til å drive forskning til menneskehetens beste innenfor rikets grenser. Kristelig folkeparti klamrer seg til «verdier» som siste gjenværende livsberettigelse. Dessverre har disse verdiene gått foran hensynet til vanlige folks liv og helse. Glem faget velg personen Det gjentar seg hver gang et viktig verv i studiebyen Trondheim skal på valg. Oppfordringene dukker opp på e-postlister, på NTNUs internvev Innsida, på postere og på korktavler rundt om på byens læresteder. Stem på en fra ditt fag, lyder oppfordringene. Stem på en av dine. Så også når Studentersamfundet nå skal velge ny UKEsjef. Det er en besyndelig tanke at for eksempel statsviterne skal dra fordel av at en statsviter leder UKA, eller at studentene på kjemi skal ønske seg en kjemistudent i den prestisjefulle posisjonen. Det er vanskelig å se hvorfor det å ha UKEsjefen på «sitt lag» skulle gavne noen fagretning. Når oppfordringene så dukker opp også denne gangen, velger Under Dusken å tolke det som et tegn på desperasjon og liten oppfinnsomhet. De fem unge herrene som hittil har meldt sitt kandidatur er smertelig klar over at de er til forveksling like, og må altså ty til kompatriotisme for å sanke stemmer. Under Dusken oppfordrer alle stemmeberettigede til ikke å la seg lure av misforstått og verdiløs faglojalitet. INNHOLD NYHET Etikk i hardt vær Restriktiv KrF-politikk hindrer norsk stamcelleforskning. Norge er Europas forskningssinke, raser medisinprofessor Arne Sunde. Clemet snur på flisa NTNU-søppel Kameraderi eller demokrati? Moderne undervisning Bytog til Trondheim Med kjærlighet for norsk 21 Arkitektformet muggsopp REPORTASJE Erotismens grunnlegger Åreforkalket humor Prima klima? KULTUR Dragvolls arkitektur ble epokeskapende. Dette på tross av at utformingen kan medføre helseskade. 34 Næringslivet kommer 7-Elevens kapitalmaskin vil presse seg inn på bedaglige Bakklandet. Det møter massiv motstand fra flere tusen trondheimsbeboere Hvilken gutt skal lede UKA-05? Skrivelystne på NTNU Grønt gress i Berlin The Lionheart Brothers Prospekt: Eirik Lande Anmeldelser 2

3 studentavisa i Trondheim siden 1914 INNEKLIMA Helsefarlige bakterier florerer NYHET ansvarlig redaktør nyhetsredaktør reportasjeredaktør kulturredaktør fotoansvarlig debattansvarlig grafisk ansvarlig gjengsjef økonomiansvarlig annonseansvarlig sivilarbeider maskinansvarlig it-ansvarlig ERLEND ENGH BREKKE KAROLINE FLÅM SIMEN R. HALVORSEN BIRGER EMANUELSEN BIRGER JENSEN CHRISTIAN S. STENDAL EINAR HALLGREN SOLVEIG KNUDSEN PER ANDA INGVE LØKKEN VEGARD EIDE DALL NICOLAS MENDOZA ANDREAS FREDHØI JOURNALISTER Alf Tore Bergsli, Amund Aune Nilsen, Anja Danielsen Stabell, Birgitte Berggreen, Camilla Kilnes, Christian Skare Stendal, Daniel Flathagen, Ellen Synnøve Viseth, Ida Marie Haugen, Hilde Fossanger, Ingvill Naterstad, Jan Are Hansen, Jo Eikeland Roald, Joakim Reigstad, Jostein Ihlebæk, Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Lene Mordal, Merete Jentoft Sirnes, Nita Steinung, Rannveig Windingstad, Roald Elvegård, Tone Ellefsen Lye FOTOGRAFER Hans Inge Berg, Kaja Ida Svarva Denstad, Eivind Hjertholm Fiskerud, Silje K. Frantzen, Nils Christian Roscher-Nielsen, Siv Solberg Dolmen, Christian Nørstebø og Eirin Cathrine Lade GRAFISKE MEDARBEIDERE Ingunn Kristin Forfang, Are Håvard Høien, Gernot Reisenhofer og Erich M. De Vasconcelos TEGNERE Eir M. Husby og Vegard Stolpnessæter BAKTERIER I LUFTEN: Muggsoppen er fjernet, men helseskadelige bakterier har overtatt i idrettsbygget på Dragvoll. Bakteriene kan være farlige, sier lege Trond Jakobsen ved St. Olavs Hospital. ANNONSE OG MARKEDSFØRING John Marius Solli. DATA Johannes A. Daleng, Jan Roald Haugland, Nils Magnus Larsgård, Ronnie Nessa og Ingar Saltvik OMSLAG Hans Inge Berg (foto) Gernot Reisenhofer (grafisk utforming) KORREKTUR Erlend Langeland Haugen, Håvard Hamnaberg og Karen Moe Møllerop telefon telefaks e-post nettadresse adresse Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager 9-16 trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Ikke før man har fått bukt med muggsoppen i idrettsbygget på Dragvoll, er bygningen rammet av store mengder helseskadelige bakterier. TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL FOTO: SILJE K. FRANTZEN Dette viser en fersk rapport lagt fram av professor Oddbjørn Sjøvold ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Etter at en lignende undersøkelse avdekket store mengder muggsopp for noen år siden, måtte Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) ut med store beløp til utbedring av bygget. Nå er muggsoppen mer eller mindre forsvunnet, men SiT må regne med å bruke et sekssifret beløp på å bli kvitt bakteriene som nå har tatt over. Kan være helsefarlig Professor Oddbjørn Sjøvold bekrefter at det er funnet store mengder av bakterien Pseudomonas stutzeri i idrettsbygget. Det er snakk om høye konsentrasjoner, og jeg har det ikke helt klart for meg hvor helseskadelig denne bakterien er, sier han. Lege Trond Jakobsen ved St. Olavs Hospital påpeker at bakterien kan være farlig. Hos mennesker med nedsatt immunforsvar kan dette i noen tilfeller føre til alvorlig blodforgiftning, sier han. Jakobsen presiserer imidlertid at bakteriearten som er funnet ikke er blant de aller mest aggressive. Kommer fra kloakken Pseudomonas stutzeri er en bakterie som trives i fuktige omgivelser og som ofte finnes i kloakk og gjødsel. Vann i ventilasjonsanlegget i idrettsbygget gir bakterien svært gode levekår. Det lekker inn vann i ventilasjonsanlegget, og sammen med en kloakkgass som siver inn i bygget, bidrar dette til en økning av bakteriefloraen, forteller professor Oddbjørn Sjøvold. Bakterieproblemene skal imidlertid ikke være vanskelig å bli kvitt. Det skulle være enkelt å gjøre noe med situasjonen, og i løpet av relativt kort tid skal ting kunne ordnes, tror Sjøvold. Eiendomsdirektør Terje Bostad i SiT bekrefter at utbedringstiltak settes i gang umiddelbart. Jeg vil regne med at vi i løpet av cirka tre uker vil være ferdige med tiltakene, og skal da kunne gjøre nye undersøkelser, sier Bostad. Han hevder kostnadene vil være småpenger sammenlignet med tidligere tilfeller. Utgiftene vil kanskje komme opp mot kroner, sier Bostad.UD 6 selger! UNDER DUSKEN NR 4,

4 NYHET FORSKNING ETIKKENS MUR: Norge har en av verdens strengeste bioteknologilover. Norge kommer til å importere kunnskap fra utlandet, spår medisinprofessor Arne Sunde. Norge TEKST: RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN ILL.: VEGARD STOLPNESSÆTER I november kom meldingen norske forskere lenge hadde fryktet: Stortinget vedtok et totalforbud mot forskning på stamceller fra befruktede egg. Det er kun lov å bruke stamceller fra voksne, noe som legger store begrensninger på denne type forskning. I Europa er det stort sett bare katolske land som har så strenge regler. Behandling for de rike? Professor Arne Sunde ved medisinsk teknisk forskningssenter ved St. Olavs Hospital synes Norges forskningspolitikk er preget av dobbelt moral. Vi vil ikke være med på å utvikle teknologien, men når den først kommer på markedet, importerer vi fra andre land for store summer. Hva vil skje når svenske sykehus kan tilby livreddende operasjoner ved bruk av stamceller fra befruktede egg? Skal rike nordmenn dra til utlandet og kjøpe seg friske? Nei, da kommer Norge til å kjøpe denne kunnskapen og starte tilsvarende behandling ved norske sykehus. Nordmenn vil ikke gå med på å dø av sykdommer som svenskene kan kurere. Sunde synes regjeringen bør skamme seg over at Norge er en forskningssinke i forhold til andre europeiske land. Nordmenn vil ikke sykdommer svensk 4

5 FORSKNING NYHET er Europas forskningssinke Mens våre naboland satser for fullt på terapeutisk kloning av menneskeceller, får norske forskere forbud. Dobbeltmoral, fastslår medisinprofessor Arne Sunde. Anne Sofie von Düring ved helseretts avdelingen i helsedepartementet begrunner imidlertid forbudet ut fra en etisk vurdering. Et befruktet menneskeegg har en egenverdi i seg selv og skal ikke brukes som et middel for noe annet. I Sverige er det satt av flere hundre millioner svenske kroner til stamcelleforskning. Til sammenligning gir Norge nå tre millioner norske kroner til forskning på voksne stamceller. Nå undrer svenskene seg over Norges manglende forskningssatsing. FAKTA STAMCELLER Stamceller danner nye celler og finnes i alle deler av kroppen. Stamceller kan hentes fra befruktede egg (embryonale stamceller), eller fra utviklede mennesker (adulte stamceller). Det er knyttet store forventninger til forskningen på embryonale stamceller. På lang sikt håper forskerne å kunne bruke stamceller til behandling av sykdommer som kreft, hjerteinfarkt og ryggmargskader. I november vedtok Stortinget et totalforbud mot forskning på alle typer embryonale stamceller, stikk i strid med flertallsoppfatningen hos de fleste rådgivende organer og høringsinstanser. Det er kun lov til å bruke voksne stamceller. I mange land gis det tillatelse til å forske på befruktede egg som blir til overs etter kunstig befruktning. I Norge må disse eggene kastes i stedet for å brukes til forskning. Det sitter noen få gærninger rundt omkring og skremmer verden med at de er på vei til å klone menesker Hun legger til at det ikke er tatt stilling til hvorvidt Norge kommer til å importere teknologien fra utlandet, når og hvis den skulle komme på markedet. Sverige satser stort Internasjonalt er det knyttet store forventninger til forskningen Norge forbyr. Sør-koreanske forskere har nylig greid å hente fram stamceller fra et klonet menneskeegg og dermed gitt ny optimisme til området. På lang sikt håper man å kunne behandle sykdommer som kreft, hjerteinfarkt eller ryggmargsskader. gå med på a dø av ene kan kurere Alle lurer på hvorfor Norge, som har milliarder på sveitsiske bankkontoer, ikke satser mer på forskning. Men dere vil jo helst gjøre ting på deres egen måte der borte, humrer Jan Westin på stamcellsentrum ved Universitetet i Lund. Hans norske kollega ved samme universitet, Sten Eirik Jacobsen, er enig. Norge og Sverige er to helt forskjellige verdener når det gjelder forskning. Sverige satser generelt mye mer penger og jobber mer internasjonalt når det gjelder å utveksle forskere og kunnskap, mener Jacobsen. Han synes det norske forbudet er oppsiktsvekkende i europeisk sammenheng og finner det merkelig at vår etikk er såpass forskjellig fra vårt nabolands.ud Strid om forbud mot kloning Da FN i høst prøvde å samle seg om et totalforbud mot reproduktiv kloning av mennesker, støttet Norge seg til gruppen av land, med USA i spissen, som sørget for å utsette et slikt vedtak. Grunnen var et ønske om totalforbud mot all kloning av menneskeceller, også i terapeutisk øyemed. England, Sverige og Danmark er blant landene som går i mot et et slikt totalforbud. Et samlet fagmiljø har lenge presset på for et forbud kun mot reproduktiv kloning, og det er stor frustrasjon over FNs mangel på vedtak. Professor Arne Sunde irriterer seg over utsettelsen. Under Dusken presiserer I forrige nummer skriver vi at administrerende direktør ved Studentsamskipnaden i Tromsø er mistenkt for underslag. Direktørens navn er ikke Truls Boholm slik det står Det er viktig å få dette forbudet nå, fordi det sitter noen få gærninger rundt omkring og skremmer verden med at de er på vei til å klone mennesker. Hvorfor kunne man ikke bare ha vedtatt det alle var enige om og så kranglet om resten senere? Dermed er det inntil videre fritt fram å klone mennesker i mange av verdens land. Når FN igjen skal forsøke å forby reproduktiv kloning til høsten, kommer den store debatten til å dreie seg om terapeutisk kloning, som det forsatt er stor uenighet om.ud i Under Dusken. Boholm er tidligere styreleder og ikke mistenkt for kriminelle forhold. Under Dusken beklager på det sterkeste det inntrufne.ud UNDER DUSKEN NR 4,

6

7 KOMMENTAR If it ain't broken, don't fix it FRAMTIDAS UTDANNING NYHET AMUND AUNE NILSEN Saken om Ryssdalutvalget har fått en foreløpig sluttstrek. Statsråden har bestemt seg for å skrinlegge forslaget om at universitetene og høyskolene skal fristilles fra staten og bli selveiende institusjoner. Hva ønsket Clemet og flertallet egentlig å oppnå med lovforslaget? Å gjøre utdanningssektoren i Norge bedre. Det kan vi slå fast først som sist. Motstanden mot deres forslag ligger ikke i målet, men i midlene. Flertallet i Ryssdalutvalget mente veien å gå var å fristille universitetene og høyskolene. Gi dem friere tøyler og mindre statlig «overstyring», men med lovnader om fortsatt statlig finansiering. Et stort feilsteg, mente mindretallet. Også utdannings- Norge har gitt rødt kort til forslaget. Så og si samtlige har rådet ministeren til å følge utvalgets mindretall, som i stedet foreslår små endringer i dagens lov. Mer trengs ikke i denne omgangen. Fristilling vil ikke bare gi økonomisk usikkerhet for universitetene og høyskolene, det vil også gi mangel på nasjonal koordinering i sektoren, samt en konkurranse mellom norske universiteter og høyskoler som ingen har godt av. Flertallets forsvarere har kalt motstanden mot deres forslag «endringsvegring i ut danningssektoren». Jeg kaller det sunn fornuft. Kanskje har jeg arvet den «akademiske endringsvegringen». Kanskje er jeg på ideologisk autopilot. Men jeg stoler mer på et samlet utdannings-norge enn på overivrige reformatorer i departementet. Til de flestes lettelse, får vi trolig nå en lov som bygger på mindretallets forslag. Men ta ikke for gitt at reformkåtheten i departementet stilner. Med dagens regime kan det ligge an til omkamp om loven allerede innen få år. SEIER FOR UTDANNINGSNORGE: Clemets vending har gjort at alt arbeidet i Ryssdalutvalget var verdt det, sier professor Rigmor Austgulen. Universitetene vs Clemet: 1-0 Kristin Clemet har foreløpig skrinlagt planen om at universitetene og høy skolene i Norge skal bli selveiende institusjoner. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN ARKIVFOTO: ERLEND OLAV BJØRKØY Ny lov Det mye omtalte Ryssdalutvalget fikk i desember 2002 i oppgave å utrede forslaget til en ny lov om høyere utdanning. Utvalget delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet så for seg en privat eieform av utdannelsesinstitusjonene, mens mindretallet tok til orde for fortsatt statlig eierskap. Alle universitetene har valgt å støtte mindretallet. Dette har Clemet nå tatt til etterretning, med det resultat at eieformen ikke endres i denne omgang. Utdannings- og forskningsministerens respons på uni versitetenes og høyskolenes innstilling til eieform kom raskere enn antatt. Knappe to uker etter at høringsrunden ble avsluttet, ble det klart at den nye loven om høyere utdanning ikke vil endre eierskapet av universitetene og høyskolene i Norge. I en kronikk i Aftenposten torsdag 12. februar, legger Clemet seg flat for anbefalingene fra ansatte og studenter ved utdanningsinstitusjonene. Kvalitetsreformen er nok I kronikken trekker Clemet fram at det blant ansatte og studenter ved lærestedene er en «massiv motstand mot å endre tilknytningsformen». Et annet viktig argument mot å endre eieformen er ifølge Clemet at kvalitetsreformen ennå er i etablerings fasen i det norske ut dannings systemet. Kvalitetsreformen er foreløpig nok for å gi norsk utdanning det ønskede løftet, sier hun. Roser Clemet Medisinprofessor Rigmor Austgulen ved NTNU, satt i Ryssdalutvalgets mindretall. Austgulen roser Clemet for å ha innsett at tiden for endret eierskap ikke er moden. Jeg har respekt for folk som kan snu så ubetinget i en sak. Professoren synes tiden som minoritet i utvalget var vanskelig, men at situasjonen ble en ganske annen da utvalgets innstilling var klar og debatten rundt avgjørelsen startet. Det at Clemet nå har snudd gjør at det var verdt alt arbeidet i utvalget. Nå angrer jeg ikke på at jeg brukte sommerferien min på denne saken, sier Austgulen.UD FAKTA RYSSDALUTVALGET Utvalget, som har kommet med utkast til ny universitets- og høyskolelov, delte seg i et flertall på syv og et midretall på tre. Flertallets forslag: Å gjøre om universiteter og høyskoler til selvstendige stiftelser på et marked med fri konkurranse. Eksternt og selvrekrutterende styreflertall, samt ekstern styreleder. Dagens todelte ledelse med direktører bortfaller. Rektor blir tilsatt, ikke valgt. Mulighet for å kreve studiepenger, men kun dersom staten ikke fullfinansierer studiet. Mulighet til å ta opp lån og gå konkurs. Mindretallets forslag: Dagens styreform, med få justeringer. Ikke fri konkurranse, men overordnet styring fra departementet. Fortsatt todelt ledelse. Lovfeste at studiepenger kun kan kreves for etter- og videreutdanning. UNDER DUSKEN NR 4,

8 NYHET UNDER DUSKEN FOR IDRETTSBYGGET 75 ÅR SIDEN En «teknikkens dag» i Norge. «I Norge er det almindelige publikums forhold overfor tek nikens menn noe annerledes enn i andre moderne kulturstater. Fagmannen betraktes her regelmessig med en viss skepsis. Man ser på fagmanns-kretsen med noe av den samme følelse som man ser på frimureriet og jødene: Alltid legges en eller annen bihensikt bak det enkleste faktum, at man mistenker alltid fagmannen for et eller annet.» I FORM TIL NESTE ÅR: Slik kommer idrettsbygget på Gløshaugen til å se ut etter byggingen som etter planen starter til sommeren. 25 ÅR SIDEN «Det er tøft å høre Weather Report på discotek». «Bodega-musikk er hovedsaklig musikk fra slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet Patti Smith, Stones, Doors, Eric Clapton, gammelpop. [...] Mye av fille-miljøet er tilknyttet Bodegaen, og folk som produserer undergrunnsstoff i Trondheim. Ryktene om Bodeagen som byens «verste hasjbule» er noe overdrevet. Det røykes mer på andre steder i byen.» Slik blir idrettsbygget Prosjekteringen av det nye idrettsbygget på Gløshaugen er godt i gang. Høsten 2005 skal nybygget stå klart til bruk. TEKST: NITA STEINUNG ILLUSTRASJON: PLAN ARKITEKTER AS 10 ÅR SIDEN Tissefanten på Helsedirektoratets kondomannonse bør tørke av seg fliret. «Det er ikke lett å være mann i våre dager. Som et resultat av hengepuppens glansdager på 1970-tallet har vi idag en omvendt situasjon av det vi hadde for 20 år siden. Vi er på god vei mot et matriarkat der kvinnene behandler menn som sjelløse sexobjekter og penis-vedheng. [...] Kommentarer angående pupper og lår må man vente med til tredje og fjerde stevnemøte. Heldigvis er det ikke lenger in å ikke ha sex i løpet av de tre første stevnemøtene.» Det blir supert å kunne ta imot de nye studentene med nytt idrettsbygg, sier Kristin Herder Kaggerud. Hun er informasjonsansvarlig for NTNUI og sitter også i idrettsbyggets byggekomite. Etter at finansieringen gikk i orden på nyåret, er byggestart satt til i august. Nybygget blir en utvidelse og totalrenovering av det allerede eksisterende anlegget. Ved semesterstart høsten 2005 skal studentene ha 1800 kvadratmeter nytt og rehabilitert bygg å boltre seg i. Den største forandringen er det nye styrkerommet, som vi tror vil bli veldig populært. Videre skal det settes opp en klatrevegg over to etasjer, og det er lagt opp til litt utbedring av garderober. I tillegg kommer det to nye saler som kan brukes til dans og aerobic, og en ny hall som er litt mindre enn den vi allerede har. Dette betyr at vi får avlastet den store hallen litt. Den brukes i dag til mye som kan gjøres andre steder. I tillegg blir bygget tilgjengelig for handicappede, påpeker Kaggerud. Liten tomt Ifølge leder Harald Amundsen i NTNUI har universitetet vært flinke til å spørre idrettslaget om hva som trengs. Vi setter pris på å være direkte knyttet til prosjekteringen gjennom komiteer og har fått komme med våre ønsker hele veien, sier Amundsen. Totalkostnaden er satt til 28,65 millioner kroner, hvorav NTNU bidrar med 16 millioner og Samskipnaden med åtte. De resterende 4,65 millioner hentes fra tippemidler. Det er tomta som er begrensningene, og vi bygger så stort det er mulig å få det til. Det kommer til å se veldig pent ut, lover prosjektleder Reidar Eriksen ved NTNUs seksjon for tekniske tjenester.ud 8

9 Nå går det rett på dunken MILJØ NYHET NTNU produserer nesten 1700 tonn søppel i året. Hvorfor prioriterer ikke teknologiens høyborg kildesortering av restavfall? TEKST: BIRGITTE BERGGREEN FOTO: EIRIN CATHERINE LADE Flyplassene har det. NSBs tog har det. Borettslagene har det. NTNU har det imidlertid ikke: en miljøstasjon som studenter og ansatte kan benytte seg av. I dag sorterer NTNU farlig avfall som lysstoffrør, elektrisk utstyr og materialer brukt i forsøk og forskning. Papp og papir fra datasaler blir også sortert. Men halvparten av universitetets totale avfall blir brent. Sortering av glass og plast finnes ikke. I fjor produserte universitetet totalt 1677 tonn avfall. Av disse var 810 tonn restavfall som går rett til forbrenningsanlegget ved Heimdal varmesentral. Omgår reglene I mai 1997 vedtok bystyret i Trondheim at private og kommunale bygg skulle ha separate dunker for papp og papir, glass, plast, og spesialavfall. NTNU blir ikke berørt av disse reglene, ettersom de selv står for frakten av sitt restavfall. Hver dag kjører universitetets egen søppelbil rundt på de ulike lærestedene og tømmer i alt 341 søppeldunker. Børge Raaness ved avdelingen for avfall i Trondheim kommune peker på at det ligger et stort potensial i kildesortering ved NTNU, for eksempel av papp og papir. Men blir ikke dette gjort også i dag? Jeg tror det er mangelfullt med esker for papp og papir på lesesaler og på de ansattes kontorer. Raaness tror dessuten NTNU ville spart penger på å sortere mer avfall. Forbrenningsanlegget er den dyreste plassen å bli kvitt avfall på. Det er billigere å levere papp og papir. Det samme gjelder for plast, uttaler han. Ekstrakostnader Driftsleder Svein Roar Øverlie ved teknisk avdeling har ansvaret for søppeltransport ved NTNU og Sintef. Han mener at økt sortering av restavfallet vil føre til mer jobb og ekstraturer for søppeltømmere og vaktmestere. Spørsmålet blir hvem som faktisk skal bære disse ekstrakostnadene. Hva med å sette ut kasser for plast og glass ved siden av dagens søppeldunker? Det er i grunnen en god idé. Det må i så fall legges opp et annet løp enn det vi har i dag. Men dette er en diskusjon vi må ta opp på driftsmøter med vaktmestrene. I Øverlies vel seksårige fartstid som driftsleder har det ikke blitt tatt opp å øke omfanget av kildesortering.ud HiST: Lite fokus på sortering Også ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) er det dårlig med kildesortering av restavfall. Det er lite spørsmål om sånne ting, vedgår Gunnar Krogh, avdelingsingeniør ved avdeling for teknologi ved HiST. For studentene har vi ikke miljøstasjoner enda. Det vi er dårligst på er sortering av plast og glass, fortsetter Krogh. I likhet med NTNU har de derimot gode rutiner på resirkulering av papp, papir og spesialavfall. HiST har over 20 bygg spredt rundt om i Trondheim. Ifølge Krogh vanskelig gjør dette effektiv kildesortering; Jeg savner litt mer sentralisering. Vi har ikke kapasitet til å håndtere kildesortering av rest avfall på grunn av den spredte bygningsmassen.ud TRAVLE DAGER: NTNUs egne søppeltømmere hentet hele 810 tonn restavfall i fjor. Men det skorter på avfallssorteringen. Ser ikke nytten Jan Sætherhaug, seksjonssjef for bygningstjenester, er vaktmestrenes overordnede. Han tror ikke det vil bli mer kildesortering med det første, og ser for seg flere mulige problemer:. Miljøstasjonene må plasseres på utearealene, og dette vil ta stor plass. Det vil også være en økonomisk ekstrakostnad som noen må ta på seg. Økt kildesortering blir nesten et rent budsjettspørsmål. Dessuten legger han vekt på at noen må påvise nytteverdien av mer sortering; Personlig mener jeg at nytteverdien er kokt bort i for ordninger fra myndighetenes side, uttaler Sætherhaug. Blir vi pålagt å sortere mer, måtte vi jo ha gått med på det. Hittil har det derimot ikke vært på tale. Godt eksempel NTNU tilbyr flere fag og programmer som fokuserer på kretsløpet til og resirkulering av ulike produkter, blant annet industriell økologi. Marte Renaas er mastergradstudent ved industriell økologi og mener NTNU som universitet bør gå foran med et godt eksempel. Tror du økt kildesortering av restavfallet har noe for seg? Ideen om økt kildesortering er veldig god. Alle monner drar. Hun tror studentene vil benytte seg av tilbudet, siden de er vant til å sortere søppel overalt ellers. Kildesortering er både miljøvennlig og økonomisk. Sånn sett kunne det jo ikke blitt bedre, sier Renaas.UD UNDER DUSKEN NR 4,

10 NYHET STUDENTDEMOKRATIET Hvor er studentdemokratiet? Studentene fikk aldri velge sin representant til Vitenskapsmuseets styre. Vi kom i kontakt med en som kjente en arkeologistudent, og han fikk tiltre, lyder Studenttingets forklaring. TEKST: JOAKIM REIGSTAD FOTO: SILJE K. FRANTZEN I HVERT FALL IKKE HER: Tok Studenttinget demokratiet på alvor da ny studentrepresentant skulle velges inn i Vitenskapsmuseets styre? Fram til årsskiftet satt arkeologistudent Signhild Volden i styret ved Vitenskapsmuseet. Da de skulle arrangere nytt møte 9. januar i år, hadde en annen tatt plassen hennes. Det er klart jeg ble litt overrasket da jeg forsto at det satt en annen person i styret uten at linje foreningen hadde valgt ny representant, sier hun. Vanlig praksis er at linjeforeningen for arkeologistudentene velger sin representant, hvoretter Studenttinget (STi) formelt foretar valget og sender forslaget til rektor for endelig godkjenning. Denne gangen ble ikke arkeologistudentene hørt. Vi i linjeforeningen har blitt til side satt. Studenttinget åpner for kameratskap på toppen av pyramiden. Nå lurer vi på hvor studentdemokratiet har blitt av, understreker Volden. Prinsippiell sak Linjeforeningsleder Raymond Sauvage ved arkeologi er overrasket over måten Studenttinget har overkjørt dem på. Vår representant skal velges av våre medlemmer, ikke av Studenttinget. I dette tilfellet er det heller ikke oppnevnt noen vara. Vi er nødt til å åpne for at andre skal ha mulighet til å stille til valg, sier han, men understreker samtidig at han ikke tror den nyvalgte representanten vil gjøre en dårlig jobb. Nei, det har vi ingen grunn til å tro. Dette er en prinsipiell sak. Vi føler ikke at Studenttinget har ivaretatt våre interesser, avslutter Sauvage. Ukjent valg Retningslinjene for Studenttinget ble fulgt da ny representant til museumsstyret ble valgt, sier daværende leder av STi, Åge Halvorsen. Han understreker at ingen arkeologistudenter var tilstede under valget, og det var heller ikke meldt noen kandidater til vervet. Det er bare å beklage at de føler seg tilsidesatt. At arkeologistudentene ikke får med seg meldingene fra oss kan ikke vi ta ansvar for, mener han. Men hvorfor var det ingen arkeologistudenter som stilte til valg? Jeg har ikke mottatt noe informasjon om valget fra STi, sier Signhild Volden. Praksis var ikke kjent Morten Svendsen satt som organisatorisk nestleder i Student tinget da ny representant ble valgt. Han beklager det inntrufne. Da det ikke var meldt noen kandidater, ble arbeidsutvalget (AU) gitt fullmakt til å oppnevne en representant. AU kom i kontakt med en som kjente en arkeologistudent. Han virket som en god representant og fikk tiltre, forteller han. At det har vært en glipp i kommunikasjonen mellom ark eologi studentene og STi kan, ifølge Svendsen, kun forklares på en måte. Kontinuiteten i STi er ikke god nok på dette området, og det kan være vanskelig å kjenne praksis i alle saker, sier han Studenttinget tar selvkritikk Leder av Studenttinget, Maria Serafia Fjellstad, beklager at denne situasjonen har oppstått. Hun inn rømmer at STi er for dårlige til å komme med informasjon om de verv som skal velges. Vi ønsker å skape mer blest rundt valgene våre, slik at flere studenter stiller til valg, sier hun. For fremtiden lover hun at rutinene skal bedres på dette, men understreker samtidig at den representanten som nå sitter i styret for Vitenskapsmuseet, blir sittende. Det vil være uhensiktsmessig å tilbakekalle den representanten nå, så lenge han utfører sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, avslutter hun.ud 10

11 30 50% på ALLE alpinski Priseks.: Atomic E5 med binding Lettkjørt Carvingski med gode svingegenskaper. Veil ,- NÅ Völkl Energy 420 Ekstremt god Carvingski Veil ,-... NÅ 2.499, ,- Åpent (15) Jonsvannsveien Moholt Velkommen til frisørene på Lerkendal stadion Vi ligger i hovedtribunen sammen med Narvesen og Dolly Dimple s. Ring for timebestilling på tlf eller stikk innom. Åpningstider: Mandag til fredag Lørdag % studentrabatt på klipp og behandling.

12 NYHET UNDERVISNING HiST digitaliserer undervisningen Krittets tid er forbi. Nå er det digitale tavler, videokonferanser og internettlæring som gjelder. TEKST: CAMILLA KILNES FOTO: HANS INGE BERG Siden høsten 2001 har vi fått i stand et titalls rom med digital infrastruktur, og det har vist seg å være mer pedagogisk og tidsbesparende, forteller førsteamanuensis John B. Stav ved avdeling for teknologi på Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Med «digital infrastruktur» menes her mikrofoner, stemmestyrt kamera og digitale tavler. HiST først i Europa HiST er ikke bare langt framme i klasseromutformingen, men ligger også blant de mest visjonære høyskolene innenfor internettlæring. Vi var de første i Europa til å ta i bruk softwareprogrammet MapleNET, som gir interaktiv matematikk via internett, sier Stav. Han klikker seg inn på nettsidene til HiST, og opp kommer komplekse 3D-figurer som snurrer rundt i alle retninger. Forhåpentligvis vil slike FREMTIDENS LÆRING: Førsteamanuensis John B. Stav ved HiST viser frem en digital tavle med en 3D-figur som snurrer rundt. populærvitenskapelige fremstillinger av matematiske teorier fremstå som enklere og gi bedre forståelse. Særlig når studentene kan gå inn på sidene og leke med figuren selv. Koster åtte millioner Men teknologikalaset koster. Ei digital tavle med tilhørende videokanon kommer fort opp i kroner. HiST har fått en del ekstern støtte, men har også måttet åpne lommeboka selv. Totalt har de brukt åtte millioner på det digitale undervisningsprosjektet. Stav for s varer bruken av store ressurser. Jeg har erfaring med studenter som har mer enn nok med å skrive av. Nå kan jeg hente frem beregninger og figurer med et klikk, og studentene fokuserer på hva jeg sier, forteller Stav. Signalene fra studentene har vært svært positive. Så dette er fremtiden, avslutter han.ud Vil erstatte It s learning It's learning har store mangler, sier John B. Stav, førsteamanuensis ved HiST. Fra høsten vil trolig også høyskolen ta i bruk It s learning, det nettbaserte undervisningssystemet som NTNU har tatt i bruk. Sett fra en teknisk utdannings ståsted har It s learning store begrensninger. Det er umulig å skrive formler på en effektiv måte, og det er tilsvarende vanskelig med dialog. Vi bør prøve å komme bort fra statiske bilder til å bruke dynamiske presentasjonsformater. It s learning vil komme til kort, konkluderer Stav. Han tror ikke systemet ble laget med hensyn til noe mer enn tekstbasert skriving, og skulle gjerne sett at MapleNET istedet ble standarden. It's learning er sannsynligvis laget for det jeg kaller generiske brukere, det vil si brukere som ikke har de spesielle behovene som teknologiske utdanninger har.ud Lærte å lære Tankekart, notatteknikk og forståelse står i høysete når Ringominstituttet holder «Lær å lære»- kurs. Prislappen? 1400 kroner per person. TEKST: LENE BERTHEUSSEN I overkant av 20 personer møtte opp for å lære seg å lære da Ringominstituttet holdt 14 timers intensitetskurs 19. og 20. februar. Siden Bjørn Ringom startet opp i 1980 har instituttet gjennomført flere kurs rundt omkring i verden. I Trondheim settes «lær å lære»-kurset opp i samarbeid med Studenttinget (STi). Kostbart, men nyttig Repetisjon og forståelse var kursleder Jan Erik Aalbergs nøkkelord for helgen. Bruk av tankekart som en del av læringsprosessen stod også sentralt, og gjennom kurset fikk deltakerne tips til bedre notatteknikk. I tillegg ble det poengtert at repetisjon er helt nødvendig for å få kunnskapen inn i langtidsminnet. Samtlige av de oppmøtte økte lesehastigheten sin gjennom kurset. Men 1400 kroner per snute er mye penger? Selv om det kanskje er kostbart for enkelte, er det bedre at studentene har et tilbud, svarer Aalberg. Ønsker gratis kurs Deltaker Liv Løchen er blant de med gode erfaringer. Hun tok kurset første gang i høst og merker at notatføringen er blitt bedre og at flere av tingene hun har lært lar seg utføre i praksis. Løchen tror deltakerne føler mer ansvar for å følge opp når de betaler for kurset, men legger til at det beste nok hadde vært om NTNU kunne ha et eget tilbud. Med et gratis tilbud ville nok mange flere studenter ha benyttet seg av dette, tror hun. Ingrid Sand, organisatorisk nestleder i Studenttinget, er enig. Studenttinget støtter Ringominstituttet fordi NTNU selv ikke har et slikt tilbud til studentene, understreker hun. Det er ønskelig også fra NTNU sin side å ha et tilbud til studentene, og studentservice planlegger nå hvordan et slikt kurs burde legges opp.ud 12

13 Tenker buss Over hundre studenter fikk 12. februar i oppgave å bruke fantasien til å finne kreative løsninger på transportproblemer. TEKST: JOAKIM REIGSTAD ILLl.: TRONDHEIM KOMMUNE Det virker som om mange vegrer seg for å gå om bord en buss, tog eller trikk. Vi må gjøre transportopplevelsen mer individuell for at den skal bli mer attraktiv, forklarer Odd Moldestad fra samferdselskontoret ved Sør- Trøndelag fylkeskommune. Dermed arrangerte studentorganisasjonen start.ntnu et seminar der deltakerene skulle Bytog i Trondheim Drømmen om bytog i Trondheim er i ferd med å bli en realitet. Prosjektet er enda kun på idéstadiet, men vi har gjennomført markedsanalyser som viser at dette er noe vi ønsker å satse på, forteller Arne Vidar Hesjedal i NSB. Den nye bytogtraseen vil antagelig gå i en sløyfe rundt byen og blant annet betjene stasjoner på Gløshaugen, Valentinlyst, Leangen, komme frem til måter å forbedre kollektivtrafikken på. Tenkte nytt Og det var nettopp ønsket om å gjøre reisen mer personlig som sto i fokus hos de fem som stakk av med seieren. Enkelt forklart forestilte vi oss en liten brikke inne i mobiltelefonen som skal gi reisende den informasjon de trenger om avganger, ankomster og for sinkelser. Brikken skal også fungere som et betalingsmiddel slik at man slipper å ha småpenger tilgjengelig, men kan vente seg en regning i posten, forteller Lena Larsen. Samtidig skal også sjåføren hele tiden vite om de reisendes behov. Det være seg handicappede i rullestol eller reisende med barnevogn. Da kan han for eksempel holde dørene oppe lenger og sørge for at de kommer seg trygt av og på, understreker St. Olavs Hospital og Nedre Elvehavn. Hesjedal er overbevist om at bytog vil bli en suksess i Trondheim. Over hundre tusen flere mennesker vil nå få et langt bedre togtilbud i byen. Vi tenker oss fire avganger i timen. Reisetiden innenfor sentrum vil for mange forkortes drastisk, og det vil jo også bli et veldig godt tilbud til studentene i byen, sier han. Og prislappen på prosjektet? 50 millioner kroner. Skinnene ligger stort sett på plass fra før. Live Sem. Vinnerkvintetten var meget fornøyd med både sitt eget arbeid og premien. Jeg mener vår løsning kan få en stor brukergruppe, først og fremst fordi den ikke er en utopi, men faktisk kan bli en realitet om få år, sier Stian Remåd stolt. De to siste bidragsyterne til vinnerforslaget var Signe Marie Fossheim Grave og Kristian Tangeland.UD FAKTA BUSSTILBUD Team Trafikk transporterer daglig over personer til og fra Dragvoll. Disse er fordelt slik: 8000 på linje 5. Vel 2000 på linje 9. Det er 261 bussavganger til eller fra Dragvoll i ukedagene. Tyskerne bygde en tunnel fra Gløshaugen til Lerkendal, og den er fullt brukbar til dette, forklarer Hesjedal, som understreker at man må legge til utgiftene for bygging av stasjonene langs traseen. Men det koster vel ikke allverden å grave et par hull i bakken, sier han leende.ud MER KOLLEKTIVT: Traseen til det nye bytoget (markert som heltrukken og stiplet sort linje) vil betjene et stort antall stasjoner i trondheimsområdet.. FEM PÅ BUSSEN TRANSPORT 1. Hva synes du om busstilbudet til Dragvoll? 2. Hvor mange avganger tror du det daglig er til og fra Dragvoll? (Riktig svar: 261) Terje Andreas Eikemo (26), stipendiat i sosiologi. 1. Det er bra nok, det. Hyppige avganger og hyggelige sjåfører gjør det greit å ta buss. 2. Kanskje omtrent 200. Torunn Leistad (28), studerer nordisk og psykologi. 1. Jeg savner direkte avganger mellom Heimdal og Dragvoll, slik det var før. Siden jeg bor på Heimdal, blir det lang reisetid. 2. Gjetter på 140, jeg. Andrej Shubin (21), studerer økonomi. 1. Det suger å ta buss. Prisene er for høye og avgangene for sjeldne. Ville heller kjørt bil enn å reise kollektivt , tipper jeg. Kunne sikkert regnet det ut, men det orker jeg ikke nå. Hege Sansengen (28), studerer psykologi. 1. Jo, jeg synes da egentlig tilbudet er helt greit, jeg. Litt dumt at det ikke alltid går nok busser, spesielt i eksamensperioden , kanskje... Nei, mer Sier 300, jeg. NYHET Lasse Okstad (24), studerer ex. phil. og medienes publikum. 1. Det er jo helt greit, det. Litt for dyrt, kanskje. Prisene har jo økt drastisk siden jeg flyttet til Trondheim i Tror ikke jeg er langt unna hvis jeg sier 200. UNDER DUSKEN NR 4,

14 NYHET TRANSIT TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH FOTO: EIR M. HUSBY I land etter land finner vi personer som, av personlig interesse for Norge, dedikerer hele sin akademiske karriere til norskstudier, forteller Kjetil A. Flatin ved Utenriksdepartementet. I årene etter andre verdenskrig har dette blitt mer og mer utbredt. Mye takket være bedre økonomi som har gjort det mulig for universitetene å tilby flere fag, men det er også en voksende interesse for Norge og det norske språket. Anna Valouchova, tsjekkisk norskstudent på utenlandsopphold ved NTNU, er en av dem Flatin sikter til. For min del var det helt tilfeldig, sier hun. Jeg ville studere engelsk, og det åre jeg begynte, var det enklest å kombinere engelsk med norsk. Dette rullerer; hadde jeg begynt ett år senere ville jeg snakket dansk nå! Jeg oppdaget at norsk og skandinavisk litteratur var spennende, og etter hvert begynte jeg å prioritere norsk foran engelsk. SURFER NORSKBØLGEN: Anna Valuochovas har studert norsk i fire år og trives svært godt som utvekslingsstudent i Trondheim. Alle her er så utrolig hjelpsomme, sier hun. Vanskelig uten EU Nå har Anna studert i fire år, oppholdt seg i Trondheim siden august, og snakker flytende norsk. Aller helst vil hun bruke utdanningen sin til å bli tolk i hjemlandet, men hun er redd at det faktum at Norge står utenfor EU vil gi henne færre muligheter. Derfor vil hun prøve å få kontakter i Sverige og Danmark, og etter hvert lære dansk og svensk. Det er et slit å komme seg til Norge. Jeg brukte et helt år med papirarbeid for å få stipend. Skal man til Sverige eller Danmark får 14

15 TRANSIT NYHET Tsjekkeren ingen kunne målbinde Hvorfor sitter tusenvis av mennesker i Tsjekkia, Japan, Skottland, Canada, Polen og 136 andre læresteder og lærer seg norsk? nesten alle Erasmus-stipend fra EU, mens jeg måtte søke og få laget spesialavtaler for å komme til Norge. Anna har møtt mange som undrer seg over hvorfor en tsjekkisk student vil lære seg norsk. Det kan virke som Norge har et litt dårlig selvbilde av typen «vi er et lite land med et rart språk og få muligheter». Jeg ser det ikke slik. Jeg fikk en godt betalt guide-jobb i Praha fordi jeg kunne norsk, og er glad for å kunne tilby noe spesielt på jobbmarkedet, sier hun. Trøndelag er «Lille Tsjekkia» I Tsjekkia kan man studere norsk flere steder, og interessen er stor. Petra Mertinová har tatt magistergrad i norsk og skriver for tiden doktorgrad om Ibsen. Hun er dessuten sjefredaktør for en hjemmeside som publiserer norsk litteratur på tsjekkisk. Da jeg studerte norsk var vi 15 stykker i klassen, og alle var veldig ivrige og entusiastiske. Vi valgte ikke norsk bare for å få vekttall her i Praha er det stor interesse for Norge, nordmenn og alt som er norsk, forteller Mertinová. Anna Valouchova bekrefter dette. Ja, Norge er overraskende populært i Tsjekkia. I tillegg til norskundervisning ved to universiteter, kan man gå på kveldskurs. Mange tsjekkere har vært i Norge og deretter blitt fascinert, tror hun. Jeg vet forresten om et sted i Trøndelag som bare blir kalt «Lille Tsjekkia» etter at en tsjekker kjøpte et hotell der, og turistene strømmet til. Populær norsk litteratur Redaktøren for den norske nettsiden kan fortelle at det er vanskelig å få publiseringsrettigheter for moderne norske bøker og artikler. Hun håper derfor at Lars Saabye Christensen og Jostein Gaarders bøker snart kommer i tsjekkisk utgave. «Nevlastní bratr» (mer kjent som Halvbroren) er også svært populær i Tsjekkia, og professor Harald EDDA OG YNGLINGESAGAEN: Her i tsjekkisk utgave til glede for nye lesere. Bache-Wiig var i fjor på universitetet i Praha og holdt foredrag om boka. Universitetet hadde også besøk av Hanne Ørstavik, Arne Næss og Dag Solstad som alle trakk fulle hus. Petra Mertinová tror tsjekkere generelt, ikke bare de som har studert norsk, er interesserte i norsk litteratur, både fordi den har lang tradisjon i Tsjekkia og fordi tsjekkere liker å utvide sin horisont. For dem som er interesserte i riktig gammel norsk litteratur har dosent ph. dr. Helena Kadecková oversatt og utgitt Snorre Sturlasons Edda og hans Ynglingesaga fra Heimskringla i tsjekkisk utgave. Hamsun og Ibsen er jo klassikere, men jeg tror også folk her vil lese mindre kjente norske forfattere, fordi det gir dem sjansen til å se hvordan dere lever i Norge, og hva nordmenn mener og føler. Det er som å kikke inn i en helt annen verden, men noen ganger finner vi at nordmenn har de samme følelser, gleder og sorger som oss tsjekkere, avslutter Petra Mertinová.UD FAKTA NORSK I VINDEN Utenriksdepartementet merker en økende interesse for å studere norsk i utlandet, men fenomenet er på ingen måte nytt. Norsk har blitt studert i USA siden 1850-tallet, og alle colleger og universiteter grunnlagt av norske emigranter (ca 40 stk) kan fortsatt tilby norskundervisning. Til enhver tid er det mellom 5000 og 6000 mennesker som studerer norske emner. Man kan lære norsk i nesten alle land i Europa, alle stater i Nord- Amerika og i noen land i Asia. Tsjekkia har to universiteter med norskundervisning, og egne websider for norsk kultur og litteratur. UNDER DUSKEN NR 4,

16 NYHET BETENKNINGSTID I Under Duskens spalte Betenkningstid snakkar vi med psykiater Sven Svebak om humor. Frå spøk til alvor Psykiater Sven Svebak er, utanom Oluf, Norge sin einaste professor i humor. I dagens verd vert humor brukt som sosial verkemiddel og verbal skyts, men kva er eigentleg ammunisjonen? TEKST: LEIF HARALDSON AKNES ILLUSTRASJON: EIR M. HUSBY Lars Andreas Larssen klarte å misse sitt nordnorske statsborgarskap. Talet på stressrelaterte sjukdommar er samstundes på eit toppnivå. Kan dei begge ha same årsak? Manglande sans for humor? Kva er eigentleg humor? Ja, legg merke til her at du seier humor medan eg talar om sansen for humor. Humor er et sosialt fenomen. Det finst i verda sjølv om du og eg manglar det. Personleg humor er sans for humor. Kva inneber det å mangle sans for humor? Då vil ein eigentleg ikkje fungere sosialt i eit samfunn. Mange ungar som veks opp i eit miljø der far og mor ikkje tullar, er ungar med eit lite handikap. Menneske som ikkje vert sosialiserte innan ein kultur manglar sansen for humor. Korleis kan ein studere humor? Skal ein studere humor vitskapleg må ein på ein eller annan måte kunne måle det. Det var ei overrasking for meg at det ikkje fanst vitskaplege teoriar om kva humor var eller måleinstrument for det. Derimot var det tonnevis av tankar frå filosofar om kva humor var. Det fyrste eg måtte gjere då var å lage ein teori for kva sans for humor var, før eg kunne lage eit måleinstrument. Er det store forskjellar å finne? Resultata varierer ein god del. Derimot er det svært sjeldan å sjå folk score null. Folk flest ligg ganske midt på treet. I den neste store helseundersøkinga for Nord- Trøndelag (HUNT) skal det faktisk vere med ein slik test. Er sansen for humor lik for alle aldrar? Det er ikkje noko nemneverdig forskjell på dei ulike generasjonane. Men det kan sjå ut som det er ein liten tendens til at sansen bleiknar noko når ein vert år. Ein grunn kan vere at humor kan vere ein måte å vere i dialog på og når ein person når nemnde alder er ofte ein del av nettverket borte. Korleis verkar humor reint kroppsleg? Humor er jo ikkje minst interessant fysiologisk sett. Det er jo sagt at ein god latter forlenger livet. Er det slik må sansen for humor gje positive helsemessige effektar. Det ein kan måle under latter er at hjarta akselererer valdsamt, blodtrykket stig og lungefunksjonen aukar kraftig. I tillegg er det ein del ting som skjer som ikkje er så lett å observere. Etter ei kraftig latterkule kan ein føle seg omtåka, nesten svimmel. Deretter vil ein føle seg utkvilt, avslappa og tilfreds. Det er spesielt hjernen som nyter godt av dette, men forsking viser også at dei indre organa vert i form. Korleis går ein fram når ein skal studere humor? I forskinga me har gjort hadde me fyrst to parameter, humor på den eine sida og helse på den andre. Det var ikkje før me satt stress inn som ei tredje at me byrja å sjå samanhengar. Trekantdramaet vårt hang endeleg i hop, og no er det berre å vente og sjå om resten av HUNT-dokumentasjonen stadfestar dette. Men min teori er at humor kan sjåast på som ein støytdempar på livet sine landevegar. Når vegane vert tøffe er det den med best støytdemparar som rullar best. Korleis kan ein nytte humor som behandlingsmetode? Det er eit godt spørsmål, for det er jo ei utfordring. Mange stiller seg spørsmålet om det er ei behandlingsform som kan omsettast i praksis. Ein kan til dømes teste det på folk med langvarig sjukdom. Ei behandlingsgruppe eg er med i har laga ein behandlingskultur som fokuserer på humor. Der har me ein teori om at ein time behandling utan moro, er ein time som ikkje er nyttig. Det ser ut til at det er svært nyttig og at pasientane kjem fortare tilbake frå sjukeleiet. I tillegg sparar ein jo pengar for trygdekassa. Kan ein berre gje pasientane ein videosnutt med til dømes Team Antonsen? Det kan ein gjere, og kanskje det har ein gunstig effekt. Derimot kan det då også virke som ei avvising. Den gode humoren får ein mellom menneske, eller inni seg. Det er i samvere med andre menneske at ein har det mest morosamt. Samstundes verkar jo humor ulikt på folk. Kva verdioppfatning ein har og kven avsendaren er har mykje å seie. Kva type humor det er har også mykje å seie. Sansen for humor er ikkje homogen. Ein kan difor ikkje dele ut ei samling vitsar og deretter be testpersonane krysse av for kor morosame dei er. Er det mogeleg å gruppere humor? Det gjer det. Ein moderne måte å gjere det er å sjå om den er retta mot andre menneske eller om det er humor ein har meir for seg sjølv. Vidare har ein om humoren er vennleg eller aggressiv. Sistnemnde går meir ut på å drite folk ut. Det er nok den det er mest fokus på i dag og den vert gjerne brukt i eit massemedium. Er det den retninga humoren tar? Det er det nok ikkje. Eg trur det berre er ein periode akkurat no der media er inne på eit slikt fokus. Men det må jo vere sagt at dei gjev også spaltemeter til den vennlege humoren. Aggressiv humor har evna til å skape konfliktar og bygge gjerde, så slik er han effektiv. Har den aggressive formen for humor ein spesifikk tilhengarskare? Humoren er basert på verdioppfatning. I urbane sam funn, der det er pengar og sjåartal som gjeld og ei egoistisk verdioppfatning som råder, har nok denne humorforma fått tilhengarar. Mange er ofte dyktige humoristar, men eg stiller spørsmål ved verdigrunnlaget. Slik humor i media vert laga utan at ein møter menneska ein har drite ut dagen derpå. Det er det som er spesielt med denne nye forma for humor. Men min teori er at humor kan betraktes som ein støytdempar på livet sine landevegar Kva med Team Antonsen sine forsøk på nordlandsdialekt? Hehe, nordlendingane har jo gjeve Lars Andreas Larssen klar tilbakemelding om at dei toler sopass. Det er jo mykje av slik humor som grunnar i respekt for dei som det vert harselert med. Det er denne respekten for andre som ofte avgjer om humoren er ondskapsfull eller vennleg. Eigentleg var det ei vennleg sjel bak den humoren. Likevel er det jo styrt av om mottakaren oppfattar respekten. Mange ville jo nesten sjå det som ei ære å bli gjort slik narr av, men fell respekten vekk vert det rein mobbing.ud 16

17 BETENKNINGSTID NYHET UNDER DUSKEN NR 4,

18 STUDIER I UTLANDET Seminar i Trondheim: Tirsdag 2 Mars. Kostnadsfri info og veiledning. STIFTELSEN DRIVHUSET OG KOPTER EPHEMERA Onsdag 25. februar kl Billetter kr 250 Lille Sal STIFTELSEN DRIVHUSET OG CARTE BLANCHE Årets dansebegivenhet i Oslo, Bergen og på Norgesturne: Minus2/dans BACHELOR-DELSTUDIER-MASTER AUSTRALIA-NEW ZELAND-ENGLAND-SKOTTLAND-SPANIA-USA-CANADA Invitasjon til seminar: Sted: IEC kontoret i Nordre gate 12 (kantinen 7 etg). Tid: Tirsdag 2 Mars: KL 1700: Bachelorgrad i utlandet KL 1800: Mastergrad i utlandet KL 1900: Delstudier i utlandet Representant fra Murdoch University, Perth/Australia vil også holde innlegg under presentasjonen. -den legendariske koreografen Ohad Naharin endelig til Norge! En helaftens danseforestilling med Carte Blanche. Onsdag 3. mars kl Billetter kr 200 STIFTELSEN DRIVHUSET OG ARISTOFANES TEATER I rollene: Nina Andreassen Inger Gundersen Regi: Taran Grønlie Cello: Kristina Renolen Fredag 5. mars kl Billetter kr 230 Lille Sal STIFTELSEN DRIVHUSET OG TIKTAK AS NAKEN av Joyce Carrol Oates monologer STIFTELSEN DRIVHUSET OG DARK CITY ENTERTAINMENT solveig slettahjell & slow motion orchestra Lørdag 6. mars kl Billetter kr 275 Lille Sal dadafon Torsdag 25. mars kl Billetter kr 240 Lille Sal Billettluken tlf: Hverdager kl Lørdager kl Samt 2 timer før forestilling Billettservice tlf: Du får også kjøpt billetter på Posten (hentegebyr kr. 20 pr. bill.) OlavsHallen AS Besøksadresse: Kjøpmannsgt Trondheim Postadresse: Postboks Trondheim Mer info: IEC Trondheim, Nordre gate 12 T: International Education Centre (IEC) har i over 9 år tilrettelagt studier i utlandet for studenter på universitetsnivå. IEC representerer og gir kostnadsfri informasjon og veiledning til over 60 universiteter i Australia, New Zealand, Canada, USA, England, Skottland, Irland og Spania. Lørdagsuniversitetet - Populærvitenskapelige forelesninger INNI MAMMAS MAGE ER VI LIKE, ELLER..? Fra statistikk til individ Ultralyd brukes til å anslå fosterets alder og fødselstermin. Dette gjøres på grunnlag av mange hundre målinger av andre gravide. Hvordan omsettes kunnskapen om mange til kunnskap om den enkelte? Og hvor nøyaktig er ultralydens terminanslag? Ved professor Ann Rudinow Sætnan, Institutt for sosiologi og statsvitenskap Kunstneriske innslag Lørdag 6. mars kl på Theatercaféen på Trøndelag Teater Gratis inngang Åpen café Lørdagsuniversitetet

19 MENINGER NYHET CHRISTIAN SKARE STENDAL DEBATTANSVARLIG Under Dusken ønsker å skape debatt rundt det som angår studentene i Trondheim. Har du en mening du ønsker å dele med resten av byens studenter, er dette stedet for å ytre den. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Innlegg kan sendes til: SI DIN MENING PÅ SMS! Under Dusken ønsker å gjøre det allment attraktivt å mene noe om det som skjer. Synes du at Studentersamfundet er for internt, men gidder ikke å skrive et lengre leserbrev? Da er dette din mulighet. Send: DUSKEN <din mening> til Tjenesten koster tre kroner per melding. Upassende innlegg, og innlegg i strid med norsk lov, vil ikke komme på trykk. Debattsidene er lesernes egne sider. Bruk muligheten du har til å bli hørt. FOR MYE BIGBANG: Samfundet satser for mye på norsk pop og rock i forhold til blant annet jazz og gode debatter, mener Arnfinn Flo i sitt innlegg. (Arkivfoto: Rannveig Holden Bøe) Samfundet og kulturdemokratiet «Studentersamfundet skal være det naturlige samlingssted for studentene i Trondheim, og gi et best mulig sosialt og kulturelt tilbud, samt skape forutsetninger for debatt og samfunnsengasjement. Studentersamfundet skal være en kulturinstitusjon i Trondheim.» Slik står det skrevet i skriften; dvs. Lover og Statutter for Studentersamfundet i Trondhjem 1.1. Med andre ord ingen tvil om at Samfundet skal ta sin rolle som kulturformidler alvorlig. Og det gjør de vel? Selvsagt, semesterprogrammet er tilsynelatende bredt, de store stjernene finner iblant veien til Trondheim og norsk musikk blir tatt på alvor. Best i klassen sammenlignet med andre studentersamfunn, synlig i mediene og bevisst på sin kulturelle profil. En tresatsig suksessymfoni, men på hvem sine premisser? Studentersamfundet er en demokratisk institusjon. Storsalen velger sin leder en gang i året på politisk grunnlag, det samme gjøres med redaktørene i studentmediene. En ordning som sikrer fokus på uttalte politiske målsetninger, samt er med på å bevisstgjøre lederne deres egen rolle og tvinger dem til å ta klare standpunkt før de går inn i en lederstilling. Dette har sikret Samfundet en klar og sikker stemme i verdipolitiske spørsmål, samtidig som studentmediene stadig fornyer seg og utvikler sin politiske og kulturelle profil. Men hva med Samfundet som kulturinstitusjon i seg selv? Gode forsetter til tross, det den gjengse student opplever som Studentersamfundet er konsertlivet, temafestene og UKA, ikke lørdagsmøtene der den demokratiske agenda følges opp. Samfundet er et hus for studenter, og da er det bakvendt at studentene selv ikke har noen mulighet til å legge føringer på den delen av Samfundet som er mest synlig utad; kulturprofilen. I dag er det tre interne husgjenger som booker artister til Samfundet. Klubbstyret har ansvaret for fredagsprogrammet, Lørdagskomiteen for lørdagene og Kulturutvalget for kulturprogrammet de øvrige dagene i uken. At de gjør en formidabel innsats er de fleste enige om, men jeg savner en uttalt overordnet profil som viser hvor Samfundet vil som kulturinstitusjon og konsertscene. At det satses hardt på den nye bølgen av god norsk rock er tydelig, og gledelig for mange, men når det for eksempel går på bekostning av ung norsk jazz i en by som bugner over av gode jazzmusikere, vil mange føle seg forbigått. Spesielt siden studentene ikke har noe demokratisk organ tilgjengelig der de kan påvirke hvilken retning sitt eget hus skal gå i. Kulturbyråkrati er et av de styggeste skjellsord som finnes, men det må være lov å sette spørsmålstegn ved den hånd til munn strategien kulturtilbudet på Samfundet for tiden styres etter. Skal Samfundet som kulturinstitusjon fortsatt ha en viktig stemme utad, må den stemmen ikke bare være høy, som i dag, men også klar og tydelig. Samfundet hører studentene til, og skal således tale studentenes sak, også i kulturspørsmål. Derfor bør dagens ordning med internt valg av bookingansvarlige tas opp til revisjon. Samfundet er et kulturhus, la Storsalen selv bestemme sin egen kulturelle hovedprofil ved å velge sin kultursjef. Politikk og kultur er to forskjellige ting, men har en ting felles: De er begge tjent med demokrati. Arnfinn Flo gjengsjef Musikerlåfte Studentersamfundet i Trondhjem UNDER DUSKEN NR 4,

20 NYHET MIN STUDIETID MENINGER JON BING 59 ÅR FORFATTER, ADVOKAT OG PROFESSOR I JUS Hvorfor jus? Jeg var interessert i å reise og i utlandet generelt. Jeg tenkte at jeg kunne bruke utdannelsen til diplomatisk arbeid. Jeg om bestemte meg fort, og begynte å interessere meg for litteratur. Men jeg fortsatte med jus selv om jeg startet å skrive. Hvordan var studietiden? Grei nok. Jeg satt mye hjemme og leste, ettersom jus i stor grad er et selvstudium. I en av eksamensperiodene brukte jeg nettene til å skrive et filmmanuskript som det riktignok aldri ble noe av. Sensur ved NTNU Jeg bruker i likhet med de fleste en elektronisk signatur, og har denne linken i signaturen min: Det virker som om noen misliker linken min veldig sterkt, og har bestemt seg for å gjøre noe med det (antageligvis pro-israelske eller prosionistiske krefter ved NTNU). På bakgrunn av dette har IVT-fakultetet kontaktet meg (muntlig) gjennom mitt institutt, og bedt meg om å fjerne linken fra min signatur. Begrunnelsen som ble gitt var at dette strider med universitetsloven. Det ble også sagt at jeg misbruker min stilling som lærer ved å ha denne linken i signaturen min. Jeg leste grundig NTNUs IT-reglement, som ble vedtatt 13. juni 2001, og det står ingenting der om hva som skal stå i signaturen. Jeg kan også nevne at jeg aldri har brukt min elektroniske signatur i noen korrespondanser hvor NTNU kan oppfattes som ansvarlig for innholdet. Jeg har ikke heller bedt noen om å klikke videre på linken. Jeg har bedt IVT-fakultetet om å komme med en saklig og offentlig begrunnelse for hvorfor de ønsker linken fjernet? Jeg har ennå ikke fått noe svar. Frem til jeg får denne skriftlige begrunnelsen skal linken stå. Nå retter jeg spørsmålet til alle mine kolleger og studenter: Finnes det en lov som forbyr oss ansatte og studenter ved NTNU fra å mene noe eller å ha tro på noe? Har vi en sensor som skal bestemme hva skal vi si, skrive eller mene? I så tilfelle; hvem er han eller hun? Bassam Hussein Hva var det viktigste du lærte? Det må være selve det å studere, å lære seg å lære nye ting. Materialet i seg selv er ikke så viktig, man kan jo ikke stole på kunnskapen uansett. Man må lære seg å bruke metodene. Det er på den måten man får mest ut av studiene. Hva gjorde du på fritiden? Jeg kan ikke huske at jeg hadde noe særlig fritid. Når jeg ikke studerte tilbrakte jeg tiden for det meste i det litterære miljø. Jeg hadde ikke tid til noe særlig sosialt, jeg var altfor opptatt av å skrive. Det er jeg forøvrig fortsatt. Hva er de beste minnene? Jeg har mange gode minner, spesielt fra en sommer jeg tilbrakte på City of London College, en sommerskole i internasjonal rett. Jeg lærte mye og hadde det veldig bra. Og de verste? Eksamenstiden. Den var helt forferdelig. Jeg er fremdeles like glad hver høst og vår for at jeg slipper å gå opp til eksamen. Det er noe jeg aldri har kommet helt over. Jeg synes alltid synd på mine studenter og prøver å prate dem til ro, med ekte empati. Har du en morsom historie fra din studietid? Nei, egentlig ikke. Jeg er ikke noe morsomt menneske. Jeg har som sagt gode minner, men kan ikke komme på noe spesielt humoristisk. Har du et godt tips til dagens studenter? Bruk tiden til å studere. Benytt de mulighetene som byr seg, spesielt muligheten til å tilbringe deler av studietiden utenlands. Av Lene Mordal Samfundet for hvem? Jeg har bodd i Trondheim siden 2000 og har noen innvendinger mot Studentersamfundets bookingpolitikk. Er det bare meg, eller prøver de faktisk å sette verdensrekord i antall semestre Morten Abel spiller? Jeg trodde Samfundets misjon var å tilby noe for alle segmenter av Trondheims studenter, ikke å holde liv i «storheter» som Dr. Alban og Stage Dolls. De åtte semestrene jeg har holdt til i byen har det knapt nok skjedd noe på hiphop-fronten, og det lille som har skjedd har stort sett vært norske artister. Rett skal være rett; konserten med Jeru the Damaja (med Tungtvann som oppvarming) var sinnsykt fett, men det var høsten 2000! De samme åtte semestrene har storheter som The Beatnuts, Snoop Dogg, og nå senest Cypress Hill, Rakim, Krs One og Ultramagnetic MCs blitt annonsert, for så å bli avlyst. Jeg vet jeg utelater Public Enemy og 50 Cent her, men det beviser vel bare at de bookingansvarlige har nostalgiske minner fra tidlig 90-tall og stor sans for listemusikk. De samme fire årene, eller åtte semestrene om du vil, har hiphop blitt stadig større og fått stadig sterkere publikumsappell blant folk flest (jf. enhver topp-ti liste, radiostasjon og platebutikk i dette langstrakte land). Hvordan kan da Samfundet overse dette så totalt som de faktisk gjør? Og ja, jeg vet at 2xH i år skal arrangeres på Samfundet. Men dette er ikke noe unnskyldning for å ikke arrangere en eneste hiphop-konsert hele semesteret. 2xH ville nok ha gått av stabelen uten dere også (dog sannsynligvis med lavere billettpris og større tilgjengelighet for dem under 18 år), slik den har gjort i flere år allerede. Og ja, jeg vet at penger og økonomi spiller inn her, men ved å lansere artister som Snoop og Cypress Hill viser dere vel at økonomien er tilstede? Jeg skjønner at en administrativ jobb på Samfundet tar seg godt ut på cv'en, men har ikke Samfundet også et ansvar med tanke på oss studenter? Svar ønskes, men forventes ikke. Hva er Studentersamfundets største utfordring? Er det runde røde for alle studentene? Mats Hanssen Har du en mening, send den til oss: eller DUSKEN <din mening> til

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/1 Deres ref: Oslo, 19. januar 2004 Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Det vises til NOU 2003:25

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

01.02.2013 21:06 QuestBack eksport - Evaluering av Fagseminar i sosiale medier 22. januar 2013

01.02.2013 21:06 QuestBack eksport - Evaluering av Fagseminar i sosiale medier 22. januar 2013 Evaluering av Fagseminar i sosiale medier 22. januar 2013 Publisert fra 23.01.2013 til 15.03.2013 74 respondenter (74 unike) 1. Hvor tilfreds er du med fagseminaret om sosiale medier? 1 Svært lite tilfreds

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Motivasjon i en travel hverdag!

Motivasjon i en travel hverdag! Motivasjon i en travel hverdag! Motivasjon Dei 2 viktigste motivasjonsfaktorer; Tilhørighet og anerkjennelse Derfor viktig at vi har det bra når vi er mesteparten av vårt liv på jobb Hva er arbeidsglede?

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Livsgledeuka. i Kristiansand 26. - 30. august 2013

Livsgledeuka. i Kristiansand 26. - 30. august 2013 Livsgledeuka i Kristiansand 26. - 30. august 2013 Velkommen til Livsgledeuka For 9. året på rad arrangerer lokalforeningen i Kristiansand Livsgledeuka. Fra 26-30 august gir vi deg muligheten til å delta

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Månadens tema;.«nysgjerrigper» - vann, trafikk Månadens sang: To dråper vann Sosial kompetanse; Vennskap Fagområde: natur, miljø og teknikk og nærmiljø

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Spennende klassetur med fokus på avfall

Spennende klassetur med fokus på avfall Spennende klassetur med fokus på avfall Torsdag 30. oktober fikk elevene fra 3. trinn ved Flå skole oppfylt sitt ønske om å få sett med egne øyne hva som foregår på forbrenningsanlegget til Heimdal Varmesentral

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling

Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling Flertallets forslag: - Forslag om opprettelse av universiteter og høgskoler som selvstendige rettsubjekter reguleres i særlov,

Detaljer

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010 Periodeplan Vinterbro barnehage September - November 2010 Avdeling: Fantasia Telefonnr:64 97 42 85 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Sara Olsson, pedagogisk team leder Monica Øien Eriksen, pedagogisk

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen Trondheim, 17.4.2011 Om Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim representerer de om lag 30 000 studentene på utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

VITENSKAP OG TEKNOLOGI? (For data og dokumentasjon, se den omfattende Del 2 av rapporten)

VITENSKAP OG TEKNOLOGI? (For data og dokumentasjon, se den omfattende Del 2 av rapporten) JA, VI ELSKER VITENSKAP OG TEKNOLOGI! HVILKET FORHOLD HAR NORSKE KVINNER OG MENN TIL VITENSKAP OG TEKNOLOGI? EN SAMMENLIKNING MED 32 EUROPEISKE LAND EN RAPPORT TIL STIFTELSEN FRITT ORD BASERT PÅ SPECIAL

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar?

Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar? Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar? Seminar om psykisk helse og rus 5.nov 2015 på Stord Hotel. Ved Torill Storhaug Fotland Kan me forstå kvifor nokre av våre pasientar /brukarar blir vanskelige

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Empirisk materiale Intervjuer med mennesker som på ulike måte

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS, SiT Bolig

Detaljer

MÅNEDSBREV SEPTEMBER Grana

MÅNEDSBREV SEPTEMBER Grana MÅNEDSBREV SEPTEMBER Grana Så er august allerede over, og vi begynner så smått å kjenne på litt skarpere luft, og litt kaldere dager. Men, solen titter frem og vi har hatt mange fine dager. Vi satser på

Detaljer

Avfall er. Kundeblad Nr. 3 2013. Julefri flytter. tømmetid. Vi gir deg tipsene for å unngå overfylte dunker. Informasjon til husstandene i Trondheim

Avfall er. Kundeblad Nr. 3 2013. Julefri flytter. tømmetid. Vi gir deg tipsene for å unngå overfylte dunker. Informasjon til husstandene i Trondheim Avfall er Kundeblad Nr. 3 2013 Julefri flytter tømmetid Vi gir deg tipsene for å unngå overfylte dunker Informasjon til husstandene i Trondheim Glade jul, hellige jul I år faller romjulens helligdager

Detaljer

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei

Detaljer

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET.

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. -ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. Galleri - utprøving av spesialavdeling for ungdom og unge voksne ved Bergen Off. Bibliotek, hovedbiblioteket. Ved utbyggingen av hovedbiblioteket i 999/2, ble det mulig

Detaljer

Helsing frå valkomiteen

Helsing frå valkomiteen Det Akademiske Kvarter VALBLEKKE VÅREN 2015 Helsing frå valkomiteen «Kva for ein geometrisk figur er du, og kvifor?» Dette var eit av spørsmåla me stilte kandidatane som du finn i denne valblekka. Det

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Denne helga får du sjansen til å reise rundt i Nordfjord og Sunnfjord og møte dyktige og engasjerte bønder, med framtidstru og satsingsvilje.

Denne helga får du sjansen til å reise rundt i Nordfjord og Sunnfjord og møte dyktige og engasjerte bønder, med framtidstru og satsingsvilje. INSPIRASJONSHELG FOR LANDBRUKSINTERESSERT UNGDOM I NORDFJORD! Landbruksinteressert ungdom i Stryn, inviterar alle likesinna til ei inspirasjonshelg 12.-13. september 2015! Denne helga får du sjansen til

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer