EN HJELPENDE HÅND BEKJEMP KORRUPSJON BIDRA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EN HJELPENDE HÅND BEKJEMP KORRUPSJON BIDRA"

Transkript

1 Samsayas gode tips Skap muligheter for unge i hele verden Haiti Gi oppmerksomhet til de som virkelig trenger det ANNONSEINNSTIKK EN HJELPENDE Nr. 2 / Mai 10 HÅND SLIK KAN OGSÅ DU BIDRA I DEN STORE SAMMENHENGEN BEKJEMP KORRUPSJON FOTO: CECILIE HOLTAN Se sammenhengen: Det er vanskelig å utvikle et velferdssamfunn når befolkningen opplever en stor sosial og økonomisk utrygghet og rettssystemet er svakt, sier advokat Harald Stabell. Kongo og Sudan Det er håp om en tryggere og mer rettferdig fremtid TOMM KRISTIANSEN Bry deg Engasjementet fra andre reddet Bengt Eidems liv BENGT EIDEM

2 2 ANNONSEINNSTIKK UTFORDRINGER Norge er et land av rause givere. Etter at katastrofen rammet den allerede hardt prøvede befolkningen i Haiti, har gaver strømmet inn til de frivillige organisasjonene. Men hvordan vet man som giver, at pengene når frem? Med tillit som viktigste valuta Enten det er en ung student, en middelaldrende mor eller en liten pode som åpner lommeboken for å gi penger til et godt formål, er det først og fremst en handling av medfølelse og samfunnsplikt overfor de som er rammet av katastrofen. Men det er samtidig en stor tillitserklæring til den som tar imot og forvalter gaven. God, norsk dugnadsånd De over 200 millioner kronene som hittil har blitt samlet 1 inn til Haiti, vitner om at frivillige organisasjoner i Norge nyter høy tillitt blant befolkningen. Forskningen kan bekrefte dette, og tilføye at tillitten er høyere enn til både kommunale og statlige myndigheter og næringslivet. Ordet dugnad er et ord som ligger den norske folkesjelen nær, og som derfor ble kåret til Norges nasjonalord i språkprogrammet Typisk norsk i Dugnad for Haiti var derfor et passende navn for den flotte støttekonserten som ble arrangert til inntekt for jordskjelvofrene i Haiti. Tillit på prøve Når det i kjølvannet av Haitiaksjonene blir kjent at noen 2 har misbrukt denne tilliten, og samlet inn penger uten å kunne gjøre rede for hva pengene egentlig gikk til, er det skadelig for hele den frivillige sektor. Det er en utfordring som må tas på alvor på dugnad om du vil av organisasjoner over hele landet som samler inn penger til gode formål. Åpenhet er trygghet Et viktig første skritt på veien 3 mot å gi giveren trygghet om at pengene kommer frem, er å ha åpenhet i økonomi og regnskap. Som svar på denne utfordringen ble Innsamlingsregisteret opprettet i Vi stiller krav til våre medlemmer om full åpenhet, om å legge ut opplysninger som regnskap, vedtekter og styre enkelt tilgjengelig på våre nettsider. Når du ser det røde IK-merket på våre medlemsorganisasjoners nettsider eller pengebøsser, kan du derfor føle deg trygg på at pengene du gir faktisk går til det formålet du ønsker å støtte. Børre Hagen Daglig leder i Stiftelsen Innsamlingskontrollen Norge MITT BESTE TIPS Still krav!! Still som giver krav til at organisasjonen du gir penger til gjør seg verdig din tillit. Dette kan de gjøre gjennom å være åpne om hvordan pengene brukes. IK-merket er et kvalitetsstempel for frivillige organisasjoner. Se etter IK-merket om du vil være helt sikker på at gaven din når frem. Orienter deg i mangfoldet Den frivillige sektoren i Norge er velsignet med et yrende 4 mangfold, og det skal den fortsette å være. I tillegg til de store organisasjonene, skal det være plass til det lokale initiativet og til den rastløse ildsjelen som går egne veier. Det finnes selvsagt mange måter å bygge tillit på, men åpenhet er alltid det sentrale stikkordet. Fra tid til annen dukker det dessverre opp useriøse aktører som ønsker å mele sin egen kake. Ved å være en bevisst giver, kan man bidra til å rydde unna disse. Fortsett å gi! Den seriøse innsamleren har 5 samme mål som giveren, nemlig at pengene skal bidra til å hjelpe medmennesker i fattigdom og nød, til kampen mot sykdom eller til å bevare miljøet. Fortsett å gi, både til store og små organisasjoner og til lokale ildsjeler, men still samtidig krav til innsamlere om informasjon om hva pengene går til. Ser du IK-merket på bøssa, er det et tegn på seriøsitet og en forsikring om at gaven du gir virkelig går til det gode formålet. VI ANBEFALER SIDE 14 Cathrin En hjelpetelefon hun tok kontakt med, var med på å redde livet hennes På en tung dag kan jeg skrive til dem fordi jeg vil at noen skal skrive tilbake til meg at jeg ikke må ta mitt eget liv. Og det gjør de. Rettferdig handel s Bruk din forbrukermakt til å endre verden, råder Anni Onsager i Initiativ for etisk handel. Gi ei utstrakt hand s Slik opplever den norske feltpresten i Tsjad, Turid Reksten, hvordan hun kan være en støtte og hjelp til andre Vi hjelper våre lesere til å lykkes! EN HJELPENDE HÅND, 2. UTGAVE, MAI 2010 Adm.dir.: Thomas A. Berge Redigerer: Erlend Lans Pedersen Prosjektleder: Line Forsang Telefon: E-post: Distribueres med: Dagbladet Øst og Vårt Land Trykk: Dagblad-trykk og NR1-TRYKK Lillestrøm Kontakt Mediaplanet Telefon: Faks: E-post: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess. Å komme ut av fattigdom handler om å få muligheter

3 KJENDISPANELET Magdi Y. Abdelmaguid Utgjør den ene halvparten av Karpe Diem, nå ute med sitt 3. album Samsaya Musiker og skuespiller. Er nå aktuell med sin nye singel Karma Electra ANNONSEINNSTIKK 3 Synnøve Skarbø Programleder på TV Norge. Spørsmål 1: Du får kroner til å gi til en eller flere veldedige formål. Hvilken eller hvilke organisasjon(er) ville du valgt? Og hvorfor? Det er sykt kjipt å måtte velge hvem man skal hjelpe i en verden med så mye lidelse, men jeg tror jeg ville gitt pengene til forskning på Huntington. Det er lett å glemme de man ikke hører så mye om, og selv om få er rammet av denne genetiske sykdommen, er det viktig at noen fokuserer på det. Huntington omtales gjerne som en blanding av alzheimer og parkison og kreft, og det sier litt om hvordan det oppleves både for den som er rammet og pårørende. I dag finnes det fremdeles ingen behandling. Fadderbarnas fremtid og MOT er to organisasjoner som jeg allerede støtter så det beløpet hadde jeg fordelt på disse. Fadderbarnas fremtid hjelper spesielt kvinner og barn i India. De har prosjekter som fjernadopsjon, fond for høyere utdanning og landsbyutvikling. Jeg er selv født I India og som kvinne merker jeg at dette arbeidet ligger mitt hjerte nært. Jeg hadde gitt ,- til deres fond for høyere utdanning. Det resterende beløpet hadde jeg gitt til MOT. MOT er en holdningsskapende organisasjon som jobber for ungdom. Ungdomstiden kan være utrolig tøff og vanskelig spesielt hvis man ikke har noen å snakke med. De går uavkortet til mitt hjertebarn i Mosseveien: Kattehuset. Der bor det en hærskare hjemløse katter mens de venter på at noen skal adoptere dem. De fleste kattene har gått ute i årevis, mange er skadet, forfrosne og døden nær av sult når de blir funnet. De som havner på kattehuset er imidlertid heldige, for bare i Oslo fins det ca hjemløse katter. De som jobber gratis på kattehuset fortjener kongens fortjenestemedalje i gull, og litt klingende mynt i kassa kunne gitt enda flere katter et bra liv. Spørsmål 2: Hva betyr En hjelpende hånd for deg? Å lytte når en venn forteller om problemene sine. Å spørre et par rådville turister om de trenger hjelp. Å kjøpe = OS- LO. Å jobbe som frivillig på et barnehjem i Bolivia. Å gi en månedlig sum til en veldedig organisasjon. Å dytte en bil som har dødt batteri. Å forsiktig være ærlig og fortelle noen at de har dårlig ånde. Å plukke opp søppel. Å hjelpe en gammel dame med Kiwiposen sin. Å gå i begravelse. Å skrive en klage. Å plukke opp en haiker. Å spørre om brudeparet trenger hjelp til forberedelsene. For meg betyr det å skape muligheter. Verden er ikke rettferdig, og jeg er utrolig heldig som er oppvokst I et trygt hjem og et land med mange muligheter. Jeg håper at mine små bidrag kan være en hjelpende hånd, og at jeg kan bidra til å skape muligheter for andre som vokser opp i verden i dag. Vel, ikke har jeg et fadderbarn å vise til på kjøleskapet, og ikke deler jeg ut mat til narkomane på julaften. Men å gi noen en hjelpende hånd, er ikke nødvendigvis så omfattende for meg. Jeg prøver å bidra med det jeg kan i det daglige. Enten det er å høre på en venninne som trenger noen å snakke med, passe katten til naboen, eller å gi en slump til Kreftforeningen. Eller å kjøpe en kjole på Fretex, for den saks skyld. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe, er et bra motto.

4 Vi er registrert i Viken senter for psykiatri og sjelesorg Det gir trygghet Velkommen til oss! Viken senter er en behandlingsinstitusjon for hele landet. Foruten behandling av enkeltpersoner og grupper, tilbyr vi også opplegg for bedrifter: Kurs, seminar, foredrag og undervisning, samtaler og veiledning. Vi leier ut lokaler til møter, kurs og konferanser. Ta kontakt med oss for en uformell samtale om ønsker for et opphold i rolige og naturskjønne omgivelser! / Lions er venner som hjelper andre Lionsklubbene verden over utgjør et nettverk som er i beredskap for å hjelpe. Den lokale Lionsklubben kjenner sitt nærområde og vet hvilken hjelp som trengs. Når vi samler inn penger til humanitært arbeid vil vi at hver krone skal gå til dem som trenger det. Rundt medlemmer gjør en frivillig innsats i Lions Norge. Men administrasjonen vår består av bare fi re personer, og lønnen deres betales av medlemskontingenten. sammen for barn Vil du vite mer om Lions? Ring oss på eller gå inn på og finn din nærmeste klubb Norsk Bangladesh Fadderforening (NBF) er en politisk og religiøs nøytral forening som støtter seks barnehjem og en slumskole. NBF har eksistert i mer enn 35 år og har et styre som tar seg av driften. Arbeidet gjøres på frivillig basis, noe som gjør at ca. 90% av inntektene sendes til Bangladesh. NBF har et lokalt team. Du kan støtte gjennom personlig eller kollektivt fadderskap, utdanningsfond og nødfond. NBF har utdanning som høyeste prioritet og 2/3 av barna som støttes skal være jenter. Når et barn får kreft rammes hele familien De fl este barn som får kreft i Norge, blir friske igjen. Men behandling og rehabilitering kan by på utfordringer for både barna og familiene deres. I Støtteforeningen for Kreftsyke Barn (SKB) er det familiene som setter dagsorden. Derfor jobber vi aktivt for at behandlings- og rehabiliteringstilbudet skal bli bedre, og for at familiene skal få den oppfølgning, hjelp og støtte de trenger også etter sykdommen. Støtter du oss går midlene direkte til tiltak for kreftsyke barn og deres familier. Ta kontakt på telefon 02099, eller besøk Ta kontakt på telefon , eller besøk Kreftomsorg Rogaland er en lokal stiftelse som arbeider for kreftrammede, pårørende og etterlatte. Barn og unge som pårørende er en målgruppe vi har spesielt fokus på. Det er en målgruppe som faller mellom mange stoler. Vi benytter bevisst kultur-/musikk-idretts-miljøer, og aktører fra disse, som samarbeidspartnere i vårt arbeid for målgruppene. Alle våre tilbud er gratis for våre målgrupper, derfor er økonomiske bidrag svært viktig for å opprettholde tilbudene. Ta kontakt på telefon , eller mail oss på eller Vi gir livet en sjanse! Misjonsalliansen er en diakonal misjonsorganisasjon som driver misjons- og bistandsarbeid i ti land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Våre viktigste satsingsområder er utdanning, helse, mikrokreditt og samfunnsutviklingsarbeid i storbyslum og i fattige landsbyer. Vi vil på denne måten være med og bekjempe fattigdom. Misjonsalliansen har også landets eldste fadderordning, og i 51 år har barn fått utdanning og tilgang til helsetilbud. / Telefon: Norsk Nødhjelp er en effektiv hjelpeorganisasjon med liten administrasjon i Norge og gode resultater ute. Innsamlingsprosenten er 87,3 i følge regnskapene for Våre viktigste satsingsområder er inne mikrofi nans, nødhjelpstransporter, barnehjemsdrift og inkluderingsprosjekter. 85 % av våre låntagere innen mikrofi nans har 10-doblet sin inntekt etter et par år i våre prosjekter. Dette er hjelp til selvhjelp i praksis. Web: / E-post: / Telefon:

5 Innsamlingsregisteret for ditt bidrag Mercy Ships er en internasjonal kristen hjelpeorganisasjon som bruker sykehusskip til å bringe livsforvandlende helsetjenester til noen av verdens fattigste land. Vi driver verdens største veldedige sykehusskip, M/S Africa Mercy, og hvert år blir tusenvis av mennesker operert ombord. De som jobber ombord er frivillige, og betaler selv for egen kost og losji. Alle våre tjenester er gratis, og vi hjelper mennesker uavhengig av deres rase, religion og kjønn. Ta kontakt på telefon eller besøk Namibiaforeningen er en bistandsorganisasjon med prosjekter i Namibia hvor vi jobber for utdanning for alle og urfolks rettigheter. Organisasjonen har jobbet for Namibia og namibiere i 30 år og har god kunnskap om landet og målgruppen. I Norge driver vi Nord/ Sør-informasjon i Hedmark og Oppland og bidrar blant annet til at over 100 norske studenter årlig gjennomfører et praksisopphold i Namibia. Namibiaforeningen ønsker nye medlemmer velkommen! Tlf E-post: Vi hjelper barn i Ukraina, Moldova, Zambia og på Filippinene. Nøden venter ikke Evangeliesenteret et alternativ i rusomsorgen tlf Ennå er det håp Evangeliesenteret har i 27 år hjulpet mennesker med rusbelastninger. Flere tusen individer har i løpet av disse årene fått et nytt liv. Slagordet vårt er Ennå er det håp. Evangeliesenteret har en utstrakt hånd til hver enkelt som ønsker hjelp for sitt rusproblem. Kontakt Evangeliesenteret for mer informasjon: Telefon / / Globalt partnerskap for lokal utvikling KFUK-KFUM Global er en selvstendig bistandsorganisasjon som eies av Norges KFUK-KFUM og KFUK-KFUM Speiderne. Vi arbeider for å gi mennesker nye muligheter og bygge sterke demokratiske lokalsamfunn. Prosjektene drives gjennom internasjonale partnerskap hvor initiativet kommer fra grasrota. Slik blir lokal kunnskap, erfaring og arbeidskraft ivaretatt. Hovedfokus er kvinner, barn og ungdom, og målet er at alle prosjektene skal bli 100 % selvfi nansierte. Vil du vite mer? Kontakt oss gjerne, eller gå inn på våre hjemmesider: E-post: / tlf: Foreningen Uff Norge UFF er sammen med de fattige i kampen for utdannelsen av en bedre lærer, i kampen for en bedre avling og i en mors kamp for en bedre oppvekst for sitt barn det er der du fi nner oss! I 2009 nådde vi 11,5 mill. mennesker med våre programmer. I Norge sørget vi i fjor for ombruk av 11,6 mill. brukte plagg som tilsvarer en CO2 besparelse på 16,9 mill. kg vi takker for bidraget! UFF fra folk til folk og sammen med de fattigste! Møt oss på: e-post: Tel/faks: /81 gavebidragskonto: FORUT-partnere bidrar til forandring! FORUT har drevet solidaritets- og utviklingssamarbeid i snart tretti år. Tusenvis av mennesker har opp gjennom årene nytt godt av FORUTs innsats i de ulike samarbeidslandene. Takket være offentlige og egeninnsamlede midler har vi vært i stand til å utgjøre en viktig forskjell for mennesker som lever i ekstrem fattigdom på grunn av naturkatastrofer, krig eller sosial og økonomisk undertrykking. Mange FORUT-partnere bidrar årlig med viktig økonomisk støtte til prosjektene. Spørsmål eller behov for mer informasjon? Morten Lønstad, / telefon Nettside: Frivillig humanitær organisasjon - basert på grunnleggende menneskerettigheter Vektlegging av tiltak som styrker: Barn og kvinners rett til helse, utdanning og et liv uten vold Respekt og relasjonsbygging på tvers av kultur og landegrenser Engasjement, kunnskap og kompetanseutveksling Formelt partnerskap med SCILO KENYA, støtter lokale initiativ, samarbeider med lokale myndigheter og andre organisasjoner med felles verdier og mål. Hovedaktiviteter: Mobile helseklinikker i avsidesliggende Maasailandsbyer vektlegging av forebyggende helsetiltak (samarbeid med Loitokitok District Hospital, Kenya) Utdanning av Maasaijenter (samarbeid med skoler i Kaijado District, Kenya) Forebygging av kjønnslemlestelse og tvangsekteskap (Norge og Kenya) Kontakt oss på e-post: eller besøk

6 6 ANNONSEINNSTIKK INSPIRASJON Spørsmål: Er det håp for en bedre framtid i konfliktfylte Kongo og Sudan? Svar: Ja, men det tar tid å rotfeste et demokrati. Landene trenger assistanse fra vestlige land. Med hjertet i Afrika FORANDRING AFRIKA Demokratiene i Afrika trengs å utvikles - og Vesten må bry seg. Det understreker NRKs tidligere utenrikskorrespondent, Tomm Kristiansen. Den kjente journalisten har tilbrakt flere år på det afrikanske kontinentet, og har en solid erfaring fra området. I to år bodde han i Juba, hvor han arbeidet som kommunikasjonsrådgiver for presidenten i Sør-Sudan, Salva Kiir. Det ga utslag i boken Presidentens mann, som ble utgitt i fjor. Kristiansen har også skrevet bøkene Mor Afrika og Afrika - en vakker dag. 60-åringen har fortsatt et sterkt engasjement for den afrikanske regionen, og bor i dag i Genève. Her arbeider han som kommunikasjonssjef i ACT Alliance. De koordinerer arbeidet til de kirkelige nødhjelpsorganisasjonene i verden, og fokuserer på nødhjelp i katastrofer, langsiktig utviklingsarbeid og politisk påvirkning. Land i krise Blant dem som trenger assistanse i dag er Den Demokratiske Republikken Kongo og Sudan. De to landene har i årevis vært rammet av borgerkrig, fattigdom og politisk uro. Fremtiden kan til tider se mørk ut. Framtidsutsiktene drukner i et hav av mistrøstige mediaoppslag og politiske rapporter. Det er en slags elendighetssport, sier Kristiansen. Men kommunikasjonssjefen i ACT Alliance understreker at det fremdeles finnes håp for fred og rettferdighet i disse konfliktfylte områdene. PROFIL Tomm Kristiansen Alder: 60 år Yrke: Forfatter, journalist og kommunikasjonssjef i ACT Alliance. Kjent fra: Tidligere korrespondent og leder for Utenriksredaksjonen i NRK, samt kommunikasjonsrådgiver for Sør- Sudans president. Positive lysglimt Kongo har store problemer i en liten provins mot nordøst. I resten av landet er det fred. Kongo har gjennomført valg som var eksemplariske, forutsetningene til tross, sier Kristiansen, og trekker frem flere positive ting som har skjedd den siste tiden. To millioner flyktninger er kommet hjem. Mange kommer hjem til en jord som er opptatt av andre. Men det har pågått et imponerende arbeid med å finne løsninger om avtaler og ny jord, sier Kristiansen. Også i Sudan finnes det lysglimt og håp om en bedre framtid. Sudan gjennomførte voldsfrie valg i april, selv om det har vært endel rot. Sudans fredsavtale mellom nord og sør har holdt i fem år. Tross lokale voldsomheter med høye dødstall, har det funnet sted forsoning og mekling. Man må forstå at det tar femti år å rotfeste et demokrati, sier Kristiansen. Trenger assistanse Sudan er i likhet med Kongo rikt på naturressurser. Landet har olje, og trenger råd om oljeproduksjon. Norge er blant dem som har bidratt. Det har ifølge Kristiansen hatt betydning. De trenger en oljelovgivning, et miljøengasjement og en oppfatning av hvordan oljerikdommen skal fordeles mellom nord og sør. Alt dette til sammen - en bedret økonomi og et godt demokratisk styresett - kan gjøre Sudan til et bedre sted å leve. Mange har drømmer om det, sier han. For Sudan trenger mye assistanse. Ifølge Kristiansen trenger landet først og fremst nå hjelp til å bygge opp et solid byråkrati, og få hjelp til å løse konflikter. Sudan trenger hjelp til å utvikle en stat og et byråkrati. En hel statsadministrasjon skal bygges opp. De trenger også assistanse til konfliktløsninger, sier Kristiansen. Vesten må bry seg Tomm Kristiansen er kjent som en kunnskapsrik og kritisk journalist og forfatter. Han understreker viktigheten av at det internasjonale samfunnet virkelig bryr seg, og han stiller seg kritisk til det han kaller Vestens dobbeltmoral og likegyldighet. Afrika fortjener å selge sine varer på verdensmarkedet til samme vilkår som andre. Vesten må slutte å dumpe sine subsidierte varer i Afrika. Dessuten må bistanden brukes til å skape afrikanske forretningskvinner og handelsmenn; ikke sosialklienter, sier Kristiansen. Han understreker også viktigheten av at kvinner får respekt, beskyttelse og muligheter. Ifølge Kristiansen blir de ofte latt i stikken. Er det noen som bryr seg om at de fleste kvinner i Øst-Kongo er blitt voldtatt? Ut over Kirkens Nødhjelp og en del andre? spør Kristiansen, og mener det afrikanske kontinentet kjennetegnes av en ubendig vilje til å klare å løfte seg. Likevel kan veien til en fredeligere og mer rettferdig fremtid bli tryggere å gå, om den støttes oppriktig og langsiktig av demokratiske velstående land. CECILIE HOLTAN CHRISTIAN RELIEF NETWORK

7 ANNONSEINNSTIKK 7 FAKTA VI MÅ BRY OSS Afrika fortjener å selge sine varer på verdensmarkedet til samme vilkår som andre. Vesten må slutte å dumpe sine subsidierte varer i Afrika, mener Tomm Kristiansen FOTO: FREDRIK ARFF Ved inngangen til 2009 levde rundt 14,4 millioner afrikanere på flukt. Sudan, Somalia og Den Demokratiske Republikken (DR) Kongo har de tre mest omfattende fluktsituasjonene i Afrika. Nesten ni millioner mennesker er på flukt i eller fra disse landene. Utviklingen i Afrika er likevel samlet sett mer positiv enn på lenge. Sudan er preget av en skjør fred i sør, og en pågående konflikt i Darfur. Landet har vært preget av borgerkrig siden det fikk sin selvstendighet i Konflikten har sitt utgangspunkt i det muslimske Nord- Sudans økonomiske, politiske og sosiale dominans over det kristne, ikke-arabiske Sør-Sudan. Sudan har nettopp har avholdt sine først valg siden Valget har vært omstridt. I januar 2011 er det planlagt at Sør-Sudan skal stemme over om de ønsker selvstendighet eller om de fortsatt vil være en del av et samlet Sudan. Kongo har vært åsted for en rekke opprør, kriger og konflikter siden selvstendigheten i To av tre fattige afrikanere bor i land som nylig har vært eller fortsatt er i krig og konflikt. FN-styrker er på plass i Sudan, DR Kongo, Den sentralafrikanske republikk, Tsjad, Elfenbenskysten og Liberia. Oppgaven er å gjenopprette sikkerhet og bistå iverksettelsen av fredsavtaler. Kvinner og barn er særlig utsatt for overgrep, voldtekt og kjønnsbasert vold, blant annet i DR Kongo. Kilder: Kirkens Nødhjelp, Flyktningehjelpen og Wikipedia Medema Norge AS Stamveien 6 Postboks Skytta Våre hjelpemidler og våre medarbeidere får hjulet til å rulle litt lettere. T: F: Medema Norge AS har fått nytt utseende. Medema Norge er en del av konsernet Medema-gruppen AS. Det nye visuelle uttrykket skal symbolisere hva vi i Medema-gruppen jobber for og med hver eneste dag. Gjennom vårt daglige arbeid hjelper vi brukere med å tette gapet mellom hva de klarer på egenhånd og det samfunnet forventer. Våre hjelpemidler og våre medarbeidere får hjulet til å rulle litt lettere. Våre løsninger utgjør en forskjell.. medemagruppen

8 8 ANNONSEINNSTIKK NYHETER Haiti trenger din hjelp til veien videre Spørsmål: Det er fi re måneder siden katastrofeskjelvet som ødela Haiti. Hva trenger landet nå? Svar: Din hjelp, støtte og oppmerksomhet. Haitis hovedstad Port-au-Prince, 12. januar Klokken er 16.53, rett før mørkets frembrudd. Plutselig begynner bakken å riste. Mange tenker nok at det er enda et jordskjelv, men omfanget skal få en hel verden til å gispe. Ødeleggelsene er enorme og folk i hopetall begraves når bygningene kollapser. Folk graver etter sine nærmeste med bare hendene. Rundt mennesker er døde. Få dager senere lander NRKs utenriksmedarbeider Jan Espen Kruse for å rapportere om det som har skjedd. Da han kom var gatene fulle av døde. Det gjorde inntrykk. Det hersket håpløshet, kaos, ufattelig fortvilelse og lidelse. Jeg har aldri vært borti noe lignende. Selv om jeg har vært i mange kriger og konflikter er dette det verste jeg har sett, forteller Kruse. Fattigdommen bidro Ikke bare sjokkerte den menneskelige lidelsen og de skadde ham, men det var ubegripelig at nødhjelp som kom til flyplassen til å begynne med ikke nådde ut til folk i leire en kilometer unna. Haiti var allerede før katastrofen et av de fattigste landene i verden. Store deler av befolkningen bodde i skrøpelige hus i slumområder. Fattigdommen i landet var medvirkende til at jordskjelvet tok så mange liv. GRIPENDE SJEBNER. Behovet for hjelp til Haiti er nesten like stort nå som rett etter katastrofen, mener Jan Espen Kruse. FOTO: JUSTIN STUMBERG/US NAVY PROFIL Jan Espen Kruse Født: 1956 i Stavern Yrke: Journalist og forfatter. Utenriksmedarbeider i NRK. Utdanning: Cand. Mag fra Universitetet i Oslo (russisk mellomfag, statsvitenskap mellomfag og engelsk grunnfag). Bakgrunn: Har arbeidet i NRKs utenriksredaksjon med utenriksnyheter på radio og tv siden I løpet av disse årene har han vært korrespondent både i Moskva ( ) og Washington DC. ( ). Aktuell: Etter det voldsomme jordskjelvet på Haiti kom han For å bygge billig ble sementen blandet med mye sand når hus ble bygget. Det ble også brukt lite armeringsjern, slik at det ble dårlig betong som raste sammen i skjelvet. Det var også dårlig infrastruktur, ingen redningstjeneste, trange gater som ble blokkert og svake myndigheter som ble lammet, sier han. Gripende skjebner At mennesker dør blir som om alle som bor i Bergen skulle til Port-au-Prince tre dager etter katastrofen. Etter to uker dro han hjem, men var tilbake for å rapportere på tv og radio to måneder etterpå. 1TIPS GI TIL DE SOM TRENGER DET mistet livet i samme ulykke. Antallet skadde og hjemløse er uvirkelig høyt. Trolig flere millioner. Flere av dem er barn og nettopp et barn gjorde aller sterkest inntrykk på NRK-reporteren. Jeg intervjuet en liten jente på fem år. En nabokone hadde tatt henne med til en av leirene, for jenta var eneste overlevende i sin familie. Hun fortalte sin hjerteskjærende historie og mens hun snakket så jeg at armen hennes sto i feil vinkel. Den var brukket. Så så jeg på benet hennes. Det var også brukket. Hun hadde store smerter og fikk ingen hjelp, men snakket likevel med oss. Hun kommer stadig tilbake i tankene mine, sier Jan Espen Kruse. Veien videre Rett etter skjelvet ble det samlet inn penger til hjelpearbeidet via flere organisasjoner og kjendiser sørget for arrangementer og fokus på innsamlinger. Selv om det har gått noe tid er behovet for hjelp stort. Det er viktig at vi ikke glemmer Haiti og vi kan hjelpe, mener Kruse. Norske hjelpeorganisasjoner gjør en god jobb. Det har jeg sett selv og synes det er vel verdt å støtte dem, sier han. Korrupsjon og manglende styre av landet er blant hovedutfordringene nå. Og ikke minst at verden ikke glemmer Haitis lidelse. Behovet hos dem som ble rammet er jo ikke så mye mindre nå, enn rett etter skjelvet. For dem kan det være forskjellen på liv eller død, sier Kruse. ELIN SOLVANG FAKTA OM HAITI Geografi Landet ligger sammen med Den Dominikanske Republikk på Hispaniola, en øy i det karibiske hav øst for Cuba. Hovedstaden heter Port-au-Prince. Landet består av mye fjellandskap. Økonomi Det aller fattigste landet på den vestlige halvkule og blant de fattigste landene i verden. Store deler av befolkningen lever i slumområder. Historie Oppdaget av Columbus i Landet ble fransk koloni, som erklærte seg selvstendig i 1804 etter et vellykket slaveopprør. Dermed var landet blant de første koloniene som løsrev seg fra kolonimakten. Flere diktatorer har styrt landet. Mest kjent er legen François Duvalier («Papa Doc»). Sønnen Jean-Claude («Baby Doc») overtok farens regime. Han ble avsatt av militæret i Etter noen år med den venstreorienterte presten Jean-Bertrand Aristide som president opplevde landet et militærkupp i Det resulterte i FNblokade og militær inngripen fra USA. De siste årene har landet hatt flere opprør mot sittende regjeringer og utbredt korrupsjon. Katastrofen Det store jordskjelvet 12. januar i år hadde en styrke på 7,3 på Richters skala og var det verste skjelvet i landet på 200 år. Ca døde, flere hundre tusen ble skadet og over en million mennesker fikk ødelagt hjemmene sine. Svak infrastruktur, spinkelt konstruerte bygninger og manglende kriseberedskap gjorde at jordskjelvet ble katastrofalt i omfang for det fattige landet.

9 Dobbel J Reklamebyrå N E L Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) Medisinsk oppslagsverk for helsepersonell Skandinavias største og mest brukte oppslagsverk for helsepersonell Nasjonalt oppslagsverk i Danmark Brukes daglig av leger, helsearbeidere og studenter i Norge Inneholder totalt oversiktsartikler, illustrasjoner, bilder, animasjoner, videoer Anbefales av Den norske Legeforening og brukes av Statens Helsetilsyn til å definere forsvarlig medisinsk praksis NHI.no Helseportal for alle Publikumsutgaven av Legehåndboka (NEL) Mer enn oppdaterte artikler om helse, sykdom og trening Medisinske nyheter 280 animasjoner som viser undersøkelser, behandlinger, sykdommer 140 treningsvideoer Vaksinekart Quiz er, blogger, forum Granåsveien Trondheim Telefon:

10 10 ANNONSEINNSTIKK NYHETER GI HJELP TIL 2TIPS SE SAMMEN- MEN- HENGEN SELVHJELP Spørsmål: Mange land har et svakt og urettferdig rettssystem. Er det da mulig å gi folket velferdsgoder? Svar: Det er vanskelig, fordi det gjerne er en sammenheng mellom rettssystemet og velferd. Israel, karakterisert som det eneste demokratiet i Midtøsten, har fått kritikk for å bruke en militærdomstol og holde palestinere fengslet uten dom. Israelske innbyggere faller selv inn under en sivil domstol, noe som gir flere rettigheter. Israel er absolutt ikke er et eksempel til etterfølgelse. Det er ulovlig fengsling og vilkårlige domfellelser av palestinere, sier advokat Harald Stabell. Han er blant annet kjent for sitt engasjement mot overgrep fra politiet og andre offentlige myndigheter, og har en rekke profilerte straffesaker bak seg. Han ser en tydelig sammenheng mellom et urettferdig rettssystem og tilgangen til velferdsgoder som retten til mat, bolig, inntekt, helsetjenester, sik- kerhet og frihet fra undertrykkelse. Det er nærmest umulig for palestinere å utvikle et velferdssamfunn når de er okkupert, og samtidig opplever en så stor sosial og økonomisk usikkerhet, sier Stabell, som sammen med seks norske advokater i fjor vår anmeldte israelske ledere for krigsforbrytelser etter angrepet på Gaza. Anmeldelsen baserte seg på Straffelovens 102 til 109 som gjelder krigsforbrytelser og grove overtredelser av internasjonal humanitær rett. Bruken av en militærdomstol er problematisk fordi de ofte fungerer som statens forlengede arm, sier advokaten. Rettssystem og velferd Et sentralt vilkår ved et rettferdig rettssystem, er at domstolene er uavhengige. Et klart eksempel på det stikk motsatte er Burma, som har vært under et strengt militærstyre siden I tillegg til militærdomstolen, er nesten alle statsrådene av militær rang. All politisk opposisjon og demokratibevegelse blir slått hardt ned på. Mange land mangler både et rettferdig rettssystem og et godt utbygd velferdssystem. Som regel er det en sammenheng mellom de to faktorene. Det er vanskelig å utvikle et velferdssamfunn når befolkningen opplever en stor sosial og økonomisk utrygghet og rettssystemet er svakt, sier den erfarne juristen. Den politiske situasjonen og størrelsen på statens pengesekk er essensielt i oppbyggingen av både et rettferdig rettsapparat og velferdssystem. Korrupsjon må bekjempes I oljelandet Norge står velferdsgoder, som retten til inntekt, bolig og mat, sentralt. Det gjør også et velfungerende rettssystem. Landet vårt regnes også som et av de minst korrupte landene i verden. I fattige og konfliktfylte land, som for eksempel Kongo, Afghanistan, Sudan og Haiti, er den politiske situasjonen ustabil, rettssystemet har åpenbare svakheter og menneskerettighetssituasjonen er bekymringsverdig. Korrupsjon synes særlig å være ille i utviklingsland, nettopp fordi de økonomiske og sosiale forholdene er så vanskelige. Det nærmest oppfordrer til korrupsjon. Folk må jo ha noe å leve av, sier advokaten, og påpeker at korrupsjon er svært samfunnsskadelig og et problem som må bekjempes. Stabell minner også om at land som i dag har et udemokratisk og korrupt rettssystem, likevel kan ha viljen til å forandre seg. Men de trenger de politiske og økonomiske forutsetningene. Demokratisk velfungerende og rike land må gi hjelp til selvhjelp, sier advokat Harald Stabell. CECILIE HOLTAN Sertifisert som Miljøfyrtårn Nasjonal miljøsertifisering DETTE ER ET KVALITETSSTEMPEL FOR DIN BEDRIFT

11 ANNONSEINNSTIKK 11 SE SAMMENHENGENE Det er vanskelig å utvikle et velfungerende velferdssamfunn når befolkningen opplever en stor sosial og økonomisk utrygghet og rettssystemet er svakt, sier advokat Harald Stabell. FOTO: CECILIE HOLTAN G å til kamp mot korrupsjon - og alle kan bidra Spørsmål: Hvorfor er det så viktig å bekjempe korrupsjon? Svar: For å skape et godt velferdssystem for alle må man ha et rettferdig rettssystem i bunn. BAKGRUNN I noen land heter det at den gode dommer blir tilbudt bestikkelser fra alle sider, og velger å se bort fra dem alle, sier jurist Hanne Sophie Greve, med et glimt i øyet. Hun er tidligere dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. I dag er hun lagmann ved Gulating lagmannsrett i Bergen. Korrupsjon i domstolene gjør at rettferdigheten må vike for vilkårlighet, poengterer Greve. Selv har hun hatt ulike oppdrag i Etiopia, Botswana, Namibia, Thailand, Kambodsja på Balkan og i Baltikum. Spesielt har Greve utmerket seg i arbeidet med menneskerettigheter, særlig i konfliktsituasjoner. Hun poengterer viktigheten av at lovene ikke skal ramme vilkårlig. Et rettferdig rettsystem er demokratisk og gir muligheten til å bekjempe korrupsjon. Alle må kunne søke beskyttelse for sine rettigheter etter loven. Den må respektere og beskytte menneskerettighetene, understreker juristen. Rettferdighet og velferd Hanne Sophie Greve mener en demokratisk rettsstat har avgjørende betydning for en positiv utvikling i et land. Et land kan i en kort periode være ustyrtelig rikt og mektig, men det blir jo ikke velferd av det alene. Da er det snakk om velstand, og ofte for en utvalgt elite. For å skape et godt velferdssystem for alle må man ha et rettferdig rettsystem i bunn, sier Greve. En ikke-fungerende eller dårlig fungerende rettsstat vil være ustabil. Den vil også være sårbar for utenforstående krefter, både politiske og organiserte kriminelle, sier Greve. Alle kan bidra Greve fremhever at også den vanlige borger kan gjøre noe for å påse at menneskerettighetene blir fulgt. Andres mening betyr noe. Ikke minst gjelder det i den moderne informasjonsvirkeligheten vi lever i nå. Alle kan bidra ved å gi uttrykk for det de mener er riktig, slik at medmenneskers grunnleggende rettigheter ikke krenkes. Det vil si alt fra klar tale i egne kretser, til blogging, demonstrasjoner, og støtte til talerør for menneskerettighetene - organisasjoner så vel som enkeltpersoner, påpeker juristen. Alle kan gjøre noe, selv om ingen kan gjøre alt. Det største problemet i forhold til urett er likegyldighet, avslutter jurist Hanne Sophie Greve. CECILIE HOLTAN HUSK! Dette er et velferdsamfunn! Et velferdssamfunn er en stat som sørger for sine borgeres sikkerhet, og yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte til utdannelse, trygder ved sykdom eller fattigdom og pensjon. Hvor omfattende velferdsstaten er, varierer fra land til land. Korrupsjon Den Demokratiske Republikken Kongo er rikt på na-! turressurser som gull, diamanter, kobber og råolje, men har et har et svakt og korrupt rettsystem. Landet var ifølge FN verdens fattigste i Også Sudan har naturressurser, men har slitt med borgerkrig og store konflikter. Sitter i husarrest Burma arrangerte frie valg! i 1990 for første gang på 30 år. Opposisjonen med frontfigur Aung San Suu Kyi vant en knusende seier. Generalene satte henne i husarrest. FOTO: STEVENPHIL - MALAYANG PINOY!/WIKIMEDIA Palestinske barn i fengsel Over 700 palestinske barn! under 18 år, blir årlig plassert i israelske fengsler. De kan sitte lenge uten dom. Flertallet er siktet for å ha kastet stein. KILDER: FN, TRANSPARENCY INTERNATIONAL, GLOBA- LIS.NO, WIKIPEDIA

12 12 ANNONSEINNSTIKK NYHETER For 22 år siden kom en ung leder på innkjøpstur inn på en fabrikk i Hong Kong som laget myke kosedyr. Der ble hun skrekkslagen. Inne i fabrikken var det en snøstorm av polyesterfibre. Det krabbet barn rundt i kaoset og eldre satt på gulvet og sydde for hånd. Ikke bare jobbet de der, fikk hun vite. De bodde der også. Kvinnen det er snakk om er i dag leder for Initiativ for Etisk Handel (IEH), Anni Onsager. Etisk handel er å fremme arbeidstagerrettigheter, utvikling og miljø i hele leverandørkjeden; fra for eksempel bomullen plukkes i et land langt borte til plagget kjøpes på butikken her i Norge, sier Onsager. Hun forteller at bevisstheten rundt arbeidsforhold og miljø har økt på verdensbasis, men også at Norge er et foregangsland når det gjelder etisk handel. Samtidig er det mye som gjenstår før alle forbrukere, bedrifter og offentlige instanser handler rent og rettferdig. Bruk din forbrukermakt IEH har 117 medlemsbedrifter, blant andre Telenor, Coop, Rema 1000 og Helse Sørøst. I tillegg har 12 kommuner meldt seg inn. På nettsidene finnes en oversikt over medlemmer som har forpliktet seg til å ta hensyn til rettigheter og miljø. Selv om bedrifter kan presse pris uten tanke på arbeidsforhold og miljø i produsentlandet, kan kostnaden ved et skandaleoppslag i media være langt større enn vinningen. De færreste bedrifter har råd til en stor avsløring av uverdige IKKE VÆR LIKEGYLDIG At vårt forbruk her i Norge kan påvirke arbeids- og miljøforhold i andre land er den beste formen for bistand, mener Anni Onsager i Initiativ for etisk handel. FOTOMONTASJE, BG-FOTO: ISTOCKPHOTO Bruk din forbrukermakt til å endre verden Spørsmål: Hvordan kan jeg påvirke miljø og arbeidsforhold i andre land bare ved å gå en tur på butikken? Svar: Etisk handel gir penger i kassen til produsenter som gir arbeidere rettigheter og tar miljøhensyn. 3TIPS HANDLE ETISKE PRODUKTER arbeids- eller miljøforhold knyttet til sine produkter, sier Onsager. Den beste bistand At vårt forbruk her i Norge kan påvirke arbeids- og miljøforhold i andre land er den beste formen for bistand, mener Anni Onsager. Det er hjelp til selvhjelp. Mat til de som sulter er selvfølgelig utrolig viktig, men med etisk handel kan en bidra til å bygge et velfungerende næringsliv og moderne samfunn slik vi har bygget det i Norge, sier Onsager. ELIN SOLVANG 4 ANNIS BESTE TIPS Søk informasjon Det finnes en rekke sider på 1 nettet som gir råd og tips til deg som forbruker; Grønn hverdag, fremtiden i våre hender med mer. Initiativ for Etisk Handel (IEH) har listet opp sine medlemsbedrifter på nettsidene sine. Medlemskapet er ingen garanti, men medlemmene har skrevet under på at de skal arbeide kontinuerlig for å fremme arbeidstagerrettigheter, utvikling og miljø i hele leverandørkjeden. Sjekk merkingen Se etter symboler på varene 2 som kan si noe om hvordan produksjonen har foregått, for eksempel at de er merket Fairtrade eller økologisk. Det finnes flere ulike typer merking av økologisk mat. Kjøtt produsert økologisk sikrer dyrevelferden bedre og det er kanskje større sjanse for at også arbeiderne har det bedre dersom varene er økologiske. Vurder behovene dine Tenk på hvilke produkter 3 du kjøper og hvor mye du kjøper. For eksempel er bomull krevende for miljøet å produsere. Bomull krever mye vann når den vokser og er forurensende å behandle og farge. Snakk om det Hvis du tar opp etisk handel som tema både i butik- 4 ken, på jobben og i vennekretsen er det sannsynlig at flere blir bevisst på hvilken makt de har som forbrukere i forhold til vareproduksjon andre steder i verden. Ikke minst kan du forsøke å påvirke din egen arbeidsplass til å endre eller bli bevisst sine etiske retningslinjer. DILMAH - Ekte etisk handel Dilmah gjør alt sitt arbeid på Sri Lanka, de dyrker, plukker og pakker alt i lokalmiljøet. Dilmah kjenner Sri Lanka, de kjenner te-plantasjene og de kjenner befolkningen. Dilmah vet hvilke behov lokalmiljøene har. Dilmah tar vare på sine medarbeidere og deres lokalmiljø. Dilmah s medarbeidere har gode og rettferdige arbeidsforhold, samtidig som Dilmah legger til rette for utvikling og ivaretagelse av deres familier og nærmiljø. De har blant annet helsestasjoner, utdanning, fag-opplæring og medisinsk støtte i tilknytning til plantasjene. I tillegg støtter de oppstart av småbedrifter, oppretter sentere for handikappede, gir scholarships til høyere utdannelse blant plantasje-arbeidernes barn og andre prosjekter utifra behov i området. Dilmah Norge støtter blant annet et barnehjemsprosjekt/dagsenter på Sri Lanka. Ved å drikke Dilmah te støtter du indirekte deres arbeid for å bedre levekårene for de mindre privilegert enn deg. Drikk Dilmah te nyt smaken og vit at det utgjør en forskjell! Dilmah te får kjøpt hos Coop obs!, Coop Mega, Coop Extra, Coop Prix, Smartclub, Ultra, Meny og Rema 1000.

13 I 2010 bygger vi 10 skoler i Afrika. Deretter en i året i 5 år! KIWI på lag med Ole Gunnar, UNICEF og Schools for Africa Det hele startet med et par kjøpmenn som hadde et mål om å bygge opp en lavpriskjede som kunne hevde seg i konkurransen med de store og etablerte kjedene. Ikke alle får sine drømmer oppfylt. Etter mange år med god vekst ønsker KIWI å bidra til at de som ikke har samme muligheter som oss også kan sette seg mål og virkeliggjøre sine drømmer. Skole og utdannelse gjør det lettere. I 2004 startet UNICEF Schools for Africa. Prosjektet skal sikre skolegang til 4 millioner barn i det sørlige Afrika. KIWI vil støtte UNICEF og det viktige arbeidet Ole Gunnar Solskjær gjør som UNICEF-ambassadør i prosjektet ved å finansiere bygging og drift av ti skoler i 2010 og deretter en i året i fem år. En stor takk til alle våre kunder. Uten dere hadde ikke dette vært mulig. Per-Erik Burud Adm. direktør KIWI Norge as

14 14 ANNONSEINNSTIKK NYHETER JOBB SOM 4TIPS VÆR ET MED- MENNESKE FRIVILLIG, REDD LIV Spørsmål: Hvorfor er kriseog hjelpetelefoner så viktige? Svar: Fordi mennesker trenger varme og oppløftende ord i vanskelige stunder. Jeg er frisk, og jeg er kanskje syk. Jeg spiller i kirken på søndag og har lyst til å ta livet mitt på mandag. Hvorfor er det så få som forteller at dette er livet? spør Cathrin, der hun sitter på en benk vest i landet, med sola i ansiktet. 21-åringen presiserer at de som sliter, eller som har vært innlagt på grunn av selvmordsforsøk, ikke er en egen rase. Vi er jenter og gutter som er på klubber og er aktive i samfunnslivet. Men vi har en mørkeside som vi mesteparten av tiden kjemper med alene. Jeg synes det er flott at det skrives om at det ikke er uvanlig å ha mørkesider. Det er godt, og det er vondt å leve. Denne dagen er det ikke så verst, forteller Cathrin. Skriver bort det vonde Når det blir for mange tanker som ikke gir henne fred, hender det at hun skader seg. Skjærer seg med kniv. Cathrin var 12 år første gang hun kuttet seg selv. Først da hun var 15 år spurte en lærer som hadde sett merkene på armen, om hun skadet seg. Da fikk hun hjelp fra en skolepsykolog. Nå skader hun seg sjeldnere. Hun forsøker heller å skrive ut tanker og følelser. Da er hjelpetelefonen god å ha. I likhet med mange unge som tar kontakt med hjelpetelefoner, har Cathrin skrevet meldinger til dem via mobilen og internett. Ifølge Cathrin svarer menneskene der varmt. Faktisk mener 21-åringen bestemt at hjelpetelefonen hun har skrevet til, har vært med på å redde livet hennes. På en tung dag kan jeg skrive til dem fordi jeg vil at noen skal skrive tilbake til meg at jeg ikke må ta livet av meg. Og det gjør de. De vender fokuset til det sterke og fine, og ressursene ved meg, smiler hun. Viser kjærlighet Den unge jenta har hatt fem korte opphold på psykiatrisk de siste fire årene. Verken Cathrin eller noen andre har til nå helt klart å finne ut hvor alle de vonde følelsene kommer fra. Cathrin har flyttet mye, og det har til tider vært smertefullt. Det har vært episoder med ryktespredning og mobbing som har satt spor. Heldigvis har hun lange perioder der hun takler dagene bedre. Ofte er hun blitt overrasket hvor lite hjelp det offentlige klarer å gi. Cathrin forteller at de skriver henne ut så fort de ser at hun ikke dør. Uten at de klarer å følge opp det vonde tankekjøret som rir i meg. Cathrin opplever at menneskene bak hjelpetelefonen som hun har vært i kontakt med, viser kjærlighet. Terapi og sykehus er opptatt av at du skal få en diagnose. Hjelpeapparatet skal plassere meg. Hjelpetelefonen møter meg. Terapien har mye å lære av menneskeligheten der. Om hvor lite som skal til. Å være vennlige og gi litt av seg selv kan utgjøre den store forskjellen. For de fleste trenger varm medmenneskelig kontakt når de har det vondt, sier Cathrin. Hun mener flere kanskje bør følge intuisjonen sin om å sende en melding eller ringe til en person de har hjerte for. At vi ikke må tenke så mye på om vi blander oss for mye. De aller fleste blir veldig glade for vennlighet, selv om de ikke viser det, tror 21-åringen. EVA DØNNESTAD Noen ganger mister vi en paraply eller en hanske. Andre ganger opplever vi å miste noe mye mer alvorlig. For disse tapene finnes Kirkens SOS, mennesker med erfaring i å lytte til og støtte andre. Ring oss anonymt når som helst på eller kontakt oss på kirkens-sos.no. Vi er her. Alltid.

15 ANNONSEINNSTIKK 15 Slik fi kk Samson hjelp til å bli en lovlydig mann Alle innsatte i norske fengsler vil en dag vende tilbake til et liv i frihet. For Samson kom hjelpen tilbake til et liv uten kriminalitet fra uventet hold. BAKGRUNN BLE SETT OG HØRT Terapien har mye å lære av menneskeligheten man møter hos hjelpetelefonen, mener Cathrin. Om hvor lite som skal til. Å være vennlige og gi litt av seg selv kan utgjøre den store forskjellen. FOTO: ARILD DANIELSEN Grunnen jeg havnet i fengsel var fordi jeg kjedet meg ute. Jeg hadde ikke jobb eller noe å ta meg til, så jeg fant på mye faenskap. Jeg solgte narkotika, begikk ran og innbrudd, og endel andre ting jeg ikke husker. Til slutt begynte jeg å bruke stoff selv, jeg var narkoman og var inn og ut av fengsel i 15 år, sier Samson. Samson var en av de mange gjengangerkriminelle som regjeringen i Soria Moria-erklæringen lovet å hjelpe til et bedre liv etter soning, gjennom økt satsing på rehabilitering. Hovedansvaret for et effektivt ettervern ligger i kommunene, og for å forhindre tilbakefall til kriminalitet er det, ifølge regjeringen, avgjørende med et godt samarbeid på tvers av etater. Men også frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i å hjelpe tidligere kriminelle bort fra sitt gamle, ofte destruktive miljø. Hverdag uten kriminalitet For Samson ble redningen ut av kriminaliteten en frivillig organisasjon drevet av tidligere straffedømte som har klart overgangen til en lovlydig hverdag. Sist jeg sonet fikk jeg ett års fengsel og ble dømt til å sone under paragraf 12, altså på rehabilitering. Etter syv måneder kjedet jeg meg der og søkte meg tilbake til fengsel. Etter endt soning hadde ikke noe inntekt eller sted å bo, sier Samson. Sosialen ville sende meg til hospits, men jeg ville heller sove ute. Heldigvis ble jeg tipset om denne organisasjonen Wayback av en sosialarbeider. Jeg kom dit, ble ønsket velkommen og tilbudt et rom, sier han. FAKTA Statistikk over soning Antall innsatte i fengsel var i gjennomsnitt 3295 i Totalt antall innsatte i løpet av året var Statsborgerskap 82 % norske statsborgere (85 % i 2007). 84 % fra Norge og Norden for øvrig (89 % i 2007). Land med flest innsettelser Polen med 326 (2,6 %). Litauen med 215 (1,7 %). Romania med 174 (1,4 %). Umulig uten et tilbud Det føltes som om jeg ble født på ny, sier Samson om erfaringen etter siste fengselsopphold. Jeg fikk hjelp til det praktiske og jeg fikk oppmuntring. Jeg hadde det veldig vanskelig i starten med å finne jobb og skaffe bolig. Spesielt viktig var det likevel at de som hjalp han hadde vært gjennom det samme. Det å høre at alt ville ordne seg fra en som har vært i samme situasjon var noe jeg kunne tro på, sier Samson. Uten den hjelpen hadde jeg ikke vart hvor jeg er nå. Kanskje i fengsel eller ute på gata. Takket være Wayback har jeg nå to jobber, et stort nettverk, god kontakt med sønnen min og store ambisjoner. Jeg sover godt og jeg føler jeg meg bra.det er det viktigste, sier han. KATRINE SVILAND Irak med 143 (1,1 %). I alt var 110 nasjoner representert. Alders- og kjønnsfordeling 1 mann under 16 år. 21 menn og 1 kvinne var 16 år. 44 menn og 8 kvinner var 17 år menn og 79 kvinner var mellom 18 og 20 år. 257 menn og 20 kvinner var over 60 år. Totalt var (9,4 %) kvinner. KILDE: KRIMINALOMSORGENS ÅRSSTATISTIKK 2008; TALL FRA 2009 ER PER DAGS DATO IKKE KLARE. Støtt vårt arbeid for dem som har det vanskeligst i Oslo Gavekonto: Givertelefon: Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

16 16 ANNONSEINNSTIKK INSPIRASJON Spørsmål: Hva gjør du når legen sier sjansen til å overleve en hissig kreftsykdom er omtrent lik null? Svar: Ikke gi opp, sier Bengt Eidem, som ble Norges mest kjente kreftpasient i jakten på en donor. FORANDRING KAMPEN FOR LIVET Kreft rammer hver tredje av oss i løpet av livet, men få får så dårlige odds som Bengt Eidem. Han var ung og veltrent da han brått ble syk av akutt leukemi og fikk beskjed av legene at sannsynligheten for å overleve var 0-5 prosent og at de ikke hadde noen passende donor i sitt register. Han valgte å kjempe og dro sammen med sine nærmeste i gang en massemobilisering for å finne en passende benmargsdonor. Han ble Norges mest kjente kreftpasient og dette engasjementet reddet livet hans. Det var vel egentlig først og fremst en befrielse. En befrielse fra offerrollen, og en befrielse fra sykdomsrollen. Jakten på flere blodgivere og benmargsdonorer gjorde at jeg fikk utkjempe en kamp på vegne av meg selv og andre. Dette gjorde at jeg kunne tre inn i rollen som krigeren istedet for rollen som døende kreftpasient. Rollebyttet passet meg utmerket. På det tidspunktet følte jeg at det ga meg en mulighet til å dø i kampen, fremfor å visne bort i en seng, sier Eidem. Nervepirrende ventetid Eidems blogg vilduhjelpe.com ble svært populær og det at han fortalte om sykdommen i media gjorde at folk ble oppmerksomme på mangelen på benmargsdonorer. Tusenvis av nordmenn meldte seg som blodgivere og mulige donorer. For å bli donor må man først være blodgiver og så undersøkes grundig for å finne ut om vevstypen passer i forhold til den som trenger benmarg. Fordi så mange engasjerte seg i Eidems kamp for livet dukket flere Ditt engasjement kan bety forskjellen på liv og død FORSKNING Flere overlever kreftsykdom Nye tall fra Kreftregisteret viser at nå overlever to av tre som får kreft. PROFIL Bengt Eidem Født: 1977 i Trondheim Yrke: Politi, politisk rådgiver og kommunikasjonsrådgiver Historikk: Høyrepolitiker. Trondheim bystyres yngste representant noensinne i Politisk rådgiver for forsvarsminister Kristin Krohn Devold 2004/2005. Norges mest omtalte kreftpasient da han sto frem om jakten på en passende benmargsdonor. Ga ut boken Bengt Eidem - Blodig Alvor om sykdommen. Ansatt i Røe Kommunikasjon. VIS AT DU BRYR DEG Den personlige kontakten viktig, så Eidem skriver ofte oppmuntrende meldinger til andre kreftsyke. Det er enormt energigivende, sier han. FOTO: ISTOCK mulige donorer opp. En dag fikk Eidem høre at en passende donor var godkjent. De har aldri møttes, men Eidem tenker på mannen hver gang han holder foredrag. Jeg vet han er en mann fra USA, og at han er 6-7 år eldre enn meg. Mer vet jeg ikke, men jeg skulle gjerne hilst på ham og fått takket skikkelig. Men regler rundt dette forhindrer en slik kontakt. Heldigvis fikk jeg sende et anonymt takkebrev til ham. Men det var ikke lett å finne de rette ordene. Hvordan takke et menneske som har reddet livet mitt? Det har jeg ikke noe godt svar på. Men jeg fant ut at det var bedre å prøve så godt jeg kunne, fremfor å vente på at de rette ordene skulle falle ned i hodet mitt, sier Eidem. Tiden etterpå Et par måneder etter benmargstransplantasjonen og cellegiftkuren ble Eidem erklært frisk, men engasjementet for kreftsaken beholdt han. Eidem mener høy bevissthet rundt kreftforskning og behandling kan redusere mye fremtidig lidelse. Samtidig er den personlige kontakten viktig, så Eidem skriver ofte oppmuntrende meldinger til andre. Jeg har lært meg at personlig engasjement i andres sykdomshistorie, for eksempel gjennom hilsener til kreftpasienter via blogger og nettsider er enormt energigivende for den syke, forteller han. I dag er det vanligere å blogge om sykdommen sin og Eidem er stolt av at han fikk Kreftforeningen til å lage en nettside med lenker til mange kreftsykes blogger. Kampen for livet fortsetter I fjor ble Eidem syk igjen. Kreften hadde slått til på nytt. Etter en ny runde med cellegift og stråling er han kreftfri for andre gang. Jeg har lært viktigheten av å leve livet mens man kan. Det gjør jeg i dag, og det gjør det lettere å møte døden den dagen den kommer. Det er jo 100 prosent sikkert at jeg skal dø en dag, men jeg håper det er lenge til. Jeg elsker å leve. ELIN SOLVANG Spesialist i onkologi, dr. med. Tom Børge Johannesen ved Kreftregisteret, forteller at overlevelsen generelt øker innen alle kreftformer i Norge. Spesielt har det vært en positiv utvikling innen de største kreftformene som er brystkreft, prostatakreft og tykk- og endetarmskreft. Bedret kirurgi og cellegift gir nå også gode resultater innen kreftformer som ikke har hatt like positiv utvikling av 10 overlever kreftsykdom av 10 overlever kreftsykdom 2008 Tallene viser overlevelse etter 5 år. KILDE: KREFTREGISTERET 6 av 10 overlever kreftsykdom Overlevelsesrate Overlevelsesrate Overlevelsesrate Jeg arbeider med å finne en metode som kan hindre at kreftceller sprer seg. Forskningspengene jeg har fått fra Kreftforeningen gjør det mulig å få gode resultater enda raskere. Foto: nyebilder.no Jørgen Wesche er en av flere hundre kreftforskere som har fått støtte fra Kreftforeningen til sine forskningsprosjekt. I 2010 gir vi 113 millioner kroner slik at forskerne kan fortsette innsatsen for å nå vårt store felles mål at færre skal få kreft, at flere skal overleve og bli friske, og at de som må leve med sykdommen skal få et best mulig liv. Vi vet at forskning nytter. Takk til alle som støtter Kreftforeningens arbeid. Jørgen Wesche: Forsker ved Radiumhospitalet Kampen mot kreft koster. Bli medlem i Kreftforeningen. Ring Eller send sms Medlem til 2258 Se også Medlemskap koster 275 kroner

17 TRENGER STØTTE I SLUTTFASEN Norge vil ha avansert forskning, men så snart et produkt nærmer seg godkjennelse og klart for salg, endres myndighetenes vilje til å gi støtte, sier administrerende direktør, Kjetil Hestdal. I tillegg til dette tar det altfor lang tid å innføre standard finansiering for sykehusene (DRG diagnoserelaterte grupper). I fem år har Photocure hatt et produkt på markedet som finner mer kreft og gir mindre tilbakefall, men sykehusene bruker det fortsatt i liten grad fordi det fremdeles ikke er innført finansiering. - Photocure ASA er et norsk farmasøytisk selskap registrert på Oslo Børs. Selskapet utvikler og selger legemidler og medisinsk utstyr for fotodynamisk behandling og diagnostisering av kreft. - Photocure har utviklet to farmasøytiske produkter for markedet: Det ene for diagnostisering av blærekreft og det andre en krem for behandling av solskadet hud og visse typer hudkreft. Kremen ble solgt til selskapet Galderma for 51 millioner euro høsten I tillegg har selskapet utviklet en lampe som brukes i kombinasjon med denne kremen. - Photocure jobber nå med utviklingen av Cevira for behandling av forstadier til livmorhalskreft og Lumacan for påvisning av kreft i tykktarmen, og har i tillegg flere hudprodukter under utvikling, blant annet et mot kviser, Visonac. Bildet viser et operasjonsrom, der man undersøker urinblæren på skjermen ved hjelp av blålysmetoden. Blæren til venstre viser mistanke om carcinoma in situ (CIS) i vanlig hvitt lys. Bildet til høyre er den samme blæren der Photocures legemiddel er brukt sammen med blått lys (blålysmetoden). Kreftcellene lyser rødt. - Gjennom verdensomspennende studier testes produktene kontinuerlig for nye indikasjoner, og målsetningen er å utvikle et utvalg av nye produkter og teknologier. - I mange av våre ulike forskningsprosjekter har vi mottatt støtte fra virkemiddelapparatet (Forskningsrådet, Innovasjon Norge), men kun i prosjektenes tidlige faser. Når vi nærmer oss et ferdig produkt og de store kliniske studiene skal gjennomføres på mange pasienter, blir ikke de offentlige støtteordningene med lenger, sier Kjetil Hestdal, administrerende direktør i Photocure. Forskningsrådet argumenterer med at det i sluttfasen ikke lenger kan kalles forskningsstøtte. Behandler kreft med lys Photocureteknologien kan sørge for mer skånsom, treffsikker og effektiv diagnostikk og behandling av flere typer kreft. Fotodynamisk teknologi (PDT) kan være løsningen på mange medisinske behov, blant annet kreft. Siden Photocures teknologi ble oppdaget i 1993 har det norske selskapet rukket å etablere seg som ledende på området. Selskapet har flere produkter under utvikling (se faktaramme). Felles for disse er at de tilfører et legemiddel til det rammede området, som senere aktiviseres med lys. Under diagnostisering vil kreftceller fremstå som selvlysende når de blir eksponert for blått lys. Dette gjør det lettere både å oppdage og fjerne kreftceller. Markedsdirektør Grete Hogstad kan fortelle at metoden både er treffsikker, skånsom og effektiv: - Siden vi påfører legemidlene lokalt, og fordi kreftceller reagerer sterkere på legemiddelet og lyset enn de friske, rammes bare de syke cellene. Friske celler forblir intakt. På den måten unngår pasienten mange av bivirkningene som er forbundet med alternative behandlingsmåter. - Det mest opplagte for oss er at når man først er med og støtter et prosjekt i tidlig fase, så bør man også etablere tilskuddsordninger i den meget kritiske og kostbare sluttfasen som kreves for at et produkt skal kunne godkjennes for salg, sier Hestdal. En sinke Det godkjente Photocure produktet som sammen med blått lys (den såkalte blålysmetoden) oppdager flere tilfeller av blærekreft og reduserer tilbakefallsraten. Men til tross for offentlig godkjenning av produktet for 5 år siden og etterspørsel blant spesialister, har få pasienter fått tilgang til produktet. En av årsakene til at blålysmetoden ikke er tilgjengelig for flere pasienter ennå, er at produktet mangler DRG-kode. En slik kode gjør at myndighetene dekker deler av kostnadene hver gang sykehusene bruker et produkt. I Norge går det i dag tre-fem år fra et nytt legemiddel er godkjent for salg til forvaltningsorganer har gjort sine analyser og finansieringsordningen er på plass. - Kanskje vi burde gjøre som Tyskland, lage et fond hvor sykehusene kan få refundert utgifter til innovative medisiner? På den måten vil pasienter få nytte av nye medisiner mens forvaltningen får god tid til sine utredninger. Det må ikke bli slik at norske pasienter blir de siste i verden som får tilgang til innovative medisiner, særlig ikke når produktet til og med er forsket frem i vårt land med norsk forskningsstøtte av et norsk selskap, sier Hestdal. Stopper opp I de sykehusene hvor blålysmetoden allerede er i bruk, finnes det flere eksempler på at helsepersonell ikke tilbyr pasientene preparatet. Det er ulik praksis fra sykehus til sykehus og det kan være tilfeldig hvilken behandling man blir tilbudt. Blålysmetoden krever samhandling mellom ulike sykehusavdelinger. Til tross for at Photocure har gjennomført grundig og gjentatt opplæring med sykehusenes helsepersonell, stopper likevel kommunikasjonen mellom avdelingene opp. - Det vi ser er et symptom på at norske sykehus mangler nødvendig organisasjon og ledelse, og mye tyder på at dette ikke kun rammer vårt produkt. Dette er trist, siden flere kunne ha fått en mer nøyaktig diagnose og mer effektiv behandling ved hjelp av blålysmetoden, sier Hestdal. Metoden Kreft i urinblæren er den fjerde vanligste formen for kreft blant menn og den åttende vanligste kreftformen blant kvinner. For å oppdage kreftceller undersøkes urinblærens innside ved hjelp av et cystoskop, en slags tynn kikkert med en lyskilde. Til nå har kirurgene primært brukt hvitt lys til å lyse opp blæren. Blålysmetoden (kombinasjon av legemiddel og blått lys) får kreftcellene i urinblæren til å lyse rødt. Selskapet utvikler nå produkter for livmorhalskreft og tykktarmskreft ut fra tilsvarende teknologi.

18 18 ANNONSEINNSTIKK PERSONLIG INNSIKT Aust i det afrikanske landet Tsjad finn vi FN-styrken MINURCAT (United Nations Mission in the Central African Republic and Chad). Målet er å betre tryggleiken for flyktningar, internt fordrivne og hjelpetrengande, og humanitære hjelpearbeidarar. Situasjonen i Aust-Tsjad er nært knytt til konflikten i Darfur. Gi ei utstrakt hand Den humanitære situasjonen i området på grensa mot Sudan vert skildra som akutt, med 1, 2 millionar hjelpetrengande. Sidan i fjor vår har Noreg gjort ein innsats i denne FN-misjonen. Norwegian Deployable Hospital (NDH) og ei brønnboreeining (Well Drilling Unit, WDU) hjelper med noko så grunnleggande og livsviktig som helse og vatn. Det norske feltsjukehuset i Abéché er der for å hjelpe hjelparane, og tilbyr eit fullverdig og godt helsetilbod for FN-tilsette i operasjonsområdet. Utan denne medisinske tryggleiken, ville det vore vanskeleg for FN å yte naudsynt humanitær hjelp til dei som er råka av situasjonen. Redder liv Ledig sjukehuskapasitet vert brukt til å gje ei hjelpande hand direkte til innbyggjarane i Tsjad. Her har vi fått vere med og redda liv. Forsvaret gjer ein viktig og meiningsfull jobb gjennom å drive sjukehuset og ved å finne vatn for FN og innbyggjarane i landet. Lukkelege familiar som forlet sjukehuset med eit nyoperert og friskt barn eller den vesle familien på landsbygda som endeleg har betre tilgang på vatn, er ei stadfesting på det. Det same gjeld FN-politimannen som redda livet etter å ha blitt operert for ein skotskade eller den sivile FN-tilsette som var utsett for bilkapring. Turid Reksten er feltprest i forsvaret, og for tiden utstasjonert i Tsjad i Afrika. Nokon å snakke med Det norske helsepersonellet, støtteapparatet og brønnborarane gjer ein solid innsats. Desse hjelpande hendene treng og av og til ei hjelpande hand. Der Forsvaret er følgjer feltpresten. Som feltprest har eg og ein hjelpefunksjon, ikkje for at operasjonen skal lukkast, men for å vere tilstades for dei som måtte trenge det. Arbeidet kan vere krevjande for soldatane, og tenesta krev stor grad av fleksibilitet hos den einskilde. Presten kan vere ei hjelpande hand og lyttande øyre når norske soldatar møter den tøffe kvardagen i Tsjad. Dagane kan vere uforutsigbare. Medsoldatane våre kjem frå mange ulike afrikanske og asiatiske land vi tradisjonelt ikkje samarbeider med. Det byr på utfordringar grunna språk og kultur. Klimaet er tøft. Det er varmt i Sør-Sahara. Møtet med pasientar og andre lokale skapar refleksjon og frustrasjon. Fordeling i verda, skilnader, kultur, forhold til smerte, død og sorg, kvinner sin plass, seleksjon av pasientar, val av behandling og konsekvensar av dette, levekår og ikkje minst tid og forhold til avtalar, opptek mange. Då kan det vere godt å ha nokon å spele ball med, om dette og andre eksistensielle spørsmål. Ein samtalepartnar som møter mange av dei same utfordringane, som blir like sliten i varmen, deler kvardagen, som kler seg i same uniform med same avdelingsmerke. Ei hjelpande hand Ein er sjeldan så nær dei heime, som når ein er langt vekke. Livet heime går sin gang. Både kvardagen når soldaten helst skulle vore heime og hjelpt med matematikkleksene, når kompisane er på konsert, når sonen er sjuk eller når dottera speler sin første fotballkamp, og i tøffare tider når påkjenninga på ektefellen er spesielt stor, eller det førekjem alvorleg sjukdom eller dødsfall. Feltpresten er der når det skjer noko heime, for dei som kjenner seg aleine og saknar familien, dei som mister nokon, eller dei som ønsker den støtta presten kan gje i kapellet gjennom forbøn, forkyn- ning og kristen fellesskap. Det diakonale er det mest sentrale, å yte omsorg for dei Noreg har sendt ut for å hjelpe. Feltprestkorpset skal tilby ei fullverdig kyrkjeleg teneste i fred, krise og krig. På sjefens vegne fungerer presten som ei hjelpande hand til avdelinga. Denne hjelpande handa treng du ikkje bestille, for Forsvaret har gjort det slik at feltpresten alltid er til stades der vi har soldatar. Den utstrakte handa vert teken imot. Den store deltakinga på gudstenestene i kapellteltet kvar søndag kveld, vitnar om at tilbodet vert sett pris på. Mange av dei som så og seie aldri elles set sine bein i eit kyrkjerom, trer inn i kapellet i Camp Nordlys og tek del i den kyrkjelege fellesskapen her aust i Tsjad. 4 TURIDS BESTE TIPS Gi ei utstrakt hand Korleis kan vi vere ei hjelpande hand for våre med- 1 menneske? Ei hjelpande hand er ei utstrakt hand. Det handlar om å strekke seg i retning eit anna menneske. Ei utstrakt hand er ei opa hand, ei innbyding til å dele noko. Ein dag sorg, ein annan dag glede og ikkje minst kvardagshendingar. Løft blikket Men vi menneske er ulike, 2 og godt er det! Eg trur ikkje det finst nokon fasit på kva som er rett å gjere. Difor vil eg oppmode om å kjenne etter kva som for deg vil vere å vere ei hjelpande hand for dine medmenneske. Det handlar kanskje om å løfte blikket og sjå seg omkring? Vis respekt Kjerneverdiane til Forsvaret er respekt, ansvar og 3 mot. Desse verdiane kan vere gode å ha med seg i den sivile bagasjen og. Kva er respekt, ansvar og mot i møte med dei rundt oss? Ta ansvar og vis mot Det kan vere respekt for 4 kvarandre og vår ulikskap. Å vere audmjuk kan vere med på å bevare respekten og nysgjerrigheita på våre medmenneske. Å ta ansvar kan vere å bry seg for dei vi har rundt oss. Det kan og innebere å vere villig til å gjere noko for dei som lid i verda, smått eller stort, for å hjelpe i nauda. Det handlar og om mot. Vågar vi å sjå den som har det vanskeleg vondt inn i auga, eller går vi over på andre sida av gata for å unngå å møte den andre? Eg trur vi alle kan bety noko for våre medmenneske, uavhengig av vår kompetanse, alder, erfaring, økonomi eller status. Bekjemper sult verden over

19 Chipahua 18. mai kl 21 - i kveld! (få billetter igjen) byens beste klubbscene (kåret: Aftenposten 18. mars 2010) Hoel & Albrigtsen 8. juni kl 21:00 Bare Egil Band m/ band 31. mai kl 21:00 Vokal; Inger Lise Rypdal, May Britt Andersen, Freddy Dahl og Torun Eriksen AKTUELT: med nytt album høsten Unik dobbeltkonsert med Bare Egil Band (spesialskrevne låter med lokal vinkling) og Bare Egils Coverband (spiller et utvalg ønskelåter fra fjorårets turne). Musikkfest Oslo lør 5. juni - hele dagen Moddi 9. juni kl 21:00 Asle Beck 29. mai kl 22:00 Orbo & The Longshots (inne) kl 23:00 Høstet stor suksess under årets by:larm og fått varm omtale i Lydverket (NRK). Presenterer nye og gamle låter Billetter selges på billettservice.no eller i døra. (Adr) CJ Hambrosplass v/ Tinghuset (tlf) Sjekk alltid oppdatert konsertliste på

20 Nokia Gjør en innsats for miljøet. Gjennvinn din gamle mobil! Hvis alle Nokia-brukere gjenvinner en mobil hver, vil vi spare nesten tonn råmaterialer. Les mer på

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Etisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011

Etisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011 Etisk handel i praksis Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011 Agenda Hva er og hvorfor etisk handel Hvem er IEH Etisk handel i praksis «From Ladles of Molten

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

CARFs INFORMASJONSSERIE: GRUNNSKOLEN HEFTE NR. 7.

CARFs INFORMASJONSSERIE: GRUNNSKOLEN HEFTE NR. 7. CARFs INFORMASJONSSERIE: GRUNNSKOLEN HEFTE NR. 7. KOLIBRI UNDERVISNING GRUNNSKOLEHEFTE NR. 7. Teatergaten 18, 5010 Bergen -55 90 96 90 - info@kolibricarf.no - www.kolibricarf.no - Kontonr: 3411 22 82159

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Hva skjer. Reportasje

Hva skjer. Reportasje Serena (t.v.) er til stede for nybakte mamma Sorani både under og etter graviditeten. 44 Sykepleien nr. 08 2014 Tryggere fødsel i klinikken Dhaka. I Bangladesh føder stadig flere mødre sine barn på barselsklinikker

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Du kan skape fremtidens muligheter

Du kan skape fremtidens muligheter Du kan skape fremtidens muligheter - gi en gave i ditt testament! Med sine røde avisannonser inspirerte pastor Olav Kristian Strømme nordmenn til å støtte misjons- og hjelpearbeid i store deler av den

Detaljer

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon - empowers deaf people world wide - 30 år t e v i l r o f d ø r B - tro og håp for fremtiden Tretti år med Internasjonal Døvemisjon Internasjonal døvemisjon - DMI DMI (Deaf Ministries International) er

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom.

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor henger han der? Idyllisering av barndommen,

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

z Livet som flyktning z

z Livet som flyktning z OKTOBER 2015 z Livet som flyktning z Som nevnt tidligere er jeg i Norge nå og har en rundreise til forskjellige steder og menigheter i landet, hovedsakelig innenfor DFEF, og det har vært spennene! Men

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

FLYKTNINGESØNDAG. Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag

FLYKTNINGESØNDAG. Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag FLYKTNINGESØNDAG Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag (Dette kan også tilpasses og brukes på gudstjenester eller samlinger i andre kirkesamfunn. Bruk det som passer) 1.Inngang (preludium)

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

I. Positive nyheter fra GDCS-prosjektene

I. Positive nyheter fra GDCS-prosjektene Nyhets,- fadder,- og vennebrev II Mars 2014 Disse Nyhets,- fadder- og vennebrev blir utgitt 7 ganger i året og innholder: - Korte kommentarer angående bistandsarbeid - Korte kommentarer til samfunnsutviklingen

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Okhaldhunga Times oktober 2010

Okhaldhunga Times oktober 2010 Okhaldhunga Times oktober 2010 Kjære venner, Vi har nettopp kommet tilbake fra en lang sommer i Norge, så det blir smakebiter fra tilbakereisen. Det er en rar følelse å reise til Okhaldhunga, for når vi

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

100% Et fotografisk prosjekt om vår psykiske helse

100% Et fotografisk prosjekt om vår psykiske helse 100% Et fotografisk prosjekt om vår psykiske helse Hvem kan kalle seg 100 % frisk? Våren 2010 skal 38 studenter fra Bilder Nordic School of Photography flytte grenser. Vi retter linsene våre innover i

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering.

Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering. Til styret for Lionsdistrikt 104E Ved distriktsguvernør Albert Moe Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering. Hans K.Nyvoll sitter både

Detaljer

Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal

Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal fellesbrev nr.17 (februar 2013) Det blomstrer i liene i Okhaldhunga store vakre rhododendrontrær ellers er det ganske brunt og tørt. Regnet som kom for et par uker

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no.

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no. Fakta om Fairtrade Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE

GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE FAKTA MENNESKEHANDEL er organisert handel av mennesker, der formålet oftest er tvangsarbeid eller seksuelle tjenester. Som

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

- Har et tannlegehelvete etter Tyrkia-behandling

- Har et tannlegehelvete etter Tyrkia-behandling Side 1 av 6 Publisert Dagbladet onsdag 10.10.2012 kl. 10:26 Tanntrøbbel: May Britt Dale tok tannlegebehandling i Tyrkia. Dette fikk alvorlige konsekvenser. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet - Har et tannlegehelvete

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer