THE WHISTLEBLOWER VARSLING. LOJALITET, AUTORITET OG MENINGSFRIHET I VIRKSOMHETER.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "THE WHISTLEBLOWER VARSLING. LOJALITET, AUTORITET OG MENINGSFRIHET I VIRKSOMHETER."

Transkript

1 Ingolf Vislie THE WHISTLEBLOWER VARSLING. LOJALITET, AUTORITET OG MENINGSFRIHET I VIRKSOMHETER. 1. Jeg har nå i to år holdt innlegg om grunnleggende erfaringer fra advokatvirksomheten, nemlig om kommunikasjon mellom mennesker, og om argumentasjon som arbeidsverktøy. Disse foredragene har jeg kunnet gi et humoristisk tilsnitt, og det har vært moro, iallfall for meg. Dagens tema er nok mer dramatisk enn morsomt. 2. Mitt sentrale emne er fenomenet whistleblower, eller varsler, som er et veldig aktuelt tema for tiden. Men varsler -fenomenet må ses i sammenheng med de mer generelle temaene som er omtalt i titelen på dette innlegget, nemlig generell meningsfrihet, holdt opp mot autoritet og lojalitet. Foreløpig tar jeg for meg det generelle, om alle bedrifter og forhold, så kommer jeg til varsler-bedriftene litt senere.. a) Meningsfrihet og ytringsfrihet. er to sider av samme sak. Men det er jo unektelig slik at meninger kan du ha inni deg. Ytringer må ut, og da blir det hele mer risikabelt. Bestemmelsen i 100 i Kongeriket Norges Grundlov, er nylig revidert, men innledes fortsatt med de berømte ord : Ytringsfrihed bør finde Sted. Denne bestemmelsen er fra 1814, og bør betyr etter den tids lovspråk skal ; ytringsfrihet skal altså finne sted her i landet. Men denne bestemmelsen følges så av flere andre, bl.a. 100, 2. ledd om at man har ansvar for ytringer som ikke lar seg forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøken, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Etter dette i grunnlovteksten kommer så 100, 3. ledd hvor det står : 1

2 Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilken som helst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjør det forsvarlig holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse. (Dansk skal det være, fordi Grunnlovens språkdrakt anno 1814 fortsatt skal opprettholdes.) Ideologien i den grunnlovbestemmelsen jeg har sitert, har lange røtter i norsk rettsoppfatning og norsk rettstradisjon. Vi har fra gammelt av her i steinrøysa levd i et forholdsvis egalitært samfunn, altså et samfunn uten de enorme forskjellene mellom fattig og rik som du finner i mange andre deler av verden. Vi sier med en viss stolthet Norge - Hytter og hus, men ingen Borge. Norske bønder har vært selveiere, og har deltatt med stemmerett på bygdeting og landsting i hundrevis av år. Norske bønder har ikke som bøndene i de fleste andre europeiske land vært holdt nede av adelen. Dette har gitt alminnelige folk en viss selvstendighet, også når det gjelder å ha meninger, og ytre seg om meningene sine. Dette var noe av bakgrunnen for Grunnlovens 100. Men frihetsidealene fra den franske revolusjons erklæring av 1789 om menneskelige og borgerlige rettigheter, og fra den amerikanske konstitusjons First Amendment av 1791, var selvsagt også viktige. Den gang var det ikke mange land i verden som hadde noe lignende som det vi Norge fikk i b) Men så kom den industrielle revolusjon, også i Norge.. Og med den gikk landet vårt i stor grad over fra å være et fisker- og bondesamfunn til å bli mer av et bedriftssamfunn. Flere og flere av menneskene i Norge ble ansatt. I dag er ca. 2 millioner mennesker i Norge ansatt. Og med ansettelsen oppstår spørsmålet : Gjelder ytringsfriheten for de som er ansatt? Hvor langt kan den ansatte gå i å si sin mening, eller omtale forhold han eller hun er blitt kjent med i bedriften? Vi ser at her kommer ytringsfriheten lett i konflikt med lojalitetskravet. Og da snakker vi ikke bare om frivillig lojalitet, men om den pliktige lojalitet, den som du kanskje nettopp 2

3 ikke føler, men som du likevel må utøve og respektere, enten du liker det eller ei. I vår sammenheng - den lojalitet du skal ha til bedriften, til din overordnede, til bedriftens eier. I Rt s. 607 står det en enstemmig Høyesterettsdom hvor førstvoterende bl.a. sier : Det må legges til grunn at det foreligger en alminnelig og lovfestet lojalitetsog troskapsplikt i ansettelsesforhold. Straffeloven 275 og 276 må ses som utslag av dette prinsipp. At det eksisterer en slik plikt er også lagt til grunn i den arbeidsrettslige teori. De to straffelovbestemmelsene som Høyesterett her til, gjelder såkalt utroskap i næringsforhold. Bestemmelsen rammer den som forsømmer en annens anliggender som han har styrer eller tilsyn med, eller som handler mot den annens tarv. En slik overtredelse av lojalitetsplikten - utroskap - har en strafferamme på fengsel inntil 3 år, grov utroskap inntil 6 år. Bestemmelsene i 276 a til b gjelder korrupsjon, som belønnes med fra 3 til 10 års fengsel. Lojalitetsreglene er dermed en overbygning som spenner seg ut over alle forhold på en arbeidsplass. c) Lojalitet er knyttet sammen med autoritet. Autoritet i denne sammenheng er ikke en personlig egenskap, men det er et formelt, juridisk forhold. Du utøver autoritet når du er arbeidsgiver, eller hvis du er i en hvilken som helst ledende funksjon i bedriften. Autoritet har sammenheng med den såkalte linjen, som er viktig i alle større virksomeheter. Hvis A har noe han vil ta opp, må han gå til sin nærmeste direkte overordnede, B, som skal avgjøre hva som skjer med A s uttalelse.. Dermed er det B som avgjør om saken overhodet kommer videre. Hvis A s uttalelse pøå en eller annen måte provoserer B, vil man ofte men ikke alltid oppleve at B putter saken i en skuff. Når en sak blir liggende for lenge i en skuff, vil den ha en lei tilbøyelighet til å eksplodere. B burde derfor øyeblikkelig trekke inn en annen 3

4 overordnet i bedriften, og sørge for at den andre opptrer som en setteautoritet. Dessverre gjør ikke B alltid det. I noen tilfelle går den underordnede utenom linjen. Det kan for eksempel være at den underordnede A har en kreativ idé, som han gjerne vil bringe videre. Blir ideen begravd av B, kan A finne på å gå til en annen overordnet C. Egentlig er det feil, men det kan i situasjonen være nødvendig. Tackles en slik situasjon dumt av bedriften, blir resultatet ofte at både A og ideen hans forsvinner ut av huset. Altså : Feil bruk av autoritet kan bli svært kostbart for en bedrift. Hos overordnede kreves ikke bare faglig innsikt, men også sosial intelligens, det som tyskerne med et godt uttrykk kaller Fingerspitzengefühl d) Samfunnsutviklingen de siste tiår har skjerpet motsetningene mellom ytringsfrihet på den ene siden og lojalitet/autoritet på den annen side. Ytringsfriheten har generelt fått bedre og bedre kår i de siste generasjoner. Det skyldes ikke bare Grunnloven. Det skyldes like mye Den europeiske Menneskerettserklæring, og Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. I de få tilfelle hvor norsk Høyesterett ikke har greid å følge med på utviklingen omkring ytringsfrihet, har Menneskerettsdomstolen i Strasbourg grepet inn og bestemt at ytringsfriheten går foran det meste. e) Men samtidig er det ingen som kan benekte at arbeidslivet stiller stadig større krav. Konkurransen tiltar, og i mange bransjer er bedriftshemmeligheter, forretningshemmeligheter, intern lojalitet og taushet så viktig at det ofte går om bedriftens eksistens. Dermed oppstår det i stadig større grad et spenningsfelt mellom ytringsfrihet på den ene siden og lojalitetskravet på den andre siden. For å overholde lojalitetsplikten kan den ansatte bli nødt til å avstå fra visse ytringer, selv om de er riktige, og selv om de ikke inneholder noe angrep på bedriften.. Det jeg ytrer på den offentlige arena kan slå tilbake på flere enn meg selv. 4

5 Tenker jeg ikke på dette, kan det slå tilbake på ulike måter : For privatansatte kan ytringen skade bedriftens økonomi, i verste fall bidra til å ødelegge bedriften.. For offentlig ansatte rammes den offentlige myndighet eller de ansvarlige politikere av at en ansatt og informert person går ut med egne meninger. Media værer det de elsker mest, nemlig konflikt, mediene kommer på banen, helvete er løs. Lojalitetsplikten er der, ubestridelig, og denne plikten blir tyngre jo høyere stilling du sitter i. På grasrotnivå er det mer fritt fram. Om for eksempel en sykehusledelse har gått ut offentlig med hvordan de planlegger å løse en bemanningskrise, kan det være av stor verdi for allmennheten å få høre om hjelpepleierne på den aktuelle avdelingen tror på sykehusledelsens plan. Verdifullt kan dette også være for sykehusledelsen. Mange større virksomheter mangler interne informasjonskanaler for rask og åpen formidling av holdningene fra bunn til topp i hierarkiet. Og så får ledelsen tåle at negative oppfatninger blant de ansatte på gølvet samtidig blir kjent for allmennheten. (Ytringsfrihetskommisjonen 1999, s. 129, 2.sp.) Men alle ansatte har plikt til å holde tett om forhold som knytter seg til forretningshemmeligheter eller konkurranseforhold. Ellers avhenger spørsmålet om tie eller tale, av om det du har å si, gjelder noe som har allmenn samfunnsinteresse. Sladder er ikke privilegert. En god illustrasjon er oppslaget om at noen av de ansatter har gått offentlig ut i debatten om Nasjonalmuseet for kunst. (Aftenposten ) Leder i Ytringsfrihetslovommisjonen, professor Francis Sejersted, syns det ville være bekymringsfullt om de ansatte skulle få munnkurv. Det er viktig at de som har kompetanse, enten det er offentlig eller privat, har anledning til å uttale seg. Det er bare slik vi kan få en opplyst samfunnsdebatt mener Sejersted. Her må vi huske at Nasjonalmuseet neppe har konkurranseforhold å ta hensyn til, og at opplegget for museet er en sak for alle i Norge som er interessert i kunst og arkitektur, og for skattyterne, som skal betale.. 5

6 Innenfor sosiale eller medisinske arbeidsplasser gjelder taushetsplikten absolutt og nesten uten unntak. Jobber du i psykiatrien, må du passivt finne deg i de verste beskyldninger, fremsatt i media av pasientene eller deres pårørende.. Svaret fra den ansatte til media er ofte litt ensformig : Jeg kan dessverre ikke kommentere enkelttilfelle, pga taushetsplikten. Samtidig er det slik at innenfor den store mengde av ansatte f. eks i en stor industribedrift, er det noen som har både rett og plikt til å uttale seg, selv om det de sier er upopulært hos arbeidsgiveren. Bedriftslegen er ett eksempel, forskeren et annet. I mange tilfelle skal de gå ut, ut for å informere, ut for å reagere, for eksempel stenge en virksomhet. Det du skal være taus om, er forholdene på eller ved jobben. Normalt har du har ingen plikt til taushet om generell politikk eller alminnelige samfunnsforhold! Ansatte kan skrive i avisen om slike spørsmål, men også her gjelder det nok at kravet til diskresjon øker med stillingshøyden. For de overordnede er det faktisk en grense, også for hva du kan si offentlig om alminnelige samfunnsforhold. Som den nytilsatte direktør i Nasjonalmuseet, Allis Helleland, sier om hva skal veie tyngst, lojalitet eller åpenhet : Jeg tror de kan ekistere side om side. Det virker ikke som at hun er helt sikker. f) Til illustrasjon av disse forholdene vil jeg nå nevne tre ulike saker fra Europa. De havnet i den europeiske menneskerettsdomstol, som trakk opp grensene. : Jeg siterer fra Ytringsfrihetskommisjonen ( s. 131) I de to første sakene, som omhandlet ekstremister på henholdsvis venstre og høyre fløy, ble det sagt at staten kan kreve at offentlig ansatte er lojale mot de konstitusjonelle prinsipper nasjonen er bygget på. Jeg utlegger dette slik : Offentlige tjenestemenn som samtidig er utøvende ekstremister på ytre høyre eller venstre fløy må finne seg noe annet å gjøre, hvis de har det sånn at de må gå ut offentlig med sine meninger. Å true offentlig med væpna révolusjon eller benekte Holocaust, eller fortelle at Hitler egentlig var en all right fyr, det kan lovgivningen forby deg, hvis du er offentlig tjenestemann. 6

7 I Ytringsfrihetskommisjonens rapport omtales også rettssaker mot lærere, og mot polititjenestemenn I den siste saken ble det derimot konstatert brudd på EMK art. 10. En offentlig lærer ble oppsagt fordi hun var politisk aktiv bl.a. gjennom tillitsverv og ved å stille som kandidat til et regionalt valg for DKP (et lovlig tysk kommunistparti). Inngrepet (avskjed) ble funnet uforholdsmessig ved at plikten til lojalitet ble anvendt på samme måte overfor alle offentlig ansatte uavhengig av deres arbeid og plassering i hierarkiet. Det var heller ingen klager på hennes arbeid og ingen andre land hadde tilsvarende regler som Tyskland. I en sak fra Ungarn godkjente Domstolen en grunnlovendring om at ansatte i væpnede styrker, politiet og sikkerhetstjenesten ikke skulle ha lov til å være medlem av politiske partier. Borgerne har rett til å forvente at de møter politisk nøytrale politifolk. Praksis viste at politifolk ikke helt var fratatt muligheten til å uttrykke sine politiske sympatier og antipatier, og det fikk være nok. g) Til slutt i denne sammenheng : Grunnlovens 100 Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen - - osv. er det ikke adgang til å innskrenke gjennom private avtaler eller bestemmelser. Skal slike avtaler bli godtatt, må det foreligge helt spesielle forhold. Men i næringslivet er det populært med såkalte mediestrategier, Disse utarbeides av høyt betalte spesialister, som lager lure strategier både for bedrifter og for offentlige virksomheter. Disse strategiene kan begrense den ansattes ytringsfrihet ved å utvide lojalitetskravet.. Etter ytringsfrihetskommisjonens mening må slike reglementer vurderes kritisk i forhold til bestemmelsen i Grunnlovens 100. De kan bare passere, hvis de er saklig begrunnet i bedriftens legitime behov for lojalitet og ikke går lenger enn nødvendig

8 3. Det jeg hittil har sagt, gjelder vanlige situasjoner i arbeidslivet hvor det riktignok kan være både friksjon og uenighet, men hvor det likevel ikke er noen kritikkverdige eller ulovlige forhold som foregår i bedriften. Nå skal vi gå over til de tilfelle hvor det nettopp dreier seg om kritikkverdige eller ulovlige forhold i bedriften. og om at en ansatt griper inn i dette, så å si trekker i nødbremsen for å hindre slike forhold i å utvikle seg. a) Det er en slik ansatt vi på nynorsk kaller for en whistleblower. Hva henspiller egentlig dette uttrykket på? Språklig er det flere teorier om hva som er begrepets rot, men jeg syns den beste er fra gamle London, med sine gasslykter og patruljerende Bobbies politikonstablene med den store hjelmen. Når en av konstablene kom over en situasjon han ikke kunne tackle på egen hånd et ran, et slagsmål, så blåste han i fløyten og varslet de konstablene som befant seg i nærheten. He blew the whistle! Andre særlig de fotballgale mener selvfølgelig at uttrykket er myntet på dommeren i en fotballkamp, som blåser når han griper inn i kampen. Men det får nå være som det vil. Uttrykket er ikke i noen av tilfellene helt presist for det vi vil snakke om. Forskjellen ligger i at både Bobbien i London og dommeren på fotballkampen er autorisert til å gripe inn. Dèt er ikke den whistlebloweren jeg skal snakke om, og det er sakens poeng.. Han eller hun er som oftest ikke autorisert til å gripe inn i det hele tatt, men griper likevel inn - som privat enkeltperson! Begrepet whistleblower må ha en rimelig klar, samlet definisjon, før vi går videre. Og da vil jeg prøve meg med å si at En whistleblower (en varsler ) er en person innenfor en virksomhet som med rimelig sikkerhet har fått kjennskap til kritikkverdige eller ulovlige forhold i virksomheten, og som deretter ubedt, men i god hensikt røper eller påklager disse forholdene til andre ansatte, foresatte eller media. 8

9 b) Dét å gripe inn på denne måten overfor kritikkverdige eller ulovlige forhold innenfor egen virksomhet - kan være svært konfliktfylt - både i første, annet og tredje stadium.. Første stadium, BESLUTNINGEN : For Whistlebloweren selv er dette som oftest en fryktelig beslutning å ta. Han eller hun bryter ut av et fungerende samarbeidsmiljø, og klager på eller innberetter forhold i bedriften som han har fått vite om nettopp som ansatt, som arbeidstaker. Han eller hun sladrer på sitt eget miljø, skiter i eget reir! Dette vil sannsynligvis gå ut over arbeidsgiveren, det kan bli oppfattet som rettet mot arbeidskameratene, mot miljøet på arbeidsplassen, kanskje mot både egen jobb og andres jobb, i verste fall mot hele bedriften! I annet stadium HOLDE FAST-STADIET. Dét inntreffer, når klagen er sluppet løs og motgangen kommer. Da er det som oftest av de samme grunner tungt og vanskelig å holde fast ved det man har satt i gang. Både hos arbeidsgiveren og arbeidskameratene kan sladringen eller angiveriet utløse en voldsom aggressivitet,og en sosial utstøting. Ofte opplever Whistlebloweren å bli møtt med utspekulerte anklager om helt andre forhold, ondsinnede strategier som er anlagt for å gjøre forholdene for Whistlebloweren helt uutholdlige, tvinge han eller henne til å finne seg en annen jobb. I tredje stadium, AVSLUTNINGEN kan det gå bra for noen, men dårlig for andre, av og til utrolig dårlig, både for whistlebloweren og hans eller hennes familie. 4) Hvorfor blir et menneske en varsler? Varslerens historie går langt tilbake. Som eksempel på det kan jeg nevne Sokrates. Han var en varsler om kritikkverdige forhold i det gamle Hellas. Sokrates sa : Athen er som en dorsk hest, og jeg er en klegg som prøver å vekke den og holde liv i den. Som dere sikkert vet, gikk det dårlig med 9

10 Sokrates. Han ble dømt til å tømme giftbegeret. Han sa nei til sine venner som ville befri ham, og tømte giftbegeret. Det var for ham en konsekvent handling. Astrid Lindgren skrev ikke bare en lang rekke geniale barnebøker. Som eldre kom hun inn i situasjoner i det svenske samfunnslov som hun følte at hun måtte ta fatt i. Det begynte med at hun foretok et regnestykke over sin egen samlede skattebyrde. Hun kom til at hun betalte 102 % av sin inntekt i skatt! Dette førte til at hun skrev artikkelen om Pomperipossa i Monismanien For dette ble hun hånet og latterliggjort, men hun kom sterkt tilbake, og ble en samfunnsrefser, en Whistleblower på mange felt av samfunnslivet. Hennes motto for sin samfunnsrefsende del av livet var : Det finns saker man måste göra, även om det är farlig. Annars är man inte en människa utan bara en liten lort. (Jonathan i Bröderna Lejonhjärta) Sånn er det bare, for den som har evnen og motet. Mange whistleblowere har forklart sin adferd på samme måte som Astrid Lindgren :. Jeg måtte!. 5.. Hvilke motkrefter møter varsleren? Sokrates dorske hest forteller mye om hva varsleren har å kjempe med : Den manglende reaksjon, passiviteten, fra kollegene, mellomlederne, sjefene, eierne, eiernes kolleger, arbeidsmarkedet. Det er ofte de som er det største problemet. De fleste mennesker ønsker jo å være i fred, de har nok med sitt, ønsker å beholde et liv uten ubehagelige overraskelser Hva sa ikke Arnulf Øverland :. Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv Det er akkurat dét folk alt for ofte gjør, de gir faen. Og en annen ting : Det kan ofte rett og slett lønne seg å holde kjeft, både personlig, økonomisk og avansementsmessig. Jens Bjørneboe har skrevet et dikt 10 bud til en ung mann som vil frem i verden. Jeg tar de fire første av disse budene : 10

11 1. Det første bud er alltid lett : De som er flest har alltid rett. 2.Tenk alltid på hva folk vil si. Og ta den sterkestes parti! 3.Og tviler du, så hold deg taus til du ser hvem som får applaus. 4.Tenk nøye på hva du bør mene. Det kan bli dyrt å stå alene. 6. En hyppig årsak til at intet blir gjort selv overfor graverende forhold, ligger ofte i ren redsel. Hvis bedriften har en Napoleon eller for eksempel en mektig vannverksjef i ledelsen, vil de fleste normale mennesker vike tilbake for det helvete som en avsløring kan medføre. Aftenposten refererer fra Nedre Romerike Vannverk starten på hovedforhandlingen i straffesaken mot vannverkssjef Henriksen.: Blant de ansatte på vannverket gikk det rykter om misligheter, men ingen turte å si noe. De fryktet represalier fra en sjef som var godt kjent for sine humørsvingninger og autoritære stil. Noe klima for varsling om kritikkverdige forhold var det ikke. Det verste eksemplet på taushetspress finner vi i dokumentarfilmen om Erin Brockovitch, i USA, hvor en stor bedrift forgiftet ikke bare luften, men også jordsmonnet i et stort område. Dødelige kreftformer spredde seg, Ryktene gikk. Men ingen turde å blåse i fløyta, fordi alle bodde i egne hus i området med forgiftet jordsmonn, og regnet med at husverdien ville synke dramatisk hvis forurensningen ble kjent. Takket være Erin Brockovich og hennes modige sjef i advokatfirmaet ble hele området og bedriftens skyld kartlagt, og bedriften måtte betale enorme erstatninger. Men ingen innenfor hadde sagt noe! Filmen anbefales, den fås på DVD. 7. Noen enkelteksempler på situasjoner som har utløst varsling : a) i boka En varslers kamp på nært hold beskriver Jorunn Øvsthus grundig og analytisk tilfellet Hilde. 11

12 Hilde var trygdesjef i en kommune. Ved tiltredelsen oppdaget hun mangelfulle rutiner ved oppgjørsformen for syketransport til Taxisentralen. Økningene varlå tre ganger landsgjennomsnittet. Opplegget var slik at kontroll ble umuliggjort. Hilde tok opp dette og rapporterte til overordnede, men ble avvist. Så begynte hennes sak. Fortsettelse følger om litt. b) Dr. Saugstad var og er lege, kirurg, professor Hans tilfelle er behandlet i boken Varsleren av Jon Hustad. Saugstad skriver selv i Aftenposten 17. august 2007 : Da jeg i 1995 hørte om Fredrik, fant jeg imidlertid saken så alvorlig at jeg var nødt til å ta den opp. Jeg fikk heller bli stemplet som hevngjerrig og kranglete. Det var nettopp det som skjedde, selv etter at Fylkeslegens svenske sakkyndige støttet meg på alle punkter. Saugstads fremstilling er for øvrig kraftig imøtegått av motparten, professor, overlege dr. med. Dag Bratlid i Aftenposten 2. oktober c) Kari Breirems beretning startet i begynnelsen av oktober Hun hadde arbeidet som vellykket direktør i ett av Norges største advokatfirmaer (BA-HR) i vel fire år. Men var idyllen forbi. Jeg holder meg her til Breirems nettopp utkomne bok På BA-HR bakke noen annen offentlig versjon foreligger ikke. Denne dagen i oktober kom en av hennes sjefer - advokat Øyvind Eriksen, Kjell Inge Røkkes hovedadvokat i dette store og meget rike advokatfirmaet - inn til henne med en faktura (SJEKK: Forelå det en faktura? Jeg er usikker på det! Viktig!) fra Tore Tønne. Han hadde nylig gått av som statsråd. Tønnes yrke var å drive en personlig konsulentforretning. Fakturaen fra Tønne var på 1,5 mill kr., som Breirem ble bedt om å utbetale til Tønne.. Adv. Eriksen sa at det egentlig var Røkkes storbedrift RGI som skyldte Tønne pengene, men den skal utbetales av oss fordi Tønnes rolle i overtagelsen av Kværner må skjules. De pengene advokatfirmaet skulle betale til Tønne, skulle advokatfirmaet få tilbake fra Røkke ved å overfakturere partnernes regning til Røkke, med kr pr. time. Breirem ba om å få se de underliggende dokumentene, for å sjekke saken. Da hun fikk dokumentene ble hun ikke beroliget. Hun så at noe var alvorlig galt, en godkjennelse av fakturaen ville blant annet medføre brudd på regnskapsloven. Derfor godtok hun ikke fakturaen. 12

13 d) Det siste eksemplet er Per-Yngve Monsen, som jobbet i Siemens, bl.a. som økonomiansvarlig for en kontrakt vedrørende leveranser til Forsvaret. Han oppdaget at Siemens trikset med tall for å skjule at Forsvaret ble overfakturert med titalls millioner. Han meldte fra først i Norge, så til konsernledelsen i Tyskland - noe som førte til at han fikk sparken. Da gikk han til VG, etter egen uttalelse som en hevnaksjon p.g.a. den behandling han ble utsatt for etter sin interne avmelding.. 8) Hittil har jeg behandlet hva som gjør en varsler til varsler. Men vi må huske på at dette generelt sett er ikke så enkelt. Varsleren vil riktignok ofte være en person av Astrid Lindgren s støpning, og varsleren vil nok også som oftest være idealistisk eller brakt under et krysspress som bare kan finne sin løsning gjennom en varsling. Men det er ikke alltid sånn. Varsleren kan også ta feil, eller varsleren kan være en kverulant, en hevner eller en sabotør. Det er etter min mening ikke grunnlag for å tro at dette er tilfelle i de eksemplene jeg har nevnt. Men i prinsippet er det klart at det kan være slik. Dette har nok påvirket den lovgivning jeg nå kommer inn på. 9. Nye lovregler i Norge har vært igjennom et omfattende lovarbeid gjennom endringene i Arbeidsmiljøloven, vedtatt i Stortinget ved lov og trådt i kraft 1. januar Nå har jeg ikke tenkt å gjøre dette til en juridisk forelesning; det er sent på dagen. Men hoved punktene i lovens bestemmelser om Whistleblowing altså varsling må jeg ta meg tid til å dra igjennom : Arbeidmiljøloven 2-4 bestemmer at arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette er det grunnleggende krav : Det skal være en arbeidstaker, og det må være kritikkverdige forhold man varsler om. 13

14 Det aller verste for en varsler er nok at han eller hun rett og slett har tatt feil det var ikke slik som han eller hun trodde. Denne situasjonen regulereres av lovens bestemmelse om at Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Merk her at den ansatte uansett har rett til å varsle hvis han eller hun har en varslingsplikt som ligger i jobben eller i bedriftens rutiner. Da er det tillatt å ta feil. Også ellers er det tilgivelig å ta feil, hvis varsleren er i det vi jurister kaller aktsom god tro; han eller hun har gjort det som en må kunne kreve av et fornuftig menneske for å sjekke opp de faktiske forhold. I enstemmig HRD i Rt s opprettholdt Høyesterett en avskjedigelse. Det ble i arbeidstakerens prosedyre lagt vekt på at arbeidslivet trenger våkne medarbeidere som tør si fra. Høyesterett var enig i dette, men i denne saken var ytringene rettet mot ledende medarbeidere om alvorlige straffbare forhold (som) helt savner grunnlag i de faktiske forhold. Da var ytterligere grensegang unødvendig. Av proposisjonen fra departementet Ot. prp.nr.84 ( ) fremgår at formålet med forslaget er å signalisere at varsling er både lovlig og ønsket. En sunn og åpen kommunikasjonskultur kan bidra til et godt arbeidsmiljø og en effektivisering av forvaltning og økonomi. Bestemmelsen omfatter både intern og ekstern varsling, herunder media, tilsynsmyndigheter m.v. (Ot.prp.nr. 84 ( ) s. 37, 2. sp.) 10. Hva er så kritikkverdige forhold? Ikke bare kriminelle forhold, men også mislighold av andre lovbestemte forbud eller påbud, eller etiske retningslinjer. Men : Kritikk av forhold som ikke er ulovlige eller uetiske er det ikke naturlig å regne som varsling, som for eksempel sykepleiere som går ut med kritikk av budsjett- eller bemanningssituasjonen på sykehuset der de arbeider. For at det skal være tale om varsling må det i tillegg dreie seg om opplysninger som ikke er alment 14

15 tilgjengelige, men som arbeidstaker har kommet til i kraft av ansettelsesforholdet. (Ot.pr.. nr. 84 ( ) s. 37, 2.sp.) Altså for å gå tilbake til de eksemplene jeg har vært inne på : Alle disse gjaldt kritikkverdige forhold. 11. Hva med å varsle til media? Loven sier at en iallfall er på trygg grunn hvis det varsles til egen ledelse, tilsynsmyndighet eller offentlig myndighet. Men hva med media? Har det vært forsvarlig å gå til media? I boken Varslere av Skivenes/Trygstad sier forfatterne :: Som arbeidstaker er det verdt å være oppmerksom på at adgangen til å varsle offentligheten er snevrere enn ved intern varsling eller varsling til tilsynsmyndighetene. Med offentlig varsling menes media, blogging, hjemmesider og andre kommunikasjonskanaler med en meget stor mottakerkrets.( E-post er ikke helt avklart.) Når varsling til offentligheten skal vurderes, vil forsvarlig grunnlag, intern varsling og almenhetens interesse være de mest sentrale momentene i vurderingen opp mot forsvarlighetskravet. Dersom disse vilkårene er oppfylt, vil en arbeidstaker som varsler offentlig i de aller fleste tilfeller være på den trygge siden. I begrepet forsvarlig grunnlag ligger at arbeidstakeren skal være i aktsom god tro om at det faktisk foreligger kritikkverdige forhold. Spørsmålet om å gå til media var oppe i Valla Yssen-saken. Den saken trenger nesten ikke noen nærmere presentasjon, men jeg minner om at Yssen sendte sin oppsigelse ikke bare til LO, men til VG.. Det ble altså så å si sendt gjenpart av oppsigelsen til tabloidpressen. Granskingsutvalget ble nedsatt av LO var i tvil på dette punktet. Utvalget har - - funnet saken spesiell ved at Vallas maktstilling og LO s manglende systemer og kanaler for å gi uttrykk for intern misnøye, gjorde intern varsling vanskelig. Saken har i tillegg stor allmenn interesse. På denne bakgrunn har utvalget under tvil kommet til at varslingen var forsvarlig. (Uthevet her) 15

16 Det kan også være ok å gå til media, hvis varsling til bedriftens ledelse er uhensiktsmessig, f eks hvis saken nettopp gjelder bedriftens ledelse eller forhold som er tatt opp med underledere som ikke har kommet noen vei. Dette gjaldt flere av de eksempel-sakene som jeg har nevnt. 12. Hva gjør en varsling med varsleren? a) Overlege Wannag i Statens Arbeidstilsyn han er en av de som har jobbet mest med disse spørsmålene sier i Polyteknisk Forening 3. mars 2005: Det finnes mange eksempler på at varsleren har måttet betale en svært høy pris for å trekke frem forhold som er klanderverdige, men som bedrift og samfunn er tjent med at blir brakt frem i lyset. Varsleren blir stående alene og kan miste både jobb, karrieremuligheter, og familie. En undersøkelse av skjebnen til 35 varslere viser at etter en tid var bare 10 i fullt arbeid. 10 var uten arbeid. Resten hadde andre ordninger. Syv av 27 familier var oppløst og 60 barn (av 77) var negativt påvirket. To av varslerne hadde forsøkt selvmord. 14 hadde vurdert det. 10 alvorlig. b) En omfattende undersøkelse som Norges Sykepleieforbund gjennomførte i 2004 viste at det er en utbredt frykt for reaksjoner dersom man sier fra, internt eller eksternt. Hele 26 % av varslerne hadde opplevd reaksjoner i form av reprimande, utfrysning, bli oversett eller få problemer med karrieren. Mer enn halvparten hadde en til fem ganger latt være å si fra om generelle kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. c) Litt mer oppmuntrende er en generell undersøkelse (Skivenes/Trygstad intervjuobjekter) som konkluderer med følgende : Dersom vi slår sammen antall positive og negative reaksjoner som varslerne erfarte, viser det seg at omfanget av positive reaksjoner er 83 % og andel negative er 17 %. Noen av de rapporterte negative reaksjonene er imidlertid meget alvorlige og vil kunne oppleves som svært belastende for arbeidstakeren. 16

17 d) En sterk uttalelse er kommet fra Sherron Watson, den berømte kvinnen som ble Whistleblower i ENRON-skandalen. Enron var et konsern som på kort tid utviklet seg til å bli USA s største og rikeste kraftselskap. Sherron Watson var Vice president, altså middels høyt oppe, i en sentral regnskapsavdeling. Hun meldte fra om grove feil i regnskapet, rene forfalskninger, oppvurdering av aktiva, tåkelegging av gjeld. ENRON gikk allerede i desember 2001 inn i en kjempekonkurs, med straffesaker mot de skyldige. Disse gjorde alt for å sverte Sherron, men hun sto fjellstøtt, og fikk mye ære.. Men i kjølvannet av konkursen ble mange arbeidstakere uten arbeid, og Watson ble hatet. Watson reiser nå rundt og forteller om hele denne saken.. Hennes personlige erfaring med varslingen er ikke god. Hennes råd til allmennheten er If you see a lapse at the top, leave the organization!. På godt norsk : Hvis du oppdager en alvorlig svikt i toppen, hold kjeft og stikk av! e) Hilde, trygdesjefen, ble suspendert fra sin stilling og beordret til å forlate kontoret på 90 minutter. Hilde gikk til advokat, og møtte Rikstrygdeverket som sin motpart. Etter stadig nye trakasserier og manglende klagebehandling i Rikstrygdeverket endte dette med at Hilde fikk økonomisk erstatning, oppreisning og unnskyldning fra Regjeringsadvokaten. Hun vant altså frem til slutt, men den psykiske påkjenning for Hilde og hennes familie er karakterisert som enorm. Hennes psykiske helse, svertet rykte og ødelagt karriere lar seg neppe erstatte. f) Så til Kari Breirem : Det fører for langt å gjengi den voldsomme konfliktutvikling som fant sted i firmaet Breirem beskriver den over ca. 82 sider. Et kort-kort resyme av det hun forteller : Breirem ble ble suspendert og avskjediget fra BA-HR, med sterke beskyldninger på firmaets hjemmeside. Den 14.desember kommer Dagbladet med kjempeoppslag om at papirene i Tønne-saken er levert til Økokrim. Mediahelvetet løsner. Og enda verre ble det. Den 21. desember får hun beskjed først om at Økokrim har tatt ut tiltalebeslutning mot Tore Tønne. Dagen etter kom nyheten om at Tore Tønne hadde tatt sitt eget liv. Dette ble i media belastet Kari Breirem. Hun skifter advokat, til Harald Stabell, han går kraftig ut i media og det kommer i gang 17

18 forhandlinger som etter en tid ender med avtale om økonomisk brukbart oppgjør for Kari Breirem. Straffesaken mot BA-HR om fakturaforholdet endte med en bot på kr , som BA-HR til slutt betalte. Dermed ble det ingen offentlig straffesak, slik som Breirem hadde ønsket. Kari Breirem sier at hun ikke ville gjort noe annerledes, om hun hadde fått leve disse årene av sitt liv en gang til. Men hennes oppsummering er ille : - Jeg har fått urettmessig avskjed - Min datter har fått urettmessig avskjed - Jeg har vært gjenstand for grov, offentlig trakassering fra min arbeidsgiver - Jeg har vært omtalt i hundrevis av avisoppslag, mye i radio og TV Hvorfor? Jeg har jo ikke gjort noe galt. Jeg har vært en tur i helvete, og det frister ikke til gjentagelser. Men tross alt er jeg i gang igjen. Det er ikke så lite bare det. Jeg har det siste året møtt mange i samme situasjon som kun har uføretrygd som nødanker. Kari Breirem tilhører de ressurssterke. Etter å ha fått sparken fikk hun tilbud om å begynne som advokatfullmektig i et lite firma, senere ble hun direktør i Rikskonsertene, deretter ble hun direktør i Borgarting lagmannsrett. Som hun selv sier om den sistnevnte jobben : - - -og blant over 70 søkere får jeg jobben. Det er en fin oppreisning. Jeg er tilbake der jeg føler meg hjemme. Og viktigst av alt : Jeg lot meg aldri knekke. Breirem foreslår opprettet en enhet for beskyttelse av varslere. Vi kommer tilbake til dette spørsmålet. g) Dr. Saugstads innvendinger ble ignorert av klinikksjefen, og Saugstad ble beskyldt for forskningsfusk av Forskningsrådets uredelighetsutvalg. Saugstad fikk full støtte bl.a. fra medisinsk hold i Sverige og etter 3 år ble han frifunnet 18

19 for forskningsfusk. I tre år var jeg rettsløs uten noen instans som kunne tale min sak. Når jeg som professor får slik medfart, hvordan kan man tro at yngre kolleger med mindre trygge posisjoner noen gang vil våge å varsle? Men denne saken vil visst ingen ende ta.. Som allerede nevnt blir dr. Saugstad i begynnelsen av oktober i år imøtegått i en helsides artikkel av motstanderen hans i denne striden professor Bratlid.. De er uenige på alle punkter, og tonen er amper. For en ikke-medisiner er det umulig å vite hva som er riktig eller galt i denne saken. Men dr. Bratlids siste salve gjør det vel ennå mer sannsynlig at dr. Saugstad vil spørre seg selv : Var det verd alle ubehagelighetene? Men med samme rett kan vi spørre : Skal samfunnet akseptere at folk aldri sier fra, bare fordi de ikke tør? Kan man ikke heller beskytte dem? h) Per- Yngve Monsen jobbet som dere husker i Siemens, og opptrådte som Whistleblower etter at han som ansvarlig for en leveranse til Forsvaret oppdaget at Siemens overfakturerte i stor målestokk. Siemens måtte etter kort tid tilbakebetale 19,5 millioner kroner til Forsvaret og fikk en knusende kritikk da et granskingsutvalg la frem sin rapport. Men Monsen selv ble sagt opp og fikk ikke tilbake jobben i Siemens. Monsen sa i media : Uansett hvordan denne saken ender, taper jeg. Monsen fikk en erstatning på 1,5 mill. kr., men fikk selv lang tid etter oppsigelsen ikke ny jobb. Han mener selv at han i arbeidsmarkedet ble betraktet som en oppvigler, til tross for at Siemens etter hvert gikk med på å tilbakebetale 75,6 millioner til Forsvaret p.g.a. overfakturering. (Digi ) Siemens har også tapt flere rettssaker, senest i namsretten for sitt krav om innsyn i Monsens e-post (Oslo byfogdembete )Nå har Monsen omsider fått jobb i Oslo kommune, jf Dagsrevyen Bedriften skal legge til rette for varsling. 19

20 Dette følger av lovens 3-6, hvor det står at arbeidsgiver skal utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten. Departementet legger i proposisjonen til grunn at et åpent ytringsklima og gode reelle muligheter til å si fra om kritikkverdige forhold er et vesenlig trekk ved et godt arbeidsmiljø og en sunn bedriftskultur. Håndtering av kritikk bør innarbeides i virksomhetens alminnelige samarbeids- og kommunikasjonskultur. Den ytre kritikk bør ikke betraktes som noe ekstraordinært i virksomheten, men som en ordinær del av avviksrapportering og intern debatt. Det står uttrykkelig i lovteksten at det skal utarbeides rutiner for varsling. Men i denne sammenheng er det ikke sagt at varsling skal være anonym. Tvert om, bør en holde seg unna ordninger som stimulerer til angiveri og en anonym tysterkultur. 14. Forbud mot gjengjeldelse. Hva innebærer det?? Dette er den nye lovens 2-5, hvor det sies : Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysning som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet. Sanksjonene mot gjengjeldelse er erstatning for økonomisk tap og oppreisning uten hensyn til arbeidsgiverens skyld. Oppreisningen fastsettes til den beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Lovreglene om vern mot gjengjeldelse er greie nok så langt de rekker. Arbeidsgiveren som arbeidsgiver må beherske sin lyst til å ta hevn for en varsling som han eller hun misliker. Represalier i form av degradering eller bot kommer ikke på tale. Men det er jo mange slags represalier. Ved avansement har arbeidsgiveren som oftest mange å velge mellom, og så lenge det ikke skjer en klar forbigåelse, kan loven ikke påberopes. Loven kan jo ikke tolkes slik at den som har varslet, skal gå foran alle andre! Arbeidskameratene i bedriften er heller ikke forpliktet på arbeidsgivers vegne. 20

21 Og andre arbeidsgivere i bransjen er selvsagt ikke bundet av lovbestemmelsene. Søker de etter egnet person, vil de nok ofte velge en som ikke har laget bråk. Tenk bare på Per-Yngve Monsen hvor lenge måtte han vente på å få seg passende arbeid! Loven kan aldri tvinge arbeidskamerater i bedriften til å være gode og snille mennesker eller avholde menneskene fra å føle angst eller raseri når de ufrivillig blir brakt oppi noe, når de for eksempel mister jobben eller huset deres blir verdiløst. 15. Fins det noe lys i tunnellen? Jeg vil peke på at i dag har f.eks. både Hydro, Telenor og Oslo kommune utarbeidet retningslinjer og rutiner med sikte på å gjøre varsling lettere. Her har man bl.a. gått inn for rett til anonym varsling. Også Etiske retningslinjer for statstjenesten har bestemmelser under avsnittet om Whistleblowing som åpner for varsling utenom tjenestevei og under vanskelige forhold. Men det forekommer meg at alle de regelsettene som nå foreligger har den samme svakhet : De tar ikke tilstrekkelig hensyn til de dype medmenneskelige konfliktene som et varsler-valg stiller varsleren overfor. Derfor tror jeg at en bør arbeide seg videre, i retning av å gjøre varsling til noe mer rutinepreget. Som påpekt av den engelske varsler-filosof Gerald Vinten : Dette er i bunn og grunn et kommunikasjonsproblem. Det kan problemet (SJEKK ORDBRUK / SITAT i SETNINGEN)bare løses ved å etablere en bedre, daglig kommunikasjon i bedriften. Vi må ha daglige møter for å føle hvor vi har hverandre. Vi må gi og tillate åpen, gjensidig, daglig evaluering. Vi må bry oss med, så er det ikke så nødvendig å bry oss. Vi må vekk fra de ømme tær som blir så lett tråkket på, over til den åpne hånd og den klare, men vennlige tale.. Kari Breirem slutter sin bok med bl.a. å utvikle en idé om en varslerenhet, slik som i USA. Dette er en enhet med hovedoppgave å motta og registrere 21

22 varslingssaker, sørge for at varsleren får beskyttelse og hjelp, mandat til å løse varsleren fra taushetsplikten, og fastsette et avbruddstidspunkt. Fra dette tidspunkt kan arbeidsgiver pålegge arbeidsgiver ikke å endre varslerens stilling, lønn, arbeidsoppgaver eller arbeidsmiljø for øvrig, til saken er ferdig avgjort. Enheten skal også kunne føre rettssak på varslerens vegne mot arbeidsgiver. En varslerenhet vil praktisk ha mye til felles med Krisesenter for kvinner, selv om både oppgaver og personellutdanning vil bli noe helt annet. Men i bunnen av det hele ligger det vi har vært inne på, om åpenhet og kommunikasjon. Arbeidslivets krav er ofte svært harde, men det blir ikke noe bedre av at man etablerer avstand til hverandre! Mange bedrifter bruker millionbeløp for å sende sine medarbeidere på overlevingsturer i ødemarka, for at de skal lære å mestre de daglige konflikter og samarbeide bedre. Det er bra, men enda bedre er å ta hver dag på jobben som en øvelse i samarbeid og kommunikasjon! Jeg minner om en av mine historier i kommunikasjonsfordraget for etpar år siden : Stortingspresident Mowinckel ville komme på bedre fot med sin politiske motstander, den slagferdige og ofte nådeløse stortingsmann Ameln. Under Stortingets årlige middag på Det kongelige Slott foreslo derfor Mowinckel at de to skulle drikke Dus. Dengang var dette en stor ære. Ameln svarte : Ja med glede herr president. Det er meget lettere at si Din idiot, enn Deres idiot!! Oslo, Ingolf Vislie thewhistleblower_manusokt

Lederkurs 2012. Quality Spa & Resort Son Hotel. Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad. Advokatfirma RAUGLAND as MNA

Lederkurs 2012. Quality Spa & Resort Son Hotel. Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad. Advokatfirma RAUGLAND as MNA Lederkurs 2012 Advokatfirma Quality Spa & Resort Son Hotel Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad Ytringsfrihet Grl. 100 Ytringsfrihed bør finde Sted. (...) Frimodige Ytringer

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Rutiner for varsling 1. Innledning Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Nye lovbestemmelser om varsling trådte i kraft 1. januar 2007. Bestemmelsene lovfester retten

Detaljer

Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling

Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling Utdanningsforbundet Bergen 10. Desember 2007 Advokat Bente J. Kraugerud Tema Ytringsfrihet Hva og hvorfor Tillatte begrensninger Lojalitet i arbeidsforhold Hva

Detaljer

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for Sør-Trøndelag fylkeskommune SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Varslerproblematikken ble satt på dagsorden våren 2005 med bl.a. krav om lovvern mot represalier

Detaljer

Varsling - ditt eller mitt ansvar? Frokostseminar 17. september 2015 Advokatene Christel Søreide, Georg Abusdal Engebretsen og Jannicke Eilertsen

Varsling - ditt eller mitt ansvar? Frokostseminar 17. september 2015 Advokatene Christel Søreide, Georg Abusdal Engebretsen og Jannicke Eilertsen Varsling - ditt eller mitt ansvar? Frokostseminar 17. september 2015 Advokatene Christel Søreide, Georg Abusdal Engebretsen og Jannicke Eilertsen Agenda 01 02 03 04 05 Hva er varsling? Retten til å varsle

Detaljer

INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007.

INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007. INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007. RETTIGHETER FOR VARSLERE Jeg viser til interpellasjon til kommunestyrets møte 24. januar 2007 fra Venstre, vedrørende rettigheter for varslere. Venstres

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

RETNINGSLINJER OG RUTINER

RETNINGSLINJER OG RUTINER RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKK VERDIGE FORHOLD I TANA KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING 1. Lovbestemmelsen: Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven har følgende ordlyd: 2-4 Varsling

Detaljer

Innhold. 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt. 7 Varslingsrutine. 9 Varslingsplakaten

Innhold. 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt. 7 Varslingsrutine. 9 Varslingsplakaten Varslingsveileder Innhold 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt 7 Varslingsrutine 9 Varslingsplakaten Varslingsveileder I enhver virksomhet vil det kunne forekomme kritikkverdige

Detaljer

Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet Har offentlige ansatte fått mer begrenset mulighet til å ytre seg?

Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet Har offentlige ansatte fått mer begrenset mulighet til å ytre seg? Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet Har offentlige ansatte fått mer begrenset mulighet til å ytre seg? Bibliotekarforbundet - tillitsvalgtkonferansen 2015 Sissel C. Trygstad 17.11.2015 Presentasjon 2 Myter

Detaljer

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad Varsling Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015 Sissel C. Trygstad Agenda Erfaringer med varsling i offentlig (kommunal) sektor «Hvor trykker skoen»? Hva er mulige årsaker til at det ikke varsles

Detaljer

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Godkjent av Høgskolestyret 25. september 2008 VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Arbeidsmiljølovens varslingsregler trådte i kraft 1. januar 2007 Viktige

Detaljer

TEMA. Begrepsavklaring Hvorfor er varsling satt på dagsordenen Varslerens dilemma Rettsregler Min historie. Kari E. Breirem 11.

TEMA. Begrepsavklaring Hvorfor er varsling satt på dagsordenen Varslerens dilemma Rettsregler Min historie. Kari E. Breirem 11. TEMA Begrepsavklaring Hvorfor er varsling satt på dagsordenen Varslerens dilemma Rettsregler Min historie Kari E. Breirem 11.september 2008 1 Definisjon -hvem tidligere eller nåværende organisasjonsmedlem

Detaljer

Varslingsrutiner ved HiST

Varslingsrutiner ved HiST Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.

Detaljer

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige

Detaljer

Rutiner for varsling i SD

Rutiner for varsling i SD Rutiner for varsling i SD Målet for SDs helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er å sikre et arbeidsmiljø som gir den tilsatte trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Arbeidsgiver har ansvar for

Detaljer

Gjelder fra: 18.05.2010

Gjelder fra: 18.05.2010 Personalenheten Rett til å varsle/vern om varslere Rutine Utgave: 1 Sist revidert: Utarbeidet av: Rose Mari Haug Gjelder fra: 18.05.2010 Vedtatt av: Administrasjonsutvalget Sidenr. 1 av 5 Lovhenvisninger:

Detaljer

VARSLINGSVEILEDER FOR BEDRIFTENE. Samfunnsansvarlig forretningsdrift

VARSLINGSVEILEDER FOR BEDRIFTENE. Samfunnsansvarlig forretningsdrift VARSLINGSVEILEDER FOR BEDRIFTENE Samfunnsansvarlig forretningsdrift VARSLING - En veileder fra KS Bedrift Varslingsveileder for bedriftene Innledning Varsling er ikke noe nytt, men temaet har fått fornyet

Detaljer

Lojalitetsplikt og ytringsfrihet i arbeidsforhold. Hva skal vi snakke om? Grunnloven. Ytringsfrihet

Lojalitetsplikt og ytringsfrihet i arbeidsforhold. Hva skal vi snakke om? Grunnloven. Ytringsfrihet Lojalitetsplikt og ytringsfrihet i arbeidsforhold Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, 13. mai 2015 Rådgiver Legeforeningen, Jus og Arbeidsliv Hva skal vi snakke om? Ytringsfrihet Arbeidsgivers styringsrett

Detaljer

Styringsrett, lojalitetsplikt og ytringsfrihet i arbeidsforhold

Styringsrett, lojalitetsplikt og ytringsfrihet i arbeidsforhold Styringsrett, lojalitetsplikt og ytringsfrihet i arbeidsforhold Fra tillitsvalgt til leder Modul II Park Inn Gardermoen 31. januar 2012 Rådgiver Jon Ole Whist Legeforeningen, Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE FORSLAG TIL NYE REGLER OM ANSATTES YTRINGSFRIHET OG VARSLING

HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE FORSLAG TIL NYE REGLER OM ANSATTES YTRINGSFRIHET OG VARSLING Kan. E. Breirem Amundsvei 45 Saks n" 1406 SKI pd Arbeids- hii Int'.. =-_ ---- _ --- i `I D i [51t3P ArKek. a I Arbeids - og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Ski, 22. mars 2006 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Veileder. Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen

Veileder. Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen Veileder Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen Hva sier arbeidsmiljøloven om varsling? Arbeidstakere har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, men må ta et visst

Detaljer

Sikkerhetsforums årskonferanse 2008. Kari Breirem 12.juni 2008

Sikkerhetsforums årskonferanse 2008. Kari Breirem 12.juni 2008 Sikkerhetsforums årskonferanse 2008 Tema Varsling begrepsavklaring Varsling på dagsordenen hvorfor? Varslerens dilemma Rettstilstanden Hvem er varsler Tidligere eller nåværende ansatte som har vært/er

Detaljer

Rapport fra Oslo redaktørforening

Rapport fra Oslo redaktørforening NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Kommunestyret Fra: Rådmannen Saksbehandler: Sigrid Kvam Østmark Dato: 3.11.2014 Rapport fra Oslo redaktørforening Oslo Redaktørforening har utarbeidet en rapport om etiske

Detaljer

Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com

Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com Siktemål Å klarlegge eventuelle grenser for arbeidstakeres ytringsfrihet i forhold til den

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN.

RETNINGSLINJER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN. Intern varslingsrutine for Andøy kommune Side 1 av 5 RETNINGSLINJER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN. Varsling er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Varsling

Detaljer

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE 1 VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE Innledning Formålet med denne veilederen: Formålet med denne veilederen er å veilede ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold og å veilede dem

Detaljer

Rutiner for intern varsling ved Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Rutiner for intern varsling ved Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Behandlet i drøftingsmøte med tillitsvalgte 17.august 2007. Godkjent på styremøte 16.10.2007 Rutiner for intern varsling ved Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører I. INNLEDNING Formål

Detaljer

Retningslinjer for varsling

Retningslinjer for varsling Retningslinjer for varsling Overordnet mål og verdigrunnlag for Gausdal kommune: Overordnet mål: Verdigrunnlag: Lojalitet Respekt og omsorg Trivsel og medvirkning Vi yter riktige tjenester med høy kvalitet,

Detaljer

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner Hovedpoenger En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner En åpen bedriftskultur Aksept for å ta opp bekymringer og reise kritikk Arbeidstakere må vite hvordan

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

God kommunikasjon en forutsetning for å lykkes med HMS og sikre et godt arbeidsmiljø Innlegg på HMS-faglig forum Bergen 4/2 2015 Nils Sortland

God kommunikasjon en forutsetning for å lykkes med HMS og sikre et godt arbeidsmiljø Innlegg på HMS-faglig forum Bergen 4/2 2015 Nils Sortland God kommunikasjon en forutsetning for å lykkes med HMS og sikre et godt arbeidsmiljø Innlegg på HMS-faglig forum Bergen 4/2 2015 Nils Sortland Først: en liten advarsel Deler av innholdet i dette foredraget

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

NÅR SANT SKAL SIES. Notodden kommunes veiledning om åpen bedriftskultur og varsling. 1. Sammendrag... 2

NÅR SANT SKAL SIES. Notodden kommunes veiledning om åpen bedriftskultur og varsling. 1. Sammendrag... 2 NÅR SANT SKAL SIES Notodden kommunes veiledning om åpen bedriftskultur og varsling 1. Sammendrag... 2 2. En åpen bedriftskultur... 2 En åpen bedriftskultur bygger på trygghet... 2 Hvordan kan bedriften

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Til rette vedkommende Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A som møtte opp på ombudets kontor 12. september

Detaljer

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE FORUM FOR KONTROLL OG TILSYN ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko Grunn til økt oppmerksomhet rundt kontroll i kommunalt eide selskaper Temaene

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Sivilombudsmannen - Undersøkelse av eget tiltak - Offentlig ansattes ytringsfrihet

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Sivilombudsmannen - Undersøkelse av eget tiltak - Offentlig ansattes ytringsfrihet DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2015/940 15/1767-2 15.06.2015 Sivilombudsmannen - Undersøkelse av eget tiltak

Detaljer

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat?

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Professor Eivind Smith Universitetet i Oslo Eivind.smith@jus.uio.no Rettsstat er et honnørord og bør derfor unngås som begrunnelse for noe som helst!

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Innhold 1. Generelt... 2 1.1. Ansvar... 2 1.2. Hensynet til innbyggerne... 2 1.3. Hensynet til kommunens omdømme... 2 1.4. Hensynet til kolleger

Detaljer

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET?

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? FYLKESMANNENS ORDFØRER- OG RÅDMANNSKONFERANSE ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko

Detaljer

Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket

Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket 1. Innledning... 3 2. Generelle bestemmelser... 3 2.1. Hensynet til brukerne... 3 2.2. Hensynet til NBs omdømme... 4 3. Lojalitet... 4 3.1. Lydighetsplikt...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE Dok.id.: 1.2.2.2.14.1 Retningslinjer for varsling i Troms Fylkeskommune Utgave: 2.00 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Kristin Ytreberg Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 7 RETNINGSLINJER

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER RANDABERG KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER Retningslinjene er ment som et supplement til lovverket som styrer kommunens virksomhet (forvaltningsloven, offentlighetsloven, kommuneloven, særlover) Vedtatt av

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A (A) av 29. september

Detaljer

Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no

Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no Vå rt etiske ånsvår Kårmsund Håvn sine regler for årbeidsetikk ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

MELDINGER, VARSLINGER, RAPPORTERING YTRINGSFRIHET. Bodø, april 2015 Olav Molven

MELDINGER, VARSLINGER, RAPPORTERING YTRINGSFRIHET. Bodø, april 2015 Olav Molven MELDINGER, VARSLINGER, RAPPORTERING YTRINGSFRIHET Bodø, april 2015 Olav Molven Hlspl 17 -Bestemmelsen Helsepersonell skalav eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 06/809-12/LDO-//MSOE 23.04.2008 UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings-

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1088-18-AAS Feil! Fant ingen flettefelt i 05.05.2009 overskriftsposten til datakilden. Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

Rutiner for VARSLING. om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen IBESTAD KOMMUNE

Rutiner for VARSLING. om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen IBESTAD KOMMUNE Rutiner for VARSLING om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen IBESTAD KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRE 23.09.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål...3 2 Arbeidstakers rett til å varsle...3 3 Fremgangsmåte

Detaljer

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt?

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Fafo Sissel C. Trygstad 3. februar 2011 2 Problemstillinger som besvares i dag Hvor godt kjent er AMLs varslerbestemmelser i norsk arbeidsliv? Omfanget

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Hitra kommune Vedtatt av Hitra kommunestyre den 13.12.12 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Generelt... 3 3. Omdømme myndighetsmisbruk... 3 4. Åpenhet og varsling...

Detaljer

Kafé - førerhund nektet adgang

Kafé - førerhund nektet adgang Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-

Detaljer

Rutiner for varsling Longyearbyen lokalstyre Vedtatt i partssammensatt AU 31.01.2012

Rutiner for varsling Longyearbyen lokalstyre Vedtatt i partssammensatt AU 31.01.2012 Rutiner for varsling Longyearbyen lokalstyre Vedtatt i partssammensatt AU 31.01.2012 Hva er varsling? Varsling er å melde i fra om kritikkverdige forhold til noen som kan gjøre noe med det. Med kritikkverdige

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

DEN NEDRE GRENSE FOR KORRUPSJON I LYS AV RUTER- SAKEN (RT-2014-786)

DEN NEDRE GRENSE FOR KORRUPSJON I LYS AV RUTER- SAKEN (RT-2014-786) DEN NEDRE GRENSE FOR KORRUPSJON I LYS AV RUTER- SAKEN (RT-2014-786) ADVOKAT LARS FREDRIK STYREN NYTTEKJØRETØYKONFERANSEN 2. JUNI 2015 Straffeloven 276 a For korrupsjon straffes den som: a) for seg eller

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Retningslinjer for varsling

Retningslinjer for varsling 1 Retningslinjer for varsling i Loppa kommune 1. Formål Loppa kommune skal være en organisasjon som fremmer åpenhet. De ansatte i kommunen skal føle trygghet i sitt ansettelsesforhold, og oppleve å bli

Detaljer

Retningslinjer for varsling Vedtatt i administrasjonsutvalget

Retningslinjer for varsling Vedtatt i administrasjonsutvalget Retningslinjer for varsling Vedtatt i administrasjonsutvalget 12.03.09 Innholdsfortegnelse FORORD - RETNINGSLINJER FOR VARSLING I SIRDAL KOMMUNE... 3 1. VARSLINGSRETT OG VARSLINGSPLIKT INNHOLDET I RETTEN...

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

Veileder til Intern varslingsrutine ved UMB

Veileder til Intern varslingsrutine ved UMB Veileder til Intern varslingsrutine ved UMB 1. Innledning Arbeidsmiljølovens(aml) bestemmelser om varsling i 2-4 og 2-5 trådte i kraft fra 01.01.07. Arbeidsgiver har plikt til å legge forholdene til rette

Detaljer

Spørsmål om trakassering på utested

Spørsmål om trakassering på utested Spørsmål om trakassering på utested Ombudet har tatt stilling til om en person har blitt utsatt for trakassering på grunn av nasjonal opprinnelse på et utested. Klager hevder at han ble utsatt for gjentatt

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Forord NNFs etiske regler har som formål å sikre at medlemmenes virksomhet som naprapater drives forsvarlig og utføres etter etiske prinsipper der hensynet til

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

Dato: Arbeidsmiljøutvalg 21.08.2012 Kommunestyret 30.08.2012 VEDTAK:

Dato: Arbeidsmiljøutvalg 21.08.2012 Kommunestyret 30.08.2012 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Bjørn Arne Laugen : SAKSFRAMLEGG Referanse 31.07.2012 Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato Arbeidsmiljøutvalg 21.08.2012 Kommunestyret

Detaljer

Innst. O. nr. 6. (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 84 (2005-2006)

Innst. O. nr. 6. (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 84 (2005-2006) Innst. O. nr. 6 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra arbeids- og sosialkomiteen Ot.prp. nr. 84 (2005-2006) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling)

Detaljer

Arbeidsreglementet - endringer

Arbeidsreglementet - endringer HR-kontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2014 70503/2014 2014/6661 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/18 Organisasjonsutvalget 25.11.2014 14/11 Bystyret 11.12.2014 Arbeidsreglementet - endringer

Detaljer

Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD -

Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD - Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD - KJERSTI.E.HOLTE@HIOF.NO BEGRUNNELSER FOR ÅPENHET Demokrati offentlig og intern debatt Autonomi

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 08/911 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. A mener Nortura BA X forskjellsbehandlet henne i strid med likestillingsloven

Detaljer

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket - Aktuelt - Nyheter og aktuelt - Foreningen - Norsk Psykologforening Sakkyndig: Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket Publisert: 21.01.13 - Sist endret: 23.01.13 Av: Per Halvorsen Sakkyndige psykologer

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Rettferdighet. Fordelingsrettferdighet. Samhandlingsrettferdighet. Prosedyrerettferdighet. Gjenopprettingsrettferdighet

Rettferdighet. Fordelingsrettferdighet. Samhandlingsrettferdighet. Prosedyrerettferdighet. Gjenopprettingsrettferdighet Rettferdighet Fordelingsrettferdighet Samhandlingsrettferdighet Prosedyrerettferdighet Gjenopprettingsrettferdighet Fase II: Personlige motsetninger, blokkeringer, sabotasje (4-6) Fase I: Sakskonflikt

Detaljer

Til : Sør-Odal kommune v/rådmann Rune Hallingstad. Sak : Redegjørelse vedr. skolebrann og tilhørende saker om forelegg og Forsikringsoppgjør mm.

Til : Sør-Odal kommune v/rådmann Rune Hallingstad. Sak : Redegjørelse vedr. skolebrann og tilhørende saker om forelegg og Forsikringsoppgjør mm. NOTAT Til : Sør-Odal kommune v/rådmann Rune Hallingstad Fra : Advokat Jens Christian Skallerud skallerud@campbellco.no Dato : 11. mars 2016 Sak : Redegjørelse vedr. skolebrann og tilhørende saker om forelegg

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

JUS I VARSLINGSSAKER ARV-KONFERANSEN, 9-10. NOV. 2015. Birthe Eriksen Assistant Professor in Law, Norwegian School of Economics

JUS I VARSLINGSSAKER ARV-KONFERANSEN, 9-10. NOV. 2015. Birthe Eriksen Assistant Professor in Law, Norwegian School of Economics JUS I VARSLINGSSAKER ARV-KONFERANSEN, 9-10. NOV. 2015 Birthe Eriksen Assistant Professor in Law, Norwegian School of Economics Eksempler på varslersaker Helse Sør Unicef BA-HR/Tønne/Røkke Finance Credit,

Detaljer

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer Faglig dyktighet og ærlighet har gjennom generasjoner vært BackeGruppens viktigste verdier. Ved å etterleve disse verdiene

Detaljer

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget. Varslingsplakaten med tilhørende skjemaer som Porsgrunn kommunes rutine for varsling godkjennes.

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget. Varslingsplakaten med tilhørende skjemaer som Porsgrunn kommunes rutine for varsling godkjennes. 1 Saksframlegg Planlagt for fremleggelse i: Arkiv: 449 08/4066-1 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Saksbehandler: Roy Martinsen RUTINER FOR INTERN VARSLING Forslag til vedtak: Varslingsplakaten

Detaljer