OSLO TINGRETT -----KJENNELSE Avsagt: ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Axel Slettebøe. Saken gjelder: Politiadvokat Marit Formo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- -- Avsagt: 11.07.2011 11-050224ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Axel Slettebøe. Saken gjelder: Politiadvokat Marit Formo"

Transkript

1 OSLO TINGRETT -----KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: Dommer: ENE-OTIR/01 Tingrettsdommer Axel Slettebøe Saken gjelder: Kripos Politiadvokat Marit Formo mot Charles Bandora Advokat Harald Stabell Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 KJENNELSE Kripos v/politiadvokat Marit Formo har ved påtegning av 17. mars 2011 til Oslo tingrett fremsatt begjæring om at det i medhold av utleveringsloven 17, jf. kapittel 1, avsies kjennelse om at vilkårene er til stede for utlevering av Charles Bandora, f , ft. i varetekt i Ullersmo fengsel, til Rwanda for videre straffeforfølgning, jf. utleveringsloven 10 nr. 2. Det er vist til utleveringsbegjæring fra Rwanda (politiets dok. 09) som omhandler straffbare handlinger i forbindelse med folkemordet i Rwanda i Charles Bandora er begjært utlevert for folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og deltagelse i en kriminell gruppe som hadde som intensjon å skade mennesker og deres verdier. Påtalemyndigheten mener at vilkårene for å utlevere Bandora til Rwanda er tilstede for de forholdene som han ved Kripos sin siktelse av 15. mars 2011, er siktet for og som gjelder overtredelse av straffeloven 233 første og annet ledd, for med overlegg og under særdeles skjerpende omstendigheter for øvrig å ha forvoldt en annens død. Grunnlag er følgende forhold: I perioden april til juni 1994, i forbindelse med folkemordet i Rwanda, drepte han eller medvirket han til drap av et meget stort antall personer fra den etniske gruppen tutsi, på ulike steder i Ngenda kommune, herunder: l. 7. april 1994, en politimann med navn Callixte Kayiranga. Callixte Kayiranga ble drept med machete av personer fra militsgruppen Interahamwe og/eller soldater fra militæret utenfor huset til siktede i Ruhuha, april 1994, en soldat med ukjent havn. Soldaten ble drept av personer fra militsgruppen Interahamwe og/eller soldater fra militæret utenfor eller i nærheten av huset til siktede i Ruhuha, 3. omkring 7. april 1994, Ezechiel Mugenzi. Ezechiel Mugenzi ble drept utenfor sitt hjem av personer fra militsgruppen Interahamwe og/eller soldater fra militæret, 4. omkring 7. april 1994, Gracien Murangira og 4 andre familiemedlemmer. Gracien Murangira og de 4 andre familiemedlemmene ble drept av personer fra militsgruppen Interaharnwe og/eller soldater fra militæret, april 1994, i byen Ruhuha, ca. 400 personer som hadde søkt tilflukt i Ruhuha kirke. Flyktningene ble tatt ut av kirken og drept med macheter og andre typer våpen på kirkens område av et stort antall gjerningsmenn, blant annet fra militsgruppen Interaharnwe og soldater fra militæret. Siktede medvirket på ulike måter til drapene nevnt ovenfor, herunder blant annet gjennom: - beordring av drap, - planlegging, forberedelse og/eller organisering av drapene, - fremsetting av offentlige oppfordringer til drap av personer tilhørende den etniske gruppen tutsi, - trening og opplæring av utøverne av drapene, herunder lokale avdelinger av militsgruppen Interahamwe, - ulike former for bistand til utøverne av drapene, herunder lokale avdelinger av militsgruppen Interaharnwe, blant annet ved å stille sine kjøretøyer til disposisjon og forsyning av våpen og drivstoff, - deltagelse i oppretting av vegsperringer med sikte på å lokalisere og identifisere tutsier som skulle drepes. Siktede handlet med overlegg fordi handlingene var en del av en nøye planlagt strategi og overveid beslutning om å utrydde hele den etniske gruppen tutsi. Det foreligger også for øvrig særdeles skjerpende omstendigheter blant annet fordi siktede ved sine handlinger deltok i et regime og/eller ekstreme grupperinger bestående av personer fra den etniske gruppen hutu som i samarbeid med ENE-OTIR/01

3 militsgruppene Interahamwe og Impuzamugambi utførte et folkemord som resulterte i drap av ca personer. Drapene skjedde i stor grad på en særdeles grusom og smertefull måte overfor forsvarsløse mennesker på Hukt, herunder et meget stort antall gravide kvinner, barn og eldre. Sakens bakgrunn: Charles Bandora er borger av Rwanda. Han ble pågrepet på Gardermoen flyplass 8. juni 2010 på grunnlag av etterlysning via Interpol. Etter folkemordet i Rwanda (i perioden april- juli 1994) flyktet han fra Rwanda og hadde ifølge begjæringen vært på flukt fra rwandiske myndigheter inntil han ble pågrepet i Norge. Charles Bandora har etter pågripelsen sittet varetektsfengslet i påvente av behandling av utleveringssaken. Han har forklart seg for norsk politi og benekter enhver befatning med folkemordet i Rwanda og forholdene som er omhandlet i utleveringsbegjæringen. Bandora hevder at opplysningene i utleveringsbegjæringen er oppkonstruert av rwandiske myndigheter for å kunne overta hans penger og eiendommer i Rwanda. Han erkjenner at han oppholdt seg i Ngenda i Rwanda under folkemordet og at han den 7. april 1994 blant annet møtte borgermester Samuel Hategekimana som ifølge myndighetene i Rwanda og en rekke av vitnene i saken, var sentral i organiseringen av folkemordet i Ngenda. Ifølge Bandora dreide imidlertid møtet med borgermesteren seg om at hans butikk hadde blitt ranet samme dag. Det vises ellers til den gjengivelse av hovedtrekkene i Bandoras forklaring som fremgår av begjæringen, og som etter rettens oppfatning er dekkende for innholdet i hans forklaring for norsk politi. Folkemordet i Rwanda: Folkemordet i Rwanda fant sted i perioden fra 6. april til juli Rundt mennesker skal ifølge begjæringen ha blitt drept under folkemordet. Ifølge ICTR sin første dom av 2. september 1998 i saken Akayesu skal the estimated totale number of victims in the conflict varies from 500,000 til 1,000,000 or more, jf. det britiske High Courts of Justice dom av 8. april 2009 sin henvisning til ICTR-dommen på side 10 og 11. Antallet gjerningsmenn som deltok, har blitt anslått ca ifølge begjæringen. Folkemordet var et resultat av en langvarig konflikt mellom de to største etniske folkegruppene - hutuer og tutsier i Rwanda. De drepte var hovedsakelig tutsier og hutuer som sympatiserte med tutsiene. Det var ifølge begjæringen ekstreme hutuer på høyt politisk og militært nivå som planla og organiserte folkemordet, mens drapene i stor grad ble utført av militsgruppen Interahamwe og rwandiske militære. Interahamwe var MRND sin ungdomsorganisasjon, jf. Kripos rapport dok 06,02. MRND ble ifølge rapporten etablert som et nytt parti i 1975 av Júvenal Habyarimana som grep makten i et kupp i 1973, og som utviklet dette til et ettpartisystem. Folkemordet besto av alt fra enkeltstående drap til massakre av tusenvis av mennesker som hadde søkt tilflukt i forsamlingslokaler, kirker, sykehus og andre offentlige bygninger. Et stort antall mennesker ble ifølge begjæringen også drept på vegsperringer som ble opprettet i hele Rwanda. Rettsoppgjøret etter folkemordet Rettsoppgjøret etter folkemordet har ifølge begjæringen skjedd hovedsakelig internt i Rwanda, men også i andre land som har mottatt flyktninger fra Rwanda, flyktninger som kan mistenkes for deltagelse i folkemordet, samt i Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda ICTR som har etterforsket og iretteført flere av de alvorligste sakene. Internt i Rwanda har sakene vært ført både for det ordinære domstolsapparatet samt for Gacacadomstolen som ifølge begjæringen ble opprettet av myndighetene i Rwanda i 2002, og som etter det opplyste var en gjeninnføring av en tradisjonell rwandisk folkedomstol ENE-OTIR/01

4 som dømte i sivile saker og straffesaker på lokalt plan. Arbeidet i Gacacadomstolen varte fra 2002 til Straffesaken mot Bandora i Rwanda Saken mot Bandora startet ifølge rwandiske myndigheter med at han i 2001 ble oppført på myndighetenes liste over antatte gjerningsmenn som kunne klassifiseres som såkalte "kategori 1 gjerningsmenn" (personer mistenkt for handlinger som ble ansett som de mest graverende under folkemordet). Bakgrunnen for listen var at påtalemyndigheten på de ulike regionale nivåene var blitt bedt om å samle informasjon om gjerningsmenn i sine respektive områder, noe som skjedde i perioden 1994 til 2001, og som dannet grunnlaget for listen som ble utarbeidet i Listen har etter dette ifølge begjæringen blitt revidert ettersom nye "kategori 1 gjerningsmenn har blitt identifisert eller blitt sjekket ut. Saken mot Bandora ble ifølge begjæringen behandlet i Gacacadomstolen i Bandoras hjemdistrikt Ruhuha, og ble først etterforsket/undersøkt i perioden 2002 til Rettssakene i Gaeacadomstolen startet i Bandora ble anklaget/tiltalt for flere av drapene omhandlet i utleveringsbegjæringen, og saken ble behandlet i første instans i september 2008 og endte med at Bandora etter det opplyste ble frifunnet. Dommen ble anket og anken behandlet i ankeavdelingen i Gacaca i oktober Bandora ble da ifølge begjæringen domfelt for folkemord til straff av fengsel i livstid. I tillegg har det ifølge begjæringen vært behandlet en sak i Gacacadomstolen i 2008 som gjaldt erstatning som følge av plyndring og ødeleggelse av eiendom som Bandora skal ha gjort seg skyldig i. Han skal her ha blitt dømt til å betale erstatning til de pårørende/skadelidte med til sammen ca. 23 millioner rwandiske francs. Dersom Bandora utleveres til Rwanda, har han etter det opplyste som følge av utleveringsbegjæringen og bestemmelsene i den rwandiske "transfer law, rett til full ny prøving av sin sak for det ordinære domstolsapparatet, i første instans i den såkalte "High Court". Rwandiske myndigheter har derfor opphevet Gacacadommen mot Bandora. Den rwandiske straffesaken mot Bandora som kommer til pådømmelse ved en eventuell utlevering, vil derfor etter det anførte ikke komme i strid med forbudet mot gjentatt straffeforfølgning, jf. EMK protokoll 7 artikkel 4. Dette er ikke bestridt og legges til grunn. Ad. tingrettens saksbehandling Retten mottok begjæringen fra Kripos den 23. mars Advokat Harald Stabell begjærte muntlige forhandlinger ved brev av 25. mars 2011 og anførte samtidig at han ikke hadde tilstrekkelig grunnlag til å inngi tilsvar til begjæringen idet han hadde behov for å reise til Rwanda for nærmere undersøkelser knyttet til anførslene om rettferdig rettergang (EMK art. 6) og spørsmålet knyttet til utleveringslovens 7 og de grunnleggende humanitære hensyn (EMK art. 3). Det sentrale punkt vil være mulighetene for et tilfredsstillende forsvar, det vil si det kontradiktoriske prinsipp, jf. EMK art. 6 nr. 1 bokstav b), c) og d). Når det gjelder EMK art. 3, vil det være behov for å se nærmere på de fengselsforhold som eventuelt vil bli aktuelle for Bandora. Det ble opplyst at Kripos skulle til Rwanda i slutten av mai og være der i cirka to uker, og at han som forsvarer hadde satt av tid til en tur sammen med Kripos i denne perioden. Advokat Stabell ba om tingrettens tilsagn til at han foretok en slik reise til Rwanda. Etter at Kripos v/politiadvokat og Det nasjonale statsadvokatembetet v/marit Bakkevig hadde uttalt seg, ble slikt tilsagn gitt ved rettens brev av Muntlige forhandlinger ble i samråd med partene berammet til 24. juni Kripos hadde før dette, ved brev av 8. april 2011, uttalt at på grunn av sakens ENE-OTIR/01

5 karakter kan (det) være hensiktsmessig med muntlige forhandlinger i sakens anledning. Behovet for muntlige forhandlinger ble altså ikke bestridt. Tilsvar til utleveringsbegjæringen ble etter at reisen til Rwanda var gjennomført inngitt ved forsvarerens brev av 14. juni Her bestrides det at vilkårene for utlevering er oppfylt. Hovedanførselen er at det foreligger en reell risiko for alvorlig krenkelse av EMK artikkel 6 ved utlevering til Rwanda, og at utlevering derfor ikke kan skje, jf. nedenfor. I tilsvaret begjærte forsvareren samtidig utsettelse av rettsmøtet til etter rettsferien (dvs. etter 15. august 2011) slik at professor Peter Erlinder som forsvarer ønsket å føre som vitne ved personlig fremmøte, kunne møte og avgi forklaring om rettssystemet i Rwanda med vekt på domstolenes uavhengighet og mulighetene til reell kontradiksjon. Kripos v/politiadvokat Marit Formo motsatte seg utsettelse og begrunnet dette nærmere i brev av 16. juni 2011 som ble besvart av forsvareren ved brev av 20. juni Vedlagt forsvarerens siste brev fulgte blant annet artikkelen The arrest of ICTR Defense Counsel Peter Erlinder in Rwanda i The American Sosiety of International Law, Insights, 11. august 2010, samt professor Erlinders artikkel The UN Security Council Ad. Hoc Rwanda Tribunal: International Justice or Juridically-Constructed Victors Impunity? (som retten har lest). Forsvarerens begjæringen om utsettelse ble ikke tatt til følge idet retten la til grunn at det ikke var godtgjort at utsettelse var nødvendig av hensyn til sakens opplysning. Det vises til rettens brev av 22. juni Muntlige forhandlinger ble deretter avholdt 24. juni Charles Bandora møtte ikke på grunn av plutselig sykdom. Det ble ikke fremsatt begjæring om utsettelse av rettsmøtet og retten fant ikke siktedes nærvær nødvendig av hensyn til sakens opplysning. Det vises til rettsboken fra rettsmøtet. Partene var på forhånd enige om at rettsmøtet hovedsaklig skulle være knyttet opp mot fair trial problematikken, noe retten ikke hadde bemerkninger til, og at det når det gjaldt bevismaterialet og utleveringsvilkårene forøvrig, var tilstrekkelig for partene å vise til det som lå av dokumentasjon i saken samt Bandoras forklaring for Kripos og det som for øvrig var anført skriftlig. Under rettsmøtet avga politioverbetjent Kjetil Tunold (hovedetterforsker i Bandora sin sak) forklaring blant annet i tilknytning til sin rapport av 23. juni 2011 fremlagt for retten (som retten opplyste var lest på forhånd), samt undersøkelser som han hadde foretatt forut for rettsmøtet i tilknytning til forsvarers varslede anførsler i e-post av 23. juni 2011om at det foreligger en reell risiko for at det vil kunne ta mange år før saken til Bandora vil bli behandlet og dermed risiko for brudd på EMK art. 6 og retten til å få prøvet sin sak innen rimelig tid. Det var i denne forbindelse vist til HRWs rapport Law and Reality (bilag 1 til forsvarers tilsvar), side 51, 3. avsnitt (vedrørende Enos Kagaba) og opplysninger som forsvarer hadde mottatt om at Kagabas sak ennå ikke var pådømt hele 6 år etter utleveringen. Denne varsledes anførselen ble ikke fastholdt idet den ifølge forsvareren, slik retten oppfattet det, ikke kunne anses tilstrekkelig underbygget på bakgrunn av Kjetil Tunolds forklaring og de undersøkelser som han hadde foretatt. Aktor fastholdt begjæringen og at vilkårene for utlevering er oppfylt. Hun opplyste at ICTRs avgjørelse i tilknytning til The Prosecutor s Request for the referral of the case of Jean-Bosco Uwinkindi to Rwanda pursant to Rule 11 Bis (som er fremlagt i saken), ENE-OTIR/01

6 forventes å foreligge i nærmeste fremtid og vil bli oversendt tingretten straks avgjørelsen foreligger. Det var ingen bemerkninger til dette. Forsvareren fastholdt, slik som i tilsvaret, at vilkårene for utlevering ikke er oppfylt idet utlevering av Charles Bandora til Rwanda vil utgjøre en krenkelse av Norges ekstraterritorielle forpliktelser etter EMK artikkel 6. Høyesterett har i Rt.2007 side 1453 etablert et for strengt krav ( sikre holdepunkter ) ifølge forsvareren til hvor nærliggende den alvorlige krenkelsen av EMK artikkel 6 må være for at utlevering må nektes. Kravet er uansett oppfylt med de alvorlige svakhetene ved domstolenes uavhengighet og de begrensede mulighetene til reell kontradiksjon som foreligger i Rwanda. Men kravet til sikre holdepunkter er etter det anførte ikke i tråd med den normen EMD har knesatt, sml. EMDs dom Soering v. UK og Einhorn v. Frankrike. Det er tilstrekkelig at det foreligger en reell risiko for en alvorlig krenkelse av artikkel 6, noe som i hvert fall må legges til grunn. Til sammenligning er særlig vist til den grundige drøftelsen som fremgår av UK High Court of Justice sin dom av 08/04/2009 side 15 til 65 og hvor britisk høyesterett i 2009 konkluderte med at en utlevering til Rwanda ville innebære en krenkelse av artikkel 6. Riktignok kom Högsta Domstolen i Sverige til motsatt resultat ca. en uke senere, men Sverige er klaget inn for EMD på grunnlag Högsta Domstolen sin dom av og det er i denne forbindelse ifølge forsvareren besluttet midlertidig forføyning (EMK artikkel 39) slik at utlevering ikke er iverksatt. Under disse omstendigheter må det ifølge forsvareren legges størst vekt på den britiske dommen fordi drøftelsen der er langt mer utførlig og grundig, og fordi det i den svenske dommen ikke foreligger noen bevisst drøftelse knyttet til hvorvidt brudd på kontradiksjonsprinsippet i EMK artikkel 6.3.d kan anses som a flagrant denial of justice. Forsvareren har videre vist til at Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda (ICTR) i en rekke avgjørelser har nektet utlevering til Rwanda under henvisning til Rules of Prosedure and Evidence artikkel 11 bis som krever at domstolen shall satisfy itself that the accused will receive a fair trial in the courts of the State concernes. Selv om normen etter EMK artikkel 6 er en annen enn den som følger av artikkel 11bis, anføres det av forsvareren at ICTR sine vurderinger er relevante ved drøftelsene etter EMK idet det er vist særlig til kildetilfanget i dommene når det gjelder forholdene i Rwanda. Riktignok har ICTRs Appeals Chamber i motsetning til Trial Chambers, ifølge forsvareren kommet til at High Court i Rwanda er bedre rustet mot inngripen i rettssystemet ved at domstolen blir satt med tre dommere, slik det også er gitt garanti for i Bandora sin sak, men ICTR har foreløpig likevel nektet utlevering under henvisning til manglende kontradiksjon. Forsvareren har videre under henvisning til den britiske dommens kritikk av ICTRs Appeals Chamber konklusjon om at et panel bestående av tre dommere i tilstrekkelig grad vil kunne sikre en uavhengig domstol, anført at en formell sammensetning av High Court med tre dommere, ikke er tilstrekkelig for å sikre en uavhengig rettergang i Rwanda under dagens politiske klima. Situasjonen i dag er ifølge forsvareren ikke bedre sammenlignet med tidspunktet for den britiske dommen og den omtale av konkrete tilfeller av innblanding fra utøvende myndighet som foreligger. Det er i denne forbindelse vist til Amnesty International: Annual Report 2011, Rwanda, Amnesty International: Unsafe to speak out, Restrictions on Freedom of Expression in Rwanda, 2011, Human Rights Watch: Justice Compromised, The Legacy of Rwanda s Community-Based Gacaca Dourts, 2011 (oppsummering samt kapittelet External Interference in Decision Making ) samt Amnesty Internationla, public statement, Forsvareren har anført at disse rapportene tegner et bilde av en meget sterk utøvende myndighet i et land uten reelt demokrati, hvor opposisjonen møtes med drap, fengsling og trusler. Det er videre vist til ICTR drøftelse i ICTRs Trial Chamber og faktumbeskrivelsene i underrettsdommen hvor det blant annet fremgår at rwandiske ENE-OTIR/01

7 myndigheter nektet tidligere aktor ved ICTR, Carla del Ponte, tilgang til sitt eget kontor i Kigali, at vitner ble nektet adgang til å forlate Rwanda for å reise til Arusha for å avgi forklaring i den såkalte Baglishema-saken, at rwandiske myndigheter har reagert svært negativt mot internasjonale aktørers vurderinger der disse har bestått i kritikk av det sittende styret, og at rwandisk nasjonalforsamling besluttet å anmode landets påtalemyndighet om å ta ut tiltale mot den spanske dommeren Andreu for fornektelse av folkemordet etter at det spanske rettssystemet utferdiget tiltale mot 40 høyt rangerte RPFmedlemmer. Forsvareren har anført at presset mot domstolene fra utøvende makt har vært og er konstant i Rwanda, blant annet illustrert ved innblandingen i rettssaker ved ICTR, noe som ifølge forsvareren blant annet vises tydelig ved arrestasjonen av professor og advokat ved ICTR, Peter Erlinder, i Rwanda i mars Forsvareren har videre anført at utlevering vil være i strid med EMK artikkel 6 på grunn av de begrensede muligheter for reell kontradiksjon som foreligger i Rwanda. Han har vist til forannevnte rapporter, herunder Amnestys årsrapport hvor det under punktet Justice System fremgår at Concerns remained about the willingness of witnesses to testefy, given restrictions on freedom of expression Thorough laws on genocide ideology, og Amnestys uttalelse av : Problems with the national justice system in Rwanda, in particular witness protection and the potential unwillingness of defence witnesses to testify given restrictions on freedom of expression, means that barriers to transfer identified by the ICTR may be difficult to address in the short-term. Forsvareren har vist til at grunnleggende svakheter ved mulighetene til kontradiktorisk bevisførsel er grunnen til at ICTR ikke overfører tiltalte til Rwanda, og var hovedgrunnen til at Storbritannias High Court kom til samme konklusjon i Ifølge forsvareren er det et kjent forhold at vitner til fordel for tiltalte i saker i Rwanda vedrørende folkemord, har blitt tatt av dage, blitt utsatt for trusler, har nektet å forklare seg eller forklart seg forbeholdent av frykt for represalier. Det er i denne forbindelse vist til Amnesty International, Safer to stay silent. The chilling effect of Rwandas laws on genocide ideology and sectariansim, august 2010 som blant annet viser til at ekspertvitnet ved ICTR, Allison Des Forges, ble anklaget for genocide ideology etter en konferanse i Kigali i 2008 hvor hun hadde beskrevet utviklingen i justissektoren i Rwanda med henhold til rettferdig rettergang som utilstrekkelig. Forsvareren har videre vist til arrestasjonen av forsvarsadvokaten Peter Erlinder i 2010, det også på grunnlag av bestemmelsen om genocide ideology, og anført at det ikke er overraskende at vanlige borgere vil vegre seg mot å avgi vitneforklaring til fordel for en person som er tiltalte for folkemord, når fremtredende forskere og uavhengige, utenlandske forsvarere kan beskyldes og formelt siktes for straffbare handlinger begått i embets medfør. Forsvareren har ellers vist til at siktede overfor ham og ut fra sin kunnskap om forholdene i Rwanda og det han har hørt, er skeptisk til mulighetene for å føre egne vitner til sitt forsvar dersom han utlevers, enten vitnene befinner i Rwanda eller utenfor, på grunn av den frykt disse vitnene har for hva de i så fall vil utsette seg for. Siktede ønsker derfor at saken føres i Norge, noe som vil gi ham mulighet for en bevisførsel og opplysning av saken på et helt annet grunnlag enn i Rwanda, hvor vitner vil kunne møte og avgi forklaring, eventuelt avgi forklaring ved bevisopptak i utlandet, uten å være utsatt for samme frykt. Forsvareren har lagt ned påstand om at vilkårene for utlevering av Charles Bandora til Rwanda ikke foreligger ICTR Referral Chambers beslutning av 28. juni 2011 Den 28. juni 2011 offentliggjorde International Criminal Tribunal for Rwanda (ICTR) sin beslutning i Uwinkindi-saken og avgjørelsen ble som varslet av aktor, jf. ovenfor, oversendt retten som vedlegg til e-post samme dag med kopi til forsvareren. Det fremgår av beslutningen at ICTRs Referral Chamber (designatet under Rule 11 bis) konkluderte ENE-OTIR/01

8 med at Uwinkindi-saken skulle overføre til myndighetene i Rwanda for gjennomføring av straffesaken before the competent national court for charges brought against him by the Prosecutor in the Indictment. Oversendelsen av ICTR sin beslutning har ikke foranlediget ytterligere bemerkninger for forsvareren. Rettens vurdering Retten finner at vilkårene for utlevering i medhold av utleveringsloven 17, jf. kapittel 1, av Charles Banodra til Rwanda for videre straffeforfølgning, jf. utleveringsloven 10 nr. 2, er til stede. Det vises til Kripos sin begjæring og det som nærmere er anført i tilknytning til de forskjellige vilkårene, og som retten er enig i. Etter utleveringsloven 3 nr. 1 kan utlevering bare skje når handlingen, eller en tilsvarende handling, som er grunnlag for begjæringen, etter norsk lov kan medføre fengsel i mer enn 1 år. Det er ikke omtvistet at dette vilkåret er oppfylt. Charles Bandora er begjært utlevert for forhold som i henhold til rwandisk straffelov er kategorisert som folkemord (herunder medvirkning til folkemord, og forbund om folkemord), forbrytelse mot menneskeheten (herunder drap og utryddelse) og deltagelse i en kriminell gruppe som hadde som intensjon å skade mennesker og deres verdier. Det er som anført av Kripos under henvising til Utlevering for straffbare forhold av Gjermund Mathiesen, side 226, uten betydning hvorvidt forholdet er kategorisert eller rubrisert på samme måte i norsk strafferett som i Rwanda. Det avgjørende er hvorvidt de handlingene som utleveringsbegjæringen gjelder, også er straffbare her i Norge, noe som utvilsomt må legges til grunn med den siktelsen som Kripos har tatt ut, og som er dekkende for de forholdene som utleveringsbegjæringen knytter seg til for så vidt som de også er straffbare etter norsk rett. Kravet til strafferamme (mer enn 1 år) er utvilsomt oppfylt. Noe annet er heller ikke anført. Skjellig grunn til mistanke Kravet til skjellig grunn til mistanke etter utleveringsloven 10 nr. 2 annet punktum er etter rettens oppfatning også oppfylt slik som anført og grundig redegjort for i begjæringen. Dette vilkåret har samme innhold som kravet til skjellig grunn til mistanke som vilkår for varetektsfengsling etter straffeprosessloven 171 (jf. Rt.1995 s og LB ). Det er ikke omtvistet. Spørsmålet er om det foreligger sannsynlighetsovervekt for at Bandora har medvirket til drapene som beskrevet i siktelsen eller ikke. Oslo tingrett har i tidligere kjennelser i forbindelse med varetektsfengslingen av Bandora funnet at det foreligger skjellig grunn til mistanke for de forholdene som er grunnlag for utleveringsbegjæringen. Det vises til tidligere kjennelser (sist Oslo tingretts kjennelse av 23. mai 2011). Det er ikke anført noe som gir grunnlag for å fravike tingrettens tidligere vurderinger. En rekke vitner (vitneavhør inntatt i sakens dok 11) knytter Charles Bandora til MRND og til organisering av og planleggingsmøter for folkemordet, herunder møtet 7. april 1994 som ifølge vitner ble holdt hos Bandora, og hvor beslutningen om å starte drapene på tutsiene i området skal ha blitt tatt. Vitner (dok 11) har videre forklart at Bandora i ulike sammenhenger før og under folkemordet fremsatte såkalt hatpropaganda mot tutsier, og at han på ulike måter bisto Interahamwe og ga ordre til Interahamwe. Ifølge vitner forsynte han Interahamwe med våpen, uniformer, kjøretøy, drivstoff og drikke før og etter drapstoktene, og han beordret dem til å opprette vegsperringer. Det er ikke omtvistet at MRND var en sentral aktør i forbindelse med planlegging, organisering og utførelse av folkemordet i Rwanda. Bandora har selv erkjent at han var leder av partiet MRND i Ngenda, men da begrenset til en kort periode i Han har videre erkjent at han leverte ENE-OTIR/01

9 mat, drikke og drivstoff til militæret i distriktet. Sammenholdt med vitneforklaringer (inntatt i dok 11) og opplysningene om at Bandora hadde en mer omfattende og aktiv rolle i MRND og overfor Interahamwe før og under folkemordet, taler dette for at han også har hatt en mer sentral rolle i folkemordet i sin hjemkommune Ngenda og hjemby Ruhua enn han har villet innrømme. Charles Bandora sin forklaring om at han ikke var vitne til noen drap i Ngenda under folkemordet og at han i denne perioden kjørte fram og tilbake mellom Ngenda og Nyamata og bare var opptatt av sin egen butikk, fremstår ikke som særlig troverdig med det omfanget folkemordet fikk med opprettelser av vegsperringer over hele landet og hvor personer som hadde stempelet "tutsi" i ID-kortet sitt og såkalte "moderate hutuer" i stor grad ble stoppet og drept. I området hvor Bandora oppholdt seg, ble også svært mange tutsier drept. Bare i Nyamata kirke og området rundt ble det etter det opplyste drept omkring tutsier i løpet av noen få uker. At siktede under disse omstendighetene bare var opptatt av sin egen butikk og ikke var vitne til drap, fremstår ikke som særlig sannsynlig. I tillegg kommer vitneforklaringene som knytter siktede til de enkelte postene i siktelsen slik som nærmere anført i begjæringen. Når det f.eks. gjelder siktelsens post 3, drapet av Ezechiel Mugenzi, har vitnene Paul Karekezi (dok 11.03) og Vianney Matabaro (dok 11.11) som begge var Interahamwemedlemmer, og som etter det opplyste har tilstått og er domfelt for drapet, forklart at drapet ble beordret av Bandora. Charles Manirakiza (dok 11.24) som etter det opplyste også er domfelt for drapet, har forklart at Bandora var i Ruhuha sentrum hvor han hadde virksomheten sin og hvor soldatene beskyttet han. Derfra sendte de Interahamwe ut for å drepe tutsier. Når det gjelder siktelsens post 4, drapet av Gracien Murangira og fire andre familiemedlemmer, har Paul Karekezi, som etter det opplyste også er dømt for drapet på Gracien Murangira og familien, forklart at Bandora ba dem om å dra for å drepe Murangira og familien samt plyndre dem. Når det gjelder de øvrige poster i siktelsen, vises det ellers til det som er anført i begjæringen og henvisningen til de vitneforklaringer som knytter siktede til drapene som medvirker, deriblant Cyprien Kayitare og Chantal Mukanurenzi som begge var blant de få som overlevde massakren av 400 mennesker i Ruhuha kirke den 13. april 1994, og som begge har forklart at Bandora var blant dem som deltok i angrepet mot kirken. Sistnevnte vitne oppfattet Bandora som en leder for Interahamwe på stedet og skal ifølge vitnet ha kommet med uttalelser som bidro til at slaktningen startet. På bakgrunn av ovenstående foreligger det etter rettens oppfatning i hvert fall samlet sett skjellig grunn til mistanke mot Charles Bandora for forholdene i siktelsen. Dette vilkåret etter utleveringsloven 10 nr. 2 annet punktum er dermed oppfylt. Vilkårene i utleveringsloven 1, 2, 4, 5 og 6 Retten legger videre til grunn som anført i begjæringen, at heller ikke disse bestemmelsene er til hinder for utlevering. Charles Bandora oppholder seg i Norge, han er siktet for folkemord i Rwanda, er ikke norsk statsborger, og forholdene som utleveringsbegjæringen gjelder, er straffbare etter den alminnelig straffelovgivning og er av ikke-politisk karakter. Det kan ikke antas å foreligge alvorlig fare for at Charles Bandora ved utlevering til Rwanda vil bli utsatt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller politiske forhold ellers, og som retter seg mot hans liv eller frihet eller for øvrig har alvorlig karakter. Utlevering vil derfor heller ikke være i strid med utleveringsloven 6. Retten legger til grunn, som anført i begjæringen, at det for å nekte utlevering etter denne bestemmelsen, må foreligge objektive holdepunkter for slike krenkelser ved en eventuell utlevering til Rwanda. Retten kan ikke se at slike objektive holdepunkter foreligger og legger til grunn at utlevering derfor ikke kan nektes på dette grunnlaget ENE-OTIR/01

10 Ad. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 6 og kravet til retteferdig rettergang. Utleveringsloven må tolkes og anvendes med de begrensninger som følger av menneskerettsloven, jf. dennes 1 og 3, jf. Gjermund Mathisen Utlevering for straffbare forhold side 323 flg: Og med denne loven er to sentrale sett menneskerettslige bestemmelser om rettferdig rettergang EMK artikkel 6 og SP artikkel 14 inkorporert. EMK artikkel 6 lyder: 1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser. 2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. 3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter: a. å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham; b. å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar; c. å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse; d. å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham; e. å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten. SP (Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller) artikkel 14 har tilsvarende innhold. Retten legger til grunn som anført i begjæringen under henvisning til Rt.2007 side 1453 at det for å nekte utlevering på grunn av kravet til rettferdig rettergang, må foreligger sikre holdepunkter for at landet som det skal utleveres til, ikke vil følge internasjonalt regelverk som er satt til å verne enkeltindividets rettssikkerhet. Det kan ikke legge til grunn som anført av forsvareren, at Høyesterett har feiltolket eller misforstått den normen som følger av EMD sin rettspraksis, og etablert et for strengt krav til hvor nærliggende den alvorlige krenkelse av EMK artikkel 6 må være. Retten må uansett følge den normen som Høyesteretts har lagt til grunn. Ellers følger det av Soering vs. UK at EMK artikkel 6 bare unntaksvis kan verne den siktede mot utlevering idet: The Court does not exclude that an issue might exceptionally be raised under Article 6 by an extradition decision in circcumstances where the fugitive has suffered or risks suffering a flagrant denial of fair trial in the requesting country. Kriteriet er som Gjermund Mathisen uttaler i boken Utlevering for straffbare forhold, side 324, formulert strengt og innebærer at det skal mye til for at utlevering i et gitt tilfelle utgjøre et brudd på EMK artikkel 6. Senere rettspraksis bygger i følge Gjermund Mathisen på den samme forutsetningen knyttet til kriteriet a flagrant denial of a fair trial, eller a flagrant denial of justice, på engelsk... På norsk kan man tilsvarende tale om klar rettsfornektelse. Retten kan på denne bakgrunn ikke se at kravet til sikre holdepunkter er i strid med innholdet av den normen EMD har etablert som vilkår for å nekte utlevering når det gjelder kravet til rettferdig rettergang ENE-OTIR/01

11 Det følger videre av EMDs praksis at det er siktede som må godtgjøre at den rettsfornektelsen som han mener at han er utsatt for, eller risikerer å bli utsatt for, er klar, jf. Gjermund Mathisen, side 326 og henvisningene under note 17. Tilsvarende ble også lagt til grunn i den svenske Högste Domstol sin beslutning på side 13, nederste avsnitt med henvisninger til Einhorn mot Frankrike og andre EMD- avgjørelser. Det er altså siktede som har bevisbyrden dersom han vil påberope seg fraværet av rettferdig rettergang i hjemlandet som nektelsesgrunn for utlevering. Retten kan ikke se at denne bevisbyrden er oppfylt på bakgrunn av de endringer og tilpasninger som Rwanda har gjennomført i sitt rettsystem i løpet av de siste årene slik som nærmere beskrevet i utleveringsbegjæringen. Dette er endringer og tilpasninger som Rwanda har gjennomført for å tilfredsstille de krav til rettferdig rettergang som følger av internasjonale konvensjoner, og som før endringene var til hinder for utlevering. Det er heller ikke bestridt av forsvareren at Rwanda har vedtatt et lovverk som oppfyller kravene til rettferdig rettergang, og at rettssystemet er forbedret. Det bestrides imidlertid at dette vil bli fulgt opp i praksis slik forholdene i virkeligheten er i Rwanda hvor kravet til uavhengige domstoler og adgang til kontradiksjon i realiteten ikke er oppfylt ifølge forsvareren. Retten mener imidlertid at det med de endringer og tilpasninger som Rwanda har foretatt i sitt rettsystem, og den garanti Rwanda har gitt for at Bandora vil få en rettferdig rettergang dersom han utleveres til Rwanda, ikke foreligger grunnlag for å nekte utlevering til Rwanda slik som tidligere lagt til grunn i andre saker av ICTR og i den britiske High Courts of Justice dom av 8. april Det er blant annet fremhevet av Rwanda at Bandora vil få sin sak prøvet for den ordinære domstolen, dvs. av High Court i første instans by three or more judges, at han vil få en åpen og rettferdig høring overfor en kompetent og upartisk domstol, at han i denne forbindelse vil være å anse som uskyldig inntil det motsatte er bevist, at han vil ha rett til en forsvarer etter eget valg, at han vil kunne føre vitner til sitt forsvar på samme måte som det vil bli ført vitner mot han og at han har rett til ikke å inkriminere seg selv samt at han har rett til anke. Det er videre opprettet vitnebeskyttelsesprogrammer under påtalemyndigheten og under domstolen som etter det anførte beskrives som praktiske og effektive i forhold til å reagere på mulige trusler i forkant av eller under etterforskningen og/eller hovedforhandlingen. Vitner får beskyttelse og kan blant annet velge å la seg avhøre via videolink. De samme rettighetene gjelder både for forsvarervitner og påtalemyndighetens vitner, og ingen skal kunne straffe for utsagn eller handlinger sagt eller gjort i relasjon til en hovedforhandling. Det vises til Transfer Law artikkel 13 som bestemmer at no persons shall be criminally liable for anything said or done in the course of a trial (med unntak for contempt of court and prejury ), og dette gjelder også i forhold til loven om Genocie ideology. Det er videre opplyst at observatører har adgang til å følge saken mot Bandora og at høringen av saken er offentlig. Retten må på denne bakgrunn legge til grunn at Bandora vil få en rettferdig rettergang ved utlevering til Rwanda, og at det i hvert fall ikke foreligger sikre holdepunkter eller noen reell risiko for noe annet. Retten legger til grunn i samsvar med det som er anført og garantert av Rwanda, at den domstol som skal dømme i Bandora sin sak med tre kompetente dommere (eller flere), vil være en uavhengig domstol med adgang til full kontradiksjon ENE-OTIR/01

12 Retten har ellers også lagt vekt på de opplysninger som fremgår av politioverbetjent Kjetil Tunolds rapport av 23. juni 2009 i tilknytning til i alt 10 etterforskningsreiser med vitneavhør som Kripos har foretatt til Rwanda i perioden fra 24. september 2009 og frem til i dag. Det er i forbindelse med disse reisene blitt foretatt vitneavhør av 149 ulike personer i 4 saker. Kripos har ifølge Tunolds rapport ikke på noe tidspunkt fått inntrykk av eller signal om at noen av Kripos sine vitner har blitt påvirket eller instruert til å forklare seg i en bestemt retning. Det generelle inntrykket er heller at vitnene fremstår som uforberedt på at de skal forklare seg for norsk politi og til dels hvilke sak/person avhøret dreier seg om. Ingen vitner har direkte gitt uttrykk for frykt for myndighetene i forbindelse med forklaringen. Når det gjelder forsvarervitner som Kripos har avhørt, har ingen av vitnene gitt uttrykk for at de ikke ønsker å forklare seg for norsk politi og: Vi har heller ikke inntrykk av at de er redde for å forklare seg av ulike årsaker og det har aldri kommet til vår kunnskap om eventuelle trusler/represalier og lignende som har påvirket innholdet i en eller annen retning. Dette er opplysninger som taler for at siktedes frykt for at vitner ikke vil være villig til å forklare seg dersom straffesaken gjennomføres i Rwanda, ikke er tilstrekkelig begrunnet. Særlig gjelder dette med de lovendringer og tilpasninger som Rwanda har foretatt i løpet av de siste årene med blant annet opprettelse av vitnebeskyttelsesprogrammer under påtalemyndighetens eller domstolens kontroll, samt de alternative måter vitner kan forklare seg på. Til støtte for vurderingen vises det ellers til den svensk Høyesteretts avgjørelse av 26. mai 2009 samt at ICTR på grunn av den positive utviklingen i Rwanda i 2010 besluttet overføring av 55 etterforskede saker til Rwanda til overtakelse der, jf. den fremlagte pressemelding av 8. juni 2010 hvor bakgrunnen for overføringen omtales. I tillegg kommer den nylig avsagte beslutning i ICTR (Referral Chamber) av 28. juni 2011 som retten har fått oversendt slik som varslet under rettsmøtet, og hvor Prosecutor s begjæring om overføring av saken mot Jean Uwinkinid (som det var tatt ut tiltale mot) til Rwanda, ble tatt til følge. ICTR Referral Chamber har sin beslutning vurderte og tatt stilling til tilsvarende innvendinger som advokat Stabell har gjort gjeldende i Bandora sin sak, knyttet til domstolens manglende uavhengighet og adgangen til kontradiksjon, herunder innvendinger knyttet til arrestasjonen av professor Peter Erlinder i mai 2010, og likevel kommet til at overføring kan skje. I beslutningens avsnitt 88 (side 25) fremgår at ICTR anser vitners frykt for å bli falsely beskyldt for folkemord som forsvarervitner, is premature tatt i betraktning de endringer som er foretatt i artikkel 13 i transfer Law og som gir vitner immunitet når det gjelder deres vitneforklaring. I beslutningens avsnitt 90 fremgår det at ICTR Referral Chamber mener at den immunitet og beskyttelse som vitnene har etter Transfer-loven, er fullgod når det gjelder å sikre tiltalte en rettferdig rettergang i den rwandiske High Court. I avsnitt 99 fremgår at ICTR Referral Chamber bekymringer knyttet til sikkerheten for vitner i Rwanda, har blitt ivaretatt ved lovendringene i løpet av de to siste årene. Det vises til avsnitt 101 og omtalen av etableringen av bl.a. Witness Protection Unit ( WPU ) under the Judiciary. Tilsvarende gjelder for vitner utenfor Rwanda. Det vises til beslutningens avsnitt 128 til 132, Discussion, hvor det konkluderes med at the potential reluctance of witnesses to avail the services of WPU is speculative at this time. The Chamber is of the opinion that the issue of protective measures for Defence witness is prima facie guaranteed ensuring a likely fair trial of the Accused. Når det gjelder domstolens uavhengighet, fremgår det av avsnitt 186 at det rwandiske legal framework etter ICTR Referral Chamber sin oppfatning garanterer domstolens uavhengighet for saker som behandles av blant annet High Court, som Bandoras sak vil gå for. ICTR Referral Chamber fant at utlevering kunne skje idet domstolen i samsvar med ENE-OTIR/01

13 Rule 11 bis hadde satisfi(ed) itself that the accused will receive a fair trial in the courts of the State conserned. Det fremgår riktignok av beslutningen at overføringen vil skje under forutsetning av eller after receiving assurances that a robust monitoring mechanism provided by the ACHPR (African Commission on Human and Peoples Rights) will ensure that any material violation of the fair trial rights... will be brought to the attention of the President of the Tribunal og at domstolen etter Rule 11 bis (E) kan revoke the order. The revocation mechanism er imidlertid noe som the Referral Chamber ifølge beslutningens avsnitt 217 bare vil vurdere som a remedy of last resort. Ellers har ICTR Referral Chamber lagt til grunn i sin konklusjon, se side 56, avsnitt 222 flg., at den beslutning som nå ble fattet, står i motstrid til beslutninger to år tidligere da saker ikke ble overført, men at Rwanda i mellomtiden has made material changes in its laws and has indicated its capacity and willingness to prosecute cases referrede by this Tribunal, noe som ga Referral Chamber sikkerhet for at saken ville bli iretteført i samsvar med kravet til rettferdig rettergang. Retten mener at den nye avgjørelsen av ICTR må tillegges stor vekt for så vidt som terskelen for overføring fra ICTR er høyere (jf. at ICTR må satisfy itself that the accused will receive a fair trial mens overføring fra Norge til Rwanda knyttet til EMK artikkel 6 bare kan nektes dersom det foreligger sikre holdepunkter for brudd på kravet til rettferdig rettergang og hvor siktede har bevisbyrden) og på grunn av ICTR sitt kildetilfang (som forsvareren har vist til) og nærhet når det gjelder forholdene i Rwanda. Retten legger etter dette til grunn at utlevering ikke kan nektes på grunn av EMK og kravet til rettferdig rettergang. Siktede har ikke på bakgrunn av det som er anført av påtalemyndigheten og som bl.a. støttes av ICTR Referral Chambers beslutning av 28. juni 2011, sannsynliggjort at det foreligger sikre holdepunkter for at Rwanda ved utlevering i hans sak, ikke vil følge internasjonalt regelverk som er satt til å verne enkeltindividets rettssikkerhet. Utlevering kan derfor ikke nektes på dette grunnlaget. Utleveringsloven 7 og EMK artikkel 3 Retten legger videre til grunn at utlevering ikke vil komme i strid med grunnleggende humanitære hensyn, jf. utleveringsloven 7 og EMK artikkel 3. Det vises også her til det som er anført i begjæringen. Det skal ifølge rettspraksis og juridisk teori mye til for å nekte utlevering på dette grunnlaget, jf. Gjermund Mathisen, "Utlevering for straffbare forhold", side 336 flg.. At utlevering vil få "betydelige følger" for den siktede, er som anført ikke tilstrekkelig for å nekte utlevering. Regelen skal verne mot tilfeller hvor utlevering vil medføre "uforholdsmessig alvorlige følger". I dette ligger at det må foretas en vurdering av forholdsmessigheten ved en utlevering, hvor det blant annet må tas hensyn til hvor alvorlige straffbare forhold saken gjelder. Bandora har i følge helseavdelingen ved Ullevål sykehus urinsyregikt samt diabetes type 2. Han får medikamenter for disse sykdommene og i tillegg medisiner for høyt blodtrykk. Det foreligger ikke opplysninger som tilsier at disse helseproblemene ikke vil kunne ivaretas på en betryggende måte ved utlevering til Rwanda. Det vises til det som framgår av brev fra Rwanda av 7. mars 2011 samt den fremlagte politirapport om besiktigelse av Mpanga fengsel og helsefasilitetene der, opplysninger som ikke er bestridt av forsvareren etter at han selv, så vidt retten forstår, har besøkt fengselet. Retten legger til grunn at fengselsforholdene i Mpanga fengsel og i spesialavdelingen som er opprettet med tanke på utleveringsfanger, tilfredsstiller internasjonal standard og at ENE-OTIR/01

14 Bandoras helseproblemer ikke er av en slik art at utlevering kan nektes. Forholdene i den aktuelle avdelingen i Mpanga fengsel er etter det opplyste blant annet funnet tilfredsstillende av ICTR. Retten legger til grunn at fengselsforholdene i Mpanga fengsel må anses for å være gode og at Bandora vil få den nødvendige medisinske oppfølging. Han vil her etter det opplyste også ha mulighet til å få jevnlig besøk av sin familie i Rwanda. Retten legger etter dette til grunn at utlevering til Rwanda ikke vil komme i strid med grunnleggende humanitære hensyn eller mot EMK artikkel Utleveringsloven 8 er ikke til hinder for utlevering. Det vises til at påtalemyndigheten etter det opplyste ikke er kjent med og at det heller ikke av siktede og hans forsvarer er anført å foreligge omstendigheter som nevnt i utleveringsloven 8, og som er til hinder for utlevering. Utleveringsloven 9 (foreldelse) er heller ikke til hinder for utlevering. Foreldelsesfristen for forholdene i siktelsen av 15. mars 2011 er 25 år regnet fra Forholdene er dermed ikke foreldet. Noe annet er heller ikke anført av forsvarer. Utlevering kan skje når det i samsvar med lovgivningen i Rwanda er avsagt beslutning om pågripelse eller fengsling eller annen beslutning som har samme virkning og som bygger på en vurdering av om Bandora er skyldig i lovbruddet, jf. utleveringsloven 10 or. 2 første punktum. Retten legger til grunn at beslutningskravet er oppfylt slik som anført i begjæringen under henvisning til den fremlagte internasjonal arrestordre (dok ) fra Riksadvokat Martin Ngoga, og som i henhold til rwandisk lovgivning har kompetanse til å utstede arrestordre. Noe annet er heller ikke anført av forsvarer Retten legger etter dette til grunn at vilkårene for å utlevere Charles Bandora til Rwanda er tilstede for de forholdene som er omhandlet i siktelse av 15. mars SLUTNING Vilkårene for utlevering av Charles Bandora, født , til Rwanda er til stede for de forholdene som er omhandlet i siktelsen av 15. mars Retten hevet Axel Slettebøe Det overlates til aktor, politiadvokat Marit Formo, å sørge for forkynning av kjennelsen for siktede i fengselet med veiledning om adgang til anke, frist og fremgangsmåte. Fristen for å anke kjennelsen er 3 dager, jf. utleveringsloven 17 nr. 3. Kopi av kjennelsen sendes samtidig direkte til forsvareren pr. telefaks og som vedlegg til e-post ENE-OTIR/01

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00106-A, (sak nr. 2009/1873), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00106-A, (sak nr. 2009/1873), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. januar 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00106-A, (sak nr. 2009/1873), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson til prøve) mot Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03.

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03. OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Monica

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

@ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt

@ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt BERGEN TINGRETT @ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt Saken gjelder: Begjæring om bevissikring Konkurransetilsynet mot Telenor

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 03.05.2013 Saksnr.: Dommer: 13-055599ENE-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Kildevern for en journalist etter straffeprosessloven 125 tredje ledd

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 21.11.2011 Saksnr.: Dommere: 11-168804SAK-BORG/04 Lagmann Lagdommer Lagdommer Espen Bergh Magne Spilde Tonje Vang Innklaget Politiets Sikkerhetstjeneste

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) NORGES HØYESTERETT Den 18. april 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00799-A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim) mot A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

OSLO TINGRETT. KJENNELSE 27.06.2016 i Oslo tingrett 16-066986TVI-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Inga Bejer Engh. Saksøker. Advokat Emanuel Feinberg

OSLO TINGRETT. KJENNELSE 27.06.2016 i Oslo tingrett 16-066986TVI-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Inga Bejer Engh. Saksøker. Advokat Emanuel Feinberg OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 27.06.2016 i Oslo tingrett Saksnr.: 16-066986TVI-OTIR/06 Dommer: Tingrettsdommer Inga Bejer Engh Saken gjelder: Spørsmål om avvisning Saksøker Edward Joseph Snowden Advokat

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen?

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen? Hvordan finne fram i Oslo tingrett domstolsverdenen? SKUP 21.3.2015 Hva er utfordringene? Hvorfor er det ugreit? Vanskelig regelverk 66 tingretter og 6 lagmannsretter Mye skjønn ulik praksis De viktigste

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 15.09.2011 i Borgarting lagmannsrett, 11-145752SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Mette D. Trovik Vincent Galtung Hans-Petter

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 11-098785MED-OTIR/01 Tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Beate Brinch

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15. Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet Utfordringer og muligheter Anders Henriksen 15. Oktober 2015 Fylkesmennenes barnevernssamling Side 2 Fagdirektorat og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER RUNDSKRIV fra RIKSADVOKATEN R. 2988/81 Delnr. 411981. Oslo, 21. desember 1981. Statsadvokaten i Politimesteren i NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER I. Lovendringer og endringenes

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Webster og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Webster og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 23. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Webster og Matheson i HR-2013-00147-U, (sak nr. 2012/2059), straffesak, anke over beslutning: A (advokat

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-103 (arkivnr: 14/1036) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Ragnhild Olsnes

Detaljer

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01336-A, (sak nr. 2009/679), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01336-A, (sak nr. 2009/679), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01336-A, (sak nr. 2009/679), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 13. januar 2011 kl. 1400 ble rettsmøte holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-007057ENE-OTIR/08.

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 13. januar 2011 kl. 1400 ble rettsmøte holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-007057ENE-OTIR/08. OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 13. januar 2011 kl. 1400 ble rettsmøte holdt i Oslo tingrett Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-007057ENE-OTIR/08 Tingrettsdommer Finn Haugen Dommeren

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00756-A, (sak nr. 2008/232), straffesak, anke, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett. Unni Sandbukt

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK

KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK 1. Innledning Det vises til klage 24. juni 2014 fra NRK ved advokat Ane Stokland over Spesialenhetens avslag

Detaljer

Nordisk samarbeidsavtale om overføring av straffesaker.

Nordisk samarbeidsavtale om overføring av straffesaker. Rundskriv Del II nr. 1/191116110/5" fra RIKSADVOKATEN R. 796/73. Oslo, 30. april 1973. Statsadvokaten i Nordisk samarbeidsavtale om overføring av straffesaker. I. Jeg viser til mitt rundskriv av 5. oktober

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Rettferdighet. Fordelingsrettferdighet. Samhandlingsrettferdighet. Prosedyrerettferdighet. Gjenopprettingsrettferdighet

Rettferdighet. Fordelingsrettferdighet. Samhandlingsrettferdighet. Prosedyrerettferdighet. Gjenopprettingsrettferdighet Rettferdighet Fordelingsrettferdighet Samhandlingsrettferdighet Prosedyrerettferdighet Gjenopprettingsrettferdighet Fase II: Personlige motsetninger, blokkeringer, sabotasje (4-6) Fase I: Sakskonflikt

Detaljer

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.:

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.: MOTTATT tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT _:,gl~i~13!#) ~ Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, 14-072088TVA-NHER Tingrettsdommer Morten Berg Klage i sak vedrørende besittelsestakeise

Detaljer

1. Si fra til politiet hvis du ønsker å ha en advokat som kan hjelpe deg mens du er på politistasjonen. Dette er gratis.

1. Si fra til politiet hvis du ønsker å ha en advokat som kan hjelpe deg mens du er på politistasjonen. Dette er gratis. Terrorloven av år 2000 Husk dine rettigheter mens du holdes i forvaring Rettighetene i denne informasjonen er garantert for deg i samsvar med loven i England og Wales og er i overensstemmelse med EU-direktiv

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i HR-2013-02131-U, (sak nr. 2013/1692), straffesak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 22.09.2009 i Oslo tingrett, 09-085260TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Klage på Likestillings- og diskrimineringsnemndas

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer OSLO TINGRETT Deres referanse Vår referanse Dato 11.04.2012 Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer Foranlediget av spørsmål fra advokat

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 19.03.2009. Saksnr: 09-006008MED-OTIR/08. Rettens leder: Meddommere: Gunn Eva Bekken Knut Ivar Ødegård

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 19.03.2009. Saksnr: 09-006008MED-OTIR/08. Rettens leder: Meddommere: Gunn Eva Bekken Knut Ivar Ødegård OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 19.03.2009 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 09-006008MED-OTIR/08 Tingrettsdommer Gunn Eva Bekken Knut Ivar Ødegård Nina Opsahl Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar Den europeiske menneskerettsdomstolen Spørsmål og Svar Spørsmål og Svar Hva er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen? Disse spørsmål og svar er utarbeidet av Domstolens justissekretariat. Dokumentet

Detaljer

OM VARETEKTSFENGSLING

OM VARETEKTSFENGSLING Rundskriv Del nr. 1/1, fra RIKSADVOKATEN R. 76/76 Oslo, 18. mars 1976. Statsadvokaten i OM VARETEKTSFENGSLING I. Bruk av varetektsfengsel. Det er særlig i den senere tid fremkommet kritikk mot politiets

Detaljer

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE

Detaljer

JAN TENNØE. Prosesskrift til Oslo tingrett

JAN TENNØE. Prosesskrift til Oslo tingrett JAN TENNØE Advokat med møterett for Høyesterett Grindbakken 58, 0765 Oslo Tlf. 92 21 98 90, 0033 632 94 74 93 Mail: jantennoe@gmail.com Prosesskrift til Oslo tingrett Oslo tingretts sak nr.11 089355 TVI

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i HR-2012-00031-U, (sak nr. 2011/1890), sivil sak, anke over kjennelse: Stiftelsen

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-01987-A, (sak nr. 2012/1389), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-01987-A, (sak nr. 2012/1389), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. oktober 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01987-A, (sak nr. 2012/1389), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erik Keiserud) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Andreas Schei) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. april 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 21. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Indreberg og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 21. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Indreberg og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 21. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Indreberg og Normann i HR-2015-02556-U, (sak nr. 2015/2073), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 16. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, A (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Høyesterett Kjennelse.

Høyesterett Kjennelse. 11.01.2012 1 Utskrift fra Lovdata Høyesterett Kjennelse. Sivilprosess. Rettergangsbot. En part og hans advokat ble i herredsretten og av lagmannsretten etter kjæremål ilagt rettergangsbot med hjemmel i

Detaljer

Opphevet - Bergen kommune - klage over vedtak om inndragning av skjenkebevilling - Sjøboden Bergen AS

Opphevet - Bergen kommune - klage over vedtak om inndragning av skjenkebevilling - Sjøboden Bergen AS Saksbehandler, innvalgstelefon Reidun Våge Danielsen, 55 57 22 36 Vår dato 20.02.2015 Deres dato Vår referanse 2015/661 551 Deres referanse Bergen kommune Kontor for skjenkesaker Postboks 7700 5020 BERGEN

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Vår ref.: Dato: 11/2579 18.09.2013 Saksnummer: 11/2579 Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Sammendrag av sak 11/2579 A skulle 22.12.2011, sammen med sin søster og niese, spise på Kongensgate

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

FROSTATING LAGMANNSRETT

FROSTATING LAGMANNSRETT FROSTATING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 18.08.2015 i Frostating Iagmannsrett 15-O61394ASK-FROS Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Sverre Erik Jebens Knut Røstum Roger Faanes Sandhaug AS

Detaljer

NORGES HØYESTERETT HR-2015-02042-A, (sak nr. 2015/1248), straffesak, anke over dom,

NORGES HØYESTERETT HR-2015-02042-A, (sak nr. 2015/1248), straffesak, anke over dom, NORGES HØYESTERETT Den 12. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02042-A, (sak nr. 2015/1248), straffesak, anke over dom, I. A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Forsoning i Rwanda? Gjenoppbygging. Av Gunnar M. Karlsen, assisterende generalsekretær, Den norske Helsingforskomité Oslo 10 mai 2004

Forsoning i Rwanda? Gjenoppbygging. Av Gunnar M. Karlsen, assisterende generalsekretær, Den norske Helsingforskomité Oslo 10 mai 2004 Forsoning i Rwanda? Av Gunnar M. Karlsen, assisterende generalsekretær, Den norske Helsingforskomité Oslo 10 mai 2004 Rwanda opplevde i løpet av 100 dager i 1994 det verste folkemordet i Afrika i moderne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i HR-2012-02013-U, (sak nr. 2012/1569), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har den 12. november 2014 truffet vedtak i Sak nr.: 14-068 (arkivnr.: 14/5-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Unni Sandbukt (leder)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01454-A, (sak nr. 2016/575), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01454-A, (sak nr. 2016/575), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-01454-A, (sak nr. 2016/575), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00165-A, (sak nr. 2007/1621), straffesak, anke, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00165-A, (sak nr. 2007/1621), straffesak, anke, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. januar 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00165-A, (sak nr. 2007/1621), straffesak, anke, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Torunn Gran) mot A B (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01138-A, (sak nr. 2010/534), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01138-A, (sak nr. 2010/534), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01138-A, (sak nr. 2010/534), straffesak, anke over dom, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer