Social Networks. - når r kommunikasjonspartnerne teller. ISAAC-konferansen. 18. april Hanne Almås og Jørn Østvik

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Social Networks. - når r kommunikasjonspartnerne teller. ISAAC-konferansen. 18. april Hanne Almås og Jørn Østvik"

Transkript

1 Social Networks - når r kommunikasjonspartnerne teller ISAAC-konferansen april 2007 Hanne Almås og Jørn Østvik 1

2 Social Networks? Hva er Social Networks? Social Networks er et hjelpemiddel for kartlegging og tiltaksplanlegging, som kan støtte fagfolk med rådgivning rundt alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Social Networks er et detaljert kartleggingsverktøy som setter kommunikasjon i et sosialt perspektiv for å støtte mennesker i bruken av ASK. Hvem kan bruke Social Networks? Kommunikasjonsoversikten kan brukes av fagpersoner som til daglig arbeider med å undervise eller veilede innenfor ASK-området. Det kreves ingen sertifisering, men inngående kjennskap til området. Bruksområde for Social Networks Kartleggingsverktøyet brukes i forhold til mennesker som har lite utviklet tale, uforståelig tale eller som ikke har verbalt språk, og som derfor har behov for alternativ og/eller supplerende kommunikasjon. 2

3 Social Networks er ikke...et testmateriale,...ikke noe som kan stå alene,... en ferdig oppskrift på hvilke tiltak man skal gjennomføre, men gir ofte mange gode forslag til tiltak,...ikke noe man bare skal gjennomføre en gang for å ha det unnagjort. 3

4 Metode Social Networks gjennomføres som et strukturert intervju, hvor både personen selv (hvis mulig) og noen av dens kommunikasjonspartnere intervjues. Enten hver for seg eller sammen. Blackstone m. fl har valgt å gjennomføre intervjuene hver for seg. Intervjuer skal gjennomføres av fagperson som til daglig arbeider med å undervise eller veilede innenfor ASK-området. Det kreves ingen sertifisering, men inngående kjennskap til området. Det skal minimum intervjues en person fra sirkel 1 (livslange partnere) og en person fra sirkel 4 (betalte hjelpere). Vi har f.eks fått innspill på at det kan være nyttig å intervjue f.eks en nær venn. Intervjuene gjennomføres i så nær tid som mulig, og det lages en oppsummerende rapport med gjennomgang av resultatene. Intervjuene kan gjennomføres flere ganger, f.eks for å evaluere tiltak, se på utvikling og lignende. Det bør nok gå nærmere 1 år før neste kartlegging finner sted. Målet med kartleggingen er å kunne planlegge tiltak som gir mening for den enkelte og dens nærmeste familie. 4

5 Materialet består av: En manual med bakgrunnsmateriale, teori, forskningsgrunnlag, casebeskrivelser og instruksjon for gjennomføring (finnes bl.a i Norsk, Amerikansk og Dansk utgave) Et kartleggingsskjema / noteringshefte (bl.a Norsk, Amerikansk, Dansk utgave tilgjengelig) DVD med case-beskrivelser, instruks om gjennomføring og møte med ulike brukere. Finnes kun i Amerikansk utgave. Bestilles fra 5

6 Hvorfor bruke Social Networks? Materialet gir ramme og struktur for innsamlingen av viktige opplysninger omkring kommunikasjon fra forskjellige mennesker ASK-brukeren og dens familie settes i sentrum for planleggingen Materialet setter fokus på at kommunikasjon foregår i relasjoner mellom mennesker og viser at vi kommuniserer forskjellig med ulike partnere Etter en del utprøving her i Norge ser det ut til at materialet også er med på å ansvarliggjøre kommunikasjonspartnere betydelig mer enn før. Ansvaret for en vellykket samtale ligger IKKE hos brukeren av ASK alene! Materialet presiserer hvor opplysningene kommer fra Social Networks belyser ulike perspektiv Det fokuseres på variasjonen av uttrykksmåter Det settes fokus på hva som skal til for å oppnå vellykket kommunikasjon i de ulike sirklene Materialet kan brukes flere ganger for å se på endring og utvikling 6

7 Sentrale begreper i forståelsen av kommunikasjon Kommunikasjon er multimodal Mennesker bruker tale, lyder, gester, ansiktsuttrykk, kroppsspråk, forskjellige ikke-elektroniske og elektroniske kommunikasjonssystemer når de kommuniserer Kommunikasjonsmåten er avhengig av situasjonen, formålet med utsagnet og de involverte i kommunikasjon Kommunikasjonspartnere er avgjørende i samhandlingen De nærmeste er de viktigste kommunikasjonspartnerne Har en viktig rolle i å støtte kommunikasjonsbestrebelsene til personen Når barn skal lære seg å snakke Når mennesker som følge av utviklingsmessige, progressive eller ervervede funksjonsnedsettelser har vansker med å snakke forståelig Personer har behov for å kommunisere med mennesker utenom de nærmeste Vellykket samspill og deltakelse med mange forskjellige kommunikasjonspartnere er forutsetningen for et uavhengig liv 7

8 Alternativ og supplerende kommunikasjon Forskning viser at samhandlingen mellom personer som ikke har vansker med å tale, og personer som er avhengig av ASK, avviker fra den som skjer mellom talende personer Forskjellene krever tilpasning fra begge parter Mennesker med store kommunikasjonsvansker bruker, for oss talende mennesker, ofte atypiske måter å uttrykke seg på Kommunikasjonen er ofte vanskelige å gjenkjenne Kommunikasjonen er ofte ukjente for andre Deres kommunikasjonsvansker, sammen med bruk av kommunikasjonshjelpemidler, vil lett: endre den normale samtalens flyt senke hastigheten på meningsutvekslingen endre dynamikken i det sosiale samspillet (Light, 1989) 8

9 Forståelse av kommunikasjon Fundamental betingelse for eksistens, utvikling og sosial kontakt for ALLE mennesker. Kommunikasjon handler om sammen å skape en felles mening. BEGGE parter påvirker kommunikasjonsprosessen ALLE kommunikasjonsmåter og hjelpemidler er gyldige. 9

10 Mennesker som er avhengige av ASK Spiller ofte en passiv rolle Tar sjeldnere initiativ til samhandling Uttrykker et begrenset antall av talehandlinger Bruker begrensede språklige former Har begrensede muligheter for å samhandle med andre mennesker (Light, 1989) 10

11 Kommunikasjonspartnere Dominerer ofte kommunikasjonen Stiller ofte ja/nei spørsmål Utfører og legger føringer for mesteparten av samtalen Gir sjelden personen som bruker ASK mulighet til å gi svar Avbryter ofte Har mer fokus på teknologi eller teknikk som personen bruker enn på personen selv og det vedkommende sier Bekrefter ikke alltid innholdet i det som blir sagt (Light, 1989) 11

12 Gode kommunikasjonspartnere E-post undersøkelse av sju lese- og skrivekyndige voksne med CP, med nedsatt talefunksjon Tålmodig Motivert Interessert Fortrolig med alle metoder for kommunikasjon Prøver å forstå personens svekkede tale Anstrenger seg for å tolke signaler / gester Fortrolig med stillhet i samtalen Tar initiativ til å gjenta og bekrefte meninger Innrømmer at de ikke forstår hva som blir sagt (Blackstone, 1999) 12

13 Uønskede egenskaper hos kommunikasjonspartnere Sitater De avsluttet tankene mine uten tillatelse De gjorde andre ting mens jeg jobbet med å gi en respons eller stille et spørsmål De tvinger meg til å bruke en talemaskin som primære kommunikasjonsform De undervurderer evnene mine Noen kommunikasjonspartnere roper som om jeg er døv De er overtydelige i sin uttale De snakker til andre i stedet for å spørre meg direkte (Blackstone, 1999) 13

14 Partnerkompetanse må læres Ferdighetsnivå, sensitivitet, tålmodighet, ærlighet hos kommunikasjonspartneren kan være avgjørende for vellykket / ikke vellykket kommunikasjon Gode kommunikasjonspartnere spiller ofte en støttende rolle i utviklingen av en vellykket bruk av ASK kan være behjelpelig med å støtte og lette samtalen Ferdighetene og strategiene som kreves for å bli en god kommunikasjonspartner er sjelden intuitive og må vanligvis læres. Bevisstgjøring av støttende funksjoner 14

15 Sirklene med kommunikasjonspartnere Sirkel 1: Personens livslange kommunikasjonspartnere Famliemedlemmer og andre som personen bor sammen med Sirkel 2: Nære venner / slektninger Mennesker som personen omgås i fritiden, deler interesser med, leker med, betror seg til Sirkel 3: Bekjente Mennesker som personen kjenner, men som man ikke omgås jevnlig (naboer, klassekamerater, buss/taxi-sjåfører, butikkpersonale osv.) Sirkel 4: Betalte hjelpere Mennesker som er betalt gjennom sitt arbeid for å være i kontakt med personen (barnevakter, assistenter, pedagoger, fysioterapeuter osv.) Sirkel 5: Ukjente Ukjente mennesker som personen tilfeldig kan komme i kontakt med (butikk-personale, servicepersonell, tilfeldige på gaten, på kafe osv.) 15

16 Kommunikasjonstyper Dowden (1999) skiller mellom grupper av mennesker som baserer seg på synlig ekspressiv kommunikativ atferd En tilnærming som er forskjellig fra å ta utgangspunkt i impressivt språk, kognitive ferdigheter og kommunikasjonsbehov Inndelingen baseres på den enkelte persons mest effektive måter å kommunisere på Inndelingen har ikke til hensikt å beskrive personens potensiale for kommunikasjon eller utbytte av opplæring, men refererer kun til nåværende kommunikasjonsstrategier. 16

17 Gryende kommunikasjon Mennesker som: Ikke har noen pålitelig metode for å uttrykke seg symbolsk Bruker ansiktsuttrykk, gester, kroppsspråk, lyder eller andre ikke-symbolske metoder som kommunikasjon Ikke har sikre måter å bruke forståelig tale, tegn eller symboler på Kan benytte noen få lærte tegn eller ytringer eller en enkel talemaskin, men disse kommunikasjonsformene brukes ofte på en måte som er uforståelig for andre Kan kommunisere ut over her og nå bare når de og samtalepartneren har felles erfaringer, hvis de kan gjette hva de mener eller er i meget strukturerte situasjoner Kan bruke kroppsspråk for å kommunisere ja/nei, for å bekrefte eller benekte, men har ingen pålitelig bruk av ja/nei-signaler utenom den umiddelbare sammenhengen 17

18 Gryende kommunikasjon (2) ASK-tiltak for denne gruppen bør fokusere på å: etablere de første effektive symbolske uttrykksformene øke mulighetene for samspill med andre utvide kommunikasjonen utover her og nå -situasjonene 18

19 Kontekst-avhengig kommunikasjon Mennesker som: Kan ytre seg med symboler i noen sammenhenger med noen personer Likevel har begrensninger i symbolsk kommunikasjon: Noen kan kun kommunisere med velkjente kommunikasjonspartnere som følge av utydelig tale at de bruker spesielle kommunikasjonsstrategier Noen kan kun kommunisere i begrensede situasjoner fordi de ikke har et tilstrekkelig og/eller passende vokabular (staver ikke godt nok, er avhengige av andre for å velge. 19

20 Kontekst-avhengig kommunikasjon (2) Mange mennesker med behov for ASK benytter kontekst-avhengige kommunikasjonsstrategier ASK-tiltak for denne gruppen kan være å: Øke ordforrådet Øke bruken av ASK-strategier Redusere avhengigheten av andre Utvikle språk- og leseferdigheter for å maksimere den kommunikative selvstendigheten Øke deltakelsen på tvers av sirklene Øke antall tema som personen kan kommunisere om Integrere alle tilgjengelige metoder å uttrykke seg på (symbolske og ikkesymbolske) inn i et repertoar av effektive kommunikasjonsstrategier 20

21 Uavhengig kommunikasjon Mennesker som: Kan kommunisere med både kjente og ukjente kommunikasjonspartnere om hvilket som helst tema, og i enhver sammenheng Ofte kan lese og skrive Har mulighet til å kommunisere uavhengig av ferdige fraser og uttrykk 21

22 Uavhengig kommunikasjon (2) ASK-tiltak for denne gruppen kan være å: Fokusere på kompetansen i å betjene ASK-hjelpemidler Finne strategier for å øke tempoet i kommunikasjonen Utvide mulighetene for å kommunisere (eks. bruk av e-post, internetttilgang og lignende) Utvikle ferdigheter i sosiale situasjoner Øke antallet kommunikasjonspartnere i femte sirkel (ukjente) Øke deltakelsen i aktiviteter knyttet til sysselsetting, utdanning og samfunn 22

23 Oppsummering av resultatene fra pilotstudiene Mange I Personene Det denne var personer ofte sirkelen brukte behov brukte med et i for stor større et grad kontekst-avhengig personene utvalg tale, kroppsspråk teknikker teknologiske i større og grad for gester ASK. høyteknologiske Dette som kommunikasjonshjelpemidler av deres for primært å primære var ikke bare brukte talemaskiner hjelpemidler ferdigheter Elektroniske kommunisere med og og med sine evner, mindre hjelpere. men ikke- Lavteknologiske symbolske også kommunikasjons- mennesker i hvilken uttrykksmåter. i femte grad sirkel. de avhengig kommunikasjons-måter. sammen kommunikasjonshjelpemidler kontekst-avhengig hensiktsmessige brukt. De som ikke ble hadde brukt tilgang mer i Men hadde hjelpemidler personer tilgang ble til med sjelden denne kommunikasjonshjelpemidler, sirklene. vokabular eller hadde ikke var og i til sirkelen enn og gryende i øvrige kommunikasjon behov dyktige stand til for kommunikasjonspartnere. effektivt, for kunne å kommunisere ikke å en bruke del dem støtte fra med samhandle personer med i sin mennesker tredje sirkel. i denne sirkelen uten direkte støtte fra dyktige partnere. For de som kunne gjøre seg nytte av epost og internett spilte slike verktøy en viktig rolle i denne sirkelen. 23

24 Pilotstudie 1: 7 voksne med CP (uavhengig kommunikasjon) Foretrakk å kommunisere med partnere i deres første og andre sirkel. Hadde sterke meninger om hva de anså som gode kommunikasjonspartnere. Er tålmodig, vil vente, tar ikke kontroll over samtalen og viser respekt. Foretrakk å bruke gester og sin reduserte tale overfor personer de kjente godt. Når dette ikke strakk til brukte de lav- og høyteknologiske kommunikasjonssystemer. Alle ga uttrykk for at de foretrakk å bruke talemaskin overfor ukjente. Imidlertid ble talemaskiner brukt i liten grad sammen med familiemedlemmer fordi mer naturlige metoder ble foretrukket. 24

25 Pilotstudie 2: 15 barn og unge med CP Personene brukte disse uttrykksformene i de ulike sirklene: 25

26 Pilotstudie 3: 10 unge og voksne med utviklingsvansker Personene brukte disse uttrykksformene i de ulike sirklene: 26

27 Pilotstudie 4: Ytterligere 12 deltakere Bruk av flere informanter ga mer gyldige beskrivelser av den enkeltes sirkler med kommunikasjonspartnere og uttrykksformer. Det var mulig å intervju personer med kontekst-avhengig kommunikasjon og uavhengig kommunikasjon ved bruk av Social Networks. Social Networks bidro til å identifisere emner knyttet til livskvalitet og selvbestemmelse. Personer som nylig hadde immigrert til USA hadde ofte mange personer i sin første og andre sirkel, men få personer i tredje og femte sirkel. For familiemedlemmer og personene selv så det ut til å være sammenheng mellom oppfatningen av livskvalitet og det å ha balanserte sirkler med kommunikasjonspartnere. Jeg viste ikke at hun ikke hadde noen venner. Det er helt forferdelig! Mor til jente uten noen personer i sirkel 2. 27

28 Erfaringer med bruk av Social Networks Social Networks er et verktøy for: Statusbeskrivelse Gir god statusbeskrivelse på hvordan personen kommuniserer, med hvem personen kommuniserer, foretrukne kommunikasjonspartnere og samtaletema m.m. Tiltaksutforming Retter fokus på ulike områder som kan fremme personens kommunikasjon (metoder, materiell, personer, ) Samarbeidsprosesser Virker samlende for foreldre/foresatte og hjelpere Gir et felles og konkret diskusjonsgrunnlag Evaluering Evaluere nåsituasjon Evaluere gjennomførte tiltak Evaluere utvikling/endring 28

29 Erfaringer med bruk av Social Networks II Ulike vurderinger fra ulike informanter Ulike perspektiv vil ofte styrker kvaliteten på informasjon Hysing, J. (2007). Social Networks: Til glede og nytte, - eller berre enda meir papir? Erfaringar og opplevd nytteverdi ved bruk av Social Networks. Prosjektoppgave fra ASK-studiet ved Høgskolen i Vestfold 29

30 Referanser Blackstone, S. (1999). Communication Partners. Augmentative Communication News, 12, 1&2: 1-16 Dowden, P.A. (1999). Augmentative and alternative communication for children with motor speech disorders. In: Caruso, A. & Strand, E.A. (Eds.) Clinical Management of Motor Speech Disorders of Children. New York: Thieme Publishing Co., Light, J. (1989). Toward a definition of communicative competence for individuals usingaugmentative and alternative communication, AAC, 5: og Hysing, J. (2007). Social Networks: Til glede og nytte, - eller berre enda meir papir? Erfaringar og opplevd nytteverdi ved bruk av Social Networks. Prosjektoppgave fra ASK-studiet ved Høgskolen i Vestfold 30

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk

Detaljer

Praktisk bruk av Social Networks

Praktisk bruk av Social Networks Praktisk bruk av Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere kan kartleggingen si noe om tiltaksutforming? En spire til kommunikasjon

Detaljer

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet

Detaljer

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Språkmiljø, ASK i barnehagen Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

Temadag for de gode hjelperne ASK

Temadag for de gode hjelperne ASK Temadag for de gode hjelperne ASK Målsetting Kartlegging Språkmiljø / samtalepartnere Videosnutter Praktiske oppgaver, bruke ASK materiell Målfrid Jelmert, spesialpedagog Bjørg Dåsvand Nuland, fagkonsulent,

Detaljer

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere Manual En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere Sarah W. Blackstone, Ph.D. Mary Hunt Berg, Ph.D. Norsk oversettelse Forsidefoto: Foto av lærer

Detaljer

Hva er å kommunisere?

Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor: Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet

Detaljer

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er

Detaljer

Kommunikasjonspartnerens muligheter til å støtte kommunikasjonen

Kommunikasjonspartnerens muligheter til å støtte kommunikasjonen Kommunikasjonspartnerens muligheter til å støtte kommunikasjonen ISAAC Norges Dagskonferanse 30. mai 2012 Seniorrådgiverne Jørn Østvik og Hanne Almås Et vanlig utgangspunkt Uttrykksbehov Redusere gap Uttrykksevne

Detaljer

ASK saman med kompisar. Statpedkonferansen 2018

ASK saman med kompisar. Statpedkonferansen 2018 ASK saman med kompisar Statpedkonferansen 2018 Anne-merete.kleppenes@statped.no Hvordan er det når du snakker med andre? Vanlig. Topp. Er det noe spesielt de voksne må hjelpe til med? Nei, fordi voksne

Detaljer

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH 1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne

Detaljer

Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger

Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger A. GENERELL INFORMASJON PERSONLIG INFORMASJON Navn Barnehage/skole/arbeid/dagtilbud/bolig SKJEMAET ER FYLT

Detaljer

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work

Detaljer

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) «Å kommunisere med ASK» v/spesialpedagog Solfrid Lie Hva er god kommunikasjon? Hvordan gjøre ASK tilgjengelig i hverdagen? Fokus på språkmiljø og kommunikasjonspartnerens

Detaljer

Alternativ og supplerende kommunikasjon. 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen

Alternativ og supplerende kommunikasjon. 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen Alternativ og supplerende kommunikasjon 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen Program 09.00-1000 10.15 11.30 Drøftende repetisjon fra sist med fokus på dagen i dag Praktisk

Detaljer

Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018

Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018 Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud 17. 18. og 19. april 2018 Lise Øverland Å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Sentral prosess i alt vårt samvær og er helt avgjørende

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

Pragmatisk Organisering av Dynamisk Display

Pragmatisk Organisering av Dynamisk Display PODD Innledning PODD er utviklet av Gayle Porter, logoped, med mer enn 20 års praktisk erfaring med utarbeidelse og bruk av kommunikasjonssystemer for barn ved Cerebral Palsy Education Centre (CPEC), Melbourne,

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Høring - læreplaner i fremmedspråk Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:

Detaljer

International Society for Augmentative and Alternative Communication

International Society for Augmentative and Alternative Communication 4 Hva er Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)? 9 ASK grunnpakke - mine første ord 12 Gareth snakker ikke, men får sagt en hel masse! 17 Mats ble atferdsregulert, men ville egentlig bare kommunisere

Detaljer

«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK. ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge

«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK. ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge «Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge Kommunikasjonsteori og ASK ASK utviklet fra tverrfaglig praksis Kommunikasjonsteoretisk

Detaljer

Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter.

Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter. Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter. Svein Lillestølen og Knut Slåtta Barn og voksne kan kommunisere

Detaljer

Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen

Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen Inndelingen er basert på om barnet trenger et uttrykksmiddel, et støttespråk eller et alternativt språk for å kunne uttrykke seg best mulig.

Detaljer

AFASI OG KOMMUNIKASJON. Hege Riis, logoped Tlf:

AFASI OG KOMMUNIKASJON. Hege Riis, logoped Tlf: AFASI OG KOMMUNIKASJON Hege Riis, logoped hegeriis.hr@gmail.com Tlf: 99448889 HVA ER AFASI? Afasi er språk- og kommunikasjonsvansker etter en ervervet skade i hjernen Hjerneslag, som omfatter både blødning

Detaljer

Kristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped

Kristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped Kristiansand 21.november 2016 Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped Hva er er et observasjonsmateriale med fokus på sentrale områder knyttet til yngre barns språklige utvikling. Observasjon

Detaljer

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten 1 Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten Helse Nordmøre og Romsdal HF Hanne Jensen, spesialpedagog 19.11.09 Workshop Tidlige tiltak intensive tiltak for barn med autisme 2 PECS 3 Ta initiativ til kommunikasjon

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B1 Jeg kan følge en hverdagssamtale hvis det snakkes tydelig og på standardspråk. Jeg kan forstå hovedpoengene i en diskusjon om et kjent tema, hvis det snakkes tydelig og på standardspråk. Jeg

Detaljer

Praktiske råd om det å snakke sammen

Praktiske råd om det å snakke sammen SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 9: Oppsummering Praktiske råd om det å snakke sammen Margit Corneliussen, Line Haaland-Johansen, Eli Qvenild og Marianne Lind I denne spalten har vi gjennom åtte artikler

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

Hvordan styrke barnets muligheter for samspill og deltagelse?

Hvordan styrke barnets muligheter for samspill og deltagelse? Hvordan styrke barnets muligheter for samspill og deltagelse? Monica Andresen (spes.ped.) Frambu Bodø, 29.11.2018 De neste 45 minuttene. Hva legger vi begrepene kommunikasjon, samspill og deltagelse? Forutsetninger

Detaljer

Alternativ og supplerende kommunikasjon

Alternativ og supplerende kommunikasjon Alternativ og supplerende kommunikasjon et velferdsteknologisk bidrag til bedre levekår for personer med utviklingshemning og andre med store språkvansker Jarle Eknes je@sorpost.no Torunn R. Homme trb@markvn10.com

Detaljer

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FORSØKSLÆREPLAN I ENGELSK FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye

Detaljer

Sosial kompetanse og deltagelse

Sosial kompetanse og deltagelse Sosial kompetanse og deltagelse Monica Andresen (spes.ped.) Frambu, 27. september 2019 Å forstå den sosiale settingen og de sosiale kodene og respondere adekvat Å bli forstått, inkludert og være en del

Detaljer

TRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

TRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAG: TRINN: 10. TRINN Kompetansemål Språklæring bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket Kommunikasjon Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg

Detaljer

En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?

En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå? En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå? Kartlegging for best mulig tilpasning Regional undervisning 1. april 2019 En utfordring «Vi kan ikke fastslå personens funksjonsnivå på grunn av mangelen på

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om

Detaljer

Taleteknologi for barn

Taleteknologi for barn Taleteknologi for barn En kvalitativ studie av fagpersoners erfaringer med kommunikasjonsmateriellet Pegasus Mari Stølen Masteroppgave i spesialpedagogikk Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no Øyepeketavle. Unni Haglund Øyepeketavlen Hvorfor vi laget et nytt kommunikasjonshjelpemiddel? Kartlegging av Per s kommunikative ferdigheter. Andre hjelpemidler som Per bruker. Prosessen. Resultatet. Hvordan

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus

Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (SSKS) og Opplæringsenheten (OE) Åpen dag 27.10.2010 Logoped Anne Katherine Hvistendahl MNLL To selvstendig

Detaljer

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon? (ASK) Alternativ

Detaljer

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Timetall. Grunnleggende ferdigheter Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer

En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer fra Vestfold Tone Mjøen, Isaac

Detaljer

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Erfaringer med bruk av digitalt kamera Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera. Stadig flere ser nytten av digitale bilder til ulike formål. Bruk av bilder har flere perspektiver, en nytteverdi i ren

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

Erfaringer i bruk av Talking Mats Av spesialpedagog Hanne Jensen, Habiliteringstjenesten i Kristiansund.

Erfaringer i bruk av Talking Mats Av spesialpedagog Hanne Jensen, Habiliteringstjenesten i Kristiansund. Erfaringer i bruk av Talking Mats Av spesialpedagog Hanne Jensen, Habiliteringstjenesten i Kristiansund. Hva syns du om det? Hva med medbestemmelse og innflytelse når du ikke kan snakke godt og si hva

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte

Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte 1 Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober Skrevet 12.11.18 Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte Presentasjon av gruppen vår og tilvenningen i august Vi startet med å presentere

Detaljer

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Erfaringer med bruk av digitalt kamera Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

De språklige samspillene i barnehagens hverdagsliv. Liv Gjems Rammeplankonferanse Gardermoen

De språklige samspillene i barnehagens hverdagsliv. Liv Gjems Rammeplankonferanse Gardermoen De språklige samspillene i barnehagens hverdagsliv Den Skandinaviske barnehageideologien Den Skandinaviske barnehagepedagogikken lar barn ha relativt stor grad av autonomi slik at de kan velge hva de vil

Detaljer

Bolig, arbeid og nettverk.

Bolig, arbeid og nettverk. Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere

Detaljer

Hvor kommer PODD fra?

Hvor kommer PODD fra? PODD Hvor kommer PODD fra? Speech pathologist Gayle Porter Linda Burkhart i USA PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013 Pragmatisk Organisert

Detaljer

Læring for alle pedagogisk tilrettelegging for barn som bruker ASK

Læring for alle pedagogisk tilrettelegging for barn som bruker ASK Læring for alle pedagogisk tilrettelegging for barn som bruker ASK Statped-konferansen 2019 Torsdag 20. mars 10.30-11.10 Kristine Stadskleiv kstadskl@ous-hf.no ksta@usn.no Tema Alternativ og supplerende

Detaljer

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være

Detaljer

Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?

Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Redskap for å utarbeide individuelle og målbare mål Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MA Habiliteringssenteret i Vestfold

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale

Detaljer

Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Statped viser til Barne- og likestillingsdepartementets brev av 2. desember 2016

Detaljer

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder. Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og

Detaljer

Well being clinic eller Senter for helse og velvære?

Well being clinic eller Senter for helse og velvære? Well being clinic Hva skal barnet hete? Klinikk for bedre helse og trivsel Dette er en klinikk som har mer karakteren av en virtuell organisasjon idet den ikke har noen fast lokalisering, men mer har formen

Detaljer

Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed

Detaljer

Alternativ og supplerende kommunikasjon. Spespednettverk samling 14 ved Kristine Ellefsen (og Anne Kristoffersen)

Alternativ og supplerende kommunikasjon. Spespednettverk samling 14 ved Kristine Ellefsen (og Anne Kristoffersen) Alternativ og supplerende kommunikasjon Spespednettverk samling 14 ved Kristine Ellefsen (og Anne Kristoffersen) Slik er det hos oss... Arbeidsgruppe Etterutdanning ASK1 og ASK2 Rutinebeskrivelser, IKP

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Iforrige nummer fokuserte. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 6: Samtalestrategier III

Iforrige nummer fokuserte. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 6: Samtalestrategier III SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 6: Samtalestrategier III Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten tar vi for oss hvordan vi best mulig kan legge til rette for at personer med afasi kan

Detaljer

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne

Detaljer

Kjennskap gir kunnskap. Kongsgård skolesenter 16. august Gunnar Eide, Øyvind Dåsvatn

Kjennskap gir kunnskap. Kongsgård skolesenter 16. august Gunnar Eide, Øyvind Dåsvatn Kjennskap gir kunnskap Kongsgård skolesenter 16. august Gunnar Eide, Øyvind Dåsvatn Hvordan ser vi verden? Hjemmegøy fra sist Hvordan merker elevene/deltakerne at. er en verdi hos oss? Og hva kan vi gjøre

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

KOMPETANSETEAM FOR ALTERNATIV OG SUPPLERENDE KOMMUNAIKASJON ASK

KOMPETANSETEAM FOR ALTERNATIV OG SUPPLERENDE KOMMUNAIKASJON ASK KOMPETANSETEAM FOR ALTERNATIV OG SUPPLERENDE KOMMUNAIKASJON ASK - et tilbud til barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelse, som har store utfordringer i å kommunisere med sine omgivelser. Når fagpersoner

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer.

Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Bakgrunn og historikk Utviklet av Hanne Musum Breen og Gunn Hege Seljeseth. Prosjekt i Byneset barnehager fra 2008

Detaljer

Mine tegn. Sluttrapport for prosjekt. Prosjektansvarlig: Olle Eriksen. prosjektnummer (2008/0266)

Mine tegn. Sluttrapport for prosjekt. Prosjektansvarlig: Olle Eriksen. prosjektnummer (2008/0266) Sluttrapport for prosjekt Mine tegn prosjektnummer (2008/0266) Prosjektansvarlig: Olle Eriksen 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet/målsetting Bruk av tegn til barn har vist seg nyttig i mange ulike sammenhenger

Detaljer

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Presentasjon av elevgruppe og program Hvem konferansen handler om: Barn, unge og voksne som Rune Nærpersoner som

Detaljer

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative Ekkolali - ekkotale Tradisjonelt betraktet som meningsløse ytringer; et papegøyespråk Forutsetter at personen sier noe som vedkommende selv ikke forstår eller har noen mening med Meningsløsheten i hovedsak

Detaljer

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der. PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse

Detaljer

Alternativ og supplerende kommunikasjon

Alternativ og supplerende kommunikasjon Alternativ og supplerende kommunikasjon Hvilke elementer inngår i oppbygging og bruk av pragmatiske og dynamiske kommunikasjonsbøker? Vi vil ta spesielt utgangspunkt i hvordan speech pathologist Gayle

Detaljer

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018 Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018 Oppgave: Elev: Gruppearbeid dans/ koreografi/ koordinasjon/ samarbeid Måloppnåelse: Lav: Middels: Høy: Prosessen Samarbeid Holdninger Trene

Detaljer

Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter

Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter Monica Andresen (spes.ped.) FAGKURS - Samtale med barn som mister ferdigheter Frambu, 25. august 2016 Kommunikasjonsferdigheter. er all den kompetansen

Detaljer