Sentralposten. B-PostAbonnement Returadr.: NTL sentralforvaltningen, Youngsgate 11, 0181 OSLO. Du trenger oss - vi trenger deg i NTL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sentralposten. B-PostAbonnement Returadr.: NTL sentralforvaltningen, Youngsgate 11, 0181 OSLO. Du trenger oss - vi trenger deg i NTL"

Transkript

1 B-PostAbonnement Returadr.: NTL sentralforvaltningen, Youngsgate 11, 0181 OSLO Sentralposten Nr. 4 - desember 2008 Du trenger oss - vi trenger deg i NTL Innmeldingen underskrives og sendes/fakses til: Norsk Tjenestemannslag, Møllergata 10, 0179 Oslo, faksnr: Fødsels- og personnummer (11 siffer) Navn: Adresse: Arbeidssted: Adresse: E-post adresse: Får lønn utbetalt av: Brutto lønn pr måned/år: Er allerede LO-medlem i Når opphører evt. medlemsskapet Dato / 200 Norsk Tjenestemannslag har Kollektiv Hjemforsikring som dekker innbo og løsøre. Dette er en fullverdiforsikring uten øvre beløpsgrense. Forsikringen gjelder automatisk alle nye medlemmer. Er du allerede LO-medlem og har reservert deg, må du oppgi om du ønsker reservasjonen opprettholdt: Ja Nei Sted/dato: Underskrift:

2 RedakTØREN sier Om seniorpolitiske tiltak Det er inngått ny hovedtariffavtale. Den gjelder fra 1. mai 2008 til 30. april Hovedtariffavtalen er den grunnleggende avtalen mellom staten ved Fornyings- og Administrasjonsdepartementet (FAD) på den ene side og LO Stat, YS-Stat, Unio og Akademikerne stat på den andre side. Her finner du de viktigste reglene vedrørende bl.a. lønn, arbeidstid, ferie, permisjon og pensjon. I avtalens pkt. 5.9 er seniorpolitiske tiltak omtalt Staten Arbeidsgivere i staten må legge til rette for at arbeidstakerne kan stå lenger i arbeid. Seniorpolitiske tiltak er viktig for å få arbeidstakerne til å utsette sin fratreden For å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, gis tjenestefri med lønn tilsvarende: Fra 62 år: a) åtte dager pr. år fra det kalenderåret man fyller 62 år b) de lokale partene kan i tillegg avtale inntil seks dager pr. år. Kommer de lokale partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Deltidsansatte arbeidstakere får rett til fridager forholdsmessig. Uttak av tjenestefri med lønn foretas enten som hele dager eller som redusert arbeidstid etter avtale med arbeidsgiver. Alternativt kan det avtales at dagene godtgjøres med lønn, jf. 2, nr. 1. Uttaket etter denne bestemmelsen kan ikke overføres. (Fra: HTA) Legg merke til at det ikke lenger skilles mellom 62 og 65 år. Alle som har fylt 62 år skal nyte godt av uttaket. Lokale avtaler Avtaler som er inngått lokalt i forrige tariffperiode løp ut senest den 30. april 2008, se retningslinjer utarbeidet av FAD og hovedsammenslutningene, inntatt i SPH pkt Dette innebærer at lokale ordninger fra forrige periode faller bort, og partene lokalt må inngå nye avtaler med utgangspunkt i den nye ordlyden i HTA pkt b). Dersom det foreligger lokale avtaler pr. 30. april 2008 som har gitt arbeidstakere bedre individuelle rettigheter, kan disse videreføres avhengig av avtalens ordlyd. (Fra: FAD/PM ) Det må altså inngås nye lokale avtaler, men hvis man allerede har fått bedre rettigheter enn det som følger av HTA, kan lokale avtaler videreføres. En henvendelse til avdelingene i NTL Sentralforvaltningen i sommer om hvilke lokale avtaler man hadde inngått, førte til et skred av e-post og masse informasjon. Det viste seg at mange avdelinger ikke hadde lokale avtaler og bare et fåtall fulgte føringene om 8+6. Her er det ikke bare spørsmål om antall fridager, men også om innretningen. Hvordan skal uttaket foregå? Kan dagene tas sammenhengende og knyttes til lovfestet ferie? Skal ubenyttede dager kunne godtgjøres med lønn? Skal uttaket være avhengig av individuelle avtaler med arbeidsgiver? Liten interesse for uttak av seniordager? Flere melder at ansatte over 62 år ikke tar ut alle sine seniordager. Hva kan det skyldes? Har det vært for lite informasjon om seniorpolitiske tiltak og hovedtariffavtalen? Seniordager er jo et godt alternativ til AFP. Når det gjelder den alminnelige ferietid (lovfestet ferie) har arbeidsgiver såkalt aktivitetsplikt, dvs. ansvar for at arbeidstakeren får tatt ferie. I FADs kommentarer til ferieloven heter det at denne aktivitetsplikten knytter seg både til den alminnelige ferietid, til ekstraferie for arbeidstaker over 60 Foto: colourbox.com år og den avtalefestede ferien. Kan vi forstå dette slik at seniordagene kan oppfattes som feriedager og at arbeidsgiver har plikt til å påse at også seniordagene blir tatt ut? Seniorer kan da vel heller ikke motsette seg åtte dager tjenestefri med lønn (for deretter å kreve lønnskompensasjon for ubenyttede dager)? Det er en del gråsoner og uklarheter her. Vi avventer avklaring (kanskje i form av enda et PM fra FAD?). Uansett det er en del å ta fatt i og tillitsvalgte i avdelingene har ansvar for å forhandle frem gode lokale avtaler i tråd med føringene i ny hovedtariffavtale. Sett i gang! Det er flere innslag om seniordager i dette nummeret. HUSK vi blir alle seniorer en vakker dag! God jul og godt nytt år på nordsamisk: Kontaktannonse Majorstuen meget tiltalende selveier i 3. etg. (boligannonse i Aftenposten). Det gjør seg godt å ha pene naboer... Buorit juovllat ja buorre odda jahki Foto: colourbox.com Sentralposten Redaksjonen: redaktør Odd Lund, tlf , Trond Arild Ydersbond, Marius Helgå, Ingunn Johansen, Helge Thime-Iversen, Redaksjonen avsluttet: 25/ Layout og trykk: Aktuell, Thomas Løland, Møllergt. 10, 0179 Oslo, tlf.: Forsidebildet: Sats på en senior! FOTO: NTL Sentralforvaltningen Postadresse: Youngsgt. 11, 0181 Oslo Besøksadresse: Folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507 (heis til 5. etg.) Tlf.: , faks: , e-post: Leder: Lill Sæther, sekretær: Bente Baltzersen 2 Sentralposten nr Sentralposten nr

3 nye ansatte? Nestleder i NTL, Anita K Solhaug, har som mål å verve nye ansatte i staten. Men for å lykkes må hun også rekruttere flere ungdommer. En fersk Fafo-undersøkelse viser at 80 prosent av studentmedlemmene i NTL forsvinner etter fire år. Milliardtap og lederlønninger Fafo-analysen «Hvor blir studentmedlemmene av» av Kristine Nergaard og Bård Jordfald viser nedslående statistikk for NTL. Etter fire år finner de igjen kun 20 prosent av de opprinnelige studentmedlemmene i forbundet i et ordinært medlemskap. I tillegg er en del fortsatt studentmedlemmer, som betyr at andelen som fortsatt er tilknyttet LO er 41 prosent i NTL. I analysen fremgår det at det er de eldste studentmedlemmene som oftest går inn i et ordinært medlemskap, og det er flere kvinner enn menn som forblir i fagbevegelsen. Hovedkonklusjonen i rapporten, som har sett på studentmedlemskap i alle LO-forbund, er at det fortsatt er slik at studentmedlemskapet bidrar til rekruttering, selv om forbund som HK og NTL har atskillig større frafall enn profesjons- og yrkesbaserte forbund som FO og MFO. KILDE: FAFO-rapport 2008/25 (Fra: www. frifagbevegelse.no) Ny jobb? Dersom du tar sikte på en jobb i Det hvite hus, må du fylle ut et lite spørreskjema. Skjemaet ble nylig presentert i The New York Times. Det er på skarve 7 sider og omfatter det meste, herunder spørsmål om navn, adresse og telefonnummer for dine samboere de siste ti år, våpenlisenser eller mangel på sådan, utenlandsopphold, bruk av hushjelp, legalt eller illegalt, om barnebidrag er betalt osv. You name it. Fra markeringen av NTL-dagen. NTLs ungdomsutvalg Mandat Utvalget skal arbeide for økt rekruttering og motivering av ungdom til aktiv deltakelse i forbundets arbeid. Utvalget skal fortløpende vurdere behovet for kurs og konferanser rettet mot ungdom og innholdet i denne skoleringsvirksomheten. Utvalget skal følge opp andre vedtak i forbundet vedrørende ungdom samt ta initiativ overfor andre organ i NTL i saker de føler er viktig for ungdom. Hvem er NTLs ungdom? Unge medlemmer i NTL opp til 35 år. Les mer om NTLs ungdomsarbeid på Studentmedlemskap Som studentmedlem i NTL får du en rekke fordeler: Nå i nettutgave. Gratis! Norsk-vietnamesisk ordbok Denne elektroniske utgaven fra 2008 er bygget over utgaven fra 1983, med datagrunnlag datert Da førsteutgaven på papir utkom i 1983, var det for å avhjelpe et Råd og veiledning om rettigheter og plikter i arbeidslivet Juridisk hjelp hvis det skulle oppstå problemer for deg på din arbeidsplass Gratis innboforsikring Rimelig reiseforsikring Gratis deltakelse på kurs arrangert av NTL og LO Aktuell informasjon Et studentmedlemskap i NTL får du til 250 kroner pr semester. Les mer om studentmedlemsskap på ungdom.ntl.no Klikk på: behov hos den stadig voksende vietnamesiske innvandrerbefolkningen i Norge. Førsteutgaven er for lengst utsolgt. I dag kan nettutgaven være til hjelp for en ny generasjon, som både er norsk og kan norsk, men som søker kunnskap om foreldrenes morsmål. Den elektroniske utgaven er fremstilt av AKSIS (Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi), en avdeling i Universitetsforskning Bergen. Klassekampen har den 26. november et oppslag om oljefondet, eller Statens pensjonsfond (utland). Her slås det fast at oljefondet i 3. kvartal har tapt 341 milliarder kroner på sine spekulasjoner. Leder for fondsforvalterne (NBIM) direktør Yngve Slyngstad innrømmer samtidig at «fondsforvalterne [har] gjort lite lure valg. Mertapet på grunn av dårlig forvaltning beløper seg til omtrent 35 milliarder kroner». Det er da godt å kunne slå opp på «Søk i skattelisten» i Dagbladet, og se at den samme Yngve Slyngstad (som bor i Hole kommune) i 2007 hadde en skattbar inntekt på 5 millioner kroner. Såpass bør han vel nesten ha slik at ikke hverdagen blir for trist når de nå har gjort en så dårlig jobb. Nå er det i tillegg det å si at resultatet/ tapet på 341 milliarder gjelder for 3. kvartal (altså juli, august, september), og altså før selve finanskrisa satte inn. Tapet for årets siste kvartal må forventes å bli enda større. Det kan da være greit å tenke på at den samme Slyngstad sikkert har fått et «hyggelig lønnstillegg» i Et flertall av Norges kommune må nå Det nytter med NTL Miljøledelse og miljøsertifisering I forbindelse med forrige NTL-dag (2007) gjennomførte NTL Utdanningsdirektoratet et skikkelig stunt. Avdelingen valgte å satse sterkt på Grønn Stat, dvs. grønt direktorat, og stilte opp med en konkurranse blant de ansatte om forslag til lokale miljøtiltak. Det kom inn en haug med forslag. Premien var en gul NTL sikkerhetsvest! I IDF-møte med ledelsen (IDF = Informasjon, Drøftinger, Forhandlinger) kunne så NTL legge frem en liste med 35 gode forslag. Listen er tatt videre med i direktoratets arbeid med miljøledelse og sertifisering som Miljøfyrtårn. Avdelingen har gjort Grønn stat til en fanesak og oppfordrer andre avdelinger til å gjøre det samme. Det nytter med NTL! Et miljøtiltak som forbud mot bruk av plastbeger og pappkrus i kantinen resulterte i en innsparing på omkring kroner på årsbasis. Det kunne jo vært en idé å la deler av innsparte midler ved miljøtiltak tilflyte alle ansatte i form av velferdsmidler? Snakk om incitament! gå til bemanningsreduksjon, noe som i sin tur vil gå ut over kommunenes tjenesteproduksjon. Som aktiv kommunepolitiker kan jeg se for meg mange alternative områder å bruke disse pengene på - slik at de kommer innbyggerne i Norge til gode og samtidig med atskillig lavere forvaltningskostnader. God jul! Eirik Tveiten medlem av Rødt På den nylig avholdte ungdomskonferansen sa Roger Bø fra NAV Hundvåg at Jeg meldte meg inn i NTL fordi jeg hadde hørt de var best på forhandlinger om lønns- og arbeidsforhold, men jeg vet jo ikke mye mer om hva de driver med. Nå vet du at vi også har miljø som fanesak og seniorpolitikk. (Sitatet er hentet fra artikkel i frifagbevegelse.no) Odd Lund 4 Sentralposten nr Sentralposten nr

4 Seniordager i sentralforvaltningen Etter den nye hovedtariffavtalen kan man få opptil 14 dager ekstra fri med lønn fra året man fyller 62. Hvordan er stoda for seniorene våre? Ett av de mer bejublede punktene i den nye hovedtariffavtalen er det som gjelder ekstra tjenestefri med lønn for seniorer punkt 5.9. Fra to dager per år og mulighet for lokal avtale om ytterligere fire fra kalenderåret man fyller 62 år, og henholdsvis fem og sju dager fra man fyller 65 etter den gamle avtalen, har statens seniorer nå rett til hele åtte dager fra 62 år. Det kan i tillegg inngås avtale lokalt om ytterligere seks dager, altså potensielt 14 dager fri. Dette kommer selvsagt i tillegg til den lovfestede ekstra ferieuken man får fra fylte 60 år. Forbedringen er altså radikal fra forrige tariffperiode, og NTL trakk frem den gode seniorpolitiske profilen på oppgjøret som en av to ting man var fornøyd med å ha fått gjennomslag for. I hvilken grad har de nye bestemmelsene slått gjennom hos avdelingene i NTL Sentralforvaltningen? Hvor mange har benyttet seg av muligheten for å avtale ekstra fridager? Tidligere i høst sendte jeg en håpefull henvendelse til landsforeningskontoret med spørsmål om hva slags avtaler som eventuelt var inngått mellom avdelingene og deres respektive arbeidsgivere. Forespørselen gikk videre til avdelingslederne, og resulterte i et skred av velvillige svar, som gjør det mulig å antyde noe om saken. En oppsummering kom i Hurtiginfo nr. 8/2008, som ble sendt ut til avdelingene 3. oktober. Her manglet imidlertid data fra en god del virksomheter som ikke har lokal avtale. Fylkesmannen i Rogaland følger en alternativ prøveordning, som innebærer at de over 62 får 100% lønn for å jobbe 80%. I Ruter, som ikke er omfattet av Hovedtariffavtalen i Staten, men har egen overenskomst, gjelder en tilsvarende ordning for ansatte over 60 år. Av de som har forhandlet frem lokale ordninger etter Hovedtariffavtalens punkt 5.9.1, har de aller fleste oppnådd full pott med seks ekstra dager. Det gir håp og styrke til de av oss som ikke ennå har inngått lokale avtaler. De virksomhetene som har det beste tilbudet til seniorene vil kunne trekke til seg høyt kvalifiserte seniorer fra andre virksomheter, som dermed får et incentiv til å inngå like gunstige avtaler selv. Mange fremhever hvor viktig det er å se seniorpolitikken som en del av en bredere livsfaseorientert personalpolitikk. Som pendlende småbarnsfar faller det meg lett å si meg enig i det! Det er i denne sammenhengen ønskelig at NTL Sentralforvaltningen får utarbeidet et livsfasepolitisk dokument. Det kunne gjøres over noenlunde samme lest som forslaget til livsfasepolitikk som i sin tid ble laget i NTL Sentraladministrasjonen. For enkelte av våre avdelinger kan det være aktuell politikk å «bytte» lokale seniordager med andre velferdstiltak som kommer flere til gode. Eksempelvis har man i Vox prioritert tiltak som trening i arbeidstiden. Men det er vel ikke nødvendigvis slik at det ene utelukker det andre? Antagelig er det i en del av virksomhetene mange seniorer som ikke tar ut hele den tariffestede kvoten. Arbeidsgiver kan da argumentere med at det er liten vits i å tilby flere dager i tillegg. Men kostnaden ved en lokal avtale vil jo på den annen side bli mindre for arbeidsgiver når ikke alle benytter seg av tilbudet. I min virksomhet, Arkivverket, er det relativt lav turnover, og mange eldre arbeidstakere står lenge i sine stillinger. Det er nok tilfelle for en del andre statlige virksomheter også. Dette kan arbeidsgiver bruke som argument mot å tilby flere seniordager. I virkeligheten er det et skinnargument all den stund man ikke vet sikkert hvorfor mange velger å bli stående i jobb. Det er uansett et iøynefallende faktum at bare en tredel av avdelingene som har svart har forhandlet frem lokale seniordager etter at den nye hovedtariffavtalen ble spikret. Noen årsak til dette har jeg ikke grunnlag for å spekulere i. Her må vi andre uansett komme på banen og fremme krav. Mitt inntrykk er at flere avdelinger nå er i dialog med arbeidsgiver om forhandlinger. Kanskje tiden er inne nå som de lokale lønnsforhandlingene er unnagjort? Illustrasjonsfoto: colourbox.com Jon Barstad, NTL Arkivverket NTL går foran Odd Harald Røst Fri Fagbevegelse. På LOstats innvandrerkonferanse i Trondheim ( oktober) oppfordret IMDis direktør Osmund Kaldheim innvandrere til å bli mer aktiv i fagbevegelsen. Han viste spesielt til at NTL UDI, NTL UNE og NTL IMDi har tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn og at det er to med innvandrerbakgrunn i NTL Sentralforvaltningens styre. Nå har NTL Kirkens Nødhjelp fått ny leder fra Sudan (se forsidebildet og artikkel nedenfor). Odd Harald Røst i Fri Fagbevegelse sier I 2003 var det kun én fagforening i Kirkens Nødhjelp; YS-forbundet NOFU. Handel og Kontor hadde ett medlem og ingen klubb. I løpet av 2003 og 2004 kom det to nye ansatte til organisasjonen som begge hadde problemer med å bli medlemmer i en YS-klubb, og som uavhengig av hverandre meldte seg inn i NTL. Plutselig var man 3 LO-organiserte som fant hverandre og bestemte seg for å organisere en klubb sammen. Da klubben fikk sitt fjerde medlem senere det året tok vi kontakt med NTL sentralt og arrangerte et møte hvor vi fikk en orientering om hvordan vi kunne bli en aktiv del av fagforeninga. Det første vi måtte gjøre var å bli flere medlemmer, og vi begynte derfor arbeidet med å profilere fagforeninga internt som et politisk alternativ til YS. I årene som kom ble vi stadig flere medlemmer, både gjennom verving av nyansatte og ved at enkelte gamle ansatte skiftet medlemskap. Foto: Sissel M. Rasmussen at fordi Datatilsynet nekter forbundene å kartlegge medlemmenes etniske bakgrunn, om de eller deres foresatte kommer fra Italia, Hellas, Pakistan eller Chile, fins ingen oversikt over hvor stor andel første eller annen generasjons innvandrere utgjør blant LOs medlemmer. Det fins heller ingen kartlegging av deres representasjon på LOkongressen eller forbundenes landsmøter selv om nesten hver 10. innbygger i dette landet har innvandrerbakgrunn. Antallet er økende uten at dette har gitt utslag på NTL Kirkens Nødhjelp Kirkens Nødhjelps avdeling under NTL har hatt en rask vekst den siste tiden, faktisk en 60 prosent økning bare siden mai Lokallaget har vektlagt en solidarisk lønnspolitikk i de lokale lønnsforhandlingene og maktet å løfte spesielt unge folks lønnsnivå i organisasjonen. Den største prestasjonen er likevel etableringen av mer solide samarbeidsarenaer mellom ledelse og fagforeningene. Etter en tid med turbulens i organisasjonen var dette svært viktig. Konkret innebærer dette blant annet en gjenopprettelse og styrking av bedriftsutvalget i Kirkens Nødhjelp. NTL arbeidet også aktivt for å involvere de sentrale organisasjonene, for å skolere organisasjonen på sentrale punkter i avtaleverket. - Vi er en ung og fremadstormende gjeng her i Kirkens Nødhjelp. Vi tror at et solid fagforeningsmiljø vil hjelpe oss til å innvandrerbefolkningens andel av hele befolkningen i Norge personer, som tilsvarer 9,7 prosent. antall innvandrere var , som tilsvarer 83 prosent av innvandrerbefolkningen, og antall etterkommere (17 prosent) Splitter vi tallene mellom vestlige og ikke-vestlige land, finner vi at antall personer med innvandrerbakgrunn fra vestlige land var (2,4 prosent av hele befolkningen), mens antall personer med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land var (7,3 prosent av hele befolkningen). ifølge OECD var 8,2 prosent av befolkningen i Norge født i utlandet i Tilsvarende i Sverige var 12,4 prosent og i Danmark 6,5 prosent. (Kilde: Statistisk Sentralbyrå/frifagbevegelse.no) statistikken over representasjon til fagorganisasjonens høyeste organer. Det vi kan fastslå er at de er medlemmer, noe fagbladenes mange reportasjer fra arbeidsplassene viser med all tydelighet. (Kilde: frifagbevegelse.no). - LO har stort fokus på innvandrere og deres lønns- og arbeidsvilkår, og Roar Flåthen ønsker at dette arbeidet skal ha høy prioritet, understreker sekretær Rita Lekang i LO. gjøre relasjonene mellom ledelsen og ansatte mer ryddig, sier Pio Ding, leder i NTL Kirkens Nødhjelp. - Fremover står arbeidet for et godt arbeidsmiljø som spesielt viktig for oss, sier Ding. Sindre Stranden Tollefsen 6 Sentralposten nr Sentralposten nr

5 NTL-dagen som var satt til den 30. oktober Vi sto fra kl til kl og delte blidt ut boller og kaffe til de forbipasserende i beste NTL-ånd. Det viste seg at det var i beste Operasjon Dagsverk-ånd også, men det oppdaga vi litt seint Representanter fra NTL Sentralforvaltningen, NTL Departementenes servicesenter og NTL Kommunal- og regionaldepartementet i skjønn foreining serverte boller til folket. Fra venstre: Kari Mjøvik (NTL DSS), Marianne Vikdal (NTL DSS), Iren Diana Fjellum (NTL Sentralforvaltningen), Judith Kortgård (NTL KRD), Kjersti Barsok (NTL KRD) NTL Brønnøysundregistrene NTL Utdanningsdirektoratet Sats på en senior! Ketil Mathisen (NTL), Turid Moen Slotvik, Rita Moe (NTL) Sjarmoffensiv med boller. NTL spanderte boller ved hovedinngangen torsdag morgen. Dette er noe vi gjør en gang i året, for å minne om at vi er her. Alle får, både med- 8 lemmer og ikke-medlemmer, sier Rita Moe og Ketil Mathisen, som i morges var travelt opptatt med å traktere forbipasserende med boller og litt NTL-krimskrams. en NTL Sentralforvaltning markerte dagen den 6. november med parolen «Sats på en senior» og video med seniorpolitikk/ livsfasepolitikk. Det ble fristet med twist og kaffe fra 0700 til Etterpå var det allmøte om medarbeiderundersøkelsen Tilfeldig? Neppe S e ntr al p o sten nr NTL Sjøfartsdirektoratet NTL Sjøfartsdirektoratet markerte NTLdagen 2008 med stand i hovedkontorets inngangsparti i Haugesund. Fra sju til ni om morgenen ble de ansatte møtt med frukt, kaffe, te, forskjellige NTL-effekter og styrets medlemmer iført t-skjorter som levnet liten tvil om hvilken organisasjon vi tilhørte. I år var vi dessuten så heldig å ha leder for NTL Sentralforvaltningen, Lill Sæther, med oss både ved de lokale lønnsforhandlingene og på NTL-dagen. «Jeg er alltid ute i avdelingene på NTLdagen for å treffe medlemmer og tillitsvalgte,»sier Lill. Hun syntes markeringen i Sjøfartsdirektoratet var fin og at stemningen på arbeidsplassen virket å være god. «Er du ofte rundt som bisitter i lønnsforhandlinger?» «Ja, det blir to-tre steder hvert år, men også andre fra styret i Sentralforvaltningen er ute, så totalt er vi årlig representert ved ti til femten steder. I tillegg til dette er vi tilgjengelig for rådgivning og vi avholder kurs både sentralt og lokalt i forhold til lokale lønnsforhandlinger. Vi er veldig glade for at avdelingene bruker oss aktivt og synes det er veldig viktig og kjekt å holde seg oppdatert om hva som skjer ute blant medlemmene.» Solveig B. Førland er førstekonsulent ved Sjøfartsdirektoratets arkiv og medlem i NTL. Hun setter pris både på sitt medlemskap og på den årlige markeringen av NTL-dagen. «Det er koselig å få frukt og kaffe om morgenen,» sier hun og mener det er viktig at organisasjonen markerer seg og er synlig også for de som ikke er medlemmer. «Hvorfor er du medlem i NTL, da?» «Jeg synes først og fremst at det er viktig å vite at jeg har noen i ryggen dersom noe skulle skje. Samtidig vet jeg at NTL jobber med mange viktige saker sentralt. Ellers er det fint at NTL arbeider for sine medlemmer i forbindelse med lønnsforhandlinger, og forsikringsordningen er jo også god.» Fra venstre: Kari Anne Petersen (kasserer NTL Sjøfartsdirektoratet), Solveig B. Førland (intervjuobjekt), Helge Thime-Iversen (sekretær NTL Sjøfartsdirektoratet) og Lill. Hold deg oppdatert på: Sentr alpo sten nr Jurist og styremedlem i NTL Sjøfartsdirektoratet, Stian Lundegaard, skjenker kaffe til en annen av husets jurister, Karin Margrethe Vedø. Nestleder i NTL Sjøfartsdirektoratet, Gøril Bakken og Lill Sæther. 9

6 Om seniorpolitikk, kjønn, aldring og fundamentalisme... Hva kan vi lære av gode eksempler på seniorpolitikk? Liv Hanson Ausland Det er få ledere og personalfolk i dag som vil innrømme at de ikke har noen tanker om seniorpolitikk. Det skyldes ikke minst IA avtalen, hvor heving av reell pensjonsalder inngår som delmål 3, og hvor IA bedrifter er pålagt å arbeide for seniorpolitikk. Ideen om seniorpolitikk i arbeidslivet er begrunnet i vår kulturs bilde av aldring og eldre som forfall og svakhet. Dette er et bilde som er i ferd med å falme, ikke minst pga Senter for seniorpolitikks utrettelige arbeid for holdningsendring og kunnskapsdannelse på feltet. (www.seniorpolitikk.no). Seniorpolitikk er i dag et stort fagfelt med omfattende forskning og erfaringsutprøving. I denne artikkelen vil jeg belyse noen sider ved seniorpolitikk som ikke belyses så ofte når seniorpolitikk innføres på arbeidsplassene. Livsfasepolitikk eller seniorpolitikk? Livsfasepolitikk gjelder i prinsippet alle arbeidstakere, også seniorer. Ideen om livsfasepolitikk istedet for, eller i tillegg til, seniorpolitikk, er en erkjennelse av at alder er lite egnet til å kategorisere mennesker (Hauge, Branstad og Ausland 2003). Folk gifter seg, skiller seg, får barn og etablerer seg på nytt gjennom hele livet, og omsorgsforpliktelser kan like gjerne oppstå når arbeidstakeren er 60 år som når han er 30. Livsfasepolitikk handler ikke om å erstatte aldersgrupper med kategorier av omsorgsforpliktelser eller andre antatte hendelser i livet. Begrepet i seg selv fungerer som en anerkjennelse av at arbeid er et av flere livsprosjekter, som må balanseres og gjensidig tilpasses for et godt resultat. Hvis livsfasepolitikk på arbeidsplassen skal være helsefremmende, bør den fokusere på å øke medarbeidernes evne til å styrke egen livskvalitet og helse, gjennom alle livets faser. En av de mest hardnakkede mytene om eldre arbeidstakere er at eldre ikke mestrer omstillinger. Denne myten har medvirket til flere uheldige og grunnløse utstøtinger av eldre arbeidstakere i kjølvannet av omstillingsprosesser. Hva bygger slike myter på? Livet selv vil for de fleste mennesker by på store og små omstillinger, i form av ekteskap, barnefødsler, flytting, sykdom, dødsfall med mer. En eldre arbeidstaker som har bevisst og artikulert kunnskap om egen evne til å håndtere endringer i livet, er en verdifull ressurs, både som mentor, rådgiver og ikke minst som leder under turbulente tider. Bevisstheten om at et langt liv nødvendigvis innebærer omstillinger, og forståelse av at omstillingserfaring er en kompetanse som arbeidslivet kan bruke, vil være viktig både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Bevisstgjøring i forhold til overganger og begivenheter i folk egne liv vil være en klok investering, og personalpolitikk som styrker og dyrker den kompetansen vil kunne fremstå som troverdige når det gjelder både livsfasepolitikk og helsefremmende arbeidsplasser (op.cit). Kjønnsforskjeller Det har lenge vært en forskjell på kvinner og menns livsløp. Fram til ca arbeidet en stor del av norske småbarnsmødrene deltid, og svært mange kvinner arbeidet deltid gjennom hele yrkeslivet. Før den tid var det svært få gifte kvinner som arbeidet i det hele tatt. Det var også vanlig for mødre å gå ut og inn av arbeidslivet flere år i strekk, i forbindelse med fødsler og småbarnsperioder. Kvinners «svingdørsliv» i arbeidslivet er fortsatt en medvirkende årsak til kvinners etterslep på lønnstigen, og manglende rekruttering til lederstillinger. I dag er ca. 80% av småbarnsmødrene fulltidsyrkesaktive, og det viser seg at verken innføring av kontantstøtte eller tidskontoordninger har ført til vesentlige endringer i småbarnsmødrenes tilknytning til arbeidslivet. Fortsatt vil en stor gruppe kvinner bli fulltidsarbeidende først når de er godt voksne, og det er grunn til å anta at disse vil velge å stå lenge i arbeid. Grunnen til det er for det første mangelfull opptjening, for det andre at mange har tatt utdanning sent i livet, og for det tredje er det grunn til å anta at de er motiverte. Svært mange av studentene på etterutdanningsstudier ved høyskoler og folkeuniversitet er godt voksne kvinner. Dette er ofte kvinner som er over småbarnsfasen, og som nå er klare for nye oppgaver og utfordringer. Mange av disse oppgir at det er manglende utfordringer i arbeidslivet som gjør at de ønsker etterutdanning, ofte i håp om avansement eller nye oppgaver. Det er påfallende at nettopp denne gruppen arbeidstakere ofte er så lite påaktet av ledere: Man kan mistenke mange av dagens ledere for å være for opptatt av å rekruttere unge menn til sjefsposisjoner framfor å lete i egne rekker av erfarne, energirike, middelaldrende damer! Illustrasjonsfoto. Alderisme Ideen om seniorpolitikk i arbeidslivet berører vår oppfatning av aldring og eldre. Aldring blir svært ofte ensidig forbundet med forfall og svakhet, og som et spørsmål om virksomheten har råd til seniorpolitikk. Alderspyramiden fremstilles ofte som et bilde av yngre arbeidstakere som kveles under byrden av eldre pensjonister. Spørsmålet er ikke lenger om man skal ha seniorpolitikk, men om begrunnelsen om «nødvendig onde» er god nok? Virksomheter som vil innføre seniorpolitikk i arbeidslivet bør først og fremst sette i gang en refleksjon over hvilke holdninger til eldre og aldring som er rådende. Seniorpolitikk dreier seg ikke bare om personalpolitikk, men om å ta et oppgjør med vår kulturs holdninger til eldre og aldring, på tvers av sektorer, yrker, avdelinger og departement. Det kan gjøres ved å oppdage, fokusere og stille spørsmål ved alle situasjoner der eldre mennesker får dårligere behandling enn andre, uten andre begrunnelser enn nettopp alder. Det kan dreie seg om aldersdiskriminering eller alderisme. Alderisme forstås som et videre begrep enn aldersdiskriminering, og er definert som «fordommer eller stereotype forestillinger som tar utgangspunkt i et menneskes alder og som kan føre til diskriminering.» (Andersson 2008). Alderisme kan for eksempel være antagelsen om eldre arbeidstakere som lite omstillingsdyktige eller lærevillige. Aldersdiskriminering går et stykke videre i følge definisjonen, og er handlinger som oppstår når fordommer og stereotypier om alder og aldring institusjonaliseres. Solem hevder at aldersdiskriminering er handlingsaspektet til alderisme (Solem 2008). Et eksempel på aldersdiskriminering kan være når arbeidsgivere uten videre utelukker alle arbeidssøkere over 50 eller 60 år. Eller når ingen over 60 år i en bedrift får tilbud om opplæring og deltakelse på kurs. Kan seniorpolitikk medvirke til arbeidsfundamentalisme? Eldre arbeidstakerne som på tross av bedriftens seniorpolitikk velger å gå av tidlig, fordi de vil bruke livet sitt på noe annet, kan noen steder bli møtt med vantro og mistenksomhet. Spesielt hvis bedriften har investert mye i seniorpolitikk. Desto mer fokus på at det eneste rette er å arbeide så lenge som mulig, desto verre er det å velge annerledes. Kan fokuset på seniorpolitikk rett og slett medvirke til arbeidsfundamentalisme? En side ved all fundamentalisme er at de som ikke lever på rette måten, blir stemplet som annenrangs mennesker. Det har lenge vært offentlig monopol på korrekt versjon av helse og sunnhet i Norge, noe som blant andre legen Per Fugelli har satt ord på i boka o-visjonen. (Fugelli 2003) Det er ikke lett i dag å forsvare retten til å røyke, sitte stille og å spise fet mat fremfor å velge sunn kost og mosjon. Sunnhetspredikanter og moralister som overtaler og overbeviser folk til å leve sunt og dermed et riktig type liv, er mange, og det er lange og sterke tradisjoner i det offentlige for denne type virksomhet. For å unngå at også seniorpolitikk blir Foto: colourbox.com oppfattet som press om å leve de siste årene på offentlig korrekt måte, må vi våge å sette spørsmål ved selve arbeidslinja i det offentlige. Forestillingen om arbeid må nyanseres mer, og metodene for å oppnå arbeid for alle må bli mer spørrende og letende. Vi bør ha spesiell oppmerksomhet på faren for å skape allmenne sannheter hvor motforestillinger ikke blir tolerert eller tatt alvorlig. Folk er eksperter på eget liv, og de fleste vet veldig godt hva som er best for dem. Hvis fagfolk ønsker å bidra til et bedre samfunn, så må man bruke metoder som gjør at folk blir klar over, og blir i stand til å bruke sin egen ekspertkunnskap til å bedre eget liv og helse. Dette er sentralt budskap i helsefremmende arbeid generelt, og det er viktig å overføre denne kunnskapen til arbeidslivet og til seniorpolitikken. Referanser: Andersson,. Lars (2008) Ålderism. Studentlitteratur, Malmø Hauge, Hans A, Branstad, Are og Ausland, Liv Hanson (2003): Seniorpolitikk -en veileder i livsfaseorientert personalpolitikk, Tiden Norsk Forlag, Oslo Solem, Per Erik (2008) Endringer i lederes holdning til eldre arbeidskraft NOVA 12/2008, Oslo Førstelektor ved Henær-senteret, Høgskolen i Vestfold Rapport v/trude Steinum. Arbeidsforskningsinstituttet AS, Rapporten er utarbeidet for Idébanken inkluderende arbeidsliv og NAV Drift og utvikling. Det diskuteres hva vi kan lære av gode eksempler og hva som er god praksis på seniorpolitikkområdet. I rapporten heter det at satsing på seniorpolitikk gjerne er begrunnet i kostnadsbesparelser, behov for kompetanse og arbeidskraft, samt ønsket om å skape en attraktiv arbeidsplass. Den seniorpolitiske målsetning er i all hovedsak å øke gjennomsnittlig pensjonsalder i virksomheten. Virksomhetene satser på ulike varianter av tiltakspakker. Det kan være redusert arbeidstid, men også tilretteleggingstilskudd, lønn og bonusordninger, individuell tilrettelegging av arbeidssituasjonen, bevisstgjøringstiltak og kompetanseutvikling. Senter for seniorpolitikk har flere forslag til tiltak i sin verktøykasse no, for eksempel studiepermisjon, sabbatsordning, hospitering, jobbytte, jobbrotasjon, hjemmearbeid/ fjernarbeid, fleksibel arbeidstid, tidskontoordninger, lederrotasjon og ledermobilitet, mentor-, fadderog veiledningsroller for seniorer. Det er synes imidlertid ikke som om enkelttiltak eller summen av tiltak er det viktigste for å få seniorer til å stå lenger i arbeid. Det kan nok være kjekt å få med seg en bonus i form av økonomiske ordninger, men langt viktigere er god personalpolitikk, gode ledere og et godt arbeidsmiljø. En av informantene i undersøkelsen sier rett ut at det egentlig ikke er noen grunn til å ha noen seniorpolitikk dersom virksomheten jobber mot et inkluderende arbeidsliv og god livsfasepolitikk. 10 Sentralposten nr Sentralposten nr

7 Ut av skapet! NTL Sentralforvaltningens nestleder Turid Brendberg ber avdelingene stå fram og verve nye medlemmer. Nestleder Turid Brendberg viser stolt fram den nye vervebrosjyren. Brendberg står i spissen for landsforeningens vervekampanje, som skal gå fra 30. oktober og frem til sommeren Med denne kampanjen ønsker styret å oppnå to ting, foruten det opplagte «verve flere medlemmer» er det et uttalt mål at avdelingene skal være mest mulig synlige på arbeidsplassene. Brendberg, som også leder NTL Sentralforvaltningens organisasjons- og verveutvalg sier at avdelingene er landsforeningens hjerte, hjerne og ryggrad, og at med et så lite sentralledd som vi har, så er det helt avgjørende at selve jobben gjøres ute. Samtidig skal de som sitter på kontoret på Youngstorget gjøre sitt beste for å gi avdelingene den hjelp og støtte de føler er nødvendig. Hun sier også at hun har gjort seg opp noen tanker om forløpet av kampanjen. «I løpet av kampanjen skal vi få synliggjort noen av de viktigste sakene vi er opptatt av, gjennom å sette fokus på nye områder med jevne mellomrom». Det første området som skal trekkes fram er medlemsfordelene man får gjennom medlemskap i NTL. Det skal settes fokus på de primære, faglige fordelene i form av dyktige tillitsvalgte, tilgang til LOs ressurser og hjelp i konfliktsaker på jobben, men også de litt mer «jordnære» fordelene som hjemforsikringen, ulike private advokattilbud, rabatter i ulike kjeder og andre rent økonomiske fordeler. Brendberg ser for seg at det kan bli aktuelt med samlinger eller andre fellesaktiviteter i forbindelse med kampanjen, men også andre tiltak vil være aktuelle. I alle tilfelle er det viktig at avdelingene melder inn til landsforeningskontoret dersom de har gode idéer, slik at disse kan utnyttes på Innlogging på Medlemsnett Her står ditt medlemsnummer! best mulig måte, og de frikjøpte på kontoret kan gjøre en best mulig jobb. «Mange steder er NTL den største fagforeninga på arbeidsplassen, og skal NTL være best, så må NTL være størst» sier Brendberg, mens hun stolt viser fram den nye vervebrosjyren landsforeninga har utarbeidet. Brosjyren gir litt informasjon om NTL, litt om landsforeninga, og forteller også en del om hvilke fordeler man som medlem i NTL Sentralforvaltningen kan oppnå. I tillegg inneholder brosjyren lenker til NTL og landsforeningens nettsteder, og selvsagt en innmeldingsblankett. I skrivende stund er ikke premiene for vervekampanjen bestemt, men det ligger ifølge Turid Brendberg an til at to av avdelingene vil bli premiert: Den som har den største absolutte veksten, altså i antall medlemmer, og den som har den største relative veksten, altså prosentvis vekst i kampanjeperioden. Premiene vil nok bli av typen som er til glede for flest mulig i avdelingen, at man kan gjøre noe man ellers ikke ville kunnet gjort, ha en sosial hendelse, eller et kurs man ikke ville hatt råd til ellers. Avslutningsvis sier Brendberg nok en gang at det er viktig at vi ikke er beskjedne, men tør å stå fram med at NTL er det beste fagforbundet i vårt område, og at NTL Sentralforvaltningen er ei landsforening som jobber svært godt! Marius Helgå Brukernavn er medlemsnummeret på ditt medlemskort/lofavørkort. (Står med liten skrift over navnet ditt og starter med 75) Passord er din fødselsdato (ikke personnummer) - skrives slik: ddmmåå Lederplattform i staten lagt frem av statsråd Grande Røys. I oktober ble lederplattformen presentert for alle topplederne i staten. Plattformen skal utgjøre fundamentet for ledelsesutøvelse i staten, i hele lederkjeden, sa statsråd Heidi Grande Røys. Den rød/grønne regjeringen har et annet syn på offentlig sektor enn den forrige regjeringen. Vi har blant annet tatt avstand fra «New Public Management» (NPM). Den nye lederplattformen er svaret på hva vi skal erstatte en slik ledelsesfilosofi med, sa Grande Røys. En viktig faktor i NPM, som er et begrep som har vært benyttet for å beskrive en rekke reformer og styringsformer innenfor offentlig sektor siden 1980-tallet, betyr bla. sterkere markedsorientering i offentlig sektor. Blant virkemidlene er konkurranseutsetting, delegering, privatisering, intern prissetting og stykkprisfinansiering. Regjeringspartiene har lenge vært kritiske til NPM som lederfilosofi, men vi måtte ha noe å sette inn i stedet. Vi ville ikke introdusere gamle ledermetoder fra 70- og 80-tallet. Vi tror ikke dette duger i dagens samfunn, sa fornyings- og administrasjonsministeren. Den nye lederplattformen skal tegne en ny kurs og et nytt innhold for ledere i offentlig forvaltning. Dette er selvsagt en stor utfordring. Det har vært produsert mange dokumenter i staten som har havnet i skuffen. Denne lederplattformen skiller seg ut ved at det er regjeringen som står bak den, noe som gir den tyngde, i følge statsråden. Til våren kommer forvaltningsmeldingen og ledelse i forvaltningen er en del av denne meldingen. Den skal opp i Stortinget, noe som forhåpentlig vil gi økt bevissthet rundt ledelse i offentlig forvaltning og forvaltningens betydning og rolle i samfunnet. Det er varierende kunnskap og generelt liten forståelse i det politiske miljøet og for dette. Vi vil ha frem det som er spesielt for ledere i staten og som skiller dem fra ledere i privat sektor. Den nye lederplattformen må imidlertid følges opp ved at prinsippene omsettes til praksis, sa Grande Røys. De sentrale verdiene i plattformen er: Den nye lederplattformen - En leder i staten skal være forvalter og utvikle fellesskapets ressurser. - Ledere i staten er forpliktet av demokratiske og rettsstatlige verdier, uavhengig av hvem som sitter med makten. Lederne forvalter ressursene på vegne av dagens og morgendagens innbyggere og oppnår resultater til fellesskapets beste. - En leder i staten er et redskap for folkevalgte myndigheter. - Ledere i staten er lojale mot politiske beslutninger, samtidig som de har lojalitet i forhold til innbyggerne. Lederne ivaretar faglig integritet og bidrar til opplyste og kunnskapsbaserte beslutninger. Medbestemmelse og medvirkning er viktige elementer i lederplattformen og skal, ifølge Grande Røys, praktiseres etter hovedavtalen. Dvs. at alle ansatte må involveres. I en av de fem kjerneverdiene i den nye plattformen står det: En leder i staten sørger for åpenhet og involvering. Ledere i staten sørger for at kontakt med innbyggere og brukere bygger på åpenhet, dialog og klart språk. Lederne stimulerer til involvering, medbestemmelse og medvirkning for de ansatte og deres organisasjoner. Jeg tror det er viktig at ledere og tillitsvalgte jevnlig kurses i avtaleverket og sammen evaluerer hvordan medbestemmelsen faktisk fungerer, sier Grande Røys. Den nye lederplattformen skal bidra til å gjøre de statlige arbeidsplassene mer attraktive. I plattformen er dette formulert slik: Ledere i staten skal skape attraktive arbeidsplasser, noe som er viktig, ikke minst i en tid der det er mangel på arbeidskraft, sier statsråden. I plattformen står det også: Ledere i staten bruker, vedlikeholder og videreutvikler kompetanse og mangfold i sine virksomheter. Lederne tar i bruk ny teknologi og varierte arbeidsformer. samarbeider på tvers av etater og sektorer. Ledere i staten utvikler forvaltningen slik at den preges av en løsningsorientert kultur for samarbeid og endring. Statsråden håper at tillitsvalgte setter seg ned sammen med ledelsen og evaluerer Tegning: Bjarne Træen ledelsesfunksjonen i forhold til plattformen. Det er en genistrek vi har fått til med en felles kunnskapsplattform for ledere på alle nivåer, der samfunnsmandatet vektlegges slik får vi ledere med verdier og mål på vegne av hele samfunnet og ikke bare ens egen sektor, sier Grande Røys. Her ligger mye av problemet i offentlig sektor etter en del år med borgerlig styre. En lang rekke statlige etater omorganiserte under bølgen av NPM, uten at noen så hen til hva samfunnet som helhet hadde behov for. Resultatet er en fragmentert stat, hvor ingen ser helhet og med mange ulike styringsmodeller med elementer av NPM. En viktig oppgave er å dokumentere konsekvensene av NPM, sa Grande Røys. Regjeringen finner frem igjen de statlige dydene, for eksempel likebehandling og samfunnsansvar. Statsråden vurderer til og med hvor det er mulig å dra inn delegerte fullmakter og få bedre styring. Det er vanskelig å reversere ting som har satt seg, så vi prøver nettopp å ta tak der dette ikke har skjedd. Vi må hele tiden være i endring, og akkurat det går mye bedre når vi spiller på lag med de ansatte, sa hun. Lill Sæther 12 Sentralposten nr Sentralposten nr

8 Backgammon på balkansk Øyeblikket en film som skildrer en menneskelig reise over to tidsplan, med to forskjellige samfunn som bakteppe, et undertrykkende kommunistregime og et moderne Europa i endring (fra juryens uttalelse) Årets utgave av Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) ble, som så ofte før, en fest. Noe av årsaken til denne suksessen var vinnerfilmen, Verden er stor og frelsen lurer rundt hjørnet, som ble vist på avslutningsdagen og etterlot kinogjengerne med et bredt glis om munnen. Den bulgarske filmen er noe så sjelden som en feelgood-film med et tydelig politisk budskap. Alex flyktet sammen med sine foreldre fra 1980-tallets kommunistiske Bulgaria, via en interneringsleir i Italia til Tyskland. Ved filmens begynnelse er han og foreldrene på vei tilbake til hjemlandet, men de havner ut for en bilulykke hvor begge foreldrene dør og Alex mister hukommelsen. Filmen handler om hvordan Alex får hjelp av sin bestefar, Bai Dan, til å finne tilbake til seg selv og sine bulgarske røtter. Nettopp bestefaren er med sin livsvisdom like mye av en hovedperson som Alex selv. Bai Dan er landsbyens backgammon-mester og det tradisjonelle brettspillet får en nøkkelrolle i filmen. Bildet av Bai Dan som tilbringer dagene sammen med sine venner på den lokale kafeen mens de spiller så brikkene fyker samtidig som de drikker kaffe og diskuterer politikk, framstår som et romantisk urbilde på det balkanske landsbylivet. Regissør Komandarev bygger skamløst sin film rundt allmenneuropeiske forestillinger om det tilbakelente Balkan, det spaghettispisende og kaotiske Italia og den kalde og effektive tyske storbyen. Dette kunne ha blitt veldig platt om ikke filmen var blitt fortalt med en slik varme og politisk brodd. De frittalende backgammonspillende pensjonistene blir i filmen kontrastert med kommunistpartiets krav til lydighet og underkastelse. Bai Dans popularitet i landsbyen gjør ham uangripelig, men den lokale KGB-medarbeideren vet råd og trykker til der det smerter som verst. Dermed er det Vasko, Bai Dans svigersønn og Alex far som får valget mellom å angi sin egen svigerfar eller gå i fengsel. På denne måten blottgjør regissør Komandarev det østeuropeiske kommunistdiktaturets undertrykkelsesmetode. Vaskos dilemma er også opphavet til filmens nøkkelscene, hvor han oppsøker Bai Dan på kafeen for å søke råd. I løpet av en lidenskapelig runde backgammon formidler Bai Dan sin livsfilosofi i det som for vanlige forbipasserende kunne høres ut som en leksjon i backgammon-spillets finesser. Dermed klarer Komandarev også å formidle det allegoriske kodespråket som ble en forsvarsmekanisme i kommunistperiodens Øst-Europa. «Æsop-språk» ble det ofte kalt bak jernteppet, med referanse til den greske fabelfortellerens allegoriske språk. - Men jeg er jo presset helt opp i et hjørne, klager Vasko, og kunne like gjerne ha referert til KGBs utpressing som det aktuelle backgammon-partiet. - Da må du finne på noe nytt. Ta en sjanse! svarer Bai Dan. Og det er nettopp det Vasko gjør når han tar med seg sin kone Jana og Alex på en risikabel flukt til Vesten. Men filmen er ikke kun en regimekritikk, i episoden fra den italienske interneringsleiren hvor den unge familien havner etter flukten fra Balkan, retter regissøren også en implisitt kritikk mot de flyktningene som bare blir sittende å vente på hva den italienske staten vil bestemme seg for å gjøre med dem. «Ta en sjanse!» lyder som et ekko fra den bulgarske landsbyen. Men det er som sagt backgammonspillet som binder filmen sammen, og hva er vel mer symbolsk enn at nettopp et slag backgammon mellom den gamle mester Bai Dan og hans barnebarn Alex avslutter filmen. Og det viser seg, nær sagt selvfølgelig, at ingenting er umulig for den som har troen på seg selv og sine muligheter. Tittel: Verden er stor og frelsen lurer rundt hjørnet (Svetat e goljam i spasenie debne otvsjakade) Produksjonsår: 2008 Opprinnelsesland: Bulgaria/Ungarn/ Tyskland/Slovenia Regi: Stefan Komandarev Foto hentet fra Bergen Internasjonal Film Festivals hjemmeside. Martin Paulsen, PhD-stipendiat, Universitetet i Bergen Jeg ser øynene hennes se mine, og vet ikke hva jeg skal si. Ordene klarer ikke å forme seg i hjernen, langt mindre finne sin utgang gjennom munnen. Det skulle være den perfekte julaften den som kompenserte for de siste fem. Den som skulle reparere halvparten av julaftenene i Theresas ti år korte liv. Og alt hadde ligget til rette. Theresas mor, min kone Hilde, gjorde det helt klart at det ville være uaktuelt for meg å jobbe denne julen. Jeg nådde selv samme konklusjon allerede for et år siden, men av bitter erfaring har jeg ikke lovet noe som helst. Jeg jobber mye på andre siden av fjellet og må dessverre tilbringe altfor mye tid hjemmefra, noe som har ført til disse håpløst desperate forsøkene på overkompensering. Denne gangen var jeg stolt over min egen, nøye kalkulerte plan. Alt lå virkelig til rette, og i samme øyeblikk jeg hadde anledning til å komme unna satt jeg vel plassert i min unødvendig dyre og flotte Audi. Det er vanskelig å rettferdiggjøre den, eller den flate femtitommeren, eller den overdådige villaen, eller Hildes siste diamantring, som jeg kjøpte til henne i et annet kompensasjonsforsøk. Forretningen går unektelig bra, men det har ikke kommet gratis, og Hilde vil ikke over fjellet. Dermed satt jeg i Audien og suste forbi Haukelisæter i altfor stor fart gjennom snøføyken. På Haukelifjell var det en og annen hytte med fakler brennende langs måkte stier i påvente av mørket som snart ville legge seg. Noen hadde valgt å sikre seg hvit jul. Klokken hadde akkurat passert halv seks da jeg slo av lysene og trillet forsiktig inn i garasjen. Den gråbrune jutesekken lå klar akkurat der Hilde hadde sagt at den ville være, i en av verktøyhyllene fulle av verktøy som aldri var i bruk. I sekken lå det fem små pakker, en til hver av selskapets deltagere, samt en billig, rød nissedrakt som hadde vært i bruk siden Theresa ble født. Jeg fikk den på meg i løpet av sekunder, plantet bena i et par høye, grønne støvler, og registrerte den dumpe lyden de avga da jeg gikk for å åpne bilens bakdør. Der lå Theresas gave, et håndlaget dukkehus i tre. Utskjæringene fikk huset til å ligne en mellomting av middelalderens europeiske borger og våre egne stavkirker. Theresa hadde sett huset i et butikkvindu, og ble stående å se på det til jeg måtte trekke henne bort derfra. Hun ba aldri om å få det, heller ikke antydet hun at hun ønsket seg det, men hver gang vi var i nærheten av denne butikken gjorde hun hva som helst for å få noen sekunder foran vinduet. Da jeg gikk inn for å kjøpe det fikk jeg høre at det kun var til utstilling og ikke en ordinær vare. Det var med andre ord ikke til salgs. Jeg spurte hva det hadde kostet dem, fikk sjokk, og tilbød det tredobbelte. De takket ja, og hadde det klart i løpet av en halvtime. Nå lå det delikat innpakket i rosa gavepapir med gullsløyfe i bagasjerommet, og ventet på å få komme Tegning: Bjarne Træen til sin rettmessige eier. Hun som ville ta vare på det i flere tiår, før hun lot det gå i arv som et familieklenodium. Et sant mesterverk. Jeg tok ut de fem små pakkene og klarte så vidt å tre jutesekken over dukkehuset uten å ødelegge innpakningen. Så la jeg de fem små pakkene på toppen og knøt igjen. Forsiktig listet jeg meg ut garasjeporten og snek meg rundt på baksiden av villaen. Stigen stod klar på akkurat riktig sted, og tauet lå pent i en bunt ved siden av. Jeg knyttet det fast til jutesekken og klatret opp på balkongen med andre enden i hendene. Gjennom vinduet kunne jeg konstatere at døren fra soverommet ut til gangen stod åpen. Med dempet volum i stuen ville de være i stand til å høre at jeg banket hardt på balkongdøren. Theresa var selvsagt for gammel til å tro på julenissen, men dette var bare et forsøk på å repetere nissens besøk fra seks år tilbake da han hadde kommet flygende og landet på balkongen. Theresa hadde vært mektig imponert da hun låste opp balkongdøren for å slippe nissen inn. Jeg måtte smile bak nissemasken da minnet om ansiktet hennes stod klart foran meg, men klarte å løsrive meg, snudde, og begynte å trekke i tauet. Jutesekken løftet seg fra bakken og gled opp langs stigetrinnene. Den perfekte julegaven på innsiden var tung, men det hadde gått helt fint å få den opp hvis det ikke var for juten som hektet seg på et eller annet noen få trinn før den ville nådd toppen. Jeg fikk den verken opp eller ned, og så ikke annen mulighet enn å klatre ned for å løsne den. Lite smart. Da jeg nådde sekken kunne jeg se at den var ordentlig hektet i en gjenglemt krok for malingsspann. Etter flere mislykkede forsøk på å løsne den begynte jeg å bruke ren makt. Jeg rev og slet, bannet og steikte, og håpet at ingen naboer så denne nissen streve i stigen. Så løsnet den. Brått og tungt raste den nedover og dunket hardt på stigetrinnene mens jeg desperat forsøkte å holde den tilbake. Like etterpå kjente jeg balansen gli ut i en kjølige kveldsluften - og forsvinne. Det siste jeg registrerte før jeg traff asfalten var lyden av dukkehuset som ble smadret. Nå har jeg akkurat våknet og vet instinktivt at jeg må være på et sykehus. En mengde apparater, lys og sengens type bekrefter instinktet. Hvor jeg er skadet har jeg ingen formening om. Jeg har kun fokus på øynene hennes som møter mine. Theresas jul ligger i grus, like ødelagt som den perfekte julegaven. Det kommer ingen ord til meg. Ikke ett. En tiåring som må feire julaften på sykehus fordi pappa tråkket i salaten igjen eller rettere sagt i luften. Fra perfeksjon til fullstendig fiasko på null komma null. Theresa bøyer seg over meg med undring i blikket, og så kommer det. Øyeblikket som aldri vil forsvinne om jeg får verdens verste tilfelle av Alzheimer. Et smil brer seg over hele ansiktet hennes før hun gir meg en forsiktig klem på kinnet, og sier dempet inn i øret mitt: «Du kom hjem, pappa.» Forfatter Helge Thime-Iversen 14 Sentralposten nr Sentralposten nr

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Håndbok om medlemskap

Håndbok om medlemskap Håndbok om medlemskap Hvem kan bli medlem i NTL? Tilsatte i staten og virksomheter med offentlig tilknytning, for eksempel fristilte statlige institusjoner, og privat virksomhet som mottar grunnfinansiering

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Ekstraordinært Møtedato: 21.10.2008 Tid: Kl. 17.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Ekstraordinært Møtedato: 21.10.2008 Tid: Kl. 17. KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Ekstraordinært Møtedato: 21.10.2008 Tid: Kl. 17.30 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21/19.

Detaljer

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale. Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015

SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015 SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015 Vedtatt i K.sak 72/14 i møte 15.12.14 1. SENIORPOLITIKK I KÅFJORD KOMMUNE. En variert alderssammensetning blant kommunens medarbeidere gir mangfold

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet teologene omtanke solidaritet samhold Hvorfor skal jeg velge Fagforbundet teologene? Fagforbundet teologene er en landsdekkende fagforening for teologer og prester i offentlig sektor, i statlig,

Detaljer

kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk 2014 2018 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte 17.06.2014

kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk 2014 2018 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte 17.06.2014 kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk 2014 2018 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte 17.06.2014 Vår arbeidsgiverpolitikk Visjon og verdier UTGJØR et felles verdigrunnlag

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: 16.11.2009 Tid: 17:30 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER

Detaljer

GRATIS NTL KURS MED SØKNADSFRIST I OKTOBER 2015 På Sørmarka studie- og konferansesenter www.sormarka.no

GRATIS NTL KURS MED SØKNADSFRIST I OKTOBER 2015 På Sørmarka studie- og konferansesenter www.sormarka.no GRATIS NTL KURS MED SØKNADSFRIST I OKTOBER 2015 På Sørmarka studie- og konferansesenter www.sormarka.no 9. 11. november Forhandlingskunnskap (NTL-skolen trinn II) (Kun for medlemmer i staten) Søknadsfrist:

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 24/12 12/489 FRAVÆRSSTATISTIKK T.O.M. JULI 2012 25/12 12/2086 EVALUERING AV SENIORPOLITIKK - 2012 26/12 12/4033 EVENTUELT

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 24/12 12/489 FRAVÆRSSTATISTIKK T.O.M. JULI 2012 25/12 12/2086 EVALUERING AV SENIORPOLITIKK - 2012 26/12 12/4033 EVENTUELT MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg administrasjon Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 10.09.2012 Tid: Kl. 18.00 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21/19 eller til valg@karmoy.kommune.no.

Detaljer

vern under OMSTILLING Det lønner seg...

vern under OMSTILLING Det lønner seg... vern under OMSTILLING Det lønner seg... IKKE GODT NOK NÅ LENGER...? Det du gjorde i går, er ikke nødvendigvis godt nok i morgen. Og samme hvor mye erfaring og kunnskap du har, kan bedriften likevel bestemme

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Vi skal alle dø en gang...... Men i tiden fram til det uunngåelige er det DU som bestemmer hvordan livet ditt skal være! Om du har vært

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Innledning for NTL Forskningsinstitutter 1 Tema for innledningen Organisasjonsgraden innen NTLs områder Dvs. staten,

Detaljer

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 1 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

LO er størst i luftfarten. - trygghet i arbeidslivet

LO er størst i luftfarten. - trygghet i arbeidslivet LO er størst i luftfarten - trygghet i arbeidslivet HK og LO i luftfarten Over 8000 ansatte på alle områder i luftfarten har valgt å organisere seg i HK eller et annet LOforbund. Med over 8000 medlemmer

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Hovedavtalen i staten (HA)

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Hovedavtalen i staten (HA) GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE Hovedavtalen i staten (HA) Hovedtemaer 1. Medbestemmelse 2. Partene 3. Tilpasningsavtalen CASE Tema 1 Medbestemmelse side 7 Hva er medbestemmelse? Medbestemmelse, deltakelse

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

KONGRE SS DINÆRE R.O 9 1 S O F E P INNKOMNE SAKER

KONGRE SS DINÆRE R.O 9 1 S O F E P INNKOMNE SAKER PEFOS 19. ORDINÆRE KONGRESS INNKOMNE SAKER PRINSIPPROGRAM 2015-2019 Personellforbundets overordnede visjon er: ALLTID TILFREDSE MEDLEMMER 1.INNLEDNING Personellforbundet er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken LO er størst på bakken Med over 8.000 medlemmer innen trafikk, kundesentre, billettkontor, bagasjehåndtering, kabin, cockpit, brann og redning,

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser Econa 08.10.2013 Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser 1 Status I norsk arbeidsliv er det en rekke ordninger for å fremme et aktivt yrkesliv i ulike livsfaser. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler inneholder

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

Tiltaksplan for seniorpolitikk i Bydel Grorud 2015-2018

Tiltaksplan for seniorpolitikk i Bydel Grorud 2015-2018 Tiltaksplan for seniorpolitikk i Bydel Grorud 2015-2018 Bydel Grorud 2015 Innledning I de siste 20-30 år har det vært en sterk nedgang i 60- åringers yrkesfrekvens, både i Oslo kommune og på landsbasis.

Detaljer

RETNINGSLINJER - STILLINGSBANKEN

RETNINGSLINJER - STILLINGSBANKEN [17.07.12] PERSONAL RETNINGSLINJER - STILLINGSBANKEN r for ansatte som ønsker ny stilling i ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 1. FORMÅL en er et servicetilbud i, og skal

Detaljer

Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013

Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013 Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013 1 1. Hvorfor skal vi ha et særskilt blikk på de eldste i arbeidslivet? 2. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i bedriftene? 3. Hva kan vi gjøre på en bedre

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Protokoll fra møte i Statens seniorråd

Protokoll fra møte i Statens seniorråd Protokoll fra møte i Statens seniorråd Dato: 21. mai Klokkeslett: 10.00-16.00 Sted: Helsedirektoratet Til stede: Wenche Frogn Sellæg, Erik Råd Herlofsen, Carl I. Hagen, Rita Lekang, Hans Olav Tungesvik,

Detaljer

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012)

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) 1. BAKGRUNN Det er et sentralt personalpolitisk mål å stimulere ansatte

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall INDUSTRI ENERGI WINTERSHALL Bransjeavtale i Wintershall Industri Energi inngikk i oktober 2013 avtale med Wintershall som gjelder for de landansatte.

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

SENIORPOLITISKE TILTAK FOR ANSATTE I ÅS KOMMUNE

SENIORPOLITISKE TILTAK FOR ANSATTE I ÅS KOMMUNE VEDLEGG 2 SENIORPOLITISKE TILTAK FOR ANSATTE I ÅS KOMMUNE F O R S L A G Til behandling i Arbeidsmiljøutvalget, Administrasjonsutvalget og Kommunestyret i september 2006. Ås kommune skal praktisere en livsfasetilpasset

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk NAV Arbeidslivssenter i Østfold Rådgiver, Mili Dzabic Rådgiver, Gro Momrak Rådgiver, Aud I.Måleng IA, 21.11.2014 Side

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Bakgrunn Høsten 2010 tok daværende Høgskolen i Oslo (HiO) initiativ til en dialog med seks samfunnsvitenskapelige institutter

Detaljer

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen.

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Solidaritet er ikke en utgift. Det er en lønnsom investering i egen framtid. Medlemskap i Industri Energi lønner seg. Industri Energi er det største

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 11.12.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Retningslinjer. for Seniorpolitikk 2010

Retningslinjer. for Seniorpolitikk 2010 Personalavdelingen Retningslinjer for Seniorpolitikk 2010 Innhold: 1. Seniorpolitikk i Porsgrunn kommune oppsummering og videre tiltak 2. Hovedmål / delmål 3. Grunnelementene i de seniorpolitiske tiltakene

Detaljer

Mal for omstillingsavtale

Mal for omstillingsavtale Mal for omstillingsavtale KMD har i samråd med hovedsammenslutningene fastsatt følgende reviderte mal for omstillingsavtale med virkning fra 1. januar 2014. Innledning: Formålet med malen er å få klargjort

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin INDUSTRI ENERGI LUNDIN Bransjeavtale i Lundin Industri Energi inngikk i mars 2014 avtale med Lundin som gjelder de landansatte. Det er bransjeavtalen

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder. Kristiansand 23.11.2012. Roar Eilertsen De Facto

Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder. Kristiansand 23.11.2012. Roar Eilertsen De Facto Utvikling av medbestemmelse i offentlig sektor Avtaleverket blir det respektert? Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder Kristiansand 23.11.2012 Roar Eilertsen De Facto Den norske modellen Den

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS HVORFOR BLI MEDLEM? Hvorfor bli medlem? - Lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hvorfor bli medlem Kaffekurset er et kort kurs, der potensielle

Detaljer

Staten som attraktiv arbeidsgiver

Staten som attraktiv arbeidsgiver Staten som attraktiv arbeidsgiver Istockphoto Jon Inge Grønningsæter Arbeidsgiverpolitisk avdeling Fornyings- og administrasjonsdepartementet Forgubbingsutfordringen 16 14 12 10 8 6 4 2 0 < 25 år 25-29

Detaljer

Fare for streik. - trygghet i arbeidslivet

Fare for streik. - trygghet i arbeidslivet Fare for streik - trygghet i arbeidslivet Vi krever lik lønn for hele bransjen HK har i dag en fullverdig tariffavtale med Hovedorganisasjonen Virke, og den omfatter over 16.000 HK-medlemmer. HKs tariffavtale

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Redusert arbeidstid for seniorer med rett til AFP

Redusert arbeidstid for seniorer med rett til AFP Redusert arbeidstid for seniorer med rett til AFP 14.10.2009 Lars-Erik Becken Agenda Litt om oppdraget (for Senter for seniorpolitikk) Hovedtrekk ved FADs forsøk med redusert arbeidstid for seniorer med

Detaljer

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport ROVAR Omstillingsavtale Arbeidsgruppens rapport Juni 2005 1 Til: Styringsgruppen ROVAR v/per Hanasand Fra: Partssammensatt arbeidsgruppe omstillingsavtale v/karen Hirth Thorsen Kopi til: Arbeidsgruppens

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

Velkommen til Industri Energi Statoil

Velkommen til Industri Energi Statoil 2015 Velkommen til Industri Energi Statoil INDUSTRI ENERGI STATOIL Til deg som er ansatt i Statoil Bli medlem i Industri Energi, den største og mest betydningsfulle fagforeningen i Statoil, på Norsk Sokkel

Detaljer

Solidaritet i praksis

Solidaritet i praksis o Solidaritet i praksis Fra ord til handling Integrering av personer med minoritetsbakgrunn i arbeidsliv og fagbevegelse Jon Aareskjold Salthe Rådgiver Norsk Folkehjelp Fire aktivitetsområder Redningstjeneste

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

ARBEIDSGIVERSTRATEGI

ARBEIDSGIVERSTRATEGI Forslag Til ARBEIDSGIVERSTRATEGI Mars 2009 Arbeidsgiverstrategi Del I - Generell del Hensikten med en arbeidsgiverstrategi er å formidle arbeidsgivers syn på sin egen og de ansattes plass i organisasjonen

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer