Årsmelding Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2014. Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap"

Transkript

1 Årsmelding 2014 Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap Det største fagforenigsfelleskapet i politi- og lensmannsetaten med over medlemmer Aktiv påvirker på flere nivå Økonomisk støtte til juridisk bistand Gunstige forsikringsordninger Gode merkantile avtaler Politiets Fellesforbund Årsmelding

2 Innhold Hvem er Politiets Fellesforbund Visjon, Side 2 strategi og prioriteringer Forord 3 PF som kriminalpolitisk aktør 4 Fokusområde: Ressurs 6 Politianalysen: Sentralisert utrykningspoliti eller lokalt beredskapspoliti 8 Med politiutdanning i kjøkkenbransjen 10 PF som fagforening 12 Hovedsatsningsområdet lønns- og arbeidsvilkår 14 Omstillingsavtalen 16 Oppgaveflytting: Transport og fremstilling til Kriminalomsorgen? 18 Kurs og opplæring 20 Øvrige saker 22 Hovedsammenslutningen Unio 24 Internasjonalt fagforeningsarbeid 25 PF som arbeidsplass og organisasjon Side 26 Fokusområde: Ledelse 28 Utvikling av forbundskontoret 29 Interne årsmeldinger 32 Norske politiledere 34 Sivilutvalget 35 Likestillings- og mangfoldsutvalget 36 Merkantilutvalget 38 Politiforum 40 Vedlegg 42 Ansatte og tillitsvalgte på forbundskontoret 44 Sentrale tillitsvalgte 45 Æresmedlemmer og hederstegninnehavere 46 Landsmøtevedtak 47 Hvem er Politiets Fellesforbund Visjon, strategi og prioriteringer Politiets Fellesforbund er den største fagforeningen i politi- og lensmannsetaten med over medlemmer. Vi organiserer alle ansatte i etaten. Både fordi vi er størst og fordi vi organiserer alle, er vi tett på alt som skjer i etaten som har betydning for våre medlemmer. Samtidig har vi et blikk utover, til om verd enen og samfunnet rundt. Vi ønsker å være en viktig kriminal politisk aktør som blir lyttet til i det politiske miljøet der kriminal politikken bestemmes. Politiets Fellesforbund har et svært godt utbygd tillitsmannsnettverk med godt skolerte tillitsvalgte på hvert enkelt medlems arbeids plass. Deres ansvar er å ta vare på medlemmene i hver dagen og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår, samtidig som de skal fronte forbundet i lokal samfunnet og -media. Vi arbeider derfor både i etaten og utenfor og på alle plan, fra den enkeltes arbeidsplass og den lokale politikken, til de øverste påvirknings nivåene; Stortinget, Justis- og beredskaps departementet og Politidirektoratet. Det er mot dette Politiets Fellesforbund skal strekke seg i den daglige virksomheten sin. Vi har en overordnet strategi der dialog og samarbeid skal være hoved faktorer, men der vi også kan være den tradisjonelle fagforenings-vaktbikkja når vi mener det er nødvendig. Når det gjelder prioritering av saker, har forbundet ett hovedsatsingsområde og to fokusområder. Hoved satsingsområdet er lønns- og arbeidsvilkår. Da de første fagforeningene ble etablert på slutten av 1800 tallet, var hovedgrunnen at fabrikkarbeiderne ble utnyttet av dem som eide fabrikkene da industrien vokste fram som følge av den industrielle revolusjon. Takket være fagforeningenes innsats kom sentrale faktorer som sykekasse, lønn å leve av og mer kontrollert arbeidstid på plass. Men fortsatt er grunnpilaren for enhver fagforening å sikre medlemmene gode lønnsog arbeidsvilkår. Fokusområdene er ressurser og ledelse. Politiets Fellesforbund opplever at nok ressurser, både i form av mennesker og penger, er grunnleggende for å kunne levere et godt politiprodukt til befolkningen. Det hjelper ikke med god organisering, gode ideer og flotte fremtidsvisjoner, hvis ikke man har en plattform med ansatte og et budsjett på et visst nivå i bunnen. Derfor har vi også prioritert dette som ett av våre to fokusområder. Ledelse er det andre fokusområdet vårt. Ledere som driver god ledelse er olje som smører maskineriet på alle arbeidsplasser. Som du kan lese om i årsmeldingen, legger Politiets Fellesforbund mye vekt på ledelse internt i organisasjonen. Vi ønsker å skape trygge og modige ledere. Slike ledere lager trygge rammer for de ansatte, deretter stiller de seg litt utenfor banen, veileder ved behov og lar ellers med arbeiderne få frihet til å ta ansvar og gjøre jobben. 2 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014

3 Forord Det eksterne fokuset i 2014 har dreid seg om Politianalysen. Justis- og beredskapsdepartementet og justisminister Anders Anundsen har hele landsmøteperioden jobbet intensivt med å finne ut hvordan det «nye» politiet skal se ut. Politiets Fellesforbund har jobbet like intensivt med å fortelle hvordan vi mener det bør se ut, både direkte til ministeren og via andre kanaler. Vårt viktigste budskap har vært at det ikke er antall distrikter som er viktig, men innholdet i dem. Vi må få et politi som er lokalt forankret og har god hverdagsberedskap. Bare da vil politiet greie å oppfylle sitt samfunnsoppdrag; å skape et trygt samfunn for alle. Strategisk har vi det siste året vært opptatt av å vektlegge forbundets rolle som samarbeidspartner og konstruktiv medspiller. Vi er fortsatt vaktbikkja på side linjen som bjeffer når det er nødvendig, men vi har fokusert mer på å gi gode faglige råd og være en medspiller fremfor en motspiller på de banene vi har spilt. Vi har selv opplevd at dette har ført oss tettere på beslutningstakerne, og at vi har fått mulighet til direkte å påvirke de rette personene i ulike sammenhenger og saker. Særlig i forbindelse med påvirkningsarbeidet vi har gjort opp mot Politianalysen, var dette spennende. Men det skapte også store forventninger om at vi skulle finne igjen våre synspunkter og innspill i Stortingsmeldingen som kom i november. Lønns- og arbeidsvilkår er vår viktigste sak. Det har preget også Via Unio gikk Politiets Fellesforbund tungt inn i hovedtariffoppgjøret. Også i årets oppgjør måtte vi gå via megling hos Riksmekleren, men det ble enighet til slutt og vi unngikk streik. Unios to hovedkrav ble ikke innfridd, nemlig kompensering av etterslep og justeringsforhandlinger, men det er verdt å merke seg at dagens lønns- og forhandlingssystem skal videreføres. Dette er en viktig seier for Unio. Og selv om det ikke var et Unio-krav, ble det en svært stor lokal pott i tariffoppgjøret. Våre lokallag har derfor hatt en travel og krevende høst med lokale lønnsforhandlinger. I skrivende stund vet vi at en stor andel av våre medlemmer har hatt nytte av veldig mye godt lønnsarbeid ute i lokallagene. Lokalt har vi tatt ut vår rettmessige andel og etablert lønnsordninger som vil skape stor lønnsglidning, og dermed lønnsøkning, fremover. Fordi potten var nesten historisk stor i utgangspunktet, snakker vi om mye penger. En annen sentral sak for Politiets Fellesforbund har vært et ønske om å gi ledermedlemmene et tilbud som i størst mulig grad tilfredsstiller deres behov. Det har derfor vært flere utvalg de siste årene som har jobbet med hvordan vi kan få til en organisering og et godt tilbud til også denne medlemsgruppen. Det blir en sak på kommende landsmøte. Det interne fokuset har vært organisasjonsmessige endringer på forbundskontoret. For å dekke behovet for å få mer ledelse i hverdagen på kontoret, har det blitt ansatt en generalsekretær. Det har samtidig vært en prosess for å endre organiseringen av kontoret. Da generalsekretær Lars Øverkil kom på plass, ble det gjennomført teamorganisering, med selvstyrte team som fikk ansvar for konkrete fagområder. Dette ble gjennomført både på det som tidligere var politisk avdeling og i administrasjonen. Jeg er veldig fornøyd med å ha fått generalsekretær Lars Øverkil på laget. Med en deling av lederfunksjonen mellom politikk og administrasjon, ser vi allerede at kontoret har fått den daglige ledelsen som har vært etterlyst, samtidig som jeg har fått mer mulighet til å fylle den politiske lederrollen. Jeg er overbevist om at det var riktig å gjennomføre en slik deling og at det vil føre forbundet videre i rett retning. Sigve Bolstad, Forbundsleder Politiets Fellesforbund Årsmelding

4 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg PF som kriminalpolitisk aktør 4 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014 Foto: Svein Grønvold / NN / Samfoto / NTB scanpix

5 Politiets Fellesforbund ønsker å spille en rolle i kriminalpolitikken. For oss henger ting sammen. Vi mener at vi, gjennom å være en aktiv deltaker i diskusjonene om hvilken kriminalpolitikk som skal gjelde, legger grunnlaget for gode lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer. For eksempel, hvis budsjettene i politidistriktene blir tilstrekkelig lave vil det være liten mulighet til å øke lønnen. Derfor skriver vi skriftlige innspill til statsbudsjettet hvert år, vi stiller på Stortinget i de ulike høringene om budsjettet, vi har innspill og møter med politiske partier, vi uttaler oss i media både om våre forventinger på forhånd og våre vurderinger i etterkant. Når det er klart hva det enkelte politidistrikt sitter igjen med, følger våre lokallagsledere opp med å gi sine vurderinger av budsjettet i sitt distrikt. Våre medlemmer ønsker seg flere kollegaer. Politiets Fellesforbund arbeider for at våre medlemmer skal ha gode arbeidsvilkår. Vi har spurt og fått til svar at det de opplever som mest krevende i hverdagen, er å måtte avvise folk som ber om hjelp fordi andre, og alvorligere, oppdrag må prioriteres. Dermed støtter vi opp om det omforente målet om to politifolk per 1000 innbygger innen Vi minner politikerne om det i møter og i leserinnlegg, vi tar det inn som tema når politikerne deltar i paneldebatt på landsmøtet, og vi nevner det når vi har introduksjonsseminar for nye justispolitikere på høsten etter stortingsvalget. Vi ønsker å være en konstruktiv medspiller. Vi vil at politikerne skal oppleve at vi er en seriøs aktør, som har godt begrunnede faglige meninger som kan bringe diskusjonene videre. Vi vil være en aktør som politikerne ringer til fordi de opplever at vi har noe viktig å bidra med. Politiets Fellesforbund Årsmelding

6 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Fokusområde: Ressurs Styrking av politiets ressurser er et viktig fokusområde for Politiets Fellesforbund. Først og fremst gjelder det at politiet har nok ansatte både sivilt og politiutdannet personell til å kunne utføre oppgavene politiet er satt til å håndtere. Viktig er det også at politiet har oppdaterte IKTsystemer og verktøy til å effektivisere arbeidet for å forebygge og bekjempe kriminalitet, og opprettholde tryggheten i samfunnet. Politiets operative arbeid skal utføres på en effektiv og tryggest mulig måte. Det er også et mål for Politiets Fellesforbund at politiet har hensiktsmessig utstyr; kjøretøy, verneutstyr og våpen med mere. Politiets Fellesforbund arbeider for at Regjeringen skal sørge for å tildele tilstrekkelige budsjetter slik at politiet har nødvendig handlingsrom til å utføre virksomheten i tråd med Regjeringens intensjoner, samt samfunnets- og politiansattes forventninger. Innspill til statsbudsjettet Informasjon fra lokallagene er ett av de viktigste grunnlagene for Politiets Fellesforbunds innspill til statsbudsjettet. Det er viktig å gi Regjeringen et mest mulig realistisk bilde av situasjonen og hva som kreves for at politiet skal kunne arbeide i tråd med samfunnets krav og forventninger. Politiets Fellesforbunds hovedpoeng for 2014 er: IKT-utvikling Politiets Fellesforbund mener at kostnadene til både Origo og Merverdi programmet må finansieres særskilt, slik at dette ikke reduserer politiets handlingsrom på andre områder. Bemanning Politiet må ha en grunnbemanning som sikrer et lokalt forankret og tilgjengelig politi. Samtlige nyutdannede med bestått eksamen fra Politihøgskolen må sikres arbeid. Driftsbudsjetter Politiet må ha driftsbudsjetter som sikrer handlingsrom for ansettelser, innkjøp av nødvendig utstyr, samt en virksomhet tilpasset utfordringene. Politiets Fellesforbund vil understreke at det er spesielt nødvendig med økt handlingsrom for å styrke politiets hverdagsberedskap og responsevne. I årene fremover vil det være behov for økt handlingsrom til trening og øvelser slik at politiet oppfyller forventningene til et kompetent og handlekraftig politi. Kommer det nye beredskapssenteret for politiet til å ligge på Grønmo? (Foto: Fjellanger Widerøe) 6 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014

7 Illustrasjonen viser hvordan pengene forsvinner på veien fra Justisdepartementet og til det enkelte politidistrikt (Politiforum). Utstyr Politiet har i mange år slitt med et stort etterslep på utstyr, spesielt når det gjelder innkjøp av biler. Politi direktoratet har sammen med Politiets data- og materiell tjeneste utarbeidet en plan for materiellinvesteringer frem til Politiets Fellesforbund mener det er viktig at denne planen følges av et eget investeringsbudsjett. Det vil sikre at planen følges og at kostnadene ikke trekkes av politiets ordinære budsjetter og dermed reduserer handlingsrommet til politidistriktene. Beredskapssenter Diskusjonen om nytt nasjonalt beredskapssenter for politiet har pågått siden Gjørv-kommisjonen kom med sin rapport i Beredskapssenteret skal romme blant annet politiets helikoptertjeneste, beredskapstropp, bombegruppe og hundetjeneste. Politiets Fellesforbund har støttet forslaget om å bygge et slikt senter på Alnabru i Oslo, men byggingen har ikke kommet i gang. I august 2014 var Politiets Fellesforbund til stede da justisminister Anders Anundsen mottok konsept valgutredningen fra Politidirektoratet om plassering av politiets nasjonale beredskapssenter. Her ble det foreslått Grønmo utenfor Oslo som alternativ til Alna. Tomten på Grønmo er større enn den på Alna og gir dermed flere muligheter på sikt. Politiets Fellesforbund mener det er bra at det nå finnes to alternative steder å velge mellom. Men forbundet mener også at det nå må være slutt på utredningene. Det haster å få på plass et beredskapssenter. Nå har man to gode alternativ å velge mellom. Avgjørelsen må tas og spaden settes i jorda. Politiets Fellesforbund går for det stedet som egner seg best og har flest muligheter på sikt. Slik som det er beskrevet, ser det ut til å være Grønmo. Anundsen sa i forbindelse med overrekkelsen av konseptvalgutredningen at både det gamle forslaget om Alna og det nye Grønmo-forslaget vil være grunnlag for regjeringens videre behandling. Politiets Fellesforbund Årsmelding

8 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Politianalysen: Sentralisert utrykningspoliti eller lokalt beredskapspoliti? Spørsmålet over ble brukt som overskrift på debatten Politiets Fellesforbund arrangerte under Arendalsuka i begynnelsen av august. Den summerer opp vårt sentrale budskap i arbeidet med Politianalysen: Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap er målet. Politianalyse-utvalget overleverte sin utredning til Justis- og beredskapsdepartementet i juni Et sentralt forslag i analysen var at antall politidistrikt skulle reduseres. Svært mange lensmannskontor ble foreslått nedlagt, andre kontor skulle tilføres ressurser og kompetanse. Dermed vil man få færre lokale enheter, men større og mer robuste kontor der man velger å opprettholde dem. Nærheten til publikum skulle ivaretas ved hjelp av politifolk som kjører rundt i biler. Politiets Fellesforbund leverte sin høringsuttalelse om Politianalysen høsten Siden da har forbundet, på alle nivå, arbeidet målrettet og systematisk for å få fram budskapet generelt. Spesielt har vi gitt innspill om fremtidens politi til sentrale aktører som påvirker den endelige stortingsmeldingen. I januar arrangerte Politiets Fellesforbund kriminalpolitisk seminar for den nye justiskomiteen på Stortinget. Det var god opp slutning fra komiteen med Hadia Tadjik i spissen. Temaene for seminaret var forebygging og lokalt forankret politi. På nytt gjentok vi våre hovedbudskap i forbindelse med politianalysen. Innlederne gav mange gode innspill til refleksjoner og det ble gode diskusjoner om viktige elementer i politiets virksomhet. Som et ledd i Politiets Fellesforbunds politiske påvirkningsarbeid, deltok vi som nevnt i Arendalsuka i august. Her ble det arrangert politisk debatt med justisministeren og andre sentrale politikere. Med NRK-veteran Geir Helljesen som debattleder, forsøkte vi å få svar fra de ulike politiske partiene på hva de ønsket, et sentralisert utrykningspoliti eller lokalt beredskapspoliti? Mange lokallag har arbeidet godt med å få frem politianalyse-budskapene lokalt. Flere har hatt medieoppslag som har fått mye oppmerksomhet og lagt premisser for videre diskusjon. Et hovedpoeng for forbedringene av politiet må være at politiet skal bli bedre til å løse samfunnsoppdraget sitt; å skape et trygt samfunn for alle. Vi er opptatt av at politiet «bygges» nedenfra slik at hensynet til befolkningen ivaretas best mulig. For bundet har jevnlig hatt møter med justisministeren hvor våre målsettinger om et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap er understreket. Det er først og fremst hvordan politiet arbeider i det daglige og håndterer små og store utfordringer, som er avgjørende for politiets oppgaveløsning og tillit i befolk ningen. Dette er, i tillegg til politiets responsevne og kapasitet ved store alvorlige hendelser, kjernen i politiets virksomhet. Som følge av diskusjonen etter terrorhendelsene i 2011, har Politiets Fellesforbund hele veien vært opptatt av videreutvikling av hele politiet og ikke kun etatens beredskapsevne. Vi opplevde at diskusjonen tidlig, etter vår mening, i for stor grad dreide seg om den tunge beredskapen; flere helikoptre, båter, mer ressurser til Beredskapstroppen osv. Dette er bra, men vi må ikke glemme at for folk flest er det hverdagsberedskapen som er det viktigste. Forebygging og etterforsking er en viktig del av hverdagsberedskapen. Det er kun gjennom å være til stede der folk bor og lever sine daglige liv, politiet kan drive effektiv forebygging av kriminalitet. Hvis politiet blir sentralisert på en slik måte at folk ikke treffer dem i nærbutikken, i barnehagen og på fotballbanen, men kun når de rykker ut etter at det har skjedd noe alvorlig, er slaget tapt. Det er tapt fordi det blir umulig for politiet og publikum å bygge opp den gjensidige tilliten som politiet er helt avhengig av for å kunne hindre alvorlige hendelser og løse saker. Strukturendringer alene skaper ikke et bedre politi. Et viktig prinsipp for Politiets Fellesforbund er at politiet må ledes der oppgaven skal løses og kompetansen må ligge i det ytterste leddet. Det politiet som møter publikum og skal løse samfunnsoppdraget må få et større handlingsrom. Helhetlig tenkning og tiltak som griper inn i alle deler av politiets virksomhet, vil ha stor betydning for videreutvikling av fremtidens politi, som er i tråd med samfunnets forventninger til en moderne og effektiv etat. 8 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014

9 Politiets Fellesforbund mener fremtidens politi må kjennetegnes gjennom at: Publikum må oppleve et politi som har høy bevissthet på forebygging Publikum må oppleve lav terskel for å komme i kontakt med politiet Publikum må treffe politiet når man tar kontakt Publikum må ha nærhet til politiet og kvalitet på tjenestene man ønsker utført Publikum må oppleve respons når man tilkaller politiet Politiet driver mye forebyggende arbeid i utelivsbransjen. (Foto: Johan Arnt Nesgård) Politiets Fellesforbund Årsmelding

10 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Med politiutdanning i kjøkkenbransjen De siste årene har det vært et problem at mange nyutdannede politifolk sliter med å få jobb i politiet. Trange driftsbudsjett har gitt streng prioritering. Opprettelse av stillinger taper for andre presserende behov. Dermed har vi lest artikler i media om nyutdannede Kine som selger kjøkkenutstyr på kjøpesenteret CC-Vest i Oslo, eller Kine Merete som ble sauegjeter på hjemgården da politijobb- drømmen i første omgang brast. Det var daværende justisminister Knut Storberget som i sin tid økte opptaket av studenter på Politihøgskolen til rekordhøye 720. Det var virkemiddelet for å nå det omforente politiske målet om to politifolk per innbygger innen Storberget fikk applaus fra Politiets Fellesforbund og optimismen var stor i forhold til målet. Etter hvert har realitetene sunket inn. Det er uten tvil blitt vanskeligere å få jobb i politiet for ferskingene fra Høgskolen enn det var på midten av 2000-tallet. Dette har vært en viktig sak for Politiets Fellesforbund i For bundets studentlag på Politihøgskolen har tatt sine bekymringer videre til forbundet sentralt, som har tatt opp saken i mange sammenhenger og koblet den på i mange saker; i møter, statsbudsjettinnspill, media innslag osv. Ressurser er et hovedsatsingsområde for Politiets Fellesforbund. For at politiet skal greie å levere tjenes ter både i den mengden og med den kvaliteten publikum bør kunne forvente, trengs det flere folk. Det er ingen uenighet om dette. Det mangler heller ikke politisk velvilje. Det er generell politisk enighet om at landet trenger alle de politifolkene det kan få. Justisminister Anundsen ønsker uten tvil å få alle de nyutdannede og motiverte politifolkene ut i jobb til beste for publikum. Han har da også bevilget penger over statsbudsjettet til nye stillinger. Likevel rapporterer våre medlemmer at situasjonen er vanskelig, de søker mange jobber over hele landet, men blir ikke innkalt til intervju på noen av dem. Vi får også meldinger om et enormt antall søknader på politibetjentstillinger rundt i landet. Hvor mange nyutdannede får jobb i politiet? For å være sikre på at de tallene vi presenterer i disse sammenhengene er riktige, brukte Politiets Fellesforbund i september 2014 ressurser på å ta personlig kontakt med den enkelte nyutdannede fra 2014-kullet. Formålet var å sjekke ut om de var i jobb i politiet. Hvis de var det, ønsket vi å vite om de hadde fast eller midlertidig stilling (vikariat, sommerjobb osv). Vi har også hatt personlig kontakt med nyutdannede fra 2013-kullet som vi ikke hadde registrert som medlemmer tilknyttet et av våre lokallag, og som vi dermed var usikre på om har fått jobb i politiet. Denne runden i september 2014, viste at situasjo n en var dyster. Mange hadde hatt sommerjobb i politiet, men når sommeren var over, gikk de rett ut i arbeidsløshet. Statusen viste at: Årskull 2013 Årskull 2014 Ferdig uteksaminert I fast jobb I vikariat Ikke jobb i politiet Forklaring: Alle tall er fra september Hvorfor blir det ikke flere stillinger? Politiets Fellesforbunds medlemsblad Politiforum har i sin artikkel «Politidistriktene strupes» fra mars 2014 forklaringen på hva som skjer: en del av pengene forsvinner på vei fra Departementet via Politidirektorat til distriktene. Den summen som når frem til distriktene er øremerket til politiske satsinger. Når distriktene også blir pålagt å spare millioner, sitter politimesteren igjen med en sum som knapt dekker lønns- og prisvekst. Det blir det ikke mange politijobber av. Politiets Fellesforbund har i våre innspill til statsbudsjettet argumentert for at politiet må få eget investeringsbudsjett, slik at den enkelte politimester slipper å ta penger fra driftsbudsjettet til for eksempel nye biler. Vi har også krevd at pengene til den enorme, og helt nødvendige, IKT-satsingen i politiet, må tas sentralt fra og ikke hentes fra distriktenes driftsbudsjett. Forbundet mener dette er det viktigste tiltaket på veien for å løse den vanskelige driftsbudsjett situasjonen. 10 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014

11 Nestleder i Politiets Fellesforbunds studentlag, Thomas Tveit, diskuterte den vanskelige situasjonen for nyutdannede politifolk med justisminister Anders Anundsen under Arendalsuka. (Foto: Politiets Fellesforbund, Gry Jorunn Holmen) Politiets Fellesforbund Årsmelding

12 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg PF som fagforening Fabrikkjentene ved Beyerbrua over Akerselva. Laget av Ellen Jacobsen. 12 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014 Foto: Kim Hart / Samfoto / NTB scanpix

13 Den første fagforeningen for politiet i Norge ble stiftet i Politiets Fellesforbund er en nær slektning av landets første politiorganisasjon og vi feiret dermed 100-års jubileum i Med en så lang fagforeningshistorie, har vi med oss hva en tradisjonell fagforening er. Vi vet at våre forgjengere, både blant medlemmene og tillitsvalgte, kjempet for solidaritet og samhold. Det er sentrale fagforeningsverdier også i dag. De kjempet for mer likhet og mindre forskjeller. De kjempet for arbeidstidsavtaler som innebar fri på søndagene og økonomisk støtte under sykdom. Arbeidslivet har gjennomgått en enorm forvandling siden da. Men fortsatt er Politiets Fellesforbund, og de fleste fagforeninger, tradisjonelle i den forstand at vi forhandler om avtaler som regulerer forholdet mellom arbeidstid og fritid. Vi stiller på arbeidstakers side i tvister på arbeidsplassen. Vi kjemper for å beholde lovverket som sikrer arbeidstakernes rettigheter og vi forhandler lønn på vegne av våre medlemmer. Det som er forskjellig fra våre forgjengeres kamp, er at mens de den gang kjempet for å oppnå rettigheter, kjemper vi i dag for å beholde rettigheter. Politiets Fellesforbund Årsmelding

14 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Hovedsatsningsområdet lønns- og arbeidsvilkår Det er nær sammenheng mellom gode lønns- og arbeidsvilkår, og et profesjonelt og kompetent politi som løser oppgavene sine på en god måte. Alle ansatte, uansett kategori, skal ha en lønnsutvikling og en verdsetting som står i forhold til det samfunnsansvaret politiet har. Lønn og verdsetting er viktige virkemidler for at etaten skal klare å rekruttere og beholde den kompetansen og den arbeidskraften som er nødvendig for at politiet skal løse sitt viktige samfunnsoppdrag. Gode arbeidsvilkår handler også om å ha en arbeidshverdag der den enkelte opplever å mestre oppgavene som skal utføres, ha meningsfulle arbeidsoppgaver og ha mulighet for utvikling. Hovedtariffoppgjøret 2014 Det sentrale kravet fra Unio i hovedtariffoppgjøret var at statsansatte skulle få det samme som resultatet i industrien, pluss 0,5 prosent for å kompensere for etter slepet til industrien fra forrige tariffperiode. Resultatet i industrien ble 3,3 prosent. Onsdag 30. april brøt de fire hovedsammen slutningene Unio, LO, YS og Akademikerne forhand lingene med staten. Det sentrale hovedkravet ble ikke innfridd. Et annet hovedargument for å bryte var at staten ikke ville avsette midler til å gjennomføre et nødvendig justeringsoppgjør. Etter dette ble hele oppgjøret sendt over til Riks megleren. Innspurten i meglingen foregikk fra fredag 23. mai til enighet ble oppnådd mandag morgen 26. mai. Unios to hovedkrav ble ikke innfridd, nemlig kompensering av etterslep og justeringsforhandlinger, men det er verdt å merke seg at dagens lønns- og forhandlingssystem skal videre føres. Dette er en viktig seier for Unio. Avtaler Sentral praksisveilederavtale Organisasjonene i politiet og Politidirektoratet begynte tidlig i februar forhandlingene om ny praksisveilederavtale. En slik avtale hadde lenge vært etterspurt, for å sikre kommende politifolk god praksisveiledning under studiet. Etter bare noen dager ble partene enige om ny avtale. Den nye avtalen la vekt på at kompetanse skal betale seg. Avtalen gir høyere økonomisk kompensasjon enn tidligere avtale for dem som tar på seg praksisveilederansvar. Arbeidsgiver forplikter seg til å gi praksisveilederne et tilbud om å gjennomføre pedagogisk kurs på Politihøgskolen eller tilsvarende pedagogisk opplæring, som tilsvarer minimum 15 studiepoeng. Godtgjøringen reguleres årlig, hvorav første gang 1. september 2015, etter konsumprisindeksen pr. 1. mai samme år. Politistudentene er fremtiden. Det er viktig at de får gode og kompetente praksisveiledere. Det sikrer i neste omgang dyktige polititjenestemenn og -kvinner som skal ut og gjøre en jobb til beste for publikum. Denne særavtalen trer i kraft 1. september 2014 og gjelder frem til 31. august Hovedelementene i årets oppgjør Staten fikk en totalramme på drøyt 3,3 prosent Generelt tillegg med virkning fra 1. mai 2014: Lønnstrinn fra 6 500,- til 8 800,-. Lønnstrinn får et tillegg på 1,98 prosent. Det ble gitt et justeringselement med virkning fra 1. juli Lønnsrammene 3, 9, 14, 15, 17 og 39 fikk et lønnstrinn på topp i øverste ansiennitetsnivå. Alle lønnsspenn økes med 1 lønnstrinn i bunn og 1 lønnstrinn på topp. Det ble avsatt 1,75 prosent til lokale lønnsforhandlinger med virkning fra 1. august Sentral IP 3-avtale Våren 2014 startet Politiets Fellesforbund og Politidirektoratet forhandlingene om en sentral særavtale for IP 3-mannskap. Hvert politidistrikt har en Utrykningsenhet, som skal være spydspissen lokalt i distriktet ved terrorangrep og tilsvarende. Utrykningsenheten kalles også IP 3-mannskap. Etter 22. juli har det vært bred politisk enighet om at beredskapen i politiet må bli bedre. Dette var noe av bakgrunnen for forhandlingene. Situasjonen før IP 3-forhandlingene kom i gang var at alle politidistriktene ga IP 3-mannskapene utdanning 14 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014

15 og andre typer kompetansehevende tiltak. Men alle distriktene satte ikke mannskapene inn i et beredskaps system, som sikret tilgjengelighet uansett når et eventuelt behov skulle melde seg. Den nye særavtalen for IP 3-mannskapene skulle gi økt kompensasjon til disse mannskapene, mot at de ble en del av en beredskapsvaktordning. Det ville gitt en styrket og bedre hverdagsberedskap, til publikums beste, i hele landet. En beredskapsvaktordning for IP 3-mannskapene ville økt politiets evne til å håndtere terroranslag, skyting pågår og andre hendelser i hverdagen hvor våpen er involvert. Å ha IP 3 kompetanse tilgjengelig til enhver tid, kan begrense skader og redde liv. IP 3-forhandlingene førte ikke frem til en enighet, og uenighetsprotokollen ble underskrevet 28. mai Denne særavtalen trer i kraft 1. januar 2015 og gjelder frem til 1. mai Deretter er det tre måneders oppsigelsesfrist. Politiets Fellesforbund leverte en protokolltilførsel til Politidirektoratet der vi påpekte det samfunnsansvaret vi forsøkte å ta ved å gå inn i forhandlinger om en slik avtale. Sentral instruksjonsavtale Forhandlingene om avtalen er ikke begynt, men det forventes at dette arbeidet vil starte opp enten i siste halvdel av 2014 eller på våren Sentral ATB-avtale for polititjenestemenn ansatt hos Sysselmannen på Svalbard Det har i løpet av våren og sommeren 2014 blitt ført forhandlinger mellom Polaravdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet og Politiets Fellesforbund om ny arbeidstidsavtale (ATB) for våre mannskaper hos Sysselmannen på Svalbard. 18. august 2014 ble avtalen underskrevet av partene. 10. og 11. september ble det gjennomført opplæring for mannskapene. Avtalen gjøres gjeldende fra 1. oktober 2014 og gjelder til og med 1. oktober Avtalen skal evalueres ett år før den utløper. Kompenserende hvile tolkningstvist mellom POD og Politiets Fellesforbund En omfattende nasjonal beredskap ble iverksatt torsdag 24. juli Politiets sikkerhetstjeneste varslet i en pressekonferanse kl at det forelå en konkret og tidsavgrenset terrortrussel mot Norge. Torsdag 30. juli opplyste Justis- og beredskapsdepartementet, Politiets sikkerhetstjeneste og Politidirektoratet at terrortrusselen var nedjustert og at beredskapen var tilbake på et normalnivå. Da de ansatte som hadde stilt opp ekstra i forbindelse med terrortrusselen skulle få kompensa sjon, valgte Politidirektoratet å endre sin tidligere oppfatning (Foto: Salten politidistrikt) av hvordan reglene om kompenserende hvile/utsatt kompenserende hvile i arbeidstidsbestemmelsene skal forstås. Dette kom første gang til syne i møte mellom partene torsdag 31. juli Politiets Fellesforbund og hovedverneombudet gjorde forsøk på å finne frem til en felles løsning, men Politidirektoratet valgte å proklamere sin nye tolkning i brev som ble sendt ut til politi distriktene mandag 4. august. Politiets Fellesforbund sendte et svarbrev til direktoratet tirsdag 5. august Politiets Fellesforbund vil arbeide med denne tolkningstvisten i tiden fremover. Forhåpentligvis klarer vi å komme frem til enighet med Politi direktoratet, før arbeidet med reforhandlingene av den nye ATB-avtalen starter opp for fullt. Politiets Fellesforbund Årsmelding

16 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Omstillingsavtalen «Jeg er godt fornøyd med at omstillingsavtalen for politi- og lensmannsetaten nå er på plass. Avtalen gir et godt grunnlag for god ivaretakelse av dem som blir berørt av omstilling», sa forbundsleder Sigve Bolstad da omstillingsavtalen var underskrevet i august Å ta vare på medlemmene i omstillingsfaser er en av de viktigste oppgavene for en fagforening i et moderne arbeidsliv. Ingen arbeidstakere kan gjennom et helt arbeidsliv styre unna omstillinger på arbeidsplassen. Men når det først skjer, skal fagforeningen være på plass og ta vare på medlemmene ved å sikre at de rettighetene de har i slike prosesser, blir oppfylt. Omstillingsavtalen gjelder alle typer omstilling i politiet og skal ikke bare brukes når det er snakk om store strukturelle endringer. Et eksempel på en pågående omstilling er at det siden våren 2014 har blitt arbeidet med å sentralisere de såkalte fellestjenestene. Tanken er at etaten vil spare ressurser ved at oppgaver som kan sentraliseres blir samlet ett sted, i stedet for at hvert politidistrikt skal ha folk og kompetanse til å gjøre oppgaven. Den kommende politireformen vil selvsagt også innebære både små og store omstillingsprosesser. Arbeidet med avtalen ble satt i gang i slutten av Politiets Fellesforbund har satt av ressurser som har jobbet kontinuerlig med dette. Fokuset har hele veien vært å få til en god omstillingsavtale for våre medlemmer. Avtalen gjelder fra 1. oktober Den bygger på gode felles intensjoner og målsetninger. Det ligger i avtalen at omstillingsarbeidet i politiet skal bygge på enighet og saklighet og at enkeltmennesket skal være i sentrum. I tillegg skal alle de økonomiske virkemidlene som er nødvendig kunne brukes. Det skal også bygges opp kompetanse både lokalt og sentralt for å håndtere omstillingen. Politiets Fellesforbund mener den fremforhandlede avtalen er bedre enn malen som ligger til grunn og som er forhandlet frem mellom hovedsammenslutningene. Omstillingsavtalen skal i første rekke praktiseres lokalt. Det er derfor viktig at de gode intensjonene og målene som ligger i avtalen videreføres lokalt. For å få til det, skal Politidirektoratet, Politiets Fellesforbund og de andre organisasjonene sammen drive informasjon, involvering og opplæring i avtalen. Innholdet i avtalen, og de gode intensjonene og målene, skal formidles og markedsføres til de rette personene i distriktene, både på tillitsvalgtsiden og på arbeids giversiden. Bare på denne måten kan man sikre at det er forstått og blir brukt i den enkelte omstillingsprosess og overfor den enkelte ansatte som berøres av omstillingene som kommer. Politiets Fellesforbund har krevd betydelige omstillingsmidler til de store endringene som kommer i politiet fremover. Omstilling koster og er krevende for alle involverte. Penger kan smøre prosessene og fungere som «gulrøtter» for å drive dem fremover. Kravet om omstillingsmidler har vært lagt frem i møter, i media og i dokumenter. I statsbudsjettet for 2015 er det satt av penger til å gjennomføre Politianalysen. Det gjenstår å se hvordan disse pengene er tenkt brukt. 16 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014

17 Politiets Fellesforbund Årsmelding

18 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Oppgaveflytting: Transport og fremstilling til Kriminalomsorgen? Politiet er preget av å være under omstilling og endring, strukturelt og kvalitativt. Et av endringsprosjektene er en mulig flytting av transport og fremstilling av fanger fra arrestforvarere i politiet til Kriminalomsorgen. For å teste hvilke positive og negative følger en slik flytting vil få, er «pilotprosjektet transport og fremstilling» satt i gang. Den første transporten foretatt av Kriminal omsorgen ble gjennomført 19. august. Denne mulige omorganiseringen er viktig for mange av Politiets Fellesforbunds sivile medlemmer. Vi har dermed sørget for å være tett på og vi har representanter i prosjektet. Fagforeninger blir ofte beskyldt for at de ikke bidrar til utvikling, men kun kjemper for å beholde alt slik det er. Politiets Fellesforbund ønsker ikke å være negativ til alle endringer som blir foreslått. Men nettopp dette prosjektet illustrerer godt noen av de utfordringene vi ofte kan oppleve i omstillingsprosesser. Justis- og beredskapsminister Anundsen og Politidirektør Humlegård gikk begge ut i media 19. august og beskrev prosjektet som en suksess. Det til tross for at evalueringsrapporten ikke skal foreligge før midten av juni Hva om evalueringen viser noe annet enn ledelsen og justisministeren ønsket på forhånd? Vil det føre til et prestisjenederlag slik at evalueringen legges i en skuff eller bortforklares på noen måte? Arbeidstakerorganisasjonene ble ikke involvert eller informert før beslutninger og planer ble lagt. Organisasjonene ble informert om prosjektet gjennom sosiale medier, hvor frustrerte ansatte delte sine bekymringer. Når vi i dag har representanter i prosjektet, var det kun fordi vi krevde det da vi forstod hva som foregikk. Sen involvering og lite informasjon fører til at prosjektet kommer skjevt ut fra starten. Det fører igjen til at det skapes et tillitsbrudd mellom ansatte og ledelse. Budsjettet for pilotprosjektet er på 40 millioner i Hvis de berørte distriktene hadde fått de 40 millionene ville de da ha valgt pengene eller prosjektet? Vår påstand er at ressursutnyttelsen ville blitt bedre om distriktene hadde blitt tilført midlene. Ved at arrest forvarere hadde utført transportoppdragene ville man fått en bedre ressursutnyttelse fordi man i større grad kan bruke disse til andre oppgaver ved ledig kapasitet. Dette vil i større grad frigjøre politikraft. Pr. i dag er prosjektet finansiert ved ekstraordinære midler. Hvordan blir dette etter 2015? Vi tror at en videreføring av prosjektet etter 2015 vil medføre en reduksjon av politiets budsjett med 40 millioner. Det vil være utopi å tro at man vil få i både pose og sekk. I tillegg til Pilotprosjektet, er det satt ned en arbeidsgruppe som skal se på det samme som pilotprosjektet tester ut, nemlig overføring av arbeidsoppgaver i forhold til arrest og fremstilling til en annen aktør. I denne arbeidsgruppen er det ingen representanter fra fagforeningene i politiet. Her skal det vurderes om et ukjent antall ansatte skal ut av politiet. Hvordan er det da mulig at gruppen ikke er representert ved fagforeningsrepresentanter fra politiet? Den ledes og koordineres av Kriminalomsorgsdirektoratet. Denne gruppen skal levere rapport i slutten av Normalt skulle pilotprosjektet blitt gjennomført og erfaringene derfra tatt med til arbeidsgruppen, som deretter konkluderer i sin rapport. Politiets Fellesforbund er opptatt av at medlemmer og ansatte blir ivaretatt på en best mulig måte i forbindelse med de endringer som pågår i politiet. Det er krevende å være i en boble av usikkerhet. Ord som prosess, involvering, arbeidsgrupper, styringsgrupper og ikke minst tillit blir flittig brukt. Caroline Fische (cand.polit. psykologi) skriver i en artikkel for MAGMA (tidsskrift for økonomi og ledelse) at «Tillit er en forutsetning for lederskap». Politiets Fellesforbund mener at også for å lykkes i en omstillingsprosess er man avhengig av tillit i organisasjonen. Vi får tilbakemeldinger fra medlemmer om at de ikke har tillit til politiets ledelse i «Pilot prosjektet transport og fremstilling». Politiets Fellesforbund ønsker, som nevnt, ikke automatisk å være negative til endringsforslag. Utvikling oppfatter vi som et positivt ord, og det inneholder endring. Men løsningene som blir bestemt må være til det beste for både publikum og ansatte. 18 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014

19 Pilotprosjektet transport og fremstilling tester ut effekten av å la Kriminalomsorgen sørge for transport og fremstilling i retten i stedet for å la politiets egne arrestforvarere gjøre det. (Foto: Erik Inderhaug) Politiets Fellesforbund Årsmelding

20 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Kurs og opplæring Politiets Fellesforbund har et omfattende kurs- og opplæringstilbud til våre tillitsvalgte. Det er den enkelte tillitsvalgt i våre lokallag som skal gjøre jobben for medlemmene på arbeidsplassene. Det er derfor grunnleggende at vi gir dem den kunnskapen de trenger for å være den støtten de er ment å være for våre medlemmer ute i organisasjonen. Vi har basiskurs som gir generell kunnskap om det å være tillitsvalgt. Dessuten har vi tilleggskurs, der vi formidler spesialkompetanse til den enkelte tillitsvalgte, avhengig av hva som er den enkeltes ansvarsområde i lokallaget. I takt med at samfunnet har endret seg, har også tillitsvalgtrollen blitt annerledes. Faktakunnskap om lovverk og avtaler er fortsatt viktig, men vi ser våre lokallagsledere som ledere, som skal være konstruktive bidragsytere i utviklingen av politiet i sitt distrikt til beste for våre medlemmer. Det innebærer blant annet samarbeid med ledelsen i distriktet, evne til å drive prosesser, skape entusiasme og motivasjon osv. Derfor har vi et flaggskip i opplæringen vår, nemlig et omfattende lederopplæringsprogram. Dette programmet gjennomfører vi i samarbeid med Administrativt Forskningsfond ved handelshøyskolen i Bergen (AFF). Det bygger på de kjente Solstrand-programmene, som mange norske ledere har gått gjennom. Kursdager Lokale kurs Sentrale kurs Sum Basiskurs, lønn og tariff, tilsettingsråd og LSI Basiskursene ble gjennomført med ca 45 deltakere på hvert kurs. De fleste som søker får plass. Til lønn- og tariffkurset har det vært færre søkere enn til basiskurset og alle har fått plass. Både basiskurset og lønn- og tariffkurset har fått gode tilbakemeldinger. Vi benyttet eksterne krefter fra advokatfirma Føyen på kurset for medlemmer i lokale tilsettingsråd. Det var stor søknad til kurset og ikke alle fikk plass. Flere ga uttrykk for at dette skulle de hatt for mange år siden, og det var veldig gode tilbakemeldinger etter kurset. På grunn av stor interesse ble det arrangert to LSI-kurs i vår. Mange lokallag etterspurte slik kompetanse frem mot de lokale lønnsforhandlingene høsten Lederprogrammet Resultatene skapes lokalt, og for å nå våre målsettinger er vi opptatt av at lokallagene må fungere godt. Derfor har vi også i år hatt sterkt fokus på lederutvikling. Vi jobber for at lokallagslederne skal bli «tryggere, modigere og bedre». Politiets Fellesforbund har siden år 2000 samarbeidet med AFF. I år har vi startet opp et nytt tilrettelagt program for våre lokallagsledere. Dette programmet bygger på samme filosofi og er en videreutvikling av tidligere program. Fem nye lokallagsledere deltok på eget oppstartsseminar ved Solstrand. Det var tett samarbeid med AFF om det faglige innholdet og seminaret ble gjennomført i samarbeid med to konsulenter fra AFF. Formålet var å gi en innføring i Politiets Fellesforbunds lederutviklingsprogram. Samlingen fikk veldig god tilbakemelding og vil bli videreført. Vi har arrangert AFF læringsgrupper for alle lokallagslederne og forbundsstyret. Den første samlingen i programmet, som går over to år, ble arrangert over tre dager i januar Forbundssekretærene er gruppeveiledere i gruppene, som har fra fem til sju deltakere. Arbeidet i gruppene har fokus på personlig vekst og utvikling i lederrollen som igjen vil skape større trygghet hos den enkelte. Den andre samlingen ble arrangert over tre dager i oktober. Med mange små og store endringer i alle politidistrikter har vi sett behovet for fokus på endringsprosesser. Derfor hadde vi en egen samling i slutten av mai for to fra hvert lokallag med tema endring. Tema ble videreført på lokallagsledersamlingen i juni og på AFF for lokale styrer i august/september. Det er fortsatt behov for fokus på dette tema fremover, fordi det er synonymt med mange av problemstillingene ute. Fokus på endring er også viktig for å nå målene på lønn. 20 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014

21 Sikkerhetskurs for sivilt ansatte i Salten politidistrikt. (Foto: Salten politidistrikt) Måloppnåelsen på lønn var også grunnen til at vi arrangerte en ekstra dag for medlemmer av forhandlingsutvalg i august. Vi ønsket at alle lokallagene skulle være best mulig forberedt til årets lokale forhandlinger som hadde en nesten historisk stor pott. Myndighetskontakt og mediehåndtering I april 2014 arrangerte vi kurs i medietrening og myndighetskontakt. Kurset var hovedsakelig for nye lokallagsledere som ønsket slik kompetanse i starten av sin lederperiode. Medietreningen var det kommunikasjonsbyrået Burson Marsteller som gjennomførte. Dagen etter var det «politisk påvirkning». Vi hadde invitert stortingspolitiker Kjell Ingolf Ropstad fra KRF til å dele erfaringer om hvordan det jobbes lokalt og sentralt på det politiske plan. Vi hadde også invitert interne krefter med erfaring fra det politiske liv til å dele disse med oss. De hadde forskjellige vinklinger på tema og det var gode tilbakemeldinger på begge dagene. Politiets Fellesforbund Årsmelding

22 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Øvrige saker Ny våpeninstruks I forslaget til ny våpeninstruks er vilkårene for politiets bruk av skytevåpen gjort klarere enn i dagens våpeninstruks. Myndigheten til å gi ordre om bevæpning i akutte situasjoner er foreslått overført til operasjonsleder. Mange av oppgavene som etter dagens våpeninstruks ligger hos Justis- og beredskapsdepartementet, foreslås flyttet til Politidirektoratet. Det vil gi direktoratet muligheten til å oppfylle sin rolle som styringsorgan for politiet. Departementet har også lagt inn at dersom politiet selv ønsker det, kan Politidirektoratet bestemme at alle tjenestepersoner i ett politidistrikt eller særorgan skal bære enhåndsvåpen i daglig tjeneste. Politiets Fellesforbund leverte høringsuttalelse i saken. Der poengterte forbundet at det ser forslaget til ny instruks som i hovedsak godt, fordi man har lyttet til de problemene erfarne politifolk har opplevd med nåværende instruks. Samtidig er Politiet Fellesforbund klar på at forbundet ikke er fornøyd med løsningen departementet foreslår når det gjelder generell bevæpning av politiet. Vi er opptatt av at det skal være ett politi i hele landet og ønsker ikke en løsning der politifolk i noen distrikt er generelt bevæpnet, i andre distrikt ikke. EuroPride Lørdag 28. juni 2014 gikk EuroPride-paraden av stabelen i Oslo. EuroPride er en årlig sommerfestival for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner (LHBT) som hvert år legges til en by i Europa. Flere land har i tillegg egne nasjonale parader. For politiet startet dagen på politihuset i Oslo, med felles frokost, appeller og mange engasjerte kollegaer. Politiets Fellesforbund var sterkt representert med medlemmer fra mange lokallag og representanter fra forbundsstyret. Forbundssekretær Liv Ova Graham holdt også en appell på vegne av forbundet. Det var et historisk oppmøte fra politiets side i paraden. Rundt kollegaer deltok, blant dem 52 i front i uniform. Til sammenlikning deltok 14 unifor 22 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014

23 merte politifolk i fjor, så dette var en soleklar rekord. 75 organisasjoner/grupper gikk i paraden. Det var derfor svært flott at politiet vant paradeprisen i EuroPride. Det ble lagt merke til at det stilte mange fra politiet og at sivile i politiet deltok med egne t-skjorter med trykket: «Ett politi for alle» eller budskapet «Stolt kollega». Det ble også lagt merke til at vi hadde med internasjonale kollegaer: «Foreningen for Gaypoliser» fra Sverige, «European gay police association», kollegaer fra Belgia, Finland, Tyskland m.fl. Det ble alt i alt en fantastisk dag med mangfold i fokus fra morgen til kveld. Politiets Fellesforbund støtter kampen for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Som fagforening har vi fokus på at politiet skal speile medlemsmassen og at alle ansatte er likeverdige. Fra et samfunnsperspektiv er vi også som fagforening opptatt av at kunnskapsnivået om hatkriminalitet skal øke, og at publikum i alle samfunnslag skal ha tillit til norsk politi uavhengig av seksuell legning og orientering. Erstatningsrettslig vern for politifolk I slutten av august 2014 kom en viktig dom som vil få betydning for mange av Politiets Fellesforbunds medlemmer. Bakgrunnen for dommen var en sak i Vestfold politidistrikt hvor fem politifolk skulle ransake en bolig. Mannen som befant seg i boligen ble på forhånd oppfattet som verbalt truende. Men da politiet kom frem, ubevæpnet, viste det seg at mannen også hadde våpen, en pistol og et sverd. Politifolkene opp levde at de ble truet på livet i kampen for å få kontroll på situasjonen. Saken har gått i rettssystemet. Høyesterett satte endelig punktum da den ga politifolkene oppreisningserstatning etter at de hadde blitt truet på livet i tjenesten. Med denne avgjørelsen har Høyesterett fastslått at også politifolk har et erstatningsrettslig vern. Denne avgjørelsen er viktig for Politiets Fellesforbunds medlemmer som opplever vold eller trusler i tjenesten. Høyesteretts avgjørelser skaper presedens og lignende saker skal behandles som denne. Økonomisk støtte til juridisk bistand Politiets Fellesforbund har i 2014 behandlet 52 saker. Vi har pr. 1. september brukt kroner på juridisk bistand. Store deler av den bistanden vi yter i forbindelse med yrkesskadesaker blir dekket gjennom andre ordninger, for eksempel forsikringsselskap. Vi ser en økning i saker som dreier seg om tvister i arbeidsforhold. Det kan dreie seg om endringer av oppgaver, flytting eller oppsigelse av arbeidsforholdet. Politiets Fellesforbund er opptatt av å sikre at arbeidstakernes rettigheter blir ivaretatt. Vår rolle er ikke å ta stilling til skyld, men å sikre at prosessen rundt en personalsak blir håndtert etter gjeldende lov og forskrift. Den grunnleggende retten til å vite hva han/hun er tiltalt for, å se alle bevis og relevante dokumenter, å uttale seg, å hele tiden kjenne motpartens anførsler og å kunne opponere mot disse (kontradiksjon) står i denne sammenhengen sterkt. Innenfor yrkesskadeområdet har vi en jevn pågang av saker. Her har vi et meget godt samarbeid med advokatfirma Scavenius KCO. Nytt av året er et fast møte en gang i måneden med advokat Scavenius, der aktuelle saker og problemstillinger drøftes. Stipend Politiets Fellesforbund deler ut stipend to ganger i året, med søknadsfrist 1. mars og 1. september. Formålet med stipendet er å bidra til tillitsvalgtes personlige kompetanseheving. For forbundet vil dette bidra til å heve organisasjonens totale kompetanse. Det kan søkes om stipend for utdanning, reisestipend, studier hos andre fagforeninger, internasjonal tillitsvalgtrolle og studiesirkler. I 2014 har det kommet inn 47 stipendsøknader. Det er utbetalt stipend for til sammen kroner. Hovedårsaken til at folk ikke får innvilget søknaden sin, er at de ikke er tillitsvalgte, eller at det de søker om ikke vil være nyttig i tillitsvalgtrollen deres. Det er organisasjonsutviklingsmidler som dekker stipendene, og da er det en forutsetning at pengene går til opplærings- og utviklingstiltak for tillitsvalgte. Pengene kan heller ikke brukes til ren yrkesmessig utdanning. Lokallagsleder i PF Vestfold, Karin Walin, var svært godt fornøyd med høyesterettsdommen. (Foto: Elise Molland) Politiets Fellesforbund Årsmelding

Saksdokumenter til landsmøtet i Bodø, 24. 27. november 2014

Saksdokumenter til landsmøtet i Bodø, 24. 27. november 2014 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2014 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning...4 Visjon...4 Forbundets virksomhet...5 PF som organisasjon...6 Langsiktig plan for perioden 2014-2016...7 Lønns- og arbeidsvilkår...7

Detaljer

Sak 7: Handlingsprogram og strategisk program

Sak 7: Handlingsprogram og strategisk program Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600 42 58790 Sak

Detaljer

Sak 7: Handlingsprogram og strategisk program

Sak 7: Handlingsprogram og strategisk program Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Januar Handlingsprogram og strategisk program

Januar Handlingsprogram og strategisk program Januar 2015 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning...4 Visjon...4 Forbundets virksomhet...5 PF som organisasjon...6 Langsiktig plan for perioden 2015-2017...7 Lønns- og arbeidsvilkår...7

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG Stiftet 1893 HANDLINGSPROGRAM 2013 2015 NORGES POLITILEDERLAG Fagorganisasjon for ledere i politi- og lensmannsetaten Vedtatt på representantskapsmøtet den 30.05.2013 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

STATUS POLITI- REFORMEN VEIEN VIDERE

STATUS POLITI- REFORMEN VEIEN VIDERE STATUS POLITI- REFORMEN VEIEN VIDERE STATUS POLITIREFORMEN VEIEN VIDERE Formålet med politireformen Særtrekk ved Innlandet politidistrikt Viktige perspektiver Oppgaver/utfordringer Interimperioden. Veien

Detaljer

LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN. MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET

LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN. MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET Innhold 1 MÅL OG PREMISSER FOR OVERORDNET LØNNSPOLITIKK... 2 1.1 Innledning... 2 1.2

Detaljer

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1 Utkast pr 20.8.14 Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten Denne avtalen er inngått mellom Politidirektoratet (POD), Politiets fellesforbund, Norges Politilederlag, Parat, Politijuristene og Norsk

Detaljer

Sak 4: Lønn og pensjon

Sak 4: Lønn og pensjon Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Fagorganisasjonen for ledere i politi- og lensmannsetaten - ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Organisasjon... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Mål... 3 Tiltak... 4 Politisk

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi 2013 2016 Vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre 13.12.2012 1. FORSKERFORBUNDETS LØNNSPOLITISKE STRATEGI (LPS) Hovedfokus for Forskerforbundet fram mot 2016 er

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

Bevæpning av politiet noen refleksjoner

Bevæpning av politiet noen refleksjoner Bevæpning av politiet noen refleksjoner Samfunnssikkerhetskonferansen 2016 Tor-Geir Myhrer Bevæpningsdebatten Spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi er et verdispørsmål Alle standpunkter er i

Detaljer

Bygge tillit opp eller ned?

Bygge tillit opp eller ned? Bygge tillit opp eller ned? Politiets arbeid med omdømme Kommunikasjonsdagen 18. mars 2009 Svein Holtan Kommunikasjonsdirektør Politidirektoratet Tillit - omdømme Tillit til politiet: Forvissning og tiltro

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet 1 Justis- og beredskapsdepartementets budsjett og regnskap for 2015 (tall i mill. kroner) * Overført fra forrige år Bevilgning 2015 Samlet bevilgning Regnskap Overført

Detaljer

Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post.

Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post. Tariffoppgjøret 2014 statlig tariffområde uravstemningsdokument juni 2014 Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post. Stemmeperiode er tirsdag

Detaljer

Forord 3. Handlingsprogram 2012 4. Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 5. Fokusområde ressurser 9. Fokusområde ledelse 16.

Forord 3. Handlingsprogram 2012 4. Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 5. Fokusområde ressurser 9. Fokusområde ledelse 16. Årsmelding 2012 Innhold Forord 3 Handlingsprogram 2012 4 Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 5 Fokusområde ressurser 9 Fokusområde ledelse 16 Øvrige saker 18 Administrasjon og løpende oppgaver

Detaljer

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 KS-området Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret i staten Odd Jenvin Spesialrådgiver forhandlingsavdelingen

Hovedtariffoppgjøret i staten Odd Jenvin Spesialrådgiver forhandlingsavdelingen Hovedtariffoppgjøret i staten 2016 Odd Jenvin Spesialrådgiver forhandlingsavdelingen Økonomi YS, LO og Unio 1,15 % generelt tillegg pr 1. mai 1,5 % lokal pott pr 1. juli Forhandlingene skal være avsluttet

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Tvister, konflikt og streik

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Tvister, konflikt og streik GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE Tvister, konflikt og streik Hovedtemaer 1. Interessetvist - rettstvist 2. Statens lønnsutvalg 3. Mekling og streik CASE Tema 1 Interessetvist - rettstvist side 3 Rettstvist

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Mal for omstillingsavtale

Mal for omstillingsavtale Mal for omstillingsavtale KMD har i samråd med hovedsammenslutningene fastsatt følgende reviderte mal for omstillingsavtale med virkning fra 1. januar 2014. Innledning: Formålet med malen er å få klargjort

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Bakgrunn Høsten 2010 tok daværende Høgskolen i Oslo (HiO) initiativ til en dialog med seks samfunnsvitenskapelige institutter

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Nærpolitireformen. Samarbeid, kommune/politi. Namsos, ENHET/AVDELING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Nærpolitireformen. Samarbeid, kommune/politi. Namsos, ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Samarbeid, kommune/politi Namsos, 20.11.15 Dagens tema: Nærpolitireformen, status hva skjer framover Samarbeid kommune/politi - samfunnsoppdraget Politiråd region - kommune Felles innsats;

Detaljer

Arbeidstilsynets strategi

Arbeidstilsynets strategi Innholdsfortegnelse Innledning 3 visjon og målbilde 4 strategi for perioden 2017-2019 3.1 Strategisk område: Forebyggende arbeidsmiljøarbeid 3.1.1 Strategisk mål: Styrke arbeidsmiljøarbeidet i risikoutsatte

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 63/16 Lønnsoppgjøret i staten - lokale lønnsforhandlinger 2016 Saksnr: 15/06843-7 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 08.06.2016

Detaljer

Hva kan NSF lære av politiet?

Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Fagernes, 24. Januar 2013 Roar Isaksen Hva av? Læring 22.7 rapporten Erfaringer fra vårt lederprosjekt. 14 000 medlemmer Ca. 1 500 ledere Hvem

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Årsmelding 2015. Politiets Fellesforbund. Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap

Årsmelding 2015. Politiets Fellesforbund. Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap Politiets Fellesforbund Møllergata 39 0179 Oslo Tlf: 23 16 31 00 www.pf.no Følg oss på facebook og twitter Årsmelding 2015 Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap Design: Kikkut/Bakerman.

Detaljer

Lønns- og forhandlingssystemet i staten

Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 nr. 2 trådte i kraft 5. september 1958. Loven innførte tariffavtalesystemet i statlig sektor. Lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Innhold. Forord 3. Handlingsprogram 4. Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 5. Satsingsområde ressurs 10. Satsingsområde ledelse 15

Innhold. Forord 3. Handlingsprogram 4. Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 5. Satsingsområde ressurs 10. Satsingsområde ledelse 15 Årsmelding 2013 Innhold Forord 3 Handlingsprogram 4 Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 5 Satsingsområde ressurs 10 Satsingsområde ledelse 15 Øvrige politiske saker 17 Internutvikling og løpende

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Hovedavtaler som lederverktøy. Hvorfor hovedavtaler? Hovedavtaler - generelt. v/spesialrådgiver/advokat Bente A. Kvamme Legeforeningen

Hovedavtaler som lederverktøy. Hvorfor hovedavtaler? Hovedavtaler - generelt. v/spesialrådgiver/advokat Bente A. Kvamme Legeforeningen Hovedavtaler som lederverktøy v/spesialrådgiver/advokat Bente A. Kvamme Legeforeningen Hvorfor hovedavtaler? Arbeidslivets grunnlov Harde og langvarige arbeidskamper på 1920- og 30-årene - Hovedavtalen

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 NHF avholdt Landsmøte 17. 19. juni. Foruten tradisjonelle landsmøtesaker, besto programmet av et politisk seminar der spørsmålet om likestillingen

Detaljer

Mediestrategi for Fagforbundet

Mediestrategi for Fagforbundet Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.

Detaljer

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endring i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politiet

Sak 5: Endring og omstilling i politiet Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600 42 58790 Sak

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

HANDLINGSPLAN

HANDLINGSPLAN HANDLINGSPLAN 1.8.2013-31.7.2015 1. Lønns- og arbeidsvilkår Bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sikre framtidig lønnsutvikling Sikre reell medbestemmelse og et godt arbeidsmiljø Følge opp sentrale

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

DNMF går til Unio: Styrker profesjonsarbeidet

DNMF går til Unio: Styrker profesjonsarbeidet DNMF går til Unio: Styrker profesjonsarbeidet 2 DNMF TIL UNIO I 2014 DNMF TIL UNIO I 2014 3 En prosess hvor profesjon er viktig Styret i DNMF har vedtatt å søke om medlemskap i Unio. Unio er den riktige

Detaljer

Hvordan påvirke lønnsutviklingen?

Hvordan påvirke lønnsutviklingen? kunnskap gir vekst Hvordan påvirke lønnsutviklingen? FAPs seminar15. 16. mars 2012 v/frank O. Anthun Forskerforbundets lønnsstrategi Lønnsgapet skal fjernes. Lønnsutviklingen innen vår sektor skal være

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Side 1 av 8 Skriv ut Lukk vindu Debattnotat: Er lønn viktig for deg? NSF, 01.06.2015 Til NSF-medlemmer i helseforetakene: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som

Detaljer

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra kurs for nye tillitsvalgte 2017

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra kurs for nye tillitsvalgte 2017 NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra kurs for nye tillitsvalgte 2017 Velkommen til felles kurs for nye tillitsvalgte i Finansforbundet. Del kunnskap! Gjennom forelesninger, presentasjoner, diskusjoner

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017 NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017 Bakside omslag (foran) Velkommen Uke 7 er en felles samling for nye tillitsvalgte fra ulike bedrifter og landsdeler. Gjennom forelesninger,

Detaljer

Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog

Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog 8. Lønnspolitikk 8.1 Sentrale føringer for lønnspolitikken Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog kirkedepartementet og hovedsammenslutningene,

Detaljer

Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB)

Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB) Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB) Først vil jeg berømme helse- og sosialkomiteen for initiativet til dette seminaret. Vi hadde allerede satt på vår agenda at

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Årsmelding Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap

Årsmelding Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap Årsmelding 2016 Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap Det største fagforenigsfelleskapet i politi- og lensmannsetaten med over 15 000 medlemmer Aktiv påvirker på flere nivå Økonomisk støtte

Detaljer

HANDLINGSPLAN

HANDLINGSPLAN HANDLINGSPLAN 01.08.2011-31.07.2013 1. Lønns- og arbeidsvilkår Hovedmål: Bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sikre framtidig lønnsutvikling Sikre reell medbestemmelse og et godt arbeidsmiljø Arbeidsmål

Detaljer

Hovedavtaler som lederverktøy. Hvorfor hovedavtaler? Hovedavtaler - generelt. v/seksjonssjef Bjørn Ove Kvavik Legeforeningen

Hovedavtaler som lederverktøy. Hvorfor hovedavtaler? Hovedavtaler - generelt. v/seksjonssjef Bjørn Ove Kvavik Legeforeningen Hovedavtaler som lederverktøy v/seksjonssjef Bjørn Ove Kvavik Legeforeningen Hvorfor hovedavtaler? Harde og langvarige arbeidskamper på 1920- og 30-årene - Hovedavtalen i 1935 Fredsplikt mot rettigheter

Detaljer

Nyttårskonferansen 2016

Nyttårskonferansen 2016 Nyttårskonferansen 2016 Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden endrer seg. Kriminaliteten endrer karakter Politiet må kunne

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Samfunnsviterne 3.mars Temaer Rettigheter i omstilling Midlertidige ansatte Lønnsforhandlinger Spørsmål/åpen post

Samfunnsviterne 3.mars Temaer Rettigheter i omstilling Midlertidige ansatte Lønnsforhandlinger Spørsmål/åpen post Samfunnsviterne 3.mars 2016 Temaer Rettigheter i omstilling Midlertidige ansatte Lønnsforhandlinger Spørsmål/åpen post Utgangspunkt og sentrale rammer for omstillings- og innplasseringsarbeidet 1. Det

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn

Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn Intervju: Den norske modellen Intervjuer: Svein Tore Andersen Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn Intervjuer: Velkommen til denne podkasten som skal handle om Den norske modellen. Vi

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Høringsuttalelse til Nærpolitireformen. Bakgrunn. Faktiske opplysninger

Halsa kommune. Saksframlegg. Høringsuttalelse til Nærpolitireformen. Bakgrunn. Faktiske opplysninger Halsa kommune Arkiv: X30 Arkivsaksnr: 2016/296-14 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 95/16 29.11.2016 Høringsuttalelse til Nærpolitireformen Bakgrunn

Detaljer

Fagforbundets kommunikasjonsstrategi. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundets kommunikasjonsstrategi. omtanke solidaritet samhold Fagforbundets kommunikasjonsstrategi 2012 2013 omtanke solidaritet samhold Fagforbundet for et likestilt samfunn og arbeidsliv Kommunikasjon er spennende. Kommunikasjon er nødvendig. Kommunikasjon gir

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG Stiftet 1893 HANDLINGSPROGRAM 2009 2011 NORGES POLITILEDERLAG Fagorganisasjon for ledere i politi- og lensmannsetaten Representantskapsmøtet den 12.6.09 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN 2009 2011 1 Innledning

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

DRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5

DRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5 DRAMMEN 8. mai 2013 Verksted 5 Geir Johan Hansen geir.johan.hansen@ks.no 2 20. mai 2014 Verksted 5 Partssamarbeidet Hva mangler? FaFo; Moland og Lien 2013 Speed-date Tenk deg en tjeneste: der alle er

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Hvem svarer på hva i media?

Hvem svarer på hva i media? // RETNINGSLINJER FOR MEDIEHÅNDTERING Oppdatert juni 2016 Det er et lederansvar å sette statens kommunikasjonspolitikk ut i livet, og topplederne har et særskilt ansvar. Kommunikasjon er et virkemiddel

Detaljer

Politireform hva skjer, og når

Politireform hva skjer, og når Politireform hva skjer, og når Informasjonsmøte for KS og kommuner i Sogn- og Fjordane Førde, 28. oktober 2015 Prosjektleder Prosjekt nye politidistrikter Håkon Skulstad Innhold NATIONAL POLICE DIRECTORATE

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

ORGANISASJONSUTVIKLING

ORGANISASJONSUTVIKLING GRUPPE: DISKUSJONSSAK: ORGANISASJONSUTVIKLING Diskusjonsnotat for organisasjonsutvikling Innledning: Parat er i dag en etablert samleorganisasjon med medlemmer i alle sektorer av norsk arbeidsliv. Antall

Detaljer

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport ROVAR Omstillingsavtale Arbeidsgruppens rapport Juni 2005 1 Til: Styringsgruppen ROVAR v/per Hanasand Fra: Partssammensatt arbeidsgruppe omstillingsavtale v/karen Hirth Thorsen Kopi til: Arbeidsgruppens

Detaljer

Møte med arbeidsgiver

Møte med arbeidsgiver Møte med arbeidsgiver Forordet til hovedavtalen i KS Samarbeidet må baseres på tillit og gjensidig forståelse for hverandres roller. Hovedavtalen skal være et virkemiddel for å sikre og legge til rette

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Møte med KS

Møte med KS Møte med KS 10.11.2016 NATIONAL POLICE DIRECTORATE Bakgrunnen for politireformen NATIONAL POLICE DIRECTORATE RAPPORTER/ANALYSER FORVENTNINGER UTVIKLINGSTREKK politikere befolkningen Internasjonalisering

Detaljer

Hovedtariffavtalen i Staten

Hovedtariffavtalen i Staten Hovedtariffavtalen i Staten Grunnkurs for tillitsvalgte Gabels Hus 9.- 10. september 2015 advokat/ sektoransvarlig stat Anette Bjørlin Basma 1 Hva er Hovedtariffavtalen (HTA)? Regulerer lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Hovedavtalen i staten (HA)

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Hovedavtalen i staten (HA) GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE Hovedavtalen i staten (HA) Hovedtemaer 1. Medbestemmelse 2. Partene 3. Tilpasningsavtalen CASE Tema 1 Medbestemmelse side 7 Hva er medbestemmelse? Medbestemmelse, deltakelse

Detaljer