RAPPORT Kvalitet Volum Vegformål. Betongformål Arealplaner Fagrapport

Transkript

1 Norges geologiske undersøkelse TRONDHEIM Tlf Telefaks 0 RAPPORT Rapport nr.: ISSN 000- Gradering: Åp Tittel: Ajourhold av Grus- og Pukkdatabas i Roan kommune. Grunnlagsmateriale for arealplanlegging. Forfatter: Knut Wold Fylke: Sør-Trøndelag Kartblad (M=:0.000) Namsos Oppdragsgiver: Sør-Trøndelag fylkeskommune og NGU Kommune: Roan Kartbladnr. og -navn (M=:0.000) - Roan, - Os Forekomsts navn og koordinater: Sidetall: Pris: 0,- Kartbilag: Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: Juli Sammdrag: I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune er NGU i gang med kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabas i fylket. For å imøtekomme behovet hos planleggerne for grunnlagsdata i forvaltning av grus og pukk som byggeråstoff, er de kelte forekomste samtidig klassifisert etter hvor viktige de er som framtidige ressurser for byggetekniske formål Roan kommune må som de andre Foskommune betraktes som underskuddskommune når det gjelder sand og grus som byggeråstoff. Det er det registrert sand- og grusforekomster med til samm massetak i kommun. Alle disse er mindre uttak som har dekket et lokalt massebehov. I to av massetake blir det i dag sporadisk tatt ut masser som brukes lokalt til private formål, ms de øvrige er nedlagt. Høyt innhold av sand gjør at de fleste forekomste ikke er særlig godt egnet for bruk til hovedvegnettet, m masse kan brukes på private veger som gårdsveger, seterveger og lignde. For mer kvalitetskrevde formål må masser importeres. Selv om kommun ikke har store og viktige forekomster bør man likevel gjnom kommuneplans arealdel sikre de beste forekomste som områder for råstoffutvinning, slik at tilgang til nødvdige byggeråstoffer opprettholdes for framtida. Emneord: Byggeråstoff Sand og grus Pukk Kvalitet Volum Vegformål Betongformål Arealplaner Fagrapport

2 INNHOLD. KONKLUSJON.... BYGGERÅSOFFSITUASJONEN I KOMMUNEN.... KLASSIFISERING AV FOREKOMSTENE.... De kelte forekomste..... Meget viktige forekomster..... Viktige forekomster..... Lite viktige og ikke vurderte forekomster.... KVALITET... LITTERATUR... KARTREFERANSER... UTSKRIFTER FRA GRUSDATABASEN Roan kommune, grusforekomster Roan kommune, massetak og observasjonslokaliteter Roan kommune, bergarts- og mineraltelling, analyseresultater Fylkesoversikt, grusforekomster med produst/leverandør UTSKRIFTER FRA PUKKDATABASEN Fylkesoversikt pukkforekomster og typelokaliteter Fylkesoversikt pukkforekomster med analyse Fylkesoversikt pukkforekomster med produst/leverandør side side side sider sider sider side BILAG I. Volumberegning av forekomste BILAG II. Vurdering av forekomste... Klassifisering av forekomstes viktighet som ressurs. Undersøkelsesgrad.... Ressurskart BILAG III. Analyser og krav til byggeråstoff..... KART: Ressurskart: Sand, grus og pukk i Os, Roan og Åfjord kommune. Med klassifisering av forekomstes betydning som ressurs.

3 FORORD I samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune foretar NGU kommunevis oppdatering av Grus- og Pukkdatabas i fylket. For å imøtekomme et behov for bedre grunnlagsdata innfor planlegging og forvaltning er det foretatt vurdering av de kelte grus- og pukkforekomstes betydning som framtidige ressurser til byggetekniske formål. I dne rapport presteres resultate for Roan kommune i form av tekst og tematisk kart. Trondheim Peer-Richard Neeb hovedprosjektleder Mineralrassurser Knut Wold overingiør

4 . KONKLUSJON I Roan kommune er det registrert sand- og grusforekomster hvorav er volumberegnet til samlet å innholde ca., mill m. Det er imidlertid forskjell på totalt volum og det som i praksis er utnyttbart til tekniske formål. I Roan er bare % eller knapt, mill. m vurdert som utnyttbart til tekniske formål. Dette er, som i de øvrige kommune på Fos, lite sammlignet med andre kommuner i fylket. Uttaksvirksomhet i kommun er meget begrset noe som tyder på lit byggeaktivitet. Det er registrert til samm ni massetak i de forekomste. Det er ikke drift i no av disse, m det tas sporadisk ut masser i to, ms syv av massetake er nedlagt. Kvalitet på masse varierer del både med hsyn til kornstørrelse og mekanisk styrke. Gerelt domineres grusfraksjon av sterke bergarter, m høyt sandinnhold i de fleste forekomste gjør masse lite interessante for bruk til det offtlige vegnettet. Til private veger, seterveger, vann- og avløpsgrøfter og lignde kan masse byttes. For åre og utarbeidet NGU ressursregnskap for sand, grus og pukk kommunevis i Sør-Trøndelag, og i Roan kommune ble det begge åre tatt ut og brukt ca m sand og grus fra egne forekomster og 000 m pukk fra Nord-Fos pukkverk til veggrus. Det foreligger ikke tall for hva som forbrukes av sand, grus og pukk i kommun i dag, m forbruket synes å være mindre. Selv med et økde forbruk de kommde åra, vil kommun i lang tid framover ha nok masser til å dekke eget forbruk til formål der krave til kvalitet ikke er for strge. Det er imidlertid nødvdig å hte masser fra andre steder for bruk på hovedvegnettet og andre kvalitetskrevde formål. For at kommunale planleggere skal slippe å forholde seg til alle forekomste i forvaltning av disse viktige ressurse, har NGU foreratt klassifisering etter hvor viktige forekomste er som byggeråstoff. For å opprettholde tilgang til sand, grus og pukk i framtida, er det viktig at ressurse sikres som områder for råstoffutvinning i kommuneplans arealdel. De viktigste forekomste er vist i tabell. Tabell. Forekomstes viktighet, utnyttbart volum (i 000 m ) og grad av undersøkelse. Forekomst Viktighet Utnyttbart volum Undersøkelsesgrad Nordskjær meget viktig godt undersøkt 0 Skalbakk viktig godt undersøkt Fagerdal lite viktig lite undersøkt Hofstaddalselva lite viktig ikke undersøkt Fjellsetsetra lite viktig ikke vurdert ikke undersøkt Nystrand lite viktig lite undersøkt Nerdal lite viktig lite undersøkt Sømarka lite viktig noe undersøkt Fjord lite viktig ikke undersøkt Hag lite viktig ikke undersøkt Straum lite viktig ikke undersøkt Hofstad lite viktig lite undersøkt Litleelva ikke vurdert ikke undersøkt Vikvatnet lite viktig ikke vurdert lite undersøkt

5 . BYGGERÅSOFFSITUASJONEN I KOMMUNEN I Roan er det registrert sand- og grusforekomster. Det er ikke registrert uttak av fjell for produksjon av pukk i kommun. I sand- og grusforekomste er det til samm ni massetak hvorav syv er nedlagt. Det er kun sporadiske uttak fra to massetak og disse byttes for å dekke et helt lokalt behov for masser. Dette tyder på lit byggeaktivitet i kommun og dermed et begrset massebehov. av forekomste er volumberegnet til å ha et samlet volum på knapt, mill. m. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mgde betydelig mindre n det totale volum. Dette skyldes masses mekaniske egskaper med hsyn til å motstå ytre belastninger i veg- og betongkonstruksjoner, masses korngradering, forekomstes beligghet i forhold til forbruksområde og andre bruksinteresser knyttet til areale. Landskapsmessig forringelse og miljømessige ulemper med støv, støy og stor trafikkbelastning nær uttaksområde forhindrer også at mange forekomster blir utnyttet. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet gerell modell for beregning av forekomstes utnyttbare volum, Bilag I. For Roan kommune blir det utnyttbare volum etter dne modell vel mill. m, som utgjør % av det totale volum. Totalt og utnyttbart volum i de forskjellige forekomste er vist i figur. Totalt og utnyttbart volum Hag Fjord Nordskjær Fagerdal Volum 000 m Hofstad Litleelva 0 Skalbakk Straum Sømarka Hofstaddalselva Nerdal Nystrand Figur. Totalt og utnyttbart volum sand og grus

6 . KLASSIFISERING AV FOREKOMSTENE I forvaltning av grus- og pukkforekomste er det viktig å sikre tilgang til disse ressurse i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å lette dette arbeidet og gi et faglig grunnlag for kommuns videre behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert og rangert de kelte forekomste etter hvor viktige de er i forsyning av byggeråstoff. Forekomste er rangert som meget viktige, viktige og lite viktige. (Forutsetninge for rangering er vist i Bilag II). Det vedlagte ressurskartet viser hvordan de kelte forekomste er klassifisert. Meget viktige og viktige forekomster bør sikres mot arealbruk som i framtida hindrer utnyttelse av disse ressurse. De mest interessante forekomste, eller deler av disse, bør reserveres som områder for råstoffutvinning i kommuneplans arealdel. Ved evtuelle planer om omdisponering av areale fra dags arealbruk, må også mulighete for råstoffutvinning fra de lite viktige forekomste vurderes... De kelte forekomste I Roan er det få forekomster som skiller seg ut som viktige forsyningsområder for byggeråstoff. NGU har kun klassifisert forekomst som meget viktig og som viktig til dette formålet. De øvrige synes lite interessante for kommersiell drift... Meget viktige forekomster Forekomst Nordskjær er breelvavsetning ved munning av dal og med god del blokk i overflat. I massetaket, som har driftshøyde på ca. 0 m, finnes det også grovt materiale med grus og stein som synes å være godt egnet til vegformål. Ved foredling gjnom knusing og sikting vil forekomst gi et godt materiale til ulike formål. Forekomst ligger på og inn til fjell. Det er begrsede mgder igj, m fortsatt noe masser igj mot nord. Forekomst ligger ugunstig til med hsyn til transport til andre deler av kommun, m er meget viktig lokal ressurs... Viktige forekomster Forekomst 0 Skalbakk består av breelvavsatt materiale bygd ut som et delta. Masse består av sand og grus med god del stein og blokk. Forekomst er dekket av myr og det går kraftlinje og veg over d. Det er tidligere tatt ut god del herfra, m det har ikke vært uttak d sere tid. Til tross for båndlagte areal på topp av forekomst er det fortsatt mulig å ta ut del masse.

7 .. Lite viktige og ikke vurderte forekomster Disse forekomste er ikke beskrevet i rapport m beskrivelser og ann informasjon er tilgjgelig i Grus- og Pukkdatabas: KVALITET Berggrunn i dette området består i det alt vestligste av gneis og granittisk gneis, m også del amfibolitt og glimmerskifer. Kvalitet på alle bergarte vil variere del, m gneis og granitt er ofte sterke bergarter som vil tilfredsstille de fleste krav som stilles for bruk til veg- og betongformål. Amfibolitt og glimmerskifer er gjerne svakere bergarter som ikke tilfredsstiller de samme krave. Fordi berggrunn er opphavet til løsmasse finner at grusmaterialet i forekomster med utgangspunkt i gneiser og granitter har høyere innhold av sterke bergarter n i forekomster som har sitt opphav i amfibolitt og glimmerskifer. Fordeling av sterke og svake bergarter og glimmerinnholdet i sand i del forekomster er vist i vedlegg, bergarts- og mineraltelling.

8 LITTERATUR Abildsnes, H. : Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Sør-Trøndelag fylke og. NGU Rapport. 0. Erichs, E. & Niss, A. : Kystnære store pukkverk i Norge med Fos som prøveområde. NGU Rapport.. Wold, K. : Grusregisteret i Roan kommune. NGU Rapport.0. Wold, K. 00: Grus- og Pukkdatabas ved NGU. Innhold og feltmetodikk. Revidert versjon. NGU Rapport KARTREFERANSER Hugdahl, H. & Freland, A. & Wold, K.0: Sand- og grusressurskart - Hold, M :0000. Norges geologiske undersøkelse. Solli, A. & Bugge, T. & Thorsnes, T. : Berggrunnsgeologisk kart Namsos M :0000. Norges geologiske undersøkelse. Wold, K. : Sand- og grusregisterkart - Roan, M :0000. Norges geologiske undersøkelse. Wold, K. & Hugdahl, H. : Sand- og grusregisterkart - Os, M :0000. Norges geologiske undersøkelse.

9 Ressurskart: Sand, grus og pukk Os, Roan og Åfjord kommune Med klassifisering av forekomstes viktighet som ressurs Sv es fjo rd Levika 0 Langstrandheia Vi ng an fjo rd Vingsand 0 Sandvikberget Storheia Halsfjellet Os Brattjer Skavtjørna Storvoll Sandvassheia Bł rł ya Fjøsvata Vik in s ls e V iksvatna Sandvatnet Steinsdal da 0 S te Os Bessaker Nesa lv a L evatnet Skjerlivatna Br an d sf jo r d A ustvatnet Hofstad 0 Be Forekomsts nummer i Grus- og Pukkdatabas Nr. over 00 er pukkforekomster Kvnlandsetra Løsmasselokalitets nummer i Grus- og Pukkdatabas Forekomsts viktighet som ressurs Farge brukes på forekomstflate og som sirkelformet bakgrunn på punktsymbol. Fagerdal r fj Meget viktig forekomst Einarsdal or de Roan TEGNFORKLARING n Viktig forekomst Elgsjøheia Lite viktig forekomst Straum svatnet Forekomst er ikke vurdert Middagsfjellet Hara- Roan Forutsetning for klassifisering er beskrevet i d tilhørde rapport. Kartet må derfor brukes samm med rapport. heia 0 Løsmasseforekomster Sikker avgrsing Usikker avgrsing Usikker avgrsing under vann Skurvvatnet Ryggformet avsetning (esker) T orsteinvatnet Nordskjł rin DRIFTFORHOLD FOR MASSETAK K rokvatnet Massetak i drift M om yrvatnet Stortyss Massetak i sporadisk drift 0 Skjørafjord Massetak nedlagt Massetak utplanert 0 ia sjł l Tek Finnkoili- Harbak F le s a fjo r d Observasjonslokalitet for løsmasser Steinheia SMÅ FOREKOMSTER heia 0 Lit sand- og grusforekomst More K ast bo tnvatnet 0 N ittavatnet Stokkøya Ur og skredmateriale Haukvassheia Forvitringsmateriale Steintipp Svartholseter Storheia Revsnes Pukkforekomster Bjørnlia Andorfjellet Bjørnebekklump va el or DRIFTFORHOLD FOR PUKKVERK Imsafjellet 0 ls L aksvatnet da Linesøya n ale d rd No St Lauvvik Mulig uttaksområde Pukkverk i drift Haravassheia 0 Pukkverk nedlagt 0 Pukkverk i sporadisk drift Pukkverk dret arealbruk Stordalsvatnet Prøve- eller observasjonspunkt for pukk Ratvika Morka Skjeri- vatnet Årnes Storfjellet Nonsheian (Over grunnvannsnivå, finkorninge masser eller fjell) 0 0 S Granlia 0 ord Storvatnet o St Mørifjord 0 rf je e lls Morrvoll Åf d jor Klump Mø rri - lv 0 a > mill. kubikkmeter - mill. kubikkmeter 0. - mill. kubikkmeter < 0. mill. kubikkmeter Volumanslag mangler Anslått kornstørrelsefordeling Hvor det finnes anslåttt kornstørrelsefordeling vises dne inne i sirkel for anslått volum. ST BL Stein(ST) Blokk(BL) - mm G 0 vatnet SA > mm Grus(G) Sand (SA) - mm 0,0- mm Mefjellet Anslått arealbruksfordeling Massetak Bebyggelse og kommunikasjonsareal Dyrket mark Skog Annet (åp fastmark, myr og lignde) Storheia Anslått volum fj krå Storheia Juvatnet Tverrlia Kartgrunnlag Sandvassheia Referanse til kartet: Arealtyper Bebygde områder Kart 00.0, 00 og 0 Wold, K., NGU 00 Ressurskart: Sand, grus og pukk Os, Roan og Åfjord kommune Åp mark Skjerivatnet Skog Lysvatnet Vann Åp myr Kartet er vedlegg til NGU Rapporte 00.0, 00 og 0. Isbre Bebyggelse Ajourhold av Grus- og Pukkdatabas i (0) Os, (00) Roan og (0) Åfjord kommune. Grunnlagsmateriale for arealplanlegging Gård, villa G juvvatnet Hytte, sæter Samferdsel og terrgformer For flere opplysninger se Grus og Pukkdatabas / Jernbane Offtlig veg Privat veg Ansvarlig for digital kartproduksjon Nordahl, B. Kartgrunnlag: N0 fra Stats kartverk. Ref. LE 0 0 km Bilferge Høgdekurver 00m Målestokk :0 000 Projeksjon: UTM, EUREF Tellekurver 00m