Tapir_BergDale.fm Page 1 Friday, February 8, :04 AM. Å finne sted Metodologiske perspektiver i stedsanalyser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tapir_BergDale.fm Page 1 Friday, February 8, 2013 9:04 AM. Å finne sted Metodologiske perspektiver i stedsanalyser"

Transkript

1 Tapir_BergDale.fm Page 1 Friday, February 8, :04 AM Å finne sted Metodologiske perspektiver i stedsanalyser

2 Tapir_BergDale.fm Page 2 Friday, February 8, :04 AM

3 Tapir_BergDale.fm Page 3 Friday, February 8, :04 AM Å finne sted Metodologiske perspektiver i stedsanalyser Redigert av Anniken Førde, Britt Kramvig, Nina Gunnerud Berg og Britt Dale

4 Tapir_BergDale.fm Page 4 Friday, February 8, :04 AM 4 Akademika forlag ISBN Det må ikkje kopieres frå denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Dette gjelder også filer, koder eller annen gjengivelse tilknyttet e-bok. Grafisk formgivning og tilrettelegging: 07 Media 07.no Omslag: Akademika forlag Foto omslag: Lasse Postmyr Trykk og innbinding: AIT AS e-dit, Oslo Papir: Munken Lynx 90 g Akademika forlag Postboks 2461, Sluppen 7005 Trondheim Tlf.: Forlagsredaktør:

5 Tapir_BergDale.fm Page 5 Friday, February 8, :04 AM Forord Steder er satt på dagsorden i nyere samfunnsvitenskapelig forskning. Samtidig er stedsutvikling og omdømmebygging blitt sentrale begreper innen politikk, planlegging og næringsliv. Innen samfunnsvitenskapene står gamle dogmer for fall, og vi har de senere tiåra sett mange spennende, nye teoretiske bidrag til hvordan vi kan se steder som sammensatte, dynamiske og flytende. Men hvilke implikasjoner har dette for våre metoder? Hvordan kan vi studere steder og stedlige prosesser, når steder preges av kompleksitet og flyt? Motivasjonen for denne antologien er å adressere disse spørsmålene. Initiativet til boka kom fra Forskningsgruppa Sted, makt og mobilitet ved Universitetet i Tromsø. Vi inviterte to medredaktører fra NTNU i Trondheim og en rekke forskere fra ulike fagmiljøer som har det til felles at de er opptatt av sted i egne forskningsarbeider. I oktober 2011 møttes vi til workshop i Tromsø, og gjennom inspirerende dager og en kveld med badebåttur gjennom nordlysnatta ble rammene for boka lagt. Boka består av 14 selvstendige kapitler, skrevet av 21 forskere fra ulike forskningsmiljøer i Norge og Sverige. Kapitlene presenterer ulike inntak til studie av steder, med stor bredde i metodologiske tilnærminger. I tillegg viser disse arbeidene hvordan ulike teoretiske ståsteder har metodiske implikasjoner, og hvordan metoder genererer nye teoretiske utsagn. De ulike bidragene kan leses samla eller hver for seg. Vi vil takke forskningsgruppa Sted, makt og mobilitet ved Universitetet i Tromsø for et spennende oppdrag og økonomisk støtte. Denne publikasjonen har også fått støtte fra Norges forskningsråd gjennom små driftsmidler. Takk til Akademika forlag og til Simone Abram og Inger Altern for konstruktive innspill. Til sist vil vi takke alle bidragsyterne som har latt seg utfordre til å reflektere eksplisitt over metodologiske perspektiver og utfordringer i stedsforskning. Bleik, Tromsø, Trondheim November 2012 Anniken Førde, Britt Kramvig, Nina Gunnerud Berg og Britt Dale

6 Tapir_BergDale.fm Page 6 Friday, February 8, :04 AM

7 Tapir_BergDale.fm Page 7 Friday, February 8, :04 AM 7 Innhold Introduksjon: Metodologiske utfordringer i stedsanalyser... 9 Nina Gunnerud Berg, Britt Dale, Anniken Førde og Britt Kramvig Hva er stedsidentitet, og hvordan fanger vi den opp? Britt Dale og Nina Gunnerud Berg Sosiokulturelle stedsanalyser: teorigrunnlag og metodologi Per Gunnar Røe og Guri Mette Vestby Utforskning og improvisasjon hvordan studere stedlig innovasjon Britt Kramvig og Anniken Førde Diskursanalyser som kunnskapsgrunnlag for stedsutvikling Jørn Cruickshank og Hans Kjetil Lysgård Til fots et metodeblikk på landskap og praksis Gunhild Setten Å komme til et sted Hvordan bruke livshistorier som metode i stedsanalyser Trine Medby Fossland Rumsliga genusanalyser med aktören i fokus Susanne Stenbacka & Gunnel Forsberg Semiotikk i stedsanalyser Trine Kvidal Å trekke grenser: om å studere stedlige differensieringer Marit Aure Nåtidige stedskonstruksjoner, fortid og kollektive minner Halldis Valestrand og Siri Gerrard Stedet rundt på tre dager Hva kan man lære om stedsforskning gjennom feltkurs? Ingrid M. Kielland og Trond Nilsen

8 Tapir_BergDale.fm Page 8 Friday, February 8, :04 AM Fokus på sted fokusgruppesamtaler som metode i steds- og destinasjonsanalyser Arvid Viken Fra implisitt til eksplisitt komparasjon: komparativ metode i stedsforskning Torill Nyseth og Nils Aarsæther Om forfatterne

9 Tapir_BergDale.fm Page 9 Friday, February 8, :04 AM Introduksjon: Metodologiske utfordringer i stedsanalyser Nina Gunnerud Berg, Britt Dale, Anniken Førde og Britt Kramvig Innledning Sted og stedsutvikling er blitt høyaktuelle tema innen både planlegging, politikk, økonomi og lokalt utviklingsarbeid. Denne økte interessen for sted har vi også sett innen samfunnsfagene, hvor nye perspektiver på steder introduseres og diskuteres. Men hvordan går vi fram når vi vil analysere steder? Bakgrunnen for denne boka er at vi gjennom flere års praksis og undervisning i stedsforskningsfeltet har registrert et behov for faglig oppdatert litteratur som kobler perspektiver på sted med metodologiske refleksjoner. Steder er i endring, og mobilitet og det flerkulturelle er blitt sentrale elementer i stedlige praksiser. Vi ser også et stadig sterkere fokus på strategisk omdømmebygging. Nye problemstillinger reiser nye metodologiske utfordringer i analysen av steder. Det å forstå komplekse stedlige prosesser innebærer at en rekke ulike fagområder berøres samtidig, og dette krever mange og tverrfaglige tilnærminger. I denne vitenskapelige antologien vil vi eksplisitt adressere de metodologiske utfordringene som ulike forskningstradisjoner står overfor når de brukes i stedsanalyser. Samlet presenterer de ulike bidragene en stor bredde i metodologiske tilnærminger til sted. Vi ønsker i denne boka å utforske: Hvilke relasjoner som eksisterer mellom stedsteorier og metodologier Hvordan de metodiske innretningene vi velger, bidrar til å skape steder Hvilke metoder vi trenger for å studere steder Antologien søker å gi en systematisk gjennomgang av stedsteorier og stedsbegreper og samtidig se på hvordan disse anvendes i praksis. Vi holder som utgangspunkt at teori skaper metoder, og at metoder, gjennom forskningsmessige beskrivelser, bidrar til å skape steder.

10 Tapir_BergDale.fm Page 10 Friday, February 8, :04 AM 10 INTRODUKSJON Stedsbegrepet har fått ny aktualitet, og det er et eksplisitt behov for tverrfaglige tilnærminger. Dette forutsetter at vi må tenke nytt om hva sted er, hvordan vi faktisk kan studere steder, og hvordan vi gjennom kobling mellom ulike metoder kan tilnærme oss steder på konstruktive måter. Vi stiller spørsmål som: Når vi forstår steder som komplekse og flytende (Massey, 1995, 2005), hvordan kan vi da utforske steder, og hvordan skaper vi steder gjennom våre forskningsdesign? Boka er rettet mot forskere, studenter og andre som på ulike vis arbeider med stedsanalyser og forståelse av stedlige prosesser. Dette omfatter en stor gruppe: forskere og studenter innen samfunnsgeografi, sosiologi, antropologi, samfunnsplanlegging, reiseliv, arkitektur, stedsutvikling og omdømmebygging. Vi håper også at boka skal ha relevans for de mange utøverne innen praksisfeltet. Metode og metodologi i stedsforskning Metode og metodologi handler om våre forskningspraksiser, om hvordan vi arbeider når vi søker forståelse. Vårt utgangspunkt er at arbeidsmåtene våre, de metodologiske og metodiske valgene som gjøres, har stor betydning for hva slags kunnskap vi frambringer om steder og stedlige prosesser. Følgelig trenger vi å reflektere over våre forskningspraksiser over våre arbeidsmåter og den kunnskapen vi produserer. Metode forstås gjerne som de teknikkene vi bruker for å samle og analysere data. Metodologi er læren om metode, vitenskapsteoretiske refleksjoner over grunnleggende måter å oppnå kunnskap på. Som Madge, Raghuram, Skelton, Willis and Williams (1997) påpeker, er betydning og bruk av disse begrepene ofte overlappende, skiftende og omstridt. Denne boka opererer heller ikke med entydige definisjoner av metode og metodologi i stedsforskning, men insisterer på betydningen av å se på sammenhenger mellom teorier, forskningsprosedyrer og resultater. Ulike forskningspraksiser produserer ikke bare ulike perspektiver, men også ulike realiteter (Mol, 2002). Inspirert av blant andre John Law (2004, 2007), vil vi argumentere for at våre metoder er performative; de bidrar til å konstruere de realitetene de er satt til å oppdage. Studenter, forskere eller andre som utfører stedsanalyser, bidrar til ulike former for kunnskap om stedet. Denne kunnskapen er igjen med på å konstruere stedet; den påvirker hvordan det erfares og fortolkes. Å se metoder som performative innebærer at vi må rette blikket mot metodenes produktivitet, mot det de skaper. Vår forskning deltar dermed i endring av den verden og de stedene den har som mål å undersøke. Metodene vi bruker, er ikke uskyldige teknikker, men del av vitenskapelige praksiser som også er politiske. I denne boka er vi derfor ikke bare opptatt av å presentere ulike metodiske verktøy, men også av å reflektere rundt hva disse metodene gjør; hva de bidrar med å få fram og ikke få fram, og hvilke steder de dermed er samskapere av. Det å være opptatt av forholdet mellom forskning og sted er ikke noe nytt. I norsk regionalforskning har en vært opptatt av å bidra med kunnskap om og for utvikling av regionene. 1 Interessen for forskning på steder har ofte vært knyttet opp til et sterkt politisk engasjement for lokal utvikling. Ottar Brox sto sentralt i denne tradisjonen, og hans bok Hva skjer i Nord-Norge (Brox, 1966) var et viktig bidrag til forståelsen av utviklingen i landsdelen. Han

11 Tapir_BergDale.fm Page 11 Friday, February 8, :04 AM INTRODUKSJON 11 framhever at planlegging og politikkutforming krever kunnskap om alle de forholdene som virker inn på et sted. Et annet sentralt navn innenfor denne tradisjonen er Reidar Almås. Også hans forskning er i stor grad handlingsorientert og forankret i et ønske om positiv utvikling for norske bygder. I boka Bygdesosiologi understreker han at det hjelper lite å vite mye om samfunnet dersom «kunnskapen ikkje er handfast og brukande» (Almås, 1985, s. 10). I tråd med dette har han arbeidet for mobilisering av lokale krefter, eksempelvis gjennom idédugnader. I denne forskningstradisjonen som Brox og Almås representerer, har en altså vært opptatt av kunnskapsutveksling mellom forskeren og de samfunnene som forskningen inngår i. Videre har en vært opptatt av den praktiske anvendelsen av forskningsresultater. Altern (1996) påpeker at forskningen trenger konfrontasjon som minner forskeren om sitt ansvar for livet utenfor. En av utfordringene for lokalsamfunnsforskningen har vært at steder blir stadig vanskeligere å avgrense. Å studere steder krever en tilnærming som tar hensyn til den kompleksiteten som framtrer lokalt. Konstruksjon av lokal tilhørighet, for eksempel, er ikke utelukkende knyttet til lokalitet. Utfordringen for forskere som vil studere sted, ligger i å foreta avgrensinger som er mest mulig i samsvar med realitetene man møter på stedet (Kramvig, 1996). De senere år har flere argumentert for at komplekse realiteter krever mer kreative metoder (Alvesson, 2011; Law, 2004; Mik-Meyer & Järvinen, 2005). Som vi skal komme tilbake til, stiller erkjennelsen av at stedlige prosesser er komplekse krav til større heterogenitet og variasjon i våre metoder. I tillegg kommer de vitenskapsteoretiske debattene med forventninger om situering av vitenskapelig kunnskap og refleksjoner rundt forskningsetiske utfordringer. Hva dette innebærer i praksis, trenger vi mer kunnskap og refleksjoner rundt. Denne boka kan ses som et bidrag til slike refleksjoner. Den gir ingen entydige svar på hva som er god eller riktig metode for å studere sted, men viser noe av det mulige og nødvendige mangfoldet i stedsanalyser. Samtidig settes det fokus på refleksivitet rettet mot hva slags steder vår forskning produserer. Hvordan vi utformer våre analyser av steder og stedsutvikling, virker inn på disse stedene, hvordan vi forstår dem, og hva de blir. Dette må vi som forskere ta på alvor. For å gå i inngrep med steder, trenger vi et mangfold av metodiske verktøy og en systematisk refleksjon rundt hva disse bidrar til å skape. I denne antologien er forskere med ulike analytiske tilnærminger invitert til å reflektere over de metodene de tar i bruk. Sted fra forsømt til sentralt begrep Til tross for et fokus på lokalsamfunn og regional utvikling ble begrepet sted innen samfunnsvitenskapen lenge sett på som et allment, dagligdags «sekkebegrep» som ikke trengte teoretisk avklaring og definering. Selv om begrepet brukes på en rekke ulike måter, både om konkrete geografiske områder av varierende størrelse og i mer abstrakt betydning (som «å finne sted», 1 Ved Universitetet i Tromsø har dette vært lagt til grunn for opprettelsen og oppbyggingen av humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljøer; en skulle bidra med kunnskap om og for utvikling av landsdelen.

12 Tapir_BergDale.fm Page 12 Friday, February 8, :04 AM 12 INTRODUKSJON «være i hennes sted»), er stedsbegrepet relativt uproblematisk i hverdagslig kommunikasjon, da det oftest går fram av sammenhengen hva vi legger i det. En annen grunn til at stedsbegrepet har fått liten teoretisk oppmerksomhet, er at i tråd med klassisk samfunnsvitenskapelig teori ble tid, historisk utvikling og sosial endring prioritert, mens rom og sted ble assosiert med det tradisjonelle og stillestående («stasis») (Crang, 2005; Harvey, 1990; Massey, 1991; Soja, 1989). Steder ble sett som en passiv bakgrunnsramme for sosiale strukturer og prosesser, dvs. som en relativt stabil, homogen og avgrensbar «konteiner». Det var i de sosiale prosessene og strukturene at den interessante dynamikken lå. Den første betydelige teoretiseringen rundt stedsbegrepet ble foretatt av humanistiske geografer på 1970-tallet. De kritiserte den da rådende positivistiske tilnærmingen som med sin kvantitative romlige analyse («spatial analysis») hadde fokus på rom («space») og forsto steder som lokaliseringer. De humanistiske orienterte geografene ønsket å gjeninnføre det menneskelige aspektet. Noen av de mest innflytelsesrike bidragene kom fra Relph (1976) og Tuan (1974, 1977). Med begrepet «sense of place» (stedsfølelse/stedsopplevelse) vektla de det subjektive, opplevelsesmessige aspektet ved stedsbegrepet. De så sted som opplevd fenomen og hevdet at rom blir sted først når individer forbinder noe med det, har et forhold til det og tillegger det mening. Sted og stedstilknytning ble sett som en helt sentral dimensjon ved den menneskelige eksistens, samtidig som steder gir mennesker identitet og vice versa: «People are their place and place is its people» (Relph, 1976, s. 37). Som Britt Dale og Nina Gunnerud Berg går inn på i kapittel 2, ville man avdekke hvordan individer knytter seg til steder («identity with»), og man ville identifisere steders egenart («identity of»). Fokuset i disse analysene var på enkeltindividers opplevelser, på bekostning av de strukturelle betingelsene som ga rammer og begrensninger for individers valg. Tilnærmingen var basert på fenomenologi og eksistensialisme, og følgelig på fortolkende, kvalitative metoder, med vekt på multisensorisk opplevelse av sted som omfattet både det mentale, det visuelle og det følelsesmessige samt lukt og smak. På 1980-tallet begynte stadig flere å teoretisere rundt stedsbegrepet, blant annet med utgangspunkt i struktureringsteorier, som har som mål å overvinne dualismen aktør/struktur eller subjektivisme/objektivisme (f.eks. Pred, 1984; Thrift, 1983). Inspirert av særlig Giddens ble sted forstått som kontekst eller setting («locale») ikke som en gitt, statisk ramme for sosial interaksjon, men som noe som skapes og gjenskapes kontinuerlig som del av den sosiale aktiviteten. Følgelig påvirker steder og mennesker hverandre gjensidig. Denne tilnærmingen har fokus på det kollektive, og forstår steder som intersubjektivt konstituert. «Locale» ble først og fremst sett på som den konteksten vårt hverdagsliv foregår innenfor. Dagliglivet er styrt av formelle og uformelle regler og normer (strukturer), samtidig som individene gjennom sine handlinger kan endre disse strukturene. Steder er aldri «ferdige», de er stadig i utvikling («becoming») (Pred, 1984). Denne type stedsteori viser oss hvordan sted skapes gjennom gjentakende sosial praksis; sted blir skapt og gjenskapt gjennom daglige aktiviteter. Teorien krever en praksisorientert tilnærming, med vekt på hva folk gjør. I norsk samfunnsforskning har mange hentet inspirasjon fra språkfilosofi og handlingsteori. Vi vil særlig trekke fram Jakob Meløes filosofiske arbeider med relasjonen mellom menneske og landskap, og hvordan steder konstitueres i denne relasjonen. Meløe henter inspirasjon fra og videreutvikler Wittgensteins praksisteori. Han er opptatt av hvordan steder «gir skikkelse til våre virksomheter og selv får sin skikkelse

13 Tapir_BergDale.fm Page 13 Friday, February 8, :04 AM INTRODUKSJON 13 fra dem» (Meløe, 2012, s. 67). Det innebærer at vi ikke kan forstå eller beskrive handling uten også å forstå det stedet der handlingen skjer: «I virksomhetene virkeliggjør mennesket sin enhet med naturen. Denne enheten gjør en forskjell både for mennesket og naturen, for så vidt som hverken mennesket eller landskapet lar seg beskrive uavhengig av den andre» (Greve, 1997, s. 397). I en slik forståelse er et lokalt samfunn en verden av verdener. Lokalsamfunnets ulike verdener, hver med sine steder og virksomheter, er filtrert inn i hverandre. Det gjør at vi ikke kan ta ut og utforske én bit, som for eksempel et steds økonomi eller næringsstruktur, løsrevet fra de andre, uten at denne biten skifter karakter (Meløe, 2012). I kjølvannet av den såkalte «spatial turn» på 1990-tallet har stedsbegrepet fått en sentral plass innen samfunnsvitenskap og humaniora (Hubbard, Kitchin & Valentine, 2004). Som vi kommer nærmere inn på, er et diskursivt og et relasjonelt perspektiv kommet til. Ifølge Crang og Thrift (2000, s. 1) er sted og rom «the everywhere of modern thought». Man er ikke lenger så opptatt av å studere steder i seg selv, men sted som begrep, idé og tilnærmingsmåte. Sted kan altså både være et studieobjekt, en betraktningsmåte og et analytisk begrep. Som betraktningsmåte og analytisk begrep er sted en måte å forstå verden på. Imidlertid er sted fortsatt et mangetydig begrep som man kan teoretisere rundt på forskjellige måter. Dermed vil forskjellige teorier om sted føre oss til å fokusere på forskjellige aspekter ved virkeligheten. Stedsbegreper og stedsteorier Tre hovedforståelser av sted De tre hovedforståelsene av sted som ble identifisert av Agnew (1987) sted som location, sense of place og locale danner etter vår mening fortsatt et nyttig utgangspunkt for en drøfting av stedsbegrepet. De tre hovedforståelsene må ses som komplementære heller enn konkurrerende. Det er flytende overganger mellom dem, og til sammen danner de den helheten som er sted. Sted omfatter dimensjonene materialitet, praksis og opplevelse. Hvor en legger hovedvekten i en analyse av sted, avhenger av tema og problemstilling. I takt med samfunnsutviklingen, og ikke minst globaliseringen, har det vært nødvendig å videreutvikle og justere alle de tre hovedforståelsene. Castree (2009) trekker fram tre viktige problemstillinger som har stått sentralt i en slik «retenking» av stedsteorien: [H]ow can places be unique and yet subject to similar global forces? How is people s sense of place intensively local and yet (implicit or explicit) extroverted? And how can human actions be placebased, unpredictable and variable and yet considerably constrained by extra-local forces hailing from far away? (Castree, 2009, s. 160) Castree knytter ett av disse spørsmålene til hver av de tre grunnleggende stedsforståelsene i sin drøfting av hvordan disse kan «retenkes». Sted som lokalisering, med vekt på de materielle/fysiske dimensjonene, er fortsatt et aktuelt perspektiv, selv om det statiske konteinersynet, som blant annet den tradisjonelle lokalsamfunnsforskningen var preget av, for lengst er utdatert. I stedet foreslår Castree å se steder som omkoblingspunkt («switching points») i et større globalt system, eller som noder

14 Tapir_BergDale.fm Page 14 Friday, February 8, :04 AM 14 INTRODUKSJON i translokale nettverk. Disse metaforene hjelper oss til å tenke på steder som sterkt sammenbundet og gjensidig avhengige, samtidig som de er forskjellige og unike. Dette paradokset (at steder kan være forskjellige og unike samtidig som de inngår i tett sammenflettete globale relasjoner) er mulig blant annet fordi steder kobles sammen nettopp fordi de er ulike (se også Berg & Dale, 2004). Jo mer sammenkoblet steder blir, jo mer gjenskapes og vedlikeholdes forskjellene mellom dem. Også synet på stedet som «sense of place» er fortsatt aktuelt å trekke med seg. Som Castree (2009, s. 163) formulerer det: «[T]he thoughts and feelings that people have towards places are every bit as real and material as the places themselves.» De følelsesmessige og opplevelsesmessige dimensjonene knyttet til sted, er selvsagt fortsatt viktige, og det er mye å hente hos de klassiske humanistiske geografene, selv om deres teorier har blitt kritisert på flere punkt. Det gjelder blant annet deres ideer om at det finnes bare én «sann» eller «autentisk» stedsidentitet (genius loci), at det er mulig å avdekke et steds «sanne» mening eller karakter, og at påvirkning utenfra kan være en potensiell trussel mot denne «ekte», opprinnelige stedsoppfattelsen. Mange forskere har påpekt at disse ideene har en konservatisme i seg som kan føre til nostalgi, romantisering og utvikling av reaksjonære og ekskluderende holdninger, fremmedhat og rasisme (Holloway & Hubbard, 2001). Nyere teoribidrag vektlegger blant annet at det kan være stor variasjon i stedsfølelse og stedstilknytning blant folk på ett og samme sted, og i måten de oppfatter og erfarer stedet på, for eksempel mellom grupper med ulik makt og innflytelse. Videre sies det at stedsidentitet i stor grad er basert på kollektive minner om fortiden, men ofte med fokus på bestemte og selektive aspekter ved historien. Definisjon av sted kan dermed være maktbasert. I nyere teoribidrag tas det utgangspunkt i at stedsidentitet ikke er noe uforanderlig og statisk, men noe som er i stadig endring og utvikling (Massey, 1995). Identiteter er stedsbaserte, men ikke stedbundne (Castree, 2009). Det betyr at de formes og påvirkes av ytre, globale prosesser, de er ikke kun et resultat av lokale erfaringer (jf. Castrees sentrale spørsmål nr. 2). Både «sense of place» og stedsidentitet må altså forstås som noe mangetydig og «glokalt». En slik «progressive sense of place» (Massey, 1991, 1993) innebærer at vi er åpne og tolerante for kulturelle forskjeller, i stedet for å sette opp sosiale og mentale grenser rundt «vårt sted». Vi må akseptere og applaudere at det globale er innvevd i det lokale, og omvendt, dvs. at vi lever i en sammenflettet verden hvor impulser og påvirkning går alle veier. Dette fører oss over til det siste av de tre grunnleggende stedsbegrepene, sted som «locale». Dette perspektivet ble grunnleggende i nyere feministisk forskning, som har som mål å utforske, synliggjøre og utfordre relasjoner mellom kjønnsforskjeller og romlige forskjeller og problematisere deres tilsynelatende «naturlighet» (McDowell, 1999). Målet var med andre ord å studere hvordan kjønnete steder og kjønnete individer er gjensidig konstituerende (se f.eks. Massey & McDowell, 1984; Rose, 1993). «Locale» ble begrepsfestet som en sosiomateriell kontekst for hverdagsliv og ansikt-til-ansikt-interaksjon. Etter hvert har en utviklet denne tenkningen til også å omfatte forholdet mellom det globale og det lokale, dvs. interaksjonen eller «struktureringen» mellom globale og internasjonale strukturer på den ene side og folks stedsbaserte handlinger på den andre. Det ble vist hvordan globale prosesser påvirker lokale samfunn, samtidig som lokal handling ikke bare reagerer passivt på disse prosessene, men også slår tilbake. Men i og med at steder i utgangspunktet er forskjellige, og i

Forord... 1 Sted nye teorier i en norsk kontekst... Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale

Forord... 1 Sted nye teorier i en norsk kontekst... Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale Forord... 1 Sted nye teorier i en norsk kontekst... Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale Hva er steder, hvordan kan steder forstås, og hvordan skapes steder?... På sporet av teorier,

Detaljer

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 BAKGRUNN UiT: Samfunnsplanlegging og kulturforståing, Master i stedsutvikling. Forsking på stedsutvikling, innovasjon

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Lokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen

Lokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen Lokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen Kst. forskningssjef Guri Mette Vestby NIBR Norsk institutt for by- og regionforskning Kulturen i kommunereformen Rogaland 29.april 2015 Kulturen

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Rural development in Scandinavia

Rural development in Scandinavia 1 Rural development in Scandinavia Innhold Forskningsstrategi og metoder Felles Prosjekt 1: Konstruksjonen av den attraktive bygda på Agder: stedsutvikling og profilering Jørn Cruickshank og Hans Kjetil

Detaljer

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?... Innhold Kapittel 1 Forskningsstrategi, generalisering og forklaring... 13 Casestudier muligheter og utfordringer... 13 Hvorfor er casestudier så populære?... 13 Noen foreløpige avklaringer... 14 Casestudier

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner-

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) guri-mette.vestby@nibr.no Bygdeforskningsdagen

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Sosial kapital, nettverk og karriere

Sosial kapital, nettverk og karriere Sosial kapital, nettverk og karriere NTNU Kapital? = ressurser som kan konverteres noe som kan anvendes for å oppnå noe noe som gir avkastning Kapitalformer Kapitalkapital = penger & ting Human kapital

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Dagliglivets landskapsopplevelser

Dagliglivets landskapsopplevelser Sammendrag: Dagliglivets landskapsopplevelser TØI rapport 481/2000 Forfattere: Guro Berge, Aslak Fyhri, Jens Kr. Steen Jacobsen Oslo 2000, 53 sider Rapporten presenterer resultater fra et forprosjekt utført

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap

3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap 3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap Stjørdal Så bygger vi litt her og der og så blir det som det blir Stedstap fører til... Fragmentering (klatteplaner)

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Vitenskapsteori og forskningsmetodikk

Vitenskapsteori og forskningsmetodikk Vitenskapsteori og forskningsmetodikk Emnekode: GMRLE354 Studiepoeng: 15 Nivå: Master Språk: Norsk Program: Program for grunnskolelærerutdanning Kan tilbys som enkeltemne: Ja Startsemester og varighet:

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Pengespill i nyhetene

Pengespill i nyhetene Pengespill i nyhetene - en statistisk diskursanalyse Innspill til diskusjon - Bryter statistisk diskursanalyse med Foucaults diskursanalyse? Epistemologisk? Metodisk? I så fall, hvordan? Teoretisk fundament

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Rosenborg hele Norges fotballag? Studie om Rosenborg ballklubs regionale utstrekning og identitetsskaping.

Rosenborg hele Norges fotballag? Studie om Rosenborg ballklubs regionale utstrekning og identitetsskaping. Rosenborg hele Norges fotballag? Studie om Rosenborg ballklubs regionale utstrekning og identitetsskaping. Masteroppgave i geografi, 2013 Fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges Teknisk-Naturvitenskapelige

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Kristian-Oskar Brundtland «Der man skulle tru at nokon kunne bu» Masteroppgave. - Om utvikling av sted i en ny tid, med Kvikne som case

Kristian-Oskar Brundtland «Der man skulle tru at nokon kunne bu» Masteroppgave. - Om utvikling av sted i en ny tid, med Kvikne som case Kristian-Oskar Brundtland Kristian-Oskar Brundtland «Der man skulle tru at nokon kunne bu» Masteroppgave NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING 1 Innhold Begrepsavklaring Veiledning Vurdering Relasjon veiledning, vurdering og ledelse Erfaringer fra en skole 2 Leder som veileder

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Innhold. 1 Introduksjon... 17

Innhold. 1 Introduksjon... 17 Innhold 1 Introduksjon......................................... 17 Hva boken handler om........................................ 18 Et kjernepunkt: utforming av problemstilling................. 19 Nytten

Detaljer

STEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET. - ulike tilnærminger

STEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET. - ulike tilnærminger STEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET - ulike tilnærminger Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 Europas grønne hovedstad?

Detaljer

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Avhandling for Dr.polit-graden i sosiologi Universitetet i Trondheim (NTNU) Disputas, den 20. mai 2005 Annechen Bahr Bugge Bakgrunn og målsettinger Bakgrunn

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Landskap i kommuneplanlegging. Innhold. Hva er landskap? Landskapet er en møteplass. Den europeiske landskapskonvensjonen. Konvensjonen forplikter

Landskap i kommuneplanlegging. Innhold. Hva er landskap? Landskapet er en møteplass. Den europeiske landskapskonvensjonen. Konvensjonen forplikter Landskapet er en møteplass Natur og mennesker og hvordan interaksjonen mellom dem har skapt tydelige steder Landskap i kommuneplanlegging Korleis kan landskapsanalyse medverke til å løfte fram lokale kvalitetar?

Detaljer

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Music Impro Application

Music Impro Application Music Impro Application Joakim Bording Geirr Sethre Jan Ole Skotterud Kjartan Vestvik Tommy Madsen En del av: Hensikt og mål Without music life would be a mistake - Nietzsche 1888! For mange er det å lære

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Global arkitektur et sted for meg?

Global arkitektur et sted for meg? Global arkitektur et sted for meg? Innlegg på konferansen «Et sted for deg et sted for meg? Bomiljø i spenningsfeltet mellom marked og politikk», arrangert av NFR, 26.8.14 Per Gunnar Røe Professor ved

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Internsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner. Prinsen hotell 4.februar 2010

Internsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner. Prinsen hotell 4.februar 2010 Internsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner Prinsen hotell 4.februar 2010 Kommunikasjon er ikke et mål, men et middel som gjør det lettere å nå mål og gjennomføre strategier God kommunikasjon

Detaljer

Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid

Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid Gry Agnete Alsos Handelshøgskolen i Bodø og Nordlandsforskning Universitetet i Nordland Bakgrunn Forskning på entreprenørskap, regional

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Fred Selnes. markedsføringsledelse

Fred Selnes. markedsføringsledelse Fred Selnes Innføring i markedsføringsledelse Oversatt fra engelsk av Bjørnar Magnussen, bearbeidet av forfatteren Akademika forlag 2012 Akademika forlag 2012 ISBN 978-82-3210-026-2 Originalens tittel:

Detaljer

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.

Detaljer