Tapir_BergDale.fm Page 1 Friday, February 8, :04 AM. Å finne sted Metodologiske perspektiver i stedsanalyser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tapir_BergDale.fm Page 1 Friday, February 8, 2013 9:04 AM. Å finne sted Metodologiske perspektiver i stedsanalyser"

Transkript

1 Tapir_BergDale.fm Page 1 Friday, February 8, :04 AM Å finne sted Metodologiske perspektiver i stedsanalyser

2 Tapir_BergDale.fm Page 2 Friday, February 8, :04 AM

3 Tapir_BergDale.fm Page 3 Friday, February 8, :04 AM Å finne sted Metodologiske perspektiver i stedsanalyser Redigert av Anniken Førde, Britt Kramvig, Nina Gunnerud Berg og Britt Dale

4 Tapir_BergDale.fm Page 4 Friday, February 8, :04 AM 4 Akademika forlag ISBN Det må ikkje kopieres frå denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Dette gjelder også filer, koder eller annen gjengivelse tilknyttet e-bok. Grafisk formgivning og tilrettelegging: 07 Media 07.no Omslag: Akademika forlag Foto omslag: Lasse Postmyr Trykk og innbinding: AIT AS e-dit, Oslo Papir: Munken Lynx 90 g Akademika forlag Postboks 2461, Sluppen 7005 Trondheim Tlf.: Forlagsredaktør:

5 Tapir_BergDale.fm Page 5 Friday, February 8, :04 AM Forord Steder er satt på dagsorden i nyere samfunnsvitenskapelig forskning. Samtidig er stedsutvikling og omdømmebygging blitt sentrale begreper innen politikk, planlegging og næringsliv. Innen samfunnsvitenskapene står gamle dogmer for fall, og vi har de senere tiåra sett mange spennende, nye teoretiske bidrag til hvordan vi kan se steder som sammensatte, dynamiske og flytende. Men hvilke implikasjoner har dette for våre metoder? Hvordan kan vi studere steder og stedlige prosesser, når steder preges av kompleksitet og flyt? Motivasjonen for denne antologien er å adressere disse spørsmålene. Initiativet til boka kom fra Forskningsgruppa Sted, makt og mobilitet ved Universitetet i Tromsø. Vi inviterte to medredaktører fra NTNU i Trondheim og en rekke forskere fra ulike fagmiljøer som har det til felles at de er opptatt av sted i egne forskningsarbeider. I oktober 2011 møttes vi til workshop i Tromsø, og gjennom inspirerende dager og en kveld med badebåttur gjennom nordlysnatta ble rammene for boka lagt. Boka består av 14 selvstendige kapitler, skrevet av 21 forskere fra ulike forskningsmiljøer i Norge og Sverige. Kapitlene presenterer ulike inntak til studie av steder, med stor bredde i metodologiske tilnærminger. I tillegg viser disse arbeidene hvordan ulike teoretiske ståsteder har metodiske implikasjoner, og hvordan metoder genererer nye teoretiske utsagn. De ulike bidragene kan leses samla eller hver for seg. Vi vil takke forskningsgruppa Sted, makt og mobilitet ved Universitetet i Tromsø for et spennende oppdrag og økonomisk støtte. Denne publikasjonen har også fått støtte fra Norges forskningsråd gjennom små driftsmidler. Takk til Akademika forlag og til Simone Abram og Inger Altern for konstruktive innspill. Til sist vil vi takke alle bidragsyterne som har latt seg utfordre til å reflektere eksplisitt over metodologiske perspektiver og utfordringer i stedsforskning. Bleik, Tromsø, Trondheim November 2012 Anniken Førde, Britt Kramvig, Nina Gunnerud Berg og Britt Dale

6 Tapir_BergDale.fm Page 6 Friday, February 8, :04 AM

7 Tapir_BergDale.fm Page 7 Friday, February 8, :04 AM 7 Innhold Introduksjon: Metodologiske utfordringer i stedsanalyser... 9 Nina Gunnerud Berg, Britt Dale, Anniken Førde og Britt Kramvig Hva er stedsidentitet, og hvordan fanger vi den opp? Britt Dale og Nina Gunnerud Berg Sosiokulturelle stedsanalyser: teorigrunnlag og metodologi Per Gunnar Røe og Guri Mette Vestby Utforskning og improvisasjon hvordan studere stedlig innovasjon Britt Kramvig og Anniken Førde Diskursanalyser som kunnskapsgrunnlag for stedsutvikling Jørn Cruickshank og Hans Kjetil Lysgård Til fots et metodeblikk på landskap og praksis Gunhild Setten Å komme til et sted Hvordan bruke livshistorier som metode i stedsanalyser Trine Medby Fossland Rumsliga genusanalyser med aktören i fokus Susanne Stenbacka & Gunnel Forsberg Semiotikk i stedsanalyser Trine Kvidal Å trekke grenser: om å studere stedlige differensieringer Marit Aure Nåtidige stedskonstruksjoner, fortid og kollektive minner Halldis Valestrand og Siri Gerrard Stedet rundt på tre dager Hva kan man lære om stedsforskning gjennom feltkurs? Ingrid M. Kielland og Trond Nilsen

8 Tapir_BergDale.fm Page 8 Friday, February 8, :04 AM Fokus på sted fokusgruppesamtaler som metode i steds- og destinasjonsanalyser Arvid Viken Fra implisitt til eksplisitt komparasjon: komparativ metode i stedsforskning Torill Nyseth og Nils Aarsæther Om forfatterne

9 Tapir_BergDale.fm Page 9 Friday, February 8, :04 AM Introduksjon: Metodologiske utfordringer i stedsanalyser Nina Gunnerud Berg, Britt Dale, Anniken Førde og Britt Kramvig Innledning Sted og stedsutvikling er blitt høyaktuelle tema innen både planlegging, politikk, økonomi og lokalt utviklingsarbeid. Denne økte interessen for sted har vi også sett innen samfunnsfagene, hvor nye perspektiver på steder introduseres og diskuteres. Men hvordan går vi fram når vi vil analysere steder? Bakgrunnen for denne boka er at vi gjennom flere års praksis og undervisning i stedsforskningsfeltet har registrert et behov for faglig oppdatert litteratur som kobler perspektiver på sted med metodologiske refleksjoner. Steder er i endring, og mobilitet og det flerkulturelle er blitt sentrale elementer i stedlige praksiser. Vi ser også et stadig sterkere fokus på strategisk omdømmebygging. Nye problemstillinger reiser nye metodologiske utfordringer i analysen av steder. Det å forstå komplekse stedlige prosesser innebærer at en rekke ulike fagområder berøres samtidig, og dette krever mange og tverrfaglige tilnærminger. I denne vitenskapelige antologien vil vi eksplisitt adressere de metodologiske utfordringene som ulike forskningstradisjoner står overfor når de brukes i stedsanalyser. Samlet presenterer de ulike bidragene en stor bredde i metodologiske tilnærminger til sted. Vi ønsker i denne boka å utforske: Hvilke relasjoner som eksisterer mellom stedsteorier og metodologier Hvordan de metodiske innretningene vi velger, bidrar til å skape steder Hvilke metoder vi trenger for å studere steder Antologien søker å gi en systematisk gjennomgang av stedsteorier og stedsbegreper og samtidig se på hvordan disse anvendes i praksis. Vi holder som utgangspunkt at teori skaper metoder, og at metoder, gjennom forskningsmessige beskrivelser, bidrar til å skape steder.

10 Tapir_BergDale.fm Page 10 Friday, February 8, :04 AM 10 INTRODUKSJON Stedsbegrepet har fått ny aktualitet, og det er et eksplisitt behov for tverrfaglige tilnærminger. Dette forutsetter at vi må tenke nytt om hva sted er, hvordan vi faktisk kan studere steder, og hvordan vi gjennom kobling mellom ulike metoder kan tilnærme oss steder på konstruktive måter. Vi stiller spørsmål som: Når vi forstår steder som komplekse og flytende (Massey, 1995, 2005), hvordan kan vi da utforske steder, og hvordan skaper vi steder gjennom våre forskningsdesign? Boka er rettet mot forskere, studenter og andre som på ulike vis arbeider med stedsanalyser og forståelse av stedlige prosesser. Dette omfatter en stor gruppe: forskere og studenter innen samfunnsgeografi, sosiologi, antropologi, samfunnsplanlegging, reiseliv, arkitektur, stedsutvikling og omdømmebygging. Vi håper også at boka skal ha relevans for de mange utøverne innen praksisfeltet. Metode og metodologi i stedsforskning Metode og metodologi handler om våre forskningspraksiser, om hvordan vi arbeider når vi søker forståelse. Vårt utgangspunkt er at arbeidsmåtene våre, de metodologiske og metodiske valgene som gjøres, har stor betydning for hva slags kunnskap vi frambringer om steder og stedlige prosesser. Følgelig trenger vi å reflektere over våre forskningspraksiser over våre arbeidsmåter og den kunnskapen vi produserer. Metode forstås gjerne som de teknikkene vi bruker for å samle og analysere data. Metodologi er læren om metode, vitenskapsteoretiske refleksjoner over grunnleggende måter å oppnå kunnskap på. Som Madge, Raghuram, Skelton, Willis and Williams (1997) påpeker, er betydning og bruk av disse begrepene ofte overlappende, skiftende og omstridt. Denne boka opererer heller ikke med entydige definisjoner av metode og metodologi i stedsforskning, men insisterer på betydningen av å se på sammenhenger mellom teorier, forskningsprosedyrer og resultater. Ulike forskningspraksiser produserer ikke bare ulike perspektiver, men også ulike realiteter (Mol, 2002). Inspirert av blant andre John Law (2004, 2007), vil vi argumentere for at våre metoder er performative; de bidrar til å konstruere de realitetene de er satt til å oppdage. Studenter, forskere eller andre som utfører stedsanalyser, bidrar til ulike former for kunnskap om stedet. Denne kunnskapen er igjen med på å konstruere stedet; den påvirker hvordan det erfares og fortolkes. Å se metoder som performative innebærer at vi må rette blikket mot metodenes produktivitet, mot det de skaper. Vår forskning deltar dermed i endring av den verden og de stedene den har som mål å undersøke. Metodene vi bruker, er ikke uskyldige teknikker, men del av vitenskapelige praksiser som også er politiske. I denne boka er vi derfor ikke bare opptatt av å presentere ulike metodiske verktøy, men også av å reflektere rundt hva disse metodene gjør; hva de bidrar med å få fram og ikke få fram, og hvilke steder de dermed er samskapere av. Det å være opptatt av forholdet mellom forskning og sted er ikke noe nytt. I norsk regionalforskning har en vært opptatt av å bidra med kunnskap om og for utvikling av regionene. 1 Interessen for forskning på steder har ofte vært knyttet opp til et sterkt politisk engasjement for lokal utvikling. Ottar Brox sto sentralt i denne tradisjonen, og hans bok Hva skjer i Nord-Norge (Brox, 1966) var et viktig bidrag til forståelsen av utviklingen i landsdelen. Han

11 Tapir_BergDale.fm Page 11 Friday, February 8, :04 AM INTRODUKSJON 11 framhever at planlegging og politikkutforming krever kunnskap om alle de forholdene som virker inn på et sted. Et annet sentralt navn innenfor denne tradisjonen er Reidar Almås. Også hans forskning er i stor grad handlingsorientert og forankret i et ønske om positiv utvikling for norske bygder. I boka Bygdesosiologi understreker han at det hjelper lite å vite mye om samfunnet dersom «kunnskapen ikkje er handfast og brukande» (Almås, 1985, s. 10). I tråd med dette har han arbeidet for mobilisering av lokale krefter, eksempelvis gjennom idédugnader. I denne forskningstradisjonen som Brox og Almås representerer, har en altså vært opptatt av kunnskapsutveksling mellom forskeren og de samfunnene som forskningen inngår i. Videre har en vært opptatt av den praktiske anvendelsen av forskningsresultater. Altern (1996) påpeker at forskningen trenger konfrontasjon som minner forskeren om sitt ansvar for livet utenfor. En av utfordringene for lokalsamfunnsforskningen har vært at steder blir stadig vanskeligere å avgrense. Å studere steder krever en tilnærming som tar hensyn til den kompleksiteten som framtrer lokalt. Konstruksjon av lokal tilhørighet, for eksempel, er ikke utelukkende knyttet til lokalitet. Utfordringen for forskere som vil studere sted, ligger i å foreta avgrensinger som er mest mulig i samsvar med realitetene man møter på stedet (Kramvig, 1996). De senere år har flere argumentert for at komplekse realiteter krever mer kreative metoder (Alvesson, 2011; Law, 2004; Mik-Meyer & Järvinen, 2005). Som vi skal komme tilbake til, stiller erkjennelsen av at stedlige prosesser er komplekse krav til større heterogenitet og variasjon i våre metoder. I tillegg kommer de vitenskapsteoretiske debattene med forventninger om situering av vitenskapelig kunnskap og refleksjoner rundt forskningsetiske utfordringer. Hva dette innebærer i praksis, trenger vi mer kunnskap og refleksjoner rundt. Denne boka kan ses som et bidrag til slike refleksjoner. Den gir ingen entydige svar på hva som er god eller riktig metode for å studere sted, men viser noe av det mulige og nødvendige mangfoldet i stedsanalyser. Samtidig settes det fokus på refleksivitet rettet mot hva slags steder vår forskning produserer. Hvordan vi utformer våre analyser av steder og stedsutvikling, virker inn på disse stedene, hvordan vi forstår dem, og hva de blir. Dette må vi som forskere ta på alvor. For å gå i inngrep med steder, trenger vi et mangfold av metodiske verktøy og en systematisk refleksjon rundt hva disse bidrar til å skape. I denne antologien er forskere med ulike analytiske tilnærminger invitert til å reflektere over de metodene de tar i bruk. Sted fra forsømt til sentralt begrep Til tross for et fokus på lokalsamfunn og regional utvikling ble begrepet sted innen samfunnsvitenskapen lenge sett på som et allment, dagligdags «sekkebegrep» som ikke trengte teoretisk avklaring og definering. Selv om begrepet brukes på en rekke ulike måter, både om konkrete geografiske områder av varierende størrelse og i mer abstrakt betydning (som «å finne sted», 1 Ved Universitetet i Tromsø har dette vært lagt til grunn for opprettelsen og oppbyggingen av humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljøer; en skulle bidra med kunnskap om og for utvikling av landsdelen.

12 Tapir_BergDale.fm Page 12 Friday, February 8, :04 AM 12 INTRODUKSJON «være i hennes sted»), er stedsbegrepet relativt uproblematisk i hverdagslig kommunikasjon, da det oftest går fram av sammenhengen hva vi legger i det. En annen grunn til at stedsbegrepet har fått liten teoretisk oppmerksomhet, er at i tråd med klassisk samfunnsvitenskapelig teori ble tid, historisk utvikling og sosial endring prioritert, mens rom og sted ble assosiert med det tradisjonelle og stillestående («stasis») (Crang, 2005; Harvey, 1990; Massey, 1991; Soja, 1989). Steder ble sett som en passiv bakgrunnsramme for sosiale strukturer og prosesser, dvs. som en relativt stabil, homogen og avgrensbar «konteiner». Det var i de sosiale prosessene og strukturene at den interessante dynamikken lå. Den første betydelige teoretiseringen rundt stedsbegrepet ble foretatt av humanistiske geografer på 1970-tallet. De kritiserte den da rådende positivistiske tilnærmingen som med sin kvantitative romlige analyse («spatial analysis») hadde fokus på rom («space») og forsto steder som lokaliseringer. De humanistiske orienterte geografene ønsket å gjeninnføre det menneskelige aspektet. Noen av de mest innflytelsesrike bidragene kom fra Relph (1976) og Tuan (1974, 1977). Med begrepet «sense of place» (stedsfølelse/stedsopplevelse) vektla de det subjektive, opplevelsesmessige aspektet ved stedsbegrepet. De så sted som opplevd fenomen og hevdet at rom blir sted først når individer forbinder noe med det, har et forhold til det og tillegger det mening. Sted og stedstilknytning ble sett som en helt sentral dimensjon ved den menneskelige eksistens, samtidig som steder gir mennesker identitet og vice versa: «People are their place and place is its people» (Relph, 1976, s. 37). Som Britt Dale og Nina Gunnerud Berg går inn på i kapittel 2, ville man avdekke hvordan individer knytter seg til steder («identity with»), og man ville identifisere steders egenart («identity of»). Fokuset i disse analysene var på enkeltindividers opplevelser, på bekostning av de strukturelle betingelsene som ga rammer og begrensninger for individers valg. Tilnærmingen var basert på fenomenologi og eksistensialisme, og følgelig på fortolkende, kvalitative metoder, med vekt på multisensorisk opplevelse av sted som omfattet både det mentale, det visuelle og det følelsesmessige samt lukt og smak. På 1980-tallet begynte stadig flere å teoretisere rundt stedsbegrepet, blant annet med utgangspunkt i struktureringsteorier, som har som mål å overvinne dualismen aktør/struktur eller subjektivisme/objektivisme (f.eks. Pred, 1984; Thrift, 1983). Inspirert av særlig Giddens ble sted forstått som kontekst eller setting («locale») ikke som en gitt, statisk ramme for sosial interaksjon, men som noe som skapes og gjenskapes kontinuerlig som del av den sosiale aktiviteten. Følgelig påvirker steder og mennesker hverandre gjensidig. Denne tilnærmingen har fokus på det kollektive, og forstår steder som intersubjektivt konstituert. «Locale» ble først og fremst sett på som den konteksten vårt hverdagsliv foregår innenfor. Dagliglivet er styrt av formelle og uformelle regler og normer (strukturer), samtidig som individene gjennom sine handlinger kan endre disse strukturene. Steder er aldri «ferdige», de er stadig i utvikling («becoming») (Pred, 1984). Denne type stedsteori viser oss hvordan sted skapes gjennom gjentakende sosial praksis; sted blir skapt og gjenskapt gjennom daglige aktiviteter. Teorien krever en praksisorientert tilnærming, med vekt på hva folk gjør. I norsk samfunnsforskning har mange hentet inspirasjon fra språkfilosofi og handlingsteori. Vi vil særlig trekke fram Jakob Meløes filosofiske arbeider med relasjonen mellom menneske og landskap, og hvordan steder konstitueres i denne relasjonen. Meløe henter inspirasjon fra og videreutvikler Wittgensteins praksisteori. Han er opptatt av hvordan steder «gir skikkelse til våre virksomheter og selv får sin skikkelse

13 Tapir_BergDale.fm Page 13 Friday, February 8, :04 AM INTRODUKSJON 13 fra dem» (Meløe, 2012, s. 67). Det innebærer at vi ikke kan forstå eller beskrive handling uten også å forstå det stedet der handlingen skjer: «I virksomhetene virkeliggjør mennesket sin enhet med naturen. Denne enheten gjør en forskjell både for mennesket og naturen, for så vidt som hverken mennesket eller landskapet lar seg beskrive uavhengig av den andre» (Greve, 1997, s. 397). I en slik forståelse er et lokalt samfunn en verden av verdener. Lokalsamfunnets ulike verdener, hver med sine steder og virksomheter, er filtrert inn i hverandre. Det gjør at vi ikke kan ta ut og utforske én bit, som for eksempel et steds økonomi eller næringsstruktur, løsrevet fra de andre, uten at denne biten skifter karakter (Meløe, 2012). I kjølvannet av den såkalte «spatial turn» på 1990-tallet har stedsbegrepet fått en sentral plass innen samfunnsvitenskap og humaniora (Hubbard, Kitchin & Valentine, 2004). Som vi kommer nærmere inn på, er et diskursivt og et relasjonelt perspektiv kommet til. Ifølge Crang og Thrift (2000, s. 1) er sted og rom «the everywhere of modern thought». Man er ikke lenger så opptatt av å studere steder i seg selv, men sted som begrep, idé og tilnærmingsmåte. Sted kan altså både være et studieobjekt, en betraktningsmåte og et analytisk begrep. Som betraktningsmåte og analytisk begrep er sted en måte å forstå verden på. Imidlertid er sted fortsatt et mangetydig begrep som man kan teoretisere rundt på forskjellige måter. Dermed vil forskjellige teorier om sted føre oss til å fokusere på forskjellige aspekter ved virkeligheten. Stedsbegreper og stedsteorier Tre hovedforståelser av sted De tre hovedforståelsene av sted som ble identifisert av Agnew (1987) sted som location, sense of place og locale danner etter vår mening fortsatt et nyttig utgangspunkt for en drøfting av stedsbegrepet. De tre hovedforståelsene må ses som komplementære heller enn konkurrerende. Det er flytende overganger mellom dem, og til sammen danner de den helheten som er sted. Sted omfatter dimensjonene materialitet, praksis og opplevelse. Hvor en legger hovedvekten i en analyse av sted, avhenger av tema og problemstilling. I takt med samfunnsutviklingen, og ikke minst globaliseringen, har det vært nødvendig å videreutvikle og justere alle de tre hovedforståelsene. Castree (2009) trekker fram tre viktige problemstillinger som har stått sentralt i en slik «retenking» av stedsteorien: [H]ow can places be unique and yet subject to similar global forces? How is people s sense of place intensively local and yet (implicit or explicit) extroverted? And how can human actions be placebased, unpredictable and variable and yet considerably constrained by extra-local forces hailing from far away? (Castree, 2009, s. 160) Castree knytter ett av disse spørsmålene til hver av de tre grunnleggende stedsforståelsene i sin drøfting av hvordan disse kan «retenkes». Sted som lokalisering, med vekt på de materielle/fysiske dimensjonene, er fortsatt et aktuelt perspektiv, selv om det statiske konteinersynet, som blant annet den tradisjonelle lokalsamfunnsforskningen var preget av, for lengst er utdatert. I stedet foreslår Castree å se steder som omkoblingspunkt («switching points») i et større globalt system, eller som noder

14 Tapir_BergDale.fm Page 14 Friday, February 8, :04 AM 14 INTRODUKSJON i translokale nettverk. Disse metaforene hjelper oss til å tenke på steder som sterkt sammenbundet og gjensidig avhengige, samtidig som de er forskjellige og unike. Dette paradokset (at steder kan være forskjellige og unike samtidig som de inngår i tett sammenflettete globale relasjoner) er mulig blant annet fordi steder kobles sammen nettopp fordi de er ulike (se også Berg & Dale, 2004). Jo mer sammenkoblet steder blir, jo mer gjenskapes og vedlikeholdes forskjellene mellom dem. Også synet på stedet som «sense of place» er fortsatt aktuelt å trekke med seg. Som Castree (2009, s. 163) formulerer det: «[T]he thoughts and feelings that people have towards places are every bit as real and material as the places themselves.» De følelsesmessige og opplevelsesmessige dimensjonene knyttet til sted, er selvsagt fortsatt viktige, og det er mye å hente hos de klassiske humanistiske geografene, selv om deres teorier har blitt kritisert på flere punkt. Det gjelder blant annet deres ideer om at det finnes bare én «sann» eller «autentisk» stedsidentitet (genius loci), at det er mulig å avdekke et steds «sanne» mening eller karakter, og at påvirkning utenfra kan være en potensiell trussel mot denne «ekte», opprinnelige stedsoppfattelsen. Mange forskere har påpekt at disse ideene har en konservatisme i seg som kan føre til nostalgi, romantisering og utvikling av reaksjonære og ekskluderende holdninger, fremmedhat og rasisme (Holloway & Hubbard, 2001). Nyere teoribidrag vektlegger blant annet at det kan være stor variasjon i stedsfølelse og stedstilknytning blant folk på ett og samme sted, og i måten de oppfatter og erfarer stedet på, for eksempel mellom grupper med ulik makt og innflytelse. Videre sies det at stedsidentitet i stor grad er basert på kollektive minner om fortiden, men ofte med fokus på bestemte og selektive aspekter ved historien. Definisjon av sted kan dermed være maktbasert. I nyere teoribidrag tas det utgangspunkt i at stedsidentitet ikke er noe uforanderlig og statisk, men noe som er i stadig endring og utvikling (Massey, 1995). Identiteter er stedsbaserte, men ikke stedbundne (Castree, 2009). Det betyr at de formes og påvirkes av ytre, globale prosesser, de er ikke kun et resultat av lokale erfaringer (jf. Castrees sentrale spørsmål nr. 2). Både «sense of place» og stedsidentitet må altså forstås som noe mangetydig og «glokalt». En slik «progressive sense of place» (Massey, 1991, 1993) innebærer at vi er åpne og tolerante for kulturelle forskjeller, i stedet for å sette opp sosiale og mentale grenser rundt «vårt sted». Vi må akseptere og applaudere at det globale er innvevd i det lokale, og omvendt, dvs. at vi lever i en sammenflettet verden hvor impulser og påvirkning går alle veier. Dette fører oss over til det siste av de tre grunnleggende stedsbegrepene, sted som «locale». Dette perspektivet ble grunnleggende i nyere feministisk forskning, som har som mål å utforske, synliggjøre og utfordre relasjoner mellom kjønnsforskjeller og romlige forskjeller og problematisere deres tilsynelatende «naturlighet» (McDowell, 1999). Målet var med andre ord å studere hvordan kjønnete steder og kjønnete individer er gjensidig konstituerende (se f.eks. Massey & McDowell, 1984; Rose, 1993). «Locale» ble begrepsfestet som en sosiomateriell kontekst for hverdagsliv og ansikt-til-ansikt-interaksjon. Etter hvert har en utviklet denne tenkningen til også å omfatte forholdet mellom det globale og det lokale, dvs. interaksjonen eller «struktureringen» mellom globale og internasjonale strukturer på den ene side og folks stedsbaserte handlinger på den andre. Det ble vist hvordan globale prosesser påvirker lokale samfunn, samtidig som lokal handling ikke bare reagerer passivt på disse prosessene, men også slår tilbake. Men i og med at steder i utgangspunktet er forskjellige, og i

Forord... 1 Sted nye teorier i en norsk kontekst... Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale

Forord... 1 Sted nye teorier i en norsk kontekst... Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale Forord... 1 Sted nye teorier i en norsk kontekst... Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale Hva er steder, hvordan kan steder forstås, og hvordan skapes steder?... På sporet av teorier,

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,

Detaljer

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 BAKGRUNN UiT: Samfunnsplanlegging og kulturforståing, Master i stedsutvikling. Forsking på stedsutvikling, innovasjon

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Lokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen

Lokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen Lokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen Kst. forskningssjef Guri Mette Vestby NIBR Norsk institutt for by- og regionforskning Kulturen i kommunereformen Rogaland 29.april 2015 Kulturen

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00

Detaljer

Rural development in Scandinavia

Rural development in Scandinavia 1 Rural development in Scandinavia Innhold Forskningsstrategi og metoder Felles Prosjekt 1: Konstruksjonen av den attraktive bygda på Agder: stedsutvikling og profilering Jørn Cruickshank og Hans Kjetil

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?... Innhold Kapittel 1 Forskningsstrategi, generalisering og forklaring... 13 Casestudier muligheter og utfordringer... 13 Hvorfor er casestudier så populære?... 13 Noen foreløpige avklaringer... 14 Casestudier

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer

Sosial kapital, nettverk og karriere

Sosial kapital, nettverk og karriere Sosial kapital, nettverk og karriere NTNU Kapital? = ressurser som kan konverteres noe som kan anvendes for å oppnå noe noe som gir avkastning Kapitalformer Kapitalkapital = penger & ting Human kapital

Detaljer

Gjennom arbeidet med SGO 4011 skal studentene oppnå følgende mål:

Gjennom arbeidet med SGO 4011 skal studentene oppnå følgende mål: Periodisk emneevaluering av SGO 4011 - Tenkning og metodologi i samfunnsgeografi (høsten 2013) 1. Om emnet SGO 4011 er en obligatorisk del av mastergraden i samfunnsgeografi. Emnet omhandler faghistorie

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis Wenche Rønning Nordlandsforskning Grunnlag for presentasjonen To ulike forskningsprosjekter: Aktiv Læring i Skolen (ALiS); finansiert av NFR

Detaljer

Forutsetninger for å ta forskning i bruk

Forutsetninger for å ta forskning i bruk Forutsetninger for å ta forskning i bruk Magnus Gulbrandsen Professor, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Presentasjon på NAV-konferansen 19. oktober 2016 Om meg Tverrfaglig

Detaljer

Stedsutvikling og folkehelse

Stedsutvikling og folkehelse Stedsutvikling og folkehelse Sammenhenger og grenseganger + forskningens rolle Vigdis Nygaard, seniorforsker SEMINAR STEDSUTVIKLING DET GODE SAMFUNN KIRKENES, 5. SEPTEMBER 2017 Disposisjon Norut og regional

Detaljer

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Mer om innholdet se emnebeskrivelse Målgruppe Kurset er lagt opp som studier, drøftinger og diskusjoner av vitenskapsteoretiske

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i Religionspsykologi i et helseperspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på masternivå som er organisert som et deltidsstudium over to

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige

Detaljer

Notat til utlysningen av forskning om Kunst og makt

Notat til utlysningen av forskning om Kunst og makt Notat til utlysningen av forskning om Kunst og makt Bakgrunn Det foreligger per i dag begrenset forskningsbasert kunnskap om kunst og makt. Det er blitt gjennomført to store maktutredninger i Norge, én

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner-

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) guri-mette.vestby@nibr.no Bygdeforskningsdagen

Detaljer

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling LU4: Studentane har gjennomgått ein sjølvutviklingsprosess med fokus på kreativitet, maktstyrking (empowerment) og styrka meistringstru. Dei er i stand

Detaljer

Mellom by og bygd Sted og stedsidentitet i endring. Kongsberg Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet

Mellom by og bygd Sted og stedsidentitet i endring. Kongsberg Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet Mellom by og bygd Sted og stedsidentitet i endring Kongsberg 1.06.2017 Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet Når kategoriene ikke lenger passer; sted forstått som: Fysisk, bygningsstruktur,

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon:

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon: Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/17-000 Leif Martin Haugen 15.06.17 &13 Telefon: 414 12 863 Saken skal behandles i følgende utvalg: FSK HØRING - FAGLIG ORGANISERING

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Lederskap i hjemmetjenesten

Lederskap i hjemmetjenesten Lederskap i hjemmetjenesten Omsorgsdiskurs og budsjettstyringsdiskurs to konstituerende diskurser som former lederskap i hjemmetjenesten Vigdis Aaltvedt Leonila Juvland Stina Øresland 25.05.2016 Hensikt

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Rosenborg hele Norges fotballag? Studie om Rosenborg ballklubs regionale utstrekning og identitetsskaping.

Rosenborg hele Norges fotballag? Studie om Rosenborg ballklubs regionale utstrekning og identitetsskaping. Rosenborg hele Norges fotballag? Studie om Rosenborg ballklubs regionale utstrekning og identitetsskaping. Masteroppgave i geografi, 2013 Fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges Teknisk-Naturvitenskapelige

Detaljer

3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap

3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap 3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap Stjørdal Så bygger vi litt her og der og så blir det som det blir Stedstap fører til... Fragmentering (klatteplaner)

Detaljer

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim

Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim FoU Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim Sammendrag Formål og problemstillinger I denne rapporten går vi inn på sentrale problemstillinger ved ledelse i kommunal sektor. Hovedformålet

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver

Detaljer

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier:

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering 1 / 11 Studieplan 2016/2017 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går på heltid over ett år. Bakgrunn for studiet Årsstudiet

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Kristiansand en liten storby?

Kristiansand en liten storby? Kristiansand en liten storby? eller en (halv)stor småby? Hans Kjetil Lysgård Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA Forskning og politikk påvirkes Internasjonal byforskning kritiseres

Detaljer

Dagliglivets landskapsopplevelser

Dagliglivets landskapsopplevelser Sammendrag: Dagliglivets landskapsopplevelser TØI rapport 481/2000 Forfattere: Guro Berge, Aslak Fyhri, Jens Kr. Steen Jacobsen Oslo 2000, 53 sider Rapporten presenterer resultater fra et forprosjekt utført

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

Vern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer

Vern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer Vern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer Leidulf Mydland Seksjonssjef, seksjon for arealplanlegging(sap) Riksantikvaren Sørlandet, begrep eller særpreg?

Detaljer

Gus Strømfors og Marit Edland-Gryt

Gus Strømfors og Marit Edland-Gryt art forord] forord Dette er en bok om å utvikle faglig skjønn og om å utvikle faglig dyktighet. Filosofen og sykepleieren Kari Martinsen sier: «Godt skjønn er den rette bedømmelsen, hvor handlingsfornuft,

Detaljer