Innledning. Beslutningsrelevante kostnader

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innledning. Beslutningsrelevante kostnader"

Transkript

1 Beslutningsrelevante kostnader Innledning Kostnadsanalyser brukes i en rekke sammenhenger i alle typer av virksomheter. Bruksområdene spenner fra produktkalkyler til driftsregnskap. Prinsippet om beslutningsrelevans er avgjørende i kostnadsanalyser da relevante kostnadsdata i ulike beslutningssituasjoner kan være svært forskjellig. I denne artikkelen vil vi prøve å belyse noen av disse ulikhetene, og avslutte med en overordnet kostnadsmodell. Eksempler på aktuelle problemstillinger er; Effektivitetsforbedringsbeslutninger Produktmiks/ produktlønnsomhet Varelagerverdivurderinger Nedleggelsesbeslutninger Kunde-/leverandørlønnsomhetsvurderinger Kapasitetsinvesteringer Internprisfastsettelser I de fleste sammenhenger vil disse problemstillingene kreve ulik kostnadsinformasjon, noe som betyr at kostnadsstrukturen må analyseres forskjellig i det enkelte tilfellet avhengig, av hvilke kostnadsdata som til enhver tid er beslutningsrelevante. Endringen i totalkostnaden som følge av beslutningen, er det eneste relevante på kort og/eller lang sikt. Dersom vi tar for oss den tilsynelatende enkleste fordelingen av kostnader, fordelingen mellom faste og variable kostnader, fremstilles denne ofte i litteraturen som om det skulle være et klart og entydig skille mellom de to kostnadstypene. Dette er ikke tilfelle! Mange vil eksempelvis hevde at drivstoff er en variabel kostnad for flyselskapet SAS, og at lønn til bakkepersonell er en fast kostnad. Dette er selvsagt helt feil, men også helt riktig, avhengig av forutsetningen man legger til grunn for inndelingen. Før man kan avgjøre hvorvidt en kostnad er fast eller variabel må man ta stilling til to sentrale spørsmål: - fast/variabel kostnad i forhold til hva? (Hvilken kostnadsdriver mener man best beskriver kostnaden som vurderes?) - fast/variabel kostnad i forhold til hvilken tidshorisont? (Åpenbart er alle kostnader påvirkbare dersom relevant tidshorisont for kostnadsanalysen er svært langsiktig) 1

2 La oss nå anta at SAS beslutter seg for å benytte anvendt flytid som driver for drivstoffkostnadene og antall innsjekkingsterminaler på flyplassen som driver for bakkepersonellkostnadene. I lys av de to spørsmålene ovenfor er det opplagt at kostnaden for benyttet drivstoff er en variabel kostnad i forhold til kostnadsdriveren anvendt flytid. Samtidig kan det godt tenkes at SAS på kort sikt er bundet til å gjennomføre et gitt program med et avtalt antall flygninger. På kort sikt kan det med andre ord være umulig å påvirke antall timer i anvendt flytid og drivstoffkostnadene bør derfor allikevel klassifiseres som en fast kostnad. Enda vanskeligere blir det dersom man legger til grunn at drivstofforbruket ikke bare avhenger av anvendt flytid men også av totalvekt og vindforhold under flyturen. Videre vil bakkepersonellkostnadene kunne være både en fast og en variabel kostnad i forhold til antall innsjekkingsskranker på flyplassen. Sannsynligvis er det ingen direkte sammenheng mellom antall innsjekkingsskranker og bakkepersonellkostnadene, men det kan tenkes at den underliggende kostnadsdriver er antall passasjerer og at denne påvirker både bakkepersonellkostnadene og antall innsjekkingsskranker. I så fall har vi korrelasjon mellom antall innsjekkingsterminaler og bakkepersonellkostnadene, og det vil ikke lenger være korrekt å klassifisere bakkepersonellkostnadene som faste. Skillet mellom fast og variabel kostnad fastsettes alt for ofte i forhold til produkt/tjeneste volum, noe som selvsagt er en forrenkling av den virkelige kostnadsvariasjonen. En annen vanlig og ofte nødvendig klassifisering gjelder skillet mellom direkte og indirekte kostnader. Som under diskusjonen rundt variable og faste kostnader vil også inndelingen mellom direkte og indirekte kostnader være avhengig av spørsmålet i forhold til hva. Eksempelvis kan materialforbruk godt være en direkte kostnad i en type beslutningssituasjon, men indirekte i forhold til en annen. Dette forholdet kan illustreres i figur 1. Poenget her er at enhver kostnad kan klassifiseres som fast eller variabel, og samtidig som direkte eller indirekte. Det er viktig å innse at helt avhengig av beslutningssituasjonen vil en gitt kostnadstype kunne være fast og direkte, variabel og direkte, fast og indirekte eller variabel og indirekte. Det er sjelden at en gitt kostnadstype tydelig kan klassifiseres som det ene eller det andre. I eksempelet fra SAS vil drivstoffkostnader være en variabel og direkte kostnad dersom beslutningen eksempelvis dreier seg om opprettholdelse/nedleggelse av en spesifikk rute (A i figur 1). Kostnaden varierer med flytid, og er direkte målbar for en spesifikk rute (direkte henførbart). Hvis derimot beslutningen dreier seg om hvorvidt SAS skal øke antall innsjekkingsskanker på en bestemt flyplass, vil drivstoffkostnaden kunne være fast og indirekte i forhold til en slik beslutning (B i figur 1). Det vil også være mulig å identifisere beslutninger der drivstoffkostnaden er karakterisert ved (C i figur 1) og (D i figur 1). Skillet mellom ytterpunktene i 2

3 disse to dimensjonene er heller ikke nødvendigvis entydig, da kostnader kan i enkelte beslutninger være semivariable og/eller semidirekte (E i figur 1). Drivstoff C Direkte kostnad Drivstoff A E Drivstoff Fast kostnad Variabel kostnad Drivstoff B Indirekte kostnad D Drivstoff Figur 1 Kostnadsklassifisering Bestemmelsen av hvorvidt en kostnad er variabel eller fast vil derfor avhenge av den aktuelle aktiviteten, eller rettere sakt kostnadsdriverne på den spesifikke aktiviteten. Klassifiseringen mellom direkte/indirekte vil avhenge av hva som er selve kostnadsobjektet (f.eks. produkt, kunde, leverandør, prosjekt, avdeling, etc..). Et annet navn på kostnadsobjekt som ofte benyttes i litteraturen er kostnadsbærer. Skillet mellom direkte og indirekte kostnader dreier seg dessuten i høy grad også om sikkerhet i datafangsten. Hvis man tenker seg en økonom som jobber i mange prosjekter samtidig, kan det være vanskelig å avgjøre hvorvidt lønnskostnaden er direkte eller indirekte i relasjon til et spesifikt prosjekt. Hvis virksomheten har gode registreringsrutiner for tidsbruken på de forskjellige prosjektene (ved bruk av for eksempel prosjektnummer i tidsregnskapet) vil lønnskostnaden være direkte i forhold til det konkrete prosjektet. Men når blir denne kostnaden indirekte? Poenget er at lønnskostnaden blir gradvis mer indirekte avhengig av usikkerheten i tidsangivelsen. Interne registeringsrutiner er dermed viktige i forhold til skillet mellom en direkte og indirekte kostnad. Innsikten så langt er forståelsen for at relevante kostnader endrer seg avhengig av hvilken problemstilling den skal benyttes som beslutningsunderlag for. Dette innebærer at beskrivelsen av beslutningssituasjonen er en viktig komponent i enhver kostnadsanalyse. Alle kostnadsasnalyser bør derfor begynne med en drøftelse av problemstillingen/beslutningssituasjonen, slik at det ikke hersker den 3

4 minste tvil om hva som ønskes oppnådd. I denne artikkelen vil vi forsøke å bygge opp en sekvensiell og generell kostnadsanalysemodell. Trinn 1 i den sekvensielle modellen er bestemmelse av selve kostnadsobjektet. Hvordan bestemme kostnadsobjektet? Som indikert i figur 1 vil ulike problemstillinger kreve ulik kostnadsinformasjon. Uttrykket relevante kostnader er med andre ord ikke noe statisk begrep. Kostnadsanalysens formål er å avgjøre hva som vil skje med virksomhetens totalkostnad som følge av en beslutning. Skillet mellom direkte og indirekte kostnader, som er nødvendig for å avgjøre kostnadsfordelingsomfanget, blir bestemt ut ifra selve kostnadsobjektet. Kostnadsobjektet skal bære den del av virksomhetens totalkostnader som er relevant i den enkelte beslutningssituasjon. Det avgjørende for bestemmelse av kostnadsobjektet er som tidligere nevnt selve problemstillingen, eller type beslutning som skal fattes. Hvis beslutningen gjelder prissett av et konkret produkt, vil det konkrete produktet være objektet. Hvis Postverket vurderer nedleggelse av 10 konkrete postkontor, som igjen leverer en rekke tjenester til publikum, vil objektet være de 10 postkontorene, og ikke de individuelle tjenestene, eller det enkelte postkontor. Et annet eksempel er et selskap som skal gi et anbud for leveranse av datautstyr til en spesifikk kunde, hvor objektet vil være selve anbudet. Det er ikke alltid like enkelt å avgjøre hva kostnadsobjektet er. Hvis DNB skal vurdere kostnadene knyttet til det å tilby ulike lån, er det ikke uten videre enkelt å avgjøre hva kostnadsobjektet skal være. Spørsmålet blir hvorvidt lån er entydig, eller om et lån på kr skal vurderes forskjellig fra et lån på kr. 1 million. Kostnadsobjektet er dermed direkte knyttet til beslutningen. I praksis ser vi alt for mange eksempler der kostnadsanalyser foretas uten hensyn til hvilken beslutning som skal fattes. Pennefabrikken AS, er en tenkt virksomhet som produserer penner. Bedriften har gjennomført en kostnadsanalyse og konkludert med at en av pennetypene koster kr. 2,30 pr enhet å produsere og selge. Dette blir meningsløst dersom man ikke eksplisitt vet hvilken beslutning denne kostnaden skal anvendes som beslutningsunderlag for. Pennetypen kan riktignok ha en relevant kostnad på kr. 2,30 pr. enhet i en type beslutning, men i en annen beslutningssituasjon kan kr. 1,70 være den relevante kostnaden. Kaplan introduserte det såkalte kostnadshierarkiet som var en beskrivelse av de ulike kostnadsdrivernivåene i en typisk produksjonsbedrift, figur 2. 4

5 Bedriftsnivåkostnader Produktnivåkostnader Serienivåkostnader Enhetsnivåkostnader Figur 2 Kostnadshierarki I denne klassifiseringen erkjente man at det øverste nivået, bedriftsnivå, var klassifisert ved kostnader som ikke hadde noen assosiert kostnadsdriver. Dette er kostnader som det er vanskelig å se kan knyttes opp mot noe kostnadsobjekt. Kostnader som ofte nevnes i denne forbindelse er sentraladministrasjons kostnader og andre overordnede kostnader. Unntaket er naturligvis en beslutning om selve virksomheten der alle kostnadene er direkte relatert til objektet virksomhet. La oss konkretisere penne-eksempelet og knytte kostnaden på kr. 2,30 direkte til et av produktene, sort penn. Problemet med å bruke kr. 2,30 som relevant kostnad for sort penn i alle beslutninger, er at noen av kostnadene ikke har noen identifiserbar kostnadsdriver, og dermed ikke påvirkes av beslutningen. Slike kostnader bør utelates av kostnadsanalysen, da de representerer et element av tilfeldighet. En slik tilfeldig kostnadsfordeling vil under visse omstendigheter føre til en uriktig beslutning. I det tenkte eksempelet vil kanskje kr. 1,70 være den relevante kostnaden for sort penn, sammenlignet med for eksempel rød penn som har en tilsvarende beslutningsrelevant kostnad på kr. 1,30, se figur 3. Hvis den tilfeldige komponenten blir inkludert, kunne det se ut som rød penn var dyrere å produsere/selge enn sort penn. Hvis kun den beslutningsrelevante andelen ble brukt, får man et riktigere bilde av hvilke kostnader som faktisk endrer seg som følge av beslutningen. 5

6 Tilfeldig fordelt rest Tilfeldig fordelt rest Kr. 2,30 Kr. 1,70 BRK Kr. 1,30 BRK Sort penn Rød penn Figur 3 Beslutningsrelevantkostnad En viktig observasjon er dermed at en kostnadsanalyse skal forsøke å avdekke endringen i virksomhetens totalkostnad som følge av beslutningen. Dette innebærer at kostnader som ikke påvirkes, og som fordeles tilfeldig i mangel av noen identifiserbar sammenheng, ikke skal inkluderes i analysen. Neste skritt i kostnadsanalysen er en beskrivelse av kostnadens variasjonsmønster. Kostnadsvariasjon Som tidligere nevnt er volum (antall solgte enheter for eksempel) en mye benyttet forklaring på kostnadsvariasjon. I virkeligheten er dette en forrenkling av kostnadsbildet i nær sagt alle virksomheter. Kostnadene vil variere i forhold til en rekke faktorer. En hensiktsmessig overordnet inndeling kan være å bruke dimensjonene volum, struktur og nyhet (Anders Bröms forelesning, Samarbetande Konsulter AB), se figur 4. Disse tre dimensjonene bør normalt være tilstede i enhver kostnadsbeskrivelse. 6

7 Nyhetsdrivere Figur 4 Kostnadsvariasjon Strukturdrivere Volumdrivere Figur 4 Variasjonsdimensjoner Eksempel Tenk deg et selskap som produserer/utvikler datamaskiner og programvare og som for kunden fremstår som en totalleverandør, det vil si et selskap som utfører innstallasjon, opplæring samt tilbyr vedlikeholdskontrakter på både maskinvare og programvare. I vedlikeholdskontraktene inngår eksempelvis telefonhjelp og garantert reparasjon innen en gitt tidsfrist. Hver gang selskapet lanserer en ny datamaskin for salg er det svært viktig at man har kontroll på kostnadskonsekvensene av beslutningen. Beslutningen kan tenkes å påvirke: strukturkostnadene ved at - antall enheter (komponenter, datamaskiner) på lager øker - antall ulike vedlikeholdskontrakter øker - antall opplæringskurs i kundeporteføljen øker - antall ansatte øker fordi kompleksiteten i antall varianter av programvare, maskinvare, vedlikeholdsavtaler og kurs tilsier at dette er nødvendig - nyhetskostnadene ved at - feilfrekvensen/ reklamasjonene øker over en periode - det er nødvendig å utarbeide nytt markedsføringsmateriell - ansatte må læres opp i det nye produktet - 7

8 volumkostnadene ved at salgsvolumet øker og dermed alle kostnader som naturlig påvirkes av dette. Observer at både strukturkostnadene og nyhetskostnadene vil kunne øke ved en slik type beslutning selv om salgsvolumet forblir uendret. Åpenbart må dataselskapet lansere nye produkter med jevne mellomrom for å opprettholde eller øke sin inntekt, men det er uansett relevant å stille spørsmålet om hvor ofte produktporteføljen bør endres. En volumdriver beskriver kostnadsvariasjonen på enhetsnivå. Det var slike kostnadsdrivere som typisk ble vektlagt i tradisjonelle økonomistyringslærebøker for bare få år tilbake. Typiske volumdrivere kan være "antall maskintimer", "antall enheter" og "antall arbeidstimer". Strukturdrivere beskriver en virksomhets kompleksitet, og de aktivitetene som utføres for å vedlikeholde strukturer. "Antall produkttyper", "antall kundesegmenter", "antall distribusjonstyper" og "antall geografiske lokasjoner" er alle eksempler på strukturdrivere. Handelshøyskolen BI har gjennom en årrekke økt sin kursportefølje. Dette har blant annet resultert i at kostnadene ved å utvikle, godkjenne, selge og levere kurs har økt som følge av økningen i den totale kursportefølje. I tillegg har antall kursdeltakere per kurs sunket. Det er slett ikke sikkert at økningen i det totale antall studenter, som følge av at antall kursvarianter har økt, rettferdiggjør den organisatoriske kostnadsøkningen som har inntruffet i denne perioden. Det er ikke urimelig å tro at et økt bevissthetsnivå rundt strukturkostnader og nyhetskostnader ville ha gitt en annen prissetting og en annen forståelse av om "marginelle" kurs er lønnsomme. Nyhetsdrivere beskriver de merkostnadene som oppstår når en virksomhet introduserer nyheter, det være seg i produkspekteret eller i verdikjeden. Det finnes utallige eksempler på hvorledes produktiviteten kan synke under omstillings-/omorganiseringsperioder. Det er ikke nødvendigvis viktig å ha en enkel kostnadsstruktur med eksempelvis få produkter, avdelinger eller kundesegmenter. Poenget er at beslutningstaker må være bevisst den kostnadsøkning som beslutningen medfører slik at merkostnaden kan rettferdiggjøres gjennom økt inntekt eller reduksjon i andre kostnader. Dersom kostnadsøkningen forsvares med en inntektsendring er det viktig at denne er varig. Strukturkostnader kan være vanskelige å bli kvitt og det er mange som gjennom årenes løp har lært at det ikke er noe automatikk i at kostnadene synker proporsjonalt ved en inntektsnedgang. Utfordringen for økonomiavdelinger blir med andre ord å bevisstgjøre beslutningstakere på de effekter som spesielt strukturdrivere kan ha. Strukturdrivere er spesielle i den forstand at de ofte oppstår over tid og kan være vanskelige å fjerne, særlig på på kort sikt. Det er derfor ytterst viktig å ha kontroll 8

9 med denne type kostnader og alle beslutningstakere bør derfor helst forstå hvorledes virksomhetenes kostnadsstruktur påvirkes. La oss forutsette at Pennefabrikken AS beskriver sine totalkostnader med følgende funksjon: Totalkostnader, variant 1 = 2,30*X + 2,05*Y (kr.) Denne funksjonen innholder kun to kostnadsdrivere, X og Y. Begge kostnadsdriverne er volumdrivere da X er "antall produserte/solgte sorte penner" og Y er "antall produserte/solgte røde penner". Denne funksjonen beskriver med andre ord totalkostnadene ved hjelp av bare en kostnadsdimensjon. Det er svært lite sannsynlig at de faste kostnadene i modellen på 10 millioner kroner virkelig er så upåvirkbare som modellen indikerer. La oss derfor anta at økonomiansvarlige i Pennefabrikken AS utvider modellen slik at modellen beskriver en større andel av totalkostnadene som variable. Totalkostnader, variant 2 = 2,30X + 2,05*Y + antall pennetyper* (kr.) Kostnadsfunksjonen inkluderer nå "antall pennetyper", som er en strukturell driver, men fortsatt mangler noe som beskriver "nyhets"-sammenhengene i virksomheten. Det er fortsatt svært lite sannsynlig at de resterende 5 millioner kronene ikke endres som følge av noe. Dette "noe" kan være ytterligere en strukturdriver, eller det kan være en nyhetsdriver. En ytterligere utvidelse av kostnadsmodellen kunne inkludere nyhetsdriveren "antall ekstra interne opplæringsdøgn". Totalkostnader, variant 3 = 2,30X + 2,05*Y + antall pennetyper* antall ekstra interne opplæringsdøgn* (kr) TK 3 er et eksempel på en enkel kostnadsfunksjon hvor kostnadsvariasjon beskrives langs alle de tre dimensjonene som skisseres i figur 4. Kapasitet I de fleste tilfeller gjennomføres kostnadsanalyser med utgangspunkt i eksisterende (faktisk) kapasitetsutnyttelse. Dette kan være korrekt, men vil som oftest være helt galt. Ved å akseptere dagens kapasitetsutnyttelse som utgangspunkt for kostnadsanalysen har man satt likhetstegn mellom "faktisk kapasitetsutnyttelse" og "ønsket kapasitetsutnyttelse" (med "ønsket kapasitetsutnyttelse" menes den optimale utnyttelse av en ressurs gitt at inntektsendringen er tilfredsstillende). Konsekvensen av et slikt utgangspunkt for analysen er at man har signalisert at man er fornøyd med tingenes tilstand. 9

10 Denne fremgangsmåten er spesielt vanlig ved bedømmelse av menneskelig ressurser, og bakgrunnen for dette er trolig at det føles ubehagelig å sette spørsmålstegn ved den enkeltes arbeidsinnsats/effektivitet. Konsekvensen av en slik feilvurdering/ unfallenhet er at virksomheten ikke får noen tilfredsstillende oversikt over ressurssituasjonen og at det kan bli vanskelig å få et insentiv- /prestasjonsvurderingssystem til å fungere. Begrepet ubenyttet kapasitet (differansen mellom "ønsket kapasitetsutnyttelse" og "faktisk kapasitetsutnyttelse") innebærer at virksomheten har ledig kapasitet innenfor rammen av ønsket kapasitet, noe som betyr at virksomheten har pådratt seg faste kostnader som i øyeblikket ikke anvendes fullt ut. I artikkelens innledning blir det fastslått at formålet med kostnadsanalysen er å identifiere endringen som vil oppstå i totalkostnaden som følge av beslutningen, på kort og/eller lang sikt. Åpenbart må det være slik at spørsmålet om "unyttet kapsitet" eller "nyttet kapasitet" direkte påvirker størrelsen på endringen i totalkostnaden. Fra klassisk mikroøkonomi vet vi at ledig kapasitet i normaltilfellet innebærer en høyere gjennomsnittskostnad per enhet av objektet enn ved full kapasitetsutnyttelse, samtidig som marginalkostnaden ligger lavere. En analog tolkning/ drøftelse med hensyn til kostnadsendring får vi dersom vi stiller følgende spørsmål: Dersom mengden av kostnadsobjektet økes med en enhet, hvor mange konstnadsnivåer i figur 2 blir påvirket? I det enkleste tilfellet har virksomheten ledig kapasitet både på bedrifts-, produktog serienivå, og i så fall er marginalkostnaden lik sum kostnadsendring på enhetsnivå. Den motsatte ytterlighet ville innebære en situasjon hvor den marginal enhet krever ressursbruk (kostnader) på alle fire nivåer. Hvorvidt en fullkostnads- eller en marginalkostnadsanalyse bør benyttes avhenger av hva kostnadsbeskrivelsen skal benyttes til. Ved strategiske eller langsiktige beslutninger bør normalt fullkostanalysen benyttes, mens ved en kortsiktig beslutningshorisont (eksempelvis ved vurdering av en ekstraordre) bør marginalkostnadsanalysen brukes. Dette betinger naturligvis at endringer på alle nivåer i kostnadshierarkiet er avdekket som følge av den marginale endringen. I tillegg er det slik at fullkostbegrepet ikke er entydig. I noen beslutningssituasjoner vil det ikke være riktig å inkludere alle kostnadene. Eksempelvis gjelder dette dersom kostnadene ikke endres (forblir uendrede) som følge av beslutningen. Da er kostnadene irrelevante og bør ikke inkluderes i i analysen. Et annet viktig poeng er at en fullkostberegning basert på dagens kostnadsstruktur ikke nødvendigvis er relevant som underlag for langsiktige beslutninger. Forventet teknologisk utvikling vil kunne være en faktor som medfører at forventet fullkostnad per enhet ikke er lik dagens fullkostnad per enhet. 10

11 En overordnet kostnadsmodell Figur 5 illustrerer den sekvensielle oppbygningen av en beslutningsrelevant kostnad. Det viktigste, og første trinnet er bestemmelsen av selve problemstillingen. Denne vil avgjøre hva det relevante kostnadsobjektet er. Som kundelønnsomhetseksempelet i nest siste del av artikkelen illustrerer, er dette en helt sentral del av kostnadsanalysen. Når objektet først er bestemt er det mulig å avgjøre hvilke kostnader som er direkte og hvilke kostnader som er indirekte i forhold til det valgte objektet. Kostnadsvariasjonen eller endringen i totalkostnaden beregnes deretter som summen av endringene i de direkte og i de indirekte kostnadene. De direkte kostnadene er normalt ikke noe problem da de varierer med mengden av kostnadsobjektet. De indirekte kostnadene derimot fordeles (allokeres) til objektet gjennom en stegvis operasjon. Først bestemmes hvilke aktiviteter som best forklarer variasjonen i de indirekte kostnadene. Deretter beregnes/drøftes i lys av de tre kostnadsdimensjonene (figur 4) hvilke faktorer som påvirker eller driver disse aktivitetskostnadene, noe som betyr at kostnadsdriverne fastsettes. Kostnadsdriveren er aktivitetens størrelsesindikator. Den må være målbar slik at objektets andel av det totale antall kostnadsdriverenheter for en aktivitet kan benyttes som fordelingsgrunnlag for de indirekte kostnadene (aktivitetskostnadene). Den delen av aktivitetskostnaden som ikke varierer med den valgte kostnadsdriveren klassifiseres som "fast kostnad", de øvrige som "variable". Det faktum at den faste delen av aktivitetskostnaden ikke varierer med den valgte kostnadsdriver er avgjørende for forståelsen av sammenhengen mellom kostnadsendringer og "ubenyttet kapasitet" (ledig kapasitet). Kombinasjonen "ubenyttet kapasitet" og "fast kostnad" forteller oss at virksomheten i øyeblikket har ressurser som ikke anvendes. Det kan være mange grunner til at en virksomhet sitter med overkapasitet (sesongvariasjoner, pronoser som tilsier sterk vekst, naturlige kapasitetsnivåer eksisterer som følge av teknologi, ), men hovedregelen er at ubenyttet kapasitet bør anvendes eller bygges ned, med mindre den har annen alternativ verdi. En forutsetning for at virksomheter skal klare å kvitte seg med sine overkapasitets-kostnader er at kostnadene ikke skjules via gjennomsnittsberegninger hvor kostnadene "veltes" over på produkt/kunde. 11

12 Bestemmelse av kostnadsobjekt Variabel/fast i forhold til valgt kostnadsdriver Unyttet kapasitet Direkte Variable Faste Produkt Variable Totale kostnader Kunde Indirekte Direkte Faste Variable Faste Variable Andre objekter Figur 5 Overordnet kostnadsmodell Indirekte Faste Figur 5 Overordnet kostnadsmodell 12

13 Eksempel kundelønnsomhet La oss bruke Pennefabrikken AS som kun har to produkter, sort penn og rød penn. Selskapet har gjennomført en kostnadsanalyse der de indirekte kostnadene er fordelt på de to pennetypene. Virksomheten har med andre ord benyttet to kostnadsobjekt, "sort penn" og "rød penn". Kostnadskalkylene viser at man tjener penger på sort penn mens rød penn er et tapsprodukt, det vil si at totalkostnaden per enhet er henholdsvis lavere og høyere enn salgsprisen. Pennefabrikken har tre kunder hvorav kunde A kjøper 1 million sorte penner hvert år, kunde B kjøper ½ million enheter av hver av pennetypene og kunde C kjøper en million av de røde pennene. Med dette utgangspunkt konkluderer ledelsen i Pennefabrikken A/S med at kunde A er en verdifull kunde, kunde C er en ulønnsom kunde (med mindre kunde C endrer fremtidig kjøpsadferd) og kunde B er en kunde hvis lønnsomhet avhenger av hvor mye Pennefabrikken tjener og taper på henholdsvis sort penn og rød penn. En skeptisk controller velger å analysere situasjonen grundigere, og avdekker at kunde A bestiller 1 penn om gangen (1 million ordre), drøyer lenge med betalingene og har i tillegg alltid noen spørsmål som er arbeidsbelastende for kundestøtteavdelingen. Kunde C derimot legger alltid inn en bestilling på 1 million penner (1 ordre), betaler på forskudd og belaster aldri kundestøtteapparatet. Eksempelet viser hvor avgjørende det er at kostnadsanalysemodellen er valgt på bakgrunnn av den problemstilling som ønskes besvart. I dette tilfellet forsøker ledelsen å avgjøre kundelønnsomhet ved å bruke de individuelle produktkalkylene. Hvis vi derimot støtter oss til analysemodellen (figur 5) blir dette galt fordi skal objektet skal bestemmes på bakgrunn av selve problemstillingen før indirekte kostnader fordeles (allokeres). Ved kundelønnsomhetsvurderinger er kunde A,B og C være objektene, ikke produktene som ledelsen anvendte. Ved å endre kostnadsobjektet fra produkt til kunde blir inndelingen mellom de direkte og de indirekte kostnadene påvirket, og følgelig hele kostnadsstrukturen. Hvordan kan det ha seg at produktkalkylene ikke fanget opp de faktiske kostnadsforskjellene mellom kundene? De ble fanget opp, men fordelt ut i fra den forutsetning om at "produkt" var objektet. De kundespesifikke kostnadene knyttet til kundestøtte, arbeidskapitalbinding i fordringer samt ordrekostnader ble dermed fordelt på feilaktig vis fordi kalkylene ikke inneholdt relevante kostnadsdrivere i forhold til problemstillinger om kundelønnsomhet. Kostnader som kundetype A påførte bedriften ble jevnt fordelt både på sort og rød penn, dette til tross for at rød penn ikke ble kjøpt av kunden. Kunde C er dermed blitt belastet kostnader den ikke påførte bedriften, og følgelig oppstår et skjevt bilde av kundelønnsomheten. Eksempelet viser at valg av uriktig kostnadsanalysemodell kan medføre store kostnadsavvik og lede til feilbeslutninger. Kunnskap om hvordan man går frem 13

14 for å avdekke beslutningsrelevant kostnadsinformasjonen er av den grunn svært viktig. Konklusjon Det er beskrivelsen av selve problemstillingen samt innsikten om hvorledes de ulike beslutningensalternativene vil påvirke kostnadsstrukturen (relevant objekt, aktiviteter og drivere, lang/kort sikt og kapasitet) som er avgjørende for hvordan en kostnadsanalysemodell bygges opp. Alt for ofte brukes en rigid kalkylemodell på tildels veldig ulike beslutninger. Dette fenomenet har ikke blitt bedre ved innføring av tunge økonomisystemer hvor beslutningstaker lett mister oversikt. Det å forklare sammenhengene mellom inntekter og kostnader til beslutningstakere som ikke nødvendigvis er økonomer er en krevende oppgave. Kanskje bør man forsøke å lage analysemodeller hvor beslutningstageren blir ledet gjennom en rekke verbale sjekkpunkter/spørsmålsstillinger og som munner ut i relevant kostnadskalkyle? En forventet kostnadsendring kan være vanskelig å beregne såfremt det ikke eksisterer et verbalt rammeverk som lettliggjør forståelsen av problemstillingen. Det er vårt håp at kostnadsmodellen i figur 5 kan bidra til øke forståelsen for den sekvensielle oppbygningen av en kostnadsanalyse og dermed hjelpe både økonomer og andre beslutningstakere til å foreta riktigere beslutninger. i P.g.a. tilfedighetsfenomenet beskrevet i figur 3. Espen Skaldehaug, førstelektor, Handelshøyskolen BI Pål Berthling-Hansen, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI 14

MAN 89981 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy

MAN 89981 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus Skriftlig eksamen: MAN 89981 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy Eksamensdato: 19.06.2002, kl. 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Kostnader, Kalkyler, KRV-analyser og DB. Kostnader og kostnadsforløp, kostnads- og vinningsoptimum. KRV-analyser: Kostnad - Resultat - Volum

Kostnader, Kalkyler, KRV-analyser og DB. Kostnader og kostnadsforløp, kostnads- og vinningsoptimum. KRV-analyser: Kostnad - Resultat - Volum 1 Kompendium II: Kostnader, Kalkyler, KRV-analyser og DB. Kostnader og kostnadsforløp, kostnads- og vinningsoptimum Kalkyler Selvkost- og bidragskalyler KRV-analyser: Kostnad - Resultat - Volum Dekningsbidraganalyser

Detaljer

Skriftlig eksamen i: BØK 2302 Operativ økonomistyring

Skriftlig eksamen i: BØK 2302 Operativ økonomistyring Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus Skriftlig eksamen i: BØK 2302 Operativ økonomistyring Eksamensdato: 08.12.04, kl. 09.00 14.00 Tillatte hjelpemidler: Alle Innføringsark: Ruter

Detaljer

LEAN for økt lønnsomhet hvordan LEAN gir din bedrift økt verdiskapning

LEAN for økt lønnsomhet hvordan LEAN gir din bedrift økt verdiskapning EXECUTIVE SHORT PROGRAMMES LEAN for økt lønnsomhet hvordan LEAN gir din bedrift økt verdiskapning 20. 22. april Intensiv oppdatering på høyt faglig nivå EXECUTIVE SHORT PROGRAMMES LEAN for økt lønnsomhet

Detaljer

Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus. Eksamensdato: 15.12.2000, kl. 09.00-14.00. Tillatte hjelpemidler: Alle

Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus. Eksamensdato: 15.12.2000, kl. 09.00-14.00. Tillatte hjelpemidler: Alle Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus Sensorveiledning i: BLU 21021 Økonomistyring; teori og praksis Eksamensdato: 15.12.2000, kl. 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Alle Antall sider:

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Target Costing og Cost Management. Target costing er en metode for å fastsette salgsprisen på produkter og samtidig sikre lønnsomhet ved lansering.

Target Costing og Cost Management. Target costing er en metode for å fastsette salgsprisen på produkter og samtidig sikre lønnsomhet ved lansering. BØK 2215 Strategisk Økonomistyring 2. Forelesning del 2 Target Costing Tor Tangenes / Handelshøyskolen BI Target Costing og Cost Management Target costing er en metode for å fastsette salgsprisen på produkter

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4. juni 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Strategisk økonomistyring HRS 6001

Strategisk økonomistyring HRS 6001 Strategisk økonomistyring HRS 6001 2. forelesning Strategisk kostnadsanalyse SCA Tor Tangenes / BI Sandvika / V03 tor.tangenes@bi.no 1 Hva var strategisk økonomistyring igjen? Strategic cost management

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Materialleverandørens ansvar i byggesaker. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen og advokat Øyvind Hennestad, SINTEF

Materialleverandørens ansvar i byggesaker. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen og advokat Øyvind Hennestad, SINTEF informerer Nr 4-1999 Materialleverandørens ansvar i byggesaker av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen og advokat Øyvind Hennestad, SINTEF Byggebransjen er i forandring og aktørenes roller endres

Detaljer

EKSAMEN. Universitetet i Agder. Emnekode: BE 406. Dato: Torsdag 10. mai 2012 Varighet: Kl. 09.00 til 13.00

EKSAMEN. Universitetet i Agder. Emnekode: BE 406. Dato: Torsdag 10. mai 2012 Varighet: Kl. 09.00 til 13.00 Universitetet i Agder Emnekode: BE 406 EKSAMEN Dato: Torsdag 10. mai 2012 Varighet: Kl. 09.00 til 13.00 Antall sider ink. forside: 5 Antall oppgaver: 3 oppgaver (alle oppgaver skal løses) Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1. Løsningsforslag

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1. Løsningsforslag Bøk1 Bedriftsøkonomi I Del 1 Løsningsforslag Eksamen 3 november 212 Oppgave 1 To-Hjul EKSAMEN BØK1 BEDRIFTSØKONOMI 1 DEL 1 FREDAG 3 NOVEMBER 212 Envareproduksjon kostnad/volum/resultat analyser Materialkostnader:

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for økonomi og administrasjon Ordinær eksamen, Bachelor BEDRIFTSØKONOMI, 07.05.2015

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for økonomi og administrasjon Ordinær eksamen, Bachelor BEDRIFTSØKONOMI, 07.05.2015 Les dette før du begynner på oppgavene: Dersom du mener å mangle opplysninger for å kunne besvare et spørsmål eller mener at et oppgitt tall eller tekst er meningsløst, ta da dine egne forutsetninger.

Detaljer

PRODUKTKALKYLER. Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015

PRODUKTKALKYLER. Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 PRODUKTKALKYLER Kompetansemål beregne pris på varer og tjenester til forbruker-, bedrifts- og institusjonsmarkedet, utarbeide tilbud og vurdere konsekvenser av prisendringer INNTEKTER OG PRIS Inntektene

Detaljer

Prosjektstyring. Espen Thorvaldsen. Lofotkraft Bredbånd AS

Prosjektstyring. Espen Thorvaldsen. Lofotkraft Bredbånd AS 1 Prosjektstyring Espen Thorvaldsen Lofotkraft Bredbånd AS Maksimal kapasitet helt inn i huset ditt 2 Hvor er Lofotkraft Bredbånd? 3 Svolvær Gravdal Kabelvåg Leknes/Fygle Ballstad Stamsund 6 områder 2

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Kundelønnsomhet i bank

Kundelønnsomhet i bank NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 20. desember 2012 Kundelønnsomhet i bank En casestudie av Sparebanken Sogn og Fjordane Catherine Ngo og Gjermund Hjelmeland Veileder: Professor Kari Nyland Masterutredning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM. Kompleksitetens økonomi Dimensjoner, effekter og finansiering

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM. Kompleksitetens økonomi Dimensjoner, effekter og finansiering UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 10 Kompleksitetens økonomi Dimensjoner, effekter og finansiering

Detaljer

2.2. 1) *Løsningsforslag bak i arbeidsheftet.

2.2. 1) *Løsningsforslag bak i arbeidsheftet. 2.2 1) *Løsningsforslag bak i arbeidsheftet. 2) Standard materialpris er kr 20,00 (= kr 2 500 000 / (15,0m x 5 000 + 10,0m x 5 000)). Standard lønnssats i T1 er kr 90,00 (= kr 225 000 / (0,5t x 5 000 )).

Detaljer

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21 Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer

Detaljer

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje Optimalisering av bedriftens kundeportefølje DM Huset 25. mai 2005 Professor Fred Selnes Handelshøyskolen BI Bakgrunn På 90 tallet vokste det frem en bred forståelse for verdien av fornøyde og lojale kunder

Detaljer

5.1 Oppgave Kostnadsfordeling

5.1 Oppgave Kostnadsfordeling 5.1 Oppgave Kostnadsfordeling Problemet med å finne selvkost er knyttet til de indirekte kostnadene og særlig de faste. Å få disse henført til produktene på en riktig måte er umulig pga. at manglende årsakssammenheng

Detaljer

Salg! Salg av større prosjekter med lang tidshorisont og prosjektbasert leveranse - Leveranseprosjektet

Salg! Salg av større prosjekter med lang tidshorisont og prosjektbasert leveranse - Leveranseprosjektet SALG! I begynnelsen Salg! Salg av større prosjekter med lang tidshorisont og prosjektbasert leveranse - Leveranseprosjektet Perspektiv Store prosjekter har en lang tidsperiode før anbudsinnbydelse Antatt

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4 november 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

TID FOR FORANDRING Fabi-akademiet et samarbeid mellom Fabi AS og Handelshøyskolen BI

TID FOR FORANDRING Fabi-akademiet et samarbeid mellom Fabi AS og Handelshøyskolen BI TID FOR FORANDRING Fabi-akademiet et samarbeid mellom Fabi AS og Handelshøyskolen BI FABI-AKADEMIET en unik mulighet for videreutvikling faglig, personlig og relasjonsmessig For oss i Fabi Group står kompetanse

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag

STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag HØGSKOLEN I NARVIK Avdeling for teknologi MSc.-studiet EL/RT Side 1 av 3 STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag Tid: Fredag 02.03.2007, kl: 09:00-12:00 Tillatte hjelpemidler: Godkjent programmerbar kalkulator,

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Helse Vest RHF Luramyrveien Sandnes Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Viser til brev av 19.10.05 Prosjektarbeidet med ny inntektsmodell i Helse Vest RHF, har vært et svært nyttig arbeid. Prosjektgruppa

Detaljer

Prosjektstyring. Espen Thorvaldsen. Lofotkraft Bredbånd AS

Prosjektstyring. Espen Thorvaldsen. Lofotkraft Bredbånd AS 1 Prosjektstyring Espen Thorvaldsen Lofotkraft Bredbånd AS 2 Planlegging av prosjekter i Lofotkraft Bredbånd Motto; God planlegging er halve arbeidet Hvordan styrer vi prosjektene 3 Kobberkabel Fiberkabel

Detaljer

Hva er risiko i transportavtaler, og hvordan kan det håndteres? Førstelektor Eirill Bø Institutt for strategi og logistikk Handelshøyskolen BI

Hva er risiko i transportavtaler, og hvordan kan det håndteres? Førstelektor Eirill Bø Institutt for strategi og logistikk Handelshøyskolen BI Hva er risiko i transportavtaler, og hvordan kan det håndteres? Førstelektor Eirill Bø Institutt for strategi og logistikk Handelshøyskolen BI Hva er risiko i transportavtaler? For en transportkjøper;

Detaljer

Oppgave 1 (Vekt 20%) a) Drøft i hvilken grad Balanced Scorecard er en styringsmodell eller et endringsverktøy.

Oppgave 1 (Vekt 20%) a) Drøft i hvilken grad Balanced Scorecard er en styringsmodell eller et endringsverktøy. Skriftlig eksamen i: BLU 21021 Økonomistyring; teori og praksis Eksamensdato: 15.12.2000, kl. 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Alle Innføringsark: Linjer Antall sider: 6 Oppgave 1 (Vekt 20%) a) Drøft

Detaljer

Innovasjonen tidsdreven ABC

Innovasjonen tidsdreven ABC NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 20. Juni 2012 Innovasjonen tidsdreven ABC Hvordan spres det? Runar Solem Veileder: Øyvind Helgesen Masterutredning innen Økonomisk styring NORGES HANDELSHØYSKOLE Denne utredningen

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Varighet: 4 timer Dato: 13. september. 2013 Hjelpemidler: Bestemt, enkel kalkulator. Oppgavesettet består av til sammen 9 sider A. Flervalgsoppgaver

Detaljer

Har du kjøpt katta i sekken? Erik Thyness og Anders Ryssdal

Har du kjøpt katta i sekken? Erik Thyness og Anders Ryssdal Har du kjøpt katta i sekken? Erik Thyness og Anders Ryssdal Frokostseminar, 17. februar 2016 Hva er temaet? Kjøp av "virksomhet" Aksjer eller andre selskapsandeler "Innmat" Børsnoterte selskaper (public-to-private)

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12

Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12 Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12 12,1 Kapital bundet i varelager: 2 400 000 a) ----------------------- 45 = kr 300 000 b) 6 000 000 ----------------------- 3 = kr 1 500 000 12 c) 1 800

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND SAK NR. 3/1996 Klager: A Innklaget: Den norske Bank

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Advokat Tore Flaatrud Pb 6644 St.Olavs plass 0129 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2009/282 26.02.2010 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

NORGES TAXIFORBUND Servicekontoret

NORGES TAXIFORBUND Servicekontoret NORGES TAXIFORBUND Servicekontoret Postboks 6754 Rod 0503 Oslo Telefon: 22 38 95 00 Telefax: 22 38 95 01 utredning@nortaxi.no Notat om økte kostnader og prisjustering i avtaleforhold Vår ref: JB/ Oslo,

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

Grensekostnad og grenseinntekt Matematikk S1 1. Refleksjon

Grensekostnad og grenseinntekt Matematikk S1 1. Refleksjon Grensekostnad og grenseinntekt Matematikk S1 1. Refleksjon Læreplanmål Matematikk S1 lage og tolke funksjoner som modellerer og beskriver praktiske problemstillinger i økonomi tegne grafen til polynomfunksjoner,

Detaljer

Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr!

Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr! Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr! Handelshøyskolen BI lanserer Executive Short Programmes Nytt og attraktivt programtilbud for ledere og faglig nøkkelpersoner Executive Short Programmes er intensive programmer

Detaljer

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid Krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning Seniorrådgiver Andrea Lundgren Avdeling for utenlandsk utdanning Tema 1. Hva er GSU-listen?

Detaljer

Er stort alltid billigst og best? Når r forsvinner stordriftsfordelene?

Er stort alltid billigst og best? Når r forsvinner stordriftsfordelene? Er stort alltid billigst og best? Når r forsvinner stordriftsfordelene? NSHs Årskonferanse 8.september 2005 Inger Johanne Pettersen Handelshøgskolen i Bodø/ Sintef Helse Smådriftsfordeler?? Stordriftsfordeler???

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer

Brukermanual for TumamDirect²

Brukermanual for TumamDirect² Brukermanual for TumamDirect² 1. versjon Innholdsfortegnelse 1.0 Kort om TumamDirect²...s. 3 2.0 Installasjon - Konfigurering...s. 4 3.0 Funksjoner...s. 7 3.1 Ordre...s. 7 3.2 Telling...s. 9 3.3 Import...s.11

Detaljer

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy TØI rapport 79/25 Forfatter: Per G Karlsen Oslo 25, 22 sider Sammendrag: Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy Innledning Statens vegvesen har som målsetting at 95 %

Detaljer

Tilbakeblikk på Anbudsprosess Sykesignalanlegg. Heidi Sivertsen

Tilbakeblikk på Anbudsprosess Sykesignalanlegg. Heidi Sivertsen Tilbakeblikk på Anbudsprosess Sykesignalanlegg Kunnskap fra forprosjektet Kjennskap til markedet/tekniske løsninger Kjennskap til dagens sykesignalanlegg Kjennskap til brukernes, medarbeidere, og organisasjonenes

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

Høgskolen i Hedmark RBED100 VIRKSOMHETENS. Ordinær eksamen høsten 2014. Tillatte hjelpemidler: kalkulator, pensumbok med notater, men

Høgskolen i Hedmark RBED100 VIRKSOMHETENS. Ordinær eksamen høsten 2014. Tillatte hjelpemidler: kalkulator, pensumbok med notater, men iif9lfé Høgskolen i Hedmark RBED100 VIRKSOMHETENS ØKONOMI Ordinær eksamen høsten 2014 Eksamenssted: Rena Eksamensdato: 5. desember 2014 Eksamenstid: 09.00-13.00 Sensurfrist: 29. desember 2014 Tillatte

Detaljer

REKLAMASJONSBEHANDLING Sluttbruker - Forhandler & DEFA

REKLAMASJONSBEHANDLING Sluttbruker - Forhandler & DEFA Tittel/Sak: REKLAMASJONSBEHANDLING Sluttbruker - Forhandler & DEFA Notat Forfatter: Agnar Kopperud Til: DEFA Forhandlere - Norge Dato: 27.08.13 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 1 2. Innledning...

Detaljer

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Innhold 1 1 1.1 Hva er en algoritme?............................... 1 1.2

Detaljer

SALG-FORHANDLING-KOMMUNIKASJON

SALG-FORHANDLING-KOMMUNIKASJON 2015 - SALG,FORHANDLING OG KOMMUNIKASJON NORDIC SALES ACADEMY AS SALG ER PROSESS DE 12 SALGS SUKSESS KRITERIENE GODE RESULTATER DIN EVNE TIL Å KOMMUNISERE SALG-FORHANDLING-KOMMUNIKASJON Bli en profesjonell

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

FABI-akademiet. - et samarbeid mellom Fabi og Handelshøyskolen BI

FABI-akademiet. - et samarbeid mellom Fabi og Handelshøyskolen BI FABI-akademiet - et samarbeid mellom Fabi og Handelshøyskolen BI FABI-akademiet en unik mulighet for videreutvikling faglig, personlig og relasjonsmessig 2 For oss i Fabi Group står kompetanse i høysetet.

Detaljer

Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon.

Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Bakgrunnen for dette tiltaket er at det i regjeringens klimamelding er en målsetting at 30 % av husdyrgjødsla i Norge skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

Oppgave uke 4 - Mikroøkonomi 1. Innledning

Oppgave uke 4 - Mikroøkonomi 1. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 4 - Mikroøkonomi Innledning En bedrift som skal selge sitt produkt på forskjellige markeder står ovenfor flere utfordringer når de skal

Detaljer

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Innlegg fra Silver på medlemsmøte 21. november 2012 i Den norske Forsikringsforening Forvaltning av pensjonsmidler og årlig

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Vite hva som skiller ABC fra mer tradisjonelle kalkyleformer. Kjenne de seks trinnene for aktivitetsbasert kostnadskalkulasjon

Vite hva som skiller ABC fra mer tradisjonelle kalkyleformer. Kjenne de seks trinnene for aktivitetsbasert kostnadskalkulasjon ABC (activitybased costing) 15 M Å LSETNING Vite hva som skiller ABC fra mer tradisjonelle kalkyleformer Kjenne de seks trinnene for aktivitetsbasert kostnadskalkulasjon Ha forståelse for aktivitetshierarkiet

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Spesialisering i økonomistyring og investeringsanalyse DST 9530

Spesialisering i økonomistyring og investeringsanalyse DST 9530 Spesialisering i økonomistyring og investeringsanalyse DST 950 Disposisjon Bruk av LP i økonomiske problemer Et LP-problem Begreper og noen grunnleggende sammenhenger Lineær programmering og bedriftsøkonomiske

Detaljer

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme. Produsentene 1. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

Supply chain management

Supply chain management Supply chain management Trender, utvikling, muligheter og de store utfordringene Utvikling av logistikkbegrepet Innkjøp Prognoser Netto behovsberegning Produksjonsplanlegging Varer i arbeid Kvalitetsledelse

Detaljer

Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997.

Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997. Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Nye oppgaver til Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997. NB! For kun noen av disse oppgavene har jeg skrevet

Detaljer

Investeringstyper Trinn i investeringsanalysen Investeringer og strategi Budsjettering av kontantstrøm

Investeringstyper Trinn i investeringsanalysen Investeringer og strategi Budsjettering av kontantstrøm Budsjettering av investeringens kontantstrøm Investeringstyper Trinn i investeringsanalysen Investeringer og strategi Budsjettering av kontantstrøm Fra resultat til kontantstrøm Arbeidskapitalbehov Kapitalbehov

Detaljer

Konkurransetilsynets vedtak i SAS saken: en økonomifaglig vurdering

Konkurransetilsynets vedtak i SAS saken: en økonomifaglig vurdering Konkurransetilsynets vedtak i SAS saken: en økonomifaglig vurdering Espen R Moen og Christian Riis 19. april 2006 I dette dokumentet vil vi ta for oss Konkurransetilsynets vedtak V2005-9 av 6 juni 2005.

Detaljer

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Kort om prosjektet og Menon Prosjektets hovedproblemstillinger Måling av økonomisk

Detaljer

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større Oppgave 11: Hva kan vi si om stigningen til gjennomsnittskostnadene? a) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er positiv når marginalkostnadene er høyere enn gjennomsnittskostnadene og motsatt. b) Stigningen

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre

Detaljer

Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett

Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett 1. Avtalen 2. Partene 3. Priser 4. Avtaleinngåelse 5. Ordrebekreftelse 6. Betaling 7. Levering m.v. 8. Risikoen for varen 9. Angrerett

Detaljer

Kjennetegn. Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER.

Kjennetegn. Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER. Utskriftsstyring Kjennetegn Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER Utskriftsstyring Fargestyring Web til utskrift Variabel

Detaljer

Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring

Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring Student: Geir Graff-Kallevåg Dato: 21.04.2010 Antall sider (eks. forside): 8 Innhold Innledning... 2 Teori... 2 A) Kort analyse

Detaljer

Skjulte egenskaper (hidden characteristics)

Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Ny klasse av situasjoner, kap. 7 i Hendrikse (Se bort fra avsnitt 7.5; ikke kjernepensum) Forskjellig fra skjult handling (hidden action) (kap. 6) Men her: Skjulte

Detaljer

MAN 89981 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy

MAN 89981 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus Sensorløsning MAN 8998 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy Eksamensdato: 9.06.00, kl. 09.00 -.00 Tillatte hjelpemidler: Alle Innføringsark:

Detaljer

FABI-akademiet. - et samarbeid mellom Fabi AS og Handelshøyskolen BI

FABI-akademiet. - et samarbeid mellom Fabi AS og Handelshøyskolen BI FABI-akademiet - et samarbeid mellom Fabi AS og Handelshøyskolen BI FABI-akademiet en unik mulighet for videreutvikling faglig, personlig og relasjonsmessig KONTAKTINFORMASJON Fabi AS, Stavanger Anja Arnevik

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 12

Statlig RegnskapsStandard 12 Statlig RegnskapsStandard 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Måling av beholdninger... 3 Anskaffelseskost for beholdninger...

Detaljer

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer TØI rapport 508/2001 Forfattere: Erik Carlquist og Nils Fearnley Oslo 2001, 84 sider Sammendrag: Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer Bakgrunn og problemstilling

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter:

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Forretningsstrategier Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Priskonkurranse Hver bedrift velger pris

Detaljer

Hendelsesbasert kundedialog - er du klar for det? Foredrag i Sørlandets kunnskapspark, 9. oktober 2008 av seniorrådgiver i ScanForum AS og

Hendelsesbasert kundedialog - er du klar for det? Foredrag i Sørlandets kunnskapspark, 9. oktober 2008 av seniorrådgiver i ScanForum AS og Hendelsesbasert kundedialog - er du klar for det? Foredrag i Sørlandets kunnskapspark, 9. oktober 2008 av seniorrådgiver i ScanForum AS og førstelektor ved Handelshøyskolen BI Gorm Kunøe. gorm.kunoe@bi.no

Detaljer

Bemannings- og rekrutteringsbransjen 2015

Bemannings- og rekrutteringsbransjen 2015 EPSI Rating om Bemannings- og rekrutteringsbransjen 2015 Sammendrag EPSI Rating www.epsi-norway.org Om EPSI Rating EPSI Rating en ledende leverandør av uavhengige kundetilfredshetsanalyser, og er å anse

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

Noen eksempler på strategiske bindinger. 1. Introduksjon av nye produktvarianter

Noen eksempler på strategiske bindinger. 1. Introduksjon av nye produktvarianter Noen eksempler på strategiske bindinger 1. Introduksjon av nye produktvarianter - Kellogg s Med en ekstra produktvariant vil - samlet etterspørsel øke, men - hver tilbudt variant får en mindre andel av

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære!

Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære! Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære! NILF SLF seminar om Riksrevisjonens undersøkelse Ivar Pettersen 26.10.2010 *) *) Etter nyttige innspill i diskusjonen er presentasjonen revidert og forhåpentligvis

Detaljer

Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp:

Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp: Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp: 1. Hva som karakteriserer de som lykkes i å oppnå lønnsomhet med Digitalisering hvordan de styrer retningen

Detaljer

Børssirkulære nr. 8/98 (A4, O5)

Børssirkulære nr. 8/98 (A4, O5) Børssirkulære nr. 8/98 (A4, O5) Oslo, 17. mars 1998 Vår ref: TJF/15208 Til: Utstedere av aksjer, grunnfondsbevis og obligasjoner Regnskapsføring og periodisering av arbeidsgiveravgift på opsjoner og frittstående

Detaljer

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken

Detaljer

Implementering av ABC

Implementering av ABC NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 17.desember 2012 Implementering av ABC - En multippel casestudie av utvalgte norske tjenesteytende bedrifter Ole-Andreas Grendstadbakk og Cecilie Gundersen Veileder: Trond

Detaljer

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010 Arbeidsdokument av 31. mai 2011 ØL/2312/2011 1914/KJO Vedlegg til TØI rapport 1082/2010 Kjell Werner Johansen Harald Minken Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn

Detaljer