Innholdsfortegnelse. Selskapet og organisasjon. 3 Selskapet og organisasjon. 5 Styret i Valdres Energiverk AS. 6 Styrets årsberetning

Transkript

1 Årsrapport 2010

2 Innholdsfortegnelse 3 Selskapet og organisasjon 5 Styret i Valdres Energiverk AS 6 Styrets årsberetning 10 Samfunnsregnskap og sosialt ansvar 11 Adm. direktørs beretning om året Teknisk årsrapport 18 Kraftåret Resultatregnskap 25 Eiendeler God lagånd, godt fagmiljø. Selskapet og organisasjon Strømnettet dekker kommunene Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre. Området er på km2 og har innbyggere. Selskapet er lokalisert i flotte lokaler på Spikarmoen rett utenfor Fagernes sentrum. Selskapet har 55 ansatte som i all hovedsak jobber med nett, anlegg, kraft og utvikling. Fra venstre Nils Harald Mørstad, Anders Lundby, Carla Susana Assuad og Olav Warberg. 27 Egenkapital og gjeld Valdres Energiverk AS Spikarmoen Noter til årsregnskapet Ålesund N-2900 Fagernes tlf: Kontantstrømoppstilling Vestre Slidre Øystre Slidre e-post: post@valdresenergi.no 38 Revisjonsberetning Bergen Nord-Aurdal Oslo Øystre Slidre Stavanger Vestre Slidre Kristiansand Nord-Aurdal Kreativ Strek AS Alle foto: Cathrine Dokken Trykk:

3 Bjørg Brestad, Adm. Direktør. Styret i Valdres Energiverk AS Bjarne Lome Styreleder siden 2008 Født: Stilling: Selvstendig næringsdrivende Bakgrunn: Agronom, handelsskole Gunner Myhren Nestleder siden 2008 Født: Stilling: Eget konsulentselskap GM Consulting Bakgrunn: Siving. fra NTNU 1968 Randi Lineikro Styremedlem siden , 2004 Født: Stilling: IT konsulent Bakgrunn: ADB-kandidat fra Høyskolen i Oslo, teknisk tegner Steinar Haugen Styremedlem siden 2000 Født: Stilling: Energimontør Bakgrunn: Bygnings- og elverksinstallasjon Inger Torun Klosbøle Styremedlem siden 2008 Født: Stilling: Avdelingssykepleier på DPS Gjøvik Dag- og døgnenhet Valdres, selvstendig næringsdrivende skogbruk Bakgrunn: Bedriftsøkonom med mellomfag fra BI, psykiatrisk sykepleier, gruppeterapeut og nettverksmøteleder Bente Oxhovd Styremedlem siden 2008 Født: Stilling: Selvstendig næringsdrivende Bakgrunn: Agronom Ola Rogn Styremedlem siden 2008 Født: Stilling: Bilmekaniker og gardbruker Bakgrunn: Bilmekaniker 4 4

4 Styrets årsberetning Virksomhetens art og tilholdssted Valdres Energiverk AS ble stiftet 5. september 1989 med kommunene Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre som aksjeeiere. Aksjekapitalen, TNOK , er fordelt likt på de tre eierkommunene. Valdres Energiverk AS har følgende kjernevirksomhet: Nettdistribusjon Kraftsalg I tillegg er selskapet engasjert i: Bredbåndsutbygging sammen med Eidsiva bredbånd AS Utbygging av småkraftverk Salg av varmepumper Salg av tjenester fra kjernevirksomheten Forvaltning av kraft Utbygging av gatelys AMS (avanserte måle- og styringssystemer) Selskapet er lokalisert på Spikarmoen, Fagernes, i Nord-Aurdal kommune. Konsesjonsområdet dekker kommunene Nord-Aurdal, Øystre Slidre og Vestre Slidre. Øverste myndighet i selskapet er generalforsamlingen og selskapet har et styre med 7 medlemmer. I 2010 har selskapet avholdt 6 styremøter og behandlet til sammen 20 saker. Årsregnskapet virksomhetens stilling og resultat Årets driftsinntekter i selskapet er TNOK mot TNOK for Hovedårsaken til høyere driftsinntekter er et høyere prisnivå på omsetning av kraft samt høyere inntektsramme. Netto finanskostnader på TNOK inkluderer, som tidligere år, TNOK i renter på ansvarlige lån til eierne. Videre inkluderer årets finanskostnader en nedskrivning av selskapets bokførte aksjepost i Eidsiva Bredbånd AS med TNOK Årets resultat etter skatt er TNOK mot TNOK i Ved utgangen av året er selskapets egenkapital på TNOK Dette gir en egenkapitalandel på 35,1 % og er en nedgang fra 36,9 % ved forrige årsskifte. I tillegg har selskapet ansvarlige lån på TNOK fra eierkommunene. Disse ble forlenget, pr , med 10 år. Årets driftsresultat er TNOK høyere sammenlignet med fjoråret. Hovedårsaken til dette er Høyere marginer på krafthandel. Høyere inntektsramme tildelt fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Lavere pensjonskostnader som følge av en planendring i beregningen av fremtidige pensjonsforpliktelser. Planendringen utgjør i sin helhet TNOK og må bokføres i Noe lavere driftskostnader. Likviditeten vurderes kontinuerlig og er gjennomgående tilfredsstillende. Full utbygging av toveiskommunikasjon til alle nettkundene gir selskapet god kontroll på forbruk og fordringer. Selskapet er solid og får tilført likviditet ved behov i form av banklån. Kontantbeholdningen i selskapet er redusert fra TNOK ved årets start til TNOK ved årets slutt. Kontantstrømanalysen viser at netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter er redusert med TNOK sammenlignet med Endringen skyldes hovedsakelig høyere kundefordringer ved slutten av året. Høye kraftpriser og høyt strømforbruk medførte at hovedavregningen for november og desember ble tilsvarende høy. Kontantstrømanalysen viser videre at selskapet har hatt netto investeringer på TNOK Fremtidig utvikling Styret er av den oppfatning at årets resultat og selskapets stilling er tilfredsstillende. Selskapets inntektsramme for 2010 er bedret og utgjør TNOK Inntektsrammen for 2009 var TNOK Varslet inntektsramme for 2011 er ca. TNOK og blir betydelig redusert sammenlignet med NVE har fastsatt nye rammebetingelser for distribusjonsnettet fra 2007 og de neste fem årene. Disse gir selskapet utfordringer i forhold til drift og muligheter for reinvesteringer de nærmeste årene. Selskapet har de siste årene gjennomført store investeringer i forbindelse med utbygging av hyttefelt, reinvesteringer i eget nett og AMS (avanserte måle- og styringssystem). Vi står godt rustet for fremtiden med de investeringer vi har gjort, men vi er avhengig av å redusere avstanden til bransjegjennomsnittet i rammemodellens effektivitetsmåling (DEA) så raskt som mulig for å opprettholde verdien på selskapet. Samtidig står selskapet overfor nye store investeringer i linjenettet de nærmeste 3 5 årene knyttet til bl.a. ny trafostasjon på Beitostølen og i Skrautvål. Styret ser utfordringer for selskapet de nærmeste 2 3 årene når det gjelder å oppnå eiernes avkastningskrav for nettvirksomheten på 5,7 %. For å imøtekomme dette har selskapet iverksatt driftstilpasninger som skal gjennomføres i den omtalte tidsperioden. Driftstilpasningene omfatter kostnadsreduksjoner gjennom omprioriteringer og naturlig avgang av ansatte, investeringer i IT-systemer som skal effektivisere bedriftens ulike administrative prosesser og gjennomgang av øvrige vesentlige kostnader. Vekst i eksisterende og nye forretningsområder blir særdeles viktig for å kunne fordele kostnader på et større volum. I tillegg bemerkes at markedet i Valdres og kommunenes reguleringsplaner styrer mye av aktiviteten når det gjelder investeringer i nettet. Ny infrastruktur til hytteutbygging i alle tre kommunene har hatt høy prioritet. Det er lagt vekt på god nettkvalitet, noe som vises ved størrelsen på reinvesteringer og utvidelser. Dette i sum får konsekvenser når det gjelder finansiering, likviditet og fordeling av kostnader mellom investeringer og drift. Ved mer effektiv drift innenfor selskapets nettvirksomhet vil vi gjøre oss mindre sårbare for resultatsvingninger i våre øvrige forretningsområder. Samtidig vil vi også få et bedre grunnlag til å utvikle oss innenfor andre og nye forretningsområder. Årets resultat viser fortsatt at selskapets inntjening påvirkes i stor grad av evnen til å tjene penger i kraftmarkedet. I tillegg har selskapet, i likhet med bransjen for øvrig, fått høyere inntektsrammer for Selskapet har vært og vil fortsatt være avhengig av gode resultater i kraftmarkedet for å opprettholde tilfredsstillende inntjening totalt i selskapet. Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balansen med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om driften og om stillingen ved årsskiftet. Styret vurderer utsiktene for selskapet fremover som utfordrende, men gode. Selskapet forvalter konsesjons- og andelskraften til to av eierkommunene. Kommunene beslutter egen risikoprofil (sikringsstrategi). Andels- og konsesjonsrettighetene har tilført kommunene Nord Aurdal og Vestre Slidre TNOK Forsknings- og utviklingsaktiviteter Selskapet har for tiden ingen egne pågående forskningsaktiviteter. Når det gjelder utviklingsaktiviteter arbeider selskapet med prosjekter innenfor fornybar energi. Selskapet har søkt Årets resultat viser fortsatt at selskapets inntjening påvirkes i stor grad av evnen til å tjene penger i kraftmarkedet. I tillegg har selskapet, i likhet med bransjen for øvrig, fått høyere inntektsrammer for

5 Styret har vedtatt selskapets utbyttestrategi for de nærmeste årene. Selskapets resultat er disponert i henhold til denne strategien. Fri egenkapital i selskapet er TNOK Arbeidsmiljø Ved årets slutt hadde selskapet 55 ansatte. Sykefraværet i 2010 har vært: Korttids (1 3 dager) 0,8 % Mellom (4 10 dager) 0,7 % Langtids (over 11 dager) 11,0 % Styret anser arbeidsmiljøet i selskapet som meget godt selv om vi opplevde en økning i langtidsfraværet fra 2009 til Arbeidsmiljøundersøkelser har påvist svært bra arbeidsmiljø, men med utfordringer ved at gjennomsnittsalderen øker og at det er enkelte slitasjeskader. En stor andel av det langsiktige sykefraværet skyldes langvarige sykdommer som ikke er arbeidsrelatert og som bedriften ikke kan påvirke. Selskapet har ikke hatt ulykker eller større skader i Roger Trinborg. Orden i systemet god kundepleie. Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø, utover gjeldende lover og forskrifter. Ved planlegging av nyanlegg og reinvesteringer blir natur og miljø hensyntatt i størst mulig utstrekning. Selskapet har ingen foreliggende pålegg knyttet til indre og ytre miljø. om konsesjon for bygging og drift av et fjernvarmeanlegg (basert på fjordvarme og varmepumpeteknologi) i Nord Aurdal kommune. Selskapet arbeider også med flere prosjekter innfor utvikling av småkraftverk. Finansiell risiko Et av kjernevirksomhetsområdene til selskapet er handel med kraft. Dette er et marked der pris og produksjonsevne varierer betydelig, noe som kan medføre stor usikkerhet knyttet til kjøp og salg. Selskapet driver derfor aktiv risikostyring tilpasset den aktuelle markedssituasjonen. Det benyttes i stor grad terminkontrakter til inntektssikring. På denne måten ønsker selskapet å sikre en optimal kontraktsposisjon i forhold til gitte risikokriterier. Kraft til selskapets kraftkunder kjøpes på kraftbørsen Nordpool. Selskapet er ikke eksponert for valutakursendringer ved kjøp og salg av kraft eller salg av nettjenester. Alt kjøp og salg i 2010 har skjedd med oppgjør i norske kroner. Selskapet har en aktiv holdning til rentemarkedet og tilpasser seg utviklingen i rentemarkedet i tett samarbeid med finansieringsforbindelser. Selskapet har for tiden kun avtaler om flytende rente på sine låneengasjement. Dette samsvarer godt med at hoveddelen av selskapets inntekter også er flytende. Renterisiko vurderes dermed som liten. Kredittrisikoen til selskapet er lav. Det er lave historiske tap og kredittrisikoen er liten ved at risiko fordeles på mange små kunder der mange også er nettkunder. Likestilling To av de aksjonærvalgte styremedlemmene er kvinner og en av de ansatt-valgte styremedlemmene er kvinne. 18 % av selskapets ansatte er kvinner. Selskapet har kvinnelig adm. direktør. Likestilling er etter vår mening godt ivaretatt i selskapet og det iverksettes derfor ikke ytterligere tiltak innen området. Diskriminering og tilgjengelighet Bedriften arbeider for å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og hindre diskriminering. Det er etablert rutiner i forbindelse med rekruttering for å sikre at alle søkergrupper får lik behandling. Ytre miljø Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø, utover gjeldende lover og forskrifter. Ved planlegging av nyanlegg og reinvesteringer blir natur og miljø hensyntatt i størst mulig utstrekning. Selskapet har ingen foreliggende pålegg knyttet til indre og ytre miljø. Øvrige forhold Styret har også i 2010 lagt selskapets eierstrategi til grunn i sitt arbeid. Fagernes den 13. april I styret for Valdres Energiverk AS Likviditetsrisikoen vurderes å være liten. Selskapet er kredittverdig med akseptabel soliditet. Det vurderes å være liten risiko for at selskapet ikke får tilført likviditet ved behov. Fortsatt drift Forutsetningene for fortsatt drift er til stede. Det er ikke etter regnskapsårets utgang inntrådt forhold som etter styrets syn har betydning for bedømmelsen av regnskapet. Bjarne Lome Styreleder Gunner Myhren Nestleder Inger Torun Klosbøle Ola Rogn Resultatdisponering Selskapet har for 2010 et overskudd på TNOK som foreslås anvendt slik (beløp i TNOK): Avsatt utbytte Overført annen egenkapital Sum disponert Bente Oxhovd Randi Lineikro Steinar Haugen Bjørg Brestad Adm. Direktør 8

6 Valdres fotballgutter i våre hjerter. Samfunnsregnskap og sosialt ansvar Bjørg Brestad, Adm. Direktør. Adm. direktørs beretning om året 2010 For Valdres Energiverk AS er det viktig å vise sine medarbeidere at selskapet er godt integrert i det samfunnet vi lever i, og at vi er et sosialt ansvarlig selskap som bidrar positivt både i bransjen og i lokalmiljøet i Valdres. Valdres Energiverk AS bidrar direkte og indirekte til en betydelig samfunnsmessig verdiskapning. Selskapets sosiale ansvar omfatter først og fremst våre medarbeidere. Vi legger stor vekt på at Valdres Energiverk AS skal være en god arbeidsplass der medarbeiderne kan føle at de utvikler seg og arbeider i et positivt miljø. Dette har også stor betydning for rekruttering til selskapet. For Valdres Energiverk AS er det viktig å vise sine medarbeidere at selskapet er godt integrert i det samfunnet vi lever i, og at vi er et sosialt ansvarlig selskap som bidrar positivt både i bransjen og i lokalmiljøet i Valdres. Valdres Energiverk AS bidrar gjennom støtte til idrettsorganisasjoner og større lokale kulturarrangement. Bidraget gis både som arbeidskraft, utstyr og/eller penger. Stram kraftsituasjon og krevende nettdiskusjoner I kraftsammenheng forbindes året først og fremst med kaldt vær og lite tilsig av vann. Tilsiget har vært det laveste siden 1996 (82 % av normalen), samtidig som det ble satt forbruksrekord. Den norske kraftutvekslingen gikk fra 9 TWh nettoeksport i 2009 til 7,5 TWh nettoimport i Størstedelen av den norske nettoimporten kom fra Sverige. Tilsig normalår: 122 TWh. Tilsig i år: 100 TWh. Forbruk 130,4 TWh. Dette er 1,6 TWh høyere enn den tidligere rekorden fra Kraftproduksjon 122,8 TWh. Det er en nedgang på 7,5 % fra året før. Året har vært preget av spen- Valdres Energiverk AS er bevisst i bruken av lokale leverandører ved kjøp av varer og tjenester. Investeringene i 2010 utgjorde MNOK 29,4. Den direkte verdiskapningen er (beløp i MNOK): Skatt på selskapets inntekt 2,4 Skatt på inntekt egne ansatte 8,1 Arbeidsgiveravgift 1,9 Forbruksavgift 35,1 Avgift til Enova 3,3 Merverdiavgift, netto 12,1 Eiendomsrett 1,5 Sum direkte verdiskapning i ,4 Året har vært preget av spennende debatter om strømpris, forsyningssikkerhet, bygging av ny infrastruktur, kraftmarkedet, klima og miljø. Behov for å tenke helhetlig og fremtidsrettet om det norske kraftsystemet er mer aktuelt enn noen gang. Her har Stortinget en spennende oppgave foran seg i utforming av fremtidens energipolitikk. Lokal Aktiviteten har vært god på alle områder og investeringene i nettet ligger fortsatt noe over forventet aktivitetsnivå i forhold til størrelsen på selskapet og inntektsrammen fra NVE. Investeringene i nettet har siste året i hovedsak vært knyttet til utbygging av infrastruktur i nye hyttefelt. Dette har vært svært viktig for utvikling av Valdres som region. Om antall større prosjekter har avtatt noe, registrerer vi fortsatt jevn etterspørsel etter nytilknytninger i allerede etablerte hyttefelt. nende debatter om strømpris, forsyningssikkerhet, bygging av ny infrastruktur, kraftmarkedet, klima og miljø. I tillegg til ovennevnte kommer rente på ansvarlig lån, ordinært og ekstraordinært utbytte til eierkommunene med MNOK 9,0 i Dette utgjorde for årene i MNOK: , , , , ,6 Selskapet er organisert med avdelingene nett og anlegg, kraft og utvikling, og produksjon. Resultatet vi legger fram i 2010 er et godt resultat innen alle forretningsområder. Nett og anlegg Veksten i de store hytteområdene vi har på Beitostølen, Vaset, Syndin og Aurdalsåsen har avtatt noe. Det er satt i gang flere tiltak for å tilpasse ressursene på nett og anlegg som følge av dette.

7 Valdreskraft Valdres er og blir vårt hovedsatsningsområde når det gjelder salg av kraft, men vi selger også kraft utenfor Valdres. Våre kjerneverdier gjør oss til et godt alternativ for kundene. Vi forvalter også konsesjons- og andelskraften for to av eierkommunene til selskapet. Nye forretningsområder Som et ledd i å utvikle bedriften og hente inn nye inntekter jobber vi med flere spennende prosjekt som gir oss gode vekstmuligheter. Bredbåndssamarbeidet med Eidsiva fortsetter. Vi bygger og eier fiberen på egen infrastruktur og leier denne tilbake til Eidsiva bredbånd som har det kommersielle ansvaret mot kunden. Et spennende fagområde med infrastruktur som ligner på strømnettet både i oppbygging og langsiktighet. Mye av arbeidet med hovedinfrastrukturen er gjort. Vi fortsetter med å vurdere prosjekter for fiber frem til husvegg i større boligfelt og hytteområder. Utbygging av småkraftverk er et spennende forretningsområde. Vi har startet flere forprosjekter sammen med kommuner og private utbyggere. Det er søkt konsesjon for Kvitvella Electrisitetsverk og Fossbråten Kraftverk. Begge ligger i Nord-Aurdal kommune. Det jobbes med prosjektering av Bjørgo i Nord-Aurdal, Nedrefoss/Sørgefoss og Storefoss/Vinda i Øystre-Slidre og det er planer for forprosjektering av Geispa og Grobakken i Nord-Aurdal og Jomesåne i Vestre Slidre. Det tar mellom fem og åtte år å behandle konsesjonssøknadene i NVE. Dette er en utfordring det blir jobbet med både innen bransjen og politisk. Ronny Ask og Leif Johnny Ringen. Lunt og godt fornybar energi. Salg av varmepumper i Valdres har fortsatt et stort potensial. Vi greier fortsatt å holde den største markedsandelen i Valdres på luft til luft varmepumper og jobber nå med å utvide produktspekteret til større installasjoner. AMS(avanserte målings- og styresystemer) til alle nettkunder har ført til en revolusjon når det gjelder innhenting og bearbeiding av målerdata. Muligheter til hyppigere avlesninger og avregninger med kvalitetssikring av målerdata gir store gevinster. Prosjektet ferdigstilles i Vi har startet jobben med å utvikle andre tjenester på infrastrukturen. Samarbeid med VOKKS AS og de andre energiselskapene i Valdres (Sør-Aurdal energi og Vang energiverk) innebærer utveksling av mannskap, vaktsamarbeid og samarbeid om nye forretningsområder. Vi selger også tjenester inn i dette samarbeidet. Vi ser også på et samarbeid med Hadeland og Ringerikskraft. Fagernes Fjordvarme I juli 2010 startet vi forstudiet for å avklare om Strandefjorden kunne brukes som energikilde til et fjordvarmekonsept der en transporterer vann fra fjorden og inn i et pumpeog maskinhus på land. Vannet transporteres videre ut i et distribusjonssystem og inn i varmepumper i fyrrommet til den enkelte mottager. Prosjektet er nå over i forprosjektfasen der en forbereder kostnadsoverslag og konsesjon. Oppsumering Strøm er en samfunnsgode og den viktigste infrastrukturen vi har. All utvikling i Valdres er avhengig av at vi er leveringsdyktige både på infrastruktur og vare. Den største utviklingen i nettet ligger i utbygging av infrastruktur i nye hytteområder og å sørge for nok kapasitet slik at kundene kan bruke den strømmen de ønsker og har behov for. Behovet for kapasitet, spesielt i hyttemarkedet har endret seg voldsomt de siste årene. Med mange fagområder i selskapet er respekt og forståelse for hverandres arbeidsoppgaver grunnleggende og viktige fokusområder. Arbeidet med å bygge en god merkevare blir stadig viktigere. Det legges derfor stor vekt på å etterleve våre kjerneverdier som er god kundeservice, tilgjengelighet og kvalitet. Med nye forretningsområder møter vi kunden på helt andre arenaer enn tidligere. Dette er svært positivt for bedriften både når det gjelder profilering og servicegrad. Vi har, i motsetning til bransjen for øvrig, merket lite til knapphet på arbeidskraft så langt. Det merkes at selskapet har en god profil både i Valdres og utenfor når vi rekrutterer medarbeidere. Det samme merkes ved god kontinuitet i selskapet. Det blir viktig å holde denne profilen ved like. I tillegg til å skulle levere gode resultater har vi et samfunnsansvar å ta vare på. Slik jeg ser det ligger det ikke motsetninger i dette, men det er viktig å være klar over rollene og forskjellene. Mye av investeringene våre er langsiktige og nettet vårt ligger i et relativt krevende område ressursmessig. Det er spennende å jobbe med et selskap som både har monopolvirksomhet og forretningsområder som er konkurranseutsatt og kommersielle. Det inspirerer og motiverer å jobbe i et selskap som har evne og vilje til vekst og utvikling i et flott område som Valdres. Fagernes, april 2011 I juli 2010 startet vi forstudiet for å avklare om Strandefjorden kunne brukes som energikilde til et fjordvarmekonsept der en transporterer vann fra fjorden og inn i et pumpe- og maskinhus på land. For meg er fornøyde kunder og eiere det aller viktigste. For å kunne levere god avkastning og god service mener jeg mye av suksessfaktoren ligger i selskapets gode og sterke bedriftskultur og rekruttering av gode ledere. Vi jobber også kontinuerlig med videreutvikling av et godt arbeidsmiljø med riktig kompetanse. Det er viktig og helt avgjørende for oss å satse på nye forretningsområder i tillegg til en kontrollert vekst i de aktiviteter vi allerede driver med i dag. Det fokuseres også på kvalitetsforbedringer i alle ledd. Bjørg Brestad Adm. Direktør 13

8 Anders Lundby og Nils Harald Mørstad. Gode kolleger godt resultat. Teknisk årsrapport ILE/KILE Nyanlegg Vi har i 2010 arbeidet med fremføring av strøm til flere etablerte hytte og stølsområder samt store opprustninger av nettet. Det kan nevnes: Strøm til Baklia i Vestre Slidre Sandbekklie i Nord Aurdal Nye boligfelt i Øystre Slidre (Beitostølen og Rogne) Ny tilførsel til Aurdalsåsen Arbeid i vårt nett i forbindelse med ny transformasjonsstasjon i Beito Opprusting av linjen Øverli Grøndal i Nord Aurdal Fjernkontroll/driftradio Pr hadde Valdres Energiverk 55 fjernstyrte bryterpunkter, med i alt 106 brytere som kan fjernstyres fra driftsentral og hjemmevakt-pc. Følgende er utført i 2010 Utskifting av eksisterende understasjon på effektbryter Kvannefoss, til understasjon med radiokommunikasjon. Ombygging av understasjon og ombygging av kommunikasjon fra GSM til fiber på Åbjøra kraftverk og Heggenes Trafostasjon Ombygging/tilrettelegging i driftsentral for fiberkommunikasjon. Ny Sectosbryter på Nesja i Vestre Slidre, erstatter eksisterende linjebryter med fjernstyring. Det er utført rutinemessig kontroll av fjernstyrte brytere og batterianlegg, og nødvendig utskifting av batterier/ladere og antennemateriell er utført for å holde anleggene operative. Dette har resultert i bygging av: 6 km ny 22kV jordkabel. 35 km 220/415V jordkabel. 3,5 km ny 220V luftlinje. 6 nye transformatorer i nettet. 253 nye nettkunder. Totalt har vi nå: m Overførings- og fordelingslinjer 22 kv m Jordkabel 22kV m luftlinje 220V m Jordkabel 220/415V 945 nettstasjoner nettabonnenter ILE / KILE (ikke levert energi/kostnad ved ikke levert energi) Feil og avbrudd i fordelingsnettet medførte i 2010 KILE kostnader på kr ,- I 2008 og 2009 var summene kr og kr ,- Det viser en nedgang på 4,4% fra 2008 Det ble i løpet av sommer/høst 2010 montert nytt digitalt radiosamband med basestasjoner på Ålfjell, Karihus og Danebu. Basestasjonene kobles sammen med radiolink, slik at brukere alltid kan benytte samme radiokanal. Årsrapport for DLE ved Valdres Energiverk AS Det lokale Eltilsyn (DLE) DSB har i spesifisert rammebrev pålagt Valdres Energiverk AS å utføre tilsyn med elektroentrepenører o.l., detaljhandlere, kundens elektriske anlegg samt utføre informasjonsarbeid ved skolene i forsyningsområdet. Vi gjennomførte den opprinnelige tilsynsplanen for 2010 med mindre avvik på informasjon. Ved myndighetspålagte kontroller samarbeider vi med Elsikkerhet Norge AS, som utfører den fysiske kontrollen. Tilsynsaktiviteter Utført 2010 Tilsyn med boliger etc. 477 Tilsyn med elektroentrepenører (Obligatoriske) 44 Tilsyn med gårdsbruk 56 Tilsyn med andre næringsvirksomheter 17 Antall branner DLE har deltatt i granskingen av 3 Antall saker jordfeil

9 Fig.1: Utvikling i energiforbruk 300 GWh 290 GWh 280 GWh 270 GWh 260 GWh 250 GWh 240 GWh 230 GWh Forklaring på nettleiekostnader Husholdning kwh: Sum nettleie kr pr Nettleie kr ,5 % 44,5 % Statlige avgifter kr Fig.2: Utvikling i effektuttak 75 MW 70 MW 65 MW 75 MW 60 MW 55 MW 60 MW 50 MW Kundefordeling i nettområdet Totalt nettkunder pr Hytter: Husholdninger: Gårdsbruk: 602 Næring: ,5 % 11% 36,9 % 4,6 %

10 forbruk grunnet kulde. Årsaken til at Midt-/ Nord-Norge koblet seg på svensk prisnivå henger sammen med at det er bedre overføringsforbindelser mellom Midt / Nord Norge og Sverige enn det er mellom Midt-/ Nord-Norge og Sør-Norge. Systemprisen i Q1-10 ble til slutt levert til 59,47 /MWh. Produktet (ENOQ1-10) ble sist omsatt på 42,62 /MWh. Kvartal 2 og 3: Konsolidering Etter en vinter med fokus på ekstremvær og til dels ekstreme kraftpriser, forløp våren og sommeren betydelig roligere som følge av at situasjonen normaliserte seg. Et ytterligere moment gjennom vinteren var utfordringer knyttet til prisområdeforskjeller, der Midt og Nord Norge sammen med Sverige, Finland og Skjælland i perioder betalte betydelig mer for kraften enn Sør-Norge og Jylland. Størst differanse fikk vi Jorunn Rosendal. Med kunden i fokus personlig service. Kraftåret 2010 Ekstremvær og rekordpriser Kvartal 1: Kaldt, tørt, lite kjernekraft og store prisområdeforskjeller Ved inngangen til kraftåret 2010 var utgangspunktet at den fundamentale situasjonen var meget god; Det var mye vann i magasinene som skulle produseres før smeltingen startet, forbruket var lavt på grunn av den økonomiske situasjonen og det var ventet at de svenske kjernekraftverkene som var ute til revisjon når som helst skulle komme tilbake. Dette var en situasjon som fort skulle endre seg. For det første ble det en langvarig kald og tørr vinter som økte forbruket og reduserte tilsiget til magasinene. Viktigst var likevel at de tekniske problemene i kjernekraftverkene vedvarte. Dermed måtte kjernekraftproduksjonen erstattes av vannkraft, som - sammen med høyt forbruk grunnet kulde - bidro til at vannmagasinene ble tappet raskere enn ventet. Et ytterligere moment gjennom vinteren var utfordringer knyttet til prisområdeforskjeller, der Midt og Nord Norge sammen med Sverige, Finland og Skjælland i perioder betalte betydelig mer for kraften enn Sør-Norge og Jylland. Størst differanse fikk vi 22/ Da oppnådde Sverige, Finland, Øst Danmark, Midt-Norge og Nord-Norge en områdepris på: 505,68 /MWh = 408,8 øre/kwh, mens tilsvarende pris i Sør-Norge ble 62,09 /MWh = 50,2 øre/kwh. For å kunne forklare hvordan dette var mulig må vi ta utgangspunkt i det Nordiske kraftnettet. På grunn av begrensninger i overføringsnettet er det Nordiske kraftmarkedet delt inn i 9 såkalte prisområder. I perioder med energiknapphet vil kraftprodusentene normalt sette enn høyere pris på sin kraft enn produsenter i områder med bedre energibalanse. Dermed vil kraften flyte fra lavprisområder til områder med høyere pris. I perioder med energioverskudd blir situasjonen omvendt. Utfordringen er at flaskehalsene i nettet begrenser hvor mye kraft som kan flyte mellom de ulike områdene. Hvilket område det vil lønne seg å tilhøre, vil variere fra time til time og fra år til år. Typisk vil prisene jevne seg ut over året slik at forskjellene ikke blir særlig store. Det faktum at Sør-Norge har vært et lavprisområde flere ganger de siste årene må utelukkende sees på som en tilfeldighet. Årsaken til at Sør-Norge ble lavere priset enn resten av landet i 2010 er vært sammensatt. For det første var det begrensninger i overføringsnettet mellom Sør Norge og Sverige gjennom de to første kvartalene som resulterte i innesperret produksjon. For det andre var det store problemer med kjernekraftproduksjonen i Sverige. I tillegg ble problemet forsterket av høyt For det første ble situasjonen i de svenske kjernekraftverkene bedre da de fleste verk kom tilbake i normal produksjon. Mangelen på kjernekraftproduksjon var som kjent en av hovedutfordringene i vinter. For det andre kom utveklingsforbindelsene både internt i Norden og mot nabolandene tilbake i operasjon. Riktignok vil kabelforbindelsen under Oslofjorden operere med redusert kapasitet i de kommende 2-3 årene, men dette vil kun gi prisutslag i ekstreme tilfeller. Videre ble hydrobalansen (sum vann i magasinene, snø på fjellet og grunnvann) betydelig bedret frem mot slutten av sommeren som følge av økt import og nedbør. Det var fortsatt snakk om et underskudd, men likevel et underskudd som var håndterbart. Et ytterligere moment var at forbruket ikke steg så mye som ventet, og det var særlig veksten i kraftkrevende industri som flatet ut. Kombinasjonen av økt kjernekraftproduksjon, høyere import, mer nedbør, og lavere enn ventet forbruk var viktigste bidrag til at systemprisen etablerte seg på et betydelig lavere nivå gjennom våren og sommeren sammenlignet med Q1-10. I tillegg var de store prisområdeforskjellene mer eller mindre forsvunnet. Til tross for de nevnte forbedringene i den fundamentale situasjonen ble likevel systemprisen gjennom våren og sommeren klarert på et relativt høyt nivå sammenlignet med tidligere år. Årsaken var først og fremst at produksjonskostnaden i kullkraftverkene styrket seg som følge av fortsatt høy etterspørsel fra Kina. Det er fortsatt slik i det nordiske kraftmarkedet at det er produksjonskostnaden i kullkraftverkene som setter kraftprisen i et år med normal nedbør, og så vil mengden av vann sørge for svingninger rundt dette nivået. Med underskudd i hydrobalansen vil kraftprisen nødvendigvis måtte etableres over produksjonskostnaden i kullkraftverkene som således fungerer som et prisgulv. Et ytterligere moment var at også gassprisen styrket seg betydelig i denne perioden. Produksjonskostnaden i gasskraftverkene er særlig viktig for kraftprisdannelsen på kontinentet, som igjen betyr dyrere import til Norden. Systemprisen i Q2-10 og Q3-10 ble til slutt levert til henholdsvis 44,85 /MWh og 45,86 / MWh. Produktene (ENOQ2-10 og ENOQ3-11) ble sist omsatt på henholdsvis 41,76 /MWh og 46,64 /MWh. Kvartal 4: Mer vær og kraftig prisoppgang. Etter flere måneder med en sidelengs prisutvikling ble november måned gjenstand for kraftig prisoppgang. Årsaken var kombinasjon av kaldt og tørt vær, svekket energibalanse, stigende vannverdier, fortsatt revisjon i de svenske kjernekraftverkene og stigende termiske produksjonskostnader. Oppgangen fortsatte i desember der ENOQ1-11 ble omsatt på rekordnivåer grunnet frykt for at vannkraftsystemet ville gå tom for vann før smeltingen startet. Som følge av dette ble også vannverdiene justert opp og systemprisen steg godt over kontinentale kraftpriser for å utløse økt import. Også prisområdeforskjellene økte i Q4-10 der SE, FI, NO3 og NO4 nok en gang havnet i den øvre delen av skalaen grunnet lav kjernekraftproduksjon. Systemprisen i Q4-10 ble til slutt levert til 62,11 /MWh. Produktet (ENOQ4-10) ble sist omsatt på 50,29 /MWh.

11 Oppsummering Kraftåret 2010 ble det dyreste i kraftmarkedets historie. Hovedårsaken var først og fremst værutviklingen da både Q1-10 og Q4-10 ble preget av særdeles tørt og kaldt vær. I tillegg ble det utført omfattende revisjoner i den svenske kjernekraftparken som viste seg mer vanskelig og tidkrevende enn først antatt. Dette var særlig et problem i Q1-10, men problemene med å få kraftverkene tilbake etter revisjon vedvarte til langt inn i Q4-10. Et ytterligere bidrag til oppgangen kom fra kull - og gassmarkedene som styrket seg betydelig gjennom året. Dermed ble også produksjonskostnaden i de termiske verkene justert tilsvarende opp. Systemprisen i 2010 ble til slutt levert til 53,06 /MWh (425,25 NOK/MWh). Produktet (YR-10) ble sist omsatt på 40,48 /MWh. Til sammenligning ble YR-09 levert til 35,02 / MWh. Med laveste døgnpris på 20,67 /MWh og høyeste på 134,8 /MWh, ble systemprisutviklingen også mer volatil enn i 2009 (se figur 2). Toppnoteringen på 134,8 /MWh som kom den var også ny systemprisrekord. Med unntak av Sør-Norge og vest-danmark ble det også satt ny rekord for prisområdene på friske 505,68 /MWh denne dagen. De høyeste timeprisene nådde opp til 1400 /MWh i disse områdene. Til tross for rekordhøye systempriser i Q1-10 (effektproblem) ble Q4-10 likevel levert høyest grunnet en stadig mer anstrengt fundamental situasjon frem mot årsskiftet (energiproblem). Dette påvirket også markedsutviklingen for forwardmarkedet der særlig 2011 kontraktene opplevde betydelig oppgang fra og med november (se figur 1). Dermed ble utviklingen i forwardmarkedet i 2010 også mer volatil sammenlignet med Volatiliteten var derimot størst for frontkontraktene grunnet værutviklingen

12 Det inspirerer og motiverer å jobbe i et selskap som har evne og vilje til vekst og utvikling i et flott område som Valdres. Bjørg Brestad Adm. Direktør

13 Resultatregnskap Eiendeler Note Driftsinntekter Salgsinntekter 3, Sum driftsinntekter Driftskostnader Energikjøp og kjøp av overføringstjenester Andre varekostnader Lønnskostnader m.m. 4, Aktiverte egne investeringsarbeider Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad 4, Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT Note ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Bygg Fordelingsnett Tomter Terminaler, biler, inventar, utstyr Sum varige driftsmidler Finansielle driftsmidler Investeringer i datterselskap Investeringer i aksjer og andeler Andre langsiktige fordringer Sum finansielle driftsmidler Sum anleggsmidler Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter 3, Annen finansinntekt Nedskrivning av andre finansielle anleggsmidler ,00 Rentekostnader Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat ÅRSRESULTAT Overføringer Avsatt til utbytte Overført annen egenkapital Sum overføringer OMLØPSMIDLER Varer Lager av varer og annen beholdning Sum varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer 10, Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l. Bankinnskudd, kontanter o.l Sum bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler Ekstraordinært utbytte 0,

14 Lokale helter våre helter. Egenkapital og gjeld EGENKAPITAL Note Innskutt egenkapital Aksjekapital , Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelser 14, Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Ansvarlig lånekapital Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sertifikatlån Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Bjarne Lome Styreleder Gunner Myhren Nestleder Inger Torun Klosbøle Ola Rogn Kim Tronrud Adm.sjef 26 Bente Oxhovd Randi Lineikro Steinar Haugen Bjørg Brestad Adm. Direktør 27

15 Andre anleggsaksjer og investeringer Anleggsaksjer og mindre investeringer hvor Valdres Energiverk AS ikke har betydelig innflytelse balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Konsernregnskap Valdres Energiverk AS har datterselskapet Storefoss Kraftstasjon AS. Datterselskapet ble stiftet i 2005 og det har ikke vært aktivitet i selskapet siden stiftelsen. I samsvar med regnskapsloven 3-8, er konsernregnskap ikke utarbeidet. Kundesenteret på ValdresEnergi. Kraftkontrakter Selskapet omsetter konsesjonskraft og andelskraft for to av eierkommunene og selger kraft til sluttbruker. Resultatet av handelen med andelskraft og konsesjonskraft overføres i sin helhet til eierkommunene, med fradrag av kostnader tilknyttet porteføljeforvaltning. Kraftinntekter og kraftkostnader vedrørende omsetning av konsesjonskraft og andelskraft for eierkommunene er nettoført i regnskapet. Fra venstre: Line Hovrud, Mona Sætre, Nina Stensæter, Jorunn Rosendal og Kjersti Frøberg 28 Noter til årsregnskapet 2010 Note 1. Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapskikk. Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Kriterier for inntektsføring og kostnadsføring Leveringstidspunktet er kriteriet for inntektsføring av driftsinntekter. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år og alle eiendeler knyttet til kjøp og salg av kraft- og nettjenester klassifiseres som omløpsmidler, det samme prinsippet gjelder for kortsiktig gjeld. Kortsiktig og langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig og langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Enkelte poster er vurdert etter andre regler og redegjøres for nedenfor. Varige driftsmidler Varige driftsmidler aktiveres og avskrives over forventet økonomisk levetid dersom de har levetid over 3 år og har en betydelig verdi. Avskrivningene er fordelt lineært over antatt økonomisk levetid fra det tidspunkt driftsmiddelet ble satt i ordinær drift. Aksjer i datterselskap Aksjer i datterselskap er balanseført til anskaffelseskost. Investeringen vurderes til laveste verdis prinsipp. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Ved kjøp av kraft til sluttbruker kjøpes kraftmengde inn i forkant av salg, slik at en har mulighet til å endre pris i forhold til budsjetterte krav om marginer. Porteføljen av inngåtte fastpriskontrakter med kunder og finansielle kraftkontrakter vurderes pr , og det foretas en regnskapsmessig avsetning dersom disse har en negativ verdi. Ved vurderingen sees kontraktene i sammenheng pr. kvartal eller pr. år for fastpriskontrakter med lik pris gjennom året. Mer-/mindre inntekt Mer-/mindre inntekt oppstår i nettvirksomheten (monopolvirksomheten) når faktisk inntekt avviker fra fastsatt maksimal inntektsramme gitt av NVE. Årets mer- eller mindreinntekt regnskapsføres som en korreksjon av nettinntektene i resultatregnskapet. Akkumulert mer- eller mindreinntekt regnskapsføres som kortsiktig gjeld eller kortsiktig fordring i balansen. Varer Materiallager er vurdert til anskaffelseskost, hensyntatt rabatter og ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke forventet tap. Pensjoner Selskapets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom Kommunal Landpensjonskasse (KLP). Denne ordningen gir selskapets ansatte rett til definerte fremtidige pensjonsytelser i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Selskapets pensjonsordning tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Fremtidige premier vil påvirkes av risikomessige over- eller underskudd på nåværende og tidligere ansatte både i selskapet og i andre kommuner/foretak som inngår i ordningen. Premien vil også være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utviklingen i folketrygdens grunnbeløp. Itillegg til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av avtalefestet pensjon til aldersgruppen fra 62 til 64 år. AFP skiller seg fra tjenestepensjonsordningens ytelser ved at den ikke er forsikret og det heller ikke på annen måte er samlet opp fond til dekning av fremtidige pensjoner. En del av selskapets ansatte har rett til ekstra pensjonsutbetaling fra selskapet i 2 år etter pensjonering. Selskapets forpliktelse utgjør 30 % av pensjonen første år og 15 % andre år.

16 Selskapets pensjonsforpliktelser knyttet til både ordinær tjenestepensjonsordning og AFP er aktuarmessig beregnet pr Pensjonsforpliktelser knyttet til ekstra pensjon er beregnet av selskapet. Netto pensjonsforpliktelser er balanseført under avsetning for forpliktelser. Pensjonskostnad inngår i resultatregnskapet under lønnskostnader m.m.. Skatter Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Skattekostnaden fordeles på ordinært resultat og resultat av ekstraordinære poster i henhold til skattegrunnlaget. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen. Beregning foretas på bakgrunn av netto midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, hensyntatt eventuelle fremførbare skattemessige underskudd. Skattereduserende midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd utlignes mot skatteøkende midlertidige forskjeller som reverserer i samme tidsrom. Det foretas full avsetning etter gjeldsmetoden uten neddiskontering til nåverdi. Netto utsatt skattefordel oppføres som eiendel når det er sannsynlig at skattemessige underskudd og skattereduserende midlertidige forskjeller kan nyttegjøres gjennom fremtidig inntjening. Anleggsbidrag Anleggsbidrag som hel- eller delfinansierer Valdres Energiverk AS sine anlegg er ført til fradrag i kostpris på tilhørende aktiverte driftsmidler. Note 2. Finansiell og markedsmessig risiko Valdres Energiverk AS er ikke eksponert for valutakursendringer ved kjøp og salg av kraft eller salg av nettjenester. Alt kjøp og salg i 2010 har skjedd med oppgjør i norske kroner. Et av hovedvirksomhetsområdene til Valdres Energiverk AS er handel med kraft. Dette er et marked der pris og produksjonsevne varierer betydelig, noe som kan medføre stor usikkerhet knyttet til kjøp og salg. Valdres Energiverk AS driver derfor aktiv risikostyring tilpasset den aktuelle markedssituasjonen. Det benyttes i stor grad terminkontrakter til inntektssikring. På denne måten ønsker selskapet å sikre en optimal kontraktsposisjon i forhold til gitte risikokriterier. Selskapet har en aktiv holdning til rentemarkedet og tilpasser seg utviklingen i rentemarkedet i tett samarbeid med finansieringsforbindelser. Note 3. Salgsinntekter Salg av kraft Salg av overføringstjenester Andre driftsinntekter Sum Note 4. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, med mer Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall årsverk 51,8 53,1 Ytelser til ledende personer Daglig leder Styret Lønn Pensjonskostnader 171 Andre ytelser 17 Firmabil 124 Det er avsatt TNOK 729 i bonus til ansatte. Som kompensasjon for bortfall av stillingsvern, er adm. direktør ved oppsigelse gitt 12 måneders lønn som inkluderer lønn i oppsigelsestiden. Dersom adm. direktør selv sier opp sin stilling på grunn av at selskapet er blitt overdratt, fusjonert eller det oppstår en tilsvarende endring i selskapets eierforhold, har adm. direktør rett til kompensasjon lik 6 måneders lønn som inkluderer lønn i oppsigelsestiden. De lovendringer som er vedtatt i forbindelse med innføring av ny pensjonsordning fra er i regnskapsmessig forstand å forstå som en såkalt negativ planendring. Planendringer skal regnskapsføres i sin helhet i Inntektsføringen i årets regnskap utgjør TNOK Revisor Lovbestemt revisjon 132 Andre attestasjonstjenester 21 Skatterådgivning 5 Andre tjenester 87 Sum godtgjørelse revisor 245 Selskapet har konsesjon på nettvirksomhet i kommunene Øystre Slidre, Vestre Slidre og Nord-Aurdal. Hoveddelen av selskapets inntekter kommer fra kunder i dette området. Valdres Energiverk AS fikk i 2009 innvilget søknad til NVE om endring av mer-/mindreinntektsaldo som følge av regnskapsmessig behandling av pensjonsforpliktelser tidligere år. Dette medførte en økning i saldo for mindreinntekt med TNOK og en økning i saldo for renter av mindreinntekt med TNOK 310. Beløpene er resultatført i For 2009 inngår TNOK i salgsinntekter og TNOK 310 i renteinntekter

17 Note 5. Pensjonskostnader, midler og -forpliktelser Selskapet har en kollektiv pensjonsordning som omfatter 58 aktive, 11 oppsatte og 33 pensjonister. Ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Den kollektive ordningen er finansiert ved fondsoppbygning organisert i et forsikringsselskap. Selskapets ansatte har rett til førtidspensjonering iht. AFP-ordningen. Selskapet har en tilleggspensjonsordning som gjelder 31 ansatte og 6 pensjonister. (Tall i hele 1000) Brutto pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Uamortiserte estimatavvik Arbeidsgiveravgift Bokført pensjonsforpliktelse Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Amortisering av estimatavvik Administrasjonskostnad Arbeidsgiveravgift Resultatført planendring Sum pensjonskostnad Sum pensjonskostnad viser kostnaden før reduksjon for ansattes andel (som utgjorde TNOK 451 inkl. arbeidsgiveravgift i 2010, og TNOK 477 i 2009). Aktuarberegningene bygger på følgende forutsetninger: Diskonteringsrente 4,60% 5,40% 5,80% Årlig lønnsvekst 4,00% 4,50% 4,00% Årlig G-regulering 3,75% 4,25% 3,75% Årlig vekst i løpende pensjoner 2,97% 4,25% 3,75% Avkastning av pensjonsmidler 5,40% 5,70% 5,80% Det er lagt til grunn en uttaksrate for AFP på 33 %. Note 6. Bundne midler I posten kasse/bank inngår bundne skattetrekksmidler med TNOK Note 7. Investeringer i aksjer Eierandel Anskaffelseskost Balanseført Storefoss Kraftstasjon AS 100,00 % Investering i datterselskap Konsernmellomværende pr er TNOK 29. Tilsvarende pr var TNOK 23. Datterselskapets egenkapital pr var TNOK 505. Årsresultat for 2010 var TNOK 4. Selskapets forretningskontor ligger i Nord Aurdal kommune. Eierandel Anskaffelseskost Balanseført Ren AS 1,17 % 8 8 Valdres Næringshage AS 2,00 % Eidsiva Bredbånd AS 2,57 % Elsikkerhet Norge AS 8,00 % Egenkapitalinnskudd KLP Investering i andre aksjer Aksjene i Eidsiva Bredbånd AS er nedskrevet med TNOK Øvrige aksjer er vurdert til anskaffelseskost. NOTE 8. Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner kassekreditt Gjeld til kredittinstitusjoner - sertifikatlån Gjeld til kredittinstitusjoner -nedbetalingslån Ansvarlig lånekapital Avdragsprofil langsiktig finansiering: Senere år Lånet på TNOK er et sertifikatlån som fornyes hvert kvartal. Lånet føres derfor som kortsiktig gjeld i henhold til regnskapsloven 6-2. Ut fra en realitetsbetraktning er lånet likevel å anse som en del av selskapets langsiktige finansiering. Avdragsprofilen styres av likviditeten til enhver tid. Denne gjelden er ikke sikret med pant. Den ansvarlige lånekapitalen er gitt av aksjonærene Nord-Aurdal kommune, Vestre Slidre kommune og Øystre Slidre kommune med TNOK fra hver kommune. I 2010 var renten på de ansvarlige lån 7,67 %. Det er ikke stilt sikkerhet for lånene. Lånene er fornyet pr og løper avdragsfritt fram til Dersom partene ikke har reforhandlet låneavtalene innen denne dato løper lånene videre uten avdrag og kan av hver av partene sies opp med 6 måneder skriftlig varsel. Kassekredittlimit er TNOK Disponibelt beløp på kassekreditt var TNOK pr og pr Gjeld sikret med pant er TNOK I tillegg er stilt bankgaranti på TNOK 399 sikret med pant. Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet er TNOK Det er ikke stilt sikkerhet for nedbetalingslånet på TNOK