Utstyr/materiell v/ Nexans, Elko og Berggård Amundsen

Transkript

1 Åpning v/formann 29 personer var tilstede ved oppstart. Geir ønsket alle velkommen til nytt, og litt annet møte på Bardufoss. Neste møte planlegges over 2 3 dager med en mer grundig gjennomgang av NEK 400 som tema. Av praktiske grunner vil det da være naturlig å legge dette møtet til Tromsø i februar eller mars. Felles møte med de øvrige foraene i nord kan også være aktuelt, litt oftere enn tidligere. Utstyr/materiell v/ Nexans, Elko og Berggård Amundsen Børre fra Berggård Amundsen startet denne seansen. Han driver mest med salg. Har med seg folk som skal ta for seg litt om både kabel og utstyr. Nexans startet med Tore Johnny Knutsen Selger industri, divisjon tele- og installasjonskabel. Mobil: E-post: tor_johnny.knutsen@nexans.com Han ble støttet av deres lokale representant Fritz Leiknes Distriktssjef Nordland, Troms og Finnmark Mobil: E-post: fritz-leiknes@nexans.com. Havbruksanlegg. Et fåtall av de kablene som ligger i dag er godkjent etter dagens forskrifter. Flere sikkerhetsmessige utfordringer, bl.a. med vanninntrengning i PFSP og TFXP. Disse er ikke egnet til dette formålet. Holder ofte ikke lenger enn noen få måneder. Effektene på anleggene har økt vesentlig. Erfaringene som er opparbeidet så langt bør videreformidles på en egnet måte til bransjen. Kabel med polyuretan ytterkappe er en slitesterk løsning. Søk etter feve på hjemmesiden til Nexans (eller gå direkte til linken under). Lanseres i løpet av nær framtid. Kabeltypen er godkjent ned til 500 meter og skal være selvbærende. Ilandføring på flåte må gjøres slik at skade på kabelen oppstår. Aggregatdrift vil være så kostbart i drift, med den nye avgiftspolitikken, at landstrøm vil bli billigere. Ved blinking i lyset fra aggregatet kan panikk blant fisken i anlegget oppstå med stor fare for brudd i not og/eller skade på fisk. Problemet er voksende. Kabelen omtales på et nettsted som kalles Et søk på nexans gir to treff med følgende tittellinjer: - Vil knytte mæra til høyspentnettet - Verdens største kabelprodusent vurderer oppdrett En må registrere seg som bruker for å få tilgang til artikkelen (Ikke abonnenent? Abonner eller registrer deg for etn gratis prøabonnement hvis det er første gang!) Prøveabonnement krever en omfattende registrering og tilgang gis ikke umiddelbart. Artikkelinnholdet er derfor inntatt nedenfor

2 Verdens største kabelprodusent vurderer oppdrett Publikasjon: intrafish.no, Bent-Are Jensen NY PARTNER: Gunnar Berthelsen er ansvarlig for forretningsutviklingen i Nexans Norway. (Foto: Bent-Are Jensen) Trondheim: Nexans har ikke hatt noe forhold til fiskeoppdrett. Men nå ønsker konsernet å undersøke om akvakultur kan bli et marked for kabel-teknologi. Nexans er verdens største kabelprodusent med 80 fabrikker i 30 land. Bare datterselskapet Nexans Norway omsetter for fire milliarder kroner i året. Det har fem fabrikker som ligger på Rognan, Namsos, Karmøy, Halden, langhus, med hovedkontor i Oslo. De norske ansatte teller Rundt 65% av produksjonen i Norge går til eksport. Hovedmarkedet er høyspent sjøkabel, e-verkskabler, telekommunikasjon og bygninger. - Vår nest største kunde er offshore-bransjen med kabler til både flytende og faste plattformer. Og så ser vi at oppdrettsnæringen bruker mye kabler, og kanskje mer enn tidligere. For eksempel blir fórflåtene deres større og mer kompliserte. I tillegg ser vi at oppdrett er en voksende bransje som sådan. Nå forsøker vi å finne ut om dere har behov for for eksempel offshore- og undervannsteknologi, sier Gunnar Berthelsen til IntraFish. Han er ansvarlig for forretningsutviklingen i Nexans Norway. I forrige uke besøkte han seminaret Tekmar i Trondheim. Det er et møtested for ulike aktører i bransjen, med fokus på teknologi. - Jeg har startet på null når det gjelder kunnskap om deres bransje. Lærekurven har vært bratt, innrømmer Berthelsen. Nexans har flere felles trekk med oppdrett. Begge er globale bransjer. For begge er eksport viktig. - Vi er vant til å jobbe over hele verden. Og vi kan bidra til å gjøre norsk oppdrettsteknologi til et enda bedre eksportprodukt, reklamerer han. ba@intrafish.com - 2 -

3 Vil knytte mæra til høyspentnettet Referat fra møte i Troms Faglige Forum Tor Johnny Knutsen i Nexans Norway mener at høyspentnettet i Norge kan gi nye muligheter for oppdrettsnæringen. Publikasjon: intrafish.no, Øystein Ingilæ Nexans Norway har satt som mål å knytte oppdrettsanleggene til høyspentnettet. Selskapet har utviklet en landstrømkabel og en transformatorløsning som gjør at oppdretterne kan ta i bruk høyspentnettet som stort sett strekker seg langs hele norskekysten. - Vi har tatt utgangspunkt i miljøaspekter, og utviklet en løsning som kan erstatte dagens bruk av dieselaggregater, sier daglig leder Tor Johnny Knutsen til IntraFish. Miljøvennlig Så langt har et 20-talls oppdrettsanlegg byttet bort dieselaggregatene med strøm. Men Knutsen regner med at flere vil komme etter, etter hvert som systemet blir mer kjent i næringen. - Sett ut fra et miljøperspektiv, vil bruk av strøm gi helt klare fordeler. Det er lamgt mer miljøvennlig å benytte strøm framfor diesel. Samtidig vil man få bort støynivået som bruk av aggregat medfører samt at man ikke lenger er avhengig av å frakte og oppbevare dieselprodukter i tilknytning til matfiskproduksjon, sier Knutsen. Han framholder at det i enkelt tilfeller har vært tilfeller der dieselsøl har fått direkte konsekvenser for oppdretteren. Fiberoptikk I kabelløsningen selskapet har utviklet, er også fiberoptikk en del av landkabelen, slik at flere av oppgavene som i dag utføres om bord i fóringsflåten kan flyttes til land. - Vi tror at bruk av landkabler til oppdrettsanleggene kan være med på åpne for mange nye løsninger i framtiden, sier Knutsen. Knut Erik Gundersen ELKO, er bosatt i Tromsø. ELKO er 65 år i år. I dag en av de få produksjonsbedriftene som har eksistert så lenge

4

5 - Utplukk av nyanlegg kan skje ved henvendelse/tilsyn hos installatøren. - Hvordan håndtere anlegg montert av ufaglærte. - Referat fra de forskjellige faglige forum ønskes lagt ut på DLE-weben. - Sette-DLE. Praktisering, omfang og priser er noe problematisk. - Elektronisk innsending under avklaring med jurist i DSB. Arkivloven sin tolkninger må legges til grunn. - Dispensasjoner om å drive i installatørens sted skal gå gjennom DLE, for at de skal kunne gi sine kommentarer før oversendelse. Tidligere referat ligger på DLE-weben Slutt dag Regnskap og valg Nils Roar la fram regnskapetsom han regnet med ville bli godkjent av revisor i løpet av dagen. Årsresultat 2009: Kr ,22. Inntekter: kr ,22. Utgifter: kr ,00. Inneværende år, så langt: Inntekter: kr Utgifter: kr ,50. På valg nå var: Kasserer: Nils Roar Sekretær: Terje Storlien Valgkomiteen: Oddbjørn Martinussen Alle valg ble vedtatt med akklamasjon. Etter dette består nå styret av følgende: Valgt På valg Formann Okt Geir Kåre Rikardsen 2011 Kasserer Okt Nils Roar Tobiassen 2012 Styremedlem Okt Finn-Arild Berge 2011 Styremedlem/sekretær Okt Terje Storlien 2012 Varamedlem Okt Kurt S. Larsen 2011 Revisor Okt Paul Sørensen 2011 Revisor Okt Kjetil Hansen 2011 Valgkomité Okt Oddbjørn Martinussen 2012 Valgkomité Okt Gjermund Aas

6 Kvalifikasjonskrav v/ Gunnar Langmo Registreringsforskriften En underenhet i et konsern/foretak som ikke har egen faglig ansvarlig og som følgelig ikke selvstendig kan påta seg oppdrag, skal være registrert som avdeling under konsernet/foretaket selv om den organisasjonsmessig er en selvstendig enhet. En underenhet i et konsern/foretak som har egen faglig ansvarlig og som selvstendig påtar seg oppdrag, skal imidlertid være registrert som en egen selvstendig virksomhet i DSBs register. Kontroll av faglig ansvarlig(e) Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk 11, krever at den som forestår den faglige aktiviteten (faglig ansvarlig) skal være ansatt i og ha sitt daglige virke i virksomheten hvor han forestår. Dette utelukker varianter av innleid installasjonsrett, pensjonert installatør og lignende. At faglig ansvarlig oppfyller kravene til en av de angitte faggruppene vil være dokumentert noe forskjellig avhengig av hvilken faggruppe det gjelder Installatør Gr. L Bevis på bestått installatørprøve. DLE kontrollerer dette opp mot det som er registrert i el-virksomhetsregisteret. Installatør Gr. H Bevis på bestått installatørprøve Gr. L Brev som bekrefter at vedkommende oppfyller kravene til installatør Gr. H. Brevet kan ha form som en godkjenning eller en bekreftelse avhengig av når det er skrevet. Det samme gjelder hvem som står som avsender. Dette kan være: NVE, Elektrisitetstilsynet, Produkt- og Elektrisitetstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. DLE kontrollerer kun kompetanse ved sin revisjon. Der tilfaller DSB å fore kontroll med anlegg. Automatiseringsleder Dette er en faglig ansvarlig med begrenset virkefelt i henhold til fke 11, 2. ledd. Brevet kan ha form som en godkjenning eller en bekreftelse avhengig av når det er skrevet. Det samme gjelder hvem som står som avsender. Dette kan være: NVE, Elektrisitetstilsynet, Produkt- og Elektrisitetstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Heisinstallatør - 6 -

7 Dette er en faglig ansvarlig med begrenset virkefelt i henhold til fke 11, 2. ledd. Brev som bekrefter at vedkommende oppfyller kravene til heisinstallatør. Brevet kan ha form som en godkjenning eller en bekreftelse avhengig av når det er skrevet. Det samme gjelder hvem som står som avsender. Dette kan være: NVE, Elektrisitetstilsynet, Produkt- og Elektrisitetstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Vedrørende kontroll av slike anlegg: NB Se e-post sendt fra Runar til :38 til NG6 Eksempel: Dersom heisen for er bygget for 400V TN og tilkobles 230V IT settes det inn en trafo. Skille mellom installasjon og maskin kan da være uklart. Hvem sikrer (erklærer samsvar) om at denne installasjon og maskinen (her heis) sammen fungerer slik at sikkerhetskravene i FEL kapitel 5 er oppfylt? Et betimelig spørsmål, men denne skilletransformatoren, eller i verste fall en autotrafo (biligere) og stor mulighet for å koble på en slik måte at den lager en permanent jordfeil på trafokretsen, befinner seg på et område utenfor vårt forvaltningsområde. Her befinner vi oss på en heisteknisk installasjon, regulert av heisdirektivet og forvaltet av Statens Bygningstekniske etat. Det er den registrerte elektrovirksomhet (elektroforetak) som må fremlegge dokumentasjon på stiger til heis og samsvarserklæring på denne. Spørsmålet du reiser Paul diskuteres ofte i (Kontrollrådet for heis) nå SN/K 37, som fremdeles skal fungere som et rådgivende organ for BE, også knyttet opp mot valg av tekniske løsninger som kan ha konsekvenser for elsikkerheten og leveringskvaliteten. Det er mangel på kunnskap hos enkelte heisleverandører på dette området og dette vil bli tatt opp på et møte mellom DSB, BE og heisleverandørene på et møte seinere i høst. Jeg må på det sterkeste advare DLE og sakkyndige selskaper mot å skrive avvik på manglende samsvarserklæring med hjemmel i fel 12 til heisinstallasjonsvirksomhetene da disse ikke har påtatt seg oppdraget med å fremføre stigeledningen til heistavlen. Det er på nåværende tidspunkt, på heis, ikke mulig å hjemle avvik i maskinforskriften med tilhørende normverk. Heis er fremdeles underlagt heisdirektivet og plan og bygningsloven, begge forvaltet av BE. Tillatelse innenfor et begrenset virkefelt Dette er en faglig ansvarlig med begrenset virkefelt i henhold til fke 11, 2. ledd. Vedkommende skal kunne fremvise et brev hvor det fremgår hva det begrensede virkefeltet omfatter. Sakkyndig driftsleder med begrenset virkefelt. I tillegg skal det være et brev som bekrefter at vedkommende oppfyller kravene til å kunne forestå innenfor et begrenset virkefelt overfor tredjepart

8 Denne skal kunne fremlegge et brev som bekrefter at vedkommende oppfyller kravene til sakkyndig driftsleder. Brevet kan ha form som en godkjenning eller en bekreftelse avhengig av når det er skrevet. Det skal fremkomme hvilke faglige virkeområder dette er begrenset til. Det er ikke tilstrekkelig med kun en bekreftelse på at vedkommende tilfredsstiller kravene til sakkyndig driftsleder. Avsender av ovennevnte brev kan være: NVE, Elektrisitetstilsynet, Produkt- og Elektrisitetstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Faglig ansvarlig med dispensasjon Den tidligere autorisasjonsforskriften ga åpning for å gi en virksomhet dispensasjon fra kravet om installatør dersom de plutselig stod uten faglig ansvarlig. Registreringsforskriften har ikke tilsvarende bestemmelse, men DSB har besluttet å videreføre denne ordningen ved at det gis dispensasjon fra fke 11 med hjemmel i samme forskrifts 9. Det er imidlertid kun DSB som kan gi slik dispensasjon Ved for eksempel langvarig sykdom eller dødsfall. Faglig ansvarlig sier opp sin stilling I slike tilfeller kunne det gis adgang til at en erfaren montør ansatt i virksomheten stod som faglig ansvarlig. Dispensasjon kunne gis med varighet inntil 6 måneder for å gi virksomheten mulighet til å ansette ny faglig ansvarlig uten å måtte stanse driften. Det var en forutsetning at virksomheten ikke påtok seg større oppdrag i dispensasjonsperioden. Det er for øvrig i noen grad gitt dispensasjon til elektrofagarbeidere slik at de kan forestå innenfor et begrenset virkefelt og samtidig begrenset til et definert geografisk område. Dette er gjort i noen tilfeller hvor det er urimelig lang avstand til nærmeste installatør. Vedkommende skal da kunne fremlegge et brev hvor det fremkommer at vedkommende er gitt dispensasjon og hvilke begrensninger som knytter seg til denne. Faglig ansvarlig sier opp sin stilling Noen alternativer: 1. Montør får disp. inntil 6 mnd. 2. Virksomheten ansetter installatør midlertidig (trenger da ikke søke disp.) 3. Virksomheten som har mistet installatør leier ut alle sine montører til en virksomhet som har faglig ansvarlig

9 Kontroll av faglige virkeområder med referanse til kompetansen til faglig ansvarlig (-e) For enkelte faglige virkeområder, for eksempel elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder, vil det være aktuelt å kreve dokumentert kompetanse for eksempel i form av kursbevis, dokumentert praksis innenfor området eller lignende. Lav-/høyspenning forsyningsanlegg og ledningsanlegg omfatter i hovedsak everksanlegg. Avhengig av kvalifikasjoner og tilleggskompetanse så vil en faglig ansvarlig maksimalt kunne forestå innenfor følgende faglige virkeområder: Installatør Gr. L (kun lavspenningsanlegg) Lavspenning bygningsinstallasjoner Lavspenning industriinstallasjoner Elektriske anlegg i sykehus Elektriske anlegg i løfteinnretninger (heiser) Lavspenning automatiseringsanlegg Elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder Elektriske anlegg knyttet til jernbane- og sporveisdrift Lavspenning forsyningsanlegg Lavspenning ledningsanlegg Maritime elektriske anlegg Installatør Gr. H (lav- og høyspenningsanlegg) Lavspenning bygningsinstallasjoner Lavspenning industriinstallasjoner Elektriske anlegg i sykehus Elektriske anlegg i løfteinnretninger (heiser) Lavspenning automatiseringsanlegg Elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder Elektriske anlegg knyttet til jernbane- og sporveisdrift Høyspenningsanlegg i bygninger Lavspenning forsyningsanlegg Høyspenning forsyningsanlegg Lavspenning ledningsanlegg Høyspenning ledningsanlegg Maritime elektriske anlegg Behov for kompetanse både hos den som forestår/prosjekterer og den som utfører. (Installatør, saksbehandler, montør.) Heisinstallatør Elektriske anlegg i løfteinnretninger (heiser) Industriinstallatør Som for gruppe L I tillegg lavspennings forsyningsanlegg og elektriske anlegg på maskiner - 9 -

10 Industriinstallatører NB! Utdyping av rammer ønskelig Automatiseringsleder Lavspenning automatiseringsanlegg Sakkyndig driftsleder med begrenset virkefelt Elektriske anlegg knyttet til jernbane- og sporveisdrift Lavspenning forsyningsanlegg Høyspenning forsyningsanlegg Lavspenning ledningsanlegg Høyspenning ledningsanlegg Faglige virkeområder Det enkelte faglige virkeområde vil omfatte følgende Lavspenning bygningsinstallasjoner Omfatter ordinære installasjoner i alle typer bygg, herunder også industribygg og sykehus. Anlegg bygget etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel). Lavspenning industriinstallasjoner Omfatter spesielle industrirelaterte installasjoner knyttet til virksomhetens primære oppgaver. I prinsippet bygningsinstallasjoner, men med andre krav til dimensjonering og ytre påvirkning. Anlegg bygget etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel). Krever dokumentert tilleggskompetanse. Mulig tilleggskompetanse: Industriinstallatør, Referanseanlegg Elektriske anlegg i sykehus Omfatter elektriske installasjoner i rom for medisinsk bruk. Anlegg bygget etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel). Krever dokumentert tilleggskompetanse. Referanseanlegg, Kurs/opplæring i NEK Elektriske anlegg i løfteinnretninger (heiser) Omfatter elektriske anlegg på heis. Begrenset faglig virkeområde for heisinstallatør. Anlegg bygget etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel). Krever dokumentert tilleggskompetanse for installatør Gr. L og Gr. H. Lavspenning automatiseringsanlegg Omfatter automatiseringsanlegg. Begrenset faglig virkeområde for automatiseringsleder. Anlegg bygget etter forskrift om maskiner. Krever dokumentert tilleggskompetanse for installatør Gr. L og Gr. H. Elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder Anlegg bygget etter:

11 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (fosex) Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlige atmosfærer (fusex). Krever dokumentert tilleggskompetanse Elektriske anlegg knyttet til jernbane- og sporveisdrift Omfatter anlegg knyttet til fremdrift av sporvei og jernbane, bl.a. kontaktledningsanlegg. Anlegg bygget etter forskrifter for elektriske anlegg forsyningsanlegg (fef). Krever dokumentert tilleggskompetanse. Høyspenningsanlegg i bygninger Omfatter alle typer høyspenningsanlegg i bygninger. Anlegg bygget etter forskrifter for elektriske forsyningsanlegg (fef). Lavspenning forsyningsanlegg Omfatter e-verksrelaterte anlegg knyttet til forsyning til forbruker, for eksempel lavspenningssiden i nettstasjoner. Anlegg bygget etter forskrifter for elektriske forsyningsanlegg (fef). Krever dokumentert tilleggskompetanse. Interne forsyningsanlegg i bygninger bygget etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel) omfattes ikke av dette faglige virkeområdet. Høyspenning forsyningsanlegg Omfatter e-verksrelaterte anlegg knyttet til produksjon og transformering av elektrisk energi ved spenninger over 1 kv vekselspenning. Anlegg bygget etter forskrifter for elektriske forsyningsanlegg (fef). Krever dokumentert tilleggskompetanse Lavspenning ledningsanlegg Omfatter e-verksrelaterte anlegg knyttet til forsyning til forbruker. Anlegg bygget etter forskrifter for elektriske forsyningsanlegg (fef). Krever dokumentert tilleggskompetanse. Interne ledningsanlegg i og mellom bygninger og andre ledningsanlegg bygget etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel) omfattes ikke av dette faglige virkeområdet. Høyspenning ledningsanlegg Omfatter e-verksrelaterte anlegg knyttet til overføring og distribusjon av elektrisk energi ved spenning over 1 kv vekselspenning. Anlegg bygget etter forskrifter for elektriske forsyningsanlegg (fef). Krever dokumentert tilleggskompetanse. Maritime elektriske anlegg Omfatter anlegg bygget etter forskrift om maritime elektriske anlegg (fme). Krever dokumentert tilleggskompetanse

12 Flyplassanlegg: Avinor ønsker at flyplassbelysning skal komme inn under DLE sitt kontrollområde. Gudbrandsdal energis erfaring med økonomiske sanksjoner. Kontroll som ikke fører til utbedring er bortkastet! Purring med varsel om tvangsmulkt som pressmiddel har god effekt. Tilrettelegges for bruk også mot privatkunder. Mulktenivå kr pr. dag hos private, kr. 3000,- i virksomhet. Viktig med nøyaktig saksbehandling. Det er kunde og installatør som har presset på seg, ikke DLE. Ikke fire på enkeltpunkter ute i saksbehandlingen, etter at høringsfristen er gått ut. DSB tar fram riset i Elteknikk nr. 8 omtaler ovennevnte. Forskriftsspørsmål v/ Gunnar Langmo #1. Innkledning av PR-kabel i vegg. Det er i en eldre bolig opprinnelig lagt PR-ledning til stikkontakter nede ved gulv i stue som åpen installasjon. Huseier har fóret ut og lagt panel på veggene over ledninger. Stikkontakter var tilgjengelig med at det var skjært ut hull i panel. Etter gamle regler skal PR-kabel være tilgjengelig for kontroll og derfor ikke og ikke kles inn. Det gikk greit dersom panellist/panel kunne åpnes for kontroll. I dag er sikkerhetsnivået bedret med at det er krav til jordfeilbryter på alle kurser. Kabler kan i dag ligge skjult uten rør dersom disse er godkjent for slik forlegging fra leverandør og forkriftsmessig lagt. Spørsmålet er om sikkerhetsnivået er bra nok dersom man i mitt eksempel setter inn jordfeilbryter på kursen i det gamle anlegget der PR-kabelen er kledd inn? Forutsetter at alle stikkontakter og evt. koblingsbokser er tilgjengelig. Fra Tor Nordgård, Troms Kraft Det er en billig løsning å sette en jordfeilbryter på denne kursen. #2. Vedrørende : Hvilke praktiske tiltak skal man bruke for vern av komfyr? VEILEDNING (til ) Beskyttelsestiltak i installasjonen kan anordnes ved at det installeres separat overtemperaturovervåkningsutstyr (for eksempel rett over komfyr/platetopp) som medfører utkobling av utstyret, eller et separat utkoblingsutstyr styrt av tid (for eksempel komfyrvakt). Vanlig branndetektor/røykvarsler i tak vil normalt ikke fungere raskt nok. Fra Finn-Arild Berge, Hålogaland Kraft Per i dag er det bare komfyrvakta som er en løsning. Fast installasjon/egnet utstyr må vurderes. #3. En kunde har fått følgende tilbakemelding fra :

13 "Vi viser til ditt spørsmål angående NEK 400. Er stigekabel til en VVS-fordeling eller et kompaktaggregat i VVS-teknisk rom å betrakte som en forbrukerkurs? Spørsmålet har vært behandlet av NK64, og komiteen har følgende svar: En VVS-fordeling anses som en del av et ventilasjonssystem, og ventilasjonssystem er å betrakte som en maskin. Tilførsler til en maskin er å betrakte som en forbrukerkurs. Dersom det er problemer med utkobling av første jordfeil i installasjoner forsynt fra et allment IT fordelingsnett, gir NEK , avsnitt alternative metoder. Vi håper dette er dekkende for ditt spørsmål. Vennlig hilsen Eirik Selvik Formann NK64" Kommentar fra undertegnede: Definisjonen på en forbrukerkurs er følgende ihht. NEK 205.3: Kurs beregnet på å levere elektrisk strøm direkte til forbrukerutstyr eller stikkontakter. Her gjelder det et ventilasjonsanlegg i en barnehage som står i eget rom. Skjønner ikke helt hvorfor NK64 har kommet med dette svaret? Fra Finn-Arild Berge, Hålogaland Kraft Det er kun stigere til fordelinger som ikke er forbrukskurser. #4. En elektroinstallatørvirksomhet har tilfredsstillende prosedyrer for: jf. FSE for planlegging av arbeid for kobling av elektriske anlegg sikkerhet på arbeidsstedet for avbrytelse av arbeid på bakgrunn av ytre påvirkninger arbeid på frakoblet anlegg arbeid under spenning arbeid nær ved spenningssatte deler utførelse av vedlikehold av elektriske anlegg anlegg som settes i drift Hvordan skal DLE/sakkyndige selskap verifisere om virksomheten har tilfredsstillende rutiner dvs. om deres rutiner er ihht. prosedyrene? Fra Kurt Larsen, Hålogaland Kraft

14 Må kunne dokumentere at dette fungerer i praksis ute på anlegget. Spør montørene, eller helst lærlingene, hvordan dette fungerer. #5. Er DLE-ansatte offenlige tjenestemenn? Fra Kurt Larsen, Hålogaland Kraft De er myndighetspersoner og er dermed offentlig tjenestemenn. Problemet kan knyttes opp mot endring til AS. #6. Er det i strid med habilitetsreglene at DLE har foretningsmessig reklame, for eksempel altibox og lignende, på bilene sine? Fra Kurt Larsen, Hålogaland Kraft Det frarådes, men kan strengt tatt ikke hjemles. DLE-merking kan være en fordel slik at en skiller seg fra de øvrige elverkstjenestene. #7. Automatiseringsleder Registreres i DSB register. Hvem avgjør om vedkommende har tilstrekkelige kvalifikasjoner, og hvordan registres dette? Fra Willy Johansen, Troms Kraft?? #8. Lyngen Elektriske. Begrenset virkefelt hva betyr dette og hvordan finner en forklaring? Fra Willy Johansen, Troms Kraft (geografisk og oppdragstyper/størrelser)?? #

15 Industriinstallatør (eks. DEMAS) Hva slags installatør er dette, kvalifikasjonskrav, registering i DSB-register, hva har vedkommende lov å gjøre/forestå og eventuelle begrensninger? Hva er forskjellen på denne typen installatør og vanlig installatør? Fra Willy Johansen, Troms Kraft?? #10. Servicebedrifters adgang til å utføre arbeider på elektriske anlegg? Dette gjelder EX-anlegg, kjøl- /fryseanlegg og lignende Fra Willy Johansen, Troms Kraft?? #11. Innleid arbeidskraft. Elektromontører som har startet eget firma og som leier ut sin arbeidskraft. Hva skal utleier (montør) gjøre av arbeid overfor kunde og hva skal innleier (installatør) gjøre (planlegging, montasje, fakturering osv)? Det skal foreligge en ansettelseslignende avtale mellom utleier og innleier (montør- og installasjons firma), hvilke momenter skal denne avtalen minimum beskrive? Fra Willy Johansen, Troms Kraft Markedsføring og fakturering skal foretas/forestås av installatøren. #12. Kontroll av elanlegg. Hvem skal kontrollere anlegg eid av Telenord, kystverket eller anlegg forsynt av eget aggregat eller lignende, DLE, DSB eller andre? Til hvem skal slike anlegg meldes som nyanlegg, DSB, nettselskapet eller andre? Fra Willy Johansen, Troms Kraft Televerkets og kystverkets anlegg skal ikke kontrolleres av DLE. Egen avtale finnes og oversendes. Aggregatanlegg kontrolleres av DSB. #

16 Driftsbygninger (fjøs) Skal denne plasseres i risikogruppe 1 eller 2 (RG1 eller RG2), kontroll hvert 5. år eller hvert 12. år? Vi (TKN) har registrert alle driftsbygninger i risikogruppe 2 (RG2), og ut fra dette er antall kontroller satt. I matrisen for tilsynsplan kommenteres: Driftsbygninger som inneholder husdyr plasseres primært i RG1. DSB må komme med en presisering om i hvilke risikogruppe driftsbygninger skal plasseres i da dette er avgjørende for kontrollhyppigheten. Det kan opplyses at forsikringsselskap krever kontroll av bl.a. elanlegget i driftsbygninger hvert 3. år for å få reduksjon i forsikringspremien. Fra Willy Johansen, Troms Kraft Tilsynet skal være risikobasert. Små og gode anlegg kan plasseres i gruppe 2. KAR-analyse norm for risikovurdering kan være et viktig informasjonsverktøy å bruke overfor elektroinstallatørene. Manglende dokumentasjon som grunn for ikke å tilkoble. Utdypende betraktninger ettersendes. Møtet ble avsluttet kl med lunsj. Referat ferdigstilt, men med manglende svar på spørsmålene 7 til 10 Bardufoss 20. desember