Undre og spørje, skape og dele Skulebiblioteket i undervisninga. Ressursskular i Program for skulebibliotekutvikling

Transkript

1 Undre og spørje, skape og dele Skulebiblioteket i undervisninga Ressursskular i Program for skulebibliotekutvikling

2 Tekst: Mari-Anne Mørk har ført artiklane om ressursskuleprosjekta i pennen. Teksten er basert på rapportar og presentasjonar frå skulane. Biletredaksjon og layout: Inger Berg Wilhelmsen Redaksjonsnemnd: Siri Ingvaldsen, Mari-Anne Mørk, Anne Kari Slettan og Inger Berg Wilhelmsen Program for skulebibliotekutvikling 2013 Design: Kai Hansen Trykkeri / Program for skulebibliotekutvikling Trykk: Kai Hansen Trykkeri Biletrettane tilhøyrer Program for skulebibliotekutvikling og dei einskilde skulane. Program for skulebibliotekutvikling takkar ressursskulane for tekstbidrag og bilete. ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) Framsidebilete: Volda ungdomsskule

3 Innhald Ressursskular i Program for skulebibliotekutvikling...4 Se leselyst på livet Ajer ungdomsskole (8 10)...6 Vi lever av kunnskapen Bergsøy skule (1 7) Leseglede saman for betre lesing i alle fag Brandsøy skule (1 7) og Krokane skule (1 7) Biblioteket et godt sted å være, et godt sted å lære Byafossen skole (1 7)...20 Gutter og interaktiv lesing Fagerholt skole (1 7) Lese fordi jeg har lyst Haslum skole (1 7)...28 Sikkerhetsnettet kurs i informasjonskompetanse Hof barne og ungdomsskole (1 10) Leseverksted i biblioteket Kanebogen skole (1 7)...36 Biblioteket i sentrum for tospråklig lese og skriveopplæring Karasjok skole (1 10)...40 Min familie i historien Kråkerøy ungdomsskole (8 10) Biblioteket fra gammel drakt til ny prakt Moelv ungdomsskole (8 10) Veien til god informasjonskompetanse Mortensnes skole (1 7) God lesestart i samarbeid med biblioteket Mortensrud skole (1 7)...60 Lese snakke skrive Os barneskule (1 7)...64 Informasjon i bevegelse Skistua skole (1 7) En glad gutt møter de tre bjørnene Skjevik skole (1 7) Lese meir i alle fag Ulstein ungdomsskule (8 10) Digitale ferdigheiter med Søk og finn Volda ungdomsskule (8 10) Ressursskular oversikt...86

4 Undre og spørje, skape og dele Skulebiblioteket i undervisninga Ressursskular i Program for skulebibliotekutvikling Nitten ressursskular har gjennomført prosjekt i Program for skulebibliotekutvikling skuleåret Ressursskulane har fått støtte frå programmet over to år, og dei har, kvar på sin måte, arbeidd fram kunnskap om korleis skulebiblioteket kan nyttast som arena for lesing, læring og danning. Det har vore eit mål i prosjektarbeidet å sjå utvikling av informasjonskompetanse i samanheng med lese- og skriveopplæringa. Vi ønskte å få fram opplegg som inspirerer elevane til å undre seg og stille spørsmål, søke etter og vurdere informasjonskjelder, lese ulike typar tekstar og til å bruke det dei har lært til å skape og dele i det mangfaldet av uttrykksformer som er tilgjengelege for dei. Ei rekke ressursskuleprosjekt er direkte retta mot systematisk oppøving av informasjonskompetanse. Mortensnes skole har utarbeidd konkrete planar for kvart trinn. Skulen har dessutan lagt vekt på intern kompetanseheving der heile kollegiet er involvert. Volda ungdomsskule har laga opplegget Søk og finn, med definerte mål i informasjonskompetanse for kvart trinn. Skistua skole, Ressursskulane : Ajer ungdomsskole (8 10), Hamar, Hedmark Bergsøy skule (1 7), Herøy, Møre og Romsdal Brandsøy skule (1 7) og Krokane skule (1 7), Flora, Sogn og Fjordane Byafossen skole (1 7), Steinkjer, Nord-Trøndelag Fagerholt skole (1 7), Kristiansand, Vest-Agder Haslum skole (1 7), Bærum, Akershus Hof barne- og ungdomsskole (1 10), Hof, Vestfold Kanebogen skole (1 7), Harstad, Troms Karasjok skole (1 10), Karasjok, Finnmark Kråkerøy ungdomsskole (8 10), Fredrikstad, Østfold Moelv ungdomsskole (8 10), Ringsaker, Hedmark Mortensnes skole (1 7), Tromsø, Troms Mortensrud skole (1 7), Oslo, Oslo Os barneskule (1 7), Os, Hordaland Skistua skole (1 7), Narvik, Nordland Skjevik barne- og ungdomsskole (1 10), Molde, Møre og Romsdal Ulstein ungdomsskule (8 10), Ulstein, Møre og Romsdal Volda ungdomsskule (8 10), Volda, Møre og Romsdal 4

5 Os barneskule og Hof barne- og ungdomsskole har alle utvikla undervisningsopplegg som inkluderer informasjonssøk, kjeldevurdering, nettvett og lesing av trykte og digitale tekstar. Kråkerøy ungdomsskole har knytt opplæring i kjeldebruk til elevane si eiga familiehistorie. Ulstein ungdomsskule har utarbeidd ein integrert plan for arbeidet med skulebibliotek og lese- og læringsstrategiar, og Bergsøy skule har bygt opp samordna opplegg for leseopplæring og utvikling av informasjonskompetanse. Fleire av skulane har satsa på tiltak for å få gutane til å lese meir. Ajer ungdomsskole har styrkt prosjektgruppa med mannlege lærarar som fungerer som lesande førebilete for elevane. Fagerholt skole har mellom anna nytta ipad og lesebrett for å motivere gutane til å lese. Også Skjevik barne- og ungdomsskole har hatt spesielle tiltak for gutane. Skjevik har dessutan satsa på elevbedrifter og på å engasjere elevane aktivt i ansvar og oppgåver knytte til biblioteket. Mortensrud skole har med sine 95 prosent minoritetsspråklege elevar spesielle utfordringar i leseopplæringa. I ressursskuleprosjektet har skulen lagt særleg vekt på begynnaropplæringa. På Karasjok skole har ca. 80 prosent av elevane samisk som opplæringsspråk. Samisk språk og litteratur har difor fått ein sentral plass i prosjektet ved denne skulen. Også Byafossen skole og Haslum skole har satsa medvete på biblioteket som ressurs i tilpassa opplæring. Byafossen skole har utarbeidd bibliotekplan med progresjon frå 1. til 7. trinn. På Haslum skole er bibliotekopplæringa integrert i stasjonsundervisninga, og skulen nyttar aktivt lesing med lyd for elevar som treng ekstra oppfølging. Kommunane Ringsaker og Flora har satsa breitt på skulebibliotek. Brandsøy skule og Krokane skule i Flora kommune samarbeider om eit prosjekt som er motoren i eit felles skulebibliotekløft for alle skulane i kommunen. Moelv ungdomsskole i Ringsaker kommune nyt godt av at kommunen har tilsett ein bibliotekrettleiar i full stilling. Kanebogen skole i Harstad kommune har utvikla leseverkstad med forankring i kommunal plan for lesing og omgrepsutvikling. Skulen har til liks med dei andre skulane i kommunen tilsett ein leserettleiar i deltidsstilling, og rettleiaren har vore ein viktig ressurs i ressursskuleprosjektet. Med årets prosjekt har i alt 38 skular fått status som ressursskular i Program for skulebibliotekutvikling. Tek vi med skulane som har gjennomført eittårige prosjekt, har 173 skular fått støtte frå programmet. Totalt er 105 kommunar og alle fylka representerte med prosjekt. Felles for alle utviklingsprosjekta er at skulebiblioteket er teke systematisk i bruk i skulen sitt samla arbeid for lesing og læring. I rapportane sine peikar skulane på to viktige suksessfaktorar: rektor si rolle som prosjektleiar og obligatoriske etterutdanningskurs for heile prosjektgruppa. Kunnskapsspreiing er ei viktig oppgåve for prosjekt- og ressurskulane, og vi håper at erfaringane frå Program for skulebibliotekutvikling vil bidra til vidare utvikling av skulebiblioteka i Norge. Universitetet i Agder, juni 2013 Redaksjon Siri Ingvaldsen Mari-Anne Mørk Anne Kari Slettan Inger Berg Wilhelmsen 5

6 Se leselyst på livet AJER UNGDOMSSKOLE I sitt første prosjekt i Program for skolebibliotekutvikling hadde Ajer ungdomsskole et fellesprosjekt med Børstad ungdomsskole under tittelen Rom for språk gir rom for lesing. Her ble det blant annet samarbeidet om kompetanseheving blant ansatte og om å inkludere skolebiblioteket i skolenes årsplaner. I har Ajer ungdomsskole fortsatt alene som ressursskole, denne gangen med undertittelen Se leselyst på livet. Dette prosjektåret har skolen vært spesielt opptatt av å tilrettelegge for gutter og lesing. De mange tiltakene som har blitt iverksatt, har hatt positive ringvirkninger på leselysten og leseferdighetene for alle elevene. Lesing for og med gutter En suksessfaktor for ressursprosjektet har vært å rekruttere to mannlige leselærere inn i prosjektgrup- 6

7 pa for å jobbe direkte med lesestimulerende tiltak for gutter. Skolebibliotekaren og leselærerne har arrangert utstillinger med typiske guttebøker samt bokprat både for og med gutter. Blant annet har skolen i seinere tid hatt besøk av forfatterne Arne Garvang, mannen bak Muffe-bøkene, og Knut Faldbakken, som leste fra sin nye roman, Natthagen. I forbindelse med Faldbakkens besøk i mars 2013 laget skolebiblioteket en utstilling krimbøker med forskjellige vanskelighetsgrader. Bokprat og lesekurs For Ajer ungdomsskole har deltakelsen i Program for skolebibliotekutvikling muliggjort en rekke nye tiltak i regi av skolebiblioteket og leselærerne. Skolen har gjennomført et opplegg med intensive lesegrupper for både gutter og jenter på 8. og 9. trinn basert på kartlegging og resultater fra nasjonale prøver. Lesegruppene arbeider etter prinsippene for helhetslesing, utviklet av professor Jørgen Frost. Dette er en modell som er felles for alle skolene i Hamar kommune. For å inspirere til mer lesing arrangerer Ajer ungdomsskole også bokprat for elevene, én om våren og én om høsten. I tillegg presenterer skolebibliotekaren og lærerne hele tiden nye og aktuelle bøker til skolens elever gjennom utstillinger og ved å legge ut informasjon, lenkesamlinger og boktips på læringsplattformen og to storskjermer. På læringsplattformen kan også elevene tipse hverandre om nye bøker, og biblioteket prøver så godt det lar seg gjøre å skaffe bøker etter elevenes ønsker. 7

8 En gruppe elever fra 9. trinn ved Ajer ungdomsskole har vært juryklasse fra Hedmark fylke i kåringen av UPrisen Elevene har lest de fem nominerte bøkene og sammen med de øvrige seks juryklassene kommet frem til en vinner, som fikk UPrisen overrakt på Litteraturfestivalen på Lillehammer den 30. mai Både før og etter skoletid Skolebiblioteket på Ajer ungdomsskole er åpent fra kl til fire dager i uken, med en fagutdannet bibliotekar ansatt i full stilling. Biblioteket ligger sentralt i skolen, godt tilrettelagt for prosjekter og temaarbeid med datarom, søkemaskiner og bærbare PC-er til utlån. Skolebiblioteket er svært populært blant elevene, og mange velger også å benytte seg av biblioteket til å gjøre lekser etter skoletid. Økt læringsutbytte (ØLU) Sammen med andre skoler i kommunen deltar Ajer ungdomsskole i nettverket ØLU, som er en del av det overordnede satsingsområdet i Hamar kommune. ØLU var opprinnelig et samarbeidsprosjekt mellom Bredtvedt kompetansesenter, Hamarregionen interkommunale PPT og skolene i kommunen, og hadde som mål å innarbeide 8

9 lese- og læringsstrategier på barne- og ungdomstrinnet. Hensikten er å oppnå økt læringsutbytte ved å legge til rette for og gjennomføre relevant, praktisk og variert undervisning. I har skolen deltatt i to prosjekter: Klasseledelse, et kommunalt prosjekt som satser på å øke elevenes lesekompetanse, og Vurdering for læring pulje 3, et nasjonalt prosjekt for utvikling av god vurderingspraksis hvor veiledning av svake lesere står sentralt. «Hamarskolen som merkevare : Strategi for skoleutviklingen i Hamar kommune.» Vedtatt av Hamar kommunestyre «Hva har det å være ressursskole betydd? Svaret er enkelt og greit: MYE. Det gir oss legitimitet og forpliktelse til et større fokus på skolebiblioteket. Det har gitt oss ressurser og kompetanseheving.» Rektor Sølvi Aas Hallem «Vi på biblioteket har fått motivasjon, inspirasjon, ideer og forslag til å komme i gang.» Skolebibliotekar Åse Olsen Ajer ungdomsskole (8 10), Hamar kommune, Hedmark 360 elever, 36 lærere, skolebibliotekar 35 timer per uke Ressursskole på: Gutter og lesing. 9

10 Vi lever av kunnskapen BERGSØY SKULE Med prosjektet Vi lever av kunnskapen har Bergsøy skule valt å knyte undervisning i informasjonskompetanse til dei lokale ressursane i kystkommunen Herøy. Det har lagt grunnlag for elevprosjekt som engasjerer både elevar og lærarar. Bergsøy skule har to avdelingar: Blåhaugen, som husar trinn, og Borga, med trinn, ein kort spasertur unna. Dei to avdelingane har til dels kvar sin kultur og måte å arbeide på, noko prosjektgruppa såg som ei utfordring då dei blei med i Program for skulebibliotekutvikling. 10

11 Plan for informasjonskompetanse på 3. trinn Bergsøy skule Innhald Ansvar Kvar Når Kva Organiseringa i skulebiblioteket skjønnlitteratur faglitteratur Skulebibliotekar Skulebiblioteket Haust Øvingsark alfabetisering bokjakt Å bruke fagboka/internett Kjeldekritikk For lærarane Kriterium for ei god fagbok/ nettside Prosjekt: Fiskeri Skulebibliotekar Lærarar Skulebibliotekar Lærarar Skulebiblioteket Klasserom Skulebiblioteket Klasserom Desember Heile året Små faktabøker innhaldsliste stikkordregister Nettside meny søkefelt Fagbøker tittel, forfattar, år Nettstad kven, når Skulebibliotekar Lærarsamling Haust Øvingsark vurdere fagbok vurdere nettside Skulebibliotekar Lærarar Skulebiblioteket Klasserom Februar Lage problemstilling Søke informasjonen Bearbeide informasjonen Presentere To skular éin institusjon I ressursskuleprosjektet sette skulen som hovudmål å få dei to avdelingane til å fungere som éin institusjon med ei felles pedagogisk plattform. Prosjektgruppa såg biblioteket som ein nøkkel til å nå dette målet og har utvikla ein felles idé for bruk av skulebiblioteket. Difor har både 3. og 4. trinn frå Blåhaugen og 5. og 6. trinn frå Borga delteke i utviklingsprosjektet. Vellukka undervisningsopplegg Vegen til ein felles plan for bruk av skulebiblioteket starta på Blåhaugen førre skuleåret då avdelinga var åleine om å vere prosjektskule. Med prosjektet Vi lever av kunnskapen rydda og omorganiserte skulen medieteket på Blåhaugen samtidig som dei utvikla undervisningsopplegg i informasjonskompetanse og bibliotekkunnskap. Undervisningsopplegga, som tek opp sentrale tema som alfabetisering, katalogsøk, innhaldsliste, stikkordregister, nettsøk, kjeldekritikk og nettlesing, har vore så vellukka at dei dette skuleåret har blitt utvida til også å omfatte 5. og 6. trinn. Planen er at opplegga neste skuleår også skal gjennomførast på 1., 2. og 7. trinn. 11

12 Nyttar havet som læringsressurs Bergsøy skule vil at skulebiblioteket skal vere ein ressurs i fleire fag, og elevane på kvart trinn skal årleg gjennomføre eit tverrfagleg prosjekt der ressursane i havet ligg i botnen. I prosjektet, som har tittelen Med havet som leveveg, skal elevane lage problemstilling, nytte læringsstrategiar, utøve kjeldekritikk, jobbe med informasjon og presentere arbeidet sitt for andre. Arbeidet tek utgangspunkt i førsteamanuensis Elisabeth Tallaksen Rafste sin modell for undervisning i informasjonskompetanse (sjå faktaboks). Elevane skal søke i fagtekstar frå skulebiblioteket og på Internett. Dei skal òg nytte dei lokale læringsressursane kystkommunen Herøy har å by på for å finne ut meir om følgjande tema: 1. og 2. trinn: Livet i fjøra 3. trinn: Fisk/fiskeri i Herøy 4. trinn: Offshoreverksemd 5. trinn: Fuglane på Runde; Næringsgrunnlaget i havet 6. trinn: Frå padleåre til joystick, frå stokkebåt til x-bow utvikling av båtane gjennom tidene 7. trinn: Energi med hovudvekt på olje- og offshoreverksemda Positive resultat Som ressursskule har Bergsøy skule merkt seg at elevane har fått tydeleg betre bibliotekkunnskap. Illustrasjonen som viser Elisabeth Tallaksen Rafste sin modell for informasjonskompetanse, er henta frå artikkel skriven av Siri Ingvaldsen i heftet «Lesing i skolebiblioteket» (2010). Stavanger : Lesesenteret. 12

13 Spesielt har dei erfart at dei elevane som er inne i det andre året med undervisning i informasjonskompetanse, har fått ei heilt anna tilnærming til fagbøker og tekstar på nett. Skulebibliotekaren er berre éin dag i veka på kvar avdeling, men har gjennom prosjektet blitt meir ein del av det pedagogiske personalet. Lærarane og skulebibliotekaren planlegg prosjektet i lag, og skulebibliotekaren finn fram høvelege tekstar i bøker og på nett. I tillegg informerer skulebibliotekaren om det elevane har lært i bibliotek- og datatimane, slik at lærarane kan følgje opp. Å utvikle samarbeidet mellom skulebibliotekar og lærarar vidare er eit satsingsområde for skulen. Deler erfaringar Herøy kommune har skulebibliotekkoordinator for alle skulane i kommunen. Det er skulebibliotekaren ved Bergsøy skule som har denne funksjonen, og ho syter for at dei andre skulane får informasjon om og rettleiing i det arbeidet som Bergsøy skule gjer. Skulen deler også erfaringane sine utover kommunegrensa, mellom anna på samling for skuleleiarar på Sunnmøre. Leseveke og leseverkstad Bergsøy skule har årlege leseveker, både på Borga og på Blåhaugen. I leseveka arbeider elevane på Borga med 13

14 «Skulebiblioteket arrangerer leseløype for 6. og 7. trinn i slutten av april. Dette er eit populært opplegg etter idé av Foreningen!les. Elevane går frå post til post, ca. fem minutt på kvar post. Dei får spørsmål og oppgåver frå litteratur og idrett. Hektisk og morosamt.» Rektor Agnes Kirste ei bok i to skuletimar kvar dag, i tillegg til at dei mellom anna skriv biodikt og lagar eit utfyllande persongalleri heime. På Blåhaugen har kvart trinn eit fast opplegg med ei bok som dei les og arbeider med. Forfattaren Bjørn Sortland har vore på besøk på 5. trinn hos alle skulane i kommunen i regi av Den kulturelle skulesekken. Dette var eit vellukka og inspirerande besøk for både elevar og lærarar. I tillegg har skulen leseverkstad på 7. trinn der elevane skal lese minst fire bøker frå november til april. Alle bøkene skal vere skjønnlitterære, og éi må vere i fantasysjangeren. Etter at elevane har lese ei bok, løyser dei ulike oppgåver knytte til boka. Bergsøy skule (1 7), Herøy kommune, Møre og Romsdal 296 elevar, 26 lærarar, skulebibliotekar 11 timar per veke Ressursskule på: Samordna arbeid med leseopplæring og informasjonskompetanse. 14

15 Leseglede saman for betre lesing i alle fag BRANDSØY SKULE OG KROKANE SKULE Flora kommune ønskjer å nytte skulebiblioteka meir systematisk for å gjere elevane betre til å lese. Som ressursskular i Program for skulebibliotekutvikling bidrar Krokane skule og Brandsøy skule til kompetanseheving for alle dei ni skulane i kommunen. Kommunalt samarbeid Sjølv om det formelt sett berre er to skular som er med i det eksternt finansierte prosjektet, er det lagt opp til eit stort kommunalt engasjement på området. Resultatet har blitt eit todelt prosjekt. Éin del er spesielt retta mot Kartgrunnlag: Statens kartverk (cc-by-sa-3.0) 15

16 «Hovudmålet er å få til eit løft for dei to skulebiblioteka og å spreie kunnskap om dette til dei andre skulane i kommunen. Vi ønskjer skulebibliotek som stimulerer barn til å bli glade i bøker, og som skaper barn som les av eige ønske kvar dag Vi ønskjer skular med god tilgang på bøker, både i klasserom og på skulebibliotek, og med kompetanse til å hente relevant litteratur frå andre kjelder, innan ulike sjangrar og på begge målformene.» Rektor Bjørg Aslaksen, Krokane skule og rektor Tone Aasrud, Brandsøy skule dei to prosjektskulane, Krokane skule og Brandsøy skule, som deltek i Program for skulebibliotekutvikling med ressursskuleprosjektet Leseglede saman for betre lesing i alle fag, og éin del er retta mot fellestiltak for alle skulane i kommunen. For å drive satsinga framover er det etablert ei styringsgruppe. Ho er sett saman av representantar frå dei to skulane som formelt er med i prosjektet, og ein prosjektkoordinator frå kommunen. Det er òg etablert ei utvida prosjektgruppe der alle skulane er representerte. I tillegg er kommunenivået representert med kommunalsjefen og folkebiblioteket representert med ein bibliotekar. Internasjonalt nettverk Alle skulane og barnehagane i Flora kommune har gjennom 3 4 år vore deltakarar i prosjektet Community Designed Education, der den europeiske leiaren er James Nottingham. Prosjektet er ein del av eit internasjonalt nettverk som forskar på korleis skulen og foreldra kan skape eit best mogeleg læringsmiljø for barna, og korleis organisasjonane kan utvikle seg til lærande organisasjonar som arbeider kontinuerleg for å forbetre eigen praksis. Tilsette og foreldre i Flora har sett på Carol Dweck sine teoriar om fixed and growth mindsets. Teoriane handlar om i kva grad ein trur at intelligens er medfødd eller noko som kan lærast, og kva rolle det kan spele for barns utvikling og læring. Satsar på IKT På skulenivå skal det utarbeidast ein plan for kvart skulebibliotek. Planen, som skal vere ei plattform for satsinga, inneheld desse hovudpunkta: «Deltaking i nettverket har vore viktig for motivasjonen for og forståinga av å nytte forskingsresultat i eige utviklingsarbeid. Denne felles bakgrunnen har også vore noko av nøkkelen til at biblioteksatsinga har fått effekt utover prosjektskulane.» Tone Aasrud, rektor ved Brandsøy skule 16

17 fysisk utforming boksamlinga prosjekt og tiltak medietek skulebiblioteket i undervisninga ressursar og kompetanse Kommunen held også på å utarbeide ein felles kommunal plan for arbeid med skulebibliotek. Planen skal innehalde referansar til det kommunale planverket, ein mal for skulane si satsing, ressursbruk, årlege tiltak og ansvarsfordeling. Arbeidet med skulebiblioteket er dessutan nedfelt i den lokale planen for Den kulturelle skulesekken, med forfattarbesøk for 5. og 8. trinn og besøk på folkebiblioteket for 2. og 5. trinn. Som ressursskular har Krokane skule og Brandsøy skule lagt vekt på at elevane skal få rettleiing og opplæring i informasjonskompetanse. Denne satsinga er nedfelt i den kommunale IKT-planen, som er forankra i Kommunedelplan for oppvekstsektoren Som ein del av den felles kommunale satsinga på skulebibliotek skal det same elektroniske katalogsystemet implementerast på alle skulane i kommunen. På den måten blir det enklare å utnytte kvarandre sine ressursar. Flora les Eit anna viktig tiltak i den kommunale satsinga på skulebibliotek er leseaksjonen Flora les. Under leseaksjonen deltek alle dei 1650 elevane i kommunen i ein fem veker lang lesemaraton. Flora les gjekk av stabelen for første gong i 2012, med kjende forfattarar og stort engasjement på skulane. Startskotet for leseaksjonen var ein foreldrekveld som kommunen arrangerte for å få foreldra engasjerte i lesing. Kommunen ville synleggjere kor sentrale foreldra er 17

18 Glasveggen inn til biblioteket har dekor inspirert av maleriet «Vegvisaren» av cubanaren Ramon Filiu. 18

19 når det gjeld å utvikle grunnleggande leseferdigheiter hos barna. Flora les blei arrangert på ny i januar Leseaksjonen gjekk føre seg på samfunnshuset, der forfattarane Erna Osland og Lars Mæhle var bidragsytarar. Opning av nye bibliotek Då dei blei med som prosjektskular i Program for skulebibliotekutvikling, starta både Krokane skule og Brandsøy skule med å bygge skulebiblioteka sine opp att frå botnen av. Begge biblioteka opna på ny i januar 2013 i samband med leseaksjonen Flora les. I dei nye biblioteka blir alle bøker registrerte digitalt, og alle får lånekort og nyttar skannar når dei låner og leverer bøker. Begge skulane har òg innført timeplanfesta tid i biblioteket for alle trinn, og alle elevane får opplæring i bruk av biblioteket. heng i biblioteket og symboliserer ein veg som går inn i litteraturen og ut i verda. Samtidig står eit nytt medietek, vegg i vegg med skulebiblioteket, klart til bruk på Krokane skule. Lokale ressursskular Med erfaringane dei har tileigna seg i prosjektet, fungerer no Brandsøy skule og Krokane skule som lokale ressursskular i Flora kommune. I prosjektperioden har dei to skulane arbeidd spesielt med å implementere bibliotekbruk i fag- og temaplanane for kvart årstrinn, med rettleidd lesing og med å utarbeide undervisningsopplegg med informasjonskompetanse i fokus. Dei to skulane deler erfaringane sine med dei andre skulane i kommunen gjennom møte i den utvida prosjektgruppa og på felles informasjonsdagar. På Brandsøy skule har skulebiblioteket fått namnet Vegvisaren. Det er henta frå namnet på eit maleri som no «Gjennom svært mange år har kompetansebygging vore prioritert som ei felles kommunal satsing i Flora kommune. Biblioteksatsinga har vakse fram som eit resultat og eit behov ut frå ei heilskapleg satsing på god opplæringskvalitet.» Rektor Tone Aasrud, Brandsøy skule Brandsøy skule (1 7), Flora kommune, Sogn og Fjordane 64 elevar, 9 lærarar, skulebibliotekar 1 time per veke Krokane skule (1 7), Flora kommune, Sogn og Fjordane 216 elevar, 20 lærarar, skulebibliotekar 6 timar per veke Ressursskule på: Brei satsing på lesing og utvikling av informasjonskompetanse. Kommunal plan for skulebibliotekutvikling. 19

20 Biblioteket et godt sted å være, et godt sted å lære Første trinn arbeider med bokmelding. BYAFOSSEN SKOLE Biblioteket på Byafossen skole skal være en plass som inspirerer til læring, og som er et godt sted å være. Derfor har skolen i sitt ressursskoleprosjekt satset på å lage en bibliotekplan med mange aktiviteter og hvor elevene spiller en sentral rolle. Byafossen skole sto ferdig til skoleåret Skolen har en moderne design som kombinerer tradisjonelle klasserom og åpne arealer. Det nye skolebiblioteket ligger midt i skolen sammen med et medietek og et amfi og er innredet med lys, farger, god merking og utstillinger. Alle elevene må passere gjennom biblioteket når de skal til gymsalen eller spisearealene. Byafossen skole har som mål at skolebiblioteket skal oppleves som en utvidelse av klasserommet, det skal være en læringsarena som det er naturlig å benytte seg av i skolehverdagen for både lærere og elever. 20

21 21

22 «Bibliotekhjelperne har valgt ut aktuelle bøker som er kjøpt inn, og dem har det vært høyt utlån på.» Rektor Margrethe Hestad Kavli Omfattende bibliotekplan Allerede som prosjektskole ( ) hadde Byafossen skole stor aktivitet i skolebiblioteket med lesekurs, leselystaksjon, boksti, bokmeldinger og utstillinger. Som ressursskole startet skolen arbeidet med å lage og implementere en bibliotekplan for alle årstrinn. Mål fra norsk, RLE, samfunnsfag, naturfag og digitale ferdigheter er innlemmet i planen og skal bidra til utviklingen av elevenes lesekompetanse, leseglede og informasjonskompetanse. Sentrale elementer i planen er bibliotekrutiner, bruk av bibliotekhjelpere, lesekurs og søkekurs. Bibliotekhjelpere skaper trivsel Elevene på 6. trinn kan søke om å bli bibliotekhjelpere med ansvar for å skanne og rydde på plass bøker, lage utstillinger og presentere nye bøker for de andre elevene. Bibliotekhjelpernes iver og engasjement har bidratt til å skape et innbydende bibliotek med stor aktivitet, nye bøker og utstillinger som stadig skiftes ut. Skolebibliotekaren arbeider kontinuerlig med å utvide bokstammen og å sikre et bredt utvalg av tidsaktuelle bøker og utstyr til biblioteket, blant annet etter ønske fra bibliotekhjelperne. Leselyst for alle Lesekurset ved Byafossen skole holdes for 3. og 5. trinn, mens 1. og 4. trinn leser høyt for barnehagebarn. Ved å ha en bibliotekansvarlig som både har pedagogisk bakgrunn og bred erfaring med leseopplæring, søker også skolen å ta i bruk biblioteket for elever med behov for tilpasset opplæring. Alle elever skal gjennomgå et søkekurs og få opplæring i lånerutiner og hvordan de selv kan låne bøker i elektronisk katalog. Søkekurset, som gjennomføres av skolens IKT-ansvarlige lærer, kurser elevene i enkle søk i databaser og i kildekritikk. Under leselystaksjonen skal alle trinn skrive bokanmeldelser, som seinere stilles ut i biblioteket. Tverrfaglige bibliotekprosjekter Skolen er opptatt av at elevenes arbeid med biblioteket også må oppleves som nyttig både for elevene og for lærerne i det pedagogiske arbeidet. Elevenes bibliotek- 22

23 «Tilbakemeldinger fra elever har vært at bibliotekoppgavene er interessante, og at de har lært mye. Sjettetrinnselevene sier de skal bruke noe av reiseruten (fra opplegget «På reise i Europa») til egen ferie. På den måten kan vi si at oppgavene er praksisnære, og at de viser nytten ved å gå på skole» Rektor Margrethe Hestad Kavli time har derfor blitt planfestet, slik at trinnene bruker biblioteket jevnlig og har tilgang på det til ulike tidspunkt. Byafossen skole vil fylle bibliotektimen med faglig innhold utover det å finne egnet litteratur til lesing på skolen og hjemme. Skolen har laget oppgaver til hvert årstrinn med forankring i ulike fag, der digitale ferdigheter og bibliotekarbeid er integrert. Oppgavene har progresjon når det gjelder IKT, fag og bibliotekkunnskap. 1. trinn: Dyr i naturen 2. trinn: Verdensrommet 3. trinn: Høytider og leveregler 4. trinn: Lesevert 5. trinn: Skogen 6. trinn: På reise i Europa 7. trinn: Oppdagelsesferder Gjennom å implementere informasjonskompetanse i bibliotekprosjektene har Byafossen skole sikret seg at IKT har fått en mer naturlig plass i skolehverdagen. IKT-undervisningen ved skolen har blitt satt mer i system gjennom disse oppgavene, og skolen har erfart at elevene har fått høyere oppnåelse i mål fra LK06 relatert til informasjonskompetanse. Deler erfaringer Skolen har i samarbeid med folkebiblioteket og avdeling for oppvekst i Steinkjer kommune presentert sin modell for de andre skolene i kommunen. Skolens prosjektplan ligger ute på kommunens læringsplattform for grunnskolene og er tilgjengelig for andre skoler. Byafossen skole (1 7), Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag 135 elever, 12 lærere, skolebibliotekar 5 timer per uke Ressursskole på: Bibliotekplan med vekt på IKT i mål fra norsk, RLE, samfunnsfag og naturfag og med progresjon fra 1. til 7. trinn. Biblioteket som ressurs i tilpasset opplæring. 23

24 Gutter og interaktiv lesing FAGERHOLT SKOLE Fagerholt skole i Kristiansand har valgt Gutter og lesing som tittel på sitt ressursskoleprosjekt. Skolen hadde en visjon om et levende bibliotek, også for gutter. Resultatet av satsinga har vært en markant økning i leselyst og leseferdigheter blant både gutter og jenter. På Fagerholt skole har lesing vært et satsingsområde gjennom flere år, og skolen hadde, allerede før den ble med i Program for skolebibliotekutvikling, en standard for lesing og skriving og sporadiske lesekurs. Likevel gav ikke tiltakene de resultatene skolen ønsket når det gjaldt elevenes leseferdigheter, spesielt blant guttene. En av skolens utfordringer lå i å få gutter mer interessert i skjønnlitterære tekster og dyktigere til å forstå hva fagtekstene egentlig handler om. Nyåpning Biblioteket ved skolen hadde ved starten av prosjektperioden mange bøker og var åpent daglig, men det trengte å fornyes. Som prosjektskole satte Fagerholt skole derfor i gang å ominnrede med nye møbler og fikk hjelp av folkebiblioteket til å kassere gamle bøker og kjøpe inn nye. Som en del av fornyelsesprosessen ble det laget tydeligere merking i biblioteket med hyller for tegneserier, eventyr og litteratur på engelsk. Skolen var opptatt av å få frem bøkenes fremside og satte blant annet opp en temavegg der utstillingene skifter hver måned. Alle leser mer Gutter er med i gruppa av bibliotekassistenter som lager lister med bokanbefalinger og presenterer nye bøker for alle trinn. Sammen med temaveggen, som har hatt utstillinger direkte rettet mot guttene, har dette gitt resultat. Ifølge undersøkelser som skolen selv har gjennomført, økte utlånet av bøker til gutter med hele 33 prosent allerede første prosjektår. Den økte leselysten har også gitt utslag på nasjonale prøver, hvor forskjellen i leseferdigheter mellom gutter og jenter på 5. trinn har blitt utjevnet i løpet av prosjektperioden. 24

25 «Vi har fått et levende og funksjonstilpasset bibliotek. Temaveggen skiftes ut med jevne mellomrom. Dette har ført til en mer bevisst oppfatning av at biblioteket er et viktig rom i skolen. Dermed har nok bøkene også fått høyere status og aktiviteten; lese bøker.» Rektor Arild Sæbø 25

26 «Mange av elevene som var med på lesekursene, var i utgangspunktet ikke så veldig motivert for å jobbe med lesingen, men da de fikk vite at de skulle bruke nettbrett i løpet av kurset, så økte motivasjonen betraktelig. Elevene syntes dette var spennende.» Rektor Arild Sæbø Guttesatsinga har dessuten hatt en positiv effekt på jentene, og skolen har merket seg at også disse leser mer enn de gjorde tidligere. Gutter og nettbrett Fagerholt skole mener de gode resultatene har kommet som en følge av en rekke nye tiltak. Blant annet har skolen innført nettbrett i skolebiblioteket til bruk ved veiledet lesing og lesekurs. Alle lærere på skolen har blitt kurset i å bruke veiledet lesing som metode. På småskolen benyttes veiledet lesing i forbindelse med stasjonsundervisning, og på mellomtrinnet blir det gjort både i full klasse og i mindre grupper. I tillegg har skolen iverksatt lesekurs for svake lesere på 3., 4. og 5. trinn. Når de har jobbet med nettbrett, har elevene brukt forskjellige læringsprogram til trening av ordbilder. De har også lest e-bøker hvor de kan velge om de vil lese med eller uten lyd. Etter hver e-bok er det oppgaver som skal løses. Slik kan elevene undersøke om de har fått med seg innholdet i boka. En motivasjonsfaktor Skolen har erfart at nettbrettene fungerer som en inspirasjon for elever som i utgangspunktet ikke er så motivert til å arbeide med lesing. Fagerholt skole vil satse videre på bruk av nettbrett i undervisningen, blant annet til lesing av faktabøker. Fagerholt skole arrangerer også en leseuke for alle trinn ved skolen. Under leseuken leser lærere og assistenter for elever i en halvtime hver dag. Etter å ha blitt presentert for ulike bøker velger elevene selv hvilken bok de vil høre, på tvers av trinn og klasse. Gjennomfører elevundersøkelse Å holde engasjementet oppe i lærergruppa er viktig på Fagerholt skole, og skolebibliotekprosjektet er derfor et tema i det pedagogiske utviklingsarbeidet tre ganger per semester. Det er laget undervisningsopplegg tilknyttet skolebiblioteket, og det er iverksatt en plan for brukeropplæring i biblioteket for alle årstrinn med hovedvekt på to forfattere i året. I andre prosjektår har skolen doblet innkjøpsbudsjettet og satset spesielt på litteratur på engelsk. For å se om tiltakene gir resultater, gjennomførte skolen en elevundersøkelse for 3. til 7. trinn høsten 2011 og vil følge opp med en ny undersøkelse mot slutten av prosjektperioden. Fagerholt skole (1 7), Kristiansand kommune, Vest-Agder 269 elever, 22 lærere, skolebibliotekar 6,5 timer per uke Ressursskole på: Gutter og lesing. Bruk av nettbrett. 26

27 27

28 Lese fordi jeg har lyst HASLUM SKOLE Haslum skole har gitt sitt skolebibliotekprosjekt tittelen Lese fordi jeg har lyst. Hovedmålet for prosjektet er at elevene skal få tilpasset litteratur presentert til rett tid og i rett miljø, slik at de får gode leseopplevelser, lærer å bruke biblioteket målrettet og blir i stand til å videreformidle den kunnskapen de tilegner seg. Bærum kommune har en omfattende bibliotekplan og har lenge vært en foregangskommune når det gjelder satsing på skolebibliotek. Før skolen fikk plass i Program for skolebibliotekutvikling i 2011, var skolebiblioteket allerede godt integrert i undervisningen, og alle trinnene hadde én fast time på biblioteket i uken. Likevel identifiserte prosjektgruppa ved skolen flere områder med et betydelig forbedringspotensial. Første utfordring var å gjøre biblioteket, som ligger i en egen bygning adskilt fra resten av skolen, mer brukervennlig og funksjonelt. For å nå dette målet har skolen omorganisert biblioteket og kjøpt inn nytt utstyr. Etablerte samarbeidsrutiner Neste utfordring lå i å systematisere samarbeidet mellom skolebibliotekar og lærere. Mange lærere hadde gitt utrykk for at de manglet kunnskap om hvordan de best kunne utnytte læringsressursene biblioteket hadde å tilby. Skolebibliotekaren etablerte derfor samarbeidsrutiner med de enkelte trinnene og holdt bibliotekkurs og kurs i fortellerteknikk for å øke kompetansen blant lærerne. Stasjonsundervisning på alle trinn Haslum skole har tidligere utviklet en stasjonsundervisningsmodell som de har hatt gode erfaringer med på småskoletrinnet. I løpet av første prosjektperiode ble derfor modellen utviklet til også å omfatte 5. trinn, og som ressursskole har Haslum skole også implementert stasjonsundervisning på de to øverste trinnene. Undervisningen i stasjoner foregår én norsktime i uken i totalt tjue uker. Hvert trinn, som er inndelt i tre klasser, blir da forsterket med én ekstralærer samt skolebibliotekaren i tillegg til de tre kontaktlærerne på trinnet. Stasjonsundervisning gjennomføres i fem grupper som rullerer mellom fem stasjoner. Organiseringen er slik for bedre å integrere bibliotekopplæringen i skolens pedagogiske praksis. Målet er at elevene skal få større innsikt i sin egen lesekompetanse og bli flinkere til å finne frem til interessant litteratur på sitt nivå, i tillegg til å få bedre kjennskap til bibliotekets bøker, lydbøker og nettressurser. Haslum skole har også et samarbeid med NLB (Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek), og skolebibliotekaren tilrettelegger for bruk av lydbøker som en støtte i arbeidet med svake lesere. 28

29 29

30 Kurses i dybdelesing Skolen har tatt utgangspunkt i kompetansemålene i norsk i LK06 og har satt opp fem temastasjoner som samsvarer med disse: studieteknikk, lese for å formidle, lesesirkel, lese med lyd og bibliotekkunnskap. Skolebibliotekaren underviser i bibliotekkunnskap med mål om å gjøre elevene bedre på dybdelesing. Emnene som inngår på denne stasjonen, skal dekke kompetansemål i LK06 i norsk etter 7. trinn som naturlig hører hjemme i bibliotekundervisningen: presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig bruke oppslagsverk og ordbøker bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene Innholdet på to av stasjonene er kort beskrevet under. Den fullstendige stasjonsundervisningsmodellen er tilgjengelig på skolens nettsider. Gir resultater Etter nærmere to år med stasjonsundervisning konkluderer Haslum skole med at de har gode erfaringer med undervisningsmodellen. Opplegget har resultert i tettere faglig samarbeid mellom lærerne, og bibliotekaren er mer inkludert som en del av det pedagogiske personalet. Tilbakemeldingene fra elevene er også positive, samtidig som skolen har merket en tydelig progresjon hos de elevene som deltok i prosjektet det første året. Arrangerer bokuke Haslum skole arrangerer også en årlig bokuke. Alle elevene får ved starten av uken utdelt et lesekort hvor de skal fylle inn antall minutter de leser i løpet av uka. Alt som blir lest på skolen og hjemme i skjønnlitterære bøker, faktabøker og lydbøker, skal registreres. Som en ekstra motivasjon for elevene arrangeres det lesekonkurranse mellom trinnene, der beste trinn får en premie. De enkelte trinnene har et eget tema for uken. I 2013 fikk 2. trinn, som hadde om eventyr, besøk av fortelleren Helga Samset, mens fantasyforfatteren Mari Moen Holsve besøkte 6. trinn. Studieteknikk: 5. trinn: Bruke leseteknikkene BISON, skumlese, nærlese, lete-lese og finne nøkkelord ved å bruke en faktabok 6. trinn: Lære seg Venn-diagram og bruke dette til å sammenligne tekster 7. trinn: Leseforståelse av multimodale tekster Veiledet lesing med oppgaver Lese for å formidle: 5. trinn: Øve høytlesing og leseteknikker Bruke skjønnlitterære tekster Lese selvvalgt bok for fadderbarna 6. trinn: Lese og hente ut informasjon fra en faktatekst Videreformidle innholdet til fadderbarna 7. trinn: Lage digital historie Videreformidle via digitale verktøy 30

31 «Motivasjon er viktig. Vi mener prosjektet vårt motiverer elevene til å lese. Å lese med lyd har vært veldig populært blant elevene og hjelper de svake leserne i å utvikle bedre leseferdigheter.» Rektor Inger Elisabeth Johansen «Det å ha eierskap i prosjektet for alle involverte er nøkkelen til en best mulig gjennomføring.» Rektor Inger Elisabeth Johansen Haslum skole (1 7), Bærum kommune, Akershus 530 elever, 36 lærere, skolebibliotekar 30 timer per uke Ressursskole på: Integrering av bibliotekopplæringen i norskfaget ved bruk av stasjonsundervisningsmodell på trinn. 31

32 Sikkerhetsnettet kurs i informasjonskompetanse HOF BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Hof skole ble nylig renovert, og i den forbindelse ble skolebiblioteket plassert i sentrum av skolen som et naturlig skille mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet. Skolebiblioteket er bemannet i skoletiden med enten skolebibliotekar eller bibliotekassistent. Disse har i stor grad bidratt til å legge til rette for Hof skoles 32

33 33

34 skolebibliotekprosjekt i informasjonskompetanse, kalt Sikkerhetsnettet. Kildekritikk og nettvett Som ressursskole i Program for skolebibliotekutvikling har Hof skole satt seg som hovedmål å kvalitetssikre og forankre elevenes informasjonskompetanse. Hof skole ønsker elever med solide digitale ferdigheter, som evner å vise kildekritikk og nettvett, og som kan benytte bibliotekets mange oppslagsverk. Skolen har derfor satset på å utarbeide god praksis ved bruk av skolebiblioteket samt å gi det en naturlig plass i skolens planarbeid. I sitt førsteårsprosjekt satte Hof skole i gang med å revidere skolens IKT-plan. Deretter utviklet skolebiblioteket kurs i nettvett og kildekritikk for 7. og 8. trinn. Kurset i nettvett bygger på undervisningsopplegget Du bestemmer, som tar sikte på å øke elevenes kunnskap om personvern og bevisstgjøre dem på valgene de gjør på nett. Kursene i kildekritikk er utviklet av skolen selv. Da skolen hadde erfart at de forskjellige klassene ofte lærte ulik praksis for kildebruk, ble det her lagt vekt på å lage en felles mal for dokumentasjon av kilder. Skolens langsiktige mål er at samme standard skal gjelde for undervisning i kildebruk fra 5. til 10. trinn. Får kursbevis Begge kursene er obligatoriske, og elevene mottar kursbevis etter at de har vært igjennom to kurs i nettvett og to kurs i kildekritikk i løpet av 7. og 8. trinn. Høsthalvåret 2012 hadde 8. trinn som første gruppe gjennomført alle kursene, og tilbakemeldingene fra både elever og lærere var svært positive. Én av erfaringene skolen har gjort, er at kursrekken bidrar til å gjøre lærerne mer samkjørte og bevisste i sin IKT-undervisning. Kursene i nettvett og kildekritikk er også nedfelt i skolens IKT-planer, fagplaner og årshjul. Lesing av digitale tekster på 10. trinn Lesing av digitale tekster er et satsingsområde for mange norske skoler. Etter at elever ved skolen gav tilbakemelding om at de strevde med å lese lengre digitale tekster, har Hof skole lagt vekt på å trene opp elevene til å bli bedre digitale lesere. I sitt utviklingsprosjekt har skolen satset på å lage et undervisningsopplegg for 10. trinn med digitale tekster som tema. Undervisningsopplegget tar sikte på å øke elevenes forståelse og utholdenhet når de arbeider med lengre tekster på nett. Et av hovedmålene med kurset er å sette elevene bedre i stand til å takle eksamener som i stadig større grad avholdes digitalt. Kurset knytter seg til eksamensforberedelsene i norsk, hvor blant annet spørsmålene stilles som ved eksamen. 34

35 «Prosjektmidlene har gitt oss økonomisk anledning til å jobbe aktivt med aktuelle undervisningsopplegg, gjennom skolebiblioteket. Vi har hatt tid og økonomi til å jobbe frem opplegg som vi tror vil fungere hos oss.» Undervisningsinspektør Tom Rune Gravningen Hof skole (1 10), Hof kommune, Vestfold 436 elever, 43 lærere, skolebibliotekar 5 timer pr uke, assistent i 22 timer Ressursskole på: Systematisk satsing på undervisning i informasjonssøk, kildekritikk, nettvett og lesing av digitale tekster. 35

36 Leseverksted i biblioteket KANEBOGEN SKOLE Med prosjektet Biblioteket som arena for utvikling av leselyst og leseferdighet i alle fag har Kanebogen skole hatt som mål å gjøre biblioteket mer tilgjengelig og funksjonelt for både lærere og elever. Skolebiblioteket, som i løpet av prosjektperioden har fått ny innredning, er tredelt med et medietek med PC-er, et bokrom og et leserom. Elever på 7. trinn fungerer som bibliotekvakter og hjelper til med å holde orden i biblioteket. Leseverksted på 7. trinn I sitt ressursskoleprosjekt har Kanebogen skole satset på å gjennomføre et leseverksted på 7. trinn. Leseverkstedet bygger på en modell som ble utviklet for 3. trinn første prosjektår, og har fått navnet Multinorsk. To klokketimer i uken besøker elevene skolebiblioteket. Der deles de inn i grupper på fire, som er satt sammen for å ivareta den enkelte elevs progresjon. Kanebogen skole beskriver dagene med leseverksted som en litt annerledes dag for elevene. Fire stasjoner Leseverkstedet har faste rutiner, og gruppene rullerer mellom fire stasjoner etter en fast plan. Hver gruppe har en egen kasse med utstyr og en gruppeleder som har ansvar for at kassen bringes med fra stasjon til stasjon. Multinorsk består av disse fire stasjonene: lesestasjonen strategistasjonen skrivestasjonen dramastasjonen Den første stasjonen forgår i lesekroken på biblioteket, og det er alltid en lærer til stede. Kanebogen skole har hentet elementer fra leseopplegget Grip boka for 7. trinn, der elevene blir introdusert for litteratur i ulike sjangre. De skal finne frem til person- og stedsbeskrivelser og spenningstopper i tekstene de leser. Elevene blir enige seg imellom om hvilken bok og hvor mange sider (50 90) de skal lese hver uke. Som en del av opplegget skriver elevene bokmelding og diskuterer bøkene hver gang de har leseverksted. 36

37 Kanebogen skole første del av plan for Multinorsk høst 2012 UKE Lesestasjon forfatterstasjon dramastasjon strategistasjon 1 1.nov. Velge bok og bli enig om leseleksa. Lære å notere personbeskrivelse (P), stedsbeskrivelse (S) og spenningstopp (Sp) på Post-itlapp underveis i lesingen. Ukelekse: Lese det gruppa blir enige om, og notere P, S og Sp. Få presentert Oppgavebanken, som er 20 utvalgte overskrifter etter klassens egne forslag. Orientere seg i skrivetipsene som er limt inn i Forfatterboka. Velge oppgave og komme i gang. Lese gjennom Pannekaka. Bli kjent med eventyret, og starte fordeling av roller. Gruppa får etter hvert trekke seg tilbake til eget rom for øving. Lese tekst i samfunnsfag. Bruke BISON-overblikk. Hvis elevene ikke husker stategien de skal bruke, bruker de Strategiheftet, som ligger på stasjonen. «Siden vi ble ressursskole, har vi fått gjort mye som ellers ikke ville vært mulig. Vi har hatt tid avsatt til å lage pedagogiske planer for biblioteket, gjennomført leseverksted for 3. og 7. trinn og fått motivasjon til å ta i bruk og gjøre biblioteket bedre.» Prosjektgruppa ved Kanebogen skole 37

38 På strategistasjonen arbeider elevene med åtte læringsstrategier som de har lært gjennom klassens norskverk. De fordyper seg i fagtekster samt klipp fra YouTube, som de bearbeider med de ulike strategiene, hovedsakelig med tema fra RLE og samfunnsfag. Multinorsk tar også sikte på å forbedre elevenes skriveegenskaper gjennom en skrivestasjon. Her bruker elevene det de har lært om fortellerteknikk, og øver seg på å bygge opp tekster med innledning, hoveddel og avslutning. Fortellingene skal inneholde person- og stedsbeskrivelser og skal kunne holde på leseren. Som en del av arbeidet på denne stasjonen har elevene selv myldret frem en oppgavebank med forskjellige skriveoppgaver. 38

39 Den siste stasjonen er en dramastasjon. Her øver elevene på høytlesning, og de har også fått i oppgave å lage dramatiseringer og holde eventyrstunder for de minste elevene. Økt lesehastighet Multinorsk ble i første omgang testet ut på en gruppe 7.-trinnselever i 10 uker. I etterkant evaluerte skolen prosjektet, og tilbakemeldingene var i stor grad positive blant både elever og lærere. I tillegg ble elevenes lesehastighet målt etter at prosjektet var gjennomført, og den viste stor fremgang fra forrige måling. Kanebogen skole har også et langsiktig mål om å ta i bruk nettbrett i undervisningen. To lærere, som er i gang med videreutdanning i IKT, har testet ut dette på sine elever. Erfaringene de gjør, vil danne grunnlag for skolens videre satsing på bruk av lesebrett. Henter inspirasjon Da samtlige skoler i Harstad kommune bruker samme læringsplattform, har Kanebogen skole planer om å dele sine erfaringer med andre skoler gjennom et fellesrom på Fronter. Skolen har også samarbeidet med Sørvik skole, som var prosjektskole i Program for skolebibliotekutvikling i Dette samarbeidet var spesielt viktig ved oppstarten av prosjektet, da Sørvik skole satt med konkrete erfaringer som Kanebogen skole hentet inspirasjon fra til å utvikle sitt eget prosjekt. Kanebogen skole har også fått ideer fra andre ressursskoler i området. Med utgangspunkt i planene til Mortensnes skole har skolen utarbeidet pedagogiske planer for bruk av biblioteket for trinn. Kommunal satsing Harstad kommune har opplæring i grunnleggende ferdigheter som sitt satsingsområde. Kommunen har etablert en ordning med leseveiledere som skal bidra til å kvalitetssikre undervisningen på småskoletrinnet og utvikle en god språk-, lese- og skriveopplæring. Kanebogen skole knyttet sin leseveileder til bibliotekprosjektet allerede første prosjektår, da skolen innførte leseverksted på 3. trinn. Dette leseverkstedet har også blitt videreført i inneværende skoleår. Kanebogen skole (1 7), Harstad kommune, Troms 317 elever, 32 lærere, skolebibliotekar 5 timer per uke Ressursskole på: Leseverksted, biblioteket i kommunens satsing på lesing og begrepsutvikling. 39

40 Biblioteket i sentrum for tospråklig lese- og skriveutvikling KARASJOK SKOLE Karasjok skole i Finnmark er den eneste blant ressursskolene i Program for skolebibliotekutvikling som følger samisk læreplan. Om lag 80 prosent av skolens elever har samisk som opplæringsspråk. Samisk språk har derfor fått en sentral plass i skolens bibliotekprosjekt. Oppussingsprosjekt Da Karasjok skole kom med i Program for skolebibliotekutvikling i skoleåret , var det svært lite aktivitet i skolebiblioteket. Skolen hadde to bibliotek, ett for barnetrinnet og ett for ungdomstrinnet. Mens bibliote- 40

41 ket for barnetrinnet var plassert i trange, små og mørke lokaler, var biblioteket for ungdomstrinnet i noe bedre stand. Skolen startet derfor et skikkelig oppryddings- og oppussingsprosjekt. Som et ledd i dette ble flere hundre bøker i skolens boksamling kassert, samtidig som biblioteket ble flyttet til lysere og triveligere lokaler. Midt i det nye biblioteket er det plassert en leselavvo som et symbol på skolens samiske tilknytning. Mer aktivitet i biblioteket Hovedmålet for Karasjok skoles utviklingsprosjekt har vært å integrere skolebiblioteket i læreplanen. Skolen har bestemt at alle trinn etter hvert skal ha timeplanfestet tid i skolebiblioteket. For å få til dette har skolen laget en årsplan for bruk av biblioteket for trinn. Karasjok skole har satset spesielt på å bruke biblioteket mer i engelsk fordypning og til undervisning i samisk som andrespråk. Skolebiblioteket brukes også som belønning i PALS-programmet (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen), til forskjellige kulturelle arrangementer og som en del av SFO-tilbudet. Karasjok skole er opptatt av at et godt og aktivt skolebibliotek også forutsetter god kompetanse i lærerstaben. 41

42 42

43 Det er planlagt at alle lærere skal bli kurset i målrettet bruk av skolebiblioteket. I ressursskoleprosjektet har lærerne kurset 4. trinn i høytlesing, og skolen har satset på å videreføre en veletablert og populær fadderordning hvor elevene på 4. trinn leser høyt for sine fadderbarn på 1. trinn. Samisk fortellertradisjon Med om lag 80 prosent samiskspråklige elever er samisk kultur sentralt for aktivitetene i skolebiblioteket. I Karasjok skoles kjøreplan er det fastsatt at hvert trinn skal ha ansvar for en utstilling. Utstillingene er fordelt utover hele skoleåret, og temaene er ofte samiske symboler eller merkedager. For å øke kunnskapen om samisk fortellertradisjon har Karasjok skole brukt midler fra Den kulturelle skolesekken til å invitere lokale samiske forfattere til biblioteket. Småskoletrinnet og mellomtrinnet har hatt eventyrstund, mens ungdomstrinnet har hatt diktopplesning. Tiende trinn har dessuten hatt besøk av en forfatter som har fortalt elevene om hvordan hun jobber når hun skriver. Samarbeider med folkebiblioteket I løpet av prosjektperioden har et samarbeid mellom Karasjok skole og folkebiblioteket i kommunen sett dagens lys. Skolebiblioteket skal etter planen bli en egen filial under folkebiblioteket, slik at de to kan samarbeide om felles materiell og personalressurser. For eksempel skal registrering av bøker utføres av ansatte ved folkebiblioteket. Karasjok kommunes bokbussamarbeid med Porsan- 43

44 ger og Utsjok i Finland er også en del av folkebibliotekets tilbud. Bokbussen besøker Karasjok hver tredje uke og har med seg samiske, finske og norske medier. Lager egne lydbøker Karasjok skole, som i tillegg til samisktalende også har finsk-, russisk- og spansktalende elever, har en utfordring når det gjelder å bygge opp en flerspråklig bokstamme. Skolen har derfor tatt kontakt med samiske medieforlag for sikre større tilgang på litteratur og faglige ressurser til biblioteket. I ressursskoleåret har det blitt budsjettert for innkjøp av ny litteratur, og skolen prioriterer spesielt bøker tilpasset gutter på mellom- og ungdomstrinnet og litteratur som tilfredsstiller kompetansekravene i LK06 Samisk. En annen utfordring Karasjok skole møter, er mangelen på samiskspråklige lydbøker. Etter å ha hentet inspirasjon fra andre skoler har Karasjok skole vurdert å lage sine egne lydbøker, hvor elever ved skolen leser inn samisk tekst på CD, som andre elever kan lytte til. IKT-opplæring Karasjok skole har som mål at skolebiblioteket skal være en ressurs for å utvikle lærernes og elevenes informasjonskompetanse. Som ressursskole har skolen arbeidet med å lage en handlingsplan for biblioteket i sammenheng med leseplanen og IKT-planen. Ved å implementere bruk av skolebiblioteket i IKT-planen ønsker skolen å kvalitetssikre elevenes opplæring i de grunnleggende ferdighetene, blant annet ved at de bruker digitalt presentasjonsverktøy til å legge frem elevprosjekter. «Det å bygge en flerspråklig bokstamme er en utfordring uansett. Deltakelsen i Program for skolebibliotekutvikling har gjort at vi har fått tid til å se hva vi har, hva vi mangler, og hva vi må satse på fremover.» Prosjektgruppa ved Karasjok skole Karasjok skole (1 10), Karasjok kommune, Finnmark 365 elever, 51 lærere, skolebibliotekar 3 timer per uke (à 60 minutter) Ressursskole på: Tilrettelegging og bruk av skolebiblioteket i leseopplæringen for tospråklige elever. 44

45 Min familie i historien KRÅKERØY UNGDOMSSKOLE Kråkerøy ungdomsskole i Fredrikstad gjennomfører i sitt utviklingsprosjekt et tverrfaglig opplegg som særlig dreier seg om kildevurdering. I prosjektet Min familie i historien har elevene på 8. og 9. trinn fått i oppgave å presentere et familiemedlems livshistorie. På 8. trinn kan elevene selv velge hvilken periode de skal undersøke, mens elevene på 9. trinn har konsentrert seg om tiden rundt andre verdenskrig. Hva var vanlig middagsmat da mor, mormor og oldemor var barn sammenlignet med nå? Hva er likt, og hva er forskjellig, og hva kan årsakene være? Likheter og forskjeller mellom fars og min oppveksttid. Hvorfor er det slik? Hvordan var det å være skilt alenemor på 1940-tallet i forhold til i dag? 45

46 Dette er spørsmål elever ved skolen har stilt seg under arbeidet med det tverrfaglige elevprosjektet gjennom skoleåret. I en hverdag hvor elevene er omgitt av informasjon på alle kanter, har prosjektgruppa ved Kråkerøy ungdomsskole sett et behov for å lære elevene å sile informasjon. Hovedmålet med skolens ressursprosjekt er derfor å få elevene bedre i stand til å anvende ulike typer kilder og vurdere deres troverdighet, slik at de selv kan bli bedre til å skrive saktekster. Kråkerøys bibliotekprosjekt tar ikke fysisk plass i skolebiblioteket, men dreier seg om å øke elevenes informasjonskompetanse. Forsker på slekta Utviklingsprosjektet går ut på at elevene velger en problemstilling og intervjuer et familiemedlem om et valgfritt tema fra fortiden. Prosjektet tar sikte på å se denne personens livshistorie i lys av større historiske prosesser. I tillegg til å intervjue et familiemedlem må elevene gå til mange forskjellige kilder, for eksempel 46

47 gamle bygdebøker, faktabøker på skolebiblioteket, bilder og nettressurser. På den måten blir elevene introdusert for og bevisstgjort på forskjellene mellom ulike typer skriftlige og muntlige kilder. Skriver om krigen Som ressursskole har Kråkerøy ungdomsskole utvidet prosjektet til også å omfatte 9. trinn. I oppgaven, som skal omhandle andre verdenskrig, ser mange av elevene på hvordan samme historiske hendelse kan fremstilles ulikt avhengig av hvilke kilder som ligger til grunn. Også dette prosjektet har lokal forankring, da de fleste elevene har valgt å skrive om historier fra Fredrikstad under krigen. Drilles i kildebruk I forkant av prosjektet har skolen hatt kildekritikk som tema både i norsk og samfunnsfag gjennom høsten på 8. og 9. trinn. Her har elevenes evne til å reflektere rundt valg av kilder stått sentralt. 47

48 Elevene har arbeidet teoretisk og praktisk med ulike nettsider, med spørsmål knyttet til opphavsrett og personvern, og med nettvett og trygg bruk av Internett. Kråkerøy ungdomsskole legger også stor vekt på korrekt kildebruk, og ved prosjektstart delte skolen ut et hefte til elevene som ikke bare skisserte oppgaven, men også inkluderte retningslinjer for kildevurdering og utarbeiding av litteraturlister. For å skape engasjement blant de foresatte ba skolen om at heftet ble lest og signert hjemme, samtidig som de inviterte både foreldre og besteforeldre til skolen for å dele egne historier. 48

49 «Nesten alle skolens lærere er blitt mer bevisst på å bruke og vurdere kilder aktivt. Vi hadde ikke kunnet arbeide så grundig med kildekritikk og Min familie i historien uten prosjektstøtte. Biblioteket er blitt pusset opp, og skolens bibliotekar vil flytte arbeidsstedet fra vanlig lærerpult til biblioteket. Slik vil vi synliggjøre biblioteket mer.» Lærer Guro Havrevold Skaper historieinteresse Min familie i historien er et omfattende elevprosjekt som går over tre uker om høsten og tre uker om våren for 8. trinn. Før jul leverer elevene et saksintervju, som de får konkret tilbakemelding på. Etter jul skal elevene omarbeide dette til en artikkel. Da prosjektet har mål fra både norsk og samfunnsfag i LK06, danner det også grunnlag for karakteren i fagene både til jul og til sommeren. På 9. trinn arbeider elevene med prosjektet over en fire ukers periode om våren. Allerede i løpet av første prosjektår erfarte skolen at historieinteressen økte blant elevene, noe som resulterte i en klar karakterforbedring gjennom året. Deltar i nasjonal konkurranse Elevene oppfordres også til å delta med sine prosjekter i den nasjonale konkurransen Min familie i historien i regi av Den norske historiske forening (HIFO). I 2012 kom flere elever ved skolen til finalerunden, og en elev mottok 49

50 «Jeg har forstått at det er viktig å ta vare på familiehistorien. Hvis man ikke spør og lærer om familien sin i tide, går det tapt når besteforeldre og foreldre dør. Når et menneske dør, er det bare minnene og bildene av personen igjen, og da er det fint om noen tar vare på minnene skriftlig. Da blir noe av historien om personen bevart. Det har jeg gjort her, og det er jeg glad for.» Elev 14 år «Informasjonen om hvor mange som ble dømt i rettsoppgjøret, er sjekket mot tre kilder: Universitetet i Bergen, Wikipedia og Riksarkivets nettside. Derfor er dette informasjon jeg kan stole på. Ellers var det ikke så mange nettsteder å finne om dette temaet. Det var litt overraskende. Jeg savner egentlig en god historieside om Norge under andre verdenskrig og tiden etterpå.» Elev 14 år andrepremie for sitt bidrag. I juryvurderingen fikk blant annet oppgaven ros for å ha et bredt og godt reflektert kildeutvalg. I tillegg til å delta i den nasjonale konkurransen har skolen valgt å arrangere en intern konkurranse, noe som har vist seg å være populært. Skolen premierer både beste innhold og beste forside. Jurylesere I likhet med i 2012 valgte 60 elever ved Kråkerøy ungdomsskole å bli med som anmeldere til UPrisen De har lest minst én av høstens ungdomsbøker, og sammen med andre anmelderskoler har de gitt grunnlaget for nominasjonene, som ble klare i begynnelsen av januar. De fleste har lest to bøker, noen har lest åtte. Disse elevene har fått spesiell oppfølging fra skolebibliotekaren med jevnlige møter. Kråkerøy ungdomsskole (8 10), Fredrikstad kommune, Østfold 326 elever, 36 lærere, skolebibliotekar 3 timer per uke Ressursskole på: Undervisning i kildebruk tilknyttet historiefaget. 50

51 Biblioteket fra gammel drakt til ny prakt MOELV UNGDOMSSKOLE Skolebygget på Moelv ungdomsskole dateres tilbake til 1970-årene, og skolebiblioteket har de siste tiårene blitt dårlig vedlikeholdt og i seinere tid vært ute av drift. I første prosjektår satset derfor skolen på å bygge opp et skolebibliotek fra grunnen av. Prosessen startet med at skolebiblioteklokalene ble pusset opp i lyse og trivelige farger, gammelt interiør fikk et ansiktsløft og nytt interiør og utstyr ble kjøpt inn. Hjelp utenfra Det nye skolebiblioteket ble offisielt åpnet høsten 2012 med en temaforestilling om vennskap og kjærlighet. Alle elevene ved skolen bidro gjennom ulike prosjekter til forestillingen, som ble sydd sammen av skuespilleren Ingjerd Egeberg. I fornyelsesprosessen spilte Ringsaker kommunes bibliotekveileder en sentral rolle. Under første del av oppussingsarbeidet på Moelv ungdomsskole bisto hun skolen med å avgjøre hvordan det nye skolebiblioteket skulle deles opp og innredes for optimal bruk. Bibliotekveilederens erfaring kom også til nytte i den nødvendige prosessen med å sortere og kassere gamle bøker og bygge opp en grunnstamme i det nye skolebiblioteket. 51

52 Det har blant annet blitt kjøpt inn ny skjønn- og faglitteratur basert på undersøkelser gjennomført blant elever og lærere, og for skoleåret fikk biblioteket ytterligere bevilgninger til innkjøp av ny litteratur. Kommunal satsing på bibliotek Ringsaker kommune ansatte i 2010 en bibliotekveileder i full stilling. Bibliotekveilederen gir råd og støtte til kommunens totalt 21 barne- og ungdomsskoler etter behov. Hun bistår med opplæring for den enkelte skole i kommunen og jobber også med å spre erfaringer til skoler utenfor kommunen. Etter at skolebiblioteket på Moelv ungdomsskole fikk sin form, har hun blant annet veiledet skolen i bruk av elektronisk katalog og gitt skolebibliotekaren og lærerne opplæring i registrering av fag- og skjønnlitteratur, utlån og innlevering. Hun har også organisert et kurs i elektronisk katalog for hele Hedmark fylke med opplæring for både nybegynnere og viderekomne. Lager planer Moelv ungdomsskole har som visjon at elevene ved skolen skal bli gode og funksjonelle lesere. I sitt ressursskoleprosjekt har skolen lagt stor vekt på pedagogisk bruk av biblioteket og er underveis i arbeidet med å lage årsplaner og opplæringsplaner for alle elever. Skolen vil etablere det nye biblioteket som en naturlig arena for arbeid med lesekartleggingsverktøy og lesekurs for å øve elevene i å bruke lese- og læringsstrategier i fag- og prosjektarbeid. Involverer foreldrene Som et ledd i dette arbeidet har Moelv ungdomsskole satset på å involvere foreldrene mer i elevenes utvikling. Hver høst holdes derfor kurs i lese- og læringsstrategier for de foresatte på 8. trinn, slik at de skal få innsikt i hvordan lærerne jobber for å utvikle elevenes lesekompetanse. På kurset får foreldrene tips og råd om hvordan de hjemme kan bidra til at elevene blir bedre lesere. Skolen har som mål å engasjere foreldrene gjennom at de leser sammen med og for elevene. Dessuten vil de involvere foreldrene i temasamlinger og arrangementer med lesing i fokus. Spesielt utfordres fedrene blir til å være «leseforbilder» for sine sønner. Skolen har også planer om å gjennomføre et opplegg der guttene leser med fedre som lesetrenere. 52

53 Fra Moelv skoles foreldrekurs for foresatte til elever på 8. trinn Litteraturuke I samarbeid med folkebiblioteket har skolene i Ringsaker kommune de siste to årene gått sammen om å arrangere en litteraturuke, hvor midler fra Den kulturelle skolesekken brukes til å invitere en eller flere forfattere. I 2012 deltok fysiker og forfatter Andreas Wahl, som fortalte om og viste forskjellige fysikk- og kjemieksperimenter for alle trinn. I tillegg holdt animatør Nils Axle Kanten et to dagers tegneseriekurs. I 2013 kom forfatter og astrofysiker Eirik Newth og fortalte 8.-trinnselevene om sine fremtidsvisjoner, mens elevene på 9. trinn fikk tilbud om et poesikurs i regi av kulturformidler Trond Klaape og lyriker Ted Martin Granlund. «Kommunens skolebibliotekveileder har vært til uvurderlig hjelp for oss og skolebibliotekprosjektet vårt. Hun har vært medlem av prosjektgruppen vår hele tiden og vært med på prosjektgruppemøtene på skolen og samlingene i regi av Universitetet i Agder.» Skolebibliotekar Hilde Ljødal Byenstuen 53

54 Moelv ungdomsskole (8 10), Ringsaker kommune, Hedmark 300 elever, 30 lærere, skolebibliotekar 4,5 timer per uke Ressursskole på: Foreldreskole med tema lese- og læringsstrategier. Felles løft for lesing i en kommune som satser på skolebibliotek. 54

55 Veien til god informasjonskompetanse MORTENSNES SKOLE I prosjektperioden har Mortensnes skole i Tromsø jobbet systematisk og planmessig med at lærere og elever skal bruke skolebibliotekets fagdel aktivt for å tilegne seg kunnskap og informasjonskompetanse. Dette har resultert i konkrete planer for bruk av skolebiblioteket på alle trinn. Mortensnes skole ble beskrevet som Nord-Europas største landskapsskole da den sto ferdig i Skolen er i seinere tid noe ombygget, men har fremdeles mange åpne arealer, og skolebiblioteket er godt etablert som et aktivt rom midt i skolen. Biblioteket er tilgjengelig for elevene gjennom hele skoledagen, og arealet brukes ikke bare som skolebibliotek, men også av SFO, som datarom og som en av stasjonene i stasjonsbasert leksehjelp. 55

56 Nyåpning og lesefestival Mortensnes skole startet sitt prosjektarbeid i Program for skolebibliotekutvikling skoleåret med kassering, omorganisering og noe fornying av inventar og bøker. Skolebiblioteket i ny utforming ble feiret med en tre uker lang lesefestival med et innholdsrikt program i februar Lesefestivalen ble arrangert på nytt i 2013, denne gangen under tittelen Lese for å lære og med informasjonskompetanse i fokus. Skolen har som visjon for prosjektet at elever og lærere skal bruke skolebibliotekets fagdel aktivt som redskap for å tilegne seg kunnskap og god informasjonskompetanse. De større elevene skal også bruke skolebiblioteket som en arena for arbeid der alle fasene i informasjonssøkeprosessen inngår. I prosjektperioden har Mortensnes skole derfor arbeidet planmessig med å knytte undervisning og læringsarbeid opp mot skolebibliotekets tilbud og muligheter. I første prosjektår utarbeidet skolen en årsplan for biblioteket, og skolen har dette året tatt i bruk Tromsø kommunes nyreviderte plan for øving av digitale ferdigheter i grunnskolen. Planfestet bibliotekopplæring Mortensens skole har utviklet en eksempelsamling for bruk av skolebiblioteket på hvert trinn og en fem punkts plan for å kartlegge ferdighetene som elevene på hvert årstrinn skal ha i informasjonskompetanse. Elevene skal ifølge planen 56

57 Kunne stille spørsmål / lage problemstilling Kunne søke etter informasjon Ha kunnskap om kilder Kunne bruke informasjonen til læring (lesestrategier / læringsstrategier) Kunne lage en egnet presentasjon undre seg over ukjent stoff (bilder, opplest tekst, film osv.) lage spørsmål muntlig om det de ønsker å lære streke under bokstaver eller ord lese bilder få oppleve / se på bilder, tekst eller film om et emne vite hvor vi finner faglitteratur på skolebiblioteket vite forskjellen på skjønn- og faglitteratur lage tegnekart trekke enkle slutninger ut fra det de ser på et bilde forstå hvordan tekst og bilde hører sammen i bildebøker og andre bildemedier kunne fortelle sammenhengende for andre noe de har sett eller hørt spille rollespill lage tegninger 57

58 kunne stille spørsmål og lage problemstillinger kunne søke etter informasjon ha kunnskap om kilder kunne bruke informasjon til læring kunne lage en egnet presentasjon Alle trinn skal i løpet av skoleåret ha laget to bestillinger på tema som inkluderer samarbeid med skolebiblioteket, og prosjektgruppa har utarbeidet eksempler på planleggingsdokumenter for slike undervisningsopplegg. Disse emneplanene vil være maler for lærerne ved kommende års planlegging og vil bli evaluert og forbedret ut fra de erfaringene som ble gjort ved første gangs bruk. En av planene som først ble tatt i bruk i forbindelse med skolebibliotekprosjektet, er plan for opplæring av elevene i bruk av skolebiblioteket. Den skal i utgangspunktet være knyttet til fagene, men har også en grunnpakke. Etter at alle elevene har vært gjennom bibliotekopplæringen, ser skolen at fagdelen av skolebiblioteket fanger elevene mer og mer. Lesekort For videre å øke elevenes informasjonskompetanse har Mortensnes skole innført et opplegg hvor alle elevene leser ett kvarter hver morgen. Opplegget, som er utviklet i samarbeid med elevene, fokuserer på å lære dem til å bruke lese- og læringsstrategier når de leser ulike typer tekster. Laminerte lesekort for hver elev, hvor én side består av en lesestrategi for fagtekster og én av en lesestrategi for skjønnlitterære tekster, er et av redskapene som er utarbeidet. Når elevene leser, benytter de lese- og læringsstrategiene til å fylle ut et skjema hvor de forteller hva de har lært, og stiller spørsmål om teksten. På slutten av lesetiden setter elevene seg i grupper og presenterer noe fra det de har lest. Skolen har hatt positive erfaringer med opplegget, da de opplever at elevene får et behov for søke mer informasjon, utover det de finner i tekstene. Intern kursing Ledelsen ved Mortensnes skole mener det er viktig at personalet har et felles pedagogisk ståsted. For å få til dette har de utarbeidet felles skjema for planlegging og erfaringsdeling, og det er gjennomført kurs for personalet og en planleggingsdag med informasjonskompetanse og kompetanse i forskjellige typer lesing som tema. Skolen har valgt å vektlegge intern skolering med utgangspunkt i kompetansen som allerede finnes i kollegiet. Mortensnes skole praktiserer derfor en type studieopplegg der skolebibliotekarene og lærerne ved skolen holder kurs for hverandre. Erfaringsdeling er satt i system, noe som gjør at skolen kan gå i dybden på de to hovedfokusområdene, som er skolebibliotek og vurdering for læring. Kunnskapspåfyll i kollegiet skal alltid munne ut i en konkret oppgave som skal prøves ut i praksis. Lærerne prøver ut sin nye kunnskap i møte med elevene, og slik bygger skolen systematisk ut en bank av planer og opplegg som er forankret i skolens kultur og praksis. Ifølge skolen selv er fordelen med denne typen kompetanseheving at kunnskapen alltid er tilgjengelig i lærernes arbeidshverdag. «Vi opplever at bruken av bibliotekets fagdel bare fortsetter å øke. Vi har også klart å skape nysgjerrighet og nytenkning i lærerpersonalet når det gjelder bruk av skolebiblioteket.» Rektor Jon-Halvdan Lenning 58

59 «Det å heve kompetansen og ta med hele personalet, også dem som ikke har pedagogisk bakgrunn, gjør oss generelt gode. Alle, både skole og SFO, er involvert i prosjektet.» Rektor Jon-Halvdan Lenning Mortensnes skole (1 7), Tromsø kommune, Troms 231 elever, 19 lærere, skolebibliotekar 4 timer per uke Ressursskole på: Arbeid med utvikling av informasjonskompetanse forankret i konkrete planer for hvert trinn. Satsing på intern kompetanseheving. 59

60 God lesestart i samarbeid med biblioteket MORTENSRUD SKOLE Med 95 prosent minoritetsspråklige elever og stor mobilitet i elevmassen er Mortensrud skole på Søndre Nordstrand i Oslo opptatt av å gi trygge rammer rundt sine elever. I denne sammenhengen spiller skolebiblioteket en viktig rolle. Allerede før de når skolealder, blir fremtidige elever introdusert for skolebiblioteket på Mortensrud skole. Gjennom bydelsprosjektet Lesefrø har skolen satt i gang et samarbeid med barnehagene som leverer elever til skolen. Barnehagene besøker skolebiblioteket, hvor de blir tatt imot, vist rundt og lest for. For de fremtidige elevene skal opplegget bidra til å lette overgangen fra barnehage til skole. Besøket fungerer som en slags innfallsport til barneskolen. 60

61 Satser på småskoletrinnet Det er også de yngste elevene som har vært satsingsområde for skolens deltakelse i Program for skolebibliotekutvikling. Som prosjektskole valgte Mortensrud skole å konsentrere sitt prosjekt rundt 1. og 2. trinn. I nært samarbeid med kontaktlærerne ble biblioteket etablert som en utstillingsarena rettet mot begynnerleseren, med egne temautstillinger og aktiviteter tilpasset de minste elevene. Bruk av biblioteket ble innlemmet i årsplanene til 1. og 2. trinn, og elevene fikk opplæring i tilpasset utlån. I sitt ressursskoleprosjekt har Mortensrud skole valgt å utvide prosjektet til også å omfatte 3. og 4. trinn. I tillegg til å innlemme bruk av biblioteket i skolens handlingsplan og årsplanene for hele småskoletrinnet har skolen begynt å bruke eldre elever som bibliotekassistenter. enheter på både norsk og andre språk, og bokbasen blir stadig supplert med nye og aktuelle titler. Mortensrud skole har en visjon om at skolebiblioteket skal være en integrert læringsarena som bidrar til å styrke det pedagogiske arbeidet innenfor alle fag. Som et ledd i dette har småskoletrinnet en fast bibliotektime i uken. Mortensrud skole har i løpet av prosjektperioden etablert et eget område i biblioteket tilpasset begynnerleseren, slik at skolebiblioteket nå har to avdelinger, ett område for begynnerlesere og ett for de andre. Bøker fremmer sosial utjevning På bakgrunn av den store andelen minoritetsspråklige elever har Mortensrud skole i sitt ressursprosjekt valgt å legge spesielt til rette for bruk av skolebiblioteket i arbeidet med grunnleggende leseopplæring og lesestimulering med flerspråklige elever. Skolen tilbyr sine elever en bred tilgang på variert lesemateriell og har blant annet en avtale med skoleavdelingen på Deichmanske bibliotek om å låne bøker på forskjellige språk. Gjennom at alle elevene får rik tilgang til gratis informasjon og litteratur, har skolen tro på at biblioteket kan bidra til å fremme sosial utjevning, spesielt i begynneropplæringsfasen. Eget område for begynnerleseren Mortensrud skole har definert skolebiblioteket som et satsingsområde i skolens strategiske plan for Biblioteket er bemannet 18 timer i uken i tillegg til to storefri og har en 80 prosents stilling fordelt på to lærere. Boksamlingen er omfattende med om lag

62 Begrepstrening og uteskole Da det ofte er stor forskjell på språknivået blant elevene, er en av hovedutfordringene med den store minoritetsandelen ifølge skolen selv å tilpasse undervisningen godt nok ut fra elevenes ståsted. Om lag 80 prosent av elevene ved Mortensrud skole har vedtak om særskilt norskopplæring, derfor jobber skolen spesielt mye med begrepstrening i tillegg til lesing og skriving i alle fag. Skolen har leseveiledere som jobber på tvers av trinn med elever som har behov for lese- og begrepskurs. I begrepstreningen holder skolen ofte eventyr- og fortellerstunder med bruk av konkreter. Skolebiblioteket har en stor samling plakater, utstoppede dyr og fugler samt lettleste faktabøker som brukes flittig i utstillinger knyttet til de pedagogiske planene på de enkelte trinnene. Uteskole brukes også bevisst med tanke på språk- og begrepstrening. 62

63 Godt samarbeid For Mortensrud skole har prosjektperioden bidratt til å skape en større bevissthet rundt biblioteket både hos elever og lærere. Skolen har fått til et tettere samarbeid mellom bibliotek og kontaktlærere om den enkelte elev. Skolen bruker LUS (se faktaboks) i leseopplæringen. Biblioteklærerne har god kjennskap til elevenes lesenivå og kan veilede elevene slik at de finner bøker tilpasset sitt nivå. Elevene kan låne én valgfri bok og én bok på sitt eget LUS-nivå. I tillegg har biblioteket tilgang på alle trinns årsplaner og kan skaffe materiell til planlagte prosjekter i god tid. Dette har medført at lærerne har blitt mer bevisste på mulighetene som finnes i skolebiblioteket, og bidratt til at biblioteket nå brukes mer systematisk i undervisningen. LUS (LeseUtviklingsSkjema) er et kartleggingsverktøy som brukes til vurdering av leseferdigheter og leseutvikling. Verktøyet er utviklet i Sverige, basert på forsking og erfaringer fra klasserommet om hvordan barn lærer å lese. Med få unntak bruker alle grunnskolene i Oslo dette verktøyet i dag. Fra Deichmanske bibliotek, Skoletjenesten «Mortensrud skole hadde et bra skolebibliotek også før vi ble med i prosjektet, men det var litt for tilfeldig når det ble brukt. Ved å være med i prosjektet har vi fått mye større fokus på systematikk og hvilke muligheter som ligger i skolebiblioteket.» Rektor Leif Arne Eggen «Samarbeidet med barnehagene har pågått tett i 2 3 år. Erfaringene med dette er udelt positive. Barnehagebarna synes det er stas å komme på skolen, og biblioteket er en flott arena for å ta dem imot.» Rektor Leif Arne Eggen Mortensrud skole (1 7), Oslo kommune, Oslo 370 elever, 43 lærere, skolebibliotekar 30 timer per uke Ressursskole på: Biblioteket som ressurs i leseopplæringen for flerspråklige elever. Spesiell vekt på begynneropplæringen trinn. 63

64 Lese snakke skrive OS BARNESKULE Som tittel på sitt ressursprosjekt har Os barneskule i Hordaland valt Lese snakke skrive, der den sentrale tanken er at elevane må meistre alle desse grunnleggande ferdigheitene for å få best mogeleg læringsutbytte. Os barneskule har lang tradisjon for bruk av skulebiblioteket. Det er allereie godt integrert i skulekvardagen, og alle klassane har éin skuletime i veka knytt til biblioteket. 64

65 Skulebiblioteket fungerer som eit informasjonssenter og stimulerer elevane til å hente informasjon sjølve. Elevane får praktisk opplæring i å nytte ressursane på biblioteket nytte digitale læringsressursar i ulike fag nytte faglitteratur i ulike fag systematisk opplæring i dei digitale ferdigheitene på ulike trinn trening i å søke (katalogar/databasar/oppslagsverk), velje ut, vurdere og nyttiggjere seg relevant informasjon og bruke den når dei løyser oppgåver brukaropplæring i tema- og prosjektarbeid lære om kjeldekritikk medverke i biblioteket Utdrag frå «Glansbiletet» utvikla ved Os barneskule Os barneskule brukar elevar på 7. trinn som bibliotekassistentar. Dei hjelper til med å halde orden, plaste og merke nye bøker og med å lage utstillingar. Skulebiblioteket har ein eigen temavegg der dei stiller ut relevante bøker og bilete. Skulen satsar spesielt på dei grunnleggande ferdigheitene til elevane, med særleg merksemd retta mot skriving, og har mellom anna eit godt samarbeid med Nynorsksenteret. Glansbilete Skulebibliotekaren på Os barneskule har utvikla eit glansbilete eit idealbilete for bruk av skulebiblioteket. Glansbiletet skaper oversikt over området, som skal vurderast med målformuleringar og teikn på god praksis. Det er òg utarbeidd påstandsskjema til glansbiletet som kan delast ut til den målgruppa ein vel ut, til dømes elevar, lærarar eller foreldre. Glansbiletet til skulebiblioteket på Os barneskule inkluderer mellom anna mål for bruk av skulebiblioteket, rolla til biblioteklærarane og samarbeidet mellom dei og andre lærarar, biblioteket sin funksjon som informasjonssenter og skulen sitt planarbeid. Brukarvenlege undervisningspakkar Sjølv om skulebiblioteket på Os barneskule fungerer godt, har skulen satsa på å inspirere lærarane til å nytte bibliotekressursane i endå større grad gjennom utviklingsprosjektet Lese snakke skrive. Skulen har erfart at å gi lærarane opplæring i biblioteket er eit vilkår for å få integrert bruk av biblioteket i fagplanane. 65

66 gelege for alle lærarane på læringsplattforma. Denne ordninga lettar planleggingsarbeidet for lærarane og gjer det enklare for dei å nytte biblioteket i undervisninga. Undervisningsopplegga blir knytte til undervisning i samfunnsfag, historie og geografi. Dei ferdige opplegga skal innehalde læringsmål, målark og arbeidsbeskrivingar for både lærarar og elevar. I samband med dette arbeidet justerer også skulen dei lokale halvårsplanane i faga samfunnsfag, naturfag, RLE og norsk. Biblioteklærarane lagar brukarvenlege undervisningspakkar som tek utgangspunkt i biletbøkene og faktabøkene som er tilgjengelege i biblioteket. Skulen ser at det kan vere vanskeleg å finne gode fagbøker på nynorsk, spesielt til yngre elevar. Biblioteklærarane arbeider difor konsekvent med å leite etter parallelle tekstar på Internett, i blad og i aviser. Lett tilgjengelege Biblioteklærarane syter for å informere lærarstaben om nye læremiddel, kor dei er plasserte, og kva trinn dei passar for. Nye undervisningsopplegg blir saman med fagplanar samla i mapper for kvart trinn og gjorde tilgjen- 66

67 Noko å sjå og ta på Undervisningspakkane tek gjerne utgangspunkt i ei bok som elevane les og så får i oppgåve å fortelje att ved hjelp av konkretar. På 2. trinn slo opplegget Noko å sjå og ta på godt an blant elevane. Her laga læraren utstilling og ordkort til mellom anna bøkene Mormors maskin av Jukka Laajarinne og To blå hus av Rut Teian og Ella K. Okstad, og elevane fekk nivådelte oppgåver der dei skulle skrive tekstar og teikne til bøkene. Dette er ein del av ein undervisningsmetodikk knytt til formidling av biletbøker som skulen har innarbeidd. Ved hjelp av konkretar, ordkort og bilete blir ei bok formidla og gjennomarbeidd. Det er ein klar plan for kva ein gjer før, under og etter formidlinga av ei bok. Såleis fremmar ein grunnleggande ferdigheiter i både lesing, skriving og munnleg framføring. Jaktar på edderkoppar I naturfag har det blitt laga eit opplegg med utgangspunkt i boka Edderkopper av forfattaren Dagny Holm. Opplegget har fleire fasar. Det byrjar med at læraren finn ut kva elevane kan om edderkoppar frå før, gjennom at gruppa lagar eit tankekart. I neste steg arbeider elevane med å lage og presentere tekstar om dei ulike kroppsdelane til edderkoppen, før kvar enkelt elev vel seg ein type edderkopp og lagar ein digital presentasjon som han eller ho syner fram for andre elevar i gruppa. Opplegget har også ein praktisk del, som går ut på at elevane skal ut for å jakte på og finne edderkoppnett, og dei skal også fange edderkoppar til eit edderkoppterrarium som dei observerer over fleire dagar. Opplegget har kompetansemål for både norsk og naturfag og læringsmål for informasjonskompetanse. 67

68 Spennande og lærerikt Elevane ved Os barneskule har teke dei nye undervisningspakkane godt imot, og dei har gitt utrykk for at dei set pris på å få nytte meir tid på eit tema enn det som ofte er vanleg. Gjennom eit opplegg får elevane prøvd seg på mange ulike arbeidsmåtar og jobba med mykje stoff utover det som er forankra i læreboka. «Ein lærar på 2. trinn som har gjennomført fleire undervisningsopplegg, seier ho ser tydeleg framgang i skriveferdigheitene til elevane. Undervisningsopplegga legg til rette for tilpassa opplæring, og elevane vel oppgåver som er meir krevjande mot slutten av året.» Skulebibliotekar Annbjørg Dalland «Vi har laga ein del mønsteropplegg som lærarar på ulike trinn skal ta i bruk. Dette systemet skal vi bygge vidare på framover. Arbeid med grunnleggande ferdigheiter stoppar ikkje når prosjektperioden er over.» Skulebibliotekar Annbjørg Dalland Os barneskule (1 7), Os kommune, Hordaland 366 elevar, 25 lærarar, skulebibliotekar 4 timar per veke Ressursskule på: Utarbeide og teste undervisningsopplegg som inkluderer informasjonskompetanse. Vurderingsverktøy for bruk av skulebibliotek som arena for danning og utdanning. 68

69 Informasjon i bevegelse SKISTUA SKOLE Målet for Skistua skoles ressursprosjekt er å øke, bruke og dele informasjonskompetanse, derav prosjekttittelen Informasjon i bevegelse. At Skistua skole i Narvik kommune er opptatt av å ha stor aktivitet i skolebiblioteket, vises blant annet gjennom at elever og lærere oppfordres til å bruke biblioteket også utenom den daglige åpningstiden. Da kommer det også godt med at elever fra 7. trinn kan søke om å være bibliotekassistenter en gang per uke med ansvar for ulike praktiske oppgaver knyttet til skolebiblioteket. Tredoblet utlån første år Første prosjektår hadde Skistua skole et bredt lesepro- 69

70 sjekt med tittelen Les mer!. Skolen utviklet en leseplan for alle trinn, hvor det ble satset på å øke elevenes leseferdigheter og å gi dem opplæring i lesestrategier. Effekten av leseprosjektet viste seg allerede etter det første året. Interessen for skolebiblioteket økte betraktelig, og utlånet ble tredoblet i forhold til tidligere år. Leseplanen er et godt verktøy for Skistua skole. Den er satt opp med en oversikt over årstrinn og progresjon og har mange vedlegg med modeller og eksempler på trening i bruk av begreper, lesestrategier og veiledet lesing. Skistua skoles leseplan kan lastes ned fra skolens hjemmeside. Vurderer og bruker Som ressursskole har Skistua skole valgt å spisse prosjektet sitt mot å utvikle elevenes digitale ferdigheter. Med prosjekttittelen Informasjon i bevegelse ønsker skolen å formidle en helhetlig satsing på informasjonskompetanse. Utviklingsprosjektet retter seg i stor grad mot mellomtrinnet, der elevene får opplæring i hvordan de best kan søke og bruke informasjon til skoleoppgaver, både på nett og papir. Viktige elementer i dette arbeidet er å gi elevene økt kompetanse i å finne relevant informasjon, lese sammensatte digitale tekster, kunne henvise til ulike typer kilder samt kunne bruke digitale presentasjonsverktøy. Skistua skole har derfor startet et planmessig arbeid der de gir elevene systematisk opplæring på følgende områder: 70

71 71

72 søkemotorer, søketips kildekritikk, kildebruk, kildehenvisninger personvern kommunikasjon på nett (nettvett) læringsplattformen Moodle ulike typer oppslagsverk på nett og papir Kommunalt samarbeid Et viktig ledd i Skistua skoles utviklingsprosjekt har vært å etablere en digital plattform som gir mulighet for å øke informasjonsmengden som går ut fra skolen, og som gjør denne informasjonen lett tilgjengelig for elever, lærere og foresatte. Skolen har derfor opprettet en egen hjemmeside med søkemotor, retningslinjer for nettvett og kildebruk, letestrategier og presentasjonsverktøy. Skistua skole har i samarbeid med IKT-avdelingen i kommunen lagt til rette for at flere av skolene i Narvik kan benytte samme plattform. Det at alle skolene i kommunen nå har en felles hjemmesideløsning, gjør det enklere for skolebibliotekarene å kommunisere med hverandre utover de kommunale nettverksmøtene. Flere av grunnskolene i Narvik kommune har vært prosjektskoler i Program for skolebibliotekutvikling. Skistua skole, som er den eneste som er ressursskole, tok høsten 2012 initiativ til en felles kursdag med temaet «lesing av fagtekst» og professor Elise Seip Tønnesen fra Universitetet i Agder som foreleser. «Å øke egen kunnskap om informasjonsbruk i skolen er viktig, men det er like viktig å automatisere kunnskapen til bruk i hverdagen.» Rektor Jon Framnes «Fjorårets prosjektarbeid gav skolebiblioteket vårt et løft fra 0 til 100! Dette gjorde det enkelt å jobbe med neste skritt inneværende skoleår.» Rektor Jon Framnes Skistua skole (1 7), Narvik kommune, Nordland 271 elever, 27 lærere, skolebibliotekar 8 timer per uke Ressursskole på: Undervisning i informasjonssøk og bruk av digitale medier. 72

73 En glad gutt møter de tre bjørnene SKJEVIK BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Skjevik barne- og ungdomsskole i Molde har en gutteandel på over 60 prosent. Den noe uvanlige kjønnsfordelingen danner også grunnlaget for skolens bibliotekprosjekt, som har gutter og lesing som hovedtema. En sosial oase For seks år siden ble tre skoler slått sammen til Skjevik barne- og ungdomsskole. Skolen har derfor satt seg som mål at skolebiblioteket skal virke samlende i den relativt nyopprettede skolen. Biblioteket på Skjevik barne- og ungdomsskole ligger sentralt i et nyrenovert bygg og utgjør et populært tilbud for elevene. Lokalene er store, lyse og luftige, med en egen dataavdeling i tilknytning til biblioteket. I skoletiden er biblioteket åpent alle dager, med blant annet guttenes og jentenes dag hver uke. Som et samarbeidsprosjekt mellom skolen og lokalmiljøet er det også åpent én kveld i uken. Elevmedvirkning Skjevik barne- og ungdomsskole har som hovedmål at biblioteket skal være en fleksibel arena for alle elevers individuelle læring og utvikling. Skolens utviklingsprosjekt retter seg derfor mot alle trinn. Gjennom bibliotekprosjektet En glad gutt møter de tre bjørnene har skolen en visjon om at biblioteket skal være brukervennlig, berikende og banebrytende. Denne visjonen inkluderer et levende og kreativt bibliotek med god struktur, opplæring i bruk fra 1. trinn og mange aktiviteter. Som en del av bibliotekprosjektet har Skjevik barne- og ungdomsskole satt i verk noen tiltak for å skape handlingsrom for arbeid med elevene: En glad gutt kurs og aktiviteter elevrådsmøter møter i elevbedriftene elevsamtaler og underveisvurdering i fag mulighet til å arbeide selvstendig og i grupper med fag ved behov Store gutter leser for små gutter Som ressursskole har Skjevik barne- og ungdomsskole lagt stor vekt på elevenes, og spesielt guttenes, engasjement gjennom elevmedvirkning i biblioteket. Hvert år kan elevene på ungdomstrinnet søke om å bli med i en av skolens elevbedrifter. Kulturbedriften, som i stor grad er tilknyttet skolebiblioteket, er aktiv på mange områder. 73

74 Bedriften driver lesetjenesten Gutter leser for gutter, som er en ordning hvor gutter på ungdomstrinnet leser for gutter på småskoletrinnet, og Leseklubb for jenter, hvor jenter på ungdomstrinnet har leseklubb for jenter på mellomtrinnet. Elevene som medvirker i Kulturbedriften, er også bibliotekvakter i friminuttene og kulturverter med ansvar for ulike kulturelle arrangementer ved skolen. Det er stor aktivitet i skolebiblioteket året rundt, både med mobbeuke, Bokbjørns adventskalender og aktiviteter knyttet til planer for ulike årstrinn. Bokbjørn på Facebook ungdomstrinnet En del av Skjevik barne- og ungdomsskoles biblioteksatsing er å øke informasjonskompetansen blant elevene. Bokbjørn er bibliotekets ansikt utad og holder til i taket på biblioteket. Bokbjørn er også på Facebook, arrangerer skrivekonkurranser og informerer om arrangementer på biblioteket. I tillegg har han sin egen blogg, Bokbjørns eventyrblogg. Bokbjørn skal lære elevene om nettvett og informasjonsinnhenting på nett samt kildekritikk, opphavsrett og personvern. Da ti prosent av skolens elever har et annet morsmål enn norsk, er Bokbjørn også opptatt av å finne og lenke til nyttige nettsider på andre språk. Nettbjørn og datasertifikat mellomtrinnet Nettbjørn er, etter forslag fra elevene, utformet som en skilpadde. Nettbjørn skal bidra til å utvikle digital kompetanse og nettvett på mellomtrinnet. Elevene gjennomgår et kurs med oppgaver hvor de benytter seg av digitale 74

75 75

76 historier, animasjoner, hørespill og tekstsamlinger på nett. Kurset avsluttes med at elevene mottar et datasertifikat. Lillebjørn på leseloftet småskoletrinnet Lillebjørn retter seg mot småskoletrinnet. Han er formet som en sittesekk elevene kan sitte i når de besøker leseloftet i småskolebygget. Lillebjørn inviterer elevene til å være hjelperne hans, med ansvar for å holde orden i bokkasser som er plassert rundt om i småskolebygget, samt for å hente og bringe tilbake bøker fra skolebiblioteket, som ligger i ungdomsskolebygget. Elevene på småskoletrinnet bidrar også med inn- og utlån og bistår biblioteklæreren med å registrere bøker i elektronisk katalog. «Elevmedvirkning har veldig mye å si for et velfungerende skolebibliotek. Vi er opptatt av at biblioteket skal være noe alle har et eierforhold til, det skal være et naturlig sted å oppsøke. Her hører de til. Når de er med og bidrar, blir de kjent med biblioteket det blir deres.» Rektor Inger Lise Eidhammer Skjevik barne- og ungdomsskole (1 10), Molde kommune, Møre og Romsdal 216 elever, 22 lærere, biblioteklærer 5 timer (+ assistent hele dagen) per uke Ressursskole på: Gutter og lesing. Elevengasjement og elevbedrifter knyttet til skolebiblioteket. 76

77 Lese meir i alle fag ULSTEIN UNGDOMSSKULE Ulstein ungdomsskule har ein filosofi om at det er kvaliteten på tiltaka som blir sette i verk som avgjer kva læringsutbytte elevane får. Som ressursskule har skulen sett i verk ei rekke tiltak som har inspirert til meir lesing i alle fag. ungdomsskule satsa på å vidareutvikle den pedagogiske bruken av biblioteket i undervisninga. Målet skulen har sett seg, er å sikre lesing med kvalitet i alle fag, der samordna bruk av lese- og læringsstrategiar gir målbare resultat i lesing, faglege ferdigheiter og motivasjon. Ei rekke aktivitetar knytte til skulebiblioteket er komne inn i skulen sitt årshjul og i årsplanane i norsk gjennom prosjektperioden. Skulen gjennomfører leseveke på alle trinn forfattarbesøk for 8. trinn fordjuping i eit språkleg emne for 9. trinn fordjuping i eit litterært emne for 10. trinn søkekurs i bibliotekdatabasen for 8. trinn opplæring i bruk av biblioteket for 8. trinn informasjonssøkekurs for 9. trinn kurs i kjeldekritikk for 9. trinn Aktivitet i biblioteket Skulebiblioteket i nybygde Ulstein ungdomsskule er eit fleksibelt område med eit bibliotek og eit medietek skilde med ein foldevegg. Då skulen var prosjektskule i Program for skulebibliotekutvikling i , innførte biblioteket opningstid kvar dag, og alle klassane fekk ein fast bibliotektime kvar veke. Som ressursskule har Ulstein 77

78 Leseveke Ulstein ungdomsskule har gjennomført ei leseveke i sitt ressursskuleprosjekt. I forkant av leseveka, som blei arrangert i vårsemesteret, fann lærarane fagtekstar som utfylling til pensum i sine fag. Tekstane skulle vere innbydande å lese og ha med kjelder. Alle trinna hadde fast tid i biblioteket kvar dag, og denne tida nytta dei til å lese fagtekstane. Alle elevane las fem fagtekstar og skreiv ein rapport om kvar av dei. Før leseveka fekk elevane også i oppgåve å velje seg tre skjønnlitterære bøker som dei ville lese. Under leseveka las elevane éi av bøkene, skreiv ei bokmelding og laga ein presentasjon som dei skulle syne fram. Dei fekk karakter både på bokmeldinga og på presentasjonen. Ulstein ungdomsskule gjorde positive erfaringar med leseveka og fekk gode tilbakemeldingar frå lærarar og elever om at opplegget gav større motivasjon til lesing. Biblioteket sentralt i undervisninga Skulen har satsa på å nytte biblioteket til leseopplæring, til informasjonssøk og som undervisningsrom. I prosjektperioden har skulebibliotekaren vore sentral i planlegging og tilrettelegging av ulike lese- og undervisningsprosjekt, og fagboksamlinga på biblioteket blir oppdatert heile tida 78

79 79

80 «I prosjektperioden har vi hatt god nytte av push-effekten av at vi har tidsfristar som gjer at vi må levere. Vi har blitt veldig inspirerte av å høyre på andre skular. Slik har vi fått mange tips som vi tek med tilbake og nyttar på vår måte.» Lærar Ellisiv Gryt Grimstad i samråd med fagseksjonane. Skuledagen er organisert i 70 minutt lange timeøkter. Dette gir fleksibel utnytting av skuledagen for både elevar og lærarar, slik at lærarane får meir tid til planlegging og pedagogisk tilpassing av opplæringa i ulike fag. For å sikre at biblioteket blir nytta i den pedagogiske planlegginga, skal alle lærarane på bibliotek- og informasjonssøkekurs hos skulebibliotekaren. Lokal ressursskule Ulstein ungdomsskule har eit godt samarbeid med folkebiblioteket i kommunen, som mellom anna har styrkt skulebiblioteket der skulen si fagboksamling ikkje strekk til. Skulen er også engasjert i eit interkommunalt samarbeid med fire andre kommunar som har felles katalog- og nettsøk. For å utveksle erfaringar og gode prosjektidear bidrar Ulstein ungdomsskule i nettverk med skulane i Sjustjerna, som er eit interkommunalt samarbeid mellom sju kommunar på søre Sunnmøre. Skulen har òg som mål å fungere som ressursskule for dei fire barneskulane som leverer elevar til ungdomsskulen, slik at dei kan jobbe saman for å få elevane til å bli betre i lesing allereie på barnetrinnet. Ulstein ungdomsskule (8 10), Ulstein kommune, Møre og Romsdal 317 elevar, 41 lærarar, skulebibliotekar i halv stilling Ressursskule på: Integrert plan for arbeidet med skulebibliotek og lese- og læringsstrategiar. 80

81 Digitale ferdigheiter med Søk og finn VOLDA UNGDOMSSKULE Etter at dei fekk plass i Program for skulebibliotekutvikling, har Volda ungdomsskule på Sunnmøre opplevd mykje større aktivitet i biblioteket, både som læringsarena og som møteplass. Det toppmoderne skulebiblioteket, som tidlegare stod mykje tomt, blir stadig nytta av både lærarar og elevar. Travel læringsarena Volda ungdomsskule har ein visjon om at skulebiblioteket skal vere ein læringsarena i fleire fag enn norsk. Skulen har også eit mål om å auke elevane sine digitale ferdigheiter og lærarane sin kompetanse på bruk av IKT i undervisninga. For å nå dette målet har skulen sett 81

82 82

83 bibliotekbruk i system. I prosjektperioden har skulebiblioteket blitt integrert i læreplanar, halvårsplanar og vekeplanar. Alle lærarane har blitt kursa i elektronisk katalog, og arbeidet på biblioteket er planfesta. Kvar haust får 8. trinn opplæring i biblioteket med sjølvbetent utlån og eit kurs på to timar i informasjonssøk, nettvett og kjeldekritikk utvikla av IKT-ansvarleg ved skulen. Skulen har også utarbeidd felles rutinar for kjeldetilvising, som er dei som skal gjelde for alle elevar. Søk og finn I utviklingsprosjektet Hjartet i skulen har Volda ungdomsskule valt å satse spesielt på kjeldebruk. Her har skulen henta inspirasjon frå Skåredalen skule, som var ressursskule i Volda ungdomsskule har laga eit opplegg som skal lære alle elevane opp i kjeldesøk, kjeldekritikk og kjeldetilvising i ein bibliotektime med namnet Søk og finn. I Søk og finn arbeider elevane i halve grupper med oppgåver som krev kjeldesøk i naturfag, samfunnsfag, RLE og matematikk. Elevane nyttar både digitale og trykte kjelder. Hovudmåla for opplegget er å lære elevane å skilje mellom nyttig og unyttig informasjon og få dei til å setje saman informasjonsdelar til kunnskap. Allereie i prosjektperioden har skulen merkt at elevane har fått markant betre informasjonskompetanse. Kvart årstrinn samarbeider no om å lage oppgåver ut over læreboka. Tverrfagleg temaarbeid For vidare å øve opp elevane sine digitale ferdigheiter har Volda ungdomsskule sett i gang eit temaarbeid for alle årstrinna der skulebiblioteket er læringsarena og IKT arbeidsverktøy. Også her har skulen henta modellen frå Skåredalen skule. Tidsbruken er sett til 15 timar, og elevane skal planlegge prosjekta sine sjølve. 83

84 Åttande trinn arbeider med temaet Astronomi i naturfag og samfunnsfag. I dette prosjektet står søk og bruk av kjelder sentralt. Temaarbeidet på 9. trinn har fått namnet På reisefot og er eit tverrfagleg prosjekt mellom matematikk, samfunnsfag og norsk der matematikk er hovudtemaet. Det blir lagt vekt på at elevane skal lære å lage ein god digital presentasjon. Ung i dag er tittelen på prosjektet på 10. trinn. Elevane arbeider med seksualitet og samfunn i samfunnsfag, naturfag og RLE. Etter at arbeidet er avslutta, skal elevane presentere prosjekta sine for klassen, og dei blir vurderte med karakter. Frå kjelde til eige språk Volda ungdomsskule har erfart at elevane synest det er vanskeleg å nytte eige språk når dei skal skrive tekstar, og at dei fort tyr til «klipp og lim». Biblioteklæraren arbeider med å utvikle eit undervisningsopplegg som går ut på at elevane får konkrete oppgåver, der dei skal hente ut informasjon i digitale kjelder. Dei får også opplæring i 84

85 kva slags arbeidsmetode dei skal nytte for å gjere språket til sitt eige. Opplegget startar med små oppgåver og notatteknikk på papir på 8. trinn og blir vidareutvikla for 9. og 10. trinn. Samarbeid med Nynorsksenteret Volda ungdomsskule samarbeider med Nynorsksenteret om skriveopplæring i alle fag. Målet for samarbeidet er at elevane skal utvikle god kompetanse i å uttrykke seg skriftleg på nynorsk. Gjennom bruk av læremiddel og læringsressursar på nynorsk i faga samfunnsfag, RLE og naturfag arbeider skulen med dei grunnleggande ferdigheitene skriving, lesing og bruk av IKT-verktøy. Arbeidet som har blitt gjort i samband med prosjektet, er innarbeidd i dei lokale læreplanane. «Det at vi vart ressursskule, har gjort at arbeidet vårt ikkje vart «ei døgnfluge». Ved å halde trykket oppe i eitt år til har vi klart å gjere mykje av arbeidet til ein naturleg del av skulekvardagen for elevar og lærarar. Barnesjukdommar er rydda bort, og fleire ser no at dette er eit viktig arbeid.» Biblioteklærar Kathrine Skarseth Kristiansen Volda ungdomsskule (8 10), Volda kommune, Møre og Romsdal 302 elevar, 44 lærarar, biblioteklærar 5,5 timar per veke Ressursskule på: Søk, vurdering av kjelder. Strategiar for lesing og skriving av fagtekst. 85