Medlemsskriv. Vi ønsker deg en fin adventstid og fredfylt jul! Nr november INNHOLD:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsskriv. Vi ønsker deg en fin adventstid og fredfylt jul! Nr 5. 28. november - 2011 INNHOLD:"

Transkript

1 Medlemsskriv Nr november INNHOLD: INFO FRA DAGLIG LEDER... 4 NORSK JORDBRUKSJORD ER VIKTIG LOKALT OG GLOBALT!... 5 JORD OG PLANTEKULTUR BOKA VELLYKKA GARTNERDAGER!... 6 HØNSEHIRSE ER VERRE ENN FLOGHAVRE... 7 INTEGRERT PLANTEVERN HVA ER DET?... 9 KARTFEST JORDPRØVENE I JORDPLAN JORDBRUKSVEKSTER GRØNNSAKER FRUKT OG BÆR VEKSTHUS Vi ønsker deg en fin adventstid og fredfylt jul! 1 Foto: Marianne Strøm

2 KURS: BONDEN SOM BEDRIFTSLEDER Påmeldingsfrist 1.feb til Kjetil, Kveld 1. Tema: Bedriftslederen Tid og sted: 8. feb på Grønt Fagsenter/ Gjennestad Foredragsholdere: Kjetil Gran Bergsholm (NLR Viken) Hvilke mål har jeg og de rundt meg. Bedriftslederen, fagpersonen og privatpersonen Ressurskartlegging. Materielle og menneskelige, nettverk, hvordan utnytte de. Hvilke oppgaver har jeg som bedriftsleder. Planlegging, styring, gjennomføring. Daglig drift (optimalisering) og utviklingsarbeid. Sette av tid til å tenke litt på egen situasjon. Kveld 2. Tema: Skatteregnskapet og min økonomiske virkelighet Tid og sted: 9. feb på Grønt Fagsenter/ Gjennestad Foredragsholdere: Jan Per Stokke (MidtVestfold Regnskap BA)/ Lars Kjuus (Romerike Landbruksrådgiving) Hvordan forstå mitt skatteregnskap Hva tjener jeg egentlig (driftsregnskap), oppbygging av verdier. Hvordan er min økonomiske situasjon. Privatforbruk Ta med egen regnskap og gjøre en øvelse på å forstå det Kveld 3. Tema: Økonomistyring Tid og sted: 15. feb på Grønt Fagsenter/ Gjennestad Foredragsholdere: Jan Per Stokke/ Lars Kjuus Driftsplaner, investeringer og kalkyler Årsbudsjett, hva vil jeg tjene. Likviditetsbudsjett, klarer jeg mine forpliktelser. Øvelse i å lage et enkelt budsjett Kveld 4. Tema: Finansiering og forsikringer Tid og sted: 16. feb på Grønt Fagsenter/ Gjennestad Foredragsholdere: Guro Huseby (DNB), Nils-Olaf Kverneland (IN) Hva er viktigst betalingsevne eller pantesikkerhet og vurdering av dette. (DNB) Lån eller leasing (DNB) Støtteordninger (IN) Samarbeidsløsninger Forsikringer Arrangører: Norsk Landbruksrådgiving Viken og MidtVestfold Regnskap 2

3 ARRANGEMENT Se kalender på Gartnerivandring, Ra Gartneri i Stokke onsdag 30. nov kl Omvisning i veksthusa, "Opplevelser i 2011" ved Bjørn og Harald Widerøe, "Er det mulig å tjene penger som gartner" ved Kjetil Titlestad. Vi spiser julegrøt. Julekaker og kaffe. Påmelding Arr: Vestfold Gartnerlag og NLR Viken Fagmøte med juletallerken Tid og sted: Torsdag 8. des kl på Flykafeen ved Sem, Tema med hovedvekt på forsøksresultater og erfaringer fra korn, oljevekster og åkerbønner. Matpause hvor det serveres juletallerken. Møteavgift: 250 kr som betales ved inngang (slik som med kornmøtet) Påmeldingsfrist er 2. desember; / Møte: Bli kjent med Jordplan Tid og sted: Mandag 16. jan kl på Grønt Fagsenter Vi demonstrerer hvordan du med Jordplan kan planlegge uttak av jordprøver på egen eiendom og lese resultatet av analysen fra Eurofins rett inn i kartet når du tar ut jordprøvene selv. Ta gjerne med egen PC. Oppsummeringsmøte Kålbladskimmelprosjektet Tid og sted: Mandag 23. jan kl på Quality Airport, Gardermoen. Oppsummeringsmøte Kålrotprosjektet Tid og sted: Mandag 23. jan kl på Quality Airport, Gardermoen. Påmelding: innen 15. des til Kurs i miljøplan - fokus på trinn 2. Kurset går over 2 kvelder pluss en befaring. Ingen kursavgift! Tid og sted: 30 jan, febr på Grønt Fagsenter, Gjennestad Ulike tilskuddsordninger, kulturlandskap og hydrotekniske tiltak. Det legges opp til at du skal jobbe med din egen miljøplan. Foredragsholdere: Kulturlandskap; Ann Norderhaug, Bioforsk. Hydrotekniske tiltak: Knut Berg, NLR Sørøst. RMP og vanndirektiv: Jon Randby, FLMA Vestfold. Kursansvarlig Jon Holmsen. Påmelding innen fredag 20 jan; / Kurs: Bonden som bedriftsleder Program - se side 2. Kurs over fire kvelder: 8. feb, 9. feb, 15. feb og 16. feb Kursavgift kr 1500 for hele kurset eller kr 500 pr kveld Påmeldingsfrist 1.feb til Kjetil, Arr. Norsk Landbruksrådgiving Viken og MidtVestfold Regnskap BA Plantevern i grønnsaker og vekstskiftekurs Fagmøte blant annet om plantevern i januar/februar på Foss Gård, Lier. Vekstskifte kurs ca mars på Gjennestad, 3 med tema ugras og sopp.

4 INFO FRA DAGLIG LEDER Innhøstingen er over og vinteren står for døren. Høsten ga oss store utfordringer, men innenfor enkelte kulturer ble det heldigvis bedre enn vi fryktet. Det som blir viktig fremover er å følge med avlingene som ligger på lager. Fuktighet ved innhøsting og kvalitetsforringelse skaper ekstra utfordringer. Følg nøye med slik at du ikke får uante overraskelser. Såkornfirmaene rapporterer om stort salg av såkorn og såfrø og utfordringer mht mengde og kvalitet. Gartnerdagene ble meget vellykket. Vi hadde godt besøk både på foredragene og på utstillingsdagen. Fylkesmann Erling Lae og nyvalgt ordfører i Stokke, Erlend Larsen, var med under åpningen og begge la vekt på viktigheten av det arbeidet som legges ned i vår bransje. Avslutningsforedraget til Bjørnar Erikstad beveget de aller fleste tilhørerne med sitt foredrag Motvind er til å seile i. 8. november ble det avholdt møte i Styret vårt. Resultatmessig har vi marsjfart ift budsjettet. Både Styret og ansatte er nå inne i en fase for utarbeidelse av ny strategi for enheten. Mange nyttige diskusjoner og tanker skal nå omsettes i mål og viktige veivalg. Etter en omfattende undersøkelse besluttet vi i høst å knytte oss opp mot en ekstern dataserver hos Braathe, i likhet med flere andre NLRenheter. I løpet av høsten har vi også inngått avtale med SuperOffice, et program for medlemsoppfølging. Vi har store forhåpninger til at dette vil lette oppfølgingsarbeidet og samtidig gi oss bedre og mer nøyaktig oversikt over medlemsmassen. Det blir nå viktig å få riktig oppdatert data fra det enkelte medlem. Du oppfordres til å sende en e-post til med oppdatert informasjon slik at vi får registrert riktig mobiltlf, fasttlf., adresse og e-postadresse. De enkelte fagteamene gir ut Nytt om fra de ulike kulturene. Si i fra til oss om du ønsker andre Nytt om enn det du får i dag. Dette er tidsaktuell informasjon som sendes ut på e-post. I 2012 legges det opp til at det totale arealet det søkes produksjonstilskudd for danner grunnlag for beregning av medlemskontingent. Er du medlem i andre NLR-enheter, si i fra til oss slik at vi får tatt hensyn til det arealet dette gjelder, slik at det ikke bli dobbeltbelastning. Rådgiverne er nå inne i en periode for avslutning av prosjekter. Det er mange penger som skal inn fra de ulike prosjektgivere. 4

5 Trenger du hjelp til gjødslingsplan, miljøplan eller annet ta kontakt med oss. Kjetil Gran Bergsholm NORSK JORDBRUKSJORD - VIKTIG LOKALT OG GLOBALT! Flere av oss opplever en nedprioritering fra ulike hold av de verdiene, også i form av matproduksjon, som mange av oss til daglig arbeider med. Mat er alle avhengige av uavhengig av bakgrunn og daglig virke eller synspunkter en har om landbruket. Derfor er det viktig å fylle på med god faktainformasjon for oss alle ved å bidra til at flere både lokalt, regionalt og nasjonalt får så god faktabasert informasjon som mulig. For den som ønsker å holde seg oppdatert på situasjonen mht jordtilgangen i verden så kan vi sterkt anbefale å sette av litt over 55 minutter til å se et program på NRK2 som gikk for noen uker siden. Tema er i hovedsak landgrabbing og dokumentaren viser med mange eksempler hvor sentral tilgangen på nok jord nå er begynt å bli i alle verdens land, også i de land de vi kaller de rike. Denne faktadokumentaren gir mye tankevekkende informasjon og bør vurderes som obligatorisk for de som arbeider med jord- og hagebruk. Og det samme gjelder for de som sitter i styre og stell fra lokalplanet til nasjonalt plan, men også den oppvoksende generasjon. Dokumentaren finner du på følgende link: - og den er tekstet på norsk og er tilgjengelig fram til JORD OG PLANTEKULTUR BOKA 2012 I februar neste år foreligger boka Jord og Plantekultur 2012 fra Bioforsk. Den inneholder de nyeste resultater fra forsøk og sammendrag av forsøksserier i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet. Vestfold Forsøksring har i flere år videreformidlet boka til en redusert pris til de medlemmer som ønsket det, dette videreføres nå til alle medlemmene i NLR Viken - kr 180 pr stk. Viktig: Fikk du bok i 2011 men ikke ønsker den i 2012, så gi oss beskjed, ellers kommer den på vanlig måte. Ønsker du boka og ikke har fått den tidligere: Gi oss beskjed; helst på mail 5

6 VELLYKKA GARTNERDAGER! Gartnerdagene 2011 hadde en annen form i år enn tidligere, noe som ble veldig godt mottatt av utstillere og besøkende. Vi begynte med fagseminar tirsdag formiddag og åpning av utstillingen ved fylkesmann Erling Lae tirsdag ettermiddag. Onsdag var det utstilling hele dagen og det hele ble avsluttet med et gnistrende foredrag av Bjørnar Erikstad! Gartnerdagene var godt besøkt begge dager, og mange fikk med seg interessante og nyttige foredrag. En og annen handel ble gjort, men det viktigste var nok å møte både kollegaer og leverandører til faglig og sosial prat! NLR Viken og Gjennestad Gartnerskole var som tidligere arrangører og i år var også NGF medarrangør. Tirsdag 25. oktober var det parallelle fagseminar på veksthus, Potet & grønnsaker og Frukt & bær. For de som ikke fikk med seg foredragene eller som ønsker å se nærmere på dem, ligger de fleste på hjemmesiden vår: Veksthus: Potet & grønnsaker: Vel møtt til neste år! Til Gartnerdagene på Gjennestad Gartnerskole bidro 7 medlemmer fra Norsk Landbruksrådgiving Viken rikelig med grønne produkter til å fylle i verdensrekord fatet i ask utformet av Vidar Flåteteigen fra Re. Det ble en flott utstilling, som viste hvilke flotte produkter som produseres i regionen! Her fra standen til Grønt Fagsenter. (Foto: Lars-Arne Høgetveit) 6

7 HØNSEHIRSE ER VERRE ENN FLOGHAVRE Hønsehirsa sprer seg nå med eksplosiv fart og det er viktig å nå ut med den kunnskapen som finnes om hønsehirsa - om hvordan den kan bekjempes og forebygges. Inneværende sesong har vi i NLR Viken gjennomført et lite prosjekt for å samle informasjon om hønsehirse og informere om dette. Prosjektet er støttet av BU-midler fra Vestfold. Hønsehirse kan vi finne i alle åpenåkerkulturer, men det er først og fremst i korn den lett danner tette bestander. Planta er storvokst og kan bli godt over en meter høg. Tette bestand med hønsehirse kan kvele kulturplantene (se bilde). Hønsehirse er ei ettårig grasplante, det vil si den spirer fra frø hvert år og må bekjempes hvert år tilsvarende floghavre. Høstsprøyting med et par tre års mellomrom slik vi gjør med kveke har ingen effekt. Planta har opprinnelse fra Hønsehirse i byggåker tropene, men har tilpasset seg vårt kjøligere klima. Den krever en høy temperatur, C, i spiresjiktet for å spire. Med utgangpunkt i de landbruksmetrologiske stasjonene (for områdene rundt Oslofjorden) vil en ofte ha tilstrekkelig temperatur for spiring i midten av mai. Ved såing av korn i slutten av april vil ugrassprøyting derfor gjøres for tidlig til å gi en god bekjempelse selv om vi benytter midler med god effekt mot hønsehirse. Frøproduksjonen er svært stor, vi har ingen norske publikasjoner som sier noe om antall frø pr plante men vi har selv gjort tellinger på noen planter og fant at det var ca 400 frø i en normalt stor topp. Frittstående planter kan sette mange buskingsskudd og i Tjølling ble det i år telt 50 skudd på ei plante. Med 400 frø pr skudd vil ei slik plante ha ca frø! Til sammenligning har floghavre med svært mange buskingsskudd opptil 500 frø. I forsøk på 90-tallet gjennomført av Statens Plantevern (nå Bioforsk Plantehelse) fant en at hønsehirse må ha middeltemperatur over 12 C for å produsere dryssemodne frø. Ved temperatur på 15 C bruker den dager og ved 18 C 44 dager. Hos oss er middeltemperatur for juni, juli og august høy nok til at vi alltid får modent frø! 7

8 Hvor lenge hønsehirsefrøet kan overleve i jorda i Norge vet vi ikke. I noen undersøkelser fra andre land har en sett at en har kun 3 % spiring etter 13 år og 0 % etter 15 år. Vi må derfor anta at overlevelsen uansett er så lenge at det er vanskelig å bekjempe den ved å så til med gras som høstes flere ganger i sesongen. Bekjempelse Med den store frøproduksjonen hønsehirse har, er det svært viktig å få luket vekk de første plantene som dukker opp for å unngå videre spredning. Dette kjenner vi godt til fra floghavrebekjempelsen. Her anbefales det å gå i åkrene ved skyting av kornet og et par ganger i uka et par uker framover. Hønsehirse utvikles senere enn kornet. Kontroll av åkrene bør derfor fortsette et par uker lenger enn hva som er nødvendig for floghavrekontroll. Kjemiske midler I de fleste kulturer har vi muligheter for god bekjempelse, men det krever at midlene benyttes til riktig tid. Grasugrasmidlene Select, Agil og Focus Ultra har svært god effekt, det samme har Titus som kan benyttes i potet og mais. Lentagran har god effekt mot hønsehirse, Sencor skal også ha god effekt, men de små dosene som benyttes kan kanskje bli for lave. I korn har Frøplanter av hønsehirse floghavremidlene Axial og Puma Extra svært god effekt, - vær obs på forskjellen i tidspunkt for behandling med disse midlene. Hussar OD har også god virking, men brukes ofte for tidlig til at den blir god nok mot hønsehirse. Som en ser kan ingen av disse midlene benyttes i havre. Derfor bør det på arealer med hønsehirse ikke dyrkes havre. Hønsehirse må bli et tema på alle markvandringer i alle åpenåkerkulturer slik at det blir kjent hvor farlig dette ugraset er. Hønsehirse er verre for bonden enn floghavre! 8

9 INTEGRERT PLANTEVERN HVA ER DET? Har du fornyet plantevernsertifikatet den senere tid har du forhåpentligvis fått med deg hva integrert planteven består i, ettersom dette er sentralt i kursplanen. Vi opplever likevel at mange ikke helt kjenner begrepet. I EU s planteverndirektiv (2009) er det vedtatt 8 prinsipper for integrert plantevern (IPM = Integrated Pest Management) og IPM skal gjøres gjeldene fra 1. januar Oversatt til norsk: Forebygge problemer gjennom vekstskifte, resistente sorter og god dyrkingsteknikk Kjenne skadegjørerne og søke råd hos rådgivere Bruke varslinger, prognoser og skadeterskler Velge ikke kjemiske metoder når de er effektive og lønnsomme. Velge de beste og mest skånsomme plantevernmidlene Tilpasse dosen etter behovet Velge kjemiske midler med omhu, slik at det ikke utvikles resistens Vurdere om tiltakene har virket tilfredsstillende I Norge arbeides det med en ny forskrift som skal ut på høring neste år. Høringsutkastet innebærer innføring av EU s nye direktiv. Hvis det blir vedtatt, vil også vi få en forskrift som betyr at alle skal gjennomføre IPM. Prinsippene i IPM er greie å forholde seg til og er egentlig det som gis gjennom god rådgivning i dag. 9

10 KARTFEST JORDPRØVENE I JORDPLAN Jordprøver bør koordinatfestes med GPS eller manuelt kartfestes. I Sverige blir 90 % av jordprøvene GPS bestemt, i Norge bare ca 10 %. I det Vestfold s utviklede og internettbaserte programmet - Jordplan - kan du automatisk legge inn dine GPS bestemte jordprøver i kartet enten de er tatt av Skolmar eller fra andre som tar GPS prøver. Med hjelp fra jordsmonnskartet i Jordplan kan du også enkelt planlegge på forhånd hvor du vil ta ut jordprøvene. På den måten kan du skreddersy hvor du tar ut jordprøvene og unngå å blande ulike jordarter i en prøve. Deretter kan du gå ut å ta ut prøvene selv. Er du bevisst på hvor du tar ut jordprøvene kan du kanskje også klare deg med færre jordprøver. Har du mobil med nettilgang og GPS kan du finne igjen punktene på ditt eget kart. En annen, men ikke like nøyaktig metode er å finne punktene ut fra å orientere deg på kartene hvor jordprøvepunktene er merket inn. Denne tjenesten som går på registrering av jordprøver er i dag gratis i Jordplan. For interesserte vil vi i møte på Grønt Fagsenter mandag 16. januar kl demonstrere hvordan du med jordplan kan planlegge jordprøver på egen eiendom og lese resultatet av analysen fra Eurofins rett inn i kartet når du tar ut jordprøvene selv. Ta gjerne med deg din egen PC. AVSPASERING OG JULEFERIE Flere av de ansatte prøver å avspasere en del før nytt år begynner. Anne Lene har fri fra 12. desember. Mona har fri fra 19. desember + en del fredager. Lars Arne Torgeir tar seg fri fra 22. desember Siri har fri fra 21. desember John Ingar tar ferie i romjula Jon tar ferier fra 23.desember Jon Herman vil være til stede det meste av tiden Dan har fri fra 19. desember Gaute har fri fra 21. desember Sigrid har fri fra 22. desember Marianne tar ferie desember og fra 22. desember Eli har fri fra 22. desember 10

11 JORDBRUKSVEKSTER SÅKORNSITUASJONEN Som fremkommet i mange sammenhenger er såkornsitasjonen i år vanskelig, dog ikke så ille som fryktet etter den våte høsten vi har hatt. En årsak til det er at kornet i år er spesielt spiretregt, akkurat det er jo en fordel om høsten for å hindre groing. Verre er det dersom kornet fremdeles er spiretregt om våren. Kimen Såvarelaboratoriet AS har analysert mange prøver av bygg og havre med uvanlig mange friske og uspirte korn i den ordinære spireanalysen (dvs spiretreghet). Vårhveten har vanligvis ikke hatt problem med spiretreghet, men i år er det mange prøver også av vårhvete som trenger varmebehandling for å sikre god spiring (se egen artikkel på spiretreghet). Såvarefirmaene har søkt og fått innvilget bruk av såkornpartier i havre og hvete med ned mot 75 % spiring. I vårhvete er det stor manko på såkorn. I tillegg til å dekke de vanlige vårhvetearealene trengs såkorn til de arealer som det vanligvis hadde vært høstkorn på. Det en kan oppfordre til er å dyrke mer oljevekster neste år. Dette er en verdifull vekstskiftevekst som har positiv forgrødeeffekt - rundt 10 % økt avling i vårhvete kommende sesong. Mye regn de siste årene har ført til mer fotsyke, ikke minst rotdreper. Svaret på det er bedre vekstskifte, hvor oljevekster er en viktig del. Åkerbønner er veksten med best forgrødeeffekt, men dessverre er det lav spireevne på frøet fra kontraktarealene i En blir da avhengig av hvor mye såfrø firmaene kan skaffes fra utlandet. Oljevekster, erfaringer i 2011 Mosaik var en ny vårrapssort i år. Begrenset tilgang på såvare gjorde likevel at Sheik var den dominerende vårrapssorten. Vi mener fortsatt at Mosaik bør erstatte Sheik, avlingsmessig lå den ca 50 kg/ daa over i avling og på samme nivå som hybridsorten Brando. Vi så imidlertid mye legde i Mosaik i år. Antagelig ble den sådd med for høye såmengder i forhold til de gode spiringsforholdene vi hadde. Fuktige somre har ført til gode forhold for klumprotsmitten. Er det lite fart i 11

12 veksten så titt på røttene, - det er mulig svaret ligger der. Viktig at det går minst 8 år mellom hver gang du har oljevekster på et areal! Eget såkorn? Til slutt - ønsker du å bruke eget såkorn er det tryggest å få det analysert. Kornprøven bør være minst 150 g og sendes i papirpose til Kimen Såvarelaboratoriet AS, pb 164, 1431 Ås. Beisebehovet er ikke bare bestemt av spireprosent med og uten beising, men også av den generelle sykdomstilstanden i kornet. Eget såkorn bør derfor i hovedsak beises. Spiretregt korn. Kornsortene våre er i utgangspunktet mer eller mindre spiretrege. Ved foredling av nye sorter er det viktig å få med en del spiretreghet for å unngå aksgroing. Spiretreghet er ønskelig i vanskelige år med mye legde. Værforholdene før høsting avgjør hvor sterk spiretregheten i kornet blir. Mye og sterk spiretreghet får vi når modning og høsting skjer i fuktig og kjølig vær. Hvilke konsekvenser får dette i praktisk dyrking at såkornet er spiretregt? Hvor stor er faren for spireproblemer på våren, og er det nødvendig å foreta seg noe for å oppheve spiretregheten? Kraftig spiretreghet registreres som friske, uspirte korn ved den ordinære spireanalysen, som foregår ved 10 C. For å få et bedre bilde av spiretregheten, blir sortene også undersøkt ved 20 C. Differansen i spiring ved 10 og 20 C blir brukt som mål på spiretregheten. Når det er mange friske, uspirte korn etter spiring ved 10 C, betyr det at selv ved lave jordtemperaturer, vil en del korn ikke spire eller spire svært ujevnt. For å unngå dette må koret ettermodnes. Det skjer ved temperaturer over 0 C, men ved lave temperaturer tar det svært lang tid. Er det kuldegrader, kan en ikke regne med at det skjer ettermodning i det hele tatt. I de fleste tilfeller vil spiretregt korn bli fullt spiremodent etter 4-5 ukers ettermodning ved 20 C. Er temperaturen 30 C vil det ta bare halvparten av tiden. Dersom temperaturen er 10 C, trengs det 3-4 ganger så lang tid som ved 20 C. Det er viktig å huske at behandlingen må regnes fra det tidspunkt kornet har nådd den aktuelle temperaturen. Hvis en har korn i storsekk, kan det ta lang tid før en når riktig temperatur i midten av sekken. Kilde: fagsjef Håkon Tangerås, Kimen Såvarelaboratoriet AS 12

13 SETTEPOTETER FOR 2012 Strand Unikorn melder om at de allerede er tomme for enkelte sorter, og har begrenset tilgang på andre. Norgro melder at de foreløpig har bra tilgang på alle sorter, men det er viktig å bestille den sorten og den kvaliteten du vil ha så fort som mulig. På Norgro sin nye hjemmeside kan du se resultatet fra vekstkontrollen med hensyn på mengde virus og stengelråte. Resultatet fra vintertesten av virus (målt i de høstede knollene) har begynt å komme nå, men er ennå ikke lagt ut på nettet. Spør om virusinfeksjonen i partiet før du handler. I år er det tatt vintertest for virus av ti potetpartier fra produsenter her i Vestfold. Dette er i hovedsak oppformering fra nyinnkjøpte sertifiserte settere. Virus A (PVA) fantes ikke i noen av prøvene men virus Y var tilstede i noen av partiene (se tabell under). Resultatet tyder på at det ikke har skjedd så veldig sterk virusoppformering i Smitte av PVY 0 % 1-4 % 5-9 % % Ant partier Potetcystenematode (PCN) - kartlegging Østfold og Vestfold skal kartlegges for PCN gjennom OK-programmet til Mattilsynet kommende sesong. Prøver vil bli tatt ut på ulike måter. - Fra sorteringsjord hos varemottager. Finner man PCN her, vil det tas ut jordprøver på skifter hvor disse potetene var høstet. Funn gjelder først når PCN er påvist på gården. - Uttak i åker i vekstsesongen. Jordprøver tas der du dyrket potet i Uttak i åker på høsten. Prøver tas der du dyrket potet i Prøvene gjennom OK-programmet er det Mattilsynet som administrerer og finansierer. Bransjestandard for PCN se: Nasjonal Bransjestandard for PCN implementeres i løpet av 2012, med full effekt fra Punkter fra bransjestandarden vil innarbeides i KSL-standarden (de det er naturlig å ta med). På fagmøter etter jul vil teamet PCN bli sentralt. 13

14 GROVFÔR HELSED OG FLERÅRIG RAIGRAS AKTUELT? I tradisjonell grovfôrproduksjon er malen vanligvis tre høstinger i 3-4 år med ei Grindstad, timoteibasert engfrøblanding. På et møte i vår ble det imidlertid snakk om flerårig raigras. Dette har vi utført flere forsøk på, men vi må teste dyrkningssikkerhet mer før det anbefales på gårdsnivå. Overvintringa av raigras til første engår er stort sett uproblematisk, men videre engår er mer utsatt for overvintringssopper og ustabile avlinger. I høst har det igjen blitt snakket om helsed som en del av fôrrasjon, mye fordi flere har tilgang til utstyr som gjør at vi kan ta vare på slik ensilasje på en god måte. Blant annet har Rolf Øyvind Thune prøvd seg med opptil % helsed i rasjonen. Er det så økonomi i å kjøre et opplegg med helsed med flerårig raigras som gjenlegg i et kortvarig omløp? Eks. Vi høster helsed pluss en slått raigras i gjenleggsåret for deretter å ta fire slåtter raigras påfølgende år. Dette gir ei god stivelses/fiber avling av helseden som balanseres med energirikt raigras. Når husdyrenhetene vokser blir det ofte for lite åpen åker på de nærmeste arealene. Med dette driftsopplegget får vi muligheten til å bekjempe ugras med plog oftere (om nødvendig) og vi kan pløye ned mer av husdyrgjødsla framfor å spre den på enga. Men hva er ulempene? Vi trenger spesialutstyr for å høste Vi får flere høstetidspunkt Høstekostnadene? Avlingsnivå? Ikke egnet for jord som er vanskelig å bearbeide (steinrik jord ol) I følge erfaringene som er gjort i forhold til avlingsnivå vil det bli en liten reduksjon i helsed-året, men noe økning i raigrasåret. Høstekostnadene vil trolig øke noe, antall høstinger blir likt. Men helsed-høstinga vil bli noe dyrere enn en normal grasslått. På neste side har vi satt opp en oversikt der vi får billedliggjort opplegget og ser på noen av forskjellene mellom driftsoppleggene. I eksempelet er halve arealet på enheten brukt til korn. 14

15 Tradisjonelt engomløp 1/6 1/6 1/6 1/6 1/6 1/6 Korn m/gj.legg Korn Korn 3.eng 2.eng 1.eng 1.eng Korn m/gj.legg Korn Korn 3.eng 2.eng 2.eng 1.eng Korn m/gj.legg Korn Korn 3.eng 3.eng 2.eng 1.eng Korn m/gj.legg Korn Korn Korn 3.eng 2.eng 1.eng Korn m/gj.legg Korn Korn Korn 3.eng 2.eng 1.eng Korn m/gj.legg Helsed og raigras 1/4 1/4 1/4 1/4 Helsed m/gj.legg Korn Korn 1.eng 1.eng Helsed m/gj.legg Korn Korn Korn 1.eng Helsed m/gj.legg Korn Korn Korn 1.eng Helsed m/gj.legg Økning (+) i forhold til tradisjonelt engomløp Jordarbeiding 25,0 % Såkorn 25,0 % Såfrø 8,3 % * Forgrødeeffekt 8,3 % RMP-tilskudd? ** * opplegget går ut på at en i helsed-alternativet bruker flerårig raigras, frøet er noe billigere, men en bruker noe mer - kostnaden er satt lik for etableringen ** utslag for RMP-tilskudd må regnes på for hvert enkelt bruk, dette utgjør potensielt mer enn alle de andre faktorene HVA KAN SÅ KUA BETALE FOR DETTE FÔRET? 15

16 GRØNNSAKER LUFT-TETTE LAGERBYGNINGER TIL GRØNNSAKER GIR FORHØYET CO 2 KONSENTRASJON? Det kan være en økt risiko for utvikling av bittersmak på gulrot ved forhøyede verdier av CO 2 i et gulrotlager. Kanskje er dette noe en spesielt må tenke på i et lager bygget av sandwich elementer, og som da er en veldig tett lagertype, - nærmest forseglet. Et tiltak kan være å sette inn vifte/r i takhøyde øverst på vegg for inntak av uteluft og på motsatt vegg nede ved gulvet sette inn vifte/r for utsuging av CO 2. Enkelte slike tette lagre har som prinsipp at det bør være en gjennomlufting 4-6 ganger per døgn for eksempel gjennom porten og med viftene stående å gå. På generelt grunnlag bør en også tenke slik at jo mer gulrota er redusert i kvalitet ved innlagring (mer ånding i produktene) jo større er behovet for mere luft inn i lageret. Samtidig vil i et normal-kvalitets-år kravet til lufttilgangen økes utover i lagringsperioden pga økt ånding. I Grønnsaker på Friland, utgave 1999, side 227 skriver Ballvoll følgende om plastforingen i gulrotkasser på lager: Men den må heller ikke være helt tett, da det fører til opphopning av karbondioksid, som i konsentrasjoner på 1-2 % er skadelig for gulrot. PRODUKSJON AV BØNNER TIL KONSERVES Fokus på kvalitetsforbedringer i produksjonen der det påvirker mest var et av temaene som ble drøftet på det årlige oppsummeringsmøtet på Findus Tønsberg 22. november for bønne-produsentene som leverer til industri. Fagsjef Harald Dypedal hadde innkalt til samlingen i samarbeid med produsentene og NLR Viken. Det var en løsningsorientert forsamling på omkring 15 personer som deltok! Dette siterte oppslaget fra NLR Vikens hjemmeside er å anbefale for å hente økt inspirasjon fra: - fordi prinsippene rundt å få til en god produksjon er mye lik fra kultur til kultur. BAKTERIERÅTE I LØK 2011 går inn i historien som et vanskelig bakterieråte år. Det er sterkt å håpe at et større prosjekt på bakterieråte i løk (prosjektleder og løkprodusent Berit Ullestad i Rygge) får tildelt midler i et tildelingsmøte i 16

17 Fondet nå 1. des slik at vi kan få økt fokuset på dette viktige temaet. Prosjektet blir evnt. et samarbeid med flere NLR enheter, Bioforsk m.fl. I tillegg bør det, for å styrke dette arbeidet, forsøkes å få til et mindre prosjekt i samarbeid med det større i Vestfold. Dette kommer vi tilbake til. MAT MED SJEL I DRAMMENSREGIONEN Etter oppstartsseminaret til Mat med sjel 18. oktober, har de laget en nettside for prosjektet Følgende er formidlet om prosjektet: Mat med sjel er et næringsutviklingsprosjekt som har til formål å øke omfanget av lokalprodusert mat i regionen samt skape et godt fagmiljø. Dette ønsker vi å gjøre gjennom større bevissthet og kunnskap om produksjon, salg, distribusjon og markedsføring av lokalprodusert mat. Det er også viktig å etablere nettverk mellom produsenter og nettverk mellom produsenter og kunder (slik som restauranter og reiselivsbedrifter) og samarbeid om utsalg. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og Landbrukskontoret i Lier, Drammen, Røyken og Hurum. På vår nettside, ønsker vi å bygge opp en oversikt over produsenter av lokalprodusert mat. Vi håper du kan hjelpe oss å komplettere listen. Denne listen skal gjøre det lettere for kunder å finne en leverandør lokalt og produsenter kan lettere finne hverandre. Vi har også laget en kalender på nettsiden som inneholder nettverksmøter vi arrangerer, men også andre møter, kurs og seminarer som kan være av interesse. Skal du arrangere noe matrelatert så legger vi det gjerne ut på nettsiden vår. Du kan også legge en link til arrangementet på vår facebook-side. SORTER NLR Viken har vært involvert i sortsprøving i blomkål, brokkoli, rød- og hvit hodekål, kinakål, isbergsalat, stang- og knollselleri og løk. Alt er prøvd ute hos dyrkere. Info fra dette arbeidet blir lagt på under fagartikler/grønnsaker/arter og sorter. Her vil også sortslista bli lagt ut i løpet av kort tid. Vi samarbeider med andre NLR rådgivingsenheter, NORGRO og LOG og deltar i november hvert år på sortsmøte i Oslo hvor alle sorter som er prøvd blir diskutert. Vi har vært med på åpen dag hos Enza i Tyskland og hos mange forskjellige frøfirmaer på åpne dager i Nederland. 17

18 NYHETER FRA SORTSPRØVINGA I 2011 ISBERGSALAT RZ str 6-7, tidlighet som Morinas eller litt seinere, flatrund, grønn. Prøv småskala hele sesongen. RZ str 7, runde, grønn, ribber om sommeren, har vært fin i Europa. Prøv småskala vår og høst. Nun123 str 7-8, noe ribber, fyller seg seint, tåler å stå, var sterk mot sjukdom i september. Prøv småskala. Cellist (E ) str 7, store planter, tidlighet som Etude, tåler ikke å stå, fin under, grønn. Hadde Septoria i ett av feltene. Prøves fra forsommer og resten av sesongen. Alle sortene har resistens mot Nasanovia og Bremia KÅLVEKSTER I kålvekster er det i 2011 prøvd 104 ulike sorter i Lier, fordelt på kulturene Blomkål (42), Brokkoli (22), Hvit og rød kål (20), Rosenkål(10) og kinakål (11). I Vestfold er det prøvd Blomkål (12), Brokkoli (9) og Rosenkål (7) Sortene i listen under er de som utmerket seg positivt. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at årets sesong ikke var optimal for prøving av sorter og at videre prøving må skje i liten målestokk hvis ikke annet er oppgitt. Blomkål Niz : Freedom +/-. Opprett, middels stor plante. God indre og ytre dekking, pene, glatte hoder. Litt tung å skjære. RS 5781: Freedom +1. Mellomstor, opprett plante. Ok dekking, ikke for mye. Stabil plantetype. Glatte, tunge hoder. Arvtakeren til Fremont. Niz : Freedom Lita, kompakt og opprett plantetype. Fin indre og ytre dekking. Kompakte, glatte og hvite hoder. Be 2841: Freedom +7. Mellomstor, middels opprett. Bra indre og ytre dekking. Tunge og glatte hoder, fin farge. Cabrel: Delfino +3.(som Delfino i Vestfold) Stor plante, opprett. Dekker bra både innvendig og utvendig. Tung, relativt glatt kål. Prøves videre bla. industri. 18

19 Clarina: Delfino +5. Mellomstor, kompakt, opprett plante. God dekking. Mørkt bladverk, friskt utseende. Hvite, glatte og tunge hoder. Ikke mosing. Ez : Delfino +5. Stor plante. Mye blader, kanskje litt tung å skjære. Tunge, glatte og hvite hoder. Videre til Industri? Brokkoli TBR 449: Montop +/-. Storvokst plante, åpen. Hodene sitter høyt. Ikke helt glatte, men med fin knoppstørrelse. TSX 0788: Montop + 4. Lita, åpen plante. Fin farge, pent bua hoder med små knopper. Tykk stilk. Kuba: Montop d. Mellomstor, åpen og opprett. Hodet sitter høyt, er pent bua med små knopper. Veldig grønn. Denne er prøvd i flere år, kan prøves i større målestokk. SG 51634: Montop +5. Storvokst plante, litt rotete vekst. Hodet sitter åpent, Pene hoder, middels fine knopper. Kan bli tung. Rosenkål Irene: Maximus +/-. Litt lengre stokk, står bedre enn M. Pene, glatte roser. Ok både på Stokke og i Lier Be 2807: Maximus + litt. Lang stokk, glatte runde roser. Beste i feltet i Lier. La seg litt i Vestfold. Prøves videre. I de øvrige kulturene var feltene så dårlige, bla pga drukning, at vi har valgt å prøve alle sortene videre. Hvis noen er interessert i resultatene fra de andre prøvingene i kålvekster kan de ta kontakt Mona. DISKUSJONSMØTE OM BEKJEMPELSE AV SNEGLER Se stoff under delen Frukt og bær. 19

20 FRUKT OG BÆR GLIMT FRA SESONGEN Etter ein kjølig vinter og mykje snø, vart det tidleg vår. Det var minimalt med tele, slik at snøen smelta fort når vårsola tok tak i mars og april. Enkelte dyrkarar var på etterskot med beskjæringsarbeidet, og utviklinga gjekk raskt fram mot grøn spiss kring april. Det var lite fukt i bakken tidleg på våren og enkelte dyrkarar såg det naudsynt å vatne for å få løyst opp gjødsel og for å gje nyplantingar ein god start. Plommene starta bløminga 1.mai i tidlege felt i Lier, og tidlege eplesortar som Summerred og Carroll stod i blom 8.mai. For plommene var det bra forhold for knyting i starten av bløminga, med unntak av minusgrader natt til 4.mai. På slutten av plommebløminga var det varierande temperatur og låge temperaturar på natta. For eple var det stor variasjon i temperaturen under bløminga, med mange dagar under 10 grader. I den siste delen av bløminga vart det mykje regn og behov for mange rundar med skurvbekjemping. Settinga av eple og plommer var varierande, men jamt over på eit greitt nivå. Det har vore mykje nedbør denne sesongen. I mars og april var det mindre nedbør enn normalt, mens det har vore to til tre gonger normalen i juni, juli og august. I fleire fruktstrok på Austlandet har det vore % meir nedbør frå mai til september samanlikna med dei siste 5 åra. Det har gjort stell og innhausting vanskelegare enn vanleg. Enkelte dyrkarar i både i Vestfold og Buskerud har opplevd hagl i vekstsesongen. Haglbyene er svært lokale. Skadebildet varierer, alt frå mindre kosmetiske skalfeil til totalskade. BEHOV FOR BEKJEMPING AV SOPP OG SKADEDYR Epleskurv er den skadegjeraren i eple som det må sprøytast oftast mot. Heldigvis er det bra varslingsordningar ut frå klimastasjonane som står i fruktdistrikta. Dei viktigaste infeksjonsperiodane på Austlandet var mai og juni. Det var då stor sporekasting av ascosporar og stor sjanse for infeksjon av skurv. I langvarige regnperiodar, er det utfordrande å få bekjempa skurven. Mange har likevel greidd dette bra i år og det er eksempel på skurvfrie felt sjølv i skurvutsette sortar som Summerred og Gravenstein. Som følgje av mykje nedbør på ettersommaren har det vore noko 20 Flueflekk kan ligne honningdogg frå bladlus, men er ikkje klebrig.

21 angrep av mindre vanlege soppar på epla som sot- og flueflekk. Det var ikkje varsla angrep av rognebærmøll i år, og det er heller ikkje meldt om angripne frukter. Det er hengt ut feromonfeller til overvaking av epleviklar og plommeviklar i enkelte felt, og i lag med klimadata kan ein sjå an behovet for bekjemping. Det var få som sprøytte mot viklarane i år, og det vart heller ikkje noko problem. For plommene vart det ei utfordring å få hausta bra kvalitet. Mange av sortane kom på same tid i første del av september. Regnver gjorde at det vart mykje sprekking og dårleg haldbarheit. For epla var det bra kvalitet, fin farge og bra sukkerinnhald på Austlandet. Låge avlingar i andre fruktdistrikt gjer at omsetninga gjekk raskt og det vart ein kort sesong med norske eple i butikk. KIRSEBÆR I morellfelt i innlandet var det stor vinterskade i blomsterknoppene, og her var avlingspotensialet svært dårlig. Det var rekordtidlig start med morellblomstring i slutten av april. I første del av blomstringen var det godt vær, men da surkirsebærene kom i blomst, ble det kjølig og fuktig, og her ble settingen dårlig. Det er meldt om alvorlig angrep av kirsebærflue i sorten Sylvia hos en morelldyrker, til tross for to sprøytinger med Calypso. Her var det enorm fluefangst i gule limfeller. Det ble gjennomført forsøk med Gibb 3 i morell. Slik sprøyting utsetter modning med ca en uke. Vi hadde også restforsøk med larvemiddel (Steward) og middmiddel (Envidor og Nissorun) i morell i tunnel med tanke på off-label søknad for neste år. Hos en morelldyrker var det kraftig angrep av bladmidd på ettersommeren. Det ble store problemer med råte og sprekking i både morell og surkirsebær. Morellavlingen ble totalt noe bedre enn i fjor, mens surkirsebær endte svært dårlig. ÅRETS GANG I BRINGEBÆR OG JORDBÆR På vår hjemmeside finner du foredraget som ble brukt på oppsummeringsmøtet på Gjennestad. Dessuten er det et par gode artikler om emnet i de siste to numrene av Norsk Frukt og Bær. SOLBÆR Selv om det ikke ble noe kronår, ble avlingen langt bedre enn fjoråret. De første bærene som ble høstet var bra, men kvaliteten ble dårligere utover i sesongen. Nedbøren var også her problematisk, dog ikke så alvorlig som for kirsebær. Det var noe gråskimmel og inntørka bær. 21

22 Brix-verdien lå på Findus i Lier melder om stor variasjon i kvalitet mellom dyrkerne. Vi hadde forsøk med bekjempelse av bladfall/bladflekksopp, men på grunn av manglende angrep i feltet ble det ingen resultater av forsøket. Ugras er som vanlig en utfordring i solbær, og det har blitt ekstra vanskelig etter at Finale har gått ut. Tilpassing med bruk av Roundup er nødvendig. NYTT OM JORDBÆRSORTER Bærdyrkerlaget har hatt et møte med Graminor og resultatet ble at det jobbes videre mot å få til et bedre program for innførsel og prøving av nye sorter. Spennende sorter er sorter som Flair, Rumba og Malwina. AKTUELLE ARRANGEMENT Norske fruktdagar januar, Ulvik, Hardanger Nordisk frukt og bærkonferanse 6.-7.februar i Åbo i Finland. Spidsbergseter-seminaret mars Et av årets viktigste arrangementer for jordbær- og bringebærdyrkere løper av stabelen mars som vanlig på Spidsbergseter. Program vil bli sendt ut så snart vi har det. INTERNASJONALE UTSTILLINGER FOR FRUKT Fruit Logistica, Berlin februar (www.fruitlogistica.de/en) Norddeutsche Obstbautagen februar (www.esteburg.de/service/obstbautage-2012/mid_39463.html) Interpoma 2012 i Bolzano november (http://www.fierabolzano.it/interpoma/en) DISKUSJONSMØTE OM BEKJEMPELSE AV SNEGLER Brunskogsnegl (tidl. iberiaskogsnegl) er et alvorlig problem hos noen få dyrkere mens åkersnegl er et utbredt problem hos mange grønnsak- og jordbærdyrkere. Nylig ble det avholdt et diskusjonsmøte mellom forskere ved Bioforsk Plantehelse, UiB, rådgivere fra NLR og en jordbærdyrker. Møtet var et statusmøte for gjensidig informasjon. Det jobbes med biologi og tiltak mot brunskogsnegl i et forskningsprosjekt Framtidig forskning vil ha fokus på sneglemidler, plantekultur og barrierer. I praktisk dyrking vil det bli nødvendig med en kombinasjon av alle disse tiltakene. Rådgiverne understreket at det var viktig å inkludere åkersnegl i prosjektet der det er mulig. 22

23 VEKSTHUS ØKONOMI VED AVSTENGTE HUS På gartnerlunsj 13/ snakket vi om hva som kunne spares ved å stenge hus om vinteren. Fyringskostnadene øker og salget i kalde perioder har vært dårlig de to siste årene. Derfor velger noen gartnerier å kutte produksjonen midtvinters. Temaet er så viktig og de valg den enkelte gjør kan få store konsekvenser. Vi sa på møtet at en burde gjøre konkrete økonomiske vurderinger i hvert enkelt tilfelle for å avgjøre hva som er fornuftig økonomisk. Nedenfor vil vi forsøke å gjøre noen økonomiske beregninger for en tenkt standardkultur. Det er ofte de dårligste husene som vurderes stengt. Derfor er denne beregningen gjort for et hus på 20x50 meter med glass i taket og enkel skygge. Kulturopplysninger og forutsetninger Beregningen er gjort med en tenkt kultur med 12 ukers produksjonstid. Avstand: 4 uker 80 pr m 2 4 uker 40 pr m 2 4 uker 25 pr m 2 Svinn: 5 % Årlig fyringskostnad: 330 kroner/ m 2 ved helårsdrift Temperatur: 19 ºC Lys: 74 W/m 2 / 9200 lux; 18 timer daglengde Sparte fyringsutgifter Ved å kutte produksjonen i 14 uker midt på vinteren, vil en i dette tilfelle kunne spare kwh/daa. Med 57 øre/kwh betyr det kr/ uke. Dekningsbidrag Med disse forutsetningene kan vi beregne lønnsomhet for hvert enkelt hold gjennom året. Vi benytter en enkel dekningsbidrags-kalkyle. Dekningsbidrag II er det som er igjen etter at alle produksjonskostnader, energi og arbeid er betalt og skal dekke alle de faste utgiftene som telefon, forsikring, vedlikehold og kapitalkostnader (husleie). 23

24 Stikkeuke Salg... 11,00 11,00 11,00 11,00 11,00 11,00 Frakt, lisens... 0,67 0,67 0,67 0,67 0,67 0,67 Emballasje... 0,63 0,63 0,63 0,63 0,63 0,63 Poser... Lønn/arbeidskostnad... 3,16 3,16 3,16 3,16 3,16 3,16 Energi... 2,74 3,96 4,65 4,56 4,02 3,07 CO2, gjødsel... 0,12 0,12 0,12 0,12 0,12 0,12 Plantekjøp... 1,89 1,89 1,89 1,89 1,89 1,89 Potter... 0,32 0,32 0,32 0,32 0,32 0,32 Jord... 0,37 0,37 0,37 0,37 0,37 0,37 Sum produksjonsomkostninger... 9,89 11,11 11,80 11,71 11,17 10,22 Dekningbidrag II 1,11-0,11-0,80-0,71-0,17 0,78 Diverse faste kostnader 0,43 0,43 0,43 0,43 0,43 0,43 Vedlikehold 0,21 0,21 0,21 0,21 0,21 0,21 Sum driftskostnader 10,54 11,76 12,45 12,36 11,82 10,87 Resultat før avskrivninger 0,46-0,76-1,45-1,36-0,82 0,13 Beregna kapitalkrav 1,21 1,21 1,21 1,21 1,21 1,21 Resultat -0,75-1,97-2,66-2,57-2,03-1,08 Linjen med Resultat viser at denne kulturen egentlig ikke er lønnsom å produsere om vinteren. Det betyr ikke at det er lurt å kutte all produksjon likevel. Så lenge det er positivt dekningsbidrag vil det være fornuftig å produsere. Hver plante vil tross alt bidra litt til dekning av faste kostnader. Tallene over viser negativt dekningsbidrag fra uke 40 til 1. Det vil altså lønne seg å kutte produksjonen i alle disse ukene. Forutsetningen for å bruke disse verdiene er at alt arbeid og all energi kan spares hvis produksjonen stoppes. Imidlertid er det slik at noen kostnader ofte kommer på likevel. De som velger å droppe produksjon men holder huset frostfritt må beregne kostnader ved å holde huset frostfritt. Under samme forutsetninger som over, har vi funnet at det for å holde huset på +3 grader gjennom 14 vinteruker krever ca kwh/ daa. Siden vi har beregnet arealbehovet pr plante, kan vi beregne hva dette koster pr plante som eventuelt skulle vært produsert. Hvis alternativet er å holde huset frostfritt, må beregningen over korrigeres med dette beløpet. I vårt eksempel: 1,64 kroner/plante. Det korrigerte Dekningsbidraget fra tabellen over ville da blitt: 2,75 1,53 0,84 0,94 1,48 2,42 for de ulike stikkeukene. Det vil altså IKKE lønne seg å kutte produksjonen i dette tilfellet. 24

25 Konklusjon Først må en vurdere om det er salg på plantene i aktuell periode. Våre vurderinger forutsetter normalt salg og tar kun hensyn til energikostnadenes innvirkning på lønnsomheten. Hvis en skal kutte produksjonen må forutsetningen være at huset stenges helt; rørene tappes eller det fylles på frostvæske. Det betyr at det kun skal brukes litt energi til eventuell snøsmelting. Arbeidskostnadene må også reduseres ved at personale permitteres eller at en har annet lønnsomt arbeid å gjøre. Kun i sjeldne tilfelle vil det være fornuftig å kjøre tomme hus som fyres frostfrie. I kanalplatehus vil forholdene bli helt annerledes. Lønnsomheten vil i utgangspunktet være bedre og kostnaden ved å fyre til +3 grader være mindre. Vi synes ikke disse vurderingene skal brukes i prisforhandlinger med kunde. I utgangspunktet burde plantene våre betales med en pris som gir lønnsomhet. Udekkede faste kostnader må betales en eller annen gang. Ved vinterstenging vil det kreves tilsvarende høyere lønnsomhet av sommerproduksjonen. 25

26 BLOMSTERMESSER I NEDERLAND Det kan være litt vrient å orientere seg i de ulike messene i Nederland for tiden. Før var det bare HortiFair, det var den største og viktigste messa for hagebruket i Europa. Den blir fortsatt arrangert på RAI i Amsterdam men har krympet betraktelig og er nå mer eller mindre en ren teknisk messe. I tillegg har det vokst frem to nye messer som konsentrerer seg om planter og marked. Den ene er International Floraculture Trade Fair (IFTF) som arrangeres i Vijfhuizen, 20 minutter unna Aalsmeer. Her stiller sortseierne og foredlerne opp, med hovedvekt på snittblomster. Den andre, og kanskje mest inspirerende, er det som tidligere var en liten salgsutstilling for nederlandske gartnere på auksjonen i Aalsmeer. Denne er ikke liten lenger, i år var det 850 utstillere fra hele Europa og den heter nå FloraHolland Trade Fair Aalsmeer. Det som er fint er at alle messene arrangeres samtidig, og at det går shuttlebusser mellom dem. Inspirasjon fra FloraHolland Trade Fair Aalsmeer: Kjøttetende planter er en viktig produksjon i Nederland. Foto: Marianne Strøm 26

27 KALIBRER MÅLEINSTRUMENTENE Ledetall- og ph-meter er de viktigste styringsverktøyene vi har til kontroll ved gjødsling av planter i kulturtiden. Det er også viktig at det gjennomføres en mottakskontroll av oppalstorv og veksttorv/jord før start av kulturen. Men, før det måles bør vi være sikre på at måleinstrumentene viser riktig. Sjekk at batteriene virker og gjennomfør en kalibrering nå før nytt år og oppstart av nye kulturer. Kalibrering av ph-meter bør gjøres minimum fire ganger i året i en helårsproduksjon. ph-metrene er relativt ustabile og trenger både riktig lagring og vedlikehold. De fleste phelektrodene skal oppbevares i en oppbevaringsvæske med ph 4. Om du ikke har egen oppbevaringsvæske, bruk kalibreringsvæsken med ph 4. Sjekk eventuelt bruksanvisning for riktig oppbevaring av ditt ph-meter. Et lite utvalg av måleinstrumenter og kalibreringsvæsker. Foto: Eli Ronglan Noter dato for siste kalibrering på en lapp som tapes på måleinstrumentet og legg inn en påminning på for eksempel telefonen om ny kalibrering etter 2-3 mnd. Kalibrer gjerne ledetall-meteret samtidig med ph-meteret. Selv om de er mer stabile, skjer det at avleiringer på elektrodene forstyrrer målingen. Test deretter om gjødselblanderen gir riktig lt og ph. 27

28 MINNER OM: Jordanalyser skal maksimalt være 8 år gamle for å være godkjent i henhold til Forskrift om Gjødslingsplanlegging (men for mange kulturer bør de faglig sett ikke være mer en 3-4 år). Du kan få jordprøveesker hos oss og låne jordprøvebor. Vi kan også i mindre omfang (mot betaling) ta på oss jobben å ta ut prøvene. Vi utarbeider gjødslingsplaner og miljøplaner. Ta kontakt om du vil ha hjelp av oss til dette papirarbeidet. Vi har bedre tid nå i høst enn rett før våronna. Hva skjer i landbruket i Vestfold Til dere som ikke allerede kjenner til vil vi anbefale et besøk. Her legges det daglig ut tidsaktuell meget relevant informasjon om hva som skjer i landbruket. Utgiver: Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gjennestadtunet 83, 3160 STOKKE Hjemmeside: E-post: Ansatte Stilling/ fagområde Telefon: Kjetil Gran Bergsholm Daglig leder Jon Holmsen Korn, jordkultur John Ingar Øverland Frø, proteinvekster Siri Abrahamsen Potet Jon Herman Wold-Hansen Grovfôr Lars-Arne Høgetveit Grønnsaker Torgeir Tajet Grønnsaker Mona Auli Grønnsaker Anne Lene Malmer Grønnsaker Andy Leese Assistent Sigrid Mogan Bær Dan Christensen Bær Gaute Myren Frukt Marianne Strøm Veksthus Eli Ronglan Veksthus Anders Sand Veksthus

Nytt fra NLR Østafjells

Nytt fra NLR Østafjells Nytt fra NLR Østafjells Nr 1 2015 (Vi beklager et noe rotete utseende på denne utgaven, vi kommer sterkere tilbake seinere) Kontakt oss på: Telefon: 952 86 000 Mail: ostafjells@lr.no Hjemmeside:www.nlrø.no

Detaljer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere - ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Hvordan vi jobber for medlemmene våre: Rådgiving Vi

Detaljer

Vårmøte 24.mars 2011

Vårmøte 24.mars 2011 Vårmøte 24.mars 2011 Kl 15-17 Agenda: Medlemstilbudet i NLR Viken SM Endringer i plantevernmiddel SM Eplesortprosjektet Rognebærmøll 2011 Plantevern i eple/plomme Dag-Ragnar Blystad, Bioforsk Plantehelse.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Unni Anita Farstad. Fra: John Ingar Øverland mailto:john.in ar.overland Sendt : 4. februar 2011 12:36 Til: Karl-Otto Mauland Emne: Søknad. Ir.

Unni Anita Farstad. Fra: John Ingar Øverland mailto:john.in ar.overland Sendt : 4. februar 2011 12:36 Til: Karl-Otto Mauland Emne: Søknad. Ir. Unni Anita Farstad Fra: Sendt: Til: Emne: Vedlegg: Karl-Otto Mauland 4. februar 211 13:24 VFK-FADM Stab Service Dok VS: Søknad Kursbeskrivelse-Vedlegg-RLK-februar211.docx; RLK-Søknad- Vestfold FR&Gafa.docx

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG Avlingsregistrering økologiske eplefelt Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane, Marianne Bøthun Norsk Landbruksrådgiving Hordaland, Liv Lyngstad Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gaute Myren 1 BAKGRUNN

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Frønytt 1-2015 18/02-15. Norsk Frøavlerlag inviterer til Frøavlskonferanse

Frønytt 1-2015 18/02-15. Norsk Frøavlerlag inviterer til Frøavlskonferanse Frønytt 1-2015 18/02-15 Innhold: Frøavlskonferanse 11.mars - meld deg på Ny avtale mellom Norsk Landbruksrådgiving og Norsk Frøavlerlag Benytt www.froavlerlaget.no Til alle frøavlere Nytt år og nye muligheter,

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Temadag industrifrugt 31. januar 2013 Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet

Detaljer

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan)

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan) 30 studiepoeng Antall studieplasser 30 Innledning Forbrukernes krav til riktig utseende, smak og pris krever at potetprodusentene hele tiden må utvikle produksjonen og tilpasse seg kravene fra markedet.

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012

Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Fagmøte potet 16.02.2012 Anne Kari Kroken Seniorinspektør v/distriktskontoret i Vestfold Bakgrunn Formål: skaffe oversikt over utbredelsen av potetcystenematoder

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Eplevikler feller og overvåking

Eplevikler feller og overvåking Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Innhold Jordprøver med koordinater Historisk tilbakeblikk Slik tar du prøvene idag Sist oppdatert April 2013 Side 1 av 12 JORDPRØVER MED KOORDINATER... 3

Detaljer

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer

Detaljer

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter Godkjent til sesongen 2014 Godkjent til bruk i følgende kulturer: Kjernefrukt og steinfrukt Grønnsaker og prydplanter Godkjent Off-Label til bruk i følgende

Detaljer

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Prosjekt: New methods for organic raspberry production in polyethylene tunnels Aksel Døving Bioforsk Økologisk 6630 Tingvoll Fagdag bringebær Vik

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Ny forvaltningspraksis for PCN

Ny forvaltningspraksis for PCN Ny forvaltningspraksis for PCN Nasjonalt seminar for potetprodusenter, Hamar, 25.01.11 Randi Knudsen Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Innhold Ny forvaltningspraksis fastsatt

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sennep som mellomvekst mot nematodar Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Prosjekttittel: Dyrking av sennepsplante som tiltak mot PCN for å forbetre regional potetproduksjon Prosjekteigar: Norsk

Detaljer

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 v/ Sigbjørn Leidal, Jan Karstein Henriksen, Tommy Christiansen, Erling Stubhaug, Asbjørn Moen og Alf Einar Bjørnstad (Norgro) Program fagmøte, 10-12.30 Tidligpotet

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 13. august 2015 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp gir følgjande prognose for tilgang av norsk korn til matmjøl- og kraftfôrindustrien for sesongen

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Medlemsskriv. Nr 1. 11. april - 2011

Medlemsskriv. Nr 1. 11. april - 2011 Medlemsskriv Nr 1. 11. april - 2011 INNHOLD: ARRANGEMENT...... 2 KJÆRE MEDLEM I NLR VIKEN!...3 NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING VIKEN...3 MEDLEMSKONTINGENT...5 ANSATTE...6 PROSJEKTER...9 STYRET I NLR VIKEN...22

Detaljer

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS)

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS) Til bønder i Østfold Kurs for bønder i Østfold mandag 23. februar 2015 Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og OIKOS Program 0900 Velkommen.

Detaljer

NORSK JULETREMESSE 2012

NORSK JULETREMESSE 2012 NORSK JULETREMESSE 2012 22. OG 23. MARS Norsk Pyntegrønt Rogaland inviterer i år som tidligere år, til Norsk juletremesse. Denne messa som ofte blir kalla Brynemessa blir i år ikke arrangert på Bryne da

Detaljer

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren KORNET ER I HUS KORNDYRKING - Temaark 6 Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren Tørking av korn Kornet skal nedkjøles og tørkes så snart som mulig etter høsting. Ved bruk

Detaljer

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Medlemsskriv. Nr 2. 14. juni - 2011 INNHOLD: Faglig utveksling i bønneåkeren!

Medlemsskriv. Nr 2. 14. juni - 2011 INNHOLD: Faglig utveksling i bønneåkeren! Medlemsskriv Nr 2. 14. juni - 2011 INNHOLD: ARRANGEMENT... 3 INFO FRA DAGLIG LEDER... 4 JORDBRUKSVEKSTER... 6 GRØNNSAKER... 10 FRUKT OG BÆR... 14 VEKSTHUS... 18 DITT MOBILNUMMER, E-POSTADRESSE OG POSTADRESSE...

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Sertifisert settepotetavl i Norge

Sertifisert settepotetavl i Norge Sertifisert settepotetavl i Norge Potetmøte på Gardermoen, 28. januar 2009 Ola Nøren Johansen, Mattilsynet Settepotetavl i Norge Mange skadegjørere i potet: Virus, bakterier, sopp og skadedyr: Behov for

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Til bønder i Oslo og Akershus Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og SABIMA

Detaljer

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova Eksotisk frukt og bær vet de fleste hva er, men hva med eksotisk grønt? Det er grønnsaker

Detaljer

Norsk Settepotetavl. Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon

Norsk Settepotetavl. Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon Norsk Settepotetavl Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon Bakgrunn Settepotetkvalitet et stadig tilbakevendende tema, i ulike fora (fagmøter, diskusjonsmøter, spørreundersøkelser).

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Fagmelding nr 16-2013 mandag 15.april opplag: 700

Fagmelding nr 16-2013 mandag 15.april opplag: 700 Fagmelding nr 16-2013 mandag 15.april opplag: 700 «FASTFROSSEN» RUNBALLEBLAST ER KLAR FOR INNSAMLING. Det har vært mye fastfrossen runballeplast i vinter. Nå tiner det opp og plasten bør samles sammen.

Detaljer

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Nr 8, 4.juli.2013 Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Skadedyrsituasjonen: Gulrotfluer: Det er 1-2 fluer på ei og anna limfelle i Lærdal. Flere er det ingen på. Altså ikke

Detaljer

Workshop innen faste kjørespor; CTF

Workshop innen faste kjørespor; CTF Blæstad, 2322 Ridabu Tlf: 62 55 02 50 Bankgiro: 1800.07.09413 Orgnr: 960 476 573 hedmark@lr.no hedmark.lr.no/ Bli introdusert til een av mulighetene til å øke avlingene i åkerkulturer og gras: Workshop

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Norsk Irsksetterklubb Avd 1 Oslo - Akershus - Østfold

Norsk Irsksetterklubb Avd 1 Oslo - Akershus - Østfold Norsk Irsksetterklubb Avd 1 Oslo - Akershus - Østfold Aktiviteter 2015 CAMP VILLMARK 9-12.4, Lillestrøm Aktiviteter 2015 Camp Villmark er en fornyelse av den tradisjonsrike Villmarksmessa. Avd. 1 har i

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Trond Gjessing Norges Birøkterlag

Trond Gjessing Norges Birøkterlag Trond Gjessing Norges Birøkterlag Birøkt i Norge Ca 3.000 birøktere (ca. 2.500 medlemmer) Ca 50.000 bikuber 3.000.000.000 bier 1.500 tonn honning 0-60 kg honning pr. bifolk 1 Verdien av birøkt i Norge

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN)

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN) Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit 1. Formål Retningslinjen skal sikre enhetlig forvaltning når det påvises. 2. Virkeområde Forvaltningspraksisen omfatter foreløpig produksjon

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan

Detaljer

Mattilsynets arbeid med såvareforskriften i lys av endringer om bevaringsverdige sorter Polhøgdaseminar 28. januar 2009 TEMA

Mattilsynets arbeid med såvareforskriften i lys av endringer om bevaringsverdige sorter Polhøgdaseminar 28. januar 2009 TEMA Mattilsynets arbeid med såvareforskriften i lys av endringer om bevaringsverdige sorter Polhøgdaseminar 28. januar 2009 - Kåre O. Larsen, Mattilsynet Seksjonssjef planter, økologi og GM, TEMA Mattilsynets

Detaljer

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord Idun Christie Graminor AS Graminor AS, en rask presentasjon Etablert 2002 Ansvar for all planteforedling i Norge Sortsrepresentasjon og Prebasisavl

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte.

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Smittevernkonferanse Skei 01.10.2013 Mattilsynet v. T.Hellan og G.M. Breisnes Tilfelle fra Luster august 2010. Telefon

Detaljer