Nr SAK 30 år! Les i dette nummer om: Citroen i Spania Tur til NSE England MGB i 30 år!

Transkript

1 Nr SAK 30 år! Les i dette nummer om: Citroen i Spania Tur til NSE England MGB i 30 år!

2 Fremmerholen, Brusdalsveien 207, 6011 Ålesund, tlf , 2

3 3

4 4

5 Formannen har ordet... Året 1984; det året hvor tobakkspakkene fikk advarselmerking, hodet på Den lille Havfrue i København blir saget av. På radioen spilte de Forever Young og Sverige vant Melodi Grand Prix med; Gidi-loo diggi-ley. Tikronene seddelen blir mynt, 5 og 25 ører opphører som betalingsmiddel og Storfjordens Automobil Klubb blir etablert. Gratulerer alle med 30 års jubileum. Vi har nå foran oss nesten et helt år hvor vi skal samles til ulike hyggelige treff og klubbkvelder med spennende og informative tema. Blant annet en kjempestor bilutstilling på Håhjem i mai og jubileumsløp i august. Når vi nå markerer 30 år i SAK, så er det i år andre som også jubilerer. Norges Grunnlov , vil tro mange veteranbil interesserte også er opptatt av å være med på feiringen her. Via ulik litteratur har jeg fanget opp at, Ford Mustang er 50 år i år og VW Golf er 40 år. To godt kjente bilmerker som kanskje henter frem gode minner hos flere. I 1984 da skiftet Datsun navn til Nissan og at Saab 9000 ble lansert og Fiat Uno vant prisen som Årets Bil. Opp i all denne spennende jubilering ønsker jeg å nytte anledningen å takke for tilliten på årsmøtet. Årets styre og komiteer er i skrivende stund så vidt kommet i gang med årets oppgaver, men det er en del spennende poster vi skal jobbe videre med i klubben. Vil ønske alle tillitsvalgte i SAK lykke til med oppgavene. De gjør en viktig jobb. Gratulerer med jubileumsåret til alle i Storfjordens Automobil Klubb og velkommen til mange kjekke samlinger både på vårt klubbhus i Brusdalen, Hjulhuset og på løp, treff og turer. Mvh Irene SAKTerminliste mars: Damenes store Styrkeprøve - oppmøte Modena Ålesund Lerstadveien 519, Ålesund. Jente hjulet står for innhold klubbkvleden. 4. apr: Fredag - vi møtes på Strandafjellet ved heisa kl 18. Opp og nyte utsikten, solnedgang? og info om anleggets historie. 24. apr: Foredrag Hjulhuset. Tema: Bremser /Styring. 1. mai: Fellestur. Om noen vil kjøre seg en tur i fint vær så møt på Hjulhuset med avreise kl 11 og bestem rute i felleskap mai: Jubileums utstilling Håhjem - Classic car show 22. mai: Klubbkveld. Åpent på NAF senteret for de som vil ta bremse test. 24. mai: By lørdag. Oppstillings plass kommer senere. 6. juni: Nasjonalmotordag - SAK lager ikke arr. i klubbens regi. 8. juni: Søndagstur: De som har lyst å bli med Buick-klubben på Hellesylt kjører til Stryn og Geiran ger. 15. juni: Søndagstur Sykkylven. 22. juni: Felles dagstur til Bud og og Ergan Fort. juli: Sommerferie - tid for trivelige treff og samlinger aug: 30-års jubileums løp: Start Hellesylt overnatting i Geiranger. Mer info senere. 28. aug: Garasjebesøk Hareid. Hos Johs Klungsøyr. 13. sep: Kulturarrangement. Tema for Kulturminnedagene i 2014 er «Den store reisen 200 års sam funnsutvikling». Mer informasjon kommer senere (kan bli 14/9). 25. sep: Klubbkveld. Bedriftsbesøk. Ønsker forslag? 30. okt: Klubbkveld. Foredrag Hjulhuset. Forslag til emne mottas med takk. 27. nov: Klubbkveld. Bedriftsbesøk. Ønsker forslag? 6. des: Julebord Hjulhuset. 5 Alle klubbmøter på Hjulhuset starter kl Mer detaljer og sannsynlige endringer i neste blad. Se også nettsiden! Arrangementskomiteen

6 27. april: Vårslepp, Haramsøy og Longva, Seaside Custom. Trond Ravnestad tlf mail hotmail.com 3. mai: Ekebergmarkedet. Info: eller tlf mai: Fellestur til Sæbø, videre Hellesylt, Grodås, Kvivsvegen. (VVK Ørsta-Volda, tlf mai: Gammalsaabens Venner landstreff. Hunderfossen. Kontakt: Anne Andersen, tlf / eller e-post: anne@gsv.no 24. mai: Vårtreffen. Sted: Sunndalsøra. Dagfinn Ripnes, tlf mai: Mjøsmarkedet, Lillehammer 31. mai: Flåklypa Grand Prix Lom. for 1969 mod og eldre. Jan Randen, tlf , e-post: jan.randen@ online.no 30. mai- 1 juni: Sæbø-treffet. Sted: Sæbø, Ørsta. Kontakt: Kjell Hansen, tlf Ford M Klubb Norge 6. juni: Nasjonalmotordag 6-8. juni. Vårskjelven i Valldal. Veteranmotorsykkeltreff 6-9. juni: Buick-klubben pinsetur Geiranger 7. juni: VossaRudl n. Påmelding mellom 1. februar og 1. april. rudln@khkv.no Se også: juni: Sjuseter-Løpet. Sted: Loen Geiranger. Påmelding / info: Ymer Sletten, tlf , e-post: ymer@ online.no 14. juni: Burudmarkedet, Burud v Drammen. John Erik Andersen, tlf juni: Åpen hall i Seaside Custom. Kiosk, kaffi, "dekksparking", sosialt og cruising på dagtid, muligens rekefest og dans på kvelden. Trond Ravnestad tlf mail ravnestad@hotmail.com 14. juni: Austefjordhelg (VVK Ørsta-Volda, nils.aarseth@tussa.com, tlf juni: Veteranbiltur i Sykkylven. Gamalt & Gale kontakt Arild Leikanger Aure, (Mer info, se neste SAK-Posten) juni: Norsk Fiat Register, Norgestreff Stavern juli: Norgesløpet. Bergen. Kontakt: Kjell Røen, tlf , e-post: kroeen@online.no, pet.com og aug: Mjøsmarkedet, Lillehammer aug: Syltemartn. Tresfjord 6. sep: Gudbrandsdalsløpet. Frya leir, Ringebu. Kontakt: Willy Heimstad, tlf sep: Sandviken-Sundvolden. NVK, e-post: n.v.k@online.no eller tlf sep: Strandadagane, kontakt JS Fivelstad, tlf sep: Ekebergmarkedet. Info: eller tlf Fra 3. mai og hver lørdag til 27 sep: Klassikertreff i Hønefoss Hver onsdag er det også åpent på Burud v Drammen. (Besøk dit anbefales) Se også Andre arrangement: Framsida: Litt info om klubben: Storfjordens Automobil Klubb, SAK Postadresse: Brusdalen, 6260 Skodje Se også e-post adresser på side 7 E-post til medlemsbladet: orypdal@gmail.com Klubbens nettside: Klubbhus: Hjulhuset ligger i Brusdalen øst for Ålesund i Skodje kommune v/ E39-E136 Åpningstider Hjulhuset: Hver onsdag fra ca kl Dugnad, mekking, kaffe Medlemsmøter, som oftest i Hjulhuset: Siste torsdag hver måned kl Mer info: Sjekk nettsiden! Vær oppdatert, motta meldinger og info: Send ditt mobilnummer og evt e-post adresse til klubben: medlem@storfjorden.no, tlf Bildet viser Kurt Waagan i kjøretime med ny-innkjøpt T-Ford. Kjørelærer er Bjørn Sjøholt. Mer om Kurts T-Ford på side 8 (foto: Kurt Waagan) Nye medlemmer: Rolf Håberg 6002 ÅLESUND Arild Leikanger Aure 6230 SYKKYLVEN Per Erik Knivsflå 6200 STRANDA Eldar Vik 6065 ULSTEINVIK Vi ønsker dem hjertlig velkommen!

7 Ford Versailles Fra Odd-Østens vinterdvale i syden: Bilde innsendt av Odd-Østen Jeg vandret en tur i noen bakgater i Torrevieja, og oppdaget bilen i en bakgård, trodde først det var en Vedette, men på siden sto det Versailles, jeg kan ikke huske at denne biltypen var i Norge på tallet. Kan gå forbi denne gaten en gang til å se om biler står der og ta noen andre bilder. Odd-Østen Flere opplysninger fra Wikipedia: Ford Vedette ble i 1954 overtatt av franske Simca, som til da hadde bygget Fiat på lisens. Den nye modellen hadde samme lille V8-motor som forgjengerne, og fikk navmet Simca Vedette. I noen markeder ble den fortsatt solgt som Ford Vedette. På forskjellige utstyrsversjoner markeder ble navnene Trianon, Versailles, Régence og Marly. En variant het også Ariane, den hadde en 4 syl 1500 motor i den store bilen for å bli snillere på drivstofforbruk Brosjyrebilde av Simca Ariane 1958 Siste frist for innlevering av stoff til bladet er: Nr 1 uke 10 (mars) Nr 2 uke 24 (juni) Nr 3 uke 39 (sept) Nr 4 uke 47 (nov) Noen kontaktpersoner i SAK: Telefon Mob tlf E-post adresse Formann: Irene Årsnes formann@storfjorden.no Kasserer: Lidvar Sunde reg@storfjorden.no Løps og arrangements komiteen: Asmund Kilsti askilsti@gmail.com Nettsiden: Sverre Barstad web@storfjorden.no Bilregisteret: Martin Rolen Hustad bil@storfjorden.no SAK-Posten: Olav Rypdal orypdal@gmail.com 7

8 BILEN MIN T-FORD 1922 MODELL Tar imot utfordringen fra Strømme, og Rypdal, og skal prøve å skrive litt om T-Forden min, og historien rundt den. Men først litt om T-Fordens historie. Ford model T ble produsert fra september 1908 til mai 1927 i 14 forskjellige utførelser. Da T - Forden ble introdusert i 1908 hadde Ford rukket å produsere ca biler fordelt på åtte modeller. I løpet av de 19 årene T - Forden ble bygget, utgjorde den omlag halvparten av verdens bilproduksjon med et produksjonsantall på 15 millioner biler. Ford hadde 3 fabrikker i USA, to i Canada og en i Argentina, Australia, Brasil, England, Tyskland, Irland og t.o.m. i København i Danmark. I begynnelsen ble T - Forden bygget enkeltvis, men fra 1914 ble samlebåndsproduksjonen introdusert. Ford lyktes godt med masseproduksjon av biler istedenfor at hvert enkelt kjøretøy ble bygget for hånd på samme arbeidsplass. Den store og effektive produksjonen gjorde sitt til å senke kostnadene betraktelig. I 1908 kostet en manuelt bygget T - Ford 850 USD, mens i 1927 var prisen kommet ned i 290 USD. Frem til 1924 ble T - Forden kun levert i svart. Innføring av celluloselakk åpnet for flere fargevarianter i dette året. 2.9 liter (177 C.I.D) frontmontert 4-sylindret motor på 20hk. Toppfart ca. 60 km. 5 sitteplasser, 2 foran og 3 bak. Egenvekt 850 kg, lengde: 3,55m, bredde: 1.75m. Den 26. mai 1927 rullet den siste T Forden ut av Fords fabrikk i Detroit Michigan USA. Ford startet deretter med en helt ny modell som igjen fikk navnet modell A. Så litt om historien bak min T- Ford 1922 modell. Reg. nr H2112. Kom over annonsen på T-Forden på finn.no og ringte eier. Etter en lang bilprat ga jeg ett bud på bilen som ble akseptert. Da var saken avgjort, jeg salet opp min Ford Econoline med henger, smurte med meg nistemat, og satte avgård mot Berger i Svelvik kommune litt sør for Drammen. Ford etter Ford På syltemartnan 2010 På vei til vinterlagring T-Forden en høstdag i Engesetdalen Bildet på bladets forside: Bjørn Sjøholt og jeg på første prøvetur 8 T- Fordens eiere var sønnene til (avdøde) Ernest Eastwood som eide, og restaurerte bilen. Det hele startet med at han i 1969 kjøpte en motor hos Ingvald Evensen i Drammen. Det var starten på ett prosjekt som skulle vare i 30 år. Ernest Eastwood brukte mye tid på å finne ut hva som var originalt med akkurat 1922 modellen, finne fakta, og historien bak for så forske på dette. Noe han syntes var en stor del av gleden ved prosjektet. Eastwood var opptatt av at det skulle være originale deler, og brukte mye tid på å finne disse. T- Forden er helt original med unntak av de ekstra monterte kraftige bremsene på bakhjulene. som Eastwood sa: "det er vesentlig å få stoppet I juli 1999 fikk han skilter på bilen, og kunne rulle av gårde på sin første kjøretur som nyrestaurert. Året er 2009,og jeg blir den nye eier. Vi laster opp med alt vi kunne finne av deler som tilhørte prosjektet og bilen. Bl.a. en pickup kasse som kunne monteres bak, istedenfor baksete. Pølsekoker en boks m. lokk som kan henges på eksosmanifoild.en liter vann i denne og når motoren er i gang, så kan man etter litt servere varme pølser. En del andre originale T- Ford deler fulgte handelen. Da alt var lastet satte jeg nesen nordover. Turen hjem til Skodje gikk så det suste. Econolinen med T-Forden på hengeren var ett yndet skue, når jeg stoppet på bensinstasjoner for påfyll av kaffe, diesel og andre friskluft pauser på hjemturen, da stimet folk til, og ville se og studere. Faktisk fikk jeg tre konkrete bud på T-Forden på turen fra Drammen til Skodje. Det siste budet kom på Tante Klaras gatekjøkken i Romsdalen og det av en danske som var helt i skyene og ville kjøpe, men bilen skulle til Skodje, og sånn ble det. Mine kunnskaper om T-Fordens tekniske remedier, var på en skala fra null til ti, kanskje 1. Jeg hadde aldri verken startet eller kjørt en T-Ford før, så da jeg kom hjem til

9 Skodje ringte jeg Bjørn Sjøholt, og fortalte hva jeg hadde hentet til gards, og spurte om han hadde anledning å stikke innom å se på den nyervervede T- Forden. Jo visst kunne han det, men det blir bare en snartur sa han. Bjørn kom, men snartur ble det (heldigvis) ikke. Bjørn gikk over bilen, tok seg tid og lærte meg mye og mange nyttige tips fulgte med. Ennå visste jeg ikke om bilen startet, da det ikke lot seg gjøre før avreise fra Svelvik, men med T-Ford doktoren på tunet, gikk det ikke lang tid før dåsane spelte tilfredsstillende, og Bjørn kunne meddele at no skulle han nok få han i gang. Og PANG der startet den. Kom: No lyt oss prøve han en tur sa Bjørn, og så skaut vi i vei Bjørn Sjøholt kjørte, og ved siden av satt jeg som læregutt. Pedalgiring, spaker, og hendler ble dratt i og korrigert til riktig stille av en som har T-Ford gehør, Det gikk litt for fort for en nyfiken T-Fordeier. Men Bjørn ga seg god tid, og lærte meg mye på denne første kjøreturen (takk Bjørn, for nyttig lærdom!). T-Forden bruker jeg for det meste her hjemme i Skodje. For tiden har jeg rigget den med kasse bak. T-Forden i godt selskap med Gråtass hjemme i hagen Da er det enkelt å frakte med seg div. ting og tang. Ofte når jeg skal kjøre meg en tur, er det med barnebarna som passasjerer. De elsker denne bilen, så vi har mye glede sammens på turer rundt i bygda vår på fine sommerdager. Har også ved ett par anledninger hatt besøk av grupper fra barnehagen i Skodje, da har jeg tatt frem veteranbiler, trø - biler i metall (veteraner Grepa Brookland pedalcar) Gråtass, scootere, trehjuling APE (tuk-tuk) som barna kaller den, pluss mye annet jeg har til stor glede for de minste. Hvor det hele avsluttes med lunsj under tuntreet en skal tidlig krøkes Enda en Buick til Stranda! Skal de prøve å ta ledelsen med antall skyssbiler foran Gerianger? Ryktene tilsa at Jack Kjølås hadde noe spennende på gang: Og han har sendt oss denne meldinga: Hei Olav: Ja, då er amerikapakken komen til gards. Eg må nok tilstå at onsdag, då eg snakka med deg, hadde eg hatt ei noko merkeleg oppleving. Etter avtale skulle bilen hentast hos speditøren i Oslo tysdag og leverast på Stranda onsdag. Bilen kom frå USA i konteinar i lag med ein Chrysler 1941 mod. Av ein eller annnan merkeleg grunn greidde speditøren å sende Chrysleren til Stranda. Eit lengre "tryne" har ein vel ikkje sett innom Skotet dette året då skapdøra på lastebilen vart opna. Vel vel... det ordna seg til slutt og no er begge bilane komen til rett plass. Det er ein 1931 Buick serie 95 som eg kjøpte i St. Louis Eg legg ved nokre bilder av bilen. Helsing Jack Kjølås 9 T-Forden min har sin opprinnelse fra samme årstall som dei gamle bruene i Skodjestraumen ble ferdigbygget, Så litt artig er det å eie ett mekanisk avkom fra samme årstall. Jeg har flere ganger vært på tur til dei gamle Straumsbruene med bilen, og gjør meg ofte noen tanker om utviklingen som har vært siden tida disse vart bygde. Bilen er brukervennlig restaurert, selv har jeg ikke gjort stort annet enn vanlig vedlikehold, for å bevare den sånn den var da jeg kjøpte den. Det viser seg å være greit for T- Forden også. For hvert år jeg kommer med nyladet batteri, svarer den med pangstart på første tørn. Vintermånedene går, og snart er det ny sesong. T- Forden fyller 92 år, og vi gleder oss til nye turer og treff. Har du lyst til å være med å se på en liten biltur. Så gå på yotube.com, og søk på: kurt and grandson in their 1922 Ford model-t skodje. Dette var litt om Bilen min. I stafettens neste etappe skriver Pål Aarsæther. Hilsen Kurt Waagan

10 I Trollstigen et 80-årsminne. Tekst og foto: Jan- Inge Wiig Jeg antar at de fleste av SAK-Postens lesere kjører Trollstigen av og til, men det er vel ikke mange som har sett at det i bergveggen straks nedenfor første svingen på vei nedover, finnes merker fra fortiden. Siden 1976 har jeg hatt campingvogn stående som hytte på garden til Anne Inger og Kåre Strøm i Vika i Fjørå. Som pensjonist hadde far til Kåre, Peder Strøm god tid til å «ta seg av» oss turistene. Han hadde stor viten både om fortid og nåtid og likte å fortelle, om si ungdomstid, og om forskjellig slags arbeid han hadde vært med på. Også om tiden som vegarbeider på Trollstigvegen. Han hadde nok vært en kraftkar i sin ungdom, og storvokst var han fremdeles. Garden hadde seter på andre siden av Tafjorden. Vikasetra kunne sees nesten i himmelsjå, og til vårt spørsmål om hvor lang tid det tok dit opp, fortalte han at han en gang visste at han brukte 3 timer, men at han da bar på en 100kilos strengkveil. Det sier vel nok om det temaet. En solfylt lørdags ettermiddag, antagelig på slutten av 1980-tallet, inviterte kona mi og jeg Peder og kona Olaug med på kjøretur til Trollstigen. Det ble en fornøyelig tur, der Peder fortalte om de forskjellige stedene vi passerte, om stedsnavn, hendelser som hadde funnet sted og om livet som vegbygger. Jeg hadde tanker om kaffe og kaker på Trollstigkafeen, men ikke ennå! Vi måtte først lenger ned i vegen. Peder hadde vært med i arbeidslaget som bygde den første svingen på veg nedover, og etter å ha rundet svingen ble jeg bedt om å kjøre saktere, mens han saumfor terrenget ovenfor, helt til han fant det han søkte. I fjellveggen kunne vi skimte restene etter en inskripsjon. Og vi fikk historien bak. En lørdag i 1934 var arbeidslaget ferdig med svingen. Etter arbeidstid gikk lagets dyktige smed, Karl Andreas Tafjord, ned i vegen til denne bergveggen hvor han meislet inn en firkantet ramme og inne i den: Tafjord Da oppsynsmennene kom på jobb mandag morgen og oppdaget inskripsjonen, fikk den gode smed beskjed om å fjerne kunstverket sitt med begrunnelsen: Det kunne virke skjemmende for turistene! Om han gjorde sitt beste for å utslette inskripsjonen vites ikke, men restene etter den kan fortsatt skimtes når man vet hvor den er, 10 ca 250m nedenfor den øverste svingen. I år er det 80 år siden dette skjedde. Jeg synes det er grunn til en markering! Jeg har tatt vare på diverse avisartikler i årenes løp, og helt tilfeldig kom jeg forleden over en side fra Sunnmørsposten fra lørdag 26.juli 1986 der journalist Kjetil Tandstad har et helsides intervju med Albert Tafjord, en annen Trollstigveteran. I ti år arbeidet han på Trollstigen, og var også med på laget som bygde denne svingen. Far hans var bas på arbeidslaget, og også en tvillingbror var med på laget. (Han nevner ikke navnet, kanskje var det smeden Karl Andreas?) Han forteller om oppsynsmennene (syningene) som gikk over vegskråningene med mal for å være sikker på at hellingsvinkelen var rett og at flatene var rette og fine. Hadde vi gjort slik ruskearbeid som en gjør i dag (1986) hadde det ikke blitt en øre i betaling, sier han. Forteller også om en sommer da de sto seks mann i ni uker og knuste storstein til singel som de skulle ha til vegdekke. Eg skal seie vi fekk ulyste oss med slegga, sier han i intervjuet. Ord til ettertanke, synes jeg.

11 Referat fra Årsmøte i Storfjordens Automobil Klubb På Hjulhuset i Brusdalen lørdag 25. januar 2014 kl medlemmer hadde møtt fram til årsmøtet. De ble ønsket velkommen av formann Irene Årsnes, som også sa noen ord om at klubben nå var blitt 30 år, og hun takket de aktive medlemmene for innsatsen gjennom årene. Hun gikk så over til dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling: Ingen hadde kommentarer til innkallingen, den ble dermed godkjent. 2. Valg av møteleder: Styret foreslo Lidvard Lundanes som møteleder, det kom ingen andre forslag, Lidvard ble valgt til møteleder. 3. Valg av referent: Styret foreslo Olav Rypdal som referent, det kom ingen andre forslag, Olav ble valgt til referent. 4. Styrets årsberetning: Irene leste opp styrets årsberetning. Årsberetningen inkluderte beretning fra Jentehjulet og Aktivitetskomiteen. Det kom ingen kommentar eller tilføyelser til årsberetningen. Beretningen ble med dette godkjent. 5. Regnskap 2013: Kasserer Lidvar Sunde redegjorde for regnskapet. Regnskapet viste et overskudd på ca kr , som var litt lavere enn i fjor. Klubben har god økonomi. Lidvar leste også opp revisjonsberetningen fra revisor May Borvik. Det kom spørsmål fra Steinar Leganger om annonseinntekter (ca kr ). Dette er annonser i medlemsbladet. Inntektene balanserer med utgiftene til bladet. Det var også spørsmål om klubbens egenkapital, biler (buss og brannbil står oppført med kr 1,- men har høyere verdi). Klubbens eiendom, Hjulhuset har høyere verdi enn bokført, det ble taksert til ca kr 2.1 mill i fjor. Regnskapet ble dermed godkjent. Irene og Lidvard 6. Fastsettelse av kontingent 2014: Styret hadde innstilt på å beholde medlemskontingenten på dagens nivå, som er kr pr år. Det kom ingen forslag om å endre kontingenten. Kontingenten blir uforandret, kr 400 for Valg: Som representant for valgkomiteen, presenterte Hans Olav Drabløs komiteens innstilling. Irene Årsnes har takket ja til gjenvalg som formann. Ellers ble nesten alle posisjoner blant klubbens tillitsvalgte gjenvalgt. I arrangementskomiteen kommer det en ny person, Magne Dæhlin Lund. Jan Arvid Sylte valgt til nytt medlem i valgkomiteen etter forslag fra salen. 8. Orientering/Status - regulering eiendom og utvidelse Hjulhuset: Styret har lenge arbeidet med planer om å utvide klubbhuset og å fylle ut eiendommen for å skaffe mer plass. Dette har blitt stoppet i kommunale organ med begrunnelse i Brusdalsskjønnet. Kun en mindre utvidelse av bygningsarealet er trolig mulig, ca 20%. Styret har foreløpig stilt videre arbeid med dette i bero. 11 Alternative muligheter for klubbhus ble skissert og diskutert, uten at konkrete planer ble lagt fram. Forsamlingen ga sin tilslutning til at styret fortsetter dette arbeidet. 9. Innkomne saker: Det var ikke kommet inn noen saker eller forslag til behandling på årsmøtet. Med dette var den formelle delen av årsmøtet over, og Hans Olav Drabløs tok ordet for å orientere om planene for Classic Car show Dette er en utstilling i anledning klubbens 30-års markering, og er litt mer omfattende enn en veteranbilutstilling. Datoen er mai, og utstillingen skal arrangeres i Team Verksteds lokaler på Håhjem. Mange av medlemmene vil bli spurt om å hjelpe til. SAK-Postens redaktør fikk ordet og ba om at medlemmene måtte være flinke til å sende stoff (bilder - notiser - klipp tips osv) for omtale i bladet. Til slutt orienterte Irene om SAKs terminliste. I anledning markering av klubbens 30 år, har styret planlagt en overland-tur fra Hellesylt via Grotli til Geiranger. På Grotli skal vi møte medlemmer fra Jotunheimen Veterankjøretøyklubb, og være sammen med dem siste del av turen. Veien fra Geiranger til Grotli er 125 år i år. På terminlista er det en tur til i samme rute, men det er Buick Club of Norway som har pinsetur til Geiranger, og de vil gjerne ha oss med på sitt arrangement. Årsmøtet avsluttet med bevertning med rundstykker og formannens nybakte kake. Og så var det loddsalg med mange fine premier. Ålesund Olav Rypdal referent

12 Klubben har i året 2013 gjennomført sitt 29. år. Året har vært aktivt både via terminliste med gode temaer på klubbkvelder og trivelige besøk og klubbløp. Det ble det året vi fikk lagt om innkjørsel på Hjulhuset, og styret har brukt mye tid på arbeid med prosjektet «tilleggsareal og utvidelse av lokaler». Styrets sammensetning i Formann: Irene Årsnes Nestleder: Steinar Leganger Kasserer: Lidvar Sunde Sekretær: Frode Drabløs Styremedlem: Karen Gissinger Vararepr: Jan Arild Refsnes Vararepr: Paulus Giørtz Styret opplever god tilvekst i medlemsantall. Det ser ut for at interessen for å bevare bilhistorien fortsatt er voksende. Klubben har pr. 31. desember 2013; 333 registrerte medlemmer. Herav er 3 æresmedlemmer, 12 husstandsmedlemmer, 3 ungdom og 22 i Jentehjulet. Styret har avholdt 8 styremøter dette året. Styret har jobbet godt sammen og fordelt oppgaver seg i mellom. Flere av styremedlemmene er med i prosjektgruppen som arbeider med regulering av eiendommen. Klubben har en sunn og god økonomi. ÅRSBERETNING Storfjordens Automobil Klubb Tilleggsareal Brusdalen. Prosjektet knyttet til tilleggsareal i Brusdalen har i 2013 også vært et område som har hatt stor fokus. Det har vært avholdt flere møter med Ålesund kommune og Skodje kommune, både med og uten advokat til stede. Styret valgte å stille sammen med advokat Svein Tømmerdal på flere av møtene med Ålesund kommune. Samt på ett møte hvor også Skodje kommune var til stede. Vi fikk via Tømmerdal tips og råd i forkant av møtene, samt en ekstra trygghet under selve møtene. Vi fikk avklart spørsmål og kommentarer løpende. Under et av samarbeidsmøtene kom Ålesund kommune frem med en mulig løsning at de kunne være interessert og kjøpe oss ut og samtidig fremskaffe alternative lokale eller tomt. Det ble laget en arbeidsfordeling for å nærme oss en slik løsning, hvor styret bl.a. fikk utført en verditakst på Hjulhuset. Ingen konkrete forslag om alternative steder kom frem, og et klart Nei fra rådmannen stoppet den dialogen. Det offisielle svar endte med et nei til utfylling av areal og bygging av ønsket tilleggslokale, med henvisning til Brusdalskjønnet. Ut fra disse avslag valgte styret å utrede muligheten for å klage inn vedtaket til Fylkesmannen. Det ble gjort en del undersøkelser, men alle signaler vi har fått frem er basert på at Brusdalskjønnet står så sterkt at dette blir avventing og klubben blir stående på stedet hvil. Styret har utarbeidet en klage, men har valgt å arkivere denne og fryse saken. Styret arbeider nå med alternative muligheter for klubblokaler. Hjulhuset. Da vi kjøpte tileggsareal så var det med utgangspunkt i at vi skulle gjøre innkjørselen bedre. Nå er dette på plass. Det er via kjempeflott dugnadsinnsats og noe kjøpte tjenester blitt en svært god løsning. Bedre og tryggere inn/utkjørsel. Rett fint er det blitt utenfor. Det har også vært dugnad med å vaske og rydding av Hjulhuset, kvisting og gressklipp. Takk til alle som bidrar og er med på dugnader. Styret har arbeidet med lengre åpningstider på verkstedet ved hjelp av nytt nøkkelsystem, men er ikke kommet i mål med dette ennå. Det arbeides også med å finne et medlem som kan ta på seg oppgaven som verksmester organisere bruken av verkstedet og verktøyet. Det er et ønske å få dette til i I verkstedet er (4-søyleren) løftebukken skiftet ut. Den er erstattet 12 av en ny 4-søyler som SAK fikk overta fra Bertel O. Steen. Litt sikrere å betjene, samme vekt. I tillegg fikk SAK et tilbud på en større 4-søyler som kunne betjene høyere vekt enn den vi hadde. Dette er en 3,5 tonn. Avtalt og kjøpt rett før vi fikk gaven fra Bertel O Steen. Pr dato ligger den nye 3,5-tonneren og klubbens gamle løftebukk i en konteiner som vi har fått låne av Hans Olav Drabløs. Denne står mellom kaldtlager og plasthallen. Det har blitt investert i en del kabling tilknyttet løftebukk og noe verktøy i verkstedet. Tilhenger/ Skap henger. Det er signalisert behov for en bedre løsning for å få oversikt på bildeler som nå ligger i kjelleren. Samtidig er det ønske om å ha mulighet for å ta dette med ut på treff/messer på en enkel måte. En tilhenger har over tid vært snakket om, så da vi fikk muligheten for å få en slik til klubben så takket vi ja. Det er noe reparasjonsarbeid på denne, noe som skal utbedres på dugnad. Videre skal den innredes med hyller, slik vil vi enklere få solgt bildeler fra kjelleren. Veteranbiler ønsker ny eier. I 2013 har styret mottatt flere henvendelser om klubben kan ta over veteranbiler. Styret har diskutert de ulike henvendelser, og ser ikke mulighet til å ta over eierforhold. Det har vært behov for større renoveringer og ikke minst lagermuligheter. Likevel gjorde styret gjorde et unntak i høst. Morris Klubben fikk spørsmål om å redde en Morris 1926-modell som var om bygget til gardstraktor. Alternativet var at den ble kastet på dynga Dette ble et vel tøft alternativ. Styret behandlet henvendelsen om å beholde Morrisen som klubbens nye bil. Det ble enstemmig vedtatt å adoptere

13 denne spesielle lille bilen. Der er en arbeidsgruppe som har ansvaret for fremdrift, men alle er invitert å bidra til å få denne restaurert, i den drakt den er, brukstraktor. SAK-Posten. SAK-Posten, klubbladet er med å formidle opplevelser og hendelser i løpet av året. Bladet lever godt ved siden av klubbens web side. I 2013 er det kommet ut fire nummer, i fullfargetrykk. Og alle utgaver tettpakket med stoff fra ulike turer, av og med medlemmer. Styret ønsker å takke redaktøren for stor innsatsen og flott resultat. Også en takk til medlemmer som er med og bidrar med artikler til SAK Posten. Vet at dette er kjærkommet stoff for redaktøren å motta, så en liten oppfordring; alle er velkomne til å bidra med stoff til SAK Posten. Hjemmesiden SAK. er et aktivt medium for klubben. Her får vi lagt ut informasjon som når våre medlemmer på kort tid. En utfordring med web sider/ hjemmesider er at de må leve med løpende innlegg som er av interesse for medlemmene. Det er en balanse mellom hvilke artikler som skal inn i SAK Posten og hva som bør gå rett ut på hjemmesiden. Dette har fungert godt med kort rapport fra ulike arrangement i klubben på web -/ hjemmesiden, etterfulgt av en utfyllende artikkel i SAK-Posten. Videre er web-/ hjemmesiden en flott informasjonskanal for informasjon som må raskt ut til medlemmer. På hjemmesiden kan en også kikke tilbake på alle tidligere utgitte SAK-Posten. Hjemmesiden krever at vi har dataverktøy og programvare som gjør at det mulig å la en slik side være levende. Vi var nå ved årsskiftet kommet til et punkt da oppdatering måtte til. Dette har Sverre Barstad brukt mye tid på å få på plass sammen med Olav Sjøholt, som vi også tidligere har fått hjelp fra ved oppdateringer og data krøll. Takk til Sverre for kjempe jobb og for en ny flott lay out på vår side. Informasjonsflyt til medlemmer via mobiltelefon SMS. Styret har benyttet SMS flere ganger for å varsle medlemmene om møter, arrangement eller som huskelapp for påmeldingsfrister. Styret opplever at dette er et effektivt informasjonsverktøy, som vi håper å kunne nytte videre i klubben. For å få dette til å fungere godt, forutsettes det at medlemmene har egeninteresse av å varsle ved endringer av telefonnummer. Kjøretøykomiteen. Solskinnsbussen har utført 5 turer, etter henvendelser om oppdrag. Brannbilen har dette året hatt et hvile år. Den står foran motor jobb i I løpet av året har lotteri bilen MGB blitt pusset opp. Dørken er skiftet ut, da den var svært rusten. Panseret er rettet, hele bilen er nylakkert. En del saker er reparert og bensinpumpe er kjøpt ny. Bilen er nå EU-godkjent og klar for å få en ny eier. Prisen er satt til kr En ekstra takk til de som har brukt timer på å få bilen i stand. Klubben har fått sponset en del hjelp for å få den i den gode stand den er. Stor takk til alle som har bidratt. Aktivitets komité. Det har under året vært vanskelig å samle alle komité medlemmene. Komiteen har arrangert foredrag med bl.a. Gudmund Hoel fra Ålesund kommune, Odd Bertil Uksenøy fra Statens Vegvesen. Besøk på klubbhuset med et verktøy-firma som viste frem mye flott verktøy, noen fikk også gjort en god handel. Planlagt tur til Bud blei dessverre avlyst grunnet været. Besøk hos Rutebilhistorisk med omvisning på deres flotte anlegget på Ellingsøy. Besøk på Ishavsmuseet på Brandal. En meget interessant kveld med mange god fakta historier og spennende opplevelse fortellinger som fikk frem latteren. Søndags turen til Hornindal ble en fantastisk tur med et hyggelig stopp på Rjåneset. Klubbløpet ble til via mye arbeid og studering for 13 å få til en spennende løype i indre bydel. Det var 18 biler til start. Løsningsordet var hentet fra en av Odd Østen Hurlens bøker. Det var Langtransportsentralen. Ekstra kjekt var det at målet var ved vårt flotte klubbhus. Løpet ble avsluttet med en sosial sammenkomst, med mulighet for grilling og kaffe kos. Det er ett stort ønske i fra komitéformannen at medlemmene støtter opp om arrangementene som komiteen arrangerer. Jentehjulet. Av våre 22 medlemmer har vi dette året vært 6-8 aktive medlemmer. I 2013 har vi hatt 7 møter, som har vært avholdt på litt ulike steder, i tillegg til på klubbhuset. Vi fikk en fin kveld i det flotte uteområdet ved Sunnmøre Museum, samt årsavslutning på Sjøbua. JenteHjulet hadde ansvaret for klubbkvelden den Den foregikk på Norsk Maritime Kompetansesenter, og det var over 50 medlemmer som møtte. Interessant gjennomgang av hva de styrer med der. Ellers er vi enige om at de viktigste målsetningene våre, er å ha det kjekt i lag, samt bidra på en klubbkveld eller to i året, og evt. bidra på løp og arrangement i klubbens regi når det er ønske om det. Formann Karen Gissinger Hjulhuset klubbens treffsted for alle medlemmer. Hjulhuset har åpne dører hver onsdag, medlemmer kan komme innom og treffe andre veteranbil entusiaster, eller ta bilen inn på verkstedet og sjekke eller utføre enkle saker på bilen. I året som har gått ser vi en økning av medlemmer som møter opp, kjempetrivelig. Siste torsdag hver måned, klubbkveld med spennende tema. Har det også i vært svært godt oppmøte, fult lokale. Vi rundet av året i tradisjon tro med julebord på Hjulhuset. Vi takker for et godt samarbeid i året som har gått. Styret i Storfjordens Automobil Klubb 2013.

14 14

15 15

16 16

17 Først må vi skru klokka 30år tilbake. Vi er då i 1984, og undreteikna var ennå ung og lovande! Eg hadde arbeidd 2-to år i min første jobb, budde fortsatt hos foreldra mine på Eikenosen, og følte at ingeniørløna brende i lomma. Av: Lidvard Lundanes, 2014 MG MGB Roadster i 30 år. Dette var lenge før eg tilsette min eigen finansminister, (Les: Gifta meg) så alle pengane eg tente var til eigen disposisjon. Dette var lenge før Finn kom på lufta på internett, så hvis du skulle skaffe deg nye køyregreier var det Aftenpostens annonsesider som måtte studerast. Så en dag stod annonsa der: 1973 MG MGB Roadster til sals i Moss. En slik bil hadde ein kompis kjøpt året før, og eg var ein liten smule misunneleg. Avtale vart gjort med seljaren og flybillett vart bestilt. Dette var lenge før Gardermoen opna, så flyet gikk til Fornebu. På flyplassen vart eg henta av seljaren i en splitter ny Lada(!) Vi køyrde til Moss der MG en stod til sals for kunde i ei bilforretning. Bilen var matt i original lakken, hadde dårlig kalesje og absolutt ingen støtdemparvirkning på eine framhjulet, men den var heilt original og rustfri. Den som har kjørt en bil heilt utan støytdempar på eine sida framme veit at dette er en underleg oppleving. Treff du eit hol i vegen sluttar hjulet nesten aldri å sprette opp og ned. Det rustfrie karosseriet gjorde utslaget. Det blei handel og kr ,- bytte eigar. Dette var nokså dyrt den tida, men husk på at bilen då berre var 11år gamal (Like gamal den gongen som ein 2003 modell er i dag). Turen heim gjekk fint utan problem av noko slag, og det er nettopp dette med driftssikkerheit som har prega denne bilen i alle dei 30åra eg no har eigd bilen. Den er driftssikker som en Toyota Corolla og fortsatt ein av dei rimeligaste biltypane som finns å vedlikehalde. Eg har brukt bilen mykje heile tida. I alt har eg køyrt ca km med den. Bilen var som sagt berre 11 år gamal då eg kjøpte den. Det var altså ingen veteran, men eg snudde det døve øyret til når enkelte i klubben og på treff hevda at denne bilen var alt for ny til å vere med. Det har vore viktig for meg og mitt forsette medlemsskap i klubben at eg fikk vere med i denne «nye» bilen. Det bør vi tenke nøye over om det skulle dukke opp en ungdom med en 2003 Mazda MX5 på et av våre klubbarrangement i dag. Bilen min var faktisk ikke eldre i 1984 enn det en slik Mazda er i dag. I løpet av et så langt eigarskap er det sjølvsagt enkelte hendingar som sit ekstra godt att i minnet. I ein open veteranbil får du ei heilt anna nærleik til naturen enn i ei moderne hermetikkboks. Turar i flott ver over Hardangervidda og gamlevegen mellom Aurland og 17 Greta Molanders æresløp med en arbeidskollega Lærdal er gode minner. Turar i Europa og over til kanaløya Jersey hugsar eg også godt. Greta Molanders æresløp som kartlesar for ein kvinneleg arbeidskollega er også eit godt minne. Ei oppleving husker eg med litt meir blanda følelsar, det var då eg vart stoppa av politiet i Ålesund ei natt med 3 jenter pluss sjåfør i to-setaren. Eg har også overnatta i passasjersetet på bilen langt ute på landsbygda i Frankrike, mens trailerane susa forbi med nokre centimeters klaring. Det vart lite søvn den natta. Det beste minnet er nok likevel at då eg og mi noverande (og første!) kone gifta oss, valde vi å gi privatsjåføren avspasering og køyrde MGB som bryllaupsbil. Også på bryllaupsreisa vår brukte vi MGB en. Den turen gjekk til Dr. Holms hotell på Geilo i flott ver, men med temperaturar under frysepunktet på fjellet. Vi køyrde med kalesja nede og

18 Gutatur til Albion treff på Biri varme pledd over knea. På returen var Valdresflya stengt på grunn av snø og uver. Vi hadde sommardekk og lista oss heim via Dokka. Etter bryllaupet gjekk det som det ofte gjer. Det «å skifte pakning» hadde plutseleg ikkje noko med bil å gjere, men derimot med å byte bleiar. Bilen vart ståande i garasjen utan EU kontroll i fleire år. Med berre 2-to seter låg ikkje forholda heilt til rette for familieturar. Tanken om å selje bilen lurte nok i bakgrunnen, men vart aldri ein realitet. Borna vaks etterkvart ut av bleiane og eldstemann begynte å interessere seg for bilen under presenningen bakerst i garasjen. Ein dag sa han: «Du pappa i år må vi ta ut MGB en og starte han, for hvis han står fleire år no, får vi kanskje aldri start på han». Dette såg han alvorleg på, så her var det berre å børste av støvet, få den ut i dagslyset og gjennom EU kontrollen før det var for seint! Dette er no 2-3 år sidan og bilen fekk eit nytt bruksområde, nemleg «Gutaturar». Karane i familien brukar no bilen så ofte kvinnfolka tillet det for å reise på løp og treff med og utan Combicamp på slep. Kanskje kan jentene etter kvart fatte interesse for å bruke bilen på jenteturar? Til dei som lurer på å kjøpe sportsbil utan å ruinere familieøkonomien hverken på kjøpet eller vedlikehaldet vil eg seie: Sats på STORFJORDENS AUTOMOBIL KLUBB SELGER MG B 1,8 L ein MG MGB. Betre sportsbil finns etter min meining ikkje! MGB vart til i ei tid då ungdomsopprøret på 60-talet var under oppsegling. BMC ville gjerne appellere til det unge, opprørske publikumet, noko som gjekk att i fleire av slagorda som var nytta i marknadsføringa av bilen. Kanskje kom dette tydlegast fram i slagordet: «MGB Your mother would not like it!» Nedanfor er det nokre andre eksempel på korleis bilen vart marknadsført. Km.stand Motor 100 HK Bilen var EU-godkjent i mai Ny dørk, og nye tepper. Nye Batteri Bilen er i meget god stand. Kr ,- Henv.: / OBS: Nylakkert! 18

19 Tur til NSE nov.2013 Dypdykk i arkivene hos British Heritage Så mange felger og ikke en som passet. Under: Morris Cowley Bullnose Maken til den traktorbilen som SAK har. Tekst og foto: Leiv Lundanes Foto: Egil Lundanes Et innendørs Classic Car Show med over 1500 biler, 400 motorsykler, clubstands, deler, utstyr, bilauksjon, restaureringsshow m (bilfikserne som vi kjenner fra tv) m.m. Dette hørtes interessant ut og måtte oppleves: Med direktefly fra Vigra til Gatwick fredag kveld og retur mandag kveld, var det en grei måte å reise på, men pga forsinkelser med flyet og derav problemer med å få tak i den leiebilen vi hadde bestilt, så ble det nattkjøring nordover til Birmingham. Etter en kort natts søvn, og en solid engelsk frokost, kjørte vi til NEC området. Men pga at vi parkerte på jernbanstasjonen ble det veldig langt å gå. Utstillingen var fordelt på 11 store haller med en blanding av biler, utstyr og andre kjøretøyrelaterte ting. Strategien var å gå langs rekkene i èn hall av gangen for å ikke gå glipp av noe. Dette tok absolutt hele lørdagen. Her ble inntrykkene mange og beina trøtte, men vi fikk med oss det meste, untatt delemarkedet. Søndagen fant vi en gunstigere parkering. Her var det også egne shuttlebusser til inngangen. Vi tok først delemarkedet før vi tok oss tid til lengre stopp for nærmere studier på de enkelte av de mest interessante standene, og det ble mange! Som medlem i Austin Countis Car Club ble det selvsagt et lengre besøk der. Her var det et bord med div. artikler samt et utvalg av tidligere medlemsblad. Og fremst i det stativet var det et bilde av min Austin på framsiden av ett bladene: det bladet ble mitt. Her traff jeg også Tony Eades som er klubbens kontaktmann for A40 Sports. På èn av Morris standene var der bl.a en Morris Cowley Bullnose 1926 i fin restaurert tilstand. Dette er maken til den traktorbilen som SAK har. På verktøy, utstyr, rekvisitter og deler var det også mange utstillere med ting som en ikke får på Biltema. Det meste dreide seg selvfølgelig om Engelske biler og utstyr, men der var også flere Europeiske merker, noen Japanske og Amerikanske. Konkluksjon; Et kjempesvært Classic Car Show som det tar lang tid å gå igjennom. Husk gode sko! Mandag morgen var vi innom en som drev med verksted og brukte deler til Jaguarer. Egil jaktet på en felg og her var det massevis av felger, men ingen som passet. På retur mandag fikk vi tid til å besøke Heritage Motorcentre i Gaydon. Her var det mange interessante kjøretøy, i tillegg til et rikholdig utvalg av gamle kjente bilmodeller var her mange av dronningens gamle biler, løpsbiler fra 1900-tallet, og prototyper. Blant annet den siste prototypen av Rover P6 med gassturbin og en gedigen (og tung) campingvogn fra 1935 med blyglassvindu, skikkelig peis og et system med takrenne for å samle regnvann. Her var også et 30-talls verksteder med verktøy og maskiner fra den gang. British Motor Industry Heritage Trust: her kan man få et sertifikat på sin egen bil etter chassie nummer. Jeg har lenge lurt på hvorfor i sertifikatet til min Austin fargen er oppgitt til å være Corona 19

20 SAKs julemiddag 7. des Sverre forsyner seg med kaffe. Sjekk premiebordet til loddsalget! Tekst og foto: Olav Rypdal Igjen var gjengen med gjengangere samlet til en julemiddag på Hjulhuset. Irene ønsket velkommen, og skulle til å si at vi hadde holdt på med dette i snart 30 år. Hun fikk hjelp av Odd-Østen Hurlen som fortalte at det var et år mens Terje Vadset var formann, at ingen av dem skulle på noe annet julebord, så kom forslaget om å kjøpe inn julemat og ta en samling på Hjulhuset (det var i 2002). Første gangen var vellykket, og siden har vi holdt den tradisjonen. Som en oppvarming var det servert gløgg, og mens forsamlingen benket seg rundt bordene i møterommet, ble maten anrettet på løftebukken. Det smakte som vanlig fortreffelig, og alle ble mette. Det er noe eget med tradisjonell julemat som man ikke har smakt siden forrige jul! Som pauseunderholdning hadde Irene funnet oppskrifter på å brette papirfly. Hvert bord ble oppfordret til å lage en utgave, og etterpå måtte en representant fra hvert lag opp i trappa til annen etasje og sende ut sitt fly. Den som fikk sitt fly til å fly lengst, ville vinne. I forvirringen som oppsto under flyvekonkurransen var det ikke godt å si hvem som vant, men det ble i allefall et artig avbrekk! Så var det en quiz med mange intrikate spørsmål. Irene hadde sikret seg med en grundig fasit, men det var enighet om svarene, to lag hadde 25 poeng, neste lag hadde 21. Premien som var en pose sjokolade ble sendt rundt, slik at alle fikk smake! Også et rikholdig kakebord var Loddsalg 30 ÅRS JUBILEUMSUTSTILLING Bretting av papirfly! på plass, sammen med kaffe (og noen hadde vel litt medbragt på lomma) så var suksessen sikret! Dette var et hyggelig arrangement, satser på at det blir gjentatt neste jul! Quiz! Den 3. og 4. mai går utstillingen av stabelen, og vi har behov for mange hjelpere blant medlemmene. Fredag den 2. blir det opprigging, og søndag etter kl skal vi rydde alt ut igjen. For å få et så vidt som mulig utvalg av alt vi har av kjøretøy, kommer vi til å ringe mange opp og spørre om dere vil stille ut. Dette gjelder faste plasser i utstillingen inne og ute, og kjøretøy som skal stå utstilt hele tiden. Vi vil da samtidig høre om vi kan sette dere opp på div. vakter denne helgen. Vi oppfordrer absolutt alle medlemmer til å komme i et veterankjøretøy for å stille dette ut på finbilsparkeringen tilknyt- 20 tet området. Det blir ekstra stas om dere kan komme i tidsriktig antrekk, rusle rundt og være som et vertskap for alle besøkende til utstillingen. Håper at alle som blir spurt er positive til å stille ut eller hjelpe til med de ulike oppgavene. Hilsen prosjektets leder Hans Olav.

21 Classic car show Mai 2014, Håhjem Industriområde, Skodje 100-vis av klassiske kjøretøy samlet på et sted på Sunnmøre. For første gang samles de fleste typer klassiske kjøretøy på samme treff på Sunnmøre. Supercars, trucks, historic racing biler, sportsbiler, Hot-Rods, klassiske perler, veteranbiler, Amcars, nyttekjøretøy, klassiske motorsykler,rc Biler, modellbiler, traktorer, stasjonærmotorer, tråbiler og mye mer!! Kiosksalg, aktiviteter for alle, veterancamping, klubbstands og mye mer. Mannekeng oppvisning Finbilparkering for alle som ankommer i klassisk kjøretøy. Sett av datoene 3. og 4. mai 2014 i kalenderen. Kontakt Hans Olav Drabløs, mobil: for mer informasjon. Arrangør: Storfjordens Automobilklubb 21

22 Av Sverre Barstad Vi vet nå litt mer om Morrisens tidligere historie. Morris: Gardstraktoren var uregistrert da vi fikk den, og ingen kunne huske at den hadde hatt noe registreringsnummer. Undertegnede gikk da igjennom tilgjengelige nummer av "Hvem eier bilen" for en logisk tidsperiode og fant kun 5 Morriser. Jeg kontaktet følgelig Riksarkivet og ba om utskrift av registeret for T-140, T-455 T-459 Registreringskortet for T-140 viser seg å ha karosserinummeret til vår bil: Bilen ble ifølge registreringskortet første gang registrert på T-140 den 25/9-36 Ifølge protokollen ble bilen imidlertid ikke registrert på dette nummeret før 29/1-38. Da med eier Adolf Stokkeholm i Hatlen i Borgund. Den 24/5-41 er bilen registrert solgt til Marius Blomvik, Blomvik i Borgund. Den 20/9-41 melder lensmannen i Borgund at vognen er ombygget til Traktor og bilen er slettet av registeret 24/9-41. Kopien av protokollen illustrerer for øvrig godt systemet de brukte ved gjenbruk av nummeret til andre biler og personer. For fullstendighetens skyld kan nevnes at T-140 i dag brukes av en av våre medlemmer, Erik Juelsen på Godøya, på hans fine Jaguar XK 140. Kopi av protokoll og tilhørende konvolutt med registreringsdokument kan lastes ned ved pdf icon under artikkelen Jeg har gjort noen undersøkelser om hvem som har bygd om bilen, men ingen har kunnet gitt meg noe svar. Siden arbeidet med ombyggingen har krevd både kompetanse og Morris og Mathis Morris, da vi fikk den Morrisens registreringsprotokoll m.v verktøy var det ikke så mange muligheter på Fiskarstranda der det var flere slike biler. Mathis: Risegarden på Fiskarstranda (eierne av Fiskerstrand verft) hadde en lignende ombygning. Ifølge Per Fiskarstand var dette en ombygd Mathis, noe som kunne vært en sjeldenhet i dag. Bilen ble visstnok solgt på tallet av en som ville restaurere den. Noen som vet noe her? Ifølge samme Per var det imidlertid skrevet noe om denne bilen i selskapets 100 års jubileumsbok, som jeg tidligere har fått og lest. Nå ble denne funnet fram igjen og her lå løsningen på ombygningene. Følgende er sakset fra Fiskerstand verft sin jubileumsbok : "Bilen, som var av fransk fabrikat og heitte«mathis», hadde ei fargerik historie bak seg før den hamna på Fiskarstranda: Den kom til Ålesund frå Amerika, det var Elling Lande som hadde den med. Han starta som kjent «Landes Bilruter» - og dette var 22 den fyrste bilen i det etterkvart store selskapet. Sidan blei den seid til Bjørkedalen, der den vart kjend som «Brudabilen» - namnet fortel om kva status den der hadde. Deretter kom bilen til Fiskarstranda. Men dei hadde andre planer med«mathis» - lystturane hadde også snevre grenser i og med at Vegsundbrua ikkje eksisterte. Edvin og Peder arbeidde om bilen til bruk i gardsdrifta, og sette på ein ekstra bakaksling med tannhjulsutveksling som auka trekkrafta og reduserte farta. Bak bilen hadde dei plog, dei jamvel monterte slåmaskin på sida slik at denærverdige «Mathis» gjorde god nytte for seg som traktor. Nede på slippen vart bilen mellom anna nytta til å køyre spant, eit tungarbeid som tidlegare hadde gått med handemakt. Og så til slutt løsning på spørsmålet om hvem som hadde bygd om disse bilene: Verkstaden bygde etter dette fleire eldre bilar om til slike «gardsbilar»." Mathis

23 CITROEN 2CV OG CITROEN MEHARI 2 CV Jeg må innrømme at min biltilværelse er i den senere tid blitt mer «frankofil» (Har ingenting med general Franco å gjøre). Etter at jeg for et par år siden kjøpte en brukt Peugeot Partner til bruksbil, fant jeg ut disse bilene var billig i drift, billig å reparere, enkle å vedlikeholde, og var fri for rustproblemer. I mitt vinteropplag i Spania, satset jeg på en tilsvarende bil her, og kjøpte en Citroen Berlingo. (Alle gamle båter som ikke tåler vinterstormene, blir lagt i opplag over vinteren). Langs riksvei 332, (carretera 332 på spansk), midt mellom Alicante og Benidorm har jeg mange ganger med min bobil, kjørt forbi et område hvor det har stått en masse eldre Citroen 2CV lagret. Jeg har ofte tenkt å stoppe der, men det har blitt med tanken. Men nå, da jeg selv kjører Citroen, fant jeg ut at jeg skulle gjøre et stopp, og jeg ble overrasket da jeg kom inn på området. Der fant jeg en butikk som solgte deler til 2CV + Mehari 2CV. De ordinære 2CV, som vi også kalte «rullende jernseng» kjenner vi godt til fra gamle dager, men den andre varianten, som her blir kalt Mehari 2CV, er vel mer ukjent i Norge. Men med det klimaet som er her, kan jeg godt forstå at disse bilene er populære. Men det var ikke bare de enkle og billige Citroene eieren hadde, på verkstedet sitt hadde han også en Citroen sedan fra 1934 stående. I tillegg til butikken, var det også et verksted hvor de reparerte disse spesielle Citroenene. Eieren kunne opplyse om at det var mellom gamle Citroener på området. Han viste meg også inn på bakrommet sitt, hvor han hadde en stor samling av Citroen modellbiler i alle varianter. Men han presisterte at disse ikke var tilsalgs. Eieren hadde ikke noe imot at jeg tok bilder, jeg sa jeg skulle skrive om dette i vårt «internasjonale gammel-bilmagasin: SAK-posen» og han ga meg da et klubbmerke for deres egen klubb: MEHARI CLUB CAMPELLO. Orihuela Costa, Odd-Østen Redaktøren har prøvd seg med kameraet. Det gikk ikke så bra, fikk ikke med hele bilen, men ser du hva slags kjøretøy dette er? Send svaret ditt til adressen: orypdal@gmail.com...eller du kan bruke SMS. Da er nummeret : Husk navn og adresse. Du er med i trekninga av en cap m SAK-logo. Heller ikke forrige gangen var det så vanskelig, 4 medlemmer har sendt inn riktig svar. Uttrukket som vinner ble Stein A Roald som kjente igjen bilen som en Popeda. Ikke så rart kanskje, siden han selv har hatt en slik bil, og han har lovet å fortelle om den. Popeda var en bil bygget i den tidligere Sovjet-unionen, fra Motoren var en 2.1 l 4 syl med ca 50 hk. Stylingen er tydelig inspirert av amerikanske stilen, spesielt Ford. Også i Polen ble bilen bygget på lisens, der het den FSO Warzawa. Også noen få ble bygget i Nord-Korea. Bilene var vanlige her hjemme, siden de kunne kjøpes uten egen kjøpetillatelse. 23