Revidert /20 20 % reduksjon i Klima- og energiplan Holmestrand kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Revidert 02.07.09. 20/20 20 % reduksjon i 2020. Klima- og energiplan Holmestrand kommune"

Transkript

1 Revidert /20 20 % reduksjon i 2020 Klima- og energiplan Holmestrand kommune Utarbeidet i 2009

2 Innhold 1 Forord Sammendrag Innledning Bakgrunn, overordnete føringer og forankring Mål for arbeidet Innhold og oppbygging Avgrensing Bakgrunn Kommunalt klimaarbeid Andre planforutsetninger Andre kommunale vedtak Strategi Feie for egen dør Aktiv og bevisst Involvering og verdiskapning Oppfølging Informasjon til innbyggerne Visjon og hovedmål Klimagassutslipp og energibruk: Totale tall Kilde for tallene Forklaring til utslippsstatistikk Direkte klimagassutslipp i Holmestrand Direkte energibruk i Holmestrand Transport Status Analyse Mål Tiltak Landbruk Status Analyse Mål Tiltak Deponi og avfall Status Analyse Mål Tiltak Industri, næring og husholdninger Status utslipp klimagasser og energibruk Vurderinger Mål Tiltak Kommunens egen virksomhet Kommunens bygg Kommunens anlegg Kommunens transport Kommunens innkjøp Mål Tiltak Kommunens påvirkerrolle Status Analyse Mål

3 3

4 1 Forord Den globale oppvarmingen som finner sted er forårsaket av menneskeskapte utslipp av klimagasser. Disse miljøutfordringene kan løses og temperaturhevingen minimeres, dersom verdenssamfunnet handler nå. FNs klimapanel regner med at en temperaturøkning innenfor 2 C vil gi begrensede skadevirkninger. En økning utover dette vil medføre alvorlige konsekvenser. Regjeringen slutter seg til målet om en maksimal temperaturheving på 2 C. Som en konsekvens av dette, vedtok Stortinget i Klimaforliket 2008 at Norge skal være karbonnøytralt innen Utslippskuttene skal tas innenfor mange sektorer, men Cicero har beregnet at kommunenes kortsiktige og langsiktige virkemidler har en innflytelse på om lag 20% av utslippene. Et enstemmig landsting i Kommunenes Sentralforbund (KS) vedtok i 2008 at alle kommuner og fylkeskommuner skal sette seg konkrete klima- og energimål, og utarbeide og iverksette klima- og energiplaner. Holmestrand bystyre vedtok i bystyret å utarbeide en Klima- og energiplan. B-048/08 BYSTYRETS Vedtak: 1. Det utarbeides Klima- og energiplan for Holmestrand som skissert i saken. Planen ferdigstilles første halvår Avsatte midler, kr i pkt. 9 i sak 040/07 benyttes til planarbeidet (investeringsfond miljø/energi konto nr ). 3. Bystyret oppnevnte et adhoc-utvalg bestående av følgende 5 medlemmer: Anne Strand, Per Håkon Stenhaug, Geir Dyrnæs, Unni M. Sten og Stig Atle Vange. Stig Atle Vange ble valgt som leder av utvalget. Adhoc-utvalget skal følge opp og delta aktivt i utformingen av en klima- og energiplan for Holmestrand. Arbeidet med planen har vært organisert i en administrativ prosjektgruppe og det politiske ad hoc utvalget oppnevnt av bystyret. Prosjektgruppen har bestått av: Per Haavardtun (kommunalteknisk sjef), Rune Nordeide(landbrukssjef), Dagfinn Rustad (avdelingsingeniør) og Åse Dahl (plan- og miljørådgiver). Sistnevnte som leder av gruppen. Prosjektgruppen og ad hoc-utvalget har jobbet parallelt og utfylt hverandre. Leder av utvalget har deltatt i flere av prosjektgruppens møter, og leder av prosjektgruppen har deltatt i møter i ad hoc-utvalget. Innleid konsulent har vært Norsk Enøk og Energi AS, avd. Tønsberg, v/ Håkon Skatvedt og Marte Paus Vadem. Arbeidet har vært delfinansiert av Enova, som har bidratt med kr ,-. 4

5 2 Sammendrag Utslippene av klimagasser i kommunen har gått ned med 6 % siden 1991 og var i 2006 på om lag tonn CO 2 -ekvivalenter. Fordelingen av utslippene er vist nedenfor: Industrien har kuttet sine utslipp med hele 50 % og det har vært nedgang på utslippene fra forbrenning av fyringsolje og parafin, samt deponier og noe på landbruk. Disse utslippsreduksjonene har veiet opp for en økning på hele 56 % i utslippene fra veitrafikken. En stor del av økningen kan imidlertid tilskrives ny E-18, som har større trafikk og lengre strekning enn gamle E-18 gjennom Holmestrand. Totalt energibruk i Holmestrand kommune var om lag 310 GWh i Det har vært en betydelig nedgang de siste årene, grunnet industriens reduserte bruk av gass, tilsvarende ca 80 GWh. Hele 79 % av energiforbruket var elektrisitet. Bruken av fyringsolje og parafin tilsvarer ca 11,6 GWh, mens bruken av ved i husholdningene og noe bioenergi i industrien, tilsvarer ca 17 GWh. Selv om Holmestrand ikke har vannkraft, har man andre fornybare energikilder i kommunen. Ressursene har ulike kostnader og forutsetninger for utnyttelse. Bioenergi i form av skogsavfall fra årlig avvirkning Bioenergi ut fra tilveksten, 50 % av m 3 : Bioenergi i form av halm fra kornproduksjon: Bioenergi fra tynning, linjerydding, jordekanter Bioenergi i form av metangass som fakles fra deponi Bioenergi i form av våtorganisk avfall tilproduksjon av metan Bioenergi i form av husdyrgjødsel til produksjon av metan Bioenergi i form av returvirke levert til Nordre Foss Sum bioenergiressurser (grovt anslått) ca 3 GWh ca 17 GWh ca 15 GWh ukjent ca 1,5 GWh ca 0,5 GWh ca 3 GWh ca 13 GWh ca 53 GWh Spillvarme fra Hydro Aluminium Varme fra grunnen, sjøen, luft mv. til varmepumper ubegrenset Kjøling fra fjorddyp og borehull Solenergi til varmtvann, romoppvarming potensiale ca 5 GWh i prinsipp i prinsipp ubegrenset betydelig Klima og energiplanen viser at Holmestrand kommune har betydelige muligheter til å gjøre bruk av mer lokale energikilder, som vil redusere utslippene av klimagasser og gi lokal verdiskaping. 5

6 Klimaplanen viser også at utslippene fra transport er den største utfordringen. De største utslipps- kuttene må tas i denne sektoren. Det meste av utslippene kommer fra E18 gjennom kommunen. Disse utslippene fra gjennomgangstrafikken kan kommunen ikke gjøre noe med. Holmestrand er imidlertid heldig stilt i forhold til å gjøre tiltak på transportområdet forøvrig, med sin sentrale beliggenhet i forhold til jernbanen og E-18, og med en relativt konsentrert bebyggelse i byen og på fjellet. Klimaplanen legger vekt på tiltak for å støtte bruken av jernbanen og buss, samt bedre tilretteleggelse for sykkel og gange. De viktigste tiltakene er gjennomføringen av vertikalforbindelsen byen-fjellet og pendelbuss på strekningen Kronlia-byen. 3 Innledning 3.1 Bakgrunn, overordnete føringer og forankring Den globale middeltemperaturen har økt gradvis de siste hundre årene. Samtidig har konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren økt og forsterket drivhuseffekt. Den globale oppvarmingen som følge av menneskeskapte klimagassutslipp, anses i dag som den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står overfor. Dette er hovedkonklusjonen i rapporten til FNs klimapanel av Norge har gjennom ratifisering av Kyotoprotokollen forpliktet seg til å begrense utslippene av klimagasser. Tiltak må gjøres på alle nivå, også på lokalt nivå i kommunene. Kyotoavtalen sier at det norske CO 2 utslippet i perioden ikke skal være høyere enn 1 prosent over 1990-nivået. Stortingsmelding 34 om Norsk klimapolitikk ( , Klimameldingen) med merknader inngått i forbindelse med klimaforliket (2008), sier: Norge skal ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030 og om lag 2/3 av Norges utslippsreduksjoner tas nasjonalt. Det er et langsiktig mål at Norge skal bli et lavutslippssamfunn som presentert i NOU 2006:18 Lavutslippsutvalget, og at den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 grader C sammenlignet med førindustrielt nivå. Lavutslippsutvalgets hovedkonklusjon er at å redusere norske utslipp med to tredjedeler innen 2050 er nødvendig, gjørbart og ikke umulig dyrt. I CICERO-rapporten av 2005 anslås det at omtrent 20 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter transport, avfall og stasjonær energibruk. I fylkesplanen for Vestfold er det et mål at Vestfold skal være et foregangsfylke for miljøvennlig energibruk. Klimautfordringene står på dagsorden i Norge. Undersøkelser viser at folk flest er klare for en omlegging i sin miljøhverdag. Folks vilje avhenger av at myndighetene og politikere innfrir og viser vei. Holmestrand kommune ønsker å gjøre sin del av jobben. Bystyre vedtok at det skulle utarbeides en Klima- og energiplan for kommunen. 3.2 Mål for arbeidet Det har vært en viktig målsetting under arbeidet med planen å lage et dokument som kan brukes aktivt. Planen skal være et verktøy, men også kilde til informasjon og inspirasjon for så vel ansatte i kommunen som politikere, innbyggere og næringslivet. Dokumentet skal være langsiktig. Alle vil ut fra denne planen kunne se i hvilken retning Holmestrand kommune skal gå i årene fremover for å redusere utslipp av klimagasser og forbruk av energi. Tekniske tiltak, tiltak som medfører samfunnsmessige endringer og atferdsendringer er inkludert. Summen av alle tiltakene viser at en kommunes bidrag til å nå de nasjonale målsetningene er betydelige. 6

7 I arbeidet med planen er det vektlagt å tenke realistisk. Status og tilgjengelige virkemidler er bestemmende for hva som er mulig å få til. Det er derfor viktig å ha fokus på de områdene hvor man har effektive virkemidler og der hvor potensialet er størst. Alle må bidra for at vi skal nå målene om klimagassreduksjoner i Holmestrand. Kommunen må derfor tilrettelegge slik at innbyggerne har mulighet for å være klimavennlige. Informasjon og holdningsskapende arbeid er et av tiltaksområdene i planen. Det ønskes et bredt engasjement, medvirkning og mobilisering blant kommunens innbyggere og næringsliv i tiden fremover. Kommunen selv skal gå foran med et godt eksempel og gjennomføre tiltak i egen virksomhet. Planen skal ha fokus på tiltak som kommunens administrasjon selv skal jobbe for å få gjennomført. 3.3 Innhold og oppbygging En Klima- og energiplan er et plandokument som viser hvordan kommunen skal arbeide med klima- og energispørsmål i et helhetlig perspektiv. Den definerer konkrete mål og prioriterte tiltak. Planen synliggjør tiltak innenfor energibruk og utslipp av klimagasser. Kapittel 3-6 gir informasjon om klimautfordringene og gir føringer for klima- og energipolitikken. Kapittel 7-13 er en gjennomgang av status i Holmestrand med valg av tiltaksområder. Det presenteres målsetninger og konkrete tiltak for å nå målene. 3.4 Avgrensing Tiltak som er bra for klimaet, kan ha negative konsekvenser for andre miljøhensyn. Vekting av ulike hensyn vil alltid inngå i de vurderingene kommunen gjør som planmyndighet. Det redegjøres ikke nærmere for disse forholdene i denne planen. Særlig aktuelle tema for Holmestrand kan være konflikt mellom utnyttelse av biomasse til bioenergi versus bevaring av biologisk mangfold, og arealplanlegging med utbygging i tilknytting til hovedveisystem og/eller utvidelse av eksisterende tettsted kontra jordvern. 7

8 4 Bakgrunn 4.1 Kommunalt klimaarbeid Kommunen deltok i et Enøk-nettverk i regi av Enøksenteret i Vestfold i Det ble utarbeidet en faktadel som viste betydelige muligheter for energibesparelser. Saken ble den gang ikke fulgt opp i kommunen. Ut fra foreliggende planer ventes flere store utbyggingsprosjekter i Holmestrand bysentrum i årene framover. Vannbåren varme bør være aktuell oppvarming ved sentrumsutvikling. I den forbindelse ønsket kommunen å få utarbeidet varmeplan for bysentrum. Denne forelå høsten 2008, se kap under. Saken vurderes videre i kommunen. Arbeidet med klima- og energiplan ble vedtatt igangsatt av bystyret , på grunnlag av et bystyrevedtak fra 07. Holmestrand kommune er medlem av Vestfold Energiforum. 4.2 Andre planforutsetninger Holmestrand kommune har gjennom bystyrevedtak sluttet seg til den såkalte Fredrikstaderklæringen som belyser ansvaret for: Å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner. At aktivitetene i vårt lokalsamfunn skjer innenfor naturens bæreevne både lokalt og globalt og at vi derfor ønsker å redusere ressursforbruket og miljøbelastningen. Overstående skal stå som et signal for all kommunal virksomhet, ikke minst gjennom forvaltningen av våre arealer Kommuneplanen for Gjeldende kommuneplan av sier at energibruk og utslipp av klimagasser er sentrale spørsmål knyttet opp mot kommunens miljøstrategi. Den sier også at det stasjonære energiforbruket skal være miljøvennlig og samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at det planlegges for bruk av vannbåren varme ved bydelsutvikling. November 2008 vedtok bystyret at kommuneplan for Holmestrand skal tas opp til revisjon. Næringsareal blir et hovedtema i planen. Klima og energi blir et viktig tema i planen og sees i sammenheng med framtidige arealdisponeringer. Planprogram er utarbeidet. Det er et mål for planarbeidet at forslag til revidert kommuneplan, arealdel og samfunnsdel, foreligger våren Varmeplan for Holmestrand bysentrum Varmeplanen fra september 2008 vurderer alternativene for et fjernvarmeanlegg i Holmestrand sentrum. Totalt varmebehov for eksisterende og kjente planlagte utbygginger er om lag 5,8 GWh, og kjølebehov ca. 1 GWh, der planlagte utbygginger utgjør av om lag 75 % av energibehovet. Fjernvarme i Holmestrand er neppe lønnsomt med mindre de planlagte utbyggingene i sentrum installerer vannbåren varmeanlegg slik at de kan koble seg på fjernvarmenettet. Det er vurdert fire alternativer for produksjon av varme til fjernvarmenettet: Oppvarming med flisfyrt varmesentral Spillvarme fra Hydro med varmepumpe Gjenvinning av varme fra kloakkrenseanlegget med varmepumpe Sjøvannsinntak med varmepumpe 8

9 4.2.3 Kollektivtrafikk og knutepunkt Kommunedelplan for bysentrum av 2001, har som mål: Stasjonsområdet utvikles til knutepunkt for all kollektivtrafikk i Holmestrand, med fasiliteter for bussterminal. Knutepunktet ved stasjonen er myntet på å få til gode koblinger mellom passasjertransport på jernbanen og lokal busstransport og taxi. Det må videre organiseres felles holdeplass/knutepunkt for alle ekspressbussene gjennom kommunen, særlig i tilknytting til naturlige koblingspunkter mot E18 på Island og Bentsrud Utnyttelse av fjellveggen ved jernbanestasjonen Kommunen har en studie under arbeid i samarbeid med arkitekt, vedr. utnyttelse av fjellveggen v/jernbanestasjonen. Studien vil også belyse en mulighet for vertikalforbindelse i kombinasjon med utbygging. Ideen er å binde platået hvor folk bor, sammen med jernbanestasjon/bysentrum. 4.3 Andre kommunale vedtak I kommunedelplan for Bysentrum av er målet under kapittel 3.10 Energibruk følgende: Det stasjonære energiforbruket i bysentrum skal være miljøvennlig og samfunnsøkonomisk lønnsomt. El-forbruket skal ikke være høyere i 2010 enn i år Industriproduksjon inngår ikke i regnskapet. I samfunnsdelen til kommuneplanen av sies det om bysentrum i delmål 8: Det stasjonære energiforbruket skal være miljøvennlig og samfunnsøkonomisk lønnsomt. I Kommunedelplan for Hillestad vedtatt , viser arealplanen fremtidig lokalisering av trafikknutepunkt ved E18 på Grelland, og tilhørende lokal veiforbindelse til knutepunktet. Ekspressbusser på E18 vil kunne stoppe her hvis knutepunktet utvikles. I dag er det en kortsiktig løsning med et mindre parkeringsareal for privatbiler og stopp for to ekspressbussruter ved Kronlia. Kommunedelplanen peker på behov og muligheter for å styrke denne kortsiktige løsningen. 9

10 5 Strategi 5.1 Feie for egen dør Kommunen vil framstå som et godt eksempel; følge opp enøktiltak, øke bruken av fornybar energi i egne bygninger og være miljøbevisst i all sin handling. 5.2 Aktiv og bevisst Kommunen skal aktivt bruke de virkemidlene den rår over. Kommunen skal også utvikle bevisstheten blant egne ansatte, innbyggere og næringsliv om klimakonsekvenser av egne handlinger. 5.3 Involvering og verdiskapning Kommunen vil konsentrere seg om mål som det er realistisk å oppnå og som er etterprøvbare. Kommunen ønsker bredde i mål og tiltak, slik at ansatte, innbyggere og næringsliv involveres. Tiltakene vil gi samfunnsøkonomisk gevinst og økt verdiskaping. 5.4 Oppfølging Planens form, med mange delmål og tiltak i kap. 7-12krever årlig oppfølging. Det forutsettes at disse tiltakene innarbeides i kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Det må avsettes ressurser til en fast saksbehandler for klima- og energispørsmål, gjerne i samarbeid med Hof og Re (3K), for å sikre den nødvendige oppfølgingen over tid. Det bør opprettes et klimautvalg som forbreder klima-relevante saker til politisk behandling og har en pådriverrolle og bidrar til at vedtatte klimatiltak følges opp. Hele planen rulleres hvert fjerde år. Dette sikrer at tiltakene stadig tilpasses og justeres etter resultater og måloppnåelse og nye myndighetskrav. 5.5 Informasjon til innbyggerne Informasjon om utvikling og klimatiltak er viktig for å ivareta engasjement og oppfølging. Rapportering skal gjøres årlig som et fast kapittel i kommunens årsrapport. Løpende informasjon tilrettelegges for innbyggerne via internett. 10

11 6 Visjon og hovedmål Visjon: Holmestrand kommune skal ta sitt ansvar for å skape en bærekraftig utvikling og redusere sine utslipp av klimagasser i tråd med nasjonale og regionale mål og forpliktelser. Hovedmål: Holmestrand kommune som bedrift, skal fase ut klimagassutslipp fra egen virksomhet innen Minimum 25 % av reduksjonen fra skal skje innen De totale utslippene av klimagasser fra Holmestrand kommune skal reduseres med minimum 20 % innen 2020, ikke medregnet gjennomgangstrafikk på E18. Holmestrand kommune skal motivere og legge til rette for klimavennlig handling blant kommunens ansatte, innbyggere og næringsliv, og ha klima- og energifokus i all samfunnsutvikling. 11

12 7 Klimagassutslipp og energibruk: Totale tall 7.1 Kilde for tallene For å finne fram til tallene om forbruk og utslipp, er nettstedene til Miljøstatus i Norge og Statistisk sentralbyrå (SSB) benyttet. Skagerak Nett AS har også bistått med faktatall fra den lokale energiutredningen som de utarbeider annet hvert år. Offisiell statistikk fra SSB og SFT (Statens forurensningstilsyn) opererer med beregnede tall for klimagassutslipp og ikke målte, faktiske tall. Datakvaliteten er derfor usikker på kommunenivå. Alle tall presentert nedenfor, og som gjelder for hele kommunen, er hentet fra denne statistikken. For å kunne sammenligne oppvarmingseffekten til de ulike klimagassene, er det etablert en måleenhet kalt globalt oppvarmingspotensial (Global Warming Potensial, GWP). GWPverdiene angir oppvarmingseffekt i forhold til karbondioksid, CO 2 (dvs. CO 2 -ekvivalenter) summert over et valgt tidsrom. I Kyotoprotokollen benyttes et tidsrom på 100 år i forbindelse med landenes forpliktelser. Nedenfor er GWP-verdier for utvalgte klimagasser over en 100-års periode listet opp, sammen med en beskrivelse av de viktigste kildene. Et lite utslipp av en gass med høy GWP-verdi kan medføre mer skade enn et stort utslipp av en gass med lav GWP-verdi. Av oversikten under ser vi for eksempel at lystgass har 298 ganger så stort oppvarmingspotensial som en tilsvarende mengde CO 2, sett i et hundreårsperspektiv. Betegnelse/navn Kjemisk betegnelse GWP gml./nye (2007) Bruksområde/kilde Karbondioksid CO 2 1 Brenning av fossilt brensel og avskoging av tropeskoger Metan CH 4 21/25 Husdyrhold, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull. Nitrogendioksid (lystgass) Hydrofluorkarbon N 2 O 310/298 Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet. Produksjon og bruk av kunstgjødsel øker utslippene. Fossilt brensel er en annen kilde. (HFK) Eks HFK-134a 1 300/1 430 Kuldemedier i kjøle- og fryseanlegg, brannslukningsmidler, drivgasser til produksjon av isolasjonsmaterialer (stivt skum), og som isolasjonsmateriale i høyspenningsanlegg. Perfluorkarbon PFK Produksjon av aluminium og magnesium. (PFK) (CF4) Svovelheksafluorid SF / Samme som PFK (se over) 12

13 7.2 Forklaring til utslippsstatistikk 1 Prosessutslipp Industri: utslipp av klimagasser fra industriprosesser beregnes for den enkelte industribedrift ut fra ulike metoder. Utslippstallene er altså beregnet på bedriftsnivå og siden aggregert opp til kommunenivå. Tallene oppdateres årlig. Deponigass: det beregnes utslipp både fra kommunale avfallsdeponier og fra industriavfallsfyllinger. Tallene inkluderer både eksisterende og nedlagt deponier. Landbruk: mesteparten av metanutslippene er knyttet til husdyr. Kommunefordelingen gis av summert antall husdyr veid med koeffisienter for mage/vom-gjærutslipp i tonn per dyr per år, for hver kommune. Antall dyr for hvert husdyrslag innvirker derfor på den vekt hvert dyreslag får i nøkkelen. Utslipp av CH 4 og N 2 O fra husdyrgjødsel er kommunefordelt på samme måte, med husdyrtall per kommune veid sammen med koeffisienter for det enkelte dyreslag. Resten av N 2 O-utslippet stammer blant annet fra oppdyrking av organisk jord, fordamping m.m. kommunefordelingen for både N 2 O og CH 4 oppdateres årlig. Alt i alt kan man si at selv om utslippstallene på nasjonalt nivå for denne kilden er usikre, er likevel kommunefordelingen relativt pålitelig. Klimatiske forskjeller mellom kommunene fanges ikke opp i tallene. Tallene som inngår i kommunefordelingen bidrar likevel til et godt bilde av utviklingen over tid. Andre utslipp (stasjonær og prosess): disse utslippene omfatter utslipp fra stasjonær forbrenning innen privat tjenesteyting, primærnæringer, offentligforvaltning og avfallsforbrenning, samt prosess- og fordampningsutslipp fra løsemiddelbruk, bensindistribusjon, kloakk og anestesi. Utslippene er for en stor del kommunefordelt ved hjelp av sysselsettingstall. Mobil forbrenning Veitrafikk: hovedgrunnlaget for fordelingen er data fra Vegdatabanken. Herfra henter SSB samlet trafikkarbeid på riks og fylkesveier, fordelt på kommunene og lette/tunge kjøretøyer. Trenden i utslipp i kommunene bestemmes i hovedsak av den nasjonale trenden (endring i samlet forbruk og i utslippsfaktorer) og av opplysningene fra Vegdatabanken. De øvrige verdiene forandrer seg lite eller ikke fra år til år og har bare betydning for nivået. Trafikkarbeidet på kommuneveier har betydning for nivået av utslipp fra veitrafikk. Dersom kommunene har pålitelige data for denne trafikken kan det brukes til å forbedre utslippstallene. Utenom veitrafikk: Luftfart: i kommunetallene inngår kun utslipp fra luftfart under 100 meter over bakken. Motorredskaper: omfatter utslipp fra bruk av motorredskaper i bl.a. skogbruk, jordbruk, forsvar og bygg- og anlegg. Kommunefordelingen gis for det meste på antall traktorer og andre redskaper i den enkelte kommune. Stasjonær forbrenning Industri: utslippene varierer med flere faktorer, blant annet produksjonen. Utslippene fordeles på kommunenivå v.h.a. SSBs industristatistikk. Utslippene beregnes i prinsippet for den enkelte bedrift og aggregeres til kommune i etterkant. Tallene oppdateres årlig. Husholdninger: mesteparten av utslippene her er knyttet til CO 2 fra bruk av fyringsoljer. De nasjonale utslippstallene knyttet til bruk av fyringsoljer fordeles på fylker ut fra tall fra salgsstatistikken for petroleumsprodukter. Fylkestallene kommunefordeles med Folke- og 1 Kilde: SSB 13

14 boligtellinger. I Folke- og boligtellingen er det spurt etter tilgjengelige oppvarmingskilder og ikke om oppvarmingskildene er i bruk, og dette forutsetter lik bruksandel i alle kommuner. Denne fordelingen forutsetter også likt klima innenfor et fylke, noe som ikke nødvendigvis er tilfelle. Trenden i kommunetallene reflekterer egentlig endringen totalt for hele fylket. 14

15 7.3 Direkte klimagassutslipp i Holmestrand Tabell 7-1: kilde: miljostatus.no Tonn CO 2 - ekv % av totalt utslip p i 2006 Økning/nedgang fra 1991 til 2006 (i tonn) Utslipp i alt % Prosessutslip p i alt Landbruk % -117 Mobil forbrenning i alt Stasjonær forbrenning i alt Luftutslipp fra avfallsdeponie r Industri og bergverk % % 82 Annet % - Totalt Veitrafikk Skip og båter, avgasser Annen mobil forbrenning Totalt Industri og bergverk Andre næringer % % % % % % % Husholdninger % -388 Totalt % Utslipp totalt har gått ned med tonn CO 2 -ekvivalenter, dvs. 6 % i perioden fra 1991 til Selv omutslippene fra veitrafikken har økt med 56 %, oppveies dette ved at utslippet fra den stasjonære forbrenningen har gått ned fra ca tonn CO 2 - ekvivalenter til ca Årsaken til denne nedgangen er i hovedsak de siste årenes reduksjon av utslipp fra fossile brensler brukt i industrien i kommunen. Tabellen viser at prosessutslippene har gått opp og ned de siste 15 årene, men siste års trend er at utslippene reduseres. Luftutslipp fra avfallsdeponier er redusert fra ca 7000 tonn til ca tonn CO 2 - ekvivalenter. Utslipp fra landbruket er relativt stabilt. Mobil forbrenning er den gruppen som har økt mest siden Her er økningen på til sammen over tonn CO 2 - ekvivalenter. Veitrafikken har alene økt med nesten tonn CO 2 -ekvivalenter siden

16 Tonn CO2- ekvivalenter Totale utslipp av klimagasser Utslipp i alt Mobil forbrenning i alt Stasjonær forbrenning i alt Prosessutslipp i alt Figur 7-1: Totale klimagassutslipp i Holmestrand kommune. Kilde: miljostatus.no 7.4 Direkte energibruk i Holmestrand Totalt energibruk i Holmestrand kommune var om lag 310 GWh i Det har vært en betydelig nedgang de siste årene, grunnet industriens reduserte bruk av gass, tilsvarende ca 80 GWh. GWh Energiforbruk , stasjonær forbrenning Elforbruk tatt med fra Parafin Fyringsolje Tungolje, spillolje Biobrensel Gass Elektrisitet Totalt 7-2 Energiforbruk, kilde SSB og Skagerak Nett. Hele 79 % av energiforbruket var elektrisitet og elforbruket har i perioden økt med 5,6 GWh. Forbruket av biobrensel har i de senere år ligget stabilt på ca 17 GWh. Samtidig har bruken av fyringsolje har fra 90-årene blitt redusert fra om lag 40 GWh til i underkant av 10 GWh, noe som tilsvarer et redusert utslipp av klimagasser på tonn CO 2. 16

17 8 Transport 8.1 Status Personmobiliteten i Norge, har blitt om lag fire ganger så høy i perioden fra 1960 til 1995, målt i reiste kilometer pr innbygger. Utslippen fra transportsektoren har med det også økt. Statens Vegvesen har beregnet at persontransporten i Vestfold ligger 20 % høyere enn landsgjennomsnittet 2. Tre av fire vestfoldinger bruker bil, enten som fører eller passasjer, når de er på farten. Det er de yngre generasjoner som reiser mest, de eldre minst. Bosatte i tettbygde strøk har høyere reisefrekvens enn bosatte på landet. Transport (mobile kilder) utgjør ca 61 % av samlet utslipp av klimagasser i Holmestrand (2006). Veitrafikk alene utgjorde ca 58 %. Tonn CO 2- ekvivalenter Mobil forbrenning Utslipp av klimagasser Mobil forbrenning i alt Veitrafikk Lett kjøretøy,bensin og diesel Annen mobil forbrenning Tungt kjøretøy,bensin og diesel Skip og båter, avgasser Figur 8-1: Kilde: miljostatus.no Utslippet av klimagasser fra mobile kilder har økt med ca 43 %, tonn, fra 1991 til Dette må sees i sammenheng med nye E18, som kom i 2001 og førte til at en lengre strekning enn før av E18 nå går gjennom Holmestrand kommune. Lette kjøretøy har økt med om lag tonn CO 2 ekvivalenter og Annen mobil forbrenning har redusert sitt utslipp med tonn. Dette er anleggsmaskiner, landbruksmaskiner og andre motorredskap. Tyngre kjøretøy har økt med ca tonn. E18 står for 64 % av trafikkarbeidet i km. Grovt sett kan vi si at E18 står for 64 % av utslippene fra veitrafikken 3. Her kommer kjøretøy-kategorier, hastighet, kjøretøyalder osv. inn. SSB forespørres om estimater. Det er etablert gang-/sykkelvei med god standard langs Hvittingfossveien (Rv315), hovedveien øst- vest i kommunen, mellom Hvitstein og Islandkrysset. Videre fra krysset Hvittingfossveien / Odderudveien via Kronlia til Hof i nord og Gjøgriveien i sør. Fra Hvitstein mot bysentrum er det fortau som også benyttes av syklister. 2 Rapporten "Reisevaner i Vestfold", Her kommer mange faktorer inn, som hastigheter, kjøretøy-kategorier m.v. SSB kan likevel anbefale en slik forenklet antagelse i dette tilfellet. 17

18 Det savnes gang-/sykkelvei langs Hvittingfossveien mellom Islandkrysset og krysset med Odderudveien. Fremtidig gang-/sykkelvei er lagt inn i kommunedelplanen her. Sommerstid er Hvittingfossbanens trase et godt alternativ. Trafikken på E18 utgjorde 64 % av all trafikk i Holmestrand kommune i 2005, og dette tilsvarer tonn CO 2 -ekvivalenter. Tabell 8-1: Trafikkarbeid, millioner vognkm, i Holmestrand i 2005 fordelt på ulike veier 4. Sum Lette kjøretøy Tunge Kjøretøy Del av samlet trafikkarbeid Samlet trafikkarbeid % E % Kommunale veier % Riks- og fylkesveier % Tabell 8-2: Kilde: Vestlandsforskning. ** CO 2 -utslippstallene gjelder for biler som går på fossilt drivstoff, og ikke biler som går på biodrivstoff, elbiler og hydrogenbiler. Transportmiddel Utslipp (kg CO2 per person per km) Personbil: 0,183** Buss (gjennomsnitt) 0,120 Tog 0,016 Trikk, T-bane (snitt) 0,021 Bilferger 0,120 Hurtigbåt 0,803 Kortbanefly (Widerøe) 0,289 Innenlands fly 0,578 Utenlands fly 0,475 Charterfly 0,297 I følge Vestfoldstatistikken fra 2005, sier følgene om hvor de sysselsatte som bor i Holmestrand kommune jobber: Tabell 8-3: Vestfoldstatistikken 2005 Prosent Jobber i Vestfold Jobber utenfor Vestfold Sysselsatte som bor i kommunen i alt i hjemkommunen i annen Vestfoldkommune i alt Drammen Buskerud Telemark Østfold Oslo Bærum og Asker Nordsjøen Andre steder Holmestran d ,9 53,2 24,8 22,1 4,3 6,8 0,4 0,7 8,4 2,8 0,3 2,7 Vestfold ,2 57,9 26,3 15,8 2,7 4,2 1,2 0,4 5,3 1,5 0,6 2,6 4 SSB 18

19 Det foreligger ikke kunnskap om registrerte biodiesel-biler, etanol-biler eller biogass/propan-biler i Holmestrand. Det er heller ikke tankfyllestasjoner for slikt drivstoff i kommunen. Det var pr ikke registrert elbiler i kommunen. 8.2 Analyse Innenfor samordnet transport og arealplanlegging har kommunen relativt stort handlingsrom. Dette kan sies å være kommunens viktigste virkemiddel for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren på lang sikt. Kommunen har også muligheter til å påvirke parkeringsløsninger, bygge ut gang- og sykkelveier og gjennomføre holdningsskapende kampanjer. Når det gjelder veiprising og kollektivtrafikk er handlingsrommet mindre. Kommunen har liten påvirkning når det gjelder priser på drivstoff, bilavgifter, bilers utslipp, tilbudet på fornybart drivstoff m.v. Reisevaneundersøkelser i Norge viser en klar sammenheng mellom parkeringsmuligheter og bilbruk. Dette gjelder uansett reiseformål. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2001 viste for eksempel at parkeringsmulighetene ved arbeidsstedet betyr mest for valget mellom bil og annen transportmåte til arbeidet. 75 prosent av dem som tilbys gratis parkeringsplass bruker bil. Utenfor storbyene dreier dette seg om mellom 80 og 90 prosent av arbeidstakerne 5. På offentlig sted vil høye eller progressive avgifter medføre at gjennomsnittlig parkeringstid reduseres og vil da være et lite gunstig tilbud for arbeidstagere. Delingen av byen Holmestrand mellom sentrum og fjellet genererer mye trafikk. Både avstand og høydeforskjell er en betydelig barriere. Kommunen arbeider langsiktig med en løsning på dette i forbindelse med utvikling av jernbanestasjonen. En god vertikalforbindelse mellom bysentrum og fjellet vil ventelig ha stor betydning i forhold til å redusere lokaltrafikken og øke bruken av jernbanene og buss ytterligere i fbm pendling og reiser for øvrig. Dette betinger at det i hver ende er godt tilrettelagt for overgang til annen kollektivtrafikk, god parkering for sykkel, bil m.v. E18 er en viktig hovedferdselsåre for pendlere og andre reisende. Det eksisterer et rimelig godt ekspressbuss-tilbud på E18 både mot Oslo/Gardermoen og sydover. Det er i dag en beskjedent utviklet knutepunkt-løsning på Kronlia, hvor 2 ekspressbuss-ruter stopper. Til sammenligning synes knutepunktløsningen ved E-18 Kopstad å være svært populær og parkeringskapasiteten er som regel sprengt. Pendlere parkerer der og taxi / privattransport med overgang til/fra ekspressbuss, det er trolig også en møteplass for kameratkjøring/ felleskjøring til bestemmelsesstedet. I kommunedelplanen for Hillestad er det vist en fremtidig lokalisering av trafikknutepunkt ved E18 på Grelland og tilhørende lokal veiforbindelse til knutepunktet. Opprettelse av et slikt knutepunkt vil ventelig ha stor betydning for redusert bruk av privatbil på langdistanse pendling og reising for øvrig, og vil derfor være et viktig klimatiltak. Det er derfor ønskelig å styrke Kronlia som trafikk-knutepunkt og tilrettelegge bedre for kompiskjøring. Transportaksen på RV 315 mellom Kronlia/Hillestad- Gullhaug og ned til byen er en hovedferdselsåre for lokaltrafikken. Busstilbudet langs denne aksen oppleves av mange som for dårlig til å være et godt alternativ til privatbil. Stekningen benyttes av alle de som skal til skole, idrettsanlegg, arbeid og andre ærend og er viktig som mate-linje til knutepunktene på jernbanene og E-18 for de som skal videre. 5 Denstadli

20 Antagelig er det på denne strekningen et bra potensiale for overgang til buss, dersom busstilbudet forbedres, gjerne i form av en pendelbuss med hyppige avganger. I Vestfolds fylkesdelplan for samordnet arealbruk og transportsystem er det tatt inn noen måltall for akseptable gang (evt. kombinert med sykkel) avstander til kollektive transportmidler som buss, tog og taxi. Akseptable gang (evt. kombinert med sykkel) avstander til tog: ca 1000 meter buss: meter taxi: under 100 meter Videre utbygging i sentralt beliggende områder, hvor tilgang til gang- og sykkelveier og gode kollektivløsninger er tilstede, er nøkkelløsninger for å minimere utslipp fra transport. Gjennom arealplanleggingen må det tilrettelegges for slik lokalisering. I forbindelse med lokalisering av nye utbygginger, bør klimakonsekvenser i fht transportutslipp også være en viktig premiss. 8.3 Mål Øke andelen reiser med buss og tog istedenfor med privatbil. Øke sykkelbruken Flere går til jobb og skole pluss aktiviteter. Øke andelen bio- og el-baserte kjøretøy fra dagens 0 % til 20 % innen Realisere vertikalforbindelsen fjellet-byen som en del av den nye NSB-stasjonen. 8.4 Tiltak Tiltak 1. Realisere vertikalforbindelsen fjellet-byen som en del av den nye NSB-stasjonen 2. Etablere pendel-/shuttlebussrute på strekningen Hillestad/Kronlia sentrum/jernbanen. 3. Utvikle knutepunkt for kollektivtrafikk ved E-18 Grelland. Midlertidig styrke Kronlia og kompiskjøring ved Island 4. Øke bevisstheten til alle i Holmestrand om miljøvirkninger av den enkeltes valg av reisemiddel, kjøp av privatbil med lavt utslipp, med videre. 5. Motivere drivstoffleverandører til etablering av stasjoner for lavutslippsdrivstoff. 6. Ta initiativ til å etablere ladestasjoner for elbiler. 20 Beskrivelse Følge opp NBS videre i planleggingsfasen, slik at denne løsningen blir en del av konseptet med ny stasjon i fjellet. Planlegge nødvendig tilførsel svei og knutepunkt oppe på fjellet i fbm denne løsningen. Ta kontakt med VKT ang. opprettelse av et slikt tilbud. Ses i sammenheng med trafikkknutepunkt på E-18 og økt bruk av jernbanen. I henhold til kommunedelplanen for Hillestad. Dette kan være gjennom informasjon i media, kommunens nettsider og lignende. Utarbeide eksempler som synliggjør effekten av valgene. Det tas kontakt med etablerte oljeselskap i kommunen med tanke på at disse skal etablere et tilbud om fylling av biodiesel og bioetanol (E85). (Kommunen kan gå foran og kjøpe noen biler for alt. drivstoff. Se eget kap.) Det er p.t. en støtteordning for etablering av ladestasjoner, kr pr. stk. Ladestasjonene må gjerne være i forbindelse med attraktiv parkering og forbeholdt elbiler.

21 7. Videre utbygging av et sammenhengende sykkel- /gangveinett. Sørge for godt vedlikehold. 8. Utrede ulike parkeringsrestriksjoner. Eierforhold og organisering må avklares. Det savnes i dag spesielt gang-/sykkelvei langs Hvittingfossveien mellom Islandkrysset og krysset med Odderudveien. Dette kan være krav om begrenset areal til parkering i fbm nybygg, parkeringsavgifter osv. Prioritert parkering for elbiler. 21

22 9 Landbruk 9.1 Status Landbruket forvalter store deler av Norges areal og står for et mangfold av aktiviteter. Sektoren bidrar positivt til opptak og binding av karbon i skog og jordsmonn. Samtidig har landbruket utslipp knyttet til dyrking av ulike vekster, avrenning fra jord, husdyrhold, drivstoff til landbruksmaskiner og energi til bygg og anlegg. Til sammen står jordbruket for om lag 9 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Av dette utgjør metan (CH 4 ) 47 %, lystgass (N 2 O) 45 % og karbondioksid (CO 2 ) 9 % 6. Det er stor usikkerhet knyttet til disse tallene, som derfor må benyttes med forsiktighet. Spesielt gjelder dette lystgass, hvor Statistisk sentralbyrå opererer med en usikkerhet på pluss/minus 60 % Klimagasser Beregnede utslipp av klimagasser fra landbruket i Holmestrand: Samlede prosessutslipp (lystgass og metangass): Anslagsvis tonn CO2-ekvivalenter per år Derav utslipp av lystgass (N2O) er på ca tonn CO2-ekvivalenter per år. Derav utslipp av metangass (CH4) er ca tonn CO2-ekvivalenter per år. I tillegg utslipp av karbondioksid (CO2) fra forbrenning, ca 85 tonn (0,3 GWh) CO2- ekvivalenter. I tillegg andel av utslipp fra andre maskiner 7 ca 1870 tonn CO 2, landbruksmaskiner har en ukjent andel av dette. Totale utslipp fra landbruket i Holmestrand er beregnet til ca tonn CO2- ekvivalenter per år. Tonn CO2- ekvivalenter Landbruket Utslipp av klimagasser Landbruk i alt Lystgass (N2O) Metan (CH4) Figur 9-1: Samlede prosessutslipp fra landbruk i Holmestrand ( uten forbrenning og mobile kilder) Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, og kan derfor ikke regnes som utslipp som kan gjøres noe med. Lagring av husdyrgjødsel under oksygenfattige forhold gir utslipp av både lystgass og metan. Lystgass dannes også ved nedbryting av nitrogenforbindelser i jord. Økt tilførsel av nitrogenforbindelser, for eksempel ved gjødsling, øker dannelse og utslipp av lystgass. Ved nitratlekkasje til overflate- og grunnvann blir en del av nitrogenet omdannet til lystgass. Slik lekkasje oppstår når 6 Landbruksdepartementet 7 Annen mobil forbrenning - miljostatus.no 22

23 tilførslene er større enn det vegetasjonen kan ta opp, og ved erosjon. Utvasking av næringssalter og erosjon antas å øke betydelig ved de pågående klimaendringene Energibruk Vi har tall for energiforbruket til primærnæringen i Holmestrand og kan gå ut fra at det meste av dette er forbruket til landbruksnæringen inkl. veksthusene. Dette forbruket var i 2006 på 3 GWh. 2,7 GWh av dette var elektrisitet, mens 0,3 GWh kom fra fyringsolje. 0,3 GWh fra fyringsolje tilsvarer ca 80 tonn CO 2 per år. Figur 9-2: Kilde: SSB Figur 9-3: Kilde: SSB 8 SFT 23

24 9.1.3 Skogbruk og landbruk Skogbruk bidrar i dag positivt i klimasammenheng med CO 2 - binding i skog og jordsmonn gjennom fotosyntesen. For Norge utgjør netto opptak ca. 27 millioner tonn CO2 pr år. Det tilsvarer halvparten av det norske utslippet. Tall for dette kan beregnes for Holmestrand, men foreligger ikke. Skogen representerer også en verdifull ressurs som brensel bioenergi. Tall for avvirking av skog er derfor interessant. Som det framgår av figuren varierer avvirkingen mye, mellom m 3 /år. Svingningene skyldes tømmerpriser, billeangrep og andre skogskader. Avvirkingen vil om noen år øke grunnet høyere tilvekst som igjen skyldes tettere bestand. Sier vi at det i gjennomsnitt avvirkes m 3 /per år, og at 15 % av dette er avfall tilgjengelig til bioenergi, står vi igjen med 1500 m 3 som tilsvarer omtrent 3 GWh. Dekar (1000 m 3 ) Totalt jordbruksareal Figur 9-5: Kilde: Holmestrand kommune Figur 9-5: Kilde: Fylkesmannen i Vestfold I 1993 ble skogen taksert, og det ble beregnet at tilveksten er ca m 3 /år uten bark (bark utgjør 10 % av volumet). Ca halvparten av tømmeret er skurtømmer (skjæres til materialer). Dette massevirket er for verdifullt til å brenne, men fra trelastproduksjonen går ca 40 % av kubikkmassen til flis, bark etc. Dette kan brukes til bioenergi. Den andre halvpart av tømmeret brukes til massevirke. Her er det kun et prisspørsmål hvor stor andel som kan brukes til bioenergi, men det er et stort potensial. Av virke som i dag ikke tas ut, er greiner(hogstavfall), røtter, og topper (GROT), samt underavvirking av lauv. For GROT er det en tommelfingerregel at en kan ta ut 0,3 løs kubikkmeter virke (flis) per fastkubikkmeter avvirket virke. I tillegg har vi tynning, linjerydding, ved- og jordekanter m.m., men dette har vi ikke tall på. I 2007 ble det dyrket dekar korn i Holmestrand, noe som tilsvarer i overkant av 4600 tonn halm. Brennes dette, kan det gi ca 15,5 GWh. 24

25 9.2 Analyse Klimagassutslipp Det har vært gjennomført få tiltak i denne sektoren til nå. Usikkerhet med hensyn til utslippenes størrelse og effekten av tiltak, samt manglende virkemidler, er viktige forklaringer på dette. Utslippene av lystgass fra jordbruksarealer påvirkes av faktorer som jordbearbeiding, høstpløying gjødsling, fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda, samt hva som dyrkes. Resten av lystgassutslippene stammer hovedsaklig fra dyrkede myrer og fra nedbrytning av vekstrester som halm i jorda. Tiltak på disse områdene vil hjelpe, men å beregne effekten av dette er vanskelig. Det kan derfor være grunn til å vurdere gjennomføring av tiltak i samarbeide med Fylkesmannen og landbruksnæringen. Det er antatt at økologisk drift, som blant annet innebærer at det ikke benyttes kunstgjødsel, fører til mindre utslipp av lystgasser. Produksjonen av kunstgjødsel fører i seg selv til betydelige utslipp av klimagasser. Dette blir å anse som indirekte utslipp, idet de kommer i Yara i Porsgrunn og ikke i Holmestrand. For klimaproblemet spiller det som kjent ingen rolle. Det er også av betydning at det pløyes om våren, slik at avrenning reduseres. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, og kan derfor ikke regnes som utslipp som kan gjøres noe med. Det gjøres imidlertid forsøk med endrede fôrblandinger som kan redusere disse utslippene noe. Bruk av trelast er positivt i klimasammenheng. Trelast istedenfor stål gir en netto besparelse på ca 300 kg CO 2 - ekvivalenter per kubikkmeter trelast. I tillegg kommer lagringen av 700 kg CO 2 per kubikkmeter gjennom trelastens levetid og en eventuell sluttbruk av trelasten til bioenergi. Både innen jordbruket og skogbruket et betydelig potensial til ytterligere å øke opptaket av CO 2 og å redusere utslippene av klimagasser 9. På den annen side kan store hogstflater føre til store utslipp av klimagasser. Det må påpekes at informasjon om disse forhold er usikre Energibruk Mange veksthus baserer seg på olje, gass eller elektrisitet, i tillegg til varmen som avgis fra lyset i veksthus. Behovet for oppvarming varierer med type drift (agurker, tomater, blomster osv). Dette oppvarmingsbehovet kan relativt lett teknisk konverteres til fornybare energiformer. Det kan imidlertid være vanskeligere å oppnå den ønskede lønnsomhet for disse alternativene, fordi denne næringen har fritak for elavgift og mineraloljeavgift og dermed relativt lave energikostnader. Figur 9-6: Kilde: Vestfold energiforum 9 Biolog Rune Aanderaa i SABIMA 25

26 Mange gårdsbruk har korntørker basert på olje, gass, eller elektrisitet. Dette oppvarmingsbehovet kan relativt lett konverteres til halmfyring ved- eller flisfyring, alternativt finnes det løsninger som utnytter solenergi. Det er flere eksempler i Vestfold at på gårdsbruk med stort energiforbruk har funnet det lønnsomt å satse på flisfyring, med ressurser hentet fra egen skog. Innovasjon Norge har støtteordninger for disse typer anlegg Energiressurser Landbruket disponerer betydelige energiressurser som bioenergi i form av skog, kornavfall, husdyrgjødsel til biogass med mer og kan således ha en rolle i produksjon av fornybar energi. Særlig er utnyttelse av skogsflis interessant i forbindelse med ferdig varme - konseptet. Ved at en bedrift med basis i landbruket påtar seg å levere all oppvarming til et større bygg eller nærvarmeområde, vil vedkommende ta del i hele verdikjeden fra produksjon av flis fram til levering av ferdig varme til en pris i nærheten av strømprisen. Produksjon av biogass fra våtorganiske avfallsprodukter fra landbruk og samfunn for øvrig kan også være interessant fordi et slikt tiltak samtidig vil redusere utslippet av klimagassen metan. Biogass kan brukes til drift av motorer både i kjøretøy og i motorer brukt til produksjon av strøm. Biogass kan også brennes for å produsere varme og lys. Husdyrhold er en stor kilde til utslipp av metangass, men gjødsla er også en energiressurs for metangassproduksjon. Samlet i Holmestrand er dette en ressurs på omlag 3 GWh. Tabell 9-1: Husdyrhold og teoretisk energipotensial for biogassproduksjon År Antall gjødseldyrenheter 10 Antall gjødseldyrenheter Antall gjødseldyrenheter Mulig produsert energi per år [GWh] 11 Holmestrand Vestfold Foreløpig avventer Innovasjon Norge resultatet fra noen pilotprosjekter som er støttet for å få 10 En gjødseldyrenhet er lik gjødselmengden ei melkeku produserer i løpet av et år. 11 Omregnet kan en ku produsere opp mot 7,1 kilowattimer hver dag. Kilde: 9-7: Biogassanlegg, kilde: b d d d if 26

27 erfaring med slike anlegg. På bakgrunn av resultatene fra pilotprosjektene, kan det bli åpnet for å gi statlig støtte til flere biogassprosjekter. Landbrukskontoret er saksbehandler for denne type saker som blir oversendt Innovasjon Norge som fatter vedtak. På nettsiden kan man lese om et pilotprosjekt i Halden, med et mondulbasert biogassanlegg fra Biowaz. Anlegget skal kjøres på kumøkk fra nabobonden samt matavfall og annet organisk avfall. Energien skal benyttes til prosessen, til strømproduksjon og til oppvarming av kontor/verksted. 9.3 Mål Redusere utslippene av lystgass og metangass så mye som praktisk og økonomisk mulig. Fase ut bruken av fyringsolje til oppvarming av gårdsbebyggelse og korntørking og erstatte dette med lokale energikilder innen Redusere bruken av fossilt drivstoff i landbruket med 30 % innen 2020 Landbruket skal levere 2,5 GWh fornybar energi i form av varme inne Tiltak Det opprettes ulike prosjektgrupper i samarbeid med jord- og skogbruksorganisasjonene for å ta ansvar for tiltakene og gjennomføre disse. Tiltak Beskrivelse 1. Bistå gårdsbruk i å konvertere fra Effekt ca 82,5 tonn CO evt. fyringsolje/ elkjel til flisfyring, evt. elreduksjon. andre løsninger. Etablere en Opprette kontakt mellom gardbrukere, arbeidsgruppe med repr. fra landbruket veksthuseiere og Innovasjon Norge mht. for å utrede saken nærmere og legge støtteordninger til gårdsvarmeanlegg og opp en strategi for gjennomføring. veksthusnæringen 2. Legge til rette for at landbruket kan ta i bruk biodiesel på sine maskiner. Etablere en arbeidsgruppe med repr. fra landbruket for å utrede saken nærmere og legge opp en strategi for gjennomføring. 3. Legge til rette for etablering av lokale varmeleverandør firma, med basis i lokale landbruksaktører. 4. Videreføre tiltak for redusert gjødsling, redusert høstpløying, og stimulere til overgang til økologisk drift Effekt anslag ca 850 tonn CO 2 for 50 % reduksjon. (Usikre basistall) Forutsetter at biodieselen ikke er produsert på jordbruksarealer og at prisen er konkurransedyktig med fossil diesel. Opprette kontakt med lokale skogeiere, Innovasjon Norge, fylkesmannens landbruksavd. For å igangsette etableringsprosess. Vurdere tiltakene, utarbeide strategi og konkrete tiltak. Hensikt: redusere utslipp av lystgass og annen forurensning. 12 Dette er kun effekten av utfasing av olje i driftsbygninger. Effekten av utfasing av olje i våningshusene kommer inn under Husholdninger. 27

28 10 Deponi og avfall 10.1 Status Innledning Avfall og håndtering av dette har betydning for utslipp av klimagasser, samtidig som bruk av avfallsbaserte produkter til energiproduksjon, kan bidra til å redusere utslippet av klimagasser. Transport i fbm. innsamling av avfallet og videretransport gir utslipp av klimagasser i form av CO 2. Deponering av nedbrytbart avfall som trevirke, hageavfall, papir, tekstiler, matrester etc. gir utslipp av klimagassen metan. Bruk av for eksempel restavfall ( søplesekken ) til energiformål, til erstatning for olje/kull eller annet fossilt brensel, gir redusert klimagassutslipp. Det er mange typer avfall og fraksjoner av disse. Vi snakker ofte om to typer hovedgrupper avfall. Disse tar utgangspunkt i avfallets opprinnelse; husholdningsavfall og næringsavfall. Som navnene tilsier, er husholdningsavfall avfall som oppstår i private husholdninger, mens næringsavfall er avfall fra private og offentlige virksomheter og institusjoner. Avfall fra skoler, sykehjem, barnehager med mer hører inn under næringsavfall. Ansvaret for å håndtere disse to gruppene avfall er ulikt. Kommunen har ansvaret for husholdningsavfallet. Holmestrand kommunen har som de fleste andre kommunene i Vestfold valgt å la det interkommunale selskapet Vestfold Avfall og Ressurs AS (Vesar) ta hånd om innsamling og behandling av husholdningsavfallet på vegne av kommunen. Vesar, i sin tur, bestiller tjenestene og inngår avtaler med ulike firma om gjennomføring av alle de ulike leddene i avfallhåndteringen. Eksempelvis er det RenoNorge som samler inn avfallet, Veolia tar hånd om papirfraksjonen og Hera Vekst i Elverum tar hånd om matrestene. Næringsavfallet har den enkelte virksomhet selv ansvar for å levere til lovlig avfallsanlegg. Det betyr at skoler, barnehager og alle private virksomheter selv har ansvar for å levere avfallet eller ha avtale med et firma som henter og tar hånd om avfallet. Kommunen kan med det i utgangspunktet ikke kreve en bestemt håndtering av næringsavfallet. De to hovedgruppene avfall og ansvarsdelingen for disse er illustrert i påfølgende figur. Figur 10-1: Viser avfall med undergrupper og hvem som ansvar for avfallet og tar hånd om 28

Saksansvarlig: Rådmann Arkivnr: Objekt: Arkivsak: Saksbehandler: Åse Dahl 08/803 Avgjøres av: Bystyret KLIMA OG ENERGIPLAN FOR HOLMESTRAND

Saksansvarlig: Rådmann Arkivnr: Objekt: Arkivsak: Saksbehandler: Åse Dahl 08/803 Avgjøres av: Bystyret KLIMA OG ENERGIPLAN FOR HOLMESTRAND HOLMESTRAND KOMMUNE SAKSUTREDNING Behandlet av: Møtedato: Sak nummer: Formannskapet 03.09.2009 032/09 Bystyret 16.09.2009 059/09 Saksansvarlig: Rådmann Arkivnr: Objekt: Arkivsak: Saksbehandler: Åse Dahl

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Landbruk Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune Handlingsplan Klima- og energiplan Nøtterøy kommune 2009-2012 Plan- og utviklingsseksjonen Vedtatt av Nøtterøy kommunestyre, K-sak 014/09 den 11.03.2009 Side 1 av 7 sider HANDLINGSPLAN 2009 2012 TIL KLIMA-

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Klima og Energiplan for Tjøme Kommune. Mål og Tiltak. Vedtatt av kommunestyret juni 2011

Klima og Energiplan for Tjøme Kommune. Mål og Tiltak. Vedtatt av kommunestyret juni 2011 2011 2015 Klima og Energiplan for Tjøme Kommune og Vedtatt av kommunestyret juni 2011 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn og prosess... 4 3. Innledning... 5 4. Viktige føringer i kommunens energipolitikk...

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Klima- og energiplan. for. Nøtterøy kommune

Klima- og energiplan. for. Nøtterøy kommune Klima- og energiplan for Nøtterøy kommune Høringsutkast 15.07.08 Forord Klimautfordringene står høyt på den politiske dagsorden, både nasjonalt og lokalt. Nøtterøy kommune var tidlig ute med å utarbeide

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

Høringsuttalelse. Hvaler kommune. Klima- og energiplan

Høringsuttalelse. Hvaler kommune. Klima- og energiplan Saksnr.: 2013/10942 Løpenr.: 39004/2015 Klassering: 144 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 04.06.2015 Høringsuttalelse. Hvaler kommune.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007 KLIMAREGNSKAP CO AVERØY KOMMUNE 7 Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved miljøvernleder/skogbrukssjef Dag Bjerkestrand CO-ekvivalenter i tonn. Bakgrunn Som følge av forskningsrapporter som viser til

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Klima- og energiplan. for. Nøtterøy kommune

Klima- og energiplan. for. Nøtterøy kommune Klima- og energiplan for Nøtterøy kommune 2009 Vedtatt av Nøtterøy kommunestyre, K-sak 014/09 den 11.03.2009 Forord Klima- og energiplan for Nøtterøy kommune Klimautfordringene står høyt på den politiske

Detaljer

Kommunal Utredning 2009:1 Klima- og energiplan Larvik kommune

Kommunal Utredning 2009:1 Klima- og energiplan Larvik kommune Kommunal Utredning 2009:1 Klima- og energiplan Larvik kommune Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Klima- og energiplan for Nome kommune 2010 2020 FAKTADELEN

Klima- og energiplan for Nome kommune 2010 2020 FAKTADELEN Klima- og energiplan for Nome kommune 2010 2020 FAKTADELEN Vedtatt i Nome kommunestyre 18.02.2010 1 Forord... 4 2 Innledning... 6 2.1 Hvorfor kommunale energi- og klimaplaner... 6 2.1.1 Endringene akselererer...

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling 11. Klima og miljø Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i er en bærekraftige utvikling av samfunnet som innbefatter omstilling av praksis, livstil og virksomheter slik at alle samfunnsaktiviteter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE Vedlegg: Forslag til kommunedelplan klima og energi 2011-2015 for

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

2010-2015 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune

2010-2015 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune 200-205 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune Forord...3 2 Bakgrunn for kommunens Handlingsplan til Klima- og Energiplan...3 2. Kommunale vedtak 3 3 Gjennomføring...3 3. Prosess4 4 Ansvarsfordeling

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi Saksutskrift Arkivsak-dok. 15/05461-10 Arkivkode 0250 Saksbehandler Bente Lise Stubberud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16 Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima-

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Klima og Energiplan for Tjøme Kommune Faktadel

Klima og Energiplan for Tjøme Kommune Faktadel 2011 2015 Klima og Energiplan for Tjøme Kommune Faktadel Norsk Enøk og Energi Innhold 1. Forord...3 2. Bakgrunn og prosess...4 3. Innledning...6 4. Viktige føringer i kommunens energipolitikk...8 5. Beregningsgrunnlag

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer