Oppsummering av uttalelser til 1. gangsbehandling av områderegulering for Jessheim nord og detaljregulerig for LHL-sykehuset. Datert 12.

Transkript

1 Oppsummering av uttalelser til 1. gangsbehandling av områderegulering for Jessheim nord og detaljregulerig for LHL-sykehuset. Datert 12. november Innkomne uttalelser Hovedutvalget for overordnet planlegging (HOP) vedtok den , i sak 138/14 og 139/14, å legge forslag til områdereguleringsplan for Jessheim nord og detaljreguleringsplan for LHL-Jessheim nord ut til offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningsloven Frist for uttalelser ble satt til 15 september. Statens vegvesen, Fylkeskommunen og Direktoratet for mineralforvalting ba om utsettelse til 22. september, utsettelse ble invilget. Det er innkommet 11 merknader: 1. Oslo lufthavn AS, datert , uttalelse til detalj- og områderegulering. 2. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert , uttalelse til detalj- og områderegulering. 3. Luftfartstilsynet, datert , uttalelse til detalj- og områderegulering. 4. Gardermoen Business Park, datert , uttalelse til områderegulering. 5. Espen Haug, datert , uttalelse til områderegulering. 6. Jernbaneverket, datert , uttalelse til detalj- og områderegulering. 7. Mads Frigaard, datert , uttalelse til områderegulering. 8. NVE, datert , uttalelse til detalj- og områderegulering. 9. Statens vegvesen, datert og , uttalelse til detalj- og områderegulering. 10.Akershus fylkeskommune, datert , uttalelse til detalj- og områderegulering. (Endelig uttalelse mottatt ) 11.Direktoratet for mineralforvaltning, , uttalelse til detalj- og områderegulering. Uttalelsene er oppsummert og kommentert under, der det er uttalelse til både område- og detaljregulering fra samme aktør er dette oppsummert og kommentert felles under et punkt. 2. Sammendrag av uttalelser 2.1 Oslo lufthavn AS, datert , uttalelse til detalj- og områderegulering Osl skriver at de synes feilsitert i oppsummering av uttalelser, som følge av feilsiteringen mener Osl at ordlyden i bestemmelse 5.6 ( 6.6 i reviderte bestemmelser) for detaljreguleringen bør endres til: Det tillates ikke bygg, anlegg eller konstruksjoner, herunder kraner, som trenger gjennom flyplassens horisontalflate på kote 252,7. Det skal

2 gjennomføres radiotekniske vurderinger av hvorvidt det planlagte objekts plassering, størrelser og utforming kan påvirke signalkvaliteten ved anlegg på flyplassen. Bruken av bygningskraner skal inngå i vurderingen. Det må ikke etableres laserlys eller annet lys som på grunn av sin intensitet, utforming eller farge kan medføre fare for flysikkerheten. OSL skal varsles i alle søknadspliktige plan- og byggesaker innenfor planområdet. Osl påpeker at det ikke er gjort en egen vurdering av støy fra den planlagte helikopterlandingsplassen. Antall bevegelser er ikke kjent, og Osl mener derfor at det ikke kan utelates fra støyvurderingen. Planområdet grenser til gul flystøysone dersom 3. rullebanen for Oslo lufthavn blir liggende øst for dagens eksisterende rullebaner. Osl etterspør på bakgrunn av dette en vurdering av støy fra flere kilder (sumstøy). Osl anbefaler videre kommunen å vurdere en inntil 3dB strengere grenseverdi for støy. Osl mener at planforslaget ikke er tilstrekkelig proaktivt for å møte myndighetenes krav til kollektivandel Utbygger beklager feilsitering og endrer ordlyden i bestemmelsen i områdereguleringen for Jessheim nord og detaljreguleringen for LHL-sykehuset til: Det tillates ikke bygg, anlegg eller konstruksjoner, herunder kraner, som trenger gjennom flyplassens horisontalflate på kote 252,7. Det skal gjennomføres radiotekniske vurderinger av hvorvidt det planlagte objekts plassering, størrelser og utforming kan påvirke signalkvaliteten ved anlegg på flyplassen. Bruken av bygningskraner skal inngå i vurderingen. Det må ikke etableres laserlys eller annet lys som på grunn av sin intensitet, utforming eller farge kan medføre fare for flysikkerheten. OSL skal varsles i alle søknadspliktige plan- og byggesaker innenfor planområdet. I retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442 står det: I et område hvor gul eller rød sone overlapper vil den totale støybelastning være større en nivået fra den enkelte kilde (sumstøy). Dersom det planlegges etablering av bebyggelse med støyfølsom bruksformål i slike områder, anbefales det at kommunen vurderer å benytte inntil 3 db strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i tabell 3. Dette for å sikre at den samlede støybelastning ikke overskrider anbefalt støynivå på uteoppholdsareal, og at kravene til innendørs støynivå vist i NS 8175 klasse C tilfredsstiller. Hverken dagens eller prognoserte flystøysoner for 3.rullebane overlapper med trafikkstøysonene. Støykartene viser at sumstøy ikke vil oppstå og vi mener dermed at behovet for å bruke en inntil 3dB strengere norm ikke er tilstede. Når det gjelder antall bevegelser til/fra Feiringklinikken var det mellom totalt 58 oppdrag. Frekvensen på Glitreklinikken i dag antas å være er lavere. På det nye sykehuset vil det være en liten økning over tid. Behov for å utrede støy for helikopter er

3 avhengig av antall hendelser. I møte med Osl er det vurdert at omfanget av helikoptertrafikk vil bli beskjedent og at det ikke utløser behov for en støyutredning. Kollektivandel er en viktig problemstilling og kommunen er positiv til at Osl er oppmerksomme på dette tema. Ullensaker kommune jobber løpende mot Ruter og Fylkeskommunen for å forbedre busstilbudet i kommunen, spesielt på strekningen mellom Gardermoen lufthavn, via Gardermoen næringspark og Jessheim nord, til Jessheim sentrum. Utbygger er også en pådriver i dette arbeidet, særlig i arbeidet med å knytte LHL-sykehuset på rutene til shuttlebuss Gardermoen. Rådmannen støtter forslagstillers vurderinger. Bestemmelsene endres med tanke på høyderestriksjoner. 2.2 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert , uttalelse til detaljog områderegulering Har ingen konkrete merknader. Tas til orientering Tas til orientering. 2.3 Luftfartstilsynet, datert , uttalelse til detalj- og områderegulering Luftfartstilsynet stiller seg bak innspillet fra Oslo lufthavn AS. Luftfartstilsynet ønsker å understreke at det ikke legges til rette for utbygging som kan medføre restriksjoner på bruk av Norges hovedflyplass, Gardermoen. Videre påpekes det at Oslo lufthavn er et nav for norges lufthavnstruktur. Luftfartstilsynet legger til grunn at kommunen er kjent med restriksjonsplan for Oslo lufthavn, Gardermoen vedtatt 20. januar 1998, samt at utbygging i strid med denne krever tillatelse fra Samferdselsdepartementet. Luftfartstilsynet ønsker å understreke betydningen av støysituasjonen i området, nå og i fremtiden, slik at den ikke undervurderes. Viser til Osl`s uttalelse bla. om sumstøy og helikoptertrafikk som ikke er beregnet enda. Påpeker at støyprognosene for tredje rullebane nettopp er prognoser, og at støybilde kan endre seg over tid, og at det bør tas rimelig høyde for dette under planleggingen. Det er ønskelig at Oslo lufthavn ikke bygges inn slik at en naturlig utvikling av lufthavnen begrenses unødvendig, eller at ny bebyggelse i fremtiden blir utsatt for mer støy enn forutsatt.

4 Understreker betydningen av at videre planlegging av helikopterlandingsplass skjer i tett dialog med Oslo lufthavn AS, og etterspør prognoser mht. sannsynlig trafikkomfang. Utbygger er i dialog med Osl ang. planleggingen av helikopterlandingsplassen. I dialogen så langt er det avklart at eksakt plassering av landingsplass for helikopter internt på sykehusets område ikke er kritisk for Oslo Lufthavn. Utbygger vil utarbeide nødvendig dokumentasjon for en godkjenning av helikopterlandingsplassen av Luftfartstilsynet. Dialogen opprettholdes med Osl underveis i prosessen og prosedyrer ifbm. trafikkreguleringen på Gardermoen må utarbeides i samarbeide med Gardermoen TWR. Det vises til kommentar til Osl når det gjelder støy. Tas til orientering. 2.4 Gardermoen Business Park, datert , uttalelse til områderegulering Foreningen Gardermoen Business Park er positiv til planene, men registeret at det legges til grunn rekkefølgekrav som avviker fra de som gjelder for GNP II B og C, samt de føringene vi så langt har sett i reguleringsarbeidet for GNP I nordre del. Nedskalering av krav til opparbeidelse skal ses i forhold til gjeldende kapasitet i infrastrukturen og til faktiske behov for tiltak, noe som skal baseres på trafikkutredning ved hver detaljregulering av delområdene. Trafikkutredningen skal belyse hvilke av veitiltakene som må være opparbeidet før det gis midlertidig brukstillatelser. Gardermoen Business Park gir sin støtte til et slik nytt regime, gitt at dette også vil bli gjeldende for GNPII B og C, samt for områdereguleringsplanen for GNPI nordre del. Tas til orientering Tas til orientering. 2.5 Espen Haug, datert , uttalelse til områderegulering Uttalelsen inngis på vegne av Ingeborg og Terje Haug og Vivi og Stig-Are Johansen etter fullmakt.

5 Espen Haug mener reguleringsplanforslaget i for liten grad tar hensyn til eksisterende bebyggelse øst for planområdet og savner begrunnelse på hvorfor det ikke er en nedtrapping av høydene mot eksisterende bebyggelse mot øst i felt B/K slik som det er i felt B/K/T. Espen Haug mener at tillatt byggehøyde i felt B/K må reduseres betydelig, minst ned til kote 214,5, og mener at selv med en nedtrapping til kote 214,5 vil reguleringsplanen åpne for bebyggelse som vil bryte markant med eksisterende småhusbebyggelse. Haug mener de foreslåtte byggehøydene opp til kote 221 vil virke svært dominerende, påvirke sol- og lysforhold store deler av året og vil gi betydelig skyggevirkning mot etablerte boligeiendommer øst for planområdet. Videre beskriver Haug at dette også fremgår av saksfremlegget: Høy bebyggelse vil også gi betydelig skygge innover eksisterende boligbebyggelse. Haug mener også at høy bebyggelse og begrenset avstand til eksiterende bebyggelse vil skape innsynsproblematikk. Dette gjelder særlig dersom det tillates boliger slik nåværende reguleringsplanforslaget åpner for. Det antas at utbyggingen i det omfang det åpnes for vil medføre ulemper ved økt trafikk og trafikkstøy. Samlet sett antas bomiljøet for eksisterende boliger å bli betydelig forringet ved den foreslåtte reguleringen. Videre bes det om at det stilles krav til avbøtende tiltak som ivaretar eksiterende boligbebyggelse for eksempel ved etablering av støyskjerm. Bygg- og anleggsvirksomheten vil medføre betydelig omfang og driftstid. Haug mener at det ikke er foretatt særskilte vurderinger av støy opp mot støygrense ifht. eksisterende bebyggelse. Det som fremgår av saksfremlegget 7.21 er ikke tilstrekkelig utredet sett i forhold til eksisterende boliger. Det må vurderes driftsbegrensninger og krav om avbøtende tiltak i form av støyskjerming utover det som fremgår av forslag til reguleringsbestemmelser. På grunn av utbyggingsomfanget og betydning for eksisterende boligeiendommer mener Haug det bør vurderes om det i bestemmelse 3 bør stilles krav til at det skal utarbeides detaljreguleringsplan for de områdene som grenser mot eksisterende bebyggelse (delområde 2) Haug mener at det bør vurderes å avsette areal til fremtidig gang- sykkelvei øst i delområde 2. Haug påpeker at færre grunneiere vil blir berørt ved utvidelse av Trondheimsvegen mot vest inn i delområde 2 i den foreslåtte reguleringen, enn ved tilsvarende utvidelse mot øst. Her må det også ses hen til den totale belastningen for eksisterende boligeiendommer som følge av den foreslåtte reguleringen. Høyder og utforming Utbygger har tro på at utbyggingen totalt sett vil supplere området og bidra til et godt bomiljø, men har imøtekommet uttalelsen på følgende punkter: Høydene er redusert i begge delfelt:

6 Høydene i felt B/K nærmest Trondheimsvegen er satt ned fra kote 221 til kote 215 slik at det oppstår en nedtrapping mot Trondheimsvegen også i dette feltet. (Maks kotehøyde tilsvarer 3 etasjer, maks kotehøyde ligger 0.5 meter høyere enn i felt B/K/T det er fordi felt B/KT ligger på kote 206 og felt B/K ligger på 205.) Høydene i felt B/K/T nærmest fv. 454 er satt ned fra kote 246 til 238 og 229. Høydene og nedtrappingen er illustrert i snitt AA og BB i kap 8.1 i planbeskrivelsen/saksfremlegget. I kap er det utarbeidet oppdaterte sol/skyggediagrammer. Byggegrensen fra Trondheimsvegen er flyttet 2,5 meter vestover, det gir større avstand fra ny til eksisterende boligbebyggelse. Det er innarbeidet krav i bestemmelsene om at boligbebyggelsen skal etableres langs Trondheimsvegen og kontorbebyggelse skal etableres langs fv I tillegg er det utarbeidet ytterligere krav til utforming av delområde 2: "Næringsbebyggelsen vest og øst for fv. 454 skal samspille i materialbruk og utforming. Innenfor B/K/T og B/K skal boligbebyggelsen som ligger nærmest Trondheimsvegen utformes slik at den henvender seg mot Trondheimsvegen. Overgangen/mellomrommet mellom næringsbebyggelsen og boligbebyggelsen, og arealet som ligger i tilknytning til gangbroen over fv. 454.skal utformes med parkmessige kvaliteter og være offentlig tilgjengelig Boligbebyggelsen skal utformes med høy arkitektonisk kvalitet og etableres med varierte størrelser, høyder og typologier. Trafikk og støy I dag har ca. 80 boenheter adkomst fra den delen av Trondheimsveien dette tilsvarer en beregnet ÅDT (årsdøgntrafikk) på 360 bilturer (80x4,5). Trafikkanalysen viser at Delområde 2 vil generere en ÅDT på Dette er en økning som sannsynligvis vil resultere i at eksisterende boliger blir mer støyutsatt enn i dag. Dette gjelder kun den delen av vegen som ligger nord for Øvre Lerkeveg fordi den nye trafikken ledes inn i Delområde 2 ved Øvre Lerkeveg. Behovet for avbøtende tiltak i form av støyskjerming vil bli vurdert i både detaljreguleringsprosessen og rammesøknadsprosessen, det er satt krav til dette i bestemmelse 5 Dokumentkrav. Behov for avbøtende tiltak som støyskjerming og driftsbegrensninger i fbm. anleggsfasen vil bli vurdert og avklart i videre plan- og byggeprosesser. Utbygger mener dette er tilstrekkelig ivaretatt i bestemmelse 5.9 anleggsperioden og 5.4 Støy. I bestemmelse 5.4 fremkommer det: For utendørs støynivå skal prinsipper og støygrenser i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442, eller senere vedtatte

7 forskrifter/retningslinjer som erstatter denne, legges til grunn for alle tiltak i området. Støynivå innendørs skal tilfredsstille kravene i TEK 10, eller senere vedtatte forskrifter/retningslinjer som erstatter denne. Dette gjelder også anleggsstøy. I T-1442 finnes det egne retningslinjer for begrensing av støy i bygg- og anleggsperioden. Retningslinjene angir egne grenseverdier for bygg- og anleggsstøy og skjerpede grenseverdier for langvarige arbeider. Plankrav Hensikten med formuleringen i 3 plankrav var å unngå at det må søkes dispensasjon for mindre tiltak i som inngår i pbl Utbygger ser at det er hensiktsmessig å omformulere bestemmelsen slik at det blir tydeligere at det skal utarbeides detaljregulering ved større tiltak og at kommunen kan vurdere behovet ved mindre tiltak: Ved søknad om større tiltak etter PBL i områder regulert til bebyggelse og anlegg, skal det utarbeides detaljregulering for hele eller deler av feltet. Ved søknad om mindre tiltak etter PBL, kan kommunen kreve at det utarbeides detaljregulering for hele eller deler av feltet. Kravene gjelder ikke felt B. Gang og sykkelveg langs Trondheimsvegen Det er regulert fortau og gang- sykkelvei øst for Trondheimsvegen i Gang/sykkelveg langs Trondheimsvn, vedtatt Den nordligste delen er opparbeidet og fortsetter nordover på østsiden av Trondheimsvegen. Det er en fordel at fortau /gangsykkelveg ligger på samme side av vegen for og unødvendig kryssing av vegen. Rådmannen går inn for de endringene som er foreslått. 2.6 Jernbaneverket, datert , uttalelse til detalj- og områderegulering Jernbaneverket påpeker at forbindelsen fra Gardermoen stasjon/lufthavn er viktig for de som kommer langveis fra og skal til sykehuset, enten det er med fly eller med tog. Gjennom samarbeid med Ruter og andre bussaktører må det legges stor vekt på å få til et busstilbud med kort reisetid og høy frekvens. Det er viktig at tilbudet er etablert samtidig som sykehuset tas i bruk. Kollektivandel er en viktig problemstilling. Ullensaker kommune jobber løpende mot Ruter og Akershus fylkeskommune for å forbedre busstilbudet i kommunen, spesielt på strekningen mellom Gardermoen lufthavn, via Gardermoen næringspark og Jessheim nord, til Jessheim sentrum. Utbygger er også en pådriver i dette arbeidet, særlig i arbeidet med å knytte LHL-sykehuset på rutene til shuttlebuss Gardermoen.

8 Tas til orientering. 2.7 Mads Frigaard, datert , uttalelse til områdereguleringen. Mads Frigaard anmoder kommunen til å vurdere hundepark. En hundepark medfører et sunnere hundehold for både hund, eiere og andre beboere av området. Norsk KennelKlubb og norske veterinærer framhever viktigheten av at hunder kan bevege seg løst og i samvær med artsfrender. Utbygger vurderer hundepark som et positivt tiltak i kommunen, men vi kan ikke se at funksjonen passer naturlig inn i planforslagene som nå skal vedtas. Ullensaker kommune vil vurdere innspillet i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen. Planarbeidet pågår. Det tas sikte på å legge et forslag til ny kommuneplan ut til offentlig ettersyn før jul NVE, datert , uttalelse til detalj- og områderegulering NVE har ingen uttalelse til områdereguleringen. I uttalelsen refereres det til planbeskrivelsen hvor det står at muligheten for et varmepumpebasert anlegg som arbeider mot grunnvannsbrønner er under utredning. Størrelsen på vannuttaket og virkninger for temperaturforhold i grunnvannet avklares gjennom senere undersøkelser. NVE gjør oppmerksom på at uttak av vann til energibrønner kan være konsesjonspliktig ihht. vannressursloven 45. NVE gjør også oppmerksom på at alle som utfører grunnvannsboringer eller grunnvannsundersøkelser skal sende melding til Norges geologisk undersøkelse (NGU) snarest, og senest innen 3 måneder jf. vannressursloven 46. Utbygger ønsker å etablere et underjordisk anlegg med grunnvannsbrønner og infiltrasjonsanlegg. Årsaken er at området har en antatt anstrengt strømforsyning mhp tilgjengelig kapasitet, og det legges vekt på å unngå ytterligere utslipp til luft i området. Årsaken til å bygge anlegget er også at det er et miljøtiltak. Det er gjennomført grunnundersøkelser for plassering energibrønner. Når vi får mere detaljer om omfang av vannuttak og virkninger for temperaturforhold vil utbygger kontakte NVE for å avklare om tiltaket er konsesjonspliktig.

9 Tas til orientering. 2.9 Statens vegvesen, datert uttalelse til område- og detaljreguleringen Uttalelse til rekkefølgekrav for områdereguleringen Statens vegvesen har innsigelse til planforslaget og mener at rekkefølgekravene må formuleres slik at de sikrer at det ikke kan gis igangsettingstillatelse innen planområdet før det er etablert samferdselstiltak ihht. Detaljreguleringsplanen for E6 med kryssene V23 og V24, samt vegtilknytning på begge sider av E6 ved Jessheim, vedtatt På bakgrunn av følgende knytter statens vegvesen innsigelse til planforslaget: Statens vegvesen viser til bestemmelsene som er vedtatt for Gardermoen næringspark II B og C og skriver at disse er satt for å sikre gjennomføringen av et robust vegsystem som kan avvikle trafikken til og fra Gardermoen Næringspark samtidig som en ivaretar behovet for fremkommelighet på E6 og på E16 mot Oslo Lufthavn Gardermoen, samt for lokaltrafikken i Jessheim- området. Statens Vegvesen har forpliktet seg til å arbeide for tilsvarende rekkefølgekrav i alle regulerings- og byggeplaner som fremmes innen planområdet. Staten skal finansiere V24. Per i dag er ikke V23 finansiert. Dette har medført at V24 som må stå ferdig våren 2017 må bygges med en midlertidig vegforbindelse til dagens kryss Jessheim nord. Dette vil føre til redusert kapasitet for lokaltrafikken til og fra Gardermoen næringspark og Jessheim. Etableringen av V24 med midlertidig vegforbindelse vil ikke frita Gardermoen næringspark II B og C fra rekkefølgekravet om etablering av V23 med tilhørende veglenker. Statens vegvesen har også motsatt seg at det dispenseres fra disse rekkefølgekravene ifbm. etablering av virksomheter innen Gardermoen næringspark. Etablering av tiltak ihht. Områdereguleringsplanen for Jessheim nord vil belaste krysset V24 med trafikk og bruke evt. restkapaistet dette vegsystemet måtte ha. Uttalelse til rekkefølgekrav for detaljreguleringen Statens vegvesen viser til uttalelsen til områdereguleringen der det er gjort rede for rekkefølgekrav som er gjeldene for Gardermoen næringspark IIB og C og de forpliktelser Statens vegvesen har ved oppfølging av plansaker og i området og status for V23 og V24. Statens vegvesen finner det ikke forsvarlig å akseptere forslaget til rekkefølgekrav i planforslaget for Jessheim nord LHL. Statens vegvesen har sammen med Ullensaker kommune erfart at det er vanskelig å skaffe nødvendig finansiering av vegtiltakene i detaljreguleringsplanen for V23 og V24. Statens vegvesen ser at LHLs utbygging er av stor samfunnsmessig betydning, og er derfor villig til å gå inn i en vurdering om saken kan løses med en dispensasjonssøknad på visse vilkår etter at områdereguleringsplanen for Jessheim nord og

10 detaljreguleringsplan for Jessheim nord LHL er vedtatt med rekkefølgebestemmelse beskrevet i uttalelsen til områdereguleringen. Miljøsone og byggegrense Miljøsonen/byggeforbudssonen langs E6 må målsettes i kartet og sikres i planbestemmelsene slik at samsvarer med miljøsonen/byggeforbudssonen som fremgår av kommuneplanen for Ullensaker. Byggrensen langs planlagt fylkesvegnett på 30 m målt fra senterlinje fra nærmeste kjørefelt må også vises og målsettes. Statens vegvesen stiller som krav at midlertidig parkeringsplasser som foreslås i miljøsonen tas ut av bestemmelsene. Statens vegvesen stiller krav til at anleggs- og riggområdet som er foreslått i miljøsonen langs E6 tas ut av områdereguleringsplanen med bestemmelser og at det sikres arealer til dette formålet utenfor miljøsonen. Gang- og sykkelveg Dersom gang- og sykkelvegnettet skal være offentlig må det tilfredsstille kravene til universell utforming. Dette gjelder også ramper til gang- sykkelveibroa over fv 454 og tilknytningen til undergangen under fv 174. Det bør også vises en forbindelse sør mot området rundt Nordbytjernet. Detaljreguleringsplanen må vise skråningsutslag for offentlig gang- og sykkelveg. Langs gang- og sykkelvegen må det settes av areal til annet vegformål i en bredde på min. 3 meter og i en avstand på 1 meter fra fyllingsfot eller toppen av skjæring. I brev av utdyper Statens vegvesen at rekkefølgekravne må endres til: Før det gis igangsettingstillatelse for bebyggelse innen planområdet skal samferdselstiltak regulert i "Detaljregulering for E6 med kryssene V23 og V24, samt vegtilknytninger på begge sider av E6 ved Jessheim", vedtatt , være etablert. Før det gis igangsettingstillatelse innen planområdet skal byggeplan for riks- og fylkesveger være godkjent av Statens vegvesen, og gjennomføringsavtale med nødvendige økonomiske garantier for infrastrukturtiltakene skal være inngått. Utover dette påpeker Statens vegvesen at det må tilføyes flere steder i bestemmelsene at byggeplaner for riksveger, fylkesveger og gang/sykkelveger må godkjennes av Statens vegvesen. Det tillates ikke midlertidig anleggsområde i miljøsonen/grønnstrukturen G1a. Langs fv Trondheimsvegen må byggegrensen i områdeplanen økes fra 15 til 20 m nord for kryss 4. Rekkefølgekrav Rekkefølgekravene i område- og detaljreguleringen er omformulert slik at de sikrer at det ikke kan gis igangsettingstillatelse innen planområdet før det er etablert samferdselstiltak ihht. detaljreguleringen for V23 og V24, datert Miljøsone og byggegrense

11 Byggegrensen langs planlagt fylkesvegnett på 30 m målt fra senterlinjen fra nærmeste kjørefelt er vist og målsatt plankartet til område- og detaljreguleringen. 20 m byggegrense langs Trondheimsvegen nord for kryss 4. Miljøsonen/byggeforbudssonen langs E6 er vist og målsatt i kartet, samt sikret i planbestemmelsene for område- og detaljreguleringen. Anleggs- og riggområdet som er foreslått i miljøsonen langs E6 er tatt ut av områdeog detaljreguleringsplanen med bestemmelser. Tillatelse til midlertidig parkeringsplasser i miljøsonen er fjernet fra bestemmelsene for område- og detaljreguleringen. Gang- og sykkelveg Foreslått løsning regulert for undergangen tilfredsstiller kravene til universell utforming. I plankartet er det regulert inn en forbindelse videre til Nordbytjernet. Skråningsutslag for offentlig gang- og sykkelvei vises i plankartet til detaljreguleringen og det er regulert annet vegformål i en bredde på 3 meter fra vegen og i en avstand på 1 meter fra fyllingsfot eller toppen av skjæring. Rådmannen støtter endringene slik at innsigelsen kunne trekkes Akershus fylkeskommune, datert , uttalelse til detalj- og områdereguleringen Planområdet omfatter en rekker automatisk fredete kulturminner. Det kreves derfor at Riksantikvaren gir dispensasjon fra fredningsbestemmelsene i kulturminneloven. Da forholdet til de automatisk fredete kulturminnene ikke er endelig avklart, kan fylkesrådmannen på det nåværende tidspunkt kun avgi en foreløpig uttalelse. Fylkesrådmannen har følgende merknader til planforslaget: Samordnet areal- og transportplanlegging Sammenlignet med viktige regionale interesser mener Fylkesrådmannen at forslaget legger opp til en tilrådelig høy tetthet og at områdeplanen således også bygger opp under arbeidet med regional plan for transport og økonomi i Oslo og Akershus. Samferdsel Akershus fylkeskommune viser til Statens vegvesens uttalelse, hvor de fremmer innsigelse knyttet til rekkefølgekrav og ber om at de omformuleres slik som planbestemmelsene for Gardermoen Næringspark II B og C. Fylkesrådmannen støtter vegvesenets vurdering i denne saken, for å sikre en god løsning for en helhetlig utbygging av veinettet og sikre tilstrekkelig avviklingskapasitet på fylkesvegnettet. Parkering

12 Fylkesrådmannen er tilfreds med planlagte maksnormer, men oppfordrer til ytterligere innskrenkning på plasser for barnehageansatte og mener disse kan med fordel justeres ned. Automatisk fredete kulturminner (Endelig uttalelse mottatt ) Arkeologiske registreringen ble gjennomført i september Det ble påvist 17 rydningsrøyser knyttet til jordbruk i nyere tid. Kulturminnene er ikke fredet. Fra tidligere registreringer er det kjent flere automatisk fredete kulturminner. Planen har vært oversendt Riksantikvaren for dispensasjonsbehandling etter kulturminneloven. Akershus fylkeskommune og Kulturhistorisk museum har vurdert kunnskapspotensialet ved en arkeologisk undersøkelse av de automatisk fredete kulturminnene som ligger innenfor planområdet som lavt. Riksantikvarens vedtak i saken, datert 31. oktober 2014 er vedlagt. Riksantikvaren finner at områdereguleringsplan for Jessheim nord kan godkjennes uten vilkår om arkeologiske utgravninger. Riksantikvaren ber videre om at hensynssonene som ligger inne i plankartet endres til bestemmelsesområder: Kulturminnene, id , , , og er merket i plankartet som H730 hensynssone D. Dette må endres til bestemmelsesområde og gis fortløpende nr. #1, #2 osv. før planen kan godkjennes. Dispensasjonen fra den automatiske fredningen gjennom planvedtaket forutsetter at følgende tekst tas inn i reguleringsplanens fellesbestemmelser: Det stilles ikke vilkår om arkeologiske undersøkelser i forbindelse med dispensasjon av de berørte automatisk fredete kulturminnene id , , , og som er markert som bestemmelsesområde #1- #5 i plankartet. Tiltak iht. planen er tillatt. Riksantikvarens dispensasjon ved områderegulering vil også ha gyldighet for, og omfatte senere detaljreguleringer i tråd med områdeplanen. Fylkesrådmannen har forøvrig ingen ytterligere merknader knyttet til nyere tids kulturminner. Universell utforming Fylkesrådmannen forutsetter at prinsippet om universell utforming, som fastsatt i Ullensaker kommuneplan, følges opp i det videre arbeidet. Klima og energi Fylkesrådmannen vil anbefale at muligheten for fjernvarmeanlegg utredes. Samferdsel Rekkefølgekravene i område- og detaljreguleringen er omformulert slik at de sikrer at det ikke kan gis igangsettingstillatelse innen planområdet før det er etablert samferdselstiltak ihht. Detaljreguelringen for V23 og V24, datert Rekkefølgekravet er endret til

13 Før det gis igangsettingstillatelse for bebyggelse innen planområdet skal samferdselstiltak regulert i "Detaljregulering for E6 med kryssene V23 og V24, samt vegtilknytninger på begge sider av E6 ved Jessheim", vedtatt , være etablert. Parkering Parkeringsnormen for barnehage (1,2 plasser pr. ansatt) baserer seg på parkeringsnormen for Jessheim by som nylig er vedtatt. Normen anses som tilstrekkelig restriktiv for dette området fordi det ikke har samme kollektivtilbud som Jessheim sentrum. Automatisk fredete kulturminner Hensynssone H_730 endres til bestemmelsesområde #1-#5 i område- og detaljreguleringen. I fellesbestemmelsene innarbeides følgende tekst: Det stilles ikke vilkår om arkeologiske undersøkelser i forbindelse med dispensasjon av de berørte automatisk fredete kulturminnene id , , , og som er markert som bestemmelsesområde AFK #1- #5 i plankartet. Tiltak iht. planen er tillatt. Universell utforming Prinsippene for universell utforming som er fastsatt i kommuneplanen skal følges opp i det videre arbeidet. Dette innebærer at de fysiske omgivelser (bygninger, anlegg, uteområder, gangveier, rekreasjonsområder, parker og kollektivtransport) skal kunne brukes av alle mennesker på en likestilt måte. Det skal foreligge en dokumentasjon for hvordan hensynet til universell utforming er ivaretatt i forbindelse med alle planforslag, uavhengig av plantype. I kommuneplanen for Ullensaker kommune er det stilt krav om at i nye boligområder skal minimum 50 % av boligene bygges med universell utforming som kvalitet. Ullensaker kommune har også vedtatt en veileder for universell utforming. Den skal legges til grunn i bygninger som skal være åpne for publikum som; skoler, barnehager, kulturarenaer, idrettsanlegg, forretninger inkl. kjøpesentra, offentlige og private kontorer etc. Klima og energi Området er ikke underlagt tilknytningsplikt til fjernvarme. Sykehusdriften på området stiller strenge krav til luftkvalitet. Det vil i hovedsak være lunge og hjertepasienter i sykehuset, og følgelig er det ønskelig å unngå ytterligere utslipp til luft fra energiproduksjon. I praksis er det stilt følgende utslippskrav til energiforsyning på området: Det er ikke ønskelig med utslipp til luft ved grunnlastproduksjon. Det aksepteres utslipp til luft fra topplastproduksjon forutsatt at partikkelutslippene minimeres. I praksis betyr dette topplast basert på el-kolbe, gass eller evt olje. Tas til orientering.

14 2.11 Direktoratet for mineralforvaltning, , uttalelse til detalj- og områderegulering DMF synes det er gjort et godt grunnarbeid i denne saken. Fagrapportene om grunnforhold og grusressursen er utarbeidet på grunnlag av kartlegging som er gjort i området tidligere, og gir et godt grunnlag for videre arbeid. Foreløpig er ikke planen detaljert nok til å kunne utføre nøyaktige beregninger av masseuttak ved utbygging, og hvor mye av området som vil forbli urørt. DMF ser at det jobbes med en plan for massedisponering og DMF forventer at det i denne blir gjort en grundigere beregning på hvordan byggeprosjektet vil påvirke ressursen i området. I tillegg til å gi svar på hvor store masser som skal deponeres for senere bruk er det naturlig at det kommer frem hvor mye av ressursen som blir gjort utilgjengelig, hvor mye som går inn i prosjektet, og hvor mye som blir liggende urørt. Tas til orientering. Tas til orientering.