TITTEL: SENDT TIL: LABORATORIESEKSJONEN: Sammendrag

Transkript

1 TITTEL: Statens vegvesen HOVUDARKIV: Region midt OPPDRAGSNR.: LAB.ARKIV: E -136 HP 1 KOMMUNE: Rauma KARTREFERANSE: Euref 89, UTM sone 33, N69430 Ø1395 Ny vegtrase Monge -Flatmark - rasfare vurderinger og mulige tunnelpåhogg SAKSBEH.: Senioringeniør Torkild Åndal RAPPORT NR.: KONTAKT: Landskapsarkitekt Mari K. Hagen 1 DATO: SENDT TIL: LABORATORIESEKSJONEN: VÅR REF.: Sammendrag På strekningen Monge Flatmark er det i gang utredning av trase for ny veg på strekningen. Figur 1 som er et utsnitt av Statens naturskadefonds faresonekart med hensyn til snøskred og steinsprang for Romsdalen er hele strekningen market med rødfarge, det vil si potensielt skredfarlig. Faregraden vil variere i området og i vegvesenet forholder vi oss normalt til en nominell sannsynlighet for skadeskred på 1/200, dvs 1 ras per 200 år, men vanligvis prøver man å finne enda sikrere løsninger. På den aktuelle strekningen er det ikke lett å finne områder helt inn til fjellsiden som kommer inn under det kravet. Det blir derfor i stor grad å finne områder og terrengformasjoner som gjør at rasfaren blir redusert eller at rasene blir av en slik størrelse at de er mulig å takle ved hjelp av voller, overbygg eller lignende. Området som er vurdert strekker seg fra Rygg og opp til Foss, se figur 1, en strekning på ca 9 km. På hele strekningen er det bare funnet et område for påhugg som kan regnes som helt sikkert og det er ved Gravdehaug. Det er også funnet to andre som kan regnes som trygge nok. Det ene er i nærheten av der hvor kraftledningen kommer ned fra fjellet mellom Rygg og Monge og det andre er ca 500 m vest for husa på Skiri. Det er dessuten funnet et mulig påhugg ved Fekjavatnet som kan gjøres trygt nok, men at man da må gjøre en hel del tyngre tiltak. Plassering av påhuggene er gjort basert på studie av flyfoto, innsamling av historikk og befaringer, men før bygging bør fjellsiden over de valgte påhugg detaljkartlegges ved hjelp av klatrere. Påhuggene ved Rygg og Skiri vil gi en ca 1200 m lang tunnel, mens påhugg ved Fekjavatnet vil gi en tunnel på over 6 km og påhugg ved Gravdehaug en tunnel på over 8 km. Selv om det er knyttet noe usikkerhet rundt rasfare ved påhuggen, er det ikke tvil om at vegen i tunnel gir større sikkerhet mot ras enn dagens veg. Rasoverbygg ved Rygg kan gi en tilstrekkelig sikker løsning, men det er registret mulige storskala skred som det ikke vil være mulig å sikre seg mot. Lengden av rasoverbygget bør også være en god del lengre enn det som er registrert som raspunkt/rasstrekning i dag. Rasoverbygg vil også bli en anleggsteknisk utfordring da det er vanskelig å avvikle trafikken mens man bygger den. Det må også påregnes at man må ta noe av kostnadene for å sikre jernbanen fordi man endrer rasrisikoen for jernbanen.

2 All flytting av hus som gjør at de kommer nærmere fjellsiden, medfører at faregraden øker. I plan og bygningsloven er det gitt at den nominelle sannsynligheten for skadeskred for boliger skal være 1/1000 eller lavere og den er knapt nok oppfylt slik boligene ligger i dag. Det er mulig å flytte de nærmere fjellsiden, men da må det gjøres avbøtende tiltak som voller eller lignende. Innledning Ev136 har på strekningen mellom Monge og Flatmark veldig lav standard, har flere ulykkespunkter og i tillegg er det flere raspunkt på strekningen. Parsellen ligger an til bevilgning i perioden , det er derfor veldig viktig å få utarbeidet reguleringsplaner for strekningen. Rapporten her tar for seg tre problemstillinger, det er: Finne egnede tunnelpåhugg på strekningen fra Rygg og et stykke oppover dalen. Vurdere konsekvenser ved en eventuell flytting av hus på Skiri Vurdere rasoverbygg ved Rygg. Historikk / grunnlagsdata Romsdalen er en av de dalene i Norge hvor det er registrert flest store fjellskred. Dalen har vært en viktig ferdselsåre i mer enn tusen, det er derfor mye dokumentasjon på skred fra området. Grunnlagsdata har bestått i: Flyfoto fra ca 1950 Orthofoto fra 199x. Statens vegvesen sitt rasregister Skrednett Doktoravhandling av Lars H. Blikra på fjellskredene som har gått i området. Veglaboratoriet Møre og Romsdal har flere rapporter fra rasene som har gått. Veglaboratoriet vegdirektoratet har skrevet samlerapport på rasområdene i Romsdalen. Rapport utarbeidet av Scandiaconsult AS for Statens vegvesen angående rasfaren på strekningen. Skred i Romsdalen som har interesse for jernbanen, ras historier samlet av lokal historiker Andreas Normann. Egen befaring. Informanter. Fly og orthofotoene viser mange skredområder, men når man som her har foto som er tatt med 50 års mellomrom ser man også hvor fort naturen dekker over skredene som ikke går så ofte. Statens vegvesen sitt rasregister har registrert fire raspunkt på strekningen, det er fra vest mot øst Mongeura II og I, Skirifonna og Grønnfonna. Mongeura II ved km 22,620-22,800 er registrert to ganger i perioden fra 1975 til i dag og det var den 18. september 1986 og 16. juni 1975, da gikk det som store steinras som sperret både vegen og jernbanen. Mongeura I ved km 22,260-22,410 er registrert en gang, den 28. mars 1991, det gikk da et steinras som stoppet i vegkanten. Skirifonna, km 21,710-21,750, som kommer fra et gjøl vest for Skirigårdene er beskrevet som et lite snøras som har stengt vegen delvis og totalt noen ganger. Grønnfonna er registrert en gang i perioden 1976 til 1995 det var den 15.januar 1981 da som et 130 m bredt snøras. Fra A.Normann sine registreringer kan en legge til to skred i Mongeura, henholdsvis 12. desember 1942 og 16. april For Skirifonna kan han legge til et steinskred som gikk i anleggstida for jernbanen. Grønnfonna har Normann registreringer på at den har gått over jernbanelinja i 1952, 1958, 1965 og 1981.

3 Skrednett har 17 registreringer fra området mellom Monge og Gravdehaug, se figur 1, enkelte av registreringene er helt tilbake fra midten av 17-hundretallet. Til sammen har disse skredene kostet 19 mennesker livet. Registreringene viser at de fleste rastyper er representert, det er registrert steinsprang, jordskred, flomskred, snøras og fjellskred. Påhuggene Mellom Monge og Foss er det funnet fire områder hvor det er mulig å etablere påhugg for tunnel. De øvrige stedene er det stort sett for mye urmasser eller for stor rasfare til å kunne etablere tunnelpåhugg Fra vest mot øst og sørover er det ved Rygg, ca 500 m vest for Skirigårdene, ved Fekjavatnet og ved Gravdehaug. Ved Rygg er det i tidligere rapporter fra vegvesenet og Scandiaconsult plassert påhugg rett inn i et sva midt på platået. Området er vist på bilde 3, men ved studie av flyfoto og beskrivelse av A. Normann kommer det fram at det har gått snøras her. Påhugget er derfor flyttet noen hundre meter vestover slik at man utnytter en fjellryggen som er vist på bilde 1 og 2. Ryggen finner man også igjen på flyfotoet på bilde 25 og 26. Spesielt ved stereografisk vurdering av flyfotoene ser man at ryggen har flere avsatser og gjøl som gjør at eventuelle ras her vil enten stoppe på en av hyllene eller bli ledet vekk fra påhuggsområdet. Dessuten medfører ryggen at høyden for løsneområdene blir redusert betraktelig med denne plasseringen. Plassering så langt vestover medfører at man kommer nærmere deltaet til Mongefossen. Selv om det ikke er så ofte det er den fossen renner lengre bør det tas hensyn til den. Men det kan gjøres med veldig enkle tiltak som bred grøft eller en liten voll. Selv om det er et veldig greit påhuggsområde bør lengden av påhugget være noe lengre enn minimumslengden. Omtrent 500 m vest for Skirigårdene er det et område med noen hamrer som kan egne seg som påhugg, området er vist på bilde 4-6 og 26. Som det vises på flyfotoet (bilde 26) er det her et begrenset område som er vesentlig tryggere enn områdene rundt. Det er her som på Rygg en rygg med avsatser og gjøl inn på skrå som gjør at eventuelle ras blir ledet bort fra påhugget og inn i gjølet vest for påhugget. Her er det nærme til rasene på begge sider av påhugget, det bør derfor bygges en lengre portal en hva som er vanlig. Lengde vil være avhengig av andre sikringstiltak som ledevoller og lignende, men at lengden bør være opp mot meter vil ikke være sannsynlig. Påhugg her vil gi en ca 1,2 km lang tunnel. Ved Fekjavatnet er det fjellblotninger som ligger i passe høyde i forhold til et eventuelt tunnelpåhugg. Det er allikevel en del forhold rundt dette alternativet som gjør at påhugget ikke er av de beste. Det er forholdsvis store glatte sva i fjellsiden over (bilde 17), noe som gjør at forholdene ligger godt til rette for dannelse av store issvuller. Det er i tillegg strukturer i fjellet over påhuggsområdet, som man ser på bilde 29 har det løsnet et større ras fra disse, og det ligger flere og venter. Det er dessuten mye masser som kan komme ned gjølet her, det skjedde senest i Det må derfor gjøres spesielle tiltak ved portalen og på vegen gjennom ura som ledevoller og veg delvis på bru. Påhugg her vil gi en tunnel med lengde på ca 6 km. Ved Gravdehaug er det en ca m høg skrent mindre enn 100 m fra jernbanen. Over skrenten er det en skrå hylle fra 180 til 400 moh ca 2-300m bred med mye grov ur, som med stor sannsynlighet vil stoppe det meste som kommer fra fjellsiden. Under skrenten regner man med at det er et sikkert påhugg, selv om skrednett viser to rashendelser i området, men ved å studere det A.Normann skriver ser det ut til at rasene har gått sør for der påhugget er plassert. Påhugg her vil gi en tunnel på over 8 km. Rasfare vurdering flytting av hus på Skiri Bildene 7-11 viser fjellsiden ved Skiri, de viser at det ikke er så veldig høy frekvens av nedfall her. Historiske kilder kan vel fortelle om tre hendelser, hvor to er ras som sperra gamlevegen og ei steinblokk

4 som kom ned på jordet. Det er ikke mange steinsprang eller snøras som har kommet ned på jorda bak husa på Skiri, men rocfall analysen viser at husa ligger innenfor rekkevidden av steinsprang fra fjellsiden. Dersom man flytter hus nærmere fjellsiden enn hva de er i dag medfører det en økt risiko for bygningene å bli truffet av et steinsprang/ras. Dersom noen av husa blir flyttet nærmere fjellsiden må det kompenseres ved at det bygges ledevoller eller lignende. Rasoverbygg ved Rygg De to raspunktene Mongeura I og II starter på hver sin side av hammer som kan nok sikres ved hjelp av rasoverbygg, men rasoverbyggene må være vesentlig lengre enn det som er registrert rasstrekninger. Det største problemet ved eventuell bygging av rasoverbygg vil være trafikkavviklingen. For muligheten til å bygge omkjøringsveg er små og anleggsområdet vil være inneklemt mellom jernbanen og fjellsiden. Rasoverbygget må dessuten dimensjoneres for direkte treff / hoppende steinblokker og ikke rullende da det ligger såpass nærme utløsningsstedet. Rasoverbygg vil dessuten medføre at jernbane vil bli noe mer utsatt enn tidligere, hvor vegen til dels har vært en buffer. Dersom vegen blir lagt i tunnel forbi her bør det vurderes om ikke tunnelmassene legges opp på dagens veg som en rasvoll for jernbanen. Videre arbeid Påhuggene som er beskrevet går mer eller mindre rett inn i fjell og derfor ikke nødvendig å gjøre noe grunnboring eller seismikk for å avklare noe mer rundt dem. På hugget ved Skiri passerer etter ca 100 meter et gjøl hvor det ikke er fjellblotninger å se før man kommer et stykke opp i gjølet. Avhengig av hvor stram linjeføring en ønsker bør man her undersøke overdekningen ved å bore et horisontalt borehull langs traseen og kjøre seismikk mellom borehull og overflaten i gjølet. Fjellsiden over de valgte påhuggene bør kartlegges ved hjelp av klatrere for å få detaljoversikt over mulighet for steinsprang.

5 Figur 1: Kartutsnitt av skredfare kart for Romsdalen.

6 Bilde 1: Ved Rygg kan skimte kraftlinja så vidt. Anbefalt påhugg ligger rett til venstre for kraftlinja. Ser ryggen bakk kraftlinja som gjør at skred aktiviteten i det området ikke blir så høy og som gjør det mulig å håndtere skredfare dersom det skulle vise seg å være det.

7 Bilde 2: Samme som bilde 1 ser her enda tydeligere at ryggen har flere avsatser som vil stoppe en del steinsprang fra høyere ligende områder. Ser også forskjellen i fallhøyden om en plasserer påhugget lengre til høyre. Bilde 3: Omtrent hvor påhugget er plassert nå, flott påhugg, men is/stein og snøskred kan løsne helt fra 1000 m høyde.

8 Omtrentlig plassering av påhugg Bilde 4: Omgivelsene rundt påhugget 500 m vest for Skiri. Langs den stipla linja går det inn et skar som tar av for ras mot påhugget. Se også flyfoto bilde xx. Bilde 5: Nærbilde av påhugg vest for Skiri Tunnelpåhugg vil bli i dette området

9 Område for tunnelpåhugg Bilde 6: Samme påhugg som forrige bilde. Påhugg vil bli i området her Bilde 7: Samme påhugg som forrige bilde. På bildet kan en ane skaret som vil ta av for ras over påhugget, stipla linje.

10 Bilde 8: Samme påhugg som forrige bilde. Bilde 9: Samme påhugg som forrige bilde.

11 Bilde 10: Ved Skiri, bare store blokker Bilde 11: Husa på Skiri ligger nedenfor høyre bildekant

12 Borret to hull i området her Bilde 12: I bunnen av fjellsida bak husa på Skiri er det borret to ca 15 m dype hull uten å nå fast fjell. Bilde 13: Område bak husa på Skiri. Markerte områder er fjellskred som har løsnet en gang etter siste istid og ura det ble.

13 Bilde 14 Bilde 15: Mellom Skirimoen og Nedre Flatmark. Ferske ras spor og uryddig fjellside.

14 Bilde 16: Litt lenger østover i forhold til forrige bilde. Ser rasrenne til høyre i bildet, kan også ane sva som kan samle opp mye snø.

15 Bilde 17: Omtrent som forrige bilde, ser enda en rasrenne, kan også se store blokker som ligger oppe i fjellsida.

16 Bilde 18: Mulig påhugg, tilgang til fjellblotning i passende høyde, men svaene ser ikke fristende ut. Dessuten kan gjølet til høyre dra med seg betydelige mengder med løsmasser. Bilde 19: Skrent ved Gravdehaug hvor man ser for seg at man kan få et veldig sikkert påhugg.

17 Bilde 20: Sørenden av skrenten på forrige bilde. I forgrunnen ser man nok noen av rasmassene fra rasene som er beskrevet av A. Normann Bilde 21: Litt øst for Gravdehaug. Fjellblotninger i passende høyde, men området ligger midt i et av rasene som er beskrevet av A. Normann.

18 Bilde 22: Østenden av gamlevegen. Fjellblotninger i passende høyde, men som vist på bilde 20 er det spor etter ferske steinsprang ikke langt unna. Bilde 23: Samme sted som forrige bilde, ser flere ferske steiner i forgrunnen.