Foreliggende notat inneholder resultatene av geotekniske vurderinger mht. områdestabiliteten.

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Lahelle Vest Geotekniske grunnundersøkelser DOKUMENTKODE NOT RIG 001_rev01 EMNE Områdestabilitet Geotekniske beregninger og vurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER JM Norge AS OPPDRAGSLEDER Jostein Aasen KONTAKTPERSON Sissel Nybro SAKSBEH Jostein Aasen KOPI ANSVARLIG ENHET 2041 Sør Kristiansand Spesialrådgivning SAMMENDRAG I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området Lahelle Vest i Porsgrunn kommune, er Multiconsult engasjert av JM Norge AS til blant annet å foreta geotekniske beregninger og vurderinger mht. områdestabiliteten. Resultatene av beregningene og vurderingene viser at denne er tilfredsstillende, og at planen er gjennomførbar. 1 Innledning I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan på Lahelle Vest i Porsgrunn kommune har vi, på oppdrag for JM Norge AS, nylig utført geotekniske grunnundersøkelser for å få informasjon om grunnforholdene på området. Resultatene av disse undersøkelsene er presentert i vår geotekniske datarapport nr RIG RAP 001_rev00 datert (/1/) sammen med et utdrag av resultatene av geotekniske grunnundersøkelser tidligere utført på nabotomta i øst ("Lahelle Brygge"). Den aktuelle tomta som planlegges bebygd ligger dels i kvikkleiresone "54 Lahelle" med skredfaregradsklasse, skredkonsekvensklasse og skredrisikoklasse hhv. "1 Lav", "2 Alvorlig" og "3", jfr. Figur 1 1 og /2/. Ifølge kartgrunnlag fra NVE ligger marin grense i område på mellom ca. kote +140 og +150 som er høyere enn terrengnivået i området, og som medfører at sannsynligheten for kvikkleire/sprøbruddsmateriale på større deler av tomta er til stede. NVE har dermed stilt krav til geoteknisk vurdering for å dokumentere tilfredsstillende områdestabilitet for området som nå skal reguleres og bygges ut. Foreliggende notat inneholder resultatene av geotekniske vurderinger mht. områdestabiliteten Områdestabilitet jaa knuf jaa Opprinnelig utgave jaa knuf jaa REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Jon Lilletuns vei Grimstad Tlf multiconsult.no NO MVA

2 Lahelle Vest Geotekniske grunnundersøkelser Områdestabilitet Geotekniske beregninger og vurderinger multiconsult.no Figur 1 1 Faresonekart Faregrad ( 2 Situasjonsbeskrivelse, topografi og grunnforhold Det undersøkte området er beliggende på Lahelle, ca. 2 km nord for Porsgrunn sentrum, og ligger på et platå ifht. omliggende områder. Den er begrenset av Storvegen i sørvest, eksisterende bebyggelse i vest og Vestheimvegen i nordvest. I nord og nordøst er tomta begrenset av Plassen, mens Lahelle brygge ligger i øst og syd. Videre mot øst ligger Porsgrunnselva. Det undersøkte området har terrengnivå mellom kote +13,3 (oppe på platået) og +9,9 ifølge innmåling av borpunkter. Terrengnivået faller videre ned til ca. kote +2 mot øst i retning elva ifølge kartgrunnlaget og tidligere undersøkelser. Ifølge sjøkartlegging utført av Blom Maritim AS for NVE i 2002 faller bunnen av elva til mellom 8 10 m dybde i en avstand av ca. 60 m utenfor kaia ved Lahelle Brygge. Grunnundersøkelsene som nylig ble utført i desember 2014 bestod av totalsonderinger i 12 punkter og prøvetaking i 2 punkter, samt tilhørende laboratorieanalyser av opptatt prøvemateriale. Antatt fjell er påtruffet i mellom 3,6 og 23,4 m dybde under terreng. Grunnundersøkelsene viser ellers i korte trekk at grunnen hovedsakelig består av tørrskorpig silt, sand og grus, etterfulgt av masser av sand, silt og leire. Nærmest fjell er det registrert grovere masser av antatt sand og muligens grus. Det er hverken registrert kvikkleire eller meget sensitive masser i undersøkelsene, men i ca. 7 m dybde er det registrert et ca. 1 m tykt lag med omrørt skjærfasthet mindre enn 2 kpa og sensitivitet mer enn 15, og er dermed definert som sprøbruddsmaterialet. Grunnvannstanden er registrert i mellom 1,8 og 2,8 m dybde under terreng i prøvetakingshullene. Det vises til nevnte rapport (/1/) for ytterligere informasjon NOT RIG 001_rev april 2015 / Revisjon 01 Side 2 av 11

3 Lahelle Vest Geotekniske grunnundersøkelser Områdestabilitet Geotekniske beregninger og vurderinger multiconsult.no 3 Områdestabilitet Geotekniske vurderinger Tidligere vurderinger I forbindelse med utbyggingen på tomta i øst ("Lahelle Brygge"), ble det i 2011 foretatt geotekniske stabilitetsberegninger av Multiconsult, jfr. teknisk beregningsnotat av (/3/). Her ble beliggenheten av kritisk snitt identifisert og deretter foretatt både udrenert (s u ) og drenert analyse (a ) av stabiliteten, og denne ble funnet å være tilfredsstillende. NGI foretok uavhengig 3. partskontroll av beregningene/vurderingene (/4/), og konkluderte med at beregningene for å dokumentere stabiliteten var tilfredsstillende utført. Vurdering av evt. ny faresone I Figur 3 1 nedenfor er det vist et mer detaljert utsnitt av kartgrunnlaget fra skrednett.no påført markeringer mht. berg i dagen (^) samt områder hvor det ifølge grunnundersøkelsene er registrert at det ikke er kvikkleire ( ). Basert på disse observasjonene, resultatene av de geotekniske grunnundersøkelsene samt topografien i området er det foretatt en vurdering mht. utvidelse av faresonen, og denne fremgår også av Figur 3 1. Tegnforklaring: ^ Berg i dagen Sprøbruddsmateriale påvist/antatt Ikke sprøbruddsmateriale Omriss ny faresone Figur 3 1 Utsnitt av dagens faresonekart påført anmerkninger Faresonekartleggingen er basert på resultatene av de geotekniske grunnundersøkelsene, topografien og NVE sine retningslinjer Flaum og skredfare i arealplaner med tilhørende tekniske veileder (/5/) og NGI rapport nr revisjon 3 vedr. "Program for økt sikkerhet mot leirskred. Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire" (/6/). Faresonen er skissert inn på kartgrunnlaget sammen med tidligere kartlagte soner i Figur 3 1. Som det også fremgår er det grunnlag til å redusere utstrekningen av dagens faresone i sydøst NOT RIG 001_rev april 2015 / Revisjon 01 Side 3 av 11

4 Lahelle Vest Geotekniske grunnundersøkelser Områdestabilitet Geotekniske beregninger og vurderinger multiconsult.no Skadekonsekvens Evalueringen er utført iht. Tabell 3 1 og Tabell 3 2 under: Tabell 3 1 Skadekonsekvens Faktorer Vekttall Konsekvens, score Boligenheter, antall 4 Tett > 5 Spredt > 5 Spredt < 5 Ingen Næringsbygg, personer 3 > < 10 Ingen Annen bebyggelse, verdi 1 Stor Betydelig Begrenset Ingen Vei, ÅDT 2 > <100 Toglinje, baneprioritet Ingen Kraftnett 1 Sentral Regional Distribusjon Lokal Oppdemning/flom 2 Alvorlig Middels Liten Ingen Sum poeng % av maksimal poengsum 100 % 67 % 33 % 0 % Faresoner er inndelt i tre skadekonsekvensklasser iht. /6/. Skadekonsekvensklasse mindre alvorlig: Poengverdi fra 0 til 6 Skadekonsekvensklasse alvorlig: Poengverdi 7 til 22 Skadekonsekvensklasse meget alvorlig: Poengverdi 23 til 45 En evaluering av faresonen mht. skadekonsekvens gir følgende resultat (Tabell 3 2): Tabell 3 2 Skadekonsekvens, kartlagte verdier Faktorer Vekttall Score Produkt Merknad/vurdering Boligenheter, antall Næringsbygg, personer Annen bebyggelse, verdi Ingen annen bebyggelse innenfor faresonen Vei, ÅDT Lokalveg inntil eksisterende bebyggelse Toglinje, baneprioritet Ingen toglinjer innenfor faresonen Kraftnett Ingen høyspentlinjer innenfor faresonen Oppdemning/flom Antas "middels" konsekvens Poengverdi 22 Gir skadekonsekvensklasse "alvorlig" NOT RIG 001_rev april 2015 / Revisjon 01 Side 4 av 11

5 Lahelle Vest Geotekniske grunnundersøkelser Områdestabilitet Geotekniske beregninger og vurderinger multiconsult.no Skadekonsekvensevalueringen for dagens situasjon gir en poengverdi på 22 og medfører at sonen plasseres i skadekonsekvensklasse alvorlig (samsvarer med dagens faresone, kap. 1), og som omfatter soner med poengverdi fra 7 til 22 poeng (jfr. /6/). På grunnlag av de oppsatte kriteriene vil dermed sonen ha risiko for skade på mennesker/tap av menneskeliv eller betydelige økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Den beregnede poengverdien er 49 % av maksimal poengverdi Faregrad Evalueringen er utført iht. Tabell 3 3 og Tabell 3 4 under: Tabell 3 3 Faregrad Faktorer Vekttall Faregrad, score Tidl. skredaktivitet 1 Høy Noe Lav Ingen Skråningshøyde, meter 2 > < 15 Tidligere/ nåværende terrengnivå (OCR) 2 1,0 1,2 1,2 1,5 1,5 2,0 > 2,0 Poretrykk Overtrykk, kpa Undertrykk, kpa +3 3 > + 30 > (20 50) 0 10 (0 20) Hydrostatisk Kvikkleiremektighet 2 > H/2 H/2 H/4 < H/4 Tynt lag Sensitivitet 1 > < 20 Erosjon 3 Aktiv/glidning Noe Lite Ingen Inngrep Forverring Forbedring +3 3 Stor Stor Noe Noe Liten Liten Ingen Sum poeng % av maksimal poengsum 100 % 67 % 33 % 0 % Faresoner er inndelt i tre faregradsklasser iht. /6/. Faregradklasse lav: Poengverdi fra 0 til 17 Faregradklasse middels: Poengverdi 18 til 25 Faregradklasse høy: Poengverdi 26 til 51 En evaluering av faresonen mht. faregrad gir følgende resultat (Tabell 3 4): NOT RIG 001_rev april 2015 / Revisjon 01 Side 5 av 11

6 Lahelle Vest Geotekniske grunnundersøkelser Områdestabilitet Geotekniske beregninger og vurderinger multiconsult.no Tabell 3 4 Faregrad, kartlagte verdier Faktorer Vekttall Score Produkt Merknad/vurdering Tidl. skredaktivitet En gammel skredgrop innenfor sonen Skråningshøyde, meter Total høydeforskjell mellom platå og elvebunn er inntil ca. H = 22 m OCR Ødometerforsøk viser at massene er tilnærmet normalkonsoliderte. Poretrykk 3/ Det antas hydrostatisk fordeling i dybden Kvikkleiremektighet Mektighet av kvikkleire/sprøbruddsmateriale er registrert ca. 1 m, men antas noe større (< H/4) for massene innenfor sonen som allerede er kartlagt Sensitivitet Sensitiviteten er for enkeltprøver målt opptil s t = 22 Erosjon Det antas lite erosjon Inngrep Forverring Gjelder for dagens situasjon Poengverdi 16 Gir faregradsklasse "Lav" Faregradsevalueringen for dagens situasjon gir en poengverdi på 16 og medfører at sonen plasseres i faregradsklasse Lav (samsvarer med dagens faresone, kap. 1), og som omfatter soner med poengverdi fra 0 til 17 poeng (jfr. /6/). På grunnlag av de oppsatte kriteriene vil dermed sonen, relativt sett, ha lav sannsynlighet for at skred skal inntreffe. Den beregnede poengverdien er 31 % av maksimal poengverdi for hhv. dagens situasjon Risikoklasse Risiko er iht. /6/ definert som skadekonsekvens x faregrad. For å få en enhetlig basis for beregningene er poengverdiene for skadekonsekvens og faregrad omgjort til % av maksimal poengverdi. Tallverdien for risiko fremkommer således ved å multiplisere % tallet for skadekonsekvens med % tallet for faregrad. Risiko er inndelt i fem klasser (mens skadekonsekvens og faregrad er inndelt i tre klasse). Dette er gjort for å skille ut soner med aller lavest risiko og aller høyest risiko. Også for risiko er det en viktig målsetting for klassifiseringen å oppnå en god spredning av sonene mellom de fem klassene. Dette gir følgende inndeling for de fem risikoklassene: Risikoklasse 1 omfatter alle soner med tallverdi fra 0 til 170 Risikoklasse 2 omfatter alle soner med tallverdi fra 171 til 630 Risikoklasse 3 omfatter alle soner med tallverdi fra 631 til Risikoklasse 4 omfatter alle soner med tallverdi fra til Risikoklasse 5 omfatter alle soner med tallverdi fra til NOT RIG 001_rev april 2015 / Revisjon 01 Side 6 av 11

7 Lahelle Vest Geotekniske grunnundersøkelser Områdestabilitet Geotekniske beregninger og vurderinger multiconsult.no Faresonen iht. dagens situasjon: Skadekonsekvens lik 49 % av maksimal poengverdi Faregrad lik 31 % av maksimal poengverdi Dette gir risiko med tallverdi lik 1519, og dermed Risikoklasse 3, tilsvarende risikoklassen for dagens faresone (kap. 1). 3.3 Stabilitetsberegninger og vurderinger Det er foretatt geotekniske beregninger mht. stabiliteten av den kartlagte faresonen ("områdestabilitet") for å vurdere dagens situasjon og konsekvensene av planlagt utbygging Tiltakskategori og materialkoeffisient Sikkerhetsnivå mot utglidning representeres ved materialkoeffisient/sikkerhetsfaktor m. Krav til sikkerhetsnivå avhenger av tiltakskategori og faregradsklasse slik det fremgår av NVE sine retningslinjer Flaum og skredfare i arealplaner med tilhørende tekniske veileder (/5/) samt TEK10 (/8/). Området planlegges med blokkbebyggelse i nord og småhus i syd. Det legges derfor til grunn tiltakskategori K4 (jfr. ref. /5/). Kombinert med en "Middels" faregrad (kap ) medfører dette for områdestabiliteten et krav om en materialkoeffisient m minimum lik 1,4 for udrenert analyse og for effektivspenningsanalyse (a analyse). For grovere masser av sand og grus benyttes det i beregningene en materialkoeffisient m lik 1,25. Hvis det ikke kan dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet kreves det en % vis forbedring av stabiliteten, og da vil materialkoeffisienten for dagens områdestabilitet, kombinert med "Middels" faregrad og tiltakskategori K4 avgjøre hvor mye stabiliteten må forbedres (inntil 10 %), slik det fremgår av Figur 3 2 (kurveplott "Forbedring"). Det bemerkes at forbedring av stabiliteten iht. /5/ kun kan utføres ved å foreta topografiske endringer (for eksempel ved å avlaste toppen skråning og/eller foreta stabiliserende motfylling i foten) eller ved å masseutskifte med lette masser i toppen av skråningen. Figur 3 2 Krav til % vis forbedring ved topografiske endringer eller bruk av lette masser (/5/) NOT RIG 001_rev april 2015 / Revisjon 01 Side 7 av 11

8 Lahelle Vest Geotekniske grunnundersøkelser Områdestabilitet Geotekniske beregninger og vurderinger multiconsult.no Kritisk snitt Beliggenheten av kritisk snitt fremgår av vedlegg A, og er valgt med bakgrunn i topografi (skråningshøyde og helning) samt grunnforhold, dvs. områder der undersøkelsene viser sprøbruddsmateriale. Det påpekes at det er noen få partier i området (like syd for beliggenheten av kritisk snitt) hvor kartgrunnlaget viser brattere helning, men i disse områdene er det enten registrert berg i dagen eller masser av sand og grus over berg, og disse partiene er dermed ikke interessante mht. vurderingen av områdestabiliteten Laster Det er medtatt en karakteristisk terrengbelastning p k,generell lik 5 kn/m 2. Med en lastfaktor L lik 1,3, resulterer dette i en dimensjonerende terrengbelastning p d,generell lik 6,5 kn/m 2. Dette er iht. Statens vegvesen håndbok V220 (/7/) Jordparametere Tolking av parametere er utført på basis av resultatene av laboratorieanalyser på opptatte 54 mm prøvesylindre og erfaringsdata. For vurdering av beliggenheten av laggrensene er også resultatene av utførte totalsonderinger. Grunnvannstand Grunnvannstanden antas å ligge i ca. 3 m dybde på toppen av platået, jevnt avtakende til nivået for Skienselva, og med hydrostatisk trykkfordeling med dybden. Dette antas å være en noe konservativ forutsetning basert på avlesninger av grunnvannstanden, jfr. grunnundersøkelsene utført i forbindelse med utbyggingen i øst (Lahelle Brygge). Rutinedata Vanninnholdet varerier generelt mellom ca. 20 og 30 % for sand, silt og leiremassene. Tyngdetettheten ligger generelt i området 19,5 20,5 kn/m 3. I tolking av undersøkelsene og for stabilitetsberegningene er det valgt å benytte en gjennomsnittlig tyngdetetthet på 20 kn/m 3. Det var ikke mulig å utføre forsøk mht. flyte og utrullingsgrense, og plastisitetsindeksen (I p ) er dermed ikke kjent, men antas å være meget lav (< 10 %). Skjærfasthet På de opptatte prøvene er det ved konus og enaksialt trykkforsøk målt en udrenert skjærfasthet stort sett mellom 15 og 40 kn/m 2, tilsvarende bløte til middels fast lagrede masser. Det er utført et treaksialforsøk på prøve fra borpunkt 6 i 8,6 m dybde under terreng. Treaksialforsøket er kjørt som et isotropt konsolidert, udrenert og aktivt forsøk (CIUa). Ved 1 % tøyning viser resultatet av forsøket en udrenert aktiv skjærfasthet s ua lik ca. 29 kn/m 2, som er ca. 21 % høyere enn udrenert skjærfasthet fra rutineundersøkelsene. Det bemerkes at prøven er konsolidert til et noe lavere spenningsnivå ifht. insitu, og dermed viser en noe lav skjærfasthet. Prøven viser videre en nøytral bruddutvikling, dvs. at poretrykket er relativt konstant ved tøyning i bruddtilstanden. Konsolideringsforhold Prekonsolideringsforhold og grunnens deformasjonsegenskaper er bestemt ut i fra ødometerforsøk på prøve fra prøvetaking utført på toppen av platået. Resultatene tilsier at massene er svakt overkonsoliderte). Det er likevel i beregningene konservativt antatt normalkonsoliderte forhold NOT RIG 001_rev april 2015 / Revisjon 01 Side 8 av 11

9 Lahelle Vest Geotekniske grunnundersøkelser Områdestabilitet Geotekniske beregninger og vurderinger multiconsult.no Styrkeparametere benyttet i beregninger Anisotropi Beregninger er utført på totalspenningsbasis (s u analyse med anisotropifaktorer ADP analyse) og på effektivspenningsbasis (a analyse). Mht. karakteristisk friksjonsvinkel ( k ) i massene av siltig sand og grus over og under sprøbruddsmassene er det benyttet erfaringsverdier, mens det for sprøbruddsmassene er benyttet resultatene fra udrenert aktivt treaksialforsøk og tolkning ved ca. 1 % tøyning, jfr. vedlegg B. For bestemmelse av direkte og passiv skjærfasthet er det valgt å benytte erfaringsbaserte forhold mellom plastisitetsindeks (I P ) og skjærfastheten fra aktive, direkte og passive treaksialforsøk (s ua, s ud s u og s up ), jfr. NIFS rapport 2014 utarbeidet av NVE, Jernbaneverket og Statens vegvesen (/9/). Basert på en plastisitetsindeks I P < 10 % for en lavplastisk leire er det dermed benyttet følgende forholdstall mellom direkte og aktiv skjærfasthet, og mellom passiv og aktiv skjærfasthet, jfr. Figur 3 3: s ud /s ua = 0,63 => s ua /s ud = 1,59 s up /s ua = 0,35 => s up /s ud = 0,56 Figur 3 3 Anisotropifaktorer (/9/ Det er benyttet jordparametere på totalspenningsbasis slik det fremgår av Tabell 3 5 under, og dimensjonerende jordparametere er beregnet med utgangspunkt i karakteristiske jordparametere og materialkoeffisient, jfr. kap : Tabell 3 5 Jordparametere Lag Friksjonsvinkel, Attraksjon a Udrenert skjærfasthet, s u Karakteristisk Dimensjonerende Karakteristisk Dimensjonerende Sand/grus 35 o 29,3 o 0 Leire/silt 26,8 o (vedlegg B) 19,8 o 0 s u profil (vedlegg B) s u profil/1,4 Sand/grus 35 o 29,3 o NOT RIG 001_rev april 2015 / Revisjon 01 Side 9 av 11

10 Lahelle Vest Geotekniske grunnundersøkelser Områdestabilitet Geotekniske beregninger og vurderinger multiconsult.no Jordparameterne er noe lavere enn de som er benyttet ved tidligere beregninger og vurderinger (/2/). Det nevnes videre at en del av prøvene som nylig er tatt opp synes å være forstyrret, og hovedårsaken til dette antas å være at en stor del av massene har et relativt høyt innhold av grov silt/fin sand. Dette gjelder også treaksialforsøket. Den rapporterte skjærfastheten er dermed sannsynligvis noe lavere enn den reelle, og parametrene som nå er benyttet anses dermed å være noe konservative. Dette underbygges også av undersøkelsene utført for prosjektet i øst (Lahelle Brygge), som viser høyere aktiv skjærfasthet og effektivspenningsparametere enn beregnet for foreliggende prosjekt Beregningsresultater og konklusjoner Stabilitetsberegningene er utført med beregningsprogrammet GeoSuite Stability (ref. /10/). Programmet er basert på grenselikevektsmetode, og anvender en versjon av lamellemetoden som tilfredsstiller både kraft og momentlikevekt. Programmet kan selv søke etter kritisk sirkulærsylindrisk glideflate ("SG") for definerte variasjonsområder av sirkelsentrum. Det er også mulig å definere egne glideflater ("EG") i programmet. Stabilitetsberegninger er som nevnt over foretatt ved udrenert analyse (s u ) og drenert analyse (a ). Resultatene av beregningene (minstekrav m 1,0) fremgår av Tabell 3 6, og er også vist i vedlegg C. Tabell 3 6 Stabilitetsberegninger og resultater Beregningsmetode Beregningsresultat, m Kommentar 1 Udrenert analyse (s u ) 1,24 (Vedlegg C.1) Lokal glideflate ved elvebredden (SG). 2 Udrenert analyse (s u ) 1,34/1,62 (Vedlegg C.2) 3 Drenert analyse (a ) 0,89 (Vedlegg C.3) 1,03 1 (Vedlegg C.3) 4 Drenert analyse (a ) 2,60/3,76 (Vedlegg C.4) Global glideflate med utløp hhv. i elva og ved Lahelle Brygge (EG). Lokal glideflate ved elvebredden (SG) Lokal glideflate ved elvebredden (SG) m/justert lagdeling Global glideflate med utløp hhv. i elva og ved Lahelle Brygge (EG). Som det fremgår av tabellen viser udrenert analyse at stabiliteten er tilfredsstillende (beregnet materialfaktor høyere enn minimumskravet). Mest sannsynlig er den reelle sikkerheten enda bedre enn beregnet da det i beregningene er benyttet konservative materialparametere (s ua ) for sprøbruddsmassene, jfr. kap Tabellen viser videre at stabiliteten er tilfredsstillende iht. effektivspenningsanalysene, med unntak av initielle beregninger for lokalstabiliteten ut mot elva. Det er imidlertid her foretatt supplerende beregninger ved å innføre en mer reell lagdeling iht. resultatene av utførte undersøkelser, og disse viser tilfredsstillende stabilitet. I tillegg er det, som nevnt i avsnittet over, også benyttet konservative materialparametere (, a) for sprøbruddsmassene slik at den reelle materialfaktoren/sikkerhetsfaktoren er bedre enn beregnet. Det nevnes også at det i beregningene er benyttet en mektighet av sprøbruddsmassene som er større enn den reelle, og dette er også en konservativ tilnærming NOT RIG 001_rev april 2015 / Revisjon 01 Side 10 av 11

11 Lahelle Vest Geotekniske grunnundersøkelser Områdestabilitet Geotekniske beregninger og vurderinger multiconsult.no 4 Konklusjon Som det fremgår av Tabell 3 6 viser beregningene at dagens stabilitet er tilfredsstillende, både mht. lokale glideflater nede ved strandkanten (og som tidligere er dokumentert tilfredsstillende, jfr. /3/), og mht. globale glideflater. Områdestabiliteten er dermed dokumentert å være tilfredsstillende. Reguleringsplanen anses derfor å være gjennomførbar iht. gjeldende regler og forskrifter hva angår sikkerhet mht. skred i kvikkleiremasser/masser med sprøbruddsegenskaper. Det påpekes imidlertid at fundamenteringen av nybebyggelsen må utføres i samråd med geoteknisk sakkyndig i forbindelse med detaljprosjekteringen for å sikre at stabiliteten også er tilfredsstillende i bygge og permanentfasen. Vedlegg A: Utsnitt av borplan, tegn. nr RIG TEG 001_rev00 "Borplan" påført plassering av kritisk snitt B: Tegn. nr RIG TEG 011 og 75.1 påført tolkning av jordparametere C: Utskrifter fra stabilitetsberegninger Referanser /1/ Multiconsult AS; Rapport nr RIG RAP 001_rev00 vedr. "Lahelle Vest Geotekniske grunnundersøkelser; Geoteknisk datarapport" datert /2/ NGI; Rapport nr vedr. "Program for økt sikkerhet mot leirskred. Evaluering av risiko for kvikkleireskred. Porsgrunn kommune" datert /3/ Multiconsult AS; Teknisk beregningsnotat nr /1 vedr. "Lahelle Brygge; Stabilitetsberegninger" datert /4/ NGI; Teknisk notat nr TN vedr. "Tredjepartskontroll Lahelle brygge" datert /5/ NVE; Retningslinjer 2/2011 Flaum og skredfare i arealplaner og tilhørende tekniske veileder "Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper" (NVE veileder 7/2014) /6/ NGI; Rapport nr revisjon 3 datert vedr. "Program for økt sikkerhet mot leirskred. Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire" /7/ Statens vegvesen; Håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging, datert juni 2010 /8/ Norsk Standard, NS EN :2004+NA:2008, Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 1: Allmenne regler /9/ NVE/Jernbaneverket/Statens vegvesen; NIFS rapport datert /10/ GS Stability, versjon Novapoint GeoSuite Toolbox. Versjon , Installasjon NOT RIG 001_rev april 2015 / Revisjon 01 Side 11 av 11

12 VEDLEGG A Utsnitt av borplan, tegn. nr RIG TEG 001_rev00 "Borplan" påført plassering av kritisk snitt

13

14 VEDLEGG B Tegn. nr RIG TEG 011 og 75.1 påført tolkning av jordparametere

15

16

17 VEDLEGG C Utskrifter fra stabilitetsberegninger

18

19 Ant. Fjell Ant. Fjell Ant. Fjell Ant. Fjell

20 f f

21 f f Ant. Fjell Ant. Fjell Ant. Fjell Ant. Fjell