Fosen Utvikling drivkrefter og scenarier. 2. Desember 2015

Transkript

1 Fosen Utvikling drivkrefter og scenarier 2. Desember 2015

2 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden

3 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre noe med. Befolkning Arbeidsplasser

4 Norges innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur Konjunkturer nasjonale og internasjonale

5 Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale

6 Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Hvordan stedet blir attraktivt å besøke

7 Vi må ha en modell for å kunne måle stedlig attraktivitet Og det har vi lagd Vi må kunne måle om et sted er attraktivt eller ikke Vi må kunne måle om et sted blir mer eller mindre attraktivt over tid Vi må kunne måle hvordan strukturelle forhold påvirker utviklingen

8 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon (Arbeidsplassvekst i nabokommuner) Befolkning

9 Modell for beregning av framtidig arbeidsplassvekst: Arbeidsplassberegning (Benevning i absolutte tall) A = Arbeidsplasser AV = Arbeidsplassvekst Næring = {Basis, Besøk, Regional, Lokal+Kommune, Offentlig} BV = Befolkningsvekst b = Bransje, n = Næring NB = Nasjonalt Bidrag BE = Bransjeeffekt BefE = Befolkningseffekt A i = n A i n A n n n i = A i 1 + AV i AV n i = NB n i + BE n i + BefE n n i + Atrakk i Atrakk n n i = Atrakk 2014 b i 2009 A i 1 BefE i n = BE i n = b n b n b A i 1 NB n n i = A i 1 β b b 1 BV i 1 A i 1 V i b,norge NBi n V i n,norge Norge BV i 1 = BV i 1 BV i 1 BV i 1 = 100 F i F i 1 F i

10 A model is a good model if it: 1.Is elegant 2.Contains few arbitrary or adjustable elements 3.Agrees with and explains all existing observations 4.Makes detailed predictions about future 5: Oppleves relevant og nyttig for utforming av strategier i kommuner og regioner

11 A model should be as simple as possible, but not simpler

12 Arbeidsplasser Befolkning Fortid Framtid Analyse av drivkrefter for arbeidsplassutvikling Scenarier for arbeidsplassutvikling Analyse av drivkrefter for befolkningsutvikling Scenarier for befolkningsutvikling

13 Offentlig Privat Antall arbeidsplasser i Fosen

14 Norge - Offentlig Norge - Privat Fosen - Offentlig Fosen - Privat ,2 115, , , Antall arbeidsplasser i Fosen, indeksert og sammenliknet med landet.

15 Strukturelle betingelser for næringslivsvekst: bransjestruktur og befolkningsutvikling : Bransjestruktur. Er det mange arbeidsplasser i vekstbransjer eller bransjer med nedgang? 2: Befolkningsutvikling i egen region stimulerer arbeidsplassveksten i næringslivet. Det som har befolkningsvekst høyere enn landsgjennomsnittet får en fordel, de andre en ulempe. Bransjeeffekt Trondheimsregionen Stjørdalsregionen Hitra/Frøya Midtre Namdal Innherred Kystgruppen Orkdalregionen Fosen Oppdal/Rennebu Indre Namdal Rørosregionen Befolkningseffekt -2,9-2, Befolkningseffekten og bransjeeffekten i regionene i for perioden Rangering for samlet effekt helt til venstre.

16 Nasjonalt Bidrag 300 Nasjonale konjunkturer betyr mest for veksten. Men er lik for alle Drivkrefter for arbeidsplassvekst i Fosen

17 Nasjonalt Bidrag Struktur Forventet Fosens bransjestruktur og lave befolkningsvekst har bidratt negativt Drivkrefter for arbeidsplassvekst i Fosen

18 300 Nasjonalt Bidrag Arbeidsplassvekst Struktur Forventet Den faktiske utviklingen avviker litt fra den forventede Drivkrefter for arbeidsplassvekst i Fosen

19 300 Nasjonalt Bidrag Næringsattraktivitet Forventet Struktur Arbeidsplassvekst Og dette avviket er et mål for Fosens næringsattraktivitet Drivkrefter for arbeidsplassvekst i Fosen. Tre års glidende gjennomsnitt.

20 Næringsattraktivitet Struktur Nasjonalt bidrag Hitra/Frøya Fosen har hatt middels næringsattraktivitet etter finanskrisen. Ugunstige strukturelle betingelser er årsaken til at veksten ikke har vært bedre. Stjørdalsregionen Kystgruppen Innherred Trondheimsregionen Orkdalregionen Fosen Midtre Namdal Indre Namdal Rørosregionen Oppdal/Rennebu Samlet næringsattraktivitet, nasjonalt bidrag og struktureffekt i regionene. Målt som effekt i prosent av samlet sysselsetting.

21 Trondheim Malvik Klæbu Åfjord Melhus Oppdal Skaun Bjugn Hitra Osen Ørland Orkdal Frøya Røros Hemne Rissa Agdenes Midtre Gauldal Meldal Roan Holtålen Snillfjord Tydal Selbu Rennebu Befolkningseffekt Bransjeeffekt Befolkningseffekten og bransjeeffekten i regionene i for perioden Rangering for samlet effekt helt til venstre. Midtre Gauldal - 5 Rennebu Trondheim Nasjonalt Bidrag Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Hitra - 4 Frøya - 10 Hemne - 22 Roan - 33 Åfjord - 55 Malvik - 70 Ørland - 93 Bjugn Snillfjord Meldal Skaun Melhus Sande Røros Klæbu Orkdal Holtålen Agdenes Osen Rissa Oppdal Tydal Struktureffekt Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i kommunene i Sør-Trøndelag.

22 Befolkning

23 120,0 115,0 110,0 105,0 Fosen Hitra/Frøya Oppdal/Rennebu Orkdal Røros 115,2 105,7 100,0 95,0 99,5 97,2 90,0 85,0 Befolkningsutvikling, indeksert i Fosen og naboregioner.

24 1,5 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent 1 0,5 0-0,5-1 -1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 Endring i ulike befolknignskomponenter siste 12 måneder. 2014K1 2015k1

25 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6-0,8-1 -1,2-1,4-1,6-1,8 Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold 0,4 0,5 0,1-0,1-0,4-0, Bostedsattraktivitet Relativ nettoflytting 0,4 0,6 0,4-0,1-0,2-0, Den relative nettoflyttingen til Fosen, dekomponert i effekten av arbeidsplassvekst og strukturelle flyttefaktorer. Den nettoflyttingen som ikke kan forklares av arbeidsplassveksten eller strukturelle faktorer er en indikator for bostedsattraktivitet.

26 Arbeidsplass Struktur Bostedsattraktivitet Hitra/Frøya 1 Fosen er faktisk også en ganske attraktiv region som bosted. Svak arbeidsplassvekst trekker ned. Rørosregionen 4 Oppdal/Rennebu 6 Fosen 30 Indre Namdal 36 Stjørdalsregionen 44 Orkdalregionen 45 Kystgruppen 50 Trondheimsregionen 68 Innherred 74 Midtre Namdal Bostedsattraktiviteten i perioden for regionene i Trøndelag. I figuren er også arbeidsplass-effekten og effekten av de strukturelle forholdene vist. Til sammen vil disse tre verdiene summere seg opp til den relative nettoflyttingen til regionen i perioden.

27 Fosens framtid

28 Scenarier for arbeidsplassvekst i Fosen. Avhengig av egen attraktivitet Høyvekstscenario Lavvekstscenario Historisk Normal Faktisk

29 Scenarier for befolkningsvekst vekst i Fosen Avhengig av egen attraktivitet Høyvekstscenario Lavvekstscenario MMMM Historisk Normal Befolkningsutvikling under ulike scenarier for attraktivitet i Fosen fram til I figuren har vi også vist SSBs middelframskriving MMMM.

30 NæringsNM og næringsindikatorer

31 10 Nyetableringer 9 8 Norge Median Fosen 7 7, ,8 5, Etableringsfrekvens i Fosen, Norge og medianregionen

32 Etableringsindeksen Frekvens Bransjejustert Vekst antall Trondheimsregionen (3) Stjørdalsregionen (24) Ålesundregionen (17) Innherred (39) Fosen (62) Orkdalregionen (48) Storfjord (55) Hitra/Frøya (59) Søre Sunnmøre (51) Rørosregionen (61) Oppdal/Rennebu (82) Etableringsindeksen Helt til venstre angis rangeringsnummeret for 2014, i parentesen står rangeringsnummeret for hele perioden

33 Lønnsomhet Gjennomsnitt Median Fosen ,1 61,0 Prosentvis andel foretak med positivt resultat før skatt i Fosen

34 Indre Namdal Lønnsomhetsindeksen Innherred Rørosregionen Trondheimsregionen Orkdalregionen Midtre Namdal Kystgruppen Stjørdalsregionen Hitra/Frøya Oppdal/Rennebu Fosen Lønnsomhetsindeksen Rangeringen til hver av de tre lønnsomhetsindikatorene er vist inni figuren. Helt til venstre angis rangeringen for lønnsomhetsindeksen I parentes stør rangeringen for lønnsomhet i perioden

35 Produktivitet i næringslivet Verdiskaping pr ansatt Bransjeeffekt Kystgruppen Trondheimsregionen Hitra/Frøya Bransjejustert Innherred Midtre Namdal Orkdalregionen Stjørdalsregionen Indre Namdal Rørosregionen Fosen Oppdal/Rennebu Avvik fra produktiviteten nasjonalt, dekomponert i bransjeeffekt og uforklart produktivitet. Tallet til venstre er rangering for bransjejustert produktivitet blant de 84 regionene

36 Næringsindeks Fosen Blant de 10 svakeste regionene i alle år 0 21 Indeks Arbeidsplassvekst (NY) Produktivitet (NY) Nyetableringer Lønnsomhet Næringslivets størrelse Indeks

37 Trondheimsregionen Arbeidsplassvekst Produktivitet Næringslivsindeksen Kystgruppen Hitra/Frøya Orkdalregionen Nyetableringer Lønnsomhet Næringslivets størrelse Stjørdalsregionen Innherred Rørosregionen Midtre Namdal Oppdal/Rennebu Indre Namdal Fosen

38 Næringslivsindeksen Kommuner Åfjord gjør det bra. Trondheim Frøya Orkdal Hitra Åfjord Klæbu Hemne Røros Roan Agdenes Arbeidsplassvekst Produktivitet Etablering Lønnsomhet Næringslivets størrelse Ørland Roan og Ørland middels Skaun Melhus Bjugn Midtre Gauldal Rissa Tydal Bjugn og Rissa litt under middels Malvik Oppdal Rennebu Meldal Holtålen Osen Snillfjord Osen svakt (og Leksvik 338) Selbu

39 Knut Vareide

40 Hva skaper attraktivitet

41 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor

42 Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk De fire kategoriene har ulikt innhold alt ettersom hvilken type attraktivitet det dreier seg om

43 Balansert utvikling er viktig! Lite sted: Bostedattraktivitet viktig Bosted Bostedsattraktivitet uten næringsattraktivitet fører til nedgang i sysselsetting Stort sted: Næringsattraktivitet viktig Bedrift Attraktivitet Besøk Ensidig næringsattraktivitet gir bare økt innpendling

44 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten

45 Det finnes mange faktorer som må endres for å øke attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren For å få nok kraft må alle aktører mobiliseres

46 Ikke attraktiv Attraktiv Uklare mål, ulik tolkning av situasjon og ståsted Skiftende og sprikende satsinger Fylkeskommunen står alene om satsingen. De andre jobber med andre mål og strategier Fine strategier og ambisjoner, men ingen faktiske handlinger Kommunereformen - sliter seg ut med å finne ut hvem de skal slå seg sammen med Høgskole og utdanning svekkes Felles mål, virkelighetsforståelse og strategier hos aktørene Langsiktighet og konsistens i satsingen Får med alle aktører Fylke, kommuner, institusjoner, næringsliv frivillig sektor Greier å konkretisere og faktisk sette i verk mange tiltak Finner ut av kommunereformen på en god måte Høgskole og utdanning videreutvikles