Sosiale problemer. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne. 304 DEL 1 Sosiale problemer Del 4 Velferd og ulikhet 305 DEL 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosiale problemer. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne. 304 DEL 1 Sosiale problemer Del 4 Velferd og ulikhet 305 DEL 4"

Transkript

1 304 DEL 1 Sosiale problemer Del 4 Velferd og ulikhet 305 DEL 4 Sosiale problemer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne definere begrepet sosiale problemer og bruke samfunnsvitenskapelige teorier til å analysere årsaker til problemene diskutere følger av sosiale problemer for individ og samfunn analysere årsaker til mishandling av barn og unge og drøfte hvordan mishandling kan hindres gjøre rede for teorier om årsaker til kriminalitet, vurdere samfunnets reaksjonssystem og drøfte tiltak som kan forebygge kriminalitet gjengi teorier om årsaker til rusmiddelmisbruk og bruke teoriene til å vurdere hvordan rusmiddelmisbruk kan forebygges og behandles

2 306 DEL 4 Sosiale problemer KAP 4.1 Mobbing og dropout 307 KAP 4.1 Mobbing og dropout Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne definere begrepet sosiale problemer bruke samfunnsvitenskapelige teorier til å analysere årsaker til mobbing og dropout vurdere konsekvensene av sosiale problemer for individet og samfunnet Filmen «De tøffeste gutta» 1 handler om Modulf, som er 12 år og blir mobbet på skolen og skoleveien hver dag. Han ser på seg selv som en slags superhelt som «lar seg mobbe» av to bøller i klassen for å redde andre barn. Derfor sier han ingenting til de voksne Hva er et sosialt problem? For å definere begrepet sosiale problemer kan vi ta utgangspunkt i begrepet sosial, som har med forholdet mellom mennesker å gjøre. Selve ordet sosial, «socius» på latin, betyr forbundsfelle og kan beskrive alle former for fellesskap. «Sosiale medier» betyr nettopp at dette er medieformer der vi «er sammen» i motsetning til for eksempel aviser, film og TV. Mellommenneskelige relasjoner er noe vi er avhengig av gjennom hele livsløpet, blant annet for å tilfredsstille behovene Så tidlig som på våre (se Maslows behovs pyramide side 73). Vi sier ofte at 300-tallet før Kristus mennesket er et sosialt vesen. Vi lever og utvikler oss sammen formulerte Aristoteles med andre mennesker; med familie og venner, i klassen, i denne innsikten: lokalsamfunnet, i byen. Men også storsamfunnet, som vi er en Mennesket aktualiserer del av, har betydning for det livet vi lever. Og omvendt påvirker sitt potensial i fellesskap med andre. også våre liv storsamfunnet, slik vi har lært i del 1 i denne boken. Det innebærer at vi realiserer oss selv i større eller mindre grad i samhandlingen med andre mennesker. Problemer er et enklere begrep å forholde seg til selv om ordet blir brukt i svært forskjellige sammenhenger fra det bitte lille; at du glemte mobilen på bussen, til katastrofen når nødnettet er nede i byen der du bor. Det første er et personlig problem som ikke berører andre enn deg selv, det andre eksemplet er et teknisk problem som kan rettes opp, som regel uten altfor store konsekvenser. Felles for de to er at problemet har noe negativt ved seg. For at noe skal beskrives som et sosialt problem, må det finnes en form for vanskelighet i forholdet mellom enkeltmennesket og fellesskapet på mikro- eller makronivå. Det kan skyldes: 1 Problemegenskaper ved mennesket i seg selv. Et eksempel er manglende impulskontroll, slik vi ser hos små barn som slår eller spytter når de ikke får det som de vil. 1 De tøffeste gutta (2013) Regi Christian Lo. Filmen bygger på en bok av Arne Svingen

3 308 DEL 4 Sosiale problemer KAP 4.1 Mobbing og dropout 309 Definisjon av sosiale problemer 2 Problemer knyttet til sosiale relasjoner, altså til selve forholdet mellom mennesker, for eksempel undertrykkende relasjoner, som vi kan se i kjæresteforhold der den ene dominerer den andre. 3 Problemer knyttet til konkrete fellesskap eller grupper av mennesker, for eksempel kriminelle subkulturer som «A-gjengen» og «B-gjengen». En definisjon av sosiale problemer kan dermed se slik ut: Sosiale problemer oppstår når egenskaper ved individene, relasjonene eller fellesskapet er av en slik karakter at de får vedvarende og negative konsekvenser for både individet og samfunnet. «Gata er hennes hjem, noen ganger sover hun i en container» «Aud» har levd på gata i Oslo siden hun var 13 år. Hver dag kan du se henne vandre hvileløst rundt på jakt etter kunder og dop, kunder og dop. Slik har livet vært siden hun rømte fra et «lykkelig» liv på landet der nattesøvnen stadig oftere ble avbrutt av at onkelen kom på besøk. På rommet hennes. Lavere livskvalitet Tid og sted. Sosiale problemer og konteksten Ethvert samfunn uavhengig av tid og sted har sine sosiale problemer. Du har kanskje lest Christian Krohgs historie om Albertine? Her får vi et innblikk i hvordan det var i Oslo på 1800-tallet. Det var fattigdom og prostitusjon, og forskjellene mellom ulike sosiale grupper var enorme. Også i 1950-årene var det stor forskjell på folk her i landet, men den bunnløse fattigdommen var ikke like vanlig som hundre år før. Det er likevel et poeng å nevne at de aller fleste hadde svært trange kår i forhold til det vi regner som normalt i dag. Noen drakk opp «alt familien eide», og andre «kom i uløkka» og ble sendt bort. Det var på denne tiden at feriekoloniene ble etablert. En uke eller to «på landet» gjorde godt for mange fattige byunger. Reiser vi til store byer i Latin-Amerika, som Mexico by og Sao Paolo, vil vi se at selv om bykjernen ser moderne og velstående ut, er det ikke langt ut til slumområdene. Der lever et ukjent antall millioner mennesker i en hverdag preget av fattigdom og kriminalitet. I våre dager ser vi også at slike problemer er på frammarsj i Sør- og Øst-Europa. Den økonomiske krisen driver folk fra hjemmene sine og til liv der de samler flasker, stjeler og ellers gjør alt for å overleve. Felles for alle former for sosiale problemer er at menneskene som opplever dette, får en belastning de kunne klart seg uten. Dette er problemer som gir mindre trivsel, dårligere fysisk og psykisk helse og generelt lavere livskvalitet. Vi vet også at de problemene en generasjon sliter med, ofte videreføres til neste. Uavhengig av tid og sted har det betydning for storsamfunnet. Det krever at fellesskapet på lokalt eller nasjonalt nivå finner løsninger som bedrer situasjonen og hindrer at problemene fortsetter for de det gjelder. «Aud» et eksempel på mikro- og makronivå På neste side ser du et eksempel på en kort avisartikkel. På noen få linjer kommer vi nærmere inn på et menneske med et vanskelig liv; en person med store sosiale problemer. Gjennom massemediene møter vi sosiale problemer som tilfellet «Aud» først og fremst på individ- og gruppenivå, altså på mikroplanet. Mediene ser ofte på sosiale problemer med utgangspunkt i individet og de nærmeste omgivelsene. Videre i slike artikler finner vi vanligvis flere detaljer, som forklarer hvorfor nettopp «Aud» havnet «på kjøret». Det kan dreie seg om mishandling i hjemmet, problemer på skolen, dårlige venner eller ofte en kombinasjon av flere årsaker. Medienes åsaksanalyser opererer som oftest på mikroplanet. Enkeltindivider vi kan identifisere oss med, selger bedre enn systemer og strukturer. En slik tilnærming på mikroplanet blir imidlertid utilstrekkelig. Skal vi forstå sosiale problemer, må vi se dem i en helhetlig sammenheng. Vi kan bruke Uri Bronfenbrenners modell (se side 34) for å skille mellom faktorer på de ulike nivåene: På mikroplanet finner vi konkrete faktorer i de helt nære omgivelsene som menneskene er en del av og deltar i i familien, vennegjengen og på skolen. Det er i disse mikrosystemene at menneskene henter støtte og knytter nære sosiale relasjoner. Eller motsatt: Det er her de får gjennomgående negative tilbakemeldinger og støtes ut eller stenges ute fra konkrete, sosiale sammenhenger. Disse omgivelsene påvirker den enkelte, men personen selv er også et aktivt, skapende menneske som påvirker sine omgivelser. Her kan vi forklare hvordan «Aud» ble krenket av onkelen. Som følge av dette endret hun sannsynligvis atferd i forhold til venner og familie. Mesoplanet er nivået over mikroplanet og betegner samspillet mellom ulike faktorer på mikroplanet. I tilfellet «Aud» ville den endrede atferden hennes normalt blitt observert av miljøet rundt henne, slik at det ble holdt møte mellom foreldre, skole og PP-tjeneste. Eksoplanet dreier seg om hvordan mikro- og mesosystemet inngår i mer omfattende sosiale strukturer. Etter som «Aud»s problemer blir større, vil kommunen for eksempel måtte utarbeide et hjelpetilbud til henne. Det kan være at barnevernet varsles når det er snakk om omsorgssvikt av denne typen, Identifiserer oss med mennesker, ikke systemer

4 310 DEL 4 Sosiale problemer KAP 4.1 Mobbing og dropout 311 Individ og samfunnsstruktur en evig runddans slik at fosterfamilie eller andre former for bo- og arbeidstiltak blir vurdert. Makroplanet opererer både på et nasjonalt, regionalt (europeisk) og globalt plan. Det tilbudet «Aud» får etter at hun også ble rusmisbruker, må sees i sammenheng med rusomsorgen i Norge. Den medisinske behandlingen er basert på forskning og resultater fra Europa og verden for øvrig. Også tilgangen på narkotika i Norge er påvirket av et internasjonalt marked, og kampen mot narkotika foregår i samarbeid med politi- og tollmyndigheter i andre land. Barnemishandling, rusmisbruk og kriminalitet er alvorlige sosiale problemer. Senere i denne delen skal vi vise hvordan vi kan bruke teorier til å analysere mulige årsaker. Men først skal vi ta utgangspunkt i noe som ligger nærmere hverdagen for de fleste av oss. Mobbing og dropout er også eksempler på sosiale problemer som gjør livet vanskelig, og som krever at fellesskapet på samfunnsnivå bidrar Mobbing Definisjon av mobbing Fysisk og psykisk mobbing Hva er egentlig mobbing? Blant forskere er man ikke enige om hvordan mobbing best kan defineres. Et problem dreier seg om relasjonen mellom mobbere og offeret. Er det for eksempel enkeltindivider som er mer utsatt for å bli mobbet, eller kan hvem som helst bli mobbet i en gitt situasjon? Er mobbere sadister, eller er det sosiale relasjoner som får fram slike handlingsmønstre? Mobbing kan defineres som langvarig fysisk og/eller psykisk vold, rettet mot et offer og utført av enkeltpersoner eller grupper 2. En annen definisjon: Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen. 3 Enkelte miljøer ønsker å endre begrepsbruken til krenkende atferd. Ved å gjøre dette vil man fokusere på den atferden som enkeltindivider opplever som krenkende, helt uavhengig om mobberen hadde intensjoner om å plage vedkommende eller ikke. Mobbeatferden kan være fysisk i form av dytting, lugging, slag og spark. Psykisk mobbing kan arte seg på mange måter som grimaser og gester, trusler, hån og sjikane, og på det sosiale planet som vedvarende utfrysing fra venneflokken. Hvem mobber og mobbes? Et stort antall elever sier de gruer seg for både skoleveien og friminuttene. Mobbingen synes å være mest utbredt i barneskolen. Deretter avtar den noe opp gjennom ungdomsskolen fram til videregående skole. Dette er imidlertid noe usikkert og kan henge sammen med at mobbingen også blir mer psykisk og finurlig, med glidende overganger mellom mer vanlige og normale motsetninger og konflikter og mobbing. Rundt tre av fire mobbere er gutter. Mye tyder også på at det er omtrent dobbelt så mange gutter som jenter som er mobbeofre. Men det er vanskelig å vite dette sikkert. Jenter blir sannsynligvis mobbet mer indirekte gjennom utstøting, utestengning og sosial isolasjon fra venneflokken. Guttene utgjør det store flertallet av mobbere, og gutter blir nesten alltid mobbet av andre gutter. Jenter blir mobbet av både gutter og jenter. I tillegg ser vi en tendens til at de som er mest fysisk sterke av guttene, oftere mobber enn de som er fysisk svakere. Dobbelt så mange gutter som jenter er mobbeofre 2 Dan Åke Olweus 3 Erling Roland (2007: 25): Mobbingens psykologi

5 312 DEL 4 Sosiale problemer KAP 4.1 Mobbing og dropout 313 Mobbeoffer Voksne kan lett bli lurt «De tøffeste gutta» et eksempel Filmen «De tøffeste gutta» 4 handler om Modulf, som er 12 år og blir mobbet på skolen og skoleveien hver dag. Han ser på seg selv som en slags superhelt som «lar seg mobbe» av to bøller i klassen, for å redde andre barn. Derfor sier han ingenting til de voksne. Ikke hjemme, ikke på skolen. Så flytter Lise inn i nabohuset og blir Modulfs kompis. Hun skjønner at Modulf er et mobbeoffer og bestemmer seg for å hjelpe han ut av mobbingen. Ikke alt er like enkelt i virkeligheten som det er «på film». Men filmen viser mange typiske sider ved en mobbesituasjon. Vi ser at mobberen trigges av sider ved offeret den som mobbes. Mobberne har sine problemer, som kan utløse et ønske om å «ta det ut» på andre eller å disse noen for å øke sin egen popularitet. Voksne kan lett bli lurt. De kan oppfatte situasjoner feil og er for feige eller kunnskapsløse til å undersøke hva som faktisk skjer med barna i nærmiljøet. I filmen ser vi også at det kan koste å bry seg men at det faktisk er det som må til. Mobbing går ikke bare over av seg selv uten å få konsekvenser for både offer og mobber senere i livet. Kanskje slike filmer kan være et viktig våpen i kampen mot mobbing? Nettmobbing Her kan du se et eksempel på trusler og sjikane som kjente, norske kvinner har fått via Internett. I TV2-programmet «Kvinne, jeg hater deg» 5 fortalte de om prisen de betaler for å være med i den offentlige samfunnsdebatten, og om hvordan de lever med daglige trusler og Det er jo ikke du er redd for ulven for du klare jo ikke hatmeldinger på Internett. Tidligere leder i løpe fra ulven for du har jo så jævla stutt bein. Senterungdommen, Sandra Borch, har tatt opp Liker Kommenter for 10 timer siden kampen mot nettmobberne ved å reise rundt på skoler og fortelle om egne opplevelser som mobbeoffer. I et tilsvarende program på svensk TV blir flere av personene som står bak truslene, konfrontert med sine egne sjikanerende eller truende Lov mot trusler på tekster. En av mennene har skrevet at han håper at en av kvinnene i programmet skal bli voldtatt og steinet. Jeg gjør ikke direkte det. Det er mer nett? en måte å uttrykke seg på. Jeg vil åpenbart ikke at noen skal bli voldtatt, men jeg ble veldig irritert over det hun hadde? Han ble «veldig irritert», men i teksten på Internett skriver han «håper du blir voldtatt og steinet». Hvordan kan vi forklare at han bruker så truende ord for å uttrykke følelsen av irritasjon, når han ytrer seg på Internett? skrevet, sier mannen. 6 Regjeringen foreslo i desember 2012 en lov som gjør trusler på Internett ulovlig, etter at daværende statsminister Jens Stoltenberg belyste problemet i sin nyttårstale. Med en slik lov vil staten kunne straffeforfølge ytringer i blogger og kommentarfelt på Internett. Problemet er at loven vil kunne bryte mot et av Grunnlovens mest sentrale prinsipper, nemlig ytringsfrihet. I kjølvannet av en slik lov vil man derfor kunne vente seg en rekke saker som befinner seg i spennet mellom trakassering og ytringsfrihet. Det er kanskje grunnen til at en slik lov per 2014 ennå ikke er vedtatt. Barn og nettsjikane Norge er det landet i Europa som har den raskeste veksten i salg av digitale verktøy. Omtrent alle 9-åringer har mobiltelefon, og nesten alle 15-åringer har egen bærbar PC. Internett og mobil er flotte verktøy for barn og unge, men dessverre opplever mange å bli mobbet og krenket på Internett eller via SMS. Ifølge helsenorge.no er mobbing på Internett i ferd med å bli et alvorlig problem, og Norge ligger faktisk på europa-toppen i nettbølling! Over barn og unge i Norge blir utsatt for mobbing og trusler på Internett. Mer enn barn er blitt mobbet eller truet via mobiltelefon, og barn har opplevd uønskede seksuelle kommentarer. I Medietilsynets rapport Barn og digitale medier 7, fra 2010, kommer det fram blant barn i aldersgruppen 9 16 år: Trakassering eller ytringsfrihet? 4 De tøffeste gutta (2013) Regi Christian Lo. Filmen bygger på en bok av Arne Svingen 5 TV2 26. september tv2.no/nyheter/dokument2/aesj-for-et-tragisk-lite-menneske Medietilsynets undersøkelse bygger på intervjuer med 1777 barn og unge i alderen 9 16 år og på 1000 foreldre til barn i alderen 6 16 år.

6 314 DEL 4 Sosiale problemer KAP 4.1 Mobbing og dropout 315 Nedgang i erting på mobil Mobbere mer positive til vold Mindre angst og usikkerhet Ofte ledertyper i gjengen Mobbeofre mer usikre, følsomme og lav selvtillit 19 prosent har lagt merke til at noen har blitt mobbet eller truet på ulike nettsamfunn. 12 prosent har opplevd å bli mobbet gjennom nettsamfunn og e-post. 5 prosent har mobbet andre på nettsteder. 8 prosent av foreldrene sier at deres barn i løpet av det siste året har blitt mobbet eller ertet av andre via Internett, MSN Messenger, e-post, Facebook eller lignende. 4 prosent av foreldrene forteller at deres eget barn har mobbet eller ertet andre gjennom disse kanalene. Medietilsynet gjennomførte den samme undersøkelsen i 2006, i 2008 og i Svarene viser at det fra 2006 til 2010 var en nedgang i antallet barn som opplevde trusler, mobbing og erting på mobil. Mobberen og offeret kjennetegn og forklaringer Ifølge Dan Olweus 8 er både mobbere og mobbeofre utsatte grupper. Mobberne står i fare for å utvikle varige voldelige og kriminelle handlingsmønstre. Typiske kjennetegn er at de er mer positive enn andre til vold og mer aggressive både i forhold til jevnaldrende og voksne. I tillegg er de mer impulsive med sterke behov for å dominere andre på en negativ måte. De viser også mindre innlevelse og medfølelse med mobbeofrene enn andre. Samtidig kjenner de mindre angst og usikkerhet. Alle dette er indikatorer på antisosialitet, som er en betydelig risikofaktor i forhold til å begå voldskriminalitet senere i livet. Selv om de er fryktet, har mobberne samtidig en viss status og er ofte ledertyper i gjengen. Å være tøff og frekk mot voksne kan skape beundring. En del mobbere, særlig jenter, viser helt andre og positive sosiale sider overfor voksne mens de driver sin destruktive virksomhet i det skjulte. Mobbeofrene kjennetegnes ved å være mer engstelige og usikre enn andre. De er ofte følsomme og tause og reagerer på mobbeatferd gjennom å gråte og trekke seg tilbake. De har som regel et negativt selvbilde og lav selvtillit. Mobberne bringer også sine ofre inn i forsterkende negative sirkler: Jo flere slike kjennetegn mobbeofrene utvikler, desto større sjanse er det for at de blir mobbet i fortsettelsen. Å bryte ut av slike onde sirkler er vanskelig, og faren er stor for å utvikle en vedvarende negativ selvoppfatning, angst, depresjoner og andre psykiske og sosiale problemer. Individets utvikling som årsak Mens det å være mobbeoffer kan gi utslag på personlighetsutviklingen, ser vi også at en måte å håndtere utviklingskrisen på kan være å bli en mobber. Det kan oppleves som en form for avreagering å mobbe andre. Hvis en slik avreagering på frustrasjoner er en form for belønning for mobberne, vil det kunne forsterke tilbøyeligheten til å fortsette mobbingen. Da bruker vi en atferdsteori som forklaring. Mobbeofferets selvbilde kan være en annen årsak til å utvikle mobbeatferd. Det kan vi se i filmen «De tøffeste gutta». De to som mobber Modulf, blir selv mobbet og truet av den «virkelige bølla» i klassen. De blir sett ned på av den tøffe gjengen og utvikler et negativt syn på seg selv. En strategi for å bedre sitt eget selvbilde kan være å tøffe seg, for eksempel ved å selv bli en mobber. Modulf er et lett bytte, resultatet er anerkjennelse fra de tøffe, og selvbildet får et løft. Hvis vi bruker Meads teori om utvikling av identitet ved samhandling (se side 77), kan det forklare et tilsynelatende bedre selvbilde. Gjennom reaksjoner på sin atferd fra viktige andre de tøffeste ser de seg selv med deres øyne. De opplever å bli tøffe også i egne øyne. En lignende mekanisme kan forklare mobbeatferd generelt. Ved at et barn vokser opp med reaksjoner på seg selv som «slemt» eller «aggressivt» fra betydningsfulle andre mennesker, kan det føre til at barnet ser på seg selv som «slemt» og «aggressivt». Barnet kan innta rollen som den aggressive, slik Goffman beskriver i sin rolleteori (se side 351). Fordi vi alltid spiller vår rolle, ifølge Goffman, ønsker vi også å styre det inntrykket folk (publikum) skal få av oss; i rollen som den litt vel tøffe og aggressive er det viktig at vi oppfører oss deretter! Med truende kroppsspråk og ekle kommentarer i møte med andre spiller vi rollen på en god måte. Å mobbe andre blir altså en måte å innfri andres forventninger til slem atferd. Innarbeides dette som en del av identiteten, øker også sjansene for at man fortsetter. Rolleforventningene forsterker tilbøyeligheten til å handle «slemt». Klassestrukturen og kulturell kapital som forklaring Thomas har vokst opp i en velstående familie med stort hus og god råd. Mor og far er advokater, de elsker jobben sin og må stadig arbeide til langt på kveld. Før bodde praktikanten til Thomas i kjelleren. Nå er han alene etter skolen, og både huset og Thomas kjenner seg nokså tomme og triste. Heldigvis har han nok penger og kan kjøpe seg det han vil ha; alltid det «hotteste» av klær og digitale duppedingser. På skolen er det mange som han, men også noen som ikke har skjønt hva som gjelder. Spesielt en gutt i klassen går i bukser som er helt 2013 genser som er hjemmestrikka og jakke fra loppemarkedet. Thomas har lært seg mange måter å dukke han på; kommentere klærne hans med spydig latter, holde seg for nesa og rope «lopper» hvis han prøver å sette seg med Thomas i kantina, be de kule med på taco og si klart at stinkdyra må hjem og strikke. Han mobber gutten med det umoderne tøyet, men ikke mer enn at de andre i klassen synes han er morsom å være sammen med. Han spiller rollen sin godt, ville også Goffman sagt. Bourdieu ser denne handlingen som et resultat av klassestruktur og bruker begrepet kulturell kapital for å gi en mulig forklaring på hva som skjer (se teori Viktige andre Spiller rollen som den tøffe 8 Dan Åke Olweus (1992): «Mobbing i skolen»

7 316 DEL 4 Sosiale problemer KAP 4.1 Mobbing og dropout 317 Utviklingskriser og sårbarhet side 301). Thomas familie har arbeidet seg oppover i det økonomiske feltet og har oppnådd en posisjon i øvre del av hierarkiet. For å markere sin status er det viktig å kle seg slik at den sosiale tilhørigheten blir synlig. Men like viktig er det å signalisere avstand til «de andre». For Thomas handler det om å være litt hånlig mot dem som går med hjemmestrikk og loppemarkedstøy og samtidig bekrefte fellesskapet med dem i samme klasseposisjon som han selv. Bourdieus analyse vil også avsløre en ting til om familien til Thomas; de er det han kaller «på vei opp» i feltet de er nyrike. Fordi de ikke kan «boltre seg fritt» i det kulturelle feltet, er det viktig for dem å følge moten og vise avstand til dem som ikke hører til. Gammel tilhørighet i toppen av klassehierarkiet gir en helt annen frihet til å leke med klesuttrykket; noe ekstra dyrt, noe hjemmestrikket og gjerne «et funn» i gjenbruksbutikken. Mobbing er ikke kult! Mobbing ser ut til å forekomme på de fleste arenaer der grupper av mennesker er samlet. Mest alvorlig er det når det rammer barn, siden de ofte er dårligere rustet til å håndtere problemene. Bruker vi Eriksons modell (se side 39) til å forstå denne sårbarheten, ser vi at flere utviklingskriser finner sted i barndommen. Skal barnet utvikle selvstendighet eller tvil, initiativ eller skyldfølelse, arbeidslyst eller mindreverdighet, identitet eller rolleforvirring? Dersom individet blir mobbet og trakassert, vil det, ifølge denne modellen, mer sannsynlig utvikle de negative sidene som modellen peker på. Konsekvensene for mange enkeltindivider vil kunne vare livet ut hvis man ikke får hjelp. Vi kan lese i mediene om mennesker som har opplevd mobbing og går til rettssak mot kommunen, fordi de har fått livene sine ødelagt. Mange er ikke i stand til å arbeide som voksne og peker på mobbingen i barndommen som sannsynlig årsak. Hvis du googler «mobbeoffer saksøker kommunen», vil du få en rekke treff fra hele landet. Manifest mot mobbing Manifest mot mobbing er et forpliktende nasjonalt samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. Regjeringen står bak manifestet sammen med partene Kommunenes Sentralforbund, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Foreldreutvalget for barnehager, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk skolelederforbund. Manifest mot mobbing søker å forplikte kommunene til å arbeide mot mobbing i sine lokalsamfunn. Det oppfordres til at kommuner signerer mobbemanifest og lager lokale planer. Nytt i denne manifestperioden er en årlig kampanje hvor et aktuelt tema skal belyses. Ikke mobb kameraten min Dersom barn viser at de synes det er morsomt eller kult når de observerer mobbing, vil mobberen oppleve dette som positiv respons og sannsynligvis gjenta handlingen. Behaviorisme (se side 75) beskriver denne typen mekanisme. Hvis det er slik mobbing foregår, kan man tenke seg at på skoler der det har vært jobbet målbevisst mot den, vil barn skjønne at de ikke skal juble, når noen mobber andre. I Norge har Dan Olweus program mot mobbing vært flittig brukt. Han har et eget sertifiseringssystem for skolene som følger programmet. De får et dokument som viser at de følger det. Hovedpoenget er at skolen må jobbe kontinuerlig med problemet. Dette innebærer at man må kartlegge omfanget av mobbing ved skolen. Olweus-skolene bygger på disse reglene: 1 Vi skal ikke mobbe andre. 2 Vi skal forsøke å hjelpe elever som blir mobbet. 3 Vi skal være sammen med elever som lett blir alene. 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet, skal vi fortelle det til noen voksne på skolen eller hjemme Dropout De siste årene har det vært forsket og skrevet mye om problemet med såkalte dropouts. Da Reform 94 ble vedtatt, innebar det at alle unge skulle ha lovfestet rett til videregående skole. Samtidig gjorde man yrkesfaglige programmer mer teoretiske, slik at også disse kunne lede til en universitetsutdannelse for dem som ønsket det. Det lå gode intensjoner bak reformen, men den skulle vise seg å ha ulemper også. Blant elever på yrkesfag har frafallet blitt høyere enn man hadde tenkt. Men også på studiespesialiserende utdanningsprogrammer er det en del som slutter før de er ferdige, eller tar seg en pause før de fullfører. Dette bekymrer politikerne. De ser problemet på makronivå, for når elever slutter på skolen, øker sannsynligheten for at de får sosiale problemer senere i livet. Men de ser også at det har konsekvenser på mikronivå. Elever som slutter på skolen, kan få dårlig selvfølelse og problemer som en konsekvens av et dårlig selvbilde. Dermed blir det dyrt, både for samfunnet, som ender med å måtte betale for trygd og ikke får skattepengene som folk i jobb bidrar med, og for individet, som oppnår lavere livskvalitet enn det kunne ha fått. En studie 9 blant elever på alle trinn i den videregående skolen i Akershus ønsket å finne ut hvorfor elever slutter på skolen. Et viktig funn var at forhold utenfor skolen var like viktige årsaker til at de avsluttet skolegangen, som interne forhold på den enkelte skolen: Antimobbekampanjer Frafall bekymrer 9 Sosialpedagog Eifred Markussen og sosiolog Idunn Seland ( ) ved NIFU (Nordisk institutt for studier av forskning og utdanning)

8 318 DEL 4 Sosiale problemer KAP 4.1 Mobbing og dropout prosent av elevene hopper av på grunn av psykiske eller psykososiale problemer. 17 prosent sier de mangler motivasjon. 12 prosent mener de valgte feil utdanningsprogram. 8 prosent slutter på grunn av fysisk sykdom. 7 prosent oppgir vanskelige forhold hjemme som avgjørende. 4 prosent oppgir rusmiddelproblemer, graviditet eller barn som årsak til at det ikke er verdt å fullføre skolegangen. Av svarene ser vi at det er flest som oppgir psykiske eller psykososiale årsaker. Det kan for eksempel være angst, spiseforstyrrelser eller depresjoner av mer eller mindre alvorlig grad. Studien gir ikke noe entydig svar på om vi finner de viktigste årsakene på mikro- eller makronivå. Det skyldes nok ofte at forklaringene er sammensatte og derfor krever at vi leter etter faktorer både hos individet og i samfunnsstrukturene. Forklaringer på dropouts Når vi bruker begrepet dropouts, er det lett å se for seg at det er eleven som har problemer. Det er hun eller han som dropper ut. Selve begrepet fokuserer på individet: «Daniel slutter på skolen fordi han er lat og ikke har initiativ» eller «Hele gjengen til Daniel er mest opptatt av å mekke biler og har null motivasjon for å lese lekser» eller «Tina får ikke konsentrert seg om skolen nå fordi hun sliter med forholdet til moren sin». «Jeg datt ut av videregående allerede i barnehagen» Når vi ser på statistikk fra videregående skole og dropout, så viser undersøkelser fra utdanningsdirektoratet at en av tre elever ikke fullfører videregående i løpet av en femårsperiode. Det er enda flere som ikke fullfører yrkesfaglige studieretninger (opp mot %). Dropout fra videre gående skole er en stor utfordring for samfunnet. Men problemet starter som oftest ikke når de begynner på videregående skole, mange har allerede «droppet ut» mye tidligere. Forklaringer som mangel på motivasjon, vanskeligheter hjemme eller at linjen du valgte, ikke var så morsom likevel, er lette å knytte til Daniel og gjengen hans og Tina og familien hennes. Men mangel på motivasjon kan også skjule andre bakenforliggende årsaker. Det kan rett og slett være læreplanene eller skolestrukturen med lekselesing i 13 år som ikke er laget med tanke på Daniels læringsprosesser. Kilde: Blogg fra Borgestadklinikken Blå Kors Sør og KoRus-Sør Hvorfor elever slutter Hva sier Freud om Tinas manglende motivasjon? Freud framhever spesielt den tidlige barndommens betydning for problemer som dukker opp senere i livet. Traumatiske opplevelser og kriser i barndommen er avgjørende for om en person utvikler en normal eller avvikende personlighet (se side 133). Han legger vekt på hvordan vi bruker ulike forsvarsmekanismer for å håndtere en krise. Tinas problem i dag kan for eksempel skyldes flere vonde hendelser hun opplevde da hun var tre fire år, ifølge denne teorien. Den gangen var Tinas mor svært ulykkelig og hadde mer enn nok med å takle sitt eget liv. Stadig måtte Tina tåle å bli avvist eller stengt inne på rommet sitt hvis hun ba om trøst eller hjelp fra moren. Ifølge Freuds teori kan vi si at Tinas forsvarsmekanisme hjalp henne å håndtere krisen den gangen ved at hun fortrengte de såre og vonde opplevelsene med moren. Men samtidig hindret fortrengningen at hun senere har forstått hva problemet hennes faktisk handlet om. De vonde følelsene sitter i kroppen og gjør at Tina plundrer med skolearbeidet. Hun klarer ikke konsentrere seg om bøkene. Skolemotiverende opplegg og samtaler hjelper lite så lenge hun ikke finner fram til den egentlige årsaken til at hun sliter. Freuds teori om fortrengning

9 320 DEL 4 Sosiale problemer KAP 4.1 Mobbing og dropout 321 Utvikling av selvet Samspill med nære voksne Innagerende atferd Pushout eller dropout? Stern og selvets utvikling Den amerikanske psykoanalytikeren Daniel Stern har mye til felles med Freud og Erikson i sin måte å forstå barnets utvikling på. Alle hevder at utviklingen av en personlighet foregår i en prosess gjennom ulike faser tidlig i livet. Sterns sentrale bidrag er at han har gjort konkrete studier av utviklingen hos et utvalg vanlige barn, og funnet fram til viktige sammenhenger i disse prosessene. Modellen han beskriver handler om at utvikling av selvet eller barnets selvbilde, foregår på fem ulike områder (se teori side 324). Områdene henger sammen med de fasene barnet gjennomgår når det gjelder kommunikasjon og språk. Allerede ved fire års alderen er vesentlige sider ved barnets selvbilde etablert, men Stern hevder også at det foregår en utvikling av selvet gjennom hele livet. I følge Sterns teori er det en klar sammenheng mellom utviklingen av oss selv vårt selvbilde eller personlighet og det samspillet som hele tiden foregår med andre. De nærmeste omsorgspersonene har dermed stor betydning for hva slags selvbilde vi utvikler. Hvordan de ser oss helt fra vi er spebarn, lytter til oss, og gir respons både med og uten ord, bidrar til å bygge følelsen av oss selv. På grunnlag av forskjellige konkrete samspillsepisoder med f.eks mor, vil det lille barnet konstruere en slags gjennomsnitt av disse erfaringene. Denne gjennomsnittserfaringen danner arbeidsmodeller som er utgangspunkt for barnets forventninger og handlinger i samspill med andre i liknende situasjoner seinere. Et barn som for eksempel opplever at glede, tristhet, initiativ eller forventning ikke får et svar eller en bekreftelse fra nære andre, kan utvikle et uklart forhold til sine egne følelser, tanker og ideer. «Det er ikke noe poeng at jeg sier noe eller gjør noe... det spiller jo ingen rolle likevel...». Barn og unge som har såkalt innagerende atferd 10 har ofte utviklet denne typen selvfølelse. Tinas manglende skolemotivasjon i eksemplet foran, kan forklares på den måten. Fordi Tinas mamma i en periode ikke hadde overskudd til å se og lytte til henne, og gi henne svar eller bekreftelse, ble Tina både trist og taus. Hennes erfaring tilsier at ingen lytter til henne eller ser henne likevel. Bildet hun har skapt av seg selv, er en jente som ikke er verdt å lytte til. Derfor har hun alltid vist lite initiativ på skolen og har trukket seg unna sosial aktivitet. Hun har latt være å spørre læreren om ting hun ikke forstår og på videregående blir det rett og slett for vanskelig å henge med. Fagene krever at hun deltar aktivt i timene, sammen med de andre elevene. Men Tina syns liksom ikke at hun har noe å si... Skolestrukturen som forklaring Dansken Jesper Juul har hevdet at man bør bytte begrepet dropout med pushout 11. I stedet for å lete etter forklaringer hos hver enkelt elev, vil det antyde at det er strukturene som skyver elevene ut fra skolen. «Daniel slutter på skolen fordi læreplanen krever at han må lære mye teori. For Daniel kjennes det helt unødvendig for å bli Sitter du oppe og spiller spill bilmekaniker.» Her er det strukturer på makronivå som hver natt, blir det stadig kan forklare at Daniel slutter på skolen. De politiske tyngre å stå opp om morgenen. Alle vet det med fornuf- myndighetene har bestemt at alle skal ha teoretiske fag på skolen, selv om det ikke er helt nødvendig for å ten. Og ingen fortsetter med arbeide som bilmekaniker. Daniel ser ikke poenget med det over lang tid hvis målet er å lese så mye når han heller vil mekke biler. å komme greit gjennom Motivasjonen for skolen er borte, og Daniel slutter. videregående. Hvorfor velger Hvis vi forklarer det at elever slutter på skolen som noen å gjøre det likevel? Bruk pushout, er det også lettere å tenke seg at det kan være argumenter både på individden klassebaserte kulturens kjennetegn som skyves ut. og på strukturnivå. Det er de som ikke passer i den videregående skolestrukturen, eller sagt med andre ord: Skolestrukturen i dag tar ikke hensyn til at det finnes vesentlige kulturelle forskjeller i ulike sosiale og økonomiske lag i befolkningen. Alle må gjennom 13 år i klasserommet for ikke å «falle utenfor». En slik forklaring støttes av forskningsleder Anders Bakken ved NOVA 12. Han hevder at skolen blir stadig mer tilpasset barn som kommer fra velutdannede «akademikerhjem» Konsekvenser Sosiale problemer får selvsagt konsekvenser for individene som rammes. Når man ser barn som har blitt mobbet, som får ødelagt skolegangen sin og kanskje også voksenlivet er det åpenbart. Dårlig livskvalitet Det ser ut som om konsekvenser av arbeidsledighet er større for menn enn for kvinner. Dette kan forklares ved at menn tradisjonelt sett er sterkere knyttet til arbeidslivet, mens kvinner er noe sterkere tilknyttet familie og barn. Negativ selvoppfatning og skam utløses derfor noe ulikt hos kvinner og menn. Det er naturlig at et samfunn i nedgangstider preges av flere sosiale problemer. Målene om et godt liv blir vanskeligere å realisere. Samtidig er det grunn til å tro at problemene for de som ikke klarer seg så bra, føles større i oppgangstider. Det er vanskelig å ha lite å rutte med når kjøpefesten tar av på handlesentrene, formidlet og forsterket gjennom mediene. Det er ekstra smertefullt å være den som ikke får arbeid, når politikere og næringslivsledere sier at det er umulig å få tak i nok arbeidskraft.? Kostnader for individet og samfunnet 10 Stipendiat ved Høyskolen i Agder, Ingrid Lund: «Hun sitter jo bare der» Fokus på innagerende atferd og tiltak sett i lys av Daniel Sterns teori. 16.pdf (u.å) 11»Klassebytter øker frafallet» 30.oktober forskning.no 12 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring 13 Aftenposten

10 322 DEL 4 Sosiale problemer KAP 4.1 Mobbing og dropout 323 Utenfor arbeidslivet før de har begynt For lite teori og for mye teori Tidligere var det en tendens til at problemene ble individualisert, det vil si knyttet til egenskaper ved individet og dets nærmeste omgivelser, for eksempel at man var arbeidssky, lat, hadde dårlig moral eller en alkoholisert far. Det rådende synet i dag er mer forankret i sosiologien og legger dermed større vekt på strukturelle sider ved samfunnet. Utestengning fra arbeidslivet Selv om Norge så langt har greid å unngå de verste konsekvensene av den økonomiske krisen, er det også her i landet mange som i kortere og lengre perioder stenges ute fra arbeidslivet. Dette gjelder spesielt utsatte grupper som ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet. En slik utsatt gruppe er ungdommer som ikke fullfører videregående skole. Disse har betydelig økt risiko for å bli uføretrygdede og havne utenfor arbeidslivet allerede før de har begynt. Funksjonell lagdeling eller likhet? Tradisjonelt mener politiske partier på venstresiden at sosial utjevning blir et virkemiddel mot ulike typer av sosiale problemer. Dersom godene i utgangspunktet er nokså jevnt fordelt, vil sannsynligheten for at noen faller utenfor, reduseres. Velferdsstaten er i stor grad basert på et slikt syn (se side 166). Det politiske sentrum og høyresiden er langt på vei enig i det siste, men fokuserer mer på individuelle løsninger. Når det gjelder dropout-problemet, har partiene på venstresiden vært opptatt av å lage et tilbud der alle får plass, og der nivået er slik at alle skal kunne klare det. Målet er å gi alle de samme mulighetene til å ta høyere utdanning. Partiene på høyresiden er kritiske til likhetsskolen. De hevder at det er for lite teori til å gi flinke elever nok utfordring, samtidig som mange gir opp på grunn av for mye teori. De argumenterer for at elever som ikke er skoleflinke, kan få større del av skoleløpet i bedrifter, og at det kuttes i mengden teori. Elevene får da mulighet til å velge bort teori og tilpasse utdanningen sin til det yrket de ønsker seg. En slik løsning er mer i tråd med det Davis og Moore (se teori side 302) har kalt funksjonell lagdeling. Det betyr altså at man allerede i det 13-årige skoleløpet avgjør hvor man vil havne i yrkeshierarkiet som voksen. BEGREPER Sosialt problem Mobbing Krenkende atferd Mobbeoffer Nettmobbing Forsterkende negative sirkler Rolleforventning Manifest mot mobbing Dropout Pushout Utvikling av selvet Innagerende atferd Klassebasert kultur Likhetsskolen KORT SAGT Sosiale problemer oppstår når egenskaper ved individene, relasjonene og kollektivene er av en slik karakter at de får vedvarende og negative konsekvenser for både individet og samfunnet. For å kunne forstå og forklare sosiale problemer må vi fokusere både på individ- og samfunnsnivå, det vil si på mikroplanet og makroplanet. Eksempler på sosiale problemer er rusmisbruk, kriminalitet, barnemishandling og mobbing. Mobbere har ofte mange kjennetegn på antisosialitet, som er en betydelig risikofaktor i forhold til å begå voldskriminalitet senere i livet. Både individets utvikling av selvbilde og samfunnets klassestruktur kan forklare mobbeatferd. Det er utarbeidet en rekke opplegg som brukes til å forebygge mobbing og til arbeidet med å løse mobbeproblemer som allerede forekommer. Elever som dropper ut av videregående skole får oftere problemer med å tilpasse seg samfunnet i voksen alder enn de som fullfører skolen.

11 324 DEL 4 Sosiale problemer KAP 4.1 Mobbing og dropout 325 OPPGAVER TEORI 4.1 Daniel Stern: Selvet i nyere psykoanalyse 1 Definer begrepet sosiale problemer. 2 Hva vil det si at årsaker til sosiale problemer finnes på mikroplanet? 3 Forklar forskjellene på årsaker på mikroplanet og makroplanet. 4 Bruk ulike teorier til å forklare hvorfor mobbing oppstår. 5 Hvordan kan man bruke Bourdieus begrep «kulturell kapital» til å forklare mobbing av dem som ikke har merkeklær? 6 Hva er forskjellen på begepene dropouts og pushouts? 7 Hvilke sosiale problemer kan oppstå på makro- og mikronivå når elever slutter før de har fullført videregående skole? 8 Vurder i hvilken grad lærere bruker positiv forsterking for å motivere elever til å jobbe med skolearbeid. 9 Beskriv kort Uri Bronfenbrenners modell, og vurder tiltak som kan iverksettes på de ulike nivåene for å gjøre skolen til et sted der elever ikke slutter. Daniel Stern ( ) var en amerikansk psykoanalytiker (Se også Freud og Erikson) som spesialiserte seg i barns utvikling. Han er mest kjent for boken The Interpersonal World of the infant fra Mens mange av de tidligere psykologiske teoriene om barns utvikling var basert på hva barn og voksne fortalte i psykoterapi og psykoanalyse, inkluderer Stern også data fra observasjoner og forskningseksperimenter. Han bygget på denne måten en bro mellom psykoanalysen og nyere forskningsbaserte utviklingsmodeller på spedbarn og småbarn. Som Freud og Erikson var Stern opptatt av barns utvikling i faser, men i motsetning til Freud mener ikke Stern at babyer går gjennom fast definerte kritiske faser som gjennomgås og avsluttes, men at utviklingen er kontinuerlig. Han mener selvfornemmelsen (senses of self) utvikler seg gjennom først fire, så fem områder, og at hver fase ligger på toppen av den forrige som en slags bløtkake: De ulike fornemmelsene av selvet fortsetter å vokse og sameksisterer gjennom hele livet. Samtidig sier Stern at det mellom hvert av disse områdene er et «kvantesprang» som får barnet til å framstå som en helt ny person, og at det har oppstått en annen fornemmelse både av seg selv og omverdenen. 1 Det gryende selvet (0 til 2 mnd). Barnet kan oppfatte sansemessige helheter, og opplever sammenheng mellom det å føle, se og høre. De kan også kjenne om de er sultne eller mett. 2 Kjerneselvet (2 mnd til ca.6 mnd). Barnet kan oppleve å være en fysisk organisme og at de kan påvirke omgivelsene. Stern hevder at spedbarnet gir inntrykk av å ha en integrert opplevelse av seg selv som fysisk atskilt fra andre. De opplever også tid og hukommelse. 3 Det subjektive selvet (7 15 mnd). «Det finnes andre enn meg.» Barnet begynner å bli klar over at ens egne tanker og opplevelser er atskilt fra andre folks. De har evne til å kunne dele følelsestilstander, felles oppmerksomhet og intensjoner med andre. Det er dette som menes med intersubjektivitet. 4 Det språklige eller verbale selvet (fra 15 mnd). Stern hevder at bevisst selvoppfattelse kommer med språket, og barnet opplever at ordene får en personlig mening. Språket kan fungere som et medium for samspill og nærhet, men også et redskap til å forvrenge og manipulere opplevelser. Stern filmet blant annet babyer fra fødselen av og gjennom deres første leveår. På denne måten kunne han studere opptakene, sekund for sekund, og slik få tak i interaksjonen og den ikke-verbale kommunikasjonen mellom foreldre og barn. Han mener at mange av fenomenene som i tidligere teorier ble knyttet til spedbarn, ikke kommer før barnet har et språk. I senere bøker legger han derfor mer vekt på et verbalt selv og legger til et femte selv som han kaller det narrative selvet: 5 Det narrative selvet (3 4 år) dreier seg om at barnet kan skape mening og sammenheng gjennom å fortelle sine egne historier. Barnet kan organisere og ordne opplevelsene sine og skape en meningsfylt sammenheng, for eksempel ved å sette samme inntrykkene i en årsakskjede eller sette dem inn i et tidsforløp. På denne måten skaper barnet et (speil)bilde av seg selv og kan utvikle en identitet. Stern understreker med sin teori at spedbarnet helt fra det er lite, er en aktiv deltager i å forme sin egen verden. Utviklingen av selvet og utvikling av relasjoner er hele veien to sider av samme sak, og utviklingen av selvet baserer seg på kommunikasjon og interaksjon med andre mennesker. Han er mest interessert i de opplevelser og følelser av et selv som er viktig for hverdagslivet og relasjonene til andre, og som, dersom de skades, kan skade ens evner til sosial samhandling. Stor skade kan føre til psykisk sykdom. Et eksempel kan være følelsen av selvet som handlende det å ha kontroll over egne handlinger. Dersom dette blir skadet kan man føle at man blir styrt av andre og man kan bli handlingslammet. Andre eksempler som kan bli skadet er følelsen av koherens det å utgjøre en sammenhengende og kontinuerlig helhet, følelsen av et subjektivt selv som kan oppleve gjensidig forståelse med andre. Ikke minst handler det om følelsen av å kunne skape en slags orden i tilværelsen og evne til å formidle mening til andre. Misbruk eller traumer som barnet opplever i disse sentrale første fasene kan påvirke utviklingsprosessen. De kan dermed få større følger enn dersom slike opplevelser kommer senere i livet. I og med at fenomener som autonomi og tillit ikke nødvendigvis lenger knyttes til en aldersspesifikk periode, men er temaet i et helt livsløp, kan man i terapien ikke nødvendigvis finne den utviklingsmessige roten til problemet, men man kan knytte det til de ulike domenene av selvopplevelse.

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet

Detaljer

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf MOBBING Pål Roland Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf Definisjon Tittel på temaet Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er: Alle elever på Hana skole skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Definisjon: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

SKJULT MOBBING. v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger

SKJULT MOBBING. v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger SKJULT MOBBING v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger Definisjon av mobbing Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund 10.04-2012

Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund 10.04-2012 Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund 10.04-2012 Å forstå barns bevissthet er en forutsetning for enhver forbedring innenfor pedagogikken. (Bruner 1997) Hva er mobbing?

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Hun sitter jo bare der!

Hun sitter jo bare der! Hun sitter jo bare der! Innagerende atferd hos barn og unge Ingrid Lund, Universitetet i Agder 1 Et mangfold av begreper Sjenanse Sosial isloasjon Stille Innagerende Forsiktig Withdrawal Shy Introvert

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Mobbeplan for Holviga skole

Mobbeplan for Holviga skole Mobbeplan for Holviga skole (rev. 2006) Bilde: ZERO program, UIS Denne planen er en del av et overordnet mål ved Holviga skole: At ALLE elever ved Holviga skole skal trives der, og ønske å gå på skole

Detaljer

Hva er mobbing og hvorfor mobber man? Skjult mobbing. Betydningen av sosial kompetanse. Fire viktige læringsarenaer

Hva er mobbing og hvorfor mobber man? Skjult mobbing. Betydningen av sosial kompetanse. Fire viktige læringsarenaer Ingrid.grimsmo.jorgensen@hil.no Pedagog kompetanser.no Følg meg gjerne på twitter @ingridgrimsmoj Hva er mobbing og hvorfor mobber man? Skjult mobbing Betydningen av sosial kompetanse Fire viktige læringsarenaer

Detaljer

Ta tak i arbeidet mot mobbing!

Ta tak i arbeidet mot mobbing! Ta tak i arbeidet mot mobbing! Utdanningsforbundet mot mobbing i barnehage og skole Trygghet åpenhet respekt tillit medbestemmelse Økt trivsel og ansvarsfølelse reduserer faren for konflikter og mobbing

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Fjære ungdomsskole Våren 2010 1 En prinsipiell tilnærming: skolens ordensreglement (innledning) Skolen er elevenes, lærernes og andre ansattes daglige arbeidsplass.

Detaljer

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole HOMMERSÅK SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

MOBBING blant barn og unge. Dan Olweus forskning og tiltaksprogram

MOBBING blant barn og unge. Dan Olweus forskning og tiltaksprogram MOBBING blant barn og unge Dan Olweus forskning og tiltaksprogram Forankring. Programmet er forankret bl. a i : Opplæringsloven 9a-3. K-06. Veileder for skolen; Utvikling av sosial komeptanse Udir 2009.

Detaljer

MOBBING avdekking, stopping og forebygging

MOBBING avdekking, stopping og forebygging MOBBING avdekking, stopping og forebygging Janne Støen Universitetslektor, Universitetet i Stavanger 08.05.2015 Læringsmiljøsenteret.no I dag Hva er mobbing Nulltoleranse Avdekking Stopping Forebygging

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14)

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14) HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14) Skolens hovedmålsetting Fyrstikkalleen skole har som mål at skolen skal være 100 % mobbefri. Fyrstikkalleen skoles handlingsplan mot

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole BLEIK MONTESSORISKOLE 8481 BLEIK. Rektor 90 24 87 98 Personale 41 62 98 78 E-post rektor@bleikmontessoriskole.no HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bleik Montessoriskole Oppdatert 01.07.2014. Godkjent av styret

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Sveberg skole 2012 Handlingsplan mot mobbing Opplæringsloven 9a-3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for

Detaljer

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller flere går mot en eller en liten gruppe. Denne handlingen som gjentas

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

Handlingsplan mot MOBBING. Kalvatræet skole

Handlingsplan mot MOBBING. Kalvatræet skole Handlingsplan mot MOBBING Kalvatræet skole Revidert august 2015 Skolens arbeid mot mobbing MÅL: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Mobbing defineres på følgende

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Skolene i Nordre Land er:

Skolene i Nordre Land er: Nordre Land kommune Trivselsplan og rutine mot mobbing Skolene i Nordre Land er: Tegning: Anne Lene Hagen Rønningen 9 TBUS Tegning: Heidi Skjøy Solberg 7B DBS Tegning: Silje Marie Erstad Lien 4 TBUS Tegning:

Detaljer

HVA ER EN KONFLIKT I en konflikt er det to jevnbyrdige parter. Konflikter kan løses og avsluttes på laveste nivå av elevmeklere eller voksne.

HVA ER EN KONFLIKT I en konflikt er det to jevnbyrdige parter. Konflikter kan løses og avsluttes på laveste nivå av elevmeklere eller voksne. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Hafslundsøy skole Generelt: Utdrag fra Opplæringsloven 9a-: 9a-1 Generelle krav: Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011 Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007

Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007 Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007 Planen tar generelt utgangspunkt i studier omkring temaet mobbing av blant annet Erling Roland og Dan Olweus, og tilpasset dette til det spesifikt metodiske i

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

Hva kan barnehagen og foreldrene gjøre for et inkluderende miljø?

Hva kan barnehagen og foreldrene gjøre for et inkluderende miljø? Bakgrunn for manifestet. Målet for barnehagene i Sigdal er at alle barn skal ha en trygg og god oppvekst. I et inkluderende miljø, hvor alle har nulltoleranse for mobbing. Mobbing foregår også i barnehagen.

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Utarbeidet Juni 2015 tromso.kommune.no Innhold Handlingsplan mot mobbing... INNLEDNING... 3 HOVEDMÅL... 4 DEFINISJON PÅ MOBBING... 4 FOREBYGGING AV DIGITAL MOBBING... 4 BESKRIVELSE

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Arbeid mot mobbing. Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Kjennetegn på måloppnåelse: - Hver enkelt elev opplever trivsel og trygghet på skolen - Her enkelt

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen.

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Etnedal skule 2890 ETNEDAL PLAN MOT MOBBING Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Definisjon av mobbebegrepet: Med mobbing mener vi fysisk og eller psykisk vold rettet

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb

Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb omtanke solidaritet samhold Dialogkort om mobbing Fagforbundet mener at barn og unge skal ha trygge oppvekstvilkår, uten mobbing og krenkelser.

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BERGESKOGEN IDRETTSBARNEHAGE - EN KILDE TIL VEKST!

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BERGESKOGEN IDRETTSBARNEHAGE - EN KILDE TIL VEKST! HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BERGESKOGEN IDRETTSBARNEHAGE - EN KILDE TIL VEKST! 1) INNLEDNING MANIFEST MOT MOBBING 2011-2014 at barn og unge har rett til utvikling medvirkning ikke-diskriminering omsorg

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Hei - vær grei! Handlingsplan for et godt skolemiljø

Hei - vær grei! Handlingsplan for et godt skolemiljø Hei - vær grei! Handlingsplan for et godt skolemiljø 2015 Forebygging og tiltak mot plaging, erting, negativ adferd/mobbing Mål Livsglade barn som er trygge i seg selv og med hverandre. Vi vil ha en skole

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Om mobbing og betydningen av vennskap i barnehagen

Om mobbing og betydningen av vennskap i barnehagen Om mobbing og betydningen av vennskap i barnehagen 19.09.2014 FUB - Nasjonalt utvalg - Veilede og gi råd til myndigheter, barnehageansatte og foreldre - Løfte foreldrenes stemme 2 Er det mobbing i barnehagen?

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR barn og dataspill Ni av ti barn mellom 9-16 år oppgir at de spiller dataspill på fritiden. 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR fakta Aldersgrenser 4 av 10 barn og unge

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen.

Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. AGGRESJON. Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. Aggresjon. Aggresjonsteori: Definisjon på aggresjon er negative

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer